DOCSLIB.ORG

Årbok 2000 Innhold BRUK.Indd

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Årbok 2000 Innhold BRUK.Indd svære ura vest for Storskrymten kommer en inn på den merkete stien ved de små tjøn- nene nord for Salhøa. Fra Grøvudalshytta er det en fin tur å gå direkte til Gammel- sætra, 6 t. Turen dit starter på traktorvei og sti. Bilvei følges et DOVREFJELL stykke ut dalen fram til gårdene på Røymo. Herfra går ruta på god Storskrymten sti langs bratte bjørke- Storvollsætra i Grøvudalen. Foto: Johan Solberg lia høyt over elva sør for Hælfjellet. Fra setrene på Middags- hjellan går stien over til traktorvei igjen. TUR D3 5-6 dager sørvest og Trollheimen i nord. Turen om Snøheim og gjennom Storstyggsvånådalen er Men vi legger turen også en flott tur. Den anbefales dersom det mot den trivelige og Om Snøhetta og ikke er "toppvær", 6 t. Turen kan også tas vakre Vangshaugen, over vesttoppen av Snøhetta og ned om betjent, KNT, 7 t. Ruta Vangshaugen Storstyggsvånådalen. Denne turen er ves- dit tar mot vest bratt opp skogslia fra entlig lengre enn turen over stortoppen, men Grøvudalshytta. Oppe på fjellet tar stien nord- En annen fordel med å ta turen om Seks dager på Dovrefjell. vestover i retning Raubergshytta. Turen går i aaa a b er en enda finere tur. Merkete ruter følges i Vangshaugen, er at vi på turen mot ( ) stor grad. Fra vesttoppen tas rett sørover ned variert fjellterreng. Nede i dalen på nordsiden Gammelsætra, selvbetjent, KNT, 5 t, neste ura og bratt langs et bekkesøkk ned til ruta i av Storskardhøa møter vi ruta fra dag får oppleve Åmotan, som betyr elvemøte. Dovrefjell er et variert fjellturområde. Storstyggsvånådalen. Direkteturen mellom Raubergshytta til Vangshaugen. Vi følger Dette er en dyp elvekløft, et stort juv hvor Nede i dalene kan oppleves vakre seter- Reinheim og Åmotdals-hytta om denne litt ned dalen før vi tar over østryggen flere elver ender opp i fossefall og møtes nede idyller i lunt og snilt terreng. Kontrasten Leirpullskardet er kort, 3 t, og er vel bare av Råstu og ned Vangskardet til hytta. Den i juvet, Reppfossen, Lindølfallet og Svøufallet. er stor til den golde høyfjellssletta og de aktuell å gå dersom turen fra Kongsvoll til fine tømmerbygningen ligger vakkert til ved Turen går etter bygdeveiene fram til Svisdal storhogde fjellformasjoner i Snøhetta- Åmotdalshytta skal gjennomføres på én dag. Storvatnet. Hytta ble bygget som jakthytte av hvor stien til Åmotan tar bratt ned. Juvet er en og Svånåtindmassivene. Vi anbefaler en E. Lort-Phillips og i 1934 overtatt av KNT. spennende naturopplevelse og forteller mye gjennomgangstur som starter fra Fra Åmotdalshytta går turen til om hvordan vannet har arbeidet seg ned gjen- Kongsvoll ved riksveg og jernbane og Grøvudalshytta, selvbetjent, KNT, 8 t. nom fjellet gjennom tusenvis av år. Merkingen ender opp på Lønset på Oppdalssiden av Dette blir turens tyngste dagsmarsj dersom tar opp forbi Jenstad gård og følger traktorvei fjellet. Turen kan passe for barn fra 12 - turen i går ikke ble lagt over vesttoppen på inn Lindalen til det vakre gamle seteranlegget. 