Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
MOT
LYSERE Oktober 1981 Nr. 9 - 30. årgang TIDER Løssalg kr. 5,-
Bistand til fienden Med FOLK og LAND Av Aa.-H. BERG
Når man leser noe som virker svik, så er det vel knapt 1 % av gjennom 30 år! urettferdig, eller på annen måte befolkningen som idag vil erklæ• støter an mot sunne moralbegre re seg enig med Tim Greve i hva per, så harmes man. Det melder han sier i sin artikkel. Det har så visst ikke gått «hus seg en trang til å sette synderen Hans uttalelser vidner mer om forbi» at FOLK OG LAND er på plass. Så også i dette tilfelle. et noe forherdet sinn som vans 30 år. I nr. 8 av Folk og Land kelig kan tilgi. Mye tyder på at Fra bygd og by i inn- og ut tilkjennegir Verdens Gangs re det dessverre i mange nord land kommer det hilsener til daktØr Tim Greve i sin artik menns natur synes latent å ligge oss, og igjen må vi slå fast at kel kategorisk at norske syke en spire tillangsinthet og hevn ikke noe annet blad har en slik søstres pleie av sårede og syke gjerrighet. Noe særlig fint ka trofast leserkrets, for hvem avi på tyske sykehus og feltlasaret raktertrekk er det i så fall ikke, sen er et kjært bånd med det som ter under siste verdenskrig var og selv 40 år etter de omtalte var, og det som er. bistand til fienden og således hendelser er det, såvidt under Lesernes nære tilknytning til landssvik. tegnede kan skjØnne, svært lite FOLK OG LAND viser at vår Man skulle tro at politiske håp om sannhets erkjennelse hos avis ikke bare er et organ som dommer over norske Røde Kors en liten, men likevel hård kjerne kjemper utad, men også er et søstres innsats for ca. 40 år siden i det norske folk som fremdeles middel til å holde stridsfolket var mest egnet til å trekke et sykelig klamrer seg til sine - for sannhet og rett sammen. glemselens og skammens slØr i egne øyne - fedrelandskjær• over. Det er derfor hØyst for lige handlingers fortreffelighet· i Bladets fremtid ser lys ut idag. stemmende at Tim Greve stiv 5 okkupasjonsår, og trassig be I motsetning til tidligere år nakket, fremdeles prØver å opp nekter at landsmenn med en an abonnerer nå folk fra alle poli rettholde myten om «Det rett nen politisk oppfatning en deres tiske lag på FOLK OG LAND, ferdige rettsoppgjør» fra 1945 og egen kan ha gjort noe til gagn og kommer med meninger til utover også når det gjelder Røde for sitt land i samme tidsrom ut bladet, - undertegnet kjente Kors-søstres sykepleievirksom ifra hederlige motiver. navn fra såvel hjemmefront som het. Den groveste og mest sjofle NS-folk ble visstnok av prof. pressefront, men også av den brist i herr Greve's moralske Andenæs for kort tid siden be vanlige Ola JØssing. vurderingsevne er setningen om skyldt for å leve i sin egen, lille Det var dit vi ville. at det bl.a. var landsforrederi verden, men den moralske ver Vi er på talefot med tidligere fordi, citat: «det humanitære den Tim Greve og likesinnede motstandere. motiv var underordnet Ønsket synes å leve i, er nok med tiden Bladets linje siden 1976 har om å hjelpe fiendens soldater». skrumpet sammen til å bli enda fØrt til at vi ikke lenger SØkes Dette er å slå under beltestedet, mindre. tiet ihjel, men tvert om har fått og avtvinger bare forakt for en Aa.-H. Berg igang en diskusjon om «retts så lavpannet tankegang. oppgjøret», som vi ikke har hatt Hva som får ham til å argu P.S. Hvordan stiller Tim Greve maken til siden 1945. Nå med mentere som han gjør i sin artik seg til de norske RØde Kors den forskjell at en stor del av kel er uforståelig, og hvis et søstrenes pleie på tyske feltlasa befolkningen har fått øynene opp overveiende flertall av det norske retter av engelske, amerikanske for uretten mot oss, og i masse- folk - som han sier - i seiers og andre allierte krigsfanger un media innrØmmer den. færreste aner og som bare hans den urett som ikke rammer deg rusen i hine dager oppfattet de der siste krig? «MOT LYSERE TIDER» nærmeste forstår.» selv. norske RØde Kors-søstrenes Var dette også bistand til fien- har hver måned i jubileumsåret __ _ samaritan-handlinger som lands- ~n? ~~ stått som et kamprop på l.siden Et slit ble det da også for V ær med på å gjøre avisen til i FOLK OG LAND. redaktør Finn Brun Knudsen, en levende og livskraftig avis J a, sannelig. som tok over da 8. MAI ble som det står respekt av til beste Tåken og de tunge, mørke nedlagt på grunn av tryknings for oss alle og til beste for fædre• skyer som i over 30 år har ligget vansker. landet vårt.» over oss er i ferd med å splittes. Han ga sitt nye blad navnet Historiebevissthet Solen titter frem. FOLK OG LAND. RedaktØr Finn Brun Knudsen I sin presentasjon av avisen ofret ikke bare en stor del av sin I denne jubileumstid minnes skrev han bl.a.: formue på bladet, men også alle et europeisk vi i ærbødighet de ildsjeler som «FOLK OG LAND» som vårt sine krefter. Det var sorg i rek grunnla vår pressevirksomhet, og nye blad heter, ser det som sin kene da han i 1955 måtte gi fra staket ut veien for FOLK OG fØrste oppgave å være det frie seg redaktØrkrakken. LAND. og uavhengige talerØr for alle Ny redaktØr ble Johannes sært'rekk Som redaktør Finn Brun som på en eller annen måte har Kringlebotten, den kjente presse SNOKnudsen en gang skrev: vært rammet av det politiske mann fra «Folketanken» i Risør. (FRA «KONTINENT» NR. 2 1981) «Med respekt og beundring rettsoppgjør, og ikke mindre for Dessverre viste det seg at han ser man nå tilbake på det verk dem som aven eller annen år• ikke mestret oppgaven som re Av FRANK BJERKHOLT som er gjort fra den lille be sak er blitt nektet spalteplass i daktør lige godt i FOLK OG gynnelse da redaktØr Vikdal be dagspressen. » LAND, som han hadde gjort Den europeiske identitet er så ismen på premisser som er sær• gynte utgivelsen av det stensi Og videre: som lokalredaktØr i «Folketan mangesidig at det kan være van europeiske og som setter grenser lerte «Skolenytt» (1946) over til «Det er dere det nå kommer ken». I stedet fjernet han seg skelig å oppdage enheten. Allike for den enkeltes utfoldelse. det trykte organ «8. mai», hvor an på. Slutt opp om FOLK OG langt fra den linje Brun Knudsen vel vet vi at den er der, for av Hvilke er de? Vikdal, helt til sin dØd, kjempet LAND, ikke bare du som fØler hadde lagt opp, og tok inn klipp standen til andre kulturer er for sosial rettferd og oppreisning uretten brenner, men også du fra øst og vest om likegyldige større enn de indre europeiske Jeg vil trekke frem to hoved for rettsoppgjørets ofre, hvorpå som er kommet ut av det med emner. forskjeller seg imellom. Tilsva ideer som samtidig representerer hans nærmeste medarbeider fra skinnet i behold og ikke lenger rende er individualismen et sær• holdninger. Det dreier seg om starten, redaktØr Arntzen, trådte er utsatt for presset. Husk dik I 1958 måtte Odd Melsom og kjenne for europeeren, så utpre historiebevisstheten og inkarna i hans sted som ansvarshavende terens ord: Alexander Lange tre inn som get at fragmenteringen synes sjonsbegrepet. redaktØr og fØrte bladets linje redaktØrer av FOLK OG større enn det som binder sam Europeeren er historisk orien videre med et prisverdig på• Du skal ikke glemme så inderlig LAND, og vi tør vel si at disse men. A !likevel hviler individual- (Forts. side 9) gangsmot og et slit som vel de vel (Forts. side 6) Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
SIDE 2 FOLK og LAND OKTOBER 1981 Skolen i forrige århundre Et mentalt fornyet ET APROPOS TIL TIDENS SKOLEDEBATT Norge! Tar man i betraktning at med et tillegg av matematikk. Og knep det med lærernes vi norsk ungdom helt frem til 1811 Og alle oppgaver måtte skrives ten når det gjaldt undervisningen fikk sin utdannelse ved Kjøben på latin! I de første 20 år var så svang de tampen med desto SVAR TIL VERA GRØNLUND FRA ANDERS RYSTE havns universitet så vil det være det bare en kandidat om året større nidkjærhet' . forståelig at dette måtte sette sitt som uskadd gikk gjennom denne Bonden var skolefienden. Og preg på den norske embetsstand skjærsild. Sverdrup ledet forØV• da skoleloven ga hvert preste Når vi i Samfunnsbevegelsen i kultur og fremtreden, - kort rig frem til 1840-årene et filoso gjeld sin egen myndighet til å siste krigen ble fremmet på. har gått inn for mentalitetsfor sagt dette vi kaller dannelse. De fisk seminar der han prøvde å ordne skolevesenet, kom bØnder• Om vi ikke alltid får seriøs andring og har avsagt oss all plass i dagens mangfold av avi danismer som naturlig nok måtte føre studentenes arbeid i ren vi ne i flertall. Deres bestrebelser ser, så er vi å finne i leserspal prege dens sprog, - også ikke tenskapelig retning. Hvor utmer gikk ut på å innskrenke skolen deltakelse i politiske valg, så er det fordi våre arbeidende og minst gjennom litteratur og his ket alt dette enn var, for å kunne mest mulig. Derfor gikk de i tene. En åndskamp, slik som vi produserende næringer, de som fØrer, kan ikke foregå som en torie, som alt overveiende var danne seg et europeisk vidsyn, til gang med å sultefore lærerne, har den realØkonomiske makten dans på roser, der plassen står skrevet på dansk - ble utstilt forståelse av europeisk kultur og slik de sulteforet sine dyr. Og i landet, står mot hverandre i en åpen i TV og radio. Den er nØdt efterhvert gjennom nye genera historie, så led den norske skole dette er ikke mine ord. Det står organisert IØnns- og priskamp. sjoner. Dessverre ble også utstilt under dette. Den trengte jo først å lese i «Det norske folks liv og til å foregå akkurat som den Næringene slåss mot hverandre en god porsjon normer for euro og fremst - fØr man tok fatt på historie». Men jeg tror det så gjør. Den mentale avslØringen som bikkja om beinet, og så len tender raseri blant borgerskapet peisk takt og hØflighet i omgang, videre områder - å undervise gjerne. ge tilstanden er slik, kommer et og arbeiderskapet og innimellom - hvorav der, efter det revolu barna om dets eget land. Om Senere endret jo dette seg. hvert parti og ethvert Storting beskyldninger om det utroligste. sjonære generasjonsskifte efter 2. dets eget næringsgrunnlag. Gjennom siste halvdel av forrige Tre rettssaker har våre folk verdenskrig, bare synes å være Ved almueskolene sto jo un århundre og frem til disse ulykk til kort. Interessemotsetningene i vårt måttet gjennomgå hittil, og flere noen få dråper tilbake. dervisningen lavt. Elevene kunne salige sentralskolene idag fikk knapt lese eller skrive. Dengang man rundt om i flere bygder ut reelle økonomiske liv må fjernes vil trolig komme. Professor Sverdrup ville alle må igjen samles til som nu var barna helt avhengig merkede lærere. Om ikke akku og bransjene FØrst etter 25 år er f.eks. un rede i 1818 øke kravene til klas ett rike. Den spekulative, men dertegnede blitt anerkjent i sko sisk dannelse, men opposisjonen av den lærer de fikk. Det kunne rat kanskje gjennom utstrakte ofte være skrale saker i den ret kunnskaper så desto mer gjen velorganiserte IØnns- og pris lene. kjempet mot enhver form for krigen gjør sitt til at immaterielt Til mine venner blant tidligere dette, idet den konkluderte med ning. Da som nu. nom sin evne til den levende un Men da bØr man også erindre dervisning, som ble skqpt gjen sysselsatte bank- og forsikrings NS-folk spesielt, vil jeg bare si. at «Vitenskapelighet neppe kan haier sammen med en rekke Legg bare· bort tanken på vide trives i en fattig nasjon». at lærerne dengang arbeidet un nom hans egen personlighet, der de usleste vilkår. De måtte hans egne erfaringer gjennom li kommune-, fylkes- og statsrotter re deltagelse i valg. Fortsett som For å si det kort: motstanden gå på omgang fra sted til sted. vet og det stødige kristne grunn drar av med det materielle livs hittil og la partitanken hvile. Ta mot hØyere undervisning, ikke Når man så vet hvordan bønder lag han selv sto på. Dette bar. overskudd. Minusvariantene i heller del i mental nyorientering. minst fra bøndernes side som til ne alltid kjempet imot enhver Og for de små barn som gikk samfunnet har tatt makten fra De norske bøndene begriper ik og med i sin tid motsatte seg al form for boklig lærdom, så kun ut fra disse spredte, ensomme, plussvariantene. Til tross for rike ke at de ikke skal slåss for sitt mueskoIene, fØrte til opprettelse ne dette ikke gå bra. De beret torvtekte almueskoler for å SØke oljeinntekter så strander vår so liv mot fiskerne og vise versa. av 'Middelskoler', 'lærde skoler ninger som salig biskop Pontop nye gressganger for sin kunn sialØkonomi. Arbeiderne begriper ikke at de Dette er en så dyptgripende fullstendig undergraver sin egen der skulle fØre frem til Universi pidan ga efter sine inspeksjons skapsappetitt, sto gjerne denne at kun mental oppklaring tetet'. Men som altså manglet reiser forteller svært guffent om læreren i årene fremover som krise og landets økonomi ved å kjem av hvorledes et folkesamfunn, Gymnasieklassene frem til eksa dette. Heller ikke var det de bes noe gjevt og kjært. Ved juletid pe mot de såkalte arbeidsgiverne som i dag er moderne teknisk men Artium. Disse middelskoler te folk en dengang fikk til lære• sto postmannen lenge ved hans og vise versa. Oljeindustrien gir (som idag er avlØst av realskoler) re. I en artikkel i «Patrioten» dør for å sanke sammen julekor utviklet, i det hele tatt fungerer, blaffen i hvilket lØnns- og pris hadde en relativ bred plass for heter det bl.a.: tene fra de elever som fortsatt må til. Nasjonal Samling hadde nivå de avstedkommer for folk hva vi kan kalle dannelsesfag, - Enhver der enten forme hadde plass for ham i sine hjer ikke noe hverken verre eller bed på fastlandet, osv. Hele vårt folk er blitt markstukkent av Mam d. V.s. for sprog, litteraturhistorie delst egen brøde eller uforskyldt ter. Undres på hvor mange av re program enn andre. Heller og kulturhistorie, - i motsetning var kommet ut av sin stands al tidens lærere som får slike kort bedre. Men dersom Eidsvolds mon og gribbene samles om åt• til den bredere yrkes-undervis farvei og så seg således nødt til fra sine elever? mennene hadde kunnet stå frem selet. ning som idag har erstattet disse å liste seg fremad livets trangere Men fra disse små almuesko av gravene, så ville de klart ha Overfor dette nytter bare opp fag. De fØrste mer for ånden, biveier for å finne sparsomt un lene kom elever som nådde frem s'ett at samlingsverket er blitt rent klaring av hva som er foregått. de siste mer for hånden. derhold, ble omgående skolehol til de fØrste plasser ved univerti overende og er blitt splittet i Når det gjelder kristendommen, Ganske annerledes var det dere. Avskjedigede underoffise tetet og andre høyskoler eller filler og biter. De var ikke poli så er også den så til de grader dengang også ved universitetet, rer, forulykkede sjømenn, forar som innI a seg fortjenester i vi tikere noen av dem. blitt religionisert, - Gudsriket For å få sagt fra om dette, hvor Sverdrup dominerte. Det mede handlende, mislykte stu tenskap og forskning, For det er er sendt bak død og grav just kan nevnes at lærere, ved den denter og håndverkere - kort ikke skolene det så meget kom etter at alle andre utveier var nettopp av dem som skulle vokte eksamen som ble holdt i 1820, sagt, folk av alle stender tydde mer an på som på de lærere som prøvet, ble det i sin tid dannet ,den mot villfarelser, så den et Samfunnsparti med represen kunne tjene til befrielse og frelse hadde oppgaver i latin, gresk, til skolevesenet 'når verst det skal gi den åndens liv. for menneskene, at den er gjort hebraisk, historie og filosofi, knep'. tasjon i Tinget. Vi ville ikke som NS, overta makten i staten, eller impotent overfor verdens brøst. som Vera GrØnlund nu vil gjøre, Harde ord, javel. Ord som ten stille op et parti mot partiene. Vi der raseri, javel - men ordet ville søke frem til krisens opp er Samfunnsbevegelsens eneste hav og bakgrunn og ved mentale middel til å nå det mål vi har midler gjøre folket friskt. I dag satt oss. Et mentalt samkjørt og Kongeriket Norge er vi på god vei til å få alle stri nytt Norge. dende parter til å lytte. Med Forøvrig tør jeg vise til vår gamle NS-folk er vi på særlig rikholdige litteratur. Av BJARNE AXE god fot. Vi har forkastet den Med hilsen SNOmåten Rettsoppgjøret etter den 'Anders Ryste Norge har alltid vært et kon ne med pil og bue, øks og sverd er det aldri anderledes enn at de gerike. Det begynte med Harald uten forhåndslagring og atomfri er et standhaftig kongetro folk, Hårfagre da han tuktet 31 små• sone for bedre stilte. Dette gikk samme hvem kongene er. De konger - merk tallet - ved svært så bra i nær 500 år. Da dyrket sine danskekonger som slaget i Hafrsfjord år 872. Ved kom en kvinne på eftersleng. var de maskeradepersoner i kar NOE Å GI TIL INO? denne enkle, men utvilsomt har Hun giftet landet bort. Dermed nevalsdrakt, tok deres kriger de handling, samlet han vårt var den saga ute. med velberådd hu, rev alle klost Mange har vært flinke til å sende inn bøker, aviser og tidsskrifter historiske gamle Norge til ett Men Norge fortsatte ufortrØ• re og kirker på deres hØyeste tilINO. rike under en konge og alle dent som et kongerike, med bare befaling og rodde på lysttur over Biblioteket er imidlertid langt fra komplett og vi er svært takk kvinner og menn og innfØdte den forskjell at kongene ikke len Skagerak for å hente en tønne nemlige for alt materiale om: mellomkrigstiden, okkupasjonen og borgere til ett folk. SØnner, sØn• ger var norske, men danske. De korn. Levde ellers nøysomt med «landsssvikoppgjøret». nesØnner og frillesønner fort het vekselvis Christian og Fred rosemaling og felespel på ny satte verket så langt ætten holdt. rik, Fredrik og Christian helt norsk folkemåls grunn. Denne Institutt for Norsk Okkupasjonshistorie (INO) De het i pen og fØlgeriktig or opp til våre dager. Da kom også herlige tilstand varte i fire hund Postboks 924 - Sentrum den: Olav, Håkon, Harald, Mag der en kvinne. Skjebnens veier re år og vi takket for nåden ved Oslo 1 nus osv. Og forsvarte sitt dome- er uransakelige. For nordmenn (Forts. side 12) ,------Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
OKTOBER 1981 FOLK og LAND SIDE 3 --FOLKoaLAND--"'\ En høst- og en vårblomst U A V HEN G I G A,V I S Ansvarlig redaktør: Kåre Haugerud til «Folk og Land» fra Pernille
