Den Tønderske Slægt Bull

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Den Tønderske Slægt Bull SLÆGTSFORSKERNES BIBLIOTEK Dette værk er downloadet fra Slægtsforskernes Bibliotek Slægtsforskernes Bibliotek drives af foreningen Danske Slægtsforskere. Det er et privat special-bibliotek med værker, der er en del af vores fælles kulturarv omfattende slægts-, lokal- og personalhistorie. Støt Slægtsforskernes Bibliotek - Bliv sponsor Som sponsor i biblioteket opnår du en række fordele. Læs mere om fordele og sponsorat her: https://www.dsshop.dk/sponsorat Ophavsret Biblioteket indeholder værker både med og uden ophavsret. For værker, som er omfattet af ophavsret, må PDF-filen kun benyttes til personligt brug. Videre publicering og distribution uden for husstanden er ulovlig. Links Slægtsforskernes Bibliotek: https://bibliotek.dis-danmark.dk Danske Slægtsforskere: https://slaegt.dk STAMTAVLE OVER DEN TRØNDERSKE SLÆGT BULL UDGIVEN AF N. R. BULL SEKRETÆR I DET STATISTISKE CENTRALBUREAU KRISTIANIA FORLAGT AF ALB. CAMMERMEYER 1886 Der findes i Norge 2de temmelig talrige Slægter Bull, af hvilke den nordenfjeldske eller trønderske Slægt ialtfald siden Aaret 1580 har været bosat her i Landet. Den første Mand af Slægten, der kjendes, var født i Danmark, formentlig i den første Halvdel af det 16de Aarhundrede, og skal efter Familietraditionen have været af engelsk adelig Herkomst. — Det er denne Mands agnatiske Descendents, hvorom Oplysninger meddeles i nærværende Værk. I den anden Familie Bull, den søndenfjeldske eller tøns- bergske Slægt, lever ogsaa den Tradition, at den stammer fra Eng­ land og for lang Tid siden derfra er kommen til Danmark (Slesvig og Holsten); i Norge forefindes den først mere end 100 Aar efter den nordenfjeldske Slægt. Den ældste, som kjendes af den søndenfjeldske Familie, boede først i Holsten og senere i Angeln ; han havde 2 Sønner, der begge reiste op til Norge, den ældste (født 1670) i Aaret 1690, den yngste (født 1672) i Aaret 1700. Den ældste døde som Soren- birkeskriver i Grevskabet Jarlsbergs søndre Distrikt 1717 ; hans Ægte­ skab var sandsynligvis barnløst. Den anden blev Kjøbmand i Tønsberg, hvor han døde 1749, og havde, foruden 3 Døtre, 16 Sønner, af hvilke de 14 kjendes; fra disse nedstammer denne Slægt1). Nogen Forbindelse mellem samme og den trønderske Slægt kjendes ikke; af den trøn­ derske Slægt have 2 Linier, af den tønsbergske ialtfald 1 Linie i længere Tid boet i Danmark. Nogle kognatiske Linier af den tønsbergske Slægt have optaget Familienavnet Bull (hvilket ogsaa i et enkelt Tilfælde i den seneste Tid er skeet i nærværende Slægt, se S. 46 Note). Saavel i Norge som i Dan­ mark har der derhos til forskjellige Tider været Personer af Navn Bull, som ikke kunne antages at have hørt til nogen af disse 2de Familier; tildels 1) Væsentlig efter Oplysninger, velvillig meddelte af et af Slægtens Medlemmer, Hr. Cand. jur. M. C. Bull, der har samlet forskjellige Materialier til Stamtavle over denne Familie. Jfr. Personalhistorisk Tidsskrift VS. 125 fgg. IV 'have de ogsaa skrevet Navnet paa en anden Maade, navnlig Buhl1). — I denne Forbindelse bør det nævnes, at det især i det nordlige Norge ikke er ualmindeligt, at Familienavne uden videre antages af Uvedkommende; at dette ogsaa har været Tilfældet med Navnet Bull, kan efter foreliggende Oplysninger ikke ansees tvivlsomt. Oplysninger om den nordenfjeldske Slægt Bull ere oprindelig ned- skrevne af den bekjendte Samler og Forfatter Provst Hans Grøn Bull, i sin Tid Repræsentant for Familiens ældste Linie (S. 8). Hvor hans Manuskript er blevet af, har det ikke lykkets at faaopspurgt; sandsyn­ ligvis existerer det ikke nu. Derimod findes der inden Familien flere mere eller mindre fuldstændige, delvis supplerede Afskrifter, som for­ modentlig oprindelig hidrøre fra det Exemplar af Stamtavlen, der fra Provst Bull blev tilstillet hans Faders Fætter Høiesterets-Justitiarius J. R. Bull. Denne af Provst H. G. Bull forfattede Stamtavle er Grundlaget for nærværende Værk, der uden hin ikke vilde have kunnet se Dagens Lys. Selvfølgelig vilde det