DOCSLIB.ORG

Dovrefjell- Sunndalsfjella

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text

Load more

N A S RK JONALPA DOVREFJELL- SUNNDALSFJELLA Enige og tro til dovre faller 2° 3° Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark Norges tak Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark med omkringliggende verneområder dekker et areal på ca 4367 km2 og er et av de største sammenhengende verneområdene på fastlands- Norge. I Dovrefjell-Sunndalsfjella kan du oppleve et variert landskap med både geologiske, botaniske, zoologiske og kulturhistoriske attraksjoner. Her finnes et nær intakt økosystem med blant annet villrein, jerv, fjellrev, ravn og kongeørn. Den eneste norske moskusstammen holder også til på Dovrefjell. Dovrefjell i høstdrakt (AJM/SNO) 4° 5° Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark Rådville kvinner til fjells (KSK) Mot Veslsvartdalen (PJ) NATUROPPLEVELSER Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark gir mange mulig- mot Snøhetta er det gode muligheter for å se moskus. heter for friluftsliv. Du kan bevege deg til fots eller på ski Et annet alternativ er å oppleve Snøhetta fra Norsk og overnatte hvor du vil. I øst opplever du rolige land- Villreinsenter sin paviljong på Tverrfjellet ved Hjerkinn. skapsformer og relativt tørre områder. Hvis du besøker nasjonalparken fra vest møter du vestlandsnaturen med Den Norske Turistforening har noen merkete stier og bratte, kvasse fjell og dype daler. En tur til Snøhetta er løyper mellom turisthyttene. Hvis du ferdes i disse absolutt et høydepunkt. Du kan starte på Kongsvoll og områdene er det viktig å ta hensyn til villreinen, spesielt gå inn til Reinheim, eller fra Hjerkinn til Snøheim, som er om vinteren og våren. I de indre delene av nasjonalparken fine utgangspunkt for en dagstur til Snøhetta. På vei inn er det få merkete stier og løyper. Viewpoint Snøhetta på Tverrfjellet (HY/SNO) Viewpiont Snøhetta sett innenfra (NVN) 6° 7° Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark Snøhetta ved morgengry (PJ) LANDSKAP OG GEOLOGI Mangfold og særpreg I nordvestre deler av området finner vi dramatiske og I Dovrefjell-Sunndalsfjella er kontrastene store. Med nesten alpine landskapsformer ut mot Sunndalen og sin geografiske beliggenhet er området et møtested Romsdalen. Topper som Storkalken (1880 moh.) i vest, mellom oseanisk og kontinentalt klima, der terreng- ”kongelige” Storskrymten (1985 moh.) og velkjente former, geologi og vegetasjon varierer mye fra øst til vest. Snøhetta (2286 moh.) må nevnes. Naturtypene varierer fra høgfjellsplatå og ruvende topper, Berggrunnen i vestlige deler består av gammelt grunn- til rike våtmarker, frodig lyngmark og dramatisk vass- fjell, som gir harde og sure bergarter, mens områdene dragsnatur i lavere områder. Frodige seterdaler skjærer nord og øst for Snøhetta består av yngre bergarter som inn i høgfjellets randsoner. gir næringsrikt jordsmonn. Knutshøene og andre fjell- partier i øst er kjent for sin rike fjellflora. Skrymtan (PJ) Sørhellsfossen (PJ) Vassenden Vistdal Innerdalshytta Gjevilvasshytta Gjevillvatnet Eresfjord Sunndalsøra Bårdsgården Storsalen Blåøret Grøa Måsvassbu 1798 1589 Brandstad Fale Festa 1605 Vasstindbu Kråkvasstind Storhornet 1880 Åmotan Grøvudalen LVO 1700 Oppdal Isfjorden Svartvassbu Storkalkinn Vollasetra Lønset Olbu Eikesdalsvatnet Kvikne LVO Remvassbu Hoemsbu Vangshaugen Gjøra Dindalshytta Eikedals- Slotthøa Raubergshytta vatnet Driva Orkelsjøhytta Sandgrovbotn- 1833 Torbudalen BVV Nordre Eikesdalsvatnet Snøfjeltjørn NR Mardalsbotn BVV Storskarhøa Gammelsetra Eikesdal LVO Åmotan Grøvudalen LVO DOVREFJELL-SUNNDALSFJELLA 1871 Gruvudalshytta Åmotsdalen LVO Lertjønnkollen Knutshø LVO Loennchenbua Marstein Aursjøhytta Inste 1964 DOVREFJELL-SUNNDALSFJELLA Tythøa Høggla Kleineggen Grønliskars- NASJONALPARK Storskrymten 1641 Brunhøe Aursjøen tinden 1773 NASJONALPARK 1926 1986 Vermevatnet 1616 Svarthøe Åmotsdalshytta Dalsida LVO Snøhetta Reinheimen Midthøa Sørhellhøe Knutshøin 1883 Meløyfloen NR Brulia Storhøe 2286 1700 1951 Svånåtindan 1868 Kongsvoll Bjorli Merratind 2209 Hjerkinn/ Vakkerstøylen 1702 Sjongshøe Kongsvoll/ Flåman NR Drivdalen LVO Knutshø LVO 1946 Sletthøa 1732 Hjerkinn Bjølverud Hjerkinnholen NR Lesjaskog- Hatten Dovregubbens hall Borkhus Storhø vatnet Eide Hageseter 1921 Dalflya Skarvehøe Furuhaugli Folldal Diger- Lora 1665 Jora LVO 1945 Digervarden Fokstugu LVO Veslehjerkinntjørnin kampen NR Bruvoll Torsbu Halvfarhø Grimsdalshytta Storbreen 1780 Lesja Fokstumyra NR 1689 Rollstad Dovre NP Dombås Formgiving og digital kartografi: Gåsvatn kart-tjenester, www.kart-tjenester.no Digitale kartdata: Statens kartverk N250. Tillatelse nr. MAD12002-R125240 nr. Tillatelse Digitale kartdata: Statens kartverk N250. www.kart-tjenester.no Formgiving og digital kartografi: Gåsvatn kart-tjenester, TEGNFORKLARING Fylkesgrense