å overlate dem til notoriske «lands dette, og for de av «de andre» MANE DENS svikere». som dog mente at det var slik, .PERNILLE.. : Det er ikke noe stort organ, det måtte «Folk og Land» stables på har ikke en million lesere som et benene slik at disse røster ikke bare SELVGODE SMUSSKASTERE av lØssalgsavisene skryter av. Men skulle bli røster som ropte i ørke Valget er over, og Faremo er til gjengjeld leses det fra fØrste til nen. Det er vemmelig å se hvordan man nå etter Fremskritts blitt gjenvalgt som stortingsrepr siste side. Riktignok ikke på bus Jeg skrev ovenfor at jeg gjerne partiets fremgang ved valget prøver å stemple dette partiet resentant. Men ser, på tog og på trikker og der skulle ha vært landssviker. Da kun og dets tilhengere som umoralske. Særlig avisen «Vårt Land» hvor leseren kan ses av mennes ne jeg antagelig ha vært slagkraf og enkelte av Kristelig Folkepartis ledere har gått foran I hva Faremo ker, men heller i lØnnkammeret, tigere på tastene. Det er mye som denne smusskastingen. Det er direkte kvalmende å se hvor vil fare me' for ennå er det ikke passende å har gått meg forbi, mangt jeg ikke selvgode de er. i neste periode, lese et organ som «Folk og Lana» har hatt tid eller anledning til å Når vi nevner dette, er det ikke fordi vi spesielt ønsker å ja, vare ve' offentlig tredve år etter at det ble sette meg inn i av det som hendte forsvare Fremskrittspartiet, men fordi vi selv i alle år har å mare me' startet og trettiseks år etter at den i de tyve første år etter 1945, - fått føle denne falske moralske forargelsen på kroppen. Alt det får vi ha tilgode andre verdenskrigen sluttet. Eller selv fØlt på sinnet hvordan det Nasjonal Samling og NS-folk gjorde under okkupasjonen, er trettiseks år etter at krigen var over må ha vært å bli frakjent ethvert systematisk blitt stemplet som mindreverdig og umoralsk. Det fØlger vel nye forsøk på å for Faremo og alle andre mare edelt eller hederlig motiv for det Våre motiver er hele tiden blitt underkjent - vi hadde like få innført pressesensur og på å få moer. påståtte «landssvik». Ett er å føle som aldri noe annet enn slette grunner for hva vi mente og forbudt i alle fall «Folk og Land». Men jeg vet at det ikke bare for andre, noe annet å bære det foretok oss. Det vil i så fall ikke være første er forhenværende «landssvikere» med seg, inne i seg, rundt om seg. Man burde være enige om at dette er en ytterst nedverdi forSØk, men neppe heller det siste. som i lØnndom studerer «Folk og Men siden 1951 har det da også gende metode i kampen mot politiske motstandere - ned Men «Folk og Land» har i okto Land». eksistert et organ som de fordømte verdigende for dem som bruker den. A så tvil om andres ber overlevet tredve år, tross all Det er vel disse jeg fØrst og kunne la sine følelser komme til motiver burde ikke bli noen fast tradisjon i norsk politikk. landets motgang og angrep. Her fremst vil henvende meg til: disse uttrykk i, når trykket ble for stort Heldigvis ser det ut til at flere unge og yngre mennesker burde jeg vel helst fått far eller som ikke er forstokket, disse som i kjelen og lysten til å gå amok blir interessert i å hjelpe oss med å vaske dette smusset av en annen av hans generasjon ikke bare kunne tenke seg, men steg og steg. Ikke rart at mange oss. Det er oppmuntrende mange som prøver å finne frem til «landssvikere» til å overta skrive Ønsker og vil at det skal bygges ville ha det forbudt, hva ville det hvilke motiver vi v i r kei i g hadde og hva som e gen t I i g maskinen, for jeg var ikke helt farbare broer over motsetninger ikke ha øket millionopplaget der lå bak den politikk vi førte. Mye tyder på at de som kastet og blitt ti år engang, da organet vårt som ligger en menneskealder til som det hadde vært amoktilfeller. kaster skitt på oss, vil bli sittende igjen med en temmelig kom ut for fØrste gang. «Vårt»? bake, disse som mener at freden Det å få kunne skrive i «Folk lang nese til slutt, og at sannheten likevel en gang vil seire. Ja! For jeg hadde så sikkert som kom tilbake til Norge i mai 1945, og Land» letter også mitt kjeIe alt i verden vært «landssviker», disse som mener at det var rett trykk, og forhindrer at jeg blir dersom jeg hadde blitt fØdt i tide og at det var urett på begge sider. Norges første kvinnelige berserk. til å kunne bli det. Så da kan jeg For det var det da. Og fordi det vel også fortsatt fØre tastene uten offisielle Norge ikke ville innse Pernille ITALIAS PRESIDENT: Sovjet dirigerer verdensterrorismen Noen spørsmål til Pernille og opptrapper aksjonene fra en 28-åring
Noen ganger har jeg lest Folk skyldige frontsØstre, og er fak hva de gjorde, og det har jeg i Europa og Land, og spesielt har jeg likt tisk blitt slått av deres mennes litt vanskelig for å tro, og jeg Pernilles artikler som jeg finner kelige egenskaper. Jeg kan lik tror heller ikke at noen klarte å informative, treffende og humor som ikke helt tro at de har for tvinge Norges Røde Kors til å Italias president har åpent be morderbande ETA. istiske. andret seg fra de «monstre» de utstede en slik handling. Der må skyldt den sovjetiske forbryter En del av bevismaterialet har Din siste artikkel angående skulle ha vært til hva de i dag er, være noe som ikke stemmer her. stat for å stå bak De RØde Bri den italienske president fra Bel Røde Kors-sØstrene synes jeg var og mitt problem er mer å aksep Jeg har spurt mor om dette, gader og andre terrorforetagen gia, hvor myndighetene fant pa godt skrevet. I dette ømtålige tere at deres innsats karakteri men hun advarer meg mot å der, som f.eks. PLO og IRA. pirer i en bil tilhØrende 2 sov emnet er jeg også «involvert», seres som bistand til fienden. «grave» i fortiden. For som hun BevisfØrselen var i orden: Ter jetborgere som var drept i en ved å være sØnn aven såkalt Mor er altså rett og slett krimi sier, mye av historien om krigen roristene utdannes i leirer bl.a. i ulykke. Av dokumentene frem frontsØster. nell hvis jeg nå forstår redak er en myte her i landet som det Syd-Jemen, på Krim og i det gikk at de drepte var KGB-folk Siden mor orienterte meg om tør Greve rett. Han levner ihvert neppe er klokt å engasjere seg i besatte Øst-Europa. og fungerte som kurerer til vest sin fortid har jeg strevet med fall mor ingen ære. Det må anta for unge mennesker. Den beryktede terrorist Iljitsj tyske terroristers ROTE ARME dette problemet. Jeg sier med gelig ha vært lett å komme i Men et hvert ungt menneske Ramirez med dekknavnet Carlos FRAKTION og DE RØDE vilje problem fordi jeg vet at kategorien kriminell den gang som har en mor med kriminell ble vervet ved Lumumbaunversi BRIGADER i Italia. Et brev til mor lider under dette at hun fikk ihvertfall når jeg i dag ser på de fortid vil vel gjerne til bunns i tetet i Moskva, en av KGB-folke den ene KGB-agent, sendt fra landssvikstemplet på seg for sin mennesker som fikk landssvik hennes beveggrunner. Jeg må nes rugeplasser for den inter Vest-Berlin, inneholdt rapport innsats i RØde Kors under kri stemplet på seg. ihvertfall vite litt mer. nasjonale terrorisme. IRA får SNO fra en nyorganisert terrorgruppe, gen. Selv tar hup. det nok tyngre Jeg har med interesse gått Det hevdes også i endel ar sine våpen fra Tsjekkoslovakia hvor det' gikk frem at gruppens enn jeg og hennes omgivelser igjennom hennes domspapirer, tikler at ca. 150 000 gode nord og de betales av Sovjet.' Det mål var aksjoner i Europa. gjør. og jeg har og~å sett hennes Røde menn uoppfordret arbeidet fri samme gjelder den baskiske Interessant var det også å lese Kors-pass med utdrag av Gen villig for tyskerne, og deres mo en frontsØsters brev til redaktør ferkonvensjonen, og jeg har mine tiv var utsikten til store økono r Tim Greve i Verdens Gang, og problemer med å forstå hva som miske fortjenester. RedaktØr Plasser dine forsikringer gjennom hans svar. Det jeg finner under var krimineIlt i hennes sak. Trist Greve sier jo selv i sin artikkel lig, og som ikke helt rimer med syntes jeg det var at redaktØr at det forekom svik og unnfal redaktør Greves svar er våre Greve tilbakeviste hennes Røde lenhet hos mange nordmenn un Bergs Assuranse omgivelsers syn på mor, og deres Kors-pass som ikke gjeldende. der krigen, og han viser til alle dem som meldte seg frivillig til autorisert konsulenHirma reaksjon. Jeg har ihvertfall ennå Men var ikke Norges Røde ikke merket annet enn respekt Kors involvert i dette dengang? tyske anlegg og festningsverker Stortingsgt. 18, Oslo 1 - Telefon 413730 linje 56. for hennes fortid blant de men Jeg har hØrt at endel av Røde eller gjorde forretninger med nesker som kjenner henne, og Kors-sØstrene fikk pass utstedt Tyskland under krigen. TRYGGHET OG SIKKERHET vet hva hun sto for. Jeg har av Norges Røde Kors. Enten må Ett sted leste jeg også et ut ~------______J også møtt noen av hennes med- jo da Røde Kors ikke ha forstått (Forts. side 4) Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 SIDE 4 FOLK og LAND OKTOBER 1981
Noen spørsmål fra en 28-åring • • • (Forts. fra side 3) Sluttreplikk til red. Tim Greve, drag fra «Undersøkelseskommi Det må være noe galt med sjonen av 1945» der det het: «at det norske folk, men fra et norsk fylkesmyndighetene i SØr-TrØn• synspunkt håper jeg inderlig at Verdens Gang delag sendte ut kunngjØring om det var rettsoppgjøret det var at norske arbeidere skulle sette noe galt med. istand flyplassene Lade og Vær• For slike som meg ville det vel Jeg takker redaktør T. Greve Til syvende og sist er det vel den, men det er kanskje en sub nes - dette på et tidspunkt da kanskje vært det beste å begrave for hans svar i F. & L. nr. 8. ikke moral diskusjonen gjelder jektiv oppfatning. norske styrker kjempet nord og fortiden, og ikke engasjere meg i De hevder at mitt humanitære her, men mer spørsmålet om Moralen er kanskje at man sØr for Trondheim». hva mor gjorde dengang hun var motiv var underordnet Ønsket hensiktsmessige syndebukker. iskaldt bØr vurdere en innsats i Et liknende vedtak ble fattet 7 år yngre enn jeg er i dag, men om å hjelpe fiendens soldater. Det at jeg ikke heller kan på• RØde Kors i en krigstid ut fra av kommunale myndigheter i som sagt det har vakt min inter Vel, De var seierherren, og kan berope meg mitt Røde Kors-pass andre kriterier enn Røde Kors' Oslo vedrØrende Fornebu. esse. En gang vil vel historikere diktere oppfatningen. J eg kan utstedt i henhold til Genferkon egne premisser. Jeg har også lest litt om Stor og analytikere ta for seg dette bare erklære meg dypt uenig vensjonen p.g.a. at tyskerne ikke I et gitt bilde kan man ihvert tingets rolle i 1940. emnet til kritisk vurdering på med Dem, og er ennå en gang respekterte Genferkonvensjonen fall i Norge som RØde Kors Tydeligvis var der ikke bare nytt. Jeg har en bestemt fØlelse blitt klar over at jeg ikke skal var nytt for meg. Underlig var søster bli straffskyldig fØr man en liten pariakaste av nordmenn av at redaktØr Greves artikler tillegges et fnugg av hederlighet det ihvertfall at de allierte (en er klar over det, og lover kan kalt NS-folk, frontkjempere og vil bli oppfatet som partsinnlegg, i mitt motiv. gelskmennene) godtok mitt RØde med enkelthet gis tilbakevirken frontsØstre, som «tok feil». Der og ikke som historie, men det vet Kors-pass i mai 1945 i Tyskland de kraft. Fantastisk var det imidlertid etter krigssammenbruddet, og La meg ihvertfall til sist få må være mye underlig som ikke jeg jo selvfØlgelig ikke. at De vitterlig uttaler i Deres har vært trukket fram i dagslys. Pernille, du er bedre informert jeg arbeidet i alliert tjeneste fram uttrykke håp om at så mye klar svar det faktum at det forekom til våren 1946. Men engelskmen tenking på området, som nå gjør Hvis det er slik at ca. 150000 enn meg, og muligens er du noen svik og unnfallenhet hos mange nordmenn arbeidet på «Festung år eldre. Jeg forstår av dine ar nene visste vel ikke bedre. seg gjeldende, må kunne gi vår nordmenn under den tyske okku .RØde Kors' innsats i en krig ungdom en plattform man tyde Norwegen», og man legger til tikler at dine foreldre også ble pasjonen. (Underforstått også profitører, svartebØrshaier, og straffet etter krigen. Men vi to vil vel altid være diskutabelt, ligvis ikke hadde i 1940. Håpe blant dem som ikke var NS, men jeg tror fortsatt at man bØr kan vi ihvertfall. For ungdom en rekke andre kategorier som kan vel ikke beskyldes for annet frontkjempere eller frontsøstre.) ihvertfall jeg ville ha stemplet enn at vi ikke selv valgte for være varsom med å definere de mens skyld. I kategorien «gode nordmenn» ler av den som bistand til fien- FrontsØster som unasjonale etter de kriterier eldre, og vi har forhåpentlig lov hØrer, i fØlge Deres påstand, i som nå stilles opp, ja så burde å tenke litt selv også? hØY grad mange som meldte seg vel i tillegg til ca. 50-60000 Som du ser så har jeg mine frivillig til tyskerarbeide, eller dommer her i landet etter krigen problemer med å forstå retts gjorde forretninger med tysker ha vært avsagt ca. 200 000 til i oppgjøret, og spesielt på det felt ne. Det var interessant å se på Modig gjort Frivillig tillegg. Men nå er jeg kanskje som gjelder mors fortid. Jeg trykk. Bare synd at det ikke også helt på villspor. skulle så gjerne ha gått litt vide nevnes i Deres artikkelserie i - Serien er absolutt god - - Det kan være at vi burde Enten må samfunnet i 1945 re i spørsmålet om hennes inn Verdens Gang. og nyttig både for oss som har ha kjørt en tøffere linje overfor hatt sans for nyanser i vurder sats i Røde Kors virkelig var Men, De hevder også at disse opplevd krigen og for den yngre enkelte av intervjuobjektene. ing av landssvik, eller så må det kriminell. generasjonen. Man kan aldri bli Men husk at det å stå frem på ha vært et politisk spørsmål. Jeg Igrunnen så interesserer Røde forhold ikke endrer på vurderin minnet for mye på disse tingene. fjernsyn er en frivillig sak, og at ser det slik at når ikke domsto Kors' mening meg mer enn hva gen av norske sykesøstres inn Haagen Ringnes har samlet inn vi lett kunne ha mistet de få vi lene reagerte på alle som «ydet de norske domstolene uttalte i sats som var å anse som bistand et ypperlig materiale, særlig sy fikk til å stå frem, om vi hadde aktiv bistand til fienden», så må 1945. Det hevdes at Folke Ber til fienden. nes jeg det er viktig at de unge kjØrt en hardere linje. det antagelig skyldes at man ikke nadotte uttalte at saken mot . Den eneste logiske konsekvens i dag får møte noen av de aktive (ProgramredaktØr Oddvar Foss kunne overkomme å straffe RØde KorS-SØstrene var et poli jeg kan trekke etter dette må væ• nazistene fra den tiden. Jeg har til Morgenbladeta, 21.3.) minst ~ million nordmenn. Da tisk oppgjør, og ikke et rettsopp re at skillelinjen går etter en stusset litt over et par av de ville vi jo ha vært ferdig som gjør. Men, han var jo ikke norsk. økonomisk rettesnor. Jeg får ik tidligere NS-medlemmene, det nasjon, og hadde vel ikke hatt Hittil har det dessverre ikke ke tak i moralen her. Skulle man virker som om de ikke har sær• respekt noe sted. Alle våre ta lykkes meg å få klarhet. Er det ha tjent penger på tyskerne for lig sterke motforestillinger mot pre krigsseilere, folk i alliert tje jeg som er «ute på jordet» på å unngå straff? Eller var det det de gjorde. Men jeg er im Averter i neste, konsentrasjonsleirfanger grunn av mors fortid, og min andre beveggrunner. Jeg må anta ponert over at de tør å stå fram, og andre som ydet en innsats, hengivenhet for henne slik at jeg at De vet svaret like godt som det må være en påkjenning. «Folk og Land» hadde vel neppe klart å veie opp ikke ser klart? Vil du svare meg? meg, og at emnet er hØyst brenn (Mathilde Oftedal Broch en slik status. Hilsen Arild bart. i «Arbeiderbladet») - Landssvikoppgjerets politiske barnerangler Av OLAV STEINØVGARD
«l solkorsets tegn» og folkeretten liggjØres, er programserien mis tiske barneranglene som har verka nemlig så opplagt at dette faktu svakhet eller fordi han ikke vil, Kritikken etter Solkors-serien lykket. Programlederne har her et så framifrå godt i over førti år, met ser ut til å ha slått i svime har den angrepne motpart selv delte seg stort sett i to. JØssingene stort og viktig ansvar. Fra ført til særlig når slike barnerangler blir endåtil dei eldre NS-folka som var fØlgelig rett til å verge sig i det meinte som rimelig er, at serien sist må det ligge en undertone om produserte av eit universitet. med i Solkors-serien, for dei kunne nøitrale land, og likeså ubegrenset var totalt misvisande. Tidligare hvor klandreverdig det egentlig Då eg sende Ugelvik Larsen av knapt ha unngått å bli kjent med som i fiendens eget land. (-) NS-folk meinte serien var bra, men var. (-) skrifter av juridiske utgreiing ar om den juridiske utgreiinga av prof. Den som blir angrepet over et ingen let til å forstå at heile serien Vi hverken kan eller må aksep legale okkupasjoner under krig, dr. jur. Herman Harris Aall som nøitralt land, har således en rep var arrangert som ei stor politisk tere de handlinger som NS-folk og m.a.o. av prot. dr. jur. Frede Ca st kom i bokform tidlig i 1941, men resalierett overfor sin motstander barnerangle. nazister gjorde. Det SNOvil være en berg, svarte han at «det har fore var delvis offentliggjort hausten og en nødrett overfor den nØitrale Serien var i hovudsak bygt opp hån mot vår frie nasjon. Vi hører gått en lang debatt der meningene før. Ingen av dei fØrnemnde del til å verge sig mot angrep av mot etter opplysninger frå ei avdeling sagt at det må bli slutt på fordøm om «vi faktisk var i krig» eller takarane nemnde eit ord om denne parten over det nØitrale land. Og av Universitetet i Bergen, Institutt melsen. Jeg er dypt uenig i det. «vi formelt var i krig» har vært utgreiinga i TV-serien, heller ikkje han optrer her som representant for' Sammenliknende Politikk, vi Kritikken mot disse forbrytelser delte. Jeg er ikke jurist, så det er programleiarane. for den nøitrales plikt til å avvise Stein Ugelvik Larsen. I eit intervju rna aldri forstumme. Det eksisterer noe uklart for meg hva som er den I den fØrnemnde boka, «Er krenkelse av sin nøitralitet. (-) med Adresseavisen 28.2.81 klårgjer ingen rettferdiggjØrelse for lands riktige løsningen hen>. Norge et fritt land?», skriv Aall Den som fØrst krenker en stats han føremålet med serien: « svik. Som ein ser, er han ikkje lenger m.a.: «Hvis der opstod noen mot nØitralitet, er derfor å anse som en programserien må ha en moral. Vi - Hovedsaken er at man kom så skråsikker som i intervjuet, men setning mellem folkerettslige er fiende såvel av den nØitrale som vet jo alle hvilken enorm påvirk• mer med noe nytt, en repetisjon ikkje eit ymt om at han kanskje klæringer og vårt folks lovord av den angrepne motstander, og ning fjernsynet har på seerne. Der av det som allerede er kjent har kan ha vurdert feil. nings formelle statsrettslige be den angrepne motpart blir å anse for må serien ende ut med at selv ingen ting for seg. - -» Om «vi faktisk eller formelt var stemmelser, ville de folkerettslige som venn og hjelper av den nøi om man kan forstå dem, og at de Så vidt eg kan dØmme om det, i krig» er den politiske barnerangla forpliktelser gå forut. En gyldig trale stat. under visse betingelser handlet er poenget med serien at nye mo som i alle år etter 1940 har vore traktat har forrang for en lov. (-) Hvis en stat bekjenner sig til en som de gjorde, sa var det likevel ment nettopp ikkje må koma fram, flittig brukt. - At det var krigs Når den nØitrale ikke forsvarer rettsorden mellem folkene, så har feil. Hvis ikke dette kan sannsyn- men at ein bruker dei same poli- handlingar her i landet i 1940, er sin nøitralitet - enten det er av (Forts. neste side) Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 OKTOBER 1981 FOLK og LAND SIDE 5 Det spirer der vi sådde! De første talekor
