DOCSLIB.ORG

Telemark POPULATION in This Is Reflected in Several Architectural Gems Narrow Valley Emigrated to in the Centre of Rjukan

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text

Load more

NATURE AND CULTURE NATURE AND CULTURE CIRCUIT 2,7 KM / 1 HOUR The industrial town Rjukan Tell me where you live EASY WALK THE MAJORITY OF THE SAM EYDES PASSION for architecture Rjukan – Telemark POPULATION in this is reflected in several architectural gems narrow valley emigrated to in the centre of Rjukan. Admini is Hydro's America in the 19th century. official guest residence and one of the But where others saw first buildings to be erected in Rjukan. problems, the entrepreneur The building was intended to impress and engineer Sam Eyde, investors. The cost of establishing the saw opportunities. He was industrial empire that became Rjukan struck by the beauty of the came to one and a half times the national Rjukanfossen waterfall but budget. Not only did factories have to be also by the possibility of built; the workers also had to be housed, taming the waterfall and everyone from engineers and clerks to generating power. Together factory workers and cleaning ladies. with the scientist Kristian “Tell me where you live and I can tell Birkeland, Sam Eyde built which position you have at Hydro,” they photo Hamish Moore an industrial empire out of s would say. The class divide was prominent a n e air and water: Norsk Hydro. s in the town, with engineers living up in the hills where the sun s l i N would first arrive in spring. Ordinary workers lived at the bottom e Rjukan became an industrial h c n of the valley. But the workers were also given their own building, photo Asle Fjeldstad a T town with infrastructure and k i r Folkets hus, or the temple of socialism, as it was known. E architecture planned to the minutest detail. The power station k k The labour movement was strong in Rjukan, something the y r t was at the heart of the industrial development. The Såheim / red library bears witness to. n power station was completed and ready to start producing e e v s r energy in 1915. The monumental building was hand-built by e k A travelling labourers. Såheim was referred to locally as The a n i N www.vandretelemark.no www.visitrjukan.com Opera because of the intense “singing” of its turbines – sweet t u o Published by VTNU AS and Tinn municipality y music to Sam Eyde’s ears. a L with support from Telemark County Council Photo Espen Halvorsen WHAT YOU RØDBYEN: The semi-detached wooden houses KJÆRLIGHETSSTIEN: ADMINI – this spectacular SÅHEIM POWER STATION – “The Opera”, now a listed building. MIGHT SEE ON between Torget and Såheim were designed and Kjærlighetsstien takes you into residence helped attract Photo: Lill Susan Rognli Vale YOUR WALK built by Hydro in the years before 1920. The the Vestfjorddalen nature reserve, investment. Photo: Espen Halvorsen houses were built for engineers and clerks. where the entire forest is listed. Photo: Guro Lien Photo: Lill Susan Rognli Vale The route is easily accessible Map: all year round. Description of the walk Hardangervidda Sør-Øst 1: 60 000 Approx. 300 m above sea level YOU CAN START THE TRIP at Torget, the market, next to the tourist information office. We recommend following the signs and map provided and allow these to lead you on a fascinating and informative journey through this history rich town. Let the stairs lead you into Kjærlighetsstien and the nature reserve. Alternatively for those free spirited souls – use the map and create your own route… Enjoy! Driving directions Vestfjorddalen naturreservat Start at the tourist information office in the n stie ets en centre of Rjukan. There is ample parking in the igh rnvei jærl Eko area. ( GPS: N59 052.712 ’ E008 0 35.424 ’) JB K J S d ykehusvegen a a t Sk t B og a Skriugata jørnlandsvei ve a en ien Admini g g l a s t Til Rauland u t n 5332 a s e g Jç r Rjukan kyrkje ø d o Storgata Sam Eydes gate t a B t S s n n en ø ei Get the story of Rjukan on your mobile. Rallarparken j ånav T M Jç 5335 iJ JÐ Torget Ten guide points have been installed in Rjukan and Månastien J Jç 5336 Tinn, where you can call from your own mobile to hear i ta ndsga ta Birkela a g Sv o add stories about the town’s role in the war, its industrial r eve B gen history and other interesting facts about Rjukan and Tinn. Rjukanbadet Seven of the 10 guide points are located in the centre of imsveien $ he J Rjukan. Brochures with maps and more information are 5337 çSå JSåheimkraftstasjon available from the Rjukan tourist information office and from the Visitor Point stands. You can also borrow a digibook from the Rjukan tourist information office on payment of a deposit. 4 Kart: AT plan Statens kartverk, Geovekst og kommuner Scale 1 : 10,000 Equidistance 20m . = town centre walk Guide point w/history 1) Call +47 53 00 12 00 2) Enter code from map. Såheim You are responsible for your own safety during the walk. Treat the countryside and grazing Birkeland bru animals with respect. Take only photos, leave only footprints. Please take your rubbish home with you. Enjoy the trip! Måna Foto: Guro LIen.
Recommended publications
  • Rapport Idrettens Rammebetingelser I Kommunene I Vestfold Og Telemark 1 – Stillingsbenevnelse Og Totalt Antall Stillingsprosenter Blant De Ansvarlige for Idrett

