DOCSLIB.ORG

Kopi Av Kommunefjell25052021.Xlsx

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Kopi Av Kommunefjell25052021.Xlsx Høyeste fjell/punkt i hver kommune Sist oppdatert mai 2021 Høyde Primærfa UTM Fylke Kommune Offisielt navn Nord (m) Øst (m) Referansepunkt (moh.) ktor (m) sone Merknad Agder Arendal Høgsteinsheia 270,5 0,5 6 483 457,0 470 888,0 32 Punkt på kommunegrense Mot Froland Agder Birkenes Storemyrknuten 530,8 129,3 6 490 225,1 443 891,7 32 Fot bolt Etter overføring av Hovlandsdal til Evje og Hornnes fra 1/1‐2019 Agder Bygland Reinshornheii 1 161,5 148,5 6 537 967,1 402 081,6 32 Fot bolt Agder Bykle Sæbyggjenuten 1 507,0 328,0 6 592 278,5 422 102,9 32 Fot bolt Agder Evje og Hornnes Midtstrandnuten 790,0 61,5 6 509 953,1 421 778,4 32 Fot bolt Agder Farsund Lyfjellet 486,6 36,1 6 451 570,3 378 112,4 32 Høyeste topp Agder Flekkefjord Tomlongsheia 683,0 230,0 6 490 528,0 361 894,7 32 Fot bolt Agder Froland Befjell 658,2 100,2 6 506 054,1 447 466,2 32 Fot bolt Agder Gjerstad Solhomfjell øst 588,1 0,1 6 535 413,8 487 893,3 32 Punkt på kommunegrense Mot Nissedal (rettet 25/9‐2020) Agder Grimstad Dobbedalshei 360,7 22,7 6 481 453,0 465 854,3 32 Fot bolt Agder Hægebostad Oddevassheia 966,4 133,4 6 503 678,8 393 015,6 32 Fot bolt Agder Iveland Rubbeheia 558,5 46,0 6 489 142,0 434 511,0 32 Høyeste topp Agder Kristiansand Havsåsen 414,2 86,0 6 465 384,0 419 482,0 32 Fot bolt Agder Kvinesdal Venehei 992,6 128,6 6 509 883,9 392 074,7 32 Topp bolt Agder Lillesand Hisåsen 234,7 89,7 6 464 382,1 465 278,7 32 Fot bolt Agder Lindesnes Ørteknappknuten 511,7 111,8 6 475 514,4 419 797,0 32 Fot bolt Agder Lyngdal Ørnemyrfjellet 578,1 205,1 6 484 800,9 405 309,8 32 Fot bolt Agder Risør Espehaugen 243,5 105,5 6 512 377,8 501 120,1 32 Fot bolt øst Agder Sirdal Urdalsknuten 1 433,5 376,5 6 559 743,6 394 660,4 32 Fot firkantbolt Felles punkt med Valle Agder Tvedestrand Ansmyrheia 262,0 92,1 6 497 054,3 486 924,8 32 Fot bolt Agder Valle Urdalsknuten 1 433,5 376,5 6 559 743,6 394 660,4 32 Fot firkantbolt Felles punkt med Sirdal Agder Vegårshei Hovdefjell 525,1 252,1 6 507 092,1 480 187,5 32 Topp bolt vest Agder Vennesla Oksla 500,4 96,4 6 477 180,3 422 617,5 32 Fot bolt Agder Åmli Trongedalsnuten 929,1 256,1 6 530 829,5 450 148,0 32 Fot bolt Agder Åseral Skoræ 1 041,4 156,4 6 516 183,9 399 152,2 32 Fot bolt Innlandet Alvdal Storsølnkletten 1 826,9 1 048,9 6 872 611,2 567 722,5 32 Fot bolt Innlandet Dovre Snøhetta 2 286,1 1 675,1 6 909 842,6 513 879,9 32 Fot firkantvarde Endret fra astrobolt 1/9‐2020 Innlandet Eidskog Hornkjølberget 433,8 115,8 6 664 961,3 669 923,6 32 Fot bolt Innlandet Elverum Raskiftet 807,0 5,7 6 788 618,7 647 061,7 32 Høyeste topp Innlandet Engerdal Elgåhogna 1 459,8 701,3 6 894 532,3 659 708,2 32 Fot bolt Innlandet Etnedal Spåtind 1 414,5 475,0 6 771 619,6 542 596,8 32 Fot varde Felles punkt med Nordre Land Innlandet Folldal Rondslottet 2 178,2 1 231,2 6 864 994,6 544 