ÅRSREVY NYHETSDRYSS DIALOGOS 2019

I 2019 ble det sendt ut 37 NYHETSDRYSS fra Dialogos til ca 442 mottakere, samt 9 utgaver av AntroPost til cirka 3300 e-postmottakere. Se AntroPost for 2019 her: https://www.dialogos.no/wp-content/uploads/AntroPost-2019.pdf Det betyr at det ble sendt ut nyheter og informasjon i 46 av årets uker. Ansvarlig for utsendelsene er Sissel Jenseth, Dialogos, m 975 63 875, [email protected] I Nyhetsdryssene var det til sammen 24 Minisnutter av Phillip Nortvedt, se https://www.dialogos.no/phillips-minisnutt/

INNHOLD

STEINERBARNEHAGER – SEKSÅRINGENE 2 • Steinerbarnehager 2 • Seksåringer 4 • Gratis SFO / AKS 7 STEINERSKOLER 8 • Skoler under etablering 8 • Oslo – Bærum – Asker – Nesodden – Hurum – Ås – Askim – 10 Moss – Fredrikstad – Vestfold – Ringerike – Eidsvoll – Gjøvik- Toten – Hedemarken – Lillehammer – Arendal – Kristiansand – Stavanger – Bergen – Ålesund – Trondheim – Tromsø • Steinerhøyskolen 21 • Folkehøyskole, Forsøksgymnaset 22 • Lærere, tidligere lærere 23 • Steinerskoleelever, tidligere elever 26 • Foreldre 36 • Steinerpedagogikk, klimastreik - friskolepolitikk 38 • Mobilforbud, håndskrift, Ipad og skjermbruk i skolen 44 • Steinerskoler utland 46 STEINERSKOLEN 100 ÅR 52 • Forestilling Konserthuset - Artikler - Internasjonal feiring 53 STEINERUKA 59 HELSEPEDAGOGIKK OG SOSIALPTERAPI 59 • Camphill og sosialterapeutiske steder 43 • Utlandet 61 BIOLOGISK-DYNAMISK OG ØKOLOGISK JORDBRUK 62 • Gårder – biodynamisk og økologisk – produksjon og salg 62 • Skolehager, dyrking, andelslandbruk 63 • Norden og verden forøvrig 65 • Biodynamisk vin 67 • Arrangementer 67 • Forskning og endring 68 • Kosmisk innvirkning 70 SEKEM - EGYPT 70 ANTROPOSOFISK MEDISIN – DØDEN – MEDITASJON 71 • Vidarklinikken, Sverige 71 • Vaksinasjon 75 • Weleda 79 DØDEN, REINKARNASJON, MEDITASJON 79 • Meditasjon 81 KUNST – ARKITEKTUR 81 • Hilma af Klint 81 • Annen kunst 82 • Goetheanum, fashion og arkitektur 84 • Ytterjärna 86 BØKER, OMTALER OG ARTIKLER 87 • Bøker, forfattere 87 • Æresretten 94 • Artikler 97 ØKONOMI, TREGRENING, POLITIKK 102 • Borgerlønn/grunnlønn 102 • Etisk bank 102 • Sosial tregrening og lederskap 103

Årsrevy 2019 – Dialogos medie- og ressurssenter 1 STEINERBARNEHAGER – SEKSÅRINGENE

28.01.2019: Hjelp Ljabru Gård Steinerbarnehage på Nordstrand https://www.oslo.kommune.no/barnehage/finn-barnehage-i-oslo/bydel-nordstrand/ljabru-gard-steinerbarnehage. Ruter (kollektivtrafikken i Oslo og Akershus) ønsker å ekspropriere store deler av tomten vår og bygge en monsterbru for trikketrasé der. Dette vil være katastrofalt for våre barn og alle som er glad i Ljabru Gård – et fredet nasjonalt kulturminne. Ruters plan er å legge en trikketrasé rett igjennom barnehagens uteområder, få meter fra historiske bygninger. Det vil være et svært skadelig inngrep i et verdifullt kulturlandskap med oldtidsminner, grøntområder, elvelandskap og fredede bygninger. Flere sårbare grupper som holder til i området, som barna i steinerbarnehagen og elevene ved Ljabruskolen, vil oppleve uholdbar støy og uro i sin hverdag som resultat av trikketraséen. Barnehagen vil med stor sannsynlighet måtte legges ned. Vi trenger din støtte: https://minsak.no/sak/1638. Sluttdato signering er 18.02.2019.

2.11.2019: Vi må redde Halloween fra plastutkledninger og “knask eller knep”. Kirkefedrene kuppet vinterblotet ved å feire Jesu fødsel samtidig. Det er på tide å gi Halloween mening – igjen. Halloween het opprinnelig All Hallows Eve – “alle helgeners kveld”. En kilde til inspirasjon kan man se på kvelden 11. november på Oksval. Da går barn og foreldre fra Solsikken Steinerbarnehage gjennom gatene med lanterner de har laget selv, synge sanger om lys og mørke – og om den barmhjertige Sankt Martin, som delte sin kappe med en tigger. Etterpå drikker de varm toddy og spiser “sol- og månekaker” som foreldrene har bakt. Lanternefesten var den største positive overraskelsen for meg da mine barn begynte i Solsikken. https://www.amta.no/meninger/halloween/nesodden/slik-gir-vi-halloween-mening/o/5-3-663386

11.11.2019: Et lysende og fargerikt opptog med mye lyd skapte stemning på Bybrua og på Bragernes mandag kveld. Foran gikk menn i fargerike kostymer, én med hestehode, én på stylter blant annet. Videre fulgte kvinner i fargerike gevanter med svære, fargerike flagg vaiende. Så kom små og store med lyslanterner. – Det er steinerbarnehagenes lanternefest, sier Gro Løkken, leder i steinerbarnehagen i Mallinggata på Strømsø, den ene av to steinerbarnehagene i Drammen. Den andre ligger på Kjøsterud på Åssiden. 11.11. er internasjonal dag for steinerskolens lanternefest. – Over hele verden feires dagen av steinersamfunnet. I år feirer vi også at steinerpedagogikken fyller 100 år, sier Løkken. – Hovedpoenget med lanternefesten er å minne hverandre på å ta vare på hverandre i mørketiden. Til sammen går det mellom 80 og 90 barn i de to steinerbarnehagene i Drammen. https://www.dt.no/kultur/drammen/barn/skapte-stemning-med-lys-og-lyd-og-farger-pa-bybrua/s/5-57-1259447?key=2019-11-12T06:48:49.000Z/retriever/6a00481750b0327517fb8147739e93f4b14ac274

13.09.2019: Gullhaugen Steinerbarnehage fyller 20 år. I jubileumsåret har barnehagen skiftet navn fra Steinerbarnehagen i Indre Østfold. – Vi er tolv ansatte fordelt på en avdeling med barn mellom 0–3 år, og en avdeling med barn mellom 3-6 år, sier pedagogisk leder på storbarnsavdelingen, Edit Maria Haglund. Barnehagen har et godt samarbeid med Steinerskolen i Indre Østfold, og da særskilt 1. klasse. – Mange av barna går direkte videre til Steinerskolen, noe som kan skape en trygg og forutsigbar start på barnets utdanningsløp. Samtidig opplever vi at mange av barna våre starter på offentlige skoler, noe vi også har god erfaring med. – Vi har et ønske om å utvide barnehagen med to avdelinger, sier Haglund. De ansatte gleder seg til 20 nye år, å ta imot barnet i ærefrykt, oppdra det i kjærlighet og la det gå i frihet. https://www.smaalenene.no/barnehage/skole/askim/gullhaugen-steinerbarnehage-fyller-20-ar-slik-ble-dagen-feiret/s/5-38-713213?key=2019-09-16T05:25:41.000Z/retriever/cb645a81d7f80909c0e751f082874514672815de

26.11.2019: Steinerbarnehagen i Åsbygda: Barnehagen har servert mat hver dag i 33 år. Inne på barnehagen har det allerede bredt seg en god matlukt, og i gangen møter vi på to «spøkelser» som føler seg fram langt veggen. Inne på kjøkkenet sitter Lars, som snart fyller tre år, og blar fra side til side i boken om reker, kreps, hummer. Hver gang et nytt bilde dukker opp, må Cathrine Müller (42) fortelle hva det er på bildet. – Vi starter dagen med å forberede dagens varme måltid. I dag er det suppe basert på søtpotet, gulrot og ingefær som skal serveres. Til suppen skal det serveres rundstykker og stekte gresskarkjerner, forretten er frukt og grønnsaker. Mengden blomkål til forretten blir litt og litt redusert for hver gang spøkelsene er innom og får en ny bit å knaske på. – En ting er at barna alltid smaker på maten vi lager, men vi har også fokus på er sansene blir stimuleres av lukten av god mat, samtidig får de barna som ønsker det vært med på matlagingen, sier Birte Birkelund (51), som er barnehagens leder. https://www.ringblad.no/nyheter/steinerbarnehagen/steinerskolen-pa-ringerike/barnehagen-har-servert-mat-hver-dag-i-33-ar-far-nasjonal-pris-barna-smaker-alltid-pa-maten-vi-lager/s/5-45-933909?key=2019-11-27T06:25:31.000Z/retriever/b8f26714516bb35206369c28e4ee3d9c610383e0

19.10.2019: Hamar Arbeiderblad var flue på veggen da en gruppe fireåringer fra barnehagen på Steinerskolen i Stange ble med på et opplegg med innlandskunstner Guro Erika Trøseid

Årsrevy 2019 – Dialogos medie- og ressurssenter 2 Gjerstadberget og Thea Fjørtoft. Sjøl om de hadde fått beskjed om å gjøre hva de ville, var det ingen som turde åpne sukkerspinnboksen før det ble barnehageansatt Kay Elverhøy sin tur. Det er tross alt forbundet med et visst tabu å gyve løs på noe søtt og sukkertøyaktig i barnehagen vil vi tro. – Det er veldig spennende å observere ei så stor gruppe med barn som er like gamle, forteller kunstner Guro Erika Trøseid Gjerstadberget. Hamar Arbeiderblad

6.02.2019: Ringelihorn Steinerbarnehagen på Vingnes har fått flunkende ny småbarnsavdeling. Etter mange år hvor de største barna har holdt til i leide lokaler på Steinerskolen, er alle barnehagebarn og ansatte igjen samlet under ett tak. Steinerpedagogikk bygger på det antroposofiske menneskebilde som er utviklet av Rudolf Steiner. Steinerbarnehagen ønsker å være et sted der barn får være barn. Vår pedagogiske intensjon er å ta barnets individualitet på alvor. Målet er å styrke barnets identitet i samspill med andre. Frileken har en stor og viktig plass. Barna får utvikle seg gjennom dyp og uforstyrret lek. De leker ut fra sine ideer og impulser. Steinerbarnehagen ble etablert på Lillehammer i 1981 – i en villa som i dag befinner seg i byavdelingen på Maihaugen. I 1993 ble barnehagen etablert på Vingnes. Gudbrandsdølen Dagningen

20.02.2019: Andreas Tømmervik med flere ønsker å åpne Steinerbarnehage i Langfjord. Per nå er det syv barn på listen. – Vi blir den nordligste Steinerbarnehagen. Det er bare en til i nord og den er i Tromsø, sier Tømmervik. I april skal søknaden behandles politisk og etterpå må fylkeslegen inn med sin godkjennelse. Ifølge Steinerbarnehageforbundet er det omtrent 50 slike barnehager i landet og cirka 2.000 barn. – Vår styrer, eller daglig leder, er Marianne Kleimann Sevåg. Hun er også styrer for Steinerbarnehagen i Tromsø. Hun er svært engasjert i pedagogikken og da er det enklere å starte opp. De planlegger å lage kjøkkenhage, stier og lekeområder basert på det man finner i naturen. https://www.altaposten.no/nyheter/2019/02/18/Vil-åpne-Steinerbarnehage-18495340.ece? Oppstart av steinerbarnehage i Finnmark 1.9.2019! Støtt vår visjon om steinerpedagogikk for barna i nord! Målbeløp kr 100 000. Finnmark trenger en steinerbarnehage, også for inspirasjon og utveksling! Pengene går til opparbeiding av uteområdet og til utvikling av lokalene og leker og utstyr. https://www.culturaflokk.no/prosjekt/oppstart-av-steinerbarnehage-i-finnmark-192019/6d36faed-f682-4224-863b-c86097d30e2e 2.09.2019: Emilie fikk det ærefulle oppdraget av å åpne sin nye barnehage i Langfjordbotn. – Fem barn i alderen 1-4 år har begynt i barnehagen. Vi skal også ha en offisiell åpning senere, forteller styreleder Andreas Tømmervik. Det er en ny epoke for bygda etter at barnehagen ble lagt ned i 2013. – Alt er basert på dugnad og stor arbeidsinnsats fra foreldregruppa og barnehagestyreren. Støtten fra politikerne i Alta var avgjørende for at de kunne åpne, og at de som jobber i administrasjonen i barnehagen har bidratt. Astrid Karlstrøm, oldemor til to av barna har selv jobbet på skolen i Langfjordbotn i 40 år som lærer og rektor. https://www.altaposten.no/nyheter/2019/09/02/Emilie-fikk-klippe-snora-i-egen-barnehage-19843174.ece? 29.09.2019: – Langfjord Steinerbarnehage inviterte til høstfest og høytidelig åpning. – Man merker det først og fremst på stemningen, sier Marianne Kleimann Sevåg, daglig leder og pedagog i Langfjord Steinerbarnehage, når hun skal forsøke å forklare forskjellen på en steinerbarnehage og en ordinær barnehage. – Ungene lærer, uten å bli belært. Ved å gjøre ordentlige og viktige ting, sier hun. – Vi legger mer vekt på lek, på kreativitet, på natur, på det ekte, det kunstneriske og det skal være vakkert. Barna er med og gjør ting sammen. Det er en veldig sosial og kreativ pedagogikk. https://www.altaposten.no/nyheter/2019/09/29/–-Her-har-hjertet-en-god-plass-20041981.ece

26.09.2019: Faste rammer og rutiner er frisættende. Med flere faste rammer og rutiner i vores hverdag kan vi måske få mere mentalt overskud og nemmere ved at træffe de store valg i livet, skriver pædagogmedhjælper Freja Gru. Glæden ved rutiner og rammer har stået i skyggen af friheden alt for længe, og det er på tide, at vi får øjnene op for deres potentiale. Jeg har sabbatår og har arbejdet i en Rudolf Steiner-børnehave i et år. Det er en institution med forkærlighed for faste rammer og rutiner, og som tror på, at børn har brug for genkendelighed i en foranderlig verden. I et samfund, hvor vi voksne løber forpustede rundt for at nå alt det, vi aldrig rigtig når, står Steiner-institutionerne som faste og trygge træer med rødderne fæstnet dybt i den antroposofiske tankegang. https://www.information.dk/debat/2019/09/faste-rammer-rutiner-frisaettende

11.12.2019: Blank-faced dolls stimulate young imaginations. Times Crafter Amber Wasson has made more than 50 Waldorf dolls. These dolls don’t smile – their faces are almost totally neutral, with a few centimeters of stitching standing in for eyes and a mouth. But these aren’t just odd-looking

Årsrevy 2019 – Dialogos medie- og ressurssenter 3 stocking stuffers: they’re designed as workout equipment for the imagination. Waldorf dolls are associated with Waldorf education, a popular alternative method of schooling. A Waldorf doll’s body is flexible and allows it to assume various postures. A lifelong crafter, Wasson was drawn to Waldorf dolls when she first saw them at the Net Loft store as a child. Waldorf dolls are also traditionally made with natural materials, something that appealed to Wasson’s love of wool, yarn and plant dyes. https://www.thecordovatimes.com/2019/12/11/blank-faced-dolls-stimulate-young-imaginations/

Matprisen 2019 deles ut på Vippa mandag 11. november. Les om nominasjonene: https://matprisen.no/nominerte-2019 15.11.2019: Steinerbarnehagene vant pris: – De lar barnas sanser, lek og nysgjerrighet styre - da er det enklere å forstå og undre seg over sammenhengen mellom kumøkk og kløver, kål og kraft, og blomster og bier! Denne uken ble Matprisen 2019 arrangert på Vippa i Oslo. Heinrich Jung stakk av med seieren i priskategorien Matprisen, og Under vant Årets kjøkken. En av kategoriene i kåringen var Barne- og ungdomsprisen. Der var det Steinerbarnehageforbundet som stakk av med prisen. – Det er veldig stas. Det har vært stor aktivitet i innboksen fra Steinerbarnehager over hele landet de siste dagene, det er mange som er glade og stolte, sier Aurelia Udo de Haes. Hun er styreleder og IASWECE-representant i Steinerbarnehageforbundet, og jobber til daglig i Sommerfuglen Steinerbarnehage i Trondheim. Forbundet teller i dag 45 Steinerbarnehager over hele landet. Matprisen ble etablert i 2014 av ØQ – Økologisk mat i storhusholdninger og DebioInfo, og den går av stabelen for sjette gang i år. Matprisen eies nå av DebioInfo, og tar utgangspunkt i konseptet «Et bærekraftig måltid» i alle våre aktiviteter. https://www.barnehage.no/artikler/steinerbarnehagene-vant-pris-de-lar-barnas-sanser-lek-og-nysgjerrighet-styre/478880

NY BOK: «Kloke steinerpedagoger. Erfaringer fra norske steinerbarnehager.» Margrete Wiig har intervjuet elleve steinerpedagoger fra hele landet. Pedagogene tar opp temaer som ligger dem på hjertet, de gir grunnleggende råd og anbefalinger, som også berører aktuelle spørsmål i tiden, og historien til barnehagen som de har startet eller arbeider i. Boken har fokus på to spørsmål: Hva er det viktigste for barn når de skal vokse og utvikle seg? Hva er det viktigste de voksne og barnehagen kan gjøre for å støtte dem? Margrete Wiig har arbeidet som medarbeider og styrer i to steinerbarnehager i fjorten år. Hun har sittet i styret i Steinerbarnehageforbundet og vært redaktør for Steinerbarnehagen. Målet med boken er å gi mer innsikt i steinerpedagogikken, både til foreldre, medarbeidere og pedagoger, samt å vekke debatt om disse viktige spørsmålene i samfunnet. Boken kan kjøpes bestilles fra [email protected]. https://www.dialogos.no/wp-content/uploads/Kloke-steinerpedagoger-Mawi-forlag.pdf

15.07.2019: På tide å anerkjenne Steinerhøyskolens barnehagelærere! skriver Anne Tingelstad Wøien, fagsjef i Virke. I år er det 100 år siden den første Steinerskolen ble startet. Den første norske skolen ble opprettet i 1921. Både tidligere statsminister Jens Stoltenberg og nåværende utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide er blant dem som har sin bakgrunn fra en Steinerskole. Steinerbarnehagene startet opp noe seinere. Steinerhøyskolen utdanner barnehagelærerne som er akkreditert av NOKUT. Direktoratet er underlagt Kunnskapsdepartementet for nettopp å evaluere, akkreditere og godkjenne kvalitet i høyere utdanning. Utdanningen er like lang og har samme kvalitet som ved en offentlig barnehagelærerutdanning (bachelor). Til tross for dette likestiller ikke Kunnskapsdepartementet denne med ordinær barnehagelærerutdanning. I veilederen til krav om pedagogisk bemanning står det at det stilles krav om førskolelærerutdanning eller annen høgskoleutdanning som gir barnefaglig og pedagogisk utdanning for tilsetting som styrer i barnehage. En kan arbeide som styrer i en barnehage hvis en er utdannet barnehagelærer ved offentlig institusjon, er allmennlærer eller er faglærer i praktiske og estetiske fag. Men - hvis du er utdannet som barnehagelærer ved Steinerhøyskolen kreves det ett år ekstra utdanning. Det gir ingen mening. https://khrono.no/anne-tingelstad-woien-barnehagelaerer-meninger/virke-pa-tide-a-anerkjenne-steinerhoyskolens-barnehagelaerere/292506

• Seksåringer

19.03.2019: La meg fortelle deg en hemmelighet. Jeg har i snaut 10 år jobbet som førskolelærer og pedagogisk leder i forskjellige barnehager i Norge, skriver Kenneth Henriksen. Jeg har fullstendig uvitende, i 10 år, respektert samfunnets blinde tillit til Kristin Clemet og sendt barn inn i skolen med det jeg selv ante var en litt for lett ryggsekk hva gjelder det å være forberedt. Så kommer hemmeligheten. Jeg har funnet et fantastisk smutthull i samfunnets strenge krav til dagens yngste. 21. mars 2017 satt jeg i en kinosal og så dokumentarfilmen «Barndom» av Margreth Olin. Etter 5

Årsrevy 2019 – Dialogos medie- og ressurssenter 4 måneder med tilfeldighet, flaks eller skjebne (kall det hva du vil), sto jeg klar for første skoledag som klasselærer i 1. klasse på Steinerskolen. Steinerskolen tok et modig valg da offentlig skole blindt valgte å lytte til Kristin Clemet og å gjennomføre reform -97. Da offentlig skole tok 6-åringen inn, valgte steinerskolen å skrive til Utdanningsdepartementet med søknad å få fritak fra prøveordningen. De ønsket å beholde verdien av barndommens «kongeår» og la bokstavinnlæring, tall og lignende vente til barnet i større grad var modnet og fysisk klar for denne kunnskapen. Jeg mener dette er et av de smarteste valgene som er gjort innenfor norsk skole- og utdannings politikk de siste 23 årene. Og du ... Bare for å ta livet av noen fordommer. Nei, Steinerskolen er ikke vaksinemotstander. Steinerskolen stoler på at foreldre og foresatte tar gode helserelaterte valg for sine barn. Nei, Steinerskolen er ikke en religiøs skole. Steinerskolen er en konfesjonsfri skole som praktiserer lære om religion, ikke lære til religion. Nei, Steinerskolen er ikke en spesialskole. Steinerskolen har en offentlig godkjent læreplan og et gjennomtenkt didaktisk program som utdanner hele mennesket uansett nivå. Sterke elever kommer sterkt ut og trengs det støtte så samarbeider vi med PPT og Stat. Ped. Nei Steinerskolen er ikke en skole for dem som er «kunstneriske». Steinerskolens lærerplan og didaktiske opplegg baserer seg på tverrfaglighet og at mennesket lærer med hele kroppen. https://www.h-avis.no/debatt/leserinnlegg/meninger/la-meg-fortelle-deg-en-hemmelighet/o/5-62-784041

5.05.2019: Speiderhuset på Skjold ble påført omfattende skader i den voldsomme brannen. 16 elever på steinerskolen har mistet klasserommet sitt. Det er Rosenhagen Steinerbarnehage som eier huset. I første etasje hadde førsteklasse på Steinerskolen klasserom. Etasjen over ble brukt av speidere. Det ser ut som brannen kan ha startet på loftet. Der er det fullt av teknisk utstyr, blant annet ventilasjonsanlegget. Ørjan Risan, rektor på Steinerskolen på Skjold, forteller at de har klart å finne en løsning for de 16 førsteklassingene. – Barnehagen har vært så greie og ofret det flotte pauserommet sitt. Søndag har barnehageansatte og lærere jobbet iherdig med å gjøre dette om til et klasserom, slik at det står klart til elevene mandag morgen, sier Risan. https://www.ba.no/nyheter/brann/fana/brann-i-speiderhuset-pa-skjold/s/5-8-1044168 29.5.2019: Da krisen var et faktum måtte skolen tenke nytt. Her får førsteklassingene undervisning i det som trolig er Bergens mest spesielle klasserom. – Det har fungert veldig bra, og både barna og foreldrene er fornøyde, forteller Ørjan Risan. Steinerskolen fant rett og slett ut at de skulle reise en lavvo. Beregnet på mellom 15-18 personer, og med spesiallaget tregulv. – Ungene var jo stort sett ute uansett, forteller Risan. – I tillegg har de flere andre innearealer som de selvfølgelig skal bruke, men de er ikke store nok til å ha undervisning i. Så derfor satte vi opp lavvoen. https://www.ba.no/steinerskolen/skole-og-utdanning/barn/da-krisen-var-et-faktum-matte-skolen-tenke-nytt-dette-ble-resultatet/s/5-8-1061700?key=2019-05-30T05:15:07.000Z/retriever/f5ef6e42fdc73ef8c4a3b10ba3d25dc96ce7926d 18.07.2019: I mai gikk huset opp i røyk, nå skal de bygge nytt. Speiderhuset på Skjold er nå i ferd med å rives, og det skal bygges nytt etter brannen i mai. Men byggeprosjektet er ennå ikke godkjent så foreløpig må man nøye seg med brakker. – Vi skal rive det gamle og sette opp et nytt bygg. I mellomtiden jobber vi hardt for å få på plass en brakkeløsning innen skolestart, sier styrer Helene Charlotte Flint i Rosenhagen Steinerbarnehage. Leietaker Steinerskolen trenger en permanent løsning. De er spente på hvilke byggeplaner barnehagen får realisert på branntomten. – Vi har tatt inn 16 elever og første trinn er full. Det er allerede venteliste, sier daglig leder Ørjan Risan ved Steinerskolen på Skjold. Totalt har Steinerskolen 200 barn fra grunnskole til videregående trinn. https://www.ba.no/nyheter/brann/bergen/i-mai-gikk-huset-opp-i-royk-na-skal-de-bygge-nytt/s/5-8-1093893?key=2019-07-19T06:28:03.000Z/retriever/85759d1095b96271306254c5646c6fa16b570869

20.08.2019: Fem og et halvt år gamle Josefine Nyengen fra Trøgstad hadde sin første skoledag på Steinerskolen i Indre Østfold mandag. Ni førsteklassinger fikk hver sin rose av Anne-Dore Wolff som er ansvarlig for første trinn. De helt ferske elevene er fra alle kommunene i Indre Østfold. 18. august 1989 åpnet steinerskolen i Askim. Knut Oddvar Solberg var skolens første lærer. Engasjert fortalte han om hvordan oppstarten var for 30 år siden. - Vi leide et klasserom i gamle, nedlagte Holterenga skole i Askim. Rommet var benyttet til skytetrening av pistolklubben. Den gamle bygningen var i dårlig stand og hadde bare utedo. Takket være iherdige foreldre til de 13 barna som begynte i første klasse, var skolen malt utvendig og innvendig til skolestart. Et ordentlig toalett var også på plass, fortalte han. Bortsett fra en lærer som underviste i tysk og håndarbeid to dager i uken, var Solberg den eneste læreren. Etter to år på Holterenga flyttet Steinerskolen til tidligere Rom skole - hvor den holder til i dag. Gjennom årene har den blitt både på- og ombygd. I dag er det 98 elever. https://www.smaalenene.no/skolestart/lokale-nyheter/askim/en-spennende-dag-for-josefine-elevene-fikk-hore-om-himmel-og-helvete/s/5-38-702102?key=2019-08-20T05:16:52.000Z/retriever/ee2517024b4627dc260101631ddbe3c3df0a0ad0

2.09.2019: Veslemøy Brekke og Atle Romstad var skeptiske til å sende sønnen Leo til Steinerskolen i Lørenskog. Nå føler de seg som verdens heldigste. Der står lek, språk og sosial utvikling står i fokus det første året. I klasserommet er det leker istedenfor pulter, friminutt tas når

Årsrevy 2019 – Dialogos medie- og ressurssenter 5 barna har behov og turdager er det mange av. – I første klasse lager barna sin egen kjepphest. De syr, stapper sokk, spikker pinne og limer på hår. Dette er et prosjekt som går fra starten av året og fram til jul. Barna må føle trygghet og ha rom for å kunne være seg selv. Det ligger til grunn for læring. Dette får de gjennom frilek, sier Anne Waagaard, lærer for første klasse. I tillegg har elevene rytmeleker, sang, samtale, sløyd, håndarbeid, maling, eventyr og turdager. Steinerskoler, eller Waldorf-skoler, som denne skolen kalles de fleste steder i verden, gir samme kompetanse som offentlig skole, og læreplanen er godkjent av utdanningsdirektoratet. Pedagogikken er antroposofisk inspirert. I undervisningen legges det særlig vekt på humanistiske dannelsesidealer. Kunst og musikk er også integrert i undervisningen. https://www.rb.no/feature/lorenskog/utdanning/haper-alle-barnehagebarn-far-vare-barn-i-ett-ar-til/f/5-43-1122363

10.04.2019. Venteliste på Steinerskolen. Snudd trend. Etter flere tunge rekrutteringsår, skal Steinerskolen i Asker ta imot 26 førsteklassinger i 2019. – De får lov til å være barn. Det er ekstremt verdifullt for meg, sier pappa Sindre Kinnerød (43). Hans inntrykk er at barn i den offentlige skolen utsettes for et unødvendig mas og jag. – De skal gjennom akkurat det samme, men Steinerskolen har en annen tilnærming til å lære. Det burde vært kø på alle klassetrinnene, mener han. Tvert imot har Steinerskolen i flere år slitt med å rekruttere nye elever. Daglig leder på Steinerskolen i Asker, Johannes Sandstrøm, konstaterer derfor nå med glede at høstens førsteklasse er mer enn fulltegnet. – Utrolig! Professor Emerita Harriet Bjerrum Nielsen ved Universitetet i Oslo tror ikke det er realistisk å se for seg noen retur til barnehagen for seksåringene, selv om hun opplever at «flere og flere» i dag stiller seg kritisk til deres plass i skolen. I Steinerskoleforbundet har daglig leder Anne Cathrine Bernhardsen fulgt ordskiftet, og ser en sammenheng til en jevnt over økt interesse for Steinerskolens førsteklassetilbud. Steinerskolen i Bærum hadde et stort førsteklassekull på 25 i fjor, men antar å falle tilbake på normalen, rundt 15, i år. https://www.budstikka.no/nyheter/storinnrykk-pa-steinerskolen-i-asker-venteliste-for-forsteklasse/5065!/

Litteraturhuset i Trondheim 5. februar: Skolestart for seksåringer skolestart for seksåringer. Hvilke konsekvenser har det fått for barns utvikling og læring 21 år etter reformen? Steinerskolen er verdens største alternative bevegelse med over 1000 skoler i mer enn 70 land. Da skolestart for seksåringer ble en realitet i forbindelse med Reform 97 møtte den sterk motstand fra flere hold, fordi man fryktet en for stor vekt på stillesittende læring i klasserom fremfor en tilrettelegging for fri lek og fysisk utfoldelse. I Steinerskolene var motstanden massiv. De var tidlig ute med et eget førsteklassetilbud og videreførte barnehagepedagogikk tilpasset aldersgruppen i egnede fysiske omgivelser. Hvor står vi så i dag 21 år etter reformen? Steinerskolen har invitert Peder Haug til å formidle sine betraktninger rundt disse spørsmålene. Han er professor i pedagogikk ved høgskolen i Volda og er Norges mest kjente skoleforsker. Dernest vil Carl Fredrik Dons kommentere foredraget. Dons er dosent i utdanningsledelse ved NTNU. Arrangør: Steinerskolene og Steinerbarnehagene i

Trondheim. https://litteraturhusetitrondheim.no/arrangement/skolestart-for-seksaringer/

23.10.2019: Skal teste ut felles siste halvår i barnehagen og første halvår på skolen. I dag starter alle barn på skolen på høsten i året de fyller seks. Nå vil Trondheim kommune prøve ei alternativ ordning. Elevene som starter på skolen er på ulikt nivå. Ikke alle er like klare for å forlate leken for skolehverdagen. – Det er tydelige forskjeller på når de er født, sier lærer Espen Sailor. – Selvfølgelig er det også desemberbarn som klarer seg utmerket, og er godt skolert for å begynne på skolen. Men ofte ser vi at barn født sent på året, har større utfordringer. Formannskapet i Trondheim vedtok i går at enkelte skoler skal teste ut en mer glidende overgang mellom barnehage og skole: Et felles siste halvår i barnehagen, og et felles første halvår i skolen. https://www.nrk.no/trondelag/trondheim-skal-prove-glidende-overgang-fra-barnehage-til-skole-1.14751483

30.08.2019: I denne barnehagen har de innført systematisk lek: – Vår erfaring er at barna synes det er gøy. I de første tre leveårene foretar menneskehjernen opptil 1000 nye koblinger hvert sekund. Bør vi utnytte tiden? Skal toåringer lære noe om bokstaver? Ifølge analyseselskapet Vista Analyse kan den lille leken hjelpe barna på skolen ved at de presterer bedre i lesing og skriving, spesielt hvis de er i en risikogruppe. Et litet barns hjerne er et imponerende organ. Avanserte nettverk dannes. De som ikke blir brukt, forsvinner. De som blir brukt, lager en infrastruktur for resten av livet. – Etter hvert forvandles hjernens infrastruktur fra kronglete stier til strake motorveier med flere kjørefelt. På disse motorveiene fraktes informasjon for hensiktsmessig handling og adferd raskt og effektivt, sier Audrey van der Meer, hjerneforsker og professor i nevropsykologi ved NTNU. Mens

Årsrevy 2019 – Dialogos medie- og ressurssenter 6 førsteamanuensis Dag Øystein Nome ved Universitetet i Agder mener hjerneforskningen har fått en for høy status i pedagogiske sammenhenger. – Det er problematisk at man skaper en forventning om at man kan vite nøyaktig hvordan man stimulerer en barnehjerne, og så er det en rekke ikke- kontrollerbare faktorer som spiller inn, sier han. Nome mener at standardiserte programmer ikke tar nok hensyn til relasjoner og følelser. Dessuten fratar de barna tid til lek og hverdagsopplevelser. – https://www.aftenposten.no/amagasinet/i/70xv94/I-denne-barnehagen-har-de-innfort-systematisk-lek--Var-erfaring-er-at-barna-synes-det-er-goy

28.08.2019: Å spire og gro. I helga var jeg så heldig å høre Thomas Hylland Eriksen snakke om langsomhet kontra såkalt grønn vekst, som innfallsvinkel i møte med klimakrisa, skriver Tonje Jacobsen, Nesodden, i Klassekampen. Om hvordan fleksibiliteten blir borte i effektiviteten, med poteten som eksempel. I Sør-Amerika, finnes hundrevis av sorter poteter. Disse har ulike egenskaper, som samsvarer med jordas kompleksitet. Det eneste jeg klarte å se for meg da professoren snakket om poteter, var førsteklassinger. Min har eventyr, maling og tur på timeplanen. Det aller meste av tiden er dog satt av til fri lek. Altså lek uten forutbestemte mål. Her har de stor respekt for at barn i denne alderen trenger å være nettopp barn. Etter tilsyn fra Utdanningsdirektoratet, har denne Steinerskolen likevel ganske nylig skilt dem ut ifra sine aldersblanda grupper, hvor de skulle fått blomstre ved å være størst, et ekstra år i barnehagen. Jeg priser meg lykkelig for at vi i Norge har skolerett, og ikke skoleplikt. https://holocron.mynewsdesk.com/v1/articles/53ff81dad4efe8f85090b0d236f48048/preview?mac=61ee586b6d86b7d12d66619485b693b9f4c70ca3

4.02.2019: Vil løfte guttene: Camilla Stoltenberg overleverer i dag anbefalingene fra utvalget hun selv leder til kunnskapsminister Jan Tore Sanner. Regjeringsoppnevnt utvalg er splittet om innføring av mer fleksibel skolestart for fem- og seksåringene. Utredningen heter «Nye sjanser – bedre læring». Seks av utvalgets 11 medlemmer mener at dagens ordning med skolestart ved seks års alder bør videreføres. Vi andre fem anbefaler at fleksibel skolestart skal utredes videre. Fleksibel skolestart kan være et virkemiddel for å utjevne kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og videre utdanningsløp, skriver Camilla Stoltenberg, Terje Ogden, Rahman Chaudry og de to andre medlemmene i mindretallet i utvalget i en kronikk i NRK Ytring i dag. https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/4dpVBE/stoltenberg-utvalget-splittet-om-fleksibel-skolestart 7.06.2019: Vi vil vite mer om barna, skriver Camilla Stoltenberg, Direktør, Folkehelseinstituttet Katrine Vellesen Løken, Professor, Nhh Arne Ola Lervåg, Professor, Uio Terje Ogden, Professor, Nubu Martin Flatø, Seniorforsker, Folkehelseinstituttet. Stoltenbergutvalget (NOU 2019:3) anbefaler Kunnskapsdepartementet å opprette et nasjonalt register for barnehage og grunnopplæring. Registeret skal utformes slik at det øker nytten vesentlig for den enkelte og for samfunnet, samtidig som personvernet ivaretas. https://klassekampen.no/utgave/2019-06-07/vi-vil-vite-mer-om-barna

Steinerskoleforbundet: Høringsuttalelse til Stoltenbergrapporten NOU 2019: Nye sjanser – bedre læring Kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og utdanningsløp. På vegne av steinerskolene i Norge – fra Steinerskoleforbundet, 3. mai 2019 v/ Henrik Thaulow. Våre kommentarer legger vekt på det steinerskolen kan stå inne for av erfaringer og tar ikke i denne omgang sikte på akademiske eller forskningsmessige begrunnelser. Steinerskolen betoner viktigheten av kroppslige og emosjonelle erfaringer parallelt med eller i forkant av/som betingelse for kognitive erfaringer og utvikling. I lys av dette gir vi tilbakemelding på følgende områder: Tidlig innsats: Vi er ikke uenig i verdien av tidlig innsats, det avgjørende for oss er hvordan. Det argumenteres (s 15) mht tidlig innsats at «læring avler læring» og at «ferdigheter avler ferdigheter». Dette betviler vi ikke. Derimot betviler vi at «tidlig utvikling av kognitive (…) ferdigheter kan ha betydning for hvor mye kunnskap barn kan tilegne seg før skolestart, og dermed for deres utgangspunkt for videre læring på skolen». Vi mener for tidlig vektlegging av det kognitive (f eks avkodingsferdigheter, s 78) også kan være til hinder for videre læring på skolen, og at utvikling av emosjonelle, sosiale og praktiske ferdigheter (lek, utflukter, kunst- og håndverk osv) heller utgjør forutsetningen for kognitiv utvikling (både «flytende» og «krystallisert»), og for videre læring – noe som begge kjønn, men spesielt guttene kan profitere på. http://www.steinerskole.no/2019/05/horing-nou-2019-3-nye-sjanser-bedre-laering-kjonnsforskjeller-i-skoleprestasjoner-og-utdanningslop/

• Gratis SFO / AKS

7.02.2019: Alle barna går på AKS (når det er gratis) – Det er ikke ofte man får tårer i øya av å se på tall, sier Inga Marte Thorkildsen. Byrådets grep har gjort at nesten alle nå går på AKS etter skolen. Aktivitetsskolen er en av de viktigste satsingene til det rødgrønne byrådet i Oslo. I hvert eneste

Årsrevy 2019 – Dialogos medie- og ressurssenter 7 Oslobudsjett etter at SV, MDG og Ap kom til makta, har gratis AKS vært høyt på skrytelista. Til høsten kommer de siste bydelene med. Da blir det gratis deltidsplass for alle førsteklassinger i hele Oslo. (Red: Dette gjelder ikke Steinerskolen i Oslo.) Områdene som har fått gratis deltidsplass i AKS siden 2015 har gått fra 70 prosent til 96 prosent deltagelse. https://www.dagsavisen.no/oslo/alle-barna-gar-pa-aks-nar-det-er-gratis-1.1274093 7.12.2019: Aktivitetsskole blir gratis for barna Osloskolen. Men ikke for friskolene. – Usosialt, mener Steiner-foreldre. FAU-leder Olaf Reisegg på Steinerskolen på Hovseter, protesterer på at de fortsatt må betale, mens resten av Oslo får gratis AKS. Nå reagerer foreldrearbeidsutvalget (FAU) på Steinerskolen på Hovseter. – Inga Marte Thorkildsen sier at alle Oslo-barn skal få denne ordningen. Da synes vi det er umusikalsk å ikke innlemme de siste 230 barna, sier Reisegg. Steinerskoler er friskoler, kanskje aller mest kjent for bruken av eurytmi, ifølge wikipedia en bevegelseskunst som forsøker å uttrykke taler og musikk gjennom bevegelser. Skolen bygger på Rudolf Steiners pedagogikk og filosofi. Det er to Steinerskoler og en håndfull andre såkalte friskoler i Oslo. Rundt 230 barn går til sammen i førsteklasse på disse skolene. Steinerskolen koster penger for foreldrene, i barneskolen omtrent 30.000 kroner i året. I tillegg, hvis barna skal gå på AKS hver dag, koster det 2620 kroner i måneden, eller nesten 30.000 kroner i året. Mens barna i offentlig skole får gå opptil to timer om dagen på AKS helt gratis. Men Reisegg mener de som velger Steinerskolen ikke nødvendigvis har veldig mye penger. Og selv om ikke friskolene blir dyrere, så blir forskjellen i pris fra vanlig skole til friskole langt større når offentlig skole får gratis AKS. – De som velger friskole ønsker jo gjerne en annen pedagogikk. Noen har valgt skolen på tross av ikke alt for romslig økonomi. Dette vil nok gjøre Steinerskolen mindre aktuell for en del familier, sier Reisegg. – Dette kan jo leses som et spark til de som har valgt friskoler for barna sine, sier han. – Jeg skjønner veldig godt de familiene dette gjelder, sier byråd for oppvekst og kunnskap, Inga Marte Thorkildsen (SV). Hun forteller at det har vært et enormt løft å få på plass ordningen. https://www.dagsavisen.no/oslo/foreldre-pa-steinerskolen-protesterer-hele-oslo-unntatt-dem-far-gratis-aks-1.1629061 8.12.2019: «Radikal forverring for skolen vår.» 20 000 kroner er mye for en familie når de ikke får samme rettighet til gratis AKS som andre skoler, skriver Olaf Reisegg og Victoria Bomann- Larsen, FAU, Rudolf Steinerskolen i Oslo. I FAU på Steinerskolen på Hovseter har vi nettopp blitt klar over at den generøse og sosiale satsningen på Oslos førsteklassinger gjennom gratis AKS skal gjelde alle, unntatt for dem som har valgt en friskole for barna sine. Dersom friskolene ikke omfattes av satsningen, vil merkostnaden ved å velge en friskole bli så stor at mange familier ikke vil oppleve et reelt valg. Vi setter stor pris på at tilbud som Sommerskolen og Kulturskolen tilbys elever ved friskolene på lik linje med alle andre skolebarn i kommunen. Etter vårt syn er det ikke grunnlag for å innføre en ny type økonomisk forskjellsbehandling av friskoleelevene når det gjelder AKS. https://akersposten.no/meninger/radikal-forverring-for-skolen-var/19.4372 16.12.2019: Steinerskoleforeldre protester mot usosialt byråd i Oslo, skriver Hilde Lengali, daglig leder i Steinerskolens foreldreforening. Byrådet i Oslo vil nå gi tilbud om gratis AKS (SFO) til alle, unntatt de som går i friskole. Friskoler basert på pedagogisk alternativ i Norge er ikke eliteskoler for rikmannsfolk, men tvert imot ideelle tilbud om skole basert på anerkjent pedagogikk. Fra 1985 har friskolene i Norge fått 85 % statstøtte – resten av utgiftene må foreldrene betale. Steinerskolene har alltid hatt en sosial profil der lærere og foreldre gjør dugnad og bidrar til at de kan ha sosiale ordninger som tilbyr redusert pris til de som har mindre penger å rutte med. Når gratis AKS nå blir et tilbud til barn i offentlig skole, vil den økonomiske forskjellen på å velge friskole fremfor offentlig skole øke betraktelig. Har ikke byrådet i Oslo politikere med evne og vilje til å tenke helhetlig og sosialt rettferdig? Dagsavisen

STEINERSKOLER

• Nye steinerskoler

21.01.2019: Avslag. De ønsket å starte opp steinerskolen høsten 2019. Slik blir det ikke. Kongsberg Steinerskole AS fikk avslag hos Utdanningsdirektorektoratet i fjor vår, da de søkte om godkjenning av en barne- og ungdomsskole. De klaget på avslaget. Klagen er nå behandlet av kunnskapsdepartementet, og de har kommet fram til samme konklusjon som direktoratet. Årsaken til avslaget er at Kongsberg Steinerskole ikke har på plass kravet til innskuddskapital for friskoler, som er på 100.000 kroner. Kongsberg Steinerskole AS står oppført med en aksjekapital på 30.000 kroner.

Årsrevy 2019 – Dialogos medie- og ressurssenter 8 Innskuddskapitalen må være på plass før søknaden sendes inn. I klagen anførte de at bestemmelsene om aksjekapital ikke harmonerer med friskoleloven. De har ment at det er tilstrekkelig mange seksåringer til å danne den første skoleklassen 2019. Laagendalsposten har skrevet om planene tidligere. Morten Mikalsen står oppført som kontaktperson for Kongsberg Steinerskole AS og er styreleder i Huldraheimen steinerbarnehage AS. Han opplyser at Kongsberg Steinerskole AS vil ha et styremøte i løpet av denne uka, hvor de avgjør om de vil sende inn søknad om godkjenning av skolen med eventuell oppstart skoleåret 2020/2021. Fristen for å søke er 1. februar. https://www.laagendalsposten.no/nyheter/skole/kongsberg/steinerskolen-fikk-endelig-avslag/s/5-64-637930?key=2019-01-22T06:36:43.000Z/retriever/2fa4b6b91d4ee751630f5563811c1f239fb75d74 21.02.2019: Kongsberg Steinerskole AS har sendt inn ny søknad til Utdanningsdirektoratet. Eieren av steinerbarnehagen på Skollenborg har søkt om godkjenning av Kongsberg steinerskole. I søknaden oppgis det at det er ønske om at førsteklassingene skal være nært tilknyttet barnehagen.. https://www.laagendalsposten.no/nyheter/kongsberg/skole/steinerskolen-gir-ikke-opp-har-sokt-igjen/s/5-64-652162?key=2019-02-22T06:12:32.000Z/retriever/c321432b595ae48bdfd4f82a2211d4257f6e791b 21.02.2019: Planer om Steinerskole på Skollenborg - også for Notodden-barn. I søknaden viser de til at skolen kan være et pedagogisk alternativ for barn og unge i Eiker-bygdene, Modum, Numedal, Hvittingfoss og retning mot Notodden. Totalt et område på ca. 100.000 innbyggere. I oppstartsåret 2020 anslår Kongsberg Steinerskole med sikkerhet at de vil ha 15 elever. De skriver i søknaden at de har mål om å vokse gradvis, på en sunn og bærekraftig måte. Med en fullt utbygd skole anslår de et elevtall på mellom 200 og 280 elever. Skolen er planlagt plassert landlig nær barnehagen. https://www.telen.no/skoler/kongsberg/nyhet/planer-om-steinerskole-pa-skollenborg-ogsa-for-notodden-barn/s/5-75-262057?key=2019-02-22T06:08:46.000Z/retriever/fd479b9f8077ce6386ecac2401f976af6ae0314d 21.02.2019: I Brønnøysundregistrene finner vi informasjon om at selskapet Kongsberg Steinerskole AS har lagt inn en kapital på 100.000 kroner i aksjeselskapet. Det betyr at innskuddskapitalen for friskoler på 100.000 kroner er på plass. https://www.laagendalsposten.no/naringsliv/skole/kongsberg/mistet-jobben-som-radmann-satser-pa-nytt-aksjeselskap/s/5-64-652441?key=2019-02-21T06:23:31.000Z/retriever/41f5fc091db6ce4f6253822ef7a69bb11bcd1751

27.01.2019: Så langt har 34 elever søkt seg til den planlagte nye steinerskolen på Hellerud til høsten, de aller fleste kommer fra Nittedal. Forrige søndag arrangerte venneforeningen for Romerike Steinerskole kunstworkshop og infomøte på Galleri Würth. Rundt 20 foreldre og like mange barn møtte fram. Anette Zetlitz jobber selv som billedkunstner og forteller dette om hvorfor steinerskole: – For meg handler det om verdigrunnlaget, at det blir lagt stor vekt på å se hvert enkelt barn og at barna får jobbe mer tverrfaglig og får bruke alle sansene. At foreldrene er aktivt med å skape miljøet på skolen, syns jeg også er bra. Line Martens Meyer og Brede Skavern bor på Hagan og har en sønn og ei datter. – I første omgang er det sønnen vår som skal begynne. Vi har hørt mye bra om steinerskolen via venner, forteller Line. – Det pedagogiske er viktig for oss; at elevene ikke bare sitter stille, men får gjøre mye praktisk, supplerer Brede. Steinerskolen skal holde til i et lokale som Norges Vel har på Hellerud, rett over grensa til Skedsmo kommune. – En del godt kvalifiserte lærere har allerede tatt kontakt, sier initiativtaker og daglig leder Nina Adriansen. Målet er å starte til høsten med 60 elever fra hele Romerike spredd på fra 1. til 10. grunnskoletrinn. Varingen 27.03.2019: Steinerskolen på Hellerud: - Vi har fått mange søknader fra lærere i Nittedal. Daglig leder Nina Adriansen holder på å ansette lærere til Romerike Steinerskole. Varingen 7.08.2019: Tirsdag 20. august er første skoledag for Romerike Steinerskole på Hvam. – Neste uke er vi i gang med alle lærerne, forteller daglig leder Nina Adriansen i Romerike Steinerskole. Skolen har ansatt åtte lærere, av disse en fra Nittedal. – Vi får 53 elever, som er så mange som vi kan ha nå. Jeg vil anslå at tett oppunder 80 prosent kommer fra Nittedal, sier Adriansen: – Bare de siste ukene har jeg fått flere henvendelser fra både Hakadal og Skjetten som ønsker å starte her. Vi har måtte lage venteliste, der det i øyeblikket står rundt tolv elever. Skolen leier lokaler av Norges Vel som tidligere har vært base for 4H. – Vi overtok lokalene 1. juli og er i innspurten med ominnredning. Romerike Steinerskole er godkjent for 200 elever, men for å nå dit trengs det større lokaler. – Første året blir det et stramt budsjett med beskjedne lønninger. Varingen 14.08.2019: 53 elever har fått plass på den nye private Steinerskolen på Hvam. Flesteparten er nittedøler. Det får økonomiske følger for grunnskolen her i bygda. – Vi har ikke regnet på dette ennå. Derfor er det for tidlig å si hvor mye mindre Nittedal kommune vil motta i rammetilskudd fra staten i forbindelse med at anslagsvis 42 elever bosatt i Nittedal nå melder overgang til den nye Steinerskolen på Hellerud. Men jo færre elever som går i den kommunale grunnskolen, dess mindre blir rammetilskuddet, sier assisterende kommunalsjef for oppvekst og utdanning, Karen Pinholt. Varingen. 11.11.2019: Ny Steinerskole på Skjetten åpnet med 50 elever: – Veldig positivt, sier daglig leder Nina Hellum Adriansen. – Vi ser også at mange har valgt skolen vår uten å ha noe særlig bakgrunn fra Steinerskolen fra før. Dette er den tredje Steinerskolen på Romerike, i tillegg til Lørenskog og Eidsvoll. Skolen er 85 prosent finansiert av statsstøtte og 15 prosent av foreldrene. Hellum Adriansen

Årsrevy 2019 – Dialogos medie- og ressurssenter 9 ønsket å starte en slik skole etter at barna hennes gikk på Steinerskole. Hun er veldig fornøyd med skolens beliggenhet. – Det er et stort og fint uteområde, og det ligger sentralt til med bussforbindelser. Skolen har nå ti ansatte og 50 elever fra første til tiende klasse. https://www.rb.no/skjetten/skoler/friskoler/ny-steinerskole-apnet-med-50-elever-veldig-positivt-overraskende/s/5-110-6430?key=2019-11-12T06:50:06.000Z/retriever/8ca6a0a388624b52048c0ae27f509e65c304ae3d

• Steinerskolene

6.09.2019: Oslo: På Steinerskolen har Miljøpartiet De Grønne fått 55 prosent av stemmene. På Foss videregående står MDG litt svakere, med bare 33 prosent av stemmene. https://www.dagsavisen.no/debatt/kommentar/den-virkelig-store-skolevalgskandalen-1.1580678 5.09.2019: – Må vi frykte for Oslos friskoler? KrF vil sikre foreldrenes rett til å velge et alternativ til den offentlige skolen. Vil Oslo Arbeiderparti det samme? Spør Espen Andreas Hasle som er førstekandidat for Oslo KrF til bystyret. Arbeiderpartiet begynte denne valgkampen med et angrep på friskolene i landet. Aps nestleder, Hadia Tajik, tok til orde for at hver enkelt kommune skal kunne si nei til nye friskoler. Oslo KrF jobber for at friskolene skal styrkes. Kristelig Gymnasium (KG), Steinerskolen og mange andre skoler i Oslo, bidrar til et viktig mangfold og et viktig alternativ til den offentlige skolen. Ikke minst er friskolene et viktig alternativ for elever som ønsker seg bort fra den offentlige skolen. Det er ikke alltid slik at den offentlige skolen fungerer optimalt, da er det viktig at det finnes et godt alternativ. https://vartoslo.no/ma-vi-frykte-for-oslos-friskoler/

15.09.2019: Steinerskolen på Nordstrand hadde lørdag 14. september utstilling og opptreden på Sæter torg i anledning steinerskolenes 100-årsjubileum. Her kunne man se på et utvalg av vakre håndarbeid, tegninger, produkter fra metallsløyd, malerier og skinnarbeid, lese om skolens pedagogikk og prate med foreldre og lærere ved skolen over en kopp te laget fra urter fra skolehagen. Utstillingen viste hva elevene gjør av håndverk på de forskjellige trinnene, men fortalte også om hvorfor og hva pedagogikken ellers består i. Steinerskolen på Nordstrand ble etablert i Solveien for 21 år siden og er en grunnskole med 260 elever fordelt på ti trinn. Ljabru Gård Steinerbarnehage var også til stede for å informere om hva de tilbyr de aller yngste. Det ble stor applaus da en stor ring av elever stilte seg opp og sang høstsanger med tilhørende bevegelser og dans. https://www.noblad.no/mittnoblad/steinerskolen/nordstrand/steinerskolen-pa-nordstrand-hadde-utstilling-pa-sater-torg/s/5-56-194507 15.12.2019: Steinerskolen på Nordstrand: 150.000 kroner til utekjøkken i skolehagen fra den uavhengige Sparebankstiftelsen. https://www.noblad.no/nyhet/penger/bydel-nordstrand/se-hvilke-lokale-foreninger-og-skoler-som-kan-glede-seg-over-en-hyggelig-julegave-fra-sparebankstiftelsen/s/5-56-218149?key=2019-12-16T06:02:47.000Z/retriever/5415f82aab03858afdb4b024f9389228f4b73c3b

5.01.2019: OBS-revyen 2019: Bygger opp forventninger, men innfrir ikke helt. Både skuespillere og publikum koser seg, men de dumme poengene kunne vært smartere løst. Revyen spilles på Oslo by Steinerskole fra 4.–11. januar. «Turtleneck, kvantefysikk og kunstkritikk» synger Oslo by Steinerskole-elevene om i åpningsnummeret til revyen «Dum», som handler om å forsøke å virke smart selv om man føler seg dum. Konseptet er enkelt, men ikke så dumt, med tanke på hvor mange ideer som kan få plass innenfor disse rammene. Instruktører: Hans Jacob Wernersen, Håvard Wist, Ellen Andenæs Sekulic. Skuespillere: Klara Mohn, Gaël Peebles, Adrian Holte Kristiansen, Ida Sæther, Ylva Thedin, August Hein Hammer, Tuva Dana. https://www.aftenposten.no/osloby/byliv/i/BJa3v0/OBS-revyen-2019-Bygger-opp-forventninger_-men-innfrir-ikke-helt 11.01.2019: Årets OBS-revy er morsom, underholdende og absurd. Men for lettbeint. OBS-revyen kunne kommet i toppsjiktet blant årets skolerevyer hvis den hadde hatt mer dybde og politisk sting. Heldigvis står mange av sketsjene på egne føtter. Det er mye å skryte av her. Skuespillerne, blant annet. Musikken er også god. Bandet, som vi ikke får se, noe jeg synes er synd, er meget bra. https://www.vartoslo.no/arets-obs-revy-er-morsom-underholdende-og-absurd-men-for-lettbeint/

9.01.2019: Mange bilister fikk seg en liten overraskelse i rundkjøringen på Skoklefall da de møtte synet av en haug med ungdommer. Men de hadde ikke plassert seg i rundkjøringen uten grunn. Lærer Per Oden forteller at 7.klassingene ved Steinerskolen har en oppgave i matematikk om diagrammer og statistikk. Elevene tar for seg antall biler som passerer rundkjøringen og antall personer i hver bil. - Onsdag skal vi lage diagrammer over type kjøretøy som passerer Skoklefall, forklarer lærer Oden. https://www.amta.no/nyheter/skokelfall/trafikk/mange-bilister-fikk-seg-en-liten-overraskelse-i-rundkjoringen-pa-skoklefall-tirsdag/s/5-3-504186 1.04.2019: Denne Nesoddskolen har så mange søkere at de setter opp en ekstra førsteklasse fra høsten. Grace Stene, seksjonsleder for ungdomstrinnet, og daglig leder ved Steinerskolen på Nesodden, Marte Lise Lødrup er glade for at de kan tilby plass til alle som har søkt om skoleplass. Årets førstetrinn har 25 elever, men til høsten vil tallet havne på over 40. Det er også flere titalls elever

Årsrevy 2019 – Dialogos medie- og ressurssenter 10 som står på venteliste til de høyere klassetrinnene. Hva økningen skyldes, er Lødrup usikker på. – Vi ser at flere ønsker Steiner-pedagogikken for sine barn. Vi har søkere som bor i Oslo som vi vet flytter til Nesodden fordi de vil at barna skal gå på Steinerskolen her. Fra og med i høst har vi to parallelle klasser; 6. trinn og 1. trinn. Fra neste år vil vi ikke ha klasserom nok til å ta inn flere parallellklasser. Nå er det 265 elever ved skolen og fra høsten nærmer elevantallet seg 300. – Det er mange på halvøya vår som er tilknyttet skolen på et eller annet vis. At tidligere elever kommer tilbake som foreldre med sine barn er spesielt hyggelig, sier Grace Stene. https://www.amta.no/steinerskolen/nesodden/utdanning/denne-nesoddskolen-har-sa-mange-sokere-at-de-setter-opp-en-ekstra-forsteklasse-fra-hosten/s/5-3-545891?key=2019-04-02T05:21:25.000Z/retriever/8b82be95a4d585c8145b4a2cb82ed409874ee510 5.05.2019: Hele 15 sekker med plast og søppel ryddet femteklassen fra Nesodden på de to kilometerne mellom Sørby brygge og Kirkevika. De 23 elevene der er stadig ute og samler søppel. – Vi går mye på tur og har alltid med oss plastsekker, sier lærer Kati Drake. Hun har fulgt klassen fra de begynte på skolen. – På selve aksjonen gikk vi ut med det ene for øyet at vi skulle rydde plast. Det rare er at går man går til vanlig ser man ikke plasten på samme måte. Når man ser etter det får man øye på hvor store mengder det er. Den gode innsatsen innbrakte klassen 1.800 kroner. Klassen er definitivt bevisst, de er mer bevisste enn de voksne. De har skolestreiket og aksjonert i byen. Som lærer kan jeg jo ikke støtte streik, men jeg kan si at jeg er stolt av elevene. – I helgen kommer vi til å plukke søppel i Sverige. Vi holder nemlig på med en slags pilegrimsferd, men i stedet for å ha et hellig mål går vi til Liseberg. Vi går etappe for etappe og i helgen har vi kommet til Bohuslän. Det er jo det samme havet. https://www.amta.no/plast/barn/skole/lily-og-bror-plukket-masse-plast-kanskje-det-tar-for-lang-tid-a-kjore-eller-ga-til-soppelkassa/s/5-3-561250?key=2019-05-06T05:51:38.000Z/retriever/fabd3c1794fb93dd4730b140e38fe8ff17c60969 24.10.2019: Fra mild overbærenhet til full kjærlighet. Onsdag kveld ble begivenheten markert med en jubileumskveld i Skoklefaldsalen på Steinerskolen på Nesodden. Inne i salen er det for anledningen nærmest en sakral atmosfære. Belysningen er dempet, og på scenen er det laget små tablåer dekorert med levende lys og blomster. – Dette er en stor dag. Steinerskolen har virkelig klart å bli 100 år. Det har vært flere interne feiringer både med elever, foreldre og lærere. Men i dag er det en feiring der vi vender oss ut til lokalmiljøet, sier Winfried Walther, pensjonert lærer med mer enn 30 års fartstid fra Steinerskolen på Nesodden. Når sceneteppet glir til side, kommer kveldens konferansierer, Gry Storsve Hundsnes og Helge Resell fram på scenekanten og gir publikum en humørfylt innledning. Deretter står på artistene for tur. Alle er enten lærere eller foreldre ved skolen. De leverer et kvalitetsfylt program i to akter som inneholder både musikk, sang og foredrag. https://www.amta.no/steinerskolen/nesodden/nyheter/fra-mild-overbarenhet-til-full-kjarlighet/s/5-3-659578?key=2019-10-25T05:06:29.000Z/retriever/6aef352767f92808392ff4dbd065047bbeac6571 23.11.2019: Steinerskolens julemarked på Nesodden sviktet ikke. Publikum kom i horder. Det var det 36. julemarkedet ved skolen. Velkomstforestillingen var det tradisjonen tro gjøglertruppen Stella Polaris og 10. trinnet ved skolen som stod for. I en uke har elevene gått på gjøglerkurs. Det ble en spenstig, fargerik og flott forestilling. Ikke minst ordfører Truls Wickholm, som var rask på labben med å dra mobilen opp av lomma og vippset et ukjent beløp over til 10. trinnets reisekasse. De skal på klassetur til Berlin. Også 9. trinnet viste en imponerende og gøyal versjon av «Aladdin». Rundt skolebygningene var det som vanlig plassert markedsboder med mulighet til å handle både gaver og mat og drikke. Englebanen var på plass til stor glede for de minste. Pinnebrød ble stekt og fortært rundt den store bålpannen, og håndverkerne var i full sving med sine oppgaver. Rundt den store grillen ble det grillet et helt lam. En trofast gjest er Bente Westergaard fra Hellviktangen kunstkafé. – Jeg var faktisk med på å bygge opp julemarkedet her. Tenoranen med Steffen Horn lokket fram både latter og tårer i Wienerkafeen. Artister på rad og rekke kom for å underholde gjestene som mesket seg med godsaker fra et bugnende kakebord. https://www.amta.no/nyheter/bildeserie/nesodden/steinerskolens-julemarked-sviktet-ikke-publikum-kom-i-horder/s/5-3-677735?key=2019-11-24T07:49:45.000Z/retriever/b511d00bbd7a1154fb67b2193a6ff118b09acc2c

23.04.2019: Klekket påskekyllinger i skolens rugekasse. En tradisjon i 4. klasse på Steinerskolen. Flott at elever får være med på noe sånt. Alle skoler skulle hatt mer fokus på hagebruk og dyr synes jeg. Frøydis Rui-Rahman. Budstikka.

1.03.2019: Alle snakker om kaos over Nesøybroen. De siste 15 årene har antall boliger på Nesøya økt med 40 prosent. Tidlig onsdag morgen stod trafikken langt tilbake fra broen innover på øya. I en av bilene sitter Christian Breivik med tre barn. De skal til Steinerskolen slik de skal hver morgen. Breivik har god tid til å snakke ut av vinduet mens bilen nærmest står stille. – Det kan ta opptil 40 minutter fra vi kjører hjemmefra til vi er på Ikea, sier Breivik. Budstikka. 18.05.2019: Moren Unni (79) og datteren Kristin (39) kom helt fra den andre siden av jorden for å oppleve 17. mai på Skaugum. Først i årets tog gikk Steinerskolen. De hadde mange fine blomsterkranser i håret, og utmerket seg med elbass blant instrumentene sine. Den hadde ledning til en medbragt håndkjerre med batteri. Asker og Bærums Budstikke Papir.

Årsrevy 2019 – Dialogos medie- og ressurssenter 11 4.04.2019: – I dag har jeg lært mye nytt. Stortingspolitiker Guri Melby (V) har besøkt Steinerskolen i Hurum, Midtbygda skole og IB-linja på Nesbru vgs. Melby er vara for Trine Skei Grande på Stortinget og medlem av utdannings- og forskningskomiteen. Det er i den anledning hun har satt seg som mål å besøke 100 skoler rundt i landet. På Steinerskolen i Hurum fikk Melby og Elisabeth Holter-Schøyen i Asker Venstre en presentasjon av Rudolf Steiner-pedagogikken fra daglig leder Charlotte Kirk og engelsklærer på 8-trinn, Silje Malmin. – De første skoleårene får elevene forbinde seg med den sansbare verden og danne vennskapsbånd med denne. På mellomtrinnet er det mer vekt på kunnskap, mens det på ungdomstrinnet vektlegges en selvstendig og mer teoretisk tilnærming til undervisningsstoffet. Elevene bruker nå det de har erfart og lært i barneskolen til å kunne fordype seg i fagene. En kunstnerisk og praktisk tilnærming blir tilstrebet i alle fag, forklarer Malmin. Melby og Holter-Schøyen får også hilse på elevene på 8-trinn og overvære deler av dagens engelsktime. Dagens innsteming til engelsktimen er å lese et engelsk dikt høyt i kor. Derfra går turen til barnehagen, der førsteklasse holder til. – Vi er en av to Steinerskoler i landet som ikke har seksåringene i skolen. De er i barnehagen og får en mer gradvis overgang til skolen og andre klasse, sier Kirk. Det mener både hun og barnehagestyrer Astrid Sund er en god løsning. Barnehagen har drøyt 50 barn, mens skolen stadig vokser og får 128 barn til høstens skolestart. https://www.rha.no/nyheter/skole/utdanning/skolepolitikeren-i-dag-har-jeg-lart-mye-nytt-om-skole-jeg-ikke-visste-fra-for/s/5-70-153044?key=2019-04-04T06:00:08.000Z/retriever/73a29734095b952f7d7889edcc7e38d833d05f19 23.11.2019: Varaordfører Else Marie Rødby fikk gleden av å åpne den nye ungdomsavdeling på Steinerskolen i Hurum. Da skolen startet i 1985 var det med seks elever på Åsly på Kana. I 1989 etablerte den seg i lokalene til gamle Hurum sykehjem på Holtebrekk, og var den første Steinerskolen utenfor bynære strøk. Skolen bygde i 2009 en stor flerbrukshall, Holtebrekkhallen, og nå, ti år etter, var det duket for en ny avdeling i hallen for ungdomstrinnet. Her er det nå tre store klasserom og en flott sløydsal. Steinerskolen på Holtebrekk har stor pågang av elever. Det går i dag 120 elever på skolen, og elevene er fordelt på trinnene første til tiende klasse. – Steinerskolen i Hurum er et landemerke, ikke bare på Klokkarstua, men på Hurum. Dere har befestet dere som et godt og solid alternativ til det vanlige og ordinære. Men ikke bare det, fortsatte varaordfører Rødby, dere har vist at det å være en skole i et lokalsamfunn kan være så mye mer. Gjennom dere blir Hurums befolkning stadig invitert inn i deres univers, og for et flott og spennende univers det er, sa hun. – Som vi skal ta med oss inn i den nye store kommunen Asker. https://www.rha.no/nyheter/steinerskolen/hurum/apnet-ny-avdeling-pa-skolen-et-sted-hvor-dere-kan-vare-dere-selv/s/5-70-196122?key=2019-11-24T07:48:22.000Z/retriever/ce276882c2b63912e9f12784a3c31827101d646e 8.10.2019: Karakterfri Hurum-skole. Som en av fem kommuner kan ungdomsskoleklassene i Hurum delta i en prøveordning uten tallkarakterer. – Vi har gode erfaringer med Steinerskolene, så det blir ikke noe problem med vurderingen når elevene senere skal søke opptak i videregående skole, tror Tom Martinsen, fylkesutdanningssjef i Buskerud. 26.09.2019: Da Steinerskolen arrangerte «går til skolen»-aksjon, var det stort oppmøte. Over 100 av elevene fra Steinerskolen i Hurum gikk onsdag morgen veien fra Åsheimterminalen til skolen, en distanse på 2,7 kilometer. Selv om det nå bygges gang- og sykkelvei den første biten, er det ikke slik langs den siste biten. - Jeg håper å kunne sykle til skolen en dag, sier Vilje Tomine Rosmer (9) som er bosatt på Klokkarstua. Heller ikke mot Sætre er det gang- og sykkelvei. Gå til skolen-aksjonen 2019 er del av Miljøagentenes Beintøft, der elevene oppfordres til å gå eller sykle fram og tilbake til skolen hver dag i september. - Vi tar det som en anledning til å markere at vi ikke har noen skolevei for elevene våre. Det er jo ikke trygt nok, sier lærer Camilla Storsve. Det er et par stykker som sykler til og fra skolen, ellers tar elevene buss eller blir kjørt av foreldrene. https://www.rha.no/nyhet/oppvekst/hurum/nilo-vilje-og-100-skolebarn-gikk-for-bedre-skolevei/s/5-70-185326?key=2019-09-26T05:36:45.000Z/retriever/6169a72520528ee7d3267120c8151a085ed941ef 29.08.2019: Steinerskolen i Hurum har i lang tid kjempet for bedre trafikksikkerhet. FAU- representant Eirik Kristoffer Alvegaard, husstellærer Silje Malmin og daglig leder Charlotte Kirk ved Steinerskolen i Hurum sa allerede i fjor høst ifra om at de var svært bekymret for elevenes trafikk- sikkerhet. Nå setter Statens Vegvesen ned fartsgrensen forbi skolen langs fylkesvei 289, fra 60 til 50 kilometer forbi skolen. Dette er en tidsbegrenset fartsgrense som gjelder fra syv om morgenen til fem på ettermiddag mandag til fredag. – Vi er selvsagt veldig glade for at det skjer nå. Vi har også ønsket en fartstavle, fartshump og at fartsgrensen settes ned til 40. Grunnen til at Vegvesenet har brukt tid på å høre på Steinerskolen er at de har ment at 60-sone har vært greit på strekningen fordi skolen ikke lenger bruker en hage på andre siden av veien og at elevene ikke trenger å krysse veien for å ta bussen. https://www.rha.no/nyheter/hurum/trafikk/na-bremses-bilistene-forbi-skolen-vi-onsker-oss-fartstavle/s/5-70-180069?key=2019-08-30T06:20:07.000Z/retriever/7964ce9e04ac416d43f57a3ccc6b86cf8fd307dd

Kunst- og håndverksmesse i Ås Kulturhus søndag 13. oktober. Steinerskolen og Haugtussa barnehage i Ås fremføre et underholdningsinnslag i forbindelse med at Steinerskolen fyller 100 år.

Det blir også en liten utstilling. https://www.aasavis.no/nyheter/lions-club-as/kultur/da-vi-startet-opp-for-14-ar-siden-var-ikke-konkurransen-sa-stor-na-merker-vi-at-den-har-blitt-hardere/s/5-2-379153?key=2019-10-04T05:13:29.000Z/retriever/9eabf016b009aa47d4200950af2da240c0613bef

Årsrevy 2019 – Dialogos medie- og ressurssenter 12 23.11.2019: Vebjørn (6) lagde sverd og tinnsoldat på Steinerskolen i Ås' populære julemesse. I år var ikke et unntak. Storfamilie: Sigmund Kvam (68), Sofia Todd-Kvam (2), John Todd-Kvam (39). Eva Håkonsen (65), Anniken Kvam (36), Vebjørn Birge Kvam Berdinesen (6), Mari Todd Kvam (33), Martin Todd Kvam (4 mnd.). Familien fra Ski og Ås hadde tilbrakt dagen på julemessen. Rebekka Skaar og datteren Embla utforsket inne i håndverksrommet. Kassererne Elisabeth Fimland (t.v.) og Kristin Austad kunne fortelle om mye folk og salg. Kristoffer Blystad (39) fra Ås viste Ås Avis hvordan man kan lage tinnmenn. Smelte om gamle tinnprodukter som ikke brukes lenger. Finne frem en form. Helle det smeltede metallet oppi og vente på resultatet. https://www.aasavis.no/bildeserier/steinerskolen/julefering/vebjorn-6-lagde-sverd-og-tinnsoldat-pa-steinerskolen-i-as-populare-julemesse/g/5-2-398965?key=2019-11-24T07:50:38.000Z/retriever/1572157a02aba2a3574730f48531078cd6ebf342

1.10.2019: Steinerskolen er 100 år i 2019, og den lokale skolen i Åsbygda har vært i drift i mer enn 30 år. – Jeg begynte på skolen det første året, og har vært med siden, forteller Anna Müller. Hun har gått alle gradene på Steinerskolen - fra barnehagen og skolen i Almgrenda til lærerutdanning i Oslo, og i dag jobb på Ringerike Steinerskole. – Jeg fikk nok Steinerskolen og dens idéer inn med morsmelka. Mine foreldre var nemlig med å starte opp den lokale skolen i Åsbygda. – Det er relativt god og stabil søkning hit. – Vi har et veldig godt miljø, hvor våre verdier blir godt mottatt - både av elever og foreldre. – Jeg kan ikke tenke meg noe bedre enn denne jobben, sier Anna, mens hun er igang med å lage mat til barna sammen med datteren Signe (6). Hun går i 1. klasse på Steinerskolen, og har høstferie. Vi er også en skole som krever noe av elevene, men gjennom en litt friere og mer aktiv hverdag. Vi er mye ute - vi bruker naturen om nærområdet på måter som tiltrekker barna. De må få tid til å leke, observere, utvikle seg - og selvsagt lære. Elevene lærer like mye, men kanskje på en mer praktisk og håndgripelig måte, understreker Anna Müller. https://www.ringblad.no/nyheter/steinerskolen-pa-ringerike/asbygda/anna-38-har-vart-pa-steinerskolen-hele-livet-jeg-har-aldri-angret/s/5-45-904108?key=2019-10-02T08:42:03.000Z/retriever/93e10201253c36126b6629e3d8b482ab07dbac33 1.10.2019: Tradisjonen tro arrangerte Ringerike Steinerskole og Almgrenda Steinerbarnehage høstmarked. I år var det barneskolen som sto for åpningsshowet med sang og dans. Skolen og barnehagen forvandles denne høstdagen til gammeldags bondemarked hvor alle elever, ansatte og foreldre er utkledd i gammeldagse bondeklær. Dette skaper god stemning. Det er mange som fant veien til markedet og kunne prøve seg på årets nye aktiviteter, nemlig aktivitetsboden hvor det var mulig å lage egen fuglekasse eller flaggermuskasse. Ut over dette var det de tradisjonelle aktivitetene som eplebod, bueskyting og den populære smia hvor man kunne får smi sin egen krok. Ut på dagen kom Leikaringen fra Jevnaker og viste fram – og bød opp til dans for alle i skolens amfi. https://www.ringblad.no/innsendt/steinerskolen/host/se-bildene-fra-steinerskolens-hostmarked/s/5-45-896618

17.06.2019: Professor Anne Sverdrup-Thygeson er forfatteren av boken «Insektenes planet», holdt et glimrende foredrag og fortalte at for hvert menneske på jorden, var det 200 millioner insekter, og uten insekter vil det ikke kunne eksistere menneske på kloden vår. Dessverre viser undersøkelse flere steder i verden at antallet insekter stadig blir færre. Vi merker det også på at det stadig er blitt færre insekt-spisende småfugler. Årsakene til dette er mange, men blant disse er moderne jord- og skogbruksdrift, bruk av sprøytemidler, utbredt plenklipping som hindrer blomstring og selvsagt også klimaendringene som vi er vitne til. Lærer Monica Marcella Kjærstad presenterte en flott utstilling laget av 6. klasse på Steinerskolen i indre Østfold og landbrukssjef Anne Marit Næss fortalte om et nytt prosjekt langs Hyllibekken for å gjenopprette miljøet for insekter, fugl og fisk. https://www.aftenposten.no/norge/i/jPWVGn/Redd-for-total-insektdod-om-100-ar-Dette-kan-du-gjore-for-a-redde-dem--- 8.12.2019: Se hvem som var på julemarkedet til Gullhaugen Steinerbarnehage og Steinerskolen i Askim. Lene Opsahl (52) og Pia Belsvik (43) sitter i FAU og julemarkedskomiteen. De forteller at julemarkedet fikk et nytt konsept for tre år siden: – Nå har vi tatt i bruk alle lokalene, ungdomsskolen, barneskolen og barnehagen, som gir oss en større restaurant og flere kulturinnslag, sier Belsvik. – Det er et stort arrangement som involverer mange foreldre, i tillegg til at syvende, niende og tiendeklasse har jobbet dugnad. Uten foreldrene hadde vi aldri klart dette, sier Opsahl. https://www.smaalenene.no/julemarked/steinerskolen/askim/se-hvem-som-var-pa-julemarkedet/g/5-38-748523?key=2019-12-09T07:00:18.000Z/retriever/539ccf3b0373f0ecf02af4371a8e554dd2b6c377 9.12.2019: Spilte foran publikum. Debuterte som band på julemarkedet til Steinerskolen i Askim da Steinerskolen arrangerte sitt årlige julemarked for 30. år på rad. 12-åringene Ida Dahl Anderssen, Helle Kristiansen og Beth Sandra Johnsen går i syvendeklasse ved Steinerskolen. - Vi har alle lært å spille et instrument av foreldrene våre, og i oktober bestemte vi oss for å danne et band. - Vi heter Suspensions Days. Julemarkedet bød også på andre opptredener, pepperkakebaking, dukketeater, elevutstilling og salgsboder. Smaalenenes avis.

