Reiselivsstrategi for kommune 2019-2029 Rjukan - alltid verdt et besøk

Forslag 25. september 2018 Innledning Reiseliv er valgt som hovedsatsingsområde for næringsutvikling i Tinn kommune. Reiselivsstrate- ”Rjukan gien skal sikre at kommunens mål om å ha en nasjo- nal og ledende helårig reiselivsnæring innen 2030 - alltid verdt et besøk” nås, jfr. Kommuneplan – samfunnsdel (2017) og Strategisk næringsplan (2018).

Reiselivsstrategien har konkretisert dette målet og beskriver fellesgoder, både for driftstiltak og investeringer. hvilke hovedområder vi må jobbe med for å nå målene. Tinn kommune mener reiseliv er den næringen som har Tinn kommune ønsker å bidra til å utvikle reiselivet i kom- størst forutsetning for å skape nye lokale arbeidsplasser i munen til et høyt internasjonalt nivå, og det ønskes utvikling fremtiden. i hele kommunen. Gjennom godt samarbeid med våre nabokommuner har Enkelte områder trenger mer fokus enn andre, og nå er det vi alle muligheter for å lykkes med å gjøre øvre til Rjukan by som må løftes. Rjukan by skal være det naturlige en betydelig reiselivsdestinasjon. samlingsstedet uansett hva man skal gjøre i Tinn. Gaustatoppen og Rjukan- Industriarv, inkludert I 2015 ble Rjukan-Notodden Industriarv innskrevet på krigshistorien, er våre spydspisser. Det er viktig å forstå UNESCOs verdensarvliste. Det både forplikter og gir oss betydningen av disse. De setter Rjukan på kartet og er de muligheter å være på listen over verdier som er umistelige store trafikkdriverne for hele destinasjonen. Det er opp til og verdt å ta vare på for menneskeheten.Vi oppfyller forplik- oss andre å utnytte den muligheten dette gir. Også statusen telsen gjennom å vedlikeholde og bruke objektene og gjøre som nasjonalparkkommune må utnyttes bedre. historien aktuell for dagens og fremtidens generasjoner. Å ta vare på kultur- og naturarven er en del av FNs 17 bærekrafts- Tinn har en lang og sterk tradisjon knyttet til landbruk, na- mål. tur, håndverk og musikk. Disse tradisjonene holdes fortsatt i hevd, og det kan være grunnlag for å utvikle opplevelser Vi ønsker at alt vi jobber med i hele kommunen skal være knyttet til denne kultur- og naturarven. bærekraftig. Derfor er det viktig at Rjukan blir sertifisert som bærekraftig reisemål så raskt som mulig. Gjennom å motivere og tilby kompetanse skal det gis mulig- heter for alle bedrifter og ildsjeler som ønsker å utvikle gode Merkevaren Rjukan må tydeliggjøres, og visitRjukan må opplevelser i kommunen. styrkes. Plassering av ansvar og fordeling av roller er viktig for internt å skape riktige forventninger og godt samarbeids- Det skal være enkelt å være turist i Tinn kommune. God in- klima, og for å få mest mulig ut av ressursene vi har. Det er frastruktur og godt samarbeid er stikkord for å oppnå dette. viktig å ha en god og forutsigbar ordning for finansiering av

FNs 17 bære- kraftsmål:

Side: 2 I dette strategidokumentet har vi konkretisert mål og beskrevet strategier for å nå målene. handlingsplaner med tiltak er egne vedlegg.

SWOT Rjukan har styrker som man kan bygge videre på, og svakheter som man må jobbe med for å nå målset- tingene. samtidig gir eksterne forhold både muligheter og utfordringer som vi må foholde oss til.

Side: 3 Visjon Rjukan – alltid verdt et besøk!

Rjukan skal bli et av Norges ledende helårige reisemål gjennom å utvikle og levere bærekraftige tilbud basert på vår natur- og kulturarv.

Innen 2030 skal Rjukan både nasjonalt og internasjonalt omtales som et sted man må besøke uansett årstid, fordi her finnes varierte og unike opplevelser.

Verdier Arbeidet vårt med reiselivet skal preges av at vi er: • Gjestfrie - alle skal føle seg velkomne hos oss • Lagspillere - vi skaper suksess sammen • Aktuelle - vi tar vare på arven ved å gjøre den dagsak- tuell og relevant • Kvalitetsbevisste - vi skal overgå gjestens forventnin- ger

Hver bedrifts adferd avgjør om vi klarer å levere på disse verdiene.

