2019-2029 Rjukan - Alltid Verdt Et Besøk

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

2019-2029 Rjukan - Alltid Verdt Et Besøk Reiselivsstrategi for Tinn kommune 2019-2029 Rjukan - alltid verdt et besøk Forslag 25. september 2018 Innledning Reiseliv er valgt som hovedsatsingsområde for næringsutvikling i Tinn kommune. Reiselivsstrate- ”Rjukan gien skal sikre at kommunens mål om å ha en nasjo- nal og ledende helårig reiselivsnæring innen 2030 - alltid verdt et besøk” nås, jfr. Kommuneplan – samfunnsdel (2017) og Strategisk næringsplan (2018). Reiselivsstrategien har konkretisert dette målet og beskriver fellesgoder, både for driftstiltak og investeringer. hvilke hovedområder vi må jobbe med for å nå målene. Tinn kommune mener reiseliv er den næringen som har Tinn kommune ønsker å bidra til å utvikle reiselivet i kom- størst forutsetning for å skape nye lokale arbeidsplasser i munen til et høyt internasjonalt nivå, og det ønskes utvikling fremtiden. i hele kommunen. Gjennom godt samarbeid med våre nabokommuner har Enkelte områder trenger mer fokus enn andre, og nå er det vi alle muligheter for å lykkes med å gjøre øvre Telemark til Rjukan by som må løftes. Rjukan by skal være det naturlige en betydelig reiselivsdestinasjon. samlingsstedet uansett hva man skal gjøre i Tinn. Gaustatoppen og Rjukan-Notodden Industriarv, inkludert I 2015 ble Rjukan-Notodden Industriarv innskrevet på krigshistorien, er våre spydspisser. Det er viktig å forstå UNESCOs verdensarvliste. Det både forplikter og gir oss betydningen av disse. De setter Rjukan på kartet og er de muligheter å være på listen over verdier som er umistelige store trafikkdriverne for hele destinasjonen. Det er opp til og verdt å ta vare på for menneskeheten.Vi oppfyller forplik- oss andre å utnytte den muligheten dette gir. Også statusen telsen gjennom å vedlikeholde og bruke objektene og gjøre som nasjonalparkkommune må utnyttes bedre. historien aktuell for dagens og fremtidens generasjoner. Å ta vare på kultur- og naturarven er en del av FNs 17 bærekrafts- Tinn har en lang og sterk tradisjon knyttet til landbruk, na- mål. tur, håndverk og musikk. Disse tradisjonene holdes fortsatt i hevd, og det kan være grunnlag for å utvikle opplevelser Vi ønsker at alt vi jobber med i hele kommunen skal være knyttet til denne kultur- og naturarven. bærekraftig. Derfor er det viktig at Rjukan blir sertifisert som bærekraftig reisemål så raskt som mulig. Gjennom å motivere og tilby kompetanse skal det gis mulig- heter for alle bedrifter og ildsjeler som ønsker å utvikle gode Merkevaren Rjukan må tydeliggjøres, og visitRjukan må opplevelser i kommunen. styrkes. Plassering av ansvar og fordeling av roller er viktig for internt å skape riktige forventninger og godt samarbeids- Det skal være enkelt å være turist i Tinn kommune. God in- klima, og for å få mest mulig ut av ressursene vi har. Det er frastruktur og godt samarbeid er stikkord for å oppnå dette. viktig å ha en god og forutsigbar ordning for finansiering av FNs 17 bære- kraftsmål: Side: 2 I dette strategidokumentet har vi konkretisert mål og beskrevet strategier for å nå målene. handlingsplaner med tiltak er egne vedlegg. SWOT Rjukan har styrker som man kan bygge videre på, og svakheter som man må jobbe med for å nå målset- tingene. samtidig gir eksterne forhold både muligheter og utfordringer som vi må foholde oss til. Side: 3 Visjon Rjukan – alltid verdt et besøk! Rjukan skal bli et av Norges ledende helårige reisemål gjennom å utvikle og levere bærekraftige tilbud basert på vår natur- og kulturarv. Innen 2030 skal Rjukan både nasjonalt og internasjonalt omtales som et sted man må besøke uansett årstid, fordi her finnes varierte og unike opplevelser. Verdier Arbeidet vårt med reiselivet skal preges av at vi er: • Gjestfrie - alle skal føle seg velkomne hos oss • Lagspillere - vi skaper suksess sammen • Aktuelle - vi tar vare på arven ved å gjøre den dagsak- tuell og relevant • Kvalitetsbevisste - vi skal overgå gjestens forventnin- ger Hver bedrifts adferd avgjør om vi klarer å levere på disse verdiene. Mål Måloppnåelse skal være basert på faktiske tall innhentet fra bedriftene. Utgangspunkt er nullpunkt-måling pr 1.1.2018. Innen 1.1.2030 • skal omsetningen i reiselivs- og opplevelsesnæringen ha økt med 100% • skal det være skapt 100 nye årsverk relatert til økt aktivitet i reiselivet. 