704,7 32 Fot bolt Innlandet Gausdal Nordre Langsua 1 552,2 408,2 6 797 691,5 520 551,3 32 Fot firkantvarde Innlandet Gjøvik Ringsrudåsen 837,2 0,2 6 761 062,6 564 956,8 32 Punkt på kommunegrense Mot Nordre Land Innlandet Gran Lushaugen 812,2 302,2 6 700 580,0 592 879,9 32 Fot bolt Innlandet Grue Kaketjennsberget 583,5 77,5 6 715 418,7 687 708,6 32 Høyeste topp Innlandet Hamar Kroksjøhøgda 931,5 0,5 6 790 423,0 606 536,0 32 Høyeste topp Innlandet Kongsvinger Rafjellet 575,9 291,9 6 691 645,1 673 291,2 32 Fot bolt Innlandet Lesja Storstyggesvånåtinden 2 209,0 542,0 6 905 834,0 509 769,0 32 Høyeste topp Innlandet Lillehammer Nevelfjell 1 091,5 168,5 6 786 621,0 584 234,0 32 Høyeste topp Innlandet Lom Galdhøpiggen 2 468,8 2 372,0 6 833 872,9 463 564,7 32 Høyeste topp Ca. 1,1 m øst sentrumsbolt, målt og korrigert 1/8‐2020 Innlandet Løten Gitvola 851,9 222,9 6 768 965,5 622 078,6 32 Topp bolt Innlandet Nord‐Aurdal Djuptjernkampen 1 325,0 356,0 6 780 438,4 534 012,5 32 Fot bolt Innlandet Nord‐Fron Heimdalshøe 1 842,9 675,9 6 813 403,5 494 785,4 32 Fot bolt Innlandet Nord‐Odal Årkjølen 641,5 22,0 6 719 320,4 643 278,1 32 Fot bolt Mot Stange Innlandet Nordre Land Spåtind 1 414,5 475,0 6 771 619,6 542 596,8 32 Fot varde Felles punkt med Etnedal Innlandet Os Nordre Sålekinna 1 595,0 825,5 6 904 711,0 631 987,0 32 Høyeste topp Innlandet Rendalen Midtre Sølen 1 754,8 1 090,8 6 863 829,6 632 313,1 32 Topp bolt Innlandet Ringebu Muen 1 423,9 259,9 6 843 555,0 563 072,7 32 Fot bolt Innlandet Ringsaker Tua 1 090,5 42,5 6 792 345,7 602 941,1 32 Fot bolt Innlandet Sel Storronden 2 138,0 385,0 6 862 410,0 545 308,0 32 Høyeste topp Innlandet Skjåk Nørdre Hestbreapiggen 2 172,1 874,1 6 846 689,8 451 729,0 32 Fot bolt Innlandet Stange Søndre Fjellsjøhøgda 642,3 419,8 6 720 181,0 642 888,0 32 Høyeste topp Innlandet Stor‐Elvdal Gravskardhøgda 1 766,6 796,6 6 868 026,9 560 524,3 32 Fot varde Innlandet Søndre Land Vesle Skjellingshovde 860,5 191,0 6 733 882,4 553 310,8 32 Høyeste topp Innlandet Sør‐Aurdal Ørneflag 1 242,8 110,8 6 705 530,8 537 607,3 32 Fot bolt Innlandet Sør‐Fron Blåkollen 1 579,9 454,9 6 857 515,9 554 922,5 32 Fot firkantvarde Innlandet Sør‐Odal Granberget 528,5 51,0 6 688 601,8 658 632,4 32 Høyeste topp Innlandet Tolga Elgspiggen 1 604,4 779,4 6 894 171,0 622 867,0 32 Fot bolt Innlandet Trysil Tverrfjellet 1 208,7 530,7 6 835 406,7 657 313,4 32 Fot bolt Innlandet Tynset Blåtronden, Tydalstoppen 1 653,4 24,4 6 894 627,0 588 906,9 32 Fot bolt Innlandet Vang Vestre Kalvehøgdi 2 207,5 517,5 6 806 587,6 479 748,0 32 Fot varde Innlandet Vestre Slidre Blåkampen 1 646,0 4,0 6 760 018,0 483 622,0 32 Høyeste topp Innlandet Vestre Toten Lauvhøgda 722,0 238,0 6 728 900,8 583 769,0 32 Fot bolt Innlandet Vågå Surtningssue 2 367,7 716,7 6 822 350,0 477 274,6 32 Fot bolt Innlandet Våler Kjølberget 704,9 149,4 6 771 861,0 671 343,9 32 Fot bolt Innlandet Østre Toten Torsæterkampen 840,8 442,8 6 716 417,2 606 