DOCSLIB.ORG

Ranheim, Lokalsamfunnet Som Forsvant?

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Ranheim, Lokalsamfunnet Som Forsvant? Hilde Storrøsæter Ranheim, lokalsamfunnet som forsvant? Om et steds utvikling fra å være et lokalsamfunn til å bli en del av en norsk storby Masteroppgave Trondheim, mai 2014 Hovedveileder: Stig Jørgensen Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Geografisk institutt Forord Da jeg begynte ved NTNU virket det så fjernt og utrolig langt inn i fremtiden å skulle skrive en masteroppgave, det var jo noe kun skikkelige studenter gjorde. Overraskende nok har vist jeg også blitt en sånn skikkelig student, for nå er masteroppgaven sannelig ferdig. Det har vært en utrolig lærerik prosess som har gitt meg så mye ny kunnskap, mye takket være min fantastisk engasjerte veileder. Takk til deg Stig for alle gode samtaler som har kvalitetssikret arbeidet mitt, ledet meg inn på nye og bedre spor, avgrenset oppgaven min, gitt meg trua på at dette kunne jeg klare, og generelt glimrende veiledning. Takk til Olav og det flotte arbeidet du gjør for oss lektorstudenter ved geografisk institutt. Uten deg og din innsats for at vi skal bli de beste geografilærerne vi kan bli, ville mye geografisk kunnskap gått tapt i den norske skole. Takk til Radmil ved geografisk institutt for hjelp til å bearbeide kart til oppgaven min, og takk til alle dere andre ved geografisk institutt som har gitt meg den kunnskapen jeg trengte for å kunne skrive en masteroppgave. Takk til den flotte lektorgjengen som har gjort denne prosessen mye mer overkommelig. Takk til frøken Grammeltvedt for super veiledning og støtte underveis i prosessen, for alle dine oppmuntrende ord og moralsk støtte over kjøkkenbordet på Tyholt. Du er god som gull! Takk til min fantastiske Runar for kloke ord og fotografering, du gjør meg til et bedre menneske. Takk til mamma, pappa og Heidi for oppmuntring og positiv interesse for arbeidet mitt. Og ikke minst, en spesiell takk til alle mine informanter, uten dere ville ikke denne prosessen vært gjennomførbar. Til slutt vil jeg takke alle de som har bidratt til å gjøre Ranheim til det stedet det er i dag, jeg er så stolt over hva dere har fått til! Trondheim, 11.05.2014 Hilde Storrøsæter iii Abstract In this thesis I have studied a particular place located east in Trondheim, Norway. This place, called Ranheim, has experienced a tremendous development. Form being a small independent local community to gradually become a bigger part of the city Trondheim. My focus has been on how this development has affected Ranheim as a place and the perception of it. I have tried to briefly present an overview of philosophical approaches to place and its history, in geography. I have used different theoretical approaches to place; place as location, sense of place and place as locale (Agnew 1987) combined with newer approaches to place. I have also applied theory on place identity, place attachment, local communities and living environment, which I hope will provide a solid theoretical foundation for my discussion. I have utilized different qualitative approaches to collect my empirical data material, including interviews and focus groups; five key informants, who represent a great diversity of information about Ranheim and two focus groups, who have consisted of residents of the area. One group contained four people who have lived in the area for over ten years and the other group of four people who recently moved there or who have lived there for three years or under. The role of the factory as a cornerstone in the community has been reduced and therefore it does not contribute to a ‘common ground’ among the population. This can create challenges for the social environment in Ranheim, especially when the population within ten to fifteen years most likely will be doubled. The mental picture of Ranheim being separated from Trondheim can change when the physical space between Ranheim and Trondheim will consist of housing or other infrastructure instead of greenery and agricultural land. It will most likely then be seen as a part of Trondheim. The new residents of Ranheim are younger and better educated compared to the well- established. The well-established show greater sign of a stronger place attachment, but it is not unlikely that the new inhabitants will experience part of the same strength in their place attachment in ten years or so. With the new residents and a development that seemingly makes Ranheim more alike other parts of Trondheim also comes the change in place identity. The limitations have been lack of time as well as the use of only a qualitative method. A deeper and broader insight could have been achieved with the combination of both a quantitative as well as a qualitative approach. iv Innhold Bilder ........................................................................................................................................................................................................... vii Figurer ........................................................................................................................................................................................................ vii Tabeller ...................................................................................................................................................................................................... vii 1. Innledning ............................................................................................................................................................................................. 