Ladestien2007.qxp 01.02.2007 21:00 Side 1

Ladestien isdekket forsvant hevet Ladejarlene Lade gård Lade kirke Bygningene har vært brukt av Norges geolo- landet seg. Havet vasket (Jarl = fornem mann, fyrste) Fra tidlig middelalder var Lade gård trøn- Lade kirke ble bygd omkring 1200. Både folk giske undersøkelser (NGU). I 2006 ble i strandkanten og området regulert og sikret som friområde. I 1984 utarbeidet kommune Kort tid før 900 etablerer en jarleætt fra dernes sentrum og regnet som en helligdom. fra Strinda, Malvik og fra fjordens nordside flyttet mye av Bygninger skal rives og området settes i forslag til disposisjonsplan for friområ- Hålogaland seg på Lade. Lade gård blir et Her var hov (hedensk tempel) og handelssen- sognet hit. Kirken var etter grenseutvidelsen leiren ut på bun- stand. Her nede har NGU to plakater med dene ved sjøen på Lade. Et av målene politisk maktsentrum med hedensk kultus. trum. Fjorden lå på den tiden om lag seks til av Trondheim i 1952 havnet innenfor nen av dagens geologisk orientering om Trondheimsfjorden var å skape muligheter for en sti langs Den utgjør et jarleherre-dømme i Trøndelag. ti meter høyere enn i dag og Lade hadde da bygrensen, men var fremdeles soknekirke for fjord. Det slipte og grønnstein. sjøen og med det en forbindelseslinje Det heter at Harald Hårfagre lot Lade gård to havner. En ved Ladebekkens utløp og en i Lade menighet i Strinda. I 1970 ble de gamle også stein og mellom badeområdene. bygges ut som kongsgård. Sammen med en . soknegrensene mellom gamle Strinda og blokker som lig- Opparbeidingen av stien startet i 1989 jarl slo de ut småkongene i de åtte Olav den hellige gjorde gården om til konge- Trondheim revidert. Østmarka gård ger igjen i vikene i ved hjelp av statlige tilskudd gjennom Trøndelags-fylkene. gods. Senere ble gården lagt under Bakke Østmarka gård med Spandet og Moen ble dag. Miljøpakke Trondheim. kloster. Etter reformasjonen på 1500-tallet ble Ladehammeren Korsvika og utskilt fra Lade i 1851. I 1914 solgte I neste generasjon begynner ladejarlenes den igjen et krongods. Senere ble den Ladehammeren inneholder i dag et rensean- daværende eier gården til Trondheim og Ladehammeren. Navnet Kjerringberget skal Stien byr på den aller tidligste våropplevelsen storhetstid. Sigurd Håkonsson sitter trygt på makeskiftet mot eiendommer på Jylland. legg for deler av byens kloakk. Toppen av Nordre og Søndre Trondhjems amter for å gi I dag går stien sammenhengende fra komme av at Olav den hellige forvandlet en i Trondheim. Allerede i februar blomstrer Lade i mange år og er den virkelige makthav- Deretter var Caspar Schøller eier etter å ha Ladehammeren ligger omlag 70 meter over tomt til Østmarka sykehus. Gårdanlegget ble Ladehammeren til Grilstadfjæra. Stien trollkjerring til stein der. Det bratte berget selja med sine "kattlabber". Gråor og hassel eren i fylket. skaffet seg nesten hele Ladehalvøya. På slut- havet, og i sagatiden fungerte den antakelig kort tid etter er planlagt å beskyttet sammen med Ladehammeren viser også tydelige vårtegn. I mars og april ten av 1600-tallet rev daværende eier ned som et vardefjell. Rundt Ladehammeren trakk revet. Det lå gå ut til Korsvika som havn antakelig helt fra 