Trafikktryggleiksplan

2020-2024

Foto: Trygg Trafikk

Vedteken i kommunestyret 10.02.2021, sak nr 7/2021

1. Føreord Kommunane har ansvar for investeringar, drift og vedlikehald av det kommunale vegnettet. Som vegeigar har kommunen også eit spesifikt ansvar for trafikktryggleikstiltak på kommunale vegar. Folkehelselova og plan- og bygningslova seier at kommunane har eit generelt ansvar for å førebygge skader og ulykker lokalt. Kommunane har ansvar og verkemidlar som kan bidra til auka innsats i det lokale trafikktryggleiksarbeidet. Dei er store arbeidsgjevarar og kjøparar av transporttenester. I tillegg er dei eigarar av barnehagar og skular.

Trafikktryggleik handlar om å kunne bevega seg trygt i lokalmiljøet sitt, anten som fotgjengar, syklist eller bilist – barn, ungdom eller vaksen. Trafikktryggleiksarbeid for alle trafikantgrupper er viktige folkehelsetiltak. Ein trafikktryggleiksplan skal gje ein oppdatert gjennomgang av dei utfordringane ein har i trafikken, og påverka aktørar til å delta aktivt i arbeidet med trafikktryggleik. Fokus på trafikktryggleik er først og fremst viktig for å redusera konsekvensane ved ulykker. I tillegg fører trafikkulykkene med seg store samfunnskostnader.

Ein trafikktryggleiksplan skal presentera utfordringar, målsetjingar og prioriteringar for trafikksikringsarbeidet i kommunen. Trafikktryggleiksplanen 2013 – 2017 vil danna grunnlaget for vidareføring av trafikktryggleiksarbeidet i kommunen. Det er viktig å sikra at trafikktryggleiksplanen blir følgt opp og tiltaka gjennomført. Planen er med på å danne grunnlaget for at kommune no er godkjent som Trafikksikker kommune.

1

Innhald 1. Føreord ...... 1 2. Innleiing ...... 3 3. Organisering av trafikktryggleiksarbeidet i Hjartdal kommune ...... 3 4. Nasjonale og regionale føringar i trafikktryggleiksarbeidet ...... 3 5. Trafikksikker kommune ...... 5 6. Ulykkessituasjonen / -utviklinga i Hjartdal kommune ...... 6 7. Mål og strategi for trafikktryggleiksarbeidet i Hjartdal kommune ...... 8 7.1 Målsetting ...... 8 7.2 Strategi ...... 9 8. Nasjonale mål og kommunale tiltak ...... 9 8.1 Risikoåtferd i trafikken ...... 9 8.1.1 Fart ...... 9 8.1.3 Bilbeltebruk ...... 10 8.2 Befolkningsgrupper i trafikken ...... 11 8.2.1 Barn ...... 11 8.2.2 Ungdom og unge bilførerar ...... 11 8.2.3 Eldre og trafikantar med funksjonsnedsetting ...... 12 8.3 Trafikantgrupper / køyretøygrupper (gåande, syklande, MC, moped, tunge køyretøy) ...... 12 8.3.1 Gåande og syklande ...... 12 8.3.2 Motorsykkel og moped ...... 13 8.3.3 Tunge køyretøy ...... 13 8.4 Trafikksikre vegar ...... 14 8.4.3 Møteulykker og utforkøyringsulykker ...... 14 8.5 Tiltaksdelen ...... 15

