Waterfall Honour
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Load more
Recommended publications
-
Konsekvenser for Natur, Kulturminner Og Kulturlandskap I Eikesdalen
Kommuneplan for Nesset, 2010-2020. Arealdelen Konsekvenser for natur, kulturminner og kulturlandskap i Eikesdalen Bildet viser hytte i Mardalen, blant styva almetrær og store rasblokker. Plankontoret, 24.11.2011. INNHOLD 2. Innledning .................................................................................................................................. 3 3. Tidligere registreringer og analyser ........................................................................................ 4 2.1 Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap.................................................................................. 4 2.2 Utvalgte kulturlandskap i jordbruket .......................................................................................................... 5 2.3 Registrering av kulturlandskapet i Eikesdalen .......................................................................................... 6 2.4 Inngrepsfrie naturområder i Norge (INON) ............................................................................................... 6 2.5 Kulturminner ...................................................................................................................................................... 6 2.6 Kartlegging av biologisk mangfold - verdisetting av naturtyper ........................................................ 6 2.7 Truede arter........................................................................................................................................................ 7 4. Beskrivelse og vurdering -
Sunndal and Tingvoll
2008-09 Lokalguide Sunndal and Tingvoll Toppen av Fjord Norge Spektakulære Aursjøvegen Lokale spesialiteter Kulturkalender Se side 7 Se side 17 Se side 26 R uide okalg l & Rin L urnada Halsa, S ide & algu verøy Lok nd, A ansu Kristi Lok R alguide Smøla & Aure L oka Su lgu nnd ide al & Ting voll Mardalsfossen Innhold/Content/Inhalt Velkommen til Tingvoll og Sunndal! Sunndal s 4 Tingvoll s 5 Turistinformasjonen i Sunndal På toppen av Fjord Norge ligger et kontrastfylt landskap. Norges vakreste fjelldal Innerda - Welcome! Wilkommen ! Innerdalen s 6 Auragata 3 len, den spektakulære Aursjøvegen, mektige Trollheimen og andre flotte vandreområder. Aursjøvegen s 7 6600 Sunndalsøra Gode lakseelver, spennende havfiske, rorbuferie, levende kystsamfunn, sterke trebåttradi - Explore the most beautiful valley of Nor - Die Landschaft im nördlichen Fjordnorwe - Tel: (+47) 71 68 99 70 sjoner, klippfisk, opera og Atlanterhavsveien – opplevelsene venter deg. Velkommen til way, Innerdalen. Drive the spectacular gen ist äußerst kontrastreich: Innerdalen, Seterlandet og kulturminner s 8 Fax: (+47) 71 68 99 71 Nordmøre! mountain road of Aursjøvegen. Enjoy the das schönste Bergtal Norwegens, der Fiske s 9 E-post: [email protected] mighty mountain range of Trollheimen, spektakuläre Aursjøvegen, das mächtige Fantastiske fosser s 10 I Tingvoll finner du mange spennende produsenter av lokalmat. Sunndal har en storslått hike in scenic surroundings. Salmon rivers Trollheimen und andere herrliche Wan - Turistinformasjonen i Tingvoll fjellverden. Gå ikke glipp av Norges vakreste fjelldal, Innerdalen, som ligger midt mellom and deep sea fishing, rorbu holidays, li - dergebiete. Lachsflüsse, Fischen auf Øksendalsøra s 11 c/o Tingvoll Fjordhotell Tingvoll og Sunndal. -
Mardøla-Aksjonen Og Arven Fra 1970
