Moskusstien Som Forvaltningstiltak På Dovrefjell
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Masteroppgave 2020 60 stp Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning (MINA) Moskusstien som forvaltningstiltak på Dovrefjell Kan en ny sti i randsonen redusere ferdselen i sårbare villreinområder, samtidig som den gir besøkende gode naturopplevelser? The Musk Ox Trail as a management measure at Dovrefjell Can a new trail in the border zone reduce traffic in vulnerable wild reindeer areas, while providing visitors with good nature experiences? An-Magritt Emilie Nergaard Todnem Naturforvaltning Forord Denne masteroppgaven er skrevet for Fakultetet for Miljøvitenskap og Naturforvaltning (MINA) ved Norges miljø- og biovitenskapelige Universitet (NMBU), og markerer en fullført mastergrad i naturforvaltning. Jeg har alltid hatt stor interesse for høyfjelløkologi og hadde et sterkt ønske om å skrive en oppgave som omhandler fjellet. Det har vært interessant og morsomt å studere virkning av tiltak for å redusere ferdsel inn mot villreinens sårbare områder. Jeg har hatt glede av arbeidet. Jeg vil først takke veilederne mine Øystein Aas (Professor ved MINA, NMBU) og Vegard Gundersen (Seniorforsker, NINA) som har vært hoved- og biveileder, og har gitt meg nyttige tilbakemeldinger og god veiledning underveis i arbeidet. I tillegg vil jeg takke for at jeg fikk delta i prosjektet. Å jobbe med et konkret prosjekt har gitt ekstra motivasjon da oppgaven forhåpentligvis kan være til nytte for andre. Videre vil jeg takke Villreinsenteret Nord, avd. Hjerkinn for praktisk hjelp og husrom under feltarbeidet, og Marit Vorkinn (Seniorrådgiver, Fylkesmannen i Innlandet) for råd og hjelp ved utforming av spørreskjema. Jeg vil også takke min tante Kristine som har hjulpet til med statistiske analyser og diskutert teoriene med meg. Også alle informantene som har besvart spørreskjema på turen sin langs Moskusstien eller blitt intervjuet fortjener en takk. Til slutt vil jeg takke familie og venner som har bidratt på ulike måter med gode råd, støtte og oppmuntring gjennom hele prosessen. An-Magritt Emilie Nergaard Todnem Tynset mai 2020 I Sammendrag Nøkkelord: Kanalisering av ferdsel, forstyrrelse av dyreliv, styring av fritidsvandringer, villrein og moskus I Hjerkinnområdet øst i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark lever både villrein (Rangifer tarandus tarandus) og moskus (Ovibos moschatus). Villreinens viktige trekkområder mellom sommerbeite i vest og nord og vinterbeite i øst går over Stroplsjødalen. Det samme området er mye brukt av turister som følger T-merkede stier gjennom dalen og på tvers av trekkområdet for villrein. Dette skaper en barriere for villreinen som har vansker med å krysse stiene når det er stor ferdsel. Ferdselen består både av fotturister som går til DNT hyttene Reinheim, Snøheim og Åmotsdalshytta, og turister på dagstur for å se moskus eller oppleve fjellet. Det er iverksatt flere forbyggende/avbøtende tiltak for villreinen i Hjerkinnområdet. Et av tiltakene er å forsøke å redusere ferdselen inn Stroplsjødalen ved å kanalisere ferdselen av dagsturister til randsonen av nasjonalparken, og villreinområdet. Moskusstien er et slikt tiltak og går i fjellterreng langs grensene for villreinområdet og nasjonalparken i stedet for inn i mer sårbare områder lenger inn i fjellet. Formålet med Moskusstien er todelt, både som et forebyggende og avbøtende tiltak for det sårbare villreintrekket og for å gi besøkende gode naturopplevelser og muligheter for å se moskus. Hovedformålet med denne masteroppgaven er å undersøke om og hvordan etableringen av Moskusstien har påvirket ferdselen i området. For å besvare dette ble det utarbeidet tre hovedproblemstillinger. • I hvilken grad fungerer Moskusstien som et tilbud til besøkende som i dag går i områder der villreinen kan forstyrres? • I hvilken grad fungerer Moskusstien som et tilbud som kan tiltrekke seg nye besøkende som ellers kan oppsøke områder der villreinen kan forstyrres? • Har tiltaket fungert i tråd med hensikten å gi de besøkende gode opplevelser? Datamaterialet består av kvalitative data i form av intervju og observasjoner, og kvantitative data i form av en spørreundersøkelse og data fra ferdselstellere i området. Ferdselsdataene fra tellerne har vært operativ i ulike tidsrom, og den lengste kontinuerlige tidsserien strekker seg tilbake til 2006. Spørreundersøkelsen, som bestod av spørreskjema i to selvregistreringskasser, observasjonene og intervjuene ble foretatt sommeren 2019. I tillegg ble det innhentet sekundærdata som gir informasjon om utviklingen i antall besøkende generelt i området. Resultater fra ferdselstellerne viser en økning av turister til området, men det er ikke påvist samme økning inn i Stroplsjødalen og viktige trekkområder til villreinen. Dette forteller at mange besøkende enten snur før de kommer til trekkområdene, eller de holder seg i randsonen og går langs Moskusstien, mot fjelltoppen Høgsnyta eller i andre områder nær E6. Om lag 65% av informantene i undersøkelsen oppgir at det er svært viktig eller viktig å se moskus, men 70% av de så ikke moskus. De fleste er fornøyd med naturopplevelsen de får langs