Mål Måloppnåelse skal være basert på faktiske tall innhentet fra bedriftene. Utgangspunkt er nullpunkt-måling pr 1.1.2018.

Innen 1.1.2030 • skal omsetningen i reiselivs- og opplevelsesnæringen ha økt med 100% • skal det være skapt 100 nye årsverk relatert til økt aktivitet i reiselivet. 50% av disse skal være heltidsstillinger hvor ansatte bor i Tinn • skal antall utenlandske gjester ha økt med 100% • skal vi ha hatt en omsetningsøkning på 200% i lav- og skuldersesong (okt-jan + april-mai)

Utviklingen skal være lineær i perioden, og avstemming skal gjøres hvert år. Avvik krever tiltak.

Innen 2030 skal Rjukan vinne reiselivsprisen som deles ut av Innovasjon Norge.

Det utarbeides handlingsplaner som sikrer at målet nås. Det er utarbeidet handlingsplan for hele strategiperioden. Handlings- plan må revideres og rulleres hvert år, ref. kommunens budsjett og økonomiplan.

Side: 4 Strategiske hovedpunkter

For å nå målene i strategien er det behov å jobbe spesielt med 5 hovedstrategier: 1. Rjukan by 2. Bærekraftig reisemål 3. En solid destinasjon 4. Leveranser av høy kvalitet 5. Infrastruktur

1. Rjukan by Rjukan by må være navet for hele kommunen. • Overnattingstilbud – en opplevelse i seg selv Vi må skape en god atmosfære som gjør at folk • Aktiviteter og arrangementer ønsker å være i sentrum. Vi må ha en attraktiv • Opplevelser/formidling av historien • Et levende Rjukan Torg og innbydende sentrumskjerne med levende • Et bredt og tilpasset servicetilbud, inkludert utvidede lokaler og et tilbud som er godt tilpasset både åpningstider tilreisende og innbyggerne. For å oppnå dette • Pent, ryddig, reparert og dekorert må vi fokusere på: • Tidsriktig serveringstilbud • Parkeringsplasser – nok og tilgjengelig • Kollektivtilbud til/fra og rundt i Tinn • Tilrettelegging for sykkel og vandring

Side: 5 2. Bærekraftig reisemål Vi må gjennomføre Innovasjon Norges sertifiserings- bærekraftig. For å bli og forbli et bærekraftig reise- prosess for å bli et bærekraftig reisemål. Fra at bære- mål må vi gjennom følgende steg: kraft var et konkurransefortrinn for de første destina- • Søke og forankre sjonene, blir det nå et krav om å være det for å kunne • Sertifisering av bedrifter, aktører og kommunen levere, spesielt til internasjonale turoperatører og • Plan for drift gjester. Alt vi foretar oss må ta utgangspunkt i å være • Resertifisering

3. En solid destinasjon Rjukan er fellesnevneren for reiselivet i Tinn. Av- • Avklare roller mellom visitRjukan, Visit Telemark, RNU og sender av felles kommunikasjon er Rjukan. Bedrifter Tinn kommunes ulike avdelinger og kommune blir sterke sammen ved å synliggjøre • Konkretisere forventninger og forpliktelser mellom visit Rjukan og medlemsbedriftene tilhørighet til destinasjonen, jobbe tett og strukturert • Ha en god fellesgodefinansiering sammen, skape en helhet, ta et personlig ansvar for • Etablere samarbeid med nabokommunene , felles oppgaver og jobbe systematisk med utvikling og Notodden for å fylle destinasjonen med gjester året rundt. For å • Jobbe mot nye nasjonale målgrupper oppnå en solid destinasjon må vi: • Lage plan for å gå internasjonalt • Bruke arrangementer som trafikkdriver • Fokusere på å skape flere helårs arbeidsplasser • Utvikle og bruke felles merkevare • Jobbe for å gjøre det attraktivt å jobbe i reiselivet • Ha et robust og kompetent markedsapparat • Sørge for at vi har tilstrekkelig med kommersielle senger • Jobbe mot myndigheter og nettverk • Fokusere på bygg og bruk av fritidsboliger • Bli sentrum for reiselivet i

Side: 6 4. Leveranser av høy kvalitet Vi må sørge for å ha tidsriktige og gode opplevelser tilpasset ønsket målgruppe, slik at Rjukan/Tinns attrak- tivitet øker. Dette skal vi oppnå gjennom å: • Lage og forankre relevante og unike fortellinger • Støtte opp om videre utvikling knyttet til verdensarven • Bidra med kompetanse og ordninger, slik at bedrifte- • Bidra til et helhetlig arbeid med nasjonal- ne er i stand til å utvikle og levere opplevelser av god park kvalitet og godt innhold. • Bidra til et helhetlig arbeid med bygdekulturen • Støtte opp om videre utvikling i Gaustatoppen-områ- • Lage en utviklingsplan for Rjukan (eget strategipunkt) det