100 MEDIEHISTORISK TIDSSKRIFT NR. 2 2020 (NR. 34) Rolf Groven: «Befaring», maleri av Industrikomiteen under Mardalsfossen. Et av de berømte samfunnskritiske maleriene av Rolf Groven. Gjengitt med kunstnerens tillatelse. MEDIEHISTORISK TIDSSKRIFT NR. 2 2020 (NR. 34) 101 Fagfellevurdert Mardøla-aksjonen(e) Et tilbakeblikk på en av norgeshistoriens viktigste miljøvernaksjoner Sammendrag: Mardøla-aksjonen sommeren 1970 er en av norgeshistoriens viktigste og mest markante natur- og mil- jøvernaksjoner. Aksjonen fant sted på fjellet i Møre og Romsdal, mellom bygder som både var i konflikt med hverandre og delvis splittet når det gjaldt vannkraftutbyggingen. Oppdemmingen av Mardalsfossen, Nord-Europas høyeste fosse- fall, sto i sentrum for en rekke aksjoner både våren og sommeren 1970. Denne artikkelen tar for seg aksjonsdeltagelsen blant lokale krefter – barn og unge så vel som kvinner. Å utvide historiefortellingen om Mardøla-aksjonen ved å vise fram dens bredde, deltagelse og ikke minst kreativitet, kan gjøre den mer relevant for vår tids natur- og miljøbevegelse. Emneord: Natur og miljø, sivil ulydighet, økofilosofi, Arne Næss, Sigmund Kvaløy Setreng, vannkraft, fornybar energi, Mardalsfossen aller første gang dette verktøyet ble brukt i Norge for å verne naturen. Aksjonen varte en drøy måned, fra Ingrid Fadnes 25. juli til 27. august. Antallet aksjonister i leiren, en Journalist i Klassekampen, dokumentarist Master i latinamerikanske studier blanding tilreisende og lokale, var alt fra mellom fem [email protected] og ti personer til godt over hundre. Initiativtakerne til leiren var de nystartede Samarbeidsgruppene for natur- og miljøvern (snm), aksjonsgrupper med solid Mardøla-aksjonen – en av norgeshistoriens viktigste forankring på filosofiske institutt og med Sigmund miljøvernaksjoner – fant sted på fjellet i Møre og Kvaløy som en av de sentrale økofilosofene. -
Aurareguleringene. Revisjon Av Konsesjonsvilkår. Nves Innstilling
Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep. 0033 OSLO Vår dato: Vår ref.: NVE 200700761-41 kv/jaso Arkiv: 312/049.B1 Saksbehandler: Deres dato: Jan Sørensen Deres ref.: Statkraft Energi AS – Aurareguleringene. Revisjon av konsesjonsvilkår. NVEs innstilling. Vilkårsrevisjonen omfatter reguleringskonsesjonene fra 1953 (Aurautbyggingen) og 1959 (takrenneoverføringen) med senere endringer. Nesset, Sunndal og Lesja er vertskommuner for reguleringene. NVE anbefaler innføring av moderne standardvilkår med vilkår om naturforvaltning som vil kunne innfri flere av revisjonskravene og bidra til noe miljøforbedring. Vi anbefaler ikke slipp av minstevannføring i Aura med formål å reetablere laksestammen. Vi mener et nødvendig vannslipp vil gi så store krafttap at det ikke veies opp av mulige positive virkninger. Det er videre betydelig usikkerhet knyttet til om aktuelle vannslipp vil ha ønsket effekt, selv i kombinasjon med fysiske tiltak. I vår avveining har vi også lagt vekt på at Eira/Aura ikke har status som nasjonalt laksevassdrag. Vi ser likevel et potensial i fysisk tilrettelegging på deler av elvestrekningen i Aura, spesielt med tanke på oppvandring for sjøørret og smålaks, og anbefaler at det utarbeides en helhetlig plan som grunnlag for pålegg om konkrete tiltak. NVE foreslår ikke innføring av magasinrestriksjoner i Aursjømagasinet og Osbumagasinet. Slike restriksjoner vil gi mindre fleksibilitet i kraftproduksjonen og øke flomfaren, samtidig som den økologiske effekten forventes å være begrenset. Vi mener biotopforbedrende tiltak i gytebekker ved Aursjømagasinet vil kunne øke fiskeproduksjonen og den naturlige rekrutteringen i dette magasinet. Vi mener videre det ikke finnes tilstrekkelig faglig grunnlag for å anbefale en villreinpassasje over Aursjømagasinet for å gjenskape en tidligere trekkrute. Nyere kunnskap viser at en villreinpassasje i form av en terskel vil ha stor risiko for å mislykkes. -
