svære ura vest for Storskrymten kommer en inn på den merkete stien ved de små tjøn- nene nord for Salhøa. Fra Grøvudalshytta er det en fin tur å gå direkte til Gammel- sætra, 6 t. Turen dit starter på traktorvei og sti. Bilvei følges et DOVREFJELL stykke ut dalen fram til gårdene på Røymo. Herfra går ruta på god Storskrymten sti langs bratte bjørke- Storvollsætra i Grøvudalen. Foto: Johan Solberg lia høyt over elva sør for Hælfjellet. Fra setrene på Middags- hjellan går stien over til traktorvei igjen. TUR D3 5-6 dager sørvest og Trollheimen i nord. Turen om Snøheim og gjennom Storstyggsvånådalen er Men vi legger turen også en flott tur. Den anbefales dersom det mot den trivelige og Om Snøhetta og ikke er "toppvær", 6 t. Turen kan også tas vakre Vangshaugen, over vesttoppen av Snøhetta og ned om betjent, KNT, 7 t. Ruta Vangshaugen Storstyggsvånådalen. Denne turen er ves- dit tar mot vest bratt opp skogslia fra entlig lengre enn turen over stortoppen, men Grøvudalshytta. Oppe på fjellet tar stien nord- En annen fordel med å ta turen om Seks dager på Dovrefjell. vestover i retning Raubergshytta. Turen går i aaa a b er en enda finere tur. Merkete ruter følges i Vangshaugen, er at vi på turen mot ( ) stor grad. Fra vesttoppen tas rett sørover ned variert fjellterreng. Nede i dalen på nordsiden Gammelsætra, selvbetjent, KNT, 5 t, neste ura og bratt langs et bekkesøkk ned til ruta i av Storskardhøa møter vi ruta fra dag får oppleve Åmotan, som betyr elvemøte. Dovrefjell er et variert fjellturområde. Storstyggsvånådalen. Direkteturen mellom Raubergshytta til Vangshaugen. Vi følger Dette er en dyp elvekløft, et stort juv hvor Nede i dalene kan oppleves vakre seter- Reinheim og Åmotdals-hytta om denne litt ned dalen før vi tar over østryggen flere elver ender opp i fossefall og møtes nede idyller i lunt og snilt terreng. Kontrasten Leirpullskardet er kort, 3 t, og er vel bare av Råstu og ned Vangskardet til hytta. Den i juvet, Reppfossen, Lindølfallet og Svøufallet. er stor til den golde høyfjellssletta og de aktuell å gå dersom turen fra Kongsvoll til fine tømmerbygningen ligger vakkert til ved Turen går etter bygdeveiene fram til Svisdal storhogde fjellformasjoner i Snøhetta- Åmotdalshytta skal gjennomføres på én dag. Storvatnet. Hytta ble bygget som jakthytte av hvor stien til Åmotan tar bratt ned. Juvet er en og Svånåtindmassivene. Vi anbefaler en E. Lort-Phillips og i 1934 overtatt av KNT. spennende naturopplevelse og forteller mye gjennomgangstur som starter fra Fra Åmotdalshytta går turen til om hvordan vannet har arbeidet seg ned gjen- Kongsvoll ved riksveg og jernbane og Grøvudalshytta, selvbetjent, KNT, 8 t. nom fjellet gjennom tusenvis av år. Merkingen ender opp på Lønset på Oppdalssiden av Dette blir turens tyngste dagsmarsj dersom tar opp forbi Jenstad gård og følger traktorvei fjellet. Turen kan passe for barn fra 12 - turen i går ikke ble lagt over vesttoppen på inn Lindalen til det vakre gamle seteranlegget. 13 års alder som har gått litt i fjellet før. Snøhetta. Det er flere alternative ruter. Den mest brukte ruta går om Salhøtjønnene. På Siste dag går turen etter stier og gamle seter- Det er lettvint å komme seg til Kongsvoll Leirsjøtelet etter ca 8 km er det et stiskille veier gjennom Lindalen og Dindalen. Her er med tog og ekspressbuss. Turen inn som viser at stien nord for Salhøa er et fint det mange setrer, et flott kulturlandskap og Stroplsjødalen til Reinheim, selvbetjent, alternativ. Ellers er også turen over fine løsmasseformasjoner. På turen passeres DNT OA er første dagsetappe, 4,5 t. Det er Storskrymten, 1985 m, en fin variant, Dindalshytta, selvbetjent, TT, før bilveien nås vanlig å se moskus på denne strekningen. spesielt når godværet slår til! Storskrymten noen kilometer ovenfor Blokkhus. Ta ned i Turen til Åmotdalshytta, selvbetjent, KNT, er Sør-Trøndelags høyeste fjell. Ruten dit er dalen og opp til riksveikrysset ved Lønset. tar vi om stortoppen på Snøhetta, 5 – 6 t. ikke merket. Finn ut på kartet hvor det er Her passerer busser mellom Oppdal og Snøhetta ligger høyt og fritt og utsikten er best å gå. Turen om toppen kan gåes om Sunndalsøra. Hvis bil er satt igjen på vid mot Jotunheimen og Rondane i sør og Grytholet, hvor en flott murt steinbu Vangshaugen. Foto: Vigdis Heimly Kongsvoll, må transport dit ordnes, 5 mil. passeres. Etter nedstigningen gjennom den 162 163 Dovrefjell nasjonalpark første byggetrinnet hadde ca 50 senger. Verneområdet