Heftet Ringerike 2018 Til Ringerike

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Heftet Ringerike 2018 Til Ringerike Formålet med Heftet Ringerike er å fremme interesse for, samle og formidle folkeminne og lokalhistorie med tilknytning Heftet Ringerike 2018 til Ringerike. Pris kr. 100,- ISBN 978-82-93113-13-3 Vipps-nummer: 112700 Abonnér på Heftet Ringerike! Heftet Ringerike 2018 Redaksjonelle adresser: Ragnvald Lien Redaktør E-post: [email protected] SOM ABONNENT får du heftet rett i Tlf: 905 68 694 postkassen samtidig med den offisielle Kristoffer J. Kristiansen lanseringen og blir dermed blant de aller Redaksjonssekretær E-post: [email protected] første som får den ferske utgivelsen. Tlf: 915 82 052 Gunvor Bollingmo IDEELT FOR DEG som bor utenfor E-post: [email protected] Ringerike og Hole, men som likevel er Tlf: 918 44 073 interessert i lokalhistorien. Frøydis Marie Ruud E-post: [email protected] Tlf: 915 80 677 HEFTET RINGERIKE kan feire 100 års- jubileum om fire år. Heftet har kommet Marit Stubbraaten E-post: [email protected] ut nesten hvert eneste år bortsett fra Tlf: 472 65 609 under andre verdenskrig. Anne Sofie Hval Forretningsfører HISTORIE går aldri ut på dato, og nå E-post: [email protected] Tlf: 911 93 519 er de tidligere utgivelsene blitt scannet på nytt og gjort søkbare på stikkord. Så slå opp på vår hjemmeside og bla i Redaksjonens postadresse: vårt rikholdige arkiv. Heftet Ringerike v/R. Lien Almemoen 39 3516 Hønefoss Heftets hjemmeside: BESTILL DITT ABONNEMENT – ELLER TIDLIGERE UTGIVELSER HER: www.heftet-ringerike.com www.heftet-ringerike.com eller på epost: [email protected] Som abonnent betaler du portoen i tillegg til prisen på heftet, som er kr. 100. Forsidebilde: Lastebilen Jakobs eier Kjell Nygård og lærer Ingrid Bentzen på Ullerål skole i 1984. Lærer Else Buseth og hennes elever på lasteplanet. www.heftet-ringerike.com Foto: Ringerikes Blad Heftet Ringerike 2018 Hefte nr. 90 Utgitt av Foreningen Heftet Ringerike Redaktør: Ragnvald Lien ISBN 978-82-93113-13-3 Grafisk utforming og produksjon: Idéverkstedet AS Opplag: 3 500 eksemplarer Det faglige innholdet i innsendte artikler og bilder er forfatterens ansvar. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte artikler i samarbeid med forfatterne og til å forkaste innlegg. Kopiering eller publisering kan kun skje etter avtale med heftets redaksjon. Publiseringsvilkårene innebærer at Heftet Ringerike har rett til å arkivere og utgi stoff i elektronisk form. Årets hefte Innhold Bjørg Eltvik Barndomsminner fra Begna ...................................... 3 Da soldaten Knut Rundtop fra Hemsedal i 1892 skulle gjøre tjeneste på Helgelands- Olav Norheim Det lysned i Skoven – frå Skaroknatten .................... 9 moen, tok reisen dit tre dager. Turen startet med hest og kjerre til Gulsvik, så med båt Anne Sofie Hval Mysteriet med Hauge-maleriet er løst! ................... 12 til Krøderen jernbanestasjon som åpnet i 1872, og videre med tog på Krøderbanen Øivin Moen Randsfjordbanen 150 år i 2018 ............................... 14 til Vikersund. Derfra fraktet Randsfjord- banen ham til Hønefoss før siste etappe til Fred Harald Nilssen Da det var debatt om kanal eller bane ..................... 18 Helgelandsmoen. Jens Stenz Fiolinbyggeren fra Ådal .......................................... 21 I 1868 åpnet Randsfjordbanen mellom Drammen og Randsfjord stasjon. Med båt Harald Hvattum Helgelandsmoen inspirerte til Valdres-Marsj .......... 26 på Randsfjorden kom en helt til Odnes uten å være avhengig av hest og kjerre. Til- Knut Rundtop og Fra eksersertiden på Helgelandsmoen .................... 28 svarende var det mulig å reise med båt fra Ola Rudvin Hen til Sørum i Begnadalen. Store meng- der gods og passasjerer ble fraktet langs Marit Stubbraaten Skauleis til fjells med nikkersadelen ....................... 