Moskusstien, både de som så moskus og de som ikke så moskus. Siden Moskusstien har vært et tilbud som har eksistert i bare tre år er det for tidlig å trekke klare konklusjoner om hvordan tiltaket har fungert. Men undersøkelsen viser at ferdselen har endret seg i perioden, og at Moskusstien trolig har bidratt til mindre ferdsel i sårbare områder. Oppgaven viser også at det er muligheter for forbedringer av Moskusstien. Aktuelle tiltak er tydeligere merking, mer og bedre informasjon om turmuligheter, attraksjoner og moskus, og mer informasjon om hensynet til villrein. Moskusstien foreslås også utvidet i attraktive områder i randsonen mot Nystuggudalen, som ikke vil komme i konflikt med de sårbare trekkområdene for villrein. II Abstract Keywords: mitigation of recreation impacts, wildlife disturbance, steering of recreational walks, wild reindeer and musk ox In the vicinity of Hjerkinn, at the eastern border of Dovrefjell-Sunndalsfjella National Park, both wild reindeer (Rangifer tarandus) and musk ox (Ovibos moschatus) live. The reindeers’ important migratory areas between the summer feeding ground in the west and north, and the winter feeding ground in east pass through the Stroplsjødalen valley. The same area is widely used by tourist hikers following T- marked trail through the valley. This can create a barrier for the wild reindeer who has difficulty crossing the trail when there are many hikers in the area throughout a prolonged period of time. The hikers consist primarily of tourists on shorter day trips to view musk ox or just experience the mountains, and hikers who do multiple-day trips to the DNT cabins Reinheim, Snøheim and Åmotsdalshytta in the national park, and tourists on shorter day trips to view musk ox or just experience the mountains. Several mitigating measures have been implemented for the wild reindeer in the Hjerkinn area. One of the measures is to try to reduce the traffic into the Stroplsjødalen valley by steering the daytime visitors to the border zone of the National Park and away from the vulnerable wild reindeer migration area. The so-called «Musk Ox Trail is such a measure and the trail is located in the mountainous terrain along the border zone of the vulnerable wild reindeer area and the National Park, providing an opportunity to not be in conflict with the more vulnerable areas further into the mountain valley. The stated purpose of the trail is twofold, both as a preventive and mitigating measure for the vulnerable wild reindeer migration and to give visitors valuable nature experiences and the opportunity to see musk ox. The overall purpose of this thesis is to investigate whether and how the establishment of the Musk ox trail has affected the hiking patterns in the area. To answer this, three main issues were prepared. • To what extent does the Musk Ox Trail serve as a suggestion to visitors who today hike in the areas where the wild reindeer can be disturbed? • To what extent does the Musk Ox Trail serve as an alternative to attract new visitors who might otherwise seek out areas where wild reindeer can be disturbed? • Has the measure fulfilled the intention of providing visitors with valuable experiences? The data material from summer 2019 consists of qualitative data in the form of in-depth interviews and observations, and quantitative data in the form of a survey in two self-registration boxes and data from automatic counters in the area. The data from the automatic counters has been operational for a longer time span, and the longest continuous all year time series stretches back to 2006. In addition, secondary data was accessed to provide information about tourism and traffic in general in the area. Results from the automatic counters show an increase in tourists to the area, but this increase has not been detected into the Stroplsjødalen Valley, the important migratory area for wild reindeers. This indicate that many visitors either turn before they reach the vulnerable wild reindeer area, or they stay in the border zone and hike along the Musk Ox Trail or towards the mountain peak Høgsnyta. Approximately two-thirds of the informants in the survey state that it is very important or important to see musk ox, but 70% of them did not observe musk ox. However, most people are happy with the nature experience they get along the Musk Ox Trail, both those who experience musk ox and those who did not. Since the Musk Ox Trail has existed for only three years, it is too early to make clear conclusions about how the measure has worked, however the survey shows that the traffic has changed during the period, and that the Musk Ox Trail probably has contributed to less traffic in the vulnerable area. This thesis also shows that there are obvious opportunities for improvement of the Musk Ox Trail, through clearer markings, more and better information about hiking opportunities, attractions and musk ox along the trail, and more information to establish norms taking into consideration the vulnerable habitats of wild reindeer. The Musk Ox Trail can with advantage be further developed into new attractive nearby areas, for example Nystuggudalen, which will not conflict with wild reindeer habitat.