have været af Interesse at faa undersøgt, om Slægten kunde forfølges længere tilbage; til et saadant Arbeide, der vistnok havde maattet forsøges udført i Arkiver udenfor Norge, vilde nærværende Udgiver ikke have kunnet afse den fornødne Tid, ligesom •det vel maa antages for ialtfald særdeles tvivlsomt, om Noget deraf vilde have resulteret. Udgiveren har derfor begrændset Arbeidet til at faa Stamtavlen suppleret ikke alene med Alt fra nyere Tid, men ogsaa med fyldigere Oplysninger om de ældre Led, i hvilken Henseende det bemærkes, at Meget er hentet fra Arkivsager, som ikke have staaet til Provst Bulls Raadighed. Det tør derfor antages, at de af Familiens .Medlemmer, som besidde Afskrifter af det ældre Slægtregister, ville finde, at dette er bleven ikke lidet beriget med Opgaver af Interesse. At dette har kunnet ske, skyldes for en væsentlig Del den Vel- villie, hvormed jeg er bleven mødt saavel i Rigsarkivet og Trondhjems Stiftsarkiv som af Genealoger, Præster, Sorenskrivere o. Fl., til hvem jeg har henvendt mig. Først og fremst maa jeg her nævne Hr. Arkivfuld­ mægtig E. A. Th om le, der fra sine private Samlinger samt fra Rigs- Saaledes tog en Joachim Bull Borgerskab i Bergen 21 Okt. 1680; Skifte efter ham blev holdt 8 Juni 1708, og sees han da at have havt 9 Børn, hvoraf 4 Sønner. — En Henrich Christian Bull, som var født i Altona 1746, blev 9 April 1790 forundt Bevilling som Tolk og Translatør i Norge i Engelsk, Hollandsk, Tydsk, Spansk og Portugisisk. Han boede i Bergen, hvor han •døde 27 Marts 1811 ; af Børn vides kun en Datter. V arkivet har meddelt mig en Mængde Oplysninger af største Interesse, og hvis godhedsfulde Bistand under det hele Arbeide jeg ikke kan skatte høit nok. Nu afdøde Forstander J. Horneman i Trondhjem gjennemgik ifjor mit Manuskript, som derved modtog mange Berigelser. Endvidere har jeg fra Frøken Wilhelmine Brandt erholdt værdifulde Opgaver, navnlig efter bergenske Ministerialbøger, ligesom Hr. Bureauchef W. Lassen velvillig har stillet sine Optegnelser vedkommende Familien til min Disposition. D’Hrr. Direktør Ch. Delgobe, Cand. jur. G. L. Grove, Assistent i Kongerigets Archiv, og Stud. jur. Tage Algreen- Ussing i Kjøbenhavn have med megen Velvillie meddelt mig Oplys­ ninger, hvorhos mange Sognepræster, navnlig i Trondhjems Stift, med stor Imødekommenhed have gjort det muligt at erhverve manglende Op­ gaver, som det var nødvendigt at søge i de ved Embedsarkiverne be­ roende Kirkebøger, der tildels endog gaa langt tilbage i forrige Aar- hundrede. For al den Bistand, som godhedsfuldt er mig ydet, saavel af de Nævnte som af Andre (blandt hvilke ikke faa af Slægtens Med­ lemmer), aflægger jeg herved min ærbødigste og forbindtligste Tak. Kilder har jeg kun undtagelsesvis angivet ; som saadanne, der af mig efterhaanden ere helt gjennemgaaede, og hvorfra mange Oplysninger ere hentede, kan nævnes: »Den Kongel. Maanetlige Post Rytter«, forskjellige Aargange, »Collegial-Tidende for Danmark og Norge« 1797 (iste Aargang) — 1815, »Den Norske Rigstidende« 1815 (iste Aar- gang) — 18281), Trondhjems Adresse-Contoirs Efterretninger 1767 (iste Aargang) — 1806 og enkelte senere Aargange, forskjellige saadanne af >Norske Intelligenz-Sedler« (fra Slutningen af forrige og Begyndelsen af dette Aarhundrede) og af Bergens Adressecontoirs Efterretninger, endvidere de nominative Folketællingslister af 1 Febr. 1801 for 6 Byer og 15 Præstegjeld paa Landet samt Lengnicks paa Universitetsbibliotheket i Kristiania beroende Udskrifter af kjøbenhavnske Ministerialbøger (for det meste dog kun efter Registrene i hvert Hefte). De benyttede Forkortelser tiltrænge formentlig ingen Forklaring; kun bør det bemærkes, at der, naar der citeres »Erlandsen«, sigtes til hans »Biografiske Efterretninger om Geistligheden i Trondhjems Stift«. Det S. i aftrykte Vaaben er tegnet af Hr. Stadskonduktør G. Bull efter den gamle Beskrivelse af samme (jfr. S. 2) samt efter Sammen­ ligning af Aftryk af de forskjellige inden Familien benyttede Segl, i hvilke tildels andre indgiftede Slægters Vaaben er kommet ind. — Stads­ konduktør Bull