    Rapport Idrettens Rammebetingelser I Kommunene I Vestfold Og Telemark 1 – Stillingsbenevnelse Og Totalt Antall Stillingsprosenter Blant De Ansvarlige for Idrett

    Rapport Idrettens rammebetingelser i kommunene i Vestfold og Telemark 1 – Stillingsbenevnelse og totalt antall stillingsprosenter blant de ansvarlige for idrett De som har svart på undersøkelsene har ulike stillingsbetegnelser, som beskriver hvilke roller de i utgangspunktet har i sin kommune. - 4 har tittel Idrettsrådgiver/Idrettskonsulent (Porsgrunn, Sandefjord, Skien og Færder) - 5 har tittel kultursjef (Seljord, Notodden, Tinn, Drangedal og Kragerø) - 1 har tittel kulturkonsulent (Fyresdal og Holmestrand, sistnevnte med idrett og friluftsliv i tittelen i tillegg) - 1 har tittel avdelingsleder for kultur (Nome) og 1 er avdelingsleder for idrett (Larvik) - 1 har tittel kultur- og idrettskonsulent (Midt-Telemark) - 1 har tittel park- og idrettssjef (Horten) - 1 har tittel tjenesteleder idrett og friluftsliv (Tønsberg) - 2 har tittel næringssjef/næringsrådgiver (Kviteseid og Vinje) Vi har spurt etter hvor store stillingsprosenter som totalt er satt av til idrett i kommunen, delt inn i prosentvise kategorier. Vi tar kun med kategoriene kommunene har svart i. 0-20% - Drangedal, Fyresdal, Tinn, Midt-Telemark, Seljord, Kviteseid 20-40% - Notodden, Vinje, Kragerø, Nome (sistnevnte anslått, ikke lagt inn konkret tall) 40-60% - Færder 80-100% - Holmestrand 100-150% - Sandefjord, Skien 150-200% - Larvik Over 200% - Horten, Porsgrunn, Tønsberg 2 – Kan idrettslag søke investeringstilskudd til bygging av idrettsanlegg til kommunen, samt få forskuttert spillemidler og momskompensasjon ved bygging av egne idrettsanlegg? Hva bidrar kommunene med årlig i tilskudd til investering i idrettslagenes egne idrettsanleggsprosjekter? Vi har kategorisert ut fra svarene som er gitt. 0 – Drangedal, Tinn, Holmestrand, Midt-Telemark, Seljord, Horten, Tønsberg, 0, men det er mulig å søke uten at det er avsatte midler årlig – Fyresdal, Vinje, Nome, Notodden, 0-200.000 – Kragerø (50.000) og Færder (150.000) Over 200.000 – Porsgrunn (740.000), Sandefjord (6,5 mill til rehabilitering av anlegg årlig, yter ellers tilskudd til nyanlegg når økonomien tilsier det), Larvik (2 mill), Skien (1,5 mill).
  • Deltakerliste, Fylkesmannens Høstkonferanse "Leve Hele Livet", 17