17.05.2019: Regnbueflagg: I tillegg til at flere av gjestene elevene hadde med sine flagg, stilte

Årsrevy 2019 – Dialogos medie- og ressurssenter 13 elever ved Steinerskolen med et regnbueflagg. Det passet fint, for som gruppen med blant andre Jake fra Wales og Siene fra Nederland konkluderte om hva som trengs i et godt samfunn: «Kjærlighet er kjærlighet, uansett hvem du elsker. Vær gode mot hverandre. Nei til rasisme. Og: Alle mennesker er like mye verdt!» Ord som egner seg utmerket både til hverdags og 17.-maifest! Moss avis.

18.03.2019: Brannvesenet rykket ut med flere biler etter at det ble meldt om brann i et klasserom på Steinerskolen på Rolvsøy i Fredrikstad. Klokken 12.18 melder politiet at brannen skal være slokket. Det skal ha vært branntilløp inne i en vegg i et klasserom. https://www.f-b.no/nyheter/brann/steinerskolen/rykket-ut-etter-melding-om-brann-i-klasserom-pa-steinerskolen/s/5-59-1428444 29.5.2019: Mange kjører alene i bilen. Skoleelever foreslår nytt bompengesystem etter trafikktelling. – Resultatet er sjokkerende, synes elevene Leo Aleksander Sommer og Sindre Nordlie Gabestad. Som en del av matematikkundervisningen skulle elevene i åttende klasse på Steinerskolen lage statistikk. De trengte datamateriale og bestemte seg for å telle antall biler og passasjerer på Rolvsøyveien. – Det er ødeleggende for miljøet at så mange kjører alene, sier elevene Leo Aleksander Sommer og Sindre Nordlie Gabestad. – Man kan ha høyere bompriser for dem som kjører alene, og lavere priser for dem som er flere i bilen. https://www.f-b.no/nyheter/bompenger/trafikk/undersokte-hvor-mange-i-fredrikstad-som-kjorer-alene-i-bilen-resultatet-er-sjokkerende/s/5-59-1503479?key=2019-05-31T06:00:15.000Z/retriever/14884d77ed68d1428c9f666a42471e4bc8678c16 4.09.2019: Jon-Ivar Nygård ønsker å være en samlende ordfører for hele Fredrikstad, uansett partibakgrunn. – Vi ser at fellesskolen svekkes ved etablering av private skoler. Å bygge ut og styrke fellesskolen er det aller viktigste. Vi har sagt ja til Steinerskolen, som har et alternativt pedagogisk tilbud, men ønsker ikke flere private skoler. https://www.f-b.no/nyheter/valg-2019/ordforer-jon-ivar-nygard/jon-ivar-46-vil-ha-fire-nye-ar-for-a-rekruttere-bedrifter-og-oke-antall-arbeidsplasser/s/5-59-1597548?key=2019-09-05T05:12:34.000Z/retriever/c0d7b9e2ce92b0585b0b62fc33995d66f945c47a

20.10.2019: Gangbrua falt ned for to år siden – nå krever foreldre den tilbake. Camilla Heggelund Paulsen mener det er utrygt for barna å krysse den trafikkerte veien på vei til og fra skolen. Både elever fra Steinerskolen på Lørenskog og Rasta barneskole er nødt til å krysse veien de timene den er aller mest trafikkert. https://www.rb.no/nyheter/skolevei/rasta/gangbrua-falt-ned-for-to-ar-siden-na-krever-foreldre-den-tilbake/s/5-43-1166016?key=2019-10-21T05:33:07.000Z/retriever/6112f41cedcefdaf5788591e21546c214b7d2ac5

15.05.2019: Steinerskolen Eidsvoll fikk 140.000,- til skolehage fra Sparebankstiftelsen DNB.

Hurra!!! Tusen takk til @sparebankstiftelsendnb https://www.facebook.com/steinerskoleneidsvoll. Se hva folk har fått til - og bli inspirert. Sparebankstiftelsen DNB støtter både lokale tiltak og nasjonale initiativer i Norge. Over 4,5 milliarder kroner siden 2002 til allmenn nytte. https://www.sparebankstiftelsen.no/no?gclid=EAIaIQobChMIhbPUue6l4gIVCN-yCh1XWgf0EAAYASAAEgKYsPD_BwE 25.08.2019: Gratis sesongkort på Råholt Bad for 3. klassinger i Eidsvoll fortsetter. En ny stor elevgruppe som kan nyte godt av Eidsvoll kommunes satsing for å få opp svømmeferdigheten i grunnskolen. Den enkelte eleven registreres med navn og foto i billettsalget på Råholt Bad, og betaler kun en egenandel på kr 100 for det personlige chiparmbåndet. Tilbudet gis elever i Eidsvolls kommunale barneskoler og Steinerskolen Eidsvoll. https://www.eidsvoll.kommune.no/aktuelt/gratis-sesongkort-for-3.-klassinger/

Uke 13-2019: Forestillingen «Melkemannen Tevje» ble spilt av ungdomselever i Helsepedagogisk skole på Hedemarken Steinerskole. Jødene i den russiske landsbyen var opptatt av tradisjon. De viste eksempler på typiske mannsoppgaver og typiske kvinneoppgaver i starten av stykket. Elevene strålte under deres tolkning og framføring av «Melkemannen Tevje». Og ingen av forestillingene blir like når skuespillerne setter i gang. De har vist elevforestillinger og kveldsforestilling for foreldre, besteforeldre og søsken. 10.05.2019: 75 elever i Løten velger å gå på private skoler. Det rammer kommunen økonomisk. Samtidig øker tallet på elever som trenger spesialundervisning. – Jeg er bekymret for at vi mister så mange unger til andre skoler. Hva kan vi gjøre med det? spør Jorun Langseth Ottosen (Sp). I tillegg går 19 Løten-elever på Steinerskolen i Ottestad og 11 på Hamar Montessoriskole. https://www.ostlendingen.no/skole/barn-og-unge/loten/loten-kommune-mister-75-elever-til-privatskoler/s/5-69-762491?key=2019-05-11T05:07:30.000Z/retriever/f1cc1ae8bb6be3338d1c2399f14c9db12dfcb486 18.01.2019: Bane Nor dropper tredjespor i Ottestad. Det kontroversielle ventesporet for godstog fra Åkersvika forbi Steinerskolen er fjernet i Bane Nors reguleringsplan for intercity. Jordvernerne jubler og Nærmiljølista sier vedtaket er en viktig seier for lokalsamfunnet. Den første seieren opplevde Stårvik som leder i FAU ved Ottestad ungdomsskole, da han sammen med Linn Terese Bern, FAU-leder Steinerskolen, og Marit Kristiansen, FAU-leder Arstad, fikk gjennomslag for miljøkulvert forbi Steinerskolen. Stårvik sendte protestskriv til Bane Nor mot tredjesporet på 1.600 meter opp gjennom Ottestad forbi skoleområdet, barnehager og gjennom boligfelt. Han viste til at er ikke gitt tilstrekkelig oppmerksomhet og konsekvensutredning. Prosjektsjef Lars Eide i Bane Nor

Årsrevy 2019 – Dialogos medie- og ressurssenter 14 bekrefter at ventesporet forbi Steinerskolen i Ottestad er borte. «En kulvert på 125 meter avbøter tilstrekkelig og er helt i henhold til teknisk plan, juridisk og støy. Kulverten vil fortsatt være bra nok etter lovens bokstav». De har fått beskjed om å gå kritisk igjennom prosjektene og kutte kostnader der det er mulig. Det blir verst for Steinerskolen, men dette vil i hundre år påvirke nærmiljøet i Sandvika og Bekkelaget. https://holocron.mynewsdesk.com/v1/articles/302ffe3fa470aba23ab2f77b594fdebb/preview?mac=08e89a9b9ca8e8251ffa63a1d9b2825f02e20662 28.05.2019: – Verst for de små. Den nedgravde miljøkulverten på 300 meter skulle bli bra for Steinerskolen og landbruket. Nå er kulverten kuttet til 125 meter og skaper bekymring. Daglig leder ved Steinerskolen på Hedmarken Anne Mari Paulsrud, medgir at det var en stor overraskelse å lese om Bane Nors melding å kutte lengden på miljøkulverten ved Steinerskolen sammenlignet med kommunedelplanen. Bane Nor mener en kulvert på 125 meter ivaretar nærmiljøet ved Steinerskolen med hensyn til kryssing av spor, landskapshensyn og støy. Det er ikke Paulsrud enig i. Det nye tunnelforslaget innebærer togsporene vil ligge i dagen fra det videregående bygget og sørover. Paulsrud sier konsekvensene kan bli at førstetrinnet må flytte. De har i dag klasserom og lekeplass helt ut mot åkerkanten. Skolens fotballbane og Steinerbarnehagen vil også ligge i det som Paulsrud frykter blir en støysone. – Miljøkulverten slutter altså der første klasse begynner sitt uteområde. Dermed får elevene åpent tog foran seg i motsetning til den opprinnelige planen der kulverten på 300 meter skulle beskytte hele skoleområdet. Hamar Arbeiderblad 21.06.2019: «Nok er nok», sa planutvalget i Stange kommune, med Arbeiderpartiet i spissen til Bane Nor på sitt siste møte. Stange kommune har vært konstruktive og samarbeidsvillige i hele prosessen rundt dobbeltsporet jernbane, men når Bane Nord i det siste planforslaget til den grad har brukt sparekniven, så er det godt med tydelige politikere som setter foten ned. Sannsynligvis betyr det at planen blir utsatt med 5-6 måneder, men med en bane som skal ligge der i 100-150 år, så har det ingen betydning. For oss som bor i Ottestad er det særlig halveringen av kulverten forbi Steinerskolen som bekymrer stort. At 300 meter kulvert er blitt til 150 meter, med inngang rett ved skolen, vil ha enorm betydning for skolen, men også for hele bomiljøet i et stort område rundt. Hamar Arbeiderblad 18.11.2019: Bane Nor firer ikke. Stange kommunes alternative løsninger til intercityutbyggingen får en kald skulder av Bane Nor. 19.11.2019: Stangepolitikerne firer ikke en tomme. – Trasévalget påfører Steinerskolen et stort kvalitetsmessig tap, konkluderer daglig leder Anne Marie Paulsrud. – Det kommer ikke på tale for det politiske flertallet i Stange kommune å akseptere at Bane Nor vil kutte kulverten ved Steinerskolen. Varaordfører Paal Ravnaas fra Nærmiljølista krever at Bane Nor må påse at folks livshelse langs sporet er ivaretatt. Daglig leder Anne Marie Paulsrud leverte forleden dag Steinerskolens høringsuttalelse til kommunedelplan. Bane Nors forslag vil ramme Steinerskolen, godkjent for 390 elever og med 100 ansatte, hardt. «Trasévalget påfører Steinerskolen et stort kvalitetsmessig tap med tanke på støy, eventuelle struktur- og vibrasjonsplager og ikke minst for uteområdet som er en sentral læringsarena for våre elever. Hamar Arbeiderblad

15.11.2019: Feirer 100 med fulle grunnskoleklasser. I 2019 er det nemlig 100 år siden Rudolf Steiners åpnet den første steinerskolen i Stuttgart i Tyskland. Jubileet er også en viktig milepæl for Steinerskolen på Hedmarken. I høst er det 38 år siden skolen ble startet i Ottestad. – I 2021 feirer skolen sitt 40-årsjubileum, sier daglig leder Anne Mari Paulsrud. I dag har Steinerskolen på Hedmarken 280 elever. Paulsrud sier at store elevkull og god rekruttering lover bra for skolens framtid. – Vi har fulle klasser fra 9. klasse og nedover. Elevtallet på 1.-3.videregående ligger mellom 10 og 15. Steinerskolen gjennomfører nasjonale prøver fordi de er pålagt det, men har søkt om fritak for femteklassingene. Paulsrud framholder at Steinerskolen ikke følger kunnskapsløftet, men har sin egen, godkjente læreplan. – Å måle våre elever på kunnskapsløftet ut ifra en annen læreplan er urettferdig. Niendeklassingene kan nok sammenlignes bedre med elever som har fulgt offentlige skole med kunnskapsløftet. Hamar Arbeiderblad 8.10.2019: Steinerskolen i Ottestad har leid den mobile scenen til Hamar kommune lørdag 16. november. Da skal Steinerskolen markere 100 årsjubileet av steinerskolene med julemarked på Stortorget. Alle klassene skal ha sin bod. På en egen scene vil de vise kulturelle innslag. I tillegg til bodene vil det foregå ulike aktiviteter for store og små. Hamar Arbeiderblad

8.05.2019: Gjøvik: 17. mai er en festdag. Hakkebakkeskogen-skuespillere vil delta i toget. Fra scenen er det elever fra Gjøvik og Toten Steinerskole som har underholdningen. https://www.oa.no/eva-41-er-fersk-leder-i-17-mai-komiteen-i-gjovik-en-dag-med-gode-minner/s/5-35-863651?key=2019-05-08T10:19:08.000Z/retriever/73f4a8cde7717b1485d6e2052b3828158d18b18c

Årsrevy 2019 – Dialogos medie- og ressurssenter 15 12.09.2019: Steinerskolen Gjøvik-Toten har ikke oppfylt krav i friskoleparagrafen. Flere uheldige omstendigheter gjorde at Steinerskolen ikke fikk gjennomført Elevundersøkelsen i 2018. Utdanningsdirektoratet har fattet vedtak om tilsyn. I brevet til Steinerskolen Gjøvik-Toten skriver direktoratet at skolen ikke har gjennomført Elevundersøkelsen for sjuende og tiende trinn, og at skolen med dette ikke oppfyller kravene i friskolelovens paragraf sju. I en tilbakemelding til forklarer styreleder Randi Parelius Nyheim den manglende gjennomføringen med flere ulike forhold. Hun trekker fram organisatoriske endringer og sykmeldinger som medvirkende årsaker til den manglende gjennomføringen. At skolen også gjennomførte Spekterundersøkelse 2018 i regi av Læringsmiljø- prosjektet, nevnes som en annen mulig årsak. https://www.oa.no/steinerskolen-ma-ha-tilsyn-for-a-gjennomfore-elevundersokelsen/s/5-35-949744?key=2019-09-13T05:28:55.000Z/retriever/e44cc3915087ab42652cf4892a35e02b64829409

8.05.2019: – Vi må redde planeten: 1328 frivillige ryddet nesten seks tonn med avfall i Lillehammerregionen i løpet av aksjonen Hold Innlandet Rent. Noen som var ute og rydde var 6. klasse ved Lillehammer Steinerskole, i Vingnesvika. https://holocron.mynewsdesk.com/v1/articles/c9a8b4d716b19d2a813c149b64ac056c/preview?mac=ad0146b94faeebb8692fb8070951842abcdb9838 16.05.2019: Turdag: Blåmandag sa du? Ikke i 2. klasse. Der betyr mandag turdag. Foto:

Lillehammer Steinerskole. https://www.facebook.com/steinerskolenlillehammer/

4.09.2019: Mener en skolehage er et naturlig supplement til den nye skolen på Labakken, der flere klimaløsninger skal på plass. Vi møter Siri Smith-Meyer Jonassen, Reidar Gotteberg og Maren Berg Dybvik i skolehagen på Steinerskolen. Dybvik er lærer på skolen, og kan fortelle om elever som blir kjent med skolehagen i barnehagen og følger den gjennom hele skoleløpet. De tar del i hele prosessen fra frø til ferdig plante de kan høste fra til måltider på skolen. – Jeg er også lærer selv og opptatt av hvordan elevene har det. https://www.oyene.no/farder-kommune/skole/barn-og-ungdom/maren-siri-og-reidar-vil-ha-elevene-pa-den-nye-skolen-mer-ut-av-klasserommene/s/5-39-108652?key=2019-09-04T06:48:20.000Z/retriever/5ca97203dae43cd4b24716cf92647f271dbbbe5f 5.05.2019: Steinerskolen reddet inn underskuddet i fjor: – Vi sparte og oppjusterte ikke lønna. Daglig leder for Steinerskolen i Vestfold, Anders Berg, forteller at de måtte spare inn for å dekke opp for underskuddet i 2017. De sparte inn 1,1 millioner kroner og snudde rødt til grønt på bunnlinja. Omsetningen til Steinerskolen endte i fjor på 30,5 millioner kroner. – Omsetningen vår et utelukkende knyttet til antall elever vi har på skolen. Dette påvirker statstilskuddet vi får for hver elev og foreldretilskuddene. Grunnen til at omsetningen lå noe lavere i 2018, var at vi i 2017 hadde økte bevilgninger knyttet til enkeltelever med behov for spesialpedagogiske tiltak. Staten gir et driftstilskudd som dekker cirka 85 prosent av hva det koster å ha et barn i en tilsvarende offentlig skole. Skolebygg må skolene finansiere selv. Steinerskolen i Vestfold ble etablert i 1973 og har nå grunnskole på Nøtterøy og en videregående skole i Tønsberg. https://www.oyene.no/nyheter/notteroy/skoler/steinerskolen-reddet-inn-underskuddet-i-fjor-vi-sparte-og-oppjusterte-ikke-lonna/s/5-39-94889?key=2019-05-06T05:50:49.000Z/retriever/e8ad2e5cf2714d59fe249c22cea436bb487687a5 17.06.2019: Vil gi farge og byliv. Et elleve meter langt kunstverk til Hertug Guthorms gate. På Slottfjellskolen har elevene den siste tiden jobbet med et elleve meter langt maleri. Det har vært et prosjekt på tvers av trinnene. Kunstverket er laget for et borettslag som ville gi nytt liv til en trist og kjedelig vegg. Og da spurte borettslaget Slottfjellet videregående Steinerskole om hjelp. Skolen stilte opp med hjelp fra kunststudent Katrine Vefling som leder av prosjektet. - I utgangspunktet startet prosjektet med et par elever i vg.3, men nå har nesten alle vgs elevene vært med. Ihvertfall halvparten. - Samtidig som kunstverket skal være spennende og interessant for de som går forbi, skal det heller ikke forstyrre de som bor der. Eller trenge seg på. Det har påvirket valgene vi har tatt i dette prosjektet. Bildet er veldig stort, motivet er nesten en til en. http://www.retriever-info.com/go/?a=16827&c=2000047&d=00959720190617295143271&p=851622&s=9597&sa=2002249&t=1560805994&x=0fb6419e8fb043a6cf6d00dc35fb53f4&u=https%3A%2F%2Fwww.tb.no%2Fnyheter%2Ftonsberg%2Fkunst%2Felevene-har-malt-et-elleve-meter-langt-kunstverk-vi-ville-gi-denne-gata-mer-oppmerksomhet%2Fs%2F5-76-1070888%3Frid%3Damedia&closed=1 29.01.2019: Fagfornyelsen – veien til ei bærekraftig utdanning? Kan Esso-raffineriet på Slagentangen kle tankene med solcellepaneler for å ty til en mer klimavennlig energikilde? Det er ett av spørsmålene elevene ved Slottsfjellet videregående skole har drøftet. 14. november går høringsfristen ut for å komme med innspill til de første skissene til nye læreplaner for grunnskolen og de gjennomgående fagene i videregående. Ved Slottsfjellet videregående steinerskole i Tønsberg jobber vi daglig med å ta elevene våre, så vel som klimautfordringen, på alvor. Som FN-skole har vi i år jobba med FNs bærekraftsmål, med hovedvekt på 4.7. Hos Solli gård i Stokke hørte vi om økonomiske og politiske utfordringer med gårdsdrift etter sommerens hetebølger, utfordringer med å være en uavhengig gård som velger stå utenfor de store kjedene. Vi har besøkt H. Henriksen A/S, en kunnskapsintensiv familiebedrift som jobber innovativt og er internasjonalt ledende i utstyr av maritim sikkerhet samt oljevernberedskap. I tillegg kom Cultura Bank, i 2017 kåret til landets mest etiske bank – for å forklare hvorfor de rike forblir rike og de fattige forblir fattige, med fokus på etisk økonomisk

Årsrevy 2019 – Dialogos medie- og ressurssenter 16 tankesett. Ebba Boye fra Rethinking Economics mener vi må utfordre dagens økonomipensum på samtlige studier for å tenke anderedes, økologisk og ansvarsfullt. https://www.tb.no/meninger/skole/miljovern/fagfornyelsen-veien-til-ei-barekraftig-utdanning/o/5-76-936868 25.10.2019: Slottsfjellet videregående steinerskole er én av 26 Unesco-skoler i Norge. Skolen arbeider med å følge opp flere av FNs bærekraftsmål. Nå er skolen blitt medlem hos den lokale Tønsberg-butikken «Bare Vare». Dette innebærer at alt av såpe, oppvaskmiddel og kaffe kjøpes emballasjefritt fra butikken. «Bare Vare» er den mest kortreise butikken for skolen, den ligger i to minutters gangavstand. 13.11.2019: Lærte gamle Håndverksteknikker. Steinerskolens videregående trinn besøkte nylig båtbyggeriet til Geir Røvik på Fjærholmen i Tønsberg. Der fikk de lære gamle håndverksteknikker når de ble med på restaureringen av vinduer fra 1700-tallet. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom Slottsfjellmuseet, Fortidsminneforeningen avdeling Vestfold og Steinerskolens videregående trinn, sier Ellen Asplin, museumspedagog på Slottsfjellmuseet. Byavisa Tønsberg 27.11.2019: Steinerskolene på Nøtterøy og Slottsfjellet deltar i feiringen av steinerskolenes hundreårsjubileum med den klassiske teater-og musikkforestillingen «En julefortelling» av Charles Dickens. Her møter vi gjerrigknarken og julehateren over alle – Ebenezer Scrooge. Dramatiseringen har med sitt fargerike persongalleri og saftige dialoger, blitt en gjenganger i juletiden, også her hjemme i Norge. I løpet av julenatten skal tre ånder besøke ham og forandre ham slik at han kan vise hva julen egentlig betyr. Fortidens ånd viser Scrooges egne gode minner om julen, men som ble spolert av grisk- het etter penger. Nåtidens ånd viser hvem som bryr seg om julen, og hvor ille fattigdommen er. Fremtidens ånd viser Scrooge at en viktig person vil dø, og da blir ting verre og verre. Byavisa Tønsberg 26.06.2019: Brann i container ved Steinerskolen i Vestskogen. En container med papp ved steinerskolen på Nøtterøy tok fyr onsdag kveld. Brannen ble meldt til politiet klokken 21.53, og raskt slukket av brannfolk som rykket ut fra Tønsberg. https://www.tb.no/vestskogen/brann/farder/rykker-ut-til-brann-i-container-ved-steinerskolen/s/5-76-1082136 1.08.2019: Ungdommer tente på doruller og klær ved skole. Brannvesenet og en politipatrulje med hund har rykket ut til Nøtterøy. Klokken 17.20 fikk politiet melding om noen ungdommer som tente på doruller og klær på en benk ved Steinerskolen i Labakken på Nøtterøy. – Et vitne slukket bålet og ungdommene løp fra stedet, opplyser politiet. Tønsbergs blad. 3.08.2019: Steinerskolen i Vestskogen og en boligadresse i nærheten har de siste døgnene blitt utsatt for tagging. – Der har det vært en patrulje og sjekket, sier oppdragsleder i politiet i Sør-Øst, Inge Landsrød. Tønsbergs blad.

30.08.2019: Nesten helt siden den spede starten med noen få elever, har drømmen vært et helt nytt skolebygg for Steinerskolen i Arendal. Nå er drømmen oppfylt. Den gamle ærverdige sveitservillaen ved Langsævannet har fått selskap av et nybygg som både uttrykker og rommer Steinerskolens innhold. Anne Marit Sveen har vært med siden den første lille klassen ble opprettet i et bedehus på Bjorbekk, via Springkleiv og til villaen på Langsæ i Arendal. – Nå er det slutt på flyttingen. Her har vi fått plass til 3 –10. klasse og har fått gode spesialrom, kantine med kjøkken og etter hvert kommer storsalen. Den skal brukes til mange aktiviteter og arrangementer, også på kveldstid og helger og vil romme 265 publikummere. Et viktig kjennetegn ved antroposofisk arkitektur, er nettopp de organiske formene, skjeve vinduer og vegger. Kanskje rom som ikke er strømlinjeformet får oss til å tenke annerledes, sier hun. Farger er også viktig, og det er selvfølgelig organisk giftfri maling. Det er linoleum på gulvene, et mykt, støydempende og slitesterkt naturmateriale. Svært mye av interiøret er gjenbruk. Møblene er det fengselsinnsatte som har laget, og i kantina har foreldrene malt gjenbruksstolene. Mye er gjort på dugnad, og dessuten har ansatte, 10.- klasseelever og tidligere elever som nå er studenter, jobbet på bygget i sommer. Akustikken er det jobbet mye med og det en veldig god støydemping i bygget som tegnet av arkitekt Ingeborg Marcussen Hübertz hos Asplan Viak. I sluttprosjekteringen kom Inspiris arkitekter inn, Det er nå 135 elever på skolen og det blir offisiell åpning 13. september, og da skal også Steinerskolens 100- årsjubileum markeres. http://polopoly.prod.agp.cloud.atex.com/preview/www/2.644/2.671/1.2716587 Ukebladet Hjemmet 29/2019: Den populære rektoren på Steinerskolen i Arendal og hele klassen samlet. På spørsmål om hva hun tenker om å få blomster og skryt, svarer Anne Marit Waldal Sveen: – Jeg ble veldig overrasket, men jeg synes selvsagt det er utrolig hyggelig. Steinerskolen i Arendal har 130 elever fra første til tiende klasse. Skolen har 40 ansatte, 22 av dem er pedagoger. Den første eleven kom til skolen i 2004. Da var allerede Anne Marit på plass. Hun var med å bygge opp skolen i

Årsrevy 2019 – Dialogos medie- og ressurssenter 17 Arendal, bokstavelig talt. I starten beholdt hun jobben i «vanlig» skole. I 2009 jobbet hun en dag på Steiner og fire dager på ordinær skole, året etter var det Steinerskolen på fulltid. Hun hadde i utgangspunktet ingen annen erfaring med steinerpedagogikk enn at hennes egne barn hadde gått i steinerbarnehage da de var små. Nå er skolen og jobben blitt en hel livsstil for Anne Marit, som ikke bare er rektor, lærer og barnas beste venn. For tiden er hun også «byggeleder». 14.12.2019: 100 år etter at den første Steinerskolen ble åpnet, feiret Steinerskolen i Arendal sitt nye bygg torsdag. Bygget til drøyt 35 millioner ble tatt i bruk allerede ved skolestart i august av 3.- 10. kasse, men ble først feiret ordentlig nå i midten av desember. – Steinerskolen i Arendal er bygget på hardt arbeid, håp, drømmer og ikke så rent lite galskap, sa daglig leder, Anne Marit Sveen, fra scenen i skolens nye aula. – Elever jeg har snakket med, skryter av skolen sin. Av kantina, lærerne, klasserommene, pultene, de virker fornøyd, sier ordfører Robert C. Nordli, som klippet det røde silkebåndet, før det bar inn til både kake, sang og festforestilling. Steinerfilosofi handler om å bruke naturen, kunst og aktivitet for å lære. Det gjenspeiles i bygget, der ting liksom flyter sammen. Trapperekkverket bølger opp og ned, skolen har ikke rett opp og ned-utvendige vegger, de står litt i skjeve vinkler, og kantina har fått et litt gammeldags kjøkkenpreg. – Det er så fine farger her, utbryter en av de besøkende. Det er oransje, turkis, rødt og flere til. Agderposten 20.12.2019: Etter at ordfører Robert Cornels Nordli klippet snora ved den nye Steinerskolen i Arendal, var det festforestilling med opptreden av alle klassetrinn på skolen. Som avslutning fremførte hele skolen «Snart klar» av Sondre Justad. Sangen beskriver på mange måter hvor vår skole befinner seg nå. Etter den spennende veien fra skolens spede begynnelse rundt et kjøkkenbord i 2001, fra diverse mindre skolehus. Fra 2 til 137 elever, fra ingen til cirka 40 ansatte. Agderposten 17.12.2019: Tre generasjoner sang sammen i Trefoldighetskirken. Organisten hadde invitert tre skolekor til Den store julekonserten. – Med pauker og trompeter ble det rene julaften, sier kantor. Barna fra Steinerskolen i Arendal hadde øvd inn «Maria Var En Møy Så Ren», mens barna fra Den internasjonale skolen fremførte den sekulære og vakre sangen «Winter Lullaby». I tillegg hadde alle tre barnekorene øvd inn «It's the most wonderful the year», som de sang sammen. Agderposten

6.06.2019: 120 nye boliger ved Oddernes kirke. Blokkbebyggelsen i tre til sju etasjer skal ligge som en støyskjerm mot E18 i enden av Bjørndalssletta. Steinerskolen er nærmeste nabo, og har overtatt noen mål til fremtidige utvidelser. «Etter at planen er gjennomført vil støyforholdene i nærområdet, spesielt for Steinerskolen i Kristiansand og barnehagens uteoppholdsarealer, være betydelig bedre enn i dag.» heter det i saksfremstillingen. Fædrelandsvennen 23.10.2019: Mener Steinerskolen bryter loven. Steinerskolen i Kristiansand har ikke fulgt reglene i opplæringsloven om spesialundervisning, mener Utdanningsdirektoratet etter å ha gjennomført tilsyn ved skolen. Daglig leder ved Steinerskolen Per-Arthur Romberg Hanssen sier det er gjort tiltak. https://www.nrk.no/sorlandet/mener-steinerskolen-bryter-loven-1.14752831

27.08.2019: Tirsdag har vært nok en het dag i distriktet med temperaturer på nærmere 30 grader. Faktisk ble det så varmt i klasserommene til Steinerskolen i Stavanger - over 26 grader - at ledelsen på skolen bestemte seg for å sende elevene hjem. https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/qLb8mo/Forst-tropenatt---og-sa-er-det-bare-a-skalke-lukene 25.11.2019: Steinerskolens julemarked har alt en jul skal inneholde. Overraskelser fra fiske- dammen, varme fra pizzaovnen, konsert i kafeen, håndarbeid, julenek og lysstøping. – Det har sikkert gått med rundt 1000 pizzaer her i løpet av helgen, sier Hjalmar Kvam i det han bøyer seg inn i steinovnen og med pizzaspaden lirker ut nok en nystekt herlighet. Rektor ved Steinerskolen i Stavanger, Annika Martens, forteller at Steinerskolens julemarked arrangeres for 42. gang. - Vi har besøkende som kommer hit år etter år, selv om de verken har barn eller barnebarn ved skolen. Stavanger Aftenblad.

10.05.2019: Han er ny rektor. Bjørn-Erik Davidsen er ansatt som daglig leder på Steinerskolen i Haugesund. Bjørn-Erik (48) tiltrer i stillingen som daglig leder på Steinerskolen i august. Han har ikke gått på Steinerskolen i sin barndom, men han synes steinerpedagogikken er interessant. Den nyansatte rektoren har tidligere vært praksisstudent og lærer på skolen, som bygger på Rudolf Steiners prinsipper. Han har også erfaring fra flere andre skoler. Når Davidsen nå er i ferd med å melde overgang til Steinerskolen, er det en inspektørstilling på Kvalavåg montessoriskole han forlater. – Jeg synes det blir veldig spennende å komme i gang på Steinerskolen. Som ny rektor ønsker han blant

Årsrevy 2019 – Dialogos medie- og ressurssenter 18 annet å få Steinerskolen mer inn i dagens samfunnsdebatt. – Det er veldig tydelig at blant annet i den nye læreplanen, som er tydelig inspirert av Steinerskolen. https://www.h-avis.no/nyheter/skole/haugesund/han-er-ny-rektor-pa-steinerskolen/s/5-62-808689?key=2019-05-11T05:04:28.000Z/retriever/acba02b332a5bb7535b89efbaca5faf192e72684 24.10.2019: Å endre for å bevare. I årene fremover risikerer vi at flere bygninger av arkitekt David Sandved blir revet i Haugesund. I går kom det frem at Steinerskolen vil rive sitt skolebygg, og erstatte det med nybygg. Rutebilstasjonen på Flotmyr skal rives, og muligens vil Haraldshallen og Haraldsvang skole lide samme skjebne. At så mange bygg, tegnet av vår mest kjente arkitekt, skal rives, gjør at vi må stille oss spørsmålet: bør byggene bevares? Lene R. Mathisen og Bjørn Gunnar

Husby, Haugesund Venstre. https://www.h-avis.no/debatt/debattregler/leserinnlegg/a-endre-for-a-bevare/o/5-62-892463 25.11.2019: Haugesund: På fem timer fikk de inn flere hundre tusen kroner. – Vi ser det øker for hvert år med folk som kommer hit, sier Bjørn-Erik Davidsen, daglig leder ved Steinerskolen. Søndag arrangerte FAU ved skolen og Soria Moria Steinerbarnehage sitt tradisjonsrike julemarked. – Pengene brukes på elevene på skolen. I fjor brukte vi en del på uteområdet til SFO. I høst kjøpte vi inn skolegensere til alle elevene. Både lærere og elever kan søke om midler til ting de trenger. Lederen av julemarkedskomiteen, Karine Stuve, sier de starter forberedelsene allerede i januar. Komiteen består av sju personer. Vi ser at interessen for å binde kranser og å lage nisser er stor. Det ble lagd nærmere 140 nisser, ca. 50 bjørkehjerter, 70–80 grønne kranser. Samtidig med julemarkedet er det også innskriving av nye elever. – I år ble 17 barn skrevet inn til 1. klasse. https://www.h-avis.no/nyhet/haugesund/skole/pa-fem-timer-fikk-de-inn-flere-hundre-tusen-kroner/s/5-62-906431?key=2019-11-26T06:01:55.000Z/retriever/7fae7b4adbbd0732045da8a2da7154b985852923

Steinerskolen i Bergen feiret sitt 90 års jubileum i Grieghallen den 20. oktober. Det ble en flott kveld med musikk og fortellinger fra skolen, og deretter en time med tidligere elever, flere av dem har vunnet spelemannpriser. Forestillingen ble kronet med skolekor sammen med «Real Ones». En nærmest fullsatt Grieghall responderte med stor begeistring.

8.02.2019: Steinerskolen i Ålesund har vist interesse for tidligere Nørvelia barnehage. Til sommeren vil Steinerskolen trolig ha behov for nytt bygg. I dag leier de Ratvikåsen skole, men der må de kanskje ut når elevene ved Kolvikbakken ungdomsskole midlertidig rykker inn mens deres egen skole bygges ut. ÅKE, Ålesund kommunale eiendom, foreslår at Steinerskolen får mulighet til å kjøpe Nørvelia barnehage, som ligger ved Borgundvegen. Det er uklart hvor stor del av tomta Steinerskolen er interessert i å kjøpe. Det er også uklart om Steinerskolen ser for seg å benytte eksisterende bygg på eiendommen. Tomta har stått ubrukt i flere år. https://www.smp.no/alesund/2019/02/08/Vurderer-å-kjøpe-Nørvelia-barnehage-18436488.ece? 20.02.2019: – Våre elever er også kommunens barn. Rektor ved Steinerskolen i Ålesund sier de unner kommunale skoler oppgradering, men ber samtidig om at kommunen også ivaretar behovene til deres elever. – Vi har i flere år vært på jakt etter et sted hvor vi kan være herre i eget hus, og er glade for å ha funnet et konkret objekt. Vi har i lengre tid vært i tett dialog med ÅKE og administrasjonen i kommunen. Det skriver rektor Vibecke Schytte ved Steinerskolen. Rektor gir uttrykk for at skolen ønsker og trenger å være på nåværende adresse for å kunne prosjektere og gjennomføre ei relokalisering på varig adresse. – Vi ber om å bli likebehandla med lignende pedagogiske virksomheter i kommunen. Vi minner om FNs internasjonale konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, som sier at foreldre har rett til å kunne velge et pedagogisk alternativ. https://www.smp.no/nyheter/2019/02/19/Flytter-alle-elevene-mens-skolen-rehabiliteres-18503438.ece? 4.04.2019: – Påskeharer, kyllinger og bivokslys skal være med å finansiere klassetur for elevene ved Steinerskolen i Ålesund. 4.-6. klasse har laget mye fint. Kommende helg inviterer de til påskemarked. – Vi har brukt mest tid på å støpe lys, forteller Olivia. Selvsagt er alle materialene miljøvennlige. Målet er å besøke Ringve musikkmuseum i Trondheim, som har landets største samling av instrument. Der skal de også delta på verksted og lage egne instrument. Dersom pengene strekker til, blir det et besøk på Pirbadet. Alle klassetrinn ved Steinerskolen reiser på tur hvert år. Steinerskolen i Ålesund startet opp på Åse i 1987. Etter en periode på Nørvøy, flyttet skolen til Ratvikåsen. Her har de et flott uteområde og modulbaserte bygg som rommer de 72 elevene i 1. til 10. klasse. http://www.nyttiuka.no/default.aspx?id=69854 21.05.2019: Nørvelia barnehage: Steinerskolen i Ålesund ville kjøpe tomta – nå anbefales salg på det åpne markedet. Etter at kommunens eiendomsselskap foreslo at Steinerskolen skulle få kjøpe tomta til gamle Nørvelia barnehage, meldte flere interessenter seg. Styret og til sist politikerne i bystyret må ta stilling til hva som skal skje. https://www.smp.no/nyheter/2019/05/21/Steinerskolen-ville-kjøpe-tomta-–-nå-anbefales-salg-på-det-åpne-markedet-19085197.ece 19.06.2019: «Mesternes mester» på Tueneset: Hvem kan å sette opp et telt? Ved praktisk tenkning, samarbeid og uten hjelp av mobilen? Det var en av flere oppgaver som Steinerskolen i

Årsrevy 2019 – Dialogos medie- og ressurssenter 19 Ålesund arrangerte for sine ungdommer. I et strålende solskinn over det flotte friluftsområdet, skulle niende- og tiendeklassingene konkurrere mot hverandre i flere øvelser. Øvelse i samarbeid, og det å ha grunnleggende kunnskap om friluftsliv, er mye av tanken bak «mesterskapet». Koke egg på primus, lage smør og fylle bøtter med vann, var noen av de andre øvelsene. Melkespann-holding og strikking sto også på programmet for dagen. Skolen har ei turgruppe som gjennom hele skoleåret lærer seg praktiske ting om friluftsliv. Enten ute på tur, i ei smie i Langevågen eller i håndverk på skolen ved Ratvikåsen. Skolen har årlige overnattingsturer, og de padler også kajakk. https://www.smp.no/nyheter/2019/06/19/Kunsten-å-sette-opp-et-telt-19280195.ece 16.08.2019: Ratvikåsen skole er pussa opp for 10-11 millioner. Men i hovedbygget er det bare klasserom til knapt halve skolen. Og utearealet er merkbart mindre. Det er derfor avtalt at Steinerskolen og Kolvikbakken ikke har friminutt samtidig. Likevel kan det bli trangt ute. Et gjengrodd område nord for skolen skal derfor ryddes, forteller assisterende rektor. Både Steinerskolen og en barnehage holder til på samme området. https://www.smp.no/alesund/2019/08/16/Ny-skolehverdag-for-Kolvikbakken-19711417.ece?

Steinerskolen i verden. Utstillingsåpning 17. mars på Sverresborg Trøndelag Folkemuseum. Utstillingen gir et innblikk i steinerpedagogikk og viser elevarbeid fra barnehage, grunnskole og videregående trinn. https://sverresborg.no/steinerskolen-i-verden 17.03.2019: Over 300 mennesker hadde funnet veien til Sverresborg museum i Trondheim under utstillingsåpningen av «Steinerskolen i verden». Utstillingen gir et innblikk i steinerpedagogikkens arbeidsmetoder og idegrunnlag gjennom et rikt sammensatt utvalg av elevarbeider og tekster. I de fleste land blir barnehagene, skolene og pedagogikken kalt Waldorf, etter navnet på den første skolen. I Norge brukes steinerpedagogikk etter pedagogikkens grunnlegger, Rudolf Steiner. Fra en sped begynnelse med én skole i Stuttgart i 1919, er det over 1000 steinerskoler i verden og 2000 steinerbarnehager. I Norge er det 31 steinerskoler og 46 steinerbarnehager i dag. Trondheim fikk sin første steinerskole i 1971, og i dag teller vi 3 steinerskoler og 3 steinerbarnehager i området. Disse seks har gått sammen om et flott program gjennom året for å feire steinerpedagogikkens 100- årsjubileum. For internasjonale arrangementer sjekk www.Waldorf-100.org. http://www.steinerskole.no/2019/03/steinerskoleniverden-trondheim/?fbclid=IwAR1hbcp8O_a9n-g1WITET_dsQB4f1K5myu1RAPcqedBmfl1eaZvWjShVT38

11.05.2019: Kunnskapen sitter ikke bare i hodet, med også i hendene! Sløydarbeid i 7.klasse ved Steinerskolen i Tromsø. Med vennlig hilsen Line-Marie Eriksen Spesialpedagogisk leder Klasselærer 5.trinn, Steinerskolen i Tromsø. 31.05.2019: Vil utvide Steinerskolen. Norconsult varsler på vegne av Steinerskolen oppstart av planarbeid i forbindelse med utvidelse av dagens skole. Arbeidet omfatter nybygg, riving av bygg og utvidelse av skolegården. Den verneverdige bebyggelsen skal bevares og videreføres som skole. Skolen ønsker å utvide for å kunne ta imot 150 elever. Økningen fra dagens 108 elever vil trolig kunne gjennomføres med den samme organisasjonen og personalstyrke som i dag, heter det i planvarselet. https://www.itromso.no/nyheter/2019/05/31/Vil-utvide-Steinerskolen-for-å-gjøre-plass-til-150-elever-19159129.ece 7.06.2019: Slik blir programmet for Tromsøs 225-årsfeiring. Så langt er det ca 300 bekrefta elever som kommer. Steinerskolen er med på flere vis. Denne skolen har 30-års jubileum. Stina Fagertun har vært på besøk på Steinerskolen og lært bort de lekene som skal lekes. Så vil elevene der lære disse i fra seg. Sangleker, ringleker, ball leker, strikk og tauhopping https://www.nordlys.no/tromso-225-ar/kristin-roymo/skansen/slik-blir-programmet-for-tromsos-225-arsfeiring/s/5-34-1136562?key=2019-06-08T05:28:47.000Z/retriever/92b48012c0c8b9986454a3ab79f0697e34e42e81 20.06.2019: Feiret byjubileet med leker fra gamle dager. Hundrevis av skolebarn inntok Havneterminalen for å feire Tromsøs 225-årsdag med leker, sang og fortellinger fra gamle dager. 400 elever fra Hamna, Gyllenborg, Prestvannet og Steinerskolen myldret både i og utenfor bygget, hvor elevene skulle innom syv «stasjoner» med ulike aktiviteter. – Det lekes altfor lite. Lek er viktig både for hjerne og hender, og har betydning for den intellektuelle kapasiteten, sier Stina Fagertun, prosjektleder for barnearrangementet under byjubileet. Steinerskoleelevene viser leker hvor man må vise mot. De lærer bort leker til de andre skoleelevene. Steinerskolen har ekstra god grunn til å feire, i tillegg til byjubileet fyller Steinerskolen i Tromsø 30 år, og Steinerskolen internasjonalt har 100- årsjubileum. Både elevene og lærerne er glade i leke, og elevene er flinke til å lære bort lek til de andre barna og voksne, sier Fagertun. På det øvre havnetorget har Steinerskolen ansvaret for stasjonen «mot, styrke og sjonglering». For noen av elevene er det siste skoleåret. – Vi feirer at vi er ferdig med ti års skole, samtidig kommer jeg til å savne skolen. Vi leker mye på Steinerskolen, det er en måte å lære på. Det er en fin skole, men det er greit å være ferdig, sier 10.-klassingen Nikolai Nordang. Bladet Tromsø 11.12.2019: En film med innblikk i livet på verdens nordligste steinerskole, Steinerskolen i Tromsø. Med denne filmen vil vi gratulerer alle steinerskolene i verden med 100-årsjubileum! Tekst

Årsrevy 2019 – Dialogos medie- og ressurssenter 20 skolesang: Elevene, Winther, Ringvold, Johansen, Østgård. Mel/arr: Østgård. Videoen er produsert av

Steinerskolen i Tromsø i samarbeid med elever og foreldre. https://www.youtube.com/watch?v=eTBqViHEpUQ

29.08.2019: Atle Hetland, Pakistan: Celebrating private and government schools. In my home country Norway, it was always difficult to get government approval to open private schools, but when the pedagogy or ideology, or religious thinking, were alternative, it was easier to open private schools. In Pakistan, the Montesori schools are popular; in Norway, the Waldorf and Rudolf Steiner schools are more common. Today, though, more private schools have begun opening also in Norway. Yet, many see that as a problem since they take parent and community interest away from the government schools. In the Europe, especially in Scandinavia, it was a general foundation of a community that there should be local government schools of good quality which all children living there had to attend. https://nation.com.pk/29-Aug-2019/celebrating-private-and-government-schools

• Steinerhøyskolen

30.08.2019: Da klokka klang. Hvilke metoder kan man bruke for å lære de unge om arkitektur? Vi har spurt pedagogene Alf Howlid og Vibeke Hegg. Denne høsten skal Oslo Arkitektforening og de andre arkitektorganisasjonene rette søkelyset mot økt mangfold i arkitektfeltet – kanskje kan en bedre undervisning i grunn- og videregående skole være med på økt interesse fra flere hold rundt faget? Pensjonert seniorforsker ved Doga, Alf Howlid, har jobbet med arkitekturundervisning for barn siden 1970-tallet. Howlid utdannet seg til arkitekt ved AHO på 1970-tallet, men valgte først lærergjerningen og en stilling ved steinerskolen fremfor tegnebordet. I steinerskolen har arkitektur vært et fag siden 1919, men da Howlid begynte ved Norsk Form, senere Doga, gikk det raskt opp for ham at arkitekturundervisning i den offentlige skole var hverken noe departement eller arkitektstanden selv var særlig opptatt av. I fjor kom boken «Inn i arkitekturen – En handlingsbasert innføring i byggekunst» (Abstrakt forlag), som samler Howlids metoder for å lære skoleungdom om konstruksjoner og byggekunst. Utviklet gjennom mange års praksis, med regelmessige besøk fra nysgjerrige elever og lærere. – Inn i arkitekturen er undervisningskonseptet som ingen har spurt om, men som skolene likefullt burde drive med! https://www.arkitektnytt.no/nyheter/da-klokka-klang

13.01.2019 NRK P2: ‘Til forsvar for musikalsk sårbarhet og galskap i høyere musikkutdanning’ er tittelen på Henrik Holms essay i Ballade. I programmet Spillerom spør vi, er det motsetnad mellom musikk og refleksjon? Og i så fall - korleis kan musikk ha ein plass i offentlegheita? Henrik Holm, ved Steinerhøyskolen, er gjest hos programleiar Marion Hestholm. https://radio.nrk.no/serie/spillerom-soendag/MKRS01000219/13-01-2019

Les essayet til Henrik Holm her: http://www.ballade.no/sak/til-forsvar-for-musikalsk-sarbarhet-og-galskap-i-hoyere-musikkutdanning/

5.07.2019: Om sommerfuglenes ferd, skriver Markus Lindholm, professor på Steinerhøyskolen og seniorforsker på NIVA. Piloter liker ikke motvind. Det er drivstoff å spare på medvind – og oppe i øvre luftlag flyter atmosfæriske luftelver, noen forbigående, andre stabile, som det gjelder å følge. De er like populære blant trekkfugl og insekter. Du husker kanskje «Nattsvermeren» – grøsseren med den dystre Dødningehode-svermeren? Denne svære nattsommerfuglen er sjelden nordpå – men en junidag tidlig på sekstitallet dukket de plutselig opp i massevis på et lite område i Nord-Tyskland. Og i dagene som fulgte fantes de stadig lenger vekk fra kjerneområdet. Meteorologer kunne fortelle om en atmos- færisk elv som hadde strømmet nordover fra Middelhavet fem-seks kilometer over bakken en uke tidligere, før den fosset mot jorden igjen og fløt utover til alle sider i Nord-Tyskland. Klassekampen

Oslo Kulturnatt 13. september på Steinerhøyskolen: 18.00-21.00: Trash art workshop. 18.00- 18.30: Pedagogikk som livskunst – foredrag og samtale. 19.00-19.30: Filosofi som livskunst – foredrag og samtale. 20.00-20.30: Formkrefter i naturen – foredrag og mini-workshop. 21.00-22.00: Deltagende korkonsert – Syng deg inn i kvelden. 22.00-23.00: Korkonsert med Vox Humana. 23.00- 00.00: Lyslandskap i et lydlandskap. https://oslokulturnatt.no/hva-skjer/apent-hus-livskunst

6.02.2019: Storbyuniversitetet Oslo Met. Grunnskolelærerutdanning 1–7 med steinerpedagogikk. Sjekk hele listen: Dette er årets studienyheter. Men det er noen ting du bør tenke

Årsrevy 2019 – Dialogos medie- og ressurssenter 21 på før du velger dem. Da er det noen spørsmål du bør stille først. Hvert år oppdaterer landets universiteter og høyskoler studietilbudet sitt. Enkelte tilbud legges ned og andre opprettes. https://www.aftenposten.no/karriere/Sjekk-hele-listen-Dette-er-arets-studienyheter-12755b.html

8.03.2019: – Vi utdanner nå altfor få lærere med tanke på behovet i steinerskolene, sier rektor ved Steinerhøyskolen, Dagny Ringheim. Hun håper den nye lærerutdanningen med steinerpedagogikk vil øke rekrutteringen. Steinerhøyskolen og Oslo Met har inngått samarbeid om Grunnskolelærer-utdanning for trinn 1–7 med steinerpedagogikk. Det blir en integrert mastergrad som starter opp høsten 2019. Dette er den første fellesgraden mellom et offentlig universitet og en privat høyskole i Norge. Tidligere har ferdigutdannede fra Steinerhøyskolen kun blitt kvalifisert til å jobbe i steinerskoler. – Med den nye graden vil studentene kunne jobbe som lærer både i steinerskoler og offentlige skoler, sier Ringheim. – Steinerhøyskolen er liten og spesialisert, noe som gjør det vanskelig å oppfylle alle krav til kompetanse og robuste fagmiljøer som en femårig lærerutdanning krever. https://www.utdanningsnytt.no/nyheter/2019/mars/oppretter-ny-larerutdanning-med-steinerpedagogikk/ 5-årig grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 med steinerpedagogikk. Lærerutdanningen er fokusert på de områdene en god lærer vil trenge i yrket sitt: Fagkunnskap, engasjement, sosial og menneskelig innsikt, kreativitet, formidlingsglede og lederevner. https://www.steinerhoyskolen.no/studietilbud/laerer-3 Steinerhøyskolen tilbyr fortsatt 3-årige lærerutdanning med bachelorgrad i steinerpedagogikk. https://www.steinerhoyskolen.no/studietilbud/laerer-2 9.05.2019: Se video fra lanseringsfesten 28. mars for nytt masterstudium i samarbeid med OsloMet: 5-årig grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 med steinerpedagogikk. https://www.youtube.com/watch?v=N8z2KGDL5SI

9.03.2019: 130 tromsølærere vil ta videreutdanning, melder iTromsø. For 2019 er det satt av 1,6 milliarder kroner til videreutdanning. På landsbasis har 11.000 lærere søkt om kompetansepåfyll. I Tromsø har 115 fra kommunen, 14 fra Steinerskolen og fire fra Tromsø internasjonale skole søkt om å få delta i lærerløftet. https://holocron.mynewsdesk.com/v1/articles/2a411923260edaf01cb39249e1cfa1fc/preview

• Folkehøyskole

6.01.2019: Halfdan og Brita Lie har lagt ut for salg Alfheim. Etter å ha pendlet mellom Oslo og Mysen i flere år bestemte Halfdan og kona Alfhild seg i 1930 for å bygge hus og flytte til Mysen. Han fikk kjøp tomt av sin gode venn Olaf Funderud. Halfdan Lie og Olaf Funderud var begge antroposofer, altså tilhengere av Rudolf Steiners filosofi. Det var Olaf Funderud som etablerte Folkehøgskolen på Mysen (senere Bondelagets Folkehøgskole). https://www.smaalenene.no/lokale-nyheter/eiendom/mysen/praktvilla-selges-ut-av-innflytelsesrik-familie-etter-87-ar/s/5-38-609355?key=2019-01-06T06:58:37.000Z/retriever/80fc4abee978b1aba487c5b1d1aced80d7194a68

3.03.2019: Jobber for å få til folkehøgskole: Initiativtager Asle Bjørnerud jobber fortsatt med å få realisert prosjektet på Gaukom. – Vi venter kun på bevilgninger. Asle Bjørnerud har fortsatt tro på at det blir folkehøgskole, men er usikker på hvor lang tid prosessen vil ta. Kampen for å få til en folkehøgskole er støtta av Steinerskolefondet, men er et selvstendig prosjekt med Asle Bjørnerud i spissen. Kommunestyret i Vestre Toten kommune har allerede vedtatt enstemmig å selge gården til prosjektet, og planene for skolen er godkjent av Utdanningsdirektoratet. Formalitetene er altså i orden, men foreløpig mangler prosjektet nødvendige bevilgninger. – Hele prosjektet står og faller på utvidelse av posten i statsbudsjettet. Det er 80 folkehøgskoler som får støtte i dag, og dette tallet må økes for at vi skal få de nødvendige midlene. Det er 8 andre aktører i Norge som jobber med å få etablert skoler, så konkurransen er stor, ifølge initiativtager Bjørnerud. https://www.oa.no/vestre-toten/folkehogskoler/natur-og-miljo/folkehogskole-pa-gaukom-vi-venter-kun-pa-bevilgninger/s/5-35-815060?key=2019-03-04T06:56:01.000Z/retriever/d99de434a6f784f5f6588a926e28298a00f02d40 9.03.2019: Mange nysgjerrige totninger møtte opp til åpningen av den nye butikken og behandlingsstedet «Himmel og Jord» på Gaukom. Gaukom som har stått tomt i mange år etter at HVPU reformen kom i 1997, har fått nye ildsjeler innenfor dørene som ønsker å skape et folkehøgskoletilbud på stedet. Det første steg på veien er åpningen av butikken, som tilstreber et rikt utvalg av økologiske matvarer og produkter i sitt sortiment. Butikkens hovedsatsingsområder i år vil økologiske og nedbrytbare vaskemidler for hus og storhusholdninger. Det er viktig å øke kunnskap og bevissthet innen dette feltet. https://www.oa.no/folkehogskoler/skole/okologi/okobutikk-apnet-pa-gaukom/s/5-35-824879

Årsrevy 2019 – Dialogos medie- og ressurssenter 22 • Forsøksgymnaset

Opprørsskolen. Intervju med tidligere elever Bente Edlund (Steinerhøyskolen) og Peter Normann Waage. I 1967 tok tre gymnaselever initiativ til å starte et fritt og demokratisk gymnas i Oslo, etter å ha sett seg lei på autoritære og nedsettende lærere. Skolen ble kalt Forsøksgymnaset, en skole hvor elever og lærere skulle være likestilte og sammen være ansvarlige for organisering, læring og drift av skolen. Elevene hadde ikke standpunktkarakterer, men gikk opp til eksamen som privatister i alle fag. Forsøksgymnaset fikk internasjonal oppmerksomhet, og inspirerte til etableringen av lignende skoler i både Sverige, Danmark og senere Frankrike. Regi og manus: Elsa Kvamme.

Produksjonsår 2017. Se dokumentaren på NRK: https://tv.nrk.no/program/KMTE30000117

• Lærere, tidligere lærere

Seniorgruppe - et initiativ fra Erik Marstrander: En gruppe steinerskolelærere fra Østlandsregionen som alle har avsluttet sin yrkeskarriere har dannet et samtaleforum. De første møtene har vist at det er stor nok interesse for initiativet til å fortsette det.

5.01.2019: Apokalypse på timeplanen. Hva vet dagens elever om klimakrisen og klodens fremtid? Og hva bør skolens rolle være i dette? skriver Jørg Arne Jørgensen. Både læreplaner og lærebøker avspiser det med noen setninger. Men i den nye læreplanen som iverksettes neste skoleår, skal temaet «bærekraftig utvikling» inn i alle fag i samfulle 13 år. Et signal om at det tas på alvor - på papiret. Hva med å ha bikuber, slik vi har ved Steinerskolen i Stavanger? Men å vekke kjærlighet til naturen er en vanskelig oppgave i en tid der teknologien har en langt større tiltrekningskraft. Alle som har prøvd, vet at det er en utfordring å rykke barn bort fra skjermen og få dem ut i skogen. Mye av det samme gjelder vel for oss voksne også. Slik sett er klimakrisen en test for hele vårt samfunn. https://www.aftenbladet.no/meninger/kommentar/i/L0zAP4/Apokalypse-pa-timeplanen?

17.11.2019: Flytter fra Sørlandet til Lofoten i ett år: - En klok venn fortalte meg at av og til så gjelder det å ta en sving når det kreves -og virkelig sette det ut i livet. Det er det vi gjør. Vi tar en sving. Etter flere år på Steinerskolen i Arendal. Her fikk jeg spørsmål om jeg kunne tenke meg å komme dit for å jobbe litt med det spesialpedagogiske tilbudet ved skolen. En utfordring for meg, som hadde jobbet mest direkte med barn, men nå skulle sitte i ledergruppe ved skolen, samt ha en stor del administrativt i tillegg til personalansvar. Utfordrende, utviklende, stressfullt, spennende og utrolig moro. Flotte kolleger og barn, en skole med 135 elever i dag. Et «friår» er i vente, sier noen. Vi har nå landet på at det er i området Henningsvær vi ønsker å bosette oss, og håper at noen har et husvære til en liten familie på tre. https://www.lofot-tidende.no/leserbidrag/lofoten/arbeidsmarked/flytter-fra-sorlandet-til-lofoten-i-ett-ar-en-klok-venn-fortalte-meg-at-av-og-til-sa-gjelder-det-a-ta-en-sving-nar-det-kreves-og-virkelig-sette-det-ut-i-livet-det-er-det-vi-gjor-vi-tar-en-sving/o/5-28-185288?key=2019-11-18T06:23:23.000Z/retriever/1934a8a33c5a2478430a1f5765377b80881cdb42

31.01.2019: Astrid Bjønness er født og oppvokst på Hvasser. 20 år gammel flyttet hun til Oslo. Under studiene i russisk ved universitetet dro hun med stipend til Leningrad (dagens St Petersburg) og Voronezj, en by tett på grensen til Ukraina. Det russiske språket, og ikke minst folket, var kjærlighet ved første blikk, og i stor grad skjellsettende for hennes videre valg i livet. Hun tok hovedfag i 1982 og oversatte samme år Leo Tolstojs novellesamling «En gal manns fortellinger» til norsk. I 2017 ble boken utgitt på nytt, på Solum forlag. I 1987 utgav hun romanen «Under Isen». Noe av bakgrunnen for romanen var at hun hadde giftet seg med en russisk statsborger, men han fikk ikke reise ut og hun fikk ikke reise inn. Det var i Russland hun ble introdusert for Rudolf Steiner og antroposofien. - Jeg leste meg opp på det antroposofiske univers, da særlig Steiners syn på pedagogikken, og fant at det var mye jeg kunne relatere meg til. Særlig fascinerende var læren om sammenhengen mellom tanke, følelse og vilje. Astrid Bjønness var med på å bygge opp den videregående linjen ved Steinerskolen i Vestskogen på Nøtterøy og var lærer der i 35 år. I dag er hun aktiv pensjonist, holder foredrag, driver fredskafé, leder den russiske foreningen Zazjigalka, har en blogg og er redaktør i tidsskriftet nye Kult. https://www.oyene.no/hvasser/tjome/arbeidsliv/med-astrid-pa-barndommens-stier-pa-hvasser/f/5-39-86134?key=2019-02-03T06:01:35.000Z/retriever/bbcf2a770dda5f6fc4b7320c97ae286d8ffe8703

21.02.2019: Hör intervju med Birgitta Carlgren. Caroline Bratt och Jessica Thorell samtalar med Birgitta som arbetade på Kristofferskolan i Bromma 1954-1994 och på Kristofferseminariet, lärarutbildningen i Bromma, under 1980-1990 och 2000-talen. Hon undervisande lärare på seminariet men t.ex. även om sin tid som student i Stuttgart där hon undervisades av lärare som i sin tur hade

Årsrevy 2019 – Dialogos medie- og ressurssenter 23 undervisats av Rudolf Steiner. Caroline och Jessica är tacksamma att ha kunnat komma hem till Birgitta och hoppas att ni tar er tid att lyssna på hela avsnittet även fast det är över en timme långt. https://waldorfpodden.wordpress.com

19.09.2019: Etter 25 år flyttar Kristin Skau frå Florø. Laurdag held ho sin siste konsert som Fryd- dirigent. – Sjølv om det er tøft å forlate Florø, føles det godt å komme heim til røtene mine, seier Kristin Skau, til kommunen der ho vaks opp; Hurum like søraust for Drammen. Ho er allereie på plass på Hurum, for ho har fått seg jobb i Hurum, som musikk- og dramalærar ved steinerskulen der. – Det å jobbe i Steinerskolen er ein heilt ny verd for meg. Men når ho landar, er det nye kor-utfordringar ho skal ta tak i. – Eg skal vere med Sætre vokalforum, koret som eg gjekk i før eg flytta. https://www.firdaposten.no/lokalnytt/kultur/kristin-skau/etter-25-ar-flyttar-kristin-skau-fra-floro-laurdag-held-ho-sin-siste-konsert-som-fryd-dirigent/f/5-16-344520?key=2019-09-21T05:41:25.000Z/retriever/659e20b26cf8de6cdf526d5292a3fa8d5591b32d

28.11.2019: Kortreist kunst, harpespill og rakubrenning i Dalen. I glasshuset til Tjømedalen Galleri ser det ut til å bli en spenstig juleutstilling. Her skal seks kunstnere vise sine verk i Claude Robitailles lyse, og ikke veldig store, visningsrom. Lørdag spiller Anders Berg harpe. Han er ellers fiolinist og Anders Berg daglig leder på Steinerskolen i Vestfold. Øyene

3.10.2019: Håkon Iversen arrangerte Kyrkjebø-konsert i USA: - Måtte tørke en tåre. Etter konserten i Temple Square ble Håkon kalt opp på scenen sammen med Sissel, og ble sunget og spilt for av The Mormon Tabernacle choir and orchestra. Iversen underviser i musikk, blant annet på Oslo By Steinerskole. Han er vokalcoach for flere unge fremadstormende sangere. https://www.amta.no/amta7-nesodden/konserter/musikk/hakon-iversen-arrangerte-kyrkjebo-konsert-i-usa-matte-torke-en-tare/s/5-3-645306?key=2019-10-04T05%3A10%3A18.000Z%2Fretriever%2F582fafc54f0c1ed366d3f86d73416fe121c3bae9

26.09.2019: - Gitarlyden kommer godt til sin rett i Kroer Kirke, kombinert med stillheten utenfor derfor ble dette stedet vi valgte for innspillingen. Duoen Fredrik Otterstad og Aksel Korbøl har røtter tilbake til studietiden ved Norges musikkhøgskole på 90-tallet, og serverte viser og klassiske perler på en snor. Fredrik er dirigent og kunstnerisk leder for Sølvguttene, mens Aksel er en velbrukt akkompagnatør og gitarlærer ved Oslo by Steinerskole. Det gikk i vakre viser som Shubert, Bellman og Taube og de overrasket med en omskrevet De-Lillos låt på slutten. https://holocron.mynewsdesk.com/v1/articles/53b602cb67f80497a6e3d55a5a9f608f/preview?mac=3875c4611bf1d72f510831c922e6f1eede531cfa

5.06.2019: Bli med til Økshoffs malebu på Verket i Hurum. Han står midt i den vesle malebua på Verket, og holder opp et dryppende vått akvarellark med mål 60x80 cm. Sverre Økshoff bretter det i fire og dytter det ned i den gule baljen med vann for å bløte det opp. Her i bua settes ideene ut i livet blant gamle lekebiler, blikkbokser med skatter, sykkeldeler, kofferter fulle av gamle tegninger, en ilanddrevet bøye som henger midt over arbeidsbordet, samt endel andre ting han muligens kan få bruk for. – Jeg er en håpløst nostalgisk type. Jeg er en sånn som samler og ikke hiver noe. Etter å ha vært en del av Norges kanskje største liveband gjennom 90-tallet (Seigmen), hoppet Sverre av karusellen i 1999. I 2003 begynte han å studere ved Rudolf Steinerhøgskolen, og det var da han begynte å male. De siste 12 årene har han jobbet ved Steinerskolen i Hurum og brukt tiden på å tilegne seg teknikker og materialkunnskap. Han jobber i flere lag i bildene sine. Skisser, påbegynte arbeider og inspirasjonsbilder tapes opp på arbeidsveggen. Eiketreet er ofte et sentralt element i maleriene. https://www.rha.no/kultur/verket/kunst/penselponkeren-pa-verket/s/5-70-164796?key=2019-06-06T05:26:31.000Z/retriever/5cf7cf4f16cc369d57c8020abb5c6ee26e202a0c 18.06.2019: Stiller ut i et 20-talls bilder i rådhuset på Sætre. Sverre Økshoff har fortsatt mye av punkeren i seg, men på lerretet er han en fargeglad akvarellfyr. Til vanlig er han lærer på Steinerskolen i Hurum, men har tatt seg et friår for å male. Resultatet kan du se i rådhuset i Sætre. – Temaene i bildene mine er etter hva som opptar meg når de blir laget. I dette tilfellet ble det pønken og nittitallet som preger en del av bildene. Jeg er jo en «penselpønker», sier Økshoff. https://www.rha.no/kultur/kunst/verket/penselponkern-fra-verket-med-pop-up-i-radhuset/s/5-70-166449?key=2019-06-20T05%3A43%3A43.000Z%2Fretriever%2Fe0f0237eec62bc6385642410a4baca3cfce23b06

17.10.2019: – Faren min ga meg ei sag. Det første jeg laget var ei seng. Da var jeg ni år gammel. Iben Sandemose er Norges kanskje mest lekne tegner og bildekunstnere og stiller ut på Galleri Zink under DølaJazz i Lillehammer. 69-åringen er datter av oppfinneren og kunstneren Bjarne Sandemose, kjent for det nære samarbeidet med Ivo Caprino og Il Tempo Gigante. Enda mer berømt var bestefaren, forfatteren Aksel Sandemose. Iben tok lærerutdanning og underviste i sløyd på Steinerskolen i flere år. – Ikke før jeg hadde fylt 27 eller 28 år begynte jeg å tegne. – Ingen har noen gang sagt eller fortalt meg at jeg skulle tegne slik og ikke slik. Det er bare blitt sånn at for meg er alt lov og alt mulig. I Iben Sandemoses strek skjer det nesten alltid mye rart. https://www.gd.no/faren-min-ga-meg-ei-sag-det-forste-jeg-laget-var-ei-seng-da-var-jeg-ni-ar-gammel/s/5-18-1000772?key=2019-10-18T05:07:51.000Z/retriever/31a2e42e2c589e9f9fcc50301cb92b0b4b80d411

Årsrevy 2019 – Dialogos medie- og ressurssenter 24 22.11.2019: Linn Dammann (53) fra Nesodden trives bak symaskinen, og tar på seg de fleste jobber som har med tekstil, interiør og sømarbeid å gjøre. Hun har gjort interesse og hobby til et levebrød. I huset på Fjordvangen er systua utstyrt med ikke mindre enn fem ulike symaskiner, stryke- og klippebord, stoffprøver i hundretall om ikke tusentall, og ellers alt som hører til faget. – Det å kunne jobbe med håndverk og hendene var i utgangspunktet pekt ut til å bli min vei, mener hun, og legger til: – Vi må også være bevisste på hvor utrolig viktig det er å ta vare på alle de gamle håndverkene. Det er først den dagen de er borte vi forstår hva de egentlig har betydd for oss. https://www.amta.no/arbeidsliv/okonomi-og-naringsliv/design/linn-har-drevet-systue-i-25-ar-den-merkeligste-jobben-ma-vare-et-par-briller/s/5-3-674054?key=2019-11-23T06:57:55.000Z/retriever/35611942b4c85dfbcfa574a246ebc33a19d451ce

5.12.2019: Lever lenge på en morgen i verkstedet. Ane Sand er smykkekunstner og steinerskolelærer, bosatt på Tjøme. – Familien har alltid vært en stor inspirasjon. Både mor og far var lærere ved Steinerskolen i Fredrikstad, men på fritiden laget mor kniplinger og far var geometriker, maler og grafiker. I kjelleren satt mine brødre og tegnet eller skulpturerte. Jeg har aldri vært ute etter særlig oppmerksomhet, som mine brødre. – Men å gå ned i verkstedet en søndags morgen. Kjenne på stillheten og lyset som sirkler inn gjennom vinduene. Øyene

16.03.2019: Bygde lekent hus på gammel grunn. – Ikke vanskelig å se at det bor en Steinerskole- lærer her, tenker vi etter å ha snirklet oss rundt hvitmalte Åsgård. Huset er kledt med ubehandlet, miljøvennlig osp. - Vær, vind og veps har gjennom 23 års innsats skapt det gråbrune spillet i fasaden. I kontrast til husets gråmelerte hud har boligens øyne fått en glad, blålilla maskara. - Visste du at dette er fargen som de fleste blå blomster i norsk natur har? Smiler kunstfaglærer Ingrid Gedde når vi kommenterer fargen rundt vinduene. En god forbindelse til naturen var viktig da hun og mannen Ingebret Mojord planla det nye huset sitt i 1996, sammen med arkitekt Per Bjar. Han har tegnet huset som har visse elementer av antroposofiske prinsipper (grunnleggeren av Steinerskolen, Rudolf

Steiners filosofi). https://www.f-b.no/nyheter/krakeroy/ingebret-mojord/ingrid-og-ingebret-har-bygd-lekent-hus-pa-gammel-grunn/s/5-59-1423720?key=2019-03-18T06:25:42.000Z/retriever/25d42c9d4c69867ce4dc5fcb806891a1940a49ae

11.06.2019: – Alle mennesker har et ansvar for å strebe etter å leve i tråd med seg selv, sier Josefin Winther. I anledning Pride måneden, har vi snakket med skeive i basketmiljøet. Josefin Winther spiller til daglig på Gimles BLNO kvinner lag, som ble Norgesmestere tidligere i år. I tillegg til å spille basket på høyeste nivå, er hun artist, låtskriver og lærer. Akkurat nå for tiden arbeider jeg mye med den kommende utgivelsen av neste album. Jeg underviser som oftest i musikk, men reiser også på turer og har mye annen type undervisning. Jeg har vært åpen om legningen min så lenge jeg har hatt en bevissthet om den selv, noe jeg fikk i 13-årsalderen. Jeg ble aldri behandlet på en dårlig måte, men jeg kjente ofte på at jeg var annerledes. Når man spiller basket eller driver med annen idrett, blir man mer synlig enn om man hadde latt være. «We must be ourselves no matter what the cost», sa Candy Darling. Det er et ideal jeg strekker meg etter. https://basket.klubb.nif.no/nyheter/Sider/Stolt-i-BLNO.aspx

2.02.2019: – Jeg visste ikke hva som var galt med navnet mitt. Rigmor Hammershaug (38) vokser opp i skogen i Auggedalen i Gausdal utenfor Lillehammer. Det lille lyshåra pikebarnet, døpt i Vestre Gausdal kirke i juli 1980, får det gammelmodige navnet Rigmor. Et høytysk navn, satt sammen av rik og mot. – Minst en generasjon for sent, konstaterer Rigmor i dag. Hun er blitt 38 år, trebarnsmor og lærer. Rigmor drømte om å hete Benedicte. Med c. Det var som lærer hun fikk vendepunktet når det gjaldt navnet sitt. Hun var nyutdannet, 25 år, jobbet på Steinerskolen med de yngste elevene. En dag kommer en mor bort til henne og forteller: Det er leggetid. Moren sitter på sengekanten og datteren ligger i senga. De prater litt om løst og fast, så spør plutselig datteren: «Jeg har jo bestemor, og du har svigermor. Men hvem er min Rigmor?» Hvem er min Rigmor? Fire små forløsende ord. Ei lita jente som var så glad i læreren sin at hun ville ha sin egen Rigmor. – Det var vendepunktet, sier Rigmor. https://www.abcnyheter.no/helse-og-livsstil/livet/2019/02/02/195522743/jeg-visste-ikke-hva-som-var-galt-med-navnet-mitt-men-jeg-skjonte-at-jeg-matte-holde-det-hemmelig