32 Sperillen og på den langsomflytende Begna både sør for og nord for innsjøen. Kjell Nygård Jakob – min gamle lastebil ..................................... 38 I vår tid er vi blitt avhengige av bilen og må Bjørn Geirr Harsson Halvdan Svarte – som ble hauglagt på Stein........... 40 ofte kjøre rundt fjorder og innsjøer. Mens store innsjøer i dag ofte skiller oss, bandt Ole Klanderud og På folkemunne de i tidligere tider folk sammen. Vass- Asle Gire Dahl – flere historier fra Nakkerud .................................. 45 dragenes transport av tømmer, sagskurd og ved er det også slutt på. Etter at brøtning Lillann Aslaksrud Svenska Norgeshjelpen 1944–45 ............................ 46 og fløtning i vårt distrikt tok slutt omkring 1967, har store biler og moderne veier Syver Fremgaard, Minner fra Tysklandsbrigaden ................................ 48 overtatt denne transporten. I tillegg har vi Fridthjof Jørgensen og i dag fått bruer over mange sund hvor det Marit Stubbraaten før var ferjeleier. Årets hefte spenner over mange andre Ragnvald Lien Vikerfjell og Hestebrennajuvet naturreservat .......... 53 spennende temaer enn kommunikasjoner og transport. Målet er at artiklene skal Ørnulf Hodne Jørgen Moe og folkevisene ..................................... 56 speile både nær og fjern fortid og favne både bygd og by. Vi ønsker fremdeles å Elling Lien Vistekleiven Ei historie om Øl-Per .............................................. 63 bringe nytt stoff om kjente ringerikinger, men også løfte fram ukjente lokale aske- Erik Moe Haugen Gründeren Hans Trygve Haugen ........................... 64 ladder som bondegutten Gulbrand Enger fra Ådal. Han dro ut i verden og ble en be- Svein Eystein Lindberg Ringerike Etablerersenter ....................................... 69 rømt fiolinbygger i København. Gudmund Bakke 500 år siden reformasjonen ..................................... 70 Nytt av året er at tidligere temaer i Heftet Ringerike kan søkes opp på websiden vår, Steffen Steffensrud og Sykdommer og helsetilbud i gamle dager .............. 76 noe som gjør det enklere å bruke tidligere Anders Skrataas årganger av heftet som historisk kilde. Adressen er www.heftet-ringerike.com Else Marie Abelgård Sognedalen Bygdekvinnelag i 80 år ....................... 78 Dersom du trenger mer informasjon om Anne Sofie Hval Flott festskrift for en flott kirke .............................. 84 søking, se vår facebook-side! Redaksjonen takker for alle bidrag og øn- Bodil Gusgaard Ett julenattmotiv i to kirker i Hole .......................... 86 sker god lesning! Thorleif Solberg Klassebilde fra Ringerikes høyere skole ................ 94 God fornøyelse! Preben L. Johannessen Anna Colbjørnsdatters bibel fra 1632 ..................... 96 Redaktøren Det er en feil i Heftet Ringerike 2017 side 34: Helt fra starten av 1900-tallet var klassene med få unntak felles for gutter og jenter ved Hønefoss folkeskole. I praktiske fag var det kjønnsdeling. HEFTET RINGERIKE 2018 3 Foto: Einar Brekkes album Einar Brekkes Foto: Ved fossen i 1942 sitter fra venstre: Johs. Brekke, Reidar Kristoffersen, Rolf Pettersen, Ivar Andersen, Fritjof Andersen, Einar Brekke. Barndomsminner fra Begna Begna Tresliperi ved Svinefoss mellom Hen og Hofsfoss var et eget samfunn med fabrikkanlegg, boliger og jernbanespor. Far var ansatt som smed, og mor og far oppfostret ni barn der. Bjørg Eltvik oligene var solide tømmerhus, til å steke flatbrød på. Mor bakte brød holdt Fremtiden slik at de byttet aviser og det eldste og største lå inn- en gang i uken. Det ble oppbevart i en hver dag. Ellers kom «Gjøvik-krølle» Btil elvekanten. De neste husene, stor kasse med lokk nede i kjelleren. og solgte skillingsviser. En mann kom som var mindre, ble bygd på et høyere Flatbrød stekte hun vår og høst sammen iblant med knytte på ryggen og bredte platå, og der hørte vi ikke den skarpe med min tante. tøyvarer ut over kjøkkengulvet. Man- lyden