50% av disse skal være heltidsstillinger hvor ansatte bor i Tinn • skal antall utenlandske gjester ha økt med 100% • skal vi ha hatt en omsetningsøkning på 200% i lav- og skuldersesong (okt-jan + april-mai) Utviklingen skal være lineær i perioden, og avstemming skal gjøres hvert år. Avvik krever tiltak. Innen 2030 skal Rjukan vinne reiselivsprisen som deles ut av Innovasjon Norge. Det utarbeides handlingsplaner som sikrer at målet nås. Det er utarbeidet handlingsplan for hele strategiperioden. Handlings- plan må revideres og rulleres hvert år, ref. kommunens budsjett og økonomiplan. Side: 4 Strategiske hovedpunkter For å nå målene i strategien er det behov å jobbe spesielt med 5 hovedstrategier: 1. Rjukan by 2. Bærekraftig reisemål 3. En solid destinasjon 4. Leveranser av høy kvalitet 5. Infrastruktur 1. Rjukan by Rjukan by må være navet for hele kommunen. • Overnattingstilbud – en opplevelse i seg selv Vi må skape en god atmosfære som gjør at folk • Aktiviteter og arrangementer ønsker å være i sentrum. Vi må ha en attraktiv • Opplevelser/formidling av historien • Et levende Rjukan Torg og innbydende sentrumskjerne med levende • Et bredt og tilpasset servicetilbud, inkludert utvidede lokaler og et tilbud som er godt tilpasset både åpningstider tilreisende og innbyggerne. For å oppnå dette • Pent, ryddig, reparert og dekorert må vi fokusere på: • Tidsriktig serveringstilbud • Parkeringsplasser – nok og tilgjengelig • Kollektivtilbud til/fra og rundt i Tinn • Tilrettelegging for sykkel og vandring Side: 5 2. Bærekraftig reisemål Vi må gjennomføre Innovasjon Norges sertifiserings- bærekraftig. For å bli og forbli et bærekraftig reise- prosess for å bli et bærekraftig reisemål. Fra at bære- mål må vi gjennom følgende steg: kraft var et konkurransefortrinn for de første destina- • Søke og forankre sjonene, blir det nå et krav om å være det for å kunne • Sertifisering av bedrifter, aktører og kommunen levere, spesielt til internasjonale turoperatører og • Plan for drift gjester. Alt vi foretar oss må ta utgangspunkt i å være • Resertifisering 3. En solid destinasjon Rjukan er fellesnevneren for reiselivet i Tinn. Av- • Avklare roller mellom visitRjukan, Visit Telemark, RNU og sender av felles kommunikasjon er Rjukan. Bedrifter Tinn kommunes ulike avdelinger og kommune blir sterke sammen ved å synliggjøre • Konkretisere forventninger og forpliktelser mellom visit Rjukan og medlemsbedriftene tilhørighet til destinasjonen, jobbe tett og strukturert • Ha en god fellesgodefinansiering sammen, skape en helhet, ta et personlig ansvar for • Etablere samarbeid med nabokommunene Vinje, Hjartdal felles oppgaver og jobbe systematisk med utvikling og Notodden for å fylle destinasjonen med gjester året rundt. For å • Jobbe mot nye nasjonale målgrupper oppnå en solid destinasjon må vi: • Lage plan for å gå internasjonalt • Bruke arrangementer som trafikkdriver • Fokusere på å skape flere helårs arbeidsplasser • Utvikle og bruke felles merkevare • Jobbe for å gjøre det attraktivt å jobbe i reiselivet • Ha et robust og kompetent markedsapparat • Sørge for at vi har tilstrekkelig med kommersielle senger • Jobbe mot myndigheter og nettverk • Fokusere på bygg og bruk av fritidsboliger • Bli sentrum for reiselivet i Vestfold og Telemark Side: 6 4. Leveranser av høy kvalitet Vi må sørge for å ha tidsriktige og gode opplevelser tilpasset ønsket målgruppe, slik at Rjukan/Tinns attrak- tivitet øker. Dette skal vi oppnå