24.05.2019: Lene-Isolde Hjeldnes vil gjøre samfunnet litt varmere. Ideen om å åpne Skogtun kulturgård for barn og ungdom med livsutfordringer, hadde fulgt henne en stund. Hun ville bruke utdanningen som steinerskolelærer til å skape et sted der alle som ønsket det kunne komme å stelle dyr, ri og møte vennlige mennesker med åpne hjerter. Om noen vil synge eller spille instrumenter er det også muligheter for det. Ungdommene som har vært innom sier det samme: Skogtun kulturgård er et sted med en helt egen stemning. Lene-Isolde vil gjerne utvide det pedagogiske tilbudet på gården. Trønder-Avisa

Årsrevy 2019 – Dialogos medie- og ressurssenter 25 30.11.2019: Deltar i et internasjonalt pilegrimsprosjekt. Ingrid Meslo i Rennebu har tatt imot rundt 2700 pilegrimer i Meslo herberge på Stamnan siden år 2000. Nå er hun utvalgt til å delta i et internasjonalt pilegrimsprosjekt Panhera (Pilgrims Accommodation and New Host Expertise in Rural Areas). Det er et Erasmus+ prosjekt som finansiert av EU. - Det er egentlig ei litt artig historie. Det dukka opp ei dame mens jeg holdt på og hesjet en dag. Hun hadde vært på kappleik sammen med mann og barn på Oppdal, og ønsket å gå pilegrimsleia til Trondheim. Hun var så trivelig, og jeg tilbød henne ei seng, ler Meslo. Dama var Helga Brekke og er lærer ved Steinerskolen i Bærum. I sommer kom hun tilbake til Meslo herberge sammen med klassen sin. Avisa Sør-Trøndelag

9.07.2019: Kine Stedenfeldt, som «så» den savnede kvinnen, har vært klarsynt siden oppveksten i Levanger. Nå bor hun med samboer og to døtre i Trondheim. Hun er utdannet dramapedagog og jobber som lærer på en håndverkspedagogisk steinerskole. – Da jeg var liten stilte jeg nok mange rare spørsmål. Mange så kanskje litt rart på meg, forteller Kine Stedenfeldt. Det var hun som nylig tipset politiet om hvor savnede Bjørg Binde kunne bli funnet. Selv om hun har vært forsiktig med å gå ut om at hun er klarsynt, har det alltid vært åpenhet om det blant nærmeste familie. Hun forklarer at hun på tirsdag lå på akupunkturbenken da hun fikk en underlig følelse og måtte be akupunktøren om penn og papir for å skrive informasjonen hun fikk og tegne det hun så. Hun skjønte fort at det var den savnede kvinnen i Steinkjer. – Det er som en film som settes på og der jeg får et fugleperspektiv, forklarer Stedenfeldt. Etter hun var i kontakt med politiet, fikk hun telefon fra kvinnens pårørende. Etter tre kvarter fikk jeg en indre fred og kjente at nå har de funnet henne, forteller Stedenfeldt. Like etterpå fikk hun melding om takk for hjelpen og at den savnede kvinnen var funnet død. https://www.innherred.no/nyheter/2019/07/06/Kine-Stedenfeldt-som-«så»-den-savnede-kvinnen-har-vært-klarsynt-siden-oppveksten-i-Levanger.-19441427.ece

16.10.2019: Bianca Halvorsen (44) fra Østfold har takket ja til stillingen som kommunalsjef for utdanning og oppvekst i Vestvågøy kommune. Halvorsen sin grunnutdanning er en bachelor i steinerpedagogikk. I tillegg har hun tatt det hun kaller for «rektorskolen», som er det formelle utdanningsløpet for skoleledere ved et universitet. Med steinerpedagogikken «i bånn» mener Halvorsen at hun har fått med seg et syn på barns utvikling og mennesket generelt, og en erfaring og kompetanse som hun har dratt nytte av i den offentlige skolen. Undervisningsformene i steinerskolen er ellers forholdsvis tradisjonelle, og lite preget av de siste årenes norske reformpedagogikk. https://www.lofot-tidende.no/arbeidsliv/skoler/vestvagoy-kommune/bianca-44-blir-ny-kommunalsjef-i-vestvagoy/s/5-28-177398?key=2019-10-17T05%3A38%3A29.000Z%2Fretriever%2Fcc1eb6402b77d0d496bc0d4ac2a53f79139d6915

• Steinerskoleelever

10.04.2019: Femteklassinger i sjakkturnering: – Når jeg lager en plan for neste trekk, kan det hende at motspilleren ødelegger den, sier Therese (11). Steinerskolen og Sætre hadde sin turnering sammen med Spikkestad skole. Femteklassinger i Røyken og Hurum har deltatt i skolemesterskapet «Sjakk5ern», der strategi og et våkent blikk er hovedingrediensene for å lykkes. https://www.rha.no/nyhet/skole/sjakk/femteklassinger-i-sjakkturnering-nar-jeg-lager-en-plan-for-neste-trekk-kan-det-hende-at-motspilleren-odelegger-den-sier-therese-11/s/5-70-153919?key=2019-04-11T05%3A07%3A23.000Z%2Fretriever%2F63fbdd9d3a90b0b725996781be7e920b4b3aedda

17.04.2019: En behøver ikke dra til utlandet for å få en spennende skoleutveksling. Jenny fra Hamar og Oda fra Trondheim laget like godt sin egen utveksling! Mammaene til Jenny Busterud Flagstad (10) og Oda Meyer Nygård (11) er venninner og dro på utveksling til Mexico da de var unge. Familiene har holdt kontakten og besøker hverandre jevnlig. Og det var da Oda var på besøk i vinterferien at ideen kom: Hva om Oda kunne komme til Jenny og bli med henne på Steinerskolen og alle fritidsaktiviteter ei uke? Og hva om Jenny kunne komme til Oda i Trondheim og være med til Singsaker skole ei uke? Etter vinterferien satte de i gang og ordnet alt selv, og fikk opplegget godkjent av lærere og rektor. Og så en dag kom Oda alene med toget fra Trondheim og ble med til Steinerskolen og innspurt i opplegg om vikingtiden. Og mens Oda bor i byen og har gangavstand til skolen, fikk hun nå prøve hvordan det er å bo på gård og være avhengig av skolebuss. Jenny opplevde at mye er forskjellig i skolehverdagen. For mens Steinerskolen har hovedfag og legger opp dagen etter det, gikk Oda og hennes medelever rett på ulike fag i sin skole. I Trondheim fikk Jenny også være med på bading og trampoline. Hamar Arbeiderblad

7.02.2019: Simen Spurkland (5. februar) synes at «det er vanskelig delta i et ordskifte der den andre parten tilsynelatende ikke har innsikt i hvordan det teknologirike klasserommet fungerer i dagens skoler», skriver Bjørn Borgar Bekkedal (15), elev på steinerskolen i Bærum. Spurkland skriver at

Årsrevy 2019 – Dialogos medie- og ressurssenter 26 Ipader kan brukes til å skape læringsprosesser som før var utenkelige. Dette er ikke sant. PC-er kan også brukes, og har blitt brukt, til å skape slike læringsprosesser. PC er et bedre valg fordi kunnskap om PC vil hjelpe deg senere i livet i motsetning til kunnskap om Ipad. Jeg har selv erfart at dette lett kan oppnås – i en klasse som ikke bruker Ipad. Men hvis undervisningen bare består av dette, vil mange elever lære veldig lite. Én ting er jeg enig med Spurkland i: heller ikke lærebok er en effektiv læringsmetode. Mitt svar er se på Steinerskolen. Der skriver hver elev en egen bok om det de lærer over en periode, og dette er svært lærerikt. https://holocron.mynewsdesk.com/v1/articles/209b2e85c7b4d706b6da4fde9ccd4071/preview

23.08.2019: Leo (10) og Gustav (11) vil skape Snøstorm på hitlistene. Gutta i Snøstorm går bare i 6. klasse på Steinerskolen, men rocker allerede vel så hardt som Leos pappa, Gåtes Sveinung Sundli. VGTV viser i dag debutvideoen til de ambisiøse gutta i Snøstorm, «Stemmen». Den slippes samtidig på digitale flater fra Spotify til YouTube. Snøstorm består av Leo Davadi Sundli (10) og Gustav Engevik Kristiansen (11), og bandet har allerede gjort seg bemerket på diverse småscener i hjembyen

Trondheim. https://www.vg.no/rampelys/musikk/i/rAG9lw/leo-10-og-gustav-11-vil-skape-snoestorm-paa-hitlistene

11.11.2019: Jenny Olsen Ek drømmer om å bli dronning. Hun er innom Skytterhuset minst to ganger i uken. 14-åringen fra Engelsviken er en av landets beste skyttere i klasse eldre rekrutt. Til daglig går Jenny i 9.-klasse på Steinerskolen, der mamma Elisabeth er rektor. https://www.f-b.no/skyting/sport/jenny-olsen-ek/jenny-14-drommer-om-a-bli-dronning/s/5-59-1675393?key=2019-11-12T06:51:08.000Z/retriever/2e9d539a7aa1767f682c46fcd98ceef53fee1a05

17.11.2019: Louise Kveldstad er en av to hovedrolleinnehavere i årets julemarkedoppsetning Oliver Twist på Steinerskolen. 14-åringen forteller at hun har drevet med teater «hele livet», men hun har aldri hatt en hovedrolle tidligere. Astrid Koppen Mjanger står bak oppsetningen av stykket. Hun har delt Oliver-rollen i to. – Louise spiller første akt og en annen spiller den andre. Jeg forsøker å gi alle elevene en riktig utfordring. 9. klasse på Steinerskolen bruker to hele uker på oppsetningen. Stykket spilles først for skolen, deretter på julemarkedet. Hun forteller at teaterstykket i 9. klasse er noe elevene ser frem til i flere år. – Elevene er veldig på og engasjerte. De vaser rundt på skolen i kostymer og synger sangene. https://www.fanaposten.no/folk-i-fana/jeg-er-ikke-sa-glad-i-skryt-sier-steinerskolens-oliver-twist/repskn!osfZCxOBBSqSlKsS@lY2A/

14.07.2019: – Det kan hende at det yrket som jeg skal ha ikke finnes enda, sier Ingrid Bringsvor (16) fra Ski. Hun opptrer i musikalen Annie som settes opp til høsten. Fra hun begynte i 4. klasse har hun pendlet til Ås for å gå på Steinerskolen der. – For meg var det fint å ha en litt mindre klasse på barneskolen. Jeg hadde antennene oppe hele tiden, og fikk med meg alt som skjedde i klasserommet. Dessuten liker jeg veldig godt pedagogikken på Steinerskolen, tankene om å utvikle mange evner samtidig og å være i aktivitet. https://www.oblad.no/det-kan-hende-at-det-yrket-som-jeg-skal-ha-ikke-finnes-enda-sier-ingrid-bringsvor-16-fra-ski/s/5-68-657272?key=2019-07-15T08:45:24.000Z/retriever/9f01326066f319e0fbae24be0a7bd17e1e640a61

14.11.2019: Lavrans Kippersund (18) er én av få store gutter på danseskolen Extend Art of dance. Nå venter en stor forestilling. Lavrans er en av tre gutter hos familien Kippersund i Vestskogen. Han er yngst, de to andre har flyttet ut og er opptatt med studier. Lavrans skal medvirke i det vakre eventyret om Skjønnheten og Udyret. Lavrans er ikke bare ballettdanser. Han synger også, og spiller piano og gitar. Han og noen kamerater startet et band, men det blir ikke mye tid til å øve i en hektisk hverdag. Han er snart ferdig med siste år på Steinerskolen, og har lyst til å studere i Oslo. https://www.oyene.no/notteroy/kultur/barn-og-ungdom/lavrans-danser-seks-timer-i-uka-denne-helga-er-det-stor-forestilling/s/5-39-115231?key=2019-11-17T06:16:58.000Z/retriever/ff4f36c045b15f96aaebffc63aec28ae0c3e10b1

23.02.2019: Punkar, lesehest og veslesyster. – Eg har ikkje gjort nokon store ting på scena, men pappa driv med litt av kvart – familiesirkus og sånn, ler Amanda (17). Ho fekk oversendt ein link frå tanta der det stod at Hordaland Teater søkte etter statist. – Eg kan no søkja, tenkte eg, og så fekk eg rolla! Ein vesentleg del av Heim-universet er musikken, og for to jenter på 17 er det kanskje ikkje heilt opplagt at dei kan alle låtane frå seint 70- og tid- leg 80-tal? – Neii..., nokon av songane kunne eg frå før, men ein song som Främling hadde eg aldri høyrt før! Og det er kanskje litt rart, for den er vel nokså kjent? ler Amanda. Før ho gjev seg i kast med skuledagen på Steinerskolen. Avisa Hordaland

12.03.2019: Frykter sparkesykkel-kaos. Et titalls selskaper kan ha planer om å sette ut el- sparkesykler på Oslos fortau. Jostein Nermoen (17) og Tom Resvoll (17) stopper opp ved de nye sparksyklene. De to elevene ved Oslo By Steinerskole kjenner godt til det nye konseptet. – Det står

Årsrevy 2019 – Dialogos medie- og ressurssenter 27 mange av dem parkert utenfor skolen, så det er mange som kjører rundt med dem der. Det har nesten blitt en vits, kommenterer Jostein. https://www.dagsavisen.no/oslo/el-sparkesykler-kan-bli-sommerens-store-dille-1.1292146

11.04.2019: To førsteplasser og to andreplasser i Unge Forskere. Alva Pauline Gjerde, Erika Sølvberg, Vilde Hvam og Erica Frostegård fra Oslo by steinerskole kom til finalen i konkurransen Unge Forskere, vant i dag to førstepremier og to andrepremier! https://www.forskningsradet.no/prognett-proscientia/Forside/1240290393607 Det var 24 prosjekter som deltok i finalen av 153 innsendte prosjekter. Alle prosjektene ble stilt ut på Forskningsrådet hvor også prisutdelingen fant sted. Vi gratulerer: Erica Frostegård med 1.prisen i konkurransen Unge Forskere i klassen for naturvitenskap og teknologi. Erica deltok med oppgaven «Compton-spredning» og vant også en spesialpris: EuCys, Bulgaria. Alva Pauline Gjerde med 1.prisen i klassen for humanistiske fag. Alva deltok med oppgaven «Den diskré utgangen gjennom bakdøra» og vant også en spesialpris: LIYSF, London. Vilde Hvam med 2. prisen i klassen for naturvitenskap og teknologi. Vilde deltok med oppgaven «Karakteristisk røntgenstråling» og vant også en spesialpris: Space Camp, Andøya. Erika Sølvberg med 2. prisen i klassen for humanistiske fag. Erika deltok med oppgaven «The Contemporary Nigerian voice» og vant også en spesialpris: LIYSF, London https://oslo-bysteinerskole.no/2-vinnere-og-2-andreplasser-i-unge-forskere

9.05.2019: Nærmere 700 elever i hele Norge har jobbet med sine prosjekter til den gjeve Holbergprisen, hvor hver skole – etter en intern konkurranse – har sendt inn tre. Av de 56 bidragene har fagjuryen nå utpekt årets tre finalister: Kirkenes videregående skole, Kongsberg videregående skole, og Oslo by steinerskole. https://www.laagendalsposten.no/skole/kongsberg-videregaende-skole/forskning/til-finalen-i-kampen-om-gjev-pris-og-mye-penger/s/5-64-683170?key=2019-05-10T06:25:09.000Z/retriever/7c6d195b54a80c901d15648b33834dc9ddbe7921 17.05.2019: Avgangselever fra Steinerskolen Oslo, Felicia Wolden Hoel og Silje Haugerud, har med sin oppgave vist at gatenavnene i Oslo preges av hvor i byen de ligger. Gatenavnene forteller historien om hovedstadens klasseinndeling, påviser to elever fra Oslo by Steinerskole. Nittenåringene har nådd helt til finalen i den prestisjefylte Holbergpriskonkurransen. Studien tar for seg Oslos mer enn 2800 gatenavn. Det tok opptil to måneder å komme i gang med skrivingen. Før det måtte vi gjennom et stort sorteringsarbeid. Til slutt fikk vi en oversikt fra plan- og bygningsetaten. https://www.vartoslo.no/gatenavnene-forteller-historien-om-den-delte-byen-hovedstadens-klasseinndeling-kan-gjenspeiles-i-gatenavnene/ 5.6.2019: Årets vinnere av Holbergprisen i skolen ble Silje og Felicia! Gratulerer med førsteplassen i forskningskonkurransen! Felicia Wolden Hoel og Silje Haugerud fra Oslo by steinerskole vant med oppgaven «Gatelangs fra øst til vest: En studie av statusforskjeller blant gatenavnene i Oslo». Prisutdelingen fant sted i Bergen på Bergen Katedralskole. Det var kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner som delte ut prisen. I talen beskrev ministeren oppgaven som en original og nyskapende oppgave, som ga ny kunnskap om temaet. https://oslo-bysteinerskole.no/arets-vinnere-av-holbergprisen-i-skolen-ble-silje-og-felicia/ 19.06.2019: Seremonien fant sted 31. mai i Bergen, dit eleven ble invitert i forbindelse med en egen Holberg-uke. Prosjektet avdekker et tydelig mønster i Oslos historie, mente fagjuryen, som påpeker: “Fra Oslos første gatenavn i 1624 til i dag er det tydelig at andelen gatenavn som er oppkalt etter noe eller noen med høy status, er høyere på vestkanten enn på østkanten.” En imponert jury viste til hvordan elevene har lykkes i å koble ulikhet forskning, historie og betydningen av gatenavn på en original og nyskapende måte. https://www.vestbyavis.no/skoler/vestby/forskning/tok-imot-pris-av-statsraden-heder-til-silje-19-for-skoleoppgave-om-gatenavn-i-oslo/s/5-53-367027?key=2019-06-20T05%3A39%3A36.000Z%2Fretriever%2F8d671e51e2c6fab7ec273df704ba33b7bdbc0de1 Gratulerer med 1. prisen @holbergprisen i skolen for prosjektet "Gatelangs fra øst til vest: en studie av statusforskjeller blant gatenavnene i Oslo". https://vartoslo.no/gatenavnene-forteller-historien-om-den-delte-byen-hovedstadens-klasseinndeling-kan-gjenspeiles-i-gatenavnene

2.05.2019: Det er klart for russetid på Oslo by Steinerskole. – Det er dumt at det er så mykje fokus på drikking i russetida. Eg gler meg mest til å gje russekort til barna, det er det viktigaste med russefeiringa for meg, seier Leif Hofheinz. – Vi har ikkje så stort behov for å vere drita fulle og dumme oss ut, seier Ingrid Eriksen. Eit av høgdepunkta i russetida til desse elevane er å overnatte i hagen til rektor, Bernard Daub. Med elevane samla kring bålet les han nøye utvalde eventyr som gjev dei noko dei kan ta med seg vidare i livet. – I fjor las eg brørne Grimms Bymusikantane frå Bremen. Det handlar om nokre fortapte dyr som reddar liva sine ved å samarbeide. Det er vakkert å sjå dei store barna lytte til eventyr i hagen min, seier Daub. Ingrid ser fram til ei edrueleg natt og frukost før dei drar tilbake på skulen. – Mange ønskjer å protestere mot Russeservice. Difor kjøper dei brukte russeklede og lagar russekorta sjølv, seier Ingrid. – På skulen vår kan du gjere som du vil, mykje eller lite. Nokre er med på russebussar frå andre skular, og det er greitt, men det gir ikkje status, seier Anna Stabel. Steinerskulane har ikkje avsluttande eksamen i vidaregåande. I staden jobbar dei over fleire månadar med ei fordjupingsoppgåve. Vårt Land

Årsrevy 2019 – Dialogos medie- og ressurssenter 28 3.05.2019: Leder Vårt Land: Tida kjører fra russebussen. Debatten om russefeiringen har blitt et sikkert vårtegn. Det er utstrakt enighet om at feiringen for mange har blitt for dyr, at den bidrar til usunt gruppepress, og at den i for stor grad er sentrert rundt alkohol og andre rusmidler. Derfor er det oppløftende at det finnes unge som selv problematiserer aspekter ved feiringen. I gårsdagens avis intervjuet vi ungdom fra Oslo by Steinerskole, som blant annet fortalte at de laget sine egne russekort, og kjøpte eller arvet brukte russeklær. Og som mener store, dyre russebusser er harry. http://www.verdidebatt.no/innlegg/11751632-tida-kjorer-fra-russebussen 3.04.2019: Hogne ble erklært klinisk død etter russeulykken. Nå har han gått over syv fjell. Natt til 12. mai i 2016 ble 19 år gamle Hogne Borgen Brekke kritisk skadet i en ulykke i Arnanipatunnelen i Bergen. Han var elev ved Fana gymnas og musikkansvarlig på russebussen «Black Rock City». Kameratene fant ham livløs på taket. Mot alle odds kjempet 19-åringen seg tilbake til livet. Han har en varig hjerneskade. Nå går 22-åringen andre året på helsepedagogisk linje på Steinerskolen på Skjold. Gjennom skolen og musikkterapi er han også i gang igjen med gitar, piano og sang, forteller moren. https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/kJ0L3v/Hogne-ble-erklart-klinisk-dod-etter-russeulykken-Na-har-han-gatt-over-syv-fjell?

15.01.2019: Lotte (19) ble skiskytter av en helt spesiell grunn. Lotte Haga deltok i helgen i sitt første KM i skiskyting. Som elev ved Steinerskolen i Tønsberg bestemte hun seg for å skrive om skiskyting. For å gjøre det meldte meg inn i Ivrig. Sist helg deltok Nøtterøy-jenta i KM i skiskyting. – Det holdt til annenplass begge dager. – Hvordan kom du på denne ideen? – Det hang sammen med at vi på Steinerskolen, hvor jeg går siste året på videregående, må lage en særoppgave istedenfor eksamen. Jeg valgte skiskyting, en oppgave jeg begynte på i høst og som skal leveres i februar. https://www.tb.no/sport/skiskyting/re/lotte-18-ble-skiskytter-av-en-helt-spesiell-grunn/s/5-76-977596?key=2019-01-17T06%3A11%3A20.000Z%2Fretriever%2F0693ac02eb0bcfbcf482da26d5dabfffb4cf1508

24.09.2019: Trevaresnekkerlærling med scenografiambisjoner. Da Oda Isberg (19) gikk i 10. klasse kjente hun på at hun ville gjøre noe mer praktisk. Valget falt ned på trevaresnekkerfaget. Planen videre er scenografi, og da er et svennebrev et godt utgangspunkt. Som 10. klassing fikk hun hjelp fra sin far til å se på andre muligheter enn å gå det akademikerløpet som resten av familien hadde valgt. Hun tror også at hun hadde fått en god ballast av å gå på Steinerskolen. – Der ble vi opplært til å håndtere motgang og tåle at man kan være uenige om ting, sier hun. – Teater er en del av undervisningen på Steinerskolen, det var der jeg var med og spilte teater fra 2-10 klasse. Der fikk vi også være med på å lage alt fra kostymer til kulisser og sette opp scener, sier hun. Odas plan er å søke seg inn på Romerike Folkehøyskole og scenografilinjen etterhvert. https://www.bnl.no/artikler/2019/rollemodell-oda/

8.03.2019: For John er musikk terapi. Han har Asperger syndrom og har funnet et fellesskap på Fredheim kurs- og aktivitetshus. Musikkterapi er en av de mange aktivitetene som er åpne tilbud til personer med psykiske helseplager. – Mesteparten av livet mitt har jeg trodd at ingen andre som er som meg, sier John (25). Gjennom kommunens aktivitetstilbud innen psykisk helse fant han et felleskap. På barneskolen merket han at han var annerledes enn de andre. Utenfor. Han likte ikke å være rundt andre barn og fikk ikke til det sosiale spillet. John var innom BUP og andre instanser, og fikk hjelp til å mestre stress og angst. 13 år gammel klarte han ikke å gå på vanlig skole mer. – Mamma flyttet meg til Steinerskolen. Der gikk jeg også videregående hvor jeg fordypet meg i håndverk og var aller mest i sløydsalen. https://www.bergen.kommune.no/hvaskjer/publikasjoner/301/9887/article-160579

• Tidligere elever

15.09.2019: Hanna-Maria (28) sto på venteliste til hun var 14 år før hun kom med i barneteater i Fredrikstad. Hun gikk rett fra teaterhøgskolen til jobb på Nationaltheatret. Nå har hun hovedrollen som Julie i «Romeo og Julie», som settes opp i samarbeid med Riksteatret. I flere år sto hun på venteliste for å komme inn på et av barneteatrene i Fredrikstad. Da var Steinerskolen fin å ha mens hun ventet. – Der var mye av undervisningen relatert til teater, og vi hadde muligheten til å ta valgfag etter skolen. Jeg meldte meg på alt jeg kunne, forteller hun. https://www.f-b.no/kultur-underholdning/hanna-maria-gronneberg/nationaltheatret/hanna-maria-28-sto-pa-venteliste-til-hun-var-14-ar-for-hun-kom-med-i-barneteater-i-fredrikstad/s/5-59-1593069?key=2019-09-16T05:21:27.000Z/retriever/36300ea22dae1a771747ca9e30bc606e067163d3

29.03.2019: KongSverre i Kråkstad med blodferskt album. For sønnen Sofus har musikken vært en naturlig del av livet hele veien, og han begynte å spille piano i åtte års-alderen. Nå går han første klasse på musikklinja på Steinerskolen i Oslo, hvor han deltar i ulike bandprosjekter. KongSverre er opptatt av at andre unge musikere skal få mulighet til å møtes og spille sammen. – Til sommeren

Årsrevy 2019 – Dialogos medie- og ressurssenter 29 arrangerer vi et samspillskurs for ungdom som heter Svarverock, og er for ungdom mellom 12 og 17 år. Man bør ha spilt instrumentt sitt litt fra før, men man trenger ikke være veldig erfaren. https://www.oblad.no/nyhet/krakstad/kultur/kongsverre-i-krakstad-med-blodferskt-album/s/5-68-597029?key=2019-03-30T06%3A06%3A20.000Z%2Fretriever%2F0d03bf3767bbc3b8efb01fa3a0da2c4d2573c5f5

28.10.2019: Amanda (25) fikk vite at hvis hun var heldig, ville hun leve til jul – det er seks år siden. Nå studerer hun, leser, lever, og lenker seg fast for klimaet. Med kreft. Amanda vokste opp på Nesodden, og gikk på Steinerskolen («hehe, jada, typisk Nesodden») og begynte tidlig å fotografere med farens kamera. Meldte seg inn i Natur og ungdom, gikk alltid i Converse, var «litt bråkete og veldig guttejente, men venn med alle». Det var først i andre klasse på videregående, nærmere bestemt Oslo by steinerskole, at Amanda begynte å få intense magesmerter. –⁠ Jeg orket ikke spise noe særlig, og ble veldig tynn. Jernnivået i kroppen sank, hun fikk kraftig senebetennelse - men det skulle ta lang tid før legene fant ut at det var kreft det var. Mesoteliom er så sjeldent at hun heller ikke har noen å sammenligne seg med. https://universitas.no/anmeldelser/66233/amanda-25-fikk-vite-at-hvis-hun-var-heldig-ville-h/

16.8.2019: Slik så de Manshaus endre seg. På overflaten virket alt normalt. Hvordan ble den sjenerte poeten og steinerskoleeleven en mistenkt terrorist og drapsmann? Det er det politiet og venner nå håper å finne svar på. En pen og intelligent gutt med nære venner. Sosial. Flink på skolen. Litt sjenert, forsiktig og følsom. Slik beskriver de Philip Manshaus. Venner, familie og de som kjente ham godt da han sluttet på Steinerskolen i 2016. «Han var ikke ekstrem på noen som helst måte. Han var åpen, sosial og hyggelig. Ingen ensom ulv», forteller en som kjente ham godt da han gikk på videregående. For bare en uke siden skjøt den tidligere sjenerte poeten seg inn gjennom nødutgangen til al-Noor-moskeen i Bærum for å gjennomføre et massedrap på muslimer. Bare timer før skal han ha drept sin 17 år gamle stesøster. Hva skjedde med den snille og hyggelige unge gutten? https://www.dagbladet.no/nyheter/slik-sa-de-manshaus-endre-seg/71497481 11.8.2019: Siktede Philip Manshaus gikk ut av Oslo by steinerskole for tre år siden. Rektor ved skolen, Bernard Daub, kjente ham. – Jeg er overrasket og sjokkert, det var helt uventet. Jeg får det ikke til å stemme. Han var en snill, høflig og vennlig ung mann, og det har aldri vært noe som helst å utsette på atferden hans, sier Daub. Rektoren forteller om en elev som særlig utmerket seg med gode tekster. – Han var flink på skolen og leste noe av sitt arbeid for hele skolen. Ifølge Daub ble det ikke lagt merke til noen radikale ideer hverken i tekstene han skrev eller oppførselen hans på videregående. https://www.aftenposten.no/norge/i/Vbo0OW/Dette-vet-vi-om-den-siktede-21-aringen-etter-moskskytingen-i-Barum 16.8.2019: Rektor Arnhild Finne og inspektør Kenneth Bjørkli på Fosen Folkehøgskole i Rissa kommune utenfor Trondheim. Ledelsen bekrefter at de er i dialog med politiet. Mandag ble det kjent at det er Philip Manshaus (21), en tidligere elev ved folkehøgskolen, som er siktet for terror. – Det var ganske uvirkelig, sier inspektør Kenneth Bjørkli. I vinter mottok Bjørkli en konkret bekymring knyttet til Manshaus fra en annen elev ved skolen, under en elevsamtale. Til VG forteller eleven at han varslet læreren i vinter, etter at den nå terrorsiktede 21-åringen hadde gitt uttrykk for at han vurderte å melde seg inn i den nynazistiske organisasjonen Nordfront. Andre medelever VG har snakket med, forteller at Manshaus’ ekstreme holdninger til blant annet innvandring og kvinner, gradvis kom mer til uttrykk gjennom skoleåret. Bjørkli bekrefter at han i etterkant tok en prat med Manshaus. – Når vi får tilbakemeldinger på elever, tar vi kontakt med eleven. – Stemmer det at du etter samtalen opplevde at det ikke var grunn til bekymring? – Ja, det stemmer. Det var ikke kun basert på samtalen, men et helhetsinntrykk man som lærer har av sine elever. https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/8m76QA/folkehoegskolen-har-blitt-kontaktet-av-politiet-om-terrorsiktede

26.03.2019: Lyngør: Tvers over veien for Siri Brodersens egen butikk ligger Møllebekken Blomster. Her får hun lov til å bidra av og til, og hun er veldig glad for det. Hun er nemlig utdannet blomsterdekoratør. På Steinerskolen skrev hun årsoppgaven i 12. klasse om «blomster og dekorasjon», og på videregående jobbet hun som ekstrahjelp hos hele Norges blomster-Finn. - Han var faktisk ganske streng. Siden ble det gartnerskole i Danmark, på blomsterdekoratørlinje. Selv er hun opptatt av historiene bak plantene i sitt eget hjem. - Om det for eksempel er en avlegger fra et familiemedlem, forklarer hun. https://www.tvedestrandsposten.no/dagens-navn/arbeidsliv/tvedestrand-by/vikarierer-i-butikken-rett-over-gata-hyggelig-a-fole-seg-ordentlig-til-hjelp/s/5-52-202273?key=2019-03-27T06:09:02.000Z/retriever/fcab6461afb1c94b55f16c2f54d79d57d0e4b688

4.11.2019: Real Ones fyller 25 år i høst. David og Ivar Vogt vokste opp i nabolaget med Jørgen Sandvik og Yrjan Tangenes i Nordåsgrenda, der de etter hvert øvde hjemme i stuen eller på Steinerskolen. Det var aldri planen å starte band – likevel meldte de seg på Kronstadfestivalen og fikk en tredjeplass. Premie: Å varme opp for de irskbritiske rebellene The Pogues på Teatergarasjen. - Det var jo stort. Men jeg kan egentlig ikke skjønne at foreldrene våre lot oss få lov, for The Pogues var

Årsrevy 2019 – Dialogos medie- og ressurssenter 30 rimelig fulle hele tiden backstage, sier David Vogt og ler. Da het bandet Reel Ones, for å understreke de keltiske påvirkningene. https://holocron.mynewsdesk.com/v1/articles/bd35412da784652827263dbe32341c48/preview?mac=2b77557ebfb88d28f8d5a5b698ca46c3e957aa62

17.04.2019: Rotary-pris til Mea Culpa Stavanger for deres mangeårige innsats til musikalske bidrag til beboerne på Alders Hvile. Mea Culpa ble stiftet i 2004 av foreldre ved Steinerskolen i Stavanger for å kunne gi musikalske bidrag ved skolens arrangementer. Siden er gruppen også blitt assosiert med sangere fra Symfoni-koret i Stavanger. Fra venstre Prem Prakash (Past President Rotary), Erik Danielsson, Kåre Dyvik, Phil DiValerio, Jan Halvor Natlandsmyr, Aud Signe Retsby (Past President Rotary), Ivar Mundal. Stavanger Aftenblad

7.11.2019: Tvillingbrødrene Vebjørn og Aune Sand (53) har gode minner fra Bekkestua. Den nyåpnede utstilling på Bekkestua Senter viser 150 arbeider av Vebjørn og noen av deres far, Øivind. Senterleder Nina Buzzi håper pop-up-utstillingen vil tiltrekke seg publikum. Tvillingguttene bodde i Vollen i Asker de første tre årene. De startet på Steinerskolen på Grav i Bærum, og familien flyttet til den gule tømmervillaen på Grav gård hvor de bodde i fem år, mens foreldrene var lærere på skolen. Her klatret de i trærne, og Aune skal ha balansert på takmønet til alles forskrekkelse. - Vi hadde noen fantastiske barneår her, preget av stor frihet og mye lek. Om vinteren sto de på skøyter på tjernet på gården. I en av de fire peisene hadde familien høner og kaniner. - Vi var fem barn, med to tvillingpar. Mamma og pappa skapte trygghet og varme i hjemmet. Med alle barna strakk lærerlønningene nesten ikke til, men med mormors pensjon i tillegg gikk det rundt. Hun kom over fra Jæren og bodde hos oss, lagde verdens beste pannekaker og leste fra Bibelen før vi sovnet, forteller de. – Et år hadde far fått tusen kroner ekstra fra rektor til julegaver. Vi dro for å handle og gledet oss veldig. Men da vi kom frem, kunne han ikke finne dem. Han hadde mistet pengene. Hvis noen fant 1.000 kroner på Bekkestua før jul i 1975, så er de våre, sier brødrene. - Eventyrårene på Grav Gård i Bærum har vært med på å forme meg som menneske og kunstner. I disse omgivelsene tegnet jeg mine første tegninger og bestemte meg for å bli kunstner, sier Vebjørn. https://www.budstikka.no/kunst/brodrene-sand-har-eventyrlige-barndomsminner-herfra/549408!/

4.10.2019: I ni år har han spilt «Kongen på havet» - og har ikke angret én dag. For Kyrre Haugen Sydness (46) endte selv bryllupsreisen opp i Kaptein Sabeltann-land. Trebarnsfaren har lagt bak seg et hektisk år med flere store TV- og filminnspillinger. Han måtte bli nesten 18 år før han ble bitt av teaterbasillen. – Jeg er Steinerskolen-gutt. Jeg hadde spilt noen småroller og syntes lenge at det var greit å være soldat nummer to til venstre. Plutselig ville dramalæreren at jeg skulle spille hovedrollen i «Det kaukasiske krittsirkelen» av Bertolt Brecht. Jeg leste manuset, og der var det mye tekst, gitt. Jeg tenkte at jeg måtte jobbe veldig mye, men det var svært gøy. Da kjente jeg at det var et eller annet som falt på plass. https://holocron.mynewsdesk.com/v1/articles/70511348b03df3cf232d335ec9e79a83/preview?mac=4d4457a1b223f8746b76d81718420e450d528972

26.11.2019: Hans Jacob Wernesen, Egil Andreas Skurdal og Håvard Wist holder fremdeles kontakten fra da de spilte i skolerevy. For mange elever handler skolerevy om mer enn det ferdige produktet. Månedene med arbeid fram mot premieren er fylt med leker, turer og samarbeid. Hans Jacob Wernesen spilte i skolerevy på Oslo By Steinerskole. I likhet med Wist fant han venner gjennom skolerevy. – Jeg startet i første klasse som litt usikker. Men da jeg ble med i revyen følte jeg på et felleskap mellom alle linjer og klassetrinn på skolen. Man lagde noe bra sammen. Det var sånn jeg fikk mine første venner på videregående. Skolerevyene i Oslo spilles fra januar til mars 2020. https://journalen.hioa.no/2019/11/mer-enn-bare-show

19.08.2019: Louise Brunborg-Næss, MDG: – Jeg begynte i første klasse på Steinerskolen i Oslo i 1985, og da var jeg veldig sjenert. Steinerskolen har en tradisjon der avgangselevene ønsker førsteklassingene velkommen, og én og én skulle gå opp på scenen og ta imot en rose fra en stor 17- 18-åring. Det var det aller skumleste jeg hadde opplevd, og jeg måtte leies opp av faren min. Senere husker jeg aller best den fantastiske klasselæreren jeg fikk, og hvor mye hun betydde for at skolen ble et godt sted å være. Et annet råd til sjenerte førsteklassinger er å spørre om noen vil leke, istedenfor å vente på å bli spurt. Husk at mange er akkurat like sjenerte som deg! https://www.vestbyavis.no/skole/politikk/vestby/bildeserie-kjente-politikere-i-vestby-forteller-slik-husker-jeg-min-forste-skoledag/g/5-53-383800?key=2019-08-22T18%3A27%3A48.000Z%2Fretriever%2F2b64236ccd6b155e9c83dc187f191d49a770a316

18.08.2019: Ingeniør Christine Spiten (29) har bestemt seg for å åpne havet for alle. Løsningen er en undervannsdrone for folk flest. Havet Christine kaller hjem, er fylt til randen med dritt. Det har hun viet livet sitt til å gjøre noe med, og nå vil hun ha med resten av befolkningen. Fattige 10

Årsrevy 2019 – Dialogos medie- og ressurssenter 31 prosent av verdenshavene er utforsket, men Spiten har sett mer enn de fleste; fra skips- og flyvrak via pussig dypvannsfisk til gigantiske korallrev. Selvtilliten stammer fra en barndom proppfull av støtte og oppmuntring, både på skolen og hjemme. – På Steinerskolen ble jeg oppfordret til å tenke kreativt, og de ga meg også ekstra jobb når de så at jeg trengte utfordringer. Et sterkt konkurranseinstinkt gjorde imidlertid at hun søkte seg til vanlig skole på videregående – for å få karakterer. – I ettertid er jeg veldig glad for å ha gått Steinerskolen. Det er mye ved det offentlige utdanningssystemet som kan gjøres bedre. Å ta vekk kreative fag i skolen er en skremmende vei å gå. – Kan et talent drepes? – Definitivt. Man kan også drepe det selv, ved å være sin egen evige kritiker. Det er nesten enda verre. Da er det bedre å snakke til seg selv som man ville snakket til sin beste venn – ærlig og oppmuntrende. https://www.aftenposten.no/amagasinet/i/bKrwRq/Slik-vil-Christine-Spiten-29-redde-livet-under-vann#&gid=1&pid=1

25.09.2019: Trude Nereng er klar for A4-livet. - Jeg vokste opp i en ja-familie, sier Trude Nereng (39), som er nyansatt i Ringerike Frivilligsentral. Hun har jobbet blant annet ved teaterlinja på Steinerskolen i Bærum, videregående trinn. I 2010 ble hun plukket ut til å spille i Hønefoss-revyen. Og nå har Hønefoss-kvinnen landet. På et kontor i Torvgata, hos Ringerike Frivilligsentral. https://holocron.mynewsdesk.com/v1/articles/d5af9ff30d03bf724800c315d26f5789/preview?mac=33944da2c2570b55d2c5547696ee2a696ace5906

20.09.2019. I seks år arbeidet Dag Nylander for fred i Colombia. Han er mannen som har fått mye av æren for at borgerkrigen i Colombia er over. 49-åringen har attpåtil fått en nytt og enda vanskeligere prestisjesak på sitt bord. Nå står uroen i Venezuela for tur. Dag Nylander ble født på St. Hanshaugen i Oslo. Faren døde da han var to. Da moren, den kjente legen og ammeaktivisten Gro Nylander, fant seg en ny mann, flyttet familien til Bærum i «et av de få radikale hjemmene på Høvik». - Det var en stille og rolig og fredelig oppvekst, sier Nylander kort og smiler litt gåtefullt, slik han gjør iblant. Men, innrømmer han, årene som steinerskoleelev kunne han ha vært foruten. - Steinerskolen er for de skoleflinke og kreative. Jeg er verken spesielt skoleflink eller kreativ, så det gjorde meg nok godt å flytte til en normalskole og få litt disiplin. Det var i «normalskolen» interessen for storpolitikk våknet. BISTANDSAKTUELT 4.2019.

7.07.2019: Siw Aduvill (siwaduvill.com) var sirkusartisten som bokstavelig talt hadde for mange baller i luften. Det måtte en kraftig smell til for å lære kunsten å hvile – en lærdom som holdt på å knekke henne. Hun var sirkusartist, regissør, yogainstruktør og forfatter. Som særoppgave i avgangsåret på Steinerskolen fikk hun lov til å sette opp sin egen sirkusforestilling. Helt uten sirkusblod i årene søkte hun seg inn på sirkusskole i Bristol i Sør-England. Og kom inn. Fra institusjonsteateret i Kristian IVs gate i Oslo, gikk veien videre til den frie teatergruppen Stella Polaris. Samtidig kjente Siw et behov for å ta noen skritt videre. Hun utdannet seg til regissør i Stockholm og leste teatervitenskap ved Universitetet i Oslo. I 2001 startet hun egen sirkusskole – SirkusSmulene – for barn på Tøyen i Oslo. Alt ble ifølge henne selv «utført med iver og begeistring», men gikk på bekostning av hvile og nattesøvn. Fordi det aldri var nei i hennes munn. Kronisk hodepine var det første tegnet på at hun var langt over middels stresset. Hun har nylig gitt ut boken «Hvile. Alt vi vinner ved å la være» (Tiden). https://tara.no/livsstil/livsstilspatruljen-kunsten-a-hvile

24.07.2019: Sunniva Shaw er blant de åtte studentene som har kommet gjennom nåløyet, når Norges musikkhøgskole nå ønsker å favne ungdom med flere talenter. Timevis med spilletimer på kulturskolen til tross, da Sunniva Shaw nådde tenårene føltes cello ganske ukult. – Jeg fant aldri helt plassen min i det klassiske miljøet. På videregående søkte hun seg til musikklinja på Oslo by steinerskole. Der ble musikkgnisten vekket til live igjen. – Jeg fikk en utrolig dyktig lærer, som lot meg velge hva jeg skulle spille. Samtidig ble det stilt krav til en forbedringskurve på det klassiske. Jeg skjønte at jeg ikke nødvendigvis trenger å være solist eller spille i orkester, men kan finne andre måter

å bruke celloen på, forteller Shaw. https://nmh.no/om_musikkhogskolen/nyheter/gir-rom-for-multikunstneren

8.04.2019: Brenner for aktive studenter. Påtroppende UiA-rektor Sunniva Whittaker har lagt en tydelig plan for hva som skal bli universitetets varemerke de nærmeste årene. Studentinvolvering har vært viktig for Whittaker også i hennes nåværende stilling, som dekan ved Fakultet for humaniora og pedagogikk. Dette er en tilnærming hun har tatt med seg fra Norges handelshøyskole, hvor hun var instituttleder og prorektor før hun kom til Kristiansand i 2017. Whittakers egen utdanning begynte på en katolsk pikeskole i Newfoundland i Canada. Hun gikk også et år på en steinerskole i Paris, og hennes språklige kompetanse gjorde henne attraktiv som reiseleder i studietiden. https://www.kristiansand-chamber.no/aktuelt/brenner-for-aktive-studenter/

Årsrevy 2019 – Dialogos medie- og ressurssenter 32 7.05.2019: Embla (22) i Changemaker. Etter sitt første år i sjefsstolen møter 22-åringen politikarar, meiningsmotstandarar og uventa situasjonar på ein ny måte. – Eg har nok definitivt vorte mindre audmjuk i møte med visse politikarar og meiningsmotstandarar. Fordi vi diverre lever på ein klode som bognar av ressursar, men kor det likevel er millionar av menneske som lever i fattigdom, som lever på flukt og som får sine grunnleggjande rettar brotne. Denne urettferda meiner Mathisen er skapt av menneske gjennom strukturar som held i live og forverrar ulikskapane i verda. Det gjer ho både håplaus og full av håp på same tid. Noreg må setje menneskerettar over eigeninteresser.

Favorittfag på skulen: Teaterhistorie (eg gjekk på Steinerskolen). https://framtida.no/2019/05/06/embla

20.09.2019: Takknemlig for alt jeg fikk, svelget jeg følelsen av å ikke høre til. Mens vi sitter og diskuterer kulturhus og andre «målbare» verdier, sliter ungdom og voksne med å komme inn i kunst- og kulturmiljøet, de sliter med å bli sett og hørt, skriver Azra Halilović, som selv kom til Norge for 26 år siden. Jeg husker første gang jeg kom inn i lokalene til Trondheim kunstmuseum. Roen og følelsen av å kunne hvile i en urolig tilværelse. Jeg husker hvordan jeg oppdaget Steinerskolen der elever hadde musikk, dans og drama. Jeg bare måtte gå på den skolen og jeg fikk gå der, gratis! https://holocron.mynewsdesk.com/v1/articles/420a7205f0aed7000e0879e1bf1f2572/preview?mac=93dde9e5c4acd34f3d7992e2073145c09ca0df65

8.05.2019: Det er ikke ofte Stand Up Sarpsborg presenterer to forestillinger på en kveld. Og Bård Tufte Johansen var ikke alene på scenen. Morsom var også Amanda Erlandsen fra Nesodden også hadde gått på Steinerskolen. – Og jeg er selvfølgelig IKKE vaksinert, sa hun. https://www.sa.no/standup-sarpsborg/kultur/glenghuset/tesla-er-en-rasshol-bil-jeg-kjorer-tesla/s/5-46-687394?key=2019-05-09T14:32:11.000Z/retriever/bae28536c81dceb06fcf5251b061920a6e5f4cda

25.05.2019: Nettkrigeren. Han er blitt kalt både tåkefyrste, dommedagsprofet og gud. Nå vil Preben Carlsen frelse oss fra netthatet. I 2011 sto Preben Carlsen i en minibank og tastet inn koden. Saldoen kom opp på skjermen. – Jeg trodde det var en feil, så jeg sjekket kontoutskriften. Der sto det Norsk Tipping. Jeg hadde vunnet 100.000 kroner i Lotto. – Flaks er en undervurdert faktor i veldig mye. Da Carlsen flyttet hjemmefra, gikk moren hans over til naboene med blomster. Hun ville takke dem for tålmodigheten. Det var ganske frie tøyler i det hundre år gamle trehuset på Nesodden. Foreldrene kunne sin antroposofi, sønnen gikk ni år på Steinerskolen, men med fysioterapeut som mor og medisinprofessor som far, kom ikke vaksinemotstand på tale. – Personlig vet jeg fortsatt ikke helt hva antroposofi er. En gang skal jeg lese Rudolf Steiners verker og finne ut hva det har gjort med meg. Aftenposten.

19.06.2019: Solfrid Elise Lindblom (21) har alltid tegnet - nå er hun klar med separatutstilling. – Hvis jeg tegner en blomstereng er den ikke bare idyllisk, jeg vil ha en gnisning mellom det vakre og det mystiske, sier Solfrid Elise. Hun er vokst opp på et 350 år gammelt gårdsbruk på Grændsen i Tvedestrand. Så lenge hun kan huske, helt siden hun kunne klare holde en blyant i hånden, har hun tegnet. – Jeg har vokst opp som enebarn og har løpt og lekt mye i skogen rundt her. Fantasien ble utviklet veldig tidlig, og skogen rundt her ble gjenstand for en del forskjellige historier. Solfrid Elise har gått på Steinerskolen, sirkuslinja på folkehøyskole og på Einar Granums kunstfagskole i Oslo. https://www.tvedestrandsposten.no/lokale-nyheter/kunst/staubo-kultursenter/solfrid-elise-lindblom-21-har-alltid-tegnet-na-er-hun-klar-med-separatutstilling/s/5-52-223341?key=2019-06-20T05:41:10.000Z/retriever/0c07e802e67d02261eafab58fc70af5ffdebd6a0

16.03.2019: «Jeg er en glad gutt». Jens Stoltenberg frykter ikke å bli eldre. Men på kort tid har han mistet tre av sine nærmeste, og verden blir et stadig mer uforutsigbart sted. – Jeg er forberedt på det uforutsette, sier 60-årsjubilanten. Sirenene uler i ørene og de blinkende blålysene skjærer gjennom den skumrende rushtiden i den polske hovedstaden Warszawa. Bak sotede vinduer i en sort BMW sitter en dresskledd Jens Stoltenberg på vei til et møte med landets president. Han er Frognergutten som ikke kunne lese eller skrive, som vokste opp i et politikerhjem med radikale ideer og venner fra alle verdenshjørner. Han er kunstnersjelen som gikk på Steinerskolen, prøvde hasj og ble politiker som 14-åring, men som egentlig ville vie livet til forskning. https://holocron.mynewsdesk.com/v1/articles/cd817c423e11fa969190ed1966b214ae/preview

6.02.2019: Juni drar fra Nesodden for å undervise i engelsk. Juni Moltubak er allerede reist avgårde med retning Argentina og Chile. Etter videregående skole ved Oslo by Steinerskole har Juni Moltubak jobbet for Leger uten grenser og Steinerskolen på Nesodden. – Turen til Sør-Amerika blir en kombinasjon av både ferie og jobb, forteller 19-åringen. Det første oppholdet i Argentina er Erle Blix fra Leger uten grenser med. I Santiago vil hun bli møtt av bestefaren sin. Da han skulle

Årsrevy 2019 – Dialogos medie- og ressurssenter 33 pensjonere seg, bestemte han seg for å tilbringe den norske vinteren i Chile. Bestefar er blitt kjent med en skole i Santiago, og det er der jeg skal jobbe. Jeg skal undervise elevene i engelsk. https://www.amta.no/nyheter/nesodden/reiseliv/juni-drar-fra-nesodden-til-chile-for-a-undervise-i-engelsk/s/5-3-517474?key=2019-02-07T06:20:24.000Z/retriever/c96301a934fb535f7d71bbab1fe1af553af5185e

7.05.2019: De kjøpte over 2.000 flasker på Ikea uten å vite hva de skulle med dem. Så fikk de en idé. Samboerparet Håvard Dyre Johansen og Janice Reiersen selger trenddrikken kombucha, som er fermentert te. Da den svenske giganten på Forus solgte glassflasker med patentkork til halv pris, slo Reiersen og samboeren Håvard Dyre Johansen til. I sentrumshuset i Skåregata, som de kjøpte i 2016, brygger de i første etasje og bor i tredje. Kombucha er fermentert te, og bryggeskikken er over 2.000 år gammel. Drikken lages ved at man koker opp vann, lar te trekke og fjernes, tilsetter sukker som røres ut, og man senker temperaturen til romtemperatur før man tilsetter en startkultur (rå kombucha), samt en gelelignende scoby (som er et akronym som betyr symbiose av bakterier og gjær). Deretter lar man teen gjære (fermentere) i en til fire uker. Når teen fermenterer, blir sukkeret «spist» opp av bakterier og gjær som er i scobyen. Ifølge han har drikken et sukkerinnhold på en fjerdedel av kommersiell brus/sider og under 0,7 prosent alkohol, derav per definisjon alkoholfritt. Men noe levebrød er enkeltmannsforetaket foreløpig ikke. Reiersen jobber som lærer på Steinerskolen og på Teknisk Fagskole, mens Johansen er student på Høgskolen på Vestlandet. https://www.h-avis.no/nyheter/helse/mat-og-drikke/de-kjopte-over-2-000-flasker-pa-ikea-uten-a-vite-hva-de-skulle-med-dem-sa-fikk-de-en-id/s/5-62-801023?key=2019-05-08T10:16:57.000Z/retriever/b764de3ee68091c41fb56849186ff041b8bc0604

9.02.2019: Lever livet uten grenser Helt siden hun var liten har Zazie Meszaros (34) kjent på en trang til å reise ut. Til å oppleve verden og smake på livet. Men at det skulle bli som sykepleier for Leger uten grenser, hadde hun ikke sett for seg. Zazie gikk barneskole- og ungdomsskoleårene på Steinerskolen på Rolvsøy. Der ble også grunnlaget lagt for kunstinteressen hun har utviklet sterkere senere i livet. – Både broren min og jeg har nok fått den kunstneriske siden av foreldrene våre, men den ble helt klar forsterket av årene på Steinerskolen. De la mye vekt på å videreutvikle de tingene vi var naturlig tiltrukket av. Jeg likte godt å male, så da skulle jeg få lov til det. Det samme gjaldt for dem med andre interesser, forteller hun og tilføyer: – Jeg synes det var en veldig god skole på de fleste områder, og i tillegg fikk jeg faktisk alle vaksinene mine der. Jeg vet det har vært mye snakk om at Steinerskolen ikke vil vaksinere folk, men de fikk i hvert fall meg vaksinert. Der var det ingen nåde, ler hun. Sarpsborg Arbeiderblad

9.02.2019: Snart legger hun vekk uniformen. Marte B. Engesli Lysaker (35) skulle ikke bli som sin mor, men endte med å få henne som kollega og forbilde. Hun var blant de mange som i ung alder var bestemt på at hun ikke skulle jobbe med det samme som moren sin, den kjente politiadvokaten Brita Lysaker. Og nå sitter hun der, i sjette etasje på politihuset i Haugesund og gjør nettopp det. Det er i Haugesund hun er født, attpåklatten bak fire en god del eldre søsken. Som tiåring ble Haugesund «hjemme», da hun og moren flyttet hit fra Gvarv i Telemark. En stor kontrast ble det også da hun flyttet til Bergen for å begynne på juss. Hun kom rett fra Steinerskolen til Dragefjellet, jussfakultetet, i Bergen. De to siste to årene av videregående byttet nemlig Lysaker ut Skeisvang vgs. med Steinerskolen i Haugesund. Det var et resultat av en lang fascinasjon, hun hadde vurdert det lenge og likte den selvstendige måten å jobbe på. Det var litt av en overgang å komme til juridisk fakultet. Personene var litt annerledes enn de på Steinerskolen i Haugesund, sier Lysaker. Haugesund Avis

7.02.2019: Fra Munchs selvportrett til dagens selfier. «Fotografiapparatet kan ikke konkurrere med pensel og palett, så lenge det ikke kan brukes i helvete eller i himmelen». Ordene er Edvard Munchs. Fotograf Werner Anderson synes de er så interessante at han har leid seg inn i Munchs atelier på Ekely for to måneder for å portrettere 20 profilerte norske personligheter, gjennom samtaler om fotografi og et gammelt storformatkamera. – Selv fotograferte Munch i perioder over tretti år, skrev mye om foto og var nyskapende med sine selvportretter ikke helt ulike dagens selfier, forteller Anderson, som har vært opptatt av Munch og hans produksjon i mange år. Ålesunderen Tale Maria Krohn Engvik, kjent som Helsesista, takket også ja. – Jeg ante ikke at Edvard Munch var så rå på å ta selfier. Han holdt til og med kameraet på samme måte. Tale likte seg i atelieret på Ekely. – Atmosfæren er jo til å ta og føle på, lyset der inne er utrolig fint og bare det å være der er inspirerende. Som steinerskoleelev har jeg malt og tegnet mye. https://holocron.mynewsdesk.com/v1/articles/7f8c0c961277e1fe1e627bf7655cc5ba/preview

11.02.2019: – Det er godt å ha noe å stå opp til om morgenen. I seks uker har William Tjore (21) fra Nesttun vært i praksis hos McDonald’s Rådalen. 21-åringen var ferdig med skolegang på

Årsrevy 2019 – Dialogos medie- og ressurssenter 34 Steinerskolen sist vår. Etter det har han hatt litt fri og søkt jobber. – Med den skolegangen jeg har, er det jo ikke så lett å finne en jobb som passer for meg. Men mamma leste en artikkel om McDonald’s og «Helt med»-prosjektet, og da bestemte vi oss for å søke her. Det angrer jeg ikke på, sier William. https://www.fanaposten.no/nyheter/det-er-godt-a-ha-noe-a-sta-opp-til-om-morgenen/repsbk!ccIX@mFvF8r@lCPn2uPqA/

13.02.2019: Animatør August Volden Skara (26) satser på animasjonsfaget og jobber helst i stop-motion-teknikk. Han har startet eget foretak og vil jobbe med animasjon blant barn og unge i hjemkommunen. August fra Hellvik går tredje og siste året på en bachelorgrad ved høgskolen i Volda. Enkeltmannsforetaket ble først og fremst opprettet til fakturering for ulike framtidige oppdrag. – Animasjon står faktisk i pensum for grunnskolen, men det er det ikke mange som følger opp. Selv gikk 26-åringen på Steinerskolen på Nesodden og sier de der fikk lære seg å bruke mye utstyr og ulike materialer. – Jeg ønsker å jobbe med stop-motion-teknikk og først og fremst lage filmer og kortfilmer, heller det enn innen reklame, sier han. Se video nederst i saken! https://www.amta.no/film/nyheter/nesodden/animator-august-26-satser-hjemme-pa-nesodden/s/5-3-522544?key=2019-02-14T06:24:12.000Z/retriever/406f5fb4fc6b66fb7d58034bf07897b6e0d1be5e

18.02.2019: Vilde Sørdal (29) har skapt sin egen arbeidsplass hjemme på kjøkkenet. Hun eksprimenterte med håndfarget garn. Nå gjør hun god butikk på hobbyen sin og suksess med Lille Rille Design. Hun farger garn og designer strikkeoppskrifter. – Det viser seg at folk vil ha det jeg lager. Vilde har master i nanoteknologi fra NTNU. På videregående gikk hun linjen for billedkunst på Steinerskolen i Oslo. – På Instagram la jeg ut bilder av noe jeg strikket og fikk en del følgere. På Oslo strikkfestival for to år siden kom jeg over håndfarget garn og fikk lyst til å prøve selv. Garnet jeg farget la jeg også ut på Instagram og folk syntes det var fint. https://www.oblad.no/strikking/gr-nder/oppegard/vilde-sordal-29-har-skapt-sin-egen-arbeidsplass-hjemme-pa-kjokkenet-gjor-suksess-med-lille-rille-design/s/5-68-576382?key=2019-02-19T06:06:29.000Z/retriever/687606406c30d626af3e9b714c424819a850c7c8

22.02.2019: MGP-aktuelle Anna-Lisa Kumoji! Det er store forventninger til showet hennes i finalen 2. mars. Anna-Lisa kommer fra en musikalsk familie. Faren er fra Ghana og moren fra Bodø. – Som datter av en musikerfar og en mor som danset magedans og afrikansk dans i fritiden, har jeg fått inn musikken og dansen med morsmelken. – Jeg er utdannet musikalartist, med fordypning sang og teater, fra Bårdar Akademiet i Oslo. Før det gikk jeg musikal på Seljord FHS og musikklinjen på Steinerskolen i Bærum. Så jeg er proffesjonel sanger, musikal-og voice-over artist og har drevet med/ livnært meg av dette på heltid siden 2014. http://bodøposten.no/eksklusivt-intervju-mgp-aktuelle-anna-lisa-fra-bodo/

26.01.2019: Selv om fokuset er treskjæring, har Peter Opland (23) flere jern i ilden. Han er elev ved Norges eneste skole i treskjærerfaget, Handverksskolen ved Hjerleid skole og håndverkssenter på Dovre. Siden han savnet kunstneriske utfordringer i grunnskolen, ble Steinerskolen på Rotvoll i Trondheim et naturlig valg da han begynte på videregående. – Jeg ønsket å utvikle mine kreative evner. Steinerpedagogikk var derfor midt i blinken. Her hadde jeg kunstneriske og praktiske fag som utviklet flere sider av meg. Dessuten fikk vi skreddersydd undervisning. Ikke minst lærte jeg mye teori via kunst og håndverk. Kort sagt en skole som utvikler hele mennesket. På Dovre er han ikke alene om kritikken av den norske grunnskolen. Avisa Sør-Trøndelag

25.01.2019: Anna-Lisa Kumoji (28) er klar for å vise det norske MGP-publikummet hva hun er god for. - Mamma er fra Bodø og pappa er fra Ghana. Anna-Lisa har gått på musikklinjen på Steinerskolen i Bærum og senere på Bårdar-akademiet. Siden har hun jobbet som profesjonell sanger, voiceover- og musikalartist, og har blant annet hatt roller i «The Book of Mormon» i København og

«Flashdance» i Oslo. https://www.kk.no/showbiz/jeg-er-halvt-nordlending-sa-jeg-har-jo-litt-faenskap-i-meg-allerede-der/70699473

3.1.2019: – Jeg opplever at teatret som sjanger inne i en veldig interessant estetisk periode, med mange brytninger, sier Erik Ulfsby som i 2021 går løs på sitt tredje åremål som sjef på Det Norske Teatret. – Jeg kommer opprinnelig fra Veitvet i Groruddalen, gikk i Rødtvet barnehage og bodde i rekkehus i Veitvetsvingen. Men så ville mine foreldre at jeg skulle begynne på Steinerskolen, så da flytta vi over til Lilleaker. Gikk du på Steinerskolen på Hovseter da? – Det var meningen, men jeg kom ikke inn der, så jeg tok trikken hver dag til Jar i Bærum og gikk opp til Grav. Der gikk jeg i tolv år og hadde det veldig fint. Jeg har nederlandsk mor og norsk far, så jeg er i utgangspunktet tospråklig. Det skulle lages en russerevy i Oslo i 1989, og en av de jeg hang med skulle gå på audition. http://www.scenekunst.no/sak/tv-mediet-er-inne-i-en-mork-middelalder/

Årsrevy 2019 – Dialogos medie- og ressurssenter 35 10.02.2019: Fra skyggesiden til rampelyset. I tenårene havnet Bent Skjøld (39) i et liv med rus, vold og kriminalitet. I dag er han småbarnsfar, musiker og aktuell som Audun Gyrdsson i «Birkebeinerspelet». Bent i full sving som vikarlærer i musikk på Steinerskolen Gjøvik. – Jeg har drevet med mye forskjellig. Etter en gitaraudition på skolen NISS (Nordisk Institutt for scene og studio) som ikke var veldig vellykket, leste han i avisa at den samme skolen hadde ledige plasser på skuespillerlinja. – Til min store overraskelse var tilbakemeldingen jeg fikk meget bra. Etter endt skolegang fikk han en statistrolle i «Kongerekka», og her ble han lagt merke til av en av Norges største teaterregissører, Stein Winge. Det førte til flere roller. I 2013 flyttet Bent tilbake til Gjøvik. «Birkebeinerspelet» er en storslått oppsetning av den klassiske historien om den uekte kongssønnen som skal beskyttes og fraktes til Nidaros via Opplandene, og forestillingen finner sted utendørs ved Mesnavannet. Vi er mellom 60 og 70 skuespillere og statister på scena, samt mange hester. https://www.oa.no/gjovik/kultur/teater/fra-skyggesiden-til-rampelyset/s/5-35-799135?key=2019-02-11T06%3A13%3A42.000Z%2Fretriever%2F973925343ee12def72b51a4ea1db098b5172a674

27.02.2019: Helsefagarbeider Astrid var en mobber: – Som ny på skolen måtte du «ta eller bli tatt». I dag er Astrid (29) helsefagarbeider i hjemmesykepleien, medlem av Fagforbundet og tobarnsmor. I barne- og ungdomsårene var hun elev ved mange skoler: i Hamar, Brumunddal, Bærum, Bodø og Oslo. Hun begynte på ungdomsskole på Bjølsen i Oslo. – Det var et hardt miljø med barnevernsbarn, forteller hun. 29-åringen tror ikke folk bestandig skjønner at de mobber og at for eks såkalt blikking og slengkommentarer fungerer som mobbing. – En typisk slengkommentar jeg hadde var: «Det kunne jeg aldri drevet med!» Å stå alene mot ti mobbere er vanskelig, så da slang jeg meg med på mobbingen. Barndomsvenninnen min tilga meg aldri. Verst var det da en gutt hun var forelsket i mobbet henne. Hun byttet til Steinerskolen i Bærum sent i skoleåret, og hang derfor etter i all undervisning. https://fagbladet.no/nyheter/helsefagarbeider-astrid-var-en-mobber--som-ny-matte-du-ta-eller-bli-tatt-6.116.613971.3b693590ac

17.10.2019: Monica Thorsen Oda Østenstad Fjell står bak bestillingsverk til Kulturnatt fra Kompani Haugesund. Verket heter “Gardners første: Språklig intelligens” og har bakgrunn i den amerikanske psykologen Howard Gardners teori om de mange intelligenser. – Jeg husker ikke akkurat hvordan den fascinasjonen dukket opp, men det handler vel litt om at jeg er Steinerskolebarn. Jeg har vokst opp med å hele tiden bli påminnet at det finnes flere måter å være intelligent på for å si det enkelt, at man kan måle verdien av intelligens på mange forskjellige måter, sier Østenstad Fjell. https://radio102.no/nyheter/aktuelt-lokalt/oda-ostenstad-fjell-star-bak-bestillingsverk-til-kulturnatt-85415/

• Foreldre

3.03.2019: Foreldre mener offentlig skole har noe å lære av Steinerskolen. Marianne Rødseth og Frank Jensen synes ettermiddagene er blitt roligere etter at de flyttet sønnen Leander fra en offentlig skole til Steinerskolen på Skjold i Bergen. Datteren Nikoline (snart 7) begynte der i første klasse, og Aurora (1) går i Steinerbarnehagen. - Steinerskolen er ikke så alternativ som mange tror, sier Frank Jensen. Førsteklassingen er elev ved Steinerskolen på Skjold. Storebroren, Leander Jensen Rødseth (8) går i tredje klasse, men startet ikke skolelivet her. Han gikk først i offentlig skole. Byttet fra en stor baseskole til en mindre klasse på Steinerskolen var et lykketreff, mener foreldrene. I norsk grunnskole får jenter bedre karakterer enn gutter i alle fag bortsett fra kroppsøving. Det viste Stoltenbergutvalgets rapport «Nye sjanser - bedre læring. Kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og utdanningsløp». For å redusere kjønnsforskjeller anbefaler utvalget å innføre obligatorisk heldagsskole for alle elever på 1.− 4. trinn. De foreslår å gi rammer for fysisk aktivitet, fritidsaktiviteter, leksehjelp og fordypning i ulike læringsaktiviteter, men også gi betydelig rom for frilek. Det er nettopp slik Steinerskolen jobber, tenkte Frank Jensen da han leste om rapporten. Å lære gjennom hånden er et viktig prinsipp i Steinerskolen, der kunst og håndverk preger skolehverdagen helt til 10. klasse. Bergens Tidende.

August 2019: De velger en annen skole for barna. Celia går på Steinerskolen. I Hurdal i Akershus bor Merete Kemi Wear sammen med sine to døtre Celia (7) og Vida (5). Da eldstejenta skulle begynne på skolen i fjor høst, tenkte Merete først å skrive henne inn i den offentlige skolen. – Vi bodde et steinkast unna nærskolen og jeg skrev henne inn der, og like etter ble vi innkalt til prøvedag. Jeg ble andpusten bare av å lese invitasjonen! Hun begynte å lese om Steinerskolen, men før hun tok avgjørelsen om å bytte skole, tok hun en prat med rektoren ved nærskolen. – Det som overrasket meg, var at i et samfunn som endrer seg så fort, så har nesten ikke skolehverdagen endret seg siden jeg selv

Årsrevy 2019 – Dialogos medie- og ressurssenter 36 gikk på skolen. Det er fortsatt mange krav og mye lekser. Jeg synes barna blir frarøvet mye av muligheten for å «være i følelsene» sine i den offentlige skolen. Etter en nøye vurdering, bestemte Merete seg for å skrive inn Celia på Steinerskolen i Eidsvoll. Hver dag kjører førsteklassingen buss i 45 minutter til skolen og 45 minutter hjem igjen. Til tross for lengre skolevei, trives hun veldig godt. – Jeg ser at Celia blomstrer og stråler på skolen. Det er fem elever i klassen hennes, og to flinke lærere, og i tillegg er det mye samvær med de som er en del eldre. Skolebarna er mye på tur, og både kunst og musikk er en del av undervisningen. Skolen er også sosial arena som gjør at både barn og voksne blir en sammensveiset gjeng. Som alenemor, fryktet jeg at jeg ikke ville ha råd til å sende Celia på en privatskole som Steinerskolen, men da jeg tok kontakt med skolen fikk jeg beskjed om å søke om skoleplass likevel. Styret ved Steinerskolen i Eidsvoll har bestemt at ingen skal ekskluderes som følge av lav inntekt, så derfor betaler jeg ikke skolepenger for Celia. Det er jeg utrolig takknemlig for. En annen kjærkommen bonus er: Når Celia kommer hjem, har hun allerede gjort leksene sine. https://www.plusstid.no/barn-og-oppvekst/skolebarn/de-velger-en-annen-skole-for-barna

18.10.2019: Bjørnar Iversen (57) er Askim Fotballs nye overhode. Han flyttet til Askim i 2001. Han ønsket at barna skulle gå på Steinerskolen, og da falt valget på Askim. Selv om han ikke har vært aktiv på noe vis i fotballen i distriktet, har han alltid hatt interesse for ballsporten. https://www.smaalenene.no/lokal-sport/askim-fk/korsgard-if/askim-fotballs-nye-styreleder-vi-skal-bli-den-ledende-klubben-i-regionen-og-opp-noen-divisjoner/s/5-38-728034?key=2019-10-19T05:40:50.000Z/retriever/f7dec7d2b7d435ea81f589dd62da5e63e3bf5067

2.08.2019: Miljømerket for livet: – Jeg husker at mange var sinte på far, sier Rein Dammann (62). Han er Erik Dammanns eldste sønn. Forfatteren, samfunnskritikeren og miljøforkjemperen fikk fem barn, adopterte to og tok til seg flere fosterbarn. I 1967 bodde de på Samoa, og møtet med samoafolket og en kultur der alle delte alt med hverandre, endret måten Erik Dammann så verden på. I 1974 strømmet flere tusen til Nadderudhallen i Bærum for å ta del i folkemøtet som ble starten på bevegelsen Framtiden i våre hender. Ungdomstiden på Oslos vestkant ble et mørkt kapittel for Rein: - Vi vokste opp på Vettakollen, blant de rike. Ikke mange der var opptatt av miljøet på den tiden. Jeg var veldig ensom. I friminuttene låste han seg inne på toalettet for å være i fred. Etter skolen søkte han til skogen, der satt han og snekret fuglekasser. - Året på Samoa hadde endret meg. Jeg tenkte annerledes enn mine klassekamerater. Da Erik Dammann sluttet i jobben som reklamekonsulent og viet all sin tid til Framtiden i våre hender, fikk den barnerike familien det vanskelig økonomisk. Erik Dammann: Ungdomsskolen var vanskelig for Rein, de yngre barna begynte senere på Steinerskolen og slapp heldigvis mobbing. A-magasinet

9.05.2019: Tannlege og kunstner Morten Børresen, Oslo, er 70 år 10. mai. Morten er født i Skien, men familien flyttet flere ganger under oppveksten og han tok realartium i Larvik i 1968. Etter halvannet år ved NTH i Trondheim, valgte han heller å studere odontologi i Oslo og har praktisert som tannlege siden 1975. Hans sterke kunstneriske interesse fikk for alvor utløp da han kom inn på Statens kunstakademis linje for skulptur i 1979. Han er nok mest kjent for sin videokunst fra 1980-tallet, men har de siste tjue årene vendt tilbake til røttene og lager skulpturer av stener, råglass og skjell. Hans kreativitet har også fått utløp på Rudolf Steinerskolen i Oslo, som initiativtaker til og leder for Middelaldermarkedet der.

