VILLREINEN 1996
A,. T Ef},'å/"\ Å\flEeå:svs] - #g Jtrseå^på^#h'# l'v4å
I gutedagane sat eg mange skum- var no oppheva, og far hadde med ei måtte syna særleg omtanke. Heime ringstimar og lydde på når dei vaks- gamal Remingtonrifla. Eit par dagar hjå oss hadde me ei Kragrifla som ne fortalde om opplevingar i fjellet. før dei skulle heim med hestane, var vart sett saman på verkstaden i Gam- Det kunne vera om særlege episodar han ein tur med rifla, og fann ein lastovo, og denne rifla hadde ein kas- i samband med buføring og st@ls- liten dyraflokk i Ervadalen (erv = sert låskasse, eit gamalt skjefte, men drift, eller harde ruskevers-turar i jerv) like innafor Ulvafetet. Han felte ny pipa. Rifla var ikkje med i noko høgfjellet. Men det var nok likevel då ei simla med første skotet, men register. forteljingane om turar i samband det vart ei skår i gleda då han kom Under transport til og frå fjellet med jakt og fiske som vekte aller fram til dyret. Simla var merktl Han lpyste me alltid skjeftet frå og pakka stØrst interesse hjå gutungane. hadde skote tamrein. Far var aldri i det heile inn i gamle klede. Eg kan Både foreldra og besteforeldra tvil om at tilsig av tamrein var ein av ikkje minnast at nokon fekk vanskar hadde opplevd at villreinen på Har- grunnane til at villreinstamma på på grunn av desse lange byltane på dangervidda hadde hatt svært skif- Hardangervidda tok seg så sterkt opp hesteryggen. tande vilkår. Talet på villrein veksla i åra mellom 1910 og fyrst i 20-åra. Etter vårbuføra i 1942 arbeidde far truleg langt sterkare i perioden 1850 Ein tilsvarande situasjon hadde me og eg eit par dagar med brensel (kje- til 1950 enn det har gjort no dei siste nok også i åra etter 1940. se, vier og brake) til stølsdrifta. Me 40 1ra. Villreinstamma har vore Kva som var årsaka til at dyre- hadde også eit par småturar i terreng- totalfreda to periodar, 5 år frå,1902, stamma gjekk så sterkt attende uto- et for å sjå etter rein. Me såg ikkje og dei to åra 1970 og -71.I tillegg ver i 20 og 30-åra, har eg ikkje høyrt dyr, men far nytta høvet til å fortelja korleis ein jeger burde føra seg under ulike situasjonar i terrenget. Eg min- nest at han poengterte: Gå ikkje oppå ryggjer i terrenget, slik at dyra kan sjå deg i silhuett, og gå heller ikkje slik at dei kan sjå deg mot vatn eller snØfenner. På turen heimover hadde me lett kløv, berre 3-4 gamalostar som had- de overvintra i ostaholo ved Krista- forbu. Me låg som vanleg i Munkabu, og var tidleg oppe neste dag. Då me var komne like heimafor Moldkleiv. vart eg vis med trakk oppetter ei fonn. Me stoppa, og i kikaren slo far fast at det var eit reinsdyr som hadde kryssa fonna. Han spurde då: "Ve du pr6va deg? Da hadde vå lagleg med eit dyr Langt til liells og langt av lei lå Kristaforbu - helt øst for Hårteigen. Det er litt vanske- på hesten." lig å sjå personene på bildet, men de er i alle fall: Gunnar S' Sekse, Anna O. Sekse, Eg var ikkje tung å be, og rifla vart Marta S. Sekse, Hogne Djuve og Anna H. Sekse. FOTO: PER T. SEKSE skrudd samen i ei handevending. Det vart så avtala at far skulle ta hesten var her svært lite villrein på Vidda i noko sikker forklaring på. Men me og ratla (rusla) heimover til Napp- åra omkring 1930. veit at det då var nokre klimatisk hedlebotnen og kvila ein times tid Besten min fortalde fleire gonger vanskelege år, og stamma av bjønns- ved ein bergnakke der me hadde at i uåra omkring 1807 - 1814 var erv (erv) hadde teke seg sterkt opp i brensel liggande frå før. fjellgardane Reinsnos, Skjeggedal, åra etter 1915. Me gutungane sat Eg saumfor telrenget bak fonna Garen og Maurset mellom dei som med "pyro på stylkjer" nar vaksneka- fgr eg la i veg etter dyret. Eg såg sto seg best i bygdene her. I desse åra rane fortalde om turar då dei var i straks at det var berre eitt dYr som var villreinstamma svæfi stor, og fjellet og såg etter bjønnserv. I gren- både kjøt og huder var viktig for da heime vafi det felt ikkje så få dyr levemåten, og også gode bytevarer. av jerv i desse åra. Sjølv har eg hatt Om ein vil vurdera vilkåra for vill- den store opplevinga å sett ein jerv i reinstamma her dei siste 200 åra, må augene tidleg ein morgon i lett snØ- ein også koma i hug at det i eit tids- fall. Det var i slutten av november i rom på omlag 150 år var innslag av 1959. Eg kom på ski heimover frå fleire tamreinflokkar av vekslande Munkabu, og jerven kom nedover frå storleik. I dette tidsrommet var det hpgste Vargen. Møtet var nok like også langt støre aktivitet i samband uventa for oss båe. med st@ling og beitefpring av husdyr Under krigen i 4O-Fra hadde byg- på store deler av Vidda. dene her uskrivne og svæfi romslege I 1908, det året far fylte 16 år, var reglar for villreinjakt, og då særleg Gjætar- og iaktbua (hæve) til Ola Mon- han med og bygde nye steinbuer (sel med tanke på jakttider og jaktkort. sen Sekse (1800 - 1875). Mons-Ola var og skut) på st@len Kristaforbu aust Men det var sjølvsagt at dei som ein veidemann det gjekk gjetord om. for Hårteigen. Fredinga av villreinen skulle ferdast i fjellet med jaktvåpen, FOTO: T. SEKSE
68 VILLREINEN 1996 hadde fare f6re meg, og det hadde :" hatt god tid. Eg la dei to skota eg : .I , fekk med meg i magasinet, tok lade- grep, og sikra rifla. I tankane såg eg for meg ulike episodar dei eldre had- de fortalt om, og for kvart steg oPP- over mot Jannhaugen, bruka eg auge- ne godt. FPr eg venta det, stakk nokre svar- te honntoppar opp bak ein nakke. Eg seig ned på huk, slo av sikringa. Og vurderte lende og vinddrag i lufta. Eg kraup i ein boge, og fekk straks dyret på skrå framafor meg omlag 40 m borte. Det var ein fin bukk, og felden var myrk og glinsande. I ein blunk såg eg for meg kor godt det ville smaka med ferskt reinskjøt i ei tid då det elles gjekk på saltafisk og r6yke- sild. Eg såg for meg far som venta med hesten, og eg tenkte at no var Fjellvegen opp lia frå Sekse,21.7.1965. ansvaret mitt. Skotet small og dyret la seg på berghylla. Eg slapp å bruka den andre patrona. Slaktinga giekk greit på grunn av rpynsle frå haustslaktinga heime på garden. Eg delte dyret i to og fekk lærstu ' .:- r' og innmat i den store heimelaga ryggsekken eg hadde med. Eg ville gjerne få kjøtet på hesteryggen fgr far drog heimover. På avstand kunne eg sjå hesten som gjekk og leitte etter srasstrå. Far låg og sov då eg kom fram og sette av meg kjøtbøra. Han vakna ikkjq fPr eg snakka med hesten. "A, æ du her alt - du fekk han ikkje?" "Jau, sjao dar." svara eg, og Peika påkjøtbøra. Far reis opp og såg på kjøtet: "Nei, no va du kar, å eg meinar da æ skikkeleg gjort og. Her æ korkje Kua Fjellros - Telemarkskyr med messingbiølla er sakna på stølane i dag' haor elde mose på da!' Likare vitnemål etter Prøva som storviltjeger kunne eg ikkje ha fått. Eg henta resten av kjøtet og skin- net, og me hadde god tid heimover hpgfjellet. Me ville ikkje koma til gards f6r folket i grenda hadde gått til ro for kvelden. Idag kan eg sjå attende på 50 år som aktiv villreinjeger. Kjøtet har vore eit viktig tilskot til hushaldet, og naturopplevingane har vore store og verdfulle. Mange gonger har eg lagt rifla til side og berre sett på dYra. Eg har opplevd fjellrev i jakttida så mett av reinslakt at han berre har forsynt seg med skjeldre i fastringar der jegeren har hatt det for travelt når kjøtet vart steina ned. Me som i dag er veleranar på vidda, har opplevd ein tidarbolk som neppe nokon kjem til å oPPleva heretter. AV TOMASSEKSE Greplyng 1260 m.o.h. den 28. iuni, 1992. FOTOS: T. SEKSE
69 VILLREINEN 1996
Alaska Caribou
TEKST: FRODE AMUNDSEN FOTO: ØYSTEIN KØHN
Sommeren 94 padlet jeg sammen vår del av Alaska heter stammen ker dyra sørover gjennom Brooks- med 6 andre nordmenn elva Noatak North West Arctic og består av 4- fiellene som blir et klimaskille. som ligger i nordvest Alaska. Elva 500 000 dyr. Dyrene lever i kom- Siden fjellene l6per Østlvest vil de starter oppe i Brooksfjellene og plette @kosystemer som er meget stenge våt havlufl ute og skape et renner ut i Beringstredet. Dette er velfungerende. Som i alle år er det markert lørrere klima på lesiden av nord for polarsirkelen og den tyn- ulven som gJør de største innhugg i fiellene. Her er det caribouen nest befolka delen av Alaska. Her stammen. Jerv og bjørn sier heller Ønsker å tilbringe vinteren. får ordet Villmark virkelig mening. ikke nei takk om h6vet byr seg, Vi var egentlig for tidlig ute til å Brooksfjellene er fiellene som mens jakt står for et relativt beskje- møte trekket, men en morgen var går i hele Alaskas bredde og et dent uttak. elvebredden tilsmurt med reinshår. stykke inn i nabolandet. Fjellkjeden Da vi hadde padlet ca halvparten Noen hadde lydeligvis passert er ca 250 mil lang og toppene rager av en distanse på 70 mil hadde vi ovenfor oss, for reinen må passere opp mot 2500 meter. Det var for sett 2 stk caribou. Ikke unaturlig, Noatak river. @vrig her Helge Ingstad tidlig på for i Alaska har reinen noen massi- Så kom reinen til oss også, f6rst 5O-tallet tilbragte en vinter sammen ve vandringer.2 ganger i året krys- en 50 dyr like nedenfor leiren. Vi med en eskimostamme. ser den de omtalte Brooksfjellene. beveget oss h6yere i lendet for å få Dette er praktfullt skildret i På ettervinteren/våren trekker den oversikt og bedre kameravinkler. boken Nunamiut. Noen vil vel stus- nordover til den flate, myrete tund- Da fikk vi se at hele dalen var full se på dette med eskimoer langt raen for il føde sine kalver helt av dyr og tusener på tusener passer- oppe i {iellene. Men på et tidspunkt oppe hvor ishavet starter. Her er det te forbi på begge sider av leiren. må noen av dem ha blitt lei av sel mindre med rovdyr, flatt og over- Opplevelsen er jo ubeskrivelig, og isbjørn. De var jo nomader så de siktlig samtidig som beitene er saf- men n6kternt fortalt så vi vel 20 flyttet langt inn i landet, 50-60 mil tige. Men mygg og brems lager et 000 dyr passere elva den formidda- fra nærmeste hav, og startet et nytt lite helvete for reinen, noe de også gen, og oppe fra fjellene kom sta- liv som reinsjegere. gjorde for oss, så medfglelsen på dig nye flokker sigende.... Som i Norge er caribouen delt det området var ekte. Noen dager senere kom vi til inn i mange forskjellige stammer. På seinsommeren/høsten stafier Noatak Village som er en eskimo- Noen svært små, (på stØrrelse med vandringen igjen. Før den våte tund- landsby med 400 innbyggere. Plas- norske), mens andre er betydelige. I raen blir innkapslet i is og snø trek- seringen av landsbyen var ikke til-
70 VILLREINEN 1996 feldig. Her holdt reinen seg hele høsten og i august kommer laksen i store flak sigende oppover elva. Fra havet var vi nå ca 10 mil. Vi fortalte eskimoene om vårt mØte med reinen. Det skapte stor begeistring, og de bekreftet at det var tidlig i år. De kan jakte caribou hele året, men om sommeren bare bukk. De ville jo le seg skakke da de hørte at vi ikke hadde skutt noen, men vi hadde jo bestemt oss for å være lovlydige, men det klød- de jo litt - det må innrØmmes. Ordinær jakt staftet tidlig i august. De hadde en kvote på 5 for dagen, og det skulle vel rekke for de fleste. Men egentlig er det vel idiotisk å legge kvoter på et lite jegerfolk som har levet her i tusen- vis av år, og aldri kunnet skade bestanden om de så hadde villet det. For 6vrige innbyggere i Alaska er det også romslig med jakt. De kan ta 5 rein pr år neslen gralis. Totalt er det knapt 1 mill caribou i Alaska og halvparten så mange inn- byggere. Det med gratis jakt h6res besnærende ut, men selv med gratis t './ *.of*- *'. '** * * jakt er det ikke nBdvendigvis billig **åh6å* . ".* --*å4*l-. kjøtt. Det som knekker budsjettet er de enorrne avstandene og dermed transportkostnadene. Alaska er 4 ganger Norges stgr- relse og veier er en sjeldenhet. Skal man jakte på denne stammen. så må man fly. F6rst fra Anchorage til Kotzebue, så videre til Noatak og gjerne charter derifra ut i terrenget. Enda ver:re er det for utlendinger. Jakt er intet problem, men det med- f6rer guideplikt. Summerer man opp dette blir selv den dyreste jakta i Norge bil- lig, og prisene i statsallmenningene rene gavepakkene. Vi er egentlig privilegert i Norge som har jakta så tilgjengelig både økonomisk og praktisk. La oss ta vare på det.
øverst: Ansiktet til denne Alaskaeskimoen er preget av mye "uteliv", vær og vind.
Midten: Nøkternt fortalt så vi vel 20000 dyr pas- sere Noatakelva den formiddagen.
Nederst: Dette er bare litt av North West Artic- stammen, som er på 4-500 000 dyr! Det er større forhold i Alaska enn her hjemme.
71 VILLREINEN 1996
Jakta i Ottadalsområdet 1995
Stig Aaboen har i dette nummeret det 89 dyr av ei kvote på,129 og Tallene i parentes er vektene fra av Villreinen en utdypende artikkel Sør-Østområdet 79 dyr av ei kvote 1994. Vektene fra halvannetåringe- om villreinjaktoppsynet i Ottadals- på 89. ne er ikke tatt med, da mange har området, så her går vi ikke så mye oppgitt vekta til nqyaktrg 40 kg på inn på denne delen av jakta i områ- Stammestørrelse etter jakt bukker skutt på korttypen "Bukk det. Villreinutvalget har beregna at det under 40 kg/simle". Ottadalen Villreinområde dekker etter jakta er 1700 vinterdyr i Nord- 47OO km'i 10 kommuner og 3 fyl- området, som er i henhold til drifts- Oppsynstjenesten og ker. Villreinområdet er delt i et planen, og i S6rområdet er det en forhold under jakta Nordområde (området mellom beregnet stamme etter jakt på 700 Arets oppsynskorps besto av 22 Ottadalføret og de nordlige deler av dyr, dette også i henhold til drifts- mann, inklusiv 4 lensmenn/-betjen- Gudbrandsdalen - Dovre/Lesja) og planen. Dyra i Sørområdet er for- ter. Oppsynet ble ledet av lensman- et Sørområde (s@r for Ottadalføret). delt likt på Sør-Vest- og SBr-Øst- nen i Skjåk. Sørområdet er igjen delt i 2 forvalt- området med 350 dyr på hvert Som tidligere år var det oppsyns- ningsområder; Sørvest- og Sør- område. samling fpr jakt og etter jaktslutt Østområdet. var det evalueringsm@te der opp- Slaktevekter 1995 synsleder og sentrale oppsynsmenn Tildeling/felling 1995 : Slaktevektene er tatt fra jaktkorta deltok. Oppsynet går også noen kvote felt fellings-70 der jegerne gir opp veide dyr, og i dager etter jaktslutt, vesentlig for å Ottadalen Nord 767 637 83.1 1995 er det243 registreringer (dvs. plukke ut skadde dyr etter jakta, Ottadalen Sør 218 168 77.I 30.27o av felte dyr). men også for å eliminere mulighe- Totalt 985 805 81.7 tene for jegerne til å fotsette jakta etter iaktslutt. Innenfor det totale Ottadalsområdet er det Skjåk som har felt flest dyr; Kjønn Antall Alder Nordområdet Sørområdet 348 dyr (fellingsprosent 82.2), Kalv-hann 44 19.8 (21.0) 2s.s (23.9) mens Lesja er den neststørste med Kalv-hunn 29 19.3 (20.7) 2O.7 (20.9) 222 dyr (fellingsprosent 90.6). Simle 16 +2.5 år 3s.2 (3s.e) 36.8 (39.2) De to delområdene i Sørområdet Bukk 94 +3.5 år 68.r (76.7) 81.1(83.6) har felt henholdsvis: Sør-Vestområ-
72 VILLREINEN 1996
{ Jakt i Ottadalsområdet i 1984. Her har Lesja-jegere felt flere dyr innpå Flyi - bak til tilfeller av fellinger av to dyr på ett v. ser vi Brennhø. Til h. står daværende sekretær i Villreinutvalget og oppsynsmann, skuddl Olav Brøste. FOTO: JON J Antallet anmeldelser kom på 8 - det samme som i 1994. Rapporten viser forøvrig fglgende tall:
Antall oppsynsdager...... 267 Sambandet Kontroll før felling 234 Ottadalsområdet hadde også i 1995 Kontroll under slakting...... 253 tilgang til politiets sambandsutstyr Kontroll under transport ...... 127 og med en repeater strategisk plas- Tilsammen 614 kontroller sert, ble nesten hele området dekt. Bare Finndalen og noen daler i Sør- Andel kort kontrollert...... 62,3 70 området hadde problemer med Antall rapporler l2 kommunikasjonen. Antall anmeldelser 8 Politimesteren i Gudbrandsdal Antall saker oppgjort på stedet. JI fulgte for@vrig oppsynstjenesten og Antall uregelmessigheter med kort..... LJ jaktut6velsen noen dager og fikk Antall uregelmessigheter med våpen 0 erlaring i hvordan denne tjenesten Antall tilfeller uforsvarlig skyting I2 fungerte og hvor viktig et godt Antall skadde dyr avlivet av oppsyn rr]L3,2Ea samband har å si for effektiviteten Antall skadde dyr avlivet av andre 14) av oppsynstjenesten. Hvis samban- det til området skal gjØres mer luk- Fra 1994-oppsynet etter jaktslutt ling hos alle rettighetshavere på uli- ket, antyder rapporten å utstyre ble ett forhold anmeldt der jegere ke forhold. radioene med taleforvrenger og de jakta 2 dager etter at det var slutt. I sammendraget til oppsynsrap- første skritt for et forbedret utstyr Denne saken ble henlagt grunnet porten er det anført at flertallet av er allerede tatt. problemer med å bevise forsett! I jegeme har høy jaktmoral, men Sammendragsrapporten om fel- 1995 var det ingen jegere som jakta noen episoder trekker helhetsinn- ling og oppsyn under 1995-jakta i etter jaktslutt. trykket ned. Her blir det pekt på at Ottadalsområdet er sammenfatta av Fra 1995-forholdene for6vrig ser flere jegere har for dårlige skyte- Knut Granum, villreinutvalgets vi at jegerkontraktene er kommet egenskaper med bom og skadesky- sekretær, og gir et oversiktlig og for å bli. da de bl.a. sir lik behand- ting som resultat. Det var også flere sodt bilde av aktivitetene. Vinter- og våroppsyn i NordfJella
Villreinutvalet for Nordfjella enga- fanget var av en slik art, at det må et snØfall 2 dager før som gjorde sjerte etterjulsviteren 1996 opp- til et mere organisert samarbeide sleper og beitetråkk lett synlig. synet til å drive kontroll med scoo- med politiet. Det ble funnet i alt 9 flokker, og terkjøring og båndtvangsbestem- Midlene til vinter-/våroppsynet den største telte 1486 dyr og sto i melsene. 1996 er dobla, og 6 oppsyn skal ta Skålenosi. 4 oppsyn har vært ute på 57 uregelmessige turer i villreinfjellet! I Nordfjella nordområde ble det turer/dager, og det ble registrert funnet 2512 dyr og i sprområdet 90 mistanke om eller regulære ulovli- Telling i Nord{iella 1996 dyt. ge forhold på 32 av disse turene! Toataltellinga i Nordfiella ble gjen- ArsmØtet 23. mars fastsatte på Dette er et nedslående tall, og nomført ved flyfotografering 18. dette grunnlaget ei kvote på 1635 ulovlig kjøring med snØscooter har februar av Per Aksel Knudsen dyr i 1996 og forutsetter minst en økt de siste åra. (fotograf) og Lars Nesse (kjent- fellingsprosent på 50! I 2 tilfeller var det kjøring som mann og loggf6rer). Tellingsfor- Villreinnemnda har i ettenid god- resulterle i skremte reinsdyrflokker holda var meget gode med sol og tatt dette kvoteforslaeet. og ett av disse ble det regelrett kjørt inn i flokken. Det var også mye l6shunder, særskilt i forbin- delse med påske. Den ulovlige- kjøringa foregår mest i Hol og Al og forårsakes av scoolerkjørere med uregislrerle scootere som er bygde for stor fart. Dette oppsynet var ei pr@veord- ning som hadde som viktig målset- ting å avdekke omfanget av scoo- terferdsle i villreinområdet og annen miljøkriminalitet, og om-
73 VILLREINEN 1996
ligger det incitament til diskusjons- tema på jaktoppsynsmØter! Over til innlegget:
Jakta 1994 med noen ettertanker Ventet spent på jaktkort og der kom det en klyftbukk med tilhø- rende skriv og pålegg som måtte underskrives før kortet ble tilsendt. Leserbrev Etter mange fine dager med kona og bikkja i SnØhettaområdet og Dette leserbrevet kom inn til 1995- med mye rein og oppsyn, stupte utgaven av Villreinen, men da det bukken "bums" i bakken pil ca l2O Klyftbukkgeviret som vart for stort! var plassmangel i bladet i fjor, ble m hold. innlegget lagt i mappa til årets Nå ble det slutt på moroa! Med og det er vel ikke meningen? Eller utgave. Etter kontakt med innsen- oppsyn og mange jegere rundt, ble er det for å få penger i kassa? Når deren mener han det er like aktuelt klyft-bukken til Gebyrbukk - to det gjelder oppsynet - og de har jeg i år som i fior og vi bringer det her tagger for store, den ene på 6 cm møtt mange av gjennom 35 ar, er til "torgs"! Det er sjølsagt to vikti- og den andre på 11 cm. De skulle det mange fine og hjelpsomme gut- ge forhold jegeren her trekker væft høgst 5 cm hver. Vekt 43.8 kg, ter. Men så har vi de arrogante som fram; gradering av dyrekategorier, tusen kroner takk! går i full politiuniform og betrakter hva simle/ungdyrkortet står for og Oppsynet gjorde sin plikt etter deg som kjeltring. De bør huske at hvor langt kan en "tøye grensene instruks fra Villreinutvalget. det er jegeme som l6nner dem! for bukken? Det andre forholdet Mange jegere som kom til, mente går på oppsynets opptreden oven- at et sted måtte det være en del Vennlig hilsen for jegeme, i enkelte tilfeller kan "Tullbukk". Resultatet etter dette Laurits Landheim en vel også si det motsatte! Her blir jo at en skyter simle isteden, (Returbukk) o Arsmelding 1995 fra Våmur-Roan Villreinnemnd Våmur- Roan villreinnemnd har i 1995 vore samansett slik: Leiar Kåre Rønningen, 4860 Treungen (NK). Nestleiar Halvor Lauvrak. 3870 Fyresdal (FK). Sekretær Birger Skipar, 3853 Vrådal (KK).
Nemnda har hatt 3 møte i 1995. Viltkonsulent Johan Aas frå FM og formann i villreinlaget Jørund Valebjørg, har vore med på m@ta. Fellingskvota for jaktsesongen 1995 vart fastsett til 70 dyr som etter avskytingsavtale av 01.06. - 1995 skulle vere: 35 stk. kalv Asbjørn Berge har sendt dette bilde av en bukkeflokk (28 dyr) som beita ved 9 stk. simle/ungdyr Fyresdal Flyplass fra januar til midten av mai 1995. Reinen hørte enten til 20 stk. mellombukk SA syd eller Våmur-Roan. 6 stk. storbukk Fellingsprosenten på 55,77a, og I 1995 har ein hatt organisert total kjøttvekt på 1328,6 kg. Dyra oppsyn. Oppsynet har vore utført Alle vaksne dyr vart tildelt som frie som vart felt på fjellet var heller av lensmennene i Nissedal og Fyr- dyr. Mellombukk vart definert som magre, medan dei dyra som vart esdal. Etter vårt syn har ikkje ord- bukk med lre takkar øvsl i gevir- felt i skogsterreng var fine. ninga vore god, og ein må freiste å stanga. Kring påsketider i 1995 vart det få i stand ei betre ordning for jakta Jakta i 95 gjekk f6re seg over observert 205 rein rundt om i i96. det meste av området, men dei fles- Våmur - Roan villreinområde. Det Leiaren har vore med i diverse te dyra vart felt i vald I og 4. Fel- vart gjort forsØk på å få til teljing møte i valda. Han var og med på linga gav som resultal: av reinstamma i 95, men det vart landsmØtet til Villreinrådet på 14 stk. kalv ikkje noko organisert teljing. Vill- Skinnarbu i tida 15. -17. iuni. 5 stk. simle/ungdyr reinnemnda har masa på at dette 20 stk. mellom/storbukk. måtte gjerast.
74 VILLREINEN 1996 Jakta i Nordfjella Villreinområde i 1995
I den enkelte kommune i Nordfjella Villreinområde ble det tildelt os felt f6lgene antall dyr:
Tild. Felt Vo Hemsedal 89 58 65.2 A1 394 115 28.9 Ho1 306 110 35.9 Aurland 390 200 5 1.3 Lærdal 45r 211 61.4 Totalt 1630 760 46.6Ta
I Nordfiella er det endel fellesjakt- avtaler, men de er temmelig infløk- te og ikke noe særlig praktiske for jegerne. I oppsettet nedenfor ser vi resultatet av bruken av dem i 1995:
Vektregistrering På grunnlag av jegemes vektrap- porteringer på jaktkorta, setter Vill- Nordfjella Villreinområde hadde en litt under forventet fellingsprosent i 1995. Her er reinutvalget nå opp en årlig over- det fjelloppsyn Per A. Knudsen (hitterst) og lederen i villreinutvalget, Lars Nesse, som sitter oppi Fødalsnosi med Sanddalsvatnet i dalbotn, et av de sikreste terrenge- de dyras vekter. sikt over felte ne i Nordfjella. Karene sitter ganske nøyaktig på grensa mellom Sogn og Fjordane og I Villreinen 95 viste vi vektene Buskerud. fra 1994-jakta og syner her vektene fra 1995-jakta. ler med slik fordeling: og her blir det i rapporten bedt om 263 jegrer kontrollert fpr felling, retningslinjer fra DN ovenfor slike Generelt om jakta 132 under slakting og tilfeller! Det var brukbar jakt i alle kommu- 19 under transport. Når det gjelder sambandet, er ner de fgrste dagene, men likevel oppsynet stort sett forn@yd med det sto storflokkene konsentrert lengst Ei sak er meldt til politiet, ei sak inteme sambandet, men for dårlig vest i villreinområdet, i Aurland og rapportert til grunneierorgan og 23 dekning i de Østre deler av Lærdal, Lærdal. Dette førte til ei svært hek- forhold er oppgjort som OPS-saker. A1 og Hemsedal. tisk jakt i enkelte områder første Skadeskytinga synes å ha vært I sluttmerknaden fra oppsynsle- jaktdagen. h6y, idet den er registrert tll 7.67o deren sies det at oppsynet var skå- Storflokkene lrekle snart ut i av fellingstallet. Av negative hold- ret ned til et absolutt minimum i Hånosi i Lærdal og der vart de stå- ninger blant enkelte jegere går de perioder med lite jakting, men hvis ende 8-10 dager uten å bli særlig ut på skyting på dyr i fart, skudd på det blir åpna for mere jakt sør for jakta på (stor avstand fra veg). nye dyr f6r jegeren har forvissa seg RV 50, vil det kreve Bking av opp- Østaværet kom første dagene i sep- om det fgrst påskutte dyret har falt synsinnsatsen. tember og flokkene trekte fort øst- eller er truffet. Det er også meldt Samarbeidet med politiet har over mot Hemsedal. Dyra vart om slike episoder 1. jaktdag da også fungert bra, både ved at folk gående her og i tilgrensede områder mange jegere og jaktlag var samla i fra lensmannsetaten har vært med i Borgund og Al i 2-3 uker. områder med mye dyr. oppsynet noen dager og i konkrete Omkring 20. september kom dyra Oppsynet har også registrert sky- saker der politiet har vært kobla vestover att og mange dyr vart felt i ting fremfor flokker for å snu dyra inn. Lærdal og Aurland de siste 5 dage- ne av jakta. Hemsedal HolAI Aurland Lærdal Nordfjella hadde 5 dager for- Innen egen kommune 31 39 102 lengetjakt i 1995. I annen kommune 0 2 69 00 Fra annen kommune 2 I 0 265 Oppsynstjenesten Oppsynskorpset besto av 9 oppsyn Antall Snitt Variasjon med Harald Skjerdal, Aurland som Bukk, "fritt dyr uten vektgrense" 87 dyr 70.8 kg 50-97 kg oppsynsleder og rapportskriver. Det Bukk, "fritt dyr inntil 55 kg" 52" 50.6 " 35-62 " vart holdt oppsynssamling fgr jakt- Bukk, 11,2 år 36" 36.3 " 25-53 " start. Bukkekalv 49" 19.3 " t2-26 " Fra oppsynsrapporten fremgår Vaksen simle 145 " 34.8 " 22-52 " det at det er utført 142 oppsynsda- Simle, I1,2 år 16" 29.5 " 22-10 " Simlekalv 36" 18.3 " l5-36 " ger og det er foretatt 414 kontrol-
75 VILLREINEN 1996 "Operasjon Knipetang"
TEKST OG FOTO: BØRRE ASCHEHOUG KROGSRUD
Individuelle enkeltprestasjoner tar til dotsupen ble lang og uendelig Lagiakt og god kommunikasjon vi på sparket. men for oss fem på spennende. Problemet var tidsfaktoren, når vil- Myrkvæven er reinsjakt fgrst og Dagen var grå, regnfull, vind og le dyra trekke på vestaværet? De fremst- ja helt og holdent lagar- varierende sikt gjorde fjellet til et andre hadde hørt kommunikasjonen beid. sted man ikke helt fullt ut forstår mellom Rolf og meg. Avgjørende Terrenget vårt rundt Syni og i hvorfor man opps6ker frivillig. Jakt for vårt valg var det elendige været, aldri så mye.. Har ikke du det også og en hos alle gryende fornemmel- Veggine er vanskelig å jakte i, topo- så..? se av at det ikke var flere dyr i ter- grafien er veldig variert, med gien- renget. landskap på nomgående kupert Kjennskap til terreng Jeg forela de andre planen og sletter og i fjell, rommer både for- og dyretrekk er viktig omkvedet ble at vi hadde lite åtape, deler og ulemper for mennesket og Jakterfaring, terrengkunnskap, og men Tomas, Torgeir og Torbjørn rein. inngående erfaring i hvordan dyra var alle en times gange borte. De Vi sprer oss alltid ut fra morge- bruker terenget på ulike vindret- var enda bak oss og hgyt oppe, og nen av, etter en på forhånd avtalt ninger ble avgjørende for oss. Jeg det å skynde seg "langsomt" i dette rute for hver og en. Noen tar seg hadde valgt mitt tilhold for noen kuperte landskapet, det er slitsomt. høyt opp - andre går langt inn - timer mellom brystene ved Hed- Periodevis seg tåka tettere på, og mot vest. Kikkert brukes flittig og derstjønn. en terrengformasjon som like spennende var det hver gang radiokommunikasjonen er knapp, bærer sitt navn med rette. Her dek- Rolf kunne meddele at dyra fortsatt konsis og fri for utenomsnakk. kerjeg sydsiden av tjønna og trekk- lå nede, - ute fra kantene gikk tre Bare den som har noe å meddele ruta ut Heddersskaret, en dr@mme- karer det de kunne - ingen av oss er på kommer direkte unge lenger. Torgeir og Tor- går på lufta. post mot dyr trekk, hit de nesten alltid. Denne dagen fikk bjØm, snart framme, ble dirigert inn Første jaktdag alltid det samme jeg ikke se det som skjedde fra min mot Rolf. Han skulle stå for plasse- spørsmål: Er det dyr i terrenget? posisjon, men til gjengjeld skulle ringen av dem. Verre var det for grundige feltarbei- For oss er dette jeg organisere "operasjonen" og Tomas. Jeg hadde delegert han den det viktig, vi får aldri noen sjanser rettlede Tomas det siste stykket før uendelig sugne turen opp, og rundt gratis. og de muligheter vi får, de helvetet brøtløs.. Det ble spennende Syni, for så å slippe seg ned i posi- vet vi å utnytte - noe denne histori- nok.... sjon til å løsne det første skuddet. en beretter om. Innledningen til det som hender Det er bratt, lenge, lenge opp nå, fant sted da Rolfs umiskjenneli- dit, men Tomas er lett på foten og ge og øretøskende bass dro meg ut st@dig som få, og en godjaktkollega Sist høst fikk jeg tidlig kontakt med av mine refleksjoner: "Ser du de fire når det gjelder å kreve en innsats. en flokk på tyve dyr. Flokken var dyra som ligger ved utløpet av Hed- Torgeir skulle dekke en eventuell på trekk vestover, og disse glapp. derstjØnn, Bølre? Hjertet gjØorde et retrett om dyra kastet ned i vinden, Hadde jeg vaert ti minutter foran hoppl "Nei- jeg ligger litt vrient til", enten etter skudd, eller værstØkket tidsskjemaet ville jeg kunne ha felt repliserle jeg. Rolf 1å på hylla oppå av Tomas. Her var nemlig planens dyr, men tross alt var dette en en glimrende utsiktspost, nord for svakeste punkt, og derfor måtte obserwasjon. Dyra her i Setesdal meg, utenfor skudd-avstand. Han alternative fluktruter dekkes. Hele vest er veldig skye, kanskje landets hadde kontroll med alt som ville planen var å utnytte terrenget slik at vanskeligste å jakte, i motsetning til opp i Syni, og videre ville han kun- dyra befant seg i en knipetang, uten Forelhogna, derjakt er som å "jakte ne berette om dyr på trekk fra Øst. særlige muligheter til å unnslippe. inni et fjøs" til en noe overdrevet, Alt under kontroll, men dyra han på Vi skulle ta alle fire, men det lå men betegnende sammenlikning. en beundringsverdig måte hadde fått bakenfor mange forutsetninger. Vi Min oppgave denne dag var fra øye pe i denne varierende tåkedagen kunne ikke ta en eneste sjanse. ing- morgenen av å ta meg lengst inn - lå uangripelig til for oss. Han kunne en måtte bli sett, og skuddlpsningen vest i terrenget, og poste her på ikke flytte seg uten å st@kke dyra, skulle gå etter en fastsatt plan. Jeg støkte dyr eller dyr i trekk, obser- jeg kunne heller ikke det. Skulle jeg var redd for at dyra ville bli vær- vert av de andre. Reslen av gjengen komme på skuddhold ville omvegen stØkket. fordi Tomas ville måtte skulle ta hpydene, og begge flanke- rundt fjellformasjonen være for lang krysse et skar h6yt oppe, over dyra, ne, for så å trekke seg innover mot - alternativt ville jeg måtte krysse en fluktvegen vestover. Han måtte over meg. De nødvendige avgjørelser bre eller vise meg i silhuett, og beg- skaret for å komme i skuddposisjon. ville således bli tatt ettersom ge deler ville garantert fått dyra på Derfor måtte TorbjØm først komme dagens eventuelle obserwasjoner til- beina. Min plan tok forrn, seg helt opp på nordflanken, den sa det. Fortere enn jeg hadde fore- redningen lå i å mobilisere de andre veg dyra kom til å flykte hvis de ble stilt meg måtte jeg ta en avgjØrelse tre. værstØkket. Torgeir meldte at han - dristig også - men vegen derifra var klar. Senere kom samme mel-
76 VILLREINEN 1996
la den gå, dere skal felle den. Ikke la den få slippe - fell den." Pang!.... Stillheten råder inntil Torbjørn fbr- løser dramaet med meldingen om at den ligger. "Det tok ti sekunder det", konstaterer Rolf. "Ufattelig at de ikke reiste seg lør". . .