800-tal- følger flere blomsterplanter etter, mens Det antas at ladejarlene bidro til å samle så bygningene på Lade gård. Han bygde et baglerne storskip under sitt sjøtokt i 1197. I omtrent der Være, men let av. I Korsvika gikk også folk fra fjordens snøen ennå kan ligge meterhøy andre steder mange funksjoner på Lade at området ble et totuns anlegg med en staselig hovedbygning løpet av 1920-årene utviklet det seg tettsted- punkthusene på det mangler nordside i land når de skulle til Lade kirke. i byen. markedssentrum. Ladejarlene tok gård- og to tjenestebygninger. er både på Ladehammeren og i Korsvika. Østmarkneset fortsatt noen Her var det også i sin tid et gjestgiveri. I strekninger. snavnet hladir, som betyr lasteplass. Dette tar Under 2. verdenskrig satte tyskerne i gang står i dag. På hver sin haug i landskapet ved Ladestien Korsvika er det grunnmur etter et krutthus. Da kan fort- historikere som et tegn på at det ble drevet I 1811 bygde Hilmar Meincke en lystgård der. byggingen av et marineverft i havna ved Østmarkjordet ligger Lade gård, Ringve gård og Østmarka Her ligger også en gravhaug. Fjellklatrere auene langs markedshandel på stedet. Skip med varer som Han rev de gamle bygningene og reiste et Ladehammmeren. Det bestod av verksteder, er særlig gård i et småkollete terreng som varierer fra bruker i dag Kjerringberget som treningsfelt. veien brukes. fisk, korn og pelsverk strømmet antakeligvis storslagent gårdsanlegg med to tun. Eieren hus og lagre som delvis ble sprengt inn i fjel- vakkert og 2,5 til 70 meter over havet. Fra hver av går- inn til Lade. Historikere forestiller seg at lade- før ham hadde solgt store deler av Lade til let i Ladehammeren. Under jordens overflate interessant dene er det vid utsikt utover sjøen. jarlene hadde permanent flåte, og at denne kjøpmenn i byen som ville skaffe seg lyststed- ligger det her et stort antall krigsminner i Biologi landskapsrom. Det viser sammenhengen mel- Ladestien byr på naturopplevelser i et av fra Ladehammeren til Kjerrringberget. de mest attraktive områdene av hadde fast stasjon i en av buktene rundt er. Noe av denne tradisjonen levde videre på form av bunkere og tunneler. Antiluftskyts lom Ringve gård og strandområdene. Jordet Langs Ladestien, blant annet oppe ved Trondheim. Navn som Tindveden og Ladehammeren. På ladejarlenes tid kunne begynnelsen av 1900-tallet. I 1917 kjøpte ble også satt opp på Ladehammeren. er en av de siste restene etter det opprin- Kjerringberget, ligger flere krigsminner: Nede ved sjøen ved Ladehammeren er det en Ringve (ringved = rognskog) vitner om nok større hærsamlinger samles her. Trondheim kommune gården. Våningshuset nelige kulturlandskapet på Lade. Landskapet rester etter underjordiske huler, fundament blanding av forskjellige ugressarter. Disse at Ladehalvøya har vært skogbevokst i ble en tid brukt som kommunale boliger. I Ladebekken renner ut i fjorden ved visualiserer for vokser på tørrbakkevegetasjon med et tynt eldre tid. Plantelivet er vekslende med Lade antas ikke å være bebodd av folk med krigsårene ble en del av jordarealet tatt til Ladehammeren. Dens kilde er i - historien om det jordbrukslandskapet som var kanonoppstillinger og løpeganger. Ved jordlag. Her