3.11.2019: Adrian (12) lærer å takle det digitale samspillet. – Vi var veldig strenge før, men da vi skjønte at dette er hans særinteresse, og så at han blir lykkeligere av å spille, fikk han mer spilletid, sier Adrians mor, Åshild Burkeland. Hun har prøvd å få eldstesønnen med i en rekke idretter. I februar 2019, etter flere år med bekymringer og henvendelser til Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP), fikk Adrian diagnosen Asperger syndrom. Det er en utviklingsforstyrrelse i autismespekteret. Typiske kjennetegn for «aspergere» er problemer med sosialt samspill, litt stereotyp atferd og ofte «oppheng» i det personen er flink i. Data- og mobilspill er altså Adrians greie. Adrian går på Steinerskolen og stesøsknene på skole i nabolaget, mens deres felles lillesøster fremdeles er i barnehagen. Bergens Tidene

31.05.2019: Hege Schøyen: Alle familier har sine utfordringer. En av utfordringene til Schøyens familie er at datteren Line er født med såkalt «spesielle behov». – Hun fikk «noe greier» på veien som det ennå ikke er satt noe navn eller diagnose på. Men hun klarer seg veldig bra. Det har hun stort sett alltid gjort. Da hun gikk på skolen – og her må jeg få lov å rette en stor takk til Steinerskolen – evnet de å behandle henne som den hun var. Line var Line, liksom. Og de var veldig

Årsrevy 2019 – Dialogos medie- og ressurssenter 37 løsningsorienterte. Var det sykkeldag på skolen, var det ikke sånn at Line ikke kunne være med, nei, da skaffet de en tandemsykkel. Og på et foreldremøte en gang fikk vi høre at Line var den beste i klassen til å dikte. Sånne ting. Fantastisk. – Hvordan går det med henne nå? – Veldig bra. Hun bor i egen leilighet med tilsyn og sånn. Og har tilrettelagt jobb. Hun er veldig harmonisk og så glad i livet. Kvinner&Klær

20.07.2019: Kjersti Salvesen mener vi må tåle at barn ikke passer inn i den såkalte boksen. For litt siden møtte jeg en gutt som gikk på musikklinja på en Steinerskole, og jeg ble sittende og lytte til noen tanker han hadde om skole, musikk, det å vokse opp, finne seg selv og om vennskap og relasjoner. Det var noe med ham. Han var mye tryggere og langt mer avslappet til seg selv og de rundt ham enn det jeg var på hans alder. Da jeg skulle hente ett av barna mine på en fritidsaktivitet senere på kvelden, nevnte jeg musikklinja på Steinerskolen, for henne da hun er over gjennomsnittet musikkinteressert. Men ei av jentene i gjengen hun stod sammen med, sa noe jeg bet meg merke i: «Steinerskolen? Der må du aldri begynne! Det går bare rare folk der!» En bestemor som kom for å plukke opp et barn, støttet opp om det. «Jeg går forbi Steinerskolen på vei til jobb hver dag, og det er ikke mange unger i den skolegården som er stilig kledd akkurat! De kler seg veldig rart», sa hun. John M. Gottmann snakker om «Hjerteforeldre». Han har forsket på hva som skal til for å bygge barns selvtillit i over 40 år – og sier at det å hjelpe barnet til å gjenkjenne og uttrykke sine egne følelser, er essensielt. https://www.kk.no/meninger/steinerskolen-der-gar-det-bare-rare-folk/71404340

• Steinerpedagogikk og ny lærerplan

27.12.2018: Det pågår noe stort i dette landet, hele skolenorge samler seg rundet et historisk budskap: «Overflatelæringstiden er over, fremtidens pedagogikk er dybdelæring», skriver Bernard Daub, rektor ved Oslo by steinerskole. Dybdelæring et nytt læringssyn! Det ligger en lite omtalt erkjennelsen når det proklameres at overflatelæringstiden er over og at fremtidens pedagogikk er dybdelæring. Fokus på fagenes kjerneelementer er nødvendig i ervervelse av en fremtidig kompetanse. Stoffmengde må vike for å gi plass til en læring som går i dybden. Disse føringene representerer uten tvil et nytt læringssyn og et nytt verdigrunnlag for landets pedagogikk. Dybdelæring betyr å forbinde seg med faget og å sette fokus på læringsprosessen. Dybdelæring betyr ro og tid, dybdelæring betyr en pedagogikk som ikke bare berører hode, men også hjerte. En test- og målstyrt skole kan ikke skape grobunn for en læring som går i dybden. Ludvigsensutvalget er også tydelig på at måling av elevenes kompetanse i dybdelæringens tidsalder, krever en betydelig justering av dagens eksamensform. DN https://oslo-bysteinerskole.no/dybdelaering-pedagogenes-juleevangelium/ 4.4.2019: Om Mars og Venus i fremtidens skole, skriver Bernard Daub, rektor ved Oslo by steinerskole. Fagfornyelsens credo, læring skal gå i dybden, elevene skal lære mer og bedre, presenteres som et nytt læringssyn på tross av 100 års praksis på friskoler. Skolens allmenne dannelsesoppdrag må ivareta menneskets feminine og maskuline sider. Både Mars og Venus trenger pleie og næring. Stoltenbergutvalget har derfor et overraskende budskap. Det er flott at man ønsker å løfte guttene og endelig sette fokus på elevenes sjelelige modning og utvikling, men i en allerede overdiagnostisert tid er det fare for nye stigmatiseringer. Det er bekymringsfullt at man ut ifra kjønnstypiske interesser ønsker å organisere og vekte enkelte fag på en ny måte. Rapportens grunnlag er dessverre preget av en prestasjons- og målstyrt skole. Det er fortsatt for lite fokus på pedagogikkens kjerne; elevenes faglige og personlige forvandling. https://www.dagsavisen.no/nyemeninger/om-mars-og-venus-i-fremtidens-skole-1.1459987

29.03.2019: Hva skal vi med eksamen? Skriver Steingrímur Njálsson. Fagfornyelsen er en kjærkommen anledning til å tenke nye pedagogiske tanker. Målet med at det lages nye læreplaner i alle fag i på alle trinn i norsk skole, er å legge til rette for enda bedre læring. Elevene skal ikke lære mer (slik noen likevel fortsetter å tro), men lære bedre, på nye måter. I bakgrunnen lurer begrepet dybdelæring. Det er sånn sett helt i tråd med at også ulike vurderingspraksiser settes under lupen. Det inkluderer eksamensordningen. Både Volløyhaug (20. mars) og Buxton og Hjulstad (25. mars) har kommet med gode poenger i denne debatten, men jeg savner at noen peker på elefanten i rommet: Hva skal vi med eksamen? Eksamen er først og fremst et sorteringsredskap; karakteren brukes for å dele elvene inn i kategorier som gir ulike muligheter til videre utdanning. Og om et eller noen år, er mye av kunnskapen glemt. Altså er eksamen ikke et pedagogisk verktøy. Faktum er at både eleven og samfunnet rundt dem får lite ut av eksamen. I stedet for eksamen skriver steinerskoleelever

Årsrevy 2019 – Dialogos medie- og ressurssenter 38 årsoppgave. En slik fordypningsoppgave er et større, selvstendig arbeid som elevene utfører innen et programfag. Arbeidet deres blir lest og bedømt av eksterne sensorer fra offentlige videregående skoler. Karaktersnittet er gjennomgående ganske høyt. Klassekampen

21.11.2019: Pedagogen John Holts kritikk av skolesystemet på 60-tallet er fortsatt overraskende aktuell, skriver Espen Schaanning, professor i idéhistorie, UiO. I den nye overordnede delen av læreplanverket for skolen, som ble lansert av kunnskapsminister Jan Tore Sanner 18. november, har man store ambisjoner vedrørende barn og unges ve og vel. Mye av denne retorikken stammer fra reformpedagogikken i forrige århundre. I min bok om den amerikanske pedagogen John Holt (1923– 1985), «Farvel til skolen», har jeg forsøkt å vise at denne reformpedagogikken tok en ny dreining på 1960- og 70-tallet. Først: Barn lærer best når motivasjonen kommer innenfra. Dernest: Læring forutsetter trygghet og anerkjennelse. Imidlertid mistet Holt troen på at skolen lot seg reformere. Han hadde da for alvor fått øynene opp for skolens sosiale funksjoner. Skolen ivaretok samfunnsoppgaver som hadde lite eller ingenting med læring å gjøre: For det første var den et sted der man plasserte uproduktive barn og ungdommer. Skolen ble et slags «dagfengsel for barn», hevdet Holt. For det andre fungerte skolen som et sorteringsapparat. Man opererte med en «skjult læreplan», der barna ikke bare ble oppdratt til å akseptere det skolesystemet de var i, men også det arbeidsmarkedet de skulle loses inn i og den politiske kulturen de skulle bli en del av. Sist, men ikke minst, var skolen en institusjon som sikret privilegiene til den hvite middel- og overklassens. Klassekampen

13.03.2019: Kunsten å samtale. Vår kommunikasjon er i ferd med å totaldigitaliseres. På veien er samtalen blitt en «rødlistet art». Skriver tidligere rektor ved Steinerskolen i Trondheim, Frode Tønne. I sin nyttårstale i 2018 siterte kong Harald fra Salomos Ordspråk (4. kapittel, vers 23): «Bevar ditt hjerte framfor alt du bevarer, for livet går ut fra det. [...] Vi gjør det ved å være vennlige mot hverandre. Ved å føre en respektfull samtale på tross av uenighet. Ved å løfte andre fram.» Litt lenger ut i talen sa han: «Norge er tuftet på evnen til å inngå kompromisser. Ved å diskutere oss fram til noe vi kan samles om, legger vi fundamentet for gode samfunn.» Når mennesker møtes røper latteren den livgivende impulsen samtalen kan gi. Møtet er ofte preget av løssluppenhet og en lekende tone. Når vi snakker om løst og fast, kan det plutselig dukke opp nye inspirerende og verdifulle tanker. Men det kan hende det kan være av det gode, at vi ikke blir enige. Det hevder lyrikeren Olav H. Hauge i diktet «Bruk ikkje sandpapir» fra diktsamlingen «Dropar i austavind» fra 1966. Når og hvis vi møtes neste gang, kan noe ha skjedd. Ordenes sprengkraft har virket. https://www.adressa.no/pluss/meninger/2019/03/12/Kunsten-å-samtale-18639940.ece?

9.11.2019: Klipp, lim og adspredelser i skolen: Det er ikke akkurat et problem at dagens unge har for lite skjermtid. Norske myndigheter har i mange år lagt til rette for en omfattende digitalisering av skolen, skriver Jørg Arne Jørgensen, lektor og religionshistoriker. Siden 2006 har digitale ferdigheter vært regnet som en «grunnleggende ferdighet» i alle fag i grunnskolen og videregående. For en tid tilbake viste en undersøkelse at 40 prosent av elevene i videregående stort sett eller alltid bruker pc-en til underholdning i timene. Når samfunnet betaler hundretusener for hver skoleplass, er det ikke for at de skal surfe bort årene. Bruk notatblokk. Det er faktisk mulig. Det vet jeg, for slik praktiserer vi det på Steinerskolen videregående i Stavanger. Ja, selvkontroll er en treningssak. Det er vanskelig å drive reell undervisning uten blikkontakt med elevene, mot en vegg av laptoper. Det er frustrerende for lærer, som fort går tom og dynamikken og vekselvirkningen med elevene stopper opp. Skolen har en unik anledning til å dyrke langsom tid, konsentrasjon og mellommenneskelig samhandling. https://www.aftenbladet.no/meninger/kommentar/i/b56w7k/klipp-lim-og-adspredelser-i-skolen

19.03.2019: Happiness is a by-product of a life well lived, not a goal unto itself. I was blessed to have had professor Fritz Koelln as my teacher. He taught a senior seminar called Friedrich Nietzsche: A Problematic Figure for Our Time. Nietzsche wrote dramatic scenes that engaged us, but while he presented the problem, Nietzsche did not offer a solution. Fritz Koelln hinted that the solution would come from another person. At the end of the last class, he mentioned Rudolf Steiner and then ended the seminar. I was amazed that Fritz did not expound on Steiner, and later I went to Fritz’s home. I asked Fritz about Rudolf Steiner an why he did not teach a course on Steiner at Bowdoin. Fritz replied: “It cannot be done. Steiner is not an academic subject.” He paused for effect. “But if a student would ask me to give a free seminar on Steiner, got a classroom, a day, and a time, I

Årsrevy 2019 – Dialogos medie- og ressurssenter 39 would consider it.” I got the hint and asked Fritz if he would allow me to do such. He smiled and said yes. The free seminar was an oral version of Theosophy, with Fritz describing humanity’s spiritual nature. It was stunning in breadth and depth. Fritz did not use notes. He lived these thoughts, and they were a natural progression for him, like a seed maturing into a plant. Sixty or more people attended his class on Steiner. Twelve students from my class of 220 became involved in anthroposophic activity after graduation. https://www.bowdoin.edu/news/2019/03/each-day-anew.html

• Klimastreik

30.01.2019: Søskenparet er bekymret for hvordan det skal gå med planeten. Den første fredagen i mars dropper de derfor skolen for å streike. – Vi er den neste generasjonen og vi må gjøre noe for å redde miljøet, sier Lea Regina Miradatter Transeth (12). Sammen med lillebroren håper hun å få med seg klassekamerater fra Steinerskolen i Kristiansand på streik for miljøet fredag 1. mars. Målet er å få et politisk vedtak på å kutte 90 prosent av CO2-utslippene innen 2050. Søskenparet fra Kristiansand har latt seg inspirere av svenske Greta Thunberg (16), jenta som først brukte skolestreik for klimasaker. Engasjementet har blant annet ført til at elever i Sverige, Tyskland, Sveits og Belgia de siste ukene har brutt skoleplikten for å rette oppmerksomheten mot miljøet. https://www.nrk.no/sorlandet/skolebarn-streiker-for-klimaet-1.14407260 2.02.2019: Oppvekstdirektør Svein Ove Ueland reagerer på at foreldre oppmuntrer barn til å streike i skoletiden. Selv om det dreier seg om streik for miljøet. – Det er veldig mange organisasjoner med gode formål som gjerne vil inn i skoletiden og ha ulike undervisningsopplegg. Det er vi nødt til å være kritiske til. Det er første gang vi opplever at noen oppfordrer til å ta barna ut av skolen, sier Ueland, som er oppvekstdirektør i Kristiansand. Mira Svartnes Thorsen har barn på Steinerskolen og sammen har dem tatt initiativ til streiken. Hun sitter også i bystyret for Miljøpartiet De Grønne. – Vi har diskutert dette hjemme og med venner av barna. De er bekymret for utviklingen, og når ungdommen blir spurt om framtida, svarer de dystopisk. https://www.fvn.no/nyheter/lokalt/i/Kv5W2G/Reagerer-pa-skolestreik-for-miljoet? 15.03.2019: Fredrikstad-elever trosser fraværsreglene – reiser til Oslo for å markere seg i klimadebatten. Elevrådsleder Jacob Andreassen forteller at det er flere elever ved Steinerskolen i Fredrikstad som planlegger å streike for miljøet fredag 22. mars. – Vi har bare en klode, så å bruke én skoledag på å vise hva vi mener om behandlingen av den, synes vi er viktig, sier han. Rektor på Steinerskolen, Elisabeth Norum Olsen, sier hun personlig synes det er viktig at ungdommen engasjerer seg. Hun er positivt innstilt til steiken, men sier at retningslinjene for fravær må følges. https://www.f-b.no/nyheter/skole/streik/fredrikstad-elever-trosser-fravarsreglene-reiser-til-oslo-for-a-markere-seg-i-klimadebatten/s/5-59-1425728?key=2019-03-16T12:16:49.000Z/retriever/e9e63cbf1650236232349f0698550314a7ee9b23 19.03.2019: – Vi har ventet på å få være med på noe slikt! Marie Grøntoft Hanø (15) står sammen med i en liten gjeng er samlet i Natur og Ungdoms lokaler. Olea Jensine Mosli Sæther (15) fra Elvebakken skole og Eira Haugbro (17) fra Oslo By Steinerskole går ut i byen bevæpnet med gaffateip og svarte plakater med gul skrift. https://filternyheter.no/eira-17-og-olea-15-skal-streike-for-klima-jeg-far-gasehud/ 21.03.2019: Nesoddrektor mot strømmen – gir elevene gyldig fravær under klimastreiken. Spiller på lag: - Når man streiker, prøver man jo å oppnå noe med å påvirke. Jeg håper elevene får fram meningen sin fordi det er deres fremtid, sier rektor ved Oslo by steinerskole Berhnard Daub. Svenske Greta Thunberg (16) tok verden med storm da hun streiket for å protestere mot politikernes tiltaksløshet i klimapolitikken. Nå følger tusener av norske elever hennes eksempel. Fredag 22. mars blir det en stor skolestreik for klima foran Stortinget. – Vi forventer mellom 6.000 og 10.000 elever. Rektor ved Oslo by steinerskole Bernard Daub. Daub har om lag 70 elever fra Nesodden på skolen og er selv bosatt på halvøya. – Hvorfor gir du gyldig fravær til dine elever? – Fordi klimaspørsmålet er en politisk sak. Jeg synes det er fint at elevene engasjerer seg. Ettersom Oslo i år er Europeisk miljøhovedstad, synes Daub det føles rett å gi elevene gyldig fravær fredag. https://www.amta.no/klimastrek/oslo-by-steinerskole/nyheter/nesoddrektor-mot-strommen-gir-elevene-gyldig-fravar-under-klimastreiken/s/5-3-540520?key=2019-03-22T06:42:59.000Z/retriever/ecd0be6227aea2798b48cdd6262382c25c1a6060 21.03.2019: Stor forskjell fra skole til skole om de tillater klimastreik. De to skolene som sier nei er Rudolf Steinerskolen og Bergen kristne grunnskole. – Beskjeden er at elevene får fravær, skriver

Hilde Søraas, rektor ved Rudolf Steinerskolen. https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/4d591o/Stor-forskjell-fra-skole-til-skole-om-de-tillater-klimastreik? 22.03.2019: Godt humør og stort engasjement. 15.000 streikende Osloelever med klar melding til stortingspolitikerne. Tillatelse fra foresatte og rektor eller ikke – Osloskolenes elever møtte opp i tusentall for å slå fast at det ikke er greit å ødelegge kloden vår. Aldri har snittalderen vært så lav på en demonstrasjon utenfor Stortinget. Langt fremme ved Løvebakken treffer vi Sarah-Maria (11), Alma (12), Mirjam (11) og Sara (12). De er til daglig elever på Steinerskolen på Nesodden. https://vartoslo.no/15-000-streikende-osloelever-med-klar-melding-til-stortingspolitikerne

Årsrevy 2019 – Dialogos medie- og ressurssenter 40 25.03.2019: En nesten full Nesoddbåt med elever fra Steinerskolen, Nesoddtangen, Tangenåsen, Alværn, Bakkeløkka, og fra de andre skolene. For de fleste var dette deres første streikeaksjon. 25.03.2019: Et halvt hundre skolebarn møtte fram foran Tangenten for å markere sitt syn i klima- og miljøsaken fredag. Flere hadde reist inn til Oslo for å være med utenfor Stortinget. De fleste av barna som stilte, hørte til Nesoddtangen skole, men det var også innslag fra Myklerud og Steinerskolen. Og budskapet var klart. «Det er vi som skal arve jorden». Akershus Amtstidene 1.04.2019: – Kvar var regjeringa når 20 000 par med føter stod støtt utanfor Stortinget? Ikkje eit ord frå statsministeren som skal representere og leie folket vårt, skriver Amelia Gomez Snerte (16) om klimastreiken. Han er skoleelev på Oslo By Steinerskole og medlem av Natur og Ungdom. www.vg.no/nyheter/meninger/i/8mpzG2/25-under-25-olje-paa-broedskiva-og-elbil-paa-samvittigheita 9.05.2019: Fortsetter klimakampen. I mars var det storstreik i Hamar blant skolebarn for miljøet, med ungdommer fra Ajer, Børstad, Montessoriskolen og Steinerskolen. Hamar Dagblad 25.05.2019: De var ikke like mange og ikke like høylytte som sist, men skoleelevene som streiket for klimaet fredag, fikk ros av ordføreren. I 1.500 andre byer og tettsteder i 118 land samlet barn og unge seg samtidig, og i Norge var det meldt inn 31 streiker. Agderposten.

16.05.2019: Om skolen og klimaproblemene. Ungdom streiket for klima i utenfor Rådhuset i Moss tidligere i år. Hva med skolen hvis verden går under? Dette spørsmålet ble reist under den stor klima-skolestreiken, skriver Arne Øgaard. Men er det egentlig slik at verden vil gå totalt under hvis gjennomsnittstemperaturen stiger noen grader? Det kan ingen vite sikkert. I våre dystreste fantasier kan vi se for oss tornadoer, tørke og store branner i noen områder, mens andre ødelegges av ekstrem nedbør og flom. Dette kan føre til matmangel, store flyktningestrømmer, fremmedhat og i verste fall ødeleggende kriger om de siste beboelige områdene. Alt dette kan skje, men det eneste vi vet sikkert er at vi går inn i en ukjent og utfordrende fremtid. I stedet for å spørre om hva vi skal med skolen, må spørsmålet være hvordan skolen best mulig kan forberede de unge på det ukjente. Naturkunnskap er selvsagt viktig. Det er uholdbart at mange elever avslutter naturfagundervisningen allerede i Vg1. Alle trenger også større innsikt i hvordan vi som mennesker og samfunn kan endre utviklingen. Det naive kravet om at politikerne alene skal kunne løse alle problemene, viser liten innsikt i hvilke krefter som driver samfunnsutviklingen. Dessverre preger denne naiviteten også mange av dagens politikere. Men kunnskap alene er ikke nok. Et like viktig spørsmål er hvordan skolen kan forberede elevene til å handle i en krisesituasjon. Den først steinerskolen ble startet for 100 år siden i en situasjon som også var preget av krise og usikkerhet. I september 1919 ble skolen startet for barna til arbeiderne på Waldorf Astoria sigarettfabrikk. Tyskland var kaotiske etter tapet av 1. verdenskrig, økonomien var på vei mot galopperende inflasjon og forløperne til de nazistiske gruppene hadde begynt å røre på seg. Rudolf Steiner var sterkt opptatt av at en fornyelse av pedagogikken var nødvendig for en samfunnsendring som kunne forhindre at tyskerne havnet i en ny krigssituasjon. Motkreftene ble dessverre for sterke og vi vet hvordan det gikk. Men over 1000 skoler rundt om i hele verden ser fortsatt viktigheten av å prøve å realisere Rudolf Steiners pedagogiske intensjoner. https://www.moss-avis.no/debatt/kronikk/skole/om-skolen-og-klimaproblemene/o/5-67-853331

17.11.2019: Nå skal mattelæreren undervise i selvhjelpspsykologi og spansklæreren i klima. Nå som alle lærere skal undervise i klima og livsmestring, kan vi gjøre vondt verre for elever som sliter psykisk, skriver Gro A. Ludvigsen matematikklærer. I tillegg kan vi gjennom vranglære bygge opp under klimaangst. Det er nok ikke sånn det er ment i den nye læreplanen, men det er sånn det vil bli i praksis. https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/wPkoeG/naa-skal-mattelaereren-undervise-i-selvhjelpspsykologi-og-spansklaereren-i-klima-gro-a-ludvigsen

3.10.2019: Det viktigste vi kan lære barna, er håp. Barn trenger ikke informasjon om klimaspørsmålet, de trenger en barndom som kan ruste dem til å ta ansvar som voksne, skriver Josefin Winther, artist og steinerskolelærer. I disse dager raser en debatt som utgir seg for å handle om vårt forhold til moder jord. I realiteten er det en krig om å posisjonere seg best mulig i forhold til moralske standarder. Så langt har dette tatt form som en slags «tidlig innsats» med holdningskampanjer, bærekrafts-slagord og metodiske tiltak i skolen. Barna skal opplyses og bidra i arbeidet. Voksne har ukritisk tatt seg friheten til å legge et moralsk ansvar over på barna, selv om de verken har det eller er i stand til å ta det. Det argumenteres for at barn har rett til å vite hvor alvorlig situasjonen er. Men barn trenger ikke informasjon. Å invadere barndommen med faktaopplysninger om en katastrofal situasjon vil i verste fall kunne gjøre dem ute av stand til å ta omfanget inn over seg på et seinere tidspunkt. Vi tenker på klimaspørsmålet som en «ytre» trussel. Men situasjonen er et

Årsrevy 2019 – Dialogos medie- og ressurssenter 41 direkte resultat av en indre tilstand: Fremmedgjøring. En tilværelse hvor vi er fullstendig avskåret fra den faktiske sammenhengen vi står i, vil naturligvis føre med seg tomhet, manglende følelse av mening og dermed også handlingslamming. Håp er den sterkeste menneskelige kraften vi har, og kan også bli til handlingskraft seinere i livet. Men først må kraften vekkes og få vokse seg stor og sterk. https://www.bt.no/btmeninger/debatt/i/Adk4mq/det-viktigste-vi-kan-laere-barna-er-haap

Hva er skolens oppdrag i dag? Steinerskolen på Hedemarken i samarbeid med Høgskolen i innlandet inviterer til offentlig paneldebatt 14. november 2020 på Høgskolen i Hamar. Dagens barn og unge står ovenfor store utfordringer: Et klima i rask endring truer livsgrunnlaget og fordrer omstilling og bærekraftige løsninger på alle samfunnsområder. - Samtidig viser undersøkelser at mange barn og unge sliter psykisk. Depresjon og angst er de vanligste plagene, i tillegg rapporter er et økende antall elever om stress, press og prestasjonsjag. Hvordan kan skolen ruste elevene til å mestre livene sine? Hvilke kompetanser og ferdigheter trenger de for å løse vår tids utfordringer? Symposium om bærekraft og livsmestring med Frode Barkved høyskolelektor Rudolf Steinerhøyskolen; Markus Refsdal skoleelev og leder av Hedmarken Natur og Ungdom; Bente Knippa Vestad rådgiver Høgskolen Innlandet; Ann-Cathrin Faldet, Høgskolen Innlandet; Adrian Lorentsson, Creative Consultant; Anne-Mette Stabel, førsteamanuensis Rudolf Steinerhøyskolen. Møteleder: Vilde Stabel, landskapsarkitekt og Steinerskolelærer på ungdomstrinnet.

9.05.2019: Ein ny utopi. Sekstenåringen Greta Thunberg er noko for seg sjølv og ein person som gjer inntrykk, skriver Kaj Skagen. Så er ho òg vorte sentrum for alle media i verda, gjest hos Skavlan og Bono og paven, mottakar av Fritt Ords pris og omgjeve av jublande vaksne. Men om vi skal ta det ho seier på alvor, slik ho ber om, må tenkinga hennar karakteriserast som autoritær og utopisk. Det retoriske repertoaret hennar er som hjå ein folkeforførar. I talane sine i FN, i EU- parlamentet og i Davos sette ho fram eit apokalyptisk bilete av sivilisasjonens undergang. «Vårt hus brenner», «I want you to panic» og så bortetter. Med slagord frå 1960-talet som «the real power belongs to the people» vil ho snu opp ned på alt. Ho vil ha «ein heilt ny tenkjemåte», eit totalt økonomisk, sosialt og politisk systemskifte, og det må skje snøgt. Det får meg til å tenkje på slagordet til Marx om at vi er ferdig med å forstå verda, no gjeld det å forandre henne. Korleis det gjekk, såg vi i Russland etter 1917. Som talar framstår Greta Thunberg som einspora og blind for nyansar og utan tvisyn. Ho krev at vi skal fokusere på klimakrisa med «every inch of our body». Her kjenner vi att både den frelste vekkingspredikanten og den forblinda partikommissæren. Likevel er ho endå meir utflytande enn dei politikarane ho kritiserer, når det gjeld kva ein konkret må gjere for å få til det store systemskiftet. Lyttar ein til talane hennar, er det ikkje lett å finne noko om korleis ein skal få til eit verdssamfunn med nullutslepp av CO2, som ville vere den største vitskaplege, økonomiske, sosiale og politiske snuoperasjonen i verdshistoria, og det på berre ti år. Det næraste løysingsframlegget ein finn hos henne, er vage utsegner om at vi må «unite behind science», og at klimaforskinga må verte til «hjarta i politikken og demokratiet». https://www.kajskagen.no/artikler/ein-ny-utopi/ Dag og Tid

17.12.2019: Nå kan vi dempe den mest stupide kritikken av Greta Thunberg, skriver Erik Stephansen, redaktør i Nettavisen. Det er bra å ha et kritisk søkelys mot Greta Thunberg og hennes management. Greta Thunberg er frontfigur for millioner av ungdommer verden over. Alle disse er med rette bekymret for klimaet, og de ser at hun forsøker å finne bedre alternativer. Det må vi voksne respektere. Det betyr ikke at også klimaskeptikere eller klimafornektere bør komme til orde. Etter min mening er de menneskeskapte klimaendringene grundig dokumentert. Men om 99 forskere eller professorer er enige om denne dokumentasjonen, tåler vi godt at de blir forsøkt motsagt av én - selv om han skulle være professor i antroposofi. https://www.nettavisen.no/okonomi/na-kan-vi-dempe-den-mest-stupide-kritikken-av-greta-thunberg/3423897582.html

Sverre Teveldal skriver: Klima: Hva kan en vite, og hva må en tro? Den som forsøker å sette seg inn i synspunktene og argumentene som presenteres i klimadebatten, vil raskt innse at temaet er omfattende og komplisert. Grunnspørsmålet er: I hvilken grad påvirker menneskelig aktivitet klimaet ved utslipp av klimagasser, – især CO2? Den polariserte debatten er i Norge representert ved Cicero https://cicero.oslo.no/no og Klimarealistene http://www.klimarealistene.com. Eksempel på YouTube-foredrag som representerer hver sin pol: 1) Foredrag av Harald Lesch: Ist die Sonne schuld am Klimawandel? https://www.youtube.com/watch?v=iyUwUZOFxgE 2) Foredrag av Ole Henrik Ellestad: Naturlige variasjoner dominerer klima. https://www.youtube.com/watch?v=J0_3aFE8s2o&t=657s Også «antroposofiske» tidsskrifter/blad/nett avspeiler polariseringen, for eksempel: Das Goetheanum,

Årsrevy 2019 – Dialogos medie- og ressurssenter 42 Ausgabe 36, 6. September 2019 https://www.dialogos.no/wp-content/uploads/Klima-Das-Goetheanum-Der-Europäer.pdf. 1) Hans-Ulrich Schmutz: Vom Klimawandel zum Klimabruch. 2) Wolfgang Held: Das Wann und Wie ist ungewiss. Der Europäer,

Jg. 23, Nr. 12, Oktober 2019 https://www.dialogos.no/wp-content/uploads/Klima-Das-Goetheanum-Der-Europäer.pdf. 1) Gerald Brei: Zur Absurdität der Klimareligion. 2) Heidrun Christner og Christel Traut: Gedanken zur CO2 – Diskurssion. På

YouTube: 1. Foredrag av Axel Burkart: Die Erde ist kein Treibhaus. https://www.youtube.com/watch?v=C5ZSEi5jTF8

10.05.2019: Barn som förstår naturen skyddar den. Barn utan känslomässiga band till naturen skyddar den inte. Det visar forskning från Högskolan i Gävle. – Ju mer barn identifierar sig med staden, desto mindre är de benägna att arbeta för naturen och skydda den, säger miljöforskaren Matteo Giusti. Han kombinerar forskning om hållbar design av städer och miljöpsykologi. Detta för att förstå hur vi ska designa städer så att människor kan känna samhörighet med naturen, och få de psykologiska värden som krävs för att skydda den. – Alltför många barn saknar erfarenhet av naturen och då blir den skrämmande. Vi måste få de unga att förstå naturens hemligheter, och för att göra det möjligt måste vi designa städer där upplevelser i naturen återkommer som rutiner i barnens vardag, säger Giusti. Salamandrarna ändrar elevernas syn på naturen. Elever i Bromma har i tio års tid räddat salamandrar som hamnat fel under sin vandring mot parning i en damm. Och på så sätt stabiliserat en av Stockholms viktigaste avelsplatser. https://www.forskning.se/2019/05/10/barn-som-forstar-naturen-skyddar-den/?fbclid=IwAR3wMjgR4bGha09m39VJufK6rIe49vuu-YIkC6zdBeleBGP7VkCQSM9KcEI#

• Friskolepolitikk

7.08.2019: Støre frykter snik-privatisering av skolen. Hver femte elev i videregående skole i Hordaland går nå på en privat skole. Ap-leder Jonas Gahr Støre vil gi fylkene og kommunene vetorett mot nye privatskoler. Fylket betaler i år 145 millioner kroner av skolebudsjettet til private skoler. Erna-regjeringen nær doblet antall godkjente privatskoler. Trond Botnen er konsernsjef i Metis Ecucation, som eier to private videregående skoler i Bergen med 1100 elever. Han mener at private og offentlige skoler utfyller hverandre: – Vi er Hordalands nest mest populære skole ut fra søkertallene, Bare Amalie Schram videregående i Bergen ligger over. https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/9vXJa9/stoere-frykter-snik-privatisering-av-skolen 7.08.2019: Stortingsrepresentant Mathilde Tybring-Gjedde (H) skriver til VG hun ikke er enig i at det foregår snikprivatisering av videregående skoler. Vetorett kan bety kroken på døra for nye toppidrettsgymnas, steinerskoler, montessoriskoler, realfagsgymnas, internasjonale, tyske skoler og yrkesfaglige profilskoler. https://www.altaposten.no/nyheter/2019/08/07/Støre-vil-gi-lokalt-vetorett-mot-privatskoler-19643863.ece 6.08.2019: Nedsettende om friskoler. Dag Mossige, varaordførerkandidat for Stavanger Ap, skrev et innlegg 1. august der han oppfordret til å «slå ring om fellesskolen». I innlegget karakteriserer han alle alternative skoler som private skoler og hevder de «undergraver vår tids viktigste fellesarena og legger opp til ensretting, ikke mangfold», skriver Nina Hoftun Bergesen, tidligere rektor ved Steinerskolen i Stavanger. Begrepet «fellesskolen» ble innført av Trond Giske den gang han var utdanningsminister, nettopp for å stigmatisere de som gjør et annet valg enn den offentlige skolen. Samtidig ble alle andre alternative skoler kalt privatskoler. Her er hensikten tydelig. I et samfunn hvor likhetsprinsippet står sterk klinger ordet privatskole dårlig. I Norge har vi tre alternative skoleslag; den offentlige skolen, friskoler og private skoler. Private skoler er uavhengig av statlig tilskudd og fullfinansieres av foreldre, evt. arbeidsgivere. Friskolene derimot, er skoler som er godkjent med en alternativ læreplan og som får statlig tilskudd på ca. 85 prosent av driften. Pengene følger eleven uavhengig om de går på en kommunal skole eller en friskole. Friskolene gjør sin samfunnsplikt og gir kommunens elever en best mulig skolegang for disse pengene og sparer kommunens økonomi. Selvfølgelig er det hver elevs rett å få dekket skoleskyss, helsetjeneste og penger til eventuell faglig oppfølging. Jeg kan derimot forstå at det kan være en utfordring for kommunen hvis friskoler blir nedlagt. Det vil medføre en økonomisk merutgift i forhold til klasserom, lærekrefter og materialer som friskolene dekker i dag. Forskjellen ligger i den pedagogiske metoden og holdningene som bygger på et helt annet grunnlag og menneskesyn. Jeg leser ofte i avisene om hvordan man vektlegger motorikk som vesentlig del av innlæringen, å møte hver elev med et håndtrykk, og nå sist hvor Kunnskapsminister Sanner vil at man skal vektlegge «undringen» i skoledagen. Alt dette har vært sentrale momenter i steinerpedagogikken i 100 år. Stavanger Aftenblad 22.08.2019: Stavanger kommune får millioner for friskoleelevene. Også Nina Hoftun Bergesen, som er tidligere rektor ved Steinerskolen i Stavanger, reagerte i et debattinnlegg på Mossiges meninger. For de elevene kommunen ikke finansierer skolegangen for, altså de som går i friskoler, blir

Årsrevy 2019 – Dialogos medie- og ressurssenter 43 rammetilskuddet korrigert. Dette kalles trekkordningen. I 2018 ble det samlede rammetilskuddet til alle landets kommuner redusert med 137,8 millioner kroner, som følge av økning i antall elever i friskoler, privatskoler og statlige skoler. For Stavanger kommune utgjorde dette en reduksjon på 3,3 millioner kroner, ifølge kommunen selv. For de 348 elevene som tilhører Stavanger kommune og som gikk på friskoler i Stavanger skoleåret 2016-2017, fikk kommunen et trekk på 29,9 millioner kroner. Men gjennom en korreksjonsordning får kommunen tilbakeført de tapte midlene fra staten. For friskoleelevene fikk kommunen tilbakeført 44,2 millioner kroner, som vil si at kommunen gikk med rundt 14,3 millioner kroner i pluss. Nettovirkningen av elever i friskoler var altså klart positiv for

Stavanger kommune i 2018. https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/8mjr0w/Stavanger-kommune-far-millioner-for-friskoleelevene 15.11.2019: Er friskolebarna en byrde for kommunene? Vi opplever artikkelen

«Privatskoledansen» som tendensiøs https://www.aftenposten.no/norge/i/MRXgB5/privatskoledansen. Det skriver Friskolenes kontaktforum ved Jan-Erik Sundby, generalsekretær Kristne Friskolers Forbund, Ingrid Stange styreleder, Drøbak Montessoristiftelse, Henrikke Mørck, kommunikasjonsrådgiver, Steinerskolen. Friskolenes kontaktforum representerer friskolene. Artikkelen «Privatskoledansen» laster friskolen for kommunens dårlige økonomi, og den fremstiller nedleggelse av grendeskoler som viktige tiltak for fellesskapet. Norge er et lite friskoleland med 3,7 prosent av barna i friskoler. Vil det si at de ikke er en del av fellesskapet? Saken kunne vært fremstilt annerledes: Man kunne spurt hvilke verdier vi bygger fellesskapet på når barn ikke skal få gå på skole i nærområdet! Et trygt skoletilbud er avgjørende. For mange oppleves friskolene som positivt tilskudd til samfunnet, men først og fremst handler det om retten foreldre har til å velge pedagogisk tilbud for sine barn. Det blir normalt ikke dyrere for en kommune å få en friskole. Statsstøtten utgjør i underkant av 65 prosent av den støtten en kommunal skole ville fått. Offisielt er tallet 85 prosent, men det er misvisende: Statsstøtten beregnes av driftsutgiftene, mens faste kostnader er ikke regnet med. Friskolene får ofte betydelig redusert støtte til spesialundervisning, som først sendes til kommunene til fordeling, ofte i friskolenes disfavør. Støtten er basert på historiske data, så det blir etterslep i beløpets størrelse. https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/4qlPWE/er-friskolebarna-en-byrde-for-kommunene-friskolenes-kontaktforum

• Mobilforbud

5.01.2019: Juridiske eksperter mener mobilforbud på skoler bryter med grunnloven og menneskerettighetene. I en undersøkelse blant 1.000 norske rektorer som NRK har gjennomført, er det avdekket at 80 prosent av skolene har helt eller delvis innført forbud mot mobiltelefoner i skoletiden. Mange mener det blir mindre mobbing og positiv effekt på læringen ved å ha et slikt forbud. Førsteamanuensis Marius Storvik ved juridisk fakultet på Universitetet i Tromsø reagerer på forbudene. – Skolene kan tilby mobilhotell for oppbevaring av telefoner, men ikke kreve at elevene skal gi fra seg telefonen, sier Storvik. Professor i privatrett Hans Fredrik Marthinussen ved Universitetet i Bergen støtter Storviks uttalelser. Utdanningsdirektoratet svarer at skoleeier kan forby bruk av mobiltelefon i skoletiden dersom det er fastsatt i skolens ordensreglement. Det legges vekt på at det kan gjøres av pedagogiske årsaker eller for å skåne skolemiljøet. https://www.aftenposten.no/norge/i/8waQw1/Eksperter-mener-mobilforbud-pa-skoler-bryter-med-grunnloven 19.06.2019: Høyre-politiker vil ha mobilfri skole – nesten alle ungdomsskoler har forbud allerede. – Opplæringslovenslår fast at alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Et forbud mot bruk av mobiltelefon i skoletiden bør derfor være hovedregel både av pedagogiske og miljømessige hensyn, skrev Laabak i et leserbrev i Fredriksstad Blad nylig. På de to private Children's International School og Steinerskolen får ikke elevene bruke mobil i skoletiden. https://www.f-b.no/nyheter/mobiltelefon/skole/hoyre-politiker-vil-ha-mobilfri-skole-nesten-alle-ungdomsskoler-har-forbud-allerede/s/5-59-1522509?key=2019-06-19T05:11:03.000Z/retriever/0f060ac38a52a76a710145e88c03f7ce8adff3dc

• Håndskrift, Ipad og skjermbruk i skolen

13.01.2019: Flere sanser brukes når du noterer for hånd. Håndskrift er bra for hukommelsen. Når du skriver for hånd husker du bedre enn om du noterer på PC, mener forskere. Grunnen er at du bruker større deler av hjernen. Skal elever skrive på PC eller notere med hånd? Nå har hjerneforsker og professor i nevropsykologi ved NTNU, Audrey van der Meer og Ruud van der Weel ved Institutt for psykologi, testet 18 studenter, og de sett på hva som skjer i hjernen når vi skriver på ulike måter. Resultatene er publisert i Educational Psychology. – Vi ser at hjernen fungerer helt ulikt når en noterer på skjerm og når en noterer for hånd. https://www.vg.no/nyheter/i/qnoQL1/hjerneforsker-haandskrift-er-bra-for-hukommelsen?utm_content=row-4&utm_source=vgfront

Årsrevy 2019 – Dialogos medie- og ressurssenter 44 16.03.2019: Denne vinteren har igjen debatten om iPad i Bærums-skolen blusset opp med stor kraft. To iPad or not to iPad – det er ikke spørsmålet, skriver Petter Nyhagen, far Steinerskolen. Det er tilsynelatende steile fronter mellom administrasjonen – lærerne, men også lærerne imellom. Nettbrett ble innført som hjelpemiddel etter en kort prøveperiode. Det ble tilsynelatende ikke tatt hensyn til hvordan hjelpemiddelet best skal utnyttes og at lærerne ikke var godt nok forberedt. Forskning på hva håndskrift betyr for læring ved NTNU kom frem til at man rett og slett husker bedre det man skriver med håndskrift. – For all del, lær barna å skrive for hånd! Det er så positivt for hjerneutviklingen deres, sier en forsker. Jeg har mine barn på en skole fri for iPad, det er jeg glad for. https://mnd-mm-media-prod.s3.eu-west-1.amazonaws.com/paper/Budstikka/2019/03/16/Budstikka.2019-03-16.A1-0-1-0.A1-0-1-0.38-39.pdf?X-Amz-Algorithm=AWS4-HMAC-SHA256&X-Amz-Date=20190316T121740Z&X-Amz-SignedHeaders=host&X-Amz-Expires=3600&X-Amz-Credential=AKIAIVP4W2SBOKXJNHKQ%2F20190316%2Feu-west-1%2Fs3%2Faws4_request&X-Amz-Signature=91768c5fb89415e9f60684d161b72af6f5983e13d7476fc25ae833ec42914bc8 x

21.06.2019: Nå får alle Ringeriks-elever egen PC. Ringerike kommune gir full gass fra neste skoleår. Da deles Chromebook ut til alle grunnskoleelever fra 1. til 10. klasse. Totalt 3.266 enheter. Papirbøker skal erstattes av «Smartbok». Forskningen er kritisk, men skoleverket virker ikke å være bekymret. – Lærebøkene på mellomtrinnet er gamle og slitte og vi ønsker å prøve ut Smartbok for mellomtrinnet nå fram til ny læreplan kommer i 2020. – Dette blir et nytt læringsverktøy som kan og skal benyttes i alle fag. Etter hvert må vi få til en omlegging til digitale klasserom, sier Nils Julius Olsen. Daglig leder på Steinerskolen i Ringerike, Marit Synnøve Vestøl, sier de er kritisk til den økte bruken av digitale hjelpemidler: – Steinerskolen bruker ikke digitale hjelpemidler før fra 5. klasse. Vi fokuserer da først og fremst på hva en datamaskin er og hvordan den fungerer, og ønsker med dette å motvirke fremmedgjøring. Vi bruker heller ingen digitale læringsprogrammer, sier hun, og tilføyer at Steinerskolen har vært mobilfri skole siden 2013. https://www.ringblad.no/skole/ringerike/ringerike-kommune/na-far-alle-ringeriks-elever-egen-pc-digitalt-er-fremtiden/s/5-45-853913?key=2019-06-22T08:29:56.000Z/retriever/92e3243a77f59984d79103e87166ef0a649f3689

11.11.2019: 7-åringer måtte underskrive juridiske PC-avtaler: – Uakseptabelt, mener jusprofessor. Små skolebarn måtte skrive under på kompliserte avtaler om skole-PC-er. Nå endres praksis etter at NRK tok kontakt. – Dette er allerede regulert i loven. Avtalen villeder foreldrene til å ha ansvar de ikke har, sier Erling Hjelmeng. Han er professor i erstatningsrett ved Universitetet i Oslo. Han mener derfor at det ikke behov for slike avtaler, og at de ofte går lenger enn loven og pålegger foreldre forpliktelser de ikke er nødt til. – Når man får presentert et dokument fra kommunen en skal skrive under på, vil de fleste føye seg etter det. Det er en litt sleip måte fra kommunens side å legge ansvaret over på foreldrene. – Det er uakseptabelt at en får barn til å skrive under på juridiske tekster de ikke har noen forutsetning for å forstå innholdet av, og som heller ikke vil være bindende for barna, sier Hjelmeng. Etter at NRK begynte å undersøke saken har skolen nå snudd. https://www.nrk.no/telemark/7-aringer-matte-underskrive-juridisk-pc-avtale_-_-uakseptabelt_-mener-jusprofessor-1.14768106

17.08.2019: Nettbrettene rykker inn i klasserommet. Ingen vet helt hva det gjør med læringen. Barn i barnehagealder frarådes å bruke mye tid foran digitale skjermer. Så skal de over i en norsk skole der stadig mer av læringen foregår på skjerm. Paul France var Silicon Valleys drømmelærer. Teknologimagasinet Wired besøkte ham i klasserommet, som lignet mest på en techbedrift med sine store glassvinduer og dype sofaer, og beskrev en ung, entusiastisk og driftig lærer – «den typen lærer alle foreldre skulle ønske barna deres hadde». Han brant for personlig tilpasset opplæring, levert direkte til én og én skjerm, og følte han var med på noe nytt og nyskapende. Elevene hadde hver sin Ipad eller Chromebook for å jobbe med ting i eget tempo, mens læreren fikk frigjort mer tid til hver enkelt. En fantastisk plan. Problemet var at ting ikke gikk helt etter planen. – Lenge fornektet jeg det. Men utover i det andre året begynte jeg å innse det, sier France til Aftenposten. – At dette ikke fungerte. I april kom Verdens helseorganisasjon (WHO) med et utvetydig råd: Barn bør tilbringe mindre tid foran digitale skjermer. De aller minste bør ikke se på skjermer i det hele tatt. https://www.aftenposten.no/amagasinet/i/OpaaqO/Nettbrettene-rykker-inn-i-klasserommet-Ingen-vet-helt-hva-det-gjor-med-laringen

15.09.2019: Digitale prøvekaniner. Barna våre er utsatt for et digitalt eksperiment som vi ikke kjenner konsekvensene av. Vi lever i et samfunn med samtykkeskjemaer for bruk av jod-tabletter ved atomulykker og retusjering av snørr på barnehagebilder. Mens tvungen innføring av iPad til barn ned i seksårsalderen skjer uten foreldreinvolvering, diskusjon eller noen form for kvalifisert kunnskap, skriver kronikkforfatteren, skriver Gaute Brochmann, arkitekt og redaktør. Som far til tre barn på barnehage og skole i Lillehammer snakker jeg med andre foreldre hver dag. Tema er ofte ungene og om den evinnelige kampen for redusert skjermtid, frustrasjon over sosiale medier, begrensninger på spill, rett tidspunkt for egen mobiltelefon. Det var derfor med blandede følelser jeg sist mandag troppet opp på obligatorisk foreldremøte for å få informasjon om den iPaden som nå skal bli en

Årsrevy 2019 – Dialogos medie- og ressurssenter 45 permanent del av undervisningen på fjerde trinn. Og tredje trinn fra jul. Og første og andre trinn så fort som mulig. Og kun på direkte spørsmål fikk vi vite at man ikke har noen bevis for at iPad gir hverken bedre eller dårligere resultater i norsk og matte enn tradisjonell undervisning. Skolen hadde heller ingen plan om å evaluere bruken av nettbrett, hverken lokalt eller ved å aktivt hente inn ekstern kunnskap. https://www.nrk.no/ytring/digitale-provekaniner-1.14702337

4.11.2019: Barn som bruker mye skjerm kan få vansker med å forstå følelser. Barn i dag er de første menneskene noensinne som vokser opp i en smart verden – en verden som ville fremstått som science fiction for bare noen tiår siden. Siden 2007 har en gruppe på omtrent 1000 barn deltatt hvert andre år i en studie kalt Tidlig trygg i Trondheim (TtiT) ved Institutt for psykologi, NTNU. Studien har blant annet undersøkt sammenhenger mellom skjermbruk og barns mentale helse. Den er basert på en rekke omfattende tester og intervjuer. Perioden da barna var fire, seks og åtte (2007-2012), er nå analysert, og det er funnet en sammenheng mellom barns skjermtid og utviklingen av emosjonsforståelse. Lav emosjonsforståelse kan medføre lavere sosial kompetanse og vanskeligheter med å tilpasse seg grupper og danne vennskap. https://forskning.no/barn-og-ungdom-ntnu-partner/hoy-skjermbruk-kan-hemme-barns-utvikling/1587963

• Steinerskoler utland

25.08.2019: Enligt den reviderade läroplanen för förskolan ska barn få förutsättningar att utveckla adekvat digital kompetens. Den nya läroplanen trädde i kraft den 1 juli i år. Flera förskolor vill få göra undantag från den nya delen i läroplanen. Men att få tillstånd att göra undantag är bara möjligt genom en lagändring. Åsikterna går isär om huruvida det är rätt eller inte att introducera skärmar redan i förskolan. De flesta Waldorfförskolorna i landet kommer att fortsätta försöka arbeta skärmfritt, enligt Riksföreningen Waldorfförskolornas samråd (RWS). https://www.nsd.se/nyheter/flera-forskolor-vill-slippa-digitalisering-nm5193200.aspx

5.06.2019: Forskaren: Så gör du undervisningen meningsfull. Ruhi Tyson är lektor vid institutionen för pedagogik och didaktik på Stockholms universitet och vid Waldorf- lärarhögskolan, samt bokbindningslärare på Kristofferskolan. Aktuell med boken ”Bildning och praktisk klokhet i skola och undervisning” som vänder sig till blivande och verksamma lärare. Ibland kan elever uppleva skolgången som meningslös. – Känslan av meningsfullhet är central för att lyckas i skolan, säger Tyson. https://skolvarlden.se/artiklar/forskaren-sa-gor-du-undervisningen-meningsfull

21.12.2019: Anna-Karin Palm: Jag är glad att jag fick gå i en skola som vill göra världen lite bättre. Egentligen är det märkligt att jag och min syster hamnade i Waldorfskola. Min mor råkade höra talas om pedagogiken och den tilltalade mina föräldrar mycket. De kom bägge från arbetarhem, i Uppland och Hälsingland. Min mor tyckte om Waldorfpedagogikens betoning av det konstnärliga, fantasins och lekens plats i skolan – men jag tror också att båda mina föräldrar drogs till det utopiska, idealistiska draget hos pedagogiken. Waldorfskolan blev en del av denna bildningsresa för hela min familj. Kristofferskolan – Sveriges första Waldorfskola som startades 1949 i Stockholm – hade när jag började just flyttat in i nybyggda, specialritade lokaler i Bromma. Skolan var ”halvprivat” – den hade visst statligt understöd förutom elevavgifter. Men avgiften beräknades utifrån inkomst, så mina föräldrar behövde inte betala någon större summa. Däremot förväntades föräldrarna engagera sig på olika vis i skolan. Det passade mina föräldrar som var nyinflyttade i Stockholm, skolan blev en social öppning för dem där de fick många vänner. Klasserna 1-6 hade sina klassrum i mindre hus, som låg i en halvcirkel kring den stora skolgården, ett hus per årskurs. För varje år fick man byta hus, och kom allt närmare det stora steget: att i klass 7 få sitt klassrum inne i Stora Huset. När det var Månadsfest samlades hela skolan i aulan – ett jättestort rum mitt i det stora huset, med scen och högt i tak. Olika klasser uppträdde på scenen med sång, musik, reciterad poesi eller små teaterstycken. Österrikaren Rudolf Steiner (1861-1925) utvecklade Waldorfpedagogiken. Jag älskade min skola, men förstod ju också tidigt att den inte var som andra skolor. Ofta fick jag försvara den inför kritiska släktingar eller bekanta. År 2007 började min dotter Selma i Kristofferskolan och jag fick möta min gamla skola igen. Mycket var sig likt – klassrummen, månadsfesterna, vaxkritorna och skrivhäftena. Annat var mycket annorlunda. Friskolereformen hade, paradoxalt nog, gjort Waldorfskolan mindre fri än den var när jag gick där. Från 2011 följer Waldorfskolorna den allmänna läroplanen, Lgr11, om än anpassad till sina

Årsrevy 2019 – Dialogos medie- og ressurssenter 46 särskilda undervisningsmetoder. Barnen har nationella prov och betyg ges från 9:an. Lärarnas administrativa börda har ökat idiotiskt mycket, som på alla skolor. https://www.dn.se/kultur-noje/anna-karin-palm-jag-ar-glad-att-jag-fick-ga-i-en-skola-som-vill-gora-varlden-lite-battre

27.06.2019: Sweden now has its first vegan school. Waldorf school Hagaskolan serves students plant-based food and teaches them about sustainability, health, and ethics. Hagaskolan educates students between six and 15 years old and is speculated to be the first vegan school for the age group in all of the Nordic countries. It was founded in the city center of Stockholm in 2006. In 2018, it moved to its current location in Hagapark and transitioned to veganism. Waldorf schools center around the educational philosophy of Rudolf Steiner, the founder of Anthroposophy. The philosophy aims to nurture students’ intellectual, artistic, and practical skills in a holistic way. It also focuses on nature and the environment. The school is not-for-profit and employs 28 staff for its 184 pupils. It only serves organic, plant-based food. The 2019 theme for Hagaskolan’s curriculum is “Sustainability and Health” and the topic of ethics will be introduced next year. One in ten people in Sweden are vegan or vegetarian and looking at data for those aged under 30, the statistic increases to one in five. https://www.livekindly.com/sweden-vegan-school/

28.02.2019: Selve præmissen for friskoler og privatskoler er stadfæstet i grundlovens §76. Her får forældre mandatet til at bestemme over deres børns opdragelse og undervisning. Gennem mere end 160 år har Danmark udmærket sig ved en friskolelov med afsæt i mindretalsbeskyttelse og dermed det værdimæssige standpunkt, at vi ønsker at kunne håndtere og anerkende forskelligheder. Det er blandt andet dét, der menes med frisind og åndsfrihed, som typisk anses som kronjuveler i dansk kulturforståelse. Hvis man er imod muslimske friskoler, er man imod selve friskoletanken. Så er man også imod kristne friskoler, katolske friskoler, og hvorfor ikke så også være imod Rudolf Steiner skolerne, Freinet-skolerne, de grundtvig-koldske og de pædagogisk eksperimenterende fri- og privatskoler. https://amtsavisen.dk/debat/Falsk-praemis-om-folkeskolerne-som-den-store-smeltedigel/artikel/428106

1.04.2019: Vores forældede skolesystem dræber kreativiteten. Min læring og dannelse på en Rudolf Steiner-skole var meget bedre, end da jeg startede på almindeligt gymnasium. Vi bør gøre op med det store fokus på karakterer, så vi unge kan blive bedre dannet, skriver studerende Caroline Raundahl. Jeg kan huske min tid på Steiner-skolen. Det var et sted, hvor jeg nød at blive undervist og tilbringe min tid. Her var der fokus på dybdegående læring, selvstændighed og på ’det hele menneske’. Vi blev set og opfattet som hele mennesker – der blev ikke blot talt til hovedet, men også til kroppen. Undervisningen var alsidig med kreative og håndværksmæssige fag. Vi havde personlige og nære forhold til læreren, og hele skolen var en stor enhed, hvor alle havde kontakt med hinanden. Vi blev dannede mennesker, der ikke blev skåret til for at passe ned i skolekassen. På gymnasiet oplever jeg det som alles kamp mod alle. Skolen bliver gjort upersonlig, og stedet, hvor man som ung tilbringer det meste af sin tid, gøres ligegyldig. https://www.information.dk/debat/2019/03/vores-foraeldede-skolesystem-draeber-kreativiteten

21.05.2019: »Grundlaget for at drive steinerskolen er ikke længere til stede. Vi mangler simpelthen likviditet til den fortsatte drift, og vi forventer, at der onsdag bliver indgivet konkursbegæring fra lærernes fagforening,« fortæller bestyrelsesmedlem, Brian Boesdal, til mediet. Krisen tilbage i 2017 begyndte, da der opstod splid mellem bestyrelsen og forældrekredsen omkring værdigrundlaget for skolen. Det medførte blandt andet, at leder Steffan Rønnow blev afskediget, og at en del af forældrekredsen udtrykte ønske om at lægge afstand til Rudolf Steiner-pædagogikken på skolen, hvilket - ifølge Nordjyske - resulterede i, at 30 børn forlod skolen inden for kort tid. Det lykkedes dog fortalerne for Rudolf Steiner-pædagogikken at få genindsat Steffan Rønnow som leder, der - dog forgæves - har forsøgt at få skolen oven vande og forøge antallet af indskrevne elever. Skolen kan kun regne med 26 indskrevne elever til næste skoleår, mens betingelsen for statstilskud på 76 procent af elevudgifterne forudsætter, at skolen har minimum 32 elever. https://www.bt.dk/samfund/steinerskole-taet-paa-konkurs-laererne-har-ikke-faaet-loen-elever-sendt-hjem

12.04.2019: Tysk privatskole nektar å ta opp barn av høgreradikal. Ein Waldorfskole i Berlin, som svarar til norsk Steinerskole, har nekta opptak av barnet til ein politikar frå partiet Alternativ for Tyskland. AfD blir oppfatta som høgrepopulistisk med høgreradikale og innvandrarfientlege innslag. Ved valet i 2017 vart det det tredje største partiet i Tyskland. Barnet til AfD-politikaren hadde gått i Waldorf-barnehage. Men etter lange diskusjonar kom lærarane og

Årsrevy 2019 – Dialogos medie- og ressurssenter 47 foreldra til at dei ikkje ville ta opp barnet i Waldorfskolen, ifølgje Zeit Online. Dette har dei rett til. Private skolar kan ikkje nekte barna tilgang ut frå etnisk bakgrunn eller rase, men har sjølvstendig ansvar for mål for opplæringa. Dei kan rette mål og metode etter det verdsbilde dei sjølv formulerer. Bystyret i Berlin er difor kome fram til at dette også gir dei rett til å velje elevar, så sant dei ikkje vel etter rase og etnisk bakgrunn. https://www.utdanningsnytt.no/nyheter/2019/april/tysk-privatskole-nektar-a-ta-opp-barn-av-hogreradikal/

25.05.2019: Fragen an eine Waldorfschülerin, die du dich niemals trauen würdest zu stellen Mobben dich Gymnasiasten? Sind deine Eltern Hippies? Hast du kein Problem damit, dass sich der Schulgründer Rudolf Steiner rassistisch geäußert hat? Wer in seiner Schullaufbahn nie die Möglichkeit hatte, einen Kerzenständer im Feuer zu schmieden, hat wahrscheinlich keine Waldorfschule besucht. Dort geht das. Ruth, 18, besucht seit der 4. Klasse die Waldorfschule in Bochum-Wattenscheid. Natürlich hat die Zwölftklässlerin dort auch alle Fächer, die in einem Gymnasium auf dem Lehrplan stehen. Aber sie sagt, sie könnte heute eben auch einen eigenen Garten anlegen, wenn sie sich noch genau an den Gartenbau-Unterricht in der 8. Klasse erinnern würde. Dank ihrer vielfältigen Schulausbildung. Ruth ist eine von knapp 87.000 Schülerinnen und Schülern, die in Deutschland 245 Waldorfschulen besuchen – ungefähr ein Drittel aller Waldorfschulen in Europa. https://www.vice.com/de/article/evypww/10-fragen-an-eine-waldorfschulerin-die-du-dich-niemals-trauen-wurdest-zu-stellen

6.6.2019: Tanja Brodbeck und Raphael Vanzella schicken ihre Kinder an eine Steiner-Schule – warum? Die Winterthurer Eltern sind von der «ganzheitlicher Förderung» ihre Kinder überzeugt. Das bedeutet unter anderem: kein Handy, kein Internet, auch nicht zu Hause. Für Tanja Brodbeck und Raphael Vanzella war es keine Frage. Die Eltern, einst selber Steiner-Schüler, suchten ein neues Zuhause. Dass sie in Gehdistanz zur Steiner-Schule in Winterthur ein Haus im ehemaligen Arbeiterquartier Töss erstehen konnten, bezeichnet der Architekt als unglaublichen Glücksfall. «Diese Pädagogik müsste allen Kindern offenstehen», sagt Brodbeck. Gemeint sind die Grundsätze der 1919 von Rudolf Steiner gegründeten Schule für die damalige Waldorf-Astoria-Zigarettenfabrik in Stuttgart, die für die Arbeiterkinder Bildung ermöglichen sollte. Es sei heute aber keineswegs so, dass alle Eltern vollumfänglich mit dem anthroposophischen Weltbild Steiners und der Waldorfpädagogik

übereinstimmten. https://www.nzz.ch/schweiz/diese-paedagogik-muesste-allen-kindern-offenstehen-ld.1485502

26.02.2019: Classical Music and Movement Art of Eurythmy Blend Together In A Eurythmy

Recital on March 3rd. https://lincolntheater.com/vbo/?page=selectevent&eid=32571&edid=0 The program features Beethoven's Piano Sonata No. 31, a masterpiece of motions and countermotions, Ysaye's Sonatas for Solo Violin No. 3 and 5 carve a dynamic space, before Franck's Violin Sonata sweeps us off into romantic curves. Inspired from their Carnegie Hall performance last spring, eurythmist Gabrielle Armenier and pianist Brigitte Armenier will perform with violinist Florin Parvulescu of the San Francisco Symphony. In this intimate recital, the trio illustrates principles associated with the spiritually expressive art of eurythmy, pioneered by Austrian philosopher and social reformer, Rudolf Steiner in the early 20th century. Eurythmy represents a performing arts experience unlike many others. Choreographed directly from the nuances of a musical piece, eurythmy is a movement art which interprets the music as a gesture in space through choreography of the elements of 'tone', 'speech' and 'silent'. This interactive discipline links art, poetry, language, and music with the movements found at the base of all art forms. https://www.broadwayworld.com/article/Classical-Music-and-Movement-Art-of-Eurythmy-Blend-Together-InA-Eurythmy-Recital-20190226

13.06.2019: Biography books: Noble Savages: The Olivier Sisters. From suffrage marches to skinny dipping with the Bloomsberries … The Oliviers grew up at the turn of the 20th century in the Fabian Eden of Limpsfield in Surrey, surrounded by Russian anarchists and writers and intellectuals. The sisters were raised in line with “principles of freedom”, which included being allowed to roam, climb trees “like monkeys” and skin rabbits – leading their nursemaid to wonder “if all Socialist infants are so exhausting”. Meanwhile Margery, a no-nonsense economist who had always seen marriage as the death of a woman’s mental development, began to show alarming signs of delusional thinking, insisting that several men (including Virginia’s brother Adrian) were in love with her. Noël tried to refer her to Sigmund Freud for treatment, but he declined. Margery became increasingly violent and was evicted from various nursing homes before eventually being diagnosed as schizophrenic. Daphne, a teacher who survived her own brush with mental illness, reacted to a narrowing set of options by looking for fulfilment in spiritual terms, falling under the spell of Rudolf

Årsrevy 2019 – Dialogos medie- og ressurssenter 48 Steiner and his anthroposophical gobbledygook. Yet there were practical achievements too, as Watling points out: Daphne found a long-term purpose in setting up Britain’s first Steiner Waldorf school, Michael Hall, which flourishes to this day. https://www.theguardian.com/books/2019/jun/13/noble-savages-the-olivier-sisters-by-sarah-watling-review

21.01.2019: Steiner schools aren’t cranky – we develop heart, head and soul. It is wrong to imply that Steiner schools endorse the sometimes odious views of Rudolf Steiner. Steiner himself argued against this. This misconception is as ridiculous as saying that Britain’s most esteemed schools still promote the views of founders who may have traded slaves or opposed votes for women. Professor Bo Dahlin’s recent (2017) book on Rudolf Steiner in Springer’s academic Key Thinkers in Education series addressed the issue of racism in Steiner’s work. He cites a government commission in the Netherlands set up to investigate this accusation. They found that in 0.05% of the 89,000 pages of Steiner’s published works, a total of 16 sentences that “were of a nature that as isolated statements … would violate the present-day, well-developed and highly sensitive Dutch law on discrimination”. Dutch Steiner schools continue to be state-funded. Where Zoe Williams is right is to question state- funded Steiner schools. This notion is flawed if there is no recognised teacher education programme that includes both the theory and practice of this education and the state’s educational requirements. There is no effective regulatory body that can ensure the quality of Steiner education in schools. In Germany, Steiner schools are funded by the state (80%) and we have a two-year full-time postgraduate master’s degree in Steiner education (I teach on one). There is also a growing body of academic work (mostly in German) and even professors of Steiner education. This is not a crazy, esoteric sect. I have been a Steiner teacher for 40 years both in the UK and Germany and I work with schools in China, India and Africa. I have also been a lifelong Guardian reader. I think the Guardian could be a little better informed about Steiner /Waldorf education in the world. Dr Martyn Rawson. Waldorflehrerseminar Kiel; Freie Hochschule Stuttgart; Research fellow, Plymouth University. https://www.theguardian.com/education/2019/jan/21/steiner-schools-arent-cranky-we-develop-heart-head-and-soul 5.02.2019: Difficult days for Steiner Waldorf schools in England, so much so in fact that I fear for their survival. I refer to England, rather than the rest of the UK, because it is the Department for Education (DfE) in England that oversees Ofsted which is responsible for inspecting a range of educational institutions, including state schools and some independent schools within England, and which is currently concentrating its efforts on giving Steiner schools as hard a time as possible. In Scotland, Wales and Northern Ireland the situation is different and the Ofsted equivalents in those countries do not appear to have it as their mission to close down Steiner schools. As I’m an unashamed and unabashed anthroposophist, and despite any embarrassment this might cause to school governors wishing to repudiate everything about Steiner except his educational teachings, I will finish with a quotation from Rudolf Steiner which I commend to all Steiner school teachers who are seeing their best efforts crumbling to dust at the moment: “However good the right may be that you want to bring to realisation – it will turn into a wrong in the course of time. HTTPS://ANTHROPOPPER.WORDPRESS.COM/2019/02/05/DIFFICULT-DAYS-FOR-STEINER-WALDORF-SCHOOLS-IN-ENGLAND

28.02.2019: What next for Steiner Waldorf schools in England? After my recent posts on the troubles affecting Steiner Waldorf schools in England, I’ve come in for a certain amount of criticism from some anthroposophists, who think that it’s not a good idea to wash dirty linen in public. One friend and anthroposophical colleague, a former teacher, told me that I should be putting across a more hopeful message instead of reinforcing all the doom and gloom in the media. She also felt that my recent blog posts may have given the impression that I am a critic of Steiner Waldorf education rather than a supporter. After this dressing-down from my friend, I got home to find the following in my inbox from the magazine Schools Week: «Two Steiner schools criticised by Ofsted over safeguarding failures have been warned they face being moved to new sponsors. Steiner Academy Bristol and Steiner Academy Frome have been issued with termination warning notices by Lisa Mannall, the regional schools commissioner for the south west of England. The schools, which follow the teachings of Rudolf Steiner, were placed in special measures following unannounced Ofsted inspections last November. It means three of the four state-funded Steiner free schools in England are now rated inadequate.» https://anthropopper.wordpress.com/2019/02/28/what-next-for-steiner-waldorf-schools-in-england/ 15.05.2019: How objective are Ofsted inspections of Steiner schools in England? Those of you who are familiar with my recent posts about the current intensive Ofsted inspections of Steiner schools

Årsrevy 2019 – Dialogos medie- og ressurssenter 49 in England will be aware that I have my suspicions about the motives behind this scrutiny blitz by inspectors. https://anthropopper.wordpress.com/2019/05/15/how-objective-are-ofsted-inspections-of-steiner-schools-in-england/ 5.11.2019: The situation with many of the Steiner schools in England is currently giving concern and there is an article by Sylvie Sklan: https://www.erziehungskunst.de/en/news/news/every-cloud-has-a-silver-lining-the-future-of-steiner-schools-in-england (a for- mer colleague of mine on the Steiner Waldorf Schools Fellowship executive group). The article by Sklan is a useful summation of the situation in the English Steiner schools at this point. The Fellowship itself is moving on – Sylvie has retired, as have Kevin and Jane Avison, and the only one of my former colleagues still in post is the excellent Janni Nicol, who does a wonderful job of representing Steiner Waldorf early years education. Sklan’s article, in which she refers to the taking over of 3 out of the 4 publicly funded academies by a multi-academy trust, the Avanti Schools Trust: she says that “it remains to be seen as to how authentic a school ‘inspired by Waldorf principles’ can be”. The omens are not promising; here, for example is a report in Schools Week that says Avanti has insisted that it never intended to keep the schools Steiner. Sylvie also refers to the Avanti Foundation which has taken over the former Rudolf Steiner School Kings Langley Tring, and which she says is separate from the Avanti Schools Trust. A report in the newspaper Tring Today https://www.tringtoday.co.uk/education/why-has-the-new-steiner-school-in-kings-langley-failed-another-ofsted-1-9128552 says that the new school is not being allowed to open by Ofsted as it has failed some pre-registration checks. So it appears that the situation for Steiner schools in England continues dire. https://anthropopper.wordpress.com/2019/11/05/a-new-beginning-for-steiner-schools-in-england

18.01.2019: These Steiner ‘failures’ are really a failure of the free school agenda. It turns out that letting anyone open a Steiner school wasn’t one of Michael Gove’s best ideas. Ofsted inspectors have found three of the UK’s four Steiner state schools “inadequate”, in reports that will be published this week. Their core concerns are believed to be safeguarding, bullying and a lack of support for children with special educational needs. A number of private Steiner schools have also been deemed inadequate. In a brilliant primer written in 2014, when free schools were still a jewel in the crown of the coalition government, the BBC journalist Chris Cook described the core controversies that might be thrown up by Steiner schools. At that point, and to this day, these are mainly private schools. In a way, the handful that opened on the state’s dollar were the apotheosis of Michael Gove’s promise to parents: if you want to replicate a private education, even at its very wackiest, and you have the energy, you have our blessing. https://www.theguardian.com/commentisfree/2019/jan/18/steiner-free-school-michael-gove 18.01.2019: Steiner Academy Frome received the worst Ofsted rating in all four categories including "quality of teaching" and "pupils' outcomes". A school where pupils did not learn "British values" and were unprepared for "life in modern Britain" has been rated inadequate by inspectors. Ofsted said the Steiner Academy Frome, Somerset, failed to provide pupils with a "safe and effective education". The free school, which opened in 2012, received the worst Ofsted rating in all four categories including "quality of teaching" and "pupils' outcomes". But the school said: "You can't compare [Steiners] to mainstream schools. https://www.bbc.com/news/uk-england-somerset-46921639 13.02.2019: Two state Steiner schools face possible closure or takeover. Schools in Bristol and Frome receive termination warning notices after being rated as inadequate by Ofsted. The trusts running the free schools in Bristol and Frome have been issued termination warning notices by the DfE after the schools were rated as inadequate and placed in special measures by Ofsted. Campaigners including Humanists UK have called for the schools to be closed, alleging that the Steiner ethos promotes pseudoscience and homeopathy, including cases of hostility towards vaccinations. https://www.theguardian.com/education/2019/feb/13/two-state-steiner-schools-face-possible-closure-or-takeover 21.06.2019: Many Steiner schools in England have come in for serious criticism of their practices in recent inspections by the schools inspectorate Ofsted. Sylvie Sklan explains the issues. http://www.nna-news.org/news/article/?tx_ttnews%5Btt_news%5D=2754&cHash=40e61d9b952c7ce4bb45dee4bf456e2 28.06.2019: New school fails Ofsted just three months before it is due to open Rudolf Steiner

School, Kings Langley. https://www.hemeltoday.co.uk/education/steiner-waldorf-new-school-fails-ofsted-just-three-months-before-it-is-due-to-open-1-8980194 3.07.2019: ‘Bullying’ Ofsted too test-obsessed to understand Steiner schools, say experts in response to watchdog’s condemnation. Ofsted’s criticism of Steiner schools is “wrong” because the unique education philosophy cannot be fairly assessed under the rigid inspection system, a group of educationalists has argued. After the watchdog decided to downgrade a group of Steiner schools, the experts said the decision was “misguided” and ignores high satisfaction of parents. https://www.independent.co.uk/news/education/education-news/ofsted-steiner-schools-inspection-letter-amanda-spielman-education-experts-a8976466.html 23.07.2019: More than 75 per cent of Steiner schools across the UK are failing to provide a decent education, Ofsted inspectors announce. In total, 77 per cent of Steiner schools have been

Årsrevy 2019 – Dialogos medie- og ressurssenter 50 judged to be less than good. To compare just 15 per cent of state-funded schools found to be less than good. Three quarters of Steiner schools across England are not providing a decent education, Ofsted announced yesterday. The watchdog this year launched a crackdown on the schools favoured by parents who prefer less rigid education. https://www.dailymail.co.uk/news/article-7274795/More-75-cent-Steiner-schools-UK-failing-provide-decent-education.html 16.10.2019: Staatliche Inspektionen stürzen englische Waldorfschulen in die Krise. Drei englische Waldorfschulen sind nach harter Kritik der Schulaufsicht Ofsted von einem neuen Träger übernommen worden. Die anderen müssen zügig ihr Haus in Ordnung bringen. Sylvie Sklan beschreibt den Hintergrund der Krise. Die Steiner Academy Exeter, eine der Schulen, die jetzt dem Avanti Schools Trust angehören. Während in Deutschland das 100jährige Jubiläum der Waldorfschulen mit großer Begeisterung und viel öffentlicher Resonanz gefeiert worden ist, befinden sich die Waldorfschulen in England derzeit in einer schwierigen Lage. Sylvie Sklan war vor ihrer Pensionierung bei der britischen Waldorforganisation Steiner Waldorf Schools Fellowship (SWSF) in leitender Funktion für die Steiner Academies zuständig. http://www.nna-news.org/de/nachrichten/artikel/?tx_ttnews%5Btt_news%5D=2764&cHash=200c112c2c7268b0bf3caa9c18bfe6e1

11.10.2019: Cape school teaches from the forest. A local school is making waves with its move toward sustainable teachings and its literal move into the forest area located on a farm near Kommetjie. Imhoff Waldorf School has redeveloped the idea of schooling to keep children near nature and encourage exposure to the environment area as well as the knowledge associated with it. The school runs entirely on solar power and is part of a number of environmental initiatives. While working to create better future generations, the school also focuses on social transformation. With over 23 years of experience, this unique school has grown like the beautiful fynbos area it finds itself in. It hopes to create mindful adults who can not only be active agents of change in our world but are also aware of their positive role in society. While Waldorf teaches its students practical lessons, it is also a place of stories, told not only to educate learners but also to expand their perspective. Diane Awerbuck, award-winning writer, teacher and Chair of the Board of Management at Imhoff Waldorf School in Kommetjie, uses Albert Einstein’s quote, “If you want your children to be intelligent, read them fairy tales. If you want them to be more intelligent, read them more fairy tales,” to explain the kind of school Waldorf is. “Receive the children in reverence, educate them in love, and send them forth in freedom,” says Steiner. https://www.capetownetc.com/cape-town/cape-school-teaches-from-the-forest/

7.01.2019: Hollywood actress Tilda Swinton appeals to Scottish Government to save school. Drumduan House School in Forres is based on Rudolf Steiner’s liberal philosophy but could face problems. Tilda Swinton has asked Education Secretary John Swinney to back the loss-making private school she co-founded. The actress has held a face-to-face meeting with the Deputy First Minister over the future of Drumduan House, which her two children attended. https://www.pressandjournal.co.uk/fp/news/moray/1645437/holywood-actress-tilda-swinton-appeals-to-scottish-government-to-save-school/ 23.08.2019: Private school in Moray with links to Hollywood is saved from closure. Drumduan School in Forres was threatened with closure amid concerns about crippling debts, which left it struggling to pay staff and bills. But families launched an online fundraising campaign in order to raise the £36,000 which was required to keep the Steiner-inspired classrooms open. Oscar-winner Tilda Swinton became involved with the school in 2013, but resigned as a director in April this year – just months after appealing directly to the Scottish Government’s education secretary John Swinney for support. “There are 80 students expected to begin the term, which means the school may even make a modest surplus this year." https://www.pressandjournal.co.uk/fp/news/moray/1824901/private-school-in-moray-with-links-to-hollywood-is-saved-from-closure/

19.05.2019: Ensino Waldorf completa 100 anos em expansão no Brasil. Método, que espera criança amadurecer para alfabetização, não usa boletins, notas nem material didático; País tem 88 escolas. Waldorf Colégios como o Rudolf Steiner apostam em salas mais aconchegantes; para as crianças pequenas, espaço simula uma casa. - As aulas de Artes e Música são consideradas tão importantes quanto Língua Portuguesa ou Matemática. Até o ensino médio, os alunos têm todas as disciplinas ministradas por um mesmo professor, não possuem boletins com notas nem livros didáticos e não usam computadores ou aparelhos eletrônicos nas atividades escolares. Apesar de seguir na contramão do que faz a maioria das escolas tradicionais – que busca dar cada vez mais conteúdo e oferecer mais tecnologia em sala –, a pedagogia Waldorf completa cem anos em 2019 e está em expansão no País. Segundo a Federação das Escolas Waldorf, nos últimos dez anos o número de

Årsrevy 2019 – Dialogos medie- og ressurssenter 51 unidades que segue o método cresceu 200%. O Brasil tem 88 escolas filiadas, reunindo mais de 16 mil alunos e cerca de 1,7 mil professores. Há ainda outros 170 colégios em processo de filiação. https://educacao.estadao.com.br/noticias/geral,ensino-waldorf-completa-100-anos-em-expansao-no-brasil,70002834558

21.09.2019: Rudolf Steiner school's name change dilemma. The principal of Christchurch Rudolf Steiner School says it is probably time to change the school's name to dissociate it from the racist beliefs of the educational movement's founder. In a frank interview to mark the organisation's centenary, Thomas Proctor says he and other Steiner school head teachers in New Zealand have spoken often about being independent "from those racist thoughts", written by Rudolf Steiner around the time of the First World War. He says the school may need to change its name "so that our best ideals are not burdened by historical, philosophical untruths". Christchurch Rudolf Steiner School school opened in 1975 and has 380 students and 30 full and part-time staff. There are 11 Steiner Waldorf schools in New Zealand, the first opened in Hastings in 1950. Steiner pupils also stay with the same teacher for their entire primary education. https://www.stuff.co.nz/national/education/115950524/rudolf-steiner-schools-name-change-dilemma

STEINERSKOLEJUBILEUM 100 år

Høsten 2019 er det 100 år siden Rudolf Steiner startet den første steinerskolen i Stuttgart. Steiner ble invitert til å starte en skole for arbeidernes barn på Waldorf Astoria-fabrikken. Etter fabrikken fikk skolen navnet; Waldorfskole, og dette navnet brukes om steinerskoler de fleste steder i verden den dag i dag. Rudolf Steiner reiste rundt og holdt foredrag om den nye pedagogikken, og snart spredte den seg til mange land. Den første norske steinerskolen, Rudolf Steinerskolen i Oslo, ble grunnlagt i 1926. Få år etter ble steinerskolene i Bergen og Trondheim grunnlagt. I dag er det 31 steinerskoler i Norge, fra Tromsø i nord til Kristiansand i sør. Den første steinerbarnehagen i Norge, Gulle Bruns steinerbarnehage i Oslo, ble etablert allerede i 1934. I dag er det 46 steinerbarnehager i Norge. Jubileet skal feires under den samlende tittel: «Mitt skip er lastet med…» hvor steinerpedagogikkens eventyrlige skuters egenart og mangfold skal feires med brask og bram!