gjennom å: • Lage og forankre relevante og unike fortellinger • Støtte opp om videre utvikling knyttet til verdensarven • Bidra med kompetanse og ordninger, slik at bedrifte- • Bidra til et helhetlig arbeid med Hardangervidda nasjonal- ne er i stand til å utvikle og levere opplevelser av god park kvalitet og godt innhold. • Bidra til et helhetlig arbeid med bygdekulturen • Støtte opp om videre utvikling i Gaustatoppen-områ- • Lage en utviklingsplan for Rjukan (eget strategipunkt) det Vi har skissert leveranser innen 5 opplevelsesområder som også i stor grad er en geografisk inndeling: • RJUKAN - Omfatter Rjukan sentrum og områder forøvrig i verdansarvbyen Rjukan, samt Rjukanbadet. • RJUKAN-NOTODDEN INDUSTRIARV - Omfatter spyd- spissen Vemork med industri- og krigshistorien, Rjukanbanen og alle andre objekter og områder knyttet til verdensarven, inkludert verdensarvbyen Rjukan • GAUSTATOPPEN - Omfatter spydspissen Gaustatoppen med Gaustabanen og alle bedrifter og aktiviteter knyttet til destina- sjon Gaustatoppen. • HARDANGERVIDDA NASJONALPARK - Omfatter alle aktiviteter, områder og virksomheter som kan relatere seg til fjellplatået Hardangervidda, inkludert Skinnarbu, Gvepseborg og andre innfallsporter. • BYGDEKULTUREN I TINN - Omfatter bedrifter og aktivite- ter knyttet til lokal mat og det tradisjonelle bygdelivets bruk av naturen, gårdsdrift, håndverk, kultur- og historieformidling, inkludert Skirvedalen og andre hytteområder med uberørt natur rundt. 5. Infrastruktur Det skal være enkelt å være turist i Tinn. Basis infrastruktur må fungere optimalt. Samtidig må en ta hensyn til tålegrenser på de enkelte stedene og for destinasjonen totalt sett. Vi må ha fokus på følgende områder: • Utarbeide besøksstrategi hvor blant annet følgende inngår: • Bedre vegstandard inkl sikt langs vegen Kollektivtilbud til og fra Tinn • Jobbe for vinteråpne veger over Tuddal og Imingfjell Kollektivtilbud
Recommended publications
  • Serie B 1995 Vo!. 42 No. 2 Norwegian Journal of Entomology
    Serie B 1995 Vo!. 42 No. 2 Norwegian Journal of Entomology Publ ished by Foundation for Nature Research and Cultural Heritage Research Trondheim Fauna norvegica Ser. B Organ for Norsk Entomologisk Forening Appears with one volume (two issues) annually. also welcome. Appropriate topics include general and 1Jtkommer med to hefter pr. ar. applied (e.g. conservation) ecology, morphology, Editor in chief (Ansvarlig redakt0r) behaviour, zoogeography as well as methodological development. All papers in Fauna norvegica are Dr. John O. Solem, University of Trondheim, The reviewed by at least two referees. Museum, N-7004 Trondheiln. Editorial committee (Redaksjonskomite) FAUNA NORVEGICA Ser. B publishes original new information generally relevant to Norwegian entomol­ Arne C. Nilssen, Department of Zoology, Troms0 ogy. The journal emphasizes papers which are mainly Museum, N-9006 Troms0, Ole A. Scether, Museum of faunal or zoogeographical in scope or content, includ­ Zoology, Musepl. 3, N-5007 Bergen. Reidar Mehl, ing check lists, faunal lists, type catalogues, regional National Institute of Public Health, Geitmyrsveien 75, keys, and fundalnental papers having a conservation N-0462 Oslo. aspect. Subnlissions must not have been previously Abonnement 1996 published or copyrighted and must not be published Medlemmer av Norsk Entomologisk Forening (NEF) subsequently except in abstract form or by written con­ far tidsskriftet fritt tilsendt. Medlemlner av Norsk sent of the Managing Editor. Ornitologisk Forening (NOF) mottar tidsskriftet ved a Subscription 1996 betale kr. 90. Andre ma betale kr. 120. Disse innbeta­ Members of the Norw. Ent. Soc. (NEF) will receive the lingene sendes Stiftelsen for naturforskning og kuItur­ journal free. The membership fee of NOK 150 should be minneforskning (NINA-NIKU), Tungasletta 2, N-7005 paid to the treasurer of NEF, Preben Ottesen, Gustav Trondheim.