er ogsaa beskjæftiget med at tegne et større Stamtræ over *) Fra og med 1829 begynder »Depaitements-Tidende«, der er forsynet med Navneregister, hvilket beklageligvis ikke er Tilfældet med Collegial-Tidenden. VI Familien, hvilket imidlertid ikke har kunnet gjøres færdigt før efter Afslutningen af nærværende Værk. Mit Arbeide har medtaget meget længere Tid end fra Begyndelsen paaregnet. Det maa derfor antages, at der i enkelte Henseender er fore- gaaet Forandringer, som ikke ere komne til min Kundskab; ligeledes er det selvfølgelig muligt, at Feil — trods al anvendt Umage — kunne have indsneget sig. Jeg tillader mig herved at anmode om, at Med­ delelse angaaende indløbne Unøiagtigheder maa blive mig tilstillet, lige­ som jeg, da jeg agter i Fremtiden at holde Slægtregisteret saavidt muligt à jour, vil være taknemmelig for Underretning om indtræffende For­ andringer, som ikke paa anden Maade kunne forudsættes at blive mig bekjendte. Endelig tror jeg uden Ubeskedenhed at turde stille den Anmod­ ning til dem af Slægten, der sætte Pris paa det Arbeide, jeg af Inter­ esse for vor Familie har udført, at de velvillig ville sende mig de Foto­ grafier af Slægtens Medlemmer (nulevende eller afdøde), som findes, og som jeg ikke før har modtaget; de ville af mig blive indlemmede i en særskilt Samling. Sluttelig bemærkes, at det Beløb, som det var nødvendigt at have til Disposition for at sikre Værkets Trykning, er udredet af Underteg­ nede i Forening med endel andre her i Norge boende Medlemmer af Familien. Kristiania 13 September 1886. N. R. Bull. Den trønderske Slægt Bull. 1. Jens Andersen Bull, den ældste kjendte Stamfader til den heromhandlede Slægt, Provst i Dalernes Provsti og Sognepræst til Støren, var født i Danmark, formentlig i den første Halvdel af det 16de Aar- hundrede, og skal efter Traditionen have været af engelsk adelig Her­ komst. Han blev Sognepræst til Støren 1580 og døde der 1610. (Erlandsen, Efterretninger om Trondhjems Stifts Geistlighed S. 187.) Han forlenedes 26 Mai 1581 med Kongetienden af Størens Præste- :gjeld (Norske Rigsregistranter II S. 409), for hvilken han 22 Marts -1591 findes at have kvitteret. Gift med Lucia Jensdatter. — 6 Børn. 2l2. Jørgen (Jensen) Bull, Sognepræst til Stadsbygden, f.
Recommended publications
  • Elever Ved Kristiania Katedralskole Som Begynte På Skolen I Årene (Hefte 7)
    1 Elever ved Kristiania katedralskole som begynte på skolen i årene (hefte 7). 1881 – 1890 Anders Langangen Oslo 2020 2 © Anders Langangen Hallagerbakken 82 b, 1256 Oslo (dette er hefte nr. 7 med registrering av elever ved Schola Osloensis). 1. Studenter fra Christiania katedralskole og noen elever som ikke fullførte skolen- 1611-1690. I samarbeid med Einar Aas og Gunnar Birkeland. Oslo 2018 2. Elever ved Christiania katedralskole og privat dimitterte elever fra Christiania 1691-1799. I samarbeid med Einar Aas & Gunnar Birkeland. Oslo 2017. 3. Studenter og elever ved Christiania katedralskole som har begynt på skolen i årene 1800 – 1822. Oslo 2018. 4. Studenter og elever ved Christiania katedralskole som begynte på skolen i årene 1823-1847. Oslo 2019. 5. Studenter og elever ved Christiania katedralskole som begynte på skolen i årene 1847-1870. Oslo 2019 6. Elever ved Kristiania katedralskole som begynte på skolen i årene 1871 – 1880. Oslo 2019. I dette syvende heftet følger rekkefølgen av elvene elevprotokollene. Det vi si at de er ordnet etter året de begynte på skolen på samme måte som i hefte 6. For hver elev er det opplysninger om fødselsår og fødselssted, foreldre og tidspunkt for start på skolen (disse opplysningene er i elevprotokollene). Dåpsopplysninger er ikke registrert her, hvis ikke spesielle omstendigheter har gjort det ønskelig (f.eks. hvis foreldre ikke er kjent eller uklart). I tillegg har jeg med videre utdannelse der hvor det vites. Også kort om karriere (bare hovedtrekk) etter skolen og når de døde. Både skolestipendiene og de private stipendiene er registrert, dessuten den delen av skolestipendiet som ble opplagt til senere utbetaling og om de ble utbetalt eller ikke.