    Deltakerliste, Fylkesmannens Høstkonferanse "Leve Hele Livet", 17

    Fylkesmannen i Telemark Sosial- og helseavdelingen Deltakerliste, Fylkesmannens høstkonferanse "Leve hele livet", 17. - 18. oktober 2018 i Vrådal Hele med Etternavn Fornavn Stilling Virksomhet epost 17.okt 18.okt overnatting Aamot Kristin Avdelingsleiar Nesbukti pleie og omsorgssenter, Seljord [email protected] 1 Aasen Kari Vendla Leder Drangedal Sjukeheim [email protected] 1 Aasoldsen Bente Virksomhetsleder Helse, mestring og rehabilitering, Porsgrunn [email protected] 1 Angell Stein-Erik Avdelingsleder Gransherad bygdeheim, Notodden [email protected] 1 Baksaas Anette Enhetsleder Skien kommune [email protected] 1 Klyvetunet Dagavdelinger og bofelleskap for demente, Bengtsson Pia Teamansvarlig Skien [email protected] 1 Berge Sigrid Kleivi Avdelingsleiar Heimetenesta, Seljord [email protected] 1 Bergestig Gro Virksomhetsleder Miljøarbeidertjenester, Porsgrunn [email protected] 1 Berstad Ellen Avdelingsleder Mule Sykehjem, Porsgrunn [email protected] 1 Bjørkvold Ida ergoterapeut Siljan kommune 1 1 0 Bjåland Åse leiar/sakshandsamar tenestekontor Pleie og omsorg Seljord kommune [email protected] 1 Bratli Åshild Enhetsleder Gulset sykehjem og bokollektiv, Skien [email protected] 1 Dahler Wenche Avdelingsleder Hjemmetjenesten Lunde, Nome [email protected] 1 Dalen Kari Helse og omsorgssjef Vinje kommune [email protected] 1 Dyrland Tove Dagleg ledar Heddeli bu og servicesenter Seljord Kommune [email protected] 1 Dyrseth Hans Ole . Fagskolen Telemark [email protected] 1 Enggrav Bjørg Avd.spl. Nome sjukeheim [email protected] 1 Evensen Trine Beate Avdelingsleder HBT, Sone 2 Notodden Kommune [email protected] 1 Hjemmebasert tjeneste & psykisk helse og rustjeneste, Fjelle Ivar Virksomhetsleder Notodden [email protected] 1 Gampedalen Roy Thomas avd.
  • Som Nær Sagt Ingen Anden» Sam Eyde (1866 –1940)

    Som Nær Sagt Ingen Anden» Sam Eyde (1866 –1940)

    TROND AASLAND «… som nær sagt ingen anden» Sam Eyde (1866 –1940) et er gått 1 50 år siden Sam Eyde ble født i Arendal, men vi starter i DFrankrike for 80 år siden, da han rundet de 70. I forkant av dagen gikk Eyde i filmstudio og leste inn et ungdomsdikt om en ung mann med hjemlengsel og kjærlighet til fedrelandet – en som «ønsker å komme til - bake en gang…» Det var som om han for andre gang befant seg på feil sted, denne gangen i et påtvunget eksil. Hans hilsen hjem til Norge ble også formidlet gjen - nom radioen, men den ble ikke tatt godt imot av alle. Strengt tatt flyttet han aldri tilbake, men i vår tid synes det å være bred enighet om at han er kommet hjem. Han står ganske stødig som vår viktigste gründer og industribygger, i alle fall i de første formende tiårene av forrige århundre. Han står slik både på grunn av og på tross av Sam Eyde. Kunne andre ha tatt en tilsvarende rolle? Vi skal være forsiktige med å legge det meste på noen individer. Historisk utvikling er alltid et samspill mellom tidens breie elver og manøvrene til farkostene ute på vannet. Hadde ikke Eyde kommet, kunne andre sett og grepet mulighetene og fått til noe rundt store norske fosser. Trolig ville vi fått se mer av utenlandske kapitalister og mindre av samarbeid og overføring av kunnskap og teknologi. Sammensetningen av industri ville ha vært annerledes. Tidsforløpet likeså. Hydros produksjon er det vanskelig å tenke seg uten det avgjør - 9 ende initiativet til Eyde og møtet med professor Birkeland.
  • Knut Døscher Master.Pdf (1.728Mb)