Turveg I Mardalen I Nesset Kommune, Konsekvenser for Biologisk Mangfold
TURVEG I MARDALEN I NESSET KOMMUNE, KONSEKVENSER FOR BIOLOGISK MANGFOLD Av Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning AS. Tingvoll 10.12.2010 Prosjektansvarlig: Geir Gaarder Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Prosjektmedarbeider(e): - Oppdragsgiver: Kontaktperson hos oppdragsgiver: Prosjekt Mardalsfossen John Helge Frøystad Referanse: Gaarder, G. 2010. Turveg i Mardalen i Nesset kommune, konsekvenser for biologisk mangfold. Miljøfaglig Utredning notat 2010:20. 15 s. + vedlegg Referat: Grunneiere planlegger en ny turveg opp nordsiden av Mardalen for å bedre tilkomsten til Mardalsfossene for turister og andre turgåere. Det er dokumentert store naturverdier i dalføret (Hofton & Gaarder 2009), og en nærmere vurdering av konsekvensene av tiltaket på det biologiske mangfoldet har vært ønskelig. Med grunnlag i kjent kunnskap om området, foreliggende planer og ei befaring 02.11.2010 er det i dette notatet redegjort for mulige konsekvenser av tiltaket, samt satt fram forslag til avbøtende tiltak. 1 INNLEDNING ........................................................................................................................ 2 2 METODIKK ........................................................................................................................... 3 3 UTBYGGINGSPLANER ...................................................................................................... 4 4 RESULTATER ....................................................................................................................... 7 4.1 GENERELL VERDIVURDERING -
Eikesdalen 2008 Er Listet Opp I Tabellen Nedenfor
John Bjarne Jordal og Thomas Læssøe (red.) 2009. Rapport fra Riskens soppkurs i Eikesdalen 25.-28.09.2008 Årets store funn: "ungarsk løpekule" Elaphomyces virgatosporus 1 Samling i en av hyttene den første kvelden. Hyttestandarden er det ingenting å si på. Risken satser på at Eikesdals- kursene både skal være sosiale og ha et faglig innhold. Alle foto denne side og forside: J.B. Jordal. Kursleder Thomas Læssøe tar bilde av en av Eikesdalens spesialiteter, Leucopaxillus paradoxus, - en av de sjeldneste soppene i Norge, - eller er den identisk med seig traktmusserong Leucopaxillus cerealis som antydet i Funga Nordica? Tiden vil vise. Thomas under graving etter underjordiske sopper. Det ble påvist 5 slike arter. Nedenfor er det bilde av en av de vanligere, vorteløpe- kule Elaphomyces muricatus, som ble funnet ved Eikesdalsvatnet. Graving bør begrenses og skje skånsomt, og rydd fint etterpå! 2 Forord fra kursholder Så var det atter tid til et svampetræf i Riskens regi og Eikesdal var atter et besøg værd, og jo lidt af en åbenbaring for os to sydlændige der deltog. Ikke mindst kombinationen af de jættestore elme og udstrakte hasselkrat fik humøret op på trods af de lidt tørre konditioner vi måtte døje med. Veddet svigtede dog ikke og klassiske Eikesdal-specialiteter som Amaurodon viridis lyste op på undersiden af liggende grove hasselstammer og duften af Haploporus odorus bredte sig ned af skråningerne. Hvilken duft! Blandt mykorrhizasvampene var det især Tomentella der havde noget at byde på, og det blev til adskillige spændende fund, ikke mindst T. calcicola. Da der som nævnt ikke var så meget oven på jorden måtte vi (som også planlagt hjemmefra) jo gå i dybden med den medbragte superrive, og det viste sig, at kronhjortene viste vejen, idet det ikke mindst var i deres skrab at trøfflerne kunne findes. -