2

2. Innleiing Hjartdal kommune består av tre bygder; , Hjartdal og Tuddal. Kommunen har barne- og ungdomsskule i Sauland og barnehagar i alle bygdene. I Hjartdal og Tuddal er det Montessoriskular, frå 1. til 7. trinn. E134 går gjennom Hjartdal og er òg vald som hovudfartsåre mellom Austlandet og Vestlandet. Utslepp knytt til trafikk på denne vegen er det vanskeleg for Hjartdal kommune å rå med. Kommunen har i tillegg avgrensa kollektivtilbod, og spreidd busetting gjer at kommunen er svært bilbasert. Trass i desse utfordringane ønskjer kommunen å leggje til rette for at folk kan gå og sykle til daglege gjeremål der det er mogleg. Trafikktryggleiksplanen for Hjartdal kommune legg grunnlaget for trafikktryggleiksarbeidet i kommunen. Hovuddelen skildrar dei overordna måla og stoda til trafikktryggleiksarbeidet i kommunen. Tiltaksdelen er ei liste over planlagde trafikktryggleikstiltak. Kommunale trafikktryggleiksplaner er ein føresetnad for å bli tildelt fylkeskommunal støtte til planlegging og gjennomføring av tiltak for sikring av skuleveg på kommunale vegar.

3. Organisering av trafikktryggleiksarbeidet i Hjartdal kommune Ansvaret for trafikktryggleiksarbeidet er forankra hos rådmann. Planen er utarbeida av ei gruppe beståande av einingsleiar barnehage, rektor skule, lensmann, fagsjef drift og kommuneplanleggar.

4. Nasjonale og regionale føringar i trafikktryggleiksarbeidet Nasjonal tiltaksplan for trafikktryggleik på veg 2018-2021 er utarbeida av Statens vegvesen, politiet, Helsedirektoratet, Utdanningsdirektoratet, Trygg Trafikk, fylkeskommunane og sju storbykommunar. I tillegg har ei rekke andre aktørar gjeve innspel til planen. Planen bygger på Meld. St. 33 (2016- 2017), Nasjonal transportplan 2018-2029 (NTP) og Meld. St. 40 (2015-2016) Trafikktryggleiksarbeidet – samordning og organisering. Føremålet med tiltaksplanen er å presentera eit omforeint og breidt spekter av fagleg forankra tiltak, i tillegg til å styrka samarbeidet mellom dei sentrale trafikktryggleiksaktørane. Tiltaka i tiltaksplanen skal sikra ein stø kurs mot etappemålet i NTP om maksimalt 350 drepne og hardt skadde i 2030. Det inneber ein reduksjon på om lag 60 % samanlikna med gjennomsnittet for perioden 2012-2015. Regjeringa ønskjer å nå målet mot å rette innsatsen mot fem hovudområde i planperioden: • sikre vegar • risikoåtferd i trafikken • spesielt utsette grupper i trafikken • teknologi • tunge køyretøy

Nullvisjonen er både ein etisk vegvisar og ei retningslinje for det vidare trafikktryggleiksarbeidet i Noreg. Dette inneber mellom anna at transportsystemet, transportmidlane og regelverket for åtferd

3 formgjevast på ein måte som fremjar trygg åtferd hjå trafikantane, og i størst mogleg grad bidreg til at menneskelege feilhandlingar, ikkje fører til alvorleg skade eller død.

Nasjonale forventningar til regional og kommunal planlegging vart vedteke ved kongeleg resolusjon 14.mai 2019. Regjeringa forventar at fylkeskommunane og kommunane:

• legg til rette for sykling og gåing i byar og tettstader, mellom anna gjennom trygge skulevegar, ved å planleggje for gåing og sykling frå kollektivknutepunkt og ut til friluftslivsområde og for transportløysingar for grupper som er mindre mobile. • tek hand om interessene til barn og unge gjennom ei samfunns- og arealplanlegging som skaper trygge, attraktive og aktivitetsfremjande by- og bumiljø. • sikrar trygge og helsefremjande bu- og oppvekstmiljø, frie for skadeleg støy og luftforureining.

