Resultater Fra Innbyggerpanel Om Byutvikling I Trondheim
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Load more
Recommended publications
-
Tre Byrom I Trondheim; Torget, Bakklandet Og Solsiden
3 byrom i Trondheim Om planer, bruk og opplevelser 3 spaces in Trondheim On planning, use and experience Kristine Tønnesen M I nstitutt for Landskapsplanlegging asteroppgave 30 stp. 2011 Sammendrag Denne masteroppgaven er en praktisk og komparativ studie av tre byrom i Trondheim; Torget, Bakklandet og Solsiden. Oppgavens formål er å gi et innspill til generelt planarbeide med tanke på å tilrettelegge for aktivitet i byrom. Sentrale spørsmål oppgaven søker å svare på er: Hvilken type aktivitet forekommer i byrommene Torget, Bakklandet og Solsiden i Trondheim? Hva har intensjonene bak utformingen vært, og hvordan er den faktiske bruken i dag? Hvilket forhold har byens befolkning til stedene? Materialinnsamlingen er foretatt etter Lefebvres ”conceptual triad” med observasjon på stedene, studier av stedets historie og planer samt halvstrukturerte, kvalitative intervju med et knippe informanter. Materialet er deretter analysert med utgangspunkt i Gehls tre aktivitetsklasser: nødvendig aktivitet, valgfri aktivitet og følgeaktivitet (sosial aktivitet). Til sammen vil disse to innfallsvinkler gi et verktøy for å vurdere kvaliteten på byrommet samtidig som det bringer inn en ekstra dimensjon ved at det gir grunnlag for å se hvorvidt byrommet tas i bruk på den måten det var planlagt for og gir innsikt i folks faktiske forhold til stedet. Ved å studere tre ulike byrom, med svært ulik tilblivelse, gis det også mulighet til å fange likheter og forskjeller på byrommene både i planer, hvilken type aktivitet stedet inviterer til og hvilket forhold byens befolkning har til stedene. Ambisjonen er at denne innfallsvinkelen skal kunne gi et tilskudd til planlegging. Den vil kunne bidra til å vise verdien av ulik informasjon og informasjonsinnhenting, gi en bevisstgjøring i forhold til ulike typer av aktivitet som kan finnes i byrom og derigjennom stimulere til refleksjon rundt hvilken aktivitet man faktisk ønsker å planlegge for. -
Planprogram Innherredsveien
Planprogram for fornying av Innherredsveien. Høringsutgave Videre prosess for Gateprosjekt Innherredsveien Side 2 Planprogram Vår referanse Vår dato Gateprosjekt Innherredsveien 406253 02.11.2018 Innhold 1 Bakgrunn, formål og rammer 3 1.1 Bakgrunn 3 1.2 Formål 3 1.3 Gjeldende politiske vedtak 3 1.4 Premisser 4 1.5 Målsetninger 5 2 Dagens situasjon og framtidig behov 6 2.1 Planområdet/berørt område 6 2.2 Gjeldende plangrunnlag 6 2.3 Bystruktur, byrom, byliv 7 2.4 Kulturmiljø/-minne 9 2.5 Gatetrær 11 2.6 Luft og støy 11 2.7 Trafikksituasjon/mobilitet 14 2.8 Tekniske forhold 20 2.9 Samlet behov og begrunnelse for tiltak i Innherredsveien 21 2.10 Prøveprosjekt miljøgate innført sommer 2017 21 3 Problemstillinger og målkonflikter 22 3.1 Framtidig reisemønster, dimensjoneringsgrunnlag 22 3.2 Prioritering av trafikantgrupper 23 3.3 Pågående planer og grensesnitt 25 3.4 Måloppnåelse skal vurderes som en del av planarbeidet 25 4 Planlagt produksjon og leveranser 26 4.1 Programmering av gater og byrom 26 4.2 Modellbasert planlegging 26 5 Prosess og medvirkning 27 5.1 Milepæler i prosessen, medvirkning og beslutningspunkt 27 6 Utredningstemaer 29 Side 3 Planprogram Vår referanse Vår dato Gateprosjekt Innherredsveien 406253 02.11.2018 1 Bakgrunn, formål og rammer 1.1 Bakgrunn Innherredsveien er et av de store gateprosjektene i Miljøpakken, sammen med Kongens gate, Olav Tryggvasons gate og Elgeseter gate. Statens vegvesen Region Midt skal på vegne av Miljøpakken utarbeide plangrunnlag for fornying av i hovedtrasé for kollektivtrafikk til og fra øst. Strekningen som inngår er Innherredsveien fra Bakke bru til Statsing. -
Post I Butikk (Pib) I Trondheim Kommune Nedenfor Vises En Liste Over Pib’Er Sortert Etter Enhetsnr