fra saga som stadig hvinte. Nå glet man synåler, bendler eller sikker- er alle bygninger fra bruket revet, og Mor var i Hønefoss og handlet mat- hetsnåler så gikk man til Pål, en gam- Begna dam og Begna kraftverk er i dag varer en gang i uken. Deretter kjørte mel pensjonist som drev litt småhandel aktivitetene ved Svinefoss. kjøpmannen varene rundt til kundene. for å drøye pensjonen. Det var en liten Melkebilen kom hver kveld, og der landhandel nede i Ellingrud ved Fol- Husmødrene hadde mor to spann og fast bestilling lum, men det var sjelden det var nød- Leilighetene var utstyrt slik det var på helmelk. Fløte og skummet melk vendig å gå dit. vanlig på den tiden, med ovner til ved- kunne man kjøpe direkte av sjåføren. Et fyring i rommene og vedkomfyr med par dager i uken kom bakeren og solgte Hver sommer dyrket vi poteter og for- bakerovn i kjøkkenet. Det var elektrisk brød og kaker. Slakteren kom en dag i skjellige grønnsaker, og mor hadde ofte lys inne, utelys og lys i kjeller og på uken og solgte slaktervarer, og periode- høner så vi fikk friske egg. Brødrene loft. Far hadde fritt hus, lys og bren- vis kom en mann med kjerre og solgte mine spikret bur og hadde ofte kaniner. sel som en del av lønnsavtalen. Mor fisk fra sjøen. Om høsten kom ei dame Om våren kjøpte mor to eller tre grisun- var hjemme, og til hjelp i det daglige med hest og vogn og solgte epler. ger som i løpet av sommer og høst ble arbeidet hadde hun bryggerhuset. Der fôret med matrester, maisgrøt og gress. var det vaskerom med vaskestamper, Ei dame fra Hen kom med nye Allers, Når vekten var kommet opp mot hundre bryggepanne og stor rulle til tøyvask, Hjemmet og Illustrert Familieblad. Min kilo, var de slakteferdige ved fullmåne i bakebord og bakerovn til brød og takke far holdt Ringerikes Blad, og en nabo begynnelsen av desember måned. 4 HEFTET RINGERIKE 2018 Foto: Follum fabrikker
Recommended publications
  • Serie B 1995 Vo!. 42 No. 2 Norwegian Journal of Entomology
    Serie B 1995 Vo!. 42 No. 2 Norwegian Journal of Entomology Publ ished by Foundation for Nature Research and Cultural Heritage Research Trondheim Fauna norvegica Ser. B Organ for Norsk Entomologisk Forening Appears with one volume (two issues) annually. also welcome. Appropriate topics include general and 1Jtkommer med to hefter pr. ar. applied (e.g. conservation) ecology, morphology, Editor in chief (Ansvarlig redakt0r) behaviour, zoogeography as well as methodological development. All papers in Fauna norvegica are Dr. John O. Solem, University of Trondheim, The reviewed by at least two referees. Museum, N-7004 Trondheiln. Editorial committee (Redaksjonskomite) FAUNA NORVEGICA Ser. B publishes original new information generally relevant to Norwegian entomol­ Arne C. Nilssen, Department of Zoology, Troms0 ogy. The journal emphasizes papers which are mainly Museum, N-9006 Troms0, Ole A. Scether, Museum of faunal or zoogeographical in scope or content, includ­ Zoology, Musepl. 3, N-5007 Bergen. Reidar Mehl, ing check lists, faunal lists, type catalogues, regional National Institute of Public Health, Geitmyrsveien 75, keys, and fundalnental papers having a conservation N-0462 Oslo. aspect. Subnlissions must not have been previously Abonnement 1996 published or copyrighted and must not be published Medlemmer av Norsk Entomologisk Forening (NEF) subsequently except in abstract form or by written con­ far tidsskriftet fritt tilsendt. Medlemlner av Norsk sent of the Managing Editor. Ornitologisk Forening (NOF) mottar tidsskriftet ved a Subscription 1996 betale kr. 90. Andre ma betale kr. 120. Disse innbeta­ Members of the Norw. Ent. Soc. (NEF) will receive the lingene sendes Stiftelsen for naturforskning og kuItur­ journal free. The membership fee of NOK 150 should be minneforskning (NINA-NIKU), Tungasletta 2, N-7005 paid to the treasurer of NEF, Preben Ottesen, Gustav Trondheim.