    Knut Døscher Master.Pdf (1.728Mb)

    Knut Kristian Langva Døscher German Reprisals in Norway During the Second World War Master’s thesis in Historie Supervisor: Jonas Scherner Trondheim, May 2017 Norwegian University of Science and Technology Preface and acknowledgements The process for finding the topic I wanted to write about for my master's thesis was a long one. It began with narrowing down my wide field of interests to the Norwegian resistance movement. This was done through several discussions with professors at the historical institute of NTNU. Via further discussions with Frode Færøy, associate professor at The Norwegian Home Front Museum, I got it narrowed down to reprisals, and the cases and questions this thesis tackles. First, I would like to thank my supervisor, Jonas Scherner, for his guidance throughout the process of writing my thesis. I wish also to thank Frode Færøy, Ivar Kraglund and the other helpful people at the Norwegian Home Front Museum for their help in seeking out previous research and sources, and providing opportunity to discuss my findings. I would like to thank my mother, Gunvor, for her good help in reading through the thesis, helping me spot repetitions, and providing a helpful discussion partner. Thanks go also to my girlfriend, Sigrid, for being supportive during the entire process, and especially towards the end. I would also like to thank her for her help with form and syntax. I would like to thank Joachim Rønneberg, for helping me establish the source of some of the information regarding the aftermath of the heavy water raid. I also thank Berit Nøkleby for her help with making sense of some contradictory claims by various sources.
  • Kristian Birkeland (1867 - 1917) the Almost Forgotten Scientist and Father of the Sun-Earth Connection

    Kristian Birkeland (1867 - 1917) the Almost Forgotten Scientist and Father of the Sun-Earth Connection

    Kristian Birkeland (1867 - 1917) the Almost Forgotten Scientist and Father of the Sun-Earth Connection PÅL BREKKE Norwegian Space Centre ISWI Workshop, Boston College, 31 July - 4 August 2017 The Young Kristian Birkeland Olaf Kristian Birkeland was born 13 December 1967. Early on Birkeland was interested in magnetism and already as a schoolboy he had bought his own magnet with his own money. He used the magnet for many surprising experiments and practical jokes - often irritating his teachers Birkeland’s Early Career Birkeland became a certificate teacher at the University of Kristiania at only 23 years old and graduated with top grades. In 1896 Birkeland was elected into the Norwegian Academy of Sciences at only 28 years old. Two years later he became a professor in Physics - quite unusual at that young age at that time (was called «the boy professor»). Photograph of Kristian Birkeland on Karl Johans Gate, (Oslo) in 1895 taken by student Carl Størmer, using a concealed camera. (source: UiO) Birkeland - Electromagnetic Waves Birkeland did laboratory experiments on electromagnetic waves in 1890 and first publication came in 1892 with some ground breaking results. In 1893 he focused on the energy transported by these waves. In 1895 Birkeland published his most important theoretical paper. He provided the first general solution of Maxwell’s equations for homogeneous isotropic media. First page of Birkeland's 1895 paper where he derived a general solution to Maxwell’s equations Birkeland - Cathode Rays In 1895 he began pioneer studies of cathode rays, a stream of electrons in a vacuum tube that occurs through high voltage passing between negative and positive charged electrodes.
  • Switching Relations: the Rise and Fall of the Norwegian Telecom Industry

    Switching Relations: the Rise and Fall of the Norwegian Telecom Industry

    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives Switching Relations The rise and fall of the Norwegian telecom industry by Sverre A. Christensen A dissertation submitted to BI Norwegian School of Management for the Degree of Dr.Oecon Series of Dissertations 2/2006 BI Norwegian School of Management Department of Innovation and Economic Organization Sverre A. Christensen: Switching Relations: The rise and fall of the Norwegian telecom industry © Sverre A. Christensen 2006 Series of Dissertations 2/2006 ISBN: 82 7042 746 2 ISSN: 1502-2099 BI Norwegian School of Management N-0442 Oslo Phone: +47 4641 0000 www.bi.no Printing: Nordberg The dissertation may be ordered from our website www.bi.no (Research - Research Publications) ii Acknowledgements I would like to thank my supervisor Knut Sogner, who has played a crucial role throughout the entire process. Thanks for having confidence and patience with me. A special thanks also to Mats Fridlund, who has been so gracious as to let me use one of his titles for this dissertation, Switching relations. My thanks go also to the staff at the Centre of Business History at the Norwegian School of Management, most particularly Gunhild Ecklund and Dag Ove Skjold who have been of great support during turbulent years. Also in need of mentioning are Harald Rinde, Harald Espeli and Lars Thue for inspiring discussion and com- ments on earlier drafts. The rest at the centre: no one mentioned, no one forgotten. My thanks also go to the Department of Innovation and Economic Organization at the Norwegian School of Management, and Per Ingvar Olsen.
  • The Race for Norwegian Heavy Ater, 1940-1945 Table of Contents