Nordenfjeldske Filatelistforenings Stempelkatalog Trøndelag Post i Butikk (PiB) i Trondheim kommune Nedenfor vises en liste over PiB’er sortert etter enhetsnr. På de etterfølgende sider er PiB-ene med alle kjente data, listet alfabetisk. Enhetsnr. PiB navn Enhetsnr. PiB navn Enhetsnr. PiB navn 125101 Romolslia 125209 Stubban 125437 Bratsberg 125152 Skovgård 125266 Bratsberg 125442 Øvre Rosenborg 125153 Angelltrøa 125279 Bosberg 125448 Kyvannet 125154 Jakobsli 125280 Leinstrand 125455 Rosenborg 125155 Vikåsen 125306 Kyvannet 125464 Bratsberg 125156 Ranheim 125362 Øvre Rosenborg 125465 Øvre Rosenborg 125161 Munkvoll 125363 Osloveien 125490 Solsiden 125162 Hallset 125373 Nedre Elvehavn 125499 Risvollan 125163 Sjetnemarka 125385 Hallset 125509 Leinstrand 125164 Nyborg 125386 Kattem 125516 Leuthenhaven 125165 Fagerlia 125390 Lerkendal 125520 Nardo 125166 Havstad 125403 Ilsvika 125527 Stavset 125169 Rosenborg 125404 Solsiden 125532 Romolslia 125170 Solsiden 125406 Bakklandet 125560 Nidarvoll 125171 Lademoen 125407 Tonstad 125577 Bakklandet 125183 Nidarvoll 125408 Persaunet 125581 Moholt 125184 Tempe 125409 Risvollan 125582 Tiller 125194 Flatåsen 125413 Hallset 125584 Moholt Studentbyen 125195 Saupstad 125417 Risvollan 125585 Stavset 125196 Dragvoll 125420 Kyvannet 125586 Risvollan 125200 Elgeseter 125421 Bakklandet Registreringer ved: Innspill i form av korrigeringer, tilføyelser etc. til denne katalogen vil bli mot- IWR - Ian W Reed, TAa - Tore Aasbjørg, TK - Trygve Karlsen tatt med stor takk. Spesielt er vi interessert i utvidelser av tidligste og seneste registrerte bruksdato for de ulike stemplene. Vennligst send scan av de aktuelle avstemplinger. Initialene til den som har registreringen angis bak datoen. Innspill til dette kapitlet sendes: Ian W. Reed, Epost: [email protected] Post i Butikk, Trondheim - side 01 PiB Angelltrøa Enhetsnr: 125153 Åpnet: 02.05.2001 Butikk: Bunnpris Angelltrøa Adresse: Granåsvegen 33, 7048 Trondheim Nedlagt/erstattet: – Erstattet av PiB nr. -
E10 Trondheim Norway
E10TRONDHEIM_NORWAY EUROPAN 10 TRONDHEIM_NORWAY 2 DEAR EUROPAN CONTENDERS xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx -
Trondhjems Aktieteglværk På Bakklandet – Og Leire Fra Strinda
Strinda den gang da Årbok for Strinda historielag 2014 Trondhjems Aktieteglværk på Bakklandet – og leire fra Strinda Av Haldis Isachsen at vi ikke kom i veien for dem. De store ovnsgangene virket litt skumle, likedan Jeg vokste opp i Vollabakken, og en av varmen fra teglovnene. naboene var bl.a. Trondhjems Aktiete- glværk. Jeg har mange minner fra tegl- Baklandets teglværk verket da både min far og min farfar var ansatt i bedriften. Min farfar, Gerhard Teglverket på Bakklandet var landets Pettersen, f. 1892, jobbet der i over 50 eldste teglverk. Teglverksområdet lå i år, og min far, Gunnar Pettersen, f. Strinda fram til byutvidelsen 1. januar 1927, var sjåfør i ca 25 år. Farfar hadde 1864, og vi kan vel også si at Teglverket gått på Skjetlein landbruksskole, og job- var Strindas eldste industrivirksomhet. bet en tid som agronom på Rotvoll gård. Teglverket er kjent siden 1200-tallet og Da han begynte på teglverket, startet var opprinnelig kongens eiendom. Tegl- han med å kjøre ut teglstein til bygge- verkstomtene på østsiden av Nidelva ble plassene med hest og vogn. Den gangen skjenket til Domkirken av Magnus La- var det 6-8 hester som ble brukt til ut- gabøter i 1277. Verket forble deretter kjøringen. Farfar fikk etter hvert tittelen under erkebiskopens kontroll til etter re- forretningskjører. formasjonen. I denne perioden produ- serte verket gulvfliser i tillegg til Det som var populært for en del av oss murstein. unger i strøket, var å få sitte på laste- bilene når de kjørte til eiendommen Øs- På 1640-tallet kom verket i byborgernes tre Berg på Strinda for å hente leire. -
Utbyggingsmuligheter for Undervisningsbygg I Bycampus Og I Kunnskapsaksen I Trondheim