Nasjonalpark Landskapsvernområde Naturreservat Biotopvern Parkering Campingplass Overnatting Betjent turisthytte Servering Selvbetjent turisthytte 0 4 8 12 16 20 Km Nasjonalparksenter Ubetjent turisthytte M = 1:690.000 10° 11° Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark Oter (GR) Fjellerke (BB) Boltit (KA) Reinsbukk (PJ) Fjellrev (BB) DYRE- OG FUGLELIV Rovfugl, jerv og fjellrev Det varierte plantedekket gir gode forhold for et variert Moskusen bryr seg lite om mennesker, men hvis den fugleliv – fra ryper og småfugl til de større rovfuglene føler seg truet kan den i verste fall angripe. For å unngå som kongeørn, jaktfalk, ravn og fjellvåk. uheldige møter mellom moskus og mennesker bør du holde en minimumsavstand på 200 m. Dersom du ser Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark er et viktig leve- moskus i terrenget eller langs stien bør du ta en omvei område for jerv i Sør-Norge. Er du heldig kan du få et og la moskusen ha ”forkjørsrett”. glimt av denne ”evige vandreren”, men det vanligste er nok å krysse dens karakteristiske sporrekker på En av Europas siste villreinstammer snøen. Fjellrevene som lever i Dovrefjell-Sunndalsfjella I Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark finnes det leve- nasjonalpark stammer fra rever som er avlet opp i dyktige bestander av den opprinnelige ville fjellreinen, fangenskap og sluppet ut i fjellet. Håpet er at disse som ikke har hatt innblanding av tamrein. Villreinen kom fjellrevene skal være med på å gjenopprette en levedyktig til våre områder da isen smeltet etter siste istid, og har fjellrev bestand i Norge. siden vært en viktig ressurs for menneskene i området. Årtusener med jakt og fangst har gjort villreinen veldig Moskus – det raggete urtidsdyret sky. Den har god luktesans og kan oppdage mennesker Moskusen døde ut i Europa i løpet av siste istid. I dag har på opp mot en kilometers avstand. Hvis du oppdager moskusen funnet seg til rette i Dovrefjell-Sunndalsfjella villrein før den har oppdaget deg, bør du holde deg i ro etter flere utsettinger mellom 1932 og 1953. Med sin til reinsdyra har trukket unna. kompakte kropp og kraftige pels er urtidsdyret godt rustet til å tåle harde vintre på fjellet. 12° 13° Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark Mogop (BB) Fangstgrop Sørhellhø (PJ) PLANTELIV HISTORIE OG KULTURMINNER Enestående fjellflora Fjellet og folket Den rike floraen på Dovrefjell-Sunndalsfjella ble opp- Da isen trakk seg tilbake etter siste istid, vandret vill- daget av botanikeren G.C. Oeder i 1750-årene. Siden den reinen inn i det som i dag er Dovrefjell-Sunndalsfjella gang har botanikere valfartet til området. Kalkholdige nasjonalpark. I villreinens fotefar fulgte jegerfolket. Det er bergarter er en viktig årsak til det spesielle plantelivet. funnet steinalderboplasser som er rundt 9 400 år gamle. Det finnes flere sjeldne arter slik som knutshørapp, høy- I hele området finnes tallrike fangstminner som bue- fjellsklokke, dovrevalmue, dovreløvetann, norsk malurt, stillinger (skjul for bueskyttere), fangstgroper og fangst- snøstjerneblom og tinderublom. Noen av disse artene ruser. Ved Aursjøen er det funnet en samisk boplass fra antas å ha overlevd på isfrie fjelltopper under siste istid, 900-tallet. så kalte nunataker. Det er gjort flest funn fra steinalderen i de vestligste områdene, der buestillinger dominerer. I de østlige delene dominerer funn av fangstgroper. Mellom Fokstugu og Kongsvold ligger ett av verdens største registrerte fangstanlegg, med rundt 1250 groper over en strekning på 27 km. Gamle hustufter viser at folk livnærte seg i fjelldalene året rundt. Etter Olav den helliges død ble Dovrefjell en vandringsled for pilegrimenes valfart til Nidaros og helgenkongens grav. Forekomster av krom-, kobber-, sink- og svovelholdig malm trakk bergverksdrift opp til snaufjellet. Greplyng (PJ) 14° 15° Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark Kort om Dovrefjell-Sunndalsfjella N A S RK JONALPA nasjonalpark Hvor: Nesset og Sunndal kommuner i Møre og Romsdal fylke, Oppdal kommune i Gamle pilespisser av stein (PJ) Sør-Trøndelag fylke og Dovre og Lesja kommuner i Oppland fylke. Slik kommer du til Dovrefjell-Sunndalsfjella: Med tog: Dovrebanen til Dombås, Hjerkinn, Kongsvoll eller Oppdal. Raumabanen til Lesja, Bjorli eller Åndalsnes. I en nasjonalpark er du Med buss eller bil: E6 over Dovrefjell; Dombås-Oppdal, E136 Dombås- Åndalsnes, RV660 Åndalsnes-Sunndalsøra og RV 70 Sunndalsøra-Oppdal. naturens gjest Informasjon om overnattings- og servicetilbud: Nasjonalparkriket Reiseliv AS, tlf. 61 24 14 44, www.rondane-dovrefjell.no • Gå hvor du vil, på beina eller på ski. Alt som Bjorli- Lesja reiseliv, tlf. 61 24 56 45, www.bjorli.no Oppdal Turistkontor, tlf. 72 40 04 70, www.oppdal.com har
Recommended publications
  • Serie B 1995 Vo!. 42 No. 2 Norwegian Journal of Entomology

