Jordsalgslovgivning En Rettshistorisk Lovgjennomgang Av Jordsalgslovgivningen I Finnmark I Perioden 1775 - 1920
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Jordsalgslovgivning En rettshistorisk lovgjennomgang av jordsalgslovgivningen i Finnmark i perioden 1775 - 1920 Professor Kirsti Strøm Bull Februar 2012 Jordsalgslovgivningen Innhold 1. Jordutvisningsreolusjonen av 1775 ..............................................................................................3 1.1 Innledning ...........................................................................................................................3 1.2 Innberetningen fra Hans Paus ..............................................................................................5 1.3. Amtmannens vurderinger ....................................................................................................9 1.4. Kgl. res. ang. Jorddelingen i Finmarken samt Bopladses Udvisning og Skylddæling sammesteds av 27. mai 1775 ........................................................................................................ 12 1.5. Landmålerinstruksen ......................................................................................................... 15 1.6. Skjøteformular .................................................................................................................. 20 1.7 Gjennomføringen av 1775-resolusjonen ............................................................................ 22 2 Lov om Afhændelse af Statens Jord i Finmarkens Landdistrict av 1863 ........................... 25 2.1 Bakgrunnen for den nye loven og lovkommisjonens forslag ..................................... 25 2.2. Departementets behandling av lovforslaget ................................................................. 31 2.3 Behandlingen i Stortinget ............................................................................................... 31 2.4 Særlig om amtssedler og bruk av jord uten hjemmel .................................................. 34 3. Jordsalgsreglement av 1864 ................................................................................................... 35 4. Tiltak for å styre jordsalget til fordel for norske kolonister. ............................................... 39 5. Jordsalget og hensynet til skogen - Befaringskommisjonene av 1870 og 1871 .............. 42 6. Jordsalgsreglement av 1876 ................................................................................................... 44 6.1 Regler som skulle hindre at språkblanding i skolen .................................................... 45 6.2 Tidligere amtssedler på utmarksslåtter ........................................................................ 46 6.3 Bortforpaktning av seterplasser og andre goder .......................................................... 47 6.4 Formelle regler om oppmåling og salg ......................................................................... 49 7. Kritikk av reglene som var gitt for å motvirke språkblanding i skolen ......................... 50 7.1 Stortingets protokollkomité fant reglene for strenge ................................................... 50 1 7.2 Debatten i Odelstinget .................................................................................................... 51 7.3 Departementets gjennomgang av reglene for videresalg ............................................ 54 7.4 Lov om statsborgerskap av 1888 .................................................................................. 58 8. Jordsalgsreglement av 1895 – nye områder åpnes for oppdyrking ............................................. 59 8.1 Ønske om å åpne nye områder for salg .............................................................................. 59 8.2 Amtsagronom A. Nilsens befaring av områder aktuelle for oppdyrking .............................. 64 8.3 Departementets vurderinger ............................................................................................. 69 9. Selskabet for fremme af Finmarkens Jordbrug ........................................................................... 71 10. Jordsalgsloven av 1902 .......................................................................................................... 74 10.1 Bakgrunnen for en ny jordsalgslov ..................................................................................... 74 10.2 Arbeidet med den nye loven .............................................................................................. 77 10.3 Utkast til jordsalgsreglement ............................................................................................. 83 10.4 Behandlingen i Stortinget .................................................................................................. 86 10.4.1 Landbrukskomiteen ...................................................................................................... 