222,1 32 Fot bolt Innlandet Øyer Eldåhøgda 1 232,1 110,1 6 816 473,1 589 529,8 32 Fot bolt Innlandet Øystre Slidre Austre Rasletinden 2 010,0 32,0 6 807 220,0 485 130,0 32 Høyeste topp Innlandet Åmot Hemmelkampen 1 061,0 1,5 6 792 854,0 605 079,0 32 Høyeste topp Innlandet Åsnes Elgklinten 634,3 165,0 6 728 075,4 691 968,6 32 Fot bolt Møre og Romsdal Aukra Eiskremheia 493,0 21,9 6 959 736,0 398 833,0 32 Høyeste topp Møre og Romsdal Aure Innerbergsalen 907,9 907,9 7 004 922,0 460 717,1 32 Fot bolt Møre og Romsdal Averøy Mekknøken 750,7 750,7 6 983 864,8 428 000,4 32 Fot bolt Møre og Romsdal Fjord Puttegga 1 999,2 566,2 6 898 783,7 432 098,4 32 Topp bolt Felles punkt med Rauma Møre og Romsdal Giske Storhornet 497,2 497,2 6 930 582,7 344 556,3 32 Fot varde Møre og Romsdal Gjemnes Snøtinden 1 026,5 876,0 6 971 407,2 424 262,4 32 Fot bolt Felles punkt med Hustadvika Møre og Romsdal Hareid Kongsvollen 683,0 199,0 6 910 051,5 341 155,1 32 Fot bolt Møre og Romsdal Herøy Sollia 661,0 661,0 6 907 155,0 327 633,0 32 Høyeste topp Møre og Romsdal Hustadvika Snøtinden 1 026,5 876,0 6 971 407,2 424 262,4 32 Fot bolt Felles punkt med Gjemnes Møre og Romsdal Kristiansund Freikollen 628,7 628,7 6 991 901,7 437 307,9 32 Fot ny bolt Møre og Romsdal Molde Høgbøra 1 964,4 1 105,4 6 918 610,8 458 966,0 32 Topp bolt Møre og Romsdal Rauma Puttegga 1 999,2 566,2 6 898 783,7 432 098,4 32 Topp bolt Felles punkt med Fjord Møre og Romsdal Sande Sollia 660,3 2,3 6 907 190,3 327 502,6 32 Fot bolt Møre og Romsdal Smøla Ramndalshaugen 69,6 69,6 7 018 149,0 452 586,4 32 Fot bolt Møre og Romsdal Stranda Blåfjellet 1 775,2 478,2 6 886 901,8 411 411,3 32 Fot bolt Møre og Romsdal Sula Vardane,Tverrfjellet 776,7 776,7 6 923 433,2 353 565,5 32 Fot varde Møre og Romsdal Sunndal Storskrymten 1 985,3 606,3 6 915 681,7 503 198,6 32 Fot varde Felles punkt med Oppdal Møre og Romsdal Surnadal Snota 1 669,1 901,1 6 968 636,8 504 794,7 32 Fot firkantvarde Møre og Romsdal Sykkylven Råna 1 587,5 776,0 6 907 214,3 374 125,2 32 Høyeste topp Mot Ørsta Møre og Romsdal Tingvoll Smisetnebba 1 175,5 1 026,6 6 963 810,1 471 154,8 32 Fot bolt Møre og Romsdal Ulstein Blåtind 697,7 697,7 6 908 537,1 339 751,1 32 Fot varde Møre og Romsdal Vanylven Blæja 1 143,4 654,4 6 882 078,1 331 867,4 32 Fot varde Møre og Romsdal Vestnes Sandfjellet 1 470,1 162,1 6 929 400,7 408 945,9 32 Fot bolt Møre og Romsdal Volda Kvitegga 1 699,8 1 310,8 6 886 867,6 380 041,0 32 Topp bre på kommunegrense Mot Stranda (fra 1/1‐2020) Møre og Romsdal Ørsta Smørskredtindane 1 630,5 1 303,0 6 898 503,6 382 012,9 32 Topp bolt Møre og Romsdal Ålesund Lauparen 1 434,2 801,2 6 925 708,6 402 780,3 32 Fot bolt i varde Nordland Alstahaug Botnkrona 1 071,8 1 071,8 7 317 678,4 392 215,8 33 Topp firkantet jernbolt Nordland Andøy Skardtindan 890,0 865,0 7 631 192,0 531 580,0 33 Høyeste topp Nordland Beiarn Skjelåtinden 1 636,5 761,5 7 401 658,8 474 325,9 33 Fot bolt Felles punkt med Meløy