    Serie B 1995 Vo!. 42 No. 2 Norwegian Journal of Entomology

    Serie B 1995 Vo!. 42 No. 2 Norwegian Journal of Entomology Publ ished by Foundation for Nature Research and Cultural Heritage Research Trondheim Fauna norvegica Ser. B Organ for Norsk Entomologisk Forening Appears with one volume (two issues) annually. also welcome. Appropriate topics include general and 1Jtkommer med to hefter pr. ar. applied (e.g. conservation) ecology, morphology, Editor in chief (Ansvarlig redakt0r) behaviour, zoogeography as well as methodological development. All papers in Fauna norvegica are Dr. John O. Solem, University of Trondheim, The reviewed by at least two referees. Museum, N-7004 Trondheiln. Editorial committee (Redaksjonskomite) FAUNA NORVEGICA Ser. B publishes original new information generally relevant to Norwegian entomol­ Arne C. Nilssen, Department of Zoology, Troms0 ogy. The journal emphasizes papers which are mainly Museum, N-9006 Troms0, Ole A. Scether, Museum of faunal or zoogeographical in scope or content, includ­ Zoology, Musepl. 3, N-5007 Bergen. Reidar Mehl, ing check lists, faunal lists, type catalogues, regional National Institute of Public Health, Geitmyrsveien 75, keys, and fundalnental papers having a conservation N-0462 Oslo. aspect. Subnlissions must not have been previously Abonnement 1996 published or copyrighted and must not be published Medlemmer av Norsk Entomologisk Forening (NEF) subsequently except in abstract form or by written con­ far tidsskriftet fritt tilsendt. Medlemlner av Norsk sent of the Managing Editor. Ornitologisk Forening (NOF) mottar tidsskriftet ved a Subscription 1996 betale kr. 90. Andre ma betale kr. 120. Disse innbeta­ Members of the Norw. Ent. Soc. (NEF) will receive the lingene sendes Stiftelsen for naturforskning og kuItur­ journal free. The membership fee of NOK 150 should be minneforskning (NINA-NIKU), Tungasletta 2, N-7005 paid to the treasurer of NEF, Preben Ottesen, Gustav Trondheim.
  • Moskusstien Som Forvaltningstiltak På Dovrefjell