En HILSEN TIL JUBILEET FRA DEN TIDLIGERE UNGDOMSREDAKSJONEN Det kan synes langt å gå til Niza. Men dette er ikke poenget I FOLK OG LAND bake i tiden ved et tredve-års ved min artikkel, bare ment som jubileum når du skal fortelle om en bakgrunn for det jeg egentlig Av tidl. red.sekretær ERIK RUNE HANSEN ting som var aktuelle i slutten av skal fortelle. I motsetning til vårt 20-årene. Men hvorfor er det så tidligere ferieopphold i denne by Som «avlegger» aven ekte lot oss med en bunke «Folk og opp den diskusjonen her og nå riktig og så viktig å trekke frem en, bodde vi denne gang ikke på «jøssing» - en Milorg-mann fra Land» under armen! - men det må da være temme ting som hendte for lenge siden? hotell, men i noen hyggelige væ• Oslo Hjemmefront-distrikt, D13 I løpet av årene i avisen traff lig uinteressant for dere å gi J a, ofte opp til både ett - og relser med pen beliggenhet hos - er det kanskje mer enn mer jeg mange rakryggede NS-hØV• støtte til et system som har dømt flere hundre år. Jo, det har jeg en amerikanerinne i en gate like kelig at jeg fant veien inn i dinger. Dessverre har mange falt dere nord og ned som landssvi funnet ut. Det er fordi at alt det ved «Gallerie Imperateur», (alt «Folk og Land»! Men en dag fra etterhvert. En av de som et kere!? Og var det ikke nettopp som hender i dag er en fØlge av så vårt galleri), som munnet rett sto jeg i de gamle lokalene på terlot seg det største savnet og partipolitikkens udugelighet og det som hendte i går og i for ut i «Promenade des Anglais». Sagene og hilste på redaktØr som kanskje hadde størst tro på egoistiske kjepphest-politikk, gårs, og kanskje mange genera I samme leilighet bodde da på et Melsom, Forbundets sekretær, oss unge, var Odd Melsom. som fØrte mange av dere inn sjoner tilbake. Det var jo blant enkelt værelse et russisk emi fru Haug og ungdomsredaktØr• Han var en uredd mann, som iNS!? annet også en av de mest geniale grantpar, som hadde klart å flyk en, Per Bjørn Borge, som jeg så langt ifra hadde gitt opp den Jeg vet at det ikke er så popu trekk ved Quisling. Hans åpne te ut av Sovjet, fØrst fruen, og skulle overta etter. Det ble be politiske kampen. Det var ikke lært å bli minnet på det i det blikk for historien som f.eks. og dernest mannen, efter et feng gynnelsen på fem interessante år, nok for ham å drive et nostal miljØ som er ledende innen så hans og vår tid var et resultat selsopphold. Deres vindu vendte fØrst som redaktØr for ungdoms gisk menighetsblad - han Øns• «Folk og Land» idag og som av, og som strakk seg langt, rett ut mot Nizas mest luksuri spalten, senere som redaksjons ket seg en ny generasjon i merkelig nok ennå tror på re langt tilbake. Dette parret han Øse hotel, Negresco, hvor hun sekretær i landets mest utskjelte «Folk og Land». habilitering gjennom ørkeslØse med en så å si profetisk evne til fortalte at hun i sin ungdom avis! Han ville ha arvtagere til den diskusjoner og tusenvis av spal å se hva som kunne komme i hadde bodd på reise med sin På en vanlig dag i redaksjonen nasjonale og sosiale kampen han temilimetre med juridisk vis-vas, fremtiden av godt og ondt. Ut far og mor og sine søsken, og kunne det mest utrolige skje! Et hadde viet sitt liv til. Og mange men et faktum er at det nettopp fra dette hadde han jo et ord med tjenere, hester og vogner. lite eksempel: Etter en stygg var de historier han på sin lune i «Folk og Land»-miljøet etter sprog som ble en ledestjerne for Nu levet disse to av å ernære gravskjending på den russiske og galgenhumoristiske måte for hvert samlet seg mange unge, en oss alle, nemlig: «Det gjelder å seg, han som oppvasker om nat kirkegården i Oslo, ble det straks talte oss fra sine egne kampår, tusiastiske mennesker, som Øns• forstå sin tid og ville det gode». ten i en russisk restaurant, hun antydet i Arbeiderbladet, at det fra sin fangetid og fra starten i ket å drive aktiv, aktuell poli J a, hele denne innledning sy ved å sy og brodere fint under nok var de fæle «nazistene» i «Folk og Land». Han vandret tikk, parallellt med den viktige nes jeg er på sin plass når jeg tøy til mer eller mindre kulti Kierschowsgate på Sagene som ofte rastløs frem og tilbake på oppgaven å belyse falsk og en tenker på det jeg har på hjertet verte amerikanske kvinner. De hadde vært ute! de slitte gulvene i lokalene på sidig historieskrivning. i denne artikkelen. hadde som så mange andre rus J eg svarte på innlegget i Ar Sagene og fortalte levende og in Lektor Olav Hoaas hadde len FØrste gang jeg hørte om tale siske emigranter på den tiden beiderbladet og forklarte at det teressant: ge distribuert sine fØrste skrifter. kor var altså i slutten av 1920- uendelig meget å fortelle. Hen ikke akkurat var noen kjent tra - Vi var ikke engelskvenn Noe som kalte seg «Norges Nas årene, da jeg en vinter bodde i nes mann hadde vært guvernør dison blant oss «nazister» å lige og ikke tyskvennlige - vi jonale Parti» hadde holdt et mØ• Niza i Syd-Frankrike med min over et stort område og hadde skjende graver og minnesmer var pokker ikke vennlige i det te i «Gamle Raadhus» og fått dengang lille familie på far, mor hatt mange ansatte under seg, ker - derimot hadde de brave hele tatt!» Pleide han å si. «god» presse i Morgenposten fØr og en sØnn på vel ett år. Vi had også på sitt private gods. «Men», seierherrer, «demokratene», ikke Melsom fant det temmelig det hele dØde ut. Og nå ble Nas de tidligere, uten barn, vært på sa hun, «han var så enestående så rent få svin på skogen i så uinteressant å diskutere hvilket jonal Ungdomsfylking (NUF) en turistreise på samme sted noen elsket av alle som tjente ham, måte. av de demokratiske partiene som skremmende realitet for «the Es uker. Men denne gang dro vi ned at da revolusjonen kom var det Noen dager etter dette innleg idag skulle være seg fortjent de tablishment». «Folk og Land»s til Rivieraen medbringende nor ingen av dem som rørte et hår get i Arbeiderbladet, fikk vi be mange NS-stemmene. Enkelt - ungdoms spalte ble et viktig ta ske varer i kommisjon fra Norsk på hans hode. Han hadde nemlig søk i redaksjonen aven eldre som Senterpartiets Per Borthen lerØr og bindeledd for ungdoms Husflid og fra juveler Tostrup i praktisert sitt ansvar for sine mann. Han takket oss over - lovet å ta opp landssvik fylkingens medlemmer - og tro Oslo. Det ble en fantastisk vinter folk på den måten, at hvis noen strømmende for at vi hadde gjort spørsmålet, hvis han fikk viktige meg - redaktør Melsom var og en meget interessant opple ble syke, eller når de ble gamle, det klart at vi ikke hadde noen «vippe-stemmer» fra NS-hold. begeistret! velse å drive en liten butikk med fikk de resten av livet utbetalt befatning med hærverket på kir Budstikken gikk, Borthens tabu Nå brant det i rosenes leir! så utsøkte norske varer på et samme lønn, som da de var i kegården og viste stolt frem en retter ble sikret, men ingen ble Og i rødgrøten på Blindern kok galleri (1. etg. av et hus som fullt arbeide». medalje - han hadde kjempet vel særlig overrasket over at løf te det - et av resultatene ble et aldri ble bygget), som lå rett ut «Nei, De kan tro», sa hun, sammen med den Røde Arme! tet ikke ble holdt!? regelrett slagsmål mellom fire av mot det kjente «Promenade des «at det var ikke folket, arbeider Den glødende kommunisten for- Og - ikke for at jeg skal ta (Forts. side 6) Anglais», ut mot Middelhavet i (Forts. side 7) Landssvikoppgjerets politiske barnerangler ... (Forts. fra forrige side) om nØdvendig, tar kampen opp på De alIiertes regjeringer mener seg keretten var såleis den tyske ok tid vore i eksil, iallfall så lenge at den nøitrale stats eget territorium. derfor berettiget til å skride til kupasjonen etter mitt skjØnn ei han hadde «glØymt» det han tid den dermed forpliktet sig overfor Hvis den nøitrale stat selv unnlater slike motforanstaltninger som de legal forsvarshandling, og då had ligare hadde skrive om legale for andre stater til å ta parti mot den å hevde nøitraliteten, vil (-) det må finne passende under disse for de også okkupanten legal rett til svarshandlingar i krig. - Då han som fØrst krenker dens nøitralitet, nøitrale statsterriorium på den anliggende forhold.» å verne om sine interesser i det i 1945 gav ut ei ny bok, «Norge og for den, som verger sig mot måten allikevel bli krigsskue Mowinkel, i den utvida utan okkuperte området. Like naturlig under okkupasjonen», nemner han dette angrepet over nøitralt land. plass. --» rikskomiteen 8. april: «- Uretten er det at eksilregjeringa hadde ikkje med eit ord sine tidligare Eller til å forholde sig passiv over Dei alliertes syn på dete folke er så skammelig og så eklatant, at stikk mots ett interesse, for å kun juridiske utgreiingar i boka «Fol for begge parter. (-) rettsspørsmålet kjem klårt fram i skulle vi fØlge det som denne uret ne berge både skinnet og sjela. kerett». Også han var blitt politi Etter at krigen var slutt i 1945 den britiske noten frå 5. april til ten bød oss, så brøt vi med Stor Stortingsreferata viser at det var kar. kom eg tilfeldigvis over ei bok av den norske regjeringa, lagt fram britannia og sluttet oss til Tysk den militære krigen tingmennene vår mest anerkjente folkeretslærde, av utanriksminister SNOKoht fyrst tre land. (-) her har vi stilt hele vår hadde vore opptekne av, særskilt «Elverumsvedtaket» prof. dr. jur. Frede Castberg, dagar seinare. Siste delen av pkt. 4 store flåte til Storbritannias dispo dei britiske krava. Nazismen var Ei anna mykje brukt politisk «Folkerett». Der skriv Castberg lyder slik: sisjon, (-) og så opptrer Storbri ikkje eingong ei bisak. Difor burde barnerangle er det såkalla Elve om det same spørsmålet m.a.: « «Folkeretten har alltid anerkjent tannia like overfor oss på denne eksilpolitikarane då krigen var rumsvedtaket, som skulle ha gitt Det vilde være for urimelig om den en krigfØrende makts rett til, når måten. De truer altså med blok vunnen, hatt råd til å vedkjenne eksilregjeringa særskilte fullmak krigfØrende, som ved hjelp av sin dens fiende systematisk har tydd kade!» seg at i 1940 hadde dei brote over ter, vert det hevda. - At dette overmakt overfor en nøitral stat til lovstridige metoder, å foreta Alle krigfØrande partar har tvert med landets traktatfesta nøi slett ikkje er tilfelle, ser vi godt f.eks. skaffet sig basis i en av dens slike motforanstaltninger som er sjØlvsagt den same nØdretten, også tralitetspolitikk. I staden sete dei ved å les a kva stortingspresiden havner, her skulde være beskyttet avpasset etter den situasjonen som tyskarane, og når vi veit at det er i gang eit opgjer som om det var ten til slutt sa om sitt eige fram i kraft av nØitralitetsreglene mot er skapt av fiendens lovstridige dei same maktene som under fØrre NS-folka som hadde skulda for at legg: «- Stortinget bekrefter alene angrep fra motpartens side. Dette adferd. Selv om slike motforan verdskrigen gjennomførte blokka landet vårt var blitt okkupert. - ved sin beslutning den generelle vilde bli en likefrem premiering av staltninger ikke er lovlige under de av Tyskland som i 1939/40 i Sett i denne sammenhengen fall adgang til å gi provisoriske anord voldsmannen. Derfor må den nøi vanlige forhold, blir de, og aner fyrste omgang ville blokkere Solkors-serien naturlig inn i det ninger -». - Stortinget kunne jo trale stat som velger å bøie seg kjennes de i allminnelighet for å malmtransporten frå Sverige, måtte politiske tåkeleggingsarbeidet av elles ikkje i noko tilfelle gi «an for overmakten visstnok finne sig bli lovlige i betraktning av den tyskarane ha rett til å forsvara seg vår samtidshistorie. ordninger» som var i strid med i at nøitralitetskrenkerens motpart, annen krigfØrende makts lovbrudd. mot ein slik blokkade. Etter fol- Også Frede Castberg hadde ei (Forts. neste side) Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
SIDE 6 FOLK og LAND OKTOBER 1981
1976: Rolf Christiansen, A. L uforglemmelige sommerdager egen spalte og landssvik-pro Med FOLK og LAND gjennom 30 år • • • Bru og Kåre Haugerud, sammen sammen med Gøran Assar og blematikken var på ingen måte (Forts. fra side 1) med medarbeiderne, har da hel Vera Oredsson, de tapre og gjemt eller glemt! ler ikke mottatt noen form for uredde ledere for Nordiska Riks Men med standpunktene til navn er de som best huskes i gjennom sitt stoffvalg sikre abon godtgjØrelse, men tvert om gitt partiet med mange, mange ven aktuell politikk, som «nei til FOLK OG LAND's 30-årige nenter fra de yngre årsklasser. penger og all fritid til utgivelsen ner blant «Folk og Land»s lese~ EEC», «nei til NATO» og med historie. Det gikk ikke slik. av avisen. Det samme gjelder re. Norden-tanken var levende. kraftig kritikk av USA's «kamp En «ansiktslØftning» måtte til Den nye redaksjon glemte og forøvrig alle som trutt og iherdig Odd Melsom var fornøyd med mot kommunismen» og Viet i avisen, og i et notat fra redak så stort sett «rettsoppgjørets» arbeider i våre virksomheter. utviklingen og trakk seg tilbake Nam-krig, fikk vi også kraftig tørene heter det: ofre, og de ti tusener nordmenns Dette har skapt stor tilIit blant til fordel for Odd Isachsen. Ung motstand fra konservativt hold «Vi må i all vår upolitiskhet kamp for sosial opreisning, og lesere utover landet, som hver domsspalten ble avviklet, vi opp innen INO, som hadde overtatt ha et ansikt som i alle fall har stikk imot gamle leseres Ønsker måned gir oss det økonomiske rettet en Danmarks redaksjon og etter «Forbundet». Da INO og visse politiske trekk, som mot ble FOLK OG LAND fortysket, fundament for avisens drift, gjen drØmte om en moderne, nasjonal «Folk og Land» kom under sam standeren før eller senere blir med preg av «Fronten», den nas nom sitt abonnement og støtte og nordisk avis. Et dikt vi gjerne me tak på Enerhaugen, ble mot nØdt til å kommentere. Skal vi jonalsosialistiske avis som ble annonser. trykket var Kai Normanns: «In setningene etterhvert for store. være jesuitter, så kan vi vel si at gitt ut i Norge fØr okkupasjonen. Blir givergleden like stor i gen fare for Norden ... » «Isach» og jeg forlot avisen - hva spiller det for rolle HVA vi RedaktØr Odd Melsom, som fremtiden, kan vi se nye 30 år Lederen for Danmarks Nasio og for å være litt stygg - den mener om dette og hint, hvis tidligere hadde hatt stor tro på lyst imøte. nalsosialistiske Ungdom (DN gikk tilbake til å bli som for bare det å mene ett eller annet den ungdommelige redaksjon, SU), Povl H. Riis-Knudsen, som mange år siden: med akademiske kan fremme vår hensikt. Og for skjønte at det bar galt avsted, ble utestengt fra Universitetet utredninger om juridiske spiss Øvrig kan vi vel si, at hvorfor i og under et kameratmøte uttalte som lærer til tross for at under findigheter og oppkok på opp all verden skulle ikke vi ha rett han: «De unge bryr seg ikke noe visningsministeren mente at han kok med de samme krigshistoris og plikt til å mene noe om da om gammel urett, de bryr seg i Det spi rer der ... hadde «imponerende topp-ka ke hendelsene. Interessant for gens brennende spørsmål. Hvor det hele tatt ikke om fortiden (Forts. fra side 5) rakterer», besøkte oss i redak svært få - dessverre! for skulle vi ikke ha lov å si . . . » sjonen . Men likevel - selv om den noe om forholdene i f. eks. Sov Odd Isachsen, som var redak «våre» og flere hundre «rØde»! Fra USA kom lederen for den unge garde, som da tilhørte kret jetunionen, VI som har gitt et tør, var en duglig skribent, men I Morgenbladet sto det: nasjonalsosialistiske verdensuni sen rundt «Folk og Land» - stort blodoffer i kampen mot han og hans medarbeidere forsto - Ungdomsfylkingens tall on (WUNS), Matt Koehl og hans idag har sine egne publikasjoner barbarene der.» ikke at avisen nettopp måtte byg messige underlegenhet ble opp norsk-ættede leder for de unifor i «Attakk», «Nasjonalisten» og Mens re.daktØr Odd Melsom ge på fortiden for å vinne fremti veiet av overlegen fysisk styrke!» merte og veldisiplinerte «storm «Nasjonalt Folkeblad», så er det la opp det utenrikspolitiske stof den. Resultatet ble en bunnskra Vi var ikke mange i begynnel troppene», Cedric Syrdahl. noe eget med den gamle, gode fet, tok redaktØr Alexander Lan pet kasse, - uten penger til tryk sen, men vi ble tatt alvorlig - BilI Grimstad, da redaktør i «Folk og Land» for de fleste av ge seg av det okkupasjonshistor ning og utsendelse av avisen. I ofte svært alvorlig. En artikkel den amerikanske avisen «White oss! iske innhold. Mange tror det var månedsvis måtte abonnentene i ungdomsspalten som oppford Power» ble intervjuet i «Folk J eg vet at jeg har mange av de omvendt, men faktisk skrev Lan savne FOLK OG LAND, og ret til en lovlig demonstrasjon og Land» - og mange, mange unge med meg i gratulasjonene ge noen av de artikler og serier mange mente at vårt viktigste utenfor «Folkets Hus» i forbin andre nasjonale og internasjo til «Folk og Land». Som tredve fra okkupasjonstiden, som best talerør aldri mer vilIe la høre delse med de sorte potentaters nale lederskikkelser besøkte oss åring virker den nok noe «eldet» vil huskes i fremtiden. Vi tenker fra seg. «Syd-Afrika-konferanse», førte i Kierschowsgate på Sagene. Noe på oss idag, men vi får håpe den på bl.a. hans sterke dokumenta Slik gikk det heldigvis ikke. med seg «krigsoverskrifter» i Ar var iferd med å skje både ute vil vise seg livskraftig i minst sjon av justismordet på profes En entusiastisk gruppe men beiderbladet, krisemøte i Uten og hjemme. tredve år til! sor Ragnar Skancke og serien nesker, - veteraner fra 1930- riksdepartementet, som hadde Erik Bliicher dukket opp som Vi unge sådde mange frø gjen om hjemmefrontens mord på si årenes kamptid, som under ok ansvaret for gjestenes sikkerhet, leder for NUF i Moss og som nom de årene vi var i avisens vile nordmenn i 1940-1945. kupasjonen gjorde sin innsats og et stort politioppbud! skribent i «Folk Ol! Land». Da lokaler på Sagene og på Ener på Østfronten og som ledere i «Folk og Land» bragte ny den daværende NUF-formannen haugen - og det er ikke tvil Da de to hedersmenn trakk Nasjonal Samling Ungdomsfyl heten om de fØrste nasjonal-eu måtte «gå under iorden» av hen om at det spirer der vi sådde! seg, for å ofre seg for andre opp king, sto frem og viste igjen sin ropeiske ungdomskongressene og syn til sin karriære i Utenriks Et ønske ved jubileet bØr væ• gaver innen våre virksomheter, vilje til kamp. NUF var godt representert. tjenesten, var Erik Bliicher en re en nærmere kontakt og større (Melsom med supplement til den Etter å ha reist nØdvendig ka I vårt broderland Sverige be selvskreven og populæretterføl• forståelse for hverandres arbeid. norske okkupasjonshistorie) ble pital påtok de seg å redigere og søkte vi og fikk gjenbesøk av ger. En varm hilsen til alle «Folk redaksjonen helt overlatt ung utgi Folk og Land uten å motta Dr. Engdahl og hans Nysvenska «Folk og Land» ble fylt med og Land»-venner - og lykke til dommen, med håp om at den lØnn for arbeidet. Rørelse. I Ed, like ved grensen, reportasjer og «action»-stoff, med jubileet! ville tilfØre avisen noe nytt, og Og de senere redaktører fra hadde Odd Isachsen og jeg noen samtidig fikk Frontkjemperne sin Erik Rune Hansen landssvikoppgjerets politiske barnerangler ... (Forts. fra forrige side) tilbake. land. - Ei slik regjering har inga utslag av uvitenhet eller av histo forklarte til UnderSØkelseskommi• Eg ser at våre fremste politika interesse av at det skal rå ordna rieforfalskning. (-) En objektiv sjonen at «Hvis get kom et tysk Grunnloven, f.eks. gi lover som rar, stortingsrepresentantane, i mØ• forhold i okkupert område, tvert vurdering krever svar på fØlgende angrep, vilde England hjelpe til å hadde tilbakeverkande kraft. Dess te 10. september med 96 mot 34 imot. - Jon Skeie sa det slik i spørsmål: 1. Søkte Vestmaktene å avvise det, og kom det en engelsk ut an var jo ikke 1940-stortinget røyster vedtok at Kongen skulle 1945: «De norske emigranter satt trekke Norge inn i krigen mot angrep, skulle vi ikke slåss ... ». folkevalt. I fredstid, utan at landet tre tilbake «til fredsslutningen», og relativt trygt i England, Amerika Tyskland? 2. FØrte Norge en Når det gjaldt striden om Skan på nokon som helst måte hadde vo i eit plenumsmøte veka etterpå, eller Sverige. Og de led ingen nød. strengt upartisk nØitralitetspoli• dinavia, dvs. den svenske jernmal re i ein nØdsituasjon, hadde desse der også hØgsteretsjustitiarius Berg For dem som under revolusjon tikk? Vilde eller kunde Norge men, kunne Seharffenberg ha spurt tingmennene lØyvt seg sjØlve eit år var med, skreiv representantane eller krig søker redning utenlands, motsete sig Vestmaktenes planer? meir presist: 1. Kva ville løne seg ekstra på Tinget. - Men krev under på eit framlegg som byrja er det som bekjent vanskelig å 3. Fant Tyskland skandinavisk best for Tyskland, militært og Øko• ikkje vår konstitusjon at ei lovlig slik: «Da Kongen og hans regjer forstå hjemmefolkets syn og skjeb nøitralitet mest fordelaktig for sine nomisk, å utvide frontlinjene heilt regjering må kunne støte seg til ing befinner seg utenfor Norge og ne». interesser? 