Nordland Bindal Tjeldviktinden,Tsoevtsetjahke 1 088,1 355,1 7 238 420,0 405 792,4 33 Fot bolt Nordland Bodø Lurfjelltinden 1 284,0 707,0 7 441 049,2 488 865,0 33 Fot bolt Nordland Brønnøy Breivasstinden 1 224,8 506,8 7 254 331,0 403 995,5 33 Fot varde Nordland Bø Burnestinden 693,6 686,0 7 622 954,8 479 096,3 33 Høyeste topp Nordland Dønna Dønnmannen 856,0 856,0 7 327 625,0 382 030,0 33 Høyeste topp Nordland Evenes Litletinden,Seamulvákkečohkka 1 134,3 321,3 7 605 527,0 578 702,1 33 Fot bolt Nordland Fauske‐Fuossko Suliskongen 1 907,4 1 009,4 7 448 401,4 559 685,7 33 Fot varde Nordland Flakstad Stjerntinden 938,0 938,0 7 549 105,0 428 784,0 33 Høyeste topp Nordland Gildeskål Memaurtinden 1 331,7 798,7 7 431 480,0 470 600,4 33 Fot bolt Nordland Grane Kvigtinden,Voenjelensnjurhtjie 1 699,3 1 160,3 7 234 203,5 443 654,0 33 Topp bolt Felles punkt med Hattfjelldal Nordland Hadsel Higravtindan 1 146,9 1 146,9 7 582 641,5
Load more

Recommended publications
  • Serie B 1995 Vo!. 42 No. 2 Norwegian Journal of Entomology
    Serie B 1995 Vo!. 42 No. 2 Norwegian Journal of Entomology Publ ished by Foundation for Nature Research and Cultural Heritage Research Trondheim Fauna norvegica Ser. B Organ for Norsk Entomologisk Forening Appears with one volume (two issues) annually. also welcome. Appropriate topics include general and 1Jtkommer med to hefter pr. ar. applied (e.g. conservation) ecology, morphology, Editor in chief (Ansvarlig redakt0r) behaviour, zoogeography as well as methodological development. All papers in Fauna norvegica are Dr. John O. Solem, University of Trondheim, The reviewed by at least two referees. Museum, N-7004 Trondheiln. Editorial committee (Redaksjonskomite) FAUNA NORVEGICA Ser. B publishes original new information generally relevant to Norwegian entomol­ Arne C. Nilssen, Department of Zoology, Troms0 ogy. The journal emphasizes papers which are mainly Museum, N-9006 Troms0, Ole A. Scether, Museum of faunal or zoogeographical in scope or content, includ­ Zoology, Musepl. 3, N-5007 Bergen. Reidar Mehl, ing check lists, faunal lists, type catalogues, regional National Institute of Public Health, Geitmyrsveien 75, keys, and fundalnental papers having a conservation N-0462 Oslo. aspect. Subnlissions must not have been previously Abonnement 1996 published or copyrighted and must not be published Medlemmer av Norsk Entomologisk Forening (NEF) subsequently except in abstract form or by written con­ far tidsskriftet fritt tilsendt. Medlemlner av Norsk sent of the Managing Editor. Ornitologisk Forening (NOF) mottar tidsskriftet ved a Subscription 1996 betale kr. 90. Andre ma betale kr. 120. Disse innbeta­ Members of the Norw. Ent. Soc. (NEF) will receive the lingene sendes Stiftelsen for naturforskning og kuItur­ journal free. The membership fee of NOK 150 should be minneforskning (NINA-NIKU), Tungasletta 2, N-7005 paid to the treasurer of NEF, Preben Ottesen, Gustav Trondheim.