Syni gavmild til jegerne! Vel framme ved fallet var det de rituelle gratulasjoner! og en fortjent dotsup over bra utf6rt "jegerhand- verk." Vi hadde fatt to simler og to kalver. En ypperlig kombinasjon. Ingen s@rgende familiemedlemmer igjen etter oss. Gråværet senket seg, og vi gikk den drittjobben jeg aller helst for- trenger, med besluttsomhet i møte. Snart slapp fem karer seg utover i tåka. Slitne, med tunge bører. Kor- pen slang noen utvetydige unoter etter oss. En sur stri vestavind kvit- terte med en isende kald regnskur i nakken. Gradvis ble mektige og utilnærrnelige Syni borte i tåka - opph@yet i en annen dimensjon: Som om fjellet hyttet neven etter oss, samtidig som vindrossene hvisket i mitt Øre: "Ha dere vekk herfra - dere hører ikke til her..." Da jeg neste morgen ved avreise skottet opp mot Syni, langt der "Knipetang"-operasjonen er over - fire dyr felt på ti sekunder! Kameratgiengen, fra v.: Tomas, Rolf, Torbjørn,Børre og med Torgeir som fotograf, er vel fornøyde med inne, hadde hun tatt på seg en tynn, det taktiske opplegget som resulterte i prikkfri skyting. tynn vinterkåpe. Hun pr@vde vel vinterens kolleksjon - tidlig ankom- ding fra Torbjøm. "Okay, Tomas, ubesluttsomhet som dyra står fPr met i år. Fjellet hadde vendt oss slipp deg over skaret, men kom deg flukten tar til. De to siste dyra?.. Vi ryggen, men rundhåndet hadde hun opp på ytre kanten så jeg ser deg. får se. likevel vært dagen i forvegen, gam- Rolf melder fra om noe "skjer". Alt Tomas krysset skaret, og snek le trygge Syni. stod og falt på de neste sekundene... seg fort utover på ranten. "Lenger dyra 1å fortsatt rolige, men hva kom utpå, litt hitover, Tomas, men fbrt til å skje nå... deg - helt ut til de to store steinene." Tomas nærmet seg. I kikkerlen så Må kjenne dyras reaksjon jeg Tomas krabbe på alle fire for så Endelig, etter at både jakta og slaktinga mesterskytter Torbjørn etter påskyting å legge seg ned.... "Nå står den ene er over, kan bevilge seg dotsupen! Jeg kunne altså ikke se dyra, men simla" , meldte Rolf. Akkurat som visste n@yaktig hvor de 1å. Jeg had- jeg tenkte, "dra på Tomas, nå stik- de imidlertid full oversikt over ruta ker de". Mer fikk jeg ikke sagt f6r som Tomas måtte ta seg ned, uten et overdøvende brutalt drØnn brØt at han heller kunne se dyra, før han den uendelige lange spenningsfylte ble ledet det siste stykket ut der jeg stillheten, sammen med fire tett på mente han måtte komme seg for å hverandre fplgende skudd, rallende dra av det første skuddet. Skudd som kraftig torden mellom 1-ellene. herfra ville ha en ekkoeffekt som Sånn sett gikk alt etter planen. sammen med vindretningen ville Tomas tok det fØrste dyret, og Tor- fpre dyra på flukt opp og ut skaret bjørn umiddelbart det andre. Det der Tomas krysset, han ville da ha tredje felte de samtidig. "Her ligger dyra under og til siden for seg. Når tre dyr", kom det rolig og uanfektet Tomas kadde skutt det f@rste dyret, fra Tomas. "Men det svirrer ett til var strategien at Torbjørn som er en her, ikke ute av skuddhold, men så mesterskytter, og den beste jeger vrient å få tak i - det reiser ikke opp undertegnede har mØtt, felle det i Syni. "Det er en kalv, Tomas", sier neste. i de to sekundene av rådvill jeg selvsikkert. Den er morløs, ikke
77 VILLREINEN 1996 Reinsdyrtrekk og hytter = konflikt. Hvem har førsteretten til vidda?
AV LEIF RUSTGAARD Villreinen, den gråkledde urinnvå- neren på Hardangervidda, han er <=i-.:--, nok uomtvistelig odelsberettiget til L:=^ Vidda. Han er som en ånd, du kan -!-\ gå i fjellet, årvåkent, På jakt' og være ett hundre prosent sikker På at det ikke finnes et eneste dyr i mils omkrets, etter å ha giennomsøkt '\'&.,'1a,'r terrenget på krp"ss og tvers. Og så. plutselig dukker reinen oPP' som grodd opp av jorda, ikke en, men en hel flokk, og plutselig er det rein rundt deg på alle kanter. Han er en ,lyr;",kiøZ.ffi mester i kamuflasjekunsten. Vi er 2:'I7,æ_<* glad i ham, og ingen kunne ta fra ham odelsretten, trudde vi. Vel inntok også mennesket vidda etter at reinen var kommet dit, men standsfolk fra byene, de mest Øko- hytter, merking av slePer i en grad det var stort sett bare fangstman- nomisk velsituerte, som dog var i som gjør at en idag mØter fotturis- nen, og villreinen og mennesket lev- fåtall. ten nær sagt over hele Hardanger- de side om side. Mennesket utnyttet Ettersom den materielle vel- vidda. og i et omfang som ingen villreinen, som yar en forutsetning stand økte, med mas og stress, Økte kunne tenkt seg. På bare ei selvbe- for at mennesket kunne greie seg i behovet for avkobling og naturopp- tjeningshytte, Lågaros, som ligger og et attraktivt disse ugiestmilde strøk. levelser, og turismen tiltok. Etter midt på vidda i for villreinen, overnatta det Åra rullet hen, og det var leveli- siste verdenskrig har vi nærmest område siste året omtrent 1300 turister. ge vilkår både for dYr og mennes- opplevd en eksplosjon i turisttrafik- allemannsretten Bare det representerer en betydelig ker. ken, som i ly av har spredd seg voldsomt i våre forstyrrelse av villreinen. utmarks- og høyfjellsområder. Har- Både villreinen og bYgdefolket denne De første turistene kommer dangervidda, med sin sentrale ser med skepsis og redsel På har nega- Men så, for omtrent 150 år siden, beliggenhet i forhold til de store utviklingen, som opPlagt elementer seg. All forskning dukket det oPP en nY skaPning På befolkningssentra, er i så måte intet tive i vidda, "turisten" eller "rupesekk- unntak. og viten viser at det er ei tålegrense karen" som mange fortsatt benev- for menneskelig aktivitet i villrei- ner denne skapningen. Og så, vel nens rike, dersom denne grensen urinnvåneren- 50 år senere, ble de fØrste "bleksot- overskrides, vil nok som i utgangspunktet er tige by-damer" obseryert På vidda, /villreinen den beste og turismen var et faktum' den som har uomstridt Det var ei ny tid som dermed retten til områdene, være den gjorde sitt inntog, tidligere var det tapende part. bare bønder, jegere og fiskere som I hadde hatt sitt tilhold på Vidda, og r(ltf Nasjonalpark nå kom det plutselig ei nY gruPPe ', Da Hardangervidda NasjonalPark politiker- mennesker, turistene, som inntok ble opprettet, trodde vel \ at nå var vidda for å oppleve fjellet. ne, og mange med dem, dYreliv NaturopPlevelse var et nytt be- Hardangervidda med sitt grep. Dette ble nok iakttatt med utenfor fare. Nå var den vemet. Det undring blant de tidligere brukere, motsatte har skjedd, bYgdefolk har som et for- som ikke kunne tenke seg å bare gå opplevd vemevedtaket i fjellet uten å ha noe arbeide å Ttrristhytter midt i søk på å verne vidda mot bYgdefol- en bruk som utfØre der, ja det er fortsatt ikke full leveområdet til villreinen kets tradisjonelle bruk, med natu- aksept for at bygdefolk bare skulle Den Norske Turistforening, mektig for en stor del var i Pakt brukerne hadde gå rundt for å oppleve fjellet, en må organisasjon, har både selv og gjen- ren. De tidligere verne både dYre- helst ha et ordentlig ærend åutføre. nom lokale turistforeninger tilrette- stor omsorg for å rart De første turistene var nok vel- lagt for fotturismen ved bygging av liv, fisk og planter. Ikke så
78 VILLREINEN 1996 igrunnen, de var i hpyeste grad har stor tiltrekningskraft på folk, fleste burde klare. Vi må kunne fin- avhengige av å bevare naturen for å ikke minst på kontinentet, noe som ne oss i at også turistforeningens er ha noe å leve av. har medført en formidabel gkning i hytter stenges i perioder hvor det Bygdefolk opplever vemeregle- utenlandstrafikken. Dessverre er n@dvendig med særlig skjerming av ne som unØdig strenge når det gjel- det slik at store, nye brukergruPper reinen, f.eks i kalvingstiden. En må der deres behov, mens andre gruP- innvaderer vidda, tiltrukket av for- også være villig til å sammen med per, f.eks turistene, har fått prefe- håpning om ekstreme villmarks- folk med lokalkunnskap, se På ranser når det gielder sin virksom- opplevelser, som mange forbinder eventuell omlegging av det merka het, f.eks motofiranspoft til turist- med ordet nasjonalpark. Nå kan en løypenettet, slik at en unngår de hyttene. Det er fastslått at det ikke nær sagt hele året m/te tYskere og beste beiteområdene for reinen. er motorferdselen som sådan som franskmenn over hele vidda. Dette Folk som bor oppunder fjellet har vrgjør trussel mot villreinen, men er ikke så rafi når en vet at alle- vært vant tll å ta slike hensYn, uten derimot den økte ferdsel til fots mannsretten er spesiell for Norden, lovregulering, mens en kan oPPleve som blir en f6lge av økt tilretteleg- og at Hardangervidda Nasjonalpark utrolig tankeløs og uvettig framferd ging ved transporl osv. En av våre ble markedsført sterkt i Tyskland i av folk som ikke er vant til dYr. De fremste villreinforskere, Eigil Rei- en periode. skal helst like innpå reinsflokken mers, har uttalt at friluftsliv og fot- for å fotografere, og deres kjæle- vandrere skremmer reinen mer enn Er vi villige til å ofre degge hunden skal helst ha full fri- noe annet, og han som kjente vill- noe av allmannsretten? het. Slik framferd er ikke forenlig reinen best av alle i Norge, men Vi har her i landet en sterk alle- med vem av villrein. Arsaken til som gikk bort så alt for tidlig, Terje mannsrett, bl.a. fri ferdsel til fots i slik framferd er vel ikke ond vilje, Skogland, intemasjonalt anerkjent utmark. Denne retten er i visse men mangel på forståelse. forsker, hadde samme konklusjo- sammenhenger unik, og den skal vi nen, det er folketrafikken, som er ta vare på. Men vi må kunne finne Håp for framtida den stØrste umiddelbare stressfak- oss i visse reguleringer også av den Jeg håper og tror, at ved dialog og lor og trussel mot villreinen. frie ferdsel, for at kommende gene- samarbeide mellom de forskjellige rasjoner også kan glede seg over en brukergrupper, kan også våre etter- Slepene i bruk fra gammel tid livskraftig villreinstamme pa Vid- kommere glede seg over å ha ei Det er et vilkår for å bevare livs- da. livskraftig villreinstamme på Har- kraftige vilt- og fiskestammer at det Vi må finne oss i at visse dangervidda. Men en forutsetning drives balansert beskatninglhøsting utmarksområder kan bli stengt for er at ikke bare bygdefolket, men av overskuddet. For å drive en for- fri ferdsel i perioder når det er rein også de tilreisende turister tar sin svarlig forvaltning av Hardanger- der, det er ikke større offer enn de del av de offer som er n@dvendige. vidda med nPdvendig h6sting av I overskuddet når det gjelder kj6tt og CHRISTIAN KBOHGS GA 16 VÅPENFoRRETNING s^cergsz 0186 OSLO - NORWAY fisk, er det nØdvendig med motor- A BANKGInO: 9m1.06.9287 POSTGIRO:0825 0538236 ferdsel i et visst omfang. TLF.I 22 17 65 49 RøGEBERG AS FAX: 22 1 7 53 45 Det er derfor sårt for bygdefolk - FORETAKSNR.: 99324778 å være vitne til utspill fra DNT som kritiserer bygdefolkets beskjedne bruk av vidda, bl. annet er det uttalt STORVILTJEGERE at slepa fra Solheimstulen til Låga- ros aldri skulle vært bygd. Dette er ei slepe som er ngdvendig for bYg- Siden 1937 har firmaet Willy Røgeberg AS defolkets nytting av ressursene hjulpet jegere og skyttere med våpen, utstyr, både i statsallmenningen og private råd og vink. områder, og som ble bygd lenge fPr Siden vi flyttet fra Torggaten for 5 år siden har nasjonalparken blei oppretta. Den omsetningen stadig steget, og i omsatte vi har vært i bruk i om lag 40 år. En {or våpen enn noen må ikke glemme fonnålsparagrafen flere registreringspliktige for Hardangervidda NasjonalPark andre (selv skryt er vel skrYt). hvor det heter at formålet med Par- Bak disken finner du entusiaster med lang og ken er å veme et verdifull| høY- bred erfaring innen de fleste jakt og fiellsområde samtidig som området skytegrener. skal kunne brukes til landbruk, fri- Besøk oss i VILLMARKSHUSET og opplev naturoppleving, jakt og luftsliv og en atmosfære og en service som er topp og fiske og undervisning og forskning. pdser er helt til bunns. Det var ei utbedring av slePa som som ble foretatt etter at parken blei opp- retta, ei utbedring som var nØdven- dig, for å holde ferdselen i ett spor. Med vennlig hilsen Et annet moment som ikke ble Willy Røgeberg AS overtenkt da nasjonalparken blei oppretta, var at ordet Nasjonalpark
79 VILLREINEN 1996 Ottadalsrein på innmarksbeite i Lesja
TEKST OG FOTO: HALLVARD DOSETH
Storparten av dyra var simle og kalv.
I starten på juni 1995 fekk ein var i langt færre i no. beiteintensitet av noko anna dyr. handfull gardbrukarar på Lesjaverk Denne våren var det minst tre Ikkje før varsimla stirra meg inn uventa beitedyr på besøk. På villreinflokkar, på tilsaman vel 400 i auga, vart dei vår over at det var avstand kunne det sjå ut som om dyr som tok området mellom Stor- menneske i nærleiken. Dei snudde det var ein sauflokk som hadde teke haugen og Skråkklie i bruk. På eit då og småjogga 100 m før dei på seg inn på det vårgr@ne jordet i av jorda her sto grinda ope frå sist nytt starta beitinga, og kom på nytt Skråkklie på Lesjaverk. Men det haust, og ein av villreinflokkane lot nærare. Då sneik eg meg sakte vekk var da lenge til sauslepp enno? seg ikkje be to gonger. Vel 150 dyr, frå disse gartande gevirkledte. Fleire store flokkar villrein frå simle, ungdyr og kalv, beita omlag Dette var ein flokk som besto av Nord-Ottadalen hadde teke seg ned eit dBgn, og gjorde tildels store inn- kalv, simler og ungbukk. Lengre frå Tverrfjellet og Lordalen pga. at hogg i det veksande vårgraset. søraust gjekk ein mindre bukke- sein snøsmelting og dårleg ver had- Menneskeleg aktivitet vart ignorert, flokk, og hggare oppi lia gjekk ein de ført til dårlege beiteforhold i sannsynlegvis pga. rusen i frå blandingsflokk på omlag same stor- fjellet denne våren. "Lesjablandinga". Eg gjekk innpå leik som den som var inne på jor- Dette er ikkje noko ukjend feno- jordet, og sette meg i ro innved det. men i Lesja. Ar om anna har dyr gjerdet og lot dyra beite seg innpå. Same kveld trekte dyra seg vekk, kome ned for å innta spiskammeret SjBlv ikkje plt 20 m hald vart dyra og jordet var då totalt nedbeita. Men i hovuddalf-øret. Siste våren eg har uroa av kameralyd_ar og ein kvis- det h@yrer med til historia at avlinga registrert villrein på innmark i trande polarhund. A du verden for på jordet likevel vart norrnal, om hovuddalføret var i 1987. men det ein hunger! Har ikkje sett liknade enn noko seinare enn normalt.
Her har nokre simler oppdaga fotografen som sit innved gierdet. Eit par viser dette til andre ved å innta "trusselspositur"; eine bakfoten peikar ut til sida.
80 VILLREINEN 1996
V&&Xneåxxjmktm å Se&esCæX AaxstXaeå 1995
Setesdal Austhei Villreinområde er arealmessig forholdsvis stort, 2390 Felling i 7o -r"-r*= kmt, men med en "tynn" bestand av Tildelt Innløst Felt av tildelt av innløst dyr. r05 105 29 21.6 21.6 Kvotefordelinga i 1995 var J6Vo 135 135 45 33.3 -t-).J frie dyr, 4Vo simle, 10% simle/ung- Vinje 69 69 l6 /,3 ./, /-1./- lOTo av ei totalkvote på dyr og kalv Valle 125 125 65 52.0 52.0 589 dyr. Av totalkvota ble 565 fel- Fyresdal t5 54 a/ 32.0 44.4 lingst illatelser løsl inn. Åmt 11 tl 3 27.1 21.7 Oppsynspersonellet besto av 5 t1 24.6 25.8 mann (Karl Gunnar Hoven, Kris- Pvelqd 69 66 tiansand, Ola K. MosdøI, Bykle, Totalt 589 505 r99 33.8 3s2 Jon Haugen, Bykle, Martin Kol- l berg, Tokke, Gunnar Veum, Fyres- god jaktmoral og et skjønn som er dal) og med Lars Arne Bay som 49 villreinjegere kontrollert fBr felling slik det skal være! oppsynsleder. Videre har lens- 6 villreinjegere kontrollert under slakting Også i 1995 virka vindretninge- mannskontoret i Sirdal og Valle 14 villreinjegere kontrolleft under transpoft ne inn på jakta, særlig fra andre deltatt. uka. I starten sto dyra spredd over Før jaktstart var det sammen store deler av heia, og det var.t jakta med oppsynspersonellet fra Vest- Uregelmessigheter: bra de f@rste dagene. Vedvarende vind førte til at dyra samla heia oppsynssamling der Lands- 4 tilfeller av kort med manglen- @stlig og seg på små areal langt øst i Fyres- delspolitikammeret for Agder de underskrift m.v. Rogaland, Kristiansand Politikam- dal. 4 tilfeller av mangler ved våpen mer, Bjørn Håland, Vest-Agder I nordområdet kom det over 7 saker er oppgjorl på stedet Politikammer, viltforvalter Tor noen flokker fra Vestheia. De siste (oPS) Punsvik og oppsynsleder Lars Ame 10 dagene kom flokkene sigende er overlevefi politiet Bay hadde lagt opp til kurs. 2 rapporter østover igjen, og jaktaktiviteten tok jegeravgift 1 Programmet var lagt opp som ei (manglende og seg opp her også. Dårlig vær de sis- realistisk handling med tilhørende som nekta å vise fram jegerav- te dagene må ta skylda for at det hendingsforlpp, notering av hen- giftskort og fellingslgyve). ikke vart noen bedre fellins de siste dinga, sikring av bevis, rapportskri- dagene. ving og erfaringer med bl.a. inn- stevning av vitner m.v. Utførr arbeide: Jakttida i områ- det var fra 2518 tll2519 og oppsyns- Stort triveligere kan vel ikke reinsjegere folka hadde begrenset politimyn- ha det? Her fra reinsjakta på Bykleheia, og det er Arild Hermansen (til v.) og Nils dighet gjeldende dette tidsrommet. i Lio som har all grunn til å være fornøy- De utførte 309 timer i felt og hadde de med fjell-livet! f6lgene kontroller:
Det er observert 2 skada reiner. Og delte er noen av de mesl positive tall fra noe villreinområde. Det kan være flere tilfeller i Setesdal Aust- hei også, for topografien er slik at det kan være vanskelig å oppdage dyr. Men topografien er også med å gjør skottholda korlere enn i de fleste andre villreinområder! I sluttkommentaren om jaktutg- vinga står det å lese i oppsynsrap- porten: En del jaktvald er i st@rrelse og utforming slik at dyra passerer fort når de først kommer. Dette preger til en viss grad jakta ved at det blir hektisk når stØrre flokker kommer. Utover dette er jaktutpvelsen svæl-t god. Hovedtyngda av jegeme syner
81 VILLREINEN 1996 VIDDA Yillreinkommunen AV J. Hellemo Nore og Uvdal AV JON J. MELI Eg syng din pris du fagre fjell på gamal skaldevis ved årens skin ein vinterkveld. Når vi leser Jaktstatistikken (utgis av Statistisk sentralbyrå) om vill- Eg syng deg inn landet, det lett å finne fram de største villrein- i deira sinn reinjakta her i er til som kjem fil fest kommunene i fylkene. og er din gjest I Buskerud fylke er det en suveren i så måte; Nore og med friske, brune kinn, "storebror" Eg syng for dei som grant kan sjå Uvdal! Det er ikke bare i eget fylke denne kommunen har de stØrste det store i det små. fellingstalla, men den dukker også opp - enkelte år - som stØrste vill- Ein kvist av lyng, reinkommune i landet! Det giorde den også sist jakthøsten, 1995, eit bær, eit blad, med totalt 600 felte dyr, fulgt av Vinje kommune i nabofylket Tele- ein liten fugl som syng og kvitrar imot soleglad. mark med 569 felte villrein. Eit rypeskratt i vierkratt Nore og Uvdal Hardangervidda, som den grense- og heilolåt Ser vi på kartet (må være noenlun- kommunen den er mot Hordaland som bamegråt, over denne den jegeren, fiskeren eit lomeskrik mot natt, de detaljrikt) fjellkom- fylke. Og Nar kveldsol gyller fly og tind munen øverst i Numedal, kan en bli eller fjellvandreren som har vært på då syng det i mitt sinn. sittende lenge og "suge" inn kjente kommunens vestligste punkt, Bly- navn og steder som en ellers har varden, har vært i hjertet av Har- Ein moseflekk, lest om i bøker, tidsskrifter mm. dangervidda! ein blom, eit strå, ein liten sylvrein bekk Ut fra et villreinsynspunkt, er Som vi skjønner av navnet - innunder nakne knauser grå. kommunens arealutstrekning vest- Nore og Uvdal - er dette en sam- Og vill natur over den mest interessante. Dette menslåingskommune fra 1964. med fonn og ur, fordi en her kommer langt vest på Uvdal var tidligere den øverste eit tjønn, ei myr der raudstilk flyr, og reven går på lur, Oversikten over Nore og Uvdal kommune. Til dette står min hug i lengt, Kommunen har villreinarealer i Norefjell-Reinsiøfjell Villreinområde men no er vegen stengt. som ligger øst for Tunhovdfjorden - Norefjord og i Hardangervidda Villreinområde som dekker mye av det øvrige fjellområde i kommunen. Ein rein på flo, De store eiendommene Øvre Numedal Statsallmenning og Geitvassdalen ein svolten jerv ligger i sin helhet innenfor grensene til Hardangervidda nasjonalpark. som tyrstar etter blod og skuggestilt bak haugen kverv, ein fjellvåk flyg, ein hare smyg, ein fisk som spratt, ein r6ysekatt, ein merakk er kje blyg. Eg ser det som eg såg det fPr,
men gjennom stengde d6r. ",:"
Ei andemor med bameflokk på tjønni ligg og ror. Eg hpyrde ofte hennar lokk. Bort i ei vik ein hegre skrik, og ramnemål so kaldt som ståI, men lerka aldri svik. Eg kjenner vel kvar einskild låt av jubel, lengt og gråt.