    [Show full text]
  • Møteinnkalling Regionråd 17.11.2020
    Møteinnkalling Regionråd TEAMS OG LAMPELAND HOTELL Dato: 17.11.2020 Kl: 10:00 – 14:00 Annette Finnerud –daglig leder Mail: [email protected] Mob: 48 16 64 16 Inviterte: Regionrådets medlemmer Viken fylkeskommune Vestfold og Telemark Fylkeskommune Fylkesmannen i Oslo og Viken Fylkesmannen i Vestfold og Telemark Regionkontakt KS Viken Regionkontakt KS Vestfold og Telemark Osloregionen Rådmannsutvalg INNHOLD Sak 056/20: Presentasjon av politimesteren .......................................................................................................... 2 Sak 057/20: Godkjenning av møtereferat ............................................................................................................... 2 Sak 058/20: Sluttbehandling vertskommunesamarbeid om tilsyn og ulovlighetsoppfølging etter plan- og bygningsloven ......................................................................................................................................................... 3 Sak 059/20: Partnerskapavtale med Viken fylkeskommune ................................................................................... 5 Sak 060/20: Samarbeidsavtaler Kongsbergregionen – status ................................................................................. 7 Sak 061/20: Politisk tiltaksplan – status og videre fremdrift ................................................................................ 11 Sak 062/20: Invitasjon fra Midt-Telemarkrådet ...................................................................................................
    [Show full text]
  • SUMMER 2009 K R a M E L E T - T S E W Welcome to Kviteseid Med Morgedal Og Vrådal
    WEST-TELEMARK S U M M E R 2 0 0 9 Welcome to Kviteseid med Morgedal og Vrådal Activities, adventure, culture and tradition Kviteseid, Morgedal, Vrådal – an exciting part of Telemark • KVITESEIDBYEN Kilen Feriesenter (campsite) Kviteseidbyen is an idyllic village by Beautifully situated by lake Flåvatn, the Telemark Canal. It is a lively and about 30 km from Kviteseid village. pleasant commercial and local Cabins for rent. Beach, water slide, government centre, with some forty boats for rent, fast food restaurant. companies involved in most lines of tel. +47 35 05 65 87 www.kilen.as business. The canal boat Victoria visits the harbour during the summer. The FOOD AND BEVERAGES harbour is also open to tourist boats, Waldenstrøm Bakeri (bakery shop) and is free of charge. Washing machi - tel. +47 35 05 31 59 ne, toilets, shower facilities and septic Bryggjekafeen (cafeteria on the wharf) tanks are available. The tourist office tel. +47 95 45 15 46 on the wharf is a WiFi hotspot. Straand Restaurant www.kviteseidbyen.no tel. +47 35 06 90 90 ATTRACTIONS TOURIST INFORMATION Kviteseid Folk Museum Kviteseid Tourist Information and Kviteseid old church Kviteseid bryggje (the wharf) Outdoor museum with 12 old buil - tel. +47 95 45 15 46 dings. Kviteseid old church is a Romanesque stone church, dating TAXI from the 12th century. Opening hours: Kviteseid taxi, tel. +47 94 15 36 50 11:00-17:00, every day 13 Jun- 16 Aug • MORGEDAL – the cradle of modern tel. +47 35 07 73 31/35 05 37 60 skiing. A visit to Morgedal will take you www.vest-telemark.museum.no straight into the history of skiing, from the days of the pioneers to modern times.
    [Show full text]
  • Summits on the Air Norway
    Summits on the Air Norway (LA) Association Reference Manual Document Reference S22.1 Issue number 1.9 Date of issue 01-Jan-2013 Participation start date 01-May-2008 Authorised Date: 04-Apr-2008 obo SOTA Management Team Association Manager Bjørn Henning Bergheim – LB1GB(04.Apr-2008 – 31.May-2010) Aage Grøseth -LA1ENA (01.Jun-2010- ) Summits-on-the-Air an original concept by G3WGV and developed with G3CWI Notice “Summits on the Air” SOTA and the SOTA logo are trademarks of the Programme. This document is copyright of the Programme. All other trademarks and copyrights referenced herein are acknowledged. Summits on the Air – ARM for Norway (LA) Table of contents 1 CHANGE CONTROL ......................................................................................................... 4 2 ASSOCIATION REFERENCE DATA................................................................................. 5 2.1 PROGRAMME DERIVATION ................................................................................................................ 5 2.2 GENERAL INFORMATION ................................................................................................................... 6 2.3 PUBLIC RIGHT OF ACCESS (ALLEMANNSRETTEN) ............................................................................... 6 2.4 MAPS AND NAVIGATION .................................................................................................................... 7 2.5 DISCLAIMER ...................................................................................................................................