    [Show full text]
  • Fra Presidenten
    Volume 23 Number 2 Summer 2018 Published 3 times per year by: Nord Hedmark og Hedemarken Lag “Norway Evolving” Fra Presidenten 2018 Tre-Lag Stevne Spring has finally sprung. The August 8-11 orange road barrels popped up before the tulips this year. Syttende th Holiday Inn, 1701 4 St. NW., Mai is behind us, as well as the Austin MN 55912 annual meeting of the Bygdelagenes Fellesraad, the “lag of lags”. The HI - Holiday Inn (promo TLS) at 507-433-1000 Fellesraad meets once a year to get representatives from each DI - Days Inn ( promo TLSG) at 507-433-8600 lag together to share information, learn about running this type Special rates available until July 8. of organization, and to find more ways to serve our current All rooms in both hotels except HI’s 2 double beds members and attract more people interested in their Norwegian come with a refrigerator and microwave. roots. John Reindl, Genealogist, and I represented NHOH Lag HI - breakfast has a $10/day restaurant voucher per room, and DI-a complimentary continental breakfast. this year. There were a lot of good take-aways for us from the meeting. Room rates: Speakers from NAHA- the Norwegian American HI: King is $119.99, 2 Double beds $124.99 nd st Historical Association - focused their presentation on Pool View 2 floor-$129.99, Poolside 1 fl. $134.99 preservation of lag historical materials. Curt Witcher for the DI: Queen is $79.99, and 2 Double Beds is $79.99 Allen County Public Library, Fort Wayne, IN talked about the Norway ranks highest in standard of living, need to understand what the lags’ mission and outcomes life expectancy, and education for the 13th should be in relation to the people we would like to join us.
    [Show full text]
  • ACTA UNIVERSITATIS UPSALIENSIS Skrifter Utgivna Av Statsvetenskapliga Föreningen I Uppsala 199
    ACTA UNIVERSITATIS UPSALIENSIS Skrifter utgivna av Statsvetenskapliga föreningen i Uppsala 199 Secession och diplomati Unionsupplösningen 1905 speglad i korrespondens mellan UD, beskickningar och konsulat Redaktörer: Evert Vedung, Gustav Jakob Petersson och Tage Vedung 2017 © Statsvetenskapliga föreningen i Uppsala och redaktörerna 2017 Omslagslayout: Martin Högvall Omslagsbild: Tage Vedung, Evert Vedung ISSN 0346-7538 ISBN 978-91-513-0011-5 urn:nbn:se:uu:diva-326821 (http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:se:uu:diva-326821) Tryckt i Sverige av DanagårdLiTHO AB 2017 Till professor Stig Ekman Till minnet av docent Arne Wåhlstrand Inspiratörer och vägröjare Innehåll Förord ........................................................................................................ ix Secession och diplomati – en kronologi maj 1904 till december 1905 ...... 1 Secession och diplomati 1905 – en inledning .......................................... 29 Åtta bilder och åtta processer: digitalisering av diplomatpost från 1905 ... 49 A Utrikesdepartementet Stockholm – korrespondens med beskickningar och konsulat ............................................................. 77 B Beskickningar i Europa och USA ................................................... 163 Beskickningen i Berlin ...................................................................... 163 Beskickningen i Bryssel/Haag ......................................................... 197 Beskickningen i Konstantinopel ....................................................... 202 Beskickningen
    [Show full text]
  • Revival and Society
    REVIVAL AND SOCIETY An examination of the Haugian revival and its influence on Norwegian society in the 19th century. Magister Thesis in Sociology at the University of Oslo, 1978. By Alv Johan Magnus Grimerud 2312 Ottestad, Norway. Hans Nielsen Hauge, painted in 1800 Contents page Chapter 1: Introduction 3 Chapter 2: Hauge and his times 14 Chapter 3: Hauge and his message 23 Chapter 4: Hauge's work 36 Chapter 5: Revival in focus 67 Chapter 6: Social consequences of the revival 77 Chapter 7: The economic institution 83 Chapter 8: The political institution 95 Chapter 9: The religious institution 104 Chapter 10: Summing up 117 Literature 121 Foreword As I submit this thesis, it remains for me to give a special thank to my two supervisors, associate professor Sigurd Skirbekk and rector Otto Hauglin, for their personal involvement in my work. Our many talks and discussions have influenced this thesis. I also want to thank my fellow students for their constructive criticism during the writing periode. Rev. Einar Huglen has red the material on church history and given valuable corrections. A special thank goes to him. Elisabeth Engelsviken har accurately typed the whole manuscript, and Gro Bjerke has been of great help in drawing the figures. Thanks to both of you. Oslo, April 1, 1978. Alv J. Magnus PS: The painting above shows the only known original portrait of Hans Nielsen Hauge, probably made in Copenhagen in 1800. The English translation is done by Jenefer E. Hough, and the digital version by Steinar Thorvaldsen at Tromsø University College. A final part (Chapter 11-14) is only available in Norwegian, and is not included in this English version.