    [Show full text]
  • Møteinnkalling Regionråd 17.11.2020
    Møteinnkalling Regionråd TEAMS OG LAMPELAND HOTELL Dato: 17.11.2020 Kl: 10:00 – 14:00 Annette Finnerud –daglig leder Mail: [email protected] Mob: 48 16 64 16 Inviterte: Regionrådets medlemmer Viken fylkeskommune Vestfold og Telemark Fylkeskommune Fylkesmannen i Oslo og Viken Fylkesmannen i Vestfold og Telemark Regionkontakt KS Viken Regionkontakt KS Vestfold og Telemark Osloregionen Rådmannsutvalg INNHOLD Sak 056/20: Presentasjon av politimesteren .......................................................................................................... 2 Sak 057/20: Godkjenning av møtereferat ............................................................................................................... 2 Sak 058/20: Sluttbehandling vertskommunesamarbeid om tilsyn og ulovlighetsoppfølging etter plan- og bygningsloven ......................................................................................................................................................... 3 Sak 059/20: Partnerskapavtale med Viken fylkeskommune ................................................................................... 5 Sak 060/20: Samarbeidsavtaler Kongsbergregionen – status ................................................................................. 7 Sak 061/20: Politisk tiltaksplan – status og videre fremdrift ................................................................................ 11 Sak 062/20: Invitasjon fra Midt-Telemarkrådet ...................................................................................................
    [Show full text]
  • SUMMER 2009 K R a M E L E T - T S E W Welcome to Kviteseid Med Morgedal Og Vrådal
    WEST-TELEMARK S U M M E R 2 0 0 9 Welcome to Kviteseid med Morgedal og Vrådal Activities, adventure, culture and tradition Kviteseid, Morgedal, Vrådal – an exciting part of Telemark • KVITESEIDBYEN Kilen Feriesenter (campsite) Kviteseidbyen is an idyllic village by Beautifully situated by lake Flåvatn, the Telemark Canal. It is a lively and about 30 km from Kviteseid village. pleasant commercial and local Cabins for rent. Beach, water slide, government centre, with some forty boats for rent, fast food restaurant. companies involved in most lines of tel. +47 35 05 65 87 www.kilen.as business. The canal boat Victoria visits the harbour during the summer. The FOOD AND BEVERAGES harbour is also open to tourist boats, Waldenstrøm Bakeri (bakery shop) and is free of charge. Washing machi - tel. +47 35 05 31 59 ne, toilets, shower facilities and septic Bryggjekafeen (cafeteria on the wharf) tanks are available. The tourist office tel. +47 95 45 15 46 on the wharf is a WiFi hotspot. Straand Restaurant www.kviteseidbyen.no tel. +47 35 06 90 90 ATTRACTIONS TOURIST INFORMATION Kviteseid Folk Museum Kviteseid Tourist Information and Kviteseid old church Kviteseid bryggje (the wharf) Outdoor museum with 12 old buil - tel. +47 95 45 15 46 dings. Kviteseid old church is a Romanesque stone church, dating TAXI from the 12th century. Opening hours: Kviteseid taxi, tel. +47 94 15 36 50 11:00-17:00, every day 13 Jun- 16 Aug • MORGEDAL – the cradle of modern tel. +47 35 07 73 31/35 05 37 60 skiing. A visit to Morgedal will take you www.vest-telemark.museum.no straight into the history of skiing, from the days of the pioneers to modern times.
    [Show full text]
  • Biologiskeog Økologiskekonsekvenser Av Klimaforandringeri Norge
    Biologiskeogøkologiskekonsekvenser av klimaforandringeriNorge Redigertav JarleI.Holten Bidrag til Den interdepartementale klimautredningen NORSKINSTITUTTFORNATURFORSKNNG á ds spnerLk an © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no nina utredning 011 Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. Referat Abstract Holten, J.I., red. 1990. Biologiske og økologiske konsekvenser Holten, J.I., ed. 1990. Biological and ecological consequences av klimaforandringer i Norge. - NINA Utredning 11: 1-59. of changes in climate in Norway. - NINA Utredning 11: 1-59. NINA har i perioden 1.12.1989-30.4.1990 utført økologiske During the period from 1.12.1989 to 30.4.1990, NINA has virkningsstudier av mulige klirnaendringer på terrestriske og carried out studies on the ecological impact of possible akvatiske økosystemer i Norge. Utredningen dekker følgende changes in climate with reference to terrestrial and aquatic fagfelter i biologien: Virkninger på egenskaper og prosesser i ecosystems in Norway. The report covers the following as- terrestriske økosystemer, virkninger på flora og vegetasjon, pects: impacts on properties and processes in terrestrial eco- virkninger på fugl og pattedyr, og virkninger på ferskvanns- systems, impacts on flora and vegetation, impacts on birds fauna. Virkningsscenariene med utgangspunkt i det foreløpi- and mammals, and impacts on freshwater fauna. The impact ge, norske klimascenariet, viser at en kan få til dels store øko- scenarios, based on the preliminary Norwegian dimate sce- logiske konsekvenser for norsk natur, både mht. produksjons- nario, may in some cases result in major ecological conse- forhold, biogeografiske forhold, artsdiversitet og biotisk regi- quences for Norwegian nature as regards conditions for pro- oninndeling.