    [Show full text]
  • 2019-2029 Rjukan - Alltid Verdt Et Besøk
    Reiselivsstrategi for Tinn kommune 2019-2029 Rjukan - alltid verdt et besøk Forslag 25. september 2018 Innledning Reiseliv er valgt som hovedsatsingsområde for næringsutvikling i Tinn kommune. Reiselivsstrate- ”Rjukan gien skal sikre at kommunens mål om å ha en nasjo- nal og ledende helårig reiselivsnæring innen 2030 - alltid verdt et besøk” nås, jfr. Kommuneplan – samfunnsdel (2017) og Strategisk næringsplan (2018). Reiselivsstrategien har konkretisert dette målet og beskriver fellesgoder, både for driftstiltak og investeringer. hvilke hovedområder vi må jobbe med for å nå målene. Tinn kommune mener reiseliv er den næringen som har Tinn kommune ønsker å bidra til å utvikle reiselivet i kom- størst forutsetning for å skape nye lokale arbeidsplasser i munen til et høyt internasjonalt nivå, og det ønskes utvikling fremtiden. i hele kommunen. Gjennom godt samarbeid med våre nabokommuner har Enkelte områder trenger mer fokus enn andre, og nå er det vi alle muligheter for å lykkes med å gjøre øvre Telemark til Rjukan by som må løftes. Rjukan by skal være det naturlige en betydelig reiselivsdestinasjon. samlingsstedet uansett hva man skal gjøre i Tinn. Gaustatoppen og Rjukan-Notodden Industriarv, inkludert I 2015 ble Rjukan-Notodden Industriarv innskrevet på krigshistorien, er våre spydspisser. Det er viktig å forstå UNESCOs verdensarvliste. Det både forplikter og gir oss betydningen av disse. De setter Rjukan på kartet og er de muligheter å være på listen over verdier som er umistelige store trafikkdriverne for hele destinasjonen. Det er opp til og verdt å ta vare på for menneskeheten.Vi oppfyller forplik- oss andre å utnytte den muligheten dette gir. Også statusen telsen gjennom å vedlikeholde og bruke objektene og gjøre som nasjonalparkkommune må utnyttes bedre.
    [Show full text]
  • ÅRSRAPPORT 2003 ÅRSRAPPORT 2003 REDAKSJON: Brit Denstad, Tarja Koskinen Og Eirik T
    ÅRSRAPPORT 2003 ÅRSRAPPORT 2003 REDAKSJON: Brit Denstad, Tarja Koskinen og Eirik T. Bøe DESIGN: www.deville.no. TRYKK: Kursiv Media AS BILDENE PÅ FORSIDEN: Eidsberg fengsel ca 1860, Rikstrygdeverket i Oslo 1960, Universitet i Oslo 1856 01 FORORD Arbeids- og administrasjonsdepartementets prosjekt Statens kulturhistoriske eiendommer legger med dette frem sin første årsrapport – for året 2003. Arbeidet som er utført har bygget på forprosjektet (mars 2002) og hatt fokus på å legge grunnlaget for registrering og vernevurdering av statens kulturhistoriske eien- dommer i sivil sektor. Det har vært satset på å informere, etablere kontakter med departementer og etater og på å utvikle verktøy for oversikt og verneplaner. Samarbeidet med Riksantikvaren og Statsbygg har vært særlig viktig. Arbeidet har vært preget av at ansvaret for statens kulturminner er lagt til sektormyndighetene. Koordine- ring er krevende, og det har vist seg at håndteringen av ansvaret og holdningen til oppgaven varierer. I denne situasjonen har det vært viktig å kunne vise til et aktivt engasjement fra flere regjeringer, og til at en sam- let familie-, kultur- og administrasjonskomite ga sin tilslutning til arbeidet i budsjettinnstillingen til Stor- tinget for statsbudsjettet 2002-2003. En bred støtte kom også til uttrykk under den interpellasjonsdebatten representanten Jørgen Kosmo reiste i Stortinget i desember 2003. Med det grunnlag som er lagt i 2003, blir det avgjørende spørsmålet for gjennomføringen av oppgavene som er lagt til prosjektet hvordan ansvarlige departementer
    [Show full text]