4. Hadde Tyskland opp til Nordishavet i staden for å eit folkevalt storting? derfor er forhindret fra å utføre grunn til å frykte en britisk-fransk kunne få sendt malmen gratis Det er rart å site å bla i desse de funksjoner som etter forfat Vi kunne ikkje greie å halde oss okkupasjon i Norge? langs den lange norskekysten un papira i dag, så mange år etterpå. ningen er pålagt dem,SNO ser Stortin utanfor(? ) Den som svarer JA til det fØrste der norsk nøitralitetsvern? 2. Had - HØgsterett godkjende aktoratets gets presid~ntskap det som sin Ei anna politisk barnerangle som spørsmål, NEI til det annet spØrs• de dei allierte planar om å blok påstand om at i og med Statsakta plikt mot landet og folket å opp ofte vert brukt, er at Norge ikkje mål, Ja til det tredje og det fjerde kere denne malmtransporten? 1. februar måtte alle NS-medlem nevne et Riksråd». kunne greie å halde seg utanfor spørsmål, blir logisk forpliktet til I dag veit alle som har brydd mer vera klar over at dei hadde Eg ser også på dete framlegget den siste krigen. Difor gjaldt det å erkjenne at den tyske okkupa seg om å fylgje med, at dei fyrste vore med på å endre statsforfat som eit nØdrettsvedtak, særlig vik om i tide å sikre seg at vi kom sjonen 9. april 1940 var ikke folke dagane i april blei både tyske og ninga på ulovlig måte. - Isolert tig fordi at også hØgsteretsjusti• på den rete sida. rettsstridig. allierte flåte- og landgangsstyrkar sett er dete sant, men i denne saka tiarius har vore med på det, men - Johan Seharffenberg sat sjØlv På grunnlag av sikre kjennsgjer gjort klar for Norge, og at begge finn vi mange «foranstaltninger då den same justitiariusen sette seg i tysk fengsel, så han kan ikkje ninger anser jeg disse svar som var på veg samtidig. - Då dei som ikke er lovlige under vanlige vel tilrette i sitt politiske domrnar skuldast for å vera tyskvennlig. I vitenskapelig riktige, jeg er derfor allierte fekk kjennskap til at også forhold». - Eg såg på denne hen sete i 1945, hadde han gløymt kva 1950 gav han ut boka «Norske tvunget til denne smertelige kon tyske troppar var på veg, gav dei dinga som ei form for konstitusjo han sjØlv hadde funne å vera rett aktstykker til okkupasjonens for klusjon. Det har jeg også uttalt landgangsstyrkane sine ordre om å nell nødrett: Det var vi som hadde i 1940. historie». Til den politiske frasa offentlig. snu heim att, for no hadde dei alli svikta vår erklærte nøitralitet, og Sitatet ovanfor viser klårt at eit om at landet vårt ikkje kunne Fremtidens norske politikere bør erte oppnådd å få den aller beste då var det også vi som måtte yte fleirtal av stortingsrepresentantane makte å halde seg nøitralt, skriv bygge på den historiske sannhet, lØysinga for seg: A få dei tyske noko for at sigerherren kunne lite meinte at ei eksilregjering ikkje han i føreordet til boka m.a.: « ikke på fortielse og løgn. (-) frontlinene heilt opp til Nordis- på oss og gi oss vårt sjØlvstende kan utføre juridiksjon over eit Denne påstanden anser jeg som Kommanderende general Laake (Forts. neste side) Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 OKTOBER 1981 FOLK og LAND SIDE 7
vet uimotsagt i så mange år. Det stere. Noe som altså bare frem De første ... jeg nu vil berette om er at vi bragte en voldsom reaksjon hos (Forts. fra side 5) oppdaget at den samme frem dem det gjaldt. Ja, vel nærmest Meget gangsmåte med talekor, som som tragikomisk. Men så hendte BØKER ne eller bØndene som tente re blant annet jeg hadde hØrt om det mest dramatiske, idet de volusjonens ild i vårt land. Det allerede år tilbake fra mine rus snudde fanen fort rundt, så vi på interessant skjedde ad helt andre veier. Vi siske venner i Niza, var i full den annen side, malt et bilde av så det jo på nært hold. Revolu sving også her i Norge. Jeg var Hitler, som den onde selv med Hvorfor slik reaksjon fra en sjonen ble satt i gang av den da så heldig sammen med en rØde flammer som steg opp fra kelte på «I solkorsets tegn»? lavere lærerstand. De reiste nem annen å bli sendt ut på et stort hans hode og skuldre. I35 år etter krigen har vi blitt Flertallet var lig rundt i flere år for å opphisse møte arrangert, av det den gang Hva kunne vi så gjøre for å foret med film, bØker og radio folket, og da benyttet de seg av helt rØde Arbeiderparti for å stoppe en slik elendighet som programmer hvordan seierher det som kaltes for talekor. Ar hØre på et slikt talekor, og mens vårt splittede folk den gang var mot sabotasje rene betraktet krigen, tyskerne, saken var naturligvis den at det vi satt der musestille og gjorde kommet opp i? Var det mulig å NS. dessverre ennu var mange rus oss så små og ubemerket som skape et program med sosial under krigen Er det så ille at 4 små TV sere som ikke kunne hverken mulig, i en stor sal full av opp rettferdighet, med hjelp til dem program lar oss få innblikk i lese eller skrive. Disse talekore hissede mennesker, fikk vi virke som i generasjoner hadde lidd saken sett fra den «motsatte» ne var forferdelig uhyggelige og lig oppleve hva dette var. Det under en hard jernsko fra «de Erik Gjems-Onstad: DUR side? SkjØnt «motsatt» side er nedbrytende, grusomme, hatske var så fantastisk dyktig gjennom mektige», de som bestemte. Ja, HAM - hemmelige opera vel ikke rette ordet. og opphissende. Det var som om fØrt og så betagende i all sin det var det vi håpet, 'det vi gjer sjoner i Trøndelag mot tysk Jeg synes serien «I solkorsets den onde selv skulle reise rundt, glød, at man ble sittende nesten ne ville komme med, så få som okkupasjonsmakt 1943-45. tegn» er meget interessant, selv og så splittelse og misnØye i et stum av beundring for dem som vi var, pionerer, slik at ikke fol Innsendt av Sollia forlag. var jeg bare 6 år da krigen brøt ellers meget godmodig folk. opptrådte. Foran oss på en scene ket skulle komme inn i borger Så vil jeg gå noen år fremover krig, og stå stikk imot hverandre. ut og 11 da den sluttet, så mitt Denne boken gir et interessant stod en lang rekke av kjekke ar bilde har vært nokså ensartet. i tiden, tilbake til Norge. Da vi beidere, og så begynte det. FØrst Vi må vel si at vi var meget små bilde av hvordan de allierte prØvde Vær ikke redde for sannheten. i 1933 og -34 hadde begynt å alle i kor: «Vi er fagarbeidere», og meget hjelpeløse, men vi hå• å svekke tysk kampvilje ved hjelp Det fantes svinske mennesker i arbeide aktivt for en nasjonal og så kom det lynsnart efter pet og trodde at det kunne bli av propaganda. I TrØndelag var begge leire, men også i aller samling av vårt folk, midt i ar hverandre, jeg er det, jeg er det, rettferdighet uten revolusjon og det Erik Glems-Onstad som var hØyeste grad edle og fine men beidslØshet og nød hos den ene jeg er det. Så kom det alle med blodsutgydelse, og uten å komme ansvarlig for dette. nesker også. Det er ikke menin del av folket vårt, og ansvarslØs en munn igjen, «og vi Ønsker inn under det jernteppe så man Hva vi festet oss spesielt ved, gene som frikjenner eller feller, var at hans organisasjon Durham blindhet, egoisme og manglende ingen veldedighet, vi vil gjøre ge europeiske land nu er kommet men gjerningene. i januar 1945 sosial forståelse hos den annen, opprØr imot det råtne samfunn under. gjennomfØrte en me oppdaget vi snart at den inter borgerskapet har skapt». Dette Til slutt vil jeg fortelle om et (Karin Woll Andersson, ningsundersØkelse for å finne ut nasjonal marxisme med Sovjet så presist som på en trenet mili av våre famlende forsøk på i alle Krokstadelva, «VG») hvordan folk stilte seg til sabotasje som læremester, i hØY grad var tæravdeling, og så dyktig gjen fall å skape en ny mentalitet, virksomhet. Resultatet ble som i sving med, praktisk talt å selge nomfØrt at du ikke kunne hØre bygget på kiærlighet istedetfor fØlger: oss som lakeier inn under denne noen enkelt stemme, men det lØd hat, ved selv å lave talekor. Mot sabotasje 43,3 % store stat i øst. Men ikke mer om som om det bare var sagt aven J eg husker det så godt som For sabotasje 41,3 % dette, som har vært sagt og skre- person. Så kom det opp en liten, det var idag, hjemme i vår leilig Ubestemt 15,4 % temmelig hjemmelaget fane på het hvor flere kom sammen og Bragd en stang, med et grotesk bilde prøvet å skape noget som kunne Det gjøres imidlertid oppmerk GI DETTE malt på den ene siden. Over mane til forståelse og samhold, som på at undersøkelsen er fore NUMI'i.r1ER VIDERE skriften lØd: «Ny jord». Under noe som kunne bygge opp, iste - Men er det fremdeles en tatt i «kretser hvor motstandsbeve så man en ung mann og kvinne detfor å rive ned mellom nord journalistisk bragd dersom in gelsen har flest tilhengere». Det er til en annen når du har som gikk og raket på et jorde, menn. Det fØrste vi Øvet oss på tervjuobjektene får gi sin sub med andre ord god grunn til å Jest det! Det er en god foran et falleferdig lite hus. Det var Kongens bØnn fra Stiklestad. jektive vurdering uten å bli møtt anta at motstanden mot sabotasje måte å fremme vår sak te henspeilet på noen små klos Så kjære venner, la oss ikke med motforestillinger, dokumen var langt, langt større blant vanlige på, og den kan også sete forsøk fra borgerskapets si miste motet, for det sennepskorn tasjon eller kritiske spørsmål? folk. skaffe oss nye abonnen de på å tilby de «arbeidslØse» vi en gang sådde i vår fedrene Sollia forlag har adresse ter. noen småbruk her og der, hvor jord, vil en gang spire og gro. (Sven Egil Omdal i Vårt Land, 2493 Atnbrua. de skulle kunne så vidt eksi- FATIMA kristelig, 21.3.) H.
L,andssvikoppgjerets politiske barnerangler ... (Forts. fra forrige side) månader tidligare, og dersom vi ret. At ikkje Andenæs med eit ord kerettsreglane kan då ikkje vera «Dei som svikta, nazistane» ser historia i ein vidare saman nemner den juridiske utgreiinga av tarvelig landssvik. Korleis skulle Uttrykk som «de som svikta» og havet, så vel som at dei no kom til heng, spørst det om ikkje denne Aall, finn eg rimelig, sidan Aall det elles kunne bli fred mellem <
Hamsun populær som aldri før
Av ERLE MOSTUE BUGGE
«Paa gjengrodde Stier» ... den gamle Hamsuns efterskrift til en kjempe mot håplØshet og mot 'itteratur og et liv som i alle henseender har satt sine merker efter gang. Han var blitt vant til å stå seg. Den dreier seg blant annet om den efterkrigs rettssak mot alene, til aldri å gi seg. En livs iikteren som vi ennu ikke er ferdig med, noe ikke minst Thorkild holdning som førte ham på ville Hansens bok viste for noen år siden. Når den skal utgis i Frankrike, veier. I politikken står man aldri kan vi da vente et nytt oppgjør også der? alene, det er tragedien. Man blir, på uunngåelig vis, sammensvo Interessen for Knut Hamsun grunner hans sympati for «na ren. ute i verden er stadig voksende. zismen» slik: - Hamsun fikk en Hamsun blir sammenlignet r USA taler man om en Hamsun illusorisk forestilling på bak med Andre Gide som mistet sin bølge blant ungdommen, i grunn av Hitlers seire, om at begeistring for kommunismen Frankrike kommer hans roma tiden var inne for Norge til å efter et besøk i Sovjet-Unionen. ner ut i nye oversettelser. «Paa !spille en viktig rolle i en ger Men til forskjell fra Gide, fikk gjengrodde Stier» er nå oversatt mansk-nordisk verden. At Nor Hamsun aldri konfrontert sine til fransk for fØrste gang, og har ges største dalevende forfatter drØmmer med virkeligheten. fått en varm mottagelse. Regis skulle bli nazist, var naturligvis - .Styrkende og forfriskende Boyer - Norges-venn og profes en tragedie. Derfor ville det væ• lesning, sier avisen Le Matin. sor i skandinaviske sprog og lit re en fordel for alle parter om Her fremheves Hamsuns evner teratur ved Sorbonne, som har Hamsun kunne erklæres for se til, som han selv sier: «A se det oversatt boken, har gitt den en nil. Men den norske SO-åringen uendelige små, midt i det uende poetisk, og samtidig ordrett, tit var ikke slØv. Tvertimot, han var lig store i denne makeløse ver tel: «Sur les sentiers ou l'herbe i utmerket form. Derom er det den. repousse». ingen tvil, når en leser boken, Et menneskes daglige liv på Hamsuns fine naturskildringer sier den franske kritikeren Andre gamlehjemmet - hvor rikt det - hans nesten religiøse fØlelse Brincourt. Han har stor beund blir når det er Hamsun som lever for alt levende, hans menneske ring for bokens helt spesielle det! HØr bare: «Her sitter jeg nu kunnskap og den sterke motvilje tone - dens lavmælte uttrvkk og da fordi her er gode steder å ha la for dagen mot industrisam for et stort register av følelser: holde til i dum ro og iakta mau funnet og teknologisering, gjør ironi, raseri og Ømhet. ren og bli vis.» hans forfatterskap aktuelt. Brincourt mener at boken gir Han filosoferer over alle tings Det er ganske naturlig at «Paa nØkkelen til Hamsuns hemmelig forgjengelighet mens han venter gjengrodde Stier» - som er et het, til det som kanskje kan for på at hans sak skal for retten, slags testamente - et ekstrakt klare at han stilte seg på den og finner glede ved bare å være av det Hamsunske livssyn, vek gale siden under krigen: - For til. ker interesse også utenfor Norge. klaringen ligger i den totale man Efter en ung pikes besøk, det De franske litteraturanmelderne gel på anerkjennelse - den for te geniale uttrykk for livsglede: i Le Figaro og Le Matin gir et akt Hamsun ble møtt med i den «Intet er som å bli pustet på av usentimentalt bilde av Hamsuns angelsaksiske verden. Langt opp det levende liv» -. holdning under krigen, og be- i moden alder hadde han måttet (Aftenposten 21. juli)
Landssvikoppgjerets politiske barnerangler ... (Forts. fra forrige side) mi og eg var, skaffa vi oss på den- sida av kvardagslivet under okku- bundet av den.» - Ein historikar vik Larsen svarte at han hadde ne måten så mykje kraftfor at vi pasjonen, men har oversett heilt at med tegjeplikt. Han må ha ei stor ikkje sett dei - endå ingen kan kisk tortur, for ikkje å snakke om i tillegg greidde å fØ fram ein ei sak alltid har minst to sider. papirkorg for uynskte opplysnin- by på eit rikare utval av litteratur uttrykket «dei som svikta», som gris. Solkors-serien var sagt å vera gar. og aviser enn eit universitet, sær• fleire programleiarar brukte under Ein dag eg var på veg til han bygd på pilitiforklaringar og sam Då eg la fram mitt syn på år• lig då eit der det skal forskast i heile programserien i NRK. delslaget med egg, møtte eg ein av talar med tidlig are NS-folk, etter sakene til 9. april i Dag og Tid, samanliknande politikk. - Resul I 1940 var eg lærar i ein avkrik dei argaste jøssingane i grenda. eit opplegg frå Institutt for Sam svarte Skodvin pent at eg hevda tatet av eit slikt studium må vel av eit fiskevær nordpå. - Ord Han helste meg med ein spydig menliknende Politikk ved Bergen det same synet som tyskarane i kunne kallast klarert forskning. føraren og ein av lærarane hadde smil: «Så, du leverer egg til tysk a Universitetet. Då trur folk at opp 1940. Dermed måte jo alle forstå Særlig interessant blir det når ein meldt seg inn i NS - utan at dei rane!» - Det fall i det heile ikkje lysningane derifrå er like nøkterne kva slags meiningslause påstandar ser det i samanheng med eit anna i det heile skilde seg ut ifrå anna denne jøssingen inn at norsk egg og pålitelige som Amen i kyrkja. eg kunne koma med. Han derimot uttrykk som har vore flittig brukt folk politisk sett. produksjon i hovudsak var basert Men heller ikkje universitetsfolk kunne samanlikne sin dokumenta i massemedia: Dei tre siste krigsåra var eg læ• på importert kraftfor, og at landet er meir enn menneske. Dei har sjon med opplysningar frå kolle rar i ei typisk jordbruksbygd i vårt elles på langt nær var sjØlv• som rimelig er i ei politisk sak, gaer som arbeidde for det norske «Forherda nazister» TrØndelag, og hadde nær omgang berga, ikkje eingong i gode år. samanlikna sine notat med opp utanriksdepartementet, historika «Et felles trekk for dem alle er med fleire NS-bønder. Eg fann lysningar frå sine eigne kollegaer, rane og universitetsprofessorane at de overhodet ikke viser tegn til ingen uvanlig mentalitet hjå desse Samanliknande politikkSNO men utan å nemne at også dei i Worm-Miiller, Ording og Keilhau, anger, de lever fremdeles i forti bøndene, ikkje på nokon anna må• Eg ser i Folk og Land at svært realiteten var klarerte av aktora alle tre meir ener mindre fast den og de blir aldri ferdige med te enn at dei meir enn andre mein mange legg skulda for den nega tet. - Då freden braut ut i 1945, knytta til informasjonskontoret i rettsoppgjøret, (-) en repetisjon te det var livsviktig å produsere tive sida ved Solkors-serien på måte nemlig alle kunne legge frem London under krigen. - Fine tit av det som allerede er kjent, har mat i slike matknappe tider. Ingen Haagen Ringnes, men då trur eg attest for «nasjonal holdning» for lar har alltid verka godt som bar ingen ting for seg», hevdar Ugel av dei snakka om å sabotere mat dei rettar bakar for smed. Sant i det heile å kunne bli tilsette i nerangler. vik Larsen. produksjonen. - Etter krigen vart nok har Ringnes sjølv sagt at han offentlige stillinger. Krigens sensur Som før nemnt, blei NRK-seria - I førti år har klarerte politi dei klarerte til landssvik og pålag• har vakse opp i ein typisk jØssing• vart skifta ut med fredens klarer ne programmerte eter eit opplegg karar hatt kateter og masesmedia de svære pengebØter for si «unas heim - med dei informasjonane ing, men i praksis er det ingen skil frå Instiuttt for Sammenliknende til sin disposisjon. Likevel er dei jonale holdning». Dei burde nem dette rimeligvis måtte fØre med nad på desse to uttrykka. Politikk v/amanuensis Stein Ugel enno ikkje komne stort lenger enn lig al! i 1940/41 ha visst det som seg. Difor tykkjer eg at han som Universitetet i Oslo har fått sin vik Larsen. - Eg sende han av til å repetere «det som allerede seriØse forskarar fyrst fekk greie programleiar har vore langt meir høgt klarerte mann i norsk okku skrifter av dei førnemnde utgrei er kjent», dvs. det som dei sjØlve på etter 1945. saklig enn dei to andre som har pasjonshistorie, prof. Magne Skod ingane av Aall, Castberg og har presentert som historisk rett og Ei lita lærarjord hØyrde med til klarert seg sjølve for programpos vin. I Dagbladet 12.4.80 sa han seg Scharffenberg, og peik a samstun sant. skoleposten, med eit godt hønse ten «Hverdagsliv under okkupa samd i at han fylgde i fotefara til des på at eg hadde skrive eit mot Elles er det misvisande å bruke hus i tillegg. - No viste det seg sjonen», Yngvar Ustvedt og Erling sine sosialdemokratiske kollegaer, legg til intervjuet hans i same avi uttrykket anger i samanheng med at ein kunne få kjøpe kraftfor mot Lægreid. Dei henta seg data frå Lange og Koht. - «Nå har jeg sa, så vel som at eg hadde skrive politiske handling ar, fordi at alle å levere egg, og så ivrige som kona sine meiningsfrendar om den eine taushetsplikt. Jeg kjenner meg fleire artiklar i Dag og Tid. Ugel- (Forts. neste side) Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
OKTOBER 1981 FOLK og LAND SIDE 9
Historiebevissthet - et europeisk særtrekk ...