1 1.1 Oppgavens bakgrunn ....................................................................................................................................................................... 2 1.1.2 Avgrensning ..................................................................................................................................................................................... 3 1.2 Min bakgrunn og motivasjon ....................................................................................................................................................... 4 1.2.1 Hvorfor Ranheim? ......................................................................................................................................................................... 4 1.3 Oppgavens struktur .......................................................................................................................................................................... 4 2. Teori ......................................................................................................................................................................................................... 6 2.1 Regionalgeografien – forløperen til sted................................................................................................................................. 6 2.2 Fagfilosofiske paradigmer som har påvirket tilnærmingen til sted ........................................................................... 7 2.3 Historien til sted innenfor geografien ...................................................................................................................................... 9 2.3.1 Sted som location ........................................................................................................................................................................ 10 2.3.2 Sted som sense of place ............................................................................................................................................................. 10 2.3.3 Sted som locale ............................................................................................................................................................................ 11 2.4 Nyere stedsteori .............................................................................................................................................................................. 12 2.5 Stedsidentitet ................................................................................................................................................................................... 13 2.5.1 Sense of place i utvikling .......................................................................................................................................................... 15 2.6 Stedstilhørighet ............................................................................................................................................................................... 15 2.7 Lokalsamfunn................................................................................................................................................................................... 18 2.7.1 Nærmiljø og bomiljø .................................................................................................................................................................. 19 3. Metode .................................................................................................................................................................................................. 22 3.1 Kvalitativ forskningsmetode ..................................................................................................................................................... 22 3.1.2 Intervju og fokusgruppe .......................................................................................................................................................... 22 3.2 Innsamling
Load more

Recommended publications
  • Resultater Fra Innbyggerpanel Om Byutvikling I Trondheim
    Resultater fra Innbyggerpanel om byutvikling i Trondheim Foto: Carl-Erik Eriksson INNHOLD Introduksjon side 3 Del 1: Intro: bakgrunnsspørsmål side 4 Del 2: Reisevaner side 7 Del 3: Tilbud i hverdagen side 13 Del 4: Boligpreferanser side 16 Del 5: Trondheim mot 2050 - de lange linjer side 18 Del 6: Midtbyen side 20 Del 7: Lokale sentrum side 22 INTRODUKSJON Byplankontoret i Trondheim kommune har gjennom arbeidet med Byutviklings- strategi, Kommunedelplan for lokale sentra og Plan for sentrumsutvikling initiert et innbyggerpanel om byutvikling i Trondheim. Innbyggerne ble rekruttert via en påmeldingslenke publisert på nettsiden og Facebook-siden til de strategiske planene samt via en artikkel på nettmagasinet om byutvikling, Trondheim2030.no. Byplankontoret sendte 20. april 2018 ut et spørreskjema om byutvikling på mail til 147 personer som hadde meldt seg til dette digitale innbyggerpanelet. Undersøkelsens formål var å innhente kunnskap om befolkningens synspunkt om byen og lokalsenteret de bor i. Det ble laget 40 spørsmål fordelt på seks tematiske bolker, i tillegg til seks bakgrunnsspørsmål om respondentene. Det ble totalt samlet inn 103 svar innen svarfristen 1. mai 2018. Innsamlet data i denne rapporten er rådata som ikke er omformulert. 3 DEL 1: Intro: bakgrunnsspørsmål 1. Alder 103 svar under 20 år 27,2% 20-35 år 35-50 år 50-65 år over 65 år 45,6% 18,4% 2. Kjønn 103 svar Mann 63,1% Kvinne 36,9% 5. Høyeste fullførte utdanningsnivå 103 svar 4 3. Postnummer 103 svar Kartet viser spredning av representanter ut i fra registrert postnummer. 5 4. Antall medlemmer i husstanden 103 svar 1 26,2% 2 3 13,6% 4 17,5% flere 13,6% 29,1% 6.