Å, tat meg sjå det enn ein gong, f6r eglyt einsleg gå den siste mørke vegen long sjå fjellet gylt av sol, og fyllt H"\*"!"{;| av song og skratt :-"M.. 10 km fra fly og kratt, t 82 VILLREINEN 1996 kommunen i Numedal, da benevnt som Opdal, som betyr "den h6ytlig- gende dal" ! Nore og Uvdal har også tidligere vært en kommune, men da under navnet Opdal. I 1901 vart Uvdal eget hemed. Fram til 1944 hørte også Dagali og søre delen av Skurdalen til Uvdal kommune, men ble da skilt fra denne kommunen og lagt til Hol kommune (i Hallingdal). Etter fri- gjøringen ble dette offisielt vedtatt i 1946. Og som skrevet; | 1964 ble nytt "ekteskap" inngått mellom Nore og Uvdal, og resultatet ble en av de store utmarkskommuner i landet med 2505 km'totalareal - den stØr- ste i Buskerud fylke. Eiendomsforhold og villreinareal Fjellstyret i ØNS, minus Gunhild Brun Det bor knapt 3000 mennesker i Bortsett fra Øvre Numedal Statsall- og Sigurd Gudmundsen samlet til møte. kommunen og de har 1888 km' menning (ØXS), som ligger i gren- Fra v. Vebjørn Håvardsrud (sekretær i fieffstyret tra 2O12-96), Leif Bustgaard (utenom skogsarealet på km') se mot Telemark og Hordaland fyl- 372 (leder), Hans-Jørgen Jahren (sekretær utmarksareal å boltre seg på, og ke, er alt fjellareal privateid. Men de siste 4 åra), Alfred Rauland og Kjell ikke mindre enn 229 km' vann å det vil også si, at store fjellstrek- Gunnar Frydenberg. Fjellstyret har på drive fiske på! ninger gjennom årenes lgp har vært arbeidsprogrammet å finne fram til ei Hpydeforskjellen er fra 254 på handel og skifta eiere og at eien- løsning med sekretær/oppsynsmanns- m.o.h. i Numedalslågen ved Skaget dommer er blitt slått sammen til en stilling. FOTO: JON J og til 1485 m.o.h. på Bergsjøbrotet. eiendom ved handel. Den godt 400 km'store statsall- menningen skal vi komme tilbake til i et eget kapittel. Den største fjelleiendommen deretter i Nore og Uvdal, eies i dag av Opdal Renkompani, men deres eiendom er spredd på flere fjellare- aler. Det hadde seg slik, at i 1890 ble Opdal Renkompani stifta og de begynte med tamrein samme året. Ganske tidlig begynte dette selska- pet å kjppe opp fjelleiendommer til beite for reinen og i tillegg skaffa .11 de seg eksklusiv leierett på beite- områder. Opdal Renkompani fikk ei 'li driftstid på 67 år for i 1957 vart restene av tamreinflokken slakta ned. På slutten av 4O-tallet og uto- ver 50-åra vokste villreinstammen på Vidda og mye av tamreinflokke- ne blanda seg med villreinen og Opdal Renkompani måtte bare ta ! konsekvensene av dette og slakte ned det som fanles igjen av tam- -'-r.. i rein. Opdal Renkompani eksisterer fortsatt i dag, men nå som et eien- domsselskap med 2O7189 da vill- reinterreng på Hardangervidda. Det er for@vrig skrevet ei hun- O! dreårsberetning (1890-1990) av Lars Enerstvedt, om Opdal Ren- ".*li'u't"':l kompani, som er meget leseverdig ",:-*" og gir ei solid innføring i lamrein- drifta. 83 VILLREINEN 1996 FØr Opdal Renkompani starta sine oppkjØp av fjellareal, hadde År: 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 t994 1995 det foregått handel av Geitvassda- Felling: 252 359 31t 236 515 558 120 41r 349 600 len i 1880-åra. Her hadde Buskerud Fellnss-%o: 4'7 45 45 28 38 3l 16 56 32 38 Landhusholdningsselskap (senere Landbruksselskapet), kjøpt en stor Fellingstalla (villrein) for Nore og Uvdal de siste'10 åra. eiendom på 125O36 da, til bruk som havn for hester og okser. I "nyere" tid har den også vært saue- Å"r: 1986 1981 1988 1989 1990 r991 1992 1993 1994 1995 havn og for lesere som kjenner litt Felling: 49 58 76 95 91 t21 131 166 119 187 til Johan Brun's fantastiske natur- Fellings-Z0: 75 85 84 89 83 89 92 92 85 87 bilder fra Hardangervidda, har samme mann med utgangspunkt Fellingstalla (elg) for Nore og Uvdal de siste 10 åra. som sauegjeter i Geitvassdalen, far- ta Vidda rundt med kamera bortsett synes det fortsatt som kommunen vzert under jakta. SjPl om den van- fra toppen av Hårteigen! er i oppgang - men mere herom lige mening blant folk i Nore og For6vrig ser vi også når vi stude- senere. Uvdal er at det er for lite dyr på rer adresselista til villreinvalda, at For å gå tilbake til Jaktstatistik- Vidda til at den skal spre seg utover mange - ca 10, har adresse utenfor ken, viser denne at villreinjakta har alle tangområdene, topper Nore og kommunen og disse arealene er på tradisjoner i denne øverste bygda i Uvdal igjen fellingsstatistikken på godt 250000 da. Numedal. Og går vi inn på Vidda, landsplan i 1995. finner en her utallige kulturhistoris- Fra 7992 ble det åpna for jakt i Nore og Uvdal har arealer i 2 vill- ke bevis på at villreinen har det Norefjell/Reinsjpfjell og i 1995 ble reinområder: blitt fangsta på helt siden innlands- det f.eks. i dette området innenfor isen trakk seg tilbake for 9000 år kommunens grenser felt 39 dyr. Hardangewidda: ...... I 436907 da sidal Norefjel/Reinsjøfjell: ...... 19925 da Men tilbake til Jaktstatistikken, I 1996 er Hardangerviddakvota Tellende villreinareal: ...... 1516832 da så viser denne ei jamn og bra jakt totalt satt til 9000 dyr og det skal fram til 1923. Fra dette årstallet bli interessant å sjå fellingsprosen- Nore og Uvdal har vært kjent for å kommer det mange år uten at det ten for Nore og Uvdal fra Hardang- ha mange tildelingsvald av villrein. felles dyr, bortsett fra enkelte år ervidda! Gjennom el bredere grunneiersam- hvor ett eller noen få dyr felles. Går vi tilbake tll 1992, ser vi fel- arbeide de senere åra, har antallet Dette har nok sammenheng med at lingsprosenten i Nore og Uvdal var vald blitt halvert og det er fortsatt tamreindrifta sto sterkt i mellom- helt nede på 16, og det ble felt 120 på veg ned. Antallet vald er nå på krigsrida og beitene ble brukt inten- dyr. Nar vi samtidig vet at dette var 49, fra det minste på godt 23OO da sivt fra tamreinhold i mange bygder åpningsåret for jakt i Norefjell- til ØNS på 4l 1249 da. rundt Viddal Så seint som i 1951 /Reinsjøfjell, og at kommunens felles det bare 58 dyr i kommunen. andel i dette nye området var på 91 Reinsjakta Men, som skrevet før, økte villrein- dyr, ser vi at Nore og Uvdal på sine Når det er snakk om jakt i Nore og bestanden utover 5O-tallet og nådde 1.5 mill. da på Hardangervidda Uvdal, har dette begrepet blitt for- en overpopulasjon på 60-tallet som bare felte 29 dyrl stått med villreinjaktl I de senere n@dvendiggjorde en reduksjonsav- | 1992 var det også ei dårlig vill- årahar elgjakta tatt seg opp og her skyting. I 1966 nådde Nore og reinjakt for andre store villrein- Uvdal_ toppen med 2058 felte vill- kommuner på Vidda. Eidfjord rein! Aret etter sank fellingstallet til f.eks., som har 1191 km', felte dette under det halve og allerede i I97l året bare 7 dyr, et helt utrolig resul- og 1972 ble det 2 fredningsår på tat på så mye villreinareal! Vidda og inga reinsjakt for jegeme fra Nore og Uvdal. Elgiakta Med jamne mellomrom var Nore La meg fØrst nevne at Nore og og Uvdal inne på fellingstoppen av Uvdal har beholdt den "gamle" villrein i Norge, men dette hadde modellen med viltnemnd. Den er mye med kvotestørrelse på Har- nå et underutvalg til hovedutvalget dangervidda og hvilke fremher- for næring, miljø og kommunaltek- skende vindretninger det hadde nikk. Totalarealet for elgtildeling i kommunen er på 862632 da og Reinsjakt på Hardangervidda arter seg kvota i 1995 var på216 dyr, dvs. at endel anderledes enn i de fleste andre i tildeling pr. elg 1å det ca 4000 da. villreinområdene. På grunn av lange Minstearealet i kommunen er på transportavstander, kiøres det inn (ofte 7000 da, men viltnemnda har nå med traktor) og opprettes en "base", dette hvortra jegerne jakter og samler kiøttet inne søknad om å senke til når det blir uttelling under jakta. Her fra 5000 da. Antall vald har varierl fra Dyrebu i 1995. Foro: ODDBJØRNFøNNEBø 2O og oppover til 30 vald i 1995. 84 VILLREINEN 1996 sammenhengen snakkes det om næringsfiske. Fortsatl reiser mange til fjells og ligger der på fiske en måneds tid i august/september, og årlig fiskes det opp et kvantum på ca. 60 000 - 70 000 kg. Fisket er for manges del en vik- tig del av næringsgrunnlaget og lig- ningskontoret i kommunen har registrert 15 personer som driver næringsfiske. Kommunen kan også skilte med landets største fjellønet; en på 16.5 kg fanget i Tunhovdfjorden, og stamfisken fra nettopp denne fior- den regnes for den beste vi har i landet. Nore og Uvdal har sluppet unna forsuringen av vatna, mye takket Elgjakt i Nore og Uvdal. De siste 10 åra har det vært stadig stigende fellingstall på være kalkholdig berggrunn, og det elg i kommunen. På bildet finner vi flere kjente villreinfolk - nr. 2 lra v. øystein Landsgård (lederen i Norefjell-Reinsiøutvalget), nr. 2lra h. Odd Prestegården (nes- er hittil ikke registrert tomme vatn toren i villreinforvaltninga i Nore og Uvdal) og ytterst til h. Julius Deinboll (tamrein- p.g.a. låg pH-verdi. holder i ca.2O år, men deretter ivrig villreinjeger). Fjellfisken har en spesiell god kvalitet og det var vel ikke for ing- Det minste valdet er på 7000 da og Småviltjakta vil bli presentert enting, at Kong Olav i si tid henta det største på 89000 da. 6 vald har under "Statsallmenningen", da det rakfisken sin fra denne kommunen driftsplan, der det minste er på ikke foreligger noen samla tall for - men sjølsagt hadde det nok også 34000 da. hele kommunen. endel å si hvem som ordna med Det synes som elgstammen fort- rakfisken, og i dette tilfelle var det satt er i vekst i kommunen, men at Fiske i kommunen Lars Tufto. en med fordel kan justere noe på For oss som bor utenfor kommu- Det er også etablert et Nore og tildelinga av enkelte dyrekategori- nen, har vi vært vante til å lese om Uvdal Rakfiskforum med 22 med- er, for å dra stØrre fordel av en det rike sportsfiske innenfor Nore lemmer og ei samla omsetning på stamme i vekst. og Uvdal, og spesielt om fiske på 800 000 k. Da jeg ikke har 1995-talla, hit- Hardangervidda. Det er ikke få arti- For sportsfiskeren er det godt til- settes fordelingsprosentene fra kler som er skrevet om begiven- rettelagte muligheter i mange vatn. I994-jakta: hetsrike fisketurer fra sportsfisker- Her snakkes det om tradisjonelt Kalv 23Vo nes side! sportsfiske, men også sportsfiske Ungdyr 34o/o Ser vi på kartet over kommunen, fra båt med muligheter for gamfis- Eldre okse 3l7o og er Nore og Uvdal "gjennomhullet" ke. Eldreku 127o. av tilsammen2615 vatnt I kommunen har det vaerl en Prosjekt Fjelffisk Fra "Sett-elg"-skjemaet ser vi at det sammenhengende tradisjon på I 1986 ble det i øvre Buskerud i 1994 ble sett 1.3 ku pr. okse, noe utnyttelsen av fisket, og i denne (Rollag, Nore og Uvdal og Hol) som er bra i forhold til avskytinga på317o eldre okser og 627o i hann- dyruttak. Hjort og rådyr I fellingskvote på hjort, gis det årlig ca. 22 tillatelser, mens det bare felles | 62 dyr om høsten. Rådyrbestanden har vært betrak- telig bedre enn den er nå. I 1992 ble det f.eks. felt 79 dyr, mens 1995-uttaket ligger på litt over 30 dyr. Det rapporteres om at gaupe stadig gjØr innhogg i bestanden. Fisket på Vidda har betydd mye for uvdølene, både næringsmessig og til rekreasjon. Mye og stor, pen fisk går fortsatt i vatna og her er det fra fiske i Lågenvassd raget-Krossvatn. 85 VILLREINEN 1996 Her ser vi veien krøker seg fram til et enkelt husvær på Vidda og bildet gir inntrykk av en nesten "uberørt" skiønnhet. Men går vi fram til husværet, finner vi fram til "medaljens bakside". Her kan lederen i fjellstyret for ØNS, Leif Rustgaard (som også er lens- mann i Nore og Uvdal) syne fram hva "gjestene" i fjellet har lagt etter seg iform av søppel! Og dette er inne i nasionalparken! satt igang et tiltak kalt Prosjekt gå inn på rapporten her, men den er ninga i Nore og Uvdal har et "for- Fjellfisk. Prosjektet hadde som mål et meget interessant lesestoff! hold" til slepene. å motivere grunneierne til økt utnyttelse av fiskevatna, basert på Slepene over Hardangervidda Numedalsutvikling kunnskap til vatnas status. Når en skal skrive om utmarksut- Går vi til Numedalsutvikling, som I styringsgruppen satt folk fra nyttelse i Nore og Uvdal, kommer har vært et 3-årig bygdeutviklings- miljøvernavdelinga hos Fylkes- en ikke utenom transponveiene inn prosjekt 1,993-1995, har de et mannen i Buskerud, fra Fylkesland- til fiskevatn, jaktterrenger og beite- hovedprosjekt omkring sikring, brukskontoret, fra grunneieme, fra områder. bruk og utvikling av Nordmanns- kommunene og den hadde både I et historisk perspektiv har vi slepene på Hardangervidda. prosjektleder og sekretær. Fiskefor- hele tida hørt om slepene på Har- Vi har ikke plass til å ta så mye valter hos Fylkesmannen, Erik Gar- dangervidda og i f6lge Reidar Føn- ut av dette forslaget til prosjekt- nås har hatt det faglige ansva"ret. nebø (som har skrevet boka "Langs gruppa, men de sta.rter med en his- Innenfor de tre kommunene som Nordmannsslepene på Hardanger- torisk oversikt og går inn på dagens satte igang prosjektet, er det 418 vidda"), er det 5 hovedsleper: bruk av slepene og problemstilling- 000 da fiskevatn og det var antatt at er rundt fremtidig bruk. fiskeressursene bare i liten grad ble * Store Nordmannsslepa De lister opp f6lgende utfor- utnytta i forhold til optimal avkast- * Søndre Nordmannsslepa dringer som det må arbeides med: ning. Ved å skaffe seg kunnskaper * Nordre Nordmannsslena om fiskevatnas status og produk- x Hardingslepa - Forhold til slepene som kultur- sjonsmuligheter, ville en kunne leg- x @stmannvegene minner og forholdet til inn- ge seg på beskatningstiltak i sam- grepsproblematikk. svar med en tilnærmet optimal Navnet slepe var et helt vanlig - Forhold bruk av slepa/slittasje avkastning. brukt uttrykk og har sin tilknytning på kulturminne. For å skaffe den n@dvendige til et slepdrag - 2 lange skjæker - Organiserte turopplegg lmlljØ- kunnskap om vatna, ble det prøve- (drag) etter hesten. For Nore og forstyrrel ser (nasj onalpark, fisket med ei standardisert bunn- Uvdal er det de to første, Store og villrein mm). garnserie og fangsten analysert. På Søndre Nordmannsslepa, som har - Forhold til grunneiere og alle- grunnlag av resultatene fra under- betydning. mannsrett. sØkelsene som blir gjort i de enkel- Slepene har vært brukt både som - Kommersiell utnytting av te vatn, blir det satt opp driftspla- gjennomfarlsårer mellom Østlandet utmark og kulturminner. ner. For Nore og Uvdal sin del, har og Vestlandet og for bruk av lokal- - Bevaring av slepene som kul- det blitt utarbeidet 102 driftsplaner befolkningen innenfor egen kom- turminne og forholdet til tilret- og for denne kommunen er drifts- mune (eiendom). telegging i form av skilting, plan for fiskevatn like naturlig som Det knytter seg mye interessant merking mm. driftsplan for jordbruk og skog- historie til slepene - ferdselsårene - Forhold til reiseliv os annen brukl og ikke minst får en innblikk i den- næringsbruk. Prosjekt Fjellfisk ble avslutta i ne ved å lese boka til Reidar Føn- 1992 og rapporlen presenlerl i nebø. februar 1995. Vi har ikke nlass til å Det synes som spesielt befolk- 86 VILLREINEN 1996 Av interesse leser vi også hva som Hele statsallmenningen, som har A. Hytter og ferdsel er beskrevet som prosjektinnhold: et areal ph 4lI km', ligger imenfor B. Småvilt Hardangervidda nasjonalpark og C. Villrein * Kulturminnevern har hele sin vestgrense mot Horda- D. Fiske * Lokalhistorie land fylke og Eidflord kommune. x Friluftsliv For@vrig deler Landbruksselska- I allmenningen er det 5 hytter med x Reiseliv pets eiendom, Geitvassdalen, stats- god standard og som er låst. Disse x Natur og milj6 allmenningen nesten i to. Statsall- finner en i Festningsnutan, i Låga- menningen er på det smaleste i roshpgda, ved BakketjØnn, Kolven Til dette prosjektet er det bare å si; vest, der Lågen kommer ut i Bjor- og i Gr6nenuten. Men det er også det skal bli interessant å sjå resulta- nesfjorden, her har allmenningen satt istand endel enklere husværer i tene av arbeidet og hvordan det blir bare noen få hundre meters bredde den siste tida og disse står ulåste. tatt imot av brukerne av slepene og mot fylkesgrensa til Hordaland. Vegarhovdlægret er det siste som er lokalbefolkningen! festaurert. Organisasjon Statsallmenningen har ikke egen Hardangervidda Nasj onalpark (HN) I statsallmenningene har tradisjo- oppsynsmann, men er med i Sam- HN fanger opp store strekninger nelt hele bygdasamfunnet bruksret- arbeidsorganet for fjellstyra på Har- med sleper, og vernereglene for tigheter og gjennom fjelloven av dangervidda (SFH), og dette orga- parken opplever lokalbefolkningen 192O. Høyfjellskommisjonen og net har ett av 5 medlemmer i Opp- som en innskrenkning av deres ret- fjelloven av 1975, er grensene for synsutvalet for Hardangervidda. tigheter, ved at motorisert ferdsel statsallmenningen og innholdet av Herigjennom bidrar ØNF med mid- (etter slepene) blir så hardt regulert. bruksrettighetene beskrevet. Gene- ler til Hardangervidda fjelloppsyn Slepa fra Solheimstulen til Lågaros relt kan en si at grunneierrettighete- (kr 71.000.- i 1995). har en 40-årig utbedringshistorie ne tilhører Staten og forvaltes av Fra årsmeldnga 1995 tar vi med over seg. Ved den siste og endelige Statskog, mens bruksrettighetene f6lgende saker (av ca. 4O i året) utbedringa av slepa til bruk for tilligger lokalsamfunnet og forval- som spesielle og mest arbeidskre- motorkjøretøyer, ble det danna et tes av fjellstyret. vende: slepestyre med et medlem fra Fjell- Normalt har fjellstyret 5 med- * Ny driftsplan for Hardanger- styret, I fra grunneieme og 1 fra lemmer. men fiellstyret for ØNS vidda Villreinområde. kommunen. Det ble også satt opp har 7 fordi retten til allmennings- x Festesaker. en bom ved Solheimstulen og inn- bruk også ligger i andre kommuner x Tiltak mot @rekyte. føft en bompengeordning i 1992. enn den allmenningen ligger i. Det * Tilskuddssaker. Når det gjelder kjøredispensasjo- er f6lgende fordeling; * Kartet over ØNS (her må ner fra motorferdselloven, er det forfatteren av denne artikkelen Nore og Uvdal Tilsynsutvalg som 2 fra Rollag, berømme fjellstyret for et avgjør disse (sjå forøvrig intervjuet 2 fra gamle Nore meget informativt kårt over med lederen i dette utvaleet. Odd- 2fragamle Uvdal og allmenningen og store tillig- bjøm Fønnebø). 1 fra Dagali og Sgr-Skurdalen gende arealer og mange av (som tilhørte Uvdal fram til1946). opplysningene på kartet er Det skulle vært skrevet mye om brukt i denne artikkelen). "villreinkommunen" Nore og Uv- Fjellstyret har i 1996 denne sam- * Fjellstyrets lawoer. dal, men p g.a. plassmangel slutter mensetninga: * Diverse utbyggingssaker. vi her og vier den siste plassen til * Ny forskrift for Hardanger- to av de store grunneieme i kom- Leif Rustgaard, leder, vidda nasjonalpark. munen; ØNS og Buskerud fylke Hans-Jgrgen Jahren, * Fjellstyrets næringsvirksomhet. vÅandbruksselskapet. Alfred Rauland, * Hpring om korttyper og Sigurd Gudmundsen, prisrammer. Øvre Numedal Statsallmenning Gunhild Brun, * Økonomi (solid med et over- Da HØyfjellskommisjonen gikk opp Kjell Gunnar Frydenberg og skudd i 1995 på over 200 000 grensene for denne statsallmen- Vebj 6rn Håvardsrud (sistnevnte k). ningen, vart den henvist til de mest sekretær i tjellstyret fra2O. fjerntliggende fjellområder i Uvdal, februar 1 996, Hans- J 6rgen Økonomi og det er tydelig at de fleste fiske- Jahren har vært sekretær de siste Inntektene til fjellkassa kommer vatna allerede var "erobra" gjen- 4 tua). vesentlig fra salg av småviltkort, nom utnyttelse av lokalbefolkning- salg av villreinkort, salg av fiske- en, for grensene mot de store fiske- Arbeidsoppgaver kort, leieinntekter på hyttene, vatna går etter strandlinja på stats- Fjellstyret må arbeide etter fjell- festeinntekter, erstatninger og allmenningens side. Dette g1ør at loven og diverse rundskriv, i tillegg finansinntekter. statsallmenningen ikke har fiskerett må det tas tilbørlig hensyn til ver- i grensevatna, og likedan er mange nereglene for nasjonalparken som Utvalgenes arbeide av vatna innenfor statsallmenning- statsallmenningen ligger innenfor. Hytter og ferdsel i 1995 en på private hender. Men dette har For å utføre alle oppgavene som Som nevnt har ØNF 5 utleiehytter nok sin årsak i alders tids bruk av fjellstyret er satt til. er ØNF organi- og bygdafolket har her fortrinnsrett oppsitteme i bygda. sert i fire underutvalg: på leie av disse. Til utenbygds leies 87 VILLREINEN 1996 det kun ut i rypejakta. Inga utleie * Videreføre restaurering av Ordninga i Statsallmenningen er om vinteren. I tillegg har fjellstyret prioriterte lægere. slik, at jegere som får dyr ett år, 6 ulåste husværer. * Følge opp restaurering av står over neste år, men som kom- Driftsinntektene på hyttene gikk Kolvelægret. pensasjon får de kj6pt bhde 2 og 3 opp med 46Vo sisle året, så det har kort det aret de jakter. Noe av hen- vært en betydelig Økning i antall Fjellstyrets ønske er en kombinert sikten med denne ordninga, er å gjested6gn. Det er Vegarhovdhytta oppsyn/sekretærstilling som bl.a. begrense jegertallet. Kortprisene som topper med 130 ovemaltinger. ivaretar alle husværene i statsall- synes å være svært rimelige; I Bakketjønnhytta har oppsyner menningen! disposisjonsrett over ett rom når de Som nevnt under avsnittet om Fritt dyr kr 500.-, har bruk for dette. Pris for ovemat- sleper, har fjellstyret 1 av 3 med- Simle kr 350.- oe ting er kr 40.- pr. person i hyttene. lemmer i Slepestyret for Solheim- Kalv kr 200.-. Hyttene har bra god standard og stulen-Lågaros. det er satt opp solcellepanel på Denne prisen må vi sjå på bak- noen av dem. Fjellstyret har gjen- Villrein grunn av at det er fjellstyrets "poli- nomført et vedlikeholdsprogram på ØNS har 411 km'tellende villreina- tikk" å holde låge priser for lokal- hyttene og dette vil også bli en stra- real og med 8000 dyr i kvote på befolkningen og at jaktarealene lig- tegi for framtida. den 8100 km2 store Hardangerwidda ger langt unna veg, bortsett fra sle- Av prioritert virksomhet i 1996 i 1995, fikk Statsallmenningen 400 pa. nevnes: villreinkort. Søkerantallet var på ca Fellingsprosenten på statsall- 270 jegere og det er bare innen- menningen i 1995 ble 49 mot 3l7o * Klargjøre restaurering av bygdsboende/bruksberettigede som for hele Vidda. Ribbohei. får kj øpt villreinkort. Før jaktsrart vedtok fjellstyret er "tak" på 90 overfpringsjegere fra andre vald, bl.a. fra Østfjellet og Vestfjellet. Jegere herfra får jakte på statsallmenningsgrunn nord for Lågen. I bytte mot kort, kan også jegere fra Ulvik (Hordaland) jakte på ØNS. Dessuten har statsallmen- ningen gjensidig samjaktavtale med Geitvassdalen. Ordninga med jakt- lag er godt etablert innenfor all- menningen og sist høsten var det sammensatt 57 slike. Det blir ofte fokusert på den låge fellingsprosenten på Vidda og ØNF har skisserl f6lgende punkter for å bedre denne: x Bedre tilgjengeligheten til jaktområdene. To typer husværer på Statsallmenningen; øverst ei av de 5 hyttene med god stan- * dard og som er til utleie, med fortrinnsrett til bygdafolk. Nederst Vegarhovdlægret, Mer informasjon til jegeme om steinbu som er til bruk for alle fjellfolk. dyr i terrenget. * Jaktlagsordningen bør fortsette. * Valdorganisering - samjakr avtaler. Småviltiakta Det er rypejakta som har betydning som småviltjakt. Fjellstyret har jaktstart 15. september og jakta avsluttes 30. november. Denne tida er delt inn i 5 jaktperioder + 3- dagerskorl i oktober og november. De siste åra har det vært ca. 300 jegere som har l6st jaktkort, mens sØkerantallet har ligget på rundt 500. Det er særskilt i HalneÆein- området det kommer inn flere søk- nader enn det er kort. Her blir det derfor foretatt loddtrekning blant søkerne, mens alle som har søkt om småviltiakt i andre deler av statsall- 88 VILLREINEN 1996 menningen, har fått kort. ligger i allmenningens sør-østlige fiska kvantum og naturopplevelse. Fangstrapporteringa er forholds- område og 42km unna bilveg (Sol- Nå ser fjellstyret bekymringer i så vis god; i 1995 sendte 73Vo rllbake heimstulen). måte; ved den raske spredningen av rapport, i 1994 78Vo og i 1993 777o ØNS har også flere grensevatn 6rekyte som har vært de siste åra, tilbakerapportering. med Eidfjord statsallmenning og og for deres del vil det bli viktig å Fellingstalla har gått ned, men det største her, Storfisktjern (1.236 etablere et samarbeide over kom- fordelinga mellom lirype og fjellry- m.o.h.), har et areal på 800 da mune- og fylkesgrensene for å hin- pe har vær1 noenlunde den samme (ØNS;, årlig avkastning på 400 kg dre og overvåke spredningen! de siste 3 åra. og ligger 13 km fra bilveg (Byen ved Tinnh6len). Geitvassdalen Fellingstalla de siste 5 åra ser slik ut: Totalt for vatna over 100 da, er Som tidligere skrevet har Buskerud fylke vflandbruksselskapet eien- Totalt Lirype Fjellrype ,"**" dommen Geitvassdalen i Nore og l Uvdal. Det var vanlig i mange fyl- 1995 124 ryper 44r (617o) 283 L.J ker at landhusholdningsselskapa - r994 t484 811 (557o) 613 5.0 senere landbruksselskapa - ordna r993 1163 1088 (62Vo) 61s 6.0 med havn for hingster og okser. r992 2046 Buskerud landhusholdningssel- r99l 2220 skap leide i 1880-ara havn ved Hal- ne og Krækjahaldene, men at det oppsto vanskeligheter med å fornye Fjellstyret ser med bekymring på det ei årlig avkastning på 4.4 tonn. denne leieavtalen. Noenlunde sam- utviklinga i rypebestanden og som Tilgjengeligheten til fiske har bedra tidig ble det kjent at Geitvassdalen, en konsekvens av dette, vedtok seg vesentlig gjennom et felles fis- tilhørende T. Dyremyrs arvinger. fjellstyret på styrem6te 11. mars kekort for et stort område, og fiell- var utbudt til salgs for kr 2000.-. 1996 e støtte økonomisk opp under styret har lagt ned mye arbeid de Geitvassdalen var oppgitt til å et lirypeprosjekt Harald Steen og siste åra for å få etablert dette felles være på 160 kvadratkilometer. I et H.C. Pedersen skal sette i gang. fiskekorlområde. ekstraordinært styremøte i Buske- Dette går ut på taksering av var- Det området som nå omfattes av rud landhusholdningsselskap 21. og hpstbestand, radiomerking og ett fiskekort er: Hele ØNS, rennen- september 1883 fikk styremedlem "eksperimentell" jakt (for å finne ut de vatn i Heinvassdraget, Djupa, Aas bemyndigelse til "efter beste hvilken innvirkning jakta har på Djupestubben og Lågenvassdraget skjønn å by på eiendommen neste rypebestanden). fra Lågaros til Ossjgen. Lågen fra dag". Tilslaget ble på kr 1.920,- og Det er tatt ut 3 prflveområder; ett Ossjøen til PålsbufjordenÆ'{ore og med diverse omkostninger kom i Finnmark, i Dalsbygda i Nord- Uvdal grense er også med på kor- hele beløpet pilk:r 2.095,26. Østerdal og i Meråker i Nord-Trøn- tet. Det finnes noen unntak fra kor- Geitvassdalen er nå målt opp til delag. De mest omfattende under- tet. 125036 da og prisen pr. da ved kjØ- søkelser vil foregå i Meråker. Kortet er like anvendelig for pet ble kun ca. 1.7 qret bygdefolk som for turister og er lett Fiske tilgjengelig for kjgp. Fjellstyret sel- Geitvassdalen 1å vel egnet til som Som nevnt innledningsvis om ger egne kort for garnfiske for inn- havn og havnestrekningene ble tatt ØNS, er de store vatna innenfor byggere i Rollag, Nore og Uvdal og i bruk som hesteavlsseter og ung- statsallmenningen og de store gren- Dagal i/Sør-Skurdalen. hingsthavn i l886. Det ble rekna sevatna privateide. Likevel har I 1995 ble det solgt 2321 felles med slippetid rundt 1. juli, og i sis- statsallmenningen et godt tilbud om fiskekort fordelt på 785 dagskort, te halvdel av september måtte dyra fiske i mange vatn og det drives et 521 2-dagskort, 357 3-dagskort, ned igjen. Hestene kom med toget utstrakt registreringsarbeide av fis- 546 ukekort og 106 sesongkort. til Haugast@l og derfra ble det brukt kebestandene, kultivering der det Dette vil si en brulto omselning av 2 dager på å nå Geitvassdalen. ffengs, utarbeiding av driftsplaner felles fiskekort på nærrnere kr Fram til 1919 var det hopper og tilrettelegging for lokalbefolk- 180.000,- og fjellstyrets andel av med hingst og unghingster som ningen og allmennheten. dette bel6pet er kr 75.000,-. brukte Geitvassdalen, men fra l9I9 På grunnlag av prøvefiske og Av gamkort til innenbygdsboen- ble deler av havnen brukt av avls- vurdering av fiskevatnas produk- de ble det solgt 147 stk. bg tilbake- okser. sjonspotensiale, er det utarbeida meldinga om fangst lhpå24Vo,noe Fra 1954 har beitedyra vært kvi- driftsplan for 22 vatn over 100 da. som er langt under den målsettinga ger og sau. Største "sjØleide" vatnet statsall- fjellstyret har for tilbakemelding. I årsmeldingene for Buskerud menningen har, er vestre Bakke- Fra tilbakemeldingene som har landbruksselskap har Geitvassdalen tjern (7.213 m.o.h.) på 1350 da, kommet inn, viser de at fangst Pr. fått sin rikelige plass og det finnes som ligger like øst for Tinnhølen gamnatt og K-faktor holder seg sta- dermed mye stoff om denne inter- og 2 km fra bilveg (Byen). I Bak- bil. essante fjelleiendommen. men vi ketjem er det ei arlig avkastning på Fisket er en vesentlig del av får heller komme tilbake til den ved 450 kg. Dernest finner vi Steintjem utmarksgodene i Nore og Uvdal og en annen anledning. (I.312 m.o.h.) på 850 da og med i så måte betyr fisket i kommunens Hele Geitvassdalen ligger innen- 300 kg i årlig avkastning. Tjønna vatn på Hardangervidda mye i opp- for Hardangervidda nasj onalpark. 