13 års alder som har gått litt i fjellet før. Snøhetta. Det er flere alternative ruter. Den mest brukte ruta går om Salhøtjønnene. På Siste dag går turen etter stier og gamle seter- Det er lettvint å komme seg til Kongsvoll Leirsjøtelet etter ca 8 km er det et stiskille veier gjennom Lindalen og Dindalen. Her er med tog og ekspressbuss. Turen inn som viser at stien nord for Salhøa er et fint det mange setrer, et flott kulturlandskap og Stroplsjødalen til Reinheim, selvbetjent, alternativ. Ellers er også turen over fine løsmasseformasjoner. På turen passeres DNT OA er første dagsetappe, 4,5 t. Det er Storskrymten, 1985 m, en fin variant, Dindalshytta, selvbetjent, TT, før bilveien nås vanlig å se moskus på denne strekningen. spesielt når godværet slår til! Storskrymten noen kilometer ovenfor Blokkhus. Ta ned i Turen til Åmotdalshytta, selvbetjent, KNT, er Sør-Trøndelags høyeste fjell. Ruten dit er dalen og opp til riksveikrysset ved Lønset. tar vi om stortoppen på Snøhetta, 5 – 6 t. ikke merket. Finn ut på kartet hvor det er Her passerer busser mellom Oppdal og Snøhetta ligger høyt og fritt og utsikten er best å gå. Turen om toppen kan gåes om Sunndalsøra. Hvis bil er satt igjen på vid mot Jotunheimen og Rondane i sør og Grytholet, hvor en flott murt steinbu Vangshaugen. Foto: Vigdis Heimly Kongsvoll, må transport dit ordnes, 5 mil. passeres. Etter nedstigningen gjennom den 162 163 Dovrefjell nasjonalpark første byggetrinnet hadde ca 50 senger. Verneområdet ble opprettet i 1974 og omfatter Etableringa av Hjerkinn skytefelt på slutten av en ganske liten del av fjellområdene: selve 1950-tallet gjorde at denne hytta, som skulle Snøhettamassivet, Stroplsjødalen og fjell- være storstua på Dovrefjell, måtte overlates områdene på nordsida, Hjerkinnhøa og forsvaret. Anlegget står fortsatt og kalles Knutshøområdet. Nasjonalpark og landskaps- Snøheim. vernområder utgjør et samlet areal på vel 300 km2. Verneområdene er planlagt utvidet Moskusen på Dovre slik at de fra 2002 vil utgjøre et samlet areal Funn viser at moskus har levd i området for på grovt regnet over 4000 km2, hvorav den ca 100 000 år siden. Moskus ble satt ut i utvidete nasjonalparken vil bli på vel 1500 1930-årene, men ble utryddet under krigen. km2. Nasjonalparken vil bli utvidet nordover Etter dette ble 16 kalver satt ut i årene 1947- DOVREFJELL mot Oppdal, nordvestover mot Sunndal og sør- 54. Dette ble grunnlaget for den stammen som vestover mot Aursjøen / Gautsjøen. Det vil bli finnes i dag. Vinterstid holder moskusen til i landskapsvernområder mot Romsdalen og store daler, mest i området øst for Drivdalen/ Eikesdalen, mot Oppdal og mot Kvikne, Tynset Kongsvoll. Om sommeren sprer de seg over og Folldal. Formålet med vernet er å unngå større områder, og fotturister møter ofte mos- inngrep i noen av de store gjenværende vill- kus i området mellom Kongsvoll og Reinheim. markspregete områder i Sør-Norge, bl a for Moskusen bør få gå i fred. Vik friluftslivet og å ta vare på områder med sær- unna i god avstand når du treffer på flokker lig intakte og verdifulle høgfjellsøkosystemer. eller enkeltdyr. Blir dyrene provosert, f eks av Loennechenbua. Foto: Johan Solberg nærgående fotografer, kan de angripe for å Skytefeltet på Hjerkinn forsvare seg. fots i Norge, og noen anbefalte vinterruter i Feltet ligger på høgfjellsvidda fra Hjerkinn Vinter: DNTs På ski i fjellet. Åmotdalshytta Samme tur kan i store trekk gåes også innover mot Snøhetta- og Svånåtindmassivene. 2 vinters tid. Høyfjellsområdet på Dovrefjell Kart: Det dekker et areal på 165 km . Området har Åmotdalshytta er den sentrale hytta i rutenet- er et værutsatt fjellområde om vinteren og 1:50 000 Oppdal, Snøhetta, Storskrymten og lenge vært brukt til forsvarets skyte- og tet på Dovrefjell. Den ble bygget av egner seg bare for de erfarne. Det er ikke Romfo eller turkart 1:100 000 Dovrefjell. øvingsvirksomhet. Skytefeltet ble etablert i Kristiansund og Nordmøre Turistforening i kvistete ruter på Dovrefjell bortsett fra ruta løpet av 1950-tallet. Det er planlagt nedlagt 1922 med tjukke murer av stein. Den hadde 6 Kongsvoll – Reinheim – Åmotdalshytta – Johan Solberg fra 2008 etter en nedtrappingsperiode. senger og var ubetjent. Målet var å gjøre turen Dindalshytta. Reinheim er ikke tilgjengelig Tekniske anlegg, et omfattende nett med veger til Snøhetta enklere vestfra. En boligbrakke fra før 15.2. Turen ned Grøvudalen kan være osv skal fjernes og nedslagsområder for Kristiansund ble bygget til og sto ferdig i utsatt for ras. Det er dessuten ofte knapt med skyting frigis etter rydding av blindgjengere. 