Utbyggingsmuligheter for undervisningsbygg i bycampus og i kunnskapsaksen i Trondheim Disse vurderingene er gjort av Trondheim kommune, byplankontoret. Vurderingene av NTNUs eiendommer er gjort i samarbeid med NTNU, Eiendomsavdelingen. I saken om samlokalisering av NTNU og HiST i 2003-6 ble det gjort et omfattende analysearbeid for å avklare sentrale utbyggingsmuligheter. Man fant da at disse var tilstrekkelige – for en reetablering av Dragvollmiljøene sentrumsnært. Denne situasjonen er ikke vesentlig endret i dag, selv om enkelte tomter har skiftet eier, Akseptert utnyttingsgrad har økt siden 2006. I sum regner vi med at utbyggingspotensialet (BRA) i hele kunnskapsaksen vil være opp mellom 800 - 1000 000 m2 og i bycampus, innafor de 5 campusområdene, i størrelsesorden 200 - 350 000 m2. Av dette er det Men det er også en del usikkerheter. Kunnskapsaksen kalles byområdet langs Elgeseter gate – Holtermannsveien fra og med Kalvskinnnet til og med Sluppen. Bycampus kalles den delen av Kunnskapsaksen som ligger nord for Stavne – Leangenbanen. Bycampus er her delt i fem potensielle delcampus: Kalvskinnet, Høgskolebakken, Øya, Gløshaugen og Elgeseter. Kriterier for lokalisering og dimensjonering av undervisningsbygg i bycampus bør for øvrig være: Kortest mulig gangavstand i og mellom campusene, god kvalitet på gang- og sykkeltilbudet Nær framtidig kollektivknutepunkt Bebyggelse med bygårdshøyde, 5-6 etasjer, eller høyhus der dette er avklart i høyhusplan. Ikke parkering på overflate, redusert arealforbruk til bilparkering Usikkerheter Planavklaring Utnyttelsen av arealer som ikke har nyere arealplaner vil alltid være usikker inntil det foreligger politisk og administrativ aksept. Grunnforhold Graden av usikkerhet om grunnforholdenes betydning for utbyggingsmulighetene varierer. Alle arealplaner og byggesaker hvor det er mistanke om rasfare skal utredes i samsvar med NVEs retningslinjer. -
Rosenborg Ballklub
Årsmelding2019 Rosenborg Ballklub w Foto: Arve Johnsen, Digitalsport Hovedsamarbeidspartner Samarbeidspartnere Årsmelding for Rosenborg Ballklub 2019 Innhold 4. Dagsorden 5. Forslag til forretningsorden 6. Styrets og daglig leders beretning 10. Organisasjon 12. A-laget 15. A-kamper i 2019 17. SalMar Akademiet 20. Samfunnsansvar 22. RBKs Veteranlaug årsberetning 2019 24. Kontrollkomiteens beretning for 2019 25. Forslag til årsmøtet 38. Innstilling av tillitsvalgte 39. Lov for Rosenborg Ballklub 47. Referat fra årsmøtet i Rosenborg Ballklub 2018 51. Adelskalender Rosenborg Ballklub Innhold 3 Årsmelding for Rosenborg Ballklub 2019 Dagsorden 1. Godkjenning av stemmeberettigede. 2. Godkjenning av innkalling, saksliste og forretningsorden. 3. Valg av dirigent og sekretær. 4. Valg av to medlemmer til å undertegne årsmøteprotokollen. 5. Behandle årsmelding fra styret, utvalg og komiteer. 6. Behandle regnskap for klubben og konsernregnskap i revidert stand. 7. Behandle innkomne forslag og saker. Herunder skal årsmøtet kunne behandle enhver sak som er av prinsipiell art eller av stor betydning, og som kan innebære betydelige økonomiske forpliktelser for klubben. 8. Fastsette medlemskontingent. 9. Vedta klubbens budsjett. 10. Behandle klubbens organisasjonsplan. 11. Engasjere statsautorisert revisor til å revidere klubbens regnskap og fastsette dennes honorar. 12. Foreta følgende valg: a. Leder og nestleder. b. 5 styremedlemmer for 2 år og 1 varamedlem for 1 år. Valgt styre i klubben fungerer som, eller oppnevner styrer i klubbens heleide datterselskaper. c. Øvrige valg i henhold til årsmøte-vedtatt organisasjonsplan, jfr. § 15 pkt. 9. d. Kontrollkomité bestående av 3 medlemmer med 2 varamedlemmer. e. Representanter til ting og møter i de organisasjoner klubben er tilsluttet. f. Valgkomité med leder og 4 medlemmer og 1 varamedlem for neste årsmøte. -
Behov for Areal Til Gravplasser 2020-2100