  • Kopi Av Kommunefjell25052021.Xlsx
    Høyeste fjell/punkt i hver kommune Sist oppdatert mai 2021 Høyde Primærfa UTM Fylke Kommune Offisielt navn Nord (m) Øst (m) Referansepunkt (moh.) ktor (m) sone Merknad Agder Arendal Høgsteinsheia 270,5 0,5 6 483 457,0 470 888,0 32 Punkt på kommunegrense Mot Froland Agder Birkenes Storemyrknuten 530,8 129,3 6 490 225,1 443 891,7 32 Fot bolt Etter overføring av Hovlandsdal til Evje og Hornnes fra 1/1‐2019 Agder Bygland Reinshornheii 1 161,5 148,5 6 537 967,1 402 081,6 32 Fot bolt Agder Bykle Sæbyggjenuten 1 507,0 328,0 6 592 278,5 422 102,9 32 Fot bolt Agder Evje og Hornnes Midtstrandnuten 790,0 61,5 6 509 953,1 421 778,4 32 Fot bolt Agder Farsund Lyfjellet 486,6 36,1 6 451 570,3 378 112,4 32 Høyeste topp Agder Flekkefjord Tomlongsheia 683,0 230,0 6 490 528,0 361 894,7 32 Fot bolt Agder Froland Befjell 658,2 100,2 6 506 054,1 447 466,2 32 Fot bolt Agder Gjerstad Solhomfjell øst 588,1 0,1 6 535 413,8 487 893,3 32 Punkt på kommunegrense Mot Nissedal (rettet 25/9‐2020) Agder Grimstad Dobbedalshei 360,7 22,7 6 481 453,0 465 854,3 32 Fot bolt Agder Hægebostad Oddevassheia 966,4 133,4 6 503 678,8 393 015,6 32 Fot bolt Agder Iveland Rubbeheia 558,5 46,0 6 489 142,0 434 511,0 32 Høyeste topp Agder Kristiansand Havsåsen 414,2 86,0 6 465 384,0 419 482,0 32 Fot bolt Agder Kvinesdal Venehei 992,6 128,6 6 509 883,9 392 074,7 32 Topp bolt Agder Lillesand Hisåsen 234,7 89,7 6 464 382,1 465 278,7 32 Fot bolt Agder Lindesnes Ørteknappknuten 511,7 111,8 6 475 514,4 419 797,0 32 Fot bolt Agder Lyngdal Ørnemyrfjellet 578,1 205,1 6 484 800,9 405 309,8 32 Fot
    [Show full text]
  • Den Tønderske Slægt Bull
    SLÆGTSFORSKERNES BIBLIOTEK Dette værk er downloadet fra Slægtsforskernes Bibliotek Slægtsforskernes Bibliotek drives af foreningen Danske Slægtsforskere. Det er et privat special-bibliotek med værker, der er en del af vores fælles kulturarv omfattende slægts-, lokal- og personalhistorie. Støt Slægtsforskernes Bibliotek - Bliv sponsor Som sponsor i biblioteket opnår du en række fordele. Læs mere om fordele og sponsorat her: https://www.dsshop.dk/sponsorat Ophavsret Biblioteket indeholder værker både med og uden ophavsret. For værker, som er omfattet af ophavsret, må PDF-filen kun benyttes til personligt brug. Videre publicering og distribution uden for husstanden er ulovlig. Links Slægtsforskernes Bibliotek: https://bibliotek.dis-danmark.dk Danske Slægtsforskere: https://slaegt.dk STAMTAVLE OVER DEN TRØNDERSKE SLÆGT BULL UDGIVEN AF N. R. BULL SEKRETÆR I DET STATISTISKE CENTRALBUREAU KRISTIANIA FORLAGT AF ALB. CAMMERMEYER 1886 Der findes i Norge 2de temmelig talrige Slægter Bull, af hvilke den nordenfjeldske eller trønderske Slægt ialtfald siden Aaret 1580 har været bosat her i Landet. Den første Mand af Slægten, der kjendes, var født i Danmark, formentlig i den første Halvdel af det 16de Aarhundrede, og skal efter Familietraditionen have været af engelsk adelig Herkomst. — Det er denne Mands agnatiske Descendents, hvorom Oplysninger meddeles i nærværende Værk. I den anden Familie Bull, den søndenfjeldske eller tøns- bergske Slægt, lever ogsaa den Tradition, at den stammer fra Eng­ land og for lang Tid siden derfra er kommen til Danmark (Slesvig og Holsten); i Norge forefindes den først mere end 100 Aar efter den nordenfjeldske Slægt. Den ældste, som kjendes af den søndenfjeldske Familie, boede først i Holsten og senere i Angeln ; han havde 2 Sønner, der begge reiste op til Norge, den ældste (født 1670) i Aaret 1690, den yngste (født 1672) i Aaret 1700.