    [Show full text]
  • Møteinnkalling Regionråd 17.11.2020
    Møteinnkalling Regionråd TEAMS OG LAMPELAND HOTELL Dato: 17.11.2020 Kl: 10:00 – 14:00 Annette Finnerud –daglig leder Mail: [email protected] Mob: 48 16 64 16 Inviterte: Regionrådets medlemmer Viken fylkeskommune Vestfold og Telemark Fylkeskommune Fylkesmannen i Oslo og Viken Fylkesmannen i Vestfold og Telemark Regionkontakt KS Viken Regionkontakt KS Vestfold og Telemark Osloregionen Rådmannsutvalg INNHOLD Sak 056/20: Presentasjon av politimesteren .......................................................................................................... 2 Sak 057/20: Godkjenning av møtereferat ............................................................................................................... 2 Sak 058/20: Sluttbehandling vertskommunesamarbeid om tilsyn og ulovlighetsoppfølging etter plan- og bygningsloven ......................................................................................................................................................... 3 Sak 059/20: Partnerskapavtale med Viken fylkeskommune ................................................................................... 5 Sak 060/20: Samarbeidsavtaler Kongsbergregionen – status ................................................................................. 7 Sak 061/20: Politisk tiltaksplan – status og videre fremdrift ................................................................................ 11 Sak 062/20: Invitasjon fra Midt-Telemarkrådet ...................................................................................................
    [Show full text]
  • Knut Døscher Master.Pdf (1.728Mb)
    Knut Kristian Langva Døscher German Reprisals in Norway During the Second World War Master’s thesis in Historie Supervisor: Jonas Scherner Trondheim, May 2017 Norwegian University of Science and Technology Preface and acknowledgements The process for finding the topic I wanted to write about for my master's thesis was a long one. It began with narrowing down my wide field of interests to the Norwegian resistance movement. This was done through several discussions with professors at the historical institute of NTNU. Via further discussions with Frode Færøy, associate professor at The Norwegian Home Front Museum, I got it narrowed down to reprisals, and the cases and questions this thesis tackles. First, I would like to thank my supervisor, Jonas Scherner, for his guidance throughout the process of writing my thesis. I wish also to thank Frode Færøy, Ivar Kraglund and the other helpful people at the Norwegian Home Front Museum for their help in seeking out previous research and sources, and providing opportunity to discuss my findings. I would like to thank my mother, Gunvor, for her good help in reading through the thesis, helping me spot repetitions, and providing a helpful discussion partner. Thanks go also to my girlfriend, Sigrid, for being supportive during the entire process, and especially towards the end. I would also like to thank her for her help with form and syntax. I would like to thank Joachim Rønneberg, for helping me establish the source of some of the information regarding the aftermath of the heavy water raid. I also thank Berit Nøkleby for her help with making sense of some contradictory claims by various sources.