Jubileumsforestilling holdes i Konserthuset, 21. september 2019. https://steinerbladet.no/article/hurra-steinerpedagogikken-feirer-100-aar/

8.08.2019: Steinerpedagogikken feirer 100 år, og vi åpner for tidenes største lærerstevne. «Mot nye horisonter» – Felleslærerstevnet 20. og 21. september. Vi får bruke lokaler på Steinerhøyskolen, Steinerskolen i Bærum, Rudolf Steinerskolen i Oslo, Steinerskolen på Nordstrand og Ljabruskolen.

Avsluttes i Konserthuset: «Mitt skip er lastet med – en festforestilling». https://steinerhoyskolen.pameldingssystem.no/pamelding-11

Steinerforbundet inviterer ungdom opp til 20 år til å sende inn tekster til en tekstkonkurranse: «En appell for fremtiden». Teksten bør ikke være på mer enn 500 ord, og kan gjerne være kortere. Det er vesentlig at bidraget maner til handling og skaper engasjement hos dem som hører det. http://www.steinerskole.no/2019/05/fremtiden-trenger-din-stemme/

Hjelp verdens bier! I 2019 feirer steinerskoler og steinerbarnehager i hele verden 100- årsjubileet. Feiringene samles under slagordet: WALDORF 100 – learn to change the world! Å bidra til endring i verden er både et sentralt mål i steinerpedagogikken og i feiringen. En av de internasjonale prosjektene har verdens bier som tema. Waldorf 100 oppfordrer alle barnehager og skoler til å hjelpe biene: plant bie-vennlige blomster, bygg insektshotell, ta ansvar for et bifolk, besøk en birøkter og lær mer om disse vidunderlige skapningene og om hvorfor de er så viktige for verden. Grønn skole har gitt ut heftet «Summende skoler» med tips til pedagogisk arbeid med bier. https://issuu.com/steinerskolen/docs/summende_skoler_issuu Det internasjonale steinerskolefobundet har også laget et hefte om biene, det kan du laste ned her. https://www.waldorf-100.org/fileadmin/redakteure/downloads/Bienenbroschuere_EN.pdf Les mer om «Summende skoler» her: https://www.steinerskole.no/2019/05/hjelp-verdens-bier/?fbclid=IwAR2G-TiyWviDQlS8Z2U2pihfJCzMvlmtRqHA3q4lrYxzfa7QJWCH4HmcgUs

Steinerhøyskolen: Nasjonale fagdager på andre høgskoler og universiteter: Torsdag 17.10.2019: Førsteamanuensis Anne-Mette Stabel og professor Markus Lindholm deltar på dagsseminar om Steinerskolen, en alternativ skole i 100 år på Universitetet i Agder. Torsdag 14.11.2019: Førsteamanuensis Anne-Mette Stabel og høyskolelektor Frode Barkved deltar på paneldebatt «Hva er skolens oppdrag?» og symposium om bærekraft og livsmestring på Høgskolen i Hamar. https://www.steinerhoyskolen.no/faglige-ansatte-pa-steinerhoyskolen-er-invitert-til-a-holde-foredrag-pa-internasjonale-forskningskonferanser-og-nasjonale-fagdager-om-utdanning/

Årsrevy 2019 – Dialogos medie- og ressurssenter 52 • Forestilling i Konserthuset i Oslo

Steinerskolen 100 år! Steinerskoleforbundet forbereder seg til steinerskolens store jubileum! Vi planlegger flere begivenheter både internasjonalt, nasjonalt og lokalt under den samlende tittel «Mitt skip er lastet med», hvor alle våre 31 eventyrlige skuters egenart og mangfold skal feires med brask og bram! Skipet symboliserer steinerskolens lange ferd gjennom 100 år, og ikke minst mulighetene som ligger foran oss. Steinerskoleforbundets jubileumsbok skal hete Mitt skip er lastet med… og er et utvalg tekster om steinerpedagogikkens særpreg: form, natur, økologi, bevegelse, hovedfag, håndverk, skolehage, gårdsuke, fenomenologi, arkitektur, skolestart med mere. Steinerbladet kommer med en spesialutgivelse høsten 2019.

21.01.2019: Ketil Bjørnstad urfremføring Steinerskolen 100 år. «Sterke personligheter skapte magi». Slik beskriver Ketil Bjørnstad persongalleriet som preget hans «syv magiske år» på Steinerskolen i Oslo. Først på Smestad, så på Hovseter. Ti år senere ble han selv musikklærer på Steinerskolen. «Her opplevde jeg mange av pionerene og glemmer dem aldri.» Da Bernhard Daub spurte om han kunne tenke seg å komponere et musikkstykke til den feiringen av Steinerskolens hundreårs-jubileum i Konserthuset i Oslo, september 2019, ble han glad. Ja, han hadde selv gått med et ønske om å tonesette Steinerskolens morgenvers en gang. Og slik ble man enig om at Ketil Bjørnstad skulle komponere et verk i kantateform, altså et stykke med sang akkompagnert av orkester: «Dette blir en blanding av morgenvers, eldre og nyskrevne tekster som skal munne ut i en grand finale der alle er med. Jeg var så heldig å få være en dobbeltime i en av litteraturgruppene på en Steinerskole, og enkelte tekster er skapt av elevene, med direkte tanke på dette verket.» Han legger til: «Jeg håper jeg kan skrive innenfor en melodisk ramme som gjør det mulig å kommunisere med et større publikum. Det rytmiske og det harmoniske er også svært viktig her. Jeg skal samarbeide tett med Birger Egge-Hoveid, som leder musikklinjen ved Oslo by Steinerskole. Her kan det bli alt fra barnekor til orgel.» http://www.steinerskole.no/2019/01/ketil-bjornstad-komponerer-for-steinerskolen-100-ar/?fbclid=IwAR1cWvQHuL5Dax3pfwkGCzvae0muksp0hgH2Kj2KFfhQpeNthnFsN6AC_lY «Mitt skip er lastet med» - en festforestilling lørdag 21. september kl 18-21 i Konserthuset. Steinerskolen fyller 100 år og vi feirer alle våre 31 skoler, fra Tromsø i nord til Kristiansand i sør! Festforestillingen er steinerskolene i Norge sitt bidrag til den verdensomspennende jubileumsfeiringen Waldorf100, hvor over 1000 steinerskoler i 70 land deltar i markeringen av 100 år med fremtidsrettet pedagogikk. Skutas kaptein på denne ferden og konferansier for kvelden er Linn Larsen, klasselærer fra Rudolf Steinerskolen i Oslo. Ketil Bjørnstad har i anledning steinerskolens hundreårsfest komponert kantaten Jeg skuer ut i verden, som har urfremføring denne kvelden. Elever fra alle våre 6 videregående steinerskoler danner koret, akkompagnert av orkester, band og solister fra Oslo by steinerskole. Steinerskolens jentekor og Gjallarhorn korps fra Rudolf Steinerskolen i Oslo er også med på å fremføre korverket. Kantaten er arrangert av Trond Kjelsås, Haakon Iversen og Birger Egge-

Hoveid. https://www.oslokonserthus.no/program/steinerskolen-100-år-mitt-skip-er-lastet-med-en-festforestilling

Steinerskoleforbundet ønsker å takke alle som bidro til å gjøre 100-årsfeiringen i Oslo Konserthus den 21. september 2019 til en minneverdig fest! Stor takk til alle elever, lærere og foreldre som bidro fra Steinerskolen på Hedmarken, Steinerskolen i Asker, Steinerskolen på Nordstrand, Steinerskolen i Ålesund, Rudolf Steinerskolen i Oslo, Steinerskolen på Hurum, Steinerskolen i Bærum. Takk til våre videregående Steinerskoler i Oslo, Hedmarken, Moss, Bergen og Vestfold som samlet seg om et sant mesterverk komponert av Ketil Bjørnstad for anledningen. Stor takk rettes til Inge Eidsvåg, Tom O. Collett og Ketil Bjørnstad som delte sine tanker og ord med oss denne dagen. Særlig takk rettes til vår konferansier Linn Larsen og scenemester Ståle Ødegården, og til de ansvarlige for scenografi og utstillingen i konserthuset foaje; Sidsel Hovland, Odd Lindbråten og Kjersti Øvretveit. Se bildene HER: https://www.steinerskole.no/2019/10/takk/ Se video av festforestillingen «Mitt skip er lastet med» – Norges bidrag til den verdensomspennende jubileumsfeiringen Waldorf100. https://www.youtube.com/watch?v=OFYUpcS0z64

Se Steinerskolen i Hurum med et lite inntrykk fra sirkusartisteriet utenfor Konserthuset. https://www.facebook.com/hurumsteiner/photos/pcb.2541462292612726/2541460902612865/?type=3&theater

Se Mikaelsfeiring på Slottsplassen - utdrag fra Steinerskolens i Bærum. https://www.facebook.com/steinerskolenibaerum/videos/513372479459257/UzpfSTE1NDg4NzM2NDU1MzI5MTozMDc0NzcwNjA1ODk4Mjcx

Årsrevy 2019 – Dialogos medie- og ressurssenter 53 • Artikler Steinerskolen 100 år

20.09.2019: STEINERSKOLEN: Gammel raddis – moderne tider. Forfatter Jens Bjørneboe var lærer ved Rudolf Steinerskolen i Oslo. Hans roman «Jonas» var med på å vekke interessen for Steiners pedagogikk i Norge. Midt blant oss finnes en skole uten nettbrett, lærebøker eller prøver. Steinerskolen er hundre år og går stadig mot strømmen. Da første verdenskrig endelig var over, måtte Emil Molt, direktøren for sigarettfabrikken Waldorf-Astoria, tenke nytt. Soldater kom tilbake fra fronten, og plutselig hadde fabrikken i Stuttgart altfor mange ansatte. I april 1919 henvendte han seg til den østerrikske filosofen Rudolf Steiner for å høre om ikke han kunne tenke seg å starte en skole for barna til arbeiderne ved Waldorf-Astoria. Bare et halvt år etter var skolen i gang. Den var da eid av Waldorf-Astoria, og derfor kalles Steinerskoler også for Waldorfskoler. – Det Steiner ønsket seg, var en 12-årig skole som var den samme for alle. Han ville ikke skille de elevene som skulle gå en teoretisk vei videre og de som ønsket en yrkesfaglig vei, før elevene var 18–19 år gamle. Dette var veldig radikalt på den tida, forteller Anne-Mette Stabel, førsteamanuensis ved Steinerhøyskolen og forfatter av boka «Hva skal vi med skole? Steinerskolens historie i Norge 1926–2016». Rudolf Steiner arbeidet for å utvikle en metodisk vei for å nå kunnskap også om det åndelige. Både kunst og vitenskap var for ham veier til en helhetlig forståelse av tilværelsen, sier Stabel. – Vi føler jo selv at dette er veldig gunstige tider for oss, fordi vi i dag representerer en reell motkultur i større grad nå enn tidligere, sier Henrikke Mørck, som er kommunikasjonsrådgiver i Steinerforbundet. En av kritikerne, professor emeritus i idéhistorie Jan Erik Ebbestad Hansen, gir Stabel rett i det. – De forkynner ikke en lære, ikke slik det var i den offentlige skolen da jeg vokste opp, med Jesus og kristendommen. Men skolen er jo helt klart basert på antroposofiske prinsipper, sier han. – Min kones barn har gått der, og mine barnebarn går der. Det er mye positivt med Steinerskolen, særlig det at de vektlegger kunst og kultur. Men man skal være klar over at den er basert på antroposofien, som er en bevegelse basert på okkultismen, sier Hansen. Klassekampen

20.09.2019: Hundre år med barnet som genuint utviklingsprosjekt. I dag finnes det tre tusen steinerskoler og -barnehager spredt på alle kontinenter, skriver Markus Lindholm. En fabrikkeier i Stuttgart hadde spurt om Steiner kunne lage en skole for barna til de ansatte, med utgangspunkt i Steiners antroposofiske ideer. I løpet av to uker ga Steiner et knippe forelesninger om pedagogikk for det nybakte lærerkollegiet, og i årene som fulgte, utviklet ideene og metodikken seg praksisnært, så å si fra uke til uke. Skolens utforming ble slik sett en fargerik miks av Steiners filosofiske ideer, sunn fornuft og erfaringer av hva som fungerte. I sentrum av steinerpedagogikken står oppfatningen av barnet som genuint utviklingsprosjekt. Hvert barn er hellig og ukrenkelig, og skolen er en arena der dette individuelle skal få næring og bygge et selvstendig ankerfeste for egen identitet. Lærerens oppgave blir følgelig ikke bare å sørge for at barna lærer det de skal, men å undervise slik at fagstoffet også kan tilføre barna noe for deres vekst. All læring må bearbeides og bli personlig, og dette har gjort kunst- og håndverksfag til viktige virkemidler i steinerskoler: Læringsprosessen og elevenes begrepsdannelser settes i en bredere kontekst, der både intellekt, opplevelsesdybde og praksisnære aktiviteter skal spille sammen og vekselvirke, for å oppnå dyp læring. Kunnskap er noe som erobres, og hele mennesket skal involveres. Flere studier har søkt å kartlegge hvordan elevene på steinerskoler har det og hvor de senere tar veien. Den mest omfattende ble ledet av Sylvia Liebenwein ved Universitetet i Düsseldorf (2012). 800 elever fra ti tyske steinerskoler deltok, og dataene ble komplettert med 50 dybdeintervjuer av foreldre og elever. Resultatene viste at elevene hadde et vesentlig mer positivt forhold til skolen og var signifikant mer læringsmotivert enn referansegruppen. De følte seg mer sett av lærerne, og ambisjonene om høyere utdanning lå også signifikant over referansegruppen. De rapporterte også om færre stressrelaterte plager og bedre helse. Men det var også riper i lakken: Enkelte følte seg for lite faglig stimulert, mindre bruk av lærebøker gjorde undervisningen sårbar for mulige svakheter hos lærerne og ukritisk tro på Rudolf Steiners ufeilbarlighet kunne være frustrerende. Den nordamerikanske føderasjonen av steinerskoler gjennomførte i 2005–2008 tre større studier av hvordan steinerpedagogikken slår ut på senere utdanning og livsvalg, basert på data om tidligere elever fra 26 steinerskoler, komplettert med informasjon fra mer enn 200 professorer som hadde hatt dem som studenter. Også her var hovedinntrykket positivt: 94 prosent av elevene hadde tatt høyere utdanning. Realfag og humaniora var overrepresentert sammen med kunst og sosiale fag, mens økonomi og ingeniørfag var

Årsrevy 2019 – Dialogos medie- og ressurssenter 54 underrepresentert. De aller fleste så tilbake på skoletiden med glede. Negative erfaringer fantes imidlertid også i denne undersøkelsen og var igjen knyttet til manglende faglig progresjon og tvil om hvorvidt steinerskoler er tilstrekkelig åpne for nye ideer. En studie ved universitetet i Karlstad (2007) fant ikke desto mindre at steinerskoleelever er mer sosialt mobile: Andelen elever fra hjem der foreldrene var uten høyere utdanning, men som selv senere tok høyere utdanning, var signifikant høyere enn i referansegruppen. Det antyder at steinerpedagogikk legger til rette for klassereiser. https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/mRpwMq/Hundre-ar-med-barnet-som-genuint-utviklingsprosjekt--Markus-Lindholm

7.10.2019: Steinerskolen og offentlig skole. I Budstikka 1. oktober stod det at Steinerskolen i Asker merker økt interesse med ventelister i år, skriver Karin H. Barstad. Avisa gjengir uttalelsene fra to elever på 12 og 15 år om at Steinerskolen gjør dem like rustet til det videre livet og studier som andre skoler og at skolen passer for alle, på lik linje med det professor Markus Lindholm skrev i en kronikk i Aftenposten nylig. Mye ny forskning hevder at barn lærer best og bruker flere hjerneceller når teori og praksis forsterker hverandre. Jeg var så heldig å få oppleve praktisk-estetisk linje i 1970-årene på Sagene lærerhøyskole, hvor vi lærte å integrere praktisk-estetiske fag i de teoretiske. Men mindre bruk av lærebøker gjorde undervisningen sårbar for mulige svakheter hos lærerne, samt mulig manglende faglig progresjon. Her har kanskje Steinerskolene fortsatt noe å lære av den offentlige skolen. https://www.budstikka.no/skole/steinerskolen-og-offentlig-skole/544376!/ 9.10.2019: Steinerskolen passer sikkert ikke for alle, men er en fantastisk skole for dem den passer for, skriver Bjørn Arne Kleppe, Nesbru. Det er selvfølgelig varierende kvalitet og erfaring hos lærere, der som andre steder. Men pedagogikken er i særklasse. Mine barn har gått på Steinerskole i Norge og i England, og den overgangen gikk fint, samme opplegg. Ett av barna hadde gleden av Markus Lindholm som lærer, og flere av hans kaliber. Etter en kunstnerkarriere startet hun universitetsstudier i USA og tok sin BA med A i alle fag. Hun tok senere en Mastergrad ved UiO. Hun forklarte meg hvor mye pedagogikken ved Steinerskolen bidro til hennes resultater ved universitetene. Det at man underviser fag i perioder gir en bedre flyt og helhet i faget. Min mening er at de aller fleste som jobber seriøst med stoffet i Steinerskolen, lærer på en måte der kunnskapen sitter «forever»! Når man lager sine egne lære/leksebøker med skrift og tegninger/illustrasjoner blir det kvalitet. https://www.budstikka.no/debatt/min-erfaring-med-to-barn-i-steinerskolen/544741!/

25.09.2019: 100 år med dybdelæring, skriver Bernard Daub, daglig leder i Oslo by steinerskole. I disse dager feirer steinerskolene over hele verden 100 år siden oppstarten av den første steinerskolen høsten 1919. I et jubileumsår er det naturlig å rette blikket mot steinerskolens læringsform. Fagformidling og bearbeidelse av fagstoffet har alltid hatt en sentral plass i vår pedagogiske praksis. Vårt budskap er læring for livet. Det vil si at elevenes ervervede kunnskap må leve lenger enn til tentamen, og endt skolegang. Kunnskap må bli til kompetanse og ferdigheter. Vi har alltid fremhevet at vår arbeidsform går i dybden. Våre dannelsesmål, det frie tenkende, følende og handlende mennesket, er sentrale i våre metodiske valg. Steinerpedagogikk er ikke noe kvikkfiks-læring, den fordrer tid og ro. Bærebjelker i dette prosjektet er periodisert undervisning, hovedfag, læreren som fagformidler, drøfting i fellesskapet, refleksjon og personlig bearbeidelse av fagstoffet og til slutt søvnen. Vår metodikk sørger for at elevene dveler i fagstoffet, man trenger tid for å forbinde seg med det. Fokus over tid gir en god og naturlig læring, mulighet for mestring og en kunnskap som tas med videre i livet. Det er avgjørende at elevene bearbeider fagstoffet grundig og har gjort det til sitt eget.

Pedagogikk og kritikk. 5 (2019): LEDER Steinerpedagogikk Anne Mette Stabel, Henrik Holm FOKUS: STEINERPEDAGOGIKK: Opening an imaginative space? A study of toys and toy-play in a Swedish Waldorf kindergarten, Sara Frödén, Anna-Lova Rosell. Kontemplative aktiviteter i skolen i et resonanspædagogisk perspektiv, Marie Kolmos. Gudommelig gymnastikk – kroppslighetens plass i Rudolf Steiners pedagogiske tenkning, Dag Nome. Lärarkollegiet som ett forum för utvecklingsarbete i waldorfskolor, Helena Selsfors. Levende begreper – et steinerpedagogisk og vitenskapsfilosofisk blikk på begrepslæring, Jenny Steinnes. I klangen av skolefellesskapet: om musikk og månedsfesten i Steinerskolen, Morten Stene. PRAKSISARTIKKEL STEINERPEDAGOGIKK: Om å kunne si ‘ånd’ uten å skamrødme. En mulighet, Øivind Varkøy. KRONIKK: Politikerløftet - den nødvendige debatten, Tom Are Trippestad. FORSKNINGSARTIKLER: Vårt doble dilemma – luper og speil i arbeid med refleksjon i lærerutdanningen, Camilla Bjelland, Annette Johannessen Haugsgjerd. Nasjonale prøver i norske riks- og regionaviser – en historisk tekstanalyse av redaksjonelle framstillinger av nasjonale prøver, Ole Petter Vestheim, Leiv Sem. Fritidshem – ett gränsland i

Årsrevy 2019 – Dialogos medie- og ressurssenter 55 utbildningslandskapet, Ann Ludvigsson, Carin Falkner. BARNEPERSPEKTIV. BOKMELDINGER. https://pedagogikkogkritikk.no/index.php/ntpk/issue/view/104?fbclid=IwAR2e48AGngTXQlZq2z2mbNBEKDsgRezzzNP5Fsm-KRaI8L7SdATz6Vynv3w

3.08.2019: Waldorfskolan 100 år: Kunskapen om det växande barnet lika hållbar nu som då. I Sverige har det funnits Waldorfpedagogiska verksamheter i närmare 70 år. De har vuxit fram ur ett starkt ideellt engagemang från föräldrar och pedagoger. Waldorfskolan, och de som kämpade för den, hade en avgörande betydelse för att Sverige fick friskolereformen 1992. Den pedagogiska idén är dock i Sverige i skolan idag underställd nationella styrinstrument, vilket inneburit begränsningar, men den kunskap om det växande barnet som styrt utformningen av Waldorfpedagogiken är lika hållbar nu som då. Läraren ska också akta på att barnen ”andas”, vilket innebär att man ”växlar” väl mellan olika typer av aktiviteter och stimulans. – När barnen är mätta på berättandet ska de leka, springa eller göra något praktiskt. Därefter går man tillbaka till det första. Barnen ska få en känsla för hur länge de kan hålla på med det ena eller det andra – något som många vuxna idag tyvärr saknar. Det är det som menas med att ”kunna andas.” I tredje klass kommer något nytt igen. – Inte sällan innebär det lite kris, menar Ursula Flatters. Ett barn som är nio, tio år har ofta existentiella upplevelser. Barnet vet plötsligen mycket väl att man kan dö. De märker också att de är egna individer och inte som tidigare knutna till sina föräldrar. – Det kan upplevas som en ensamhet och en ny jagupplevelse, som kan var ganska dramatisk. http://www.ytterjarnaforum.se/utbildning/waldorfskolan-100-ar-kunskapen-om-det-vaxande-barnet-lika-hallbar-nu-som-da

• Internasjonal feiring Waldorf100

På nettsidene Waldorf100.org kan du følge de ulike prosjektene. En av disse er maraton jorden rundt. Hvordan man deltar er opp til den enkelte skole. Waldorf 100 foreslår ulike varianter: 1. Stafett. En stafettpinne bringes mellom skoler og barnehager, og til slutt har stafettpinnen beveget seg over store avstander båret av mange, mange løpere/ryttere/svømmere/seilere/syklister. 2. Stjerne-løp. En dag – et løp! 3. Sportsdag eller Olympiade. Feire jubileet med et sportsarrangement! Lag en sportslig feiring med ulike øvelser og konkurranser i løpet av en dag eller en uke. Alle kan være med! Inviter andre skoler fra fjern og nær til å delta. 4. Et veldedighetsløp der inntektene går til Waldorf One World (WOW) som er steinerskolenes egen veldedighetskampanje som arrangeres hvert år. I

Tyskland har de laget egne t-skjorter til alle som er med på stafetten. https://steinerbladet.no/article/100-ar-i-verden/

30.11.2019: 12 bæredygtige oplevelser i Stuttgart: Rudolf Steiner var her længe før Greta Thunberg. Genbrugsdesign, food-sharing og økologisk gourmetmad. Hold bæredygtig ferie i Tysklands grønneste by. Mercedes-Benz-biler og Rudolf Steiner-skoler. Der findes næppe et sted i verden, hvor koncentrationen af disse to ting er større end i Stuttgart. Det var nemlig her, at Rudolf Steiner, Carl Benz og Gottlieb Daimler grundlagde deres virksomheder, som på hver sin måde endte med at blive verdensomspændende succeser. Det har sat sit præg på byen, som scorer højt på både økologi og økonomi. https://politiken.dk/rejser/art7381337/Rudolf-Steiner-var-her-længe-før-Greta-Thunberg

23.04.2019: The 1st Waldorf School, Stuttgart Germany. It was on April 23, 1919, after a lecture Rudolf Steiner gave to the factory workers on the 3-fold social order that Emil Molt asked Steiner to take on the planning & leadership of the new school. Molt later said he considered this the true birth date of the school. Steiner enthusiastically accepted the task. "In the end, the Waldorf School movement is connected to the threefold movement. The Waldorf School movement is conceivable only within a free spiritual life". http://leadtogether.org/wp-content/uploads/2014/01/Social-Mission-Ch-2-Founding-of-first-Waldorf-School.pdf 1.09.2019: Waldorfschule in Stuttgart wird 100 Mehr als nur den Namen tanzen. Die weltweit erste Waldorfschule wurde vor hundert Jahren auf Initiative des Zigarettenfabrikanten Emil Molt in Stuttgart für Arbeiterkinder gegründet. Bis heute folgt sie der Pädagogik von Rudolf Steiner. Was macht die Waldorfschule so beliebt, dass es allein in Stuttgart mittlerweile vier davon gibt? Dass in der Landeshauptstadt jeder 20. Schüler ein Waldorfschüler ist? Fest steht, dass die Waldorfschule einige Besonderheiten bietet, die andere Schulen, auch private, nicht haben. Das betrifft sowohl Unterricht als auch Organisationsform. Herausstechende pädagogische Merkmale sind das Klassenlehrerprinzip, das Nicht-Sitzenbleiben und der hohe Stellenwert der handwerklichen und künstlerischen Fächer. So stricken, nähen und schneidern Buben und Mädchen gemeinsam in der Handarbeit und sägen, hämmern und feilen zusammen im Werkunterricht. In der Eurythmie setzen die Schüler Sprache und Töne in Bewegung um. Es ist also kein Witz, dass sie ihren Namen tanzen

Årsrevy 2019 – Dialogos medie- og ressurssenter 56 können. Nebenbei stärkt es auch ihre Koordinationsfähigkeit. Zu den organisatorischen Besonderheiten gehört, dass sich die Waldorfschulen selbst verwalten und ohne Hierarchie und Direktor auskommen, wie sie betonen. Für die pädagogische Führung ist das Lehrerkollegium verantwortlich, Rechtsträger ist ein Verein, dem Eltern, Mitarbeiter und Freunde der Schule angehören. Nicht immer erweist sich diese Konstruktion, nämlich der Verzicht auf eine Außenlenkung, als Vorteil – etwa bei Konflikten. Festakt am 7. September in der Stuttgarter Liederhalle mit Ministerpräsident Winfried Kretschmann. Flankiert wird das Ereignis durch einen Kongress auf der Uhlandshöhe vom 8. bis 10. September – ein internationales Arbeitstreffen der Waldorfpädagogen. Thema: „Am Anfang steht der Mensch“. https://www.stuttgarter-zeitung.de/inhalt.waldorfschule-in-stuttgart-wird-100-mehr-als-nur-den-namen-tanzen.28659a05-2408-40e9-a781-9d98189e6eca.html 28.08.2019: En kort historisk film: L'école autrement : la méthode Steiner. Dans les années 60, les premières écoles Steiner voient le jour en France. Des établissements privés destinés aux enfants de 0 à 17 ans basés sur la pédagogie de Rudolf Steiner. Un philosophe occultiste autrichien du début du XXème siècle à l’origine de cette nouvelle méthode d’enseignement. https://www.ina.fr/video/S843465_001/l-ecole-autrement-la-methode-steiner-video.html

4.08.2019: Erste Gesamtdarstellung zur Geschichte der Waldorfschulen. Der Historiker Volker Frielingsdorf hat zum Jubiläum die Monografie „Geschichte der Waldorfpädagogik. Von ihrem Ursprung bis zur Gegenwart“ im Beltz Verlag veröffentlicht. Frielingsdorf ist Professor für Waldorfpädagogik und ihre Geschichte an der Alanus Hochschule für Kunst und Gesellschaft. Mit seiner Gesamtdarstellung schließt er eine lange bestehende Forschungslücke. In seinem 450-seitigen Werk analysiert der Historiker unter anderem die Gründe, warum sich die Waldorfschulen trotz Krisen und vielseitiger Kritik erfolgreich entwickelt haben und weshalb diese Pädagogik in der Forschung über lange Zeit wenig Beachtung fand. Ebenso untersucht er, wie sich die Waldorfpädagogik in den verschiedenen Phasen ihrer Entwicklungsgeschichte verändert hat und in welchen Bereichen sie innovativ ist. Frielingsdorf schildert zunächst das pädagogische Wirken Rudolf Steiners und beschreibt die Bildungsphilosophie und Erziehungsvorstellungen des Begründers der Anthroposophie. Alleine in Deutschland besuchen fast 90.000 Schülerinnen und Schüler eine Waldorfschule. https://www.anthroposophie.ch/de/paedagogik/news/artikel/erste-gesamtdarstellung-zur-geschichte-der-waldorfschulen.html

7.08.2019: Der Historiker Prof. Zdražil hat eine Chronik zu den Anfangsjahren der Waldorfschule vorgelegt. – Die Forschungsstelle beim Bund der Freien Waldorfschulen hat die 500 Seiten starke, materialreiche Dokumentation herausgegeben, die den Zauber, aber auch die Schwierigkeiten der Pionierjahre von 1919 bis zu Rudolf Steiners Tod 1925 miterleben lässt. http://www.nna-news.org/de/nachrichten/artikel/?tx_ttnews%5Btt_news%5D=2756&cHash=d058db156428725c27310cadabd52e7f

2.02.2019: Wotan Wilke Möhring lernte etwas Solides: Zum Jubiläum der Waldorfschulen erzählen prominente "Waldis" aus ihrer Schulzeit. Von Swantje Unterberg und Silke Fokken Prominente Ex-Waldorfschüler: "Etwas skurril und auch spannend". Sie können ihren Namen tanzen, aber nicht rechnen. Solche Klischees über Waldorfschüler halten sich hartnäckig. Schon vor Jahrzehnten soll im Familienclan Piëch, der eins der größten Autoimperien in Deutschland prägte, über den Unterricht gelästert worden sein: "basteln, häkeln, singen". Das zielte gegen Cousins aus der Porsche-Familie, die Waldorfianer oder "Waldis" waren. In diesem Jahr feiern die Waldorfschulen ihr hundertjähriges Jubiläum. 1919 gründete der Besitzer einer Zigarettenfabrik in Stuttgart die erste Waldorfschule. Die Leitung übernahm der umstrittene Österreicher Rudolf Steiner. http://www.spiegel.de/fotostrecke/waldorf-100-jahre-rudolf-steiner-schulen-fotostrecke-166611-2.html

"Becoming" is the third film produced on the occasion of the centenary of Waldorf Education under the direction of the award-winning Californian documentary filmmaker Paul Zehrer. No age has a deeper impact on the whole of life than the first years of childhood. "During those first seven years, children develop their bodily foundation for life. They explore and experience the world with their senses and through meeting the other. These early encounters in life have a deep influence and long lasting effect on the making of their own being,” says Clara Aerts, coordinating member of IASWECE and co-producer of the film, which was shot in the USA, Israel, Japan, India, South Africa, Guatemala, the Czech Republic, Switzerland and Germany. Se filmen her: https://www.youtube.com/watch?v=2-mVPUzgWPY

30.09.2019: Ich glaube, es gibt in Stuttgart kaum jemand, der nicht irgendeinen Kontakt hat zu einer Waldorfeinrichtung“, sagt Ute Schüler, Kuratorin der Ausstellung. Die Schau im Stuttgarter

Årsrevy 2019 – Dialogos medie- og ressurssenter 57 Rathaus zeigt selbstgemalte Tafelbilder. Präzise Zeichnungen die auf den ersten Blick wie Plakate wirken. So auch Portraits von Rudolf Steiner und dem Unternehmer Emil Molt. https://www.deutschlandfunkkultur.de/100-jahre-waldorfschule-uhlandshoehe-in-stuttgart-reform.1001.de.html?dram:article_id=459989

21.09.2019: Change the World - Waldorf 100. Recognize yourself in the stream of the world. This section is mainly designed by older students from China, Japan, Australia, Namibia and Europe. A joint eurythmy performance by the high school students from Flensburg, Hamburg and Hitzacker on Beethoven's 7th Symphony is just as much a part of this as the - first - collaboration of various eurythmy schools and many other feasts for the ears and eyes that do not always make it easy to remain seated. Students from over 140 Waldorf schools have taken part and the last stage on this day leads to the Berlin Tempodrom. There are also a few short but essential impulse speeches - and a few surprises too! Se video fra forestillingen: https://www.youtube.com/watch?v=rx3mMK2Nda8

10.07.2019: 100 Jahre Waldorf: Künstlerisch oder weltfremd? Lima, Nairobi, Stuttgart – weltweit besuchen Kinder Schulen, die auf der Idee von Rudolf Steiner aufbauen. Wie sieht das aus? Ein Bildband gibt Einblicke. Der Schultag in der Rudolf Steiner School Mbagathi in Nairobi in Kenia beginnt mit einer halben Stunde Gartenbau. Stricken sollen die Kinder auch lernen. Die Michaëlschool in Turnhout in Belgien geht auf eine Elterninitiative zurück. Schnitzen, Schreinern, Kulissenbau: All das ist Bestandteil des Lehrplans in der Rudolf Steiner Schule Sihlau in der Schweiz. In der Sloka Waldorf School in Hyderabad in Indien sprechen die Kinder Englisch, Hindi und Telugu. Sprachen sollen vermittelt werden, indem die Kinder Gedichte oder Lieder lernen. Die Fujino Steiner Schule in Japan liegt auf einem Berg, mitten im Wald, weit weg vom Rest der Welt. Sechsmal musste die Freie Waldorfschule Soglasie in Zelenograd in Russland umziehen. Jetzt hat sie den optimalen

Standort gefunden. https://www.zeit.de/gesellschaft/schule/2019-06/waldorfschulen-waldorf-paedagogik-jubilaeum-100-jahre-fs

7.06.2019: Waldorf School plants 500 trees in burned forest area near the McKenzie Pass. - As part of the celebration of 100 Years of Waldorf Education and in conjunction with the GreenBee Wildlife Web Initiative, students and communities across the globe will be planting trees and establishing beetending programs and pollination gardens. Not only is this a learning experience, but we now have a designated area where the students can return to witness the outcome of their efforts. Fostering environmental stewardship is a community value we hold very dearly at the Waldorf School of Bend. https://www.ktvz.com/news/waldorf-school-plants-500-trees-in-burned-forest/1084319880

25.09.2019: Sacramento has some of nation’s oldest, largest Waldorf schools – which are marking milestones. The Sacramento Waldorf campus turned 60 years old and the worldwide school is celebrating its 100-year anniversary. The local celebration included an open house with tours, musical performances and lunch from the school’s farm and garden on its 22-acre campus in Fair Oaks. Today the greater Sacramento area has five private Waldorf schools, as well as five Waldorf charter and public schools that operate in the public school system, serving a total of more than 2,500 students. “We need to rethink how we are educating children,” said Liz Beaven, president of the Alliance for Public Waldorf Education, and former Sacramento Waldorf administrator. https://www.sacbee.com/news/local/education/article234711427.html?fbclid=IwAR0pY2HkZkv-BoSyJJSuLodmT5gVJbkUoLTo0NEgEu96qyhFGp397i0pmBA

31.08.2019: Se video fra Chile: Pedagogía Waldorf: El particular método que cumple 100 años educando a niños en el mundo. El método se diferencia de cualquier otro, porque considera que el ser humano no sólo es cuerpo y alma, sino también espíritu. Bajo esa lógica un niño tiene pensamiento, sentimiento y voluntad. El arte y la música como instrumentos de formación. Ese el corazón de la pedagogía Waldorf, una disciplina que cumplió 100 años en el mundo. Basada en las ideas del alemán Rudolf Steiner, fundador de la corriente llamada Antroposofía, la pedagogía Waldorf tiene como pilar fundamental la comprensión del ser humano como un ser espiritual. https://www.chvnoticias.cl/reportajes/pedagogia-waldorf-el-particular-metodo-que-cumple-100-anos-educando-a-ninos-en-el-mundo_20190831/

19.09.2019: Flensburger beim Waldorf 100 Festival in Berlin. Das war der Anlass für das große „Waldorf 100 Festival“, das gestern in Berlin stattfand. Unsere Kina-Reporterin Enya (18) war mit dabei, aber nicht nur vor der Kamera und in unserem Video, sondern auch mit auf der Bühne. https://www.shz.de/25670972 Flere filmklipp fra Berlin-festivalen ligger på Facebook-siden https://www.facebook.com/pg/waldorf100/posts/

Årsrevy 2019 – Dialogos medie- og ressurssenter 58 16.10.2019: Waldorfschule als Impuls zur sozialen Erneuerung. „Die Waldorfschule muss eine wirkliche Kulturtat sein, um eine Erneuerung unseres Geisteslebens der Gegenwart zu erreichen“ – dieses Zitat aus einer Rede von Rudolf Steiner am 20. August 1919 am Vorabend des ersten Lehrerkurses stellt die Gründung der Waldorfschule in den Zusammenhang einer umfassenden gesellschaftlichen Erneuerung. Man müsse mit einer „Umwandlung in allen Dingen“ rechnen: „Die ganze soziale Bewegung geht ja zuletzt auf ‚Geistiges’ zurück, und die Schulfrage ist ein Unterglied der großen geistigen brennenden Fragen der Gegenwart“, fuhr Steiner fort. Die Möglichkeit der Waldorfschule müsse genutzt werden, um „reformierend, revolutionierend im Schulwesen zu wirken.” http://www.nna-news.org/de/nachrichten/artikel/?tx_ttnews%5Btt_news%5D=2763&cHash=f74c781f988ef6d9641954001f9ae238

29.11.2019: Se 18 fotografier. Fotograf Jan A. Staiger: «Ich schaue in die Welt». Waldorfschule : Was bedeutet es heute, Waldorfschüler zu sein? Der Fotograf hat selbst eine Waldorfschule besucht – 2017 ist er dorthin zurückgekehrt, für sein fortlaufendes Projekt. Über den Mikrokosmos der Waldorfschulen wird viel geredet, unter anderem darüber, ob man es hier mit einem sich verschließenden Weltbild zu tun bekomme. Was meistens nicht fehlt, ist der Hinweis, dass Waldorfschülerinnen und Waldorfschüler ständig ihren Namen tanzen. Natürlich kann man das in der Eurythmieklasse tun, doch im Grunde geht es darum, dass jeder Buchstabe seine eigene. https://www.zeit.de/zeit-magazin/2019-11/waldorfschule-fotos-rudolf-steiner-schule-jan-a-staiger-4

STEINERUKA 2019

Steinerukekunstner Runa Evensen Gafni fra Vidaråsen stiller ut på Galleri DC-3 på Fornebu. https://www.dialogos.no/steinerukekunstner-2019-runa-evensen-gafni Åpning Steineruka med kunstnerisk program: «Den andres ansikt» Eurytmi, dikt, musikk av bl.a. Rumi, Bjerke, Mehren, Chopin. Medvirkende: Fanny Parow Knill, Gudrun Sanden, Elizabeth Wirsching, Petar Andonov, Dag Blakkisrud. Kl 18.30 Rudolf Steinerskolen i Oslo (Hovseter). Fem arrangementer på Litteraturhuset 24. - 28. september: 24.9. kl 19.00: Kretsløpsjordbruk – Biodynamiske initiativer og SEKEM. 25.9. kl 19.00: Ytringsfrihet for alle – Hvem skal høres og hva skal sies? 26.9. kl 19.00: Hva er åndelighet? – Religiøs forståelse i dag. 27.9. kl 19.00: Reinkarnasjon og karma – en god forklaring? 28.9. kl 13.00: Organisk arkitektur inspirert av Rudolf Steiner. OPPLEV LABYRINTEN! 29. september En happening i overgangen mellom lys og mørke. Vi blir ledsaget gjennom den tre kilometer lange labyrinten i Vigelandsparken av perkusjonist Maria Bovin Labbé. Deretter lysfest bestående av stedsspesifikke lysinstallasjoner av Marius Wahl Gran med team. Performance Øyvind Jørgensen, Torunn Robstad, Hege Gabrielsen og Runa Rebne. Musikalsk innslag ved Cor Carmina under ledelse av Tøge Talle. Oppmøte Fontenen kl. 18.00 - til ca 20.30. Gratis. Arr.: Tinken Laurantzon med støtte fra Oslo kommune og Steineruka. https://www.dialogos.no/wp-content/uploads/Labyrinten-2019-flyer.pdf Setersprell og Steineruka i Bergen; foregår både i byen og på Helgeseter. https://www.helgeseter.org/kultur-og-fritid/setersprell/setersprell-2019 Steineruka i Trondheim, på Solborg + alle arrangementene https://www.dialogos.no/steineruka-2019

HELSEPEDAGOGIKK OG SOSIALPTERAPI

• Camphill og sosialterapeutiske steder

21.08.2019: Fieke og Marianne fikk være popstjerner. 15 ungdommer fra Grobunn, ansatte og frivillige hjelpere var med på innspillingen sammen med Knut-Øyvind Hagen. – Dette har vi gledet oss til i mange dager, forteller Fieke van Loon og Marianne Sørum. I Studio 19 i Hamar var de for å spille inn Grobunns egen sang. Det er Knut-Øyvind Hagen som har skrevet Grobunn-sangen, og det er også han som synger versene. Men det er et livlig Grobunn-kor som synger refrengene og som sørger for et veldig trivelig filminnslag fra studio og fra Grobunn til 20-årsjubileet 20. september. Lene Hagen, daglig leder for Grobunn og søsteren til Knut-Øyvind, synes det var på tide at Grobunn fikk sin egen sang. Stiftelsen Grobunn holder til på gården Frenning vestre i Stange og er et opplærings-, bo- og sosialtreningstilbud for ungdom med spesielle behov. https://beta.h-a.no/2019/nyheter/fieke-og-marianne-fikk-vaere-popstjerner-med-knut-oyvind

Årsrevy 2019 – Dialogos medie- og ressurssenter 59 9.12.2019: 9. desember fikk Grobunn besøk av Sparebankstiftelsen Hedmark. Med seg hadde de en stor sjekk på 400.000 kroner til hinderløype med 13 apparater, gapahuk, scene og hønsegård. https://beta.h-a.no/2019/nyheter/feiret-hinderloype-med-kake/ – Det er helt fantastisk! Vi feiret med kake og taler, og i lokalavisene kan vi lese flotte reportasjer! Dette skal ungdommene og besøkende få masse glede av! Tusen takk for pengene! Sier Lene Hagen, daglig leder for Grobunn. Med tildelingen kan Stiftelsen Grobunn bygge sin aktivitetspark. http://grobunn.no/2019/12/11/400-000-kroner-til-grobunn-fra-sparebankstiftelsen-hedmark/

2.08.2019: 12 frivillige til Vallersund i Bjugn fra Mexico, Frankerrike, Tsjekkia, Tyrkia, Russland, Spania og Italia. For 28. gangen får Vallersund gård besøk av internasjonale frivillige. Organisasjonen Internasjonal dugnad er den norske forgreiningen av den verdensomspennende fredsorganisasjonen Service Civil International. Et av målene er å fremme internasjonal forståelse, fred og solidaritet, spesielt gjennom studieturer og dugnad. De frivillige har vært å gruse opp englestien på Vallersund, anlegge ny dam som del av renseanlegget på gården. Her på Vallersund gård er det veldig mye som kan gjøres, men som ikke må gjøres for at våre landsbyboere skal få det lille ekstra. Da er dugnad en flott mulighet, sier daglig leder Dag Francois Balavoine i Vallersund gård. Til vanlig bor det ifølge Balavoine omkring 45 personer på gården med stort og smått. Rundt 15 av disse er landsbyboere som har behov for ekstra hjelp. Dugnadsgjengen bor i bygget der Framskolen holder til resten av året. Fosnafolket 8.08.2019: Se video fra FRAMskolen i Camphill-landsbyen Vallersund Gård, et lærested for unge voksne med utviklingshemming etter videregående skole. Lær å lev i verden som voksen. Lær å forstå verden som voksen. Lær å arbeide i verden som voksen. Finn dine styrker, lev med dine begrensninger, bli deg selv som voksent menneske i dagens samfunn, på lik linje med andre. https://youtu.be/lXsWFc_R738

10.11.2019: Hun har likt å dekke konserter, og intervjue mennesker som bor på Solborg. Nå er Hanne Kvelis ti år som journalist i Solborgavisen over. Solborg er et bokollektiv i Åsbygda. Beboerne med særlige omsorgsbehov går på jobb hver dag, og en av mange oppgaver er å lage avis som kommer ut fire ganger i året. Nylig la Solborgavisen turen til Ringerikes Blad for å besøke en bedrift i samme bransje. Det ble på alle måter hjertelig. For eksempel da de fikk se journalist Espen Ødegård var gjensynsgleden så stor at ingen av de andre som var på jobb kunne unngå å få det med seg. – Vi leser Ringerikes Blad hver dag, forteller Wenche Monsen. – Og vi liker det godt, supplerer Hanne. https://www.ringblad.no/nyheter/camphill-solborg/ringerikes-blad/hanne-47-slutter-etter-ti-ar-som-journalist-i-solborgavisen-dette-har-vart-stort-for-meg/s/5-45-924418?key=2019-11-11T06:34:34.000Z/retriever/b3d6228e9c5aa4d2d1c313558516563d3a665917

26.03.2019: Kunsten: Å forbruke lite. Jan Martin Bang fyller 70 i dag. Adresse Åsbygda. Arkeologutdannet forfatter, lærer, snekker, livskunstner, kokk, verdensborger og litt pensjonist. Jan Martin Bang og Ruth Wilson har bodd i kollektiv i 25 år og er opptatt av å føre en bærekraftig livsstil. Han er født i Norge, men vokste opp i London, med en far som var utenrikskorrespondent for en avis og ei mor som laget informasjonsmateriell for turister. Paret traff hverandre under studier i Nottingham. De har bodd mange år i Israel og kom til Åsbygda i 2000. Familien har tilknytning til miljøet rundt Steinerskolen og Solborg i Åsbygda. Bare unntaksvis har ektefellene fulltidsjobber. Tida man ikke går på jobb for andre, brukes til å produsere økologisk dyrkede grønnsaker og til forfattervirksomhet. - Åsbygda er et spesielt sted og miljøet vi arbeider i er fantastisk, sier Jan Bang og nevner utsikten i samme slengen. Han har innrettet skriverstue i en del av uthuset og har tenkt å være forfatter nærmest på heltid framover nå. Sju bøker står på merittlista fra før. https://www.ringblad.no/jubilant/dagens-navn/asbygda/jan-martin-70-folk-sier-jeg-kan-reparere-alt-bortsett-fra-ballonger/s/5-45-763432?key=2019-03-26T06%3A08%3A17.000Z%2Fretriever%2F20dbebc986a229303646f74d4bfdec8e8975aebe

11.02.2019: Fritid og ferie i Camphill landsbyene. Kan en bygge inkluderende fellesskap hvor voksne mennesker med ulike behov for støtte og hjelp sammen med medarbeidere kan få dekket sine behov på det sosiale, arbeidsmessige og kulturelle plan? spør Anne Langeland, pensjonist og frivillig medarbeider ved Camphill Rotvoll. Da Vidaråsen landsby startet i 1966 var det under mottoet: «Ikke for, men med de utviklingshemmede». Det skulle være landsbyens mål å skape et fellesskap for og med mennesker med spesielle behov, et samfunn der alle kan få bidra og ta ansvar, hvor arbeid ikke måles i penger og hvor flinke og raske ikke overtar alle oppgaver. Det har vært viktig å skape et samfunn som ikke er bygget på pasient - pleier relasjoner, men på ekte menneskelig samhørighet. http://www.fritidforalle.no/fritid-og-ferie-i-camphill-landsbyene.6189831-484372.html?fbclid=IwAR0o9OutxSg8zf6YOVKTUA6jIqri3qGsTjUsh8-qFrFOb6U9WZ3AqiRJdjg

3.01.2019: Cecilie Willoch hardt ut mot diskriminering i abortloven: - Downs er ikke en alvorlig sykdom. Gjennom dagens abortlovgivning ledes kvinner til å ta et valg om å abortere barn med

Årsrevy 2019 – Dialogos medie- og ressurssenter 60 Downs. Hun er selv mor til en sønn med diagnosen. Sammen med faren sin, eks-statsminister Kåre Willoch, har Cecilie Willoch tidligere fortalt om arbeidet med å gi Philip et godt, aktivt liv. Hun tror Norge en gang vil komme til å måtte beklage dette. – Vi må forbi det at vi slår sammen alle tilstander til en grøt og kaller det «alvorlig sykdom». Hun har fulgt debatten om abortlovens paragraf 2c som eksploderte da statsminister Erna Solberg sa ja til å diskutere bestemmelsen med KrF. Paragrafen åpner for abort også etter uke tolv, i de tilfellene der det er stor fare for at barnet kan få alvorlig sykdom. Bestemmelsen nevner ikke Downs syndrom, men mange av dem som får innvilget senabort har nettopp Downs. Det gjør at dagens abortbestemmelse framstår som diskriminerende, mener

Willoch. https://www.dagbladet.no/nyheter/cecilie-willoch-hardt-ut-mot-diskriminering-i-abortloven---downs-er-ikke-en-alvorlig-sykdom/70502214

• I utlandet

28.08.2019: Hertha høster som i gamle dage. Levende hestekræfter og biodynamiske lækkerier frister ved høstmarkedet. I disse dage drøner kæmpestore mejetærskere rundt på de midtjyske marker og høster i døgndrift. Men vil du se, hvordan det foregik, da bedstemor var barn, så kig ud til Hertha Levefællesskab i Herskind. Her kan man se en bondemand, der høster marken med sin veteran af en hestetrukket selvbinder - forgængeren for mejetærskeren. Og man kan se, hvordan den høstede mark bagefter pløjes af en rigtig plovmand - med hestetrukket plov. Som det var almindeligt her tillands frem til 1930’erne. https://www.midtjyllandsavis.dk/artikel/fd6fbcd3-2dd1-44d5-acaa-05820ea1e4d7/

9.09.2019: 'Caring for the land as for people'. Camphill Village Kimberton Hills. Diversely-abled people are pioneering a host of innovative environmental projects and successfully building communities where people and planet prosper. Corporate and political opposition to meaningful environmental action is mounting, but so is public awareness. The Camphill movement began in Scotland eighty years ago. It has since spread to 22 countries and diverse ecologies from India and

Botswana to Germany, Norway, and the United States. https://theecologist.org/2019/sep/09/caring-land-people

4.12.2019: Camphill school fundraising for new tractor to help kids reach full potential. An independent Aberdeen school is aiming to raise an ambitious £24,000 over the next four months to buy a new tractor to allow pupils to become more involved in the farm work. The school provides education, care and therapy services for children and young people with additional support needs and provides a varied programme to teach various skills, such as farming workshops. If the fundraiser is successful, students who attend the workshop can either be a passenger in the new tractor or learn to drive it. Gayle Johnston, fundraising manager for Camphill said: “The tractor is an essential part of farming work and we have a range of farm animals to look after. It provides students with a great sense of pride and purpose to be involved in this work. For a lot of them the experience of working on the farm with the animals is meaningful. Many of our students can struggle to communicate with people but they can develop a very trusting relationship with animals. https://www.pressandjournal.co.uk/fp/news/aberdeen/1903527/camphill-school-fundraising-for-new-tractor-to-help-kids-reach-full-potential/

9.06.2019: Den samvittighetsfulle dommeren. Da Hitler-Tyskland beordret massemord på psykisk utviklingshemmede, anmeldte underrettsdommer Lothar Kreyssig Hitlers stabssjef for drap. Lothar Kreyssig mente at det bare er Gud som kan avgjøre om et liv er meningsfylt eller ikke, og at det ikke er opp til menneskene å avgjøre hvilket liv som er verdt å leve og hvilket som kan avsluttes. Lothar Kreyssig ble født 30. oktober 1898, tok jusseksamen i 1923, og innledet sin dommerkarriere i Chemnitz i 1926 og ble raskt preget av domstolspresidenten Rudolf Ziel. Ziel var demokratisk og sosialt innstilt og fikk Kreyssig til å oppgi sin tysk-nasjonale innstilling. Samtidig begynte Kreyssig å lese filosofen Rudolf Steiner, mannen bak antroposofi, og dommeren eksperimenterte med biodynamisk jordbruk på et jordstykke han eide i Flöha. Kort tid etter at nazistene grep makten i 1933 forfattet Kreyssig sin søknad om avskjed som dommer. Kreyssig tilbragte en søvnløs natt, men kom til at oppsigelse var for enkelt. Hans protest ville forsvinne i glemselen. Dohnanyis høyeste ønske var at flere skulle nekte. Mens Dohnanyi og Kreyssig ventet på at ministeren skulle komme, spurte Kreyssig om ikke hans protest var en av mange som ministeriet måtte håndtere. Det var tross alt 1400 dommere med vergemålsansvar i Tyskland. Til det svarte Dohnanyi «nei, Deres sak er dessverre den eneste ». https://morgenbladet.no/ideer/2019/06/den-samvittighetsfulle-dommeren

Årsrevy 2019 – Dialogos medie- og ressurssenter 61 BIODYNAMISK JORDBRUK

• Gårder – biodynamisk og økologisk – produksjon og salg

30.01.2019: Biodynamisk økologisk osteproduksjon hos Lofoten Gårdsysteri. Ute klatrer geitene i bratte fjellsider. Inne leker Marielle og Hugo seg fram i ysteriet: De lager unik, økologisk geitost av høy kvalitet - gjerne med lokale ingredienser som tang og brennesle. – Jeg hadde aldri trodd jeg skulle bli geitebonde i Lofoten, nei. Jeg skulle jo ut og redde verden, jeg, sier Marielle de Roos og må le. Vi er på Saupstad gård på yttersiden av Vestvågøy, Lofoten. Her driver Marielle og ektemannen Hugo Vink Lofoten Gårdsysteri. De to sønnene Gerbrand og Tomas er selvsagt med i arbeidslaget. Det nederlandske paret har bodd her siden de kjøpte gården i 2000. Gården har de lagt om til biodynamisk og økologisk drift. Biodynamisk gårdsdrift betyr at jordbruket er et kretsløpsjordbruk basert på lokale og fornybare ressurser. I driften inngår husdyrhold, overveiende drøvtyggere, og gården søker å være selvforsynt både med grovfôr, kraftfôr og gjødsel. – Egentlig kom vi til Norge i 1997 for å lære mer om praktisk ysting og landbruk. https://norskmat.no/no/spesialitet/artikler/lofoten-gaardsysteri?fbclid=IwAR1ttT7zSDHDPlLRBail9drzSER-Ir7aKgJRJAxbpVZ1sXdYVjD1oVgW9i8

Kjøp grønnsaker fra Fokhol, Alm Østre, Bergsmyrene og flere biodynamiske og økologiske gårder hos Dryket.no. På kartet ser du leveringsområdet, og deres lager på Rudssletta 54 på Rud https://www.dyrket.no/Delivery. Se alle gårende som leverer via Dyrket.no. https://www.dyrket.no/Producers/Details?name=Fokhol%20Gård

9.02.2019: Mandag går årets første møte i Mysen og Eidsberg hagelag av stabelen. Urs Gamper er innleder og skal snakke om hvordan vi kan få til biodynamisk og økologisk grønnsaksdyrking i hagen, med særlig vekt på kompost og andre dyr og vekster som hjelper grønnsakene; vi skal få svar på hvorfor blomster for eksempel, er svært nyttige for biodynamisk dyrking. Urs vokste opp i Basel rett ved Steinerskolens vugge og ble tidlig interessert i Steinerfilosofien. Han utdannet seg til å bli sosialterapeut og hadde praksis med voksne med ulike funksjonshemminger, ofte i forbindelse med gård og dyr i terapeutisk sammenheng. Da studiene var ferdig var Gamper bestemt på å drive gårdsbruk. Han realiserte drømmen som biodynamisk grønnsaksbonde på Lislerud gård ved Glomma i Eidsberg og drev der i 10 år. I fjor sommer flyttet folk, hester, bier og sauer fra Lislerud opp til Nordre Gausdal. I perioden på Lislerud hadde gården jevnlig besøk av skoleelever i alle aldre fra Steinerskolen i Indre Østfold; ungdommer som fikk prøve seg på tømmerhogst eller småskolen som fikk være med å slynge honning. Det har vært praktikanter og folk i arbeidstrening; Gamper liker godt å lære bort til store og små. Smaalenenes Avis.

13.3.2019: Stjernebonden Elin Östlund leverer grønnsaker og kjøtt til Michelin-restauranten Credo. Det bidrar til store matopplevelser – og at hun berger livet sitt. Det ligger et hvitt teppe over jordene i skråninga nedenfor gården Skjølberg Søndre seks mil sør for Trondheim. Snøen skjuler noe av hemmeligheten bak Michelin-stjerna og bærekraftsprisen restaurant Credo fikk for noen uker siden. Drivkraften er å vise frem de lokale råvarene og hvordan man kan drive bærekraftig jordbruk. Samarbeidet med Elin Östlund, og måten hun dyrker jorda på, er en sentral del av prestasjonen. Kokkene var invitert fordi Elin og mannen ville prøve å få til et samarbeid, slik de hadde hatt på gården i Sverige. Skjølberg Søndre er en biodynamisk gård, det vil si at alt som produseres her er økologisk, ikke bare deler av driften. Hele gården er et helhetlig kretsløp uten innblanding utenfra. https://www.nrk.no/trondelag/xl/credo-bonden-elin-ostlund-dyrker-jorda-som-terapi-1.14439302

Norsk Hagetidend (nr. 8) om Ola Aukrust og Urteriet i Lom. På Aukrust trives mennesker og dyr, insekter, planter og fugler. Alle er en del av et kretsløp der sprøytemidler og kunstgjødsel ikke eksisterer. Bonden Ola Aukrust driver gården etter biodynamiske prinsipper sammen med sin kone Franziska. Enkelt sagt innebærer det økologisk dyrking, men i tillegg betraktes gården som en individuell, selvforsørgende enhet med et ressursbevarende kretsløp der planter, dyr og mennesker balanserer hverandre. Gårdens individualitet, eller egenart, formes både av stedets natur, klima og menneskene som lever der. (…) Mangfold er viktig i biodynamisk gårdsdrift og innebærer husdyrhold. Fôret dyrkes på gården og møkka blir til god gjødsel. Ryllik, kamille, brennesle og vendelrot er noen av de medisinske urtene som benyttes. Ola oppfordrer alle hageeiere til ikke å bruke sprøytemidler, eller å kjøpe sprøytede blomster til hagen. – Det har mye å si for insekter, fugler og bier. https://issuu.com/detnorskehageselskap/docs/nr_8_issue

Årsrevy 2019 – Dialogos medie- og ressurssenter 62

23.06.2019: Griseindustri: Her lever grisene det gode liv? Grisene på denne gården får bestemme det meste selv. Her skal de leve et godt liv fra fødsel til slakt. Se på heldiggrisene! I idylliske, grønne og landlige omgivelser har Gry Beate Knapstad drevet Grøstad gård med gris siden 1993. I Undrumsdal, en drøy time unna Oslo. Gården står i skarp kontrast til det sjokkerende videomateriale NRK viste fram i sin Brennpunkt-dokumentar, «Griseindustriens hemmeligheter». Knapstad forteller at hun reagerer sterkt på innholdet i dokumentaren. - Jeg ble sint og lei meg. Mye av det de filmet orket jeg ikke å se på. Jeg måtte snu meg bort. Også daglig leder ved Grøstad Gris, Trude Viola Antonsen, forteller at hun ble sint da hun så dokumentaren. - Jeg tenker at sånne useriøse aktører skal vi ikke ha i bransjen. - Vi er bitte, bitte små i den store sammenhengen i forhold til svineproduksjon i Norge. Vi kan ikke forsyne alle og alle er ikke villige til å betale for noe som koster mer. Det koster mer å produsere en Grøstad-gris enn en vanlig gris. https://www.dagbladet.no/nyheter/her-lever-grisene-det-gode-liv/71207787 2.12.2019: På Søndre Veholt Gård i Skien bor grisene ute 365 dager i året, med tilgang til lune hytter. – Å produsere billig mat i store volumer og samtidig sørge for god dyrevelferd, blir som å stå i spagaten, sier grisebonde Heinrich Jung til Ren Mat. Griser er sosiale flokkdyr i vill tilstand, og på Åmot gård får de et liv på grisenes premisser. Jung vant nylig Matprisen. – Vi har bygget opp et helt anlegg for å vise fram verdien av å ha grisene på frilandsbeite, forteller Gry Beate Knapstad fra Grøstad gris. Bedriften samarbeider med flere bønder, slik at det er mindre og flere besetninger av hensyn til dyrenes velferd. – Har du for mange dyr på gården, blir det lett å distansere seg fra dem, sier hun. På Nedre Skinnes gård har de slakteri på gården for å redusere stress hos grisene. Nå har vi også fått lov av Mattilsynet til å foreta avliving ute på grisebeitet. Det er bra for grisen, og bedre matråstoffer finner du ikke, mener bøndene Live og Kristoffer Svalastog. https://okologisknorge.no/aktuelt/velg-dyrevelferd-til-jul/

17.12.2019: Villsvin fra Sverige parer seg med purkene til Heinrich Jung og skader råner. Nå har grisebonden fått nok og krever at myndighetene stopper plagen. Heinrich Jung driver økologisk gård med utegående gris i Åsnes. Men nå gjør villsvin det vanskelig for bonden. Tre ganger har villsvin kommet seg inn til grisene. Ei purke har blitt bedekt og en råne hardt skadet. – De er mye raskere og sterkere enn tamsvin. Rånen fikk alvorlige kuttskader og sår som ble infisert og måtte avlives, forteller Jung. Villsvin er uønsket i norsk natur, og regjeringen la nylig frem en handlingsplan for å stoppe utbredelsen. Men bonden mener myndighetene gjør for lite for å bli kvitt problemet. I Sverige regnes villsvin som en naturlig art, og der finnes det nå rundt 300.000 dyr. Problemet er at disse krysser grensa til Norge. Veterinærforeningen mener villsvin er en fare for både dyre- og folkehelsen og mener bestanden i Norge må utryddes og at det må skje fort. Det de frykter mest er spredning av afrikansk svinepest. En svært smittsom og dødelig dyresykdom. – Får du et utbrudd i besetningen, dør nesen alle dyrene, sier Heinrich. https://www.nrk.no/innlandet/regjeringens-handlingsplan-mot-villsvin-far-kritikk-1.14826862

11.8.2019: REKO-ringer, mat rett fra bonden. - Det koker! Småprodusenter jubler over ny salgskanal på Facebook. Christopher Lomholt er en av mange bønder som har begynt å selge varer via såkalte Reko-ringer. Sju, åtte biler står parkert på Bygdøy Kongsgård. Noen har åpne bagasjerom, andre har satt fram bokser med matvarer ved siden av bilen. Små, hjemmelagede skilt viser hvem står hvor, slik at folk skal finne fram til de ulike bøndene og produsentene. - Dette kunne bare ikke komme fort nok, sier en blid Ragna Gilmore som har bestilt grønnsaker på Facebook fra Sørkedalen hagebruk. - Her er det grønnsaker jeg ikke har sett siden jeg bodde i Sidney, forteller hun begeistret. Over 150 000 andre nordmenn har blitt medlem av en såkalt Reko-ring. REKO står for REttferdig KOnsum. Den første i Norge ble etablert november 2017. Reko-konseptet ble grunnlagt av Thomas Snellman i Finland i 2013. Salgsfenomenet har ingen mellomledd og produsenten får 100% av salgssummen. Alt kjøp og salg foregår i en Facebook-gruppe. Overlevering av varer gjøres til avtalt tid og sted. https://www.dagbladet.no/mat/selger-mat-pa-facebook---det-koker/71468379

• Skolehager og grønnsaksdyrking

3.10.2019: 10 nye skolehager med nytt prosjekt. Økologisk Norge vil med en storstilt satsning tørke støv av skolehagen, og løfte, styrke og modernisere den inn i vår tid. De neste to årene skal organisasjonen etablere ti skolehager i Oslo/Viken-området, og danne et tilhørende nettverk gjennom det nye prosjektet “Dyrk framtida - flere skolehager i Norge”. Prosjektet har fått innvilget prosjektmidler fra Sparebankstiftelsen DNB til å gi flere elever i barneskolen tilgang på skolehager.