    [Show full text]
  • TINN KOMMUNE Møteinnkalling
    TINN KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Tinn kommunestyre Møtested: Kommunestyresal, Rådhuset Dato: 12.03.2015 Tidspunkt: 16:00 Møte merknad: Forfall meldes på tlf 35 08 25 02 til Inger Brit Meland, som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Orienteringer: I rådmannens lederavtale heter det: «Rådmannen innfører rapportering om status knyttet til viktige politiske vedtak i forbindelse med kommunestyremøtene.» Dette følges opp med orientering fra rådmann Rune Lødøen i dette kommunestyremøtet. Kommunalsjef Finn-Arild Bystrøm rapporterer fra oppsummeringsreisen i anledning MIC-programmet (Municipal International Cooperation) Et kommune-til-kommuneprosjekt Tinn har vært ansvarlig for i 2010-2014 i Champerico, Guatemala i regi av KS/Norad. Norad bestemte å avslutte programmet i 2014. Primo november 2014 var prosjektleder Miguel Utreras og Finn-Arild Bystrøm på en oppsummeringsreise til Champerico Guatemala. Partienes gruppemøter: AP – mandag 09.03. - kl 18:00 - Rjukan Barneskole SV – mandag 09.03. - kl 18:00 - Bibliotekkjelleren H – mandag 09.03. - kl 18:00 - Atrå ungdomsskole V - mandag 09.03. - kl 18:00 - Atrå ungdomsskole SP - mandag 09.03. - kl 18:00 - Atrå ungdomsskole -1- Saksliste Utvalgs- Innhold Lukket saksnr PS 1/15 1)Spørretime 2) Orienteringssaker RS 1/15 E-post - Fornyet konsesjon til tilleggsreguleringen av Møsvatn - ØTB RS 2/15 Departementets foredrag - fornyet reguleringskonsesjon for Møsvatn RS 3/15 Prosjektplan - oppdatert 28.02.15 RS 4/15 Orientering om resultater av spørreundersøkelse blant beboere og pårørende ved sykehjemmene i Tinn kommune RS 5/15 Årsrapport skatteavdelingen 2014 RS 6/15 Kontrollrapport 2014 vedrørende skatteoppkreverfunksjonen i Tinn kommune PS 2/15 Kommunereform - prosess i Tinn kommune PS 3/15 Tinn kommune - omstilling - omstillingskommune PS 4/15 Planprogram for kommuneplanens samfunnsdel for Tinn 2015 - 2027.
    [Show full text]
  • Trafikktryggleiksplan 2020-2024
    Trafikktryggleiksplan 2020-2024 Foto: Trygg Trafikk Vedteken i kommunestyret 10.02.2021, sak nr 7/2021 1. Føreord Kommunane har ansvar for investeringar, drift og vedlikehald av det kommunale vegnettet. Som vegeigar har kommunen også eit spesifikt ansvar for trafikktryggleikstiltak på kommunale vegar. Folkehelselova og plan- og bygningslova seier at kommunane har eit generelt ansvar for å førebygge skader og ulykker lokalt. Kommunane har ansvar og verkemidlar som kan bidra til auka innsats i det lokale trafikktryggleiksarbeidet. Dei er store arbeidsgjevarar og kjøparar av transporttenester. I tillegg er dei eigarar av barnehagar og skular. Trafikktryggleik handlar om å kunne bevega seg trygt i lokalmiljøet sitt, anten som fotgjengar, syklist eller bilist – barn, ungdom eller vaksen. Trafikktryggleiksarbeid for alle trafikantgrupper er viktige folkehelsetiltak. Ein trafikktryggleiksplan skal gje ein oppdatert gjennomgang av dei utfordringane ein har i trafikken, og påverka aktørar til å delta aktivt i arbeidet med trafikktryggleik. Fokus på trafikktryggleik er først og fremst viktig for å redusera konsekvensane ved ulykker. I tillegg fører trafikkulykkene med seg store samfunnskostnader. Ein trafikktryggleiksplan skal presentera utfordringar, målsetjingar og prioriteringar for trafikksikringsarbeidet i kommunen. Trafikktryggleiksplanen 2013 – 2017 vil danna grunnlaget for vidareføring av trafikktryggleiksarbeidet i kommunen. Det er viktig å sikra at trafikktryggleiksplanen blir følgt opp og tiltaka gjennomført. Planen er med på å danne