Eikesdal Bygdelag V/ Inga Berit Utigard Eikesdalsvegen Eikesdal 07.02.2020 6472 Eikesdal
Eikesdal Bygdelag v/ Inga Berit Utigard Eikesdalsvegen Eikesdal 07.02.2020 6472 Eikesdal Til Molde Kommune v/ kommunestyret Rådhusplassen 1 6413 Molde Krav om revisjon, Grytten kraftanlegg Det er i 2020 50 år sidan konsesjonen til Grytten kraftanlegg vart gitt, og med det er det høve til å kreve revisjon av konsesjonsvilkåra. Eikesdal Bygdelag krev med dette revisjon av konsesjonsvilkåra for Grytten kraftanlegg, og at Molde Kommune sett i gang dette arbeidet umiddelbart. Naturleg samarbeidspart er Rauma kommune. Molde kommune bør også samordne arbeidet med Vannregionens arbeid i arbeidet med revisjonskravet, jf tilrådingar frå LVK. Vårt hovedkrav er at konsesjonen til utbygging av Austre Mardøla blir oppheva og at Mardalsfossen blir ført tilbake til naturen. Det er fleire grunnar til dette kravet: 1. Naturen i Mardalen er langt på veg ødelagt pga mangel på vatn og naturleg fossesprøyt. Jf utredning i forvaltningsplanen for Mardalen Naturreservat, der frislepp av fossen/auka vassføring er det viktigaste tiltaket for å re-etablere naturen i naturreservatet , sjå vedlagt lenke. (Planen er vedteken, men er ikkje ferdigstilt enno). 2. Frislepp av Mardalsfossen er viktig for auka vasstand og dermed for fisket i Eikesdalsvatnet og for laksefisket i Eira. 3. Mardalsfossen er ein av landets (verdas?) flottaste fossar og fremste turistattraksjonar, og burde aldri ha vore utbygd. Vi meiner at det er av stor allmenn interesse at Mardalsfossen blir ført tilbake til naturen. I samband med revisjonen krev Eikesdal bygdelag også: • Statkraft må rydde opp i og halde elveløpet nedover Mardøla fritt for skog/vegetasjon. Dette har ikkje vore utført etter utbygginga i 1970. Trestammer som fell over elveløpet og attgroing er til stor fare ved flaum. -
Kartlegging Av Sopp I Eikesdalen Og I Molde Og Omegn I Forbindelse Med Høstsopptreffet 2018
Sabima kartleggingsnotat 19-2018 Kartlegging av sopp i Eikesdalen og i Molde og omegn i forbindelse med Høstsopptreffet 2018 Av Risken sopp- og nyttevekstforening v/ Anders Røynstrand og Anne Marie Hareide Leucoagaricus sericifer, antatt første funn i Norge av Inger Kristoffersen ved Ljåstranda i Nesset kommune. Foto: Inger Kristoffersen Kartleggingsnotat 19, 2018 – Kartlegging Høstsopptreffet 2018 1 av 16 Sammendrag: Risken sopp- og nyttevekstforening var 6. - 9. september 2018 vertskap for det årlige høstsopptreffet for medlemmer i Norges sopp- og nyttevekstforbund (NSNF). Det ble lagt stor vekt på innsamling og kartlegging av sopp på turer gjennom hele treffet. I alt 134 registrerte deltakere deltok på treffet, og turgrupper besøkte 9 lokaliteter i Eikesdalen og 15 lokaliteter i Molde og omegnskommuner. Ettermiddagsøktene på treffet ble i stor grad brukt til artsbestemmelse med hjelp av fagansvarlige og flere støttespillere med mikroskop. Innsamlingen og registreringene under høstsopptreffet har resultert i nær 1300 rapporter fra Møre og Romsdal i prosjektet ”Høstsopptreffet 2018 Molde” i Artsobservasjoner pr. 15.11.2018. Funnene er fordelt på nær 400 sopparter, samt noen få karplantearter og lavarter. Det er registrert 19 rødlistede sopparter, 2 rødlistede lavarter og 1 rødlistet karplanteart, dessuten er det registrert 11 sopparter og 2 slimsopparter som ikke tidligere er registrert i Møre og Romsdal iflg. Artskart. Funnet av sopparten Leucoagaricus sericifer ved Ljåstranda i Nesset er trolig det første i Norge av denne arten. I rapporten presenteres en oversikt over kartlagte områder, med en kort beskrivelse av naturtyper, samt en kort gjennomgang av resultater fra kartleggingsaktiviteten under høstsopptreffet. Detaljert informasjon knyttet til hvert enkelt funn og lokalitet er tilgjengelig i Artsobservasjoner og Artskart. -