blomstrer det tidlig, og blomstrer flere botaniske sjeldenheter som eksem- høyere status før ladejarlenes tid. I området militæranlegg. Senere flyttet Trondheim lær- Ebergområdet. Bekken forårsaket i 1944 et her. Østmarksbukta er en hule sprengt ut 100 raskt av. På selve Ladehammeren vokser det pel Norsk Timian og Kryptimian. som omkranser Ladestien var det nok for over erhøgskole og Sosialhøgskolen inn. Før den leirras (Laderaset) som ødela store deler av meter inn i fjellet. mye hassel og lønn. Dette som følge av gun- Området er vernemessig interessant. tusen år siden både blotfester og tingsam- ble restaurert i 1960, var det planer om å rive bebyggelsen i Lade allé. Under Østmarka gård linger. Lade var et kultsted, og fortsatte å den. I dag er gården i privat eie. stig lokalklimatiske forhold i lisidene mot øst lå husmannsplassen Også i tidligere tider var Lade stedet hvor og vest. Stien går gjennom fjell og løsmasser av være det inntil kristendommen ble innført i Sikkerhetsopplæringen - Nutec Midnor-holder Festberget med båtstø folk gjerne spaserte om søndagene. Her svært forskjellig karakter. Her er Norge. Professor Sverre Pedersen planla bebyggelsen til på Ladehammeren og leverer sikkerhets- like vest for Tindveden. kunne de lytte til de første trekkfugl-tonene På bergene i Korsvika vokser mange forvilla bergarter som har sin opprinnelse 450 på Lade i 1930-årene. Han la stor vekt på at og beredskapsopplæring innen ledelse, brann Her står i dag bautaen og følge våronna på de vide jordene ved går- hageplanter. På knausene her finnes blant millioner år tilbake i tid og løsmasser daldraget ned mot Korsvika ikke skulle og førstehjelp og sjøredning for offshore, over Elen og Peter Lie. dene. I dag er jordene skrumpet inn som annet timian, vårrublom, fjellrapp og fjell- dannet på slutten av siste istid for om stenge for utsikten mot Lade kirke. Det pene maritim og landbasert virksomhet. De betjen- Ekteparet bodde her følge av boligbygging. Men ennå finnes spor e mare. På selve Kjerringberget vokser det mye lag 10.000 år siden. TTindvedenindveden grøntarealet fra Lade gård ned mot bade- er om lag 3000 kursdeltakere hvert år. I fra 1861. De livnærte der vi kan skimte fortiden. DDjupvikajupvika plassen i Korsvika er i dag synlig, og kan også anlegget er det flåter, livbåter og Mann-Over- kryptimian. Det heter seg at Leiv Eiriksson tok seg som fiskere. Fra sees både fra Korsvik allé og Olav Bord-båter. med seg denne planten fra Lade til Island til Festberget utførte de De mange fine vikene langs stien er et ØSTMARKNESET hjelp mot skallebank. i God tur ! ve Engelbrektsons allé. mange redningsdåder s resultat av at havet på slutten av siste n o s NNGUGU s ns vei Fra Kjerringberget er det panoramautsikt på fjorden. Det hevdes k e istid stod 175 meter høyere enn i dag. i h r t i r 1,51,5 kmkm o Norges geologiske undersøkelsers anlegg. E SSponhusetponhuset B over Trondheim sentrum. Herfra ser en rett at de til sammen red- Trondheim bydrift, Veg, idrett, park og skog v i y Leire avsatt på havbunnen ligger i fors- e r r L Ytterst på Østmarkneset ligger et kaianlegg. a H ØØstmarkastmarka RRingvebuktaingvebukta ned på Korsvika og til venstre ligger det 53 mennesker.