89 VILLREINEN 1996 Julius Deinboll, gardbrukeren som gikk fra tamreinhold over til villreinjakt! AV JON J. MELI I Uvdal er det både en og flere bestand er så oppblanda med tamrein, villreinjegere på omtrentlig hver at de stålgrå dyra er blitt borte! Et en gard. 76-årige Julius Deinboll atferdstegn som også kjennetegna den er en av dem. men han er også av gamle villreinen, var at når den kom dem som har drevet med tam- på et ferskt menneskespor, hoppa den rein! Som andelshaver i Opdal til værs og vart skremt. Det gjør ikke Renkompani, var han her med dagens reinl på tamreindrifta fram til avvi- Etter tamreindriftas opph6r, starta klingsåret i 1957. Da hadde vill- Julius opp som villreinjeger og allere- reinbestanden på Vidda vokst de den gangen var det "lag"-jakt på såpass i antall, at Renkompaniet Vidda. Jaktlaget Julius var med på, mista mye dyr inn i villreinflok- besto av 6-7-8 mann hvorav 4 hadde kene og tamreinselskapet gikk til hester. De brukte halvannen dag inn til nedslakting av 1400 dyr, de gien- jaktterrenget, Kåsadalen (vest for værende de hadde kontroll over, Mårbu). Dette terrenget hører med til i 1957. Opdal Renkompanis arealer og som Hos Julius Deinboll går det tydelig frem For Julius sin del var det her- andelshaver i Renkompaniet jakter at her bor det en ieger! Og det er ikke med slutt etter 17 års delaktighet Julius her. bare villreinen han jakter på - en og i drifta, mens Opdal Renkompa- Det en legger merke til, er at jaktla- annen skogens konge faller også for kulene til Julius. FOTO. JON J ni starta opp i 1890 (etter drifts- get var "satt opp" med hesterl De slutt i 1957, fortsetter i dag lange avstander inn med utstyr og ut å ligge i fjellet en åtte dagers tid og Opdal Renkompani som eien- med kjøtt og fisk, n6dvendiggjorde inna den tida har som regel dyra kom- domsselskap). bruk av transportmidler. met. Men bare helgejakt, blir bare stressjakt! Julius har bortimot Julius forteller: I alle de åra jeg har jakta, har jeg 50 år på Vidda - I "gamle" dager varte villreinjakta i vel "bomma" på rein ett eller 2 år, men Julius har mye å fortelle fra bortimot 14 dager, starta da 6. september (til da var øst-Vidda tom for rein - dyra de 50 åra han har brukt Vidda. Innen- den tyvende). Så ble jaktstart framflyt- kom siste dagen, men da hadde det for Renkompaniet ble han mye brukt ta til 1. september, videre til den 25. snødd og vi var på veg ned igjen. som grenseoppgangsmann og varl f61- august og nå vil de ha jaktåpning 20. Ellers var reinen på Vidda freda i gelig lokalkjent over store fjellområ- august, mens kalvene er knøttende 1971 og 1972 og nå er det igjen blitt der. små. Dagene i slutten av august er vik- så lite dyr på Vidda, at den pånytt kan- Han forteller også det gjeterne tige dager for reinen; da skal den byg- skje må fredes? beretta om villreinbestanden på Vidda ge seg opp for vinteren og helst få i tredveåra. at de visste om 500-600 ngdvendig ro for eting. Vi har i dag Jaktopplevelser dyr av den gamle villreinstammen, for lang jakttid - en måneds jakt hgrer Stort sett synes jeg vi drev ei human den med den stålgrå letten som holdt ingen steder heime! jakt, men enkelte episoder kunne en til på Sentral-Vidda. Dagens villrein- Når vi reiser inn. ruster vi oss ut for godt vært foruten! Ett år hadde vi 40 dyr. Det var nok Gunnar Glesne og jeg som felte de fleste dyra, mens de andre på laget klgvkjprte ned til Mår og tok båten ut derfra. Engang kom det en storflokk og den kvelden hadde vi 18 dyr! Men etter ei tid med jakt, vil en bestandig ha skutt dyra "sammen" i store flokker og da er det ikke så enkelt å ta enkelte dyr. Det har vært jamt jeg har vært på jakt, atjeg ikke har fått sett ei klauv av en storflokk. Husker i Grgntjpnndalen; en storflokk stoppa opp der inne og I Kåsadalen har Opdal Renkompani både terreng og hytte. Her inne har Juli- us holdt til mye, og terrenget regnes som et meget godt villreinterreng. Her finner vi fra v: Julius, Petter, Olav og Stein Deinboll, Rudolf Fønnebø og Gunnar Glesne. Med fotografen blir det- te et passende jaktlag på villrein! 90 VILLREINEN 1996 begynte å gå i ring, som du vet, går De siste åra har det også vætl mye uro Odd Prestegården; jeg dyra i ring mot sola og i dette tilfelle i villreinforvaltninga - personlig har på de store stammetalla som var det håplgst å skyte. nestor blant villreinforvalteme i ikke trudd har blitt lagt fram. Jeg har vært av den for- Beste jakta jeg har hatt, var da og på Hardangervidda Uvdal mening at vi ikke skal ha ei lita stamme - Magnus og jeg kjørte herfra om mor- vi skal heller ikke drive marginalt, men genen til Solheimstulen og gikk derfra Odd Prestegården har nå vært med vilr det er såpass store ressurser dette her, at mot Kåsadalen. På brØttet over Kåsa- nemnda og den kommunale viltforvalt- bare ei lita stamme som bruker bare en del dalen såg vi rein i hele dalen. Vi dro ninga så lenge, at han må si; - det var av Sentral-Vidda, er helt bortkasta for de over i Hettehove og oppi Vivasshpgda antakelig i 1968 jeg vart med i viltnemnda som har eiendommer i utkanten av den kvelden kom hadde vi felt 9 og da i Nore og Uvdall I alle fall var han sam- sentrale Vidda. gjort Det vart en bukker og opp disse. menhengende med til 1988, men fikk da Håper at den vintertellinga som har rett harddag og mgrkt var det da vi en periodes opphold og gikk inn att i vilt- vært nå pluss ei sommertelling kan skape kom til hytta i Kåsadalen. nemnda i 1992 og etter lokalt press fort- ro i villreinforvaltninga. Vi skal ikke være Andre dagen lånte vi hest i sør- setter han også perioden fra1996l så høye på pæra noen, enn at vi kan sette Kåsadalen og klpvde kjøttet ned til I viltnemndsammenheng har villreinen oss ned og ta de talla som kommer - til Mårfjorden og var heime igjen 4. vært hans "hjertebam", og har f@lgelig etterretning! dagen! fulgt grådyras ve og vel i en mannsalder En gang skaut'n Gunnar og jeg 7 på Vidda. Odd var allerede med da omor- Øking av fellingsprosenten bukker i Grøntjønndalen. Det hadde ganiseringa i villreinforvaltninga kom i - Hvis en kan få større samarbeide valdene seg slik, at det lå en bukkeflokk ned- 197 2, da viltnemndenes samarbeidsutvalg i mellom, som har vært på gang det siste ved tjønna og n'Gunnar skulle nedo- for Hardangervidda ble etablert. åtret, bør dette ha en positiv utvikling på ver å "skyte den 1øs", mens jeg poster- På den tida hadde øst- og vestsida ulikt fellingsprosenten. Men Hardangervidda er jegere kan reise dit hvor te på stedet vi mente dyra måtte kom- syn på villreinforvaltning og det var store stor og det at alle har jeg inga tru på, det blir for me. Dette gikk helt etter opplegget; motsetninger. Men dette bedra seg betrak- reinen er, stort jaktpress. Men samarbeide valdene bukkeflokken kom sakte rekende forbi telig etter at representantene fra viltnemn- etablerte sitt utvalg og de begynte imellom og over kommunegrenser, har jeg meg på 40 m og enda det den gangen dene etterhvert å snakke samme språk, forleller stor tlu på. Grunneieren, som har området var ett-skuddsregelen, hadde jeg rime- Odd, og han forlsetter videre: det blir jakta på, har ansvaret for at det lig tid å sette inn ny patron. - Dette var også starten på Skoglands ikke blir for slor1 jaktpress. Men jeg har også opplevd jaktlivet karriere, men du vet, det var ikke lett for På mitt eget tefleng inne ved Mår, har på andre måter! Engang lå vi 4 mann i han å komme til de som var "verdensmes- jeg hatt overfgringer av jegere fra andre jordbua Skjærhglen. den gamle ved tere" i villreinforvaltning fra før! terrenger, men "fremmendjegeme" må Der var det ei køye og en peis. Det var egentlig DVF som bestemte i finne seg i endel reguleringer, bl.a. må de Vi hadde med oss hest, men om førstninga, all den tid det lokalt ikke var faste jegeme få ei ukes jakt sjplve. kvelden begynte det å snø så vi måtte enighet i mål og forvaltning. Når det giel- Overgangen skal være lønnsom for ha hesten inn til oss. Den fikk så vidt der Skoglands rolle, var det ikke så særlig alle. Det må ikke bli slik at den som kom- "sprengt" seg mellom peisen og køya mange som trudde på forskning, men jeg mer innpå, skal være nødt til å stå med lua til nattlosji. Om morgen lå det en kvart var av den formening at forskning måtte i handa og si takk og takk for at han fikk meter snø på marka, men utmed tjØnn- til for å fremskaffe ny viten om villrein- komme. Han skal yte en kompensasjon og landet var det litt tie så hesten fikk litt stammen. Vi kan ikke bare basere oss på han som stiller terreng skal ha noe att for jakt, å eta. tilfeldige observasjoner, vi må inn og det, og jegeren som kommer inn på skaffe oss en mer systematisk viten og skal betale for seg og ikke bli stående Avgiørende for jakt dette gjorde Skogland i tidsrommet 1968- igjen med takknemlighetsgjeld ovenfor å ha transportmuligheter r972. grunneieren! passende kan til eks. Før var jaktlaga satt opp med hester For oss i Nore og Uvdal, som er en av En kompensasjon har det være ll3 av den gieldende kortpris på det for transport, men nå har hesten nesten Iandets største villreinkommuner, at villreinen har jaktede terrenget. blitt borte og vi har gått over til "trak- vært en sjølfølgelighet betvdd mye. TEKST OG FOTO: JON J. torlag". 4-5 jegere kan gå sammen om en traktor og bruke denne for inn og Bestandsstørrelser uttransport. Det er avgjprende for oss - Kvota på Vidda har variert mye, opptil å kunne nyttiggj@re oss av transport- 14500 dyr i siste halvdel av 60-ta11et. I og med slike midler for inn og utfrakt, 1966 ble det felt ca 9000 dyr på Vidda og "traktorlag" blir det heller ikke så bare her i Uvdal ble det felt godt 2000 mange kjØretØyer som i tilfeller hvor dyr. Under denne nedskytingsperioden var hver enkelt skulle ordne for seg sjøll det jakt i 2 måneder og forholdene om Å bære ut kjØtt og fisk er nesten en høsten var slik at det gikk an å jakte, og umulighet. Jeg vil nevne et eksempel: stammen ble hardt nedskutt. Det var en hpst jeg og sønnen min fel- Under ei telling i 1971 ble det ikke te 4 dyr i Kåsadalen og skulle bære funnet mer enn 4000-4500 dyr og det ble ned til Mår, men så var Mårfjorden derfor iverksatt fredning i 197 1 og 1972. nedtappet og vi måtte bære kjøttet helt Og når du har gange med 50 kg i ut. Odd Prestegården, en av de virkelige sekken i 6-8 timer, kienner du det veteranene i villreinforvaltningen på resten av høsten! Vidda, og i viltforvaltninga i heimkom- munen Nore og Uvdal. 91 VILLREINEN 1996 stvre- HG representerer 3527 km'? Nils Wetlesen: Wetlesen forteller at HG represente- medlem i Hardanser- rer 3527 km'z - fordelt på 91 medlem- mer, i stØrrelsesorden 320 km' (Mår- vidda srunnei sar- fjell Sameige) som den største rettig- 9V hetshaver og ned til 2.5 km'. samskipnad (HG) Grunneierorganiseringa i Uvdal går på 3 grunneierlag; Vestfjellet setersameige, Austfiellet og Uvdal På Hardangervidda er grunneieme gr.e.lag. De to førstnevnte er kollek- organisert slik i forhold til villreinfor- tivt innmeldt i HG. mens 8 av 42 valtninga: fiellstyrene gjennom Sam- grunneiere i Uvdal gr.e.lag har meldt arbeidsorganet lor Ijellstyra og privat- seg inn i HG. Her forteller Wetlesen eiendommene gjennom Hardanger- at flere i nær framtid vil melde seg vidda Grunneigarsamskipnad (HG). inn. Uvdal har ca. 600 km'meldt inn i Utenom organiseringa står nær- HG, med Opdal Renkompani som mest et "ukjent" antall grunneiere, den største grunneier med 202 krrrt, fordelt over alle kommunene med Austfjellet 152 km' og Geitvassdalen villreinareal på Vidda. (Buskerud Landbruksselskap) med For Nore og Uvdal kommune er l2Okrrr'z. det uvdølen Nils Wetlesen som repre- Avstemmingene i HG er knytta Nils Wetlesen representerer Nore og senterer. Han er sjøl stor andelshaver opp mot arealet, dvs. at inntil 50000 Uvdal i styret for Hardangervidda grunn- eigarsamskipnad. Han er sjøl grunneier i Opdal Renkompani og veldig be- da gir I stemme, fra 50000 til 150000 andelshaver Opdal Renkompani gir og i visst på at grunneierorganiseringa har da 2 stemmer og for hver 100 km som har hele sitt villreinareal. 202 km'. mye for seg,bare ikke offentlige myn- over der gir 1 stemme. HG finansie- innmeldt iHG. digheter kjører sitt egetløp, uten hen- res gjennom en medlemskontingent syntaken tll talerøret for grunneieme ! på 40 kr pr. km'. og organisasjonen Økning av motorisert ferdsel brukeme, har det vært lettere å få folk Hardangervidda - Det har blitt reist endel kritikk mot til å forstå n@dvendigheten av de tiltak - forvaltningen av Hardangervidda nasjo- som nå gjennomfgres og som vemere- nasjonalpark nalpark, der bl.a. Stortinget har sagt at glene sier skal gjennomfBres. Det er tilsynsutvalg hver utviklinga av den motoriserte ferdselen derfor viktig at tilsynsutvalget har en i har vært uheldig. Dette har ført til at det aktiv rolle i den framtidige forvaltninga. kommune arbeides med forslag til nye verneregler, Det nye forslaget går ut på at det skal som har vært ute på h6ring og som gan- være et tilsynsutvalg i hvert fylke og at AV JONJ. MELI ske snart blir oversendt MD og framleg- kommunene dermed må slå seg sammen ging for Stortinget. i et felles forvaltningsorgan. Oddbjøm Fønnebø sitter i denne perio- Motorferdselen har økt siden nasjo- den som leder i tilsynsutvalget for Nore nalparken ble oppretta, tilsynsutvalget Traktorslepene og Uvdal kommune. Da nasjonalparken for Nore og Uvdal innså for endel år til- Det mest omstridte forslaget i de nye og forvaltningsmodell av denne har all- bake at utviklinga med motorferdsel vemereglene for Nore og Uvdal, er trak- menn interesse, lar vi Fønnebø fortelle: gikk i en uheldig retning og har måtte torslepene, der DN foreslår at mange av - Forvaltningsgangen er; DN, Stats- stramma inn på antall lPyver som er slepene skal stenges og legges ned. kog 56r- og Vestlandet (som har for- blitt gitt. For Hardangervidda nasjonal- Kommunens offisielle syn er at en god valtning av endel vemeregler), tilsyns- park er det store avstander som gjØr del av slepene må opprettholdes, net- utvalg i hver kommune (som forvalter motorferdsel til en nØdvendighet i sam- topp for å gi adkomst til terreng og fis- andre deler av vemereglene, Rådet for band med nyttetransport. kevatn som det er riktig å opprettholde Hardangervidda (f6lger med i utvik- Reglene gir kun lov til å bruke transport til og fra. linga og behandler overordna saker og motorkj@ret@y i forbindelse med stor- Det er snakk om store mengder kjøtt gir råd til forvaltningsorgan). viltjakt, gamfiske, beitebruk og turist- og fisk, tilsyn med beitedyr og drift av Når det gjelder vemereglene, har det hyttedrift. turisthyttene og slepene har sin beretti- værl tilsynsutvalget i hver kommune For bygdafolket føles vemereglene gelse i framtida. For den enkelte bru- som har hatt ansvaret for å forvalte som en innstramming av den tradisjo- ker/grunneier er det lite tilfredsstillende motorferdsel og en god del av byggeak- nelle bruken de hittil har drevet. å måtte sette igjen kjøretøyet og istedet tiviteten som kan skje innenfor nasjo- Når parken ble oppretta var det en bære de siste km når slepa ligger der og nalparken. Men ut-viklinga har gått i betingelse at det skulle være et tilsyns- kan brukesl retning av at forvaltningsoppgavene til utvalg, som hadde en nærhet til bruker- Ansamlinger av kjØretØy etter slepe- tilsynsutvalget delvis har blitt flytta ne og som kunne være et bindeledd ne vil også ha negativ virkning på bl.a. over til skogforvaltning når det gjelder mellom brukergruppen og forvaltnings- villreintrekk. Med en enkel utbedring av byggeaktiviteten. organet. Med tilsynsutvalgets nærhet til bl6te partier vil slepene gi mindre sår i 92 VILLREINEN 1996 teller 7 styremedlemmer, 1 fra hver annen måte. Vi kan ta f.eks. slepenet- ne gå med på 12000 dYr i kvote! Og bnr- av største kommunene rundt Vidda tet, så betyr dette veldig mye for når en får presentert slike tall' kan en (Hol, Nore og Uvdal, Tinn, Vinje, ken på denne siden av Vidda, mens bli skremt fia å være med På noe i det Odda, Ullensvang og Eidfjord). det ikke har så stor betydning i andre hele tatt. Sekretærfunksjonen ivaretas av bygder. Vi må derfor gjennom HG På siste årsmøte i HG ble ikke fel- Bondelagets mann Olav Bjortveit, bl.a. være med å ta vare På disse Iingskvota overhodet diskutert, all Hønefoss. interessene. den tid vi har dette spriket i synet på Det er fremdeles et tandert samar- stammestørrelse, spesielt fra Tinn Vidda betyr veldig mYe beide gjennom HG, men vi må klare å kommune - som er hinsides vårt sYn! for uvdølene få bevist at organisasjonen har en nyt- Vi ser at samme hvor stor fellings- Wetlesen sier at uvdølene sYnes de teverdi i seg sjøl! kvoten på Vidda er, blir omtrentlig er seg sjølve nok og at det er det Det er en følelse blant mange det samme antall dyr felt. Dette har som gjenspeiles gjennom at ikke grunneiere på Vidda nå, at de er iferd sammenheng med tilgjengeligheten alle har meldt seg inn i HG. med å bli fratatt mange av sine retlig- inn i områdene hvor reinen står, med Wetlesen fortsetter: heter og ei av de er stYringen med jegerkonsentrasjoner hvor dyra klum- - Den giengse uvdøl synes at oppsynet og de utgiftene dette fører per seg sammen slik at ingen eller Vidda den er hans - at andre utafor med seg, og vi har heller ikke styring bare et fåtall jegere får felt dyr. Sen- stste jegerne ikke har så mye der å sil Bevissthe- med t-ellingskvoten bl.a. Det ker vi fellingskvota, vil få ten av verdien av Vidda for den all- som skjedde i 1995 med oPPhevinga "større spillerom" og fellingsprosen- (god- minnelige uvdøl har vært stor og av $17 i Hjoreviltforskriftene ten vil gå opp. Og vi merka i fjor at har vi tatt bort Vidda for dem, har kjente fellesjaktavtaler), syner at det var atskillig mindre interesse for vi tatt bort både livsgrunnlag og beslutninger blir tatt utafor det vi kan korta. For det første var det såpass naturområder for mental helse' Vid- påvirke. Det samme gjelder fellings- mange kort i oml6P, dernest at mange 8000 å da har betydd utrolig mye for fjell- kvoten som ble fastsatt i fjor, jegere hadde jakta i mange år ulen horribel, folketl Uvdal og Hol bruker Vidda dyr, som vi syntes var rent ha fått tak i dyr. og og enda mente Tinn fellingskvoten mye på sin måte, mens Tinn TEKST OG FOTO: JON J. MELI at de kun- Vinje ser på bruken av Vidda På en burde være 19000 dYr, men ble tatt i bruk som trans- vurde- kommunale tilsynsutvalgene, her skulle Før traktorene terrenget. Det har vært en streng portmiddel på Vidda, var reinsjegerne det vært flere felles mØter og trekt opp ring for å få kjøre på slepene og denne "satt opp med hest". 7-8 iegere kunne praksi sen bØr oPPrettholdes. felles holdninger til like typer saker' slå seg sammen og hadde da som regel En svakhet med forvaltninga fram til fire hester til transport inn med utstyr kiøtt og fisk. dae. har vært lite kontakt mellom de og transport ut med i FOTO: JOHAN BRUN ;;*-;;al:9,.-,.,.'....-:@ alii].,., :.. :: ::t:i, '@ff 93 VILLREINEN 1996 å€j wer**$m6g*ffi-# #æffi v#ååræåæj æfu* TEKST OG FOTOILL: SVEIN ANDREASSEN Våren 1994 trestemte jeg meg for på dagen. I de neste dagene ble jak- grasslette hvor teltet skulle stå. Før å søke tildeling av villrein. Jeg ta planlagt til minste detalj, utstyr, teltet skulle settes opp, tok vi oss nærmet meg snart de femti, og proviant og jaktrute. Begge var vi tid til å speide med kikkertene etter følte al det begl'nte a haste med medlemmer i Den norske turistfor- rein, men hva var det ikke vi fikk og komme med og delta i denne eningen, ble været for dårlig skulle Øye på, jo, 15 moskusdyr som gikk jakta, som jeg hadde hørt og lest vi ta inn på en av disse hyttene i og beitet ved bekken, bare noen få så mye om. området. Ellers skulle vi ligge i hundre meter i fra oss. Teltplassen Postkort ble sendt i god tid før fjelltelt. ble flyttet opp i steinura, vi skulle fristens utgang. Etter fristens Vi staret fia Ottergya, Nord- ikke bli tatt av moskus fgrste dagen utløp gikkjeg og ventet pa innbe- Trpndelag, grytidlig den 19. august, på villreinjakt. talingskort hver dag. Plutselig en med kurs for SnØhetta, nærmere Omsider sovnet vi isteinura, dag lå innbetalingskortet i post- bestemt Snøheim, som utgangs- med fullmåne over Stroplasjødalen, boksen. tildelt simle/ungt dyr. sto punkt for den store jakta. i morgen var det villreinjakt. Dagen det, Kongsvoll vest (Snøhetta). Marsjen mot SnØhetta og Rein- opprant med regn og skodde, sikten Kart over området ble inn- heim startet i pent klart vær med var toppen 20 meter. kjøpt og studert, samt ringt altfor tunge sekker. Vi hadde visst - Ja, Svein no e det villreinjakt, mange telefoner til oppsynsman- med oss proviant og klær for minst hain steiki å ta, sa'n Kjell. Vi lå i nen på Oppdal. fire mann i fjorten dager. På turen teltet til sånn i ti-tida, da gikk vi Jeg var veldig interessert og innover mot Reinheim kom vi i ned til Reinheim. Der 1å, eller gikk spent. Jeg leste det jeg kom over prat med en vant reinjeger fra Opp- det en 8-10 jegere og kikket ut for å av stoff om rein og jakt. For meg dal, født i Flatanger ikke langt i fra se om ikke den forbarmede skodda var dette dyret helt ukient med våres heimplass. M lyttet med åpne snart skulle lette. Utpå ettermidda- hensyn til jakt. Det å jakte på ører og Øyne, begge fikk vi med oss gen ble vaeret så bra at det gikk an å storvilt var ikke ukjent, elg og at reinen dukket opp når du minst være ute. men vi så ikke snurten av hjort hadde jeg jaktet pa i snart ventet det. dyr den f@rste dagen av jakta. 35 år, særlig hjort. Som veldig uerfarne spurte vi om det meste, også om hvordan vi 14 timers tur uten å se rein Fem dager før den store jakten skulle forholde oss i tilfelle vi kom Neste dag våknet vi til et aldeles skulle starte, fikk jeg beskjed fra i kontakt med moskus. Dette dyret nydelig vær, sol fra nesten en helt jaktkompisen som skulle være hadde vi stor respekt for. skyfri himmel, bare noen lette med, at det ikke passet. Jeg måtte i skoddedotter hang igjen rundt top- hui og hast finne en ny sherpa, for 15 moskus tvang pen av SnØhetta. Vi var snare til å jeg torde rett og slett ikke å reise til fram flytting av teltplass komme oss ut i ter:renget for å spei- Norges tak og jakte aleine. Ved foten av SnØhetta, ca. 1 km ifra de etter rein. Vår plan var å gå gst- Kjell Sandvik, en gjennombarket turisthytta Reinheim slo vi leir for over i retning mot Namnlausklo- traust hjortejeger sa ja og ble med natta. Vi hadde funnet oss ei fin pen, ned til Stroplasjødalen, opp til Første kontakt med "dyr" i Snøhetta, var med 15 moskuser - som tvang fram flyt- ting av teltplassen. -_\\.i_ \.* iil'f.; i;.f 94 VILLREINEN 1996 Reinheim. På den l4-timers turen så vi ikke snurten av rein, med unn- tak av et ganske nytt spor på en snØbre. Derimot så vi våre kamera- ter fra første kvelden, de 15 mosku- sene. Seint s6ndags kveld kom vi omsider fram til Snøheim. Der traff vi to jegere fra Solør som kunne fortelle at det samme dag ble skutt flere dyr ved Kolla, ikke så veldig langt i fra Hjerkinn. Kjell og jeg la oss inn på den åpne hytta på Sn6- heim, sammen med flere jegere. I morgen skulle vi skyte oss en rein. tenkte vi. Mandag morgen våknet vi til en kald og guffen værtype. igjen var det skodde og regn. Egentlig et vel- dig bra jaktvaer for å jakte hjot.t, Ved loten av Kolla ligger denne gamle oppmurte fangstplassen. Og fangstplassen men nå var det rein det dreide seg var sikker den, første villreinen for hiorteiegeren faller her! om, i ukjent landskap. Vi kjørte ned til parkeringsplassen like overfor Den stØrste kanskje opp i mot 100 han kunne se noe. Jeg visste ikke Kolla. Klokka var så vidt passert kilo. For et syn. Tenke seg, å få de hva jeg så. Kjell sa det er rein, seks. Vi så ikke andre jegere ute. vi villeste av all villrein rett i fanget, mange rein, kanskje tusen rein, Ja, la ivrig ivei i retning mot Kolla, bare på en 2O-meters avstand! Fra det var over tusen rein i flokken som lå omkranset av et tett tåketep- neseborene på reinen sto rykende fikk vi vite etterpå. Flokken var pe. damp, myra dirret. Jeg ble målløs. kanskje 5 kilometer i fra oss, men Det dunket i tinningen som om var på trekk i retning Kolla, men Første reinen oppdages hodet skulle sprenges i filler. Plut- det var mange jegere som passet på Vi hadde ikke før satt oss for å selig var det over. Begge satt vi like ved veien som går opp til Snø- speide etter dyr, før Kjell ilbrØt'. igjen uten å si stort. Vi ble nærmest heim, så vi hadde ikke den helt sto- - Sjå, sjål paralysert av det som hadde skjedd. re trua på at vi skulle få denne flok- I kikkerten hadde han oppdaget Kjell sa nå koker vi kaf- fe og jeg ken på oss. Ikke når vi så hvordan en flokk som gikk, småsprang, like var helt enig. noen av jegerne ved veien oppførte ved foten av Kolla. Jeg fikk også seg. Det var særlig en bil som dyrene inn i min kikkert og kunne Enda flere dyr utmerket seg med å kjPre fram og se villrein for første gang. For et Vi hadde ikke før fått i oss denfør- tilbake for å holde reinen på den syn, også i dag, på min 5O-årsdag! ste kaffekoppen, f6r vi igjen så en andre siden av veien, men til slutt At jeg i dag skulle få se dette som ny reinflokk. Denne var på trekk kom flokken over. jeg hadde gått og drØmt om i så opp mot toppen av Kolla. Vi drakk Det smalt i alt fem skudd, men mange år - . ferdig kaffen, fikk i oss litt mat, så vi så ikke at det ble liggende igjen Jeg klarte ikke å ta kikkerten tok vi beina fatt for å pr6ve å ta så mange dyr. bort ifra disse vakre dyra, som igjen flokken som var på trekk opp beveget seg som om de svømte i Kolla. Posteringsjakt veg. Kjell vekket meg. Skal du ikke Vi gikk og speidet etler reinen. Det hadde nå gått to timer siden vi snart til å ta fram geværet å g1øre men den var som sunket i jorda, oppdaget dyrene, enda var de ikke deg klar? Geværet ble gjort klart, eller skal vi si skodda. Den var som kommet på skuddhold for oss. Jeg skudd ble lagt i lqpet Kikkert og en graut oppe på toppen av Kolla. begynte nå å speide i en annen ret- briller ble pusset, nå var alt klafi. Vi gikk ned mot foten av Kolla. ning. Der gikk det også rein, en Dyrene var på trekk relt i mol oss. Der hadde vi lagt merke til en gam- liten flokk på 50 dyr, simler og kal- Kjell og jeg ble enige om at det mel fangstplass. oppmurt av stein. ver og noen små bukker. Jeg ble nest bakerste dyret så minst ut, det Vi bestemte oss for å sitte der optimist, nå hadde vi rein på to måtte være en liten bukk. Jeg hadde resten av dagen, forgvrig den siste kanter, noen av disse måtte komme på f6lelsen at ikke alt var som det jaktdagen denne gangen. Det ble på forbi vår utmerkete jaktpost. Det skulle være, jeg syntes alle reinene nytt kokt kaffe, stekt bacon og egg. eneste jeg var litt urolig for, var de så store ut, og så hadde de så store Klokka nænrret seg 5 på ettermid- fire moskusdyra som hadde slått gevir. Jeg fulgte den nest bakerste dagen. Kikkerten ble flittig brukt. seg til ro ca. 150 meter nedenfor reinen med kikkertsiktet. med 4 Plutselig fikk jeg Øye på en stor posten, mellom oss og reinsdyra. gangers forstØrrelse. Nå måtte det gråbrun masse som beveget seg så Plutselig ble den lille reinflok- snart skje. rafi. Først trodde jeg at jeg så syner, ken på myra like nedenfor oss - Ikke skyt, ikke skyt, hvisket det så ut som hele myra beveget seg skremt. En jeger kom gående like Kjell. Nå oppdaget vi det. Det var rundt og rundt. Jeg sa til Kjell at nå bak flokken uten at han så den. en flokk med bare store bukker. måtte han bruke kikkefien os se om Reinsdyra kom springende rett opp 95 VILLREINEN 1996 foten på Kolla, rett på posten vår, datt rett ned, kanskje var det i mes- het, sitte i ro og speide og vente. M Kjell og jeg sto bak brystvemet te laget med i kule fra 30.06. satt rolig og så at den store reins- med skuddklart gevær. Nå skulle - Ja, Svein no kain vi kom heim flokken passerte oss på ca. 100 det skje, briller, kikkertsikte og til Otter6ya og kaill oss for ekte meters avstand. Den skulle opp på Øyne ble tørket. Alt var klart. Like villreinjegere, sa'n Kjell. Det ble en Kolla - Vi døpte den for "Storehø". før flokken med simler og kalver del filming og fotografering. Dette kom fram til oss, kom det en tredje måtte foreviges slik at vi hadde noe Bitt av villreinjakt-"basillen" ! flokk med dyr. Denne besto av små å mimre over når vi kom på gamle- Vi var heldig å komme oss på vill- og store bukker. Hvor denne flok- hjemmet, sa'n Kjell. Nå ja, sa jeg, reinjakt på samme jaktområdet ken kom ifra aner jeg ikke, men vi skal nå tilbake på slik jakt flere også siste høst. Da hadde vi rett til disse to flokkene blandet seg og ganger da. å felle 3 dyr. I løpet av tre dager kom springene rett på oss, omtrent Vi vommet ut simla og bar den felte vi de tre dyrene. Kjell felte sin 50 meter i fra posten. Nå skjedde ned til vegen. Det var et fint slakt. første simle like ved Kolla. Jeg fel- alt så fort, i kikkerten så jeg bare På bismaren ble den veid til40 kg. te en kalv 100 meter i fra der jeg gråbrune dyrekropper og et virvar Vi syntes at vi hadde hatt en ube- felte min fØrst simle i fjor. Mens en av hom, men bak i flokken oppda- skrivelig jakttur i disse tre dagene. ny jaktkamerat felte en liten bukk get jeg et dyr med bare horn på den Utbyttet i naturopplevelser var på toppen av Kolla. Så av fire muli- ene siden. Dette var ei simle. Jeg stort. Hit skulle vi flere ganger, ble ge på de to årene har vi skutt fire fulgte simla med kikkertsiktet. Jeg vi skjønt enige om. Neste års jakt dyr, ikke verst synest vi da som er hadde god bakgrunn. I det samme var alt planlagt. Nå visste vi hvor- som skårunger å regne i denne simla stoppet gikk skuddet: Simla dan dette skulle gjøres. Tålmodig- måten å jakte på. Stein Lier-Hansen: Villrein og villreinjakt I denne boka formidler Stein Lier- Hansen først og fremst egne erfaringer fra høstflellet, men også ny viten om vill- reinen som art og om dens forvaltning. Rikt illustfert. Innb. Kr 336,- Åke Sl6strr;m m.7.: Ettersøk av skadet vilt Opplæring og dressur av ettersokshun' der. Ettersøk av hiortevilt. Ettersøk av småvilt. Illustrert med tegninger og foto. Innb. Kr 248,- Al"f Andersson: Behandling av felt vilt Oppgøring, flåing og partering av hjortedyr, hare og tugl. Innb. Kr 252,- Knut Angaard: Slcyting med jaktrifle Omfattende bok om våpen og ammuni- sjon. Rifla i praksis: kiargjøring, innsky- ting, skytestillinger, skytetrening, løpen- de elg, jaktfeltsklting, praktisk jakt, vånpnctall m m Video: Innb. Kr 284,- Jaktlederen (35 min) Elgjakt (35 min) Bøkene fas i bokhandelen eller direkte fra E. Eriksson og K. Kålldn: Skudd mot hjortevilt {15 mini Mat av vilt Ettersøk av skadd hjortevilt (25 min) Gir blant annet råd om redskap, Vådeskuddet (20 min) Landbruksforlaget mørning, oppdeling og roking av kjottet. Locka ålg (52 min) I 70 oppskrifter. Fargefotografier. Preparering og montering av gevirer (19 min) Postboks 9303 Grønland,0135 Oslo Innb. Kr 216,- Mer inlormasjon ta konlåkl med forlaget. Tlf.22 17 33 40 Faks 22 17 38 81 96 VILLREINEN 1996 Kj e ve & Ke ee s &xxx K & wx glk$ evæ k xå r s Hvert år blir det samla inn kingsprogrammet å gjennomfpre Slik som det hittil har vært, har kjever av hjort, elg og villrein kondisjonsundersøkelsene, men har mange kjevemerkelapper vært ule- for kondisjonsundersgkelse og delegert innsamling av kjever, jour- selige pga. utydelig og utflytende aldersbestemmelse. nalf6ring, måling av kjever og skrift. I de fleste tilfeller er det aldersbestemmelse av kalv og ung- NINA som måler kjevene, dyr til arbeide som kan gjøres Kjevekurs snitter og aldersbestemmer og lokalt - mot en stipulert godtgjørel- For å kvalifisere lokale folk til rett journalfører dataene. se. aldersbestemmelse av rein, vel og For villrein-undersøkelsene merke dyr under 2% år og samtidig som hittil er foretatt, har dette innføring i joumalføringssystemet. vært den giengse fremgangs- ble det i 1995 i et samarbeide mel- måten. lom Villreinrådet og NINA, avvikla Fra og med jakthØsten 1995 2 kjevekurs. Det første var lagt til har det blitt visse endringer i Kongsvold og omfatta villreinom- dette systemet. råda i Dovreregionen, mens det andre kurset ble holdt i Vinje og Kondisjon og faktorer var tiltenkt de sprlige villreinområ- som påvirker den da i landet. Kondisjon forbinder en med den Fra NINA deltok Per Jordhpy, fysiske form enkeltindivid/art er i Olav Strand og Frode HolmstrØm, og i dyreverdenen er den et uttrykk sistnevnte er laboratorieleder. for graden av opplagrete energire- Fra villreinområda deltok perso- server gjennom året. Hos villrein er nellet som tar hånd om kjevene forholdet mellom underkjevens lokalt og foretar sortering, måling lengde og slaktevekten brukt som Det er bare kjever av dyr som er og joumalf6ring, samt aldersbe- mål på dyras kondisjon. 