1953. Hytta ble selvbetjent og hadde nå ca 25 snø i bunnen av dalen. Turen opp lia fra Deler av området vil etter nedlegging bli senger. Senere er en sikringshytte bygget til. Grøvudalshytta er bratt å gå om vinteren, vurdert for innlemmelse i naturvernområdene men er ikke rasfarlig. På Vangshaugen er det på Dovrefjell. selvbetjente kvarteret tilgjengelig utenom betjent sommersesong. Åmotan er for bratt å Moskus. Reinheim passere vinters tid, så ruta bør legges om Foto: Ola Arnfinn Loe Den selvbetjente Reinheim som ligger i Røymoen til Gammelsætra. I perioder kan Stroplsjødalen er 3. generasjons Reinheim. nok noen partier på strekningen i lia østo- Hytta er fra 1962. Den første Reinheim ble ver fra Røymoen være rasutsatt. reist i 1888 ved foten av Snøhetta av Johan En aktuell vintervariant er å sløyfe Jerkind, innehaveren av Hjerkinn fjellstue. Grøvudalshytta og Vangshaugen og ta turen Målet var å gjøre turen til Snøhetta enklere. direkte fra Åmotdalshytta om Hytta hadde 12 senger og ble drevet som Loennechen-bua til Gammelsætra. betjent hytte om sommeren. DNT overtok hytta i 1922. Rester etter grunnmuren på denne Rutebeskrivelser: hytta er fortsatt lett å finne. DNT bygde en ny De merkete rutene er stor betjent hytte litt lenger nede i 1952. Det beskrevet i DNTs Til Åmotdalshytta. Foto: Erik Stabell 164 165.
Load more

Recommended publications
  • Biologiskeog Økologiskekonsekvenser Av Klimaforandringeri Norge
    Biologiskeogøkologiskekonsekvenser av klimaforandringeriNorge Redigertav JarleI.Holten Bidrag til Den interdepartementale klimautredningen NORSKINSTITUTTFORNATURFORSKNNG á ds spnerLk an © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no nina utredning 011 Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. Referat Abstract Holten, J.I., red. 1990. Biologiske og økologiske konsekvenser Holten, J.I., ed. 1990. Biological and ecological consequences av klimaforandringer i Norge. - NINA Utredning 11: 1-59. of changes in climate in Norway. - NINA Utredning 11: 1-59. NINA har i perioden 1.12.1989-30.4.1990 utført økologiske During the period from 1.12.1989 to 30.4.1990, NINA has virkningsstudier av mulige klirnaendringer på terrestriske og carried out studies on the ecological impact of possible akvatiske økosystemer i Norge. Utredningen dekker følgende changes in climate with reference to terrestrial and aquatic fagfelter i biologien: Virkninger på egenskaper og prosesser i ecosystems in Norway. The report covers the following as- terrestriske økosystemer, virkninger på flora og vegetasjon, pects: impacts on properties and processes in terrestrial eco- virkninger på fugl og pattedyr, og virkninger på ferskvanns- systems, impacts on flora and vegetation, impacts on birds fauna. Virkningsscenariene med utgangspunkt i det foreløpi- and mammals, and impacts on freshwater fauna. The impact ge, norske klimascenariet, viser at en kan få til dels store øko- scenarios, based on the preliminary Norwegian dimate sce- logiske konsekvenser for norsk natur, både mht. produksjons- nario, may in some cases result in major ecological conse- forhold, biogeografiske forhold, artsdiversitet og biotisk regi- quences for Norwegian nature as regards conditions for pro- oninndeling.