    [Show full text]
  • Trondhjems Aktieteglværk På Bakklandet – Og Leire Fra Strinda
    Strinda den gang da Årbok for Strinda historielag 2014 Trondhjems Aktieteglværk på Bakklandet – og leire fra Strinda Av Haldis Isachsen at vi ikke kom i veien for dem. De store ovnsgangene virket litt skumle, likedan Jeg vokste opp i Vollabakken, og en av varmen fra teglovnene. naboene var bl.a. Trondhjems Aktiete- glværk. Jeg har mange minner fra tegl- Baklandets teglværk verket da både min far og min farfar var ansatt i bedriften. Min farfar, Gerhard Teglverket på Bakklandet var landets Pettersen, f. 1892, jobbet der i over 50 eldste teglverk. Teglverksområdet lå i år, og min far, Gunnar Pettersen, f. Strinda fram til byutvidelsen 1. januar 1927, var sjåfør i ca 25 år. Farfar hadde 1864, og vi kan vel også si at Teglverket gått på Skjetlein landbruksskole, og job- var Strindas eldste industrivirksomhet. bet en tid som agronom på Rotvoll gård. Teglverket er kjent siden 1200-tallet og Da han begynte på teglverket, startet var opprinnelig kongens eiendom. Tegl- han med å kjøre ut teglstein til bygge- verkstomtene på østsiden av Nidelva ble plassene med hest og vogn. Den gangen skjenket til Domkirken av Magnus La- var det 6-8 hester som ble brukt til ut- gabøter i 1277. Verket forble deretter kjøringen. Farfar fikk etter hvert tittelen under erkebiskopens kontroll til etter re- forretningskjører. formasjonen. I denne perioden produ- serte verket gulvfliser i tillegg til Det som var populært for en del av oss murstein. unger i strøket, var å få sitte på laste- bilene når de kjørte til eiendommen Øs- På 1640-tallet kom verket i byborgernes tre Berg på Strinda for å hente leire.
    [Show full text]
  • Rosenborg Ballklub
    Årsmelding2019 Rosenborg Ballklub w Foto: Arve Johnsen, Digitalsport Hovedsamarbeidspartner Samarbeidspartnere Årsmelding for Rosenborg Ballklub 2019 Innhold 4. Dagsorden 5. Forslag til forretningsorden 6. Styrets og daglig leders beretning 10. Organisasjon 12. A-laget 15. A-kamper i 2019 17. SalMar Akademiet 20. Samfunnsansvar 22. RBKs Veteranlaug årsberetning 2019 24. Kontrollkomiteens beretning for 2019 25. Forslag til årsmøtet 38. Innstilling av tillitsvalgte 39. Lov for Rosenborg Ballklub 47. Referat fra årsmøtet i Rosenborg Ballklub 2018 51. Adelskalender Rosenborg Ballklub Innhold 3 Årsmelding for Rosenborg Ballklub 2019 Dagsorden 1. Godkjenning av stemmeberettigede. 2. Godkjenning av innkalling, saksliste og forretningsorden. 3. Valg av dirigent og sekretær. 4. Valg av to medlemmer til å undertegne årsmøteprotokollen. 5. Behandle årsmelding fra styret, utvalg og komiteer. 6. Behandle regnskap for klubben og konsernregnskap i revidert stand. 7. Behandle innkomne forslag og saker. Herunder skal årsmøtet kunne behandle enhver sak som er av prinsipiell art eller av stor betydning, og som kan innebære betydelige økonomiske forpliktelser for klubben. 8. Fastsette medlemskontingent. 9. Vedta klubbens budsjett. 10. Behandle klubbens organisasjonsplan. 11. Engasjere statsautorisert revisor til å revidere klubbens regnskap og fastsette dennes honorar. 12. Foreta følgende valg: a. Leder og nestleder. b. 5 styremedlemmer for 2 år og 1 varamedlem for 1 år. Valgt styre i klubben fungerer som, eller oppnevner styrer i klubbens heleide datterselskaper. c. Øvrige valg i henhold til årsmøte-vedtatt organisasjonsplan, jfr. § 15 pkt. 9. d. Kontrollkomité bestående av 3 medlemmer med 2 varamedlemmer. e. Representanter til ting og møter i de organisasjoner klubben er tilsluttet. f. Valgkomité med leder og 4 medlemmer og 1 varamedlem for neste årsmøte.