2% år og eldre som blir sendt til stemmelse opp tll 2% år. Viktige faktorer som påvirker NINA for snitt og aldersbestem- Med denne ordninga har NINA kondisjonen er: melse. og villreinområda kommet teltere i Det har også vaert gnskelig at samarbeidet og villreinområda kan - beitet kjevemerkelappene blir ptfgtt avlaste NINA på arbeidsfelt som - forstyrrelser nummer som kan være identiske kan gjøres lokalt! - sammenselningen i slammen med kontrollkortnummeret, dette for lettere å identifisere hvem som Kalvetilveksten er igjen avhengig er eier av kjevelkjevemerkelapp TEKSTÆOTO: JON J. MELI av dyras kondisjon og er h@yest i som blir sendt inn! stammer med dyr i god kondisjon. På Kongsvold ble alle aktørene fra villreinområdene rundt Dovre samlet for å lære Samarbeid mellom NINA aldersbestemmelse av rein inntil 2/" år. På lorreste benk sitter tre fielloppsynsmenn, og villreinområda fra v. Hans Bondal, Sollia, Lars Børve, Lesja og Kåre Guldvik, Kvikne. NINA har det siste året satsa på å etablere et "tett" kontaktnett i vill- reinområda, spesielt i de områdene som er med i Overvåkingsprogram- met (Hardangervidda, Snøhetta, Forelhogna, Knutsh6, Rondane Nord, Rondane Sør, Setesdal Ryfylke og Svalbard). Tidligere har alle kjever, de åra det har vært kjeveinnsamling, blitt sendt til NINA, men fra og med 1995 har NINA og villreinområda som er med i Overvåkingsprogram- met, inngått en samarbeidsavtale der noe av arbeidet blir utført lokalt i de enkelte områda, mens NINA tar det "vanskeligste". NINA har i utgangspunktet påtatt seg i henhold til Overvå- 97 VILLREINEN 1996 Rapport fuakjeveinnsamlingen 1995 med betraktninger omkring jegerseleksjonen OLAV STRAND. PER JORDHØY OG FRODE HOLMSTRØM NINA - NORSK INSTITUTT FOR NATURFORSKNING, AVDELING FOR TERRESTRISK ØKOLOGI Høsten 1995 ble det i regi av terbeiter. Vi bruker derfor kjeve- nalført sammen med opplysninger NINA, i nært samarbeid med DN lengde og slaktevekt som et mål på fra kjevelappen. Hver enkelt kjeve og den lokale villreinforvaltningen, kondisjon, opplysninger som sam- får sitt unike nummer som starter samlet inn kjever fra samtlige over- men med kalve- og strukturtelling- med 4 sifre som koder for villrein våkningsområder. ene gir verdifull informasjon om område. Etter 2 timers koking tas Kjeveinnsamlingen ble etter vårt utviklingen i stammene. kjevene opp og de 2 midterste for- skjønn vellykket og vi fikk inn et Ved siden av å være et middel i tenner trekkes ut. En vil ha 2 tenner godt materiale fra nær alle område- den langsiktige overwåkningen, for å ha en i reserve i tilfelle den ne. Det gjenstår noe arbeid med å utgjør disse dataseriene også mye ene tanna skades senere i prosessen forbedre rutiner for veiing av dyra, av grunnlaget i den forskningsakti- under snitting av tennene. slik at vi får et noe bedre data- viteten NINA har på villrein. Etter at tennene er rengjort og truk- grunnlag på vektutvikling i de ket ut fra underkjeven starter enkelte aldersklasser, men i det sto- En kjeveinnsamling er en svært behandlingen for å komme fram til re og hele var årets innsamling en omfattende prosess og krever inn- et lesbart mikroskopisk snitt av tan- gledelig avslutning på forrige over- sats fra mange aktører. En vellyk- na. Dette gjøres i hovedsak ved en våkningsperiode. ket innsamling forutsetter at hver kjemisk prosess som fjerner kalk Villreindelen av Overvåknings- enkelt jeger slutter opp om den ved fra tanna. Denne operasjonen giØr programmet for hjortevilt går over at de tar vare på kjeven og veier at tanna blir myk og muliggjør snit- 5 år. Den fgrste perioden er nå dyret sitt. Jegerne får utlevert kje- ting. avsluttet, og hovedresultatene blir velapp og instruks for kjeveinn- Under selve snittingen fryses oppsummert i en fagraPPort fra samling sammen med jaktkortet, tanna og flere snitt (skiver på ca NINA (Jordhgy et al. 1996). RaP- der hensikt og prosedyre klafi 1/1000 mm tykkelse) skjæres ut fra porten kan bestilles fra NINA ved framgår. Jegeren er ferdig med sin hver tann. Grunnlaget for aldersbe- henvendelse til Instituttets informa- jobb når underkjeve med utfylt kje- stemmelsen er vekstsoner som dan- sjonsavdeling. For@vrig er resulta- velapp er levert på avtalt oPPSam- nes i tannhalsen og etter farging ser ter fra programmets villreindel lingssted. Her overtar lokale koor- disse ut som årringene i et tre og årlig blitt publisert i Villreinen (se dinatorer, oftest representanter for alderen kan fastsettes fra disse litteraturreferansene). grunneieme ved villreinutvalget, årringene/vekstsonene. (Se bildene). Kalve- og strukturtellingene fra eller oppsyn som har gjennomgått 1995 er således oppsummert i en kurs i kjevebehandling og joumal- Etter at alderen er avlest på en lys- separat artikkel i dette nummeret, fgring. Når kjevene er skjerm eller i et mikroskop blir mens vi i denne artikkelen skal gi innsamlet, sorteres, måles og skje- opplysningene om alder lagt inn i et utdrag fra kondisjonsundersØkel- maføres kjever fra kalv og ungdYr. en database sammen med opplys- sene fra 1995. Disse aldersbestemmes på grunn- ningene fra kjevelappen. Det er lag av tannutvikling og dette arbei- derfor viktig at opplysningene på Målsetting og metodikk det gjøres lokalt for å spare tid og kjevelappen er skrevet så tydelig Kjeveinnsamling har tidligere blitt ressurser i forhold til forsendelse som mulig. gjennomfprt ca. hvert 5. år og hen- og en sentral behandling. Utfylte Disse dataseriene med opplys- sikten er å få data om alder, slakte- skjema, samt kjever fra dyr 2% ån ninger om vektutvikling, alders- og vekt og kjevelengde på de dyra som og eldre sendes NINA for videre kjønnssammensetning er sammen felles, for dermed å framskaffe hol- behandling og aldersbestemmelse. med kalve- og strukturtellingene depunkter om dyras kondisjon. Når alt kjevemateriale er mottatt grunnlaget for mye av den kunn- Slaktevekt og kjevelengde er karak- hos NINA starter kjevebehandling- skapen vi i dag har om utviklingen terer som påvirkes av reinsdYras en her. For at vi skal kunne holde hos de enkelte villreinstammene, mattilgang, ved at vektene og kje- rapporteringsfrister etc, er villrei- og vil i økende grad bli av betyd- velengden avtar når mattilgangen nen fØrst i køen på laboratoriet, slik ning for framtidens villreinforvalt- reduseres/er liten (Skogland 1989). at vi er ferdig med laboratoriearbei- nmg. De direkte mekanismene bak det når kjevematerialet fra de andre dette er kostnadene knYttet til artene (elg og hjott) kommer. reproduksjon, samt simlenes tann- Kjevematerialet sorteres områ- slitasje ved beiting på nedslitte vin- devis og kjevemål blir tatt og jour- 98 VILLREINEN 1996 Til venstre: NINA har utviklet et system som gjør kievebehandlingen effektiv og systema- tisk. Her blir kjevelengden målt og notert på puncheskjema. ALLE FOTO: PER JORDHøY 'i, ,'gt ; / ii . , t, .?etl 'f:€f '.),r' .::r..-4. , i? Til høyre: På NINAs grolaboratorium er praktiske forhold godt tilrettelagt for den inn- ledende del av kjeveundersøkelsene. Her løftes en perforert kjele med ferdig- kokte kjever opp fra vannkammeret. .'%* \.r -j:r I t. l ",. ,,.& lr ET ' .,rt,'lilllr,: : -....1 'l '..'i:r,,.tt fl t r,. Li* : _,, i.*,,, ,t",,,r,' t l ,i.'il".i"ri.'. l,':.-..: Selve tannsnittinga foregår på histolo- Snittene klargjøres for avlesing/tolking" Tannsnitt sett giennom mikrolupe. Fire gisk laboratorium i NINA vekstsoner er synlige og alderen blir dermed fem år (1 + 4). 99 I- VILLREINEN 1996 Simler Bukk l 2Y, hr+ Totalt Jaktuttak 1Qryåde Kalv Årin ZVa år+ Kalv Åring Setesdal Ryfylke 24 11 r31 -lt T2 88 303 734 Setesdal Austhei i0 4 28 16 24 81 203 Hardangervidda 72 56 414 93 47 zaI 919 2505 Nordfjella 13 19 98 25 18 r20 293 51'7 Nord-Ottadalen 34 1 119 36 28 711 34r o5+ Rondane Sør 26 7 59 )L t-l ZJ 156 561 Rondane Nord I3 1 67 21 10 1Z 156 zzo SnØhetta 29 2I t44 30 29 98 35i 539 KnutshØ 21 15 69 2I t7 54 203 321 Forelhogna 81 15 1I 87 48 96 398 546 Tabell 1 : Antall innsamla kjever fra områdene i 1995, fordelt på kiønn og aldersgrupper. Materialet fra Nordfjella ble samlet inn i 1994. Resultater og diskusjon Kjeveinnsamlingen 1995 resul- vedata fra ca. 47Vo av de dYra som Arets innsamling omfattet alle terte i totalt 2486 kjgnns- og alders- ble felt i 1995 (tabell 1), og opp- overwåkningsområdene. I tillegg bestemte kjever fra overvåknings- slutningen om kjeveinnsamlingen ble det også samlet inn kjever fra områdene og 478 fra andre områder må derfor sies å ha vært god. Nordfjella i 1994 og Nord-Ottada- (Nord-Ottadalen og Setesdal Aust- Om vi ser på hvordan vekter og len i 1995. hei). Det er således samlet inn kje- kjevelengder fordeler seg mellom Figur 1. Slaktevekt og kievelengde hos noen norske villreinstammer. (mm) Slaktevekt (kg) Kjevelengde '185 20 25 30 35 40 150 165 170 175 180 190 I Forelhoona 1992 Simlekalv Forelhogna 1992 Simlekalv Forelhoina 1995 Forelhoqna 1995 l+l Rondane Sør 1995 SetesdafAusthei 1995 Setesdal Austhei 1995 l--H Rondane sør 1995 Knutshø 1995 Knutshø 1995 Nordfiella 1994 Nordfjella 1994 Setesdal Rvfulke 1992 l+ Rondane Nord 1995 Setesdal Rltlke 1995 snøhetta 1995 Rondane Nord 1995 Setesdal Rvfulke 1992 snøhetta 1995 Setesdal Ritlke 1995 HardangeNidda 1995 Hardangervidda 1995 Forelhogna 1992 Bukkekalv Forelhoona 1992 Bukkekalv forelhoqna 1995 Forelho!na 1995 SetesdaTAusthei 1995 l----H Setesdal Austhei 1995 Knutshø 1995 Rondane Sør 1995 Knutshø 1995 Rondåne 5ør 1995 .|994 Brattfiell Vindeqaen Nordfjella Nordfella 1994-- Rondane Nord 1995 Rondane Nord 1995 F+l snøhetta 1995 Snøhetta 1995 Setesdal Ryfi/lke 1992 Setesdal Rvfulke 1992 Setesdal Ryiylke 1995 Setesdal Rytlke 1995 Hardanqeruidda 1995 Hardangeruidda 1995 }+-t Forelhoqna 1992 11/z års simle lUz års simle Forelho!na 1995 (for lite materiale) snøhetta 1995 Knutshø 1995 Nordfjella 1994 Setesdal Austhei 1995 Rondane 5ør 1995 Rondane Nord 1995 l+ Setesdal Rvfvlke 1992 setesdal Rifi/|ke1995 Hardange;vidda 1995 200 210 220 230 240 Forelhogna 1992 Forelhoqna 1992 11lzårsbukk f--l---l lUz års bukk Forelhogna 1995 Forelhoina 1995 l+ Knutshø 1995 setesdafAusthei 1995 Nordfjella 1994 Rondane 5ør 1995 5nøhetta 1995 Nordfjella 1994 Rondane 5ør 1995 Rondane Nord 1995 .l995 Rondane Nord l+ Knutshø 1995 1995 l+ snøhetta '|995 Setesdal,qunhei Hardanqervidda 1995 Setesdal Rvfvlke 1992 SetesdalRyfylke 1995 Setesdal Rl6lke 1995 l+ ""*:*Hardangervidda 1995 1 l 100 VILLREINEN 1996 områdene, er det blant annet bety- Sammenligninger med tidligere vidda vandret inn i området i for- delige forskjeller på dyras stØrrelse kjeveinnsamlinger viser al både bindelse med den siste bestandstop- (figur 1). Dette er i hovedsak for- kjevelengde og slaktevekt hos sim- pen der først på 1980-tallet. Etter klarl med de enkelte områdenes lene i SnØhettaområdet har økt en påf6lgende reduksjonsavskyt- historikk, med perioder med over- betraktelig siden reduksjonsavskyt- ning har stammen i Nordfjella vært beiting og følgelig ulik tilgang på ningene ble gjennomfprt. Sammen- holdt på en bestandstetthet godt vinterbeiter. Den langsiktige utvik- lignet med KnutshØ er det faktisk under det antatt optimale på lang lingen i områder som har gjennom- slik at SnØhettasimlene ser ut til å sikt med tanke på optimalisering av gått perioder med intens overbei- være i ferd med å tilnærme seg kjøttproduksjon eller jaktbare dyr. ting og h@ye bestandstettheter er samme kondisjon som naboområ- I Nordfjella har en valgt å holde derfor spesielt interessant. det i Øst (figur 2). Denne positive stammen på en såvidt lav bestands- Områder som Hardangervidda, utviklingen i Snøhetta kan nok i tetthet for å bygge opp igjen de Nordfjella og Sn@hetta er alle slike betydelig grad forklares med at vin- nedslitte vinterbeitene. På tross av områder. SnØhetta opplevde en slik terbeitene totalt sett begynner å bli dette har en ikke kunnet observere periode på 1950- og 60-tallet, etter bra restituert etter lengre tid med en forventet kondisjonsforbedring i dette har stammen med unntak av moderat bestandstetthet, og dermed Nordfjella. Dette må nok sees i en mindre bestandsvekst på 1980- bedrete gjenvekstmuligheter for sammenheng med de pstlige delene tallet vært holdt på et relativt stabilt laven. av området - deriblant innen Al i nivå. Utviklingen i SnØhettaområ- Sammenligning mellom vektut- Hallingdal, som har gjennomgått en det er derfor av spesiell interesse viklingen i SnØhetta og Nordfjella dramatisk omlegging i bruken av med tanke på evnen et område har er også svaert interessant. Nordfjel- fjellet vinterstid, slik at vesentlige til å restitueres etter en periode med la ble utsatt for en betydelig over- vinterbeitearealer i dag har et langt overbeitins. beiting ved at dyr fra Hardanger- hpyere ferdselsnivå enn tidligere. Figur 2. Slaktevekter hos rein i Snøhetta og Knutshø fra kjeveinnsamlinger i henholdsvis 1963, 1980/82, 1991, 1995 og 1979/80, 1991, 1995. 100 90 80 70 70 Jctr ;60 60 .Yo (, Eso 50 -g .tl - o 1 - - - -' N ....P _9,80'82 40 30 20 10 11lz Zl lz 3r lz 41lz Alder 101 VILLREINEN 1996 Villreinområdekm2km'+I2345V:GRef. Setesdal-Ryf. h. 5550 2942 1 34 3 9 47 1.:6,6 Gaare, 1985-94. Hardangervidda 8130 5529 14 29 9 16 32 1:3,9 i Nordfjella 2884 1586 15 20 13 6 45 l:2;7 i Snøhetta 3345 1873 11 21 6 ll 44 l:2.3 i Nord-Ottadalen 3245 2044 22 23 18 2 31 l:1,9 Rondane Sør 9202 782 32 33 6 12 16 1:1,3 Rondane Nord 1400 1036 33 l1 10 1 33 1:1,0 Forelhogna 1169 1640 36 29 1 22 1 L:1,6 KnutshØ 1776 1620 47 26 1 18 9 L:1,2 T"b"ll ,. i"t"L"r""l (k"'')t totult b"i,""r""f (kme+), prosentvi" øø"fing ,u (av totalarealet) og forholdet mellom vin- terbeite- og grøntbeiteareal (V:G) innen et spekter av norske villreinområder"esongbeiter (1 : Vinterbeiler,2: YårJtorsommerbeiter, 3: Sommer- beiter, 4: Høstbeiter, 5: Høgalpint terreng - stein/ur, breer, vatn el. annet areal uten synlig beite). 1) Vinterbeiter: Greplynghei og rabbesivhei (bjørkeskog m/lav inngår for Rondane Sør). Vår- og forsommerbeiter: Blåbærhei og finnskjegghei (bjørkeskog inngår i Rondane sør men er ikke taksert) Sommerbeiter: Rabbesivhei uten lav, vierkratt og eng- snøleie' Høstbeite; Fjellmosnøleie, mosesnøleie og grasmyr. 2) Arealet sør for Rondvatn-Musvol-sivhei (bjørkeskog m/lav inngår for Rondvatn-Musvoltiønn. Noe av den samme utviklingen være av positiv betydning for høst- Mattilgangen om vinteren påvirker kan spores ptt Hardangervidda, vekta på kalvene i Rondane Nord. også st@rrelsen hos de eldre reins- hvor vinteråpning av riksveg 1 Holdepunkter om hvordan klimatis- dyra, og alderen er av stor betyd- samt hytteutbygging og ferdsel i de ke faktorer bidrar til å skape varia- ning for slaktevekt og kjevelengde @stlige områdene kan ha bidratt til sjoner i produksjon, kondisjon og hos dyr som er eldre enn I% år. At at områdets bæreevne har blitt dødelighet er en viktig del av den kroppsvekst opprettholdes ut over redusert med så mye som2o7o. langsiktige målsetningen med over- alder for fprste reproduksjon bidrar våkningsprogrammet. i første rekke til at dyra oppnår en MiljBgradienten i de norske vill- større maksimumsvekl. reinområdene er imidlertid formi- Resultatene fra årets kjeveunders6- Alder for avslutning av kropps- dabel. På grunn av den betydelige kelse illustrerer dette meget godt. I vekst kan påvises ved å tilpasse bestandsfragmeteringen som vill- et område som Setesdal Ryfylke forholdet mellom alder og slakte- reinstammene har gjennomgått er har slaktevekt og kjevelengder gått vekt-lkjevelengde til en ikke lineær tilgangen på sommer- og vinterbei- ned betydelig siden siste kjeveinn- regresjon der den aldersspesifikke ter svært variabel villreinområdene samling i 1992 (figur i1. gjennomsnittsvekten er gitt ved y = imellom. Et område som Setesdal Nedgangen i slaktevekt og kje- B 1 - (B2'k B3**alder), der y er den Ryfylke har for eksempel tilgang til velengde er betydelig stØrre hos 1Z aldersspesifikke størrelsen, Bl er bra med sommer- og h6stbeite, år gamle dyr enn hos kalvene. Vi maksimalvekten som nås, og B3 mens tilgangen til vinterbeiter (lav) kan studere disse forholdene gjen- den kur-velineære vektøkningen pr. er langt mindre (tabell 2). nom en årlig og kontinuerlig over- alderstrinn. I Rondane er bildet motsatt, med våkning av stammer som har ulik Vi har definert alder for vekstav- store og svært tette lavbeiter, men fungsjonsgradient i forhold til både slutning som alderen ved det nedre svært begrensa tilgang til sommer- beitetilgang, klima og predasjon. konfidensintervallet for maksi- beiter, særlig i Nordområdet. Diversiteten av miljøfaktorer i vill- mumsstØrrelsen. Bestandsdynamikken og kondisjo- reinområdene, inkludert Reindalen I figur 3 er det vist eksempler på nen hos reinsdyra i de respektive på Svalbard, er derfor en av de vektutvikling i forhold til alder i 3 områdene må derfor sees på bak- grunnleggende forutsetningene for villreinområder (Forelhogna, Knuts- grunn av historikken innen det overvåkningspro grammet. hø og Nordfjella), hvor pilene i enkelte område, og den naturgitte Del er på denne bakgrunnen at vi figuren indikerer alderen der vi ikke funksjonsgradienten som skapes av i de nærmeste åra ønsker å gjen- lenger kan måle @kninger i dyras den ulike beitetilgangen. I tillegg til nomføre årlige kjeveinnsamlinger, stØrrelse. den arealmessige fordelingen av de og gjennom disse ha tilgang til å Dersom vi plotter dyras maksi- ulike beitekategoriene vil påvirk- studere betydningen av årsvariasjon mumsvekt i hvert område mot alder ningen av klima variere betydelig i på reinsdyras vekstforløp. I tillegg for avslutning av kroppsvekst fin- de to områdene. Dette vil reflekte- til dette vil årlige kjeveinnsamling- ner vi at det er en betydelig sam- res i kalvenes og ungdyras slakte- er gi oss en langt bedre anledning menheng mellom disse variablene vekter, og vi forventer at strenge til å studere hvordan jakta kan ha (figur 4), noe som viser at maksi- vintre med mye sn/fall vil gi lave potensiale til å påvirke utviklingen mumsvekta hos både bukker og vekter på åringene i Setesdal Ryfyl- av dyras kroppsst@rrelse ved at simler er sterkt påvirket av hvor keheiene. mens tilsvarende store jegerne skyter de st@rste dyra. lenge dyra har anledning til å vok- snøfall og lang avsmeltingstid vil se. Skogland (1989) har tidligere 102 VILLREINEN 1996 påvirker av menneskets jakt, har en stØrre kalve- og ungdyrdødelighet i og med sin sameksistens med rov- dyr (Skogland 1989). Produksjonen i villreinstammene FH 92 blir i dag tatt ut gjennom jakt, og dette er den altoverveiende dødsår- saken i de norske villreinstammene. De enkelte stammene forvaltes ved bestandstettheter som tar hensyn til (u beitenes kvalitet og delvis produk- på (l, sjonsmaksimering, enten basert kan tas ut J antall kilo kjøtt som g gjennom jakt, altemativt antall jakt- t/l bare dyr (Skogland 1986). Dette medfører at den naturlige dødelig- heten blir lav, og atjakt blir en rela- tivt viktigere dødsårsak. Et sentralt spørsmåI, både i for- valtnings- og forskningssammen- heng blir derfor om jakta er selek- tiv, og om vår h6sting fører t1l at stammenes sammensetning endres - 0Uz 4Uz 6Uz Ztlz og i hvilken grad dette kan føre til Alder langsiktige effekter på reinsdyra. I de foregående avsnittene har vi vist hvordan slaktevekt og kjeve- Figur 3. Utvikling på slaktevekt hos bukker og simler i 3 ulike villreinområder (FH = lengde fram mot 1-3 års alder Forelhogna, KH = Knutshø, NF = Nordfjella). Pilene i figuren indikerer alder for vek- øker stavslutning som er bestemt som det nedre konfidensintervallet for maksimumsvek- hos simlene og 3-7 ars alder hos ta til den tyngste aldersklassen. bukkene. Jakta på simlene tildeles som simle I år og eldre i alle områ- vist at veksthastigheten fram tll I% mønstrene en har sett hos de to dene, mens bukkene enten tildeles års alder er tilnærmet lik i alle underartene. som l%-åringer, alternativt sam- områdene. Det betyr for simlenes Tidlig kjønnsmodning og lav men med simlekoftene i en kategori del at effekten av matbegrensning i kroppsvekt som fglge av at simlene simle og ungdyr, og som bukk 2 år hovedsak påvirker simlenes vektut- går tidlig inn i reproduksjonen kan og eldre i andre områder. Forutsatt vikling etter fØrste reproduksjon, forklares med at den norske villrei- at jakta ikke er selektiv på st/rrelse og at det er kostnadene som er for- nen har vært utsatt for en over- kan vi derfor forvente at simler I% bundet med reproduksjon som veiende voksendødelighet, mens år og eldre og bukk 2% år og eldre t hemmer den framtidige vektutvik- caribou som i mindre erad har vært jaktuttaket skal reflektere den stå- lingen. Bukkene kan til forskjell fra sim- lene opprettholde sin vektutvikling Od lengre ved samme begrensning på oa vinterbeitene. Dette fremgår også 70 tydelig av figur 4, hvor vi ser at Er .Y hovedtyngden av villreinstammene har bukker som vokser fram t1l 6-7 .Y 50 års alder, mens hovedtyngden av o simlene avslutter sin vekst allerede o .Y 50 ved2-2% års alder. g ltl rm Jegerseleksjon s Skogland (1989) påviste at slakte- 8oo vekt og kjevelengde i Forelhogna { hadde gått nedover i lengre tid, og diskuterte dette i forhold til jeger- nes evne til å velge de st@rste dyra under jakt. Videre diskuterte Skog- land (Op. Cit.) mulighetene for at de store forskjellene i tidspunkt for kjønnsmodning og voksen kropps- vekt hos rein og caribou kunne for- Figur 4. Maksimumsstørrelsen hos simler (åpne sirkler) og bukker (fylte sirkler) i uli- klares med de ulike dpdelighets- ke villreinområder plottet mot alder for vekstavslutning . 103 VILLREINEN 1996 a) b) Bukk på Hardangervidda Bukk i Forelhogna % 30 20 10 0-1 -2 -3 0-1-2-3 Relativ slaktevekVkjevelengde Relativ slaktevekUkjevelengde på Hardangervidda Simler i Forelhogna Simler % 30 .t "J 10 01 .1 5;ro"----__*'_ 0-1-Z-3 0-1-2-3 gde Relativ slaktevekUkjevelengde Relativ slaktevekt/kievelen Figur S. Sammensetningen av iaktuttaket i Forelhogna og Hardangervidda i forhold til aldersklassenes kievelengde og slaktevekt. Tallene bak hvert datapunkt angir alderen på dyra. I og med at de yngste aldersklassene (simler 1 + og bukker 2+) er representert med en lavere frekvens enn dyisom er 1 og 2 år eldre, gir dette mønsteret sterke indikasjoner på at iakta er selektiv. Dette er mer uttrykt hos simlene i Forelhogna som vokser fram til 3-4 års alder, mot simlene på Hardangervidda som ikke vokser vesentlig etter 1 års alder. ende bestand slik at dyra skYtes delen av bestanden for første gang i Et eksempel: På Hardangervidda etter forekomst. Forutsatt aI 1992 beskjedne 16,'77o av de felte hvor simlene ikke vokser noe av bestandsstØrrelsen har vært noen- simlene dette året. To år etter, i særlig betydning etter fylte l%-åxs lunde stabil eller økende, skal vi 1994, har disse kalvene blitt 3 år alder, vil vi forvente at jegeme ikke forvente at det er noen flere l% - gamle og når i l6pet av dette året ser forskjell på simlene og at de åringer i bestanden enn 2%-trrnger maksimumsvekta for simler i Forel- yngre simlene ikke er underrePre- osv., slik at det er enjevn nedgang i hogna (gj.snitt på38,2 kilo, figur 3). sentert i jaktuttaket i dette området, antall dyr på hvert alderstrinn. Dette året (1994) utgjØr kalvene mens vi i Forelhogna kan forvente I og med at det er en nær sam- som ble født i l99l hele 26,2Vo av at simler helt opp tll 2-3-2trs aldet menheng mellom dyras alder og de simlene som felles i Forelhogna. er underrepresentefi fordi simlene i stØrrelse kan vi bruke alderssam- Spørsmålet som umiddelbart reises dette området Øker kroppsvekta helt mensetningen i jaktuttaket til å tes- er i hvilken grad denne sammen- fram til 3-4 ?rs alder. Sammenhen- te i hvilken grad jegerne velger de hengen er systematisk, og i hvilken gen mellom stØrrelse (slaktevekt og største dyra. grad vi kan forklare alderssammen- kjevelengde) og alderssammenset- setningen i jaktuttaket med dYras ningen i materialet er testet ved at Ser vi for eksempel på alderssam- stØrrelse (slaktevekt og kjeveleng- vi fØrst har beregnet forholdet mel- mensetningen i Forelhogna og star- de). lom alder og stØrrelse (slaktevekt ter med materialet som ble samlet og kjevelengde). Dette er gjort ved inn i 1992, utgør kalvene som ble å beregne det gjennomsnittlige født i 1997 og som inngår i simlean- avviket som hver aldersklasse har 104 VILLREINEN 1996 til maksimalvekta i hver bestand. mindre dyra. I hvilken grad dette Litteratur: For at dette skal kunne sammen- har endret jegeratferden er det ennå lignes mellom områder, er forskjel- for tidlig å si noe om, men det vil Gaare, E. 1985-94. Diverse beiterapporter lene i kroppsvekt oppgitt som gien- uten tvil bli spennende å f6lge fra vilireinområdene. (Se forpvrig fullstendi- nomsnittlige standardskårer (slakte- utviklingen i dette villreinområdet i ge referanser i JordhØy et. al 1996). vekt - maksimalvekt/standardavvi- årene som kommer. ket for bestanden) - slik at et avvik Den begrensede analysen vi har Jordhgy, P., Strand, O. og Skogland, T. på en standardskåre er lik ett stan- foretatt med tanke på jegerselek- 1996. Overvåkningsprogram for hjortevilt, dardavvik. Alle aldersklasser som sjon viser så langt at skjevheten i villreindelen. Oppsummering fra perioden har en slaktevekt eller kjevelengde alderssammensetningen er langt 1991-95. NINA - Fagrapport under arbeid. som er mindre enn den gjennom- mer uttrykt hos bukkene. Jegeme er snittlige, vil derrned ha negative også i en viss grad i stand til å vel- Jordhpy, P., Strand, O. og Skogland, T. verdier. Disse verdiene er seinere ge de største dyra blant simlene, 1991-95. Overvåkningsprogram for hjorte- plottet mot den prosentvise andelen nar variasjonen i st@rrelse er bety- viltbestander - Villreindelen. Årlige rappor- som den respektive aldersklassen delig nok. Så lenge variasjonen i ter publisert i Villreinen. utgjør av det totale jaktuttaket i kroppsst@rrelse i all hovedsak er stammen. knyttet til aldersforskjeller vil en Skogland, T. 1989. Density-dependent food Disse beregningene er framstilt i slik skjevhet i jaktuttaket i første limitation and maximal production in wild figur 5 a og b, og vi ser tydelig rekke påvirke alderssammenset- reindeer herds. J. Wildl. management 50: hvordan de yngste bukkene (2-3 2r) ningen i stammen. Går vi tilbake til 314-319. er underrepresentert i jaktuttaket figur 5, ser vi at 1O-907o av vektva- både i Forelhogna og på Hardang- riasjonen i stammen er forklart med Skogland, T. 1989. Natural selection of wild ervidda. I motsetning til bukkene er dyras alder, mens 10-30Ea av varia- reindeer life history traits by food limitation det bare i Forelhogna vi finner det sjonen ligger innenfor aldersklasse- and predation. Oikos, 55:101-1 10. samme mønsteret hos simlene. De ne. Hos kalvene vil derimot 100% mindre simlene på Hardangervidda av variasjonen i størrelse ligge som avslutter kroppsveksten allere- innenfor aldersklassen, slik at det de ved l%-åtrs alder ser med andre største potensialet seleksjonen har ord ut til å skytes mer etter fore- til å endre den genetiske sammen- komst enn simlene i Forelhogna. setningen trolig ligger pa kalveseg- Datagrunnlaget for figur 5a mentet. Vi må skille mellom dette Fm'r- er dyr som ble skutt i Forelhogna i (vekt på grunn av hpy alder og vekt 1992. Etter denne tid har en i Forel- innen aldersklassen) for å få en hogna innført et vektbasert prissy- bedre forståelse av hvordan jaktse- stem, hvor målet er å få jegerne til leksjon har potensiale til å virke å dreie avskytningen over på de negativt på dyra. ffi 105 VILLREINEN 1996 PA RJUPEJAKT AV HANS STANA TEGNING GUNVOR STANA SELJESTAD Her i Villreinen har vi nesten I selet var to rom, eit til stova, og eit rø -", sa ho. Der lyg du, sa eg, for eg kvart år brukt ei jakthistorie av til lagerhus for varer og vilt. såg då at ho var snjokvit, og ikkje "r@". Lars Stana (1882-f959). Ei liti dør millom rommi, gjorde det Men då skratta ho: "Ha - ha - ha - ha, - Vi som leser historiene hans, svert lagleg å koma til og fra. I lagerhu- gakk gakk - gakk", og so fauk ho, og blir fort klar over at han hadde set var jadlar (hyller), så det var når ho sette seg att, var det oppatt det en "evig lengt" til fjellet og at bekvemt å ha alt i orden. 