    [Show full text]
  • Samvirkebeskatningen I Norge På 1900-Tallet
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives Samvirkebeskatningen i Norge på 1900-tallet En historisk analyse av den politiske debatten, regelverket og ligningspraksis med hovedvekt på landbrukssamvirke og forbrukerkooperasjonen av Harald Espeli Forskningsrapport 2/2003 Handelshøyskolen BI Institutt for innovasjon og økonomisk organisering Senter for samvirkeforskning Harald Espeli: Samvirkebeskatningen i Norge på 1900-tallet. En historisk analyse av den politiske debatten, regelverket og ligningspraksis med hovedvekt på landbrukssamvirke og forbrukerkooperasjonen. Harald Espeli 2003 Forskningsrapport 2/2003 ISSN: 0803-2610 Handelshøyskolen BI P.b. 580 1302 Sandvika Tlf: 67 55 70 00 www.bi.no Rapporten kan bestilles fra: Norli, avd. Sandvika Telefon: +47 67 55 74 51 Fax: +47 67 55 74 50 Mail: [email protected] 2 Sammendrag og forord Utfra en historiefaglig synsvinkel beskriver og analyserer rapporten utvik- lingen av norsk samvirkebeskatning fra slutten av 1800-tallet og frem til en høyesterettsdom i 2001. Skattelovene av 1911 innebar at samvirkeforetak innen jordbrukssektoren og forbruksforeninger (kooperasjonen) ble under- lagt et særskilt skatteregime frem til skattereformen i 1992. Skatteregimet ble utvidet til fiskerisamvirke i 1931 og salgssamvirke i skogbruket i 1949. Skatteregimet innebar at samvirkeforetak innenfor disse sektorer ble prosent- lignet, ikke regnskapslignet som andre foretak. Prosentligningen innebar at skattbar inntekt ble fastsatt til en viss andel av samvirkeforetakets skattbare formue. Den særskilte skattleggingen av samvirke var motivert utfra et politisk ønske om å fremme organisasjonsformen innenfor utvalgte deler av økonomien på begynnelsen av 1900-tallet. Samtidig erkjente politikerne at ordinær regn- skapsligning ikke uten videre kunne benytte i skattleggingen av samvirke- foretak på grunn av organisasjonsformens særpreg.
    [Show full text]
  • Norske Linjer Og Utenriksstyret I Den Norsk-Svenske Unionen
    Norske linjer og utenriksstyret i den norsk-svenske unionen Kandidatnummer: 103 Veileder: Dag Michalsen Leveringsfrist: 15. januar 2007 Til sammen 37 007 ord 15. januar 2007 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING 1 1.1 UNIONSSTRID OG KONSTITUSJONELL STRID 1 1.2 PROBLEMSTILLING 3 1.3 KILDER 6 2 DET MATERIELLE: UTENRIKSSTYRET 8 2.1 DE NORSKE KRAVENE OM UTENRIKSSTYRET 8 3 DET PROSESSUELLE: LINJENE 13 3.1 LINJER FOR HVA? 13 4 LINJENE FØR 1885 16 4.1 INNLEDNING 16 4.2 FLORS SPØRSMÅL 1818 18 4.3 FALSENS GRUNNLOVSENDRINGSLINJE 1821-1824 19 4.4 STORTINGETS ADRESSELINJE 1827 20 4.5 HIELMS ADRESSELINJE 1830-1833 23 4.6 REGJERINGENS KONGELIGE RESOLUSJONSLINJE 1834-1842 26 4.7 STORTINGETS ADRESSELINJE 1836-1837 30 4.8 FORHANDLINGSLINJE 1837-1848: DEN FØRSTE UNIONSKOMITÉEN 33 4.9 SIBBERNS PRAKSISENDRINGSLINJE 1858-1871 38 4.10 FORHANDLINGSLINJE 1860-1871: DEN ANDRE UNIONSKOMITÉEN 39 5 LINJENE 1885-1891 47 5.1 ENDRINGEN AV DEN SVENSKE