    [Show full text]
  • Ladestien2007.Qxp 01.02.2007 21:00 Side 1
    Ladestien2007.qxp 01.02.2007 21:00 Side 1 Ladestien isdekket forsvant hevet Ladejarlene Lade gård Lade kirke Bygningene har vært brukt av Norges geolo- landet seg. Havet vasket (Jarl = fornem mann, fyrste) Fra tidlig middelalder var Lade gård trøn- Lade kirke ble bygd omkring 1200. Både folk giske undersøkelser (NGU). I 2006 ble i strandkanten og området regulert og sikret som friområde. I 1984 utarbeidet Trondheim kommune Kort tid før 900 etablerer en jarleætt fra dernes sentrum og regnet som en helligdom. fra Strinda, Malvik og fra fjordens nordside flyttet mye av Bygninger skal rives og området settes i forslag til disposisjonsplan for friområ- Hålogaland seg på Lade. Lade gård blir et Her var hov (hedensk tempel) og handelssen- sognet hit. Kirken var etter grenseutvidelsen leiren ut på bun- stand. Her nede har NGU to plakater med dene ved sjøen på Lade. Et av målene politisk maktsentrum med hedensk kultus. trum. Fjorden lå på den tiden om lag seks til av Trondheim i 1952 havnet innenfor nen av dagens geologisk orientering om Trondheimsfjorden var å skape muligheter for en sti langs Den utgjør et jarleherre-dømme i Trøndelag. ti meter høyere enn i dag og Lade hadde da bygrensen, men var fremdeles soknekirke for fjord. Det slipte og grønnstein. sjøen og med det en forbindelseslinje Det heter at Harald Hårfagre lot Lade gård to havner. En ved Ladebekkens utløp og en i Lade menighet i Strinda. I 1970 ble de gamle også stein og mellom badeområdene. bygges ut som kongsgård. Sammen med en Korsvika. soknegrensene mellom gamle Strinda og blokker som lig- Opparbeidingen av stien startet i 1989 jarl slo de ut småkongene i de åtte Olav den hellige gjorde gården om til konge- Trondheim revidert.
    [Show full text]
  • Proposition for New Railway Line Between Ranheim and Midtsanden Forslag Til Ny Jernbanetrasé Mellom Ranheim Og Midtsanden
    HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR TEKNOLOGI Studieprogram bygg og miljø 06-2011 Proposition for new Railway line between Ranheim and Midtsanden Forslag til ny jernbanetrasé mellom Ranheim og Midtsanden Photo: Svein E. Sando, 02.07.2003 © Authors Jørn Fosen Simonsen Eivind Pagander Tysnes REPORT HØGSKOLEN BACHELOR THESIS I SØR – TRØNDELAG Title Proposition for new Railway line between Ranheim and Midtsanden AVDELING FOR TEKNOLOGI Forslag til ny jernbanetrasé mellom Program for bygg og miljø Ranheim og Midtsanden 7004 Trondheim Project no. 06 - 2011 Besøksadresse : Arkitekt Christies gt 2 Authors Jørn Fosen Simonsen Eivind Pagander Tysnes Client Jernbaneverket Date Number of Total School counselor delivered reports Number of Pages Nils Kobberstad 25.05.2011 2 128 Short summary In order to reduce the travel time between Trondheim and Steinkjer, the Norwegian National Rail Administration is looking into upgrading different section of the line to comply with today’s standard. In this thesis two different alternatives were proposed that would reduce the travel time between Ranheim and Midtsanden. This thesis proposes broadening curves, allowing higher velocities, and running the line through more tunnels than the existing line. Ground conditions may cause problems locally. Project keywords Location of the line, soil mechanics, tunnels, geology The Thesis The Norwegian National Rail Administration would like a new railway line between Ranheim and Midtsanden on Nordlandsbanen (from switch no.2 at Ranheim to switch no.1 at Midtsanden), in conjunction with plans for electrification of the Trønderline. Jernbaneverket would like to dimension for velocities above 250 km/h, which today’s line does not allow. If a line dimensioned for 250 km/h makes the project disproportionately more expensive, and/or if the trains are unable to utilize the full potential in velocity, a location of the line allowing a lower velocity can be investigated.