    [Show full text]
  • Bachelorgradsoppgave
    Bachelorgradsoppgave Isen som ble borte The ice that disappeared Kartlegging av endret isbre-areal ved bruk av historiske kart. Mapping of glacier extent change using historical maps. Elizabeth Peckel Dahle GEO375 Bachelorgradsoppgave i Geografi Avdeling for næring, samfunn og natur Høgskolen i Nord-Trøndelag - 2015 SAMTYKKE TIL HØGSKOLENS BRUK AV KANDIDAT-, BACHELOR- OG MASTEROPPGAVER Forfatter(e): Elizabeth Peckel Dahle Norsk tittel: Isen som ble borte Engelsk tittel: The ice that disappeared Studieprogram: Geografi Emnekode og navn: GEO375 Bachelor i Geografi Vi/jeg samtykker i at oppgaven kan publiseres på internett i fulltekst i Brage, X HiNTs åpne arkiv Vår/min oppgave inneholder taushetsbelagte opplysninger og må derfor ikke gjøres tilgjengelig for andre Kan frigis fra: ________________ Dato: Elizabeth Peckel Dahle Underskrift Underskrift 1 Isen som forsvant Kartlegging av endret isbreareal ved bruk av historiske kart The ice that disappeared Mapping of glacier extent chang using historical maps Skrevet av: Elizabeth Peckel Dahle 2 Forord En bacheloroppgave er avsluttende oppgave som markerer den siste tiden på et bachelorstudie, der mange benytter muligheten til å skrive om det de synes er interessant og vil studere videre eller jobbe med. Jeg har benyttet denne oppgaven til å fokusere på isbreendringer, noe som jeg alltid har lyst til å jobbe med for senere å bli utdannet glasiolog for å studere breer og iskappene på Antarktis og Grønland. Jeg har vært så heldig å få innblikk i hvordan de store forskningsinstituttene jobber med å kartlegge isbreer bade nasjonalt og globalt. Jeg vil rette en stor takk til min lærer og veileder Ivar Svare Holand for å lede meg på rett vei, gi gode råd, privatundervisning i QGIS og støtte til denne oppgaven.
    [Show full text]
  • Summits on the Air Norway
    Summits on the Air Norway (LA) Association Reference Manual Document Reference S22.1 Issue number 1.9 Date of issue 01-Jan-2013 Participation start date 01-May-2008 Authorised Date: 04-Apr-2008 obo SOTA Management Team Association Manager Bjørn Henning Bergheim – LB1GB(04.Apr-2008 – 31.May-2010) Aage Grøseth -LA1ENA (01.Jun-2010- ) Summits-on-the-Air an original concept by G3WGV and developed with G3CWI Notice “Summits on the Air” SOTA and the SOTA logo are trademarks of the Programme. This document is copyright of the Programme. All other trademarks and copyrights referenced herein are acknowledged. Summits on the Air – ARM for Norway (LA) Table of contents 1 CHANGE CONTROL ......................................................................................................... 4 2 ASSOCIATION REFERENCE DATA................................................................................. 5 2.1 PROGRAMME DERIVATION ................................................................................................................ 5 2.2 GENERAL INFORMATION ................................................................................................................... 6 2.3 PUBLIC RIGHT OF ACCESS (ALLEMANNSRETTEN) ............................................................................... 6 2.4 MAPS AND NAVIGATION .................................................................................................................... 7 2.5 DISCLAIMER ...................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Grøvudalen: Gammelsetra
    1 2 Adresse til forfattaren: John Bjarne Jordal 6610 Øksendal Telefon 71 69 54 45 epost: [email protected] Rapporten kan tingast frå: Sunndal kommune, kulturetaten Rådhuset 6600 Sunndalsøra tlf. 71 69 91 70 eller Fylkesmannen i Møre og Romsdal Landbruksavdelinga 6404 Molde tlf. 71 25 80 00 Denne rapporten kan refererast som: Jordal, J. B., 2000: Biologiske undersøkingar i fjellgardane og seterdalane i Grøvuvassdraget, Sunndal kommune. Statusrapport for kulturlandskapet. Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Landbruksavdelinga, rapport nr. 3-2000. 84 s. ISSN 0906-0363. ISBN 82-91585-12-1. Framsidefoto: Kulturlandskapet i Grøvuvassdraget er uvanleg artsrikt, og er høgt prioritert i ein nasjonal rapport om bevaring av verdifulle kulturlandskap. Biletet viser ei blomstereng ved gammelhusa i Svøu. Denne rapporten gjer opp status for dei biologiske verdiane i området. Fråflyttingsspøkelset trugar, og det er ei stor utfordring å ta vare på desse verdiane for framtida. Foto: Øivind Leren. 3 4 INNHALD INNHALD.......................................................................................................................... 5 SAMANDRAG.....................................................................................................................7 INNLEIING.........................................................................................................................9 MATERIALE OG METODAR................................................................................................. 11 RESULTATOVERSIKT........................................................................................................