    Moskusstien Som Forvaltningstiltak På Dovrefjell

    Masteroppgave 2020 60 stp Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning (MINA) Moskusstien som forvaltningstiltak på Dovrefjell Kan en ny sti i randsonen redusere ferdselen i sårbare villreinområder, samtidig som den gir besøkende gode naturopplevelser? The Musk Ox Trail as a management measure at Dovrefjell Can a new trail in the border zone reduce traffic in vulnerable wild reindeer areas, while providing visitors with good nature experiences? An-Magritt Emilie Nergaard Todnem Naturforvaltning Forord Denne masteroppgaven er skrevet for Fakultetet for Miljøvitenskap og Naturforvaltning (MINA) ved Norges miljø- og biovitenskapelige Universitet (NMBU), og markerer en fullført mastergrad i naturforvaltning. Jeg har alltid hatt stor interesse for høyfjelløkologi og hadde et sterkt ønske om å skrive en oppgave som omhandler fjellet. Det har vært interessant og morsomt å studere virkning av tiltak for å redusere ferdsel inn mot villreinens sårbare områder. Jeg har hatt glede av arbeidet. Jeg vil først takke veilederne mine Øystein Aas (Professor ved MINA, NMBU) og Vegard Gundersen (Seniorforsker, NINA) som har vært hoved- og biveileder, og har gitt meg nyttige tilbakemeldinger og god veiledning underveis i arbeidet. I tillegg vil jeg takke for at jeg fikk delta i prosjektet. Å jobbe med et konkret prosjekt har gitt ekstra motivasjon da oppgaven forhåpentligvis kan være til nytte for andre. Videre vil jeg takke Villreinsenteret Nord, avd. Hjerkinn for praktisk hjelp og husrom under feltarbeidet, og Marit Vorkinn (Seniorrådgiver, Fylkesmannen i Innlandet) for råd og hjelp ved utforming av spørreskjema. Jeg vil også takke min tante Kristine som har hjulpet til med statistiske analyser og diskutert teoriene med meg. Også alle informantene som har besvart spørreskjema på turen sin langs Moskusstien eller blitt intervjuet fortjener en takk.
  • Biologiskeog Økologiskekonsekvenser Av Klimaforandringeri Norge

    Biologiskeog Økologiskekonsekvenser Av Klimaforandringeri Norge

    Biologiskeogøkologiskekonsekvenser av klimaforandringeriNorge Redigertav JarleI.Holten Bidrag til Den interdepartementale klimautredningen NORSKINSTITUTTFORNATURFORSKNNG á ds spnerLk an © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no nina utredning 011 Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. Referat Abstract Holten, J.I., red. 1990. Biologiske og økologiske konsekvenser Holten, J.I., ed. 1990. Biological and ecological consequences av klimaforandringer i Norge. - NINA Utredning 11: 1-59. of changes in climate in Norway. - NINA Utredning 11: 1-59. NINA har i perioden 1.12.1989-30.4.1990 utført økologiske During the period from 1.12.1989 to 30.4.1990, NINA has virkningsstudier av mulige klirnaendringer på terrestriske og carried out studies on the ecological impact of possible akvatiske økosystemer i Norge. Utredningen dekker følgende changes in climate with reference to terrestrial and aquatic fagfelter i biologien: Virkninger på egenskaper og prosesser i ecosystems in Norway. The report covers the following as- terrestriske økosystemer, virkninger på flora og vegetasjon, pects: impacts on properties and processes in terrestrial eco- virkninger på fugl og pattedyr, og virkninger på ferskvanns- systems, impacts on flora and vegetation, impacts on birds fauna. Virkningsscenariene med utgangspunkt i det foreløpi- and mammals, and impacts on freshwater fauna. The impact ge, norske klimascenariet, viser at en kan få til dels store øko- scenarios, based on the preliminary Norwegian dimate sce- logiske konsekvenser for norsk natur, både mht. produksjons- nario, may in some cases result in major ecological conse- forhold, biogeografiske forhold, artsdiversitet og biotisk regi- quences for Norwegian nature as regards conditions for pro- oninndeling.
  • Development of Minor Late-Glacial Ice Domes East of Oppdal, Central Norway