I Regional plan for samordna areal- og transport for 2015-2025 er det mål om at fleire skal gå og sykle til og frå daglege aktivitetar. Dette medfører ein fare for at ulykkestala vil auke blant mjuke trafikantar i tida framover. For å motverke dette kan ein styrke arbeidet for trygging av mjuke trafikantar gjennom satsing på gang- og sykkelvegar og på trafikktryggleikstiltak langs eksisterande GS-trasear. I tillegg kan ein gjennomføre målretta haldningsskapande arbeid i samband med gjennomføring av fysiske tiltak. Ulykkesstatistikken for 2007-2012 viser viktige trekk for trafikkulykkene i Telemark:

• Telemark er blant dei fylka der andelen alvorlege utforkøyringsulykker er høgst. 42 % av alle drepne og hardt skadde i fylket blei drepne eller hardt skadd i utforkøyringsulykker. • 14 % av alle drepne eller hardt skadde i Telemark ble drepne eller hardt skadd i MC-ulykker. Berre Agder-fylka har ein høgare del. Utforkøyringsulykkene har ofte samanheng med høg fart og unge sjåførar.

På bakgrunn av dette er det i fylkeskommunen sin trafikktryggleiksplan for 2010-13 anbefalt å rette haldningsskapande arbeid mot målgruppa unge sjåførar og mot åtferd som høg fart. Når det gjeld MC ulykkene er det vanskeleg å sjå eit klart mønster og klare årsakssamanhengar. Telemark har ein relativt lang sommarsesong , noko som kan verke inn på statistikken.

Fylkeskommunen fylgjer dei nasjonale måla om 0-visjonen, ingen drepne eller hardt skadde i trafikken og at alle kommunar skal vera sertifisera som Trafikksikker kommune innan 2025. Resultatmål skal analyserast kvart fjerde år og gje ein pekepinn på om ein nærmar seg måla. 0- visjonen har følgjande delmål:

4

• Det skal maksimalt vera 19 drepne og hardt skadde i vegtrafikkulykker i Telemark 2024. • Talet på utforkøyringsulykker med drepne og hardt skadde skal reduserast med 15 % innan 2019 og 38 % innan 2024. • Talet på ulykker med mjuke trafikantar skal ned med 15 % innan 2018 og 38 % innan 2024. • 50 % av kommunane sertifisera som Trafikksikker kommune innan 2019.

5. Trafikksikker kommune Etter vegtrafikklova, § 40a, har fylkeskommunen eit ansvar for å tilrå og samordna tiltak for å fremja trafikktryggleiken i fylket. Ei viktig oppgåve i denne samanheng er å påverka og stimulera kommunane til å arbeida målretta og heilskapleg med trafikktryggleiksarbeidet. Det er mange lovar og føresegner som direkte eller indirekte omtalar kommunens ansvar for ulykkesførebygging, folkehelsearbeid og trafikktryggleik. Kommunen er pålagt eit ansvar blant anna som vegeigar, som eigar av skule og barnhagar, stor arbeidsgjevar og kjøpar av transporttenester. Trygg trafikk har utarbeida ein rettleiar for trafikksikker kommune. For å ivareta denne heilskapstenkinga er det utarbeidd kriteria og sjekklister som skal vere eit verktøy for å kvalitetssikre kommunen sitt trafikktryggleiksarbeid.

5

6. Ulykkessituasjonen / -utviklinga i Hjartdal kommune Ulykker og skader i trafikken påfører sjølvsagt menneska som vert ramma store lidingar. Dei er og ofte svært kostbare for samfunnet. Helse- og omsorgstenestene i kommunane må ta mykje av rekninga. Det løner seg difor å førebygge. I tillegg til dei alvorlegaste trafikkulykkene skjer det også eit høgt tal skader på vegane våre som ikkje inngår i den offisielle ulykkesstatistikken, fordi dei ikkje vert rapporterte til politiet. Det kan vera eineulykker på sykkel eller fallulykker med fotgjengarar.