    [Show full text]
  • Frosne Funn I Fonn Og Fjell
    Beredskapsplan 2018-2021 Frosne funn i fonn og fjell Innhald 1. Bakgrunn for prosjektet .............................................................................................................. 4 2. Mål og rammer ........................................................................................................................... 9 3. Organisering og samarbeid ....................................................................................................... 14 4. Kriterier for utval av fonneområder ......................................................................................... 15 5. Strategi og metode ................................................................................................................... 18 6. Område 1: Fegervollkollen, Sunndal kommune ....................................................................... 28 7. Område 2: Dordinakkan, Sunndal kommune ........................................................................... 32 8. Område 3: Slanglifjellet, Sunndal/Surnadal kommune ............................................................ 36 9. Område 4: Snota, Surnadal kommune ..................................................................................... 40 10. Område 5: Fløtatind, Nesset kommune ................................................................................... 44 11. Område 6: Geitfjellet, Stranda kommune ................................................................................ 48 12. Område 7: Blåfjellet, Norddal kommune ................................................................................
    [Show full text]
  • Villreinen 1996
    VILLREINEN 1996 A,. T Ef},'å/"\ Å\flEeå:svs] - #g Jtrseå^på^#h'# l'v4å I gutedagane sat eg mange skum- var no oppheva, og far hadde med ei måtte syna særleg omtanke. Heime ringstimar og lydde på når dei vaks- gamal Remingtonrifla. Eit par dagar hjå oss hadde me ei Kragrifla som ne fortalde om opplevingar i fjellet. før dei skulle heim med hestane, var vart sett saman på verkstaden i Gam- Det kunne vera om særlege episodar han ein tur med rifla, og fann ein lastovo, og denne rifla hadde ein kas- i samband med buføring og st@ls- liten dyraflokk i Ervadalen (erv = sert låskasse, eit gamalt skjefte, men drift, eller harde ruskevers-turar i jerv) like innafor Ulvafetet. Han felte ny pipa. Rifla var ikkje med i noko høgfjellet. Men det var nok likevel då ei simla med første skotet, men register. forteljingane om turar i samband det vart ei skår i gleda då han kom Under transport til og frå fjellet med jakt og fiske som vekte aller fram til dyret. Simla var merktl Han lpyste me alltid skjeftet frå og pakka stØrst interesse hjå gutungane. hadde skote tamrein. Far var aldri i det heile inn i gamle klede. Eg kan Både foreldra og besteforeldra tvil om at tilsig av tamrein var ein av ikkje minnast at nokon fekk vanskar hadde opplevd at villreinen på Har- grunnane til at villreinstamma på på grunn av desse lange byltane på dangervidda hadde hatt svært skif- Hardangervidda tok seg så sterkt opp hesteryggen. tande vilkår. Talet på villrein veksla i åra mellom 1910 og fyrst i 20-åra.