ble opprettet i 1974 og omfatter Etableringa av Hjerkinn skytefelt på slutten av en ganske liten del av fjellområdene: selve 1950-tallet gjorde at denne hytta, som skulle Snøhettamassivet, Stroplsjødalen og fjell- være storstua på Dovrefjell, måtte overlates områdene på nordsida, Hjerkinnhøa og forsvaret. Anlegget står fortsatt og kalles Knutshøområdet. Nasjonalpark og landskaps- Snøheim. vernområder utgjør et samlet areal på vel 300 km2. Verneområdene er planlagt utvidet Moskusen på Dovre slik at de fra 2002 vil utgjøre et samlet areal Funn viser at moskus har levd i området for på grovt regnet over 4000 km2, hvorav den ca 100 000 år siden. Moskus ble satt ut i utvidete nasjonalparken vil bli på vel 1500 1930-årene, men ble utryddet under krigen. km2. Nasjonalparken vil bli utvidet nordover Etter dette ble 16 kalver satt ut i årene 1947- DOVREFJELL mot Oppdal, nordvestover mot Sunndal og sør- 54. Dette ble grunnlaget for den stammen som vestover mot Aursjøen / Gautsjøen. Det vil bli finnes i dag. Vinterstid holder moskusen til i landskapsvernområder mot Romsdalen og store daler, mest i området øst for Drivdalen/ Eikesdalen, mot Oppdal og mot Kvikne, Tynset Kongsvoll. Om sommeren sprer de seg over og Folldal. Formålet med vernet er å unngå større områder, og fotturister møter ofte mos- inngrep i noen av de store gjenværende vill- kus i området mellom Kongsvoll og Reinheim. markspregete områder i Sør-Norge, bl a for Moskusen bør få gå i fred. Vik friluftslivet og å ta vare på områder med sær- unna i god avstand når du treffer på flokker lig intakte og verdifulle høgfjellsøkosystemer. eller enkeltdyr. Blir dyrene provosert, f eks av Loennechenbua. Foto: Johan Solberg nærgående fotografer, kan de angripe for å Skytefeltet på Hjerkinn forsvare seg. fots i Norge, og noen anbefalte vinterruter i Feltet ligger på høgfjellsvidda fra Hjerkinn Vinter: DNTs På ski i fjellet. Åmotdalshytta Samme tur kan i store trekk gåes også innover mot Snøhetta- og Svånåtindmassivene. 2 vinters tid. Høyfjellsområdet på Dovrefjell Kart: Det dekker et areal på 165 km . Området har Åmotdalshytta er den sentrale hytta i rutenet- er et værutsatt fjellområde om vinteren og 1:50 000 Oppdal, Snøhetta, Storskrymten og lenge vært brukt til forsvarets skyte- og tet på Dovrefjell. Den ble bygget av egner seg bare for de erfarne. Det er ikke Romfo eller turkart 1:100 000 Dovrefjell. øvingsvirksomhet. Skytefeltet ble etablert i Kristiansund og Nordmøre Turistforening i kvistete ruter på Dovrefjell bortsett fra ruta løpet av 1950-tallet. Det er planlagt nedlagt 1922 med tjukke murer av stein. Den hadde 6 Kongsvoll – Reinheim – Åmotdalshytta – Johan Solberg fra 2008 etter en nedtrappingsperiode. senger og var ubetjent. Målet var å gjøre turen Dindalshytta. Reinheim er ikke tilgjengelig Tekniske anlegg, et omfattende nett med veger til Snøhetta enklere vestfra. En boligbrakke fra før 15.2. Turen ned Grøvudalen kan være osv skal fjernes og nedslagsområder for Kristiansund ble bygget til og sto ferdig i utsatt for ras. Det er dessuten ofte knapt med skyting frigis etter rydding av blindgjengere. 1953. Hytta ble selvbetjent og hadde nå ca 25 snø i bunnen av dalen. Turen opp lia fra Deler av området vil etter nedlegging bli senger. Senere er en sikringshytte bygget til. Grøvudalshytta er bratt å gå om vinteren, vurdert for innlemmelse i naturvernområdene men er ikke rasfarlig. På Vangshaugen er det på Dovrefjell. selvbetjente kvarteret tilgjengelig utenom betjent sommersesong. Åmotan er for bratt å Moskus. Reinheim passere vinters tid, så ruta bør legges om Foto: Ola Arnfinn Loe Den selvbetjente Reinheim som ligger i Røymoen til Gammelsætra. I perioder kan Stroplsjødalen er 3. generasjons Reinheim. nok noen partier på strekningen i lia østo- Hytta er fra 1962. Den første Reinheim ble ver fra Røymoen være rasutsatt. reist i 1888 ved foten av Snøhetta av Johan En aktuell vintervariant er å sløyfe Jerkind, innehaveren av Hjerkinn fjellstue. Grøvudalshytta og Vangshaugen og ta turen Målet var å gjøre turen til Snøhetta enklere. direkte fra Åmotdalshytta om Hytta hadde 12 senger og ble drevet som Loennechen-bua til Gammelsætra. betjent hytte om sommeren. DNT overtok hytta i 1922. Rester etter grunnmuren på denne Rutebeskrivelser: hytta er fortsatt lett å finne. DNT bygde en ny De merkete rutene er stor betjent hytte litt lenger nede i 1952. Det beskrevet i DNTs Til Åmotdalshytta. Foto: Erik Stabell 164 165.