Tabell 1. Oversikt over fylkesvegar (Fv) og kommunale vegar (Kv) i Hjartdal kommune. Kjelde vegvesen.no/veglister

Veg Strekning ca. lengde km E134 grense-Gvammen 25,3 Fv.3418 E134 Gvammen - Stutthus 6,4 Fv.3420 Gvammen – kommune 8,6 Fv.3428 Tuddal kyrkje-Bondal 17 Fv.3430 Sauland sentrum-Tuddal- grense 34,9 Kv.1001 Omnesfossen - Notodden grense 2,8 Vestsida Kv.1006 Sauland kyrkje - Frøland 0,8 Kv.1019 Bøbrekka 1,3 Kv.1032 Århus bru – Øverbø 6,3 Kv.1038 Flatland bru - Holm - Ambjørndalen 3 Kv.1044 Holm – Steinsbakk 0,9 Kv.1044 Holm - Århus bru (Øygardsbakken) 4,7 Kv.1044 Århus bru – Øverbø 2,2 Kv.1045 Holm - Århus bru (Øygardsbakken) 2 Kv.1138 Bøbrekka 0,2 Kv.1139 Holm - Århus bru (Øygardsbakken) 0,3 Kv. 1139 Holm - Århus bru (Rogrenda) 2,6 K Øvrige vegar 4,1

Årsdøgnstatistikk er henta frå Statens vegvesen og tala er frå 2019. Årsdøgntrafikken langs E134 frå kommunegrensa ved Ørvella til Sauland sentrum er 3550, og 2800 på strekninga Sauland sentrum til Gvammen. Årsdøgntrafikken langs Fv.3430 er 1500 Sauland sentrum-Øvstebø, og 700 Øvstebø- Tuddal. Her er det midlertidig stor variasjon knytt til årstid, med ekstra stor trafikk sommarstid når vegen over til er open og i helgene. Med over 1800 hytter i Tuddal, mange som brukar vegen til hytta på Gaustablikk, eller skal til/frå /Rjukan, er trafikken til tider svært høg. Gaustatoppen har ca. 100 000 besøkande kvart år.

6

Figur 1. Drepne eller skadde i trafikken i vegtrafikkulykker i Hjartdal kommune 1999-2019.

I perioden frå 2000 fram til 2019 er det registrert 218 ulykker i Hjartdal kommune. Desse ulykkene har medført 1 drepen, 3 veldig alvorleg skadd, 8 alvorleg skadd og 100 lettare skadd. I Noreg er den mest ulykkes utsette gruppa i dag menn 45+ og dei mellom 16-24 år er på 2. plass.

Samfunnsøkonomiske kostnadar Kostnadane som nyttast i dag er berekna av Transportøkonomisk institutt og inkluderer medisinske kostnader, produksjonsbortfall, materielle kostnadar, administrative kostnadar og verdsetting av velferdstap ved trafikkulykker. Kostnadstala for personskader gjeld pr. politirapporterte skadd person. Ved utrekning av kostnadane er grunnlaget frå politirapportera ulykker. Kostnadane er justera opp på bakgrunn av underrapportering slik at einingskostnadane gjeld for alle skader, både politirapporterte og ikkje. Kostnadane ved vegtrafikkskader i 2014-prisar, rekna pr. skadd person, er vist i tabellen under. Transportøkonomisk institutt har rekna på samfunnskostnaden på trafikkulykker og tala som ligg føre er (i 2014-kr):

Tabell 2 - Kostnad i 2014-prisar, rekna pr. person.

Skadegrad Kostnader i 2014- kr Ein drepen: 35,6 millionar kr Veldig alvorleg skadd: 26,8 millionar kr Ein alvorleg skadd: 9,5 millionar kr Ein lettare skadd: 720.000 kr

7

Figur 2. Kart frå Statens vegvesen over registrerte trafikkulykker i Hjartdal kommune.

Det er særleg to område som skil seg ut når det kjem til trafikkulykker i Hjartdal kommune. Det eine er krysset mellom E134 og fv.3430 Tuddalsvegen i Sauland. Dette er noko kommunen ser på løysningar for i sentrumsplanen for Sauland. Det andre området er strekninga mellom Gvammen og Nordbygda på fv. 3420.