Revisjonsdokument Aurautbyggingen REVISJONSDOKUMENT AURAUTBYGGINGEN
Naturen i arbeid Revisjonsdokument Aurautbyggingen REVISJONSDOKUMENT AURAUTBYGGINGEN 1 KONSESJONENE ........................................................................................................................................ 3 1.1 OVERSIKT OG VIRKEMÅTE FOR GITTE KONSESJONER OG TILLATELSER .................................................... 3 1.1.1 Hovedkonsesjonen fra 1953 ............................................................................................................ 3 1.1.2 Takrenneoverføringen i 1959 .......................................................................................................... 4 1.1.3 Endringer i konsesjoner i ettertid.................................................................................................... 4 2 AURAUTBYGGINGEN............................................................................................................................... 5 2.1 DE TEKNISKE ANLEGG.............................................................................................................................. 5 2.2 BERØRTE VASSDRAGSOMRÅDER .............................................................................................................. 7 3 HYDROLOGISKE FORHOLD .................................................................................................................. 8 3.1 VANNSTANDER I MAGASINER................................................................................................................... 8 3.2 VANNFØRINGER I ELVER ......................................................................................................................... -
Chlorostroma Vestlandicum Sp. Nov., a Host-Specific Mycoparasite On
KARSTENIA 54 (2014) 9 Karstenia 54: 9–13, 2014 Chlorostroma vestlandicum sp. nov., a host-specifi c mycoparasite on Hypoxylon vogesiacum from western Norway BJÖRN NORDÉN, THOMAS LÆSSØE and JOHN BJARNE JORDAL NORDÉN, B., LÆSSØE, T. & JORDAL, J. B. 2014: Chlorostroma vestlandicum sp. nov., a host-specifi c mycoparasite on Hypoxylon vogesiacum from western Norway – Karstenia 54: 9–13. HELSINKI. ISSN 0453–3402. The new species Chlorostroma vestlandicum is described from coarse dead wood of Ulmus glabra in western Norway. It was invariably found in close association with Hypoxylon vogesiacum and appears to be mycoparasitic on this species. With a strikingly orange entostroma, tiny perithecia and specialized habitat association it is a highly distinctive species. C. vestlandicum differs from the type species by the color of the entostroma (bright yellow orange as opposed to ochraceous), iodine reaction of the apical apparatus, ascospores (more or less ellipsoid as opposed to more or less cuboid). The surface is not green or bluegreen as in the previously described species, albeit dark greenish blackish in section. Its distribution seems to cover mainly the hemiboreal regions of western Norway, an area not yet affected but threatened by Dutch elm disease. It is probably a rare species restricted to the most dead wood rich sites with big populations of H. vogesiacum. Key words: Xylariales, stromatic, pyrenomycete, temperate deciduous forest, coarse woody debris, Ulmus glabra. Björn Nordén, Norwegian Institute for Nature Research NINA, Gaustadalléen -