Årsrevy 2019 – Dialogos medie- og ressurssenter 63 Det skal i tillegg kurse lærere og elever, samt lage praktisk-orientert informasjon i en skolehagehåndbok og gjennom en nettside. På lengre sikt ønsker Dyrk framtida-prosjektet å utvide nasjonalt. Økologisk Norge har invitert med ressurspersoner fra skolehage-miljøet for faglig tyngde og bidra til samarbeid mellom de gode kreftene som jobber for flere skolehager i Norge. Med i prosjektet er blant andre Linda Jolly, universitetslektor fra NMBU i Økologiske skolehager og Tore Faller, skolehageleder og ansvarlig for bærekraftig læring i Oslo. Markus Brun Hustad skal lede prosjektet fra november. https://okologisknorge.no/aktuelt/nyheter-om-prosjektene/dyrk-framtida/10-nye-skolehager-med-nytt-prosjekt 28.11.2019: Skolehager på jakt etter skoler. – Vi skulle gjerne sett at alle skoler ble bygd med planlagt skolehage, men inntil det skjer gleder vi oss til å bidra til at mange flere barn får tilgang til natur- og matkunnskap direkte fra dyrking i sitt skolemiljø, sier prosjektleder Markus Brun Hustad fra Økologisk Norge. Skolehagene blir bygget med støtte fra Sparebankstiftelsen DNB, på skoler som er interesserte i en langvarig satsing på skolehager for sine elever. Tidligere hadde skolehagene en sentral plass i det norske skoleverket. Hagenes historie strekker seg tilbake til begynnelsen av 1900-tallet. På midten av 80-tallet sank antallet skolehager drastisk i takt med økonomiske nedgangstider, og siden den gang har det vært få skolehager i drift i landet. https://okologisknorge.no/aktuelt/nyheter-om-prosjektene/dyrk-framtida-nyh/skolehager-paa-jakt-etter-skoler/

16.06.2019: Stor interesse for økologisk dyrkning. Planlegger du en kjøkkenhage på balkongen, kan du lære knepene på Bygdøy. – Vi er en del av den grønne bølgen, sier prosjektleder Marianne Leisner ved gartneriet på Bygdø Kongsgård. – Det er en merkbart økende interesse for det å dyrke selv. Kursene våre blir fylt opp veldig fort. – Jeg opplever at folk er urolige for noe som man ikke helt vet hva er, klima og miljøproblemene er kommet nærmere. Det mest effektive du kan gjøre, er å dyrke mat selv. Det er ureist eller kortreist og gir ikke noe klimavtrykk, sier Leisner, som også er aktuell med bok om historien bak Gartneriet. Mange skaffer seg veksthus til hagen eller til balkongen. Dette er en stille mobilisering. Og denne stille stemmen som kommer fra grasrota fanger ikke pressen opp, sier Leisner. https://www.aftenposten.no/osloby/i/6j5ape/Planlegger-du-en-kjokkenhage-pa-balkongen_-kan-du-lare-knepene-pa-Bygdoy

Les også: Ta turen til Gartneriet på Bygdøy: https://www.dialogos.no/ta-turen-til-gartneriet-pa-bygdoy/

• Andelslandbruk

25.02.2019: 10 grunner til å bli andelshaver. Som andelshaver kjøper man en andel av en bestemt produksjon, gjerne for ett år av gangen. Per i dag består produksjonen som oftest av et mangfold av grønnsaker, urter og bær. Flere andelslandbruk har også inkludert honning, kjøtt-, meieri- og andre landbruksprodukter. Her er10 grunner for å bli medlem: 1. Ferskere varer. 2. Kortreist sesongmat. 3. Større sortiment. 4. Lærerikt. 5. Sunnere kosthold. 6. Sosialt. 7. Matjord vernes. 8. Positivt for miljø og klima. 9. Fysisk aktivitet i frisk luft. 10. Glede. Det er vanlig at andelshaverne bidrar på dugnader på jordet, som for eksempel utplanting og luking. De fleste andelslandbrukene i Norge baserer seg på selvhøsting. Noen andelslandbruk opererer med drop-punkter, og noen tilbyr å høste andelen mot ekstra betaling. Du bør derfor beregne tid til å høste din andel gjennom sesongen. Prisen du betaler som andelshaver varierer basert på kostnadene for produksjonen du kjøper en andel av. https://okologisknorge.no/aktuelt/nyheter-om-prosjektene/andelslandbruk-nyh/10-grunner-til-aa-bli-andelshaver/

28.03.2019: En ny vestlandsmodell for andelslandbruk. De fleste norske andelslandbruk har ettårige produksjoner, som grønnsaker, men vestlandet domineres fremdeles av mye husdyrhold og utmarksbeite, eller frukt- og bærdyrking. Norsk Landbruksrådgiving Vest vil undersøke hvordan andelslandbruk med salg fra flerårige kulturer, eller mjølk-og kjøttprodukter kan inkluderes i omsetningsmodellen. https://okologisknorge.no/aktuelt/nyheter-om-prosjektene/andelslandbruk-nyh/en-ny-vestlandsmodell-for-andelslandbruk/

16.07.2019: Dyrker nye matvaner. På en høyde over Slemmestad ligger Kirkerud andelsgård. Det er et av 83 slike bruk i Norge, og bevegelsen vokser. Andelslandbruk innebærer at man kjøper en andel og bidrar til fellesarbeid på gården. Til gjengjeld får de høste inn tomater, kål, poteter, og mange andre grønnsaker til eget bruk. – Tomatene her er mer smaksrike enn de du får kjøpt i butikken, sier Torgeir Johannesen Hernes, som deltar på dugnaden. For Else-Marie Haakonsen er det viktigste å bevare matjorda. – Det er noe av det viktigste vi kan gjøre nå. Det tar mange år å bygge opp, og så kan det forsvinne på noen dager, sier hun. https://reportasje.vl.no/artikkel/915-dyrker-nye-matvaner

Årsrevy 2019 – Dialogos medie- og ressurssenter 64 • Norden og verden forøvrig

14.09.2019: Handelsträdgården följer Vidarkliniken i graven – tömmer växthusen och stänger. Efter över 50 år i Järnabornas tjänst lägger Nibble handelsträdgård ner sin ... https://www.lt.se/logga-in/handelstradgarden-foljer-vidarkliniken-i-graven-tommer-vaxthusen-och-stanger-i-oktober

4.09.2019: Järna mejeri säger upp avtal med mjölkgårdar: ”Efterfrågan är inte tillräckligt stor” 23.11.2019: Järnamjölken slut i butikerna tidigare än väntat – mejeriet stänger ner produktionen:

”Inte ekonomiskt försvarbart” https://www.lt.se/logga-in/jarnamjolken-slut-i-butikerna-tidigare-an-vantat-mejeriet-stanger-ner-produktionen-inte-ekonomiskt-forsvarbart

28.09.2019: Danmark er “verdens beste øko-land”. Når våre danske naboer handler dagligvarer er 12 % av varene som havner i handlevognen økologiske. Over halvparten av forbrukerne kjøper økologiske varer minst en gang i uka. Landet har skaffet seg en særegen posisjon i den vestlige, industrialiserte delen av verden som et økologisk foregangsland. Det store økologiske engasjementet har i år ført til at messearrangøren Nordic Organic Food Fair har kåret Danmark til “Country of the Year”, i forkant av den årlige økomessen som i år holdes i Malmø midt i november. Ifølge Organic Denmark har man lykkes i å utvikle samarbeidsformer på tvers av interesseståsted. http://naturpress.no/2019/09/28/danmark-er-verdens-beste-oko-land

5.04.2019: Gældsstyrelsen begærer Løgumkloster Højskole konkurs. Hvis ikke en donor betaler penge for bygningerne inden tirsdag, lægges planerne om et biodynamisk akademi i graven. https://www.jv.dk/toender/Gaeldsstyrelsen-begaerer-Loegumkloster-Hoejskole-konkurs/artikel/2703002 21.05.2019: Efter salget af Knuthenlund. Det har været et turbulent år for den tidligere godsejer Susanne Hovmand. Mange medier har udråbt Susanne Hovmand som 'Danmarks økodronning' på grund af sit mangeårige engagement indenfor økologisk og biodynamisk landbrug. Men sidste år blev hun nødt til at sælge sit kongerige i form af Knuthenlund Gods, fordi økonomien ikke hang sammen. - Det siger sig selv, at det jo ikke har været specielt sjovt alt sammen, siger Susanne Hovmand. Knuthenlund Gods blev betragtet som en af de helt store fyrtårne på Lolland. Godset havde vundet flere store, internationale priser for sine oste, og været frontløber inden for økologisk og biodynamisk landbrug. Hvert år havde godset over 50.000 besøgende, og derfor kom det også som en overraskelse for de fleste, da godset blev solgt, og gårdbutikken og mejeriet lukkede. Ifølge den tidligere godsejer havde godset kæmpet med økonomien i noget tid, blandt andet på grund af nogle røde malkekøer, der havde et for højt celletal til, at man kunne bruge mælken i fødevareproduktionen; på grund en af vandskade, der ødelagde oste for flere millioner kroner; et skybrud, der ødelagde hvedehøsten og et salg, der var langt mindre end forventet. Det er et samsurium af flere årsager, der er faldet uheldigt ud samtidig. Hun dyrker fortsat biodymnaiske grøntsager på syv hektar jord, som hun fortsat råder over. Grøntsagerne sælger hun til Helsehuset i Nakskov og til flere restauranter i regionen. https://www.tv2east.dk/artikel/oekodronningen-der-mistede-sit-kongerige

3.12.2019: Ingen ankesag mod biodynamisk landmand. Statsadvokaten har afvist at indbringe en dom for dyremishandling fra Retten i Helsingør for Landsretten. Det skyldes blandt andet den dømtes høje alder og andre personlige forhold. Dermed er sagen mod Niels Stokholm, samt hans samlever og medhjælper gennem 23 år, Rita Hansen, helt afsluttet, da de to heller ikke har ønsket at anke sagen. De ønskede at lægge sagen bag sig og glemme det. https://sn.dk/Gribskov/Ingen-ankesag-mod-biodynamisk-landmand/artikel/893278

18.06.2019: Landbruget kan også producere sunde borgere. Danmark kan lære meget af vores nabolande, når det gælder om at bruge landbruget til at hjælpe svage medborgere. Der er et stort uudnyttet potentiale, men det kræver politisk handling at komme i gang for alvor. Klaus Loehr- Petersen er projektleder i Foreningen for Biodynamisk Jordbrug, og Mille Renée Larsen er tidligere virksomhedspraktikant hos Foreningen for Biodynamisk Jordbrug. Landdistrikterne havde inden moderniseringen af landbruget og opbygningen af det offentlige velfærdssystem i 1950’erne og 1960’erne veletablerede selvhjælpssystemer. Førhen kunne der findes plads og arbejde til samfundets lidt skæve eksistenser i landbrugsdriften. Det var borgere med mentale eller fysiske udfordringer, men sidenhen er det også kommet til at omfatte kriminelle, narkomaner, migranter, arbejdsløse samt skole- og børnehavebørn med sigte på henholdsvis rehabilitation, generel inklusion i samfundet og uddannelse. Landbruget kan, dengang som i dag, tilbyde meningsfulde opgaver til sårbare borgere, hvor der tages udgangspunkt i borgerens potentialer i stedet for mangler og begrænsninger. Det fører

Årsrevy 2019 – Dialogos medie- og ressurssenter 65 til større selvstændiggørelse og bedre social status, og det passer således godt sammen med en nyere tilgang til behandling, der inkluderer socialisering. https://politiken.dk/debat/kroniken/art7234972/Landbruget-kan-også-producere-sunde-borgere

21.11.2019: Britisk økolog: Min bedrift optager 10 gange mere kulstof, end den frigiver. Man skal fodre jordens organismer og drage omsorg for jorden – så belønner den landmanden. Kan man drive landbrug med kvæg og samtidig være klimavenlig. Richard Gantlett er en økologisk og biodynamisk landmand med 550 hektar i Sydvest-England, der gæstede økologikongressen i Vingsted. Siden han er blevet økolog, har han mere end fordoblet jordens indhold af organisk stof og i dag henter han 10 gange så meget CO2 ud af luften som bedriften frigiver. Og det er inklusive udledningen fra de 280 Angus køer, som står for tre fjerdedele af udledningen af klimagasser. 96 procent af kulstofbindingen sker i øvrigt i jorden. ”Vi binder mere kulstof i jorden efter at vi har fået kvæg igen.” Han flytter dyrene hver sjette dag, gør at de bidrager positivt til jorden, der så kvitterer med højere frugtbarhed. Efterafgrøderne er meget artsrige og frodige og med masser af bælgplanter. Samtidig er jorden blevet meget bedre til at optage vand. Oversvømmelse er ikke længere et problem, for efter han er gået over til den græsrige driftsform med efterafgrøder før kornmarker og reduceret jordbearbejdning. https://landbrugsavisen.dk/mark/britisk-økolog-min-bedrift-optager-10-gange-mere-kulstof-end-den-frigiver

17.04.2019: Alene i Australien er der over 2 millioner ha dyrket biodynamisk inspireret af Alex Podolinsky. Over 800 avlere. Det er ikke usædvanligt med 10.000 ha pr gård. Jeg har besøgt 16 gårde dernede og mødt mange flere avlere. De har ikke råd til at betale til Demeter Internationale hvor man betaler efter areal. Jeg er blevet ringet op af en dansker, som har levet af biodynamiske grøntsager i Asien, og som blev meget skuffet, da han kom hjem til DK og smagte biodynamiske grøntsager her. De kan meget de Australiere, og det uden nogen landbrugsstøtte eller økotilskud. Men de hjælper hinanden og har meget lidt burokrati. Det betyder altså, at kun en vis del af det biodynamiske i verden er registreret af Demeter-systemet. https://biodynamiskeforbrugere.dk/nyhedsmails?newsletter_view=29820

29.01.2019: How Biodynamic Farming Could Change Medicine. A Santa Cruz County farm is at the forefront of a movement to go beyond organic. Oak bark is extremely rich in living calcium, says McComb, the best form of calcium according to Steiner. In one biodynamic preparation, oak bark is packed into the brain cavity of the skull, which represents a mini version of the cosmos. “It sounds weird,” he says, “but you’re creating medicine. The rhythms of the cosmos are going into the skull, and back out, and back in, and each time it’s making the calcium more alive and more powerful.” http://goodtimes.sc/cover-stories/biodynamic-farming/

17.08.2019: Biodynamic farming pioneer. Alex Podolinsky had sceptics, but farmers still follow his methods. How can a concoction made from manure buried in cow horns in the dead of winter and sprayed on tired dirt under a new moon reinvigorate soil? Not even the founding father of Australian biodynamics Alex Podolinsky knew the answer. But 50 years later, farmers who follow this practice are paid top dollar for their dairy products, beef, rice and almonds. This week, the world's first international conference on biodynamics will be held in China, a fitting tribute to Mr Podolinsky, who died in June, just shy of his 94th birthday. A controversial pioneer Mr Podolinsky inspired an unlikely army of loyal troops, who every autumn across Australia scoop up fresh cow manure from their fields.. In his later years, Mr Podolinsky reinvigorated biodynamic farming in Europe. There is now growing interest in many Asian countries. https://www.abc.net.au/news/2019-08-17/alex-podolinsky-biodynamic-farming-pioneer/11413794

Unter dem Motto „ausgezeichnet!“ prämierte das Bundesministerium für Bildung und Forschung und die UNESCO das Netzwerk Biodynamische Bildung für ihr herausragendes Engagement in der Bildung für nachhaltige Entwicklung. Auf der Gala am 20. November 2019 prämierten Staatssekretär Christian Luft vom BMBF und die Präsidentin der Deutschen UNESCO-Kommission Prof. Dr. Maria Böhmer das Netzwerk Biodynamische Bildung neben anderen Institutionen für ihr herausragendes Engagement in der BNE. „Diese Auszeichnung ist ein wahres Gründungsgeschenk!“ freut sich Jakob Ganten, Geschäftsführer des neu gegründeten Netzwerkes Biodynamische Bildung. „Damit wird die Arbeit anerkannt, die wir seit vielen Jahren bereits als loser Zusammenschluss und als einzelne Ausbildungsinitiativen leisten!“ Seit 2016 zeichnen das Bundesministerium für Bildung und Forschung (BMBF) und die Deutsche UNESCO-Kommission Kommunen, Lernorte und Netzwerke aus, die in vorbildlicher Weise Bildung für nachhaltige Entwicklung (BNE) umsetzen. https://biodynamische-ausbildung.de/unesco-auszeichnung-fuer-biodynamische-ausbildung/

Årsrevy 2019 – Dialogos medie- og ressurssenter 66 • Biodynamisk vin

13.06.2019: Vinbondepar gik fra kirsebærvin i kollektivet til biodynamisk rosé på egen vingård: - Heldigvis vidste vi ikke, hvad vi gik ind til. Carsten Andersen og Bente Rasmussen dyrker vin på Skaarupøre Vingård uden for Svendborg på biodynamiske vinstokkke og plantede de første få år efter Danmark blev godkendt som vinproducerende land for snart 20 år siden. Som nogle af landets firstmovers indenfor vindyrkning har måttet finde deres egen vej. Efter flere rejser til Italien, var vores plan egentlig at købe en vingård der nede, men vi kunne slet ikke betale det, fortæller Carsten Andersen. - Og så var det jo, at vi vendte snuden hjemad og tænkte, at der måtte kunne laves noget her i landet. https://www.fyens.dk/erhverv/Vinbondepar-gik-fra-kirsebaervin-i-kollektivet-til-biodynamisk-rose-paa-egen-vingaard-Heldigvis-vidste-vi-ikke-hvad-vi-gik-ind-til/artikel/3358154

16.05.2019: Dag Johan Sundby fra Johan Vineyards i Oregon USA var ikke spesielt vininteressert da han reiste til USA for å studere. I dag lager han 6500 kasser vin årlig. – Det er noe spesielt med å dyrke jorden, følge sesongen og sitte igjen med et produkt i en flaske. Alle vinmarkene er dyrket biodynamisk, og gården ble sertifisert i 2010. I USA er under to prosent av vinmarkene biodynamiske. Vinindustrien i Oregon er jo veldig ung, bare 50 år. De første som etablerte seg her kom fra California. I dag dyrker Sundby over 70 hektar vinmark. https://www.dn.no/smak/vin/dag-johan-sundby/usa/vin/nordmannen-som-ble-vinbonde-i-oregon/2-1-601841

5.08.2019: Is The Future Of Wine Biodynamic? It's definitely going that direction at one estate vineyard in Washington state wine country. At Hedges Family Estate in the renowned Red Mountain AVA, the move to biodynamic grape growing practices in 2009 was something that just felt natural to the tight team running this ground-breaking winery. Compost preparations used in the vineyards involve burying cow horns with fresh manure, allowing time for it to break down and create nutrient rich soil. The principles laid out by biodynamic farming's founding father Dr. Rudolf Steiner — also the founder of Waldorf School – are based on the belief that farms should be viewed as self- contained, self-sustaining organisms. An updated point of view suggests this approach cuts down on greenhouse gases and is especially beneficial in the face of climate change. Hedges Family Estate wine is certified biodynamic by the Demeter Association. No commercial yeast is added during fermentation, which requires more attention. "Does it make better wine? I'm not sure," said Goedhart. "It's not a formula, even for the winemaker, it changes every year, depending on the growing conditions. It definitely makes for a more interesting wine." https://www.forbes.com/sites/lesliekelly/2019/08/05/is-the-future-of-wine-biodynamic/

28.11.2019: “Biodynamic champagne is haute couture,” says Jean-Baptiste Lécaillon, the cellar master of Louis Roederer. “It’s very time-consuming and very expensive. You need to be really focused.” Almost 20 years ago, Lécallion made the bold decision to take the storied Champagne house known for Cristal, its flagship cuvée-biodynamic, adopting a set of farming principles that were developed in the 1920s. The practice is guided by lunar cycles and a holistic philosophy. Its devotees claim biodynamic farming conserves and energizes the soil and produces healthier plants. Next year, the house will release its first 100% biodynamic Champagne: the 2012 vintage of Cristal. https://www.vogue.com/article/champagne-houses-embracing-a-new-label-biodynamic

• Arrangementer

5.04.2019: Økologisk Norges hederspris Årets Meitemark ble delt ut i kveld og gikk til Dag Jørund Lønning – forfatter, inspirator og forkjemper for jordliv og regenerativt landbruk. Han er forfatter av «Jordboka. Det fantastiske livet under føtene våre», og «Jordboka II Nærare naturen. Inn i det kompostmoderne». Gjennom bøker har Dag Jørund Lønning nådd fram til mange med sitt budskap. Han inspirerer, opplyser og provoserer fram et engasjement for å bevare fruktbar jord, uttaler Jostein Trøite, styreleder i Økologisk Norge. https://okologisknorge.no/aktuelt/aarets-meitemark-2019-dag-joerund-loenning/

Kongsgårdseminaret 2019: «Biologisk mangfold» foregår 5. mars. Seminaret vil bruke kafédialog som metode for involvering og innspill fra deltagerne. Kongsgårdseminaret er for alle som er engasjert i spørsmål knyttet til bærekraft og samhandling. Seminaret skal belyse den grunnleggende sammenhengen mellom folkehelse og biologisk mangfold. Bygdø Kongsgård er arrangør av seminaret. Oslo europeisk miljøhovedstad 2019 og Cultura Bank er samarbeidspartnere. https://www.deltager.no/kongsgardseminaret_2019

Årsrevy 2019 – Dialogos medie- og ressurssenter 67

DEBIO inviterer til VÅRdag 5. juni. Vi tror at de viktigste møtene skjer ute av kontoret ved bordet eller ute på jordet. Derfor inviterer vi samarbeidspartnere, medlemsorganisasjoner og gode venner til VÅRdag på Gartneriet på Bygdø Kongsgård. Vi starter med en velkomstdrikk og snacks før vi skal leke og lære i noen timer. Kl. 16.00 er det måltid, musikk, mingling ... til det blir kveld. Påmelding til [email protected] før onsdag 22. mai. Se filmen om VÅRdag 2018! https://www.youtube.com/watch?v=Osy1nBHLLao

18.09.2019: Fredag 20. september starter ØKOUKA, en årlig nasjonal feiring av økologiske og biodynamiske bønder og råvarer. ØKOUKA sprer kunnskap og inspirasjon og samler folk rundt maten i hele landet. Åtte år har gått siden den aller første festivalen som nå har spredd seg til 12 steder i landet. Under uka får forbrukeren mulighet til å møte bonden, og bonden mulighet til å møte kjøperen. I fjor sommer vedtok Stortinget en ny strategi for økologisk produksjon og omsetning. Nå er det etterspørselen som skal styre produksjonen. Det betyr at forbrukeren har fått et større ansvarn. https://okologisknorge.no/aktuelt/nyheter-om-prosjektene/oekouka-nyh/oekouka-starter-i-dag/

Cultura Bank inviterer til Øko-orientering i Oslo 21.-29. september https://www.cultura.no/oko-orientering for å oppdage økologiske forretninger i hovedstaden. Det vil være gode tilbud og gratisvarer fra stedene du besøker. Alle som er med har mulighet for å vinn en elsykkel. Registrer deg på Øko-appen og delta i trekningen av en Eltempo Metro elsykkel. 2 premie er 1 måneds forbruk av økologisk og biodynamiske grønnsaker fra Bergsmyrene gård (for 1 person) og 3. premie er 2 timers øko-badstu på

Sørenga badstuflåte for deg og 10 venner. Gratis deltakelse. Se https://www.cultura.no/arkiv/260149

• Forskning og endring

Biokull, beitebruk og møkkarevolusjon – dette er landbrukets klimaløsninger. Fredag 14. juni gikk Landbrukets klimakonferanse av stabelen på Bruket i Oslo. Vi i Kore og Vitenparken var tilstede på konferansen, og i dette innlegget skriver vi litt om klimaløsningene som ble presentert i løpet av dagen. Landbrukets klimaløsninger – hva er tull og hva er gull? http://www.kore.no/blogg/biokull-beitebruk-og-mokkarevolusjon-dette-er-landbrukets-klimalosninger/ Norsk Bruksgenbank SA mottar over 3,5 millioner kroner i støtte fra Sparebankstiftelsen DNB. Midlene skal bidra til å ta i bruk og bevare eldre nordiske grønnsaker og kornsorter, og øke bevisstheten for norsk plantearv blant barn og unge. Vitenparken er samarbeidspartner i det nye prosjektet og vi i Kore vil fylle databasen med forskning på plantegenetisk materiale. Kan man dyrke solbær på taket midt i byen? Kristina Alme Gardli har gjort nettopp dette som sitt masteroppgave ved NMBU. http://www.kore.no

21.01.2019: Artur Granstedt. Falsk matematik från eko-motståndare. Påståenden att ekologiskt odlade livsmedel skulle motverka klimatmålet dyker då och då upp i media. Nu senast baserat på en studie av bland andra Staffan Wirsenius. Man påstod att lägre skördar i ekologisk odling skulle leda till att mer mark tas i anspråk och att det leder till ökad avskogningen – vilket var en slutsats som blev kraftigt kritiserad från flera håll. Den här typen av påståenden blir som vanligt falsk matematik. Och som vanligt missar man helhetsperspektiven och att det, utöver klimatfördelar, också finns flera andra mycket viktiga miljöfördelar med ekologisk odling. Detta gäller både ur internationellt och svenskt perspektiv. http://www.ytterjarnaforum.se/blogg/falsk-matematik-fran-eko-motstandare/ 15.02.2019: Så har en jordbruksmodell från Järna påverkat hela eko-utvecklingen. Den biodynamiska odlingen och forskningen lade i Sverige en viktig grund för det som senare kom att kallas ekologiskt. Det här växte inte minst fram i Järna-trakten, långt innan det ekologiska blev hett. Här är historien om hur ett från början lokalt initiativ av forskning och praktik växte och kom att påverka eko-utvecklingen i Sverige, i Östersjöregionen och så småningom även internationell via FN. Det är en historie som är okänd för många. En viktig startpunkt i Sverige och Norden kan anses vara 1949 när Nordisk Forskningsring för Biodynamisk Odling bildades, med ett institut i Järna. Man ville anpassa biodynamisk odling till skandinaviska förhållanden. Ett första långliggande fältförsök med växtföljder och olika gödslingssystem startade 1958, intill det som senare skulle bli Saltå Kvarn. Försöken kom att pågå under hela 32 år och kallades K-försöken, där K stod för kvalitet. År 1964 startade Saltå Kvarn. Bakgrunden var att elever med funktionsnedsättning på Saltå By (dåvarande Saltå Arbetsskola) sedan några år tillbaka bakade bröd på biodynamiskt mjöl och att det här blev

Årsrevy 2019 – Dialogos medie- og ressurssenter 68 mycket populärt och växte i omfattning. 1970 invigde Saltå Kvarn ett nytt bageri i anslutning till kvarnen. År 1999 hölls en konferens i Järna som blev förspel till de fleråriga EU-stödda BERAS- projekten som startade 2003 under ledning av Artur Granstedt och Biodynamiska Forskningsinstitutet i Järna. Fokus var just ekologiska kretsloppsjordbruk där man har ett eget kretslopp av näringsämnen, vilket är en av de huvudsakliga poängerna i biodynamiskt jordbruk. BERAS har ett partnersamarbete med världsorganisationen för ekologiskt lantbruk IFOAM samt det globala forskarnätverket Food Quality and Health. Detta har blivit ett internationellt erkänt koncept och blev år 2017 ett av huvudprojekten i FN:s 10-åriga arbete för hållbara matsystem. http://www.ytterjarnaforum.se/mat-odling/sa-har-en-jordbruksmodell-fran-jarna-paverkat-hela-eko-utvecklingen 31.07.2019: Tyst om jordbrukets övergödning av Östersjön. Sommar och ännu en oroande algblomning. Problemet med övergödningen minskar inte trots olika program och punktåtgärder. Hälften av de svenska utsläppen kommer från vårt jordbruk, men politiker och jordbruksnäringen pratar mycket lite om vad som i grunden behöver förändras där. Det verkar vara en för obekväm och utmanande fråga, menar Artur Granstedt, docent i växtodlingslära och ekologiskt lantbruk. – Man kan inte långsiktigt lösa problemen i Östersjön om man inte tar tag i jordbruket. I Sverige har lantbruket nämligen i hög grad delats upp i å ena sidan specialiserade, konstgödselberoende växtodlingsgårdar utan djur, å andra sidan stora specialiserade djurgårdar med alldeles för lite växtodling för att kunna åstadkomma ett kretslopp. På djurgårdarna uppstår stora överskott av näringsämnen som till slut hamnar i haven, istället för att användas på våra åkrar. Detta är ett brutet kretslopp i stor skala. http://www.ytterjarnaforum.se/mat-odling/tyst-om-jordbrukets-overgodning-av-ostersjon/

6.11.2019: Trur du kua beitar og får gras? Tru om att! Norsk mjølkeproduksjon brukar stadig meir kraftfôr med importert soya i staden for å nytte beiteressursar. – Feil veg å gå, seier Svenn Arne Lie, landbruksforskar. – No føregår det ein ganske heftig debatt i samfunnet om ressursar, klima, mat, med meir. Då er det skuffande at jordbruket sjølv og regjeringa i så liten grad fangar opp det som faktisk er folkemeiningar ute i marknaden. Eit av dei store problema med utviklinga er at rundt halvparten av kraftfôret består av importerte råvarer som soya og korn. – Det er heilt feil at norske kyr må ha så mykje kraftfôr. Sidan 2007 har kvart femte, norske jordbruksforetak blitt lagt ned. Nedgangen er størst blant dei som driv med kyr og potet. Nedgangen svarar til over 9500 føretak. På same tid har talet på mjølkekyr per fjøs i Noreg auka. I 2008 var det i snitt 19,8 mjølkekyr på eit fjøs. I 2018 hadde talet stege til 27,9 mjølkekyr per fjøs. I 1998 produserte ei ku i gjennomsnitt 6200 kg mjølk per år, i 2018 7987 kg per år. Nesten halvparten av mjølka er laga med fôr frå kraftfôr. – https://www.nrk.no/innlandet/norsk-mjolkeproduksjon-baserer-seg-stadig-pa-meir-import-av-soya-og-mindre-beiting-1.14764093

28.02.2019: Nesten 70 millioner hektar verden over er økologisk dyrket, og er med det på sitt aller største. De nyeste tallene viser at 2017 var et rekordår. Statistikken fra forskningsinstituttet FiBL, viser at landbruksarealet verden over økte vesentlig og at antallet økologiske produsenter og økologisk handel i butikk er i stadig vekst. India er fremdeles landet med flest økologiske produsenter, med hele 835 200, etterfulgt av Uganda med 210 352 og Mexico med 210 000. Til sammenlikning hadde Norge 2070 primærprodusenter i 2017. Globalt økte økologisk landbruksjord med 20 prosent, som er den største veksten registrert noensinne. Australia er landet med størst økologisk dyrket areal, og landet med mest økning. Argentina er på andreplass, etterfulgt av Kina på tredjeplass. Europa har det nest største området, etterfulgt av Latin-Amerika. Av det totale landbruket verden over er 1,4 prosent dyrket økologisk. Imidlertid er det flere land som utpeker seg på økologisk andel, som Liechtenstein med 37,9 prosent, Samoa med 37,6 prosent og Østerrike med 24 prosent. https://okologisknorge.no/aktuelt/oekologisk-landbruk-paa-en-global-topp/

3.04.2019: Vil ha 500 nye setrer innen ti år. Seterdrifta fortjener en storsatsing, mener Alliansen Ny Landbrukspolitikk i den seterpolitiske meldingen de la fram 2.4. Økologisk Norge stiller seg bak alliansens mål og tiltak. http://landbruksalliansen.no/2019/04/02/lansering-seterpolitisk-melding/ Meldingen foreslår åtte konkrete tiltak: Nasjonalt setertilskudd, gratis melkekvote, investeringsprogram for seter, satsing på mikromeieri og lokal distribusjon, økt beitetilskudd til utmarksmelk, styrke avlslag for beiteraser, tilskudd til kastrerte okser og forbud mot misvisende seterreklame. https://okologisknorge.no/aktuelt/tema-nyh/landbruk/vil-ha-500-nye-setrer-innen-ti-aar/

1.5.2019: Man ønsket å skape en god modell for deling av fordeler ved bruk av genetiske ressurser fra utviklingsland. – Men i stedet endte det med tyveri, sier den norske forskeren Regine Andersen. Andersen har fulgt med saken lenge. Seniorforskeren er knyttet til Fridtjof Nansens Institutt (FNI) på Lysaker utenfor Oslo, som har hovedfokus på internasjonale naturressurs- og

Årsrevy 2019 – Dialogos medie- og ressurssenter 69 miljøpolitiske spørsmål. Teff er Etiopias eget superkorn som ble patentert i Europa. Nå strides det om retten til teff i Nederland. I Etiopia brukes teff til å lage injera-pannekaker, som spises sammen med ulike stuinger. Regine Andersen publiserte sammen med sin kollega Tone Winge i 2012 en forskningsrapport der den etiopiske og nederlandske teff-avtalen og prosessen rundt den ble analysert. Patentet baserer seg på at nederlenderne anså å ha funnet frem til nye måter å behandle teff på. – De sa at deres metoder knyttet til ettermodning, måling av modenhet og maling av kornet var nye og innovative, sier Andersen til YLE i et e-postintervju. Men ifølge Andersens undersøkelser var ikke dette tilfelle. Disse metodene var allerede enten i allment bruk i Etiopia eller kjent fra før av. Det samme sier jordbrukskonsulent Joep van den Broek, som jobber i Etiopia, til den nederlandske avisen NRC Handelsblad. – Jeg bruker svært sjelden begrepet «biopirateri», men i dette tilfelle er det etter min mening på sin plass, sier Andersen. Med biopirateri menes ellers ofte virksomhet hvor selskaper patenterer og kommersialiserer korn- og medisinplantenes egenskaper eller et samfunns tradisjonelle viten om disse egenskapene. https://www.nrk.no/urix/den-afrikanske-glutenfrie-drommen-1.14510903

• Kosmisk innvirkning på jorden

17.02.2019: Derfor kommer påska en måned for sent i år. Påsken faller på første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn. Slik har det vært siden kirkemøtet i Nikea i 325. Men ikke i år. Den tidligste datoen påsken kan falle på er 22. mars, og den seneste datoen er 25. april. Egentlig skulle påsken falle på 24. mars hvis man skal følge den gamle regelen slavisk, men i 2019 er det syklisk fullmåne 20. mars – og igjen den 18. april. Astronomisk fullmåne er det, norsk tid, 21. mars og 19. april. Det er kun den sykliske fullmånen vi skal følge for å finne ut når påsken er, og den første fullmånen etter 21. mars blir da 18. april. https://www.nrk.no/nordland/derfor-kommer-paska-en-maned-for-sent-i-ar-1.14429075

16.12.2019: In Harmony with Earth's Breathing at Solstice. The great pause in Earth's breathing begins at the Winter Solstice in-breath, at 11:19 pm on Saturday, December 21st. The early 20th century Austrian philosopher and scientist Dr. Rudolf Steiner once likened the cycle of the Earth’s year to a breathing process, with an inhalation and exhalation happening in the same rhythmic regularity for the Earth as it does for the human being. The human being breathes an average of 18 times each minute. Since there’s 60 minutes in an hour and 24 hours in a day, we can estimate that the human being breathes about 25,920 times each day. The Earth doesn’t breathe that quickly, but there’s a beautiful relationship here nonetheless. As it rotates and orbits, the Earth is also wobbling, at a rate of 1 degree every 72 years. Since there are 360 degrees in the zodiac, it takes the Earth 25,920 years for this cycle to complete. In other words, the human being takes the same number of breathes in one day as the number of years it the Earth takes to wobble through its whole cycle! https://www.interlochenpublicradio.org/post/harmony-earths-breathing-solstice-week-storytellers-night-sky

SEKEM EGYPT

6.03.2019: Den tredje veien mellom materialisme og livsfjern åndelighet. Rudolf Steiner illustrerer hvordan det åndelige gir kraft til konkrete løsninger i den materielle verden. I SEKEM i Egypt har antroposofen Ibrahim Abouleish midt i ørkenen bygget opp ikke bare et omfattende jordbruk, men også ulike skoler, verksteder og nå også et universitet, skriver Arne Øgaard. Vi trenger den naturvitenskaplige tenkningens klarhet og logikk, og vi trenger dens frihet fra alle former for dogmer. Renessansen og de første naturvitenskapelige tenkerne som Kepler, Galilei og Newton, bidro til store fremskritt i menneskehetens utvikling. Men vi trenger også en viss ydmykhet overfor at virkeligheten kan være noe mer enn det materialistiske verdensbildet som denne tenkningen har frembragt. Hans Nielsen Hauge fikk en spesielt sterk opplevelse en dag han gikk ute og pløyde jordene i Rolvsøy, en opplevelse som fylte ham med en sterk og aldri utslukkende kjærlighetskraft. En kraft han ikke bare brukte til religiøs fornyelse, men også til praktisk utvikling av et næringsliv preget av brorskapsidealer. Det er få andre som har opplevd dette like intenst, men mange har opplevde noe som har beveget og lyst opp i deres hjerter. Jeg har også med glede sett flere narkomane som gjennom det religiøse har fått et løft til å komme seg ut av stoffslaveriet. https://www.harvestmagazine.no/pan/den-tredje-veien-mellom-materialisme-og-livsfjern-andelighet

Årsrevy 2019 – Dialogos medie- og ressurssenter 70 18.01.2019: Als herausragendes agrarökologisches Projekt 2019 gewürdigt SEKEM wurde von der Hamburger Stiftung World Future Council zu einem der besten agrarökologischen Projekte im globalen Süden 2019 gewählt. Gemeinsam mit 14 weiteren Organisationen setzte sich die ägyptische Initiative damit gegen 77 Nominierungen aus 44 Ländern in Afrika, Asien und Lateinamerika durch. Die vom WFC und dem Stuttgarter Start-up Technology for Agroecology in the Global South (TAGS) vergebene Ehrung wird im Rahmen der Grünen Woche und des Global Forum for Food and

Agriculture 2019 in Berlin verliehen. https://www.worldfuturecouncil.org/de/p/opa-2019/

Del 2 av Waldorf-100-filmen Learn to Change the World omhandler møtet, engasjement og inkludering, med eksempler fra SEKEM, Egypt, Oakland Community School for Creative Education i California, en jødisk-arabisk barnehage og Parzival School Centre i Karlsruhe. Se filmen her: https://www.youtube.com/watch?time_continue=15&v=vDFmUwA3_jE

August 2019: SEKEM - The Miracle in the Desert. Documentary. In 1976, Ibrahim Abouleish (1937-2017) follows his vision and returns from Austria, where he lived for over 20 years The miracle continued by the son Helmy Abouleish. A model for the future of sustainable development. was awarded the Alternative Nobel Prize. SEKEM - The Miracle in the Desert sheds light on the philosophical and practical background of this exceptional initiative, whose example shows highly explosive themes, such as climate change, sustainable management, energy supply and awareness raising development of comprehensible and forward-looking perspectives. https://vimeo.com/ondemand/sekemmiracleinthedesert

ANTROPOSOFISK MEDISIN

• Vidarklinikken, Sverige

11.01.2019: Gör som Norge – öppna upp för mer helhetssyn i vården”. Den norska sjukvården har betydligt större möjligheter än den svenska att samarbeta med terapeuter som ger komplementära behandlingar. Ett viktigt steg i Norge var att olika yrkesgrupper i en bred utredning helt enkelt lärde sig mer om olika vårdformer och därefter kunde enas kring ett förslag till politikerna. Samarbetet i norsk sjukvård ger idag mer helhetssyn på patienten och gör att fler patienter lättare kan få rätt hjälp, anser Stina Helmersson, journalist, författare och föreläsare, i en ny bok Hälsovinsten – den norska hälsovågen. Över hälften av befolkningarna i både Norge och Sverige använder redan komplementära vårdmetoder som massage, akupunktur, kiropraktik, mindfulness med mera. En viktig skillnad mellan Sverige och Norge är, att det enligt lag sedan 14 år tillbaka är tillåtet för norsk legitimerad sjukvårdspersonal att samarbeta med komplementära och alternativa terapeuter utan att riskera att bli av med sin yrkeslegitimation. Norsk sjukvårdspersonal kan också själva vidareutbilda sig inom komplementära metoder och använda den kunskapen. http://www.ytterjarnaforum.se/vard-omsorg/gor-som-norge-oppna-upp-mer-helhetssyn-varden/

11.1.2019: Vidarkliniken i Järna som drivs av antroposoferna. Nu tänker Region Skåne säga upp avtalet med kliniken. Den antroposofiska Vidarkliniken i Järna har haft det tufft. Stockholms läns landsting och Västra Götaland har sagt upp avtalen med kliniken efter kritik mot verksamheten. Nu drar sig Region Skåne ur också. I mars förra året sa Region Skåne ja till att förlänga avtalet med Vidarkliniken, efter mycket diskussion med kritik mot klinikens omdebatterade och ifrågasatta metoder. Regionens revisorer hade lämnat en rapport om Vidarkliniken där inga brister framkom. Tvärtom konstaterade revisionen att Vidarkliniken erbjuder ett välbehövligt komplement till skolmedicinen för patienter med utmattningsdepression, kronisk värkproblematik och cancerrehabilitering. https://www.nsk.se/2019/01/11/omstritt-avtal-sags-upp-med-vidarkliniken/ Stiftelsen Vidarklinikens slutenvård Vidar Rehab kommer att avvecklas under mars månad 2019 på grund av väsentligt ändrade ekonomiska förutsättningar. Region Jönköping, Sörmlands Läns Landsting och Region Stockholm kommer från och med den 1 mars i år inte längre att skicka patienter till slutenvården, och även Region Skånes avtal med Vidar Rehab kommer att avvecklas under mars månad. Styrelsen för Stiftelsen Vidarkliniken ser nu över möjligheten att fortsatt kunna erbjuda den av patienter uppskattade vårdformen ”Dagrehab med övernattning” på Vidar Rehab. Beslut kommer att

Årsrevy 2019 – Dialogos medie- og ressurssenter 71 tas under våren. Vidar Vårdcentral påverkas inte av ovanstående förändringar och fortsätter sin verksamhet som vanligt. https://vidarrehab.se 1.3.2019: Nu stängs det antroposofiska sjukhuset Vidar rehab. Från och med idag slutar Vidar rehab att ta emot patienter från flera regioner – och under mars månad avvecklas det. I 33 år har det antroposofiska sjukhuset Vidarkliniken, eller Vidar rehab som det heter idag, funnits här i Järna. Men våren 2017 löpte ett större avtal om vård mellan Region Stockholm och Vidar rehab ut. På grund av att avtalet inte förlängdes tappade man 70 procent av patienterna och över 100 av de anställda har fått sluta. – Det har varit en process under en längre tid, men det viktigaste, eller enda, skälet är ekonomiskt, säger Ursula Flatters, läkare och styrelseledamot i Vidar rehab. Angående Vidar rehabs framtid skriver den ansvariga liberala landstingspolitikern Anna Starbrink till SVT att: ”Samma krav gäller Vidar som alla andra vårdgivare. Man får delta i upphandlingar eller vårdval och erbjuda vård om man uppfyller de krav som ställs på medicinsk kvalitet, säkerhet och vetenskaplig evidens.” Patienter kommer fortfarande kunna komma till Vidar rehab på enskilda behandlingar på dagtid. Även

Vidar Vårdcentral i Järna centrum kommer fungera som vanligt. https://www.svt.se/nyheter/lokalt/sodertalje/nu-stanger-sjukhuset-vidar-rehab-ner

Se innslag SVT: https://www.svtplay.se/video/21313894/lokala-nyheter-sodertalje/svt-nyheter-sodertalje-1-mar-21-25?start=auto 9.3.2019: Efter 33 års verksamhet stänger vi nu, med sorg i hjärtat, Vidarkliniken/Vidar Rehab, Nordens enda integrativa sjukhus. Vitsorden från våra patienter har varit på topp och när landstingsavtalen hotades, skickade över 20 000 patienter, anhöriga och andra vänner till kliniken, mail till politikerna i Stockholms Läns Landsting för att uttrycka sitt stöd för vår verksamhet. Det hjälpte inte och nu ger vi upp. Skillnaden är en människosyn där även livssituation och existentiella frågor bearbetas i samband med svåra sjukdomstillstånd och där fokus ligger på att stärka det friska s k salutogeses. Terapierna är ofta taktila och läkemedlen till för att förstärka kroppens eget försvar. Vidarkliniken/Vidar Rehab har följt svensk lagstiftning, uppfyllt våra avtal, levererat goda forskningsresultat och våra patienter är enligt landstingets egna mätinstrument genomgående mycket nöjda. Trots detta har vår verksamhet varit omstridd sedan start. Bakgrunden är okunnighet och rädsla hos beslutsfattare, framför allt i Stockholms Läns Landsting, som under förnedrande former såg till att huvuddelen av avtalen med Vidarkliniken sades upp för ett par år sedan. Politiker och tjänstemän svek när det gällde en av de mest älskade vårdinrättningarna i Sverige. EU:s krav på Sverige att hitta en rimlig lösning för de komplementära antroposofiska naturläkemedlen blev spiken i kistan. Detta trots att dessa läkemedel under mer än 90 års användning i Sverige, Europa och övriga världen har visat sig både patientsäkra och fungera väl. I Tyskland, Schweiz och Frankrike, liksom i ett stort antal andra länder har 100 000-tals patienter istället blivit hjälpa av både de antroposofiska läkemedlen och övriga terapier som ingår i den integrativa antroposofiska hälso- och sjukvården. Omfattande forskning har också bedrivits i Sverige och utomlands och de resultat som kommit fram har varit både anmärkningsvärt positiva och övertygande. I dagarna publicerades en forskningsrapport i den ansedda vetenskapliga tidskriften Journal of Alternative and Complementary Medicine, som visar hur smärt – och stresspatienter i anslutning till vård på Vidarkliniken dramatiskt förbättrade sin arbetsförmåga och minskade sin sjukskrivning. Studien är en jämförande registerstudie där två grupper av patienter med överensstämmande problematik togs om hand på Vidarkliniken respektive i landstingets vård. http://www.ytterjarnaforum.se/blogg/anders/nu-stanger-vidarkliniken/?fbclid=IwAR1WHlMAZT7re7NeI_AL3JLHVpA1dLadOQjNMs9XpaAgysiYJ3yHhAD4z_Y 14.03.2019: Stängningen av Vidar Rehab – ett liberalt haveri och upplevs av många som ett avgörande svek mot politikernas löften om valfri vård, skriver Pär Granstedt (C), samhälls- analytiker och tidigare riksdagsledamot. Och att det är en politiker som betecknar sig som liberal, som varit pådrivande, upplevs fortfarande chockerande. I ett debattinlägg (LT, 9 mars) försöker Anna Starbrink tona ner den ideologiska bakgrunden till att dåvarande landstinget sa upp rehabavtalet med Vidarkliniken, och därmed i praktiken de ekonomiska förutsättningarna för kliniken att arbeta vidare. I stället försöker hon hävda att det bara handlar om att ”samma krav ställs på alla vårdgivare”. Men i en intervju i LT, då avtalet avslutades, klargjorde Starbrink att ”vi kommer aldrig att upphandla antroposofisk medicin så länge jag är hälso- och sjukvårdslandstingsråd”. Och: ”Jag tycker inte att alternativmedicinska inslag ska finnas i den offentligt finansierade sjukvården. Jag tycker inte att det är seriöst”. Liknande uttalanden gjorde hon redan före prövningen av Vidarkliniken hade påbörjats. https://www.lt.se/artikel/debatt/debatt-stangningen-av-vidar-rehab-ett-liberalt-haveri 27.03.2019: Just det – politiker ska inte styra vetenskapen, skriver Pär Granstedt.”Jag skulle aldrig drömma om att politiskt besluta om vad som är evidens” säger Anna Starbrink (L) i ett genmäle till mitt eget inlägg i debatten om Vidarkliniken. Frågan är bara hur hon lever upp till detta. I samma andetag gör hon nämligen gällande att det inte skulle finnas evidens till stöd för antroposofisk och annan integrativ vård och behandling. Det beror antagligen på att hon ”beslutat” att definiera evidens

Årsrevy 2019 – Dialogos medie- og ressurssenter 72 som resultat av stora kvantitativa studier, som ”randomiserad dubbel blindtest”. Men det är en alldeles för snäv definition. Enligt den klassiska definitionen står evidens (att något är uppenbart) på tre ben: patienternas erfarenheter, läkarnas erfarenheter och forskning (jämför Socialstyrelsen: Om evidensbaserad praktik). https://www.lt.se/artikel/debatt/just-det-politiker-ska-inte-styra-vetenskapen?fbclid=IwAR1U1HTALb9vwxUCYjeRnudk4XmsgXJv3IzTuFx4pgKBx1XH7W1fku4f1Us 24.03.2019: Vi skambeläggs för att vi vill ha en annan vård. Att Vidarkliniken läggs ner är senaste sveket mot folkviljan. Malin Berghagen, Sarah Dawn Finer, David Finer, Karl Dyall, Rennie Mirro, Karin Björkegren Jones och Marianne Goldman är några av debattörerna som skriver om komplement till vanlig vård. Kan vi vänta oss mer av enmansutredaren Kjell Asplunds förslag senast den 31 mars? Valfrihet är ett honnörsord som snart sagt alla partier någon gång förfäktat, men på hälsoområdet lyser den med sin frånvaro. https://www.aftonbladet.se/debatt/a/RRxEEO/vi-skambelaggs-for-att-vi-vill-ha-en-annan-vard 27.03.2019: VoF ägnar sig åt tro och desinformation. Ja visst, vetenskap är en metod, inget annat, skriver Ursula Flatters läkare, styrelseledamot i Stiftelsen Vidarkliniken. Jag håller också med Pontus Böckman, som företräder Vetenskap och Folkbildning (VoF) i ett debattinlägg, om att en vetenskaplig hållning handlar om att med hjälp av sunt förnuft och utan förutfattade meningar forska i de mest skiftande ämnen. Att vara troende på det ena eller det andra sättet tillhör däremot inte vetenskapen utan religionen. Det blir problem när man blandar in sin tro när man talar om vetenskap. https://www.lt.se/artikel/debatt/vof-agnar-sig-at-tro-och-desinformation?fbclid=IwAR2s5FKjkPaT1rcnHENGXYrRMMefZR6Byo6o6Qq2K9JrA8ldL2xo1UpHfrI 28.03.2019: ”Inrätta en professur i integrativ medicin!” Den som avfärdar den komplementära och integrativa medicinen med kostnadsargument bör tvingas svara på en följdfråga: Vad kostar det att låta bli? Det skriver åtta namnkunniga skribenter och vårddebattörer. author Åsa Moberg, Agneta Pleijel, Daniel Birnbaum m.fl. journalist och författare. https://www.dagenssamhalle.se/debatt/inratta-en-professur-i-integrativ-medicin-26852 28.03.2019: Utredning kring alternativ medicin ”för svag”. På torsdagen presenterades den statliga utredningen kring komplementär och alternativ medicin (KAM). Två av utredningens förslag är att utbilda framtida vårdpersonal i ämnet, och att Vårdguiden ska kunna informera potentiella patienter kring det hela. Dessutom vill utredarna, med professor i medicin Kjell Asplund i spetsen, att KAM ska vara en del i grundutbildningen för framtida vårdpersonal. Dessutom vill man se mer forskning i ämnet. Ursula Flatters på Vidar Rehab, tidigare Vidarkliniken, var försiktigt optimistisk till förslagen som utredningen presenterat. https://www.svt.se/nyheter/lokalt/sodertalje/utredare-vill-att-vardpersonal-ska 30.03.2019: Den statliga KAM-utredningen, som bland annat rör antroposofisk medicin och vård, har kommit med ett delbetänkande: ”Komplementär och alternativ medicin och vård – säkerhet, kunskap, dialog”, skriver Tomas Oneborg/TT. Det är antingen svart eller vitt – ja, eller om det är landstingsgrått som står mot växtfärgsrosa – och en avgrund däremellan. I den ena ringhörnan står bland andra regionrådet Anna Starbrink (L) och företrädare för Vetenskap och folkbildning, VoF, som reservationslöst hyllar den evidensbaserade skolmedicinen och slår bort allt antroposofiskt som helt och hållet ovetenskapligt. I den andra står företrädare för Vidarkliniken som Anders Kumlander och Ursula Flatters, samt många privatpersoner – där de själva eller deras anhöriga fått behandling för allt från utbrändhet till vård i livets slutskede. Människor är individer och bäst blir omvårdnaden med ett holistiskt förhållningssätt. KAM-utredningen är inte svartvit, den kommer in med fler nyanser. https://www.lt.se/artikel/ledare-centerpartistisk/tomas-karlsson-insiktsfullt-inspel-mitt-i-skyttegravskriget 9.04.2019: Hälsa är mer än att testa läkemedelseffekter, skriver Ursula Flatters läkare, styrelseledamot i stiftelsen Vidarkliniken. Flera studier – helt enligt dagens standard och med hög akademisk kvalitet – är gjorda med både svenska och internationella universitet inblandade. Samtliga är publicerade i välrenommerade vetenskapliga tidskrifter. Resultaten för Vidarklinikens patienter är genomgående bättre än i kontrollgrupperna med patienter med samma diagnoser, som parallellt fått skolmedicinsk vård. Det allra bästa är att våra patienter också uppvisat långfristig hälsa, vilket torde vara det ultimata målet för sjukvården. https://www.lt.se/artikel/debatt/halsa-ar-mer-an-att-testa-lakemedelseffekter 25.04.2019: Stormig debatt om nedläggningen av Vidar Rehab. Den politiska redaktören Tomas Karlsson ledare ”Nedläggningen av Vidar Rehab – enfaldens triumf” i LänsTidningen, Södertälje (LT) den 6 mars blev starten på den debatt som nu pågått i veckor och där förmodligen sista ordet ännu inte

är sagt. http://www.ytterjarnaforum.se/blogg/anders/stormig-debatt-om-nedlaggningen-av-vidar-rehab/ 7.5.2019: Bättre vore att undersöka källan än att låna sig till propaganda. Nedläggningen av Vidarkliniken innebär att många arbetstillfällen i vår region förloras, skriver Robert Hahn, Södertälje. Dessutom utarmas alla svenskars möjligheter till att välja alternativ och komplementär behandling om den traditionella sjukvården skulle misslyckas. I den efterföljande debatten påstod jag att föreningen Vetenskap och Folkbildning (VoF) genom propaganda och påtryckningar bär ett stort ansvar för nedläggningen. https://www.lt.se/artikel/debatt/battre-vore-att-undersoka-kallan-an-att-lana-sig-till-propaganda

Årsrevy 2019 – Dialogos medie- og ressurssenter 73 26.05.2019: Människosynen grunden för Vidarklinikens uppskattade verksamhet. Stiftelsen Vidarklinikens sjukhus, som idag heter Vidar Rehab, lägger ner efter mer än 30 års verksamhet. Kliniken har varit ett modellsjukhus för vård med en stark inriktning på den enskilde patienten och med en kompetens att tillfredsställa den enskildes behov med speciella verktyg från den antroposofiska hälso- och sjukvården. Jag träffar Ursula Flatters, specialistläkare inom allmänmedicin. Hon har varit med ända sedan starten och har under många år varit medicinskt ansvarig och under en period även chef för hela verksamheten. – Patienter har känt sig sedda och tagna på allvar här. http://www.ytterjarnaforum.se/vard-omsorg/manniskosynen-grunden-vidarklinikens-uppskattade-verksamhet 7.08.2019: I ett inslag i SVT Stockholm den 2 augusti påstår Ella Bohlin (KD) ”att alternativmedicin är lurendrejeri”, skriver Ursula Flatters, allmänläkare och styrelseledamot i Stiftelsen Vidarkliniken. Ella Bohlin avslöjar därmed en total okunnighet om vad hon varit med och beslutat och nu yttrar sig om. På Vidarkliniken/Vidar Rehab är det läkare, precis som på vilket sjukhus som helst, som ansvarar för vården. Det som skiljer är att våra läkare även använder antroposofiska naturläkemedel och andra kompletterande individuella terapier. Det handlar därför överhuvudtaget inte om alternativ medicin, utan om det som kallas integrativ medicin, det vill säga en vårdform där skolmedicin kompletteras med välbeprövade läkemedel och behandlingar, som också stärker och stödjer det friska hos patienten. Antroposofiska läkemedel är bevisligen ofarliga och oberoende publicerade forskningsresultat visar att vården av patienter med stressrelaterade sjukdomar samt kroniska smärttillstånd, hos oss ger betydligt bättre resultat än vården inom landstinget. https://www.lt.se/artikel/debatt-okunnigt-om-alternativmedicin-ella-bohlin 2.08.2019: ”Varje dag är jag tacksam mot Vidarkliniken.” I våras stängdes sjukhuset på Vidar rehab, eller Vidarkliniken som den hette tidigare. Om en månad stängs även apoteket med antroposofiska läkemedel. SVT har pratat med Anna Karin Palm som säger sig ha fått livsavgörande vård på Vidarkliniken för två år sedan. Med i inslaget är även Ella Bohlin (KD), som är vårdutvecklingsregionråd. https://www.svt.se/nyheter/lokalt/sodertalje/varje-dag-ar-jag-tacksam-mot-vidarkliniken 16.08.2019: Vidarkliniken – från pionjärsandan till konkursen. När nu den sista antroposofiska vårdgivaren kastar in handduken kommenterar vårdutvecklingsregionrådet Ella Bohiln (KD) det såhär: – Vi har under åren sett en del problem med deras vårdkvalitet. Men jag tror att vi har en hel del att lära av Vidarkliniken och Vidar vårdcentral, framförallt när det gäller bemötande. https://www.svt.se/nyheter/lokalt/sodertalje/vidarkliniken-fran-pionjarsandan-till-konkursen 14.08.2019: Vidar vårdcentral läggs ner. Lite drygt 5.000 patienter är listade på vårdcentralen och ett 30-tal medarbetare berörs av konkursen. – Jag känner sorg. Det är svårt att förstå varför man från politiskt håll har motarbetat det här när den här vården är så eftertraktad. Det känns absurt. Anders Kumlander pratar om ”okunniga politiker” och region Stockholms beslut att inte förlänga avtalet med Vidarkliniken som skäl till att man nu har fått kämpa med ekonomin. https://www.svt.se/nyheter/lokalt/sodertalje/vidarkliniken 14.08.2019: Stiftelsen Vidarkliniken avvecklar verksamheten för gott. Stiftelsen Vidarkliniken avvecklar nu i augusti både sjukhuset Vidar Rehab och Vidar vårdcentral i Järna. – Kostnaderna har blivit oss övermäktiga utan landstingsstöd, säger Anders Kumlander, ordförande i stiftelsen. Stiftelsen Vidarkliniken har, sedan man öppnade den 29 september 1985, som enda vårdgivare i Norden, erbjudit en integrativ vård, som utgår från den antroposofiska medicinen, den äldsta och mest utvecklade formen av integrativ vård i Europa. Verksamheten har drivits utan vinstintresse. http://www.ytterjarnaforum.se/vard-omsorg/stiftelsen-vidarkliniken-avvecklar-verksamheten-gott/ 7.09.2019: Den som har observerat senaste tidens händelser i Järna har säkert chockats av Vidarklinikens nedläggning och stoppet för antroposofisk medicin, skriver Vitek Ronovsky. Konsekvensen av dessa beslut är att även Vidar Vårdcentral med över 5 000 nöjda patienter lägger ned. Jag skulle vilja kort analysera denna pågående kamp mot komplementär och integrativ medicin och vård i Sverige, kampen som man till och med kan kalla för ett nyateistiskt korståg. Man kan se att denna kraft ligger i en perverterad tidsanda och har sin grund i tre olika utgångspunkter på tre olika nivåer. Den första nivån är filosofisk-vetenskaplig, och har sin utgångspunkt i en materialistisk och mekanistisk kunskapsteori och människosyn. Den andra nivån är social och politisk och innefattar övertygelsen om att vetenskap (och i synnerhet naturvetenskap med sina mätbara metoder) är det enda sanna kunskapsverktyget, vilket förklarar varför medborgarnas egna upplevelser eller åsikter är helt sekundära i debatten. Det är en totalitär världsuppfattning. Den tredje nivån gäller uppfattning av demokrati och innebär att demokratin misstolkas som de valda politikernas absoluta makt att bestämma över hela samhället. Detta är i grund och botten en auktoritär tendens som går att observera i många så kallade liberala demokratier i dag. Människan är i grunden fri. Men vi har skapat ett system som tar kontrollen över oss själva i stället och därmed själ även vår mänsklighet, ”dehumaniserar” oss. https://www.lt.se/artikel/debatt-var-perverterade-tidsanda-och-dess-tre-pelare

Årsrevy 2019 – Dialogos medie- og ressurssenter 74 1.08.2019: Ursula Flatters om stängningen av Weleda-apoteket: ”Det är skamligt”. I våras lade man ner sjukhuset på Vidarkliniken. Och sista augusti stänger man nu också ner apoteket Weleda. Se videon där vi intervjuar Ursula Flatters som är styrelseledamot på Vidar rehab, före detta Vidarkliniken, och Ella Bohlin (KD) som är vårdutvecklingsregionråd. https://www.svt.se/nyheter/lokalt/sodertalje/ursula-flatters-om-stangningen-av-weleda-apoteket-det-ar-skamligt

3.05.2019: Även om mycket i den mänskliga organismen är mätbart och möjliggör effektiva bedömningar och behandlingar, är människan i sin existentiella dimension som självmedveten och tänkande entitet inte mätbar, skriver Stefano Selvani, specialist i barn- och ungdomsmedicin och barn- och ungdomspsykiatri. Att reducera människans komplexitet till en hög molekyler eller en maskin förbiser det faktum att man i och med detta har gjort ett val. Som läkare är man uppmärksam på patientens behov att känna sig sedd som den hen är. Till det hör respekt för patientens identitet oavsett om den rör etnicitet, kön, sexuell läggning, tro och hur man väljer att uppfatta sig själv. Det är hög tid att demokratin blir medveten om detta uppenbarligen frihetsberövande och föga vetenskapliga dogm, och på riktigt börjar försvara individens fria val. https://www.lt.se/artikel/debatt/valfrihet-i-varden-matbarhetens-blinda-flack 28.05.2019: Valfrihet i vården – Mätbarhetens blinda fläck, skriver Stefano Selvani Specialist i barn-och ungdomsmedicin och barn-och ungdomspsykiatri. Det är anmärkningsvärt att företrädare för rörelsen ”Vetenskap och folkbildning” tar sig tolkningsföreträdet att bedöma vilka metoder som bäst lämpar sig för att behandla människor. Man framhåller att evidensbaserad kunskap enbart kan erhållas via dubbelblind randomiserad studiedesign. http://www.ytterjarnaforum.se/blogg/gast/valfrihet-i-varden

19.09.2019: SR: Vård, tro och vetenskap. Ursula Flatters, Emma Frans, Kjell Asplund och Sven Erik Nordin. Människor och tro handlar om konflikten mellan tron på den alternativa medicinen och metoder och den traditionella sjukvården och dess evidens baserade vetenskap. Många av dessa komplementära eller alternativa metoder har en andlig eller spirituell ursprung som krockar mot skolmedicinens synsätt. I programmet medverkar Emma Frans som är doktor vid Karolinska Institutet och folkbildare och författare till flera böcker, som ”Sant, falskt eller mittemellan” och ”Larmrapporten - att skilja vetenskap från trams.” Läkaren Ursula Flatters är talesperson för

Vidarkliniken i Järna utanför Södertälje. https://sverigesradio.se/sida/avsnitt/1358367

31.05.2019: Leger foreskriver urter ved forkjølelse. Britiske leger tilbyr sine pasienter urtemedisin i forbindelse med en ny studie. Alternative behandlingsmetoder kan vise seg å bli et viktig bidrag i kampen mot antibiotikaresistens. I England pågår det forskning på urter som medisin. Bakgrunn for undersøkelsen er å finne ut om en bestemt plante kan bidra til å lindre symptomer på hoste, vondt i halsen og bihulebetennelse. Urtemedisin, homeopati og antroposofisk medisin trekkes fram i rapporten som metoder som viser lovende resultater. http://www.alternativ.no/art/?id=1049

18.07.2019: Advokat Cato Schiøtz, som selv har snakket varmt om Snåsamannen, Joralf Gjerstads evner ved flere anledninger, beskriver prinsessen som «en dame med misjon», som vil ut med det hun mener er sin forpliktelse. – Slik sett er hun en idealist. Hun tror på det hun brenner for og tar omkostningene av det, sier Schiøtz. Men Durek Verrett har derimot et betydelig kommunikasjonsproblem, ifølge Schiøtz. Cato Schiøtz ble for halvannen uke siden operert i hjernen for en godartet svulst. – Det var ingen andre enn jeg og legen som visste om svulsten. Ikke engang min kone visste om den, forteller Schiøtz. Snåsamannen, Joralf Gjerstad, ringte til Schiøtz, fordi han «hadde hørt via andre» at Schiøtz skulle opereres. – Han sa: «Cato, dette her kommer til å gå bra. Du skjønner svulsten er liten og den ligger veldig gunstig til». Dette var akkurat det samme legen hadde sagt, ifølge Schiøtz. – Man kan kanskje si at det er en tilfeldighet, men det kommer på toppen av alt annet jeg har opplevd. Men dette er erfaringer som folk også blir provosert av, fordi det rokker ved deres verdensbilde, avslutter kjendisadvokaten Cato Schiøtz. https://www.nrk.no/norge/cato-schiotz-tror-pa-snasamannen_-men-har-ikke-tillit-til-prinsessens-kjaereste-1.14555405

• Vaksinasjon

7.02.2019: Vaksinemotstand får skylden for meslingutbrudd i flere stater i USA. Nesten alle de smittede i New York tilhører ultraortodokse jødiske miljøer, der andelen ikke-vaksinerte er høy. I 2017 fikk over 5000 italienere meslinger - en seksdobling fra året før. Fire mennesker døde. Bare

Årsrevy 2019 – Dialogos medie- og ressurssenter 75 Romania hadde flere tilfeller av meslinger det året. Ifølge Folkehelseinstituttet har smittespredningen i Europa forekommet særlig i befolkningsgrupper som av ulike grunner har lav vaksinasjonsdekning, som romfolk og andre reisende befolkningsgrupper, visse ortodokse trossamfunn, og alternative livssynsretninger som det antroposofiske miljøet rundt Steinerskolen. Et gjennomsnitt på 95 prosent vaksinerte må til for å oppnå flokkimmunitet. På verdensbasis ligger gjennomsnittet av vaksinerte på rundt 85 prosent for første dose, og 67 prosent for andre dose. https://holocron.mynewsdesk.com/v1/articles/b6d534acb66a1df0c56e3a03cb265b66/preview 21.03.2019: Kommuneoverlegen i Frogn: – I Norge er det ikke pålagt å være vaksinert mot meslinger for å jobbe i helsesektoren, kanskje burde det ha vært det? WHO har definert vaksinemotstand som en av verdens ti største helsetrusler, sier kommuneoverlege i Frogn, Merete Nordaas Hvistendahl. Siste større landsomfattende utbrudd i Norge var i 1980-81, siste mindre lokale utbrudd var på Nesodden i 1997 med 82 registrerte tilfeller. Smitten kom etter all sannsynlighet med to uvaksinerte barn som var eksponert for meslinger under et opphold i Sveits. De fleste barna som ble smittet hadde tilknytning til Steinerskolemiljøet og var uvaksinert av overbevisningsgrunner. – Meslinger er den mest smittsomme sykdommen som vi kjenner til og kan i verste fall føre til alvorlig sykdom som hjernebetennelse, selv om det ikke har dødd noen av meslinger i Norge siden 1989. https://www.amta.no/nesodden/frogn/helse/kommuneoverlegen-i-norge-er-det-ikke-palagt-a-vare-vaksinert-mot-meslinger-for-a-jobbe-i-helsesektoren-kanskje-burde-det-ha-vart-det/s/5-3-540474 26.05.2019: Infeksjonslege Gunnar fra Askim: – En ny meslingepidemi vil mest sannsynlig starte på et lite sted i Norge. Gunnar Hasle er ekspert på reisemedisin. Norge har høy vaksinasjonsdekning, men i enkelte land i Europa er vaksinasjonsdekningen av meslinger langt lavere og en del land har nå pågående smitte, skriver Folkehelseinstituttet på sine nettsider. Rudolf Steiner, som grunnla Steinerskolen, skal ha uttalt at man går inn i sykdommen som en larve og kommer ut som en sommerfugl. Vi har et ansvar for å bidra til utrydding av sykdommen. https://www.smaalenene.no/lokale-nyheter/reiseliv/vaksine/infeksjonslege-gunnar-fra- askim-en-ny-meslingepidemi-vil-mest-sannsynlig-starte-pa-et-lite-sted-i-norge/s/5-38-667867?key=2019-05-27T05:10:09.000Z/retriever/9bf7a5359192ac4cfbced124055aa25764598d58 29.05.2019: From the Sections Medical Section: What is our global attitude to vaccinating? On 15 April 2019 the Medical Section and the International Association of Anthroposophical Medical Societies (IVAA) responded to multiple requests from anthroposophic physicians and published a statement on the question of vaccination. Georg Soldner, deputy head of the Medical Section, explains the circumstances of this statement. https://anthroposophie.org/en/news/what-is-our-global-attitude-to-vaccinating 22.05.2019: Schutz ja, Pflicht nein Breite Akzeptanz für die Masern-Impfung Beratung und Durchführung von Schutzimpfungen haben einen festen Platz in der kinder- und hausärztlichen Praxis von anthroposophischen Ärztinnen und Ärzten. Die Anthroposophische Medizin würdigt daher ausdrücklich den Beitrag von Impfungen zur weltweiten Gesundheit und unterstützt sie als wichtige Maßnahme zur Vermeidung lebensbedrohlicher Erkrankungen. https://www.anthroposophie.ch/de/medizin/news/artikel/schutz-ja-pflicht-nein.html 22.04.2019: Her kan mæslinger lettest spredes: Friskoler, særligt Rudolf Steiner-skoler, har landets største forekomst af børn, der ikke er vaccineret mod mæslinger, viser unik opgørelse fra Sundhedsstyrelsen. Politiker og minister kritiserer forældrene. Det overrasker ikke Christina Vilhelmsen, sekretariatschef i Sammenslutningen af Steinerskoler i Danmark, at deres forældre oftere end andre forældre fravælger vacciner, men understreger, at valget er truffet, før børnene starter på Steinerskolerne. »Vi tager ikke stilling til forældrenes valg, men det er godt, at der er plads til, at man kan træffe frie valg«, siger hun og påpeger, at der kan være mange grunde til vaccinefravalg. »I forhold til både skolevalg og sundhed er det ofte gældende for forældrene, at de er drevet af, at de har frihed til at vælge det, de mener er bedst for deres børn«, siger hun. https://politiken.dk/forbrugogliv/sundhedogmotion/art7149183/Friskoler-har-flest-ikke-vaccinerede-børn 23.04.2019: Sundhedsminister: Egoistisk at fravælge mæslingevaccine. Ellen Trane Nørby mener, den nye opgørelse over vaccinationstilslutningen på skoleplan vil gøre det nemmere for kommunerne at sætte ind på de skoler, hvor for få børn er vaccineret. 11 af de 20 skoler med lavest vaccinationstilslutning er Rudolf Steiner Skoler, som der i alt er 14 af i opgørelsen. Hvad er din reaktion på det? - Det kommer ikke om en overraskelse. Deres forældre har ofte en ideologisk holdning om, at de ikke vil lade deres børn vaccinere. Det er klart, at det er en anden form for information, der skal ud der, end hvis forældre har glemt at få vaccineret deres børn. https://www.jv.dk/danmark/Sundhedsminister-Egoistisk-at-fravaelge-maeslingevaccine/artikel/2708858 23.04.2019: Forælder til skolebørn: Mine børn er ikke vaccineret mod mæslinger. Sarah Kristoffersen fra Vordingborg har valgt ikke at vaccinere sine tre børn. At blive vaccineret eller ikke at blive vaccineret? Det er spørgsmålet forældre må stille sig selv, når deres 15 måneder gamle børn bliver tilbudt MFR-vaccinen mod mæslinger. Jeg tror, at man kan komme uden om mange snotnæser, influenzasygdomme og allergier ved at undgå vaccinen. Jeg er overbevist om, at det er

Årsrevy 2019 – Dialogos medie- og ressurssenter 76 bedre at lade være. Jeg tør ikke, da det går ud over immunforsvaret og sundheden generelt, siger Sarah Kristoffersen til TV2 ØST. Det er frivilligt at lade sig vaccinere. Hvis der skulle ske noget med Sarah Kristoffersens, har hun indleveret papirer på sine børn til skolen, hvor der blandt andet står, at de ikke er vaccineret mod mæslinger. https://www.tv2east.dk/artikel/foraelder-til-skoleboern-mine-boern-er-ikke-vaccineret-mod-maeslinger 29.05.2019: Vaccines and immunisation As anti-vaxx dispute rages, attention turns to California's Waldorf schools. The private schools stress nature, creative expression and hands-on learning but the 27 in the state have very low vaccination rates. The anti-vaxx debate has turned attention to the low vaccination rates in some of America’s 160 Waldorf schools. The crowd had gathered to celebrate the 100th anniversary of Waldorf schools, the private schools that emphasize nature, creative expression and hands-on learning over tests and technology. As measles cases soar in the United States and doctors warn of under-vaccinated communities, attention has turned to low vaccination rates in California’s 27 Waldorf schools. https://www.theguardian.com/society/2019/may/28/anti-vaxx-california-waldorf-schools-immunisation 27.03.2019: «Portforbud» for uvaksinerte barn i New York-forstad. De som bryter forbudet risikerer opptil seks måneder i fengsel, men Day sier politiet ikke kommer til å gå rundt og spørre folk om vaksinasjonspapirer. Men foreldre vil stilles til ansvar dersom de bryter unntakserklæringen, sier han. Det er særlig områdets ortodokse jødiske miljø som er rammet, og vaksinasjonsraten er mindre blant denne gruppen enn ellers. https://www.aftenposten.no/verden/i/zGAjkq/Portforbud-for-uvaksinerte-barn-i-New-York-forstad 28.03.2019: ‘Stay inside’ order to kids with no measles vaccine. Civil rights lawyer Michael Sussman, who represents the parents of 44 unvaccinated children barred from a Rudolf Steiner school in the county, said he may challenge the ban. ‘It’s irrational,’ he said. ‘You’re punishing people who don’t have the illness rather than quarantining people who are sick.’ The outbreak began when seven unvaccinated travellers with measles arrived in the county. https://www.metro.news/stay-inside-order-to-kids-with-no-measles-vaccine/1493759/ 7.05.2019: Bøter og portforbud: Kampen mot vaksinenekterne hardner til. Men i Norge advarer eksperter mot tvang. At folk skal bestemme selv er noe som er blitt kjempet fram i helsevesenet over mange år. Man er gått bort fra en idè om at leger alltid vet best, til å legge mer ansvar på pasienten selv, sier hun. Men akkurat i tilfellet vaksiner vedgår hun at saken er mer komplisert: – Problemet med vaksiner er for det første at det er foreldre som bestemmer på vegne av barn, og for det andre at valget har konsekvenser for andre rundt dem. I land som Frankrike, Hellas og Italia har populistiske ytre høyre-politikere omfavnet saken og forsvart folks rett til selv å velge om de selv og barna skal vaksineres. https://filternyheter.no/boter-og-portforbud-kampen-mot-vaksinenekterne-hardner-til-men-norge-advarer-eksperter-mot-tvang/ 5.05.2019: Nyt forslag i Tyskland: Bøde til forældre, hvis børn ikke er vaccineret mod mæslinger. Det er den tyske sundhedsminister Jens Spahn, der kommer med foreslaget. 89 procent af danske børn født i 2013 er blevet vaccineret, viser undersøgelse fra Sundhedsstyrelsen. I sidste uge oplyste Tysklands naboland Schweiz, at to voksne er døde af mæslinger i år. På bare to år er antallet af smittede 15-doblet i Europa, og 83.000 europæere blev ramt af den smitsomme sygdom sidste år. I Italien har de også lavet lignende lovgivning. Hvis ikke et barn er vaccineret, kan det ikke blive passet i en offentlig institution eller komme i skole. https://www.dr.dk/nyheder/udland/nyt-forslag-i-tyskland-boede-til-foraeldre-hvis-boern-ikke-er-vaccineret-mod 19.05.2019: Vaksiner og vaksineskepsis er tema i denne vekas utgåve av Desse Dagar med Håkon Haugsbø i NRK P2. I år er det 10 år sidan svineinfluensaen kom til Noreg, og helsestyresmaktene anbefalte massevaksinasjon av befolkninga. No er motstand mot vaksiner omtalt som eit aukande problem i fleire europeiske land. På same tid er fleire smittsame sjukdomar vi trudde vi var kvitt, på veg tilbake. Medvirkende: Ingeborg Senneset, journalist i Aftenposten, Sigurd Nes, almennlege og leiar i Foreininga for fritt vaksineval, Åshild Bruun-Gundersen, helsepolitisk talsperson for Framstegspartiet, Ole Georg Moseng, professor i historie ved Nord universitet og Universitetet i Sørøst-Noreg, Bjarne Håkon Hanssen, tidl. Helseminister, Hanne Nøkleby, Folkehelseinstituttet og

Jan Helge Solbakk, professor i medisinsk etikk ved UiO. https://radio.nrk.no/serie/desse-dagar 21.05.2019: Reimer sprider lögner och myter om antroposofer. Det skriver Anders Kumlander, ordförande i Stiftelsen Vidarkliniken. Mats Reimer har i en krönika i Dagens samhälle skrivit om att vaccination inte ger något fullständigt och livslångt skydd mot mässling. Texten i huvudsak är bra och viktig, men Mats Reimer har fel om antroposofi. Antroposofi är ingen religion och det finns mig veterligen inga ”troende antroposofer som av religiösa skäl vill att barnen skall få mässling”. Det är en ren myt och det vet Mats Reimer. Vaccinationsmotstånd har också dementerats många gånger av de som är medicinskt ansvariga för vårdcentralen i Järna, som drivs av Stiftelsen Vidarkliniken. Det är riktigt att vaccinationsgraden är något lägre i Järnaområdet, men det beror sannolikt på att det finns

Årsrevy 2019 – Dialogos medie- og ressurssenter 77 många familjer i detta område som sökt sig hit för att leva ett så naturligt liv som möjligt, odla giftfritt etcetera. Dessa familjer gör sina egna val. https://www.dagenssamhalle.se/debatt/reimer-sprider-logner-och-myter-om-antroposofer-27732?fbclid=IwAR1t9TTVbVPraEboBoGwNWkSx0WSiUZM8V05N2aaOxsTrptFbUALAinK2-s 22.05.2019: Oärligt av antroposoferna om vaccinmotstånd. Anders Kumlander, ordförande för Vidarkliniken, försöker att blanda bort korten genom att hävda att även om vaccinationsgraden är låg i Järnaområdet, så är antroposoferna inte motståndare till vaccinationer. Det skriver Pontus Böckman, ordförande för Vetenskap och Folkbildning, i en replik. Vaccin räddar årligen miljontals liv. I en replik på en krönika av Mats Reimer hävdar Anders Kumlander, ordförande i Stiftelsen Vidarkliniken, att det inte finns något vaccinationsmotstånd i den antroposofiska rörelsen. Detta påstående är rent löjeväckande då man på hemsidan för Ytterjärna Forum bland annat kan läsa att ”en del ser fördelar med att barnen bygger upp ett eget immunförsvar genom att tillfriskna från vanliga barnsjukdomar”. Det finns inga som helst vetenskapliga belägg för att så skulle vara fallet. https://www.dagenssamhalle.se/debatt/oarligt-av-antroposoferna-om-vaccinmotstand-27775 27.05.2019: Ti år etter svineinfluensautbruddet er det fremdeles uklart om vedtaket om massevaksinasjon ble fattet på et rasjonelt og uhildet grunnlag, skriver Elling Ulvestad og Lars Slørdal i tidsskriftet Den Norske Legeforening. I 2019 er det 100 år siden spanskesyken herjet som verst og ti år siden vi ble hjemsøkt av svineinfluensautbruddet. Spanskesykeviruset var høyvirulent og ofte dødelig, mens svineinfluensa var en mildere sykdom med lav dødelighet. Begge pandemiene ble forårsaket av influensa A(H1 N1)-virus. I Norge ble det i 2009 igangsatt massevaksinasjon mot svineinfluensa, og til sammen 1,9 millioner nordmenn ble vaksinert med den nyutviklede og uprøvde vaksinen Pandemrix, produsert av GlaxoSmithKline (GSK). Helsemyndighetene garanterte for vaksinens effekt og sikkerhet. Til tross for dette ble det i noen land, for eksempel Tyskland, uttrykt faglig skepsis til hvor sikker vaksinen egentlig var. Særlig bekymringsfull er assosiasjonen mellom Pandemrix-eksponering og narkolepsi, som kan ha rammet mer enn 1 300 av de totalt ca. 30 millionene som fikk denne vaksinen (1). https://tidsskriftet.no/2019/05/debatt/jubileum-til-ettertanke 6.06.2019: Für einen sachorientierten Blick auf Impfungen. Stellungnahme der Anthroposophischen Medizin Die Medizinische Sektion am Goetheanum und die Internationale Vereinigung Anthroposophischer Ärztevereinigungen halten fest: Anthroposophische Medizin vertritt keine Anti-Impf-Haltung und unterstützt keine Anti-Impf-Bewegungen. Vielmehr setzt sie sich für einen sachorientierten und differenzierten Blick auf Impfungen ein. «Anthroposophische Medizin würdigt ausdrücklich den Beitrag von Impfungen zur weltweiten Gesundheit», schreiben die Medizinische Sektion am Goetheanum, Schweiz, und die Internationale Vereinigung Anthroposophischer Ärztevereinigungen in einer gemeinsamen Stellungnahme. https://www.goetheanum.org/footer-menu/medien/#/pressreleases/fuer-einen-sachorientierten-blick-auf-impfungen-stellungnahme-der-anthroposophischen-medizin-2883025 7.07.2019: Hvem villeder om meslinger? Det er langt farligere å bli smittet av meslinger enn å la seg vaksinere, skriver innleggsforfatterne. Torstein Vik Professor emeritus i barnesykdommer, Institutt for klinisk og molekylær medisin (IKOM), NTNU Svein Arne Nordbø Overlege, Avdeling for mikrobiologi, St Olavs Hospital, og 1.amanuensis, IKOM, NTNU Henrik Døllner Professor, IKOM, NTNU, og overlege Barne- og ungdomsklinikken, St Olavs Hospital. Kollega Sigurd Nes beskylder oss i Aftenposten 24. juni for å komme med villedende påstander i vår kronikk 25. mai om hva som er farligst, meslingsykdommen eller vaksinen. Han påstår at kronikken har store faglige svakheter, spesielt at vi «hevder» at dødeligheten av sykdommen er 1-2 pr. 1000. Våre angivelser baserte seg imidlertid på ferske vitenskapelige oversiktsartikler og på aktuelle tall fra Tyskland. Senter for sykdomskontroll i USA (CDC) skriver faktisk nå på sine hjemmesider at 1-3 av 1000 barn «som blir smittet av meslinger vil dø av (….) komplikasjoner». I hele EU-/EØS-området døde 1-2 pr. 1000 i 2017-2018. Disse tallene er noe høyere enn tallet 1 pr. 3300, som Folkehelseinstituttet oppgir for dødeligheten i industriland. Nes hopper bukk over det faktum at meslinger også har alvorlige akutte og kroniske komplikasjoner, som kan føre til alvorlig hjerneskade. Den alvorlige sene hjernebetennelsen, panencefalitt, forsvant helt noen år etter innføringen av vaksinen. I Norge har vi de senere år faktisk sett et par tilfeller av denne meget alvorlige komplikasjonen. Nes hevder at man ikke kan konkludere om hyppigheten av bivirkninger av vaksinen uten å gjennomføre studier med «biologisk nøytralt» placebo. Det vil neppe bli ansett som etisk forsvarlig å gjøre en slik studie i dag, og slike studier er heller ikke det beste redskap for å oppdage sjeldne bivirkninger. https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/70xz14/Hvem-villeder-om-meslinger--Vik_-Nordbo-og-Dollner 23.07.2019: Villedende påstander fra fagmiljø gir en feilaktig forståelse av meslinger. Dette gir et mer skremmende bilde av sykdommen, svarer Sigurd Nes, lege, spesialist i allmennmedisin, leder i Foreningen for Fritt Vaksinevalg. «Er meslingvaksinen farligere enn meslinger?» het en kronikk forfattet av pediatriprofessorene Torstein Vik og Henrik Døllner og overlege Svein Arne Nordbø.