7. Mål og strategi for trafikktryggleiksarbeidet i Hjartdal kommune 7.1 Målsetting På nasjonalt plan er nullvisjonen om 0 drepne og 0 hardt skadde, vedteke. Urealistisk, men etisk og fagleg viktig som grunnlag for trafikktryggleiksarbeidet. Hjartdal kommune har ein visjon om ”MOT – til å ta eigne val”. Sunne val knytt til helse og trivsel kan motivere til å ha MOT til å prioritere trafikktryggleik for mjuke trafikantar og til å utvikle kompetente trafikantar.

Hjartdal kommune må ha det som mål å utarbeide retningsliner for reiser og transport for ansatte, som ein del av det haldningsskapande arbeidet.

8

7.2 Strategi I Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2018-2021 er det satt opp ei rekke tilstandsmål formulert som måltal. For å nå desse måla må det setjast i verk slike tiltak. Kommunen skal arbeide aktivt for å bidra til at desse tilstandsmåla blir nådd. Dette gjeld først og fremst på følgjande område:

 Auke i bruk av bilbelte, refleks, bakovervendt barnesikring, sykkelhjelm.  Reduksjon i tal bilistar som bryt fartsgrensene.  Arbeida målretta for at fleire går og syklar til skulen gjennom kampanjar og opplæringstiltak.  Alle private og kommunale skular er godkjende som trafikksikre skular.  Alle barnehagar er godkjende som trafikksikre barnehagar.  Kommunen godkjent som Trafikksikker kommune.  Auke i tal km med gang- og sykkelveg.  Prioritere lys på vegar der det ferdast barn og unge.

8. Nasjonale mål og kommunale tiltak Ein trafikktryggleiksplan skal innehalde både fysiske og haldningsskapande tiltak. Som vegeigar er kommunen ansvarleg for trafikktryggleiken langs kommunale vegar, og skal bidra aktivt til å betre trafikktryggleiken langs fylkesveg 3418, 3420, 3428, 3430 og E134 i kommunen. Planen er eit verktøy for å sikre tverrfagleg, systematisk og målretta trafikktryggleiksarbeid i kommunen. Gjennomføring av fysiske tiltak skjer i eit samarbeid med Statens vegvesen, det haldningsskapande arbeidet i samarbeid med foreldre, skule, organisasjonslivet, innbyggarar, politiet og Trygg trafikk.

8.1 Risikoåtferd i trafikken 8.1.1 Fart Tabell 3 - Nasjonale mål for fart i trafikken. Innsatsområde Indikator Tilstand Mål Fart Andel av køyretøya som overheld 57,2 % 70 % (kapittel 4.2) fartsgrensene. (2016) (2022)

• Hjartdal kommune som kommunen sin største arbeidsgjevar skal påverke dei tilsette til å opptre med minst mogleg risiko i trafikken. • Kommunen skal utarbeide reisereglement for dei tilsette. • Trafikktryggleik skal vera årleg tema i kommunens arbeidsmiljøutval (AMU). • Kommunen som kjøpar av ulike tenester stiller krav til samarbeidspartnerar om trafikksikker åtferd (transporttenester og veg / vedlikehaldstenester). • Driftsavdelinga skal gjennomgå og vurdere fartsgrenser på alle kommunale vegar.

9

8.1.2 Rus

Tabell 4 - Nasjonale mål for rus i trafikken.

Innsatsområde Indikator Tilstand Mål Rus Andel av trafikkarbeidet som utførast under 0,2 % 0,1 % (kapittel 4.3) påverknad av alkohol over 0,2 promille. (2016/2017) (2026) Andel av trafikkarbeidet som utføres under 0,6 % 0,4 % påverknad av narkotika over (2016/2017) (2026) straffbarhetsgrensa. • Hjartdal kommune som arbeidsgjevar arbeider aktivt for å forhindre at tilsette er påverka av legale eller illegale rusmidlar i teneste. • 0-visjon i høve til promillekøyring og ulovleg køyring.