(Forts. fra side 1) og revolusjonær. Derfor setter setter valgmuligheter. Det er alt fått et mål, men det kan aldri hver praktisering av troen er re han også individets rett til tro så bare i det pluralistiske sam nå det i tiden. Inkarnasjonen vi lativ. Mennesket kan aldri gripe tert, det vil si at han opplever og mening over ethvert kollektiv. funn at ansvarlige individer kan ser vei, men den opphever ikke og forpakte det fullkomne. Over tiden som en prosess mot et mål. Nettopp individets rett blir da et utvikles. I den europeiske spen de onde kreftene eller kampen fØrt på samfunnslivet kan den Han er fremtidsrettet. Dette slå• korrektiv mot enhver absolutter ning mellom frihet og likhet mot dem. kristne tro bare inspirere, aldri ende trekk ved europeisk be ing av nedarvede eller nylanserte kommer ansvaret inn på frihe Gudsriket lar seg ikke realise være direktiv. Denne inspirasjon vissthet kommer frem ved sam ideer. Det særeuropeiske ligger tens side, og ikke, som man kan re i denne verden. Tusenårsriket skjer på basis aven realistisk menligning med orientalsk kul i den enkeltes rett til alltid å stil fristes til å tro, på likhetens. ligger hinsides historien. Den forståelse av menneskenaturen, tur. Asiaten, han være preget av le spørsmålstegn ved ethvert Overdrives ønsket om likhet i som forkynner et messiansk rike både dens muligheter og dens hinduisme eller konfucianisme, dogme. Bare da kan samfunnet retning av statskontroll på alle her og nå, er en kjetter - jo begrensninger. Det er denne rea ser seg som en del av et stort utvikles og forbedres. samfunnsområder, vil man kan farligere jo mektigere han er. lisme som de forskjellige former mønster. Han er en tråd i veven IfØlge den kristne lære er men skje få likhet (skjØnt erfaringen Den som tilbyr det fullkomne, av idealisme - som marxismen og livets mening er å fylle en til nesket medarbeider i historiens ikke tyder på det), men man setter seg i Guds sted. - har forlatt. delt plass i helheten. Det ferdi prosess. Den har et mål. Det gir eliminerer ansvaret, som er en Dette forhold rammer marxis Naturligvis har vi også i Kir ge og meningsfulle er å befeste også den enkeltes liv mening og funksjon av friheten. Da inn men og nasjonalsosialismen med kens historie eksempler på at tradisjonen. Det er fortiden, det hensikt. Skaperverket skal fort treffer stagnasjonen. For det er full tyngde, for de har tilranet troen er blitt til despotisk ideal nedarvede som representerer det settes. Oppdagelser, videnskap, det frie individ med alle sine seg det messianske budskap på isme - også det kjetterier. ideelle. Det gjelder å leve opp teknologi, reformasjoner alt sam valgmuligheter som holder his falske premisser. Problemet er En gruppe eller en retning til det, både i tro, i liv og i kunst. men er uttrykk for den historiske toriens hjul igang. ikke at disse ismer er materialis oppkaster seg til de siste og san Det var jØdefolket som brøt ut bevissthet hos det europeiske Trangen til å reformere og tiske eller ateistiske. Problemet ne troende og tar monopol på av denne orientalske ramme og menneske. forbedre kan fØre til alle slags er at de er religiøse - de er Guds vilje. Det fØrer til intole ga seg et særpreg ved å rette Denne sivilisatoriske side ved ismer i strid med europeiske ver religionssurrogater. lMarxismen ranse, ufrihet og endog terror. blikket fremover og gi historien europeisk kultur har vist seg så dier basert på individets ukren er en frelseslære som avsporer En slik selvtekt kan også skje et mål. Via kristendommen ble dynamisk at den er blitt uni kelighet. Og det er skjedd i Eu fra den europeiske historiebe i politiske former. Hvis man pos denne hebraiske forestilling bragt versell. Den efterlignes over alt. ropa. Marxisme og nasjonal vissthet ved å forkynne et mes tulerer muligheten for et mes inn i europeisk kulturbevissthet Europeisk teknologi og europe sosialisme er slike utbrudd fra siansk samfunn i historien. Det siansk samfunn i historien, set som et dynamisk element. Til isk demokrati - begge deler den europeiske ideramme - et er derfor marxismen er redd re ter man seg i Guds sted. Man forskjell fra den meditative, til sprunget ut av individualismen slags fortvilet ungdomsopprør ligionen som «opium». Det skyl forpakter da det absolutt gode bakeskuende orientaler ble euro og historiebevisstheten - er blitt for å realisere det idealsamfunn des ikke at den tar folks opp og gir seg fØlgelig rett til å eli peeren et handlingsmenneske på globale modeller. som europeeren i sin historiske merksomhet vekk fra den sosiale minere alt og alle som står i historiens fremadskridende side. Enkeltmenneskets egenverdi bevissthet har forestillinger om. kamp, men det skyldes at ekte veien for realiseringen. Konsen Den kristne fremtidstro var og dets opprør mot fortid og Hvordan skiller vi den for religion er en konkurrent til den trasjonsleirene blir den nødven også et brudd med gresk tidsfØ• samtid blir i europeisk kultur feilede reformvilje fra den rette? falske. Inkarnasjonen som ide dige konsekvens. Enhver tviler lelse, som var preget aven skjeb balansert av krav om ansvar for Det skjer i det lys som inkarna fordØmmer marxismens mes eller opposisjonell blir «ond» netung resignasjon overfor til helheten, det vil si for medmen sjonen kaster over den mennes sianske utopisme fordi den er eller «gal». Det blir et «gode» værelsens uopphØrlige krets gang. neske. For også de andre indi kelige eksistens. urealistisk og derfor farlig. å eliminere ham. Til forskjell fra denne sirkel kom vider har jo sin ukrenkelige ver Inkarnasjonen står som fore Marxismen står ikke i en ma Inkarnasjonen derimot lærer den målretede linje inn i europe di. Fremskritt vil derfor være en stilling midt i historiebevissthet terialistisk eller rasjonalistisk oss at det fullkomne alltid unn isk bevissthet, med en optimistisk ide som både har valØr av frihet en, siden den gir uttrykk for en tradisjon, men i en idealistisk. drar seg. Vi er alle på vei - tro på at fremtiden kunne bli og likhet. Mens det sovjetiSke guddommelig inngripen som an Den forkynner en tro på et ideal alltid. Derav fØlger toleranse og bedre enn fortiden. Europeeren fremskritt dreier seg om stats~ viser og klargjØr historiens mål. samfunn, ikke basert på erfarin demokrati. Ingen har absolutt engasjerer seg i den tro, selv om kollektivets interesser, og det Kulturhistorisk gir den uttrykk ger, men på ideologiske premis rett. For enhver menneskelig han aldri glemmer den greske amerikanske fremskritt impone for det samme prinsipp som de ser. Når idealismen tiltar seg tanke eller ytelse er relativ, be påminnelse om at menneskelivet rer ved sin produktive evne, vil gammeltestamentlige profeter ufeilbarlige attributter, blir den heftet med eksistensens begrens er underlagt gudenes lunefullhet europeeren instinktivt også spør forkynte, at livet og tiden har en antimenneskelig, enten det skjer ninger. Demokrati er mulig for og derfor aldri kan nå frem til re efter den samlede virkning for bestemmelse som det er men i en religiØS eller en politisk di mennesket er godt - demo noen total beherskelse av skjeb enkeltmennesket - fremskritt neskets lodd og gave å få være form. Det skyldes at enhver ab krati er nØdvendig fordi mennes nekreftene. Den som lover pa ikke bare i materiell forstand, med på å realisere. soluttering aven ide eller et ket er ondt, sier Niebuhr. Det er radiset, lover for meget og vil men også i form av kulturell for Men samtidig setter inkarna program - med krav på å være inkarnasjonen omskrevet i poli oppleve det store fall. dypelse og sosial velferd. sjonsideen grensen for det mu den endelige sannhet - gjør det tisk sprog. Mennesket har fått en Men europeeren resignerer ik Det europeiske, skapende in lige. Den guddommelige inngri av med friheten og fØrer tvangen historisk mulighet til med ska ke. Han kapitulerer ikke for divid opererer ikke bare på egne pen er nØdvendig fordi mennes med seg. pelse og medbestemmelse, der naturkrefter eller skjebne. Han vegne, men opplever seg i en ket og verden i og av seg selv Også den kristne tro gjør krav for demokrati. Men det ligger fØler seg satt inn i verden for å sosial ramme. Han er ansvarlig. ikke er i stand til å realisere på å være absolutt, men med den også under for onde tilbøyelig reformere og forbedre. Han er i Dette ansvar kan Ødelegges både historiens mål. De er beheftet viktige forskjell at den ikke me heter som stadig må kontrolle stadig opposisjon til fortiden og av overdreven frihet og av over med begrensninger og blir ofre ner seg å kunne realiseres innen res og motarbeides. Derfor de- det etablerte. Han er opprØrer dreven likhet. For ansvar forut- for onde krefter. Mennesket har menneskelivets betingelser. En- (Forts. side 13)
Landssvikoppgjerets politiske barnerangler . • • (Forts. fra forrige side) tegjer med at regelen høver like spondenter i utlandet klarerte. det, men «ein kan også tenkja seg det var eit godt middel til å skrem godt til tåkelegging av det poli Men når alliansepolitikken er ved det motsette, at ein stor, velut me nasjonen inn i NATO. - Så politikarar har handla utifrå det tiske rettsoppgjeret. SNOteke av eit folkevalt storting, bØyg• vikla, einsynt intoleranse skaffar får vi vone at NATO ikkje fører dei meinte var rett, vil eg tru. Eg for min part er så «forherda» jer eg meg for det. seg enorm kunnskap av den sorten oss inn i eit nvtt 9. april, endå På same måte er uttrykket for at eg i dag meiner presis det same l den siste tida har nokre av som passar». - Etter mitt skjøn både spelet og brikkene i uhygge herda misvisande. Men når politi om 9. april-komplekset som fØr. juristane våre kjekla litt i avisene er det få ting som lettare kan føre lig grad liknar på tidarteikna i karar med fullt overlegg hopp ar - Det vart meg ei dyr meining, om krigshandlingane her i landet til feiltolkning ar enn nettopp «ein 1940. over dokument som viser eit anna men eg har tolt det, fordi eg er vart avslutta i og med kapitulasjo enorm kunnskap av den sorten som Sidan eg sjØlv er part i saka, er politisk standpunkt enn deira eige, sikker på at historia i lengda ikkje nen sommaren 1940, og prof. passar». eg ikkje den rete til å tolke uttryk er ikkje uttrykket så misvisande greier å skjule at det politiske Skodvin har teke del i diskusjonen Litt småkjekl om kva tid krigen ket «dei som svikta». - Kva som likevel. - l kampen for nye, eller landssvikoppgjeret i rØynda er ei ved å hevde at dei som forstår slutta, men desse lærde mennene etisk eller juridisk var USØmmelig for å trygge gamle maktposisjonar, grein av Versaillesfredens taggute kapitulasjonsdokumentet slik, må varer seg vel for å stikke hol på eller ulovlig under okkupasjonen, tyr politikarane ofte til ein effektiv tre. ha feiltolka dete dokumentet. sjØlve verkebyllen: Om okkupasjo vil eg overlata til historiens dom regel frå massepsykologien: å Eg meiner framleis at landet Dete fekk meg til å minnast kva nen var ei legal forsvarshandling stol. - Eg trur vi trygt kan lite dekkje over gjort urett ved å hal vårt skulle vera ein nØitral stat, Skodvin sa i det førnemnde radio etter folkeretten. - «De lever på at sjØlv om Guds kvernar mel de fram med å gjera urett. - med styremakter som både ville intervjuet 2. januar i fjor. - Då fremdeles i fortiden», slik at lands langsamt, så mel dei iallfall rett Aktoratet dokumenterte gjeme at og kunne gi oss objektive opplys han vart spurt om større kunnskap svikoppgjeret framleis skal få vera ferdig. dei tyske nazistane fann regelen ningar både frå aust og vest. - fØrer til større toleranse, svarte den store barneran gla politikarane svært hØvelig i arbeidet for å dekk Det er lett å kunne konstatere at han at det trudde han knapt - heile tida har brukt for å dekkje je over hetsen mot jØdane, men i dag er alle våre offisielle korre- utan hjå dei som har legning for over sine eigne tabbar, så vel som Olav SteinØygard Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
SIDE 10 FOLK og LAND OKTOBER 1981 Kronos med lærjakken Uverdig
Så ofte kan sikkert mangen av gjennom lØvets portierer. De kunne stille opp mot sommer tet betatt. Hadde hun så meget oss stanse opp og fØle en noe henvender seg i språk og innhold natten. å være glad for? Vi var glad i sugende smerte når minner om til den laveste komponent for Kronos med lærjakken ... Det henne, - hun i oss. Vi gikk til trafikk livets vakre, sødmefylte stunder lesekretsen, - av engstelse for tettere menneskelige samkvem henne med de små betroelser, bryter fram. Øyeblikk av skjønn ikke å bli forstått. Vi får servert fjerner paradoksalt nok mennes som mor ikke skulle hØre. Det Under tittelen «Krigen og det het, av skapende lengsel, av et på steintøy hva tidligere ble ser kene mer fra hverandre. Hvert var en ureflekterende tillit. Ingen åpne såret» skriver Helge SEIP barns smil og kvinners Ømhet, - vert på sevres. De ofrer seg for sekund fØdes nye titusener, men synger når sinnet er leit eller i Aftenposten 6. juni om den av et Chopins preludium gjen Eros, men glemmer å beile til like fullt hØrer vi ensomhetens sykt. Men hvorfor synger så ikke nysgjerrighet som siste tids dis nom et åpent hagevindu, duften Agape. De kneler for, mammon rop. Stopper vi hverandre len du, - eller jeg? Du har jo hus, kusjoner (< OKTOBER 1981 FOLK og LAND SIDE 11 Alle helgens- og Helstøpt patriot fyller 80 re formasjonsfes ten Johan Hilmar BjØrgan, Ber Statspolitiet i Bergen og gikk forØvrig selv berettet om i et tid gen fylte 80 år 12.10. 1981. gjennom gradene til 1. betjent, ligere nummer av sin kjære avis I vår kirke er allehelgens sØndag og minnet om re Johan Hilmar BjØrgan ble overbetjent og fullmektig frem Folk og Land. formasjonen kny tet sammen, skjØnt den sistnevnte født i Agdenes SØr-TrØndelag og til begynnelsen av 1944. Over- Fangetiden forØvrig ble tilbragt efterhånden er kommet i bakgrunnen. Slik burde det er av gårdbrukerslekt. Han var ført til Stapo i Trondhjem januar 7 mndr. på Akershus - 1 1/2 år ikke være. Det er samhørighet mellem den jordiske, nr. 3 av syv sØsken, hvorav den 1944 og i desember samme år på Sem - og resten av tiden på stridende kirke, med den triumferende himmelske. Når yngste broren ble bosatt i SØr beordret til Oslo som sjef for skogsforlegninger i Østfold som apostlen Johannes skildrer fullendelsen, sier han at han Afrika Republikken og deltok Stapos avd. 5 (presteavdelingen). Nordre Mangen, Karlsby og Fla så en stor skare, som ingen kunne telle, av alle ætter i 2. verdenskrig på alliert side. Ble beordret tilbake til Bergen tasæter, Han ble flere ganger og stammer og folk og tunger, som stod for tronen og Thorbjørn ble hardt såret i sla etter mordet på Marthinsen i valgt som de innsattes tillits- for Lammet, klædd i lange hvite kjortler og med pal get ved El Alamein. 1945, da som sjef for Bergens- mann. Tross inn sperring hadde megrener i sine hender». Det er målet. Johan BjØrgan ble innskrevet avdelingen med politiinspektØrs livet på forlegningene sine lyse Underveis utgjør de kristne en kjempende kirke, ikke ved 5. div. infanteriunderoffi grad. sider og BjØrgan berØmmer godt bare mot dens ytre fiender. Også innen kirken selv er sersskole i Trondhjem i 1919. - Han sier selv; «så kom 8.5. kameratskap og den optimisme' det blitt utkjempet mangen strid om troen. Reforma Ved avgangseksamen i 1923 ble 1945 - jeg ble «arrestert» sam- som preget de innsatte. Hans sjonstriden er en slik epoke. Idag er Luthers lære om han rangert som nr. 1 og med men med både passive og aktive kamerater fra denne tid er ofte at mennesket rettferdiggjØres ved troen a len e al beste karakterer som til da var NS-folk av bander av såkalte i hans tanker. minnelig antatt, men dengang kostet det strid. Om den oppnådd ved skolen. Etter un heimefrontfolk som oppfØrte seg Etter lØslatelsen måte BjØrgan store hvite flokk i Johannes Apenbaring står det at deroff.skolen virket han som vi slik - selv ovenfor vergelØse - i likhet med så mange av sine det er de som har tvetet sine kjortler og gjort dem karlærer i si nhembygd og var kvinner - at en skulle fristes til meningsfeller - starte på bar hvite i Lammet blod. Dette er et billedlig uttrykk for lensmannsbetjent ved Ørland og å tro at de rekrutterte fra et el- bakke. Sammen med disse be læren om rettferdiggjØrelsen ved troen. Det som Jesus Agdenes lensmannskontor. Vi ler annet sinnsykeasyl» ! viste han ennå en gang at men- har gjort for oss ved sin lidelse og død er det avgjø dere var han nestkommanderen BjØrgan måte i likhet med så neskekvaliteten blant NS-folk rende for vår frelse og salighet. I sin salme om den de ved sikringskompaniet i mange av sine partifeller gjen- var av 1. sortering - bl.a. ved store hvite flokk, sier Brorson: Trondhjem og tjenestegorde som nomgå den umenneskelige og å bygge opp et nytt livsgrunnlag sersjant i 2 rekruttskoler på bestialske behandling som ble for seg og sin familie. «Her gikk de under stor forakt, Steinkjærsannen (1924-1935). NS-folk og deres slektningers BjØrgan er levende opptatt av men se dem nu i deres prakt, I 1924 under kapt. Halvdan skjebne etter at «lov og orden» det arbeid som drives for at den for tronen stå med kroner på Sundlo og i 1925 under broren igjen var innført i Norge. oppvoksende slekt skal få et rik- i himlens prestedrakt.» kapt. Konrad Sundlo. BjØrgan Etter anholdelsen 10.5. 