Media Om Mardøla
Media om Mardøla Morgendagens tanker i dag og først med siste nytt: En komparativ rammeanalyse av Morgenbladets og Dagbladets mediedekning av Mardølaaksjonen Malene Augestad Masteroppgave i journalistikk 60 studiepoeng Universitetet i Oslo, det humanistiske fakultet Institutt for medier og kommunikasjon 16. juni 2020 © Malene Augestad 2020 Media om Mardøla http://www.duo.uio.no/ 2 Sammendrag Denne studien undersøker ulikhetene i Høyreavisen Morgenbladets og Venstreavisen Dagbladets omtale og dekning av Norges første sivile ulydighetsaksjon med fokus på naturvern. Ettersom det var den første store direkte aksjonen i landet, hadde ikke alle gjort seg opp en mening om virkemiddelet på forhånd. I denne studien finner vi diskusjoner i offentligheten om hvorvidt vern av naturen kan forsvare bruk av ulovlige demonstrasjonsformer, hvorvidt det har en hensikt eller om demonstrantene bare gjør seg selv en bjørnetjeneste. Journalister, redaktører og avislesere kaster seg inn i debatten, og vi får se redaktører som endrer mening om aksjonen underveis. De viktigste forskningsmessige resultatene i oppgaven er at tolkningsrammene som dominerer er de som viser støtte til demonstrantene, og fokuserer på at det er viktig å bevare fossen. Morgenbladet skriver mer om Mardalsfossen måneden før aksjonen, men Dagbladet publiserer flest oppslag totalt sett. Interessant er også at Arne Næss kun var til stede i leiren kort tid, men bildet av ham som bæres bort av politiet har nærmest blitt et bilde på Mardølaaksjonen. Også i dag er mediedekningen av sivil ulydighet for å verne naturen aktuelt. Organisasjoner anvender samme virkemiddel i dag, og det er interessant å lære hvordan denne aksjonsformen startet opp og fikk fotfeste i Norge for femti år siden. -
A. Granmo Morphotaxonomy and Chorology of the Genus Hypoxylon
DOI: 10.2478/som-1999-0001 sommerfeltia 26 A. Granmo Morphotaxonomy and chorology of the genus Hypoxylon (Xylariaceae) in Norway 1999 ~ ~ ~ ' sommerfeltia J is owned and edited by the Botanical Garden and Museum, University of Oslo. SOMrvtERFEL TIA is named in honour of the eminent Norwegian botanist and clergyman S0ren Christian Sommerfelt (1794-1838). The generic name Sommerfeltia has been used in (1) the lichens by Florke 1827, now Solorina, (2) Fabaceae by Schumacher 1827, now Drepanocarpus, and (3) Asteraceae by Lessing 1832, nom. cons. SOMrvtERFEL TIA is a series ofmonographs in plant taxonomy, phytogeography, phytosociology, plant ecology, plant morphology, and evolutionary botany. Authors of Norwegian institutions other than the Botanical Garden and Museum in Oslo pay a page charge ofNOK 30, other authors pay NOK 100 per printed page. SOMrvtERFEL TIA appears at irregular intervals, normally one article per volume. Editor: Rune Halvorsen 0kland. Editor of this volume: Per Sunding. Editorial Board: Scientific staff of the Botanical Garden and Museum. Address: SOMrvtERFEL TIA, Botanical Garden and Museum, University of Oslo, Trondheims veien 23B, N-0562 Oslo 5, Norway. Order: On a standing order (payment on receipt of each volume) SOMrvtERFEL TIA is supplied at 3 0 % discount. Separate volumes are supplied at the prices indicated on pages inserted before the back cover. Copyright: The author(s) & Botanical Garden and Museum, University of Oslo sommerfeltia 26 A. Granmo Morphotaxonomy and chorology of the genus Hypoxylon (Xylariaceae) in Norway 1999 ISBN 82-7420-037-3 ISSN 0800-6865 Granmo, A. 1999. Morphotaxonomy and chorology of the genus Hypoxy/on (Xylariaceae) in Norway.