enkninger flere steder. Etter hvert når Ø TTPSPS

s 1,41,4 kkmm t 1,41,4 kkmm

m

a r S k jø v m 59 e a i SSpannetpannet n e Tegn- og symbolforklaring n en v n ving s sv aris on e K KARIODDEN KKorsvikaorsvika s as ie s s n L A D E ik Å RRingveingve ir Ladestien Trondheim Kommune E SON medstuv Pilegrimsleden v g vgsvgs KTS S A S e i n RE L ie e i B LÉ n L OLAV ENGEL- G n SSmedstuamedstua T n Planlagt sti Bussholdeplass n y o rl r r n v e . as D i V K v s i e 1 km o o g e v SSmedstuamedstua Lengde mellom avstandsmerkene n r u v k Handicapvennlig anlegg s r

H v a

i l s a o p 1,01,0 kkmm k n r m n o t RRingveingve v a u Avstandsmerke ± n l T s Museum, Severdighet rv e l G lde n é n Ø museummuseum vo s n LADE- S v a bbotaniskotanisk 71 m en $ Badeplass ¨ Jernaldergravplass

n e hhageage innsti 0,50,5 kkmm e g RREMAEMA FFinnstien

i é J

HAMMEREN e n l i I ø v ve LLadeade sskolekole RRingveingve l D r r S es a e g e e le n v Naturiststrand Ê Drosjeholdeplass aald i p le e m LLadeade m s n K s i v Ladestien m LLadeade kkrkrk É e B L i FAGERHEIM

. v a L n t A E h . –

h D DDevleevle g ⁄

p He LADELA ALLÉ r L Informasjonstavle Parkering

e im e

K d st e y LLadejarlenadejarlen n

a ad g s

L veien LLadeade iidrettsplassdrettsplass a h

vvgsgs veien F o rg l

rlsbo m DDevlebuktaevlebukta H U n a

e J S s lo ig H

o m åk v

m llé un o e e e a ds n i Utgiverinfo d ad v Ma LLademoloena Orm L gn en us Lan llé son Strindfjorden ges de a L s Trondheim Bydrift Produsert av: LLadehammerkaiaLad vei La ade LLadeade g AAutronica-utronica- ad eh be L eha am N k vvgsgs hallenhallen A Veg, idrett, park og skog eMap as mm me E ke CCityity LadeLade D a rk I n H E i erk aia E A a ai A A 7004 Trondheim Verftsgata 4, 7014 Trondheim k a V LADE t E KO L t i L L

n N É Tlf: 73 87 38 80 Faks: 73 87 38 99 HHurtigrutaurtigruta PPirir IIII s R t IND.OMR. LLadeade bo-bo- ogog n e g V a A i k a i i II servicesenterservicesenter e 0,80,8 kkmm r a J v G Tlf: 72 54 63 50 Faks: 72 54 63 51 e-post: [email protected] S v TTransittkaia k T s A i IK k T e LE e www.emap.no ST tjørdal L E FFurulundurulund bbo-o-

v AD S sveien e-post: N VN

d - ogog ttreningssenterreningssenter i Leangbukta n e

a d d [email protected] r a LLillebyilleby Opplag: 20.000 eksemplarer t a L 1,21,2 kmkm RRotvollotvoll SStrandveikaia rh skoleskole NYHAVNA T ol LLadeade beh.beh. buktabukta

e m i t G s Utgitt i 2007 Trykk: Grytting as

I a T g sentersenter

r g i DDoraora IIII S a I LLaugsandaugsand LLadalenadalen P t s Re LLademoenademoen g DDronningronning e N in a I a h SStatoiltatoil HHISTI ST g b SykehjemSykehjem t K c MaudsMauds MMinneinne t b 35 i S s oDDoraora I LLademoenademoen kkpl.pl. r LLeangeneangen A s K A i DALEN ttennisbaneennisbane V n H a M N r LADE- s alen E T a H G g D a

as m ge 0,80,8 kkmm

A N o b

T a n MOEN T lv V h y n a ie Th A G v K e M T o lé NNed.ed. n . v nin l v R d O g a S