    [Show full text]
  • TRONDHEIM KOMMUNE Vedlegg: Tabeller, Fakta Og Bakgrunn Plan for Idrett Og Fysisk Aktivitet
    TRONDHEIM KOMMUNE Enhet idrett og friluftsliv Vedlegg: tabeller, fakta og bakgrunn Plan for idrett og fysisk aktivitet Høringsutkast 2015 Vedlegg: Fakta og bakgrunn Vedlegg 1: Status idretter og idrettsanlegg Fargeforklaring: Vedlegg 1a: Idretter* og idrettsanlegg** - eksisterende Grønn skrift: Fylkeskommunale anlegg Blå skrift= Private anlegg * Idretter: Kun idretter med aktivitet i Trondheim er tatt med Rosa: Idretter som mangler anlegg ** Idrettsanlegg : Antallet gymsaler ikke tatt med for de idrettene som bruker gymsaler mye. Se vedlegg 2d. Idrett Idrettsanlegg Ant. Idretter Eksisterende Eksisterende Eksisterende anl. som kommunale fylkeskommunale private/idr.lagseide på per 2014 anlegg anlegg anlegg plass mangler KFP anlegg Aikido Gymsaler OK Aking, (bob og 0 skeleton) Alpint /snøbrett Se skianlegg, vedl. 4a 3 Amerikanske - Lade naturgress brukes - Gløshaugen idrettspark brukes (1) ballidretter - Festningsparken brukes (u-org.) - Am. Fotball - Lade idrettspark – stor - Baseball kunstgressflate under - Lacrosse planlegging - Rugby Badminton - Byneshallen - Dragvoll idrettssenter 7 (tilrettelagt) - Leangenhallen - Gløshaugen idrettssenter - Rosenborghallen - Spektrum - Vikåsenhallen (noe oppmerket –lite utstyr) Bandy - Leangen ungdomshall 0 (vinter) (1g/uke) - Leangen storflate (2015) Baseball Se amerikanske ballidretter - Basket - Blussuvollhallen - Byåsen vgs - Dragvoll idrettssenter 16 (tilrettelagt) - Byneshallen - Charlottenlund vgs - Gløshaugen idrettssenter - Husebyhallen - Strinda vgs - Heimdalshallen - Leangenhallen - Spektrum
    [Show full text]
  • Utkast Planforslag Vedlegg 4B Boligfeltbase
    INTERKOMMUNAL AREALPLAN FOR TRONDHEIMSREGIONEN 1.-utkast planforslag Vedlegg 4b Boligfeltbase for Trondheim sortert etter: - reisekonsekvens - konfliktgrad landbruk 07.05.2010 NB: Boligfelt med kommuneplanstatus 4 og 8 er ikke avklart i kommuneplan. At de vises i boligfeltbasen innebærer ikke at en har tatt stilling til mulig omdisponering. 2 3 4 5 Boligfelt sortert etter beregnet reisekonsekvens. Trondheim kommune Konfliktgrad Kommuneplanstatus dyrka/dyrkbar: 1=Eksisterende byggeområde for bolig 1 = 0 - 20 % 2=Framtidig byggeområde for bolig 2 = 20 - 40 % 3=Senterområder og byomforming 3 = 40 - 60 % 4=Andre formål i byggeområdet Felt med vedtatt reguleringsplan 4 = 60 - 80 % 8=LNF, vern, båndlagt etc. Reguleringsplanstatus: (km) (regulerinsplanstatus 3) er uthevet med 5 = 80 -100% 1=Ikke innkommet reguleringsforslag rød farge. 9 = Misvisende eller 2=Innkommet reguleringsforslag ikke beregnet areal 3=Vedtatt regulering Kommuneplanstatus Areal Boliger I areal Dyrka/dyrkbart Reguleringsplanstatus prosent av samlet areal samlet prosent av Beregnet reisekonsekvens Beregnet reisekonsekvens Feltnr Boligfeltnavn (daa) (antall) Konfliktgrad dyrka/dyrkbart Kommentar landbruksinteresser Barneskolekrets Ungdomsskolekrets 16019097 Schultz gt, opprinnelig omris 1 2 3,8 28 0,6 0,0 1 Kalvskinnet skole Rosenborg ungdomsskole 16019339 Hospitalsløkkan 20B 1 3 1,4 34 0,8 0,0 1 Kalvskinnet skole Rosenborg ungdomsskole 16019276 Iladalen 1 3 5,9 50 0,8 0,0 1 Ila skole Sverresborg ungdomsskole 16019548 Mellomila 59 1 2 3,7 55 0,9 0,0 1 Ila skole Sverresborg