    [Show full text]
  • The Race for Norwegian Heavy Ater, 1940-1945 Table of Contents
    IFS Info 4/1995 Olav Njolstad Ole Kristian Grimnes Joachim RBnneberg Bertrand Goldschmidt The Race for Norwegian Heavy ater, 1940-1945 Table of Contents Olav Nj0lstad : Introduction .............................................................................................. :........ 5 Ole Kristian Grimnes : The Allied heavy water operations at Rjukan .................................................. 7 Joachim R0nneberg : Operation "Gunnerside": Reminiscences of a heavy water saboteur ............ 13 Bertrand Goldschmidt : The supplies of Norwegian heavy water to France and the early development of atomic energy ......................................................... 17 Introduction By Olav Njl!llstad The sabotage action against Norsk Hydro's heavy that the Norwegian-Allied heavy water operations water factory at Vemork, Rjukan, in February 1943 "may be considered the first attempt to secure the was undoubtedly one of the most astonishing and non-proliferation of nuclear weapons by military heroic Norwegian-Allied operations in Norway action", and he discusses what kind oflegacy they during the Second World War. Its blend of high represent in that respect. politics, scientific adventure, military drama and In the second paper, Joachim RIilnneberg, who individual courage has intrigued people for more at the age of22 led the sabotage action in February than fifty years. Numerous accounts of the event 1943, shares with us his memories of that dramatic have been made, including two commercial films, event. In addition to the many fascinating details and in Norsk Industriarbeidermuseum (the Norwe­ about how the sabotage was planned and executed, gian Industrial Workers Museum) at Rjukan there the reader will find some very valuable reflections is now a permanent exhibition of related sabotage on why that particular operation became such a memorabilia. On each anniversary hundreds of huge success.
    [Show full text]
  • Lithostratigraphy and U-Pb Geochronology of the Telemark Supracrustals in the Bandak-Sauland Area, Te Le­ Mark, South Norway
    NORWEGIAN JOURNAL OF GEOLOGY Lithostratigraphy and geochronologyof the Telemark supracrustals 119 U-Pb lithostratigraphy and geochronology of the Telemark supracrustals in the Bandak-Sauland area, Telemark, South Norway Kauko Laajoki, Fernando Corfu & Tom Andersen Laajoki, K., Corfu, F. &Andersen, T.: Lithostratigraphy and U-Pb geochronology of the Telemark supracrustals in the Bandak-Sauland area, Te le­ mark, South Norway. Norsk Geologisk Tidsskrift,Vol. 82, pp. 119-138. Trondheim 2002, ISSN 029-196X. The Mesoproterowic Te lemark supracrustals in southern Norway have been subdivided into four groups: (l) the ca. 1500 Ma volcanic Rjukan group overlain by (2) the quartzite-dominatedSeljord group, itself overlain by (3) the ca. 1160 Ma volcanic-sedimentary Bandak group in the west and by (4) the undated Heddal group in the east. New mapping and U-Pb work provide considerable refinement to this stratigraphy. The Ljosdals­ vatnet porphyry near the base of the Bandak gro up has an age of 1155 ± 3 Ma age, but it overlies that part of the Seljord gro up, which was folded and eroded before deposition of the Bandak gro up. The Brunkeberg porphyry, which has previously been correlated to the Rjukan gro up, yields an identical age of 1155 ± 2 Ma. It is unconformably overlain by a quartzite, which has also been included into the Seljord group. This group must, therefore, consist of two separate successions separated by a period of folding, here referred to as the Vindeggengro up (older) and the Lifiellgro up (younger). The former represents a thick, fluvial,shallow sea sandstone - intertidal heterolithic sequence, whereas the latter is composed of a relati­ vely thin and mature beach-shoreline sandstone sequence.