    Development of Minor Late-Glacial Ice Domes East of Oppdal, Central Norway

    NGUBull441_INNMAT 21.04.05 14:58 Side 39 BJØRN A.FOLLESTAD NGU-BULL 441, 2003 - PAGE 39 Development of minor late-glacial ice domes east of Oppdal, Central Norway BJØRN A. FOLLESTAD Follestad, B. A. 2003: Development of minor late-glacial ice domes east of Oppdal, Central Norway. Norges geologiske undersøkelse Bulletin 441, 39–49. Glacial striations and ice-marginal forms such as lateral moraines and meltwater channels show that a major north- westerly-directed ice flow invaded the Oppdal area prior to the Younger Dryas (YD) Chronozone.Through the main valley from Oppdal to Fagerhaug and Berkåk, a northerly ice flow followed the major northwesterly-directed flow and is correlated with the early YD marginal deposits in the Storås area. A marked, younger, westerly-directed ice flow from a late-glacial dome east of the Oppdal area is thought to correspond with the Hoklingen ice-marginal deposits dated to the late YD Chronozone in the Trondheimsfjord district. In the main Oppdal-Fagerhaug-Berkåk valley, this younger ice flow turned to the southwest and can be traced southwards to the Oppdal area where it joined the remnants of a glacier in the Drivdalen valley. Along the western side of the mountain Allmannberget, a prominent set of lateral, glacial meltwater channels indicates a drainage which turned westward as it met and coa- lesced with the N-S orientated glacier in Drivdalen. The mountain ridge linking Allmannberget (1342 m a.s.l.) and Sissihøa (1621 m a.s.l.) was a nunatak standing up above these two merging valley glaciers. The surface of the inland ice represented by the Knutshø moraine systems at c.
  • Q Qoy; (,Sf,·.:T( L.JSI -' IM\ Lu- Verneplan for Jernbanens Kulturminner

    Q Qoy; (,Sf,·.:T( L.JSI -' IM\ Lu- Verneplan for Jernbanens Kulturminner

    E~-1 qqoY; (,Sf,·.:t( l.JSI -' IM\ lu- Verneplan for jernbanens kulturminner OM VERNEPLANARBEIDET ..... REGION NORDS EVALUERINGSRAPPORTER ..... "Verneplan for jernbanebygninger" (VJ) ble oversendt Riksantikvaren i 1992 etter Denne rapporten er et ledd i Jernbanever­ at mer enn 1300 av NSB's bygninger var kets forarbeider til "Nasjonal verneplan underlagt en arkitekturhistorisk evalue­ for kulturminner i jernbanen". Følgende ring. Som et resultat av denne prosessen evalueringsrapporter er (eller vil bli) utar­ er i dag ca. 120 jernbanebygninger fredet, beidet i regi av Region Nord: eller varsel om fredning utsendt. Ytterli - gere ca. 320 bygninger er administrativt o Gudbrandsdalsbanen, vernet gjennom selvpålagt vern. Lillehammer-Dombås o Dovrebanen, "Nasjonal verneplan for kulturminner i Dombås-Støren jernbanen" (NYP) er en videreføring av o Størenbanen, dette arbeidet, med fokus på kulturhisto­ Støren -Trondheim riske miljøer og anlegg som ikke er utfør­ o Rørosbanen, lig berørt i VJ. Dette oppdraget er gitt Jern­ Rena -Støren baneverket med Baneforvaltningen som o Raumabanen, ansvarlig. Følgende mandat er fastlagt: DombåS-Åndalsnes "Det skal utarbeides en samlet plan o Meråkerbanen, for kulturminner knyttet til jern­ Trondheim -riksgrensen banens infrastruktur i Norge, som o Nordlandsbanen l, kategoriserer disse, og som foreslår Hell-Grong hvilke kulturminner som bør o Namsosbanen, vernes. Planen skal omfatte jern­ Grong-Namsos banetraseer, tekniske innretninger, o Nordlandsbanen Il, konstruksjoner, bygninger og mil­ Grong-Mo i Rana jøer. Planen skal utarbeides i sam­ o Nordlandsbanen Ill, arbeid med Riksantikvaren. " Mo i Rana-Bodø o Ofotbanen, Mandatet er senere utdypet, og det er Narvik -riksgrensen understreket at områder rundt allerede fredete/vernede stasjonsbygninger skal RAPPORTENE LESES SLIK ..... vies spesiell oppmerksomhet.
  • Bachelorgradsoppgave