1945 tig billede av okkupasjonshisto Måtte vi alle nå dit! forteller at kapt. Konrad Sundlo ble BjØrgan plassert i såkalt «va- rien. Han har bare forakt til Amen! var så avholdt at rekruttene ville retektsarrest» i 3 år og 5 måne-. overs for rettssviket. Dag Markus «gå gjennom ild og vann» for der fØr hans sak kom opp til Hans kjære Ingrid sto trofast ham om det forlangtes. doms senhØstes 1948. Dommen ved hans side i alle harde år, Da Etter å ha tatt eksamen i ble 18 års tvangsarbeid. I 1952 hun dØde fra ham julaften 1977 1927 ved Politiskole i Bergen, ble BjØrgan lØslatt på prØve etter var dette et hardt slag. 'Jle BjØrgan ansatt ved Bergens å ha blitt berøvt 7 1/4 av sine Johan Hilmar BjØrgan besit ?olitikammer 16.8.-27 som poli beste år. Varetektsarresten besto ter fremdeles det ungdommelige tikonstabel etter 1 års prØvetid av flere år i Bergens Kretsfeng- pågangsmot og er til tross for et I minnets lys som aspirant. Gjennomgikk Sta sel - derav flere måneder på mindre slagtilfelle frisk og rØrig tens Politiskoles etterforsknings enecelle (såkalt dødscelle). I pe- på sin 80-års dag. Slekt - ven Andakt holdt ved båren til til Gud bærer på en forunderlig kurs i 1936 og ble overført til rioden 11/6-31/10 1945 - i ner og gamle kamerater sender Anna Quisling, Vidkun Quis måte igjennom alt det som men kriminalpolitiet hvor han var an 4 1/4 måned - ble Bjørgan an- ham sin hjerteligste hilsener i lings mor, umiddelbart fØr den neskelivet bringer med seg av satt i 1940. bragt på den beryktede og såkal- anledning dagen og ønsker ham ble bragt fra hjemmet i Oslo til motgang, savn og bekymringer, Johan Hilmar BjØrgan ble te «Lenken» i Espeland Fange- fortsatt mange gode år, slik at Gjerpen kirke for å gravlegges ja også gjennom vanskelige tider. medlem av NS i 1933 og sto leir. «Lenken» var et bur på han kan nyte tilværelsen på sin på den samme kirkegård hvor Gjennom alt gir troen fasthet og som medlem til «freden brØt lØS» 1 X 3,8 m. BjØrgan ble også kjære Storliholmen i selvopp hennes mann, sokneprest Jon trygghet i hjemmet selv når livets i 1945. utsatt for flere «på lissom» hen- ført hytte med fiske og frilufts Quisling, ble gravlagt. stormer skyller inn over det og I 1944 ble BjØrgan ansatt ved retteIser. Denne torturen har han liv. gjør det allikevel godt å være Salme: Landstads rev. nr. 13, der, «Dype stille, sterke milde, Gud Og håpet, som er et anker for domsord fra himmelhavn». sjelen er trygt og fast og når in Bibeltekst: 1. kor. 13,13: «Så nenfor forhenget. Det løfter sinn blir de stående disse tre, Tro, og tanker frem mot den evige HYGGELIG NYHET FRA AlS HISTORISK FORLAG: håp og kjærlighet, og størst blant dag der hjemme, da vi skal mØ• dem er kjærligheten». tes, de som gikk foran i tro, og Dette ordet trådte så klart og vi som fØlger etter med håp i levende frem for tanken her ved våre hjerter. Anna Quislings båre. Det var Men håpet har også en for INO's bokserie om den norske nettopp et vitnesbyrd om tro, underlig makt til å fylle sjel og håp og kjærlighet hun gav i ord ånd med forventning og frimo og liv, både som hjemmets midt dighet når det gjelder livet her. okkupasjonshistorie fortsetter punkt og i egenskap aven prests Guds-barnet vet at Herrens lØf• hustru og medarbeider. ter holder. Skal det undertiden Men det var også et annet bi gå gjennom mørke og skygge belord som ble levende og ak fulle daler, så gårSNO det dog sam Da redaktØr Odd Melsom så om noen få uker, med Einar dette bør være sagt» når utenfor tuelt ved denne anledning: Der men med Jesus til glede og seier. plutselig ble revet bort fra oss Syvertsen som forfatter. våre rekker. For at boken skal står at all god gave og all full Vi stanser også et Øyeblikk hadde han nettopp lagt siste Boken har fått tittelen «Også få størst mulig utbredelse, opp kommen gave kommer ovenfra, ved den tredje tonen i denne hånd på manuskriptene til tredje dette bØr være sagt», og skildrer fordres derfor abonnenter på fra lysenes Fader, hos hvem der skjØnne og rike treklangen. I det bind i INO's bokserie om den forfatterens inntrykk og opple Folk og Land til å bestille flere ikke er forandring eller skiftende samme kapittel som vårt ord er norske okkupasjonsserie. ' velser gjennom mellomkrigstid, eksemplarer til distribusjon blant skygge. Anna Quisling var en hentet fra står der en del om hva Boken, «Fra kirke og kultur okkupasjon og rettsoppgjØr. personer som vil ha nyte av å Guds gave på så mange vis. kjærlighetens innhold er. Kjær• kampen under okkupasjonen», Einar Syvertsen vil være kjent lese boken. AlS Historisk For Troen, håpet og kjærligheten ligheten er mild, Den oppblåses fikk god omtale i mange norske av de fleste NS-folk, som en av lag sender gjere boken direkte slik de lyser frem gjennom mors ikke. Den søker ikke sitt eget. aviser, og fortsatt selges den i de mest nyttede personer innen til disse. liv gjennom hennes omsorg for Mildhet, ydmykhet og uegen stort antall. Mange trodde at Nasjonal Samlings presse- og Abonnenter på Folk og Land hjem og barn og i dette tilfelle nytte er tre verdifulle egenska dette ville bli siste bind i serien, propagandatjeneste. Som redak vil i jubileumsåret, frem til 1. også for en menighet er en vi per som betyr meget for oss men men i en jubil~umshilsen til tør av det seriøse NS MANEDs desember 1981, få Einar Syvert dunderlig gave fra Gud. Det er nesker i vår omgang med hver Folk og Lands lesere kan AlS HEFTE fikk han anerkjennelse sens bok for kr. 50,-, mens den en skatt som må fylle hjertene andre og i vårt fellesskap. Histrisk Forlag fortelle at serien fra kretser som sto langt utenfor i vanlig utsalg koster kr. 75,-. med unevnelig fryd og innerlig Kjærligheten er av avgjørende skal fortsette i årene fremover. partiet. Det vil derfor lØnne seg å sen takknemlighet. Troen og tilliten (Forts. side 12) Fjerde bind kommer allerede Det er svært viktig at «Også de inn bokbestilling allerede nå. Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 SIDE 12 FOLK og,.. LAND OKTOBER 1981 den som æres bØr. ler er de internasjonale? De hå• Kongeriket. • • Nu var vi da endelig fremme per å vinne valget til hØsten. Og (Forts. fra side 2) der Harald begynte 1000 år fØr. nu har også de fått en kvinne på Vi fortsatte i enfold som et NAZISTEN - toppen. å reise en kongelig statue i bron- kongerike med en folkekonge Takk og amen. Jeg ler meg se på sokkel midt på byens på topp. For underholdningens fordervet i gråtkvalt kvide. torg der han ennu står og peker skyld bygde vi opp en fedre Sic transit gamle Norge. ditt medmenneske hvor byen skal ligge. Byen ble landsk ånd og kultur, folke (Morgenbladet 20.6.-81) også æret med hans navn og skole, artium og universitet, kom til å hete Christiania i flere diktning, tonelek og ymse kunst, Leg og lærd, prøvet og uprØ- ikke godtfolk, at dere forfØlger hundre år inntil den ved en våk- etablerte varige institusjoner for vet har nå uttalt seg om de gamle etter snart 40 år landsmenn som nende nasjonal selvbevissthet finans og industri med arbeids Uverdig trafikk • • • nazistene, og det er ikke spart har fått varige skader mentalt. fikk sitt gamle navn Oslo. plasser for et arbeidshungrig (Forts. fra side 10) på skytset. De modige som sto Jeg kjenner flere av dem som Tid går og seder skifter. Som folk uten lØrdagsfri og fem ukers fram på skjermen er såvisst ikke går anspente og på vakt mot ved en plutselig innskytelse i en ferie på tre ganger den lØnn som kommet med i Rogalandsforteg representative for de mange. stadige, daglige nålestikk. halvsØvnig tanke opprant året landet har råd til. Vi ble selv- nelsen. Legg merke til at den store mas- J eg som var et barn da krigen 1814 (et årstall som er spikret forsynt i evne, levevilkår og ka Listene som selges er merket se, din og min arbeidskamerat, sluttet hater nazismens vesen og fast i hver nordmanns hjerne og rakter. «hemmelig» . vår lærer, lege han som repare- er vokset opp i rent jøssingmiljØ. aldri glemt). En stormannsgal Våken og frisk kunne vi nu Det er grunn til å tro at det rer ditt hus, din klokke osv., han Da jeg 20 år gammel giftet meg Napoleon hadde tråkket Europa starte nasjonens nye dag på fri medfØrer riktighet at navnelister tier. Tier og taler. Han sitter i med en av disse· «forræderne», rundt til han møtte sitt nederlags hetens og selvstendighetens av denne typen nå har funnet et lunsjpausen og hØrer de festlige ante jeg ikke at livet de neste Waterloo. Da våknet frihetstan- grunn. Det varte i tre dager. Da nytt marked i forlengelsen av vitser om tyskere og nazister nå 30 år skulle så å si daglig stille ken i hodet på alle undertrykte begynte en Lenin borte i øst å diskusjonen efter «l Solkorsets i 1981. vår familie overfor alle disse og nedtrampede land, vi kjenner vandre over proletariatets jord, Tegn».» J eg spØr meg ofte selv, når ((festlige» vitser, disse utfrysnin leksa. Men nu samlet trauste og hvorfor ikke lage et lite pro Her er det nØdvendig å rea dØr den siste jØssing? Og hvem gcr og en rekke andre ubehage bØnder og dyktige embedsmenn letariat hos oss. Som gjort så gere, og reagere sterkt. Visst ser var han egentlig? Jo, de fleste ligheter. seg til møte i Eidsvollsbygnin- sagt og vi fikk Arbeiderbevegel vi tegn til at nazismen på ny klarte seg godt, gikk til sin dag- Våre barn er blitt fortalt om gens vakre saler for å drøfte fri- sen inn på tunet. Nu kunne ar dukker opp her hjemme som el lige dont og provoserte ingen, sin fars fortid, tatt avstand fra hetens sak også for vårt halv- beiderne ikke hoppe hØydehopp lers i verden. A kjempe mot na men utover dette var de passive. den, men ikke fra ham. Han er glemte land. Så var det et para- på samme stativ som en annen zismen som ideologi og politisk Kan det være overføring av dår- jo snill, flittig, pålitelig og har doks at den som kom til å lede nordmann og ikke lØpe hundre faktor er nØdvendig for demo lig samvittighet dette evige an- aldri lagt hånd på noen av dem. dette nasjonale frigjøringsverk meter på samme bane. Ingen må kratiet. Men den kampen må gå grepet i snart 40 år på de som Slik kjenner også flere andre po var prins fra nettopp det land vi arbeide uten å melde seg inn i på selve grunnlaget for de nye sviktet. Jitiske blandingsfamilier, og det skulle frigjøre oss fra. Han het LO med en treskalle som sjef i nazistiske sympatier og mot yt Jeg kjenner så mange av disse er mange, utelukkende bra strev Christian-Fredrik i ett ord og ble båsen. Midt i denne idyllen inn ringsformer som vi ikke kan «foraktelige» mennesker, er so- somme mennesker. konge for en dag. For sin usel- traff hr. Hitler med sine grønne. godta i et demokratisk samfunn. gar gift med en. De som oss Det er så populært i vårt de viske innsats er han hedret med Han fikk fØlgesvenner hos våre Disse gamle listene over lands andre, tenk, snille, sinte, dum- mokrati å hevde at den som har hverken takk eller bronse, men blå, en galskap er aldri uten pro svikmistenkte har ikke en slik me og kloke. Hver voksen kvin- tatt sin straff skal være ferdig overlatt til den mørkeste glem- selytter. Men da samlet det nor karakter. I tillegg til den urett de ne og mann i dette land som har med sin forbrytelse. Det er ikke sel. Utakk er verdens lønn, sa ske folk seg, uansett skygge, til gjør mot folk som er plassert fylt 50 år og således vært borti tilfelle når det gjelder NS-straf reven i eventyret. Men de gode dØdens forsvar for sitt felles fed der feilaktig, bryter de også mot krigsårene bØr tenke på at disse fede personer. De skal bære byr bØnder og embedsmenn rakk så reland, nu ville de aUe tilbake et viktig rettsprinsipp overfor mennesker fremdeles lider. Jeg den til sin siste dag. En av våre vidt å få laget en noenlunde le- til ett folk i ett land og med en dem som har sonet. vet at de gjør det. De må nem- fremste stortingsrepresentanter velig grunnlov fØr politikkens konge. Vi ble fri, om ikke bare Derfor bØr denne uverdige tra lig hele livet ut la andre ta ini- sa det så «vakkert» i masseme plankevegg stengte for den ny- ved egen evne, så var viljen fikken stanses så snart som mu tiativet til sosial omgang, de he- dia en gang fritt gjengitt: Tilgi vunne frihet og fred. sterk. lig. ver sjelden sin røst, er stille og joda, men man omgås dem ikke. Nemlig fremstod en fransk ge- Men friheten har også sin beskjedne. Angrer de? Nei, men neral og ble konge av Sverige. skygge og menneskene er evig • de visste ikke det de vet i dag. Med hilsen Han kom til å hete Kad Johan bekymret for sin eksistens. Ideen Hadde de det gjort hadde de lidende (mazisthustru» med og ville gjerne ha Norge på kjØ- fra øst var vond å forlate. Ingen I minnets • • • fleste holdt seg utenfor. Glem rent jØssingblod. pet. Han laget en liten krig ved . arbeider hadde vært med i riks (Forts. fra side 11) Moss, så var den saken avgjort. forsamlingen på Eidsvoll og in Slik gjør man i de store diplo- gen arbeider var med på selv betydning i sin alminnelighet. -- ..... _------matier, lager en liten krig på stendighetserklæringen av 1905, Og ennå mer er det slik når det grensen og snupper hele nasjo- så de hadde ingen forpliktelser er tale om mors kjærlighet til nen. Aldri har noen vært nærme- i den retning. Hvorfor ikke da hjem og gjerning. Det er nok re til å legge vår nyskapte frihet like godt splitte folket i to - en ikke uten grunn at den er blitt NAZI i grus, men vi reiste potentaten part for «borgere», den andre for ,sammenliknet med himmelen. Derfor kjennes også savnet så en ruvende rytterstatue foran «arbeidere». For borgerne gjaldt Av H. BJØRNSTAD slottet og kaldte byens hovedgate å redde stumpene av et frihetens tungt når mor lukker sine øyne ved hans ærede navn. Det er sun- hundreår lange engasjement. For for alltid. Men stort er det - get flere viser om den affære, arbeiderne gjaldt å matte borger og det gjør savnet så meget let Hvorfor det brukes ordet na vasjon, og det som fulgte med rned vedhengende refreng. Vår ne ut med stadig nye ubetimeli tere å bære - når vi har et zister om oss som var medlem okkupasjonen. Tyskerne kom snille skald Wergeland forlØp seg ge krav, de skal erobre landet. levende håp om gjensyn i den mer av Nasjonal Samling vet jeg bare et hestehode foran Vest med navn og rykte i sin stor- Fra hvem? Fra «kapitalisten». evige verden, med den glede det ikke, men det var en betegnelse maktene i kapplØpet om Norge. mende hyllest av den kongelige Jeg er kapitalist med kr. 4000 i skal innebære. Det gjelder der på medlemmer i Det tyske nasjo Det er vel noen som tenker på person. Det fikk fare. Historisk banken «ned med banken». Til for å ha målet klart for øye. nalsosialistiske arbeiderparti. de titusener av justismord, men glemsel har aldri vært vår hode- «arbeideren» at han kan få kjØ• Salme: Landstads rev. 206: Etter norsk lov var ikke med rettsvindelen og historieforfalsk pine. Men vi fikk beholde 17. pekraft til ny dress til påske. Slik «Kjærlighet er lysets kilde. Kjær• lemskap i NS straffbart, men ningen har gått hand i hand. Se mai. står de og stanger hverandre i lighet er livets rot». eksilregjeringen i London under bare på den betingelseslØse ka Vi er nok glad i søta bror, nesen som en foreldrekrangel i Deretter ble. andakten avslut krigen laget provisoriske lover, pitulasjonsavtalen i 1940 hvor men vil ikke være bundet i fast ungenes påsyn. For alt som tet med bønn, Fadervår og vel som gjorde dette straffbart. de norske stridskrefter forpliktet familieskap med honom. En kri- skjer skal skje efter ArbeiderparSNOsignelsen. Båren ble fØrt fra Disse dommer er både grunn seg til ikke å gripe til våpen igjen se oppstod. Atter stod modige tiets program. På samme pro hjemmet under meget stor del lovsstridige og folkerettstridige. mot Tyskland eller dets allierte embetsmenn frem under ledelse gram skal fedrelandet Norge fra tagelse. G. Ingen lover kan gis tilbakevir så lenge den pågående krig varte. aven skipsreder hvis navn ble å være et frihe~ens kongerike ______kende kraft, og regjeringen var Det er også skrevet her i avi som en fanfare, Christian Mic- omdannes til en tvangens arbei utelukket fra under opphold i ut sen i forbindelse med intervjuer AVISER TIL UTDELING helsen. Det kom til brudd på derstat. Tro det eller ei, men det landet å gi lover av et hvilket om NS at disse provisoriske lo dagen den 7. juni, en ufeiret dato er konsekvensen, enten man vil Vi har endel eldre nummere av som helst innhold med bindende ver gjorde at også partiet NS da vi sa fra oss den siste Oscar. se det eller ikke. FOLK og LAND