    [Show full text]
  • SUMMER 2009 K R a M E L E T - T S E W Welcome to Kviteseid Med Morgedal Og Vrådal
    WEST-TELEMARK S U M M E R 2 0 0 9 Welcome to Kviteseid med Morgedal og Vrådal Activities, adventure, culture and tradition Kviteseid, Morgedal, Vrådal – an exciting part of Telemark • KVITESEIDBYEN Kilen Feriesenter (campsite) Kviteseidbyen is an idyllic village by Beautifully situated by lake Flåvatn, the Telemark Canal. It is a lively and about 30 km from Kviteseid village. pleasant commercial and local Cabins for rent. Beach, water slide, government centre, with some forty boats for rent, fast food restaurant. companies involved in most lines of tel. +47 35 05 65 87 www.kilen.as business. The canal boat Victoria visits the harbour during the summer. The FOOD AND BEVERAGES harbour is also open to tourist boats, Waldenstrøm Bakeri (bakery shop) and is free of charge. Washing machi - tel. +47 35 05 31 59 ne, toilets, shower facilities and septic Bryggjekafeen (cafeteria on the wharf) tanks are available. The tourist office tel. +47 95 45 15 46 on the wharf is a WiFi hotspot. Straand Restaurant www.kviteseidbyen.no tel. +47 35 06 90 90 ATTRACTIONS TOURIST INFORMATION Kviteseid Folk Museum Kviteseid Tourist Information and Kviteseid old church Kviteseid bryggje (the wharf) Outdoor museum with 12 old buil - tel. +47 95 45 15 46 dings. Kviteseid old church is a Romanesque stone church, dating TAXI from the 12th century. Opening hours: Kviteseid taxi, tel. +47 94 15 36 50 11:00-17:00, every day 13 Jun- 16 Aug • MORGEDAL – the cradle of modern tel. +47 35 07 73 31/35 05 37 60 skiing. A visit to Morgedal will take you www.vest-telemark.museum.no straight into the history of skiing, from the days of the pioneers to modern times.
    [Show full text]
  • Powered by Telemark Datasenter Og Ringvirkninger
    Forprosjekt: Powered by Telemark Datasenter og ringvirkninger Audun Mogen Direktør Rjukan Næringsutvikling AS Torkild Follaug Prosjektleder Desember 2012 Merk: Utkast under utvikling Dette sier Facebook om Rjukan “Telemark and Rjukan have many unique features that make it attractive within the global market for unique server park locations. The most notable features include: a robust, redundant electrical grid, inexpensive and green hydro energy, and an ideal climate for data center cooling. In addition, Norway is a politically and economically stable nation that is well suited for data centers and will continue to be a strong contender for site selectors interested in locating in Europe.“ Rachel Peterson, Facebook 06.12.2012 2 ”Powered by Telemark” • Aktiv organisering av • Audun Mogen, Rjukan næringsutvikling kompetansemiljøene knyttet til • Espen Remman, NSA Crayon/Nydro AS datasentersatsingen skaper bedre • John Terje Veseth, NUAS grobunn for utviklingsprosjekter og • Thor Oscar Bolstad, HIP økt evne til å gripe mulighetene hvor • Torkil Bjørnson, NCE Systems Engineering og når de oppstår. Prosjektet styrker • Lise Wiik, Telemark fylkeskommune regionens attraktivitet og kapasitet for • Ole Sten Volland, Tinn Energi, ATB Nett næringsutvikling. • Tommy Odinsen, Innovason Norge • Torkild Follaug, Prosjektleder 06.12.2012 3 Ringvirkninger • Prosjektet skal gjennom en nettverksplan identifisere og engasjere kompetansemiljøer som vil bidra til at datasenterprosjektene i regionen blir konkurransedyktige på pris og miljø gjennom kompetanse,
    [Show full text]
  • The Precambrian Rocks of the Telemark Area in South Central Norway XIII
    The Precambrian rocks of the Telemark area in south central Norway XIII: STRATIGRAPHIC STUDIES OF HIGH-GRADE METAMORPHIC ROCKS EAST OF FYRESDAL JAMES H. STOUT Stout, J. H.: Stratigraphic studies of high-grade metamorphic rocks east of Fyresdal. The Precambrian rocks of the Telemark area in south central Norway XIII. Norsk Geologisk Tidsskrift, Vol. 52, pp. 23-41. Oslo 1972. Supracrustal rocks metamorphosed to the sillimanite zone in the Pre­ cambrian of southern Norway are correlated with their lower-grade equiv­ alents in the Telemark Suite. Evidence for a regional unconformity, possibly marking the hiatus between the Bandak and Rjukan Groups, is presented and discussed. James H. Staut, Department of Geology and Geophysics, University of Minnesota, Minneapolis, Minnesota 55455, U.S. A. Introduction The geology of the area immediately west of Fyresvatn (Fig. 1) was included by Dahll (1861) in one of the first reconnaissance maps of the Telemark area. Although at a scale of 1:400,000, the general distribution of rock types is accurately shown and has served, in part, as the basis for more recent compilations (Dons 1960). Werenskiold (1910) distinguished between the 'Telemark granites' and an overlying metasedimentary sequence now known as the Telemark Suite (Dons 1960, Fig. 1). Werenskiold's work represents one of the earliest attempts to establish a stratigraphy in the Precambrian of the Telemark area. Bugge (1931) was the first to divide the Telemark Suite into separate groups by defining the Seljord Quartzite and a supposedly underlying metasedimentary sequence he named the Bandak Formation. Wyckoff (1933) later worked in part with the oldest rocks recognized in the Telemark Suite now known as the Rjukan Group (Dons 1960).