    Bachelorgradsoppgave

    Bachelorgradsoppgave Isen som ble borte The ice that disappeared Kartlegging av endret isbre-areal ved bruk av historiske kart. Mapping of glacier extent change using historical maps. Elizabeth Peckel Dahle GEO375 Bachelorgradsoppgave i Geografi Avdeling for næring, samfunn og natur Høgskolen i Nord-Trøndelag - 2015 SAMTYKKE TIL HØGSKOLENS BRUK AV KANDIDAT-, BACHELOR- OG MASTEROPPGAVER Forfatter(e): Elizabeth Peckel Dahle Norsk tittel: Isen som ble borte Engelsk tittel: The ice that disappeared Studieprogram: Geografi Emnekode og navn: GEO375 Bachelor i Geografi Vi/jeg samtykker i at oppgaven kan publiseres på internett i fulltekst i Brage, X HiNTs åpne arkiv Vår/min oppgave inneholder taushetsbelagte opplysninger og må derfor ikke gjøres tilgjengelig for andre Kan frigis fra: ________________ Dato: Elizabeth Peckel Dahle Underskrift Underskrift 1 Isen som forsvant Kartlegging av endret isbreareal ved bruk av historiske kart The ice that disappeared Mapping of glacier extent chang using historical maps Skrevet av: Elizabeth Peckel Dahle 2 Forord En bacheloroppgave er avsluttende oppgave som markerer den siste tiden på et bachelorstudie, der mange benytter muligheten til å skrive om det de synes er interessant og vil studere videre eller jobbe med. Jeg har benyttet denne oppgaven til å fokusere på isbreendringer, noe som jeg alltid har lyst til å jobbe med for senere å bli utdannet glasiolog for å studere breer og iskappene på Antarktis og Grønland. Jeg har vært så heldig å få innblikk i hvordan de store forskningsinstituttene jobber med å kartlegge isbreer bade nasjonalt og globalt. Jeg vil rette en stor takk til min lærer og veileder Ivar Svare Holand for å lede meg på rett vei, gi gode råd, privatundervisning i QGIS og støtte til denne oppgaven.
  • Development of Minor Late-Glacial Ice Domes East of Oppdal, Central Norway

    Development of Minor Late-Glacial Ice Domes East of Oppdal, Central Norway

    BJ0RN A. FOLLESTAD NG U -BU LL 44 1, 2 0 0 3 - PA GE 39 Development of minor late-glacial ice domes east of Oppdal, Central Norway BJ0RN A.FOLLESTAD Foll estad, B.A. 2003 :Development of minor late-glacial ice dom es east of Oppdal, Central Norway.Norgesgeologiske undersekelse Bulletin 441,39-49. Glacial striations and ice-marginal for ms such as lateral mora ines and meltwater channels show t hat a major north­ westerly -directed ice flow invaded t he Opp dal area prior to the Younger Dryas (YD) Chronozo ne.Through the main valley from Oppda l to Fagerhaug and Berkak, a northerly ice flow followed the major northwesterly-dir ected flow and is correlated with th e early YD marginal deposits in th e Sto res area. A marked, younger, westerly-di rected ice flow from a late-glacial dome east of the Oppd al area is thou ght to correspond with th e Hoklin gen ice-marginal deposi ts dated to the late YD Chronozone in the Trondheimsfjord district. In the main Oppd al-Faqerhauq-Berkak valley, th is younger ice flow turne d to the southwes t and can be traced southwards to th e Oppd al area where it jo ined the remnants of a glacier in th e Drivdalen valley. Alon g the western side of the mountain Allmannb erget, a prominent set of lateral, glacial meltwater channels indi cates a drainage which turn ed westward as it met and coa­ lesced with th e N-S orientated glacier in Drivdalen.The mountain ridg e linking Allm annberget (1342 m a.s.l.) and Slssihoa (1621 m a.s.I.) was a nunatak standing up above the se two merging valley glaciers.
  • Grøvudalen: Gammelsetra