    [Show full text]
  • Kommunestyre- Og Fylkestingsvalget 2019
    Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019 Valglister med kandidater Kommunestyrevalget 2019 i Trondheim Valglistens navn: Senterpartiet Status: Godkjent av valgstyret Kandidatnr. Navn Fødselsår Bosted Stilling 1 Marte Løvik 1975 Singsaker 2 Jarle Martin Gundersen 1959 Klæbu 3 Ola Borten Moe 1976 Leinstrand 4 Vegard Frøseth Fenes 1996 Byneset 5 Ann Karin Larssen 1967 Kattem 6 Irene Hammer 1970 Byneset 7 Geir Magne Skavern 1979 Utleira 8 Hege E. Anonsen-Sjøhagen 1966 Bratsberg 9 Øyvind Arend Hallvig Bentås 1987 Øya 10 Kristine Graneng 1992 Byneset 11 Hanne Cecilie Flatjord 1992 Klæbu 12 Terje Eggan 1971 Klæbu 13 Rigmor Bjerche 1960 Byåsen 14 Ole Henning Okstad 1985 Tiller 15 Julie Kynø Lundberg 2000 Byåsen 16 Vegard Tillerflaten 1991 Heimdal 17 Christian Hemmingsen 1975 Byåsen 18 Anne Haave 1983 Ranheim 19 Kristian Skinderhaug 1976 Ranheim 20 Anders Gravbrøt Finstad 1974 Sverresborg 21 Kolbjørn Frøseth 1964 Byneset 22 Mariell Ulla Toven 1989 Ranheim 23 Astrid Vik Bjørkøy 1968 Byneset 24 Halvor Braa 1976 Byneset 25 Bernt Iver Ferdinand Brovold 1954 Byåsen 26 Nadan Dervoz 1987 Møllenberg 27 Atle Magnus Elverum 1964 Klæbu 28 Hans Jørgen Engan 1942 Tiller 29 Pål Sivert Espås 1969 Bratsberg 30 Live Moen Forodden 1983 Klæbu 31 Astrid Elisabeth Forseth 1980 Leinstrand 32 Marius Støre Govatsmark 1973 Ranheim 24.05.2019 14:49:25 Lister og kandidater Side 25 Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019 Valglister med kandidater Kommunestyrevalget 2019 i Trondheim Valglistens navn: Senterpartiet Status: Godkjent av valgstyret Kandidatnr. Navn Fødselsår Bosted
    [Show full text]
  • Tiller Heimdal Flatåsen, Kolstad Og Romolslia Øvre Byåsen
    50 mill = personer Sentrum Lademoen med formue Postnr. 7010-7014 og 7018 Postnr. 7042 og 7043 på over 50 Lade ■ ■ Gj.snitt formue: 362 706 kroner Gj.snitt formue: 160 863 Lade Postnr. 7040 og 7041 ■ ■ millioner kroner Gj.snitt inntekt: 229 408 kroner Gj.snitt inntekt: 205 024 ■ Gj.snitt formue: 298 283 ■ ■ Antall med millionformue: 595 Antall med millionformue: 193 50 50 50 ■ Gj.snitt inntekt: 236 051 ■ ■ mill mill mill Antall med formue over 50 mill: 6 Antall med formue over 50 mill: 0 ■ Antall med millionformue: 272 ■ ■ Antall med millioninntekt: 142 Antall med millioninntekt: 53 ■ Antall med formue over 50 mill: 3 ■ ■ Antall skatteytere: 9210 Bjørn Anderssen Antall skatteytere: 5275 ■ Antall med millioninntekt: 68 Formuetoppen Eks-Mercedes- Formuetoppen ■ forhandler Antall skatteytere: 4802 Øyvind 1. Bjørn Anderssen: 213 450 915 1. Per Nylander: 37 559 410 Formuetoppen Christensen 2. Kjell D. Adserø: 174 267 749 Trolla 2. Svenn Arve Opsahl: 24 923 181 1. Øyvind Christensen: 153 706 692 Eiendomsutvikler 3. Kristian Holth: 98 787 548 3. Line Elisabeth Wulfsberg: 17 776 505 Lademoen Nedre 2. Karl Ove Bjørnstad: 87 200 239 Charlottenlund 3. Trond Idar Rishaug: 77 110 993 Nedre Væretrøa Elvehavn 50 50 50 50 50 50 Strindheim mill mill mill mill mill mill Nedre Byåsen Møllenberg 50 Ila Postnr. 7019-7022 Sentrum mill Øvre 50 50 50 50 50 ■ Gj.snitt formue: 426 821 Bakkalandet Charlottenlund mill mill mill mill mill ■ Gj.snitt inntekt: 260 468 Strindheim og Ranheim ■ Antall med millionformue: 812 Hammersborg Øya Angeltrøa ■ Antall med formue over 50 mill: 9 Singsaker, Tyholt og Øya ■ Antall med millioninntekt: 203 Valentinlyst ■ Antall skatteytere: 10 700 Singsaker Granåslia 50 50 50 Formuetoppen Trond Lykke Sverresborg mill mill mill 50 50 50 50 50 Bunnpris-eier mill mill mill mill mill OLDERDALEN REPPE 1.
    [Show full text]
  • Radon Aktsomhetskart Tegnforklaring Høyt Nivå Lavt Nivå N S T R I N D F J O R D E N
    Lein Rein Buan Myr Fenstad Trongen Rein Stadsbygd Har vi radioaktive områder i Trondheim? rget Prestbukta Tegnforklaring set Radon aktsomhetskart Høyt nivå Lavt nivå S t r i n d f j o r d e n Ikke kjent n Flakkfjorde Østmarkneset Digermulen Folafoten Trolla Tjyvholet Munkholmen Munkaunet Flakk Ladehammaren Ringve Svartdals- Lade Devle t fjellet Saksvikbukta Brattøra Leangen Trondheim Trondheim Rotvoll Vikhammer Sentralstasjon Stadsheia Leangen Saks- vik Nedre Geitfjellet Ilsvika Ilbergan Øvre Store Grillstad Vestre Malvik Rotvoll Være Malvik Østre Litle B y m a r k a Ila Ranheim Bromstad Strindheim Ranheim Revset Nidaros Tunga Ranheim Øya domkirke Presthus Væretunnelen Elsetheia Gråkallen Singsaker Brøset Frøset Marienborg Charlottenlund Berg Søre Bjørnstad NTNU Overvik Skjenstad Reppe Vorset Angelltrøa Rund- Fjølstad Sverresborg Strinda Granåsen Teslia Skjenstad Hoem Bosbergheia Bakliåsen heia Jakobsli Solemsvåttan Lauset Vikåsen Nardo Stokkan Solems- Havstein Dragvoll Reppes- Høstadmyra åsen åsen Trondheim Loholt Lian Byåsen Hønstad- Storheia Steinan Haset- Ugla Litlheia Stokkmarka Flata Buåsen åsen Hangerslett- Skjellbreia Haukåsen kammen myra Brenslan Kviset Bykleiv- Risvollan Litl- Vassel- Esp Buråsen Røstad Blåberga åsen Våddan Herjuan Fosse- Tomset berga Kystad Selsbakk Jervan Oppland Valset Litl-Leirsjøen grenda Utleira Simsåsen Haugan Frøset vatnet Foldal Hangran Hove Stor-Leirsjøen Flatåsen Tverreggen Moarommet Hanger- B y n e s e t Leirelva Tomsetåsen Leiråsen Leira Egga Berg Bjørkåsen Granåsen våttån Flatåsen Engan Huåsen
    [Show full text]
  • Her Er Ngus Utstilling