    [Show full text]
  • Nappekart 2012.Cdr
    Bergen Mårbu E 39 Geilo 52 km E 16 9 Fjellvåken 7 35 13 49 Odda 40 Severdighet 4 Severdigheter 35 Oslo Tourist attraction Rjukan 22 48 E 134 Haukeli Attractions 37 Drammen Veinummer E 39 13 Rauland E 18 37 Notodden E 134 E 6 Road numbers 1 Heddal Stavkirke 46 40 38 45 E 134 Seljord 9 Haugesund 35 Mårvatn 2 32 Nasjonalparkruten Tuddal Bygdetun 45 36 40 Sarpsborg 32 Tønsberg The National Park 3 Setesdal Rudsgrend Skien 40 13 Sandefjord Route 38 4 Gaustabanen/Gaustatoppen Suleskarveien E 18 Larvik Stavanger (sommeråpent) Treungen 9 5 41 Kragerø Turisthytte Rjukan/Såheim 45 Staffed lodge E 39 6 Krossobanen 44 42 42 Stordalsbu Kalhovd 7 E 18 Vemork 42 42 Egersund Arendal 44 8 Rjukanfossen/Utsiktspunkt (viewpoint) 9 9 MB Fjellvåken/Høgfjellscruise E 39 Kristiansand 10 Skinnarbu utsiktspunkt (viewpoint) 7 d a Mogen v i d 1 1 Telemarkstunet e r Tinn Foto: Guro Lien Foto: Terje Rakke n g Kalhovdfjord 12 Rauland Kunstmuseum/Raulandutstillinga r d a Atrå H a Austbygd 13 Myllarheimen 1 Heddal Stavkirke 14 Utsiktspunkt Vågslid (viewpoint) 15 Mæl Stasjon Mæl T Stokofjell innsjø 1314 28 Helberghytta 4 5 15 24 37 Servering/ 25 3 Stavanger 182 km 6 27 29 2 Haugesund 157 km 20 Rjukan 5 overnattinger Bergen 229 km 8 6 26 Songavatn 30 Eat and Drink/ 7 Gaustatoppen 19 23 22 Møsvatn 21 1883 Accommodation 4 3 Haukeliseter Fliseggji 35 1630 34 1. Haukeli motell og Cafereria 1 2. Velemoen Camping 9 364 14 Skinnarbu 3. Urdbø fjellgrend Bitdalsvatn 18 9 8 37 10 4.