REGERINGSFORMEN I 1885 47 5.2 KONGELIG RESOLUSJONSLINJE 1885: REGJERINGEN SVERDRUPS FØRSTE LINJE 49 5.3 FORHANDLINGSLINJE 1885-1886: REGJERINGEN SVERDRUPS ANDRE LINJE 55 I 5.4 FORHANDLINGSLINJE 1890-1891: REGJERINGEN STANGS LINJE 67 5.5 QVAMS GRUNNLOVSENDRINGSLINJE 1886-1891 70 6 LINJENE 1891-1895 75 6.1 LOV, PLENARVEDTAK OG KONGELIG RESOLUSJON KONTRA FORHANDLINGER 75 6.2 PLENARVEDTAK KONTRA FORHANDLINGER 87 7 LINJENE 1895-1905 90 7.1 FORHANDLINGSLINJE 1895-1898: DEN TREDJE UNIONSKOMITÉEN 90 7.2 FORHANDLINGSLINJE 1900-1905: KONSULATKOMITÉEN OG STATSRÅDSFORHANDLINGER 94 7.3 SIDELINJE: INDREDEPARTEMENTETS OMORGANISERING 96 8 LINJENE 1905 98 8.1 GJELSVIKS FOLKERETTSLINJE 98 8.2 HAGERUPS OG IBSENS GRUNNLOVSENDRINGS- OG FORHANDLINGSLINJE 101 8.3 DEN LANGE LOVLINJEN 105 8.4 DEN MELLOMLANGE LOVLINJEN 108 8.5 DEN KORTE LOVLINJEN KONTRA PLENARVEDTAKSLINJEN 109 8.6 NOEN KONSTITUSJONELLE FORUTSETNINGER 114 9 AVSLUTNING 121 LITTERATURLISTE 123 II 1 Innledning 1.1 Unionsstrid og konstitusjonell strid Norges og Sveriges rettssystemer levde formelt stort sett atskilt fra hverandre gjennom hele unionstiden.
    [Show full text]
  • For Rettssikkerhet Og Trygghet I 200 År. Festskrift Til Justis
    For rettssikkerhet og trygghet i 200 år FESTSKRIFT TIL JUSTIS- OG BEREDSKAPSDEPARTEMENTET 1814–2014 REDAKTØR Tine Berg Floater I REDAKSJONEN Stian Stang Christiansen, Marlis Eichholz og Jørgen Hobbel UTGIVER Justis- og beredskapsdepartementet PUBLIKASJONSKODE G-0434-B DESIGN OG OMBREKKING Kord Grafisk Form TRYKK 07 Media AS 11/2014 – opplag 1000 INNHOLD FORORD • 007 • HISTORISKE ORGANISASJONSKART • 008 • PER E. HEM Justisdepartementets historie 1814 – 2014 • 010 • TORLEIF R. HAMRE Grunnlovssmia på Eidsvoll • 086 • OLE KOLSRUD 192 år med justis og politi – og litt til • 102 • HILDE SANDVIK Sivillovbok og kriminallovbok – Justisdepartementets prioritering • 116 • ANE INGVILD STØEN Under tysk okkupasjon • 124 • ASLAK BONDE Går Justisdepartementet mot en dyster fremtid? • 136 • STATSRÅDER 1814–2014 • 144 • For rettssikkerhet og trygghet i 200 år Foto: Frode Sunde FORORD Det er ikke bare grunnloven vi feirer i år. Den bli vel så begivenhetsrike som de 200 som er gått. 07 norske sentraladministrasjonen har også sitt 200- Jeg vil takke alle bidragsyterne og redaksjons- årsjubileum. Justisdepartementet var ett av fem komiteen i departementet. En solid innsats er lagt departementer som ble opprettet i 1814. Retts- ned over lang tid for å gi oss et lesverdig og lærerikt vesen, lov og orden har alltid vært blant statens festskrift i jubileumsåret. viktigste oppgaver. Vi som arbeider i departementet – både embetsverket og politisk ledelse – er med God lesing! på å forvalte en lang tradisjon. Vi har valgt å markere departementets 200 år med flere jubileumsarrangementer gjennom 2014 og med dette festskriftet. Her er det artikler som Anders Anundsen trekker frem spennende begivenheter fra departe- Statsråd mentets lange historie. Det er fascinerende å følge departementets reise gjennom 200 år.