Behov for areal til gravplasser 2020-2100 Notat Sveinung Eiksund, Trondheim kommune, Trygve Jensen, Kirkelig Fellesråd i Trondheim og Kristian Svardal, Kirkelig fellesråd i Trondheim 20.12.2019 Innledning Dette notatet redgjør for en analyse av behov for nytt gravplassareal i Trondheim kommune i et langt perspektiv. Arbeidet er gjort til Plan for areal til offentlige tjenester og er utført i nært samarbeid med Kirkevergen i Trondheim. Analysen er en oppdatering og videreutvikling av tilsvarende analyse datert 9.6.2015. I den nye analysen er Klæbu inkludert, det er lagt til grunn nyere statistikk på gravleggingsmønster og nyere prognose over døde. Analysen er i tillegg forlenget til 2100. I et så langt tidsperspektiv er forutsetninger og beregningsresultater selvfølgelig svært usikre. Når det likevel presenteres tall fram til 2100, er det fordi et så langsiktig perspektiv er nyttig for å synligjøre og eventuelt kostnadsberegne forskjeller ved eventuelt nye former for gravlegging. Samtidig er det nyttig at behovet synligjøres og planlegges for i god tid. Antall døde Antall døde er beregnet i arbeidet med Trondheimsregionen mellomprognose TR2018M. For Trondheim er det brukt en versjon som viser bydelsvise forskjeller helt fram til 2050. For Klæbu er den ordinære mellomprognosen brukt. Denne har kun kommunevise resultater etter 2040. Tabell 1 viser forutsatt folketall etter tilnærmet sogn 2018-50. Tabell 1: Befolkningprognose for Trondheim og Klæbu 2018-40. Folkemengde per sogn 2018-40 og per kommune 2050. Sone 2018 2020 2030 2040 2050 Lademoen -
Nærhet Campusloopen
kulturloopen friluftsloopen Nærhet campusloopen Nærhet knytter studenter, fakulteter, forskere og byen nærmere hverandre. Nærhet til byen, og til hverandre. Kvalitetsprinsipper Fleksible rammeverk for ettapevis utvikling Nærhet er både et sosialt og fysisk konsept - som En ny historie Samlende - nærhet til hverandre! i deler av universitetslokalene på Gløshaugen og samtidig integrere og • kortere skygger mot plasser, byrom og nabobebyggelse NTNU planlegges som et samlet bycampus og gir en svært god fl eksibilitet etablere universitetsfunksjoner i skråningen mot vest og i området på • framtidige omorganiseringer kan håndteres i mindre etapper i en knytter studenter, fakulteter, forskere og byen Universitet ble etablert på en høyde, adskilt fra byen ved hjelp av Idrett Kultur Elgeseter. På denne måten integreres ikke bare campus i byen men også bebyggelsestruktur som er delt opp i mindre enheter og vil kunne Sosiale nærmere hverandre og de fysiske kvalitetene landskapet, for å oppnå avstand til byen og samfunnet. Utdannelse for framtida. En lav og kompakt campusbebyggelse gir korte avstander, ! både horisontalt og vertikalt. Det fysiske grepet gir nærhet mellom alle byen på campus. Dette vil gi nærhet mellom alle deler av campus og styrke foregå uten unødvendig forstyrrelser for pågående virksomhet. ! og forskning ble ansett å skulle være uavhengig av byens liv. Studenteliv man fi nner både på campus og i byen. Nærhet forbindelsen mellom Gløshaugen – Elgeseter og byen. Det er avgjørende Ambisjonen om å tilbakestille det adskilte forholdet -
Grunnlagsdokument: "Byutvikling, Demografi Og Samfunnsendring
Byutvikling, demografi og samfunnsendring - og en kirke i endring 18.mai 2017 ARBEIDSDOKUMENT Innhold Figuroversikt ..................................................................................................................................... 4 Innledning ......................................................................................................................................... 5 Forord ................................................................................................................................................ 7 Demografisk utvikling i Trondheim ................................................................................................. 9 38% flere innbyggere siste 30 år og forventes å vokse ytterligere 15% neste 10 år ............................ 9 Strinda forventes å vokse vesentlig sterkere enn resten av byen ...................................................... 10 33% flere eldre de neste 10 årene .................................................................................................... 10 Byutvikling og infrastruktur ........................................................................................................... 11 Ny veier og utbygginger skaper nye akser ........................................................................................ 11 Kommunen planlegger etablering av nye bydelssentre ..................................................................... 13 Oppslutning om kirken .................................................................................................................. -