    [Show full text]
  • Bachelorgradsoppgave
    Bachelorgradsoppgave Isen som ble borte The ice that disappeared Kartlegging av endret isbre-areal ved bruk av historiske kart. Mapping of glacier extent change using historical maps. Elizabeth Peckel Dahle GEO375 Bachelorgradsoppgave i Geografi Avdeling for næring, samfunn og natur Høgskolen i Nord-Trøndelag - 2015 SAMTYKKE TIL HØGSKOLENS BRUK AV KANDIDAT-, BACHELOR- OG MASTEROPPGAVER Forfatter(e): Elizabeth Peckel Dahle Norsk tittel: Isen som ble borte Engelsk tittel: The ice that disappeared Studieprogram: Geografi Emnekode og navn: GEO375 Bachelor i Geografi Vi/jeg samtykker i at oppgaven kan publiseres på internett i fulltekst i Brage, X HiNTs åpne arkiv Vår/min oppgave inneholder taushetsbelagte opplysninger og må derfor ikke gjøres tilgjengelig for andre Kan frigis fra: ________________ Dato: Elizabeth Peckel Dahle Underskrift Underskrift 1 Isen som forsvant Kartlegging av endret isbreareal ved bruk av historiske kart The ice that disappeared Mapping of glacier extent chang using historical maps Skrevet av: Elizabeth Peckel Dahle 2 Forord En bacheloroppgave er avsluttende oppgave som markerer den siste tiden på et bachelorstudie, der mange benytter muligheten til å skrive om det de synes er interessant og vil studere videre eller jobbe med. Jeg har benyttet denne oppgaven til å fokusere på isbreendringer, noe som jeg alltid har lyst til å jobbe med for senere å bli utdannet glasiolog for å studere breer og iskappene på Antarktis og Grønland. Jeg har vært så heldig å få innblikk i hvordan de store forskningsinstituttene jobber med å kartlegge isbreer bade nasjonalt og globalt. Jeg vil rette en stor takk til min lærer og veileder Ivar Svare Holand for å lede meg på rett vei, gi gode råd, privatundervisning i QGIS og støtte til denne oppgaven.
    [Show full text]
  • Grøvudalen: Gammelsetra
    1 2 Adresse til forfattaren: John Bjarne Jordal 6610 Øksendal Telefon 71 69 54 45 epost: [email protected] Rapporten kan tingast frå: Sunndal kommune, kulturetaten Rådhuset 6600 Sunndalsøra tlf. 71 69 91 70 eller Fylkesmannen i Møre og Romsdal Landbruksavdelinga 6404 Molde tlf. 71 25 80 00 Denne rapporten kan refererast som: Jordal, J. B., 2000: Biologiske undersøkingar i fjellgardane og seterdalane i Grøvuvassdraget, Sunndal kommune. Statusrapport for kulturlandskapet. Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Landbruksavdelinga, rapport nr. 3-2000. 84 s. ISSN 0906-0363. ISBN 82-91585-12-1. Framsidefoto: Kulturlandskapet i Grøvuvassdraget er uvanleg artsrikt, og er høgt prioritert i ein nasjonal rapport om bevaring av verdifulle kulturlandskap. Biletet viser ei blomstereng ved gammelhusa i Svøu. Denne rapporten gjer opp status for dei biologiske verdiane i området. Fråflyttingsspøkelset trugar, og det er ei stor utfordring å ta vare på desse verdiane for framtida. Foto: Øivind Leren. 3 4 INNHALD INNHALD.......................................................................................................................... 5 SAMANDRAG.....................................................................................................................7 INNLEIING.........................................................................................................................9 MATERIALE OG METODAR................................................................................................. 11 RESULTATOVERSIKT........................................................................................................
    [Show full text]
  • Frosne Funn I Fonn Og Fjell
    Beredskapsplan 2018-2021 Frosne funn i fonn og fjell Innhald 1. Bakgrunn for prosjektet .............................................................................................................. 4 2. Mål og rammer ........................................................................................................................... 9 3. Organisering og samarbeid ....................................................................................................... 14 4. Kriterier for utval av fonneområder ......................................................................................... 15 5. Strategi og metode ................................................................................................................... 18 6. Område 1: Fegervollkollen, Sunndal kommune ....................................................................... 28 7. Område 2: Dordinakkan, Sunndal kommune ........................................................................... 32 8. Område 3: Slanglifjellet, Sunndal/Surnadal kommune ............................................................ 36 9. Område 4: Snota, Surnadal kommune ..................................................................................... 40 10. Område 5: Fløtatind, Nesset kommune ................................................................................... 44 11. Område 6: Geitfjellet, Stranda kommune ................................................................................ 48 12. Område 7: Blåfjellet, Norddal kommune ................................................................................