    [Show full text]
  • Oslo Katedralskoles Historie 1153–1800 Skolen Og Tiden
    Oslo katedralskoles historie 1153–1800 Einar Aas Oslo katedralskoles historie 1153–1800 Skolen og tiden Redaksjon: Anders Langangen, Vibeke Roggen, Hilde Sejersted, Tore Haakensen og Arild Eilif Aasbo Oslo 2016 (Skolens våpenskjold i mindre utførelse) ©Stiftelsen Oslo katedralskole, Oslo 2016 Redaksjon: Anders Langangen, Vibeke Roggen, Hilde Sejersted,Tore Haakensen og Arild Eilif Aasbo Boken er satt med Palatino Linotype 11 pkt/13 pkt Grafisk tilrettelegging: Bokproduksjon SA/Ove Olsen ISBN 978-82-992654-7-8 (e-bok) Redaksjonens forord På Oslo katedralskole lå det et 500 sider langt manuskript fra 1930-tallet. Det var et utkast til Oslo katedralskoles historie fra ca. 1150 til omkring 1800, skrevet av Einar Aas (1857–1941). Den som tok initiativet til å gjøre noe med dette var Anders Langangen, pensjonert lektor ved skolen, og gjennom mange år en drivkraft for beskjeftigelse med skolens historie. I 2012 fikk han med seg to tidligere kolleger, Hilde Sejersted og Tore Haakensen, samt Arild Eilif Aasbo, et barnebarn av Aas. Gjen- nom to år arbeidet denne gruppen med å omforme håndskrif- tet til en digital versjon, og, ettersom arbeidet skred frem: med å gjennomgå teksten. Det var på dette tidspunktet at Vibeke Roggen ble invitert med i redaksjonen; hun er førsteamanu- ensis i latin ved Universitetet i Oslo med forskningsarbeider relatert til Oslo katedralskole i eldre tid. Manuskriptet som redaksjonen har hatt som utgangspunkt for sitt arbeid, bærer preg av å være et utkast. Det er tydelig mindre gjennomarbeidet enn Aas’ publiserte skolehistorier: Stavanger katedralskoles historie 1243–1826 (1925) og Kristi- ansands katedralskoles historie 1642–1908 (1932), foruten Kristia- nia katedralskoles historie i det nittende århundre (1935).
    [Show full text]
  • Statistikk Og Historie Espen Søbye
    39 Statistiske analyser Statistical Analyses Statistikk og historie Espen Søbye Statistisk sentralbyrå • Statistics Norway Oslo–Kongsvinger Statistiske analyser I denne serien publiseres analyser av statistikk om sosiale, demografiske og økonomiske forhold til en bredere leserkrets. Fremstillingsformen er slik at publikasjonene kan leses også av personer uten spesialkunnskaper om statistikk eller bearbeidingsmetoder. Statistical Analyses In this series, Statistics Norway publishes analyses of social, demographic and economic statistics, aimed at a wider circle of readers. These publica- tions can be read without any special knowledge of statistics and statisti- cal methods. Standardtegn i tabeller Symbol © Statistisk sentralbyrå, desember 2000 Tall kan ikke forekomme . Ved bruk av materiale fra denne publika- Oppgave mangler .. sjonen, vennligst oppgi Statistisk sentral- Oppgave mangler foreløpig ... byrå som kilde. Tall kan ikke offentliggjøres : Null - ISBN 82-537-4860-4 ISSN 0804-3221 Mindre enn 0,5 av den brukte enheten 0 Mindre enn 0,05 av den brukte enheten 0,0 Emnegruppe Foreløpige tall * 00.00 Oversikter Brudd i den loddrette serien — Brudd i den vannrette serien | Omslag: Siri Boquist Trykk: Lobo Media as Rettet siden forrige utgave r Forord I 1997 opprettet Statistisk sentralbyrå en gruppe for historisk statistikk for å gi kontinuitet til arbeidet med historisk statistikk. Hensikten med denne publikasjonen er å samle noen arbeider som drøfter tidligere tiders statistikk, for å se dagens statistikk og samfunnsforhold i dette perspektivet. De åtte artiklene i heftet er publisert i løpet av et par år i Statistisk sentralbyrås tidsskrifter Samfunnsspeilet og Økonomiske analyser, to av dem er opprinnelig holdt som foredrag, opplysning om publiseringssted og tidspunkt er satt med kursiv etter hvert stykke.
    [Show full text]
  • Temaplan for Kulturminner HØRINGSUTKAST
    2017-2029 Temaplan for Kulturminner HØRINGSUTKAST Ført i pennen av Marit Fossen Målselv kommune 0 2017-2029 1 Innhold: Innledning 3 Bakgrunn 3 Lovgrunnlag 4 Definisjoner 5 Rolleavklaring 6 Visjon og målsettinger 7 Historisk snarsyn 8 Dagens situasjon 10 Handlingsplan for prioriterte kulturminner 19 Virkemidler 23 Kilder 24 Ikke registrerte/kartlagte kulturminner 25 Forsidebilde: Brandskognesstua, Første del ferdig i 1798. De fleste bilder tatt i juli 2017 av Vilde Ørsje Utby 1. Innledning Hva sluker alt som du kan se, trær og blomster, fugl og fe? Tærer stål og biter jern; maler stein som mel fra kvern; dreper konge, styrter hus, hamrer høye fjell til grus. Svar: Tiden JRR Tolkien, Hobbiten 2. Bakgrunn Målselv kommune vil øke oppmerksomheten og kunnskapen om kommunens kulturminner. Kommunen har en rekke kulturminner som ikke er registrert og systematisert. Viser til utlysning i brev av 3.12.13, ref 13/1313-17 fra Troms fylkeskommune; «Kulturminneplaner i kommunene – invitasjon til samarbeid». 15. januar 2014 søkte Kommunen og Midt-Troms museum om deltakelse i satsinga «Kunnskapsløft for kulturminneforvaltningen», heretter KIK-prosjektet. Søknadsbeløpet var på kr 100 000,- til ny registrering av kulturminner. Målselv kommune, Midt-Troms Museum og Målselv Historielag vil kartlegge disse kulturminnene i samarbeid. Målet er også å gjøre et utvalg av kulturminnene mer tilgjengelig for publikum og å bruke registreringer i kommunens planarbeid, gjennom utarbeidelse av en temaplan for kulturminner. Arbeidet er politisk forankret i Kommunestyret i Målselv, som i sak 7/2015 den 12. 02. 15 stilte seg bak søknaden. I vedtaket står det bl.a “Kulturminnene skal ivaretas som fellesgoder, og det er et nasjonalt mål at tapet av verneverdige kulturminner skal minimeres.