8.1.3 Bilbeltebruk Tabell 5 - Nasjonale mål for bilbeltebruk i trafikken.

Innsatsområde Indikator Tilstand Mål Bilbelte/sikring av Andel førerar og forsetepassasjerar som brukar 97,2 % 98 % barn i bil bilbelte i lette køyretøy. (2017) (2022) (kapittel 4.4) Andel barn i alderen 1 – 3 år som er sikra 63 % 75 % bakovervendt i bil. (2017) (2022) Andel førerar av tunge køyretøy som brukar 84,3 % 95 % bilbelte. (2017) (2022)

• Kommunen bør ved innkjøp av busstransport, leige bussar med 3-punktsbelte. • Kommunen har i reisereglementet forventning at alle tilsette nyttar bilbelte ved transport i teneste. Dette gjeld både i bil og buss. • Helsestasjonen i Hjartdal kommune skal gje rettleiing om sikring av barn i bil. • Kommunen gjennom dei kommunale barnehagane gjennomfører tiltak for sikring av barn i bil (materiell og kampanjar gjennom Trygg trafikk).

10

8.2 Befolkningsgrupper i trafikken 8.2.1 Barn Tabell 6 - Nasjonale mål for drepne barn i trafikken.

Innsatsområde Indikator Tilstand Mål Barn (0-14 år) Antall drepne barn (0-14 år) i trafikken. 4 0 (kapittel 5.2) (2017) (minst eitt år i 2018- 2021)

• Barnehagar og skular har utarbeidd retningsliner for trafikktryggleik. • Alle brukar bilbelte i buss/bil til/frå skulen. • Kontinuerleg vurdering av særleg farleg skuleveg. • Skipe til og oppretthalde «hjartesoner» omkring skulane. • Redusere og avgrense biltrafikk inn på og omkring skuleområde. • Lette dei trafikale høva for gåande og syklande til skulen. • Kommunen skal påverke private/kommunale skular og barnehagar til å bli trafikksikker skule/barnehage. • Skulane sørger for sykkelopplæring samsvarande med kompetansemål i Kunnskapsløftet. • Kommunen skal stimulere lag og foreiningar til at transport av barn, til og frå fritidsaktivitetar, sikrast best mogleg og vaksne som transportørar køyrer med minst mogleg risiko. • Lærarar og foreldre er viktige forbilde.

8.2.2 Ungdom og unge bilførerar Tabell 7 - Nasjonale mål for unge bilførerar drepne eller hardt skadde i trafikken.

Innsatsområde Indikator Mål Ungdom og unge Risiko for bilførere i aldersgruppa 18-19 år for å bli - 30 % (Reduksjon i førerar drepne eller hardt skadd per kjørte km. perioden 2018-2021 (kapittel 5.3) jamført med perioden 2013-2016).

11

8.2.3 Eldre og trafikantar med funksjonsnedsetting Tabell 8 - Nasjonale mål for eldre og trafikantar med funksjonsnedsetting

Innsatsområde Indikator Mål Eldre trafikanter Risiko for bilførere i aldersgruppen 75+ for å bli - 30 % (Reduksjon i og trafikanter med drepne eller hardt skadd per kjørte km. perioden 2018-2021 funksjons- Risiko for fotgjengere i aldersgruppen 75+ for å bli jamført med perioden nedsettelser drepne eller hardt skadd i trafikkulykker per gå 2013-2016). (kapittel 5.4) km.

• Kommunen skal legge prinsippa om universell utforming til grunn ved utforming av vegar og gs- vegar (og ved forlenging av gs-vegar) for å ivareta eldre og personar med funksjonsnedsetting i trafikken.

8.3 Trafikantgrupper / køyretøygrupper (gåande, syklande, MC, moped, tunge køyretøy) 8.3.1 Gåande og syklande Tabell 9 - Nasjonale mål for gåande og syklande.