E n A k L SVN Owes ll k e k k D ns o RRotvollotvoll j A a ø L LLade-ade- E ø

P r l R ga tv a 45 P t E t v

I ER e o b R e SK S M moenmoen sk.sk. H l NEDRE N Lo g Væresholmen - IN ssiu veg e sv e bru s g d n E6 LLeangeneangen bells s elv d n NNidelvid bru ersun ta EElili N t Eb s Øst s LLademoenademoen kkrkrk A itek a l E r k RRotvollotvoll CHARLOTTENLUND plassplass i H U R L e ønni G KKBS-BS- TH e v ngs O e ng bak E N Dyre Halses g ØØstbyenstbyen amle Ko ken SenteretSenteret IN a N G V G n o n É NEDRE off.off. serv.ktr.serv.ktr. g r VæVæresholmenresholmen RRosendalosendal e N L d I e BURAN g N O LLoisenlundoisenlund l U L i ttennis-ennis- tteatereater e n N BBrannstasjonrannstasjon n v ELVEHAVN W v e e H A N v A E BBrundalenrundalen g banerbaner e e E t n g R ØØstst a S E N e I u g t PPinebergineberg R g E a s e e EG n E a e E S V vgsvgs (nedl.)(nedl.) Grilstadfjæra g n e n R v D S V vei k Fi E N M VÆRETR H n g ans g S I r ge k E V E E VVerftsbruaerftsbrua S e Gml Kon J a RøRønningennningen r E N H HHitratangenitratangen P 61 G b e B e I N - n b g EN S A SSmedstrandmedstrand a D W e n b v N HHISTI ST R 1,11,1 kkmm ø SSolsidenolsiden e v s SStrindheimtrindheim a e ø s E e ll t e ie n R n v e m G A r l t ø R s ø a n s l n e E a s g i g i s skoleskole R e r R t M n g e s L AN r t e O E a g BAKKAUNET g P e H g ls r i E TTrondheimrondheim n s T NNidaridar St.Hanshaugen EI æ e H e e l H n M Ø VVæreære r

i A e v e ØØv.v. RotvollRotvoll g N v S TTangenangen V N k e b l e e s V NNeded VVæreære r r s e O k s A E æ i n VandrerhjemVandrerhjem ri s E 72 nt n G N d n V n en on e E e r l s N I G K e l n e r H n Je s 0,70,7 kkmm (nedl.)(nedl.) V t G Rotvoll- n 0,70,7 kkmm l e G y N a i S i J F

ø g S k V S E

l R m k E i i

l

d o M s o z N e A d k u y t R

e s i V skogen a

d v å e r HHansbakkfjæraansbakkfjæra

h v v n V a e

n e i g n u N itr g e s a H

l e n e l L D e g g ø d e

A D

r b z v b n v A e v o W t e A GGrilstadrilstad B i

e t e N ravba n

A

e T ne A m Ø r e v n

BBakkeakke s g s l T eg T

g D a T l n n e

r s n d Ranheimsfjæra g G s

k g l S N e e S g S

e g e A e kirkekirke d v

b t n g g L s g L

d n r

r O BBispehaugenispehaugen v e e I u N I veg r M e E6 1,51,5 kmkm s

e

T v s 1,51,5 kkmm r VæVæresbuktaresbukta

s r

N a v g R G h 120 I s v H R

B g O t æ sskolekole S e i

a rn t NNorgesorges n h e A G G N S K n e R S k NNordafjeldskeordafjeldske L i S s n SStrandatranda k B a A ø

Kuhaugen n a y

H ø B E E BlindeforbundsBlindeforbunds s d HHansbakkenansbakken t e g n N VæreVære n r e g g A k K i g G SkolemuseumSkolemuseum N e e l t

h r e t ø VæreVære

k g g A D g B a LLeangeneangen O AktivitetssenterAktivitetssenter s J g r r R PERSAUNET S e D v oha RRanheimanheim i e g T v N r n TravbaneTravbane mal n n A A ie K b e ROSENBORG u SStrindheimtrindheim e n I n n b F V b e kirkekirke . l g n G e le n e CCamillaamilla e V s ti N l e s G HHagebyageby e l r R B M l V y i A s I l RRanheimanheim t ø l tn N LLuftkrigs-uftkrigs- v s N ø g I N CCollettsolletts s I t RRanheimanheim iidrettsplassdrettsplass H e

e M i s LØCKS V a i EIM r S n S t d H R E n M s S g E d g n skolenskolen m G Ø G t u sskolekole SV

re s e D s g pplasslass i H un EG æ N

n e n N G s m E A e v N V

a r v g ld A Ib so v e ne Ty n E

d Ø a T E E h r a s l v MØLLEN-e a S s rn gs B Gil d T le ih a R e e

t H e g n T a a h S

e ø S V i r RRanheimanheim j N a j r E r n n a e o RRosenborgosenborg n B G o SKOVGÅRD E s h s E N n l e n u v i