2langebrød,4 same: "Kom her - gakk - gakk - her sit fjellet ga utkomme med villrein- kg. kavring, 20 vannkringler på fyrste eg - ve du noke - kom - kom - kom -". kjøtt og vilt til salgs. En annen jadl. 2 kg. sm6r, 2 pk. kaffi, 1 mysost, Eg laut setja meg ned lange stunder sak er at Lars Stana hadde en på neste jadt. 2 kg. flesk, I kg. pylsa, I og hByra på rjupa i kveldinga og i grå- enestående fortellerevne og traff kg farin, 50 buljongtemingar, 2 boksar lysinga. Då prata og då skratta ho. Det stemningene i fjellet, i seterbua, hermetisk mjølk, løk og salt. Alt 1åg i var aldeles undarleg kva ord og tonar med få og enkle dialektord! den finaste orden som i ein butikk. ho fekk til. Før har vi fulgt Lars Stana på Fyrste kvelden var det liksom litt Fyrste dagen gjekk eg ikkje so langt, villreinjakter, men denne gangen stussleg, - åleina i ei liti hytta langt ifrå - berre litt luring att og fram under er vi med han på hans første folk. Det var liksom det tuska og tesa nuten. Fann der far etter to harar som eg rypejakt - i1897 da han var 15 år utfyre husnovi, når fjelltrekken slik let tilslutt fekk lura meg innpå og skjota. gammel. h6yra sitt evige pust. Eg fekk no sanna det at han er slett Vi må også legge merke til ikkje så dum haren når han fyrst er laus hvor m.ve r1'pe det var dette aret - jaga, lyt helst takast med knep. det synes som det var fugl over Om kvelden kom eg til selet med 6 alt, Lars skriver også at det var rjuper og 2 harar, - ein bra fangst som hans beste jaktuke! sette meg i rektig godlag, - så medan Hvor bodde Lars Stana? Jo, fleskebitane freste i panna og potetene han bodde på Stana, like nord for og buljongsupen kokte, song eg so det Tyssedal i Odda kommune. Og ljoma, og tonane h@yrest dubbelt høgt dere som kjører veien mellom i for ein mann åleina i ei liti fiellhytta. Lofthus og Odda, kjører forbi Utan song vert alt so tungt og tumse, stedet. \ men med song og arbeid vert alt ljost og lett sjølv om ein er åleina. Året etter at eg var konfirmert, (eg var Det er so reint forundarleg kor det då i 15 års-alderen) hadde eg fenge lagast til med arbeid, det er so mangt kjøpt meg eit bakladning hagl-gevær av som skal gjerast. Fyrst laga mat, so vas- Jørgen Freim. Eg arbeidde ein heil ka opp att, pussa byrsa, Iada patroner, sumar hjå Helge Skjeggedal for å tena og fjelga til so alt er på sin plass til nes- pengar til å betala geværet, med 35 kro- te dag. Her vert det det same omatt og ner, som var ein stor kapital for meg. omatt dag etter dag innahuses. Men ute Lars Stana i 1 945 da han var 63 år. Javell - byrsa hadde eg kjøpt og i terrenget etter fugl og hare gjeng det betalt, og no laut eg prøva å tena noko Det leid langt på kveld fyrste natti mangeleis i motgang og medgang. Try- innatt med ho. Eg pakka mat i ein fin fBr eg sovna. Eg såg rjupa og hare i tan- ningane kan verla litt av kvar.t. kasse som eg hadde laga meg til dette kane her og der. I kveldinga når eg kom Andre kvelden kjem eg til selet med bruk, og nista meg ut til ei veka. oppyver h6yrde eg rjupa kogla. Ogso 10 rjuper og 3 harar, ei fin fegn. Vilt- Rodde so til Tyssedal og gjekk til no i halvsvevnen hpyrde eg dei: "Kom mengda aukar på jadlen ute i matbui. Skjeggedal, og tenkte der å få ein kame* her - kom her -". Det luktar flesk - det luktar fugl - det rat med, men det vart lygn - ingen vilde Eg sovna no likevel og sov rektigt luktar kaffi og hare - å huttetu for eit vera med. Vell - so reiste eg åleina, men godt like til om morgonen, då ei rjupa herleg liv - her luktar fjellblomar klare. fekk lov til å liggja i Gryteskar-selet til kogla nett utfor selsglaset. Eg stilte meg Neste morgon skal eg ned i lia og Helge Skjeggedal. Dit kom eg seint ein ut, - - "Ha - ha - ha -" sa ho, og fauk so finna meg ei bør ved. Lyt prøva lura lia- myrk haustkveld, så det var sovidt eg eg berre fekk skimten av ho. rjupa med det same. Det er sovidt byrja kunne mia selet bortunder Trombeskar- So inn å koka kaffi - få mat og laga å gry av dag aldri så lite då eg er komen uri. seg til med niste for dagen. Når det er ned i småbjørki, og legg meg bak ein Eg kom inn, fekk ljos og varme på. so ljost at eg ser komet på byrsepipa, er stor stein med ei bjørkegrein og eit kvitt Eg hadde med fleire talg-ljos og ein det ut. Å-jau, visst er her rjupa - "kom plagg yver. Her er eg gøymd og hev liten lampe, - litt spik til kveiksla, så det her - kom her", og når eg kom sa ho: god utsyn yver terrenget. "Ha - ha - ha", var ikkje lenge f6r det var ljost og "Gakk - gakk - gakk", so fauk ho og ei rjupa sler seg ned 10 meter ifrå meg - varrnt som i eit lite slott. sette seg oppunder nufen - "Her sit eg - "kom her - kom her - kom her -" det Fyrst var det mat, so var det å ordna her sit eg", sa ho. Ja, eg skjønar da, sa smell, - ekkoen kverv bortyver fjellet. huset, so var det å lada og laga patroner eg og labba avgarde so fort og stilt eg So er alt stilt som i gravi ei ørliti stund. til for neste dag. berre kunne få det til. ",E-rd - æ-rø - iE- So h6yrer eg: "Kom her - her sit eg -", 106 VILLREINEN 1996 det er på andre sida av steinen, - eg snur de ting-sete idag, Kanskje det var vera- Eg fylgde sporet ein heil dag, men so meg rundt - der stend eit elskande par byte ho rØdde om, - best å få greida på måtte eg gjeva opp då ho hadde teke på og palmar av same greine, " Ær-ø - æ- dette. hggfjellet. rØ" seir ei som stend like bak. Ein skarp Komen snautt halv-vegs so spratt det Sidan om dagen skaut eg 3 harar smell og nokre vengieslag - og atter er ut ein harepus, og f6r bak om ein stein. som eg jagde ut. Snjoen var så laus og alt stilt - uhyggeleg stilt - ikkje råd å Eg vart for sein, - opp og ned i krok og høg at det var tungt for haren å springa, røra ein fing ein gong. krik, han fyre og eg etter to gonger men lett for meg å skjota den. Om kvel- Eit sus i lufti fortel at no fauk ein same vegen, men då snudde eg beint den skaut eg ei rjupa som sat på sels- rjupeflokk yver meg. Eg hpyrde det slo om og gjekk hin vegen, og då kjem taket, og derrned var fangsten ferdig for ned i nærleiken - snadringa byrja so haren midt imot meg og bisnar på kva den dagen. smått, men dei var liksom redde, kan- eg er for ein. Han gjekk hovudstups ned Dei andre dagane i veka gjekk skje dei lurte på det kvite plagget borte i sekken min. omtrent like-eins, summe dagar lite, og med steinen. "Gakk - gakk -" ei rjupa No byrja det å snjoa - lite og tunt. andre mykje. Det var spanande dagar letta og fauk. No er hundraogeitt ute Opp under nuten sat rjupa i vier-kjesen med høge voner og ymse vinning. tenkte eg, gjorde meg klar til skot og og var nokså tam - ho hadde liksom sett Denne sporten der oppe i fjellet med spring opp og slengjer plagget av meg. seg til rettes for å lata seg snjoa ned. 5 elvesus og stormens brus og fuglesnad- Ein heil flokk kvit fugl var med ein rjuper og t hare hadde eg denne kvel- der, - det var liksom alle desse tonar gong i flog for livet. Det small - eg såg den. fylgde meg heim siste dagen i veka då fjør og dun i lufti, men eg datt so lang Å-ja - no var det hugnadsamt å koma eg med tung bør forlet Gryteskar-selet eg var i snØen, så eg såg ikkje fugl det- i hus, for no såg han gruten ut. Uff for på veg ned til Skjeggedal og heim til ta. eit ver,- men 12 rjuper og I hare og ei Stana. No skulle eg leita og samla saman tung vedabpr - det var fint dagsverk det. Lenge etter det var mørkt sette eg det som låg att på valplassen. Etter Å-jau det vart nok song i selet denne børa mi på golvet i Stana-stovo. mykje trakk att og fram vel og lenge, kvelden og, dertil ein stille takk til han 58 rjuper og 15 harar var fangsten, men hadde eg 7 kvita rjuper i sekken min. som rår med skjebnen. ikkje ein einaste bete med mat hadde eg So bar det lengre ned i lia til ei stor Om morgonen neste dag er det opp- att. furu, der eg hogde av nokre turre grei- halde, stilt, men skya, snjo opp til kne- Måndag reiste eg til Odda og selde ner spikaved. So oppyver att, nesten et, tungt å vassa i nysnjo idag, best å fangsten, og betalte skuldi for maten eg like opp på lia-bråtet. Der hogde eg halda huset til han er fulljos dag, men hadde kj6pt. Når alt var oppgjort for bj6rk til eg hadde tung bør, - altso med so er det ut. Og kva ser eg då? Ein jeru mat og ammunisjon, so hadde eg att kr tung bør og lett hjarta kom eg til selet, har gjenge rundt selet om natti, og reist 35,00. Det var byrsa innatt tent på ei og tok min middag der den dagen. der ilrå om morgonen. Akk - det var veka det. Det var glimrande ver, men helst likt liksom det grøssa i meg - tenk om eg Ja - slik såg mi fyrsta og besta jakt- til meir snø, men eg fekk no prøva ein hadde gjenge ut om natti, og utan verja, veka ut. Den vil sviva i minne so lenge tur ned til elvi, der eg hpyrde rjupa had- så kunne ho ha reve meg sund. minnet lever. Lars Stana -' =-s--=-- -; -----S--- -> _ --: e_ ------_;fa--z ----?^ 107 VILLREINEN 1996 Rapport fra tslefjeåX Vå&Xneåmalmråde 1995 AV STEINAR STORMOEN Geografisk ligger Blefiell Villrein- område mellom Numedal i Buske- rud og Tinn i Telemark. Det er 5 kommuner som grenser mot Ble- fjell; Rollag, Flesberg, Kongsberg, Notodden og Tinn. Området som ble etablert 2. mars 1983, har et totalareal på 185 148 da og er delt inn i 13 jaktfelt. Historisk sett har det sikkert vært villrein på Blefjell fra langt til- bake i tida. Dyregraver er funnet sØr for Bletoppen (1341 m). En gang i 1880-åra ble det observert rein i området og det samme i 1942. På siste halvdel av femtitallet ivret flere grunneiere rundt Blefjell etter å få etablere en villreinstamme. I den forbindelse ble beitekon- sulent Aksel Tveitnes fra Norges Villreinjegere i Blefjell, fra venstre Halvor Rostad, Steinar Storemoen, Svein Rostad Vel engasjert til å foreta ei beiteun- og Jan Løkseth. Av kvota på 90 dyr vart det i 1995 felt 43 ): en fellingsprosent på 48. dersøkelse og det var da meninga at Opdal Renkompani, Uvdal skulle leie beite-areale og at dette skulle 150 dyr. Fra 1983 til 1995 er det Hva med fremtiden kompenseres med at grunneieme gitt 1635 fellingstillatelser, herav er for villreinen? overtok et visst antall dyr etter en det felt 890 dyr som gir en fellings- Geografisk sett ligger Blefjell periode. prosent på 54.4. meget sentralt til på Østlandet. Den På slutten av 198O-tallet var stØrste lrusselen for reinen er turis- Etter at Opdal Renkompani ble vinterstammen på ca 275 dyr. I men. Med over 3000 hytter rundt avvikla i 1957, ble det høsten 1960 1987 ble det laget driftsplan, utar- fjellet, og flere planer om utbyg- kjgpt 23 simler og 7 bukker av Hol beidet av naturforwalter Odd Røn- ging rundt Bolkesjgområdet. På og Aal Reinkompani. På grunn av ningen. Formålet med denne planen ettervinteren og i hpstmånedene er at gjetingen av flokken kom for var å ta ut en forholdsvis stor andel det stor utfarl i fjellet. Et annet pro- seint i gang, trakk dyra inn på Har- ungdyr, spare store og livskraftige blem er enkelte hundeeiers mang- dangervidda, etter å ha vært på Ble- produksjonsdyr. lende respekt for båndtvangen! fjell i noen uker. Aret 1991 var litt merkelig, da I samme tidsrom økte stammen det nesten ikke var dyr å observere Så godtfolk - vis respekt for på Hardangervidda, det ble dårlige i fjellet. Det ble gitt 4O fellingstilla- fjellets urinnvånere! beiteforhold og dyra trakk ut på telser, men kun 4 dyr ble felt. En av tangene, bl.a. på Blefjell. Så vi kan årsakene var at dyrene gikk nede i si at dagens stamme har vært her skogen og beita. Dette har heldig- Fellingsstatistikk for Blefj elt siden 1963/64.I 1967 var stamme- vis forandra seg, så de senere åra stØrrelsen på 150 dyr. Det ble åpna har dyra oppholdt seg på tjellet. År Tillatt felt Felt 7o for jakt, men bare 2 dyr ble felt. Villreinutvalget og villrein- Senere år fastsatte Direktoratet alt nemnda har arbeidet med planer t995 90 43 48 for store krav til minsteareal for om radiomerking av rein, men da 1994 rzo 48 43 fellingstillatelser, så det ble ikke dette er meget kostbart, har dette r993 90 38 42 starta med jakt igjen før i 1983. forel6pig ikke latt seg realisere. 1992 100 54 54 Offisielt ble Blefiell Villreinom- Sjøl om jegermoralen her på r99r 40 / 10 råde starta 2. mars 1983 og et inte- Blefjell er meget god, ble vi i 1988 r990 230 r25 rimstyre fra grunneierne og vilt- pålagt av Direktoratet å ansette 1989 230 135 58 nemndene fikk i oppdrag å føre jaktoppsyn. Kåre Fekjan, Kongs- 1988 220 125 5l villreinsaken videre. I august 1984 berg har fungert i denne stillingen. r987 180 110 ol foretok Eldar Gaare ei beitegransk- 1 986 t4r 62 44 ning og konklusjonen fra denne var 1985 74 62 84 at det var stor slitasje på vinterbei- r984 90 63 70 tene. Ut fra rapporten til Gaare, 1983 30 2I 70 burde ikke vinterstammen overslis.e 108 VILLREINEN 1996 ViXlneimjakta å Sefesdal-R.yfyXke villreinområde tr995 Oppsynspersonellet besto av l2 Erfaringene fra første året var observert fostringsflokker i områ- mann, inkludert oppsynsleder Lars gode, og det vart registrert få brudd det. Dette syner også fellingsstatis- Ame Bay. Dessuten deltok Sirdal på den privatrettslige avtalen mel- tikken for Røldal, idet alle innløste og Valle lensmannskontor ved opp- lom jeger og Statskog 56r- og Vest- korta ble det felt dyr på - av alle synstjenesten. landet. kategorier! Oppsynssamlinga ble avvikla Fra vektregistreringene er det Det vart også observert dyr i sammen med Austheiaoppsynet og utarbeida statistikk som gir grunn- Vågslid, hvor det vanligvis ikke er var lagt opp som kurs. lag for snittvekter i de ulike dyre- dyr i jakta. Det er også registrert Oppsynet utførte 733 oppsynsti- grupper. Det er et mål for Njardar- flokker som har kryssa RV 11, både mer i felt og utfgrte f6lgene kon- heim å få etablert veieslasjoner og før, under og etter jakta. Det er tru- troller: vil da bli en viktig del av overvå- ligvis dyr som vekselvis er på Har- Oppsynsrapporten som Lars kingsprogrammet i regi av NINA. dangervidda og i Setesdalsheiane Ame Bay har skrevet, antyder at og det tyder på at trekktradisjonene det kan være flere skadde dyr fra Fostringsflokker i Røldal og Vinje mellom de to største villreinområda jakt, men topografien er såpass Røldal og Vinje er normalt bukke- i landet fremdeles fungerer! vanskelig at skadde dyr har lett for områder, men det ble sist året å stikke seg bort. Dessuten blir Kvotefordeling: noen dyr avlivet av jegere etter ska- Areal 5162 km' deskyting og blir ikke meldt som Statsallmenning 398 Frie dyr 307o skadeskutt. Likevel er hovedinn- Annen statsgrunn 100 Simle/ungdyr J J"/O trykket at skadeskytinga ligger lågt. Privat grunn 4694 Simle l8%o Setesdal Vesthei er av de vanske- Tildeling 1995 2r12 Kalv 19Vo ligste villreinområder å drive et Innløst 1929 1r oppsyn som dekker hele området, Felt t3+ derfor blir prioriteringa lagt på områder hvor hovedtyngda av dyra står. I 1995 vart områder i Valle prio- Fellingsresultat: ritert i starten av jakta. Vindret- Felling i 7o Felling i 7o ninga fikk endel å si for jaktresulta- Tildelt Innløst Felt av innløst av tildelt tet sist høsten. Ved jaktstart var Odda -tl 27 21 100 81 dyra spredd over store deler av vill- Vinje 9T 91 JI 34 J+ reinområdet og det var ei bra fel- Bykle 385 385 116 46 46 ling, men med vedvarende nordlig Valle 404 404 218 54 og østlig vind samla dyra seg på Bygland 121 19 l-l 16 l1 /a små areal langt nord og øst i Vinje Suldal 288 284 120 4) og Bykle (gjelder den nordlige Hjelmeland 187 181 )L 17 n delen av heia), og i Brokke- og Forsand 131 105 11 10 8 Uppstadheia i Valle. De siste dag- Gjesdal 4 4 1 25 25 ene kom flokkene sakte vestover Sirdal 334 259 95 )t 28 igjen, men dårlig vær må ta skylda Kvinesdal 44 44 2 5 5 for at det ble ei dårlig felling de sis- Hægebostad 15 1 0 0 0 te dagene av jakta. Aseral 11 53 8 15 10 2112 1929 734 38 35 Njardarheim med avskytingsavtale Njardarheim er den første store ret- r26 villreinjegrer kontrollert fpr felling tighetshaveren i Setesdal Vesthei 15 villreinjegrer kontrollert under slakting som har oppretta avskytingsavtale 61 villreinjegrer kontrollert under transport med villreinnemnda og får dermed kvota tildelt som frie dyr. Forde- __.1 linga mellom dyregruppene val Registrerte forhold: prosentvis i tråd med avskytings- Ryfylke. planen for Setesdal 7 tilfeller av kort med manglende underskrift m.v. Det var @vre vektgrense i hver 1 tilfelle av uforsvarlig skyting dyregruppe, og jegerne skulle veie 3 rapporter er overlevert politiet dyra de felte og levere inn under- 5 saker er oppgjort på stedet (OPS) kjeven av dyret. Simleavskytinga 1 skadd dyr er avliva av oppsynet var i hovedsak lagt på dyr under 30 3 skadde dyr er avliva av jegere kg og gevinsten her blir at de store 3 døde dyr er funnet simlene blir spart. 109 VILLREINEN 1996 X&ærekrmff*&g fmrvmå&xxåxxg ev vå&Kreåxes*æxxxxxx& å Sæåesdæå Kvffvåkæ &xxxx å de* xxes*e &axxxxdreåret REPORTASJEFRASEMINARETISØGNE AV JON J. MELI Setesdal Ryfylke Villreinnemnd Selesdal Rvf.vlke villreinområde - negative virkninger som i Setesdal inviterte i slutten av november nest største villreinområde Ryfylke! 1995 til en dags villreinseminar i Norge Ser en på forholdet det sparsom- er det store fjell- me beitegrunnlaget pga. geologi- over emnet "Bærekraftig for- Setesdal Ryfylke området som ligger vest for Setes- lkvartærgeologi og klimatiske for- valtning av villreinstamma i dalen og som har sin vestlige hold om vintrene, menneskelig ut- Setesdal Ryfylke inn i neste hun- begrensning i kommunene Gjesdal, bygging ved kraltutbygginger. vei- dreåret". Forsand, Hjelmeland og Suldal i er og tuffrettet i villreinens leveom- Seminaret var lagt til Kurssen- Rogaland fylke, mens en lengst i råde, er denne villreinstammen teret, Agder Folkehøgskule, Søg- nord-vest når inn i Odda kommune sterkt pressa og på vikende front. ne, og var refta mot politiske i Hordaland. Heiområdet Setesdal Ryfylke er Forpvrig går villreinområdet inn omhandla i mange rapporter og medlemmer i villreinnemnda, i kommunene Sirdal. Kvinesdal. utredninger og det har blitt lagt ned politikere på kommunalt nivå, Hægebostad og Åseral i Vest- mye arbeide i registrering av eksis- grunneierrepresentanter og Agder, Bygland, Valle og Bykle i terende forhold og planer for fram- representanter for ulike bruker- Aust-Agder og Vinje kommune i tida, mye med bakgrunn i villrei- grupper av høgfjellsomradet. Telemark fylke. nens eksistensberettigelse i områ- Kursforelesere var Olav Hjor- Som vi ser; 13 kommuner i 5 det. fylker grenser opp mot dette nesten Av de viktigste rapportene kan teland (formann i villreinnemn- 6000 km' store villreinterrenget ! en nevne: I 1914 kom NOU med da), Lars Arne Bay (sekretær i Det var i dette området Th. Mey- Fjellplan for Setesdal Vesthei og villreinnemnda), Stein Lier- er Heiberg i l9O4 starta oppkjØp av denne satte sgkelyset på arealkon- Hansen (Direktør i DN), tjellareal og han hadde da villrei- flikter og dokumenterte verneverdi- Vemund Jaren (rådgiver i DN), nen i tankene. Da oppkjøpene ble er av fiellområdet. Fjellplanen ble det Tarald Myrum (ordfører i Val- avslutta i 1911 hadde han sikra seg I etterkant av laget en inngrepsoversikt i perioden (Vill- ca 1000 km'heiareal! le), Sigmund Tjentland Dette arealet har etterhvert blitt 1973-1984 for Setesdal Vesthei. reinutvalget), Kjell Helle-Olsen overført til Statskog S6rlandet og vi I neste fase ble en planfaglig (daglig leder i Stavanger Turist- kjenner det nå som Njardarheim. rådgivningsgruppe oppretta og den- forening - STF), Gunnar Ose ne ga i 1986 ut Framlegg til mål og (leder i Grunneigarsamskipna- Inngrep og menneskelig bruk retningslinjer for arealbruk i en heiområdet Setesdal Ryfylke. den for Setesdal Ryfylke, GSR) Heiberg's Ønsker om å opprette "villreinpark" skulle med åra få I I99l kom et forprosjekt til Kleppa (rådmann i og Arne mange skudd for baugen - for ikke i Flerbruksplan for de samme heiene Hjelmeland kommune). noe annet villreinteneng skulle den (omtalt i Villreinen 1992). menneskelise aktivitet få slike I1993 ble en omfattende forvalt- ningsplan Setesdal Ryfylke Vill- reinområde presentert og den skal være retningsgivende i perioden 1993-1997. I 1994 kom ei konsekvensvurde- ring for villreinen i høve til framti- dig arealbruk. Denne rappofien - med titlen "Inngrep og forstyrringar i sentrale deler av Setesdal Ryfylke Villreinområde", ble til på oppdrag av 6 kommuner og I fylke utarbei- det av Statskog Sørlandet ved Lars Arne Bay. Villreinseminaret i Søgne samla ca. 50 personer, som fikk innføring i "Bære- kraftig forvaltning av villreinstamma i Setesdal Ryfylke inn i neste hundre- året". 110 VILLREINEN 1996 I 1995 ble det med grunnlag i andre aktører; store befolknings- nesket. Kunnskapene vi nå har om St.melding 62 (1991-1992) "NY grupper (Kristiansand-Stavanger), villreinen, må vi bruke til å sikre landsplan for nasjonalparker og store saueinteresser, gamle rester artens leveområder og vi må være andre stØrre vemeområder i Nor- etter stØlskulturer langt inne i fjellet oss bevisst hvilke typer leveområ- ge", lagt fram forslag til verneplan og velsigna med vatn, som igjen har der vi skal sikre for å bevare villrei- for Setesdal Vesthei-Ryfylkeheiane. resultert i store kraftutbygginger, nen. Det kom også i 1995 framlegg til slik at det nå er igjen bare få knute- Utgangspunktet for bevaring av fylkesdelplan for Setesdal-Vesthei punkt mellom vatna. villreinen er arealforvaltninga, si- Ryfylkeheiane med siktemål å Tross utbyggingene, er det fort- den kommer artsforvaltning I videreføre "Fleirbruksplanen for satt et unikt fjellområde med vill- Om villreinens biologi sa Lier- Setesdal - Vesthei - Ryfylkeheiane rein, rype, fjellrev, jerw og en livs- Hansen bl.a.: - Reinen er en noma- 1994)". Med alle disse utredninge- kraftig ørnestamme. de og dette er en livsbetingelse for ne, rapportene og forslagene som Jakta er viktig både for mennes- at reinen skal overleve. Dette er en bakgrunn. var dokumenlasjonen av kene og i villreinens syklus, men vi strategi villreinen har måtte velge villreinområdet og kunnskapen om har en presset slamme som sPringer og som også er arealkrevende. Dyr det god nok til at seminardeltakeme mye. som lever i ekstreme miljøer, må ha kunne sette forelesningene i et per- Bygdene leter elter nye næringer store arealer. Det blir derfor en stor spektivl oppi den lokale villreinforvaltninga utfordring i arealplanleggingen å og ofte kommer en på kollisjons- tilfredsstille en nomadeart ! Seminarinnleggene kurs! Vi tåler ikke 30 nye år med Reinen er et flokkdyr - med en Olav Hjorteland den utbygging som hittil har fore- sosial livsstrategi og effektiv be- tok for seg villreinnemndas sitt gått, avslutta Bay. standsstruktur. Europeisk fjellrein ansvar og kom inn på det spesielle har tilpassa seg predasjon som ram- forholdet som er i Vestheia med at Stein Lier-Hansen mebetingelse-regulering (predasjon det mangler et grunneiernes Vill- berØmma villreinnemnda for at de er et bestandsregulerende ledd). reinutvalg, med det som f6lge at satte så viktige saker på sakskartet Om funksjonelle krav til tilgjeng- Villreinnemnda (VN) også må iva- som de hadde gjort til dette semina- elig areal ble det sagt, at vinterbei- reta det forvaltningsansvar som til- ret! Han presiserte at for de norske tet må ha et reelt reservepotensiale ligger grunneieme. bestandene av villrein, har vi et dvs. en gradient mot klimavariasjo- Han sa bl.a. at forwaltninga ofte klart ansvar, med forankring i inter- ner. Reservepotensialer er de som har vært knytta til jegerinteressene nasjonale avtaler og konvensjoner! ofte blir hardest utfordra av kom- og derrned kanskje også særinteres- Videre sa han: - Det nasjonale munale myndigheter for utbygging, serl Han nevnte videre at det ikke ansvaret må brytes opp i de regio- ettersom de sjelden er i bruk av vill- er vanlig at VN driver bestandsfor- nale deler som fjellreinen oppholder reinen. Reinen må få ro til å utnytte valtning i områder der grunneieror- seg i. Sett fra villreinens ståsted, er faktisk potensiale av beite, her tar ganiseringa er i orden, men i Setes- mennesket en art som andre arIer, vi med egnede kalvingsområder dal Vesthei må VN gjøre denne job- men mennesket er den art som nå med tilhørende gro-områder, som- ben også. Under jaktorganiseringa har store muligheter til å påvirke mer-beiler og snøleier. har ikke VN mulighet til å gå over villreinens leveområde i motsetning Vi vet at villreinen har en pulse- grenser, men grunneieren er nØkke- til f.eks. 100 år siden. rende beiterotasjon/arealbruk og len til riktig bestandsforvaltning og De regionale forvalteme har i dette er knytta opp til lavmattenes kan ta ut de rette dyra der de er. dag store muligheter til å endre mu I igheler ti I regenerering. Hjorteland hadde også Ønsker om leveområdet, villreinen er satt ut på Og her er den andre store utford- bedre ressurstilgang fra det offentli- sidelinja og er helt undergitt men- rinsa til mennesket: å forstå villrei- ge og at kompetansen i det lokale forvaltningsapparatet kunne heves. Lars Arne Bay viste til at Setesdal Vesthei nå had- de igjen lite sammenhengende områder, men mye kantareal. Området er også prega av at det lig- ger nær havet med raske værskifter og at fjella er prega av mye impedi- ment. Han kom videre inn på at det i tillegg til villreinen, var mange Mangeårige sentrale personer i forvalt' ningen av villreinstammen i Setesdal Ryfylke; Olav Hjorteland, leder i VR (til v.) og Lars Arne Bay, sekretær i VR. 111 VILLREINEN 1996 nens rotasjonsbruk av arealene, i arealdisponeringa! Lier-Hansen kom også inn på konsekvenser for arealplanleggings- prosedyrer: * Samordning utover administrati- ve grenser (ingen kommune kan forvalte en levedyktig villreinbe- stand - enda det er kommunene som er sektoransvarlige). * Staten, fylkeskommunen og kommunene vil stå overfor ei stor utfordring til helhetlig for- valtning, (mens vi nå har en kommune som fatter enkeltved- tak som i og for seg ikke har noen negativ virkning, men som 20 enkeltvedtak kan være sterkt skadegjørende. Vi må komme bort fra sumeffekten av alle de små enkeltvedtakene). * Det må holdes av områder til Organisering av jaktområder er ringer av "driftsbygningene". villreinen, som har en helhets- ei kolossal utfordring og grunneier- I Valle er viltnemnda lagt ned og vurdering bak seg. ne må ha ei stØrre rolle i dette enn inngår nå i et Ressursutvalg sam- * Videre må en ha en tilstrekkelig hittil. MD har satt opp Økonomiske men med teknisk hovedutvalg og tidshorisont, minst 20 år for vill- midler for å fremme denne delen. landbruksnemnda. reinen! Informasjon og holdningsska- Myrum sa vi må finne fram til pende arbeide må iverksettes for å interkommunale organer som tar Villreinen er en tart som genererer bedre forholdet human jakt/skade- vare på leveområdene til reinen og Økonomi, som grunneierne ikke skyting under jakt. Vi må ha regio- det må til et interkommunalt plan- ønsker noe "vondt" og som heller nale forvaltningsorganer for å kun- samarbeide. Det er viktig å gi kom- ikke ønskes fjernet og enda klarer ne ivarela leveområdene og vi ser munene medansvar ved vemeområ- vi ikke å ivareta villreinens leve- at villreinnemndene i framtida vil deforvaltning. Vi må trekkes med i områderl I denne forbindelse kan vi bli særs viktige i den framtidige sentrale avgjgrelser og må tilstiles se på Hardangerwiddakomplekset forvaltninga. informasjon om villreinforvaltning eller Rondanekomplekset! og offentlige målsettingerl Tarald Myrum Vemund Jaren sa han representerte en kommune Sigmund Tjentland kom innledningsvis inn på at det er med 9O7o utmark og da skal en ikke kom inn på oppstanen av grunnei- bare i Dovrefjellregionen det finnes røre seg rrrye fgr en kommer i kon- erlag i Rogaland på 8O-tallet. Det igjen rester av den genetiske fjell- takt med villreininteressene I vart danna 3 lag, men har mangla reinen, og de store fangstanlegga I utmarksplanen for Valle ble det oppgaver som har fenga nok. I det vitner også om den utstrakte bruken ikke tatt hensyn til villreinen, men siste er det blitt holdt møter i Vinje av store fjellområder med rike fore- under rulleringa av kommunepla- og Bykle. komster av lav i innlandet og pro- nen sist høst, ble forholdet til vill- - Problemet kommer der vi har teinrike kalvingsområder i vest. Nå reinen tatt opp og om befolkningen reinen bare i vinterhalvåret, mens er det i de fleste villreinområder ville gi avkall på utbygginger til reinen i jakttida er borte. Da grunn- ubalanse mellom årstidsbeiter. andre formål. I det hele gikk lokal- eierne ikke ser resultater med flere Jaren kom videre inn på f6lgen- befolkningen inn for å fravike felte rein, mister de lysten til å de: - Konvensjonen om biologisk egeninteresser for å sikre villrein- være med i lag. mangfold, MD's delplan for sikring stammen og at villreinen må ha - I Hjelmeland er det nå ordna av biologisk mangfold (h@ringsut- "forkjØrsrett" ! slik, at jaktkort brukes som "for- kast), handlingsplanen for hjorte- I Vestheia har lokalbefolkningen handlingskort" for å få overgangs- viltet og nevnte at gode prinsipper i Valle i lange tider forholdt seg til avlaler. Arbeidet med grunneiemes for hjorteviltforvaltninga var: reinen i området, men her har det ansvar for forvaltninga må modnes * Arealbaserl tildelingsmodell også vært store utbyggingsinteres- og det ser nå ut til å løsne noe. * Aktiv lokal deltakelse ser. Enkelte sier de er redd for å miste Brokke-Suleskarveien har vært innflytelse på egen eiendom, men Gjeldende prinsipper for beslut- kommunens engasjement, og her det er nettopp det motsatte som ningsgrunnlaget er: har det vært endel kontroverser. skjer ved ei grunneierorganisering - - Forskning Myrum kom videre inn på drifts- vi er med dette med på å få innfly- - Bestandsovervåking bygningsproblematikken i utmarka telse! - Helseovervåking og statistikk. og han så tendenser til omdispone- 112 VILLREINEN 1996 Kjell Helle-Olsen Området ble vema ved Kong.res. Interkommunale planarbeider, presenterte mange nye tanker fra i 1990. Hjelmeland kommune er av som f.eks. Nordfiellaplanen, resul- Turistforeningen i bruken av fjell- MD tildelt ansvar som lokal for- terer i at forpliktelsene i plandoku- områder med villrein. valtningsstyresmakt for vemeområ- mentet ikke er juridisk bindende! Han sa: - Turistforeningen har da, med virkning fra 1. mai 1991. Det er ikke viktigst hvilken modell vært inne i en rivende prosess. STF Det er utarbeida forvaltningsplan som brukes. bare den sikrer forrnå- skal arbeide for et enkelt. aktivt. for områda og oppretta forvalt- let med en plan. sikkert og miljøvennlig friluftsliv i ningsorganer med bl.a. tilsynsut- Plan- og bygningsloven (PBL) mest mulig uberØrt natur. Vi skal valg. kjøres nå frem for å sikre biologisk tilpasse Turistforeningens tilbud Da kommunen ikke ville arbeide mangfold, men det synes klart hit- etter ny kunnskap og om reinsdyre- i et vakuum i forhold til fylkesman- til, at det er Naturvernloven som nes behov. Målet for oss er også å nen, orienterer de seg med fylkes- sikrer de slore verdiene i naturen, la reinen leve og få en livskraftig mannen før sakene blir vedtatt i og som areallov er Naturvemloven reinsdyrstamme i Setesdal-Ryfylke- kommunestyret. Dette er ei overfø- den som har sikra flest store sam- heiene! Vi må komme nærmere de ring av myndighet som kan pr@- menhengende villreinarealer. Bio- miljøer som forvalter villreinen og ves/iverksettes i landskapsvernom- topvem kan brukes fra Viltloven, sette oss på skolebenken for å lære råder og vil ikke gjelde for nasjo- mellom PBL og Natur-vemloven. om viltarten. nalparker. Men det er også ei målsetting å for- For Hjelmelands vedkommende ankre forwaltninga av vemeområder Aktuelle tiltak: er dette en reell myndighetsoverfø- til lokale myndigheter I Tilpasse åpningstidene på hyttene ring og kommunen er villig til å Det lovverket som vi nå kan gjØ- II Justere kvisterutene bruke ressurser på området. re bruk av i vernet av villreinens leveområder og av store sammen- x Vi må 6ke kunnskapen til den Stein Lier-Hansen hengende fjellområder, er tilstrek- vanlige fjellvandrer om reinsdyr- avslutta innleggene på seminaret kelige for formålet, men hvis de enes behov med å komme inn på virkemiddel- ikke brukes, kan riset være iverk- * Vektlegge rett atferd av skilgperne bruken i arealforvaltningen av store setting av rikspolitiske retningslin- * Vår holdning gån på bærekraftige villreinområder. Han sa at fler- jer for store fjellområder. prinsipper bruksforvaltning vil være det virke- middel som kan brukes mest hen- Sluttning STF går inn for at anleggsveien til siktsmessig i framtida. Det er usik- Under villreinseminaret var det Storevassdammen stenges ved kert hvor raskt en kan "bygge ut" spØrsmålrunder, med mange opp- Undeknut. Vi analyserer nå vår fylkesdelsplanarbeidet, men dette klarende svar fra innlederne, men egen virksomhet og det vil gi oss er det myndighetenes målsetting å pga. plassmangel i Villreinen, stop- en trygghet i disponeringa/bruken videreutvikle. per vi her refereringen fra et meget av hyttene. Vi kan og vil styre fel- verdifullt seminar! lesturer utenom sårbare områder/ti- der for villreinen! Gunnar Ose kunne fortelle at GSR ble stifta med bakgrunn i et vedtak fra I99O, med sikte bl.a. på å danne villrein- utvalg. Innledningsvis var 9 kom- muner med, mens Odda og Vinje har kommet til seinere. Sekretaria- tet har vær1 lagt til Agder Skogeier- lag vÆivind Mauland. Målsettinga er å få grunneierne til å prioritere villrein framfor annen arealbruk, men vi har fått "tilbakeslag" ved at Statskog og turistforeningene intensiverer bru- ken av hyttene! Vi har også merket oss at Stor- tingets pålegg om folkevalgtes medvirkning og medbestemmelse er totalt fraværende! Kursforeleserne ved villreinseminaret som villreinnemnda for Setesdal Ryfylke Arne Kleppa arrangerte i november 1995. Fra v.: Tarald Myrum (ordfører i Valle), Olav Hiorteland gikk n/ye igjennom vernesaken i (leder i villreinnemnda i SR), Lars Arne Bay (sekretær i villreinnemnda i SR), Stein (Direktør (rådgiver (leder kommune som omfat- Lier-Hansen i DN), Vemund Jaren i DN), Gunnar Ose i GSR), Hjelmeland Arne Kleppa (rådmann i Hjelmeland kommune), Sigmund Tjentland (Villreinutvalget) ter Vormedalsheia os Lusaheia og Kjell Helle-Olsen (daglig leder i STF). landskapsvernområde. 