Innsatsområde Indikator Tilstand Mål Gåande og Antall km i tilknytning til riksveg og fylkesveg som Samla i planperioden: syklande blir tilrettelagt spesielt for gåande og syklande. 165 km på riksveg (kapittel 6.2) (2018-2021) 230 km på fylkesveg (2018-2021). Andel syklistar som brukar sykkelhjelm. 58,8 % 70 % (2017) (2022) Andel fotgjengarar som brukar refleks på belyst 40 % 50 % veg i mørke. (2017) (2022)

• Krav om bruk av sykkelhjelm på sykkeltur med skulen, både for barn og tilsette. • Frå tiårs alder praktiserer alle skulebarna trafikkreglane. • Krav om bruk av refleks på turar med skulane/barnehagane i den mørke årstida. • Vaksne brukar hjelm på sykkel og refleks i mørket. • Informere om viktigheita av å bruke hjelm og refleks på skulevegen. • Nytte Statens vegvesens rammeverk for arbeidsvarsling i samband med bygge- og anleggsarbeid. • Helsestasjonen informerer elevar om tryggleikstiltak ved bruk av sykkel, ståhjuling og hoverboard. • Prioritere vinterdrift, utføring etter standard. • Sørge for godt vedlikehald av vegdekke. • Sikre ferdsel for mjuke trafikantar.

12

8.3.2 Motorsykkel og moped Tabell 10 - Nasjonale mål for motorsykkel og moped.

Innsatsområde Indikator Mål Motorsykkel og Risiko for å bli drepen eller hardt skadd for MC- og - 30 % Reduksjon i perioden moped mopedførerar per kjørte km. 2018- 2021 jamført med (kapittel 6.3) perioden 2013-2016.

• Involvere trafikkskular i trafikktryggleiksarbeidet gjennom kommunalt trafikktryggleiksutval. • Sommarvedlikehald av kommunale vegar. • Trafikktryggleik som tema gjennom kultur og idrett.

8.3.3 Tunge køyretøy Tabell 11 - Nasjonale mål for tunge køyretøy.

Innsatsområde Indikator Tilstand Mål Transport med Andel tunge køyretøy med tillatt totalvekt over 23,2 % 30 % tunge køyretøy 7500 kg som blir godkjent i Periodisk køyretøy- (2017) (2022) (kapittel 6.4) kontroll utan verken 2er eller 3er feil.

Kommunen har inga eller få verkemiddel knytt til kontroll av køyretøy, men kan legge høva til rette for tryggare ferdsel og varelevering. • Stille krav til køyretøy ved innkjøp av tenester. • Avgrense gjennomkøyring i bustadområde. • Vurdere trafikktryggleik i samband med byggesaker og behandling av reguleringsplanar. • Legge til rette for trygg varelevering ved eigne bygg. • Innføre restriksjonar på aksellast under teleløysing. • Godt vedlikehald på kommunale vegar.

13

8.4 Trafikksikre vegar 8.4.3 Møteulykker og utforkøyringsulykker Tabell 12 - Nasjonale mål for utforkøyringsulykker. Innsatsområde Indikator Tilstand Mål Møteulykker og Andel av trafikkarbeidet på riksvegar med 49,3 % pr. 54,1 % utforkøyrings- fartsgrense 70 km/t eller høgare som foregår på 1/1-2018 pr. 1/1-2022 ulykker møtefrie vegar. (kapittel 7.2) Antall km riksveg med fartsgrense 70 km/t eller 1500 km høgare som er gjennomgått og som tilfredsstiller (utbetrast i minstestandarden i NTP med tanke på å forhindre 2018-2023) alvorlege utforkøyringsulykker. I hovudsak er det Statens vegvesen og og Telemark fylkeskommune som driftar vegnettet med høg fartsgrense. Møteulykker og utforkøyringar på det kommunale vegnettet er hovudsakleg eit problem ved glatt føre. • Godt vintervedlikehald og rutinar for strøing. • Samarbeid med Statens vegvesen og fylkeskommune om vurdering av fartsgrenser på strekningar utsette for ulykker.

14

8.5 Tiltaksdelen Tiltaksdelen leggjast til grunn for å søke trafikksikringsmidler kvart år. Framlegg om at følgjande tiltak blir prioritert neste fire år. Tiltak direkte på E134 er ikkje med.