    [Show full text]
  • V Estbanestasjonen
    V e s t b a n e s t a s j o n e n - et teknisk kulturminne fra 1800-tallet: Historie, bevaring og ny bruk Ingvild Tjønneland Masteroppgave i kunsthistorie Høst 2010 Veileder Kari Hoel Institutt for filosofi, ide-, kunsthistorie og klassiske språk, IFIKK. Universitetet i Oslo. Elektronisk utgave uten bilder 1 Vandrer, dine fotspor er veien. Intet mer. Vandrer, det finnes ingen vei, veien blir til mens du går. Mens du går blir veien til, og ser du deg tilbake, ser du stien du aldri mer skal følge. Vandrer, det finnes ingen vei, bare fotspor i havet. - Antonio Machado (oversatt av F. Finne) Til Bestemor og Bestefar 2 Forord Arkitektur skal oppleves og arkitektur kan bevege. Å fordype seg i arkitektur som fagfelt har vært både lærerikt og interessant. Bygningene vi omgir oss med forteller alle sin historie. I denne masteroppgaven retter jeg oppmerksomheten mot et tidligere stasjonsmiljø fra 1800-tallet i Oslo. Jeg ble interessert i denne arkitekturen underveis i studiet og ønsket å fordype meg videre i tematikken gjennom en masteroppgave. Håpet er at denne avhandlingen vil bidra til å løfte frem en av byens fortellinger, et lite bygningsmiljø fra 1800-tallet som har gjennomgått, og som i de kommende årene kommer til å gjennomgå, store endringer. Av og til er en så heldig å møte personer som inspirerer og engasjerer, og som lyser opp tilværelsen. Jeg vil takke alle disse som jeg har truffet på min vei. Først og fremst vil jeg takke min veileder, professor Kari Hoel. Takk for diskusjon og faglige innspill, men først og fremst for din godhet, oppmuntring og imøtekommenhet! Takk også for alle kaffepausene og latterkrampene, Gro Kristina! De har vært vel så viktige.
    [Show full text]
  • Ludvig Munthe
    Etterkommere av Ludvig Munthe (1593 - 1649) Denne boken inneholder alle etterkommere av Ludvig Munthe som jeg hittil har vært i stand til å finne. Det finnes mange flere og jeg håper å komme med oppdateringer med jevne mellomrom. Jeg er fullstendig avhengig av tilbakemeldinger fra deg som leser og håper du kontakter meg dersom du har noe av interesse om Ludvig Munthes etterkommere. Når det gjelder årstall som står alene er disse usikre, fullstendige eller delvise datoer (med månedstall) er derimot temmelig sikre. Denne boken kan fritt distribueres så lenge det gjelder privat bruk. Når det gjelder utgivelser av hele eller deler av boken, det være seg på papir, elektronsik eller på andre måter, forbeholder utgiver seg denne retten til eget bruk. Avtaler kan gjøres. Oslo 7/12-95 Sverre Munthe Haraldsvei 9 1450 Nesoddtangen 90 12 55 54 2 Ludvig MUNTHE født 2-08-1593, Tikøb, Frederiksborg, Danmark, døpt 12-08-1593, Tikøb, Frederiksborg, Danmark, Biskop, gift 17-09-1624, Lund, Malmöhus, Sverige, Ingeborg FRIIS , født 1605, (datter av Søren FRIIS og Elisabeth Marie SVANING ) død 16-02-1654, Bergen, HO, Norge. Ludvig døde 12-03-1649, Bergen, HO, Norge, begravet 1649, Bergen, HO, Norge. I. Hans MUNTHE født 1625, Borrby, Malmöhus, Sverige, Borgermester, gift 1664, Zilla RISSBRICH , (datter av Folcfard Broderssøn RISSBRICH ) død 1726, begravet 19-10-1726, Bergen, HO, Norge. Hans døde 1706, Bergen, HO, Norge, begravet 17-06-1706, Bergen, HO, Norge. II. Fredrik MUNTHE født 1627, Borrby, Malmöhus, Sverige, Kapellan, død 25-10-1676. III. Abel MUNTHE født 1628, Borrby, Malmöhus, Sverige, gift 1646, Peder LEM , født 10-08-1617, Yttersø, Sandefjord, VF, Norge, (sønn av Nils LEM og Mette PEDERSDATTER ) Lektor/Sogneprest, død 1663, begravet Bergen, HO, Norge.
    [Show full text]