    [Show full text]
  • Villreinen 1996
    VILLREINEN 1996 A,. T Ef},'å/"\ Å\flEeå:svs] - #g Jtrseå^på^#h'# l'v4å I gutedagane sat eg mange skum- var no oppheva, og far hadde med ei måtte syna særleg omtanke. Heime ringstimar og lydde på når dei vaks- gamal Remingtonrifla. Eit par dagar hjå oss hadde me ei Kragrifla som ne fortalde om opplevingar i fjellet. før dei skulle heim med hestane, var vart sett saman på verkstaden i Gam- Det kunne vera om særlege episodar han ein tur med rifla, og fann ein lastovo, og denne rifla hadde ein kas- i samband med buføring og st@ls- liten dyraflokk i Ervadalen (erv = sert låskasse, eit gamalt skjefte, men drift, eller harde ruskevers-turar i jerv) like innafor Ulvafetet. Han felte ny pipa. Rifla var ikkje med i noko høgfjellet. Men det var nok likevel då ei simla med første skotet, men register. forteljingane om turar i samband det vart ei skår i gleda då han kom Under transport til og frå fjellet med jakt og fiske som vekte aller fram til dyret. Simla var merktl Han lpyste me alltid skjeftet frå og pakka stØrst interesse hjå gutungane. hadde skote tamrein. Far var aldri i det heile inn i gamle klede. Eg kan Både foreldra og besteforeldra tvil om at tilsig av tamrein var ein av ikkje minnast at nokon fekk vanskar hadde opplevd at villreinen på Har- grunnane til at villreinstamma på på grunn av desse lange byltane på dangervidda hadde hatt svært skif- Hardangervidda tok seg så sterkt opp hesteryggen. tande vilkår. Talet på villrein veksla i åra mellom 1910 og fyrst i 20-åra.
    [Show full text]
  • Permafrostrelaterte Landformer I Dovrefjell- Regionen
    Masteroppgave i geofag Permafrostrelaterte landformer i Dovrefjell- regionen Med vekt på forekomst og utvikling av iskjernemorener Asgeir Vagnildhaug 2 Permafrostrelaterte landformer i Dovrefjell-regionen Med vekt på forekomst og utvikling av iskjernemorener Asgeir Vagnildhaug Masteroppgave i geofag Studieretning: Naturgeografi Institutt for geofag Matematisk-naturvitenskaplig fakultet UNIVERSITETET I OSLO Februar 2010 3 © Asgeir Vagnildhaug, 2010 Veileder: Førsteamanuensis Leif Sørbel, Institutt for geofag, UiO Dette eksamensarbeidet er publisert elektronisk i DUO – Digitale Utgivelser ved UiO http://www.duo.uio.no Det er også katalogisert i BIBSYS (http://www.bibsys.no/) All rights reserved. No part of this publication may be reproduced or transmitted, in any form or by any means, without permission. Forsidefoto: Steinbre i Styggeholet, vest på Dovrefjell. Foto: Asgeir Vagnildhaug 0 Forord Denne oppgaven inngår som en del av Mastergraden (M.Sc.), ved Avdeling for naturgeografi, Institutt for geofag, Universitetet i Oslo. Veileder har vært førsteamanuensis Leif Sørbel. Jeg har også fått veiledning av Trond Eiken i fotogrammetridelen av oppgaven. Jeg ønsker å takke Leif for å være en kjemperessurs. Du har spesielt god kjennskap til Dovrefjellområdet, og har lang erfaring innenfor fagfeltet. Jeg kunne ikke hatt en bedre veileder. Trond skyldes en stor takk for den gode hjelpen jeg har fått i forbindelse med fotogrammetridelen av oppgaven. Takk for det gode tålmodet, og timene på ”Flyrommet”. Takk også til Karianne, som sammen med Leif var med på feltarbeid. Takk for de fine turene på Dovrefjell, og for de gode diskusjonene. Lykke til med Ph. D.! Til medstudenter på lesesal 219: Takk for minneverdige år på Blindern. Kaffetrakteren har ikke hatt mange pausene, og skyldes også en takk.