«Skolen I Minnet» I «Skolen Rosemarie Kristine Rein Lindberg Rein Kristine Rosemarie
View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives Rosemarie Kristine Rein Lindberg Rosemarie Kristine Rein Lindberg Rosemarie Kristine «Skolen i minnet» Skolegang under andre verdenskrig i Trondheim Masteroppgave «Skolen i minnet» «Skolen Masteroppgave i historie NTNU universitet Trondheim, våren 2014 Det humanistiske fakultet Det humanistiske Institutt for historiske studier historiske for Institutt Norges teknisk-naturvitenskapelige teknisk-naturvitenskapelige Norges Skolen i minnet Skolegang under andre verdenskrig i Trondheim Rosemarie Kristine Rein Lindberg Masteroppgave i historie Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) Det humanistiske fakultet Institutt for historiske studier Trondheim, våren 2014 Omslagsfoto: Ila skole. Bildet tilhører Trondheim byarkiv. 2 Forord Morfar, denne oppgaven er til deg. Tusen takk for at du har fortalt meg om ditt liv som skolegutt i Trondheim under andre verdenskrig og for at du lar meg skrive om det. Du er grunnen til min store interesse for Trondheims historie, og uten deg hadde ikke denne masteroppgaven blitt til. Du er en sann kilde til inspirasjon, og jeg håper på å en dag bli like klok som deg. Takk også til Mormor, som alltid stiller opp og alltid er så stolt av meg. Takk til min fantastiske Mamma som alltid har trodd på meg, og støttet meg gjennom disse seks årene på universitetet. En bedre mamma kan ingen be om. Uten deg hadde ikke dette gått! Takk skal også Kåre ha, for at du er en bauta i livet mitt. Alle burde ha noen som deg i livet sitt. Våren 2010 tok jeg et fag på NTNU som skulle vise seg å bli veldig viktig for mitt videre løp på universitetet. -
Innvandrere Og Norskfødte Med Innvandrerforeldre I Trondheim
Rapporter 2014/23 Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Trondheim Statistisk sentralbyrå • Statistics Norway Oslo–Kongsvinger Trondheim Rapporter 2014/23 Innhold 14. Innvandrere og norskfødte med innvandrer-foreldre i Trondheim ................... 507 14.1. Innledning................................................................................................................ 507 14.2. Demografi, innvandringsgrunn og valgdeltakelse .................................................... 508 14.2.1. Demografi................................................................................................................ 508 14.2.2. Innvandrere etter innvandringsgrunn og landbakgrunn ........................................... 516 14.2.3. Valgdeltakelse ved kommunevalget 2011 ............................................................... 520 14.3. Bruk av barnehage og kontantstøtte ....................................................................... 523 14.3.1. Barnehage............................................................................................................... 523 14.3.2. Kontantstøtte ........................................................................................................... 525 14.4. Utdanning ................................................................................................................ 526 14.4.1. Deltakelse i videregående utdanning ...................................................................... 526 14.4.2. Gjennomstrømming i videregående utdanning.......................................................