Fysiske tiltak

Tuddal Veg Prioritet Fv.3430 Gateljos Flugonvegen- Gateljos i tråd med Joker. gjeldande SVV norm. Bytte alle lamper, stadig aukande hytte- og tungtrafikk. Fv.3430 G/S-veg frå Bondal Trong for reguleringsplan snikkarverkstad til G/S veg/fortau, avtale om Joker Tuddal. grunn. Kostbart tiltak med mykje fjellsprenging. Fv.3430 Forlenge 50 km/t sona Fleire avkøyringar. forbi Gvåle feltet. Fv.3430 Fartsdumper gjennom Fartsreduserande tiltak. Tuddal sentrum. Fv.3428 Utbetring Uoversiktleg, smalt, farleg Bondalsvegen Tveiten skuleveg. –Asland. Fv.3430 Tiltak Stavsro Midlertidig sikringstiltak til reguleringsplan blir realisert. Redusert fart, større snuplass for buss, tydeleg markering der gåande kryssar vegen. Fv.3430 Mangel på p-plasser i Kartlegge behovet. tilknyting skiløyper Fv.3430 Kryssingspunkt Skilting av kryssingspunkt. skiløyper ved Bitringsnatten, Toskjær og innkjøring til Tuddal Høgfjellshotell. Fv.3430 Toskjær til Redusert fart, auka Bitringsnatten vegbreidde. Sauland Opparbeiding av Påbegynt. 1. skuleplassen. Fv.3430 Manglar G/S-veg Trong for reguleringsplan Løvheim-Bøe. G/S veg/fortau, avtaler om grunn. E134 – Farleg kryss i Sauland Inngå som del av Reguleringsplan Fv.3430 sentrumsplanen. Statens påbegynt. vegvesen - satt på vent. Fv.3430 Uoversiktleg sving Auke vegbreidde, v/Næssén. siktutbetring.

15

Kv.1011,1013 Fartsdempende tiltak, Søke trafikksikringsmidlar i 2. sikt: Øygardsjordet, 2020. Bøefeltet, Åsenfeltet. Tiltak krysset inn til Vurderast i Saulandtunet pga sentrumsplanen. trailertrafikk. Torget Sauland. Parkeringsplasser vogntog, oppmerking av p-plasser. Vurderast i sentrumsplanen. Fv.3430 Frå Øvstebøfeltet til Redusere fartsgrense frå 60 bakketopp v/ km/t til 50 km/t Bø/Asland E-134/ Kv. Muren ved Utbetre sikt ut av krysset. 1011 Øygardsjordet. Hjartdal Kv.1038 Vegljos Flatland- Hjartdal kyrkje. Kv. 1044 Libøvegen, Holm- Bredding av vegbane 3. Århus bru via generelt og utviding av Steinsbakk. møteplassar for større køyretøy. Kv.1139 Ljossetting 4. Rogrendvegen. Fv.3418 Tiltak rundt Hjartdal Redusert fart, 5. Montessoriskule. fartsdempere. Rektor har sendt søknad til FK/SVV, denne er avslått. Men kommunen ynskjer framleis å jobbe med fartsdempande tiltak.

9. Økonomi

Trafikktryggleikstiltak i denne planen skal innarbeidast i økonomiplanen. Tiltak som har ein varighet over fleire år, og tiltak med start i handlingsplanperioden skal bli prioritert kvart år frå 2020-2024. Kommunen søker trafikksikringsmidlar frå fylkeskommunen der det fell naturleg. Kommunalsjefar har ansvaret for å innarbeide utgiftene innanfor eige budsjett. Kommunen skal kvart år vurdere søknad om tilskot til trafikksikringsmidlar, sett opp mot budsjett.

Hjartdal kommune har ei målsetting om å søke fylkets trafikktryggleiksmidlar til fysiske tiltak langs dei kommunale vegane og skulevegar. FTU-midlane dekker 60 % av kostnadane for tiltaka og kommunen må sjølv stille med ein eigenandel på 40 %.

16