113 VILLREINEN 1996 $sx#åae**mj mkt å Lesj ffitrj e[åa AV JON J. MELI Denne jaktturen begynte en sein- Hvordan få fellingstillatelse var vi tre kamerater som over tid høstkveld iI994l Resten av kvelden ble mye Per-s, fikk førebu og bygge opp stem- "årets" Alle gleda Per fra Lesja, men nå en av han forlalte gl6dende om fiella og ninga for fjelltur. dalførende i Lesja's fjellverden, og vi oss til å gå og bo i den mektige NINA's menn på villrein, Jan vi syntes etterhvert å skimte stor- fiellnaturen, alle gleda vi oss til å Erik, sørlending/Oslo-kar med bukkene på saftfulle beiter i bort- møte SnØhettareinen og kanskje jobb i Forsvaret og undertegne- gjømte botner og på breene i varme andre dyr i fjellheimen. de (avdanka fiellbonde) satt som h6stdager. Ei uke ble avsatt til jakt og heim- sagt en sein høstkveld og var for- Fikk vi fellingsl6yve, skulle bæring av kjøtt, for helt sikkert vil- nøyde med den nettopp avslutta ihvertfall vi jakte der ingen andre le det bli langt å bære! Henimot jaktstart strukturtellinga i Forelhogna. jakta - vi skulle ha allverden av tid 20. august klarna det opp til å utøve ei god og sikker jakt, med varme og blikkstille dager og 1200 dyr hadde vi funnet på to uten konkurranse av andre jegerel dyra ville helt sikkert om dagene dager og fått ei god opptelling av Første nåløye å komme igjen- stå på fonnene og gå ned i dalføre- kalver, simler og 3 aldersgrupper nom, var e fe fellingstillatelse. ne om kvelden for å beite. bukker. Allerede f6r jul vart en velbegrunna Jeg hadde kanskje ovenfor Per søknad på fritt dyr sendt Lesja fjell- Base på seter i Sørhella jaktdagen, under disse to dagene skrytt vel styre. Det gikk flere måneder uten Vi hadde innreise f6rste hørte noe, men så en dag lå hadde avtalt å m@tes på Dombås. mye av reinen og naturen vi har i at vi det i postkassa tilbud på fritt dyr. Men Jan Erik fikk flere timers for- om Forelhognaområdet, for Umiddelbart ble bankgiroen betalt sinkelse fra Oslo, så vi kom litt kvelden sier Per: så det ikke skulle vaere tvil om vårt skjevt ut med den planlagte rekog- - Neste høst drar vi inn i SnØ- Ønske. noseringen for morgendagens jakt. hettaområdet fra Aursjøen og da Nå ble ka.rta tatt fram. Per hadde Per hadde ordna med Endre skal du få sjå villreinterreng, allerede overnattingssted og ruta Hage på setra hans i Sgrhella, og villmark og storbukker da, gut! klar. Nå ja, ovemattingssted var nå der venta husbondsfolket med helt base, skulle nyskurt seterhus og vi måtte bare Og så søker vi Lesja fjellstyre mest ment som en vi ha med telt og ligge inne ved rei- føle oss heime! Du snakker om jakter innafor om fritt dyr og nen! Jeg antyda svakt ovenfor Per, vennlig mottakelse, og attpå til der innerste jeger snur og går at vi måtte vel vente og sjå litt på holdt Endre oss med selskap utover ned igien! vær og vindretning? Men nei, vi kvelden. Forslaget kom noe bardust på skulle dit hvor de små storbukk- Bestefar til Endre, Edvard, er oss to andre, men etter å ha tygd flokkene gikk og beita hele somme- kanskje den som har felt den største litt røkt fisk og heimbaka flat- ren, og der gikk de uavhengig av reinen her i landet? I 1900 skjøt Edvard en bukk på 220 kg inne i brød og svelga det ned med litt vindretninger. Sjøl om jeg har traska mange Finnemannsbotn, bare 6-1 km på sterkt, tente vi id6en. dager i villreinfjellet, vart oppleg- nordvest for setra vi ligger på. Det get for Lesjajakta helt spesielt; her er klart forventningene stiger når vi hører slikt, men vet sjølsagt at SnØ- heltareinen har væfl igjennom mangt siden den tid. Nå er SnØhet- tareinen kvalitetsmessig på vei oppover igjen, etter at beitene smått isenn tar seg at etter den store over- populasjonen utover på femtitallet. Det var ett dalføre som gikk igjen i Per's jaktrute; Svartdalen og Kongsgarden, en nordgående dal fra Sørhella og langt inn mol gren- sa til Sunndal statsallmenning. Vi valgte å "angripe" dalen fra vest, kjøre til utl@pet av Geitådalen og gå denne østover og komme ned i Kongsgarden (ligger i Storsvartda- len) nordfra. Ved leiren inne i Kongsgarden. FOTO: PER JORDHØY 114 VILLREINEN 1996 Storbukker sett i Styggebotn Underveis til Geitådalen traff vi folk som hadde vært ute på jakt dagen fPr og sett små bukkeflokker både her og der i fjella. Spesielt observasjoner av storbukk i Styg- gebotn fascinerte oss. Styggebotn, temmelig utilgjeng- elig for folk. med breer som reinen trekte ut på på varme dager, og Per kunne heller ikke erindre at det tid- ligere hadde blitt felt rein i denne botn. Jo, Styggebotn måtte nok bli utfordringa vi skulle ta imot! Geitådalen er et fint dalfpre å gå inn i, passende stigning, med Geitåi klemt oppunder fjellet på nordsida og grønne snØleiebeiter i nordhel- lingene. Til middagstider hadde vi passert Veslbotn og kommet nesten inn til stigningene mot Eggekollan som vi måtte over for å komme ned i Stor- svartdalen. Fra rasteplassen vår derinne var det vidt utsyn nedover dalføret vi var kommel opp gjen- nom, nordover og inn Veslbotn og sydover og oppover brea til Sør- hellhøi på 1951 m. I det vi skal starte på marsjen mot Eggekollan, får Per plutselig Øye på 4 bukker som kommer sigende ut på denne brea som går til Sørhellhøi. Fra kotene på kartet å bedømme. kommer de fram i en høyde av 16-1700 m, mens vi står nede på godt 1400 m. Nå blir jakt- ruteopplegget vårt brått satt på en t= prøve1, skal vi fortsette over til Stor- i1";-,.i _;i:; .; svartdalen eller bli her inne i Geitå- ,,r, 't . ,, ..; ..--' dalen og jakte på de dyra vi allere- de ser? Her nede i Styggebotn trives storbukkene på varme sommerdager. Bestemmelsen kommer når jeg i Sjongshøa i bakgrunnen (1954 m.o.h.). FOTO: PER JORDHØY tillegg får øye på 3 bukker som har kommet fram på en snBflekk oppi jeg kunne orientere meg mot. og vanskelig tilgjengelige botn lig- fjellet nord for Geitåi. Per tror Vi dukka forsiktig opp bak den- ge der! bestemt dyra utpå kvelden vil kom- ne, men ingen rein å sjå. Etter at vi Nedturen gikk raskt, i en kilome- me ned i dalen på beite, så vi kan hadde forvissa oss om at de ikke ters lengde nedover brea kjørte vi godt bli værende her vi er og bare hadde flytta seg til et sted i nærhe- på skohælene så lenge lårmusklene vente på dem! ten, gikk vi utpå spora der de hadde holdt. Da det fortsett er mange timer vaert. Vi ga oss til å f6lge dem, rett igjen av dagen. beslemmer vi oss mot sola og stadig rett oppover. Ny jakt likevel for å gå inn til de 4 innpå Etter ei tid sto vi rett under toppen Vel nede hos Jan Erik og Tussi, brea. Jan Erik og elgbikkja Tussi av Sørhellhøi. var kommet opp i pr@vde vi å finne igjen de 3 dyra skal være igjen i dalbotn, mens Per 1900 m høyde, men spora etter som beita seg nedover fjellet nord- og jeg, uten ryggsekker og utstyr, bukkene fortsatte på strak kurs rett vest for oss. Per er igjen heldig. skal innover og jakte. Botnen vi går over høa og vi ga oss. Mens dyra går over ei lita fonn nes- innover var sjØlsagt drygere enn Rett nedunder oss i Øst kunne vi ten nede ved elva, får han Øye påt den så ut til å være og brea var har- nå sjå ned i den forjettede Stygge- dem, de skal ned på kvelds- og dere og brattere enn det vi trodde botn! Vi gikk ut på brekanten og nattbeite. kondisjonen tillot. Av erfaring had- kikra på breer og i alle de hol vi Vi bestemmer oss for å etablere de jeg n6ye bitt meg merke i hvor fant i botn, men den syntes å være leir på stedet og mens jeg tar en tur dyra skulle stå på breen og hadde tom for rein i pyeblikket. Men et nedover for å underspke mulighete- funnet en godt synlig terrengdetalj prektig syn var det å sjå denne store ne til å komme innpå dyra, skal Per 115 VILLREINEN 1996 it .:i :::1 .:,i;i: +i:.1,'1' ri:: t.,.** :ii:.i;; i;";;.,,' . ,.'. .: ; rli,+r, l :'::::: i i , Kveldsstemning i Geitådalen. Kleinegga og Børa, Eikesdalen, i bakgrunnen. FOTO PER JORDHØY prøve fisken i noen småtjem like Over til nytt dalfgre Det var bare det, at akkurat den- ved. Kveldsvinden er rett på vest Dagen etter er det sterk vestlig vind ne dagen finnes det ikke dyr i og står opp dalføret og det er nett- som bærer rett innover Geitådalen, dalen! Vi svinger ganske hpgt oppi opp derfra den beste fremryknings- overskyet og litt hustrig mot dagen på 6stsida av dalen. Regnet kom- veien er. Nedover mot dem er det før. Yi begir oss mot Eggekollan mer inn og vi må krype inn i Jer- helt åpent og håplgst å komme uten med vinden rett i ryggen og vet at i vendukene attmed noen steiner og å bli oppdaga. den retningen blir det ikke noen har det bra der mens regnet siler I skjul går jeg nedover dalen, sjanse til å komme innpå rein. jamt ned. krysser mot Geitåi og går oppover Oppe på Eggekollan har vi et På videre nedtur kommer vi ved igjen. Dyra har lagt seg, prpver å mektig skue over et stort fjellområ- utfallsosen fra et tjern på et telt og holde meg i høyde passende til å de; Grønliskardtind noen km i nord gevir av en prektig bukk, så her er sjå gevira. Jeg tgr ikke gå over elva for oss, GrØvudalstinden mot Øst og det tydelig jegere som er ute på for å følge bergeskrenten mot dem, videre Salhøa, Storskrymten. De kjøttbæring. Og Per kan berette at noe som ville gitt en skyteavstand bratte dalsidene innerst i Grøvuda- akkurat ved dette tjernet, går et av på under 50 m. Prøver å holde meg len ser vi også. Men ingen rein, de sikreste bukketrekka forbi. akkurat i ytterkant av vindretninga, samme hvor vi nistirrer inn i de I ganske bratt og ulendt terreng men likevel får de teften av meg. innerste avkroker. Men at det har går vi ned i dalbotn, finner en leir- På 300 m avstand reiser de seg opp, vært dyr her, ser vi av utallige spor- plass og slår opp teltet. Per, som er blir stående og glane mot der lukta stempler på breer og i jordsmonn ganske vårsØvd for snorking, spen- kommer fra og smått i senn rusler og det er betydelig med reinsmøkk. ner opp Jervenduken attmed en de innover mot Veslbotn. Jeg blir Vi runder dalen ved mange små- stein og slår seg til for natta der. stående til de blir borte bak en ber- vatn i Svartdalsbotn og går ut på Det blir tidlig kveld denne kvelden, genabbe og tar deretter mot leir- høydedraget rett inn for Storsvart- bløtt og hustrig som det er. plassen. Like før jeg når denne, dalen, det som Per kaller for m@ter jeg tre bukker på tur nedover Kongsgarden. Og sannelig er det Nye jaktmarker og mathenting igjen, på beite og trekk. Avstanden også litt av en Kongsgard som lig- Neste morgen vå:kner vi med at kan ikke være mer enn 150 m, og ger foran oss. Fra nesten 1600 m sola gyller fjelltoppene rundt og med kikkerten identifiserer jeg de hgyde kan vi sjå ned i en illende gråværet fra gårsdagen har blitt som de samme som jeg jakta på for gr6nn dal og fine elvesletter langs- borte med natta. Vi innser nå at vi litt siden, Men jaktlysta er som med Svartdalsåi. Jo, her var nok må bruke flere dager i fjella for å blåst! Dette er for enkelt og ikke i villreinens og særlig bukkenes bei- finne og felle bukken, enn vi antok henhold til intensjonene med jakt- teområder der de skal bygge seg da vi gikk inn. Derfor blir det om turen vår. Bukkene får nyte hgst- opp igien etter harde vintre og få et morgenen bestemt at Per skal gå kvelden inne i Geitådalen! fettlager og sterke muskler til par- ned til Sørhella etter mere mat, rinestida! mens Jan Erik og jeg skal gå opp 116 VILLREINEN 1996 nord for Hpgtunga og sjå etter dyr over mot Stortverråtind. Vi kommer forbi teltplassen fra l=** dagen fpr og treffer nå jegeme "hei- "* **w, me". Det er to sØrlendinger, og de hadde også hatt samme jaktoppleg- * - *r,,o., get som oss; langt inn og vente der dyra var. De hadde felt storbukken allerede f6rste dagen og var nå i ferd med å bryte leiren. De hadde forgvrig hatt en fin naturopplevelse en times tid før vi kom - en jerv hadde passert i bedagelig tempo ca 100 m unna! Jan Erik og jeg forlselter oppslig- ninga og kommer inn i et urland- skap Øst for H6gtunga. Fortsetter videre så vi har kontroll helt ut på Tungnebben og mot begge Tverrå- tindene, men fjellet er blåst for rein. Utpå eftaen kommer vi ned på teltplassen i Kongsgarden igjen og :- blir møtt av Per. Han hadde på den 'l' lange turen ned Svartdalen heller 'u En reinsjeger kan oppleve så mangt et naturens under; som her issoleia som vokser ikke sett dyr, og han hadde også på skrinn jord mellom steinblokker i 1500 - 1600 m høyde! FOTO JON J. MELI dårlige væmyheter med; vinden over på nord og med sn6byger. Sjøl om kvelden var mild og fin Langs med Svartdalsvatnet går vi Lesjafjella tar imot påny inne i Kongsgarden, visste vi hva et gjennom en uhorvelig mengde med Kommet heim setter nordavinden snøfall ville bety for framkomme- fjærmygg så det gjelder å holde inn kald og med snØ ned i 7-800 m. ligheten. Vi bestemmer oss raskt; munn og tildels Øyner lukket. Etter- Villreinen i "mitt" område, Forel- gå ned igjen og reise heim og inn hvert blir stien sterkere og bedre å hogna, trekker på nordaværet til de igjen når været har stabilisert seg på gå etter og vi når Hage seter i nordligste bygder og blir stående en vennligere måte. skymtinga. Her venter Endre oss og der ei hel uke. Per vet akkurat hvor lang tid vi det blir nok en trivelig kveld på Men innmot 3. helga i jaktperio- kommer til å trenge på de 10 kilo- setra. den klarner det opp igjen og ny lur metrene ned til Sørhella, og vi Dagen etter er det heimreise og til Snøhettaområdet blir bestemt. avpasser derfor farten etter det på avtale om at jeg (som har jaktkor- Mine to kamerater har litt vanskelig turen ned. tet) skal ringe når ny jakttur skal å komme fra fredagskvelden jeg startes. starter. Om kvelden møter jeg Lesjafjella kvitrimet etter snøen Oppe ved Tungkolltjønna (1460 m.o.h.) øst for Kongsgarden i Svartdalen, holdt to som har ligget der, men som det sørlendinger på å bryte "jaktleiren" da vi kom forbi. De hadde felt en storbukk allere- siste d6gnet har fått fart på seg i de første jaktdagen. Om morgen, da vi kom forbi, hadde en jerv passert dem på en solvarmen. 100 meters avstand! FOTO JON J. MELI Da jeg kommer til Gautsjøen (deler av Aursjømagasinet) ligger den blikkende stille og knallblå fra en skyfri himmel. Jeg har bestemt meg for på nytt å gå inn Geitådalen. Denne gangen er ikke elgbikkja Tussi med, så jeg trasker for meg sjøl inn i dalføret. Går til det begynner å mØrkne, men slår da opp teltet. Neste dag er en fin værdag og jeg avs@ker alle botner som fins i dalføret, men det er totalt reintomt. Treffer utpå dagen en jeger fra Oslokanten med simle/ungdyrkort på lomma. Han hadde dagen fpr vært i nærkontakt med storbukker ytterst utpå Eggekollan, men de hadde bare dratt videre. Da det hel- ler ikke fantes noe særlig med spor 117 VILLREINEN 1996 Når jeg kommer inn i Lesjafjella den andre jaktdagen, ligger Gautsjøen speilende blå av kveldshimmelen. Snøen ligger enda i Sørhellhø. inne i dalen, fant vi det riktigst å gå flekker seg ut oppe i en bergeskrent. tange utsynet inn i botnen. Rygg- ned igjen til kvelds. Ved intens fokusering på stedet, sekk og utstyr blir lagt igjen og jeg Ved parkeringsplassen treffer vi synes tydelig to store bukker med åler meg forsiktig fram på kanten, på Ola-Jo oppsyn og han beretter delvis nyfeide gevirer. Men de store stikker hodet sakte opp over kanten villig hvor det er blitt skutt og sett steinblokkene i området fanger dem og får umiddelbart øye pe bukkene. rein de siste dagene og vi setter vår fort opp og de blir ganske raskt bor- De ligger side ved side, 80-90 m lit til Ola-Jo! te. Føler meg heldig som fikk sjå inne i botnen, med hodene vendt Vi kj6rer ned på setra på Sørhel- dem den korte tida de var fremme. mot inngangen, for det var bare en la, og der står det lapp på d6ra om at På avstanden og stigninga å bed6m- inngang fra der de hadde kommet, vi bare må bruke setra og fgle oss me, vil det gå minst 1% time å gå dit og det var langsmed bekken i dal- som heime. (Hjertelig takk for tilli- inn. Av kartet ser jeg det er et trangt botn. Jeg har atskillig overhpyde til tenl) gjel der bukkene forsvant. bukkene og vet at hodet mitt stikker Kameraten og jeg skiller lag. Sjpl mot himmelen for dem. Jeg kryper Endelig rein i kikkertsikte om bukkene kom ut av syne, gårjeg tilbake og får tak i geværet, finner et Tidlig neste morgen, s6ndag, jeg likevel i skjul oppover i tilfelle noen passende anlegg og må bare avvente aner at det er mange villreinjegere av dem skulle komme fram igfen og situasjonen til en av dem reiser seg. som har kommet. Men oppe ved speide utover dalen. Jaktsituasjonen er helt perfekt; brua, parkeringsplassen, finnes det Sola steker meg nesten når jeg fin skuddavstand, værdraget står ikke en bil og ettersom dagen gikk, kliver i skrentene oppover mot gje- ned botnen og mot meg, dyra har kom det heller ikke flere biler enn let. Jeg bet meg merke i en stor stein ikke aning om at det er folk i nærhe- de to vi hadde. der dyra var, og denne finner jeg ten. Nesten aldri har jeg fØlt ei slik Min nye jaktkamerat og jeg had- igjen. For sikkerhets skyld klargjør storhet under villreinjakt - med et de hele Veslsvar-tdalen for oss sjølve jeg geværet og går uhyre varsomt teneng rundt meg som nettopp er hele spndagen! Det går sti innover fram - når fram til steinen uten å villreinens rike på en slik varm fra Sørhella og langsmed Tverråi. oppdage noen rein. Sjekker attmed hPstdag! Jeg Ønska inderlig at Per Stekende sol i bakkene oppover og steinen at det er den riktige. Joda, og Jan Erik hadde ligget ved siden begge nøt vi det fantastiske hgstvæ- det er spor i gulskinnlaven og rein- og nydt det praktfulle synet. Bukke- ret. sprel ligger strØdd utover så plassen ne er i feiinga, for mye bast ligger Kommet opp til tverrsvingen i er riktig den! rundt dem og gevirene er rØde av Tverråi, setter vi oss ned og speider Da jeg ikke er kjent i området, blod. innover dalføret. Etter å ha fin- kan godt dyrene være hvor som kjemma terrenget lenge, skiller to helst. Foran meg stenger en berg- 118 VILLREINEN 1996 Endelig detter Snøhettabukken Jeg tenker på kameraet som ligger igjen ved ryggsekken, med telelinsa jeg har på det skulle det bli brukba- re bilder av bukkene. Jeg glptter bakover og er iferd med å trekke meg tilbake da jeg brått ser en av bukkene reiser seg. Jeg får det tra- velt med å komme i skytestilling igjen, en kan aldri vite når bukkene finner på å dra ut! Raskt finner jeg den stående bukken i siktet og klemmer på. Den andre er raskt på føttene og begge blir stående å stir- utgangen botnen. Det re mot av Endelig ble det uttelling på det "frie dyr"-kortet i Snøhetta! Og jaktopplevelsen ble aner meg at jeg har skutt h@gt og omtrent fullkommen; fra jeg såg bukkene ble borte og til jeg nådde inn til dem etter klemmer på ett skudd til. Treffet halvannen times gange, i en liten avstengt botn. synes tydelig. Den andre bukken Det er litt av et slaktearbeide å gå i hop med når en 80-kg's bukk skal gjøres opp. begynner å gå oppover og "min" Men finere slakteplass skal en leite lenge etter; her er bekken like ved så en kan hol- bukk vil gjeme f@lge etter, men de seg rein hele tida, og her er det steiner nok til å legge kjøttet utover og tilslutt er det et kiølig drag langs bekken når en skal ure kiøttet ned. bena bærer han ikke mange meffe- ne før han legger seg ned og sovner inn. Den andre står undrende og ser denne. Men jeg hadde mange gode sommerhalvåret. Jeg fikk ei så på, men etterhvert småspringer den kvilestunder langsmed veistien ned usjenert jakt som vi i utgangspunk- oppover Sjongshøi. Jeg blir liggen- til Sørhella. tet hadde tenkt den skulle bli, sjøl de til den er ute av syne og vil ikke På hele jaktturen hadde jeg ikke om reinsfallet ble på en s6ndag. Vi den skal forbinde kameratens død sett en eneste jeger, bortsett fra valgte å bryte av jakta da det ble og de to skarpe smella med men- jaktkameraten som fulgte med inn- meldt om dårlig vær. Dette kan nesket! over. Så snart jeg var kommet ned være fordel for både dyr og jegere. Jeg går ned i gjelet og f1lger ble Per oppringt og vi avtalte å Jakt under dårlige værforhold bekken inn i botnen. For et prektig m@tes på Hjerkinn for nænnere kan lett skape vanskelige skudd- daglæger for to bukker; ei snøfonn informasjoner hvor kjøttet var ned- situasjoner og så er det da så mye innerst inne, litt svalende trekk ut mufa. enklere og triveligere å ferdes i dalen, og kraftig kost langs bekke- Godt i ettertid etter jakta kan jeg fjella i finvær! kantene og på de få rabbene. Sjølve oppsummere: Jeg er glad for at vi Takk Lesja fjellstyre for opple- jakta er over og den endte som vi ikke felte dyr på den første turen, velsene dere sa oss! Ønska den skulle; i en avstengt fikk derfor sjå og bruke enda mere botn, uten jaktkonkurranse fra av den fantastiske fjellnaturen andre jegere og som ei god jakt, Lesja har i Snøhettaområdet. bortsett fra at det skulle holdt med Kongsgarden var en opplevelse ett skudd! Det første satt høgt, ja! med et sommerbeile for reinen som Inngangen til botn, Styggløype som det jeg Likevel, en god f6lelse hadde en skal lete lenge etter, men så viste heter, gikk gjennom dette gjelet, helt inni meg. Slaktinga gikk på tradi- også spor og reinsmgkk at denne nede ved bekken var eneste stedet å sjonelt vis. Etterhvert som hver del dalen var mye brukt av reinen i komme inn. av dyret ble partert, vart de veid på ei lita fjærvekt jeg bestandig bærer med under villreinjakt og siden lagt utover steiner for at hinna kunne trekke seg over kjøttet. Da alle delene var veid, varrne riktignok, kom vekta nøyaktig opp på 80 kg, og det er fin Snøhetta- bukk, det! Mesteparten av kjØttet måtte ures ned da det skulle hentes av Per, for vi hadde slik avtale, at så snart jeg hadde felt dyret, skulle jeg ringe han i Trondheim og han skulle sette seg i bilen og komme. Utturen fra botnen tok lengere tid enn jeg hadde trodd. Først ble det å klive opp igjen til skuddste- det, det var eneste veien ut med tung ryggsekk og siden var det å sleppe seg ned til bekken og følge 119 VILLREINEN 1996 Kare exe &åfexa deX av vådda en reimbei'fe AV CHRISTIAN NELLEMANN Reinens beitemuligheter varierer slik terrengindeks blir det nyttet mye giennom året, og den velger vegetasjonskart og feltmålinger. seg bestemte terrengtYPer, hvor Effekten av topografi og terrengets snøforhold, snøsmelting, og beite- ujevnhet er studert i forhold til rei- tilgiengelighet til enhver tid er de nens habitatvalg på seinvinteren og beste. under kalvingen på utvalgte plasser Vi kan derfor overestimere til- i Norge og Alaska. giengelig hatritat betydelig' der- som vi bare tar utgangsPunkt i Terrengpreferanser forekomsten av beiteplanter. For og kartmålestokk å utnytte de tildels spredt fore- Reinen ser ikke ut til å velge beite- kommende "beitelommene" er område etter de store linjene i land- reinen avhengig av fri ferdsel. skapet. Når terrengujevnheten ble Selv beskjedne inngrep i fjellom- målt på vanlig karl med ekvidistan- råder kan føre tit dramatiske ser større enn 30 m. ble det ikke reduksjoner i reinens leveområ- funnet noen terrengpreferanser for der. reinen. Det er heller ikke mulig å påvise sammenhenger mellom sn6- Beiteressursenes forhold, beitetilgjengelighet eller fordeling i landskapet beitekvalitet på så grov målestokk. Reinens valg av beite er bestemt av Terrengujevnhet målt i finere måle- Reinrose i sydskråning i bekkedal. Men stokksforhold gir imidlertid et mye plantedekke, topografi og sn@for- og daler som oftest har et godt søkk samsvar mellom arealbruk, hold. Om sommeren er beitekvali- sommer- og høstbeite for reinen, er ikke bedre teten knyttet til plantens utviklings- tilgjengelig for beiting om vinteren, men snøforhold og beitetilgjengelighet stadie (fenologi), vokseplass og art, er likevel særs viktig beiteområde' for reinen. Slikt samsvar ble først og derfor avhengig av både ter- FOTO: JON J. MELI observert når kartene hadde en rengets hellingsretning og av snøs- ekvidistanse mindre enn 20 m meltingen. Reinen utnytter derfor Terrengets overfl ateuj evnhet (typisk 10-20). Reinens valg av ulike deler av fiellvidda gjennom - en viktig komponent bestemte terrengtyper skjer derfor året. Direkte måling av de forskjel- En viktig ter:rengkomponent i en primært etter mikrotopografi. Når lige vegetasjons- og terrengkompo- rekke Økologiske sammenhenger er analyser av terrengets betYdning nenter til ulike årstider og over sto- overflateujevnhet. Ujevnhet i ter- for reinen skal gjennomfBres over re arealer, kan være svært vanske- rengoverflaten skaper forandringer store områder, må man derfor ana- lig, spesielt i perioder med mYe i sn@ og fuktighetsforhold, noe som lysere forekomsten av "godt" ter- snØdekke. der beiteområdene ikke igjen påvirker mengde, kvalitet og reng på en fin skala. lenger f4lger utbredelsen av sentra- tilgjengelighet av ulike beiteplanter le vegetasjonstyper. Vi kommer for reinen. For å få en mer Presis Terrengstrukturens betydning likevel ikke utenom en vurdering vurdering av reinbeitene er det for tilgiengeligheten på lavhei av samspillet mellom vegelasjon og utviklet en enkel indeks for terreng- På Dovrefjell undersøkte vi reinens terrengformer når "bæreevnen" for ujevnhet, basert på toPografiske arealbruk på seinvinteren i forhold et fjellområde skal estimeres. karl (Fig. 1). I tillegg til bruk av en til utbredelsen av ulike typer h6y- ereliggende lavhei, f6rst og fremst Figur 1. Beregning av terrengets overflateujevnhet ved hielp av såkalte TRI-|ndekser lavhei dominert av gulskinn (Cetra- (Terrain Ruggedness Index) på topografiske kart. ria nivalis). Det ble gjennomfgrt undersøkelser av vegetasjon og KÅRT mikrotopografi lokalt. 5 enCrinq*r Terrengstrukturen ga den beste -fnl i h*llinqsretninq * {sxS}y'{å*gl indikasjon på reinens valg innen , = 3'21 mulige vinterbeiteområder med c-,o v (ot€r lavhei. De fleste av vinterbeiteom- rådene hadde mer overflateujevnhet målt ved hjelp av terrengindeksene. Den viktigste effekten av ter:reng- å endrinr*r ujevnhetene var mange tettliggende rHi * {:xiJl{2+3} I ;e,i,r gsretrin: vindblåste rabber med god tilgang = r.20 på eksponert lavhei. Reinen oPP- cq 3 koter søkte derfor arealer med stor over- l flateujevnhet, men bare opp til ca. 120 VILLREINEN 1996 vi ikke korrigerer for forskjeller i U.Jvil 1a ---* habitatkvalitet forårsaket av varia- iIJ I i:LI sjon i terrengets mikrotopografi. ( I /a Beitekvalitet og habitatvalg under snøsmeltingen *.2C På tundraen i Nord-Alaska er det - kartlagt forekomst og utviklingssta- dier til en rekke nØkkelbeiteplanter /1 1Å. i ulike teilengtyper. Undersøkel- sene ble gjennomfgrt under snØ- u og kalvingsperioden for r* in smeltingen Barren-ground Caribou, den nord- amerikanske villrein. UndersØkel- gjennomfPrt til 4r - atq sene ble i tillegg ulike tider av snØsmeltingsperioden for å fange opp mulige endringer i -,.-.-.f-^r,,1 beiteforholdene. .0 fl.