    [Show full text]
  • Permafrostrelaterte Landformer I Dovrefjell- Regionen
    Masteroppgave i geofag Permafrostrelaterte landformer i Dovrefjell- regionen Med vekt på forekomst og utvikling av iskjernemorener Asgeir Vagnildhaug 2 Permafrostrelaterte landformer i Dovrefjell-regionen Med vekt på forekomst og utvikling av iskjernemorener Asgeir Vagnildhaug Masteroppgave i geofag Studieretning: Naturgeografi Institutt for geofag Matematisk-naturvitenskaplig fakultet UNIVERSITETET I OSLO Februar 2010 3 © Asgeir Vagnildhaug, 2010 Veileder: Førsteamanuensis Leif Sørbel, Institutt for geofag, UiO Dette eksamensarbeidet er publisert elektronisk i DUO – Digitale Utgivelser ved UiO http://www.duo.uio.no Det er også katalogisert i BIBSYS (http://www.bibsys.no/) All rights reserved. No part of this publication may be reproduced or transmitted, in any form or by any means, without permission. Forsidefoto: Steinbre i Styggeholet, vest på Dovrefjell. Foto: Asgeir Vagnildhaug 0 Forord Denne oppgaven inngår som en del av Mastergraden (M.Sc.), ved Avdeling for naturgeografi, Institutt for geofag, Universitetet i Oslo. Veileder har vært førsteamanuensis Leif Sørbel. Jeg har også fått veiledning av Trond Eiken i fotogrammetridelen av oppgaven. Jeg ønsker å takke Leif for å være en kjemperessurs. Du har spesielt god kjennskap til Dovrefjellområdet, og har lang erfaring innenfor fagfeltet. Jeg kunne ikke hatt en bedre veileder. Trond skyldes en stor takk for den gode hjelpen jeg har fått i forbindelse med fotogrammetridelen av oppgaven. Takk for det gode tålmodet, og timene på ”Flyrommet”. Takk også til Karianne, som sammen med Leif var med på feltarbeid. Takk for de fine turene på Dovrefjell, og for de gode diskusjonene. Lykke til med Ph. D.! Til medstudenter på lesesal 219: Takk for minneverdige år på Blindern. Kaffetrakteren har ikke hatt mange pausene, og skyldes også en takk.
    [Show full text]
  • Reetablering Av Villreintrekk Over Aursjømagasinet, Lesja Og Nesset Kommuner
    266 Reetablering av villreintrekk over Aursjømagasinet, Lesja og Nesset kommuner Et kunnskapsgrunnlag Kjetil Bevanger Per Jordhøy Eigil Reimers Olav Strand NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og seri- en favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine vi- tenskapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Norsk institutt for naturforskning Reetablering av villreintrekk over Aursjømagasinet, Lesja og Nesset kommuner Et kunnskapsgrunnlag Kjetil Bevanger Per Jordhøy Eigil Reimers Olav Strand NINA Rapport 266 Bevanger, K., Jordhøy, P., Reimers, E. & Strand, O. 2007. Reetab- lering av villreintrekk over Aursjømagasinet, Lesja og Nesset kom- muner. Et kunnskapsgrunnlag.
    [Show full text]
  • 2019-2029 Rjukan - Alltid Verdt Et Besøk
    Reiselivsstrategi for Tinn kommune 2019-2029 Rjukan - alltid verdt et besøk Forslag 25. september 2018 Innledning Reiseliv er valgt som hovedsatsingsområde for næringsutvikling i Tinn kommune. Reiselivsstrate- ”Rjukan gien skal sikre at kommunens mål om å ha en nasjo- nal og ledende helårig reiselivsnæring innen 2030 - alltid verdt et besøk” nås, jfr. Kommuneplan – samfunnsdel (2017) og Strategisk næringsplan (2018). Reiselivsstrategien har konkretisert dette målet og beskriver fellesgoder, både for driftstiltak og investeringer. hvilke hovedområder vi må jobbe med for å nå målene. Tinn kommune mener reiseliv er den næringen som har Tinn kommune ønsker å bidra til å utvikle reiselivet i kom- størst forutsetning for å skape nye lokale arbeidsplasser i munen til et høyt internasjonalt nivå, og det ønskes utvikling fremtiden. i hele kommunen. Gjennom godt samarbeid med våre nabokommuner har Enkelte områder trenger mer fokus enn andre, og nå er det vi alle muligheter for å lykkes med å gjøre øvre Telemark til Rjukan by som må løftes. Rjukan by skal være det naturlige en betydelig reiselivsdestinasjon. samlingsstedet uansett hva man skal gjøre i Tinn. Gaustatoppen og Rjukan-Notodden Industriarv, inkludert I 2015 ble Rjukan-Notodden Industriarv innskrevet på krigshistorien, er våre spydspisser. Det er viktig å forstå UNESCOs verdensarvliste. Det både forplikter og gir oss betydningen av disse. De setter Rjukan på kartet og er de muligheter å være på listen over verdier som er umistelige store trafikkdriverne for hele destinasjonen. Det er opp til og verdt å ta vare på for menneskeheten.Vi oppfyller forplik- oss andre å utnytte den muligheten dette gir. Også statusen telsen gjennom å vedlikeholde og bruke objektene og gjøre som nasjonalparkkommune må utnyttes bedre.
    [Show full text]