m v msliv o s G a g l v H FFururuhaugenuhaugen BERG I U E n e e s u bydelsmuseumbydelsmuseum g L Ø i MMyrayra i n e ld v

g A e s v skoleskole PPersaunetersaunet V N n s e t v g er N ØØv.v. VæreVære Småbergan H S t v

a s IIKEAKEA y i eg n n t v s R S e v l n e e e t t g a L s r RRanheimanheim r T E r e e TTrondheimrondheim e bbo-o- oogg sservice-ervice- N e a g v g n n v 0,70,7 kkmm P I d s e i

F v n v e k ssamfunnshusamfunnshus A e æ r E j g n l g s i e d i

BBakklandetakklandet n l ø BBromstadromstad ringsveienr il e n g v J

InternationalInternational RRosenborg-osenborg- i ssenterenter T n b J - n K e v s i k n ø h e e

M g S m T e r j v Ø g u e r c A SchoolSchool Omsorgss.Omsorgss. e TTyholtyholt n Y e sykehjemsykehjem g k k r d s e P y

a iidrettsplassdrettsplass s t n r K v s e s u m RRanheimanheim Ø m K d E r

I s t v v h o o N KristianstenKristiansten å ssykehjemykehjeA m e e OOmkj la D o RRanheimanheim Ø

r LLeangeneangen iidretts-dretts- a C o O v g R y G g V s v g e e SykehjemSykehjem E h RRefsetefset

k S n BBromstadromstad e R k K F b n B g T S R festningfestning N S TYHOLTVEIEN v N ta anlegganlegg / ishallishall n s r j u CCharlottenlundharlottenlund n e E E l S

67 ø O s T e A l G U i m r n M s s H EN g an G n S I r e L t g VE n K e unv vegen ra skoleskole H

r LT n B T n Y

I

i O I e e s

a T e H kkunstisbaneunstisbane v E6 V Y V

s e R n H g

n b T t n g T

e e e

l H N e e O v E BROMSTAD E v

s o t r v n n P R u g

t H v l NæNæringsmiddel-ringsmiddel- S r a 54 G v

n e h e s l M u G

H G a E I n s T s r t e E n

N s o m l

N y n v

n i o S ø h S kontrollenkontrollen u E e E - n m V t o v i u m

s a l R g T T a i l g

G t T a F V u N e N

b L g l a o A CCharlotten-harlotten-

H

B s i E O s l a j P E a l h ø H

S t v v é S D r e t R

k n K SStrindheimtrindheim arb.krkarb.krk N k p l y G

T k H g v G p

e a

e - i Y u E llundhallenundhallen e e e G

n s k r t g

n d g T o N e n v e i v s G n n T e TTungaunga

L ls e n g V a E il W a s R n le Duedalen F V V E Lin e A G g d v de e n å S e v e E

nden ls S VValentinlystalentinlyst Bromstadekra - Tunvegen el v e g PPresthusresthus v N R A N H E I M u l r g g HHISTI ST j A H T e e d n g ts s D T v

d u e u k l n s VValentinslystalentinslyst s n e ø A butikksenterbutikksenter E LLandbruks-andbruks- g FForsøksgårdorsøksgård D v r e u n n A e b lt s f d i T K S n B B r v s o g k h l g z l r sykehjemsykehjem e p jø n 89 y u t n i S g Ø senteret,senteret, s v r e a e k n T s B i r g v e g u o a P n e R e l v SSingsakeringsaker n Å e n . vo S l M g VALENTIN- v TTungaunga t e h a k B n RRanheimanheim V lls M r. s R a k g ø n a G M ØVRE StudenterhjemStudenterhjem oogg g s b E b D s E t e n a V e Re k e d in A S Einerv n g p