    [Show full text]
  • Summits on the Air Norway
    Summits on the Air Norway (LA) Association Reference Manual Document Reference S22.1 Issue number 1.9 Date of issue 01-Jan-2013 Participation start date 01-May-2008 Authorised Date: 04-Apr-2008 obo SOTA Management Team Association Manager Bjørn Henning Bergheim – LB1GB(04.Apr-2008 – 31.May-2010) Aage Grøseth -LA1ENA (01.Jun-2010- ) Summits-on-the-Air an original concept by G3WGV and developed with G3CWI Notice “Summits on the Air” SOTA and the SOTA logo are trademarks of the Programme. This document is copyright of the Programme. All other trademarks and copyrights referenced herein are acknowledged. Summits on the Air – ARM for Norway (LA) Table of contents 1 CHANGE CONTROL ......................................................................................................... 4 2 ASSOCIATION REFERENCE DATA................................................................................. 5 2.1 PROGRAMME DERIVATION ................................................................................................................ 5 2.2 GENERAL INFORMATION ................................................................................................................... 6 2.3 PUBLIC RIGHT OF ACCESS (ALLEMANNSRETTEN) ............................................................................... 6 2.4 MAPS AND NAVIGATION .................................................................................................................... 7 2.5 DISCLAIMER ...................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Vidda Vinn” – One of the National Projects to Stimulate Tourism Into the National Parks and Protected Areas in Norway
    ”Nature and culture heritage as a yield creator” in Tinn & Vinje municipalities in Telemark, Norway Thor Flognfeldt jr & Guro Lien Lillehammer University College / Municipalities of Vinje & Tinn Norway ”ViddaVinn” This presentation is a story of the development of the project ”Vidda Vinn” – one of the national projects to stimulate tourism into the National Parks and protected areas in Norway. From Summer of 2009 and 5 years on, 10 areas in Norway have been selected to work locally to stimulate initiatives to enchance the nature heritage experiences for tourists and locals. ”Vidda Vinn” means that the A map of the areas where the 10 mountain plateau should be a stimulation projects will take place. winner. The tourists’ use of Norwegian National Parks and protected areas has been restrictive Until the White Paper ”Fjellteksten” came in 2003 most management plans of National Parks in Norway told that ”commercial activities” were not allowed in the Parks ! But after 2003 ”the number of and acrage of National Parks har risen”. This meant that the Government had to change strategies in favour of creating ”local value- adding” – if not the would the local resistance to further expansion be large. At the opening of new National Park have the national politicians claimed that ”this National Park is a gift to the local tourism trade”. Some researchers, including the authors, have problems with these statements and thus tried to change existing politics towards a more mainstream way of managing a park. Tourisme development in Tinn and Vinje A series of different events have been preceeding the project ”Vidda Vinn”: 1.
    [Show full text]
  • Telemarks Unike Industrihistorie
    Ant. Dalen Portlands Cementfabrikk. Foto: R.Nyblin Kilde: Telemark Museum Ant. TELEMARKS UNIKE INDUSTRIHISTORIE ET LOKALT, REGIONALT OG GLOBALT PERSPEKTIV PROSJEKTPERIODE 2017 - 2020 Dette samarbeidsprosjektet mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Norsk Industriarbeidermuseum skal samle kunnskap om og formidle Telemarks industrihistorie. Telemarks industrielle museumssamlinger skal kartlegges og bevares, det skal lages større industriustillinger, og et rikt illustrert bokverk om industrihistorien i Telemark skal lages. Kvinnelige papirsorterersker, Skotfoss Bruk eller Union i Skien. Foto: R.Nyblin Kilde: Telemark Museum PROSJEKTGRUPPE Prosjektet Telemarks unike industrihistorie Prosjektet er utarbeidet av en inngår i en samarbeidsavtale mellom Høg- prosjektgruppe: skolen i Sørøst-Norge og Norsk industriar- Runar Lia, direktør Norsk beidermuseum. Høgskolen i Sørøst-Norge industriarbeidermuseum er fra 2016 en fusjonert høgskole med stu- Kjetil H. Djuve, avdelingsleder Norsk diesteder i Bø, Porsgrunn, Rauland, Notod- industriarbeidermuseum den, Ringerike, Vestfold, Drammen og Marit Johansson, verdensarvkoordinator Kongsberg. Norsk industriarbeidermuseum Høgskolen i Sørøst-Norge åpnet i 1988 på Vemork, er lokalisert på Ellen Schrumpf, professor i historie Rjukan og Notodden og forvalter og formid- Høgskolen i Sørøst-Norge ler norsk industri- og krigshistorie. TELEMARKSINDUSTRIEN SOM VERDENSARV I 2015 ble Rjukan og Notodden tilkjent lokalsamfunnene og regionen, men en verdensarvstatus av UNESCO. Til grunn forutsetning er at folk har kunnskap om, og for verdensarvstatusen lå det som omtales føler eierskap til og stolthet over, verdens- som stedenes fremragende universelle arven. Dette prosjektet skal skape identitet kvaliteter. Kvalitetene dreier seg blant og tilhørighet. For det første skal det gjøres annet om naturressursene (vannkraften), ved å kartlegge, beskrive og registrere fabrikkene der vannkraften ble tatt i bruk, Telemarks industrielle samlinger ved og transportsystemet.
    [Show full text]