    The Race for Norwegian Heavy Ater, 1940-1945 Table of Contents

    IFS Info 4/1995 Olav Njolstad Ole Kristian Grimnes Joachim RBnneberg Bertrand Goldschmidt The Race for Norwegian Heavy ater, 1940-1945 Table of Contents Olav Nj0lstad : Introduction .............................................................................................. :........ 5 Ole Kristian Grimnes : The Allied heavy water operations at Rjukan .................................................. 7 Joachim R0nneberg : Operation "Gunnerside": Reminiscences of a heavy water saboteur ............ 13 Bertrand Goldschmidt : The supplies of Norwegian heavy water to France and the early development of atomic energy ......................................................... 17 Introduction By Olav Njl!llstad The sabotage action against Norsk Hydro's heavy that the Norwegian-Allied heavy water operations water factory at Vemork, Rjukan, in February 1943 "may be considered the first attempt to secure the was undoubtedly one of the most astonishing and non-proliferation of nuclear weapons by military heroic Norwegian-Allied operations in Norway action", and he discusses what kind oflegacy they during the Second World War. Its blend of high represent in that respect. politics, scientific adventure, military drama and In the second paper, Joachim RIilnneberg, who individual courage has intrigued people for more at the age of22 led the sabotage action in February than fifty years. Numerous accounts of the event 1943, shares with us his memories of that dramatic have been made, including two commercial films, event. In addition to the many fascinating details and in Norsk Industriarbeidermuseum (the Norwe­ about how the sabotage was planned and executed, gian Industrial Workers Museum) at Rjukan there the reader will find some very valuable reflections is now a permanent exhibition of related sabotage on why that particular operation became such a memorabilia. On each anniversary hundreds of huge success.
  • Lithostratigraphy and U-Pb Geochronology of the Telemark Supracrustals in the Bandak-Sauland Area, Te Le­ Mark, South Norway

    Lithostratigraphy and U-Pb Geochronology of the Telemark Supracrustals in the Bandak-Sauland Area, Te Le­ Mark, South Norway

    NORWEGIAN JOURNAL OF GEOLOGY Lithostratigraphy and geochronologyof the Telemark supracrustals 119 U-Pb lithostratigraphy and geochronology of the Telemark supracrustals in the Bandak-Sauland area, Telemark, South Norway Kauko Laajoki, Fernando Corfu & Tom Andersen Laajoki, K., Corfu, F. &Andersen, T.: Lithostratigraphy and U-Pb geochronology of the Telemark supracrustals in the Bandak-Sauland area, Te le­ mark, South Norway. Norsk Geologisk Tidsskrift,Vol. 82, pp. 119-138. Trondheim 2002, ISSN 029-196X. The Mesoproterowic Te lemark supracrustals in southern Norway have been subdivided into four groups: (l) the ca. 1500 Ma volcanic Rjukan group overlain by (2) the quartzite-dominatedSeljord group, itself overlain by (3) the ca. 1160 Ma volcanic-sedimentary Bandak group in the west and by (4) the undated Heddal group in the east. New mapping and U-Pb work provide considerable refinement to this stratigraphy. The Ljosdals­ vatnet porphyry near the base of the Bandak gro up has an age of 1155 ± 3 Ma age, but it overlies that part of the Seljord gro up, which was folded and eroded before deposition of the Bandak gro up. The Brunkeberg porphyry, which has previously been correlated to the Rjukan gro up, yields an identical age of 1155 ± 2 Ma. It is unconformably overlain by a quartzite, which has also been included into the Seljord group. This group must, therefore, consist of two separate successions separated by a period of folding, here referred to as the Vindeggengro up (older) and the Lifiellgro up (younger). The former represents a thick, fluvial,shallow sea sandstone - intertidal heterolithic sequence, whereas the latter is composed of a relati­ vely thin and mature beach-shoreline sandstone sequence.
  • Sam Eydes Kvinner