n r K a E g . v r J g v LYST C e p

SommerhotellSommerhotell s v T a LØ e r v o F v T R v d n s S n L Ø r n i te i E DDirektoratetirektoratet H e E6 eg N CHARLOTTENLUND s n n g s ie a é i L NNRKRK u L u ld en t g l SSingsakeringsaker r o fforor nnaturforvaltningaturforvaltning e l t KKvilhaugenvilhaugen U rd TTrondslettenrondsletten S n K O v a s P k u S g kon M A g o A da v e barneskolebarneskole A s a n lm r Ba V g s n r s MMARINTEKARINTEK å u G BRUNDALEN g n ev in rst ø t d u hab.hab. sentersenter M eg e t a h d e n BBergerg P TTyholttårnetyholttårnet H n l A e en r d S s BBakketunakketun l e n n N e g s ei e t ø s TTrondheimrondheim s t a s Ranh m f N g U v e n h u é a e s arbeidskrkarbeidskrk v e H a M N n l t BBrøsetrøset Y v e u v e e l g a e T KKretsfengselretsfengsel g l E eg

SING-a a d g TUNGA B e g s faret v O Herdebreis v n v N s g r R e e v l s T g T M r S e re d å O g u n n v e v ik O N K g l l s S e n e ikvege n g D V v o t B L IE v g v e E a i d v g

t n SAKER e Ø d g L N E 0 m 1 km v i H S a e a e p N Fj e r e l l v s e ord g e n u å E v p n u RRanheimstrøaanheimstrøa g e G i l v r l k s E e l S E lø v d e o N tt e g g o t n d d O fø a tv e i K u n S rr R n e k

R e ib n S V g y

s b e P S k J H s B y e F G å V nu l n B n 1:15.000 e d o e E Mag M s A L k W n e S K Målestokk Map Scale

g S a r o G l s g u L t sa 120 r ns ø n ve m n R E P P E e n O R e

d g A a nve l E

o a L i g e l S g n GGrensenrensen J J l s y r t

e O BLUSSUVOLLlf n RReitgjerdeteitgjerdet e k r y en m e ve H r ø B g E

a v s ø o n

e m n R r

s r R r e L S O

V O e m s g H ø e v v e e

B M ve e a n n k a e v i g r g S v t e R i n

S v s K E K m 1 cm på kartet er 150 meter i terrenget

e a g d e n t r n N

N SStrindatrinda k

O e j g G e m E i e m

n G g t g Potte- V D F e TTPSPS v A r v a n r o n n r

I a r l E f v

t u e e n e r V ø o S S t

e g s n l g SSteins-teins- V r E u l N s a g S e T v vgsvgs makerv s g a N BBrundalenrundalen vvgsgs e g B S e a e v s i B a e V H e v b s g n Kartgrunnlag: “Trondheimskartet” v ZZionion v d s S P r li S e haugenhaugen i n BBlussuvolllussuvoll a n s k s H e A a g S D i e e e d IG g i SSkogheimkogheim u ø k n s k U R v a T g r r m d n e R sykehjemsykehjem e i e

N g v

k sskolekole D T A s i n h l v

H s n v S v i DDolpenolpen t r e d I l a e l J A ve V O k N f e O m S utgitt i 2006 av eMap as o G a

e v n n n i m r Ø g R G s I FFuruseturuset . Fagrabrekka S b B E s p m d n T e v K n S H n BBergerg e øn OLDERDALEN l G A L v MMyrsetyrset V s n s

V S h OOvervikvervik o O e E

S a v n gen L ø a o

E e Y i y e EEbergberg F l g K v g L s n skoleskole d e rg S y s NNed.ed. RReppeeppe K I l g e A å a V D v RRanheimsmoanheimsmo b N a BERG e d E n lle R D n O a i Li n N skoleskole S L ra a a V e N r v tv d s l s I V n A G R E V Ladestien2007.qxp 01.02.2007 21:00 Side 2