Årsrevy 2019 – Dialogos medie- og ressurssenter 78 Kronikken har store faglige svakheter og bidrar til å undergrave tilliten til fagmiljøene og skape ubegrunnet sykdomsangst. Det hevdes at dødeligheten av meslinger er 1 av 500 – 1 av 1000. Dette er et tall fra CDC i USA som baserer seg på innrapporterte tilfeller og ikke den faktiske forekomsten. Ifølge kronikken skulle vi da ha hatt 60-120 dødsfall årlig i Norge på 1960-tallet. Folkehelseinstituttet oppgir en dødelighet på 1 av 3333, noe som tilsier ca. 19 dødsfall. Tall fra SSB over den faktiske dødeligheten for meslinger tiåret innen vi startet opp vaksineringen her i Norge i 1969 viser et snitt på tre årlige dødsfall. Dette gir en dødelighet på ca. 1 av 21.000 i snitt over hele tiårsperioden, og i den siste halvdelen 1 av 26.000. Det påstås videre at bivirkningene av vaksinene er milde og lite alvorlige. Vi mener det ikke er grunnlag for å konkludere på denne måten så lenge det nesten ikke har vært utført studier med biologisk nøytralt placebo. I tillegg vet vi at ca. 1 prosent av bivirkningene blir registrert, samtidig er vi vitne til en uforklarlig, men alvorlig økning av kroniske og autoimmune sykdommer. At kronikkforfatterne i tillegg finner det «interessant» at tyske myndigheter vil innføre tvangsregimer, avslører en mangel på respekt for informert samtykke, som er grunnleggende i samspillet mellom pasient og helsepersonell. https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/kJB0e6/Villedende-pastander-fra-fagmiljo-gir-en-feilaktig-forstaelse-av-meslinger--Sigurd-Nes 6.08.2019: Når ble faglig kritikk villedende og farlig? Professorene Viken, Døllner og overlege Nordbø hevdet i to innlegg at meslinger er farlig og at bivirkningene av vaksinen er sjeldne og milde. Min kritikk 24. juni gikk på at dødeligheten de oppga var ekstremt høy, 52 ganger høyere enn hva SSBs statistikk viser fra tiden innen vi startet opp vaksinering mot meslinger, skriver Sigurd Nes, lege, spesialist i allmennmedisin, leder i Foreningen for Fritt Vaksinevalg. Sikkerhetsstudier av vaksiner har i tillegg en uforsvarlig kort observasjonstid. Det har ikke blitt utført noe større studie som ser på helsen til fullvaksinerte kontra uvaksinerte barn. Kunnskapshullene er store når det gjelder bivirkninger. Uvaksinerte blir beskyldt for å spre sykdom når vi vet at alle personer uavhengig av vaksinestatus kan spre smitte. Nyvaksinerte kan spre smitte i flere uker. Fullvaksinerte kan bli syke, meslingeutbrudd skjer regelmessig i befolkninger som har en vaksinedekning på 99 -100 prosent. https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/6jyQE0/Kort-sagt-tirsdag-6-august

• Weleda

18.9.2019: Weleda unterstützt. Für den 20. September 2019 hat die Fridays for Future- Bewegung zum größten globalen Klimastreik der Geschichte aufgerufen. Weleda unterstützt die Ziele von FFF und diese Aktion. Weleda leistet mit ihrem unternehmerischen Tun seit 1921 einen Beitrag für den Einklang von Mensch und Natur. Dem Sinn des Unternehmens „We dare to care“ gemäß möchte Weleda sich für das Wohlergehen des Menschen und der Natur einsetzen. Diesem Sinn folgen die Produkte von Weleda, die auf einer gesunden Natur basieren. Daneben besteht die internationale Weleda Gruppe aus weltweit 20 Gesellschaften und beschäftigt heute rund 2.500 Mitarbeitende. Insgesamt ist Weleda in rund 50 Ländern vertreten. Weleda ist heute die weltweit führende Herstellerin von zertifizierter Bio- und Naturkosmetik und Arzneimitteln für die anthroposophische Therapierichtung. https://vestorscapital.com/finanzen/weleda-unterstuetzt-anliegen-von-fridays-for-future/19612/

DØDEN, REINKARNASJON OG KARMA

31.08.2019: – Får snapper om selvmordstanker hver eneste dag. «Helsesista» er ikke overrasket over at såpass mange unge har selvmordstanker. Nye tall viser at unge som vil ta høyere utdanning, sliter mest med angst og depresjoner. Helsesykepleier Tale Maria Krohn Engvik, bedre kjent som «Helsesista» sier at de fleste som kontakter henne har det vanskelig. Hun har kontakt med tusenvis av ungdommer hver dag via Snapchat. Én av fem unge mellom 13 og 19 år sier nå at de har skadet seg selv én eller flere ganger. Selvmord kan ofte komme svært overraskende på miljøet rundt. Det kan skje i løpet av kvelden, avgjørelsen kan bli tatt i affekt, ofte i kjærlighetssorg og følelsen av å være mislykket. – Rollen gutter har vokst opp i sier at man ikke skal snakke om følelsene. De skal være tøffe og kule. Det gjør at mange strever når sorg og smerte slår inn i livet, sier Engvik og fortsetter: – Dermed blir det viktig å fortelle guttene at vi alle har følelser, uansett hvilket kjønn vi er. https://www.nrk.no/trondelag/mange-unge-sliter-psykisk_-_helsesista_-far-snapper-fra-ungdommer-om-selvmordstanker-hver-dag-1.14679793

29.05.2019: Er dødshjelp til hjelp? Når mange opplever aktiv dødshjelp som galt i dypet av sin samvittighet, kan det være fordi samvittigheten vet noe som er skjult for moderne vitenskap, skriver

Årsrevy 2019 – Dialogos medie- og ressurssenter 79 Arne Øgaard. I min barndom ble døden fremstilt vakker, man kom til Jesus og fikk det godt. Hvis man som kristen har en lignende tro, hvorfor skal man da ikke kunne hjelpe de sterkt lidende før døden selv melder sin ankomst? Dette er et av spørsmålene som Thorbjørn R. Johansen stiller i mandagens Vårt

Land. http://www.verdidebatt.no/innlegg/11752856-tankens-klarhet-ved-livets-slutt Et helt annet spørsmål er kunstig opprettholdelse av livet. Jeg ser at noen av mine kreftsyke venner har motsatt seg dette. De var klar for å møte den andre siden. En medisinsk livsforlengelse kunne blitt en alvorlig belastning. I vår kultur har vi ikke noen felles oppfatning av hva som møter oss når vi forlater kroppen. Johansen henviser til litteratur om blant annet nær døden opplevelser og reinkarnasjon. Han har rett i at det er sterke indisier på at det er en fortsettelse og at livet aldri tar slutt, men at det bare dreier seg om overganger. Men hvordan disse overgangene vil arte seg, kan avhenge av hvordan de foregår. Nylig har en klarsynt lege stått fram og fortalt om hva han observerte ved et tilfelle av aktiv dødshjelp. De giftstoffene som ble brukt, forårsaket et kaos som skapte store problemer da den døde ankom på den andre siden. http://www.verdidebatt.no/innlegg/11751866-er-dodshjelp-til-hjelp

Vård i livet och döden. Hur vill vi dö? Vill vi dö över huvud taget? Kanske inte, men det är oundvikligt eftersom vi lever. Vi skjuter eventuellt hela tanken ifrån oss eller så hoppas vi att döden kommer medan vi sover lugnt i vår säng. Föreningen Vård i livet r.f. sköter människor nära döden. I den här boken berättar vi hur vi bemöter de sjuka, hur vi tar hand om de anhöriga, hur vi försöker hjälpa en döende att leva värdigt ända fram till slutet. Boken förmedlar också patienters, anhörigas, vårdarens och läkares berättelse om hur de ser på vård i livets slutskede. Boken koster 300 NOK og kan bestilles hos Sissel Jenseth, jenseth@online. https://nordenantroposofi.com/wp-content/uploads/Intro-Vård-i-livet-och-døden-R-Hake-2019.pdf

31.10.2019: Bare tre av ti kirke-medlemmer sier de tror på Gud. To av ti tror av og til. Mens 17 prosent tror, men tviler. Det viser Kirkerådets undersøkelse som har sjekket hvordan det står til med gudstroen blant sine medlemmer. – Kirken er til for alle som vil være med, sier Ingrid Vad Nilsen. Hun er direktør i Kirkerådet. 16 prosent svarer at er sikre på at Gud ikke finnes. 21 prosent er enige i dette, men åpne for at de kan ta feil. 10 prosent av de spurte sier at de ber til Gud hver dag. 9 prosent ber hver uke. https://www.klartale.no/kultur/bare-tre-av-ti-medlemmer-i-kirken-tror-pa-gud-1.1610362

26.09.2019: Kristendom og reinkarnasjon. Kan en ikke være kristen hvis en husker sine tidligere liv? skriver Arne Øgaard. Det har vært flere debatter om temaet i Vårt Land, og de fleste har konkludert med at det dreier seg om to former for tro som ikke er forenelige. Men hvis man opplever reinkarnasjon som en realitet, kan man ikke da bli en kristen? For meg er ikke reinkarnasjonstanken tro, men logikk. Som ganske ung observerte jeg at jeg hadde helt andre verdier og lengsler enn mine foreldre, slektninger og venner. Den eneste løsningen var at jeg måtte ha noe særegent med meg da jeg ble født. Et annet spørsmål er hvorfor det ikke står mer enn antydninger om reinkarnasjon i Bibelen. Ifølge Rudolf Steiner er det fordi menneskene ikke var tilstrekkelig modne. Reinkarnasjonstanken kan virke som motvekt mot nestekjærlighetsprinsippet, hvis man for eksempel tenker at noen er født fattige som en straff for tidligere synder. Hos Steiner er reinkarnasjon aldri straff, men mulighet til å bidra positivt til vår egen og jordas utvikling. http://www.verdidebatt.no/innlegg/11752848-kristendom-og-reinkarnasjon

3.01.2019: Øivind «Elg» Elgenes: – Jeg vet at jeg har levd før. Da han var millimeter fra døden, fikk han beskjed fra den «andre siden»: Syng for å bidra til en bedre verden. Det er lenge siden, snart 40 år, men han husker det som om det var i går. Han og Svanhild satt og spiste da «et-eller-annet faenskap» satte seg dønn fast i halsen på ham. – Hadde ikke hun vært der, så hadde jeg daua. Jeg fikk ikke puste – og svimte av. Svanhild sto og pumpet luft i meg i 20 minutter, omsider skled jeg inn i en slags tunnel. I den så jeg bestemor og bestefar og andre jeg var glad i som hadde dødd fra meg, minnes han. Jeg svevde rundt i tunnelen en stund før det plutselig ble bråstopp og en tydelig beskjed kom frem: «Du skal ikke reise nå, du skal synge for å bidra til en bedre verden». Så i årene etter har jeg har prøvd å gjøre det, da. For tre år siden fant jeg bestekameraten min død. Det har vært vondt, samtidig vet jeg at dette livet bare er ett av flere. – Hvordan kan du vite det? – Jeg vet at jeg har levd før. Noen kaller det energier. Når du for eksempel møter ukjente folk du automatisk får en veldig god tone med, som du kan le sammen med og som forstår deg umiddelbart, da vet du at du har møtt det mennesket i et annet liv. Vi har alle sjeler som er på vei et sted. – Hvem var du i dine tidligere liv? – Jeg har vært indianer. Det vet jeg. Jeg tror på at det finnes noe som er større enn oss. Men jeg kan ikke fortelle alt jeg tenker, for da vil jeg trolig bli tvangsinnlagt når dette intervjuet publiseres, sier han. https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/yvMVLx/oeivind-elg-elgenes-jeg-vet-at-jeg-har-levd-foer?utm_content=row-r4&utm_source=vgfront

Årsrevy 2019 – Dialogos medie- og ressurssenter 80

28.12.2018: Bjørn Eidsvåg om Jesus, helvete og livet etter døden. – Det er ikke viktig hva som måtte skje med meg etterpå, og sannsynligheten er jo at det er ingenting. Men hva er ingenting? Jeg leste en bok av Audun Myskja, en lege, som heter «Kunsten å dø». En fantastisk bok, hvor han også har snakket med folk som har blitt gjenopplivet. Det er et fascinerende mysterium. Vi opplever det alle sammen, men vi kan aldri fortelle om det. https://www.vg.no/rampelys/i/gPmpoA/hengt-ut-paa-bedehuset-bjoern-eidsvaag-om-jesus-helvete-og-livet-etter-doeden?utm_content=row-20&utm_source=vgfront

• Meditasjon

8.08.2019: „Meditation ist kein Allheilmittel“. Eine internationale Studie hat belegt, dass jeder vierte auch negative Erfahrungen bei der Meditation macht. Es ist kein Allheilmittel, das nur zu angenehmen Erfahrungen und Entspannung führt“, betont Dr. Terje Sparby, Philosoph und Forscher am Lehrstuhl für die Grundlagen der Psychologie und im Integrierten Begleitstudium Anthroposophische Psychologie (IBAP) der UW/H. Vielfältige Ansätze für Folgestudien böten vor allem Einzelergebnisse, die interessante Ausprägungen aufzeigten. So hatten Probandinnen und Probanden, die nur dekonstruktive Meditationstechniken anwenden (29,2 %) oder schon an einem Retreat (spirituelle Ruhephase) teilgenommen haben (29 %) eher unangenehme Erfahrungen. Ebenso gibt es Unterschiede bei Geschlechtern und hinsichtlich der Religiosität: Männer berichteten häufiger von unangenehmen Erfahrungen (28,5 %) als Frauen (23 %). Gläubige Menschen (30,6 %) hatten durchschnittlich weniger unangenehme Erlebnisse als nicht-religiöse Menschen (22 %). Rückschlüsse können die Forscherinnen und Forscher daraus nicht ziehen. „Längsschnittstudien können uns helfen, die Zusammenhänge zum Beispiel zwischen Persönlichkeitsmerkmalen, unangenehmen Erfahrungen und positiven Wirkungen der Meditation besser zu verstehen“, erläutert Terje Sparby. http://www.nna-news.org/de/nachrichten/artikel/?tx_ttnews%5Btt_news%5D=2758&cHash=9d4b42639ff7289539fbd6e26dac8b07

KUNST – ARKITEKTUR

• Hilma af Klint

10.3.2019: Hilma af Klints liv spelas upp på Moderna museet i Stockholm. Vi befinner oss i en drömsk värld. Mest iögonfallande med Fredrik Glahns ljusdesign på Moderna museet i Stockholm är det blåa och gula från sidorna – kvinnlighetens respektive manlighetens färger enligt Hilma af Klint själv. ”Hilma – an opera about hidden art” är den kongeniala titeln på kammaroperan om konstnärinnans liv. Åtta tablåer visar olika episoder ur Hilmas liv: systerns död och första kontakten med andevärlden under tonåren, studierna inom den teosofiska läran, mötet med gurun Rudolf Steiner och uppdraget till den motvillige brorsonen Erik att bevara hennes livsverk. Motvilligheten i släkten tycks ha avtagit. Det är inte mindre än två af Klintar – Fredrik (tenor) och Mette (sopran) – i projektet. Mette af Klint drog i gång det hela tillsammans med tonsättare Benjamin Staern och regissör Mira

Bartov. https://www.expressen.se/kultur/scen/publiken-far-en-hint-om-hilma-af-klint 11.03.2019: Hilmas inre himmel. Claes Wahlin ser en ny opera om konstnären Hilma af Klint på Moderna museet. Att skriva en opera om Hilma af Klint är en god idé. Hennes intressen för andevärlden, antroposofin och själv övertygad om att hennes geometriska målningar skulle vara begripliga – kunna avkodas – först när mänskligheten mognat borde vara material nog för ett libretto. Det har sopranen Mette af Klint, kompositören Benjamin Staern tillsammans med librettist och regissör Mira Bartov också -kommit fram till. Resultatet är kammaroperan Hilma – an opera about hidden art, som nu haft urpremiär på Moderna Museet. Fredrik af Klint framträder som Hilmas brorson Erik, men främst som Rudolf Steiner, antroposofen som Hilda beundrade tills hon bröt med honom. Han lär ha blivit lite - avundsjuk på Hilma. https://www.aftonbladet.se/kultur/teater/a/P3kndX/hilmas-inre-himmel 11.03.2019: Her reluctance to share her more radical art may have had something to do with a meeting with Rudolf Steiner. Af Klint was an ardent seeker who looked to many religions and belief systems, including spiritualism, Christianity, Theosophy, and Steiner’s creation, Anthroposophy, for knowledge about the universe. In 1908, she met Steiner and invited him to visit her studio, where he looked at some of her temple works. She explained that she had made them as a medium, by channeling the Masters, who guided her to paint. Steiner was critical of both the approach and the art.

Årsrevy 2019 – Dialogos medie- og ressurssenter 81 After the visit, af Klint ceased painting almost entirely for four years. During that time she also cared for her mother, who had gone blind. When she did begin again, she worked differently, now driven by a voice within and asserting more agency over her compositions, as Steiner had urged her to. Still, she continued to make partially or wholly abstract series whose shapes seem to contain the secrets of the world. A gorgeous trio of altarpieces from 1915 radiates cosmic, religious energy from its golden circles and divided triangles. Perhaps because of Steiner, however, she knew the world wasn’t ready to receive them. In 1932, in one of the many notebooks she used to meticulously catalogue her art, af Klint wrote that all the works annotated with certain symbols should not be opened until 20 years after her death. https://newrepublic.com/article/153267/universe-according-hilma-af-klint 14.04.2019: Thanks to all who joined the Rudolf Steiner School NYC and friends doing Evoe, and Hilma af Klint in eurythmy at the Fantastic Guggenheim- it was truly moving all around:) In the spirit of Waldorf 100 and celebrating 90 years of “Steiner” in NYC! https://www.youtube.com/watch?v=w8aAySlw3vg 26.04.2019: Det var Åke Fant som först lyfte fram Hilma af Klint. Olle Granath lyfter fram Åke Fants insats. I sitt testamente bestämde konstnären att hennes verk inte skulle få visas förrän tjugo år efter hennes död som inträffade 1944. Det skulle dröja till 1970 innan en stiftelse bildades i hennes namn. Stiftelsen knöts till teosofernas verksamhet i Järna till vilken Hilma af Klint hade stark anknytning, inte minst genom sina kontakter med Rudolf Steiner. I Järna fanns också den främste kännaren av hennes konst, Åke Fant som, redan i början av 1980-talet publicerat henne internationellt. En bok av Åke Fant om konstnären kom ut 1989 och i samband med den gjorde Moderna museet en utställning som kompletterades med en utställning i Malmö omkring Kandinsky och hans svenska kontakter. https://www.dn.se/kultur-noje/konst-form/olle-granath-det-var-ake-fant-som-forst-lyfte-fram-hilma-af-klint 11.05.2019: Hilma af Klint: The Tantric artist in Sweden. There’s an oblique connection between Steiner and Jiddu Krishnamurti that might link the story to Madras and Switzerland where Steiner had shifted. The two rather good-looking young men had been chosen by Annie Besant to be her emissaries. It must have been a shock to the rationally-inclined Steiner when she announced that Krishnamurti would be her spiritual heir. It led to the first great schism within the movement. Steiner left it. af Klint had already taken part in the Congress of Theosophical Society in Sweden in June 1913. She looked up to Steiner as her mentor. By the time she went to Switzerland, Steiner had begun to espouse the tenets of the Rosicrucians. She too became more interested in Christian imagery. https://www.thehindu.com/entertainment/art/hilma-af-klint-the-tantric-artist-in-sweden/article27093449.ece 15.05.2019: Malte på åndenes befaling. En utstilling med Hilma af Klints malerier er blitt den mest sette noensinne ved Guggenheim-museet i New York. 600.000 så utstillingen, som nylig ble avsluttet. Inntil for få år siden var den svenske kunstneren Hilma af Klint (1862–1944) helt ukjent. https://www.vl.no/kultur/malte-pa-andenes-befaling-1.1513908?paywall=true 4.06.2019: Uviss fremtid for Hilma af Klint. Hun er spådd å bli for Sverige hva Edvard Munch er for Norge. Dragkampen om verkene hennes er i gang, og inkluderer både antroposofmiljøet og Moderna Museet. Hilma af Klint var mystiker og maler. Af Klint opplevde i 1904 at hun fikk beskjed fra en «høyere bevissthet» at hun var utvalgt til å male de såkalte Hun skapte i den forbindelse også et maleri som hun kalte (1907). – Jeg mener hun hører til på Moderna Museet. Men vi som museum kan ikke si at «nå vil vi ta over». Initiativet må komme fra stiftelsen, sier Iris Müller-Westermann. Det norske arkitekturfirmaet Snøhetta har tegnet utkast til et nytt kunstsenter i Järna. https://www.vl.no/kultur/uviss-fremtid-for-hilma-af-klint-1.1533547?paywall=true

• Annen kunst

2.06.2019: Bjørneborg: Kunstneren Thor Bøhns maleri har imidlertid klatret opp til gangen i annen etasje. Også han har hatt adresse Normanns vei 4, og maleriet viser en del av landskapet i Bjørneklova. – Bøhn overtok huset fra Schönberg i 1955. I tillegg til å male var han lærer og antroposof. Han hadde atelieret sitt i uthuset, forteller Svein Skahjem. En stund prøvde også Hepsø- familien å være litt antroposofer. – Vi fant ut at vi skulle leve uten tv, men det varte ikke så lenge, ler Katja (37). Huset ligger i en idyllisk stikkvei opp fra Glomboveien på Kråkerøy. Området heter Bjørneklova og var tidligere en del av Rød gård. Byggeår: 1919. Atelieret: 55 kvadratmeter. https://www.f-b.no/nyheter/hjemmet-mitt/petter-hepso/familien-hepso-valgte-hus-i-fredrikstad-fremfor-leilighet-i-oslo-og-fikk-krigshistorie-pa-kjopet/s/5-59-1499961?key=2019-06-03T05%3A11%3A14.000Z%2Fretriever%2F6b35579ae9a14b5f284ad073625d31209d627438

29.06.2019: Jakten på Hellesen. Thorvald Hellesen (1888-1937) er ukjent, men en av Norges mest ettertraktede malere. Han regnes som landets første kubist. Nå kjøper internasjonale kunstsamlere bildene hans, og det nye Nasjonalmuseet ønsker så fort som mulig å vise ham frem, med egen

Årsrevy 2019 – Dialogos medie- og ressurssenter 82 utstilling. I en villa i Oslo lå en kunstskatt i 80 år som ingen visste om. Kunstverkene ble funnet for fire år siden, rullet sammen oppunder taket i kjelleren på Villa Eckbo i Oslo. Maleriet til høyre – en abstrakt komposisjon, er fra 1919. Dag Blakkisrud forteller om to av maleriene til Thorvald Hellesens bilder. https://dntv.dn.no/m/gGPYOo4C/kunstskatten-i-oslo-villaen-var-en-hrsbredd-fra-havne-p-sppelfyllingen?fbclid=IwAR3zTj7YtJBKyfar3mto6mbc1cEcbcmsql65gfNBT7ELGryMiaMEsJoBEWA 26.07.2019: Norway’s First Cubist Painter. Unknown, but coveted Norwegian painter Thorvald Hellesen is considered Norway’s first cubist painter. Today, international art collectors are eager to buy his paintings, and the new Norwegian National Museum, opening 2020, wants to display his works in a separate exhibition as soon as possible. The art of the abstract Norwegian artist, designer and painter Thorvald Hellesen (sometime spelled Thorwald, 1888-1937) was associated with the Orphic Cubism movement. He was born in Kristiania (now Oslo). His father was a barrister at the Supreme Court and his mother was the daughter of Norwegian prime minister Christian Selmer. https://www.dailyscandinavian.com/norways-first-cubist-painter/

Velkommen til Phillip Nortvedts maleriutstilling «Days of Glory» 11.-12. mai og 17.-19. mai kl 14-18. Bildene er i blandingsteknikk med kritt og akryl. Sted: Sagene kirke, opp trappen ved drosjene. se skilting. Bakgrunn: Phillip Nortvedt vokste opp hos en bestefar som var kunstner. Tegning og maling på arkitektlinjen NTH, samt diverse kurs, bl a på galleri Finsrud og ett år på Alanus Kunsthochschule, Alfter bei Bonn. Separatutstillinger: Galleri Groven, Lighthouse på Torshov, Sagene kunstsenter og en rekke kollektivutstillinger, blant annet Statens høstutstilling 2003. Et bilde fra utstillingen ble benyttet som forside på bladet Mennesket 2019. https://www.dialogos.no/wp-content/uploads/Tidskriftet-Mennesket-2019.pdf

Holmsbu Billedgalleri søndag 22. september: Vandring, fortelling og dans. Flere av kunstnerne i kunstnerkolonien i Holmsbu kan med rette omtales som mystikere, kunne forfatter og kunsthistoriker Målfrid Ravnåsen Vangen fortelle Oslo- og Hurum-gruppen av Antroposofisk selskap som søndag hadde felles tur til Holmsbu, med omvisning i Støa, Jahrskogen og opp til galleriet. Inne i galleriet gjorde Anne Weidner nydelig eurytmi til Laura Marie Rueslåttens klokkespill. Målfrid Vangen har skrevet boken "Innseilingen til de lykkelige øyer. Historien om kunstnerkolonien i Holmsbu 1911- 1961", som ble utgitt av Skald forlag 2018 og som selges i galleriet. Se bildene fra besøket! https://www.facebook.com/holmsbubilledgalleri/photos/pcb.2446572262222466/2446562975556728/?type=3&theater Les artikkelen «Holmsbumalerne – med en spirituell forbindelse?» https://www.dialogos.no/holmsbumalerne-med-en-spirituell-forbindelse/

Exhibition project taking place in Iceland from the 19th of September 2019 till 5th of January 2020. It is a monumental project for Anthroposophy in Iceland. The exhibition project «Lots of tiny people» explores the spiritual in arts. The title is derived from a blackboard drawing by Austrian anthroposophist Rudolf Steiner, who used to draw images to support his spoken words, while lecturing on man´s nature and spirit. The initiative for the exhibition is credited to artists Guðrún Vera Hjartardóttir and Sigrún Halldóra Gunnarsdóttir (ÚaVon) who have long wondered how to intergrade their spiritual practice and passion for anthroposophy with their art. All contributors to the exhibition have in common a sincere interest in the realm of the unknown and seek inspirations from spiritualism, esoterism and/or anthroposophy to formalize their visual arts, graphic design, dance, music or even academic research. Contributors: Hilma af Klint (SE), Gerður Helgadóttir (IS), Rudolf Steiner (AT/CH), Joseph Beuys (De), Guðrún Vera Hjartardóttir (IS), Sigrún Halldóra Gunnarsdóttir/ Úa Von (IS), Elsa Dórótea Gísladóttir (IS), Dawn Nilo (CA/US/CH), Martje Brandsma (NL), Silvana Gabrielli (IT,CH), Sati Katerina Fitzova (UK), Philipp Tok (DE/CH), Julius Rothlaender (DE/IS), Ruth Bellinkx (BE), Erla Þórarinsdóttir (IS), Páll Banine (IS), Walter Kugler (DE/CH), Johannes Nilo (SWE/CH), Edward de Boer (NL), Jón B. K. Ransu (IS), Jasper Bock (DE/IS). https://gerdarsafn.kopavogur.is/en/exhibitions/scheduled-exhibitions/lots-of-tiny-people Fullt af litlu fólki 19.09.2019-05.01.2020. Sýningarverkefnið Fullt af litlu fólki tekst á við hið andlega í listum. Titillinn er sóttur í teikningu eftir austurríska mannspekinginn Rudolf Steiner frá árinu 1922, en hann vandi sig á að teikna myndir til stuðnings við hið talaða orð þegar hann hélt fyrirlestra. https://gerdarsafn.kopavogur.is/syningar/vidburdur/277/fullt-af-litlu-folki 30.10.2019: The Skeleton Is The Seat Of The Soul: Gerðarsafn Showcases Artworks On Spiritual Science. The installation displays the remnants of Canadian visual artist Dawn Nilo’s ‘Just drink tea,’ a ceremony which opened the exhibition that explores anthroposophy and the esoteric arts. ‘Lots of tiny people’ is populated with work by powerhouse art names including Rudolf Steiner,

Joseph Beuys, and Hilma af Klint. https://grapevine.is/icelandic-culture/art/2019/10/30/lots-of-tiny-people-at-gerdarsafn

Årsrevy 2019 – Dialogos medie- og ressurssenter 83 24.01.2019: The Art Scene. A solo show of paintings by Mary Boochever will open at Harper’s Apartment, the Manhattan outpost of East Hampton’s Harper’s Books. It will remain on view through March 2. The exhibition will include five large-scale shaped canvases from 1990 that reflect her ongoing exploration of the fundamental communicative possibilities of color. Ms. Boochever, who lives in Sag Harbor, has stressed her interest in color systems attached to socio-religious philosophies such as Kabbalah, Feng Shui, and Theosophy, and has drawn upon the color theories of Goethe and

Rudolf Steiner. http://www.easthamptonstar.com/Arts/2019124/Art-Scene-012419

• Goetheanum, fashion og arkitektur

28.11.2019: The Kunstmuseum Basel has invited the Goetheanum to design two artistic evenings around the theme of ‘The Twelve Days of Christmas’ as part of their ‘Dialogue at Christmas’: On the 4th and 18th of December, the visual arts and literature will come together. This summer was the first collaboration between the Goetheanum and the Kunstmuseum Basel. On June 15, the Goetheanum opened its doors to the Kunstmuseum for the workshop series ‘Living Archive’ – now it‘s the other way around: Christiane Haid, head of the Section for the Literary Arts and Humanities at the Goetheanum, will visit the museum in December. The evening of December 4th is dedicated to the human ‘I’. The second evening, December 18th, is entirely dedicated to Christmas. https://goetheanum.co/en/news/das-goetheanum-ist-im-dezember-zu-gast-im-kunstmuseum-basel

25.02.2019: A Fashion Story. Set In Switzerland’s Most Eccentric Building. A collision of colors, textures, and prints finds a home at a Swiss architectural monument, photographed for GARAGE Issue 16. I stood in what is in fact not the first but the second Goetheanum – named after the 19th- century German writer, statesman, and Renaissance man Johann Wolfgang von Goethe. The first Goetheanum had been the brainchild of Rudolf Steiner, the eccentric and brilliant Austrian founder of the ecumenical quasi-religious movement known as anthroposophy, which posits the spiritual realm as both real and comprehensible – wholly accessible to human experience and study. A kind-faced man named Wolfgang Held, the institution’s communications director, fetched me in the cafeteria, and led me up several flights through a cavernous polished-concrete stairwell until we stood before a blood- red stained-glass panel, a holdover from the first Goetheanum, depicting the archangel Michael. (Anthroposophists believe he has been in charge of this world since the 19th century and will continue into the 22nd century.) In the fading light of day, it cast an eerie glow on statues of men that appeared to be sculpted by inhuman hands – statues with faces that simultaneously faced forward and backward, unholy looking statues, I thought, as I backed away. We exited stage right and made our way into another concrete stairwell, emerging before a glass-enclosed scale model of the first Goetheanum. Held explained it had been like a tortoise shell, containing and protecting an interior secret inside; in the current building, he added, “the secret is on the outside, and the building is like an ear that simply listens.” “What is it listening for?” I asked. “Mankind is the riddle,” he replied. “To understand mankind is to understand the world.” https://garage.vice.com/en_us/article/qvyedd/a-fashion-story-set-in-switzerlands-most-eccentric-building

20.03.2019: In der amerikanischen Zeitschrift ‹Garage› https://garage.vice.com/en_us/article/qvyedd/a-fashion-story-set-in-switzerlands-most-eccentric-building erschien im Februar 2019 eine Fotoreportage (mit Modedesign) über das Goetheanum. Mit dem Goetheanum werden Modeentwürfe von Weltmarken gezeigt, zum Teil von Mitgliedern des Eurythmie-Ensembles. Während uns zum Text nur positives Echo erreichte, haben die Bilder Irritation und Rückfragen ausgelöst, besonders Aufnahmen im Saal. Das bedauern wir sehr. Das Goetheanum erhält beinahe wöchentlich Anfragen von Redaktionen und Agenturen, den Bau fotografieren oder filmen zu dürfen. In der Mehrzahl der Fälle – vor allem bei Produktmarketing – lehnen wir solche Gesuche ab, um die Identität des Goetheanum zu schützen. Projekte, bei denen die Architektur des Goetheanum in Beziehung zu zeitgenössischen Kunsterzeugnissen gebracht werden soll, prüfen wir genau, um auszuschließen, dass der Bau zur Kulisse wird. Wenn ein künstlerisch seriöses Engagement spürbar ist, gehen wir in ein Gespräch. Die Tatsache, dass Lukas Wassmann, der Fotograf des Beitrags, seiner verstorbenen Mutter – Eurythmistin und einst Haushälterin an der Else-Klink- Eurythmieschule – diese Fotoserie widmen wollte, ließ uns sein Vorhaben wohlwollend prüfen. https://www.goetheanum.org/detail/news/detail/News/fotoserie-vom-goetheanum-zeitschrift-garage 2.4.2019: «Bygningen ble menneske». Det er umulig å være likegyldig til Rudolf Steiners arkitektur. I en landsby i Sveits står hans viktigste ettermæle, kulturjournalist Heidi Marie Lindekleiv i Vårt Land. ‘Sveits' mest eksentriske bygning’. Tittelen prydet en moteserie som nylig ble publisert i

Årsrevy 2019 – Dialogos medie- og ressurssenter 84 kunsttidsskriftet Garage. Iført rådyr haute couture sto de syltynne modellene midt blant gråbrun betong og slake vinkler. De befant seg i et av verdens første monumentalbygg i betong – et landemerke i arkitekturhistorien – men også hovedkvarteret til den internasjonale Steinerbevegelsen: Goetheanum ble skapt av Rudolf Steiner. Antroposofiens grunnlegger tegnet i løpet av sin levetid et 20-talls bygninger. Han burde vært tilkjent en helt annen posisjon som arkitekt, mener den norske arkitekten Espen Tharaldsen. – Steiner foregriper viktige sider ved vår egen tids arkitektur, sier Tharaldsen. Årlig kommer 150.000 til det merkverdige stedet, på en høyde over landsbyen Dornach i Sveits. – I dag er det mange som er opptatt av biodynamisk mat og pedagogikken til Steiner, men de overser ofte hvordan dette hører til i en sammenheng, sier Sebastian Jüngel, og viser vei innover i Goetheanum, i et forsøk på å fortelle litt om hvilket syn på verden og mennesket denne bygningen forteller om. Vårt land 21.06.2019: rudolf steiner's goetheanum is an anthroposophical expressionist concrete architecture gesamtkunstwerk. spiritually expressive, liberal and primordially emotive, the goetheanum is the architectural embodiment of its creator’s ‘anthroposophical’ philosophy — a human oriented spiritual movement that reflects on the deep questions of humanity, and our basic artistic needs. the brainchild of austrian philosopher, social reformer, architect, economist and esotericist rudolf steiner, both the goetheanum and anthroposophy are firmly rooted in the foundation of german writer johann wolfgang von goethe’s theory of natural life cycles and studies in biology — a principle that inspired the goetheanum’s namesake. situated in the mountainous region of dornach, switzerland, steiner’s ‘first’ goetheanum was completed in 1919 and comprised primarily of sculpted wood — but only a few years later, remarkably it burned down. the ‘second’ goetheanum, publicly assessable to this day, was conceived by the architect as an illustration of ‘a new style of architecture’, at once organic and functional. it was realized in 1928, just after steiner’s death. https://www.designboom.com/architecture/rudolf-steiners-goetheanum-anthroposophical-expressionist-concrete-architecture-gesamtkunstwerk-06-21-2019/ 31.10.2019: The Garden Park at the Goetheanum covers 12-hectare land around the School of Spiritual Sciences in Switzerland. Here, the new topics of anthroposophy are researched, stakeholders connected, and gatherings organized. The diverse park uniquely combined functionality and aesthetics. By this, horticultural practice and beauty can be experienced by the visitors of the area. https://youtu.be/TfHopEu8KmA

5.06.2019: Zoe Kravitz Vogue cover story: Actress talks alienation of growing up with ‘wealthy white kids’ and her eating disorder. Kravitz says life was especially hard for her at school during her tween years. She attended the exclusive Miami Country Day and later Rudolf Steiner School in Manhattan. “School was hard for me. My peers were wealthy white kids - jocks and cheerleaders - and I felt super alienated. On the cusp of being a teenager you’re trying to figure out who you are, and when there is no reflection of you anywhere you look, you feel like a freak," she told Vogue. https://www.standard.co.uk/insider/alist/zoe-kravitz-talks-alienation-of-growing-up-with-wealthy-white-kids-on-cover-of-vogue-a4159416.html

9.06.2019: Colombian designers to shine in this summer. ‘I wanted the handle to be like a logo,’ explains Cali-born Barcelona-based Melissa Losada, one half of accessories label M2Malletier, founded in 2012 with fellow Parsons School of Design graduate Marcela Velez. The brand is renowned for its architectural aesthetic, inspired by Ricardo Bofill and Rudolf Steiner, and its handbags feature idiosyncractic linear metal handles, which have a sculptural armour-like quality. https://www.wallpaper.com/fashion/green-stuff-the-fashion-pieces-scoring-sustainable-styling-points

4.06.2019: The Spirit of the Bauhaus. The focus is the inner workings of the school as it morphed under each director— Walter Gropius (1919–28), Hannes Meyer (1928–30), and Ludwig Mies van der Rohe (1930–33). The Bauhaus was an evolving, avantgarde, utopian experiment in Modernism, whose instructors included Gropius, Mies, Josef and Anni Albers, Marcel Breuer, Herbert Bayer, Paul Klee, and Wassily Kandinsky. Klee and Alma Mahler had a passion for Theosophy and Rudolf Steiner’s writings. Kandinsky was interested in astrology, alchemy, and “the spiritual in art.” https://www.architecturalrecord.com/articles/14073-three-books-on-weimar-dessau-and-beyond

Oslo Kulturnatt 13. september i Oscars gt 10. Rudolf Steiner og virksomhetene han impulserte. Kanskje lurer du på hva antroposofi er, hvem Rudolf Steiner var, og hva han har med Steinerskolen å gjøre, og biodynamisk landbruk? Vi gir en lynintroduksjon, forteller om utdannelsestilbud i Norge og ellers i verden, og viser rundt i dette spesielle huset i Homansbyen som ble bygget av brødrene Homan. Arr.: Antroposofisk Selskap. https://oslokulturnatt.no/hva-skjer/rudolf-steiner-og-virksomhetene-han-impulserte

Årsrevy 2019 – Dialogos medie- og ressurssenter 85 14.07.2019: Professor Dahls gate 17 ble bygget i 1856, og ble fra 1907 eid av antroposofer. Antroposofi? Vi lar store norske leksikon gi svar: «Antroposofi er en filosofisk bevegelse grunnlagt av østerrikeren Rudolf Steiner. Antroposofien, slik den ble utarbeidet av Steiner, fremstår ikke som en religion, men som en filosofi eller «åndsvitenskap» som ønsker å forene naturvitenskap og intuisjon. Antroposofiens grunntanker kommer til uttrykk i et bredt register av ulike aktiviteter: kunst, drama, pedagogikk, jordbruk og medisin.» Når vi i tillegg får vite at selveste Rudolf Steiner besøkte huset her flere ganger, følges bygningen både verdig og betydningsfull. Vit også at maleren Henrik Sørensen brukte stallen på Sognshøi som atelier på 1930-tallet. https://www.aftenposten.no/osloby/i/lArdQe/Sommerturer-Professor-Dahls-gate-fra-Bogstadveien-til-Kirkeveien

20.11.2019: Pusset opp arkitektperle fra 1950. Fargepaletten i 50-tallsperlen signert arkitekt David Sandved byr på røde kvartsfliser, sjøgrønne vegger og blå tak med sølvfolie mellom panelet. Harald Nes ruller ut hustegningene, en tykk bunke tynne, gulnede ark. De er tegnet for hånd, signert arkitekt David Sandved i 1950. Huset ble bygd mellom 1956 og 1958, på den høyeste knausen på et ellers flatt jorde rett nord for Haugesund. Utsikten er den samme, eierne er nye, og byen har for lengst krøpet tett innpå. Arkitekt David Sandved var opptatt av balanse i rommene, og hvordan de vektes mot hverandre. Splittmønet, typisk for postmodernismen, gir et mykt lys inn i rommene i andre etasje – det henter lys fra nord, som er nesten uten skygge. – Sandved var inspirert av Rudolf Steiner og antroposofien. Dette ga seg uttrykk i uregelmessig utformede bygningselementer, som vinduer og dører, satt inn i ellers relativt tradisjonelle bygningsvolumer. https://www.aftenposten.no/bolig/i/9vWlOd/pusset-opp-arkitektperle-fra-1950-bare-de-gammelrosa-detaljene-maatte-vike

• Ytterjärna

Detta är det den sista sommarkonferensen kring mysteriedramerna, där 7års arbete kommer till en avrundning! Dramagruppen i Järna; Väktaren vid tröskeln. Själarna vaknar. Utställning: Måleri – Skulptur - Installation Utställningen pågår 17.-30. juni. Vernissage 27. juni 14.00-15.00. Arrangör: Bildsektionen i Sverige i samarbete med Mysteriedramagruppen. Rudolf Steiners mysteriedramer öppnar människosinnet för ett möte med real andlighet. Som i apokalypsens tidlösa bilder blir makter synliga som numera regisserar vår tids världshändelser. Michael Debus håller föredragen till temat ”Mysteriedramerna i vår tids apokalyps”. Han belyser dramernas händelseförlopp och gör det transparent för de tidlösa frågornas aktualitet i vår tid. http://admin.getanewsletter.com/t/pm/1942196342517

27.08.2019: Ytterjärna kraftsamlar för utveckling. Under hösten planerar Steneken Holding AB en omorganisation av bolagsverksamheten i Ytterjärna. Syftet är att kraftsamla och samordna olika verksamheter, som idag drivs var för sig. – Vi vill utveckla Ytterjärna till ett nationellt och internationellt centrum för kultur, miljö och samhällsutveckling, där även existentiella frågor får plats, säger Anders Kumlander, styrelsemedlem i Steneken Holding AB. VD för den nya verksamheten blir Staffan Jonsson, idag kultur- och fritidschef i Södertälje. Han tillträder sin tjänst den 1 november. – http://www.ytterjarnaforum.se/uncategorized/ytterjarna-kraftsamlar-for-utveckling/?fbclid=IwAR1BMIsmr_pZv4HhxHrGAzdEpByJ0djmL286QgTVJQ399Pvq-pxZAmn6lck 22.11.2019: Han ska göra Ytterjärna till nationellt kulturcentrum. – Jag har alltid varit nyfiken på människan och livet i ett större perspektiv, säger Staffan Jonsson (57), nybliven vd för Vidarstiftelsens kulturverksamheter i antroposofernas högkvarter i Ytterjärna. – Det känns viktigt att föra ett andligt arv vidare. I dag drivs verksamheterna i Ytterjärna i stor utsträckning var och en för sig. – Alltifrån kulturhuset till våra utbildningsinstitutioner och hotell- och konferensverksamheten. Allt det här ska nu samlas för att kunna utvecklas, säger Staffan Jonsson, som precis kommit tillbaka till arbetslivet efter en tids föräldraledighet från sin tidigare tjänst som kultur- och fritidschef i Södertälje. Som vd hoppas han nu kunna bidra till att stärka bilden av den antroposofiska verksamheten. Staffan Jonsson svarar ja på frågan om han själv identifierar sig som antroposof. https://www.dagenssamhalle.se/nyhet/han-ska-gora-ytterjarna-till-nationellt-kulturcentrum-30307

Årsrevy 2019 – Dialogos medie- og ressurssenter 86 BØKER, FORFATTERE, ARTIKLER

• Bøker, forfattere

2.01.2019: Jens Bjørneboe var ingen forsiktig mann. Han tok kraftige tilsprang og skaffet seg stor fallhøyde. Som avisskribent var han derimot fra starten ikke like krass. Og følte han seg ikke i grunnen mest hjemme på den moderate høyresida, som antroposof og åndsmenneske, som riksmålsmann og sonettedikter? Når Bjørneboe leverte sine reisebrev og kronikker, sendte han dem til tanta i Akersgata, Aftenposten. Eller til den danske avisa Jyllandsposten. Stort sett uskyldige ting, i hvert fall i forhold til de romanene han hadde sendt ut som litterære håndgranater til det norske folk. Ikke minst den siste han hadde skrevet, «Under en hårdere himmel». Vi er framme ved det herrens år 1957. Bare 12 år er gått siden andre verdenskrig var slutt. Den norske rettsstaten kastet seg ut i et voldsomt juridisk oppgjør, der tusenvis av såkalte landssvikere hadde fått sin dom. I romanen stilte dikteren seg til doms over dommen. Han spurte om dette oppgjøret var noe et demokrati kunne være bekjent av? Selv svarte han nei, og han fikk svar på tiltale. «Et litterært makkverk og et gement produkt,» skrev Anton Beinset i Dagbladet. Bjørneboe ble truet på livet. Han gikk i svart. Til slutt ble han tatt for promillekjøring. I fengsel ville han ikke. Han forlot Norge (med bil) og ble borte i halvannet år. Kjørte omkring i Mellom-Europa og Italia, rastløs, men langt fra hjemlandet, denne nasjonen som befant seg «nord for Europa». Til slutt returnerte han likevel. I Oslo ventet skjebnen. Soning i Oslo Kretsfengsel. Han havnet raskt på sykestua. Rundt ham lå mennesker med psykiske og fysiske plager. Øyenvitner til et middelaldersk straffesystem. Bjørneboe spurte, og fangene fortalte. Om straffemetoder kalt «Lemmen», «Kummen», «Buret» og «Trøya». Dette er det ingen som kjenner til, tenkte han etter endt soning. Folket må opplyses, og det er jeg som må gjøre det. En hel serie fra historiens mørke så dagens lys. Deretter gikk veien til Akersgata. Han leverte artiklene til Aftenposten. Som ikke ville trykke dem. Lettere rystet fikk han dem i retur. Resolutt la han veien videre. Til Dagbladet. Den faste avisa til hans nabo på Lille Langerud, Agnar Mykle. Dessuten en avis der Bjørneboes fetter, André Bjerke, stadig trykte dikt. Avisa hadde slaktet «Under en hårdere himmel». Men de måtte da kunne bli med på å rette et knusende angrep på norsk fengselsvesen. I Dagbladet møtte Bjørneboe kulturredaktør Simen Skjønsberg. Han leste og ble dypt sjokkert. Han tenkte: Enten er dette sant, og da må det på trykk. Eller det er løgn, men det kan vi ikke ta sjansen på. Dette må ut til folket, koste hva det koste vil. «Hva med å starte julaften,» foreslo Bjørneboe. Skjønsberg tok poenget. Julaften 1959 sto første artikkel på trykk. Resten er historie. https://www.dagbladet.no/kultur/slaktet-ibsen-jeg-kan-ikke-begripe-hvorfor-vare-fremtidstanker-absolut-skal-serveres-i-en-saus-av-syfilis-og-svineri/70561578 16.01.2019: Eliter og makt. Mange har hisset seg opp over Klassekampens artikler om eliter, skriver Marianne Bjørneboe. Elite-begrepet virker åpenbart som en rød klut, det samme gjør fraser som «folk flest» – det hele burde vært problematisert og presentert grundigere. Jeg bor i Oslo, men kjenner godt deler av «Bygde-Norge» og for noen representerer jeg «kultur-eliten». Mye taler for at jeg tilhører en kultur som er fremmed for mange; jeg gikk på Steinerskolen, kjente familien Stoltenberg, vokste opp med bøker og kunst, hadde en berømt far og besteforeldre på Frogner; ble tatt med på teater og i Operaen. At man har ulike erfaringer og verdier behøver ikke være så skremmende som høyre- og bygdepopulistene vil ha det til. Klassekampen 1.2.2019: Hørte Bjørneboe - setter opp Sokrates. Fredag har Stein Winge (78) og Kari Onstad (77) premiere med monologen «Sokrates’ forsvarstale» i Kilden. Teksten er 2400 år gammel og skrevet av Platon. Gudsbespottelse Sokrates var filosofen fra Athen som i 399 før Kristus ble dømt til å tømme giftbegeret. Dette var straffen da han ble kjent skyldig av en jury på 500. Ifølge Onstad er det fellestrekk mellom Sokrates’ forsvarstale og den Jens Bjørneboe holdt i retten i 1967. Det var da han ble dømt for pornografi etter å ha gitt ut «Uten en tråd». – Vi var i rettssaken, for vi kjente ham. Ja, du skjønner: Vi er gamle, sier Onstad. –Jens Bjørneboe var min tysklærer på Steinerskolen der jeg begynte i 1951. Han ville ikke lære oss grammatikk. I stedet trakk han for gardinene og fortalte spøkelseshistorier på tysk. Og han fikk alle til å legge fram matpakkene på pultene, og så tok han de to mest fristende for å spise dem. Vi elsket ham, sier Stein Winge. Fædrelandsvennen. 28.03.2019: Den fremtidige Jens Bjørneboes Plass. Jens Bjørneboe var så mye: antroposof, kulturkonservativ, billedkunstner, lærer, riksmålsmann, intellektuell, kultur- og venstreradikaler, biseksuell, bipolar, anarkist, alkoholiker, suicidal, Israels-venn, pornograf. Men først og fremst var han en genibegavet forfatter av romaner, dikt og skuespill. Innholdet i hans diktning kretser hele tiden omkring hans ideer om samfunnet og menneskenaturen. Strukturen i samfunnet så han som et produkt

Årsrevy 2019 – Dialogos medie- og ressurssenter 87 laget av maktmennesker. Derfor var han anarkist, og uttrykte sitt mål slik: «Avsentralisering av økonomisk og politisk makt, og en velberegnet tillit til alminnelig fornuftige menneskers evne til seg selv og til naturen og mennesker.» «Før eller siden vil man oppleve at menneskeheten kan bo sammen i frihet, brodersskap og rettferdighet. Men veien dit vil bli veldig lang, og meget blodig.» Jens Bjørneboe ble født i Kristiansand, og byen vil hedre dikteren med å oppkalle en plass etter ham. Han levde sine første 17 år i Kristiansand. Siden besøkte han knapt sin fødeby. Han har selv sagt at han hadde ikke noen god barndom. «Hjemløsheten, barndommen og døden har fulgt meg», har han sagt. I oppveksten opplevde han år med sykdom som holdt ham sengeliggende, og i barndomshjemmet begynte han å drikke alkohol 12 år gammel. Som tenåring opplevde han å bli utvist fra gymnaset fordi han hadde hevdet at Alexander den store var homofil, noe han hadde lest i en av farens bøker. Og i barndomshjemmet forsøkte han seriøst å henge seg, 13 år gammel. Foreldrene til Jens Bjørneboe var greie nok, men faren var fjern, sier dikteren, og legger til at moren var dominerende og selvopptatt. Bjørneboe var i 7 år lærer ved Steinerskolen i Oslo, han var med å skape skolen. Og på 1960-tallet var han en superpopulær lærer ved Forsøksgymnaset i Oslo. Elevene var vilt begeistret for ham – selv om de måtte kjøpe eksportøl til ham, noe han drakk da han holdt skoletimer. https://www.fvn.no/mening/leserinnlegg/i/Wb00wk/Den-fremtidige-Jens-Bjorneboes-Plass? 22.06.2019: Kitsch og kunst. «Odd er kanskje den eiendommeligste og originaleste elev jeg i det hele tatt har hatt. Han er kunstnerisk høyt begavet, og har et helt enestående edelt sinnelag. På mange måter er han en ensom fugl, men på grunn av sine allsidige interesser har han allikevel lett for å slutte sig til mennesker.» Ordene er Jens Bjørneboes. Han skrev dem 1. juli 1957, etter å ha vært Odd Nerdrums lærer ved hovedstadens Steinerskole i flere år. Forfatterens påpekning av at «Odd kommer ikke til sin rett hvor han ikke møter respekt og forståelse for sitt vesen», og hans tidligere kommentar om at «Man vil gjøre meget vel i å bære over med nokså meget ‘besynderlighet’ fra hans side», kan i dag fremstå som et frempek til den merkverdige rollen den voksne Nerdrum skulle komme til å spille i norsk offentlighet. Bjørneboes ord er gjengitt i boken med den treffende tittelen «Fenomenet Nerdrum». Den kom ut i 1996, og dens knappe tekst var forfattet av Jan-Erik Ebbestad Hansen, som den gang var professor i idéhistorie ved Universitetet i Oslo. «Fenomenet Nerdrum» er en slags biografisk skisse. Klassekampen 24.09.2019: Kjapt minne om «pappan til Jonas» og Steinerskole omkring 1950, skriver Jon Winding-Sørensen, Oslo Nettopp ferdig med eurytmi-timen hang tredjeklassingene utenfor de gamle tyskerbrakkene ved Smestad-dammen (akkurat der hvor Hegnars medieslott ligger nå) og så med beundring på den nesten-perfekte firehjulssladden utført med en Mercedes med hekkmotor (sikkert en tysk krigs-etterlevning den også) så grusen spruta. Ut kom Bjørneboe – kanskje ikke helt i vater – og feide oss inn i klasserommet der han samlet inn alle matpakkene og leste Goethe høyt – på tysk – mens han åt opp all nisten vår. Så mye moro dagens unger går glipp av. [email protected] 28.09.2019: Jens Bjørneboes forfatterskap er prega av store endringer og brudd. Han begynte som konservativ antroposof. Fra slutten av 1950-tallet ser vi imidlertid en tydelig radikalisering og en bevegelse i retning av anarkismen og marxismen. Det er imidlertid svært vanskelig å plassere Bjørneboe i en kategori eller sette ham i bås. Han slo i mange retninger, og fordi han slo så hardt, fikk han mange fiender. Jan Arthur Nilsen https://www.friheten.no/arkiv/artikkel/16-kultur-medier/8596-litteratur-som-vapen-jens-bjorneboe

18.02.2019: Oddbjørn Birkeland kommer med boken «Eurydike snur» på Aschehoug forlag. Han har tidligere utgitt «På bagsidå av steinane e de heilt stilt» (Wigestrand forlag, 2013). «Eurydike snur» er en todelt diktbok om et par som er blitt delt og atskilt av døden, men døden atskiller dem likevel ikke slik livet gjorde. I Del I snakker den levende, til den døde. Språket er enkelt, klart, lett å forstå. Men likevel: hva slags sorg, hva slags følelser er dette? I Del II lar han «henne» komme til orde. https://www.aschehoug.no/nettbutikk/eurydike-snur-ebok-aco.html 1.06.2019: Oddbjørn Birkeland sine dikt forvandlar døden til noko som finst på ein glidanda skala. Når yngre folk skriv om tapet av nokon som har gått bort, er det på ein heilt annan måte enn når den som sjølv står ved alderdommens port gjer det. Kjenslene er nok like djupe, men dei kjem ikkje på same måte til uttrykk som noko akutt. Tittelen refererer til myten om Orfeus og Eurydike, å henta ei kvinne tilbake frå dødsriket, å gå vegen opp i lyset att, men dette vil ikkje lukkast dersom ein snur seg og ser tilbake. Og det merkelege, og interessante, ved Birkelands versjon, er at dette kjem til uttrykk gjennom ei utviding av sjølve forsvinninga hennar: Slik opnar boka: «Du vert plutseleg borte,/ ikkje å sjå, ikkje å treffe,/ ingen telefonar, ingen meldingar.// Eg spør ikkje etter deg,/ trur du vil det slik.// Til eg får høyre at du er død». «Ein får ei kjensle av at han har vore den andre mannen.» På dette

Årsrevy 2019 – Dialogos medie- og ressurssenter 88 tidspunktet er det langt ifrå klart for lesaren at det er noko meir enn ein venn det handlar om. Det går opp for oss gradvis, og blir ikkje stadfesta før i dikt nummer 14. Så følger dikt der saknet blir uttrykt, men òg opplevinga av at minnene er på veg til å forsvinna. Før boka får ei verkeleg flott vending. Dikt Oddbjørn Birkeland Eurydike snur, Aschehoug 2019, 86 sider. Bokmagasinet Klassekampen 14.06.2019: Dei konsise versa i Oddbjørn Birkelands diktbok suggererer. I første del vert ein fråverande, død og elska person påkalla. I den andre bolken høyrer lesaren røysta til den døde, som kallar på den attlevande. Ein kan førestille seg ein indre dialog med ein kjær person som har gått bort, der tap og sakn er ein viktig del, samstundes som ein også høyrer at dei, når ho levde, var komne langt frå kvarandre: «Vi snakkar ikkje/ i munnen/ på kvarandre lenger// men heller ikkje/ nå/ veit eg// om du høyrer på meg», seier ho i eit dikt frå den andre sida. Tittelen på boka påkallar ei av dei mytane skjønnlitteraturen ofte søkjer til, den om Orfeus og Eurydike. Men der myten fortel at Orfeus snur seg og slik ikkje får med seg Eurydike or dødsriket, er det Eurydike som snur seg i Birkelands dikt. Kanskje kan det forståast slik at kunsten ikkje vekker dei døde til live att, men likevel verkar så sterkt at han får dei til å røre seg, eller at ho berre snur seg vekk, i forakt. I Birkelands dikt er den døde klar over at ho syg livet or den levande, og slik seier dikta noko om kva kostnader kunstutøvinga ber med seg. Fordelen ved at Birkeland ikkje ornamenterer unødig og heller ikkje vert lokka til å snakke i utide, er at dei enkle, suggestive bileta står verknadsfullt fram. Det desperate og fortvila får då skine med ein sterkare intensitet. Sindre Ekrheim. Morgenbladet.

7.01.2019: Ingen annen Bleken-biografi er så omfattende og oppdatert. Nå har også kulturjournalist og litteraturkritiker Tom Egil Hverven småpratet med kunstneren – og gjort så mye ut av det at det er blitt til en bok, til Blekens 90-årsdag. Selvsagt har Håkon Bleken i disse samtalene hatt en suveren rett til å velge og veie sine ord; til å fortie og utelate og verne sitt og andres privatliv. Han får rik anledning til å fortelle om sin kunst (mest kull og olje, mindre om grafikk), sitt forhold til religion, antroposofi, litteratur, musikk og kunstnerisk inspirasjon. https://www.adressa.no/pluss/kultur/2019/01/07/Småprat-med-verdi-18200941.ece? 9.01.2019: – Kunsten holder døden på avstand, sa Håkon Bleken på sin 80-årsdag. I dag fyller han 90 år. – Hvorfor kan du ikke slutte deg til en etablert religion? – Jeg synes ikke det er noen vei for meg, foreløpig, nei. – Du har holdt det utenfor? – Jeg har heller vært mer troende før i livet. Vokste opp i et miljø som var nokså sterkt preget av antroposofien. Vi hadde en del av disse folkene på besøk hjemme, og jeg hørte massevis av foredrag av de gutta der. Leste Spektrum [antroposofisk tidsskrift, journ. anm.]. Traff til og med Alf Larsen. Han var i Trondheim, og vi spiste lunsj sammen på Palmen. Jeg hadde skrevet til ham, for jeg var begeistret over det han skrev, både diktene og essayene i Den kongelige kunst. Alf Larsen hadde ikke noen små tanker om seg selv. Han sa til meg: «Jeg vil påstå at når det gjelder poesi, så har jeg absolutt gehør. Jeg kan lese bare to ord av et dikt – og si om det er godt eller dårlig.» Hehe. https://morgenbladet.no/kultur/2009/01/kullsvart-bleken

3.3.2019: – Historieløshet er intellektuell latskap. Det er nettopp fordi man må se hele mennesket at vi ikke skal unnskylde antroposofen og foredragsholderen Marta Steinsviks hatefulle propagandering over flere år, skriver Ervin Kohn, nestleder i Antirasistisk Senter. Jeg foreslår at Oslo kommune finner et nytt navn på Marta Steinsviksvei i Oslo. Målskivene for agitasjonen hennes var «jødene» og «jesuittene». Jeg setter begge gruppene i anførselstegn fordi begge er imaginære størrelser. Marta Steinsvik var en av de fremste og første antroposofene i Norge. Hun var forelsket i Rudolf Steiner, ikke bare i hans tankegods. https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/kJ0GJ6/historieloeshet-er-intellektuell-latskap Ifølge Ingeborg Solbrekkens bok Kors og kårde. Marta Steinsvik liv og virke 1877 – 1950, meldte Marta Steinsvik seg ut av Antroposofisk selskap i 1918. I 1920 gikk hun ut mot jødene etter utgivelsen av den norske utgaven av «Sions vise protokoller». https://no.wikipedia.org/wiki/Marta_Steinsvik

30.03.2019: Bokpresentasjon: TabuTema 911. Trond Skaftnesmo i samtale med Niels Harrit og Christian Egge. Terrorhendelsen som rammet USA den 11. september 2001, fikk mange tragiske følger. Nær 3000 døde umiddelbart. Men senere har over 1 million mennesker mistet livet i den såkalte krigen mot terror. Samtidig er mange friheter og borgerrettigheter kommet under press ved de terrorlover som fulgte etter 911. En skulle tro at slike dramatiske følger ville medføre en kritisk granskning og intens debatt. I stedet opplever vi at det er blitt tabu å gjøre en kritisk analyse av den offentlige fortellingen. http://litteraturhuset.no/arrangement/tabutema-911-boklansering/

Årsrevy 2019 – Dialogos medie- og ressurssenter 89 23.05.2019: – Religion har alltid interessert meg. Ingvar Ambjørnsen er redd for at unge mennesker ikke forstår hva han skriver om. – Alle bibelske referanser blir meningsløse i et land under aktiv avkristning, sier den bokaktuelle forfatteren. – Det er snakk om at en viktig del av kulturarven vår holder på å forsvinne. Siden barn ikke får slik lærdom hjemme, må undervisningen nødvendigvis foregå på skolen. Ellers setter vi en strek over noe som er virkelig viktig for utviklingen av språket – og dermed kulturen – vår. Jeg var 14 år gammel og det var Jesusbevegelsen. Borgerbarna var i Ten Sing. Jesusbevegelsen var en avlegger av den amerikanske hippiebølgen og gjorde opprør mot de etablerte menighetene. – I stedet havnet jeg blant hasjrøykerne i Oslo, der jeg møtte en stor interesse for østlige religioner av typen budhisme og hinduisme. Jeg leste også veldig mye om antroposofi, selv om jeg aldri begynte å tro. https://www.vl.no/kultur/religion-har-alltid-interessert-meg-1.1528127

29.05.2019: Traute Page could celebrate her 100th birthday on 3 May. She is in good health in every sense, write Virginia Sease. During the Third Reich she was a member of the student group ''The White Rose"¹, of which she alone survives. On her 100th birthday she was awarded Germany’s First Class Order of Merit. The German Foreign Office wrote on Twitter, «She is among the few who had the courage to stand up against the crimes of the National Socialists.» In 1947 she moved from Germany to San Francisco to continue her medical training, later to Chicago. https://anthroposophie.org/en/news/traute-lafrenz-page-m.-d. Leve friheten! Traute Lafrenz og Den hvite rose. Peter Normann Waage (Schibsted 2010). En av de alvorligste truslene mot regimet - slik ble "Den hvite rose" oppfattet av nazi-myndighetene. Heinrich Himmler ga personlig ordre om at medlemmene skulle arresteres og henrettes ved giljotinering. I motsetning til Hans og Sophie Scholl unngikk Traute Lafrenz dødsstraff. Som den eneste gjenlevende kan hun gi førstehånds beretning om den lille gruppen studenter som gikk til kamp mot tyranniet med idealisme og harmdirrende flygeblader. https://www.norskeserier.no/_leve-friheten-peter-normann-waage-9788251627467 Traute Page and the White Rose, review by John H. Beck. «Long Live Freedom! Traute Lafrenz and the White Rose», by Peter Normann Waage, translated by DiMari Bailey, Cuidano Press, Brooklyn, NY; 2018 https://www.target.com/p/long-live-freedom-traute-lafrenz-and-the-white-rose-by-peter-normann-waage-paperback/-/A-53423041

23.07.2004: Tore Renberg skriver om sommerferien 1983. Da jeg skulle fylle elleve år var mamma og mormor og jeg på sommerferie i Sverige til den store Selmas Värmland. Og i Rottneros i Sunne, hvor det ligger en gård Lagerlöf brukte som modell for Ekeby i «Gösta Berlings saga». Rottneros var ikke bra for lille Tore. Den terrasseformede parken, med uendelige mengder eksotiske blomster og skulpturer, var drepende kjedelig. Til slutt har dette fått meg til å mene at Selma Lagerlöf er en ubetydelig, tantete, borgerlig, kristen og noe barnslig forfatter. Så dum kan man være. De siste månedene har jeg lest tre bøker av Lagerlöf. Siden jeg arva min antroposofiske grandonkel Arthurs boksamling på 90-tallet, har hyllene våre vært fylt av litteratur jeg selv ikke har kjøpt. En annen manns fascinasjon, en annen manns nødvendighet. Reol på reol med Rudolf Steiner, Alf Larsen,

Swedenborg, og tidsskriftet Janus. Og Selma Lagerlöf. http://www.klassekampen.no/15289/article/item/null/sommerferien- 2.08.2019: Anna-Karin Palm gör upp med bilden av Selma Lagerlöf i ny biografi. Hon ser Selma Lagerlöf som ett slags gudmor för alla skrivande kvinnor i Sverige. "Eller kanske i Norden". ”Jag vill sätta världen i rörelse” är en uppgörelse med bilden av Selma Lagerlöf som sagotanten på tjugolappen. Palm är främst känd för romaner som ”Målarens döttrar” och ”Snöängel”. När hon nu gör debut som biografiförfattare handlar det om en kollega som har betytt mycket för henne, Selma Lagerlöf, Nobelpristagaren och akademiledamoten som var både Palms mors och farmors favoritförfattare. – Plus att jag gått i Waldorfskola där man de första åren badas i sagor, sägner och legender, säger hon på telefon från just Hälsingland där hon och maken numera bor i föräldrahemmet där Anna-Karin tillbringade varje skollov. https://www.boktugg.se/2019/08/02/anna-karin-palm-gor-upp-med-bilden-av-selma-lagerlof-i-ny-biografi

10.01.2019: Torsdag er det 50 år siden Ketil Bjørnstad debuterte som musiker. Bjørnstad skal i hele 2019 feire sitt eget 50-årsjubileum som musiker og artist. Ketil Bjørnstad sørger også for å feire 100-årsjubileet til en annen institusjon i norsk kulturliv: Steinerskolen. – Jeg skal skrive en kantate som skal urfremføres på en stor jubileumskonsert i Konserthuset i september. Det er en spesiell glede, siden jeg både har vært elev og lærer på den skolen. (NTB) https://mnd-mm-media-prod.s3.eu-west-1.amazonaws.com/paper/Fremtiden/2019/01/10/DA1100119132800__.pdf?X-Amz-Algorithm=AWS4-HMAC-SHA256&X-Amz-Date=20190110T065156Z&X-Amz-SignedHeaders=host&X-Amz-Expires=3600&X-Amz-Credential=AKIAIVP4W2SBOKXJNHKQ%2F20190110%2Feu-west-1%2Fs3%2Faws4_request&X-Amz-Signature=6c86ae7d3c3afa1bc2c72f550934364a051bca17ff45056ffda9ebd40c35533c 26.07.2019: Ketil Bjørnstads femte murstein på fem år foreligger i romslig tid før høstsesongen, skriver Guri Hjeltnes i VG. «Tyvetallet» er en bok med atskillig sjarm, men også med et krevende omfang. Det er et arbeidsmessig løft bak disse drøye 800 sidene, om forfatterens tiår fra 2000 fram til

Årsrevy 2019 – Dialogos medie- og ressurssenter 90 2010. Bjørnstad har sittet med sine egne håndskrevne kilder ved siden av tastene og gledet og gremmet seg over sitt liv, striden med sin gamle lærer Dan Lindholm fra Steinerskolen, kvaler over veivalg, musikkprodusenter, barnløshet, faglig usikkerhet, livet underveis i all forstand. Dette er det mest levende i boken – når noe skjer i Bjørnstads eget liv. Innrammingen av verden, Åsta-ulykken, angrepet på tvillingtårnene, Irak-krig og andre kriser, nasjonale ulykker og tragedier som trekkes inn, er vel kjent og forblir flimrende. Det er Bjørnstad leseren faktisk vil lese om. På det beste er han god. https://www.vg.no/rampelys/bok/i/GGeOb6/bokanmeldelse-ketil-bjoernstad-verden-som-var-min-tyvetallet 3.08.2019: Store gleder og store sorger preger femte bind av Ketil Bjørnstads romanverk om sitt liv, skriver Turid Larsen. Det femte bindet er helt på høyden med de tidligere, kanskje bedre. Det er mer alvor, mer refleksjon, men også nye gleder og overraskelser. Så er det Dan Lindholm, steinerskolelæreren og musikkpedagogen, gift med Amalie Christie. Slipper vi unna ham i denne boka? Nei, han dukker opp flere ganger underveis i den lange fortellingen, til tross for at han nå er død. Dette hat-kjærlighetsforholdet til den gamle læreren fortsetter å martre Ketil Bjørnstad. En fortelling om det uopprettelige i livet. Men han treffer Amalie Christie igjen etter nesten 30 år, og det blir et fint møte. Dagsavisen 9.08.2019: 6. og 9. august. Hiroshima og Nagasaki. Atombomba, skriver Arild Rønsen. Vi var der for å markere en av de dystreste dagene i menneskehetens historie. Jeg iler til med å anbefale Ketil Bjørnstads siste roman, «Tyvetallet». Den handler om langt mer enn Nato, men gjennom nesten 850 sider får den norske generalsekretæren og hans såkalte forsvarspakt gjennomgå så det holder. Ketil Bjørnstad var å musikklærer på Steinerskolen i ett år, og mer utfyllende stoff i sakens anledning er sannsynligvis i vente når siste bind i denne fenomenale tidslinje-romanserien kommer neste høst. Klassekampen

NY BOK: Et springende punkt. Essays om erkjennelse og antroposofi. Skrevet av Harald Haakstad. Antroposofien vil ikke bare gi oss nye tanker, men nettopp løfte tenkningen selv opp til et nytt nivå. Og den er både et med- og motkulturelt prosjekt. Med: fordi den bygger på grunnleggende forutsetninger for moderne kultur: rasjonalitet, vitenskapelighet, humanistiske kjerne-verdier. Mot: fordi den overskrider disse forutsetningene ved å skissere en spirituell «handlingsplan» som utfordrer det bestående materialistiske verdensbildet. Harald Haakstad (1951-2015) vokste opp i Sjøvegan i Troms. Han utdannet seg til steinerpedagog og var lærer på Steinerskolen på Hedemarken. Harald var en bærende kraft i det antroposofiske arbeide i Norge og aktiv som foredragsholder, skribent og oversetter og redaktør av tidsskriftet Antroposofi i Norge. Antropos Forlag 2019. 305 sider, heftet. http://www.antropos.no/boker/antroposofi/et-springende-punkt-essays-om-erkjennelse-og-antroposofi.html