Vi har skissert leveranser innen 5 opplevelsesområder som også i stor grad er en geografisk inndeling:

• RJUKAN - Omfatter Rjukan sentrum og områder forøvrig i verdansarvbyen Rjukan, samt Rjukanbadet. • RJUKAN-NOTODDEN INDUSTRIARV - Omfatter spyd- spissen med industri- og krigshistorien, Rjukanbanen og alle andre objekter og områder knyttet til verdensarven, inkludert verdensarvbyen Rjukan • GAUSTATOPPEN - Omfatter spydspissen Gaustatoppen med Gaustabanen og alle bedrifter og aktiviteter knyttet til destina- sjon Gaustatoppen. • HARDANGERVIDDA NASJONALPARK - Omfatter alle aktiviteter, områder og virksomheter som kan relatere seg til fjellplatået Hardangervidda, inkludert Skinnarbu, Gvepseborg og andre innfallsporter. • BYGDEKULTUREN I TINN - Omfatter bedrifter og aktivite- ter knyttet til lokal mat og det tradisjonelle bygdelivets bruk av naturen, gårdsdrift, håndverk, kultur- og historieformidling, inkludert Skirvedalen og andre hytteområder med uberørt natur rundt.

5. Infrastruktur Det skal være enkelt å være turist i Tinn. Basis infrastruktur må fungere optimalt. Samtidig må en ta hensyn til tålegrenser på de enkelte stedene og for destinasjonen totalt sett. Vi må ha fokus på følgende områder:

• Utarbeide besøksstrategi hvor blant annet følgende inngår: • Bedre vegstandard inkl sikt langs vegen Kollektivtilbud til og fra Tinn • Jobbe for vinteråpne veger over Tuddal og Imingfjell Kollektivtilbud internt i kommunen/området • Gripe mulighetene med Notodden flyplass og E-134 Parkering i Tinn kommune Foto- og rasteplasser m/toaletter og infotavler Skiltplan med tiltak Miljøvennlig avfallshåndtering Bobiler Trådløse nett

Side: 7 Implementering, drift og måling

Det må engasjeres en dedikert prosjektleder for å sikre at Det må engasjeres en dedikert res- strategien blir implementert. Prosjektleder må sørge for at tiltak i handlingsplanen gjennomføres, inkludert å bidra til at surs som sikrer at strategien bli finansiering og andre ressurser er på plass. Det anbefales et implementert 3-årig prosjekt med prosjektleder i 50% stilling. Rådmannens reiselivsgruppe bør være styringsgruppe i implementerings- fasen.

Det må gjøres en årlig evaluering og revidering av både stra- Årlig evaluering og revidering av tegi og handlingsplaner. Prosjektleder må ha ansvar for dette i strategi og handlingsplaner skal prosjektperioden. Deretter må dette inn som en del av driften ihht rollefordelingen. sikre måloppnåelse

Konkrete reelle målinger må til for å dokumentere måloppnåelse

Suksess betinger at man kan vise til måloppnåelse. Det er Følgende anbefales målt for å gi et bredere bilde av utviklin- definert konkrete mål som gjør at måloppnåelse kan doku- gen: menteres. Dette krever imidlertid at bedrifter er villige til å gi • Omsetning utvalgte butikker fra seg omsetnings- og/eller besøkstall for en sammenstilling. • Besøkstall på attraksjoner/aktiviteter • Overnattingstall Følgende må måles ihht målsettinger: • Antall avtaler med turoperatører • Omsetning blant overnatting, attraksjoner, aktivitetsbe- • Gjesteundersøkelser (tilfredshet) drifter, servering, formidling (reiselivsnæringen) totalt • Rangeringer/tilbakemeldinger på reise- og bookingsider og pr måned • Medieomtale • Antall årsverk i reiselivsnæringen • Trafikk nettsider • Antall årsverk i næringer med direkte ringvirkninger • Trafikktelling fysisk el fra beacons/mobiltelefoner • Antall helårige og sesongbaserte arbeidsplasser • Omsetning knyttet til arrangement • Besøk og omsetning fra internasjonale gjester

Foto: Ian Brodie, Benjamin A. Ward, Fotograf Jacobsen, Trond Stegarud, Marte Christensen, TelemarkHelten

Side: 8