liggende og sender virkning for det okkuperte om ble forbudt. Dette er helt feil Aret var 1905 (det andre ufor- 1. mai er arbeidernes nasjonal gjerne noen gratiseksemplarer på råde. Det såkalte rettsoppgjøret aktig, og det er ikke straffbart å glemmelige året vi har spikret dag. 17. mai holder de seg uten forespørsel. er ikke annet enn en skandale av være nasjonalist eller nasjonal fast i vår hjerne). Vi fant vår for. Deres fedrelandssang er ikke virkelige dimensjoner. sosialist. Likeledes ville et parti FOLK og LAND selvstendighet, som er noe mer Ja, vi elsker-, men Internasjona Quisling og hans parti skulle i dag med samme program som Postboks 7157 Homansbyen enn bare frihet, vi vant retten til len (Moskvas interne æressang, være syndebukker for dem som Nasjonal Samling være fullt lov Oslo 3 å styre oss sjøl. Av skipsrede- sist sunget unisont med trampe hadde Ødelagt og undergravd lig. Ingen bestrider vel det. ren ble det reist en høyverdig klapp i landsmØte på Hamar 3. TI. (02) 190671 vårt forsvar, og som med sin statue i hans egen fØdeby. Ære april 1981). Er de nasjonale el- politikk la landet åpent for inn- H. BjØrnstad Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 OKTOBER 1981 FOLK og LAND SIDE 13 Like urovekkende er det at fremtredende marxist-leninister Historiebevissthet DEN TOTALITÆRE for tiden i Aftenposten går inn for forbud mot de politiske grup - et eu ropeisk • • • per som er mest lik dem selv - LIVSINNSTILLING nasjonalsosialister. _ (Forts. fra side 9) Dette er selvsagt en gedigen For femten år siden skrev pro uvesentlig sammenliknet med AP-folk omkring på arbeidsplas blØff: Norske marxist-leninister mokrati, det vil si maktfordeling. fessor Harald Ofstad en kronikk den ting at man tror seg legge sene, symbol-orienteringen (4) er ikke det minste indignerte Siden inkarnasjonen ~ir en i Dagbladet (21.5.1065) om em grunnen for et framtidig stor som førte til at enkelte medlem over høyre-ekstremistenes orga realistisk og altså korrekt be net «Hva er nazismen?». Her hetsrike.» mer så ut som behengte juletrær, nisasjoner. Men de vet at et for skrivelse av den menneskelige fremhevet han fire faktorer i Ofstad oppsummerer slik: kynismen overfor aktuelle lidel bud mot disse gruppene i lovs virkelighet, vil det europeiske den «nazistiske» livsinnstilling «Svaret på det spørsmål artikke ser, de nødvendige ofrene som form betyr en formell godkjen demokrati som fØlger av den, - basert på bred lesning. len stilte er derfor at nazisme skulle til for å bygge f.eks. Det nelse av deres egen rØdbrune også gi det beste grunnlag for 1. «For det første brutalite er autoritær aggresjon som ut nye Kampuchea - her råder politikk. samfunnsmessig utfoldelse. Når ten eller aggressiviteten, trangen lØses ved konfrontasjon med alt ingen tvil om at ml-erne kvalifi At norske demokrater tar sli marxismen viser seg ikke å kun til å demonstrere at man har som er levende og individuelt. serer seg. ke utspill for god fisk, skyldes ne skape grobunn for økonomisk makt og se andre krype i redsel Det levende og individuelle hos Også innenfor ml-litteraturen politisk naivitet, marxistenes me og sosial fremgang, skyldes det for ens styrke.» et menneske kan vi med god rett kommer holdningene og handlin diamakt - og kanskje i første at den representerer en falsk vir 2. «Dernest den autoritære kalle det kunstneriske. Nazisme gene til uttrykk - og det i så rekke at ml-bevegelsens arran kelighetsforståelse, et religiØst innstillingen som innebærer at er derfor, kortest uttrykt, hat sterk grad at Ofstads skjema gerte «folkefrontsstrategi» har kjetteri som strider mot den menneskelige forhold skal være mot det kunstneriske i mennes burde vært utlevert som arbeids vært effektiv. menneskelige naturs fakta. Det hierarkisk ordnet. Den som be ket.» redskap f.eks. til eksamen i litte T.S. er ikke slik at marxismen er ma finner seg på bunnen av hierar Professor Ofstad rolle i den raturvitenskap grunnfag. terialistisk mens kristendommen kiet, har lydighet sp likt overfor ideologiske debatt som har på• Filmserien «Under Solkorsets er relil!iØs. Tvert om er marxis alle som står over ham, og den gått siden han skrev sin artikkel tegn» og debatten i Fjernsynet mens feil at den ikke er realis som eksisterer på toppen, gir skal her forbigås i taushet. Imid kunne gitt programlederne en tisk nok. Den er utopisk. Den ordre til hvem han vil. Den som lertid kan man fastslå at med det anledning til en fremtidsrettet og overser fundamentale forhold i lever i et av mellom-lagene, må siste tiårs politiske erfaringer er mer aktuell debatt om det totali den menneskelige eksistens - finne seg i å bli sparket ovenfra, det åpenbart for de fleste at tære fenomen. Det skjedde ikke, individets frie mulil!.heter, indi men har til gjengjeld gleden av hans bestemmelser av den «na og det var forsåvidt ikke Haagen Politisk ABC videts ufrie begrensninger - og å kunne sparke dem som står zistiske» livsinnstilling er karak Ringnes' feiL Vi fikk istedet en derfor blir dens sosiale og øko lavere.» teristisk for både hØyre- og ven heilnorsk skittkasting av tradi Herr redaktør! nomiske system lammet og for 3. «En tredje faktor er at na stresiden; dvs. for den totalitære sjonelt merke. Toppen av frekk krØplet. zismen ikke kan eksistere uten livsinnstilling mer generelt. At vi het, og noe som måtte virke for Har De lagt merke til en Den europeiske fremtidstro fiender, det må alltid være noen nå kan se dette tydeligere enn nærmende på svært mange grup FAKKEL-bok som heter «Poli som hates eller motarbeides, el for 15 år siden, henger sammen per blant TVpublikum, var at og den europeiske realisme har tisk ABC»? Forfatterne er NRK e;itt basis for en samfunnsform ler som nazisten i det minste med både historiske erfaringer den ansvarlige ledelse i NRK medarbeiderne Ola Johnsrud og. kjenner seg overlegen - det må og fremveksten aven debatt om valgte ut marxistleninisten Jon - demokratiet - som inspire Tore Sandberg. Nederst på side rer også andre kulturkretser. alltid finnes hva vi kan kalle totalitarisme. Michelet som moralsk dommer 100 står det: «I de første år etter utgrupper. Men det behØver Et fenomen som AKP(m-l) over andre tilhengere av totali Europeeren har derfor fortsatt frigjøringen var rettsoppgjøret et globalt ansvar, ikke bare for selvsagt ikke være jØdene. Den glir glatt på plass i Ofstads skje tære regimer. Det var kvalmt, med medlemmer av Nasjonal som tror seg fri for nazisme ba ma. Den brautende aggressivite og det er grunn til å minne om en ny økonomisk verdensorden, Samling og andre landssvikere men også en ny demokratisk re fordi han ikke er anti-semitt, ten som ml-folket har markeds at den suksessrike guttebok-for en av de største oppgaver for har ikke forstått den nazistiske fØrt med stort hell for egne rek fatteren Michelet gjennom år verdensorden. Og uten det siste de myndigheter som hadde over vil det fØrste antagelig være for mentalitet. » ker og med demonstrativ forakt har vært talsmann for hets mot tatt styret i vårt land.» 4. «Den fjerde faktoren kan for annerledes tenkende (1), den demokrati og liberale verdier. gjeves. Vil man ha Økonomisk vi kalle symbol-orienteringen. autoritære innstillingen (2) til En naturlig lØsning efter dette På side 240 i samme bok står vekst, bør man begvnne med Nazisten identifiserer seg ikke 'egne «sannheter» og partiets programmet må være at noen av det (§ 97 i Grunnloven sitert): kulturgrunnlaget. I den viktige fØrst og fremst med andre men sentralistiske oppbygning, hatet de utvalgte nasjonalsosialister «Ingen Lov maa gives tilbage nord-syd problematikken er den neskers ve og vel, men med sym til utgrupper (3) enten det er settes til å anmelde bØker av virkende Kraft». ne sentrale faktor ennå ikke for boler på makt og autoritet. At «kapitalismens lakeier», mer tvi norske ml-forfattere. For balan alvor tatt opp. mennesker lider her og nå er synte humanister eller skikkelige sens skyldt. Thomas Solem Frank Bjerkholt 11 ______ I Bok t J. ene ste n :;:~~'k:,~::::;~e 'ed lo"k"dd,belal'",. (Elle" tillegga, porto iIl r " l ~ Postgiro: 5154638. Bankgiro: 6063.05.01248 eller ved sjekk, i kon- • Du må lese: Postboks 924 - Sentrum, Oslo 1. Telefonbestilling: (02) 190671 tanter eller frimerker. DAVID IRVING: Der Niirnber- l l ger Prozess ...... kr. 30,- i NS-MEDLEMMENES SYN: » O. Hedalen: Er det begått en skammelig urett mot .i • .... eks. Odd Melsom : På nasjonal uriaspost ...... kr. 65,- en hel del av våre landsmenn? ...... » 5,- l Der Untergang »- NS og fagorganisasjonen ...... » 80,- » Håkon Meyer: Et annet syn ...... »35,- • l - Dresdens .. _...... kr. 35, • Fra kirke- og kulturkampen ...... » 85,- Hensynsløs krig mot tysk si » Justus Vericultur: Den norske kapitulasjon...... »15,- FRONTKJEMPERNE: l l vilbefolkning. » Trygve Engen: Jeg er ingen landssviker...... »35,- .... eks. Frode Halle: Fra Finland til Kaukasus ...... kr. 60,- "l l » Adolf Hoel: Universitetet under okkupasjonen .... » 45,- » Svein Halse: I forreste linje (Den norske Legion) » 60,- W. AHRENS: Verbrechen an i. » Harald FrankIin Knudsen: I was Quislings secretary» 50,- » Ben Esper: Tsjerkassy (Norsk ambulansekjører l Deutschen ...... kr. 60,- » Sigurd Mytting: Politisk dømt ...... » 30,- på østfronten 1943-44) ...... » 88,- Dokumentasjon av forbrytel i » Kai Normann: Diktene Laurbærkransen ...... SNO » 20,- » Svein Blindheim: Nordmenn under Hitlers fane »60,- i. ser mot tysk sivilbefolkning i » Arne Tellefsen: Når forsvaret forfaller...... » 20,- l Øst-Europa og vest-tyske for i. » Olaus Ulven: Lange skygger ...... »25,- DANSK LITTERATUR: l søk på å skjule sannheten. .... eks. Erik Haaest: Udyr - eller hva? (Dødsdømte) »15,- l l "OPPGJØRET" BEDØMMES: .. .. » Gary Allen: Ingen tør kalle det sammensvergelse WALDEMAR ERFURTH: Der .... eks. Institutt for Offentlig og Internasjonal Ratt: (Hvem trekker i trådene?) ...... »48,- l finnische kri eg 1941-44 kr. 50,- l Den norska riittsuppgørelsen ...... kr. 45,- ,• » Forbundet: Gi oss rettsstaten tilbake...... » 5,- ", Alle uinnbundne. Forskudds -» - § 104. Mer lys over rettsoppgjøret. . .. » 10 - I alt bestilles for kr som betales slik' betalt skjer forsendelsen por » Referat og utdrag på norsk av ovennevnte svenske' ...... j j tofritt, - ellers i oppkrav. • rettsutredning ...... » 5,- Navn: ...... • Postgiro 2341352 l » Universitetsforlaget: Fra ide til dom ...... » 45,- l » Berner Hansen: Mannen bak søylen (Om prof Wilh. Adresse: ...... l Bestilling sendes: i• Rasmussen) ...... » 78,- A. Norberg, i » Pastor A. E. Hedem: Quo vadis Norvegia ...... »25,- Postnr.: ...... Sted: ...... i. Postboks 3044 Elisenberg Oslo 2 · -\ ) ------'------_./ SIDE 14Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 FOLK og LAND OKTOBER 1981 makt teller. De styrer i «Sigden myndighetene, og flyttet fra pres Det har vært krig og rykter og Hammerens tegn», men Nor tegårdens godt og multemyrer, omkring så lenge den siviliserte I sigden og ge har dog både handels og kul da satte man i gang. Arme man verden har bestått. Og ingen er turelle forbindelser med dem. nen, han ble fratatt gasjen og vel i tvil om at konflikter også Hvem kan forstå det? det ble innsamling (tyskpenger). vil komme i fremtiden. Blir vi Vi har jo også i humanitetens Man druknet ham i hjemmesmør så angrepet av Sovjet, hva så hammerens tegn J.?avn spesialisert oss på båtflykt• og alt det gode som kunne frem med de som sogner til samme ninger fra Vietnam. Ingen har bringes på småbrukene, mens ideologi? Kanskje de slipper un Av H. ODDLO ERICHSEN ytret et ord om at disse folk, i barna savnet de mest nødvendi na fordi vi aldri vil bli frigjort Vietnam-regimets øyne, er lands ge vitaminer. JØdene sendte man mer. (Jfr. de andre land Sovjet Det er forstemmende å kon sailles-freden· og Weimarrepu svikere fra amerikanertiden. De i dØden, mens embedsmenn ble har okkupert). Og dersom atom statere hvordan programmet «l blikken». (Sit. fra skriftet Kir samarbeidet med fienden, jobbet lØnnet med både tysktjente pen krig, fordi ingen vil overleve, solkorsets tegn» har blitt kriti kens Grunn, 1974). på deres anlegg og deltok i kam ger og bodemat. hverken vi, kommunister eller sert i massemedia. Dette på tross Men tilbake til programmet. pene, akkurat som vi nordmenn At NS angivelig motsatte seg andre. av at Haagen Ringnes gjorde et Noen ble kvalme, og en annen, gjorde under den tyske okkupa at Røde Kors sendte nærings• NS-folkene kan i alle fall ta godt og saklig arbeide, og at vi forøvrig stortingsrepresentanten, sjonen. De fleste av oss. midler til norske fanger i tysk det med ro: Vi blir ikke angre gjennom 35 år har blitt tutet som for et par år siden ville inn Men syndebukker måtte vi ha, konsentrasjonsleir er mulig. Men pet aven makt med nasjonalso Ørene fulle av redselsskildringer fØre sensur i norske aviser, ville det er forståelig. De ble funnet ingen nevner det fenomen at fan sialisme på programmet. Blir vi fra seierherrene. spy! Og jo lengre tid det går si og dØmt til døden, men også an gene fikk motta slike pakker okkupert en gang til, så blir det Det er da også helt ulogisk å den freden, desto flere gode dre måtte stå til rette, blant an overhodet. ForsØk bare på sende i tilfelle å styres under sigden og «dØmme» et helt parti som noto nordmenn opptrer på arenaen. net med en standardstraff på 1 matpakke tilavvikerne i Ljubl hammerens tegn. Og både kom riske landssvikere. Fordi de alt Selv synes jeg programmet var år og 2 mndr, for medlemskap i jana-fengslet anno 1981, eller til munistpartiet og AP slipper å så tilfeldigvis var medlem av et «et snilt program». Tenk bare partiet. Hundretusener av tysker et av de hundrevis av Gulag forandre flagg . .. denne gang. parti, og ble okkupert aven på om de kritiske kretser innen arbeidere, LO-pamper og profi arkipeler lenger øst. Lofotposten, Svolvær makt med en ideologi som lignet. NS hadde villet stille opp. Hva tører slapp unna straff. Man Og de som ble medlem av NS i kunne man da fortelle om demo kunne jo ikke stille hele nasjo sin tid, de hadde godt fØlge av kratiet som ble gjenvunnet? Det nen for retten. eminente personer. Det var ikke skal jeg la være å gjengi. NS-folk er blant annet ankla r bare armods-gutter som Ønsket Hovedpoenget er imidlertid: get for ikke å hjelpe jØdene. Men seg uniform, et arbeid og lØnn. Hvem kan bli landssvikere neste hvem andre var det som hjalp Bilder og plakater «Også i kirken hadde NS støtte, gang? I dag ser vi jo at selv om dem? Hjemme var det en jØde, Tilstrømmingen av bøker og annet trykt materiale til INO's bibliotek blant annet for sin programpost Norge er blitt herostratisk be en kjØtthandler. Men ikke ett har vært meget god. «Kristendommens grunnverdier rømt på ordet Quisling, som er eneste menneske lØftet en finger På to felter ligger vi imidlertid langt etter: Det gjelder vernes» og partiets syn i abort blitt synonymt med forræder, så for å hjelpe ham. Og grunnen? spørsmål. En rekke av Ocford sitter det stadig slike og styrer Jo, ingen ante, hverken gode FOTOGRAFIER og PLAKATER bevegelsens folk, Norges Kriste i kraft av fremmede panservå• nordmenn eller NS-folk, at jø Også slikt materiale er svært velkomment. - La oss bygge opp !ige Landslag, Norges Luther pen. Dette gjelder ministre og dene skulle gasses ihjel. Men nå et skikkelig billedarkiv! lag og Norges Kirkelige Lands presidenter i hele Warzawa-pak etterpå vet alle så inderlig godt. lag kom til å støtte bevegelsen. ten og i mange andre land. De Etterpåklokskap. En skam. INO Alt basert på en sterk stat, som styrer sitt folk med totalitær Men da sognepresten ble sus Postboks 924 Sentrum kunne forebygge det moralske makt, uten ytringsfrihet, uten or pendert fordi han nektet å skrive Oslo 1 forfall, en sterk kritikk av Ver- ganisasjonsfrihet - og hvor bare under lojalitetserklæring fra NS- ~------~ o., Stavanger H., Mjøndalen J., Ski La oss alle feire 30-års jubileet 100,- 500,- 100,- med en ekstra R., Stavanger M., Skollenborg E., Moss «støtteannonse» ! 90,- 240,- 50,- Hjertelig takk til 50 «støtteannonsører» som denne gang har gitt J., Vågsbygd F., Flesberg E., Gressvik oss hele kr. 10 670,-. 