7.09.2019: Sjelekamp: Kaj Skagen har i snart et halvt århundre fungert som et korrektiv til den litterære offentligheten. Hans selvbiografi, «Den forseglede ordre. Opplevd og tenkt 1949–2019» (Dreyers Forlag 2019, 529 sider), er på samme tid stolt selvhøytidelig og nådeløst selvutleverende. I det ytre er «Den forseglede ordre» organisert som en tradisjonell biografi, der livet legges fram i kronologisk orden, fra barndom i et kjærlighetsløst, strengt kristent lærerhjem til leting etter en egen livsvei gjennom først Kristelig Folkepartis ungdom, deretter SUF m-l og endelig anarkismen og antroposofien. Hertil kommer tidlige kunstnerdrømmer, den første, famlende tilnærmingen til kvinner, bokdebut i 1971 og utviklingen av et selvstendig forfatterskap, ekteskap, skilsmisser, nytt ekteskap, barn, reiser: i sum ingen enestående biografi for en norsk forfatter født i 1949. Under ørkesløs, pinefull omflakking i en sjel som snart kan minne om en ørken, snart en jungel, ser han plutselig lyset. På bussen mellom Helsfyr og Slottsparken tar han farvel med sin marxisme-leninisme. Kaj Skagen er i sjelden grad ett med sine ideer, så det utbyttet selvbiografien hans gir, vil sannsynligvis måtte svinge i takt med hvor nært leseren selv står forfatteren og forfatterskapet. Med sin europeiske orientering, halsstarrige idealisme og romantiske patos har Kaj Skagen i snart et halvt århundre vært et unorsk og utidsmessig korrektiv i en litterær offentlighet som er så liten at størrelsen selv fremmer innavl og stammeinstinkter. For egen del er jeg antroposofisk uskolert og uinteressert i Rudolf Steiner, skriver anmelder Geir Pollen. https://www.klassekampen.no/article/20190907/ARTICLE/190909977 12.09.2019: «Jeg ville ikke være fri. Jeg ville være fange under en veldig plikt». Det har blåst kraftig rundt Kaj Skagen. I stormsenteret råder fortsatt frykten for at alt blir stående stille, skriver Heidi Marie Lindekleiv i et intervjue med Kaj Skagen i Vårt land. – Kan du si noe sant om deg selv, uten å si noe om andre mennesker? I Kaj Skagen nye selvbiografi blir vi kjent med vestlendingen og poeten, ekskonene og livsledsagersken, barn, brødre, mor – men først og fremst far, maler og skolestyrer Kaare Johan Skagen. I vår tid ville det han gjorde mot Kaj og brødrene trolig vært å regne

Årsrevy 2019 – Dialogos medie- og ressurssenter 91 for barnemishandling. – Hva ville faren din sagt? Over skypeforbindelse fra Bergen legger ikke den bokaktuelle forfatteren skjul på hvor håpløst han synes spørsmålet er. «Far er død, og lider ikke under det.» Og, legger han til: «å spørre hva den og den vil si, er litteraturens død.» Jeg går umiddelbart i forsvar, og skyver en død, dansk etiker foran meg: – Bærer vi ikke litt av ansvaret for medmenneskene i våre hender, som Knud Løgstrup sier? Men Skagen viker ikke en tomme. – Du har jo hoppet bukk over hele boken, og latt deg blende av hele samtidsdebatten. Ellers ville du ikke stilt slike spørsmål. Du må da tenke på hva det du sier innebærer: Du går nå inn i et slags politikorps, og bidrar alt du kan til å begrense litteraturens frihet. Du må stryke halve verdenslitteraturen som uetisk, du. Til slutt står du igjen med bare Jo Nesbø. Vårt land 13.09.2019: Skagen ristar gjerne av seg både tilhengjarar og beundrarar om han kjenner at han har noko viktig å seia, skriv Trond Berg Eriksen i Dag og Tid. Ikkje før var vi ferdige med Kaj Skagens omfangsrike noregshistorie, Norge, vårt Norge (2018), så legg han ein omfattande og detaljert sjølvbiografi på bordet. Å gå på tvers av yndlingstankar i samtida har vorte ein sport hjå Skagen. Det viktigaste er å gje røyst til meiningar som er vortne umogelege å hevda. Skagen er ein talefør essayist som utnyttar og nyttar ytringsfridomen aktivt og aggressivt. Den moralske kompromissløysa var alltid det som tente begeistringa hans. Skagen har noko felles med Augustin og sjølvoppgjeret hans i Confessiones. Han ber ikkje om orsaking for noko. https://www.dagogtid.no/meldingar/kaj-skagens-testamente-6.23.12301.d48b5fa1f4 15.09.2019: 80-tallets skandaleforfatter med selvrettferdig forsvarsskrift. Både selvutleverende og selvmytifiserende fra en kontrær røst i den norske forfatterfloraen, skriver Erle Marie Sørheim. Skagen evner ikke å skille det vesentlige fra det uvesentlige. Dreyer forlag burde ha gitt ham mer motstand: «Jeg sto opp, gikk ut på terrassen og så utover byen, det var visst på Nordstrand. Jeg dro inn til byen og ringte på hos Vestlendingen, men han var ikke der. Jeg hadde ikke noe sted å gå, og satte meg på trappen. Etter en stund kom Johannes Herzberg og slapp meg inn.» Men samtidig glatter Skagen over andre ting. I en så detaljert bok som dette, hvor antroposofien står så sentralt, er det påtagelig at Skagen velger å hoppe bukk over hele debatten rundt antisemittismen til forfatteren og antroposofen Alf Larsen, en debatt han selv deltok i i fjor. Selv om Larsen blir nevnt flere ganger, skriver kun Skagen et sted i forbifarten at «jeg klarte aldri å like hverken ham eller det jeg leste av ham». Heller ikke antroposofen Karl Brodersens brune fortid blir omtalt, selv om han til stadighet dukker opp som en viktig skikkelse i Skagens liv. https://www.aftenposten.no/kultur/i/8mWw6W/bokanmeldelse-80-tallets-skandaleforfatter-med-selvrettferdig-forsvarsskrift? 18.09.2019: Jeg mistenkeliggjøres i grumsete bokanmeldelse, svarer Kaj Skagen bokanmelder Erle Marie Sørheim. Jeg har i mitt forfatterskap sannelig ikke «hoppet bukk over» debattene om antroposofi og antisemittisme. Erle Marie Sørheim prøver å klistre Alf Larsen på meg, åpenbart for å få hans groteske antisemittisme til å smitte over på meg, og for å tilsløre «antroposofen Karl Brodersens brune fortid» i tenåringsalderen midt på 1930-tallet. Sørheim finner det «påtagelig» og «eiendommelig» at ikke Brodersens ungdomstid og Alf Larsens antisemittisme inngår i min selvbiografi. Hun mener at antisemittisme og nazisme ville «glidd naturlig inn i tematikken» i Den forseglede ordre og forklarer fraværet av diskusjonene om dette med at «antroposofene har vanskelig for å akseptere grumsete farvann i eget basseng». https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/wPXvPo/Jeg-mistenkeliggjores-i-grumsete-bokanmeldelse--Kaj-Skagen 1.10.2019: Samtale med Kaj Skagen, den utidsmessige romantiker. Mens jeg ruslet mot stedet der Kaj Skagen bor, fikk jeg et plutselig, men indirekte dejà vu. Dette hadde skjedd før, men ikke med meg: Da min far var på min alder, og holdt på med journalistiske arbeider i studietiden, var det han som skulle snakke med Skagen – den gang om Bazarovs barn, skriver Andreas Masvie i Minerva. Da jeg forberedte meg til samtalen ved å lese Skagens nyutkomne selvbiografi Den forseglede ordre, slo det meg at selvbiografien ikke kan forstås uavhengig av hans biografi om vårt land, Norge, vårt Norge. Den ene handler om idéstrømningene som har formet Norge slik det er i dag, og den andre om hvordan disse strømningene har manifestert seg i en bestemt nordmann: Kaj Skagen. Denne krisen, skapt av én utopi, blir møtt av en annen utopi, nemlig de ekstreme delene av klimabevegelsen som vil skape en ny, «ren» verden i løpet av ti år. Utopien om total lykke går alltid svanger med autoritære løsninger. Det er Dostojevskis storinkvisitor som er vendt tilbake: Utopien skal realiseres med makt, og nåde dem som er uenig! Men jeg tror heller ikke på noen verdensundergang. Vi er snarere på vei inn i en epoke som ligner klosterfasen i europeisk historie. Her og der i en kaotisk verden vil det finnes noen som bevarer de grunnleggende elementene i europeisk sivilisasjon og utvikler dem videre til en ny renessanse. Denne erkjennelsen er dyster men håpefull. https://www.minervanett.no/bazarovs-barn-skagen/samtale-med-kaj-skagen-den-utidsmessige-romantiker/196267

Årsrevy 2019 – Dialogos medie- og ressurssenter 92 22.10.19. Fartein Horgars anmeldelse av Kaj Skagens «Den forseglede ordre» i Legekunsten 3/19: Kaj Skagens selvbiografi viser hvordan han skritt for skritt sleper seg frem til, først å erkjenne sin livsoppgave, dernest å bruke livet på å (forsøke å) gjennomføre den, og som et dramatisk høydepunkt: hvordan han som småbarnsfar involverer og identifiserer seg inntil det symbiotiske med sitt barn. Den svarte komikken i nettopp disse sidene overgås bare av tragikken den utspilles mot, for den oppgave Kaj Skagen hadde lagt på seg selv gjorde ham til hovedperson i to litterære skandaler i løpet av et lite tiår. Oppgaven? Å stå i en uavbrutt erkjennelsesprosess, (eller med Aristoteles: «Mennesket er ikke seg selv ved fødselen, men blir seg selv i tidens løp. Vi får ikke utlevert vårt vesen idet vi ser dagens lys, men mottar det gradvis gjennom det sosiale liv ...» og erverver vårt vesen). En tredje oase i Skagens ørken, var Rudolf Steiner. Forholdet til ham – tilnærmingen til hans tenkning og siden løsrivelsen fra den – går som en ariadnetråd gjennom boken. «Den forseglede ordre» viser et menneske i evig kamp for innsikt. Samtidig viser den hvor utmattende denne kampen er. I møte med Steiners bok «Hvordan når man til erkjennelse av de høyere verdener?» må Kaj Skagen ganske anpusten erkjenne: «Selv ønsket jeg ikke å leve i noen oversanselig verden; jeg ville bare klare meg bedre i denne». https://beta.legeforeningen.no/contentassets/f046f18c07f44f509e39d6dc9ccadeef/legekunsten-nr-3-2019.pdf 25.10.2019: Scener fra et kosmisk drama. I disse dager fyller den profilerte forfatteren og debattanten Kaj Skagen 70 år, noe han markerer med utgivelsen av selvbiografien «Den forseglede ordre», skriver Sigurd Tenningen. Over 500 sider følger vi den unge Kaj fra oppveksten i en omflakkende lærerfamilie, via skolegang og hippietid, før han i voksen alder slår inn på forfatteryrkets vei og tar opp en livslang brytekamp med Rudolf Steiners tenkning. Underveis utfolder det seg et sjeledrama hvor hovedpersonen slites mellom sin tilhørighet i en åndelig idéverden og trangen til selvutfoldelse i den falne materiens avgrunner. Bibelen, Bjørneboe og Steiner leses som om det gjelder sivilisasjonens og sjelens frelse, i en stadig pendling mellom å «gå opp i altet» og være seg selv tro. Etter å ha blitt nedkjempet av en gruppe eldre antroposofer i en diskusjon, gripes han snart av en veldig inspirasjon og opplevelsen av å ha blitt innviet i hemmelige mysterier: «Jeg sto ved grensen til en krets av bilder og forestillinger som bar i seg løftet om forklaring og opplysning, og idet jeg var kommet så langt, var det umulig å stanse.» Tidvis nærmer fremstillingen seg det overspente, som når Skagen etter å ha blitt inndradd i et komplott blant lærerkollegiet på datterens barneskole i Bergen («kataklysmene på Steinerskolen i Bergen»), trekker seg tilbake fra det antroposofiske miljøet og fra offentligheten som sådan. Skagens tidsskrift Arken havarerer, og han verver seg i stedet til åndelig geriljatjeneste, der samtidens værensglemsel og materialisme skal nedkjempes med ideene til Rudolf Steiner. Morgenbladet 21.12.2019: Jeg har i noen uker nå levd med Kaj Skagens selvbiografi «Den forseglede ordre», skriver Bjørgulv Braanen. Skagen hadde tidlig et sterkt ønske om gå opp i noe større, en kallsfølelse. «Jeg ville ikke være fri. Jeg ville være fange under en veldig plikt», skriver han. I noen år i ungdommen var han fullstendig oppslukt av kristendommen, med en intens gudssøken og en moralsk kompromissløshet uten sidestykke. Til slutt gikk det så vidt at det luktet «svidd av sjelen». Så slapp det plutselig, og han våknet fra den religiøse transen med større selvbevissthet og svekket gudstro. Han reiste til Oslo gikk på Forsøksgymnaset, deltok i skoleopprør og var en stund blant de unge maoistene, før han oppdaget Jens Bjørneboes «Frihetens øyeblikk» og anarkismen, reiste til Amsterdam, Vest-Berlin og London. «Uten at jeg riktig merket overgangen», skriver han, «var jeg blitt en hippie, like vaskeekte eller påtatt som alle de andre». Så ble han oppslukt av antroposofien. I løpet av noen intense døgn pløyde han seg gjennom Rudolf Steiners verker (og de er mange) og ble bergtatt. Kaj Skagen forteller om kallsfølelsen, eros, LSD og den rastløse jakta på mening. Da jeg leste selvbiografien, ble det helt nødvendig også å hente opp igjen Kaj Skagens bok «Bazarovs barn», som lagde skandale i det norske kulturlivet da den kom i 1983. Dagbladets kulturredaktør Hans Fredrik Dahl skrev at Skagens ærend var å «gjenreise det ytterste høyre fra mellomkrigstidens Europa og reetablere det kultursyn som har ligget nede siden 1945». Nazistisk tankegods, altså. Skagen forteller i selvbiografien at det opplevdes som et henrettelsesforsøk. Noen tok ham likevel i forsvar. Skagen skriver at filosofen Hans Skjervheim hadde ringt Hans Fredrik Dahl og sagt at boka ikke var inspirert av Alfred Rosenberg, men av Rudolf Steiner. En annen filosof, Gunnar Skirbekk, skrev i Dagbladet at boka hørte hjemme i en verdikonservativ tradisjon» og «media-venstre» burde snart slutte «å kalle alt de ikke likte, for nazistisk». Klassekampen Hør opptak av samtalen mellom Per Buvik og Kaj Skagen 27.11.2019 på Litteraturhuset i Bergen. https://soundcloud.com/user-93459579/samtale-mellom-per-buvik-og-kaj-skagen-27112019-pa-litteraturhuset-i-bergen

Årsrevy 2019 – Dialogos medie- og ressurssenter 93 Vargant 22/10/2019: Bazarovs barn var en mystikers protestskrift mot presteskapet i et marxistisk, kulturradikalt og feministisk teokrati, skriver Kaj Skagen i et essay der han ser tilbake på en av 1980-tallets mest debatterte norske bøker: Jeg skrev Bazarovs barn i 1983 som frafallen radikaler og hemmelig esoteriker. Den ble til på samme måte som en roman, og jeg skrev den siste versjonen i ett eneste strekk på syv uker. Det var aldri meningen å skrive litteraturkritikk. I min innledning kalte jeg Bazarovs barn nettopp en «roman» som var blitt skrevet av hele det norske kulturmiljøet. Med det mente jeg at boken var blitt fremkalt – eller «skrevet» – av nettopp de som nå angrep den, og at alle forfatterne i boken, inklusive jeg selv, kunne betraktes som «romanpersoner»: Gjennom den seirende kulturradikalismen, den toneangivende venstresosialismen og fortrengningen av verdikonservative og metafysiske orienteringer, var den kulturelle makten blitt så ekskluderende at et krast motangrep, en protest fra de marginaliserte, ble unnngåelig. Høsten 2019 utgir Dreyers forlag en nyutgave av Bazarovs barn. http://www.vagant.no/et-angrep-pa-den-progressive-makten/?fbclid=IwAR28CylbZE-PcbWlMG1cEoO30fiWrJZbhj24YtBCzSFPmp8qpXM1GXDsPj0 30.10.2019: Refleksjoner over en slaktet roman. I 1988 fikk Kaj Skagens roman «Himmelen vet ingenting» gjennomgående negativ mottagelse. I dag trekker Skagen en linje fra kontroversene rundt boken til nyere debatt om «virkelighetslitteratur». Tittelen henspilte på to dødsfall: selvmordet til romanens hovedperson, forlagsredaktøren Samuel Vik, og den prosessen som romanens forteller samtidig gjennomgår idet den åndelige virkelighet svinner for ham, eller «dør» for hans bevissthet. To år senere skrev kulturredaktøren i Aftenposten, Håkon Harket, at kritikken av Himmelen vet ingenting – som da var blitt godt behandlet i svensk presse – var «den styggeste mishandling av noen bok siden Bjørneboe utga Under en hårdere himmel i 1957». Dette er et utdrag av en bearbeidet utgave av forordet til nyutgivelsen av Himmelen vet ingenting (Dreyer). https://morgenbladet.no/ideer/2019/10/refleksjoner-over-en-slaktet-roman

30.10.2019: Friheten er menneskets adelsmerke! SEGL 2019 skal ikke bare «Tilbake til friheten», slik tittelen på redaktørenes lederartikkel erklærer, årsskriftets ambisjon er å ta friheten tilbake dit den hører hjemme: I det kristne budskapet. https://stolavforlag.no/index.php/produkt/segl-2019/ SEGL-debutant Kaj Skagen tar en litterær vinkling på temaet og bidrar med artikkelen «Privatmennesket som tabu – et forfattersynspunkt på den selvbiografiske fiksjonslitteraturen». Skagen skriver om litteraturen og bruken av levende modeller. https://issuu.com/stolavforlag/docs/segl2019_issuu?fr=sNmZjMjE3OTU0Ng

Boklansering: «Økologisk økonomi» av Ove Jakobsen onsdag 27. november kl. 18.30–20.30 i Kulturhuset Youngs gate 6, Oslo. Hvilket samfunn skal vi bygge fremtiden på? Norges ledende ekspert på økologisk økonomi, Ove Jakobsen, er professor i økologisk økonomi på Nord universitet og har forsket og undervist innenfor økonomiens etikk, miljøledelse, kretsløpsøkonomi og økologisk økonomi i mer enn 20 år. Jakobsen argumenterer for at den grønne økonomiens symptomdempende tiltak ikke er tilstrekkelig for å løse dagens utfordringer knyttet til økonomi, samfunn og miljø og at en endring forutsetter en ny politisk plattform der styrkeforholdet mellom liberalisme, marxisme og anarkisme er grunnleggende forskjellig fra det som kjennetegner dagens kapitalistiske system. Gratis deltakelse. https://www.flux.no/shop/okologisk-okonomi/

• Æresretten

9.01.2019: Grunnløs antydning, skriver Peter Normann Waage. Kjartan Fløgstad, Espen Søbye og Tore Rem fortsetter i Klassekampen 26. desember å drøvtygge sine argumenter mot Forfatterforeningens beklagelse til ofre for æresretten. Dette til tross for at de har fått en rekke tilsvar. Én setning er imidlertid ny – og oppsiktsvekkende: «For øvrig er også Bjerkesakene mer kompliserte enn i Waages, og nå også DnFs framstilling av de to heroiske antinazistene.» Leseren sitter igjen med inntrykk av at det var noe muffens også ved André og Ejlert Bjerke. Det motsatte er tilfelle. André Bjerke ble til slutt frifunnet, men da hadde han allerede måttet utholde ett års yrkesforbud – fordi dommen ble iverksatt før ankefristen utløp, noe som er uhørt i enhver rettslig sammenheng. Bare dette er tilstrekkelig for Forfatterforeningens unnskyldning. Både far og sønn slapp å betale boten. I kontrast til dette skriver Tore Rem i sin Bjørneboe-biografi at André Bjerke ble stemplet som «unasjonal». Realiteten er at Kunstnerrådet, som var ankeinstans for æresretten, fastslår at Bjerke hadde utvist en utmerket holdning under okkupasjonen. Klassekampen 12.02.2019: Under overskriften «‘Noe muffens’ ved Stenersens Forlag», har Tore Rem, Espen Søbye og Kjartan Fløgstad et innlegg i Klassekampen 22. januar som angivelig skal omhandle Den

Årsrevy 2019 – Dialogos medie- og ressurssenter 94 norske Forfatterforenings unnskyldning til 17 forfattere som ble dømt i Æresretten etter frigjøringen, skriver Peter Normann Waage, forfatter av biografien «André Bjerke: I kampens glede». Men den handler i stedet om Stenersens Forlags sterke nazi-tilknytning og om far og sønn Bjerke. Som foreningens nåværende formann, Heidi Marie Kriznik, gjentatte ganger har understreket: DnF har aldri gått inn i enkeltsaker, men har unnskyldt den behandlingen de 17 forfatterne ble til del. Hjemmefronten ikke utstedte noen parole mot å oversette for det sterkt nazifiserte Stenersen forlag før høsten 1944. Da sluttet Ejlert Bjerke å oversette for dem. Men på omtrent samme tidspunkt mottok Axel Brinchmann 100.000 kroner fra Gunnar Stenersen til et forfatterfond. Dette opplyser Arne Kildal i sin bok fra 1945: «Presse- og litteraturfronten under okkupasjonen 1940–1945». Brinchmann var leder av Forfatterforeningen og den drivende kraft bak Æresretten. https://forfatterforeningen.no/artikkel/snorr-og-bart-i-diskusjonen-om-aeresretten 22.03.2019: Forfatterforeningens unnskyldning var riktig og betimelig. Forfatterforeningen kan ikke kritiseres for å ta konsekvensene av uriktig saksbehandling, skriver Cato Schiøtz. I etterkant av foreningens unnskyldning har det vært reist kritikk av avgjørelsen – sist i Morgenbladet 15. mars – særlig fordi foreningens unnskyldning ikke omfattet en individuell totalvurdering av den enkelte forfatter. 1. Var det grunnlag for den kollektive, generelle unnskyldningen som følge av klare rettssikkerhetsbrudd? 2. Var det uriktig av Forfatterforeningen å unnlate å gå inn i den nærmere individuelle begrunnelse som lå til grunn for æresrettens dommer? Var det ikke også oppfordring til Forfatterforeningen til å vurdere æresrettens konkrete begrunnelse? 3. Var det uriktig av Forfatterforeningen å unnlate å vurdere andre forhold enn de æresretten vurderte, og som kunne være kritikkverdige – med andre ord uavhengig av det som forelå til behandling? https://morgenbladet.no/ideer/2019/03/forfatterforeningens-unnskyldning-var-riktig-og-betimelig 27.03.2019: – Jeg blir sjokkert over at Kjartan Fløgstad kaller min far jødehater. Vilde Bjerke reagerer sterkt på Fløgstads uttalelser. På Den norske forfatterforenings (DnF) sitt årsmøte kunngjorde Kjartan Fløgstad at han meldte seg ut i protest etter 50 års medlemskap. Årsaken var at DnF i fjor gikk ut med en unnskyldning til 17 forfattere som ble dømt av den såkalte Æresretten etter krigen, for å ha for tette bånd til okkupasjonsmakten. – Kan jeg være med i en forening som feirer seg selv ved å be antisemitter, holocaustfornektere, krigsprofitører om unnskyldning og som æreskjeller våre kollegaer for æresretten og hele det demokratiske flertallet for å ha utført uhyrligheter og sette en skamplett på foreningen i 1945, spurte Fløgstad retorisk fra talerstolen på møtet. Etter at han sa dette, skal han ha bedt om at det skulle bli referatført at han meldte seg ut av foreningen, og forlot møtet. – Blant forfatterne som Kjartan Fløgstad omtaler er min far André Bjerke, og min bestefar Ejlert Bjerke, som ble uskyldig dømt etter krigen, sier Vilde Bjerke. – Vilde Bjerke sier at hun syns beklagelsen fra DnF kom for seint, men hun er fremdeles glad for at den kom. – Pappa og bestefar fikk ødelagt livene sine på et helt urettferdig grunnlag, sier hun. Hun forteller at faren kjempet hardt i mange år for å bli kvitt ryktet han fikk etter krigen. https://www.nrk.no/kultur/_-jeg-blir-sjokkert-over-at-kjartan-flogstad-kaller-min-far-jodehater-1.14491208 29.03.2019: Wildenvey og Bjerke var antinazister. Det er urettferdig at de ble æresberøvet – for resten av livet, skriver Jan Erik Vold. Forfatterforeningens æresrett av 1945 er blitt erklært ugyldige og Forfatterforeningen har i år bedt om unnskyldning for de dommer og tap av ære som kom til å ramme 17 ikke-medlemmer av NS under krigen. Dette har Kjartan Fløgstad, Tore Rem og Espen

Søbye protestert mot, https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/3JpovM/Til-Forfatterforeningen-Vi-legger-neppe-krigshistorien-bak-oss-gjennom-fortielse-og-forskjonnelse--Flogstad_-Sobye-og-Rem da de mener at flere av de 17 begikk seg så grovt under krigen at det fortjener de ingen unnskyldning og «renvaskning» for. Jeg undrer meg over denne protesten, og vil ta opp to av de forfatterne det har vært klaget særlig mye over, av Fløgstad, Hem, og Søbye. https://www.forfatterforeningen.no/artikkel/en-unnskyldning-skampletten-aeresretten Samtidig har vi fått vite at folk i Hjemmefronten under krigen visste om tyskernes planlagte deportasjon av jødene høsten 1942, uten å varsle. https://morgenbladet.no/ideer/2019/03/wildenvey-og-bjerke-var-antinazister 4.04.2019: André Bjerke ble frikjent i 1946. André Bjerke var så langt fra en nazist som det går an å komme. Han var en glødende motstandsmann under krigen, skriver Vilde Bjerke. Hun krever en unnskyldning fra forfatterne Kjartan Fløgstad, Espen Søbye og Tore Rem for deres påstander om hennes far. Han var en glødende motstandsmann under krigen. I 1940 deltok han som soldat i kampen mot den tyske invasjonsmakt. Han deltok i illegalt arbeid og satt i tysk krigsfangenskap. I 1943 måtte han gå i dekning fordi nazistene var på jakt etter ham. Det siste året av krigen søkte han tilflukt i Langlim i Telemark hos gårdbruker og bygdelyriker Olav Bakken. Det stemmer at Ejlert Bjerke alene jobbet for G. Stenersens Forlag under krigen, og at han tjente 33.580 kroner på oversettelser av ikke- nazistiske verk. Men han var ikke nazist. Langt ifra. (Se s. 192 i Peter Normanns Waages biografi om

André Bjerke: I kampens glede, 2018.) https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/RRjp92/Andr-Bjerke-ble-frikjent-i-1946--Vilde-Bjerke

Årsrevy 2019 – Dialogos medie- og ressurssenter 95 5.04.2019: Historien er noe som ikke oppheves eller opphører gjennom vedtak foretatt i Den norske Forfatterforenings styre, skriver Tore Rem, Espen Søbye og Kjartan Fløgstad. «Larsen er nå rehabilitert.» Slik lød advokat Cato Schiøtz’ respons da Den norske Forfatterforenings (DnF) styre i høst beklaget seg over sin «Æresrett av 1945» (Klassekampen, 16. november 2018). Så oppildnet var Schiøtz, etter selv å ha framført deler av beklagelsens begrunnelse, at han slo fast at professor Jan-Erik Ebbestad Hansens gjennomdokumenterte studie av Larsens antisemittisme, En antisemitt trer frem, var «underkjent». Med unnskyldningen hadde DnFs styre opphevet historieskrivingen. Det er her striden om «Æresretten av 1945» og «Æresretten av 2018» står, ikke om en slik institusjon bør beklages, selv om også et slikt spørsmål kan stilles.https://morgenbladet.no/ideer/2019/04/prinsipper-og-historie 4.04.2019: Kritikerne tolker Forfatterforeningens unnskyldning uriktig. Fra et juridisk ståsted er det særlig grunn til å påpeke de mange kritikkverdige forholdene i æresrettens dom, skriver Cato Schiøtz. Kritikerne resirkulerer sine tidligere innlegg i Klassekampen og Morgenbladet, som er tilbakevist flere ganger av en rekke personer. Det er særlig grunn til å understreke at Dag Solhjell, som er den som har arbeidet mest med æresretten, og som sammen med Hans Fredrik Dahl har skrevet standardverket Men viktigst er æren (Pax 2013), fullt ut har støttet foreningens unnskyldning. Den styggeste feilen er at kritikerne synes å mene at unnskyldningen ikke var på sin plass fordi vi – utenfor det som var tema for retten – kan finne kritikkverdige forhold. Men man kan ikke i fullt alvor mene at en uriktig dom skal opprettholdes fordi man ellers finner forhold som kan kritiseres. https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/wPrQ8A/Kritikerne-tolker-Forfatterforeningens-unnskyldning-uriktig--Cato-Schiotz 17.04.2019: Æresrettens overdommere. Hvorfor Fløgstad, Rem og Søbye stadig terper på falske beskyldninger, går over min forstand, skriver Peter Normann Waage. I Morgenbladet for 5. april fortsetter Fløgstad, Rem og Søbye sitt korstog mot DnFs unnskyldning til 17 forfattere som i 1945 ble dømt av Æresretten. At oversettelsen av Runebergs dikt om den finsk-russiske krigen i 1808 skulle være «tyskerarbeid» faller på sin egen urimelighet. Til tross for at oversettelsen utkom under den finsk-sovjetiske fortsettelseskrigen, da Finland teknisk sett var alliert med Tyskland, ville den tyske okkupasjonsmakten forby utgivelsen, men nøyde seg med å forby enhver omtale av den. Diktet «Mørk Sankthans», som Francis Bull roste 17. mai 1945, blir for Fløgstad &co. til «et såkalt motstandsdikt». Så vet vel de bedre enn den tidligere Grinifangen hva som da var motstandsdikt. Og hvorfor nevner de ikke to andre dikt, «Autodafé», et forsvar for den frie tanke, skrevet i 1943 og «Nekrolog over dansk dikter», om mordet på dikterpresten Kaj Munk fra 1944? https://morgenbladet.no/ideer/2019/04/aeresrettens-overdommere 23.06.2019: Litteraturprofessor Tore Rem er forbauset over at Anine Kierulf er med i granskningskomitéen som skal vurdere Forfatterforeningens «æresrett». Bakgrunnen er hennes relasjon til Cato Schiøtz. Kierulf er jurist og fagdirektør ved Norges institusjon for menneskerettigheter. Fra 2001 til 2009 var hun ansatt i samme advokatfirma som Cato Schiøtz. De har sammen skrevet boken Høyesterett og Knut Hamsun (2004) og sitter begge som styremedlemmer i Morgenbladet. Anine Kierulf forteller opplyser til Aftenposten at hun og Cato Schiøtz ikke har en relasjon av privat karakter og at de to ikke omgås privat. Jeg kjenner for så vidt også Rem, vi har vært på fester sammen, blant annet hans 40-årsdag, uten at jeg har tenkt at dette gjør meg inhabil. Habilitet har en indre og en ytre side. Jeg kan bare vurdere den indre – den ytre går på om det utad er grunn til å tvile på om jeg kan gjøre en uavhengig jobb. https://www.aftenposten.no/kultur/i/wPVPaP/Stiller-sporsmal-ved-Anine-Kierulfs-rolle-i-granskningskomit 2.5.2019: Presseetisk kompass i ustand. Kjartan Fløgstad brukte det unike privilegiet han ble tildelt av NRK til å skjende André Bjerkes navn og verk. Simon Pahle, barnebarn av André Bjerke, kritiserer NRK-programmet Torp og uttalelsene Kjartan Fløgstad kom med om den avdøde forfatteren André Bjerke i samme program. Torp-sendingen var en sjelden anledning: Hvor ofte skjer det at en debattscene settes opp slik at motparten ikke har noen anledning til imøtegåelse, med et tema er så alvorlig som påstått overløperi – samtidig som publikumet er i hundretusenvis? Fløgstad har ikke fremlagt noen nye funn – dette var simple, uhederlige fordreininger av gammelt nytt. Den groveste beskyldningen var at André var en ‘brakkebaron og krigsprofitør’. Påstanden er aldri tidligere fremsatt. https://www.nrk.no/ytring/presseetisk-kompass-i-ustand-1.14535275

28.03.2019: – Dikteren Alf Larsens (t.v.) antisemittisme kan følges tilbake til 1934-1935, skriver Jan-Erik Ebbestad Hansen. VG-kommentator Anders Giæver har en fremstilling. Det hevdes at Larsen ikke var noen medløper. Det er riktig, men i min bok «En antisemitt trer frem. Alf Larsen og jødeproblemet» kan jeg dokumentere at han så positive sider både ved nazisme og okkupasjon. Han betraktet helt eksplisitt okkupasjonen som en nødvendig renselse av det norske samfunnet. Larsen mente videre at de samfunnstoppene som ble satt på Grini fikk som fortjent og at det verste som kunne

Årsrevy 2019 – Dialogos medie- og ressurssenter 96 hende var om kongen og regjeringen kom tilbake. Det hevdes videre at Larsen hadde antiautoritære holdninger til nazisme og kommunisme. Det lar seg imidlertid dokumentere at han var antidemokrat, for ham var demokratiets tid forbi. https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/dO4rLO/forfatteren-alf-larsen-og-aeresretten

• Artikler

18.09.2019: Materialistisk og ensidig religionskritikk. Når troen blir angrepet med bravur av fire intellektuelle musketerer, blir religionen som livserfaring knapt berørt, skriver Henning Næss. Boken The Four Horse-men: The Conversation That Sparked an Atheist Revolution, skrevet av Sam Harris (Aramis), Daniel Dennett (Athos), Richard Dawkins (d’Artagnan) og Christopher Hitchens (Portos), har som utgangspunkt en to timer lang diskusjon om moderne ateisme disse fire hadde i 2007 hjemme hos Hitchens i hans bibliotek. I denne boken er all vitenskapskritikk fraværende. Religion sidestilles med tøys («bullshit»), mens vitenskapen gis en martyrliknende rolle. Disse fire skiller ikke mellom religion brukt i en kulturell kontekst og religionen i seg selv. Når det kommer til naturvitenskapen, skilles det heller ikke mellom menneskene som utøver naturvitenskap, og naturvitenskapen. Hadde jeg vært til stede under diskusjonen i Hitchens bibliotek, ville jeg sagt: Begynn å sette dere inn i religion på et dypere nivå enn det materialistiske. Les Rudolf Otto, Karl Barth, Carl Gustav Jung, Rudolf Steiner og erkebiskop Nathan Söderblom, og innrøm at også naturvitenskapen kan være drevet av hybris, makt og sannhetsbegjær. https://www.nytid.no/materialistisk-og-ensidig-religionskritikk/

Kapital 3-2019: Cato Schiøtz (70) intervjuet av Lene Tangevald-Jensen. – Tror du på et liv etter døden? – Jeg tror ikke det er slutt ved døden. Livet er for fantastisk for det. – Hva tror du på? – Jeg har vært en del av den antroposofiske bevegelsen i 30 år, så jeg tror på reinkarnasjon. – Du bruker mye tid på antroposofi. – Masse. Jeg har skrevet artikler, redigert bøker, holdt foredrag, sittet i styrer, vært med på diskusjoner. Jeg har antroposofisk ADHD. – Hva gir antroposofien deg? – Et livssyn jeg kan forholde meg med. At menneske ikke bare er en tilfeldig opphoping av celler, molekyler og DNA. Jeg tror at menneske er en borger av to verdener. Jens Bjørneboe sa i talen til russen i 1956 at mennesket er usynlig. Alt er ikke gjenstand for det vi kan måle, telle eller veie. Sjel og ånd er realiteter. Som antroposof kommer man inn livet fordi man har en oppgave å gjøre. – Hva var din oppgave? – Det har jeg også spurt meg selv om. Jeg tror ikke min hovedoppgave var å være advokat. Den offentlige profilen jeg har hatt som advokat, har kommet til meg kanskje fordi jeg skal ha en klarere og mer markant rolle for å synligjøre antroposofien og Rudolf Steiners livsverk? Kapital

18.12.2018: Livets gåte, skriver Arne Øgaard. «For å finne ut hvordan livet som vi kjenner det oppsto, må forskerne ta noen steg tilbake.» Det skrev Bjørn Vassnes i Klassekampen torsdag. Etter min vurdering må vi også ta oss tid til å tenke over hva liv egentlig er. Liv er først og fremst prosesser, prosesser som setter i bevegelse og organiserer enkle elementer til komplekse organismer. Uansett hvor komplekse organiske molekyler vi måtte ha, det ikke noe i deres fysiske og kjemiske egenskaper som tilsier at de skulle inneha livets kjennetegn. I dødt stoff blir det aldri liv. Vi kan si at fysikkens lover sier hvorfor eplet faller ned fra treet, men de kan ikke fortelle oss hvordan det kom opp. I Vestens vitenskap har vi omfattende kunnskap om materien, men vi vet lite om hva som beveger den i livssammenhenger. I gammel visdom fra Østen finner vi derimot omfattende kunnskap om det som beveger, utvider og trekker sammen. Klassekampen 9.01.2019: Den praktiske folkeaksjonen mot klimaendringer. Hva gir grupper av f.eks. foreldre og naboer endringskraft? skriver Arne Øgaard. På begynnelsen av 70-tallet gjennomførte de bilfrie søndager. I dag ville dette neppe vært mulig selv om det utvilsomt ville vært et godt klimatiltak. De gule vestenes aksjoner viste også at vanlige mennesker kan handle bare truslene blir tilstrekkelige. Konstruktive handlinger kan skape ringvirkninger. Vi kan danne aksjonsgrupper som gjennomfører de tiltakene som vi ønsker at politikerne skal påtvinge oss. Aksjonsgruppene kan igjen danne en folkeaksjon som videre kan spre seg til andre land. Her i Norge er det særlig de antroposofiske impulsene som har ført til en betydelig innsats innen jordbruk, pedagogikk, økonomi og tilbud for mennesker med spesielle behov. Men det finnes også andre eksempler. Et viktig element i aksjonsgruppene kan derfor være å undersøke hva som har gitt andre mennesker endringskraft. https://www.harvestmagazine.no/pan/den-praktiske-folkeaksjonen-mot-klimaendringer 11.01.2019: Forbrukere i alle land, foren eder! skriver Arne Øgaard. I 2016 påpekte forbrukerøkonom Runar Døving at forbrukerne kunne ta over verden hvis de organiserte seg - men

Årsrevy 2019 – Dialogos medie- og ressurssenter 97 han konkluderte med at de ikke gjorde dette fordi forbrukerne var en kategori og ikke en gruppe. En dag må imidlertid forbrukerne forstå at de er en gruppe med stor makt og at deres maktmiddel er penger. Alle som har penger kan få ting til å skje. Et slikt samarbeid er ikke en erstatning for politisk makt, men et nødvendig tillegg. En fremgangsmåte vil være å danne aksjonsgrupper innen en bransje eller en begrenset sektor av en bransje. En aksjonsgruppe for klesbransjen vil kreve fullt innsyn i bedriftenes virksomhet, i produksjonsarbeiderens lønn- og arbeidsforhold, hvilke klimatiltak som gjøres og hvordan eventuelle overskudd disponeres. Klassekampen 22.01.2019: Kamp mot selvbestemmelse ødelegger for undring. I det siste årets abortdebatt har det oppstått kraftige reaksjoner fra kvinner som opplever at deres rett til selvbestemmelse er truet, skriver Arne Øgaard. På sosiale medier er det nå sterke reaksjoner mot uttalelsen om at den som kan bære fram et barn godt kan klare to. I en slik situasjon er det lite rom for den undrende samtalen om hva et barn og et liv egentlig er. Jeg registrer at noen mener at menneskeverdet begynner med befruktningen, mens i noen gamle stammesamfunn var en ikke et menneske før en hadde inntatt morsmelk eller annen jordisk føde. Stammehøvdingen vurderte hvert enkelt barn for å se om det ville bli en ressurs eller byrde for fellesskapet. Barn som ble funnet uegnet ble satt ut til rovdyrene slik at ikke noe menneske skulle bli pålagt skyld. Dette siste anser vi i dag som barbarisk, kanskje med unntak av noen folk i Østen som drukner nyfødte jentebabyer. Overalt er dette likevel en straffbar handling. For meg virker det vanskelig å sette en klar grense for når et befruktet egg blir et individ med krav på menneskerettigheter. Det dreier seg om en gradvis utvikling hvor noen setter grensen ved at det begynner å ligne et barn, noen ved at det er i stand til å leve utenfor livmoren, mens andre hevder at det svært lenge kun er en del av kvinnens kropp. http://www.verdidebatt.no/innlegg/11750545-kamp-mot-selvbestemmelse-odelegger-for-undring 29.01.2019: Faust for begynnere (og kunnskapsvegrere). Lenin og Rosa Luxemburg fordypet seg i Goethes Faust, skriver Arne Øgaard. Goethes Faust er på samme måte som Ibsens Peer Gynt, et utfordrende verk hvor vi kontinuerlig kan hente ny innsikt og inspirasjon. Men det krever anstrengelse. Til tross for sin klassiske form er de begge kanskje mere moderne enn det moderne. Mímir Kristjánsson omtaler Mefistofeles som en akademisk djevel som skal lede Faust til ny kunnskap. Dette er misvisende. Mefisto har riktig nok en herlig parodi på samtidens akademiske liv, en parodi som dessverre fortsatt har aktualitet. Faust søker ikke ny kunnskap. Han har allerede studert alle fag uten å finne noe som gir dypere mening, og hans lange reise med Mefistofeles er først og fremst en jakt etter opplevelser. I bind en dreier det seg mye om rus og sex, noe som får fatale følger for den unge Margarete (Gretchen). I bind to dreier det seg mer om penger og makt. Her oppfinner Mefisto blant annet papirpengene. En hovedintensjon i Goethes arbeider er hans advarsel mot at vi i vitenskapen skiller tenkning og følelse. Det kan føre til at vi i vårt akademiske liv fortaper oss i tørre og virkelighetsfjerne teorier, mens vi i vårt hverdagsliv hengir oss til bedøvelse og primitive drifter. Klassekampen 12.02.2019: Hva kan kristne spise? Noen tanker om faste og vegetarkost, skriver Arne Øgaard. I 3. Mosebok lanseres en temmelig snever meny. Skal det være kjøtt må det komme fra dyr med fire ben som har klauver og tygger drøv. Griser og kameler er dermed utelukket i likhet med en rekke andre former for kjøtt, sjømat, fugl og småkryp. I Apostlenes gjerninger forteller Peter derimot om en drøm hvor en himmelsk duk ble senket ned med alt av dyr og fugler. Det Gud har lyst rent skal ikke holdes for urent. Nå går vi snart inn i en ny fasteperiode, uten at det synes å prege folks meny på annen måte enn med de innledende krembollene. For hvorfor skal kristne egentlig faste? Den eneste forklaringen jeg har sett er hos Rudolf Steiner som hevder at et lettere kosthold vil gjøre det lettere å fordype seg i påskehøytidens store mysterie. I kristenhetens historie har det alltid eksistert grupper som har ønsket å leve et asketisk liv med stort rom for bønn og meditasjon. http://www.verdidebatt.no/innlegg/11750819-hva-kan-kristne-spise 26.02.2019: Den røde fare. I kampen for like rettigheter til et verdig liv, er det en fare for redusert respekt for de mangfoldige ideene vi trenger fra et fritt åndsliv, skriver Arne Øgaard. Partiet Rødts oppslutning øker raskt. Det er neppe fordi mange har nilest partiprogrammet, men mer fordi partiet har en klar profil mot økonomisk og sosial ulikhet. Partiet har markert seg mot at næringslivet undergraves av underbetalte arbeidere og mot at velferdsprofitører henter ut store gevinster fra barnehager og omsorgsinstitusjoner. Partiet har engasjert seg mot at norske soldater involveres i andre lands kriger. Lokalt har de også ofte engasjert seg mot ulike forhold som mange opplever som urettferdige. De jeg møter av Rødts tilhengere er ofte sterkt frihetselskende og jeg frykter derfor ikke at partiet noen gang vil innføre en totalitær stat. Jeg frykter mer den gjennomførte materialistiske tenkningen som mange har dratt med seg fra marxismen. Den gir liten forståelse for at religiøst og

Årsrevy 2019 – Dialogos medie- og ressurssenter 98 spirituelt liv har kvaliteter som kan tilføre samfunnet viktige impulser. I kampen for like rettigheter til et verdig liv, er det en fare for redusert respekt for de mangfoldige ideene vi trenger fra et fritt åndsliv. http://www.verdidebatt.no/innlegg/11751023-den-rode-fare 8.03.2019: Religion ut av skolen? Jeg leser i Vårt Land at flere ønsker religionsfaget ut av skolen, skriver Arne Øgaard. Kanskje bør faget fornyes, men hvis det ble kastet ut, vil det være en stor seier for dem som tror at materien er det eneste virkelige. Det skal ikke forkynnes i norsk skole. I den offentlige skolen er dette en illusjon. I mange fag forkynnes det materialistiske livssynet som om det skulle være en objektiv sannhet. I religionsfaget er det rom for samtale om alt som kalles sannheter, og et viktig spørsmål er hva mennesket er mer enn en tilfeldig samling av materie. Til en viss grad kan slike samtaler også knyttes til relevant litteratur i andre fag, men i KRLE-faget er slike spørsmål sentrale. I mange unge lever eksistensielle spørsmål om hvor de kommer fra, om livet har en dypere mening og hva som skjer etter døden. Gjennom religionsfaget kan en belyse ulike perspektiver på slike spørsmål, og i samtalene må det være rom for ulike tanker og anelser. Moderne naturvitenskap har stor verdi, men livets sentrale spørsmål ligger utenfor denne vitenskapens arbeidsområde. http://www.verdidebatt.no/innlegg/11751141-religion-ut-av-skolen 21.03.2019: Vi lever «i mangfoldets tidsalder og må på dette området (åndelighet, religiøsitet) respektere hverandres tanker», hevder Arne Øgaard, som anbefaler Rudolf Steiner og hans tanker, men legger til at «enhver må finne sin egen sti» (VL, 20 mars). Vel, vi valgte alle hver vår vei, sier profeten Jesaja (Jes 53); derfor måtte Jesus dø for våre synderes skyld, for å redde dem som reddes vil. Selv ble jeg for flere tiår siden frelst fra antroposofi, teosofi og andre alternative tanker/filosofier, ved tro på Jesus Kristus. Mennesker er større og viktigere enn deres mangfoldige tanker. Jeg tolererer tanker flest, men respekterer ikke ethvert tankesystem. Også avisen Vårt Land formidler mangfoldige tanker, ikke bare til orientering, men også til utvannende forvirring, etter min oppfatning. I vår mangfoldige kultur fins nå bare et mindretall som har en eller annen form for gudstro. Magne Kongshaug, medlem i Dnk, Risør. http://www.verdidebatt.no/innlegg/11751260-kristne-skal-vaere-et-annerledes-folk-ikke-bare-barn-av-sin-tid 23.03.2019: Frykten er vår fiende. En gang i barndommen sto jeg ofte foran vinduet til en bokhandel og leste ordene «Frykten er mitt våpen», skriver Arne Øgaard. Det var en reklameplakat for en bok av Alistair MacLean. Jeg forsto ikke hva det betydde, men ordene gjorde sterkt inntrykk på meg. Senere har jeg forstått at hvem og hva som fremkaller frykt kan være forskjellig, men jeg ser at frykt lett får fram det verste hos mennesker. Frykt kan tåkelegge tenkningen og fremkalle panikkhandlinger med de verste konsekvenser. Det motsatte av frykt er mot. Mot hjelper til å holde roen og gjennomføre alternative handlinger. Men uten faglig innsikt, hjertevarme og fantasi kan det være vanskelig å finne gode løsninger. Klassekampen 24.04.2019: NRK P2 Verdibørsen: Pengenes makt over oss gjennom historien: Hvordan har pengene fått makt over oss, og hvordan endte vi opp med et overforbruk som nå truer jordas tålegrense? Arne Øgaard, steinerskolelærer og redaktør Pengevirke. https://radio.nrk.no/serie/verdiboersen/MKRD05005019/24-04-2019 25.04.2019: NRK P2: Verdibørsen begynner med klima - og økonomi. Må vi endre vårt økonomiske system dersom vi skal ha sjans til å halvere klimagassutslippene? Arne Øgaard, steinerskolelærer og redaktør Pengevirke. https://radio.nrk.no/serie/verdiboersen/MKRD05005119/25-04-2019 20.05.2019: Må vi frykte sjamaner? I Vårt Land, men også i andre media har Märtha Louises nye venn skapt uro. Han kaller seg sjaman, men hva vil det egentlig si og hva slags sjaman er han? spør Arne Øgaard. Sjamanismen er urgammel og vi finner mer eller mindre levende rester spesielt hos folkegrupper som lever nært knyttet til naturen. I de siste årene har det skjedd en gjenoppliving av en del av de gamle tradisjonene. Et grunnprinsipp er at man tilstreber en utvidet bevissthet gjennom musikk, dans, plantedroger eller lignende. Men blant de som kan regnes til gruppen sjamaner finnes det også mennesker med en nedarvet utvidet bevissthet og noen har også helbredende evner. Ut fra denne lille oversikten burde det være mulig å stille mange klargjørende spørsmål til Märtha Louises nye venn. Viktige spørsmål er også om sjamaner kan være kristne eller om de de kan bidra til en fornyelse av kristendommen? Ordet hedning betyr de som dyrket det guddommelig ute på hedene og som forholdt seg til det de opplevde som åndelige vesener som virket over alt i naturen. Målet med kristendommen er å kunne forholde seg til høyere åndelige vesener som den oppstandne Kristus, den Hellige ånd og Gud Fader. For Helena Petrovna Blavatsky ble en utvidet bevissthet en stengsel for det kristne. For Rudolf Steiner ble det en åpning til en fordypet kristendom. http://www.verdidebatt.no/innlegg/11751764-ma-vi-frykte-sjamaner 1.07.2019: Arne Øgaard: Ondskapens mangfoldige realitet. Når mennesker mishandles på det verste, vil jeg ikke nøle med å kalle det ondskap. Spørsmålet blir da hvor ondskapen kommer fra? Djevelen sto sentralt i Vårt Lands 29.06. I Ane Bamle Tjellaugs artikkel fikk flere «skriftlærde» bidra

Årsrevy 2019 – Dialogos medie- og ressurssenter 99 med sine synspunkter. I neste artikkel ble vi konfrontert med ondskapens realitet gjennom dystre beskrivelser av barnemishandling i en nonneskole. Det er riktig at vi mennesker må ta ansvar for våre handlinger. Men er vi alltid i stand til å styre handlingene i gjerningsøyeblikket? Nonnene som utførte overgrepene, gikk neppe inn i klosterlivet med en plan om å plage barn. De drømte nok heller om å bli gode mennesker i et liv med hengivenhet til Kristus. Jeg vil ikke spekulere i hva som skjedde, men ut fra erfaring vet vi at det verste kan skje når mennesker slutter å betrakte hverandre som likeverdige skapninger. Når noen føler seg utrygge – eller truet, kan det også lett hende at de gjør handlinger de senere angrer på. Vi kaller det «å miste seg selv», men hva er det som virker i oss når «vi selv er borte»? I noen tilfeller ser vi at mennesker ikke angrer, men gjennomgår personlighetsendringer og fortsetter å utføre destruktive handlinger. Noen vil kalle dette en besettelse, men jeg vil heller kalle det en formørkelse. Idet vi mister kontakten med samvittigheten, det guddommelige lyset i oss selv, kan vi gjøre de verste ting. Som kristne må vi våge tanken på at det kan finnes noe utenfor som kan påvirke oss. Det er ikke tilfeldig at vi i Fader Vår ber om frelse fra det onde. I Rudolf Steiners komplekse skrifter kan en finne mer nyanserte fremstillinger av de onde skikkelsene som er nevnt i Bibelen. Han skiller mellom de som frister oss til å tro at vi selv er som guder og lar oss gå rundt i en opphøyet åndelig selvgodhet. Veien fra selvgodhet til destruktive handlinger er ofte kort. På den motsatte siden setter han de vesenene som frister oss til å fornekte Gud og lokker oss til å tro at det materielle er det eneste virkelige. For å klare balansen mellom disse ytterpunktene påpeker Steiner at vi trenger støtte i den oppstandne Kristus. Uten denne støtten kan vi i verste fall bli redskaper for langt mer destruktive krefter. http://www.verdidebatt.no/innlegg/11752134-ondskapens-mangfoldige-realitet 20.08.2019: De kaller det hat, men er det ikke egentlig ondskap? Etter tragedien i Bærum fylles media med ordet muslimhat, men er det den riktige betegnelsen? skriver Arne Øgaard. Jeg har sett folk som hater, hvor øynene gnister og kropp og stemme strammes. Det er gjerne mennesker som er blitt utsatt for overgrep, undertrykking eller grov urettferdighet. Hatet er gjerne rettet mot dem som har forvoldt smerte. Jeg ser ikke det samme hos dagens terrorister, og deres handlinger er rettet mot tilfeldige. Jeg opplever deres holdninger mer som forakt og umenneskeliggjøring av medmennesker. Forakt er ofte knyttet til frykt, frykt for det ukjente og frykt for forandring. Men de fleste som rammes av slike følelser begynner ikke å drepe. Så hvor kommer denne drapstrangen fra? Det aner meg at dette dreier som om dype krefter som vi trenger tid og åpenhet for å gjennomskue. http://www.verdidebatt.no/innlegg/11752503-de-kaller-det-hat-men-er-det-ikke-egentlig-ondskap 31.08.2019: Marita Kotai Synnestvedt setter i sitt innlegg 30. august i Klassekampen et likhetstegn mellom det å anerkjenne overnaturlige (ikke-fysiske) vesener og det å legge begrensninger på andres demokratiske frihet, skriver Arne Øgaard. Som antroposof er jeg opptatt av at vi må frigjøre oss fra troen på at materien er det eneste virkelige, men jeg ser ingen grunn til å begrense andres demokratiske frihet. Selv opplever jeg ofte manglende respekt fra ateister. Mange av dem tror at de har forstått alt vesentlig her i verden og ser nedlatende på oss som søker en utvidet virkelighetsforståelse. Vi lever i et multikulturelt samfunn med mange ulike tradisjoner. Etter min oppfatning skyldes en del av disse tradisjonene og holdningene at folk ikke alltid har fattet det grunnleggende i de religiøse impulsene, men knytter seg for sterkt til spesielle synspunkter og ytre handlinger. Men hvis noen ikke vil håndhilse, så aksepterer jeg det. Så lenge ateister vil hevde at de er de eneste som har rett og vil presse sine synspunkter på andre, er jeg redd ytre tradisjoner vil forsterke seg som en motreaksjon. Hvis vi kan møtes til frie samtaler om spirituelle og ikke-spirituelle verdier, ser jeg en mulighet til å utvikle et mangfoldig samfunn hvor vi kan akseptere hverandres ulike tradisjoner og tanker, og samtidig være i utvikling til både friere livsformer og en større virkelighetsforståelse. Klassekampen. 11.09.2019: Antallet ufaglærte lærere i norsk skole fortsetter å bestå, men hva betyr egentlig ufaglært? skriver Arne Øgaard. Det kan bety alt fra at du er totalt uten utdannelse til at ikke alle dine formelle krav er oppfylt. Mange underviser i fag hvor de ikke har full formell kompetanse, men det betyr ikke at de ikke er kompetent lærere i faget. En kan utdanne seg til lærer gjennom et masterprogram, men ikke dermed sagt at en er kvalifisert til å arbeide i skolen. Mange utdannede lærere slutter i yrket fordi de ikke mestrer skolehverdagen. Å kunne lede en gruppe barn og unge i et kreativt læringsarbeid krever menneskelige egenskaper som en ikke kan lese seg til. Gjennom godt over 30 års arbeid i ulike skoler har jeg sett meget dyktige lærere med lite formell kompetanse – og det motsatte. Noen er åpenbart født med et visst talent for denne jobben, mens andre bruker lang tid på å utvikle de nødvendige egenskapene. Faglig stoff kan en lese seg til, men ikke pedagogisk evne. Vi må ta vare på de lærerne som fungerer godt i skolehverdagen selv om de mangler papirer. Klassekampen

Årsrevy 2019 – Dialogos medie- og ressurssenter 100 27.10.2019: Var intelligensen først? Hvorfor er det ikke mer åpenhet om dette gåtefulle? skriver Arne Øgaard. Stiftelsen BioCosmos vil lære ungdom at Darwins teorier tar feil. Darwin må tilkjennes æren for å få anerkjent kunnskapen om at det har foregått en evolusjon. Verden ble ikke skapt på seks dager. Men selv om Darwins teori om variasjon og naturlig utvalg har en viss verdi, gir den ingen fullgod forklaring på hvordan livet har oppstått og utviklet seg. Jeg har studert naturen grundig gjennom et langt liv, og kan aldri slutte å forundre meg over den utrolige visdom som kommer til uttrykk i selv den minste av naturens mange skapninger. Hvorfor er det ikke mer åpenhet om dette gåtefulle? Vi tar det som en selvfølge at vi er mer intelligente enn dyrene, men noen av oss våger å tenke at det kan finnes ikke-fysiske vesener som kan ha en høyere intelligens enn oss. Vesener som kan ha innvirket i naturens og menneskets utvikling, og som også innvirker på oss i vår daglige virksomhet. For de som vil studere spirituell kunnskap slik den finnes i både nyere og eldre tradisjoner, finnes det gode beskrivelser av slike høyere vesener. Et viktig spørsmål er selvsagt hvordan vi best skal forholde oss til slik kunnskap med enn sunn og fri tenkning. Men ut fra mine lange studier av både naturvitenskap og spirituelle kunnskap som antroposofi, er jeg ikke i tvil om at intelligensen var først. Dette kan i dag ikke undervises i skolene som en sannhet, men hvis det ikke kan undervises som en mulighet, lever vi i et samfunn hvor de unge indoktrineres i materialisme. https://www.vl.no/verdidebatt/var-intelligensen-forst-1.1607197 2.11.2019: Om den moralske fantasien, skriver Arne Øgaard, Moss. «Å revurdera dei moralske verdiane er ikkje noko som vil følgje av at en løyser det økonomiske problemet, det vil være en del av løysinga på det økonomiske problemet.» Slik avslutter Magnus Furre Gjerde sitt vinneressay i Keynes-konkurransen, som sto på trykk i Klassekampen forrige lørdag. Det er modig å skrive om moral i en tid hvor de fleste oppfordringer om moralske initiativ blir avfeid som moralisme. Selv om det er mye sunt folkevett i gamle moralregler, kan de lett provosere moderne menneskers frihetsfølelse. Det er derfor et stort spørsmål om hvor vi i dag kan finne det som svekker det Adam Smith kalte den «onde» grådigheten. Hvordan kan det å skape materiell rettferdighet, gi mer mening enn å samle mest mulig til seg selv? Å finne svar på slike spørsmål krever innsikt i de dypeste kreftene i menneskesinnet. I «Frihetens filosofi» introduserer Rudolf Steiner begrepet moralsk fantasi. Det tar utgangspunkt i at vi i en mangfoldig verden ikke kan låse moralen til enkle regler, men må utvikle muligheten til å finne det beste for helheten i hvert enkelt øyeblikk. Dette er bare noe vi kan oppnå gjennom indre skolering. En av steinerpedagogikkens mål er å gi de unge et grunnlag for en utvikling som frie og fantasirike med en moralsk bevissthet. Et utgangspunkt for utvikling av moralsk fantasi, er at vi begynner å undre oss over hvorfor vi reagerer på andres nød og urettferdighet. Klassekampen 11.11.2019: Hvorfor drepe dyr? For noen er kjøtt en viktig. Veganere spiser ingen animalske produkter, mens andre, som meg, avstår fra kjøtt, men spiser melkeprodukter og av og til egg og fisk, skriver Arne Øgaard. Hva vi velger å spise er avgjørende for vår mentale og fysiske helse, men hva som fungerer best for den enkelte, avhenger av individuelle faktorer. Som ernæringsfysiolog vet jeg at det finnes mange måter å få i seg de nødvendige næringsstoffene. Mennesker og husdyr har utviklet seg sammen gjennom tusener av år. Hvis alle skal slutte å spise kjøtt, vil de fleste husdyr forsvinne, og det vil være et stort tap både for mennesker og miljø. Klassekampen

29.01.2019: NVE, NTE, smartmålere og urett framferd. 12. januar har Tønderavisa et oppslag om abonnenter som yter motstand mot montering av smartmåler, skriver Dag Hauffen, Steinkjer. Samme dag gir Roar Skatland, prosjektleder for AMS i NTE Nett, en egen orientering rundt dette. Journalisten gjør oppmerksom på at jeg som tidligere har nektet installasjon av en slik måler, har ombestemt meg. Jeg går med på installasjon dersom NTE gjør en juridisk bindende avtale med meg. Den innebærer erstatningsansvar dersom en rettslig prøving viser at det er rimelig grunn til å regne med helsebelastning som følge av å ha AMS-senderen i huset. Dette avviser Roar Skatland som urimelig. Det blir, sier han, som å kreve at en elbutikk som selger mobiltelefoner skal gi garanti for alle mulige helseskader på grunn av mobilbruk. Er dette en holdbar sammenligning? Kan Roar Skatland være så snill å gi meg så mye et eneste eksempel på en elbutikk som kunne finne på å hevde et påbud om at jeg må kjøpe en bestemt type telefon, og at jeg må ha legeattest dersom jeg skal slippe? Og at jeg årlig må betale 2000 kr i gebyr dersom jeg ikke kjøper denne telefonen?

Årsrevy 2019 – Dialogos medie- og ressurssenter 101 ØKONOMI, TREGRENING, POLITIKK

• Borgerlønn/grunnlønn

4.4.2019: Hva om du fikk 240.000 i året for ikke å jobbe? Leder i Basic Income Earth Network (BIEN) Norge, Anja Askeland, tviler på at det vil være nok jobber til alle i fremtiden. Hun peker på at stadig flere jobber vil forsvinne. Blant argumentene for er at borgerlønn kan stabilisere økonomien ved å sikre en jevn etterspørsel etter varer. I tillegg kan økende ulikheter reduseres, og ingen trenger å havne i fattigdom. Borgerlønn ville ikke vært en velferdsordning, men en rettighet. Finland gjorde nylig et borgerlønn-prosjekt: Landet delte ut gratis penger til en gruppe i et år, men droppet senere prosjektet. De som fikk borgerlønn hadde bedre helse og færre stressymptomer. https://www.vg.no/spesial/c/stories/QoJ0nA?utm_source=vgfront&utm_content=row-1

9.11.2019: Byrådet i Bergen vil prøve ut borgerlønn. I byrådsplattformen til Ap, Venstre, KrF og MDG kommer det frem at de vil ta initiativ ovenfor statlige myndigheter om at et prøveprosjekt for borgerlønn skal inkludere Bergen. Borgerlønn utbetales av myndighetene uten krav om gjenytelse, og skal gi en inntekt som er stor nok til å leve av. Det var MDG som kjempet inn borgerlønn i plattformen, uten at det er bestemt når og hvordan det skal gjennomføres.

10.12.2019: Vi trenger alle trygghet for inntekt for i det hele tatt å kunne arbeide og fungere i samfunnet. Vår nordiske modell er opprinnelig basert på tillit. Her skulle ingen trenge å stå med lua i hånda. Neste steg må være å gi alle en automatisk pengesum til livsopphold og dermed oppfylle rettigheter vi har vedtatt for lenge siden. Forsøk med grunninntekt viser at folk ikke jobber mindre når de får det. Faktisk går arbeidsdeltakelsen opp der hvor muligheter har vært få - dette fordi folk lettere kan samarbeide og skape sine egne arbeidsplasser samtidig som kjøpekraften i lokalsamfunnet øker. Øyvind Steensen, visuell formgiver og spill- og filmskaper, er talsperson for Borgerlønn BIEN. https://www.dagbladet.no/kultur/vi-bor-kutte-mellomleddet/71914100

• Etisk bank

29.01.2019: Hvor etisk er banken? Ny rangering viser hvor etisk og bærekraftig banken din er. Kan gi dårlig smak i munnen, mener Forbrukerrådet. 28. januar publiserte Forbrukerrådet og Framtiden i våre hender (FIVH) den tredje versjonen av Etisk Bankguide. Dette er en rangering basert på en omfattende gjennomgang av bankenes retningslinjer, krav og policydokumenter. Temaene som vektlegges er blant annet om bankene er involvert i selskap som driver med korrupsjon, våpenhandel, brudd på menneskerettigheter og miljøskadelig virksomhet. Nok en gang er det Cultura Bank og Storebrand som kommer best ut, mens i bunn finner vi Sparebank 1 Nord-Norge og SR-bank. – Vi ser jo også at mange andre banker satser mer og mer på bærekraft, men i motsetning til i idretten, så heier vi på konkurrentene våre og klapper gjerne når de forbedrer seg, sier assisterende banksjef Jannike Østervold. – Å følge Oljefondets (Statens Pensjonsfonds) minimumskrav er ikke lenger nok. De må følge de andre bankenes eksempel, særlig innen fondsforvaltning, sier leder Anja Bakken Riise i

FIVH. https://www.dinside.no/okonomi/ny-rangering-viser-hvor-etisk-og-baerekraftig-banken-din-er/70705993 21.11.2019: Cultura Bank nok en gang kåret til den mest etiske banken og bærekraftige norske banken, ifølge en ny undersøkelse fra Framtiden i våre hender og Forbrukerrådet. Norske banker ligger på et gjennomsnitt som kun slås av nederlandske og svenske banker. Siden vi lanserte guiden for fire år siden har vi sett en kraftig positiv endring i bransjen, sier fagdirektør Jorge Jensen for finans i Forbrukerrådet i en pressemelding. Med utgangspunkt i offentlig tilgjengelig informasjon ser undersøkelsen blant annet på om bankenes retningslinjer inkluderer tilslutning til internasjonale standarder på områder som korrupsjon, skatt, klima, miljø og rettigheter. Til sammen er 14 banker rangert. Som i fjor ligger Cultura, Storebrand, KLP og DNB på de fire øverste plassene. Gjennomsnittsscoren har siden i fjor steget fra 60 til 68 prosent. Likevel advarer de bankene mot å hvile på laurbærene. – Gode retningslinjer for bærekraft og etikk krever kontinuerlig arbeid. https://www.ringblad.no/nyheter/bank-finans-og-forsikring/forbrukerradet/cultura-bank-nok-en-gang-karet-til-den-mest-etiske-banken November 2019: Etisk bankguide er basert på en omfattende gjennomgang av bankenes retningslinjer, krav og policydokumenter. Cultura Bank oppnår den høyeste samlede totalscoren av alle bankene med 98 % når det gjelder tilslutninger til viktige standarder, prinsipper og konvensjoner innenfor samfunnsansvar, etikk og bærekraft. Banken oppnår maksimal score på 100 % innenfor hele

Årsrevy 2019 – Dialogos medie- og ressurssenter 102 ti temaområder: Menneskerettigheter, skatteunndragelser, arbeidstakerrettigheter, arbeid mot korrupsjon, naturvern og biologisk mangfold, våpen, jordbruk, skogbruk, olje og gass, samt energiproduksjon. Temaområdene Cultura Bank ikke oppnår full score er innenfor åpenhet og ansvar, likestilling og kjønn, samt klimaendringer. Cultura Bank er Norges eneste bank som praktiserer full åpenhet på sine lånebøker, og alle har full innsikt i hvor banken plasserer kundenes penger. https://etiskbankguide.no/

18.06.2019: Banken gikk motstrøms: Satte Norgesrekord i folkefinansiering. Da Cultura skulle hente kapital, bestemte de seg for å gjøre det på en måte som ingen norske banker har gjort tidligere. En fem uker lang folkefinansieringskampanje ga totalt 10,8 millioner kroner, hentet via Dealflows plattform. – Det er første gang i Norge vi ser en etablert bank hente kapital på denne måten, sier Petter Skulstad, daglig leder i Dealflow. Cultura har gått med overskudd i 18 av selskapets snart 21 år lange levetid, men har med ujevne mellomrom hentet penger for å oppfylle egne og myndighetenes egenkapitalkrav. – Vi er på et vis et «folkeaksjeselskap». Mange mennesker liker vår idé om hvordan man kan drive bank og samtidig bidra positivt samfunnsmessig, sier daglig leder i Cultura, Kjell Fredrik Løvold, og legger til: – Vi vil gjerne nå ut til mange, selv om det er en administrativ utfordring med mange eiere. Derfor passet crowdfunding godt med ideen vår. https://shifter.no/cultura-bank-22-ar-gammel-bank-hentet/?fbclid=IwAR3jLPVvllhNT740sKSg9DhGE9yBFgtzaLr3BkiSlC2Fb2hZj3V26b_g-nY 4.4.2019: Cultura Bank arrangerer en åpen kveld om folkefinansiering. Jannike Østervold fra Cultura Bank og Mali Konstad fra Bidra.no presenterer CulturaFlokk og gir tips om hvordan lykkes med folkefinansiering. CulturaFlokk er Cultura Banks folkefinansieringsplattform. Den har siden starten i fjor hjulpet nærmere 40 prosjekter innenfor miljø/økologi, kultur og ideelle formål med å samle inn til sammen ca. 1,4 millioner kroner. Blant prosjektene er oppstart av butikker med økologiske varer, soppdyrking på kaffegrut, dyrking av økologiske grønnsaker, plateutgivelse, bokutgivelser, bursdagsinnsamling til støtte for hjelpeprosjekt m.fl. Se fra møtet: https://www.cultura.no/arkiv/267317

6.04.2019: Bankskandalerna är resultatet av ett i börsnoterade banker. Lyckligtvis kan bankverksamhet bedrivas på andra sätt där risken för penningtvätt och annan ljusskygg verksamhet minimeras, skriver Annika Laurén, vd för Ekobanken. Många är missnöjda med sin bank och de skandaler som då och då dyker upp i storbanker är egentligen inte så förvånande. De har blivit för stora och anonyma och incitamenten att leverera ökande vinster till ägarna leder till ökade risker och tar fokus från bankernas funktion i samhället. Så frågan är egentligen om det är så optimalt att en bank som ska lösa viktiga samhällsuppgifter har en ägarstruktur som bygger på börsnoterade aktier. Internationellt kan man exempelvis se på bankerna i Global Alliance for Banking on Values, som är transparenta, ofta ägs av sina medlemmar och kunder och sätter sina långsiktiga samhällsuppgifter och ansvar i förgrunden. Enligt en studie förra året hade dessa banker dessutom bättre och mer stabil avkastning än de största bankerna i världen sett över en tioårsperiod. https://www.gp.se/debatt/bankskandalerna-är-resultatet-av-ett-systemfel-1.14391095?fbclid=IwAR0P8qexB1nqh6pftdgiFOpYg0nGV-XvtVnTnIVYEDR8UOSbbLbYs5MOMA0

• Sosial tregrening og lederskap

11.04.2019: The first project supported by the World Goetheanum Association is the Goetheanum Leadership School. The Association‘s partners are currently exploring new forms of cooperation, criteria for meaningful action and the responsible use of social and natural resources. Companies are co-creators of society. A good corporate culture sets free creative energies and benefits individuals, businesses and – by way of productivity – society as a whole. This is why different forms of cooperation within and between companies are essential for social life. Discussions will focus on the cooperation model of association (Demeter Schweiz, Aline Haldemann, Switzerland) as well as business development practices (Ruskin Mill, Aonghus Gordon, Great Britain) and on horizontal organisations (Buurtzorg, Jos de Blok, Netherlands). Fundamentals include questions of inner development (Ha Vinh Tho, Switzerland). World Goetheanum Forum 27th to 28th September 2019. https://worldgoetheanum.org

100 Jahre Soziale Dreigliederung – Vortrag von Gerald Häfner. – Eine Antwort auf die brennenden Fragen unserer Zeit? Sind die vor 100 Jahren von Rudolf Steiner entwickelten Ideen der Dreigliederung mittlerweile überholt und eine Erscheinung der Vergangenheit? Bei seinem Vortrag im Hospitalhof Stuttgart verneint dies Gerald Häfner eindringlich und zeigt auf, dass sie nach wie vor die gesellschaftliche Basis sein können, um die zahlreichen Herausforderungen auf der Welt konstruktiv

Årsrevy 2019 – Dialogos medie- og ressurssenter 103 in Angriff zu nehmen! Gerald Häfner, Politiker, Sozialwissenschaftliche Sektion am Goetheanum in der Schweiz, Mitbegründer der Partei „Die Grünen“, ehemaliges Mitglied des Bundestags und des europäischen Parlaments. https://www.youtube.com/watch?v=TMKgv1QJbFY&feature=share

24.11.2019: Brexit. In the meantime, I ask myself what Rudolf Steiner might be saying to us about Brexit, were he here to advise us. Insofar as Brexit has been inspired by populist nationalism, it is clear that Steiner would have seen it as unhelpful and retrograde. Steiner’s view on nationalism was that it was directly opposed to the Michael-impulse, which recognises that humanity is a living organism, the ‘human universal’, and which asks us to realise that we are free individual members of one body of humanity. If the Michael-impulse were to be taken up by humankind, as seems to be happening more and more, particularly with young people, then wars, economic exploitation and environmental degradation will come to be seen as anachronistic. Nothing, Rudolf Steiner states, can be really attained in our time through the forces of what he called a ‘Mars culture’, a warlike culture; and “what can make this epoch great must be brought about from the forces of the spiritual life.” https://anthropopper.wordpress.com/2019/11/24/brexit-and-the-future-in-the-light-of-rudolf-steiners-social-thinking

***

I 2019 ble det sendt ut 37 NYHETSDRYSS fra Dialogos til ca 442 mottakere, samt 9 utgaver av AntroPost til cirka 3300 e-postmottakere. Se AntroPost for 2019 her: https://www.dialogos.no/wp-content/uploads/AntroPost-2019.pdf Ansvarlig for utsendelsene er Sissel Jenseth, Dialogos. I Nyhetsdryssene var det til sammen 24 Minisnutter forfattet av Phillip Nortvedt, se: https://www.dialogos.no/phillips-minisnutt/

Nyhetsdryss søker å speile det som foregår i nyhetsbildet (media) – både positive og negative hendelser – som har forbindelse med eller er relevante for det antroposofiske arbeidet. Gjennom dette ønsker Dialogos å bidra til en bevisstgjøring om tiden vi står i og hvordan offentligheten oppfatter det som skjer i de ulike virksomhetene og bevegelsen forøvrig.

Nyhetsdryss utgis av Dialogos medie- og ressurssenter, og det sendes ut hver søndag, bortsett fra de helgene AntroPost utkommer, samt i juli måned. ÅRSREVYEN inbefatter nyheter fra begge utgivelsene. Sissel Jenseth er ansvarlig for begge samt Årsrevyen 2019. http://www.dialogos.no/nyhetsbrev

Tidligere utgaver av ÅRSREVYEN for Nyhetsdryss (2014, 2015, 2016, 2017, 2018) finner du her: http://www.dialogos.no/nyhetsbrev

KONTAKT: Dialogos medie- og ressurssenter http://www.dialogos.no Ansvarlig: Sissel Jenseth, mobil +47 975 63 875, [email protected]

Årsrevy 2019 – Dialogos medie- og ressurssenter 104