    Sam Eydes Kvinner

    RJUKAN-NOTODDEN INDUSTRIARV Sam Eyde og kvinnene Anne Haugen Wagn Kan ekteskapene og kvinnene i Sam Eydes liv bidra til å belyse industrigrunnleggerens personlighet? Og fork- lare hans karriere og nederlag? Uansett forteller disse sidene av Sam Eydes liv historien om borgerskapets mannssamfunn. Der kvinnene var underordnet mannen. Og der de fikk utfolde seg, enten som hore eller ma- donna. Ole Kristian Grimnes, som har skrevet biografien om Sam Eyde i 2001, skriver at Eyde var så altoppslukende opptatt av sitt arbeid at det gjorde han immun mot begivenheter og forandringer i privatlivet. Det er ikke stort å hente hos ektemannen for et studium av industrimannen, skriver Grimnes videre. Men, det burde være mulig å utdype forståelsen av Eyde som industrigründer og leder, ved å se nærmere på han som ektemann. Første ekteskapet 17.august 1895 giftet Sam Eyde seg med Ulla Mørner i Skeppholmskyrkan i Stockholm. Sam bar løytnants uni- form, hun var i hvit brudekjole med halvlangt slep, en liten utringning foran ved halsen og lange ermer. Etter noen hvetebrødsdager ved Saltsjøbaden, reiste de til Lubeck. Anna Ulrika ( Ulla ) ble født 13.juni 1873, som yngste datter av den svenske adelsmannen Carl Robert Stellan Mörner af Morlanda. Ved dåpen bad han noen i Eydefamilien om å være fadder, fordi kontakten her var allere- de etablert. Ullas far døde mindre enn 2 år seinere, men kontakten med Eyde-familien fortsatte. Mor til Ulla, Sally, ble alene med 6 mindreårige barn og måtte selge herregården. Men underbruket Marieberg ble beholdt, og Ulla vokste opp der. Sommeren 1891, da Ulla var 18 år, besøkte hun og moren eydene i Arendal.
  • Sam Eyde – Norsk Hydros Grunnlegger

    Sam Eyde – Norsk Hydros Grunnlegger

    RJUKAN-NOTODDEN INDUSTRIARV Sam Eyde – Norsk Hydros grunnlegger Sam Eyde kom første gang til Notodden som 18-åring. Da er han ingeniørstudent og har skrevet seg inn i gjesteboka på Hotell Furuheim på Notodden. Og han kommer tilbake til Telemark. Fire år seinere, sommeren 1888, skriver han sitt navnetrekk sammen med tyske venner i besøksboka på Gaustatoppen. Eyde nøyer seg ikke med en signatur. Han tegner også inn Rjukanfossen og - til overmål – tegner han en bro med svevebane tvers over dalen! Det viktigste med turen til Rjukan var likevel at han også studerte Rjukanfossen. Eyde merket seg at det var voldsomme krefter i den fossen, og at den kunne brukes til noe…. Sam Eyde (1866-1940) ble født og vokste opp i Arendal, der hans far drev med shipping. Som barn likte han bedre å leike ved havna og klatre i riggene på seilskipene enn å fordype seg i skolearbeidet. Da han var 13 år, ble han tatt ut av skolen og mønstret på skoleskipet ”Nornen”. Han omtaler det selv som en slags dannelsesreise. En måte å bi voksen på. Den unge Sam fikk se verden og fikk erfaring og opplæring i det virkelige liv. Eyde skriver i sin selvbiografi at han på denne turen lærte seg tre viktige ting: Disiplin og vennskap med offiserene om bord - og at det var en verden utenfor Arendal. Sam fullførte gymnaset (videregående), avtjente verneplikten og ble kadett. Han søkte seg til det tekniske univer- sitetet i Charlottenburg, utenfor Berlin. Her ville han utdanne seg til ingeniør. Sam gjør det bra på studiene, han vinner en pris ved universitetet for sitt arbeid.
  • Powered by Telemark Datasenter Og Ringvirkninger