    Visste du at vi i Trondheim lever og bor på gammel sjøbunn? Her er det som skjedde! 1. Under siste istid var landmassene i hele Skandinavia Fjordbunnen presset ned – som en «bulk» i jordskorpa – under hever seg kilometer tykk, tung is. Da isen smeltet for 11 500 til 10 000 år siden, lå store deler av Trondheim under vann. Istidsfjorden var full av breslam som sank ned på fjord- bunnen og dannet tykke lag av blåleire (se plakat 3). Saltvannet slo inn over strendene hele 175 meter høyere enn i dag. Bymarka og Estenstadmarka var store øyer i istidens Trondheimsfjord, - en fjord som nådde helt inn i Jonsvatnet, Klæbu og Selbu! Hele Trondheims-området lå under is for 12.500 år siden (øverst). I midten ser vi hvor- dan det så ut for 10.600 år siden og nederst for 10.300 Tenk deg at du er i restauranten i Tyholttårnet: For 10.000 år siden ville år siden. det vært som å sitte i en båt og se innover mot strendene på Dragvoll og øverst på Sverresborg. Fordi isen smeltet, begynte landet gradvis å stige igjen – og mer og mer av dagens landskap kom til syne. Da byen ble grunnlagt for tusen år siden var det aller meste av landhevningen unnagjort, men fortsatt var Skansen, jernbanestasjonen, litt av Fjordgata og hele Brattøra dekket av saltvann. Øverst Trondheim for 10.600 Og forresten: Her vi står nå – midt på Torget i Trondheim år siden. I midten byen for – forsvant saltvannet for 1700-1800 år siden. 10.300 år siden og nederst slik det er i dag.
    [Show full text]
  • Menighetsbladet 2017 Nr. 3.Pdf
    NY PÅ LILLEBY! Les om familien Netland/Skogvang som skal tilbringe sin andre jul i den nye bydelen Lilleby. Portrettet side 6 H MENIGHETSBLAD BAKKLANDET, LADEMOEN OG LADE NR 03_2017 LEDER: PORTRETTET: HISTORIEGLIMT: JACOB - DEN 03 JUL PÅ LADE 06 NY PÅ LILLEBY 08 FALKENTRIOEN 10 LANGE VEIEN HJEM Har du opplevd å få holde et bitte lite, nytt menneske i armene og se det inn iøynene? Et åpent, granskende, ja rent ut mystisk blikk møter deg. Vi møter Guds storhet i LADE KIRKE: hvert eneste bitte lite barn. I det nyfødte barnets blikk er det alltid mulig å få kontakt med Guds skaperglede. Hver juledag leser vi fra Johannesevangeliets NRKS JULEKIRKE 2017! «jule-evangelium»; I AUGUST KOM DEN FØRSTE BESKJEDEN: Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss, NRK ØNSKER Å SENDE JULEGUDSTJENESTENE FRA LADE KIRKE I ÅR! og vi så hans herlighet, en herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet. Joh 1, 14. FOTO: TITT MELHUUS FOTO: Barnet gråt i natten – som alle andre barn. Jesus. Han var Maria og Josefs lille gutt. Født underveis, langt hjemmefra. Vennlige mennesker hjalp dem. Barnet, det himmel-sendte, gråt i natten. Han var helt vanlig – og han var noe langt mer, ufattelig mye mer: Jesus. Frelseren. Han som var med da alt ble skapt, før alle tider, han ligger nå som en liten bylt, et skrøpelig lite menneskebarn i halmen i krybba i landsbyen Betlehem, den som for alltid er knyttet til Frelserens fødsel. Det er en dyp mening i at det er i våre første levedager vi ligner aller mest på Jesus.
    [Show full text]