    Grøvudalen: Gammelsetra

    1 2 Adresse til forfattaren: John Bjarne Jordal 6610 Øksendal Telefon 71 69 54 45 epost: [email protected] Rapporten kan tingast frå: Sunndal kommune, kulturetaten Rådhuset 6600 Sunndalsøra tlf. 71 69 91 70 eller Fylkesmannen i Møre og Romsdal Landbruksavdelinga 6404 Molde tlf. 71 25 80 00 Denne rapporten kan refererast som: Jordal, J. B., 2000: Biologiske undersøkingar i fjellgardane og seterdalane i Grøvuvassdraget, Sunndal kommune. Statusrapport for kulturlandskapet. Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Landbruksavdelinga, rapport nr. 3-2000. 84 s. ISSN 0906-0363. ISBN 82-91585-12-1. Framsidefoto: Kulturlandskapet i Grøvuvassdraget er uvanleg artsrikt, og er høgt prioritert i ein nasjonal rapport om bevaring av verdifulle kulturlandskap. Biletet viser ei blomstereng ved gammelhusa i Svøu. Denne rapporten gjer opp status for dei biologiske verdiane i området. Fråflyttingsspøkelset trugar, og det er ei stor utfordring å ta vare på desse verdiane for framtida. Foto: Øivind Leren. 3 4 INNHALD INNHALD.......................................................................................................................... 5 SAMANDRAG.....................................................................................................................7 INNLEIING.........................................................................................................................9 MATERIALE OG METODAR................................................................................................. 11 RESULTATOVERSIKT........................................................................................................
  • 2Nd International Congress of Alpine and Arctic Botanical Gardens

    2Nd International Congress of Alpine and Arctic Botanical Gardens

    Proceedings of the 2nd International Congress of Alpine and Arctic Botanical Gardens München 22-25 April 2009 CONTENTS • Introduction........................................................ 5 • Christine Freitag (Freising, Germany) Educative tools to connect an alpine garden Diversification of Collections to the surrounding vegetation......................... 35 • Katie Price (Kew, United Kingdom) • Jenny Wainwright-Klein (München, Germany) Kew’s Alpine House - what’s the point?......... 39 Experiences with the introduction of southern hemisphere alpines.............................................. 6 Research and Conservation Activities • Richard Hurstel, Pascal Salze, Christophe Per- rier, Rolland Douzet & Serge Aubert (Grenoble, • Gunter Karste (Wernigerode, Germany) France) Investigation on renaturation of the subalpine Experiences with the introduction of southern meadow vegetation on top of Brocken mountain hemisphere alpines: Southern Andes and Pata- ............................................................................. 44 gonia...................................................................... 9 • Andreas Gröger & Annette Menzel (München & • Anne Humburg (Seligenstadt, Germany) Freising, Germany) Betty Ford Alpine Gardens: the many faces of Detection of climate change impacts in alpine North America’s highest botanical garden...... 13 and arctic botanic gardens: a long-term pheno- logy observation program............................... 47 Horticultural Practices • George Nakhutsrishvili, Sh. Sikharulidze (Tbilisi, Georgia)
  • Frosne Funn I Fonn Og Fjell

    Frosne Funn I Fonn Og Fjell

    Beredskapsplan 2018-2021 Frosne funn i fonn og fjell Innhald 1. Bakgrunn for prosjektet .............................................................................................................. 4 2. Mål og rammer ........................................................................................................................... 9 3. Organisering og samarbeid ....................................................................................................... 14 4. Kriterier for utval av fonneområder ......................................................................................... 15 5. Strategi og metode ................................................................................................................... 18 6. Område 1: Fegervollkollen, Sunndal kommune ....................................................................... 28 7. Område 2: Dordinakkan, Sunndal kommune ........................................................................... 32 8. Område 3: Slanglifjellet, Sunndal/Surnadal kommune ............................................................ 36 9. Område 4: Snota, Surnadal kommune ..................................................................................... 40 10. Område 5: Fløtatind, Nesset kommune ................................................................................... 44 11. Område 6: Geitfjellet, Stranda kommune ................................................................................ 48 12. Område 7: Blåfjellet, Norddal kommune ................................................................................
  • Studies in the Trondheim Region, Central Norwegian Caledonides II