å 1"n i .5 1.0 ?"5 3.C f^5 4-{l Resultatene viste at selv om bei- tetilgjengeligheten i et gitt år ble 'lcrrcng ujcvrhct t i*deksi bestemt av tidspunktet for snøsmel- Figur 2. Forekomsten av beiteplasser på seinvinteren i ulike terrengtyper på Dovre- tingen, så var terrengets ujevnhet fjell 1993-1994. Høye verdier viser stor uievnhet av terrenget, målt ved fin målestokk. (10-20 m ekvidistanse) bestemmen- Et 95% konfidensinterval er vist. de for om beitene ble brukt eller ikke. Kvaliteten, såvel som meng- 30" helling (Fig. 2). Ble terrenget Typisk var dette smale ( 10-25 den av gras varierte etter terreng- brattere, ble det ikke nyttet. m) gulskinndominerte rabber med strukturen, selv innen samme vege- Snøforholdene varierte mye selv høy overflatevariasjon (0-30 cm tasjonstyper (Fig. 3, se neste side). innen en lavtype. I de prefererte ujevnheter, såsom mindre stein o.l.) Reinen opps6kte spesielt "lommer" terrengtyper var opp til 80o/o av med lite snø og lav. Rabbesamfunn med h6y grad av overflate ujevnhet gulskinndominert lavhei tilgjenge- i gunstigt terreng, men med mYe (Fig. a, se neste side). Disse under- lig (mindre enn 30 cm snø), i mot- blokker. ble imidlertid ikke brukt. søkelsene ble brukt til å kartlegge selning til de terrengtyper. som rei- På Dovre var seinvinterbeitene og estimere tilgjengeligheten på de nen unngikk, hvor bare |O-3Oa/o av relativt slitte og sparsomme. Enkel- foretrukne terrengtyper innen den- lavheien kunne karakteriseres som te større forekomster av lavhei slik ne del av tundraen. til gjengelig på seinvinteren. det kan observeres sommerstid, var Selv om reinen beitet på lavhei, bare unntaksvis tilgjengelige i l@pet Effekter av veier, rørledninger og så fortalte utbredelsen av lavheiene av seinvinteren på grunn av ugun- andre installasjoner på reinens svært lite om områdenes beskaffen- stige terreng- og sn@forhold. Mn- terrengbruk het som potensielle seinvinterbeite- terstudiene viste samlet at tilgjeng- Reinens bruk av terrengtyper med områder. Det var ofte like mye lav- elig habitat var mye mindre enn stor overflateujevnhet viser seg å hei utenfor vinterbeiteområdene antatt. Vi vil derfor ofte overesti- være nesten dobbelt så høy som av som innenfor. Innen et vinterbeite- mere bæreevnen betydelig utfra andre terrengtyper ved ellers lik område ble enkelte lokaliteter brukt fbrekomsten av lavhei alene, hvis grad av utbygging. En sammenlig- svært mye, mens andre - ØYensYn- lig meget like lavtyper - fbrble omtrent ubrukt. Det viste seg at bare ca. 113 av lavheiene i høyfjel- let på Dovre befant seg i "gode" :t teffengtyper. Dette betyr at bære- *i,1" evnen for rein på seinvinteren kan ifj være ca. Il3 av det som vi forven- ter ut fia vegetasjonen. Vi kjenner lite til hvor mye lav som blåser bort '', , eller som blir 6delagt under beiting. Lokale studier av vindblåste rabber viste at reinen var kresen, også her var det bare en mindre del av rab- ber. var av en type som reinen Y; som ,r,*'-c brukte. € -Æ, Lavrike rabber oppsøkes ofte av reinen om vinteren. FOTO: PER JORDHØY 121 VILLREINEN 1996 '100 redusert tilgjengelighet av beitet i 8O-9OVo av de foretrukne terrenstv- "Våt type" per. Fordeling av "lommer" med godt terreng i fjellet qs Forekomsten av "lommer" med 60 "godt" terreng har stor betydning for reinens habitatkvalitet Desto "Fuktig type" større forekomst av slike "lommer", '-lj a A \J desto mindre energi må reinen bru- ke på lokalisering og ferdsel mel- lom beiteplassene. Ofte forekom- /-u mer slike "lommer" i større eller "Tgrr type" mindre grupper. I Nord-Alaska, såvel som i en rekke vinterbeiteom- /1 råder i Norge, er områder med sam- q menhengende forekomst av slike 123 + "lommer" spesielt viktige. I Prud- Terreng ujevnhet {indeksj hoe Bay i Alaska har hovedkal- vingsområdet den absolutt største stor Figur 3. Dekningsgrad av gras ("/.) i forhold til terrengets ujevnheter under snøsmel- forekomst av ter:reng med tingen i Nord-Alaska,1992. Kurvene viser data for tre vegetasionstyper en "våt", overflateujevnhet. Reinens areal- (med. Carex aquatilis/Eriophorum angustifolium); en "fuktig", (med E. vaginatum); og bruk økte således ikke bare i "godt" en"lørr", (med Carex bigelowii). ter:reng, den økte også med stØrrel- sen på sammenhengende enheter ning av reinens bruk før og etter sonen Øker reinen utnyttelsen av de med godt terreng (Fig. 5). utbygging viser imidlertid, at rei- gode "beitelommene" tilsvarende En viktig skadevirkning ved nens terrengvalg f@rst er "normalt" (ut til ca. 10 km). Bruken ble her utbyggingen av kalvingsområdet i mer enn 10 km fra veier og lignen- 43Vo stØne enn forventet ut fra bru- Nord-Alaska va-r nettopp en opp- de installasjoner etter utbygging. ken av tilsvarende terreng i områ- stykking av disse sammenhengende Reintallet øker med økende der upåvirket av utbygging. Deri- forekomster. Selv begrenset utbyg- avstand fra vei inntil ca. 4 km. Pre- mot økte ikke bruken av dårlige ging kan derfor føre til en betydelig feransen for "lommer" med "godt" terrengtyper (liten overflateujevn- fragmentering av viktige beiteom- terreng har imidlertid en interessant het) ved økende avstand fra vei. råder. effekt på reinens arealbruk. Etter Samlet viste resultatene, at selv utbygging reduserer reinen bruken om bare en mindre del av tundraen Terrengets betydning for fastset- av de gode "beitelommene" 0-4 km i et kalvingsområde ble bygget ut, telse av reintallet og utbyggings- fra veier o.1.. men utentor 4 km- så medførte dette en betydelig konsekvenser En viktig erfaring man kan trekke av disse undersØkelsene er al vi Figur 4. Relativ forekomst av Caribou på tundraen i kalvingsperioden i Nord-Alaska ofte overestimerer tilgjengelig (Nellemann 1987-92 iforhold til terrengets overflateujevnhet. og Cameron, 1996). habitat for reinen, såvel som habi- tatkvalitet, fordi "lommer" med 1.4 godt habitat ligger spredt. Dette forklarer også noe av reinens store arealkrav. En slik overeslimering har direkte konsekvenser for bære- evnevurderinger. Vi vil overestime- re bæreevnen for rein med en fak- LJ I tor på minst 2, hvis vi ikke korrige- I rer for betydningen av terrengets ujevnhet på beiteressursene. ;J{ I norske fjellområder er forstyr- € relse uten tvil en meget viktig fak- tor for reinens habitatvalg. Vi vil { derfor ofte oppleve at ellers gode beiteområder forblir lite brukt, net- topp på grunn av forstyrrelser. Betydningen av fri ferdsel for rei- 1234 nen er derfor sentralt for reinens til- gang på "lommer" med godt habitat Terreng ujevnhet {indeks) spredt utover fjellet, og bgr vurde- res ved bygging av veier, hytteom- 122 VILLREINEN 1996 råder, vassdragsutbygging og tilret- telegging for fotturisme. Denne artikkel har tidligere stått i bladet FAGNYTT nr. 4, 1995, og er :!. basert på fplgende publikasjoner som kan anbefales for mer detaliert tl informasjon: 5 U b. Nellemann, C. a og G. Fry.1995. Quantitative analysis of terrain rug- gedness in reindeer winter grounds. FJ - Arctic 48.172-176. Nellemann, C. og M. G. Thomsen 1994. n"0 Terrain ruggedness and caribou for- 1n ?* JU 40 5* 68 t1 age availability during snowmelt on the Arctic Coastal Plain. Alaska. Sammenhengenele areal itv ng{xltx terren6 {km:} - Arctic 47:36I-367. Figur 5. Forekomsten av nordamerikansk caribou i forhold til størrelsen på "lommer" Nellemann, C.1996. med "godt" terreng, gitt ved terrengets uievnhet målt ved fin målestokk. Reintallet er Terrain selection by reindeer in late basert på omfattende hetikopterregistreringer i samarbeid med Alaska State Depart- winter. Arctic. (I trykk). ment of Fish and Game, og er iustert for årlig variasjon i reintallet. (Nellemann og Cameron,1995). Nellemann, C. og R. D. Cameron 1996. Terrain preferences of calving cari- bou exposed to petroleum develop- ment. Arctic 49.23-28. Fint vinterbeiteområde for reinen! Her er terrengstrukturen slik at rabbene eksponeres for lett beitetilgjengelighet, dvs. terrengets overflateujevnhet er en viktig komponent. FOTO: JON J. MELI *1 ;.; ,.;li"- -j{.fl,i "*": i 123 VILLREINEN 1996 Rein - vekst, kondisjon, reproduksjon, dødelighet - har vi forsått tingene rett? AV EIGIL REIMERS, UNIVERSITETET I OSLO, BIOLOGISK INSTITUTT, AVD. FOR GENERELL FYSIOLOGI, POSTBOKS 1051. BLINDERN 0316 OSLO Selv om villreinbestandene i hovedsak reguleres i antall via jakt, Drektighet knyttet til vekt påvirkes de av predasjon, klimatiske ekstremforhold, insekter og Drektighet hos rein er sterkt knyttet begrensninger i matfatet. Disse faktorene kan enten virke direkte til vekt (Tabell 1). Blant åringssim- ler forandret drektighetsprosenten ved Øket dødlighet eller indirekte ved redusert reproduksjon. seg fra nær 0 hos de med levende I en omfattende litteraturoversikt har Eriksson og medarbeidere vekt 40 kg til rundt 90 blant dem (1981) vist at lav utgiØr en dominerende del av reinens vinterdiett som veiet 50 kg (Lenvik og medar- der de utgiØr en del av vegetasjonsbildet. Begrensninger i vinterens beidere. 1988). I noen villreinbe- næringstilbud, spesielt lav, er generelt akseptert som hovedårsaken stander og noen tamreinflokker når til sviktende kondisjon, gkende kalvedødlighet og redusert reproduk- simlekalvene disse vektene første sjon (se Skogland 1983, 1984, 1985, 1988). høsten og befruktes og utvikler fos- (Reimers, Overensstemmende med dette er forvaltningen av villrein (og ter sitt første leveår 1912, 1983, Ropstad og medarbei- tamrein) prinsipp basert på lavbio-masse de enkelte områdene. i i dere, 1991). I tamreinsammenheng Forutsatt at reinen har tilgang på alternative matkilder, trives reinen har man registrert høy dødlighet imidlertid utmerket også i områder som helt mangler lav eller der blant kalver født av kalver og redu- lav på det nærmeste er fraværende slik som rapportert fra Russland, sert vekst hos kalvemødrene (Rop- Svalbard, Øst- Grønland og Syd-Georgia. stad og medarbeidere, 1991, Len- Syklisk vekst, med rask vekst i sommerhalvåret og redusert vekst vik & Aune (1988). Vi har ikke hatt eller vekttap i vinterhalvåret er typisk for fritt beitende rein og cari- muligheter for å registrere tilsva- rende data blant villrein. bou (den nordamerikanske betegnelsen på rein). Tilpasning til syklisk vekst tillater vekttap vinterstid når mattilbudet er på et lav- Kalvingstid kan skyldes punkt både i kvalitet og kvantitet. Rask vekst i sommerhalvåret da vekt og genetiske forhold matfatet vanligvis er bugnende, gjør mulig rask reparasjon av vinte- Kalvingstiden er også relatert til rens vekttap. morens kroppsvekt (Tabell 2 og På grunn av forskjeller i veksthastighet når bestander av rein for- Figur 1). Lenvik (1988) fant at paringstid og Reimers (1983b) fant skjellig kroppsstgrrelse i forskjellige områder. Og når vi så vet at at kalvingstiden avhang av simle- på kalvenes kroppsvekt har innflytelse reproduksjon, kalvingstid, nes vekter før paring. Tunge simler fødselsvekter og tidlig kalvedødlighet, blir det av sentral betydning ovulerte (hadde eggl6sning) og at vi forstår hvorfor rein i noen områder blir store, og små i andre. f6dte tidligere enn simler med små Jeg skal i denne artiklen diskutere data som kaster lys over dette vekter. temaet. Kalvingstiden kan endres innen ett og sarnme område (Nowosad, 1975, Skogland, 1990b). Villreinen i Knutshø har h6ye slaktevekter (Tabell 6) og har 15. mai som midt- punkt i kalvingstiden. Reinen i det- te området stammer fra Sn/hetta og muligens Rondane Nord hvor dyre- nes vekter er betydelig lavere og hvor kalvingstidspunktene var hen- holdsvis 27 og 22 mal Reinen i Forelhogna Nord og Ottadalen Syd og Norefjell-Reinsjøfjell stammer fra svensk skogsrein og den tidlige kalvingstiden i disse områdene (6.- Rask vekst i sommerhalvåret da mat- fatet vanligvis er bugnende, gjør mulig rask reparasjon av vinterens vekttap. Sensommer- og høstbeitene i bekke- daler og snøleier er svært viktige, 124 VILLREINEN 1996 Fødselsvekt relatert ;9p Drektighet (70) til simlevekt E: Reinens fødselsvekt er relatert til i="F !L * €!a+ oc! oG ! = simlenes vekt umiddelbart før kal- Område/ L=6 i d Bestand ciriNReferanse ving (Tabell 3). Kalver født av sim- ler med kroppsvekt mer enn 90 kg, Tamrein veide 40-707o mer enn kalver født L6dingen, Norge 1960-63 6 61 11 Skjenneberg & Slagsvold (1968) av simler som veiet mindre enn 60 Kaamanen, Finland r970-84 71 0 38 19 Eloranta & Nieminen (1986) kg (Rognmo og medarbeidere, Arvidsjaur, Sverige 198 l-82 2',7 60 93 210 Mosing & Rydberg (1982) 1983, Eloranta & Nieminen, 1986). Riast/Hy11ing, Norge r9t6-79 57 63 91 1114 Lenvik et al. (1988) Det er imidlertid viktig og meget Essand, Norge t976-79 59 67 94 581 Lenvik et al. (1988) relevant å vise til, som Eloranta & Trollheimen, Norge 1976-19 59 94 92 1038 Lenvik et al. (1988) Nieminen (1986) presiserer, at kal- vens fødselsvekt er like sterkt rela- Mackenzie Delta Herd' 1976-81 99 Go&in (i986) tert til simlenes høstvekter som til deres vårvekter. Som konklusjon; Villrein, Syd-Norge data peker i retning av at kalvenes Forelhogna 1983 71 100 100 22 Skogland (1984) fødselsvekt på våren er bestemt Ottadalen Nord 1967 -12 79 50 100 10 Reimers(1983a) allerede på høsten av den vekt kal- Ottadalen Syd 1961-72 69 15 75 100 21 Reimers (1983a) vens kommende mor har oppnådd Norefjell-ReinsjPfjell 1992-94 1A 91 240 Reimers (unpubl.) på det tidspunkt. Knutshø 1983 75 r00 23 Skogland (1984) Tidlig kalvedødlighet er relatert Rondane Nord t970-72 66 063 94 53 Reimers (1983a) til fødselsvekten som igjen er rela- Snøhetta 195 1 -59 64 023 75 132 Reimers (1983a) tert til mødrenes vekt som vist Snøhetta 1963-65 62 00 80 19 Reimers (1983a) ovenfor (Tabell 4). Gjennom et Hardangervidda 1948-58 57 050 79 48 Reimers (1983a) seleksjonsprogram der målet var å Hardangervidda 1970 o33 84 46 Reimen (1983a) Øke den voksne simlevekten, greide Hardangervidda 1973 51 9I z) Reimers (1983a) Lenvik & Aune (1988) å få kalve- Hardangervidda 1983 080 88 69 Skogland (1984) dpdligheten redusert fra l9-247o tll 5-67o. I en av forsøksflokkene l. Kanadisk tamreinflokk. Tvillingfostre ble funnet i opptil 2670 av de drektige simlene. (Riast Hylling) ble tidlig kalvedød- lighet redusert fra 487o blant kalver Tab. 1. Simlenes totalvekter om høsten og drektighetsfrekvens blant tamrein og villrein. født av simler med kroppsvekt 55 kg (totalvekt) tll 2Ea blant kalver født av simler som veiet 70 kg eller |r Figur 1. Forholdet mellom sim- mer. Den positive sammenhengen C) fenes slaktevekler tør paring og mpdrenes V 40 mellom vekt og kalvenes o 35 kalvingstid (den dato da 50% av fødselsvekt og tidlig dBdlighet er 30 de drektige simlene har født i 11 o /:: 25 bekreftet av flere forfattere (Varo, villreinområder). 20 1972, Lenvik, 1980, Rognmo og Jr-*v (n '10 medarbeidere, 1983 og Eloranta & (t 5 A Nieminen. 1986). F 10 15 20 Kalvingsdato i mai. mar) 7. kan iallefall delvis skyldes Område Kalvingstid Referanse genetiske forhold. Selvom vi ikke har det godt nok dokumentert, det Tamrein er data som tyder på kalvingstiden i Kautokeino, Norge 18. Mai Skjenneberg & Slagsvold (1968) både Snøhetta og på Hardangervid- Kaamanen, Finland 20. Mai Eloranta&Nieminen( 1 986) da er fremskjøvet i tid som fplge av Mackenzie Delta Herd, Canada 15. April Godkin (1986) bestandsreduksjon og dermed bed- ring i dyrenes kondisjon. Ifglge Villrein, Syd-Norge Skogland (1990b), er kalvingstiden Forelhogna 1. Mai Skogland(1984) på Hardangervidda fremskjøvet 10 Ottadalen Nord 6. Mai Holthe(1975) dager fra 1983 1989; en utvik- til Ottadalen Syd 12. Mai Holthe(1975) ling som har gått parallelt med kon- Norefjell-Reinsj 6fjell 1. Mai Reimers, i trykk disjonsforbedringen. KnutshØ 16. Mai Reimers(1983b) Rondane Nord 22. Mai Reimers (1983b) Rondane Syd 15. Mai Reimers (unpubl.) SetesdalVest 22. Mai Reimers et al.(1980) Tabell 2. Setesdal Øst 19. Mai Engen (1991) Kalvingstid (den dag da 50% av de drek- SnØhetta 21. Mai Holthe(1975) tige simlene har født kalv) i forskjellige Hardangeruidda 21. Mai Skogland(1984) tamrein og villrein-bestander. 125 VILLREINEN 1996 Område/Bestand Simlenes Simlenes Kalvenes fødselsvekter Referanse vekter før vekter før Bukker Simler Begge kjønn kalving paring Åa Kaamanen, Finland <50 Eloranta & Nieminen (1986) Kaamanen,Finland 51-90 4.5-6.1 Eloranta & Nieminen (1986) Kaamanen, Finland >90 o.o Eloranta & Nieminen (1986) Finland, Tamrein 5-6 Timisjårvi et ai. (1984) Finland, Tamrein 62 6.0 5.1 Varo (1972) L6dingen, Norge 62-75 47 Espmark (1980) a- L6dingen, Norge 56 J. t Rognmo et al. (1983) Lpdingen, Norge 68 4.5 Rognmo et al. (1983) Lgdingen, Norge 68 4.5 Rognmo et al. (1983) L6dingen, Norge 82 5.8 Rognmo et al. (1983) Mackenzie Delta Herd, Canada 7.3 6.9 7.r Novosad (1975) Villrein, Syd-Norge SnøhettaÆardangervidda 19 50 -7 3 s0 (27), 55 (30), 4.3 Reimers (unpubl.) '7 Hardangewidda 1983 46 (23) s4 (2e) '1 Skogland (1984) Rondane Nord s6 (30) 65 (36) 5.3 Reimers (unpubl.) Forelhogna/Knutshø/Ottadalen N. 12 (3e) 76 (42) 6.0 - 7.0 Skogland (1988), Reimers (unpubl.) L Data er innsamlet i april. 2. Data er innsamlet i august-september. l Tabell 3. Simlenes totalvekter og kalvenes fødselsvekter (kg) i forskjellige tamrein- og villreinbestander. Slaktevekter er gitt i parantes. --] områoe/nestano Ar Va dødlighet 7o dødlighet Referanse I første første 3-5 måneder måned Tamrein Kaamanen, Finland 1970-71 35 t2 Eloranta & Nieminen (1986) j RiastÆIylling, Norge Før 1917 19-24 Lenvik & Aune (1988) I Riast/Hylling, Norge 1981 7-8 Lenvik & Aune (1988) Riast/Hylling, Norge 1984 5-6 Lenvik & Aune (1988) Tamrein, Norge 10-20 Skjenneberg & Slagsvold (1968) Lgdingen, Norge 33-44 Rognmo et al. (1983) Mackenzie Delta Herd, Canada 3t-46 10 Novosad (1975) Villrein, Syd-Norge Hardangervidda 55 42 Skogland (1984) Forelhogna/Knutsh6 0.3 0.3 Skogland (1984) Hardangervidda Gj.snitt av 7 år Å,1 38 Skogland (1985) SnØhetta Gj.snitt av 5 år 43 38 Skogland (1985) Hallingskarvet t982 12 LJ Skogland (1985) I4 Skogland (1985) Brattefjell-Vindeggen ( Knutshø Gj.snitt av 6 år Skogland (1985) Tabell 4, Kalvedødlighet i tamrein- og villreinbestander i løpet av kalvenes 5 første levemåneder. { A A ^ ( J A( ,A 3 {v' -i .g Y^ ^ rynr .lY 126 VILLREINEN 1996 Slaktevekttap i februar-mars I vintermånedene februar-april varierte slaktevekttapet blant norsk villrein mellom 11 og 2l gldag blant kalv og mellom 18 og 70 g/dag blant l% fu og eldre simler (Tabell 5). Beregnet slaktevekttap i perioden 1. Desember til 1. mai varierle fra I.7 -3.2 kg blant kalv og mellom 2.7 og 10.6 kg blant I% Ftr og eldre simler. I områdene Snøhet- ta og Hardangervidda, som begge har sterkt overbeitede vinterbeiter var det gjennomsnittlige slaktevekt- tapet gjennom vinteren (november til mai) 53 + 10 g/dag blant I% år og eldre simler (Tabell 5), i Snøhetta nådde reinbestanden et maksimum på ca. 15000 dyr (4 dyr/Jcm2) som- meren 1963 (Reimers, 1968). Rendalsreinen har tapt seg i vekvkondisjon de senere åra og nå har Renselskapet gått inn med omfattende undersøkelser av reinen. om vinteren Bestandspresset resulterte sterkt samler Renselskapet i reinen og bl.a. veier kalvene og merker dyra som skal felles kommende jakt. (Gaare- overbeitede lavbeiter FOTO: JON J. MELI 1968). Reduksjonsjakt brakte stam- men ned til rundt 2000 dyr mot raske reduksjonssuksessen, fredet fortsatt sterkt overbeitet (Skogland, slutten av 1960-årene. På Hardang- viltforvaltningen stammen for jakt i990a), kalvenes fødselsvekter var ervidda nådde villreinstammen et de påf6lgende 2 årene. Jakt ble små og reinens vekter var de laves- maksimum på rundt 32OOO dyr (4 gjennåpnet i 1973. Det er bemer- te som noensinne er må11. På tross dyrlkm2) sommeren 1965, med kelsesverdig at simlene vinleren av forventninger om rekordhpye overbeiting av vinterbeitene tilsva- 1982-83, da stammen øket mot et slaktevekltap gjennom vinleren rende situasjonen i Snøhetta (Skog- nytt maksimum (ca. 24OOO dyr 1982-83, holdt vektene seg relativt land, 1990a). Reduksjonsjakt brak- sommeren 1984), viste et rekord- bra gjennom denne vinteren. I te bestanden ned til ca. 7000 dyr i lavt slaktevekttap på 16 g/dag. Vin- områdene Ottadalen Nord og Forel- 1971. Som fglge av denne uventede terbeitene var på dette tidspunkt hogna, som begge hadde meget Tabell 5. Øvre del: Slak- å""rtt"p igdl Område/Bestand Bukk- og simlekalver Åringsbukk Simler 2 år+ siennom vinte- Gis4lt]llaSprgdning Gj.snitt+SD Spredning Gj.snitttSD Spredning ren fra februar tif . april ll":t vekttap omvinteren (januar kalver 1tr5 og år anrilite slakrevektldag) effer efdre---- sim- ::""': b;: 'lhmrein,Norge' 21!6(3) Villrein, Norge' Ottadalen Nord Forelhogna og Knutsh6 13!24 (8) 70!27 (51) 32-r0l Rondane Nord 11111 (49) 18r31 (24) Hardangervidda og SnØhetta llt12 (11) 53t10 (213) 16-12 Vek*hastighet om sommeren (g totalvektldag) Tamreinl Finland, Russland, Norge 274!42(22) 206-350 183134 (4) 151-Z3I rs2t24(s) 134-194 Alaska lJo Nedre det: Villrein, Norge3 Veksthastighet OttadalenNord 396 391 All (S/d totalvekt) Rondane Nord 326 285 234 frakalving imai Hardangenidda 2,77 115 211 (kalver) og fra juniirrhi laiingiour- /a'iå-^h,,tz 1".. oo z å."1"'. 1. Fra Reimers (1983b) (Finland, Russland og Norge) og fra White (1983) (Alaska) etdre ammende 2. Fra Reimers (1983b), Skogland (1984), Reimers (upublisert) simler) til sep- 3. Fra Reimers og medarbeidere (1983) tember. __l 127 VILLREINEN 1996 andre negative forhold sommerstid. Område Innsamlingsår Beitekvalitef Simler l+ år Ved starten av kalvenes andre Sommer Vinter slaktevekter (kg) vekstsesong (når kalvene er blitt ett i februar år gamle) burde effekten av kal- vingstidspunkt og melkebegrens- Ottadalen Nord 1966-74' God God 45/t8.3 (3) ning i deres fØrste levemåneder Forelhogna 1984' 46.815.0 (1) være borte eller sterkt redusert. I Ituutshø 1984' /11 /+1 A (7) tillegg burde den kompensatorisk vekstevnen (evnen til å ta igjen det RondaneNord 1912-14' Middels God 31.4t4.9 (14) tapte når forholdene bedrer seg) tre i virksomhet. Det gjør den tydelig- g) SnØhetta 1950-6',7. God Dårlig 28.0t5.4 r1 vis ikke. For eksempel fortsetter Hardangewidda 1955-583 30.1t4.2 (30) åringsbukkene på Hardangervidda 19703 28.r!3.2 (7) å vokse i reduserl hastighet, faktisk 1913, 3r.6!4.6 (8) i lavere veksttakt enn de gjorde 1983' 25.7 !5.8 (17) som kalv. Slaktevektforskjellene mot slutten av vekslsesongen i sep- L Fra Reimers og medarbeidere (1983) tember mellom bukker i Ottadalen 2. Fra Skogland (1984). Reinen er innsamlet i februar, mars og april. Nord og på Hardangervidda øket 9 3. Fra Reimers (1983a). Slaktevektene er fra januar. kg, fra 13 kg som kalver trl22 kg 4. Fra Skogland (1985) som åringer. Tilsvarende vektfor- skjell mellom Ottadalen Nord og i Tabell 6. Generell informasjon om de omtalte villreinbestandene Syd-Norge. Rondane Nord øket med 3 kg, fra 9 kg som kalver tll 12 kg som åring- er. Vekstforskjellene er markerte gode vinterbeiter i innsamlingsåre- de tre sørnorske villreinområdene også blant simlene. På Hardanger- ne (Skogland, 1983), var slakte- kan skyldes forskjeller i fødsels- vidda og i Rondane Nord er vekst- vekttapet bemerkelsverdig høyt vekter og ulik melkeforsyning i hastigheten henholdsvis 50 ogTOVo flabell5). kalvenes første levemåned. Både av den vi målte i Ottadalen Nord. Sommervekst blant kalver var fødselsvekt og melkeproduksjon er på Hardangervidda og i Rondane nært knyttet til morens kroppsvekl- Nord (korrigert for forskjeller i kal- Kalver på Hardangervidda fødes vingstidspunkt) henholdsvis 70 og små av små mØdre som i tillegg 827o av veksthastigheten i Ottada- kan tenkes å produsere både mindre len Nord (Tabell 5). Forskjellen i melk og melk av dårligere kvalitet veksthastighet opprettholdes eller enn velfødde mØdre. Simlenes kon- t økes noe blant åringsbukk. Regis- disjon har vist seg ikke å influere trefie vekstrater blant tamrein var melkens kvalitet (Luick og medar- , sammenlignbare med dem på Har- beider, 19'74, Jacobsen og medar- dangervidda og8O-907o av vekstra- beidere, 1981, Rognmo og medar- ten i Rondane Nord og 5O-7O7o av beidere, 1983). Sistnevnte forfatte- vekstraten i Ottadalen Nord. re fant også at melkeproduksjonen var uavhengig av simlenes ernæ- Forskjell i vekstrate hos kalver ringsforhold gjennom drektighetsti- kan skyldes forskjeller i fødsels- den. Til gjengjeld synes den å være Reinen makter ikke vekt og ulik melkeforsyning klart avhengig av næringsforholde- å utnytte gode sommerbeiter Reinens vekst sommerstid (her ne sommerstid (White, 1983, White Arsaken til at villrein i SnØhetta, @kning i totalvekt) blant kalver og & Luick, 1984). Kalver født av Hardangervidda og Rondane Nord åringer i Ottadalen Nord var nær simler under svært gode vinterbei- ikke når opp i kroppsvekter som de opptil 400 g/dag (Tabell 5), som er teforhold frem til kalving og som vi finner i Forelhogna, Ottadalen maksimum vekst registrert blant deretter ble flyttet til magre som- Nord og KnutshØ er ikke overbevi- frittbeitende rein. Denne maksver- merbeiter (dvergbjørk-starr) viste sende forklarl gjennom forskjeller i dien tilsvarer eller er noe lavere enn en 247o dårligere vekst sammenlig- vinterbeiter og eksisterende lavfo- vekstrater registrert i foringsforspk net med kalver hvis mødre fikk bei- rekomster. Vinterbeitene i Rondane med tamrein (Luick og medarbei- te bedre sommerbeitekvalitet (vier- Nord er ypperlige (Skogland, 1983) dere, 1980, Ryg & Jacobsen, 1982). starr). Dårlig sommerbeitekvalitet og reinens vekttap vinterstid er På Hardangervidda var sommer- reduserte simlenes melkeproduk- beskjedent. Allikevel er ikke dyre- veksten hos kalver 277 gldag, som sjon og dermed kalveveksten. ne istand til å fremvise maksimal er i den lavere del av vekstskalaen veksthastighet gjennom sommeren. målt på frittbeitende rein (Krebs & Lav sommervekst hos På Hardangervidda og i SnØhetta Cowan, 1962, Haukioja & Salova- kalver på Hardangervidda var vinterbeitene sterkt overbeitet i ra, 1978, Nieminen & Petterson, Den ekstremt lave sommerweksten de årene dyrenes vintervekter ble 1990). Områdeforskjellene i kalve- blant Hardangerviddakalver peker i innsamlet. På tross av vinterbeite- nes vekstrate slik de er fremstilt i retning av næringsproblemer eller nes s@rgelige tilstand var vekttapet 128 VILLREINEN 1996 vinterstid overraskende moderat. 1990, Kojola, 1991, Helle & Kojo- hevde at veksthastighet og endelig Like overraskende er det at reinen la, 1994). I et simuleringsfors6k kroppsst@rrelse i hovedsak er ikke makter å utnytte de gode som- påviste Fancy (1986) at en ammen- beslemt av beitesituasjonen som- merbeitene til maksimal vekst. Det de caribousimle tippet over i nega- merstid. Maksimum veksthastighet er minst to mulige forklaringer på tiv energibalanse i hele 12 dager i sommerstid på rundt 4OO gldag dette: (1) Matmangel eller feilemæ- juli måned på grunn av insektstress. (totalvekt) er målt i foringseksperi- ring i drektighetsperioden og gjen- Resultatet ble et vekttap på 4 kg og menter med tamrein og i noen få nom den første del av dieperioden det på en tid av året da tilgjengelige villreinområder. I de fleste andre resulterer i at kalvenes skjelettram- beiter skulle tilsi vekt6kning. Som- situasjoner viser både tam og vill me blir mindre hvilket innebærer at merstudier av både rein os caribou rein sommervekst langt under mak- dyrene vokser seg til å bli små mange steder antyder aJ insekt- simum. Dette burde føre til fornyet kopier av velnært rein. (2) Forhol- stress henger sammen med fore, fokusering på sommersit uasjonen. dene sommerstid enten i form av komsten av særlig hudbrems og som omfatter beitenes kvalitet og beitenes kvantitetlkvalitet eller bei- svelgbrems og i mindre grad av kvantitet generelt og i særlig grad teforholdene generelt hindrer rei- mygg. Flygeaktiviteten hos alle insektstress og andre forstyrrelser nen i å vokse maksimalt. Forsøk artene Øker med Økende temperatur (mennesker) i de ulike villreinom- med husdyr (sau og storfe) utsatt og selvfplgelig med antall befrukte- radene. Gode sommerbeitekvalite- for sult i drektighetstiden eller i de hunnindivider på sØk etter rein- ter er av begrenset verdi for reinen dieperioden har vist at dyrene vok- flokkene. Det siste er en funksjon hvis insekter. turisler og jegere ser til samme størrelse (bare noe bestandsst@rrelse; totalbestanden av tvinger dem til å innta betrakterens forsinket i tid) som den velforede de to bremseartene bærer reinen rolle. kontrollgruppen. Reinens evne til å med seg vinterstid. Det er derfor Vinterbeiter er viktige for forsy- ta igjen vekttap etter en midlertidig mulig at insektstress varierer mel- ningen av små men livsnødvendige sultperiode er vist i flere arbeider. I lom år og mellom områder som føl- mengder energi og proteiner, men et ferskere arbeid viste Kumpula & ge av klimaforhold. variasjoner i de vil alltid være utilstrekkelige til Nieminen (1992) at nyf6dte kalver flokkstørrelse, områdetopografi og å møte reinens næringskrav i denne med lave fødselsvekter var istand insektfrie områder (hgyereliggende årstiden. Vinterbeitene bør derfor til å kompensere sin svake vektstart områder med snpbreer). vurderes som vente/oppholds- dersom sommerforholdene i fonn områder for dyrene inntil sommer- av temperatur, nedbør og insektpla- Må fokusere mer på beitene igjen er tilgjengelige (Tor- ge var gunstige. sommersituasjonen bit og medarbeidere, 1985). Det Konklusjon: ligger trolig en tilpasningsgevinst i Hvilken virkning har Omfattende datagrunnlag viser at ikke å innbitt streve for å opprett- insektstress på energibalanse? drektighetsfrekvens, kalvingstid, holde sine vekter i en periode som På tross av at forvaltningen har sin kalvenes fødselsvekt, og tidlig kal- fremfor alt kjennetegnes av beite- klare oppfatning av vinterbeitene vedpdlighet er sterkt knyttet til sim- messig smalhans både i kvalitet og som basis for sin forvaltningspoli- lenes vekter. Ettersom reinens vekt- kvantitet. I den kampen blir reinen i tikk, er det påkrevet med en skarpe- tap er moderat selv i områder med de aller fleste tilfeller tapere. re analyse av reinens vekstforhold sterk overbeiting, er det grunn til å sommerstid.Beitenes kvalitetlkvan- titet peker seg naturlig ut. I alle de omtalte norske villreinområdene. Mange forskere har kommet fram til at insektsstress kan tippe rein og caribou i nega- unntatt Rondane Nord, ansees som- tiv energibalanse. Denne bukkeflokken viser en varm augustdag typisk atferd på at merbeitene for å være gode (Skog- reinbremsen (hudbrems-svelgbrems) er aktiv! Dyra springer og står bommende stille om hverandre. land, 1983, Reimers og medarbei- FOTO: JON J. MELI dere 1983). Selv om de metodene som står tilgjengelig for en kvali- tetsvurdering av sommerbeiter ikke gir oss mulighet for en detaljert sammenligning områdene imellom, kan vi selvsagt ikke utelukke at sommerbeitene er forskjellig i de ulike områdene. Det er imidlertid en annen faktor, nemlig insekt- stress, som kan tenkes å være kon- kurransedyktig med hensyn til for- klaring av størrelsesforskjeller hos rein. En rekke arbeider har vist at rein og caribou kan tippes i negativ energibalanse på grunn av insekt- stress (f. eks. Kelsall, 1968, White og medarbeidere, l9'75, Thomson, 1977, Reimers, 1980b, Helle & Tarvainen, 1984, Russel & Nixon, 129