86 10.4.2 Odelstinget .................................................................................................................. 88 10.5 Jordsalgskommisjonens arbeid i de første årene ................................................................ 97 10.5.1 Mange saker ventet på behandling ................................................................................ 97 10.5.2 Kritikk fra amtstinget i Finnmark .................................................................................. 102 10.6 Utdeling av gratis jord i Karasjok- og Anarjokdalen .......................................................... 106 10.7 Landbruksdepartementet innskjerper språkkravet i 1913 ................................................ 110 10.8 Å kjøpe jord kunne bli kostbart for mange ....................................................................... 113 2 1. Jordutvisningsreolusjonen av 1775 1.1 Innledning I boken ”Retten til jorden i Finnmark” 1 redegjør Sverre Tønnesen for hva han anser som rettstilstanden i Finnmark fram til siste halvdel av 1600-tallet. Jeg vil her gjengi noen av hans hovedpunkter. 1) Kongen var landsherre og utøvet en landsherres funksjoner i Finnmarks kyst- og fjordstrøk. Området ble av Kongen og sentraladministrasjonen trolig betraktet som en allmenning i privatrettslig forstand og ikke som krongods. Man kan også anta at Kongen anså finnmarkingenes rettigheter som likeverdige med andre borgeres rettigheter i andre allmenninger. De var dermed berettiget til den bruk de hadde utøvet i alders tid. Området ble omtalt som Finnmarksallmenningen. (s. 56) 2) I Finnmark bodde både nordmenn og samer som kan ha hatt ulike rettsoppfatninger om sin bruk av ressursene. Begge grupper har nok ment å ha rettigheter i allmenningen, og da i den del som tilhørte deres bygdelag, fiskevær eller sameby. Men fordi nordmenn og samer hadde forskjellig rettshistorie og ulikt næringsgrunnlag, kan det ha skapt ulike rettsoppfatninger, i hvert fall når det gjaldt ”styrken av rettighetsfølelsen” (s. 57). Nordmennene har trolig ansett kystsonen hvor de slo seg ned som et slags terra nullius. Men etter hvert grodde det nok også her frem en oppfatning om at bygdelaget hadde rettigheter i forhold til andre. De enkelte samegrupper bygget på gammel samisk sedvane. Sjøsamene i fjordstrøkene har trolig ansett seg berettiget til det området deres sameby hadde brukt i alders tid. Dette har vært en rett for samebyen og ikke for den 1 Retten til jorden i Finnmark, Bergen-Oslo-Tromsø 1979, s. 8 – 131. 3 enkelte innbygger. Samebyens rett har omfattet jakt, fangst, beite og fiske, og disse rettigheter har vært oppfattet som en enerett for samebyen innenfor sitt område. Fjellsamene og skoltesamene var ikke underlagt norsk jurisdiksjon, og deres rettsstilling har vært påvirket av henholdsvis svensk og russisk rett. Tønnesen konkluderer også for denne gruppen at de har hatt samme rettsoppfatning om sin bruk som sjøsamene. (s. 57-58) De gamle sedvanene om rettighetene mellom bygdelagene og mellom samebyene holdt seg i følge Tønnesen utover på 1700-tallet. Men det spørsmål som etter hvert reiste seg, var hvordan jorden skulle fordeles innad mellom de enkelte medlemmene i bygdelaget. Tønnesen mener at det er dette forholdet som leder til jordutvisningsresolusjonen av 1775. 2 Han mener det er det ”begynnende jordbruk” som nå kommer inn. Det blir nå tvister om retten til de naturlige engesletter. Domstolene kunne med hjemmel i gammel sedvane avgjøre hvilke bygdelag/sameby som hadde retten til bestemte engesletter. Men i følge Tønnesen var domstolen uten midler til å avgjøre hvem av de enkelte medlemmene innen bygdelaget som hadde rett til å utnytte bestemte engesletter. For å bøte på dette problemet vurderte myndighetene ulike tiltak for å fordele jorden innad i bygdelaget, men man mente det ikke var hjemmel i loven til å gi enkeltpersoner i bygdelaget spesielle rettigheter. Man anså for eksempel ikke Norske Lov 3-12-4 art. 7 for anvendelig på disse forhold: Art. 7: ”Hvo, som optager nogen øde Jord, enten udi Herret, eller udi Alminding og bygger derpaa, da skal han beholde det i sex Aar uden Leje og Ledingsbud og ikke være pligtig til Budbyrd, eller at flytte nogen Vejfarendis fattig Mand, og siden beholde den sin Liv-Tid, om hand den holder ved lige, og giør Ret deraf som loven formælder. Haver hand Hustrue, eller Børn, efter sig, da ere de næst at besidde den for Skiellighed.” 2 Tønnesen (1979) s. 66. 4 Heller ikke andre forordninger som var gitt for å oppmuntre til rydding av jord, var ansett som anvendelige på Finnmark. Tønnesen påpeker at dette forsterker antakelsen om at ”Kongen muligens i eldre tid sto svakere i Finnmarksalmenningen enn i andre kongsalmenninger” (s. 86). Amtmannen i Finnmark forsøkte å få orden på forholdene, men det ble med spredte forsøk.