    [Show full text]
  • Unionsdebatten 1905
    SKRIFTER UTGIVNA AV STATSVETENSKAPLIGA FÖRENINGEN I UPPSALA GENOM C. A. HESSLER Evert Vedung UNIONSDEBATTEN 1905 En jämförelse mellan argumenteringen i Sverige och Norge ALMQVIST & WIKSELL STOCKHOLM Evert Vedung UNIONSDEBATTEN 1905 En jämförelse mellan argumenteringen i Sverige och Norge 2 SKRIFTER UTGIVNA AV STATSVETENSKAPLIGA FÖRENINGEN I UPPSALA LVII Evert Vedung UNIONSDEBATTEN 1905 En jämförelse mellan argumenteringen i Sverige och Norge ALMQVIST & WIKSELL STOCKHOLM © EVERT VEDUNG 1971 Nordiska samarbetskommittén för internationell politik, Samhällsvetenskap- liga fakulteten vid Uppsala universitet, Svensk-norska samarbetsfonden, Stiftelsen Lars Hiertas minne och Stiftelsen Siamon har givit sitt stöd vid utarbetandet av denna skrift. Tryckningsbidrag har därjämte erhållits ur Cla- ra Lachmans fond för befrämjande av den skandinaviska samkänslan. För samtliga dessa bidrag framföres ett vördsamt tack. Tillägg 2007. Det som här presenteras är min doktorsavhandling i statskun- skap försvarad den 19 december 1971 vid Uppsala universitet. Bokens page- ring och struktur är helt oförändrad. Texten har behållits i sitt ursprungliga skick med några undantag. Stavfel i 1971 års tryckta upplaga har rättats till. En ganska stor mängd hänvisningar som 1971 låg i noter har lyfts in i själva texten inom parenteser. Harvardsystemet har införts; hänvisningarna är nu av typen Segerstedt 1956: 105 eller 110 i stället för T. T. Segerstedt, The Nature of Social Reality, sid 105 eller Dens., The Nature of Social Reality, sid 110 f. Slutligen är Register kraftigt utbyggt med åtskilliga namn, politis- ka begrepp, retoriska uttryck och dikter som användes 1905. Kanske kan detta bidra till att de räddas undan förgängelsen. Det ursprungliga manuskriptet har scannats in av Patrik Olofsson. Patrik har också hjälpt till att få i ordning manuskriptet efter inscanningen.
    [Show full text]
  • Jordsalgslovgivning En Rettshistorisk Lovgjennomgang Av Jordsalgslovgivningen I Finnmark I Perioden 1775 - 1920
    Jordsalgslovgivning En rettshistorisk lovgjennomgang av jordsalgslovgivningen i Finnmark i perioden 1775 - 1920 Professor Kirsti Strøm Bull Februar 2012 Jordsalgslovgivningen Innhold 1. Jordutvisningsreolusjonen av 1775 ..............................................................................................3 1.1 Innledning ...........................................................................................................................3 1.2 Innberetningen fra Hans Paus ..............................................................................................5 1.3. Amtmannens vurderinger ....................................................................................................9 1.4. Kgl. res. ang. Jorddelingen i Finmarken samt Bopladses Udvisning og Skylddæling sammesteds av 27. mai 1775 ........................................................................................................ 12 1.5. Landmålerinstruksen ......................................................................................................... 15 1.6. Skjøteformular .................................................................................................................. 20 1.7 Gjennomføringen av 1775-resolusjonen ............................................................................ 22 2 Lov om Afhændelse af Statens Jord i Finmarkens Landdistrict av 1863 ........................... 25 2.1 Bakgrunnen for den nye loven og lovkommisjonens forslag ..................................... 25 2.2. Departementets behandling
    [Show full text]