200,- 325,- 75,- Vårt 30-års jubileum er like forestående, og i den anledning håper vi at riktig mange vil huske oss med en ekstra «støtteannon- se», hvilket som kjent vil si bidrag på kr. 50,- eller mer. K., Kristiansand J., Lillehammer l., Torp 100,- 100,- 100,- STØTTEANNONSER fra «Folk og Land»s venner. A., Arendal O. R., Vågå O., Sarpsborg Takk for følgende bidrag: 200,- 200,- 50,- G., Tangstad A., Spongdal K., Skien H., Stor-Elvdal K., Halden 100,- 340,- 100,- 50,- 150,- T., Nesna M., Kristiansund L., Skien R., Rena O., Halden 60,- 500,- 50,- 75,- 120,- T., Namsos D., Torvik H., Siljan M., Hernes A. T., Oslo 100,- SNO175,- 140,- 100,- 100,- H., Namsos H., Risnes E., Bø iT. A., Kirkenær R. C., Oslo 100,- 100,- 100,- 100,- 100,- M., Steinkjer J. W., Etne Ø.,BøiT. O., Lillestrøm M. E., Oslo 100,- 240,- 100,- 100,- 100,- N., Leksvik O., Haugesund O., Sande J., Lørenskog A. E., Oslo 90,- 100,- 140,- 100,- 100,- - E., Revsnes Anonym, Stavanger M., Skoger R.,Ski B. B., Oslo 100,- 200,- 50,- 60,- 4000,- Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 OKTOBER 1981 FOLK og LAND SIDE 15 menn som ikke kan fraskrive seg skyld, når det gjelder dette Hva sier kapitel, som er det verste i norsk ---- hostorie. Så vil jeg Ønske FOLK OG laugene? LAND fortsatt lykke og frem- gang. Når mange diskuterer Hitler Bertel Brun, Oslo eller Mussolini, skulle vi tro det ville være tilstrekkelig bare å si eller skrive navnene. Vi ville • ikke være i tvil om hvem det • Humanitetens var. Men da det dreier seg om per motejournal soner som ofte blir tillagt neder drektige egenskaper, finner man Det er mote i veldedighet og at den beste måte å nedvurdere humanitet også. dem på er å henspeile på deres Etter at man har fått proble borgerlige erverv. vennlig og takket. Hun satte seg mer med at velferdsstaten har Derfor blir Hitler kalt «ma Det nytter Krigen og og vi begynte å snakke sammen overtatt så mange oppgaver som igjen. Hun må ha hØrt at vi var før hvilte på den priviligerte god lersvennen, Stalin «skomaker tyske, for hun sa: - Er dere sønnen», og Mussolini «smed Jeg er student. Interessert hetsen gjØrenhet, har man måttet se seg lærlingen» (Mie1che: «Smedlær• norsk okkupasjonshistorie. tyske? Jeg kan ikke elske dere om etter andre jaktmarker. i april-dagene! D f lingen møtte vår Herres stedfor For 3 år siden fant jeg et Folk I Stephan Zwigs bok: «Ver Dette er det ikke så lett å er or ble det protestmarsjer treder.») Selv FARMAND falt og Land på Aker sykehus i Oslo. den av igår», leser jeg: mot SØr-Afrika, mot atomvåpen, for fristelsen ved f.eks. å betegne Jeg tok avisa med meg, og har « ... I 1941 levde alle krig glemme. Vi var så forbauset at det ble sit-down foran ambassa- Alfred Madsen: «Han, snekker siden vært abonnent. fØrende folk i en tilstand av ek vi gikk av bussen ved neste stop- dene, protest-telegrammer og pested. . k l en fra Bergen ... » Jeg vil derfor foreslå at «me stase, det mest tvilsomme rykte Vi vet fra våre foreldre, fØdt· mn al elser til pressekonferan- Slike betegnelser har til for nigheta» kjØper flere aviser, og ble øyeblikkelig forvandlet til ser. Som oftest står store krefter mål å nedvurdere mennesket, sprer eksemplarene på ventevæ• sannhet og en trodde på den 1937 og 1938, og fra våre lære- bak, men disse små krefter har slik at man riktig forstår hva relser rundt omkring. Mange vil mest sinnsvake bakvaskelse. Du re, hva som skjedde her i lan- bare ingen anelser om det. Alt dette er forslags folk. Egentlig kanskje gjøre som undertegnede. sinvis av mennesker i Tyskland det under siste verdenskrig. er så vakkert og ærlig, fordi så burde jo de respektive laug ha AUF'er svor på at de med egne øyne Hvem vil glemme det? Men hva meget er sprunget ut av den sendt inn avskyresolusjoner over hadde sett biler lastet med gull kan vi unge gjøre for at disse uvitenhet, som så ofte kan være slik desavuering av yrkene, for SVAR: En god ide. Vi kan på vei fra Frankrike til Russ fordommene ikke overføres fra farlig. utsatt de ikke optpar det som en kanskje også skaffe frem en del land like fØr krigsutbruddet. generasjon til generasjon? Særlig hvor norske særklasse- ære. gratis prøveeksemplarer. Eventyrene om de utstukne øy Forresten, vi ville likevel til- individer finner en viss selvfØ• Obe, Horten Red. nene og avhogde hendene, som budt denne damen en plass igjen. 1else i å hjelpe underutviklede alltid pleier dukke prompte opp Birgit, Inka og Peter land. om den tredje eller fjerde dagen Dannenberg, Asker Onkel Hansemann på Bragernes aven krig, gikk rundt i alle (henholdsvis 16,15 og 14 år) aviser. Og alle de stakkars tro Hyldest til skyldige menneskene som spred te disse lØgnene videre, visste Tanker i en ikke om at myten om den fiendt lige soldatens utenkelige grusom Hurra for • o redaktør Odd Melsom het hØrer med til krigsmateriel jubileumstid let, akkurat som flyene og am aVisen var Vel, jeg ble «landssviker» ved munisjonen, og at de blir hentet .å foreta meg noe, som jeg fra en mangeårig fram fra magasinene allerede Det er godt å ha et organ hvor trodde skulle bli til landets for krigens fØrste dag. Krigen har stemmen vår kan hØres, for det del, mens de fleste andre ble bruk for de overopphetede fØlel• er jo vanskelig å komme til orde «patrioter» ved overhodet ikke medarbeider ser, den trenger begeistring for andre steder. å foreta seg noe som helst. Som landets egen sak og hat til mot Jeg tenker med takknemlighet Byron våknet de opp en morgen Ha takk, kjære venn Da satt du og smilte standerne.» på de kamerater som satte igang og fant seg berømt. for hver dyrebar stund, vel for deg selv. - - Ja, Stephan Zwig har rett. avisen. Det var et vågsomt fore ForØvrig tror jeg Nasjonal jeg fikk hilse på deg Du kjente oss alle Men i Norge tror folk fortsatt takende, men takket være inter Samling ville ha tapt, uansett ut i ditt lille paulun. så inderlig vel. på historiene, naturlig nok, - esse og offervilje fra .leserkret gangen på krigen. Hadde nemlig ettersom presse og kringkasting sen, har den vist seg levedyktig. seieren gått til tyskerne, så ville Du satt der alltid Og snart kom et brev stadig gjentar de plantede lØg• Når vi tenker på avisdØden, er jøssingene ha bøyd seg for et så rolig og trYgt, hvor en annen skrev: ner fra krigens dager. Dette gjel det fabelaktig hva vi har klart. fait accompli (vi så tegn til dette og talte med alle, «Avisen er bra, den, der også regjeringen Nygaards Abonnementtallet burde selv fØr 1943). De ville ha gått sam du var uten frykt. men alt for tam, for vi volds bakvaskelser av NS-folk. sagt vært større, men likevel blir men med tyskerne, hvoretter er da ikke sauer og lam». den lest av folk som har sterk Vigdis Lie, Romerike begge disse ville gå mot N asjo DØren sto åpen innflytelse overalt. Jeg har sett nal Samling, fordi det var let for fiende og venn, Dog alle fikk plass i gunstig virkning av det. tere for tyskerne å arbeide i fel du lytet til ordene, ditt «Folk og Land», når Om redaktØren av Verdens lesskap med det store flertall, og svarte igjen. ånden og tonen var Gang har kommet med opprØ• enn med Nasjonal Samling, som ærlig og sann, om en skrev Episode i april rende påstander mot våre RØde ville ha forlangt innfridd løftene Til slutt kom dog alltid hva en mente og trofast Kors-sØstre, (frontsØstrene) vil Kjære redaktØr! fra september 1940, om full fri sannheten frem holdt stand. 95% av befolkningen gå ham het og selvstendighet. i din levende, Vi er tre tyske barn, men ak imot. Ellers er det vel en ting vi gnistrende, friske penn. Du samlet oss atter SNOom tanken kurat nå bor hele familien i Nor bØr merke oss: at han i det hele Norsk NS-kvinne, Bergen så stor: A samle et folk i ge for et lengre tidsrom. Da vi tatt skriver i FOLK OG LAND. Og hilsner fikk du det hØye nord, hvor orden kom til landet, lærte vi norsk ved Det viser at FOLK OG LAND fra øst og fra vest, og rettferd og freden bor. et av «Friundervisningen»s in telles med blant pressefolk, hvil Sauehoder av venner som syntes tensivkurs, og vi har ikke noen ket ikke ble gjort for få år til de visste det best. Vi tror og vi håper å nå deg der, sprogproblemer. En av oss går bake. Jeg hØrer at FOLK OG med denne hilsen hvorenn på en norsk videregående skole. Dessverre er det fortsatt man LAND ikke har en eneste lØn• Avisen var bra, du er, et sted iblant Det kan derfor ikke ha vært ge av våre egne som ikke tør net person i redaksjon eller eks det syntes de nok, himlens stjernehær. en sproglig misforståelse det som abonnere på avisen vår, og det pedisjon, men at alt arbeid ut men hvorfor la den eller hendte oss tirsdag 21. ds. foran finnes folk som ikke engang tør fØres på fritiden. den gå amok? Vi hadde og har deg Aftenpostens hovedbygning. Til lese den. Vi får si: stakkars, For noen sauehoder, det må så inderlig kjær. tross for ferie var vi nØdt til å stakkars mennesker. Men det vi da finnes noe nyttigere å jobbe Det var ikke dannet og reise til byen fordi vi hadde time ser hvordan redselen henger i, med. hensynsfullt nok, i et Ha takk! hos reguleringstannlegen. På den etter 36 år. Det har vært så mye Syklubb, Hvaler blad så vakkert og edelt fulle bussen reiste en av oss seg prek om kollektiv skyld, som er som vårt. Vi skulle jo for å overlate sitteplassen til en forsøkt pådyttet oss. Hva da med SVAR: NEI! lindre alt som var sårt. Valdres, sommeren 1981 eldre dame. Hun var veldig rettsoppgjøret, og alle de nord- Red. Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 SIDE 16 FOLK og LAND OKTOBER 1981 DET ER SANNINGA AVHOPPERE FRA AKP{ml): Major Svein Blindheim, den kjente motstandsmann or Vi synest synd på dei som vert fanga inn Lingehelt, har i det ny-norske bladet, DAG OG TID, skreve~ anmeldelsen av Walter Fyrst's bok: «Min sti». (Nr. 36 10/S 1981.) i AKP-garnet og vonar dei finn vegen Det er bemerkelsesverdig at norsk massemedia ikke har kommentert siste avsnitt i bokanmeldelsen, som må beteg nes som en sensasjonell innrømmelse fra motstandshold. derifrå til eit:normalt og meiningsfylt liv Major Blindheim skriver: «Det som verkeleg undrar meg er at Fyrst er så lite opptatt av at krigen mellom Norge og Tysktand i røynda slutta i AKP-ml som for noen år til fungere som normale menneske. vegen derifrå til eit normalt og juni 1940. Det er sanninga og det kjem til å bli historias dom bake raslet med tankene om Og ikkje lenger sjå fiendar over meiningsfylt liv. Livet har nem også - etter dei mange og merke lege borforklaringane av «væpna makt» er skrumpet inn alt i det offentlege og i styrings leg så mykje anna å by på enn denne verkelegheita vi har sett sidan 1945. At krigen var til noen få hundre medlemmer. verket. A ha fått partiet AKP medlemskap i eit parti som er slutt og Norge effektivt okkupert i samsvar med folkeretten Partiorganet «Klassekampen» (ml) på avstand og vere ferdig heilt ute på viddene. i og med kapitulasjonsavtalen 10. juni 1940 er udiskutabelt. opplever en alvorlig økonomisk med det, er som å ta fatt på eit Ekteparet Knut Tjeldnes og I staden for å halde seg til deUe faktum, freistar Fyrst, lite krise, og vil neppe overleve som nytt liv. AKP(ml) sin ideologi Anne-Britt Høibye har begge i overtydande, å forklare kvifor han melde seg inn at i NS dagsavis. består av rå materialisme, partiet mange år vore aktive i ml-beve og kvifor han melde seg til frontinnsats mot Sovjetunionen. Dette var stillingen i partiet har ein aggressiv stil og er kom gelsen. Dei har på ymse vis fått For Fyrst å melde seg frivillig i aust var ikkje meir folkeretts foran hØstens valg. promisslaust. Det god tek ikkje at fØle på kroppen kva det vil seie stridig enn det var for meg å melde meg frivillig til Storbri menneska har kjensler og at ein å vere aktiv medlem og har beg tannia til innsats for Nygaardsvoldregjeringa. Stadig nye «avhoppere» fra kan ha motforestillingar til ein ge proletaresere seg for ei tid. denne Staliniske minigruppe trer del av dei sakene som er oppe. Partiet sette alt inn på å få ______m nå frem i norsk presse med av- Vi var begge unge og blåaugde sine folk utplassert rundt om på slØrende beretninger om daglig då vi aktivt gjekk inn i denne arbeidsplassar. Da Knut frå 1974 livet i kretsen. Det gjelder såvel bevegelsen, og fatta ikkje di til 1976 var student ved DH tidligere fremtredende ledere in mensjonane av det vi var med skulen i Volda, kom han med i Mektigere enn atomet nen AKP-ml, som vanlige med på - nemleg å støtte eit parti Norges Kommunistiske Student Den største kraft på denne jord lemmer. som heilt og fullt form ar med forbund. utløses aven sjel som tmr. Fra SunnmØre Arbeiderblad lemane sin livsstil. Under «skils - Eg hugs ar godt at vi fekk har vi sakset et av vitnesbyrde missa» med partiet for fire år skriv frå leiinga i NKS om at Atomets spaltning, vet vi, kan ne, som burde åpne øynene på sidan skjedde det mykje vondt. studentlaget si hovudoppgåve utløse hele verdens brann. resten av flokken, som fortsatt I dag er vi ikkje bitre lenger, hausten 1975 var å gjennomfØre lar seg misbruke av de skruppel men prØver å sjå ein tanke hu ein proletariseringskampanje. En større kraft utløses vil lØse ledere av partiet: moristisk på det heile. Vi synest Målet var at rundt 60 prosent ved hjertets tro og hjertets ild! - Det er herleg å vere kvitt synd på dei som vert fanga i av studentane skulle kute ut stu skylapp ane og kunne leve og AKP-garnet, og von ar dei finn diane for å tene bevegelsen. Den kraft som springer frem fra ånd har verdens fremtid i sin hånd! Ved åndens makt kan du bli sterk og Øve åndens kjempes verk! TRYGVE ENGEN ER 75 AR Den største kraft på denne jord Redaksjonen av jubileums se å lese hans velpleiete innlegg håp om at helsen vil holde i utlØses aven sjel som tror! nummeret var avsluttet, da vi der. fremtiden, til beste også for oss, fikk meldingen om at Trygve Også Folk og Land er stolte som er avhengig av ham, i arbei *** Engen fylte 75 år mandag 12. over å kunne nyte godt av hans det for sannhet og rett. Fra gammel tid der er en blodets rett oktober. medarbeiderskap, og redaksjo GRATULERER, GRATU som gjør et folk ved blodets bånd til ett. Det er grunnen til at vi bare nen gleder seg hver gang manu LERER, Trygve Engen, gamle kan bringe noen få linjer om skripter fra hans hånd kommer. kjemper. Ved sverdets egg, ved drap og broderstrid denne norskdomsmann, som Trygve Engen er en aktet blev folket fØyet sammen i sin tid. gjennom hele sitt liv har arbei bonde, med mange år bak seg det til fedrelandets beste. De som tillitsmann i bondeorganisa Det var nødvendig at den sterke mann fleste av oss kjenner ham som sjonene, der han har nedlagt et ved sverdets egg tok makten i sin hand. forfatteren av «Jeg var ingen stort arbeide. Det samme har landssviker», som veIer en av han gjort innen våre virksomhe FOLl(ogLAND De dager komme vil - av alle sett - de beste og mest velskrevne bØ• ter. da makten bøyer kne for åndens rett! ker som er utkommet om okku I Institutt for Norsk Okkupa All post bes adressert til: pasjonsårene, og tiden derpå, sjonshistorieer han fortsatt ak Postboks 7157 - Homansbyen, For sterkere enn blodets, stammens bånd (fåes fortsatt i vår boktjeneste). tivt med, som rådsmedlem. Oslo 3 er hjertets møte, kjærlighetens ånd. I dagspressen nyttes hans Folk og Land sender denne Kontoradresse: Enerhaugplassen penn ofte, og det er en fornØyel- kjernekar, alle gode Ønsker, med 4, Oslo. Tlf. (02) 190671. Kontor Kai Normann tid: Mandag kl. 17-20, tirsdag _- r 10-14 og onsdag 18--21. Redak tøren treffes bare etter forutgå• ende avtale. KLIPP, KLIPP, KLIPP, KLIPP . .. Abonnementspriser: Kr. 60,- pr. GANGSTERBATALJON år, 30,- pr. halvår. I nøytralt om Mange lesere er svært flinke til å slag og utenlands, tillegg kr. 7,50 Som mangeårig leser av Folk krysse Tornea-elven. disse gutta til Stalin var det sende oss avisutklipp. pr. halvår. SNOVi kan umulig følge med i alle Postgiro 5164504 og Land vil jeg med dette lille Siden ble jeg truet med straf verste tyvepakk jeg noen gang skriv takke Dere for en god og feforfØyninger av den såkalte har sett. Det var også tyske og aviser og tidsskrifter selv, så vi er Bankgiro 6063.05.01248 sannhetsbringende avis. Norske Militærattasje i Stock Østerikere i noen leire, og per meget takknemlige for klipp fra Løssalg kr. 5,- leserne. Jeg meldte meg til Den Nor holm, om jeg ikke Øyeblikkelig sonlig fikk jeg mange gode ven Annonsepris: ske Legion sommeren 1941, men meldte meg tilbake til min avde ner blant disse. Av lagerkom FOLK og LAND Kr. 1,- pr. spaltem.m. + MVA Postboks 7157 Homansbyen av såkalte venner ble min SØk• ling. mandanten fikk jeg en fin 7,65 Utgiver: AlS Historisk Forlag Oslo 3 nad forlagt, og nådde derfor ikke Jeg kom aldri tilbake til VIII. i gave den dagen han og hans Trykk: Viking Boktrykkeri AlS fram til sitt bestemmelsessted. Bataljon, men havnet i den XI. mannskap reiste. Jeg havnet i Sverige i de så• Bataljon. Gangsterbataljonen ble Fins det fremdeles en ledig kalte polititroppene. RØmte der den kalt. Den besto for det meste plass ved den kommende feiring fra St. Hans-aftenen 1943, prØv• av guttunger som hadde forvillet er jeg svært takknemlig om jeg de å komme over til Finland for seg over grensen. kunne få den. Institutt for Norsk Okkupasjonshistorie på denne måten å få kontakt Vår bataljon ankom ikke Nor En hjertelig hilsen til dere i Kontortid: Mandag kl. 17-20, tirsdag kl. 10-14, onsdag kl. 18--21. med norske enheter. ge fØr ved St. Hans-tider 1945, avisen nu ved jubileet. Postadr.: POSTBOKS 924 - SENTRUM, OSLO 1. Men ble dessverre pågrepet av og da ble det mest vakttjeneste Kontoradr.: ENERHAUGSPLASSEN 4, OSLO 6. Tlf.: (02) 1906 71. en svensk patrulje idet jeg skulle over russiske krigsfanger. Og Asbjørn Hallan