    [Show full text]
  • Reetablering Av Villreintrekk Over Aursjømagasinet, Lesja Og Nesset Kommuner
    266 Reetablering av villreintrekk over Aursjømagasinet, Lesja og Nesset kommuner Et kunnskapsgrunnlag Kjetil Bevanger Per Jordhøy Eigil Reimers Olav Strand NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og seri- en favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine vi- tenskapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Norsk institutt for naturforskning Reetablering av villreintrekk over Aursjømagasinet, Lesja og Nesset kommuner Et kunnskapsgrunnlag Kjetil Bevanger Per Jordhøy Eigil Reimers Olav Strand NINA Rapport 266 Bevanger, K., Jordhøy, P., Reimers, E. & Strand, O. 2007. Reetab- lering av villreintrekk over Aursjømagasinet, Lesja og Nesset kom- muner. Et kunnskapsgrunnlag.
    [Show full text]
  • Utkjøring Av Saltstein, Transport Til Gjeterbu Hægstøltjønna Vedtak
    Postadresse Besøksadresse Kontakt Postboks 987 Norsk villreinsenter nord Sentralbord +47 61 26 60 00 2604 Lillehammer Hjerkinnhusvegen 33 Direkte +47 61 26 62 07 2661 Hjerkinn [email protected] www.nasjonalparkstyre.no/dovrefjell SOLØYFJELLET BEITELAG Høgvammer gård 7340 OPPDAL Saksbehandler: Carl Severin Bjurstedt Vår ref: 2020/12646 - 2 (432.3) Deres ref: Dato 20.01.2021 Delegert vedtak Dovrefjell nasjonalparkstyre - delegerte saker - nr. 25/2021 Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Åmotsdalen LVO - dispensasjon - motorferdsel - 2021 - 2025 - snødekt mark - saltstein, gjeterbu Hægstøltjønna - Soløyfjellet beitelag Tillatelse 2021-2025 - utkjøring av saltstein, transport til gjeterbu Hægstøltjønna Vedtak: Søknad fra SOLØYFJELLET BEITELAG om transport med snøskuter for utkjøring av saltstein i beitelagets område imøtekommes, ved at det gis dispensasjon for det nødvendige antall turer utført av lages medlemmer, med dokumentasjon fra ansvarlig. Tillatelsen gis for sesongene 2021-25 på de vilkår som framgår av vedlagte kjørebevis, for nødvendig transport av saltstein. Videre transport av brensel, varer og utstyr m.m. til lagets gjeterbu v/ Hægstøltjønna og retur av avfall og tomgods. Beitelaget skal koordinere og legge opp kjøringen slik at antall turer, utkjørt distanse og antall skutere blir minst mulig. Så langt mulig skal det kjøres samlet når man drar ut med flere skutere samtidig. De som kjører, skal ha med utskrift av kjørebevis, signert av lagets leder, for tiden Odd Einar Nordheim. For vedtakshjemmel vises til underoverskrift «Hjemmelsgrunnlag». Om det er nødvendig for å ivareta verdiene regelverket skal ivareta eller ved mislighold av vilkår i kjørebeviset kan nasjonalparkstyret gjøre om (evt. trekke inn) tillatelsen av eget tiltak etter naturmangfoldloven § 67, jf. forvaltningsloven § 35. Dokumenter i saken 1.