    Studies in the Trondheim Region, Central Norwegian Caledonides II

    NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE Studies in the Trondheim Region, Central Norwegian Caledonides II Published by FR. CHR. WOLFF et al. UNIVERSITETSFORLAGET TRONDHEIM 1967 WATHS TERHLKISXE IflSTrøT? BIBLIOTEKET CONTENTS I. GEOLOGY OF THE MERÅKER AREA. Fr, Chr. Wolff: Introduction 5 Aim of study 5 Location of the area investigated 5 Planning and organization of the work 5 Geological setting 7 Previous investigations 7 Acknowledgements 8 /. Chaloupsky and F. Fediuk: Geology of the western and north eastern part of the Meråker area 9 Abstract 9 Introduction 9 Lithological descriptions 10 Notes on stratigraphy. tectonics and metamorphism 17 Sammendrag 21 A. Siedlecka: Geology of the eastern part of the Meråker area 22 Abstract 22 Introduction 22 Acknowledgements 23 Rock characteristics 23 Metagraywacke-slate association 23 Structural and textural features 24 Petrology 30 Metaconglomerates 38 Black-grey metasiltstone-slate association 39 Gabbro-diorite intrusions 41 Development of sediments 43 Stratigraphy 46 Remarks concerning the structural geology 49 Metamorphism 53 Conclusions 52 Sammendrag 53 References 55 Table 58 A. Siedlecka and S. Siedlecki: Geology of the northernmost part of the Meråker area 59 Abstract 59 Introduction 59 Acknowledgements 60 Stratigraphy and lithology 60 Fundsjø Group 60 Sulåmo Group 60 Kjølhaugene Group 62 Slågån Group 62 Remarks concerning the structural geology 63 Sammendrag 63 D. Roberts: Structural observations from the Kopperå - Riksgrense area and discussion of the tectonics of Stjørdalen and the N.E. Trondheim region . 64 Abstract 64 A. The Kopperå - Riksgrense area 65 Introduction 65 The early minor folds and related struetures 66 The Teveldal syncline 73 The later folds 76 Joints 80 Thrusting 82 Mineralogical notes 85 Summary and structural relationships 87 B.
  • Semina Selecta 2020 – the Linnaean Gardens of Uppsala

    Semina Selecta 2020 – the Linnaean Gardens of Uppsala

    2020-12-01 Uppsala linneanska trädgårdar The Linnaean Gardens of Uppsala Villavägen 8 SE-752 36 Uppsala Sweden Semina Selecta 2020 Telefon/Phone: The Linnaean Gardens of Uppsala: 018-471 28 38 The Botanical Garden, The Linnaeus Garden, +46 18 471 28 38 Linnaeus’ Hammarby www.botan.uu.se www.linnaeus.uu.se Uppsala University www.hammarby.uu.se [email protected] Aconitum lycoctonum ssp. septentrionale in the area for Scandinavian Alpine Plants. Photo: Jesper Kårehed. Semina Selecta 2020 The Linnaean Gardens of Uppsala: (The Botanical Garden, The Linnaeus Garden, Linnaeus’ Hammarby) We refer to www.botan.uu.se for further information on our gardens. Requests can be sent to [email protected] or to the postal address on the first page. Please send your orders before March 31, 2021. The family classification follows APG IV (The Angiosperm Phylogeny Group. 2016. An update of the Angiosperm Phylogeny Group classification for the orders and families of flowering plants: APG IV. Botanical Journal of the Linnean Society 181: 1–20). The species names are generally according to currently accepted names in either Svensk Kulturväxtdatabas (SKUD, Nomenclature of cultivated plants in Sweden, http://www.slu.se/skud), Checklista över Nordens kärlväxter – version 2019-03-01 (Checklist of Nordic Vascular Plants, http://www.euphrasia.nu/checklista), or World Checklist of Selected Plant Families (http://apps.kew.org/wcsp/home.do). All seeds are the result of open pollination. We give no warranty of correct determination of the species. Any information on erroneously determined species are highly appreciated. The Linnaean Gardens of Uppsala only deliver plant material under the condition that the receiver acts in a manner that is consistent to the letter and the spirit of the Convention on Biological Diversity, the Convention on International Trade in Endangered Species (CITES), the Code of Conduct of the International Plant Exchange Network (IPEN), and in compliance with all relevant conventions and laws relating to the protection of biological diversity.