    Powered by Telemark Datasenter Og Ringvirkninger

    Forprosjekt: Powered by Telemark Datasenter og ringvirkninger Audun Mogen Direktør Rjukan Næringsutvikling AS Torkild Follaug Prosjektleder Desember 2012 Merk: Utkast under utvikling Dette sier Facebook om Rjukan “Telemark and Rjukan have many unique features that make it attractive within the global market for unique server park locations. The most notable features include: a robust, redundant electrical grid, inexpensive and green hydro energy, and an ideal climate for data center cooling. In addition, Norway is a politically and economically stable nation that is well suited for data centers and will continue to be a strong contender for site selectors interested in locating in Europe.“ Rachel Peterson, Facebook 06.12.2012 2 ”Powered by Telemark” • Aktiv organisering av • Audun Mogen, Rjukan næringsutvikling kompetansemiljøene knyttet til • Espen Remman, NSA Crayon/Nydro AS datasentersatsingen skaper bedre • John Terje Veseth, NUAS grobunn for utviklingsprosjekter og • Thor Oscar Bolstad, HIP økt evne til å gripe mulighetene hvor • Torkil Bjørnson, NCE Systems Engineering og når de oppstår. Prosjektet styrker • Lise Wiik, Telemark fylkeskommune regionens attraktivitet og kapasitet for • Ole Sten Volland, Tinn Energi, ATB Nett næringsutvikling. • Tommy Odinsen, Innovason Norge • Torkild Follaug, Prosjektleder 06.12.2012 3 Ringvirkninger • Prosjektet skal gjennom en nettverksplan identifisere og engasjere kompetansemiljøer som vil bidra til at datasenterprosjektene i regionen blir konkurransedyktige på pris og miljø gjennom kompetanse,
  • Flood Forecasting and Reservoir Operation in the East-Telemark Hydropower System

    Flood Forecasting and Reservoir Operation in the East-Telemark Hydropower System

    Flood forecasting and reservoir operation in the East-Telemark hydropower system Ånund Professor KillingtveitÅnund Killingtveit Emeritus Professor Norwegian University of Science and Technology, NTNU 1 Telemark – major river basins Tinn (4119 km2) 2 Professor KillingtveitÅnund Hjartdal-Tuddal (1000 km ) Bø-Seljord (1056 km2) Tokke-Vinje (3640 km2) Norsjø (999 km2) Catchment area 10777 km2 2 Average flow 263 m3/s Telemark - Hydropower system Professor KillingtveitÅnund Vemork 1911 Såheim 1916 Some summary data: 33 Large HPPs 2179 MW 9932 GWh/year on average 7.5% of HP-generation in Norway 3 Svelgfoss 1907 Telemark- Main hydropower reservoir areas (1) Mår (2) Møsvatn (3) Tokke Professor KillingtveitÅnund 4 Telemark – most flood prone areas Professor KillingtveitÅnund Notodden Norsjø Skien Hjellevatn 5 Lake Møsvatn – The largest reservoir Professor KillingtveitÅnund Catchment area: 1510 km2 Lake/Reservoir area: 78.4 km2 Storage volume: 1066 Mm3 Regulation range: 900-918.5 m.a.s.l. First regulation in 1903 Increasing dam heights later 6 Rjukan - Flood and landslides in 1927 Professor KillingtveitÅnund 7 Tinnelva - Flood in 1927 Professor KillingtveitÅnund 8 Hjartdøla (close to Notodden) – Flood in 2015 Professor KillingtveitÅnund 9 Skien – Flood in 2015 Professor KillingtveitÅnund 10 Source: Varden Upstream – Downstream conflicts Action Flood Damage (Reservoir operation) Professor KillingtveitÅnund but also on > Environment > Energy > Economy > Social Response (Flood impacts) 11 Focus area for the flood model Professor KillingtveitÅnund 12