    [Show full text]
  • Sunndal Kommune I Møre Og Romsdal Verdier I Driva (Grøvu)
    Verdier i Driva (Grøvu), Sunndal kommune i Møre og Romsdal VVV-rapport 2002-1 Utgitt av Direktoratet for naturforvaltning i samarbeid med Norges vassdrags- og energidirektorat og Fylkesmannen i Møre og Romsdal Refereres som: Morten W. Melby og John Bjarne Jordal 2001. Verdier i Driva (Grøvu), Sunndal kommune i Møre og Romsdal. Utgitt av Direktoratet for naturforvaltning i samarbeid med Norges vassdrag- og energidirektorat. VVV-rapport 2001-X. Trondheim XX sider, 6 kart Forsidefoto: Morten W. Melby Verdier i Driva (Grøvu), Sunndal kommune i Møre og Romsdal Vassdragsnr.: 109.BA0, BAAZ, BAB0, BB10, BB1Z, BBZ, BB10 …… Verneobjekt: 109/2 Verneplan III VVV-rapport 2001 Rapport utarbeidet ved Fylkesmannen i Møre og Romsdal Blank side Tittel Dato Antall sider Verdier i Driva (Grøvu) Forfattere Institusjon Ansvarlig sign Morten W. Melby Fylkesmannen i Møre og Oddvar Moen John Bjarne Jordal Romsdal TE-nr. ISBN-nr. VVV-Rapport nr. Vassdragsnavn Vassdragsnummer Fylke Driva (Grøvu) 109.BA0, BAAZ, BAB0, Møre og Romsdal BB10, BB1Z, BBZ, …… Vernet vassdrag nr Antall objekter Kommuner 109/2 90 Sunndal Antall delområder med Antall delområder med Antall delområder med Nasjonal verdi (***) Regional verdi (**) Lokal verdi (*) 14 21 2 EKSTRAKT Vassdragsrapporten inneholder en beskrivelse av Driva (Grøvu) innenfor temaene prosesser og former skapt av is og vann, biologisk mangfold, landskapsbilde, friluftsliv og kulturminner. Under hvert tema er særlig interessante lokaliteter beskrevet, verdivurdert og avgrenset på kart (Vedlegg). Som vedleggsdel til rapporten følger også en database utskriftsrapport som inneholder mer detaljerte opplysninger omkring hver enkelt lokalitet. SUMMARY IN ENGLISH The watercourse report includes a description of ”Driva (Grøvu)” based on the following topics: processes and landscape formations caused by ice and water, biodiversity, landscape, outdoor recreation and cultural heritage.
    [Show full text]
  • Kopi Av Kommunefjell25052021.Xlsx
    Høyeste fjell/punkt i hver kommune Sist oppdatert mai 2021 Høyde Primærfa UTM Fylke Kommune Offisielt navn Nord (m) Øst (m) Referansepunkt (moh.) ktor (m) sone Merknad Agder Arendal Høgsteinsheia 270,5 0,5 6 483 457,0 470 888,0 32 Punkt på kommunegrense Mot Froland Agder Birkenes Storemyrknuten 530,8 129,3 6 490 225,1 443 891,7 32 Fot bolt Etter overføring av Hovlandsdal til Evje og Hornnes fra 1/1‐2019 Agder Bygland Reinshornheii 1 161,5 148,5 6 537 967,1 402 081,6 32 Fot bolt Agder Bykle Sæbyggjenuten 1 507,0 328,0 6 592 278,5 422 102,9 32 Fot bolt Agder Evje og Hornnes Midtstrandnuten 790,0 61,5 6 509 953,1 421 778,4 32 Fot bolt Agder Farsund Lyfjellet 486,6 36,1 6 451 570,3 378 112,4 32 Høyeste topp Agder Flekkefjord Tomlongsheia 683,0 230,0 6 490 528,0 361 894,7 32 Fot bolt Agder Froland Befjell 658,2 100,2 6 506 054,1 447 466,2 32 Fot bolt Agder Gjerstad Solhomfjell øst 588,1 0,1 6 535 413,8 487 893,3 32 Punkt på kommunegrense Mot Nissedal (rettet 25/9‐2020) Agder Grimstad Dobbedalshei 360,7 22,7 6 481 453,0 465 854,3 32 Fot bolt Agder Hægebostad Oddevassheia 966,4 133,4 6 503 678,8 393 015,6 32 Fot bolt Agder Iveland Rubbeheia 558,5 46,0 6 489 142,0 434 511,0 32 Høyeste topp Agder Kristiansand Havsåsen 414,2 86,0 6 465 384,0 419 482,0 32 Fot bolt Agder Kvinesdal Venehei 992,6 128,6 6 509 883,9 392 074,7 32 Topp bolt Agder Lillesand Hisåsen 234,7 89,7 6 464 382,1 465 278,7 32 Fot bolt Agder Lindesnes Ørteknappknuten 511,7 111,8 6 475 514,4 419 797,0 32 Fot bolt Agder Lyngdal Ørnemyrfjellet 578,1 205,1 6 484 800,9 405 309,8 32 Fot
    [Show full text]
  • Bortfallsstudie I Dovrefjell – Sunndalsfjella Nasjonalpark 2010
    Bortfallsstudie i Dovrefjell – Sunndalsfjella nasjonalpark 2010 Forord Denne rapporten er en avsluttende masteroppgave etter toårig masterstudium i Utmarksbasert næringsutvikling ved institutt for naturforvaltning ved Universitetet for miljø- og biovitenskap våren 2010. Oppgaven markerer for meg overgangen mellom seks år med sammenhengende studier og starten på arbeidslivet. Arbeidet med denne masteroppgaven ble veiledet av Øystein Aas og Odd Inge Vistad, en stor takk til dere for veiledning og innspill underveis. Jeg vil også takke Vegard Gundersen som var min kontaktperson i forbindelse med feltarbeidet på Dovrefjell sommeren 2009, han har også kommet med innspill til oppgaven underveis. Min samboer Jon Anders Krokann skal også ha en stor takk for støtten og alle oppmuntrende ord han har gitt meg gjennom arbeidet med min masteroppgave, samt hjulpet meg med utforming av kart i GIS. Jeg må også takke foreldrene mine som også har vært gode støttespillere gjennom skriveprosessen. Til slutt må jeg takke alle som har latt seg intervjue i forbindelse med bortfallsundersøkelsene. Nannestad, 13. Desember 2010 Kari Anne Kaxrud Wilberg I Bortfallsstudie i Dovrefjell – Sunndalsfjella nasjonalpark 2010 Sammendrag Dovrefjell har vært benyttet av mennesker i mange generasjoner til ulike formål, og mennesket finner stadig nye mater å utøve friluftsliv på. På Dovrefjell finner en spor etter menneskeligbruk av naturen i form av fangstanlegg for villrein, stier, gamle ferdselsveger, nyere veger (for eksempel E6 og Snøheimvegen), gruvevirksomhet, jernbane, hytter, friluftsliv, rekreasjon osv. Norge har et spesielt ansvar med tanke på forvaltningen av villreinstammen i Snøhettaområdet og forvaltningen har behov for informasjon om bruken av området for å kunne forvalte Dovrefjell – Sunndalsfjella nasjonalpark og dens særegenheter på en bærekraftig måte.
    [Show full text]
  • Geomorfologien På Dovrefjell Av Johan Ludvig Sollid Og Leif Sørbel 39 + Vedlegg ISSN-Nr: ISSN 0802-7013 ISBN-Nr: ISBN 82-7555- 078-5
    Rapport nr. 13/97 Geomorfologien på Dovrefjell av Johan Ludvig Sollid og Leif Sørbel 39 + vedlegg ISSN-nr: ISSN 0802-7013 ISBN-nr: ISBN 82-7555- 078-5 Sammendrag: Det er foretatt en vurdering av fagområdene geomorfologi og kvartærgeologi innenfor planleggingsgrensene som er fastsatt av fylkesmennene i Møre og Romsdal, Sør­ Trøndelag, Oppland og Hedmark i forbindelse med arbeidet med et utvidet vern i Dovrefjellområdet. I første del av rapporten er det gitt en generell beskrivelse av hva som har skjedd i området gjennom ulike perioder av den geologiske historien, og hvordan berggrunn, landformer og løsmateriale er blitt dannet. Dette danner bakgrunnen for en beskrivelse av et utvalg av interessante lokaliteter. Lokalitetene er delt inn i tre prioritetsgrupper etter deres verdi i naturvernsammenheng. Planleggingsområdet er delt inn i fire delområder. Hvert av disse delområdene har en relativt ensartet isavsmeltingshistorie, og dermed også et felles preg når det gjelder forekomsten av mange formtyper. Dovrefjell og nærliggende fjellområder er kjennetegnet av store og varierte forekomster av terrengformer som har tilknytning til siste istid. Områdene må anses som svært viktige for å kunne rekonstruere isavsmeltingsforløpet i Sør-Norge. Det er i tillegg mange fine og varierte eksempler på større landformer utformet i berggrunnen. Dette er former som er dannet gjennom en lang tidsepoke fra helt tilbake i tertiær. Som helhet vurderes planleggingsområdet som svært verdifullt fra en geomorfologisk og kvartærgeologisk synsvinkel. Forord På bakgrunn av st. meld. nr. 62 (1991-92) -Ny landsplan for nasjonalparker og andre større verneområder i Norge- ga Stortinget klarsignal for en utvidelse av Rondane og Dovrefjell nasjonalparker for å sikre flere naturtyper i fjellområdene.
    [Show full text]