Biologi Fagerheim gård Biologi Biologi Hansbakken fra Kjerringberget til Ringvebukta. fra Ringvebukta til Leangenbukta: fra Leangenbukta til Rotvoll Stadthauptmann Nicolay Lysholm og kjøp- I 1874 kjøpte Petter P. Øien Hansbakken. Området fra Korsvika og ned mot mann Johann Mølmann Lysholm kjøpte Mellom villa-bebyggelsen ved Fagerheim er Ved Leangen gård er området preget av Navnet kommer av den bratte bakken i hov- Østmarkneset kan karakteriseres som Fagerheim da den senere ble utskilt fra Devle det mye blandet lauvskog og forvillete gamle hagearter. Her finnes for eksempel edveien sør for eiendommen. Senere ble en biologisk "hummer og kanari". Det i 1801. De bygde såpefabrikken hagevekster. Området kan karakteriseres krøll-lilje. Flere av urtene, for eksempel hun- stedet kjøpt av Papirfabrikk. En mest iøyenfallende er forekomsten av Lysholmsminde, senere Lade fabrikker i nærmest som et villnis av ugress, kløver og dekjeksen, sprer om sommeren nektarduft. Hans bodde antakeligvis her, derav navnet. forvillet lerk. Smedstua. Restene etter den står den dag i gamle hageplanter. Her vokser både alm, osp, balsampoppel og Tindveden er den eneste plassen hvor dag ved siden av private boliger. Den utviklet ask. Området ved Leangenbukta har nærmest Være det finnes tindved. Tindveden var også seg til å bli en av landets ledende såpefab- Nede i Fagerheimbukta blomstrer det tidlig et urskogspreg. Her brer det seg et hvitveis- navnet på en husmannsplass her. rikker i en tid vaskemiddelindustrien var i rask på nordsiden av gress-sletten, eksempelvis teppe om våren. I den gode moldjorda vokser Være var opprinnelig navnet på en gammel Nærmere skogen ved Østmarka er det fremgang. I 1930 fikk eierne gullmedalje gullstjerne i slutten av april. Nede mot sjøen blant annet tyrihjelm. Denne typen naturom- gård på Ranheim. Navnet Være antas å mye storvokst lauvskog med lønn og under Trøndelagsutstillingen for produkter finnes rødsildre. Rett ovenfor er et område råde er det lite igjen av i Norge. Kristiansens hjem. Han skrev blant annet stamme fra Verinni, et vin-navn. På 1200-tal- hassel, samt skyggetålende undervege- som Lanosåpen, Palminsåpen og vaskepul- med grovere skog som tidligere tilhørte Devle "Adrian Posepilt", derav navnet Adrianstua. let var gården erkebispens gods. Etter refor- tasjon. Oppe i bakken er det blåveis veret Kari. gård. Her vokser blåveis. Statoil forskningssenter Huset leies i dag ut til forfattere. For tiden Hasselbakken masjonen ble den et krongods. Senere er den som folk oppfordres til ikke å plukke, Senere ble gården solgt til brennevinsbrenner bor trondheimsforfatteren Tale Næss der. delt i en Vestre og en Østre. Begge var et da forekomsten har minket. Jørgen B. Lysholm. Et større parkområde ful- Leangen gård Den norske stats oljeselskaps forskningssenter Hasselbakken er en eiendom på såkalt dragonkarter, et kavaleriregiment. På det høyeste punktet hvor gte gården. Etter 2.verdenskrig ble Fagerheim ligger i Leangenbukta som nærmeste nabo til Ringve gård Leangen av Leirangr = en vik med leirgrunn Charlottenlund, en parsell av Charlottenlund Betegnelsen dragon betyr fotsoldat med hest. bebyggelsen på Østmarka skimtes og solgt til Trondheim kommune for utparseller- Leangen gård. Senteret, som ble tatt i bruk i gård. Fabrikkeier Adolf Halseth hadde den I 1801 hørte fem husmannsplasser til under Ringve av røinividr = rognskog stien går ned til Ringvebukta, er det ing av den nye bydelen med samme navn. Navnet passer godt til gårdens beliggenhet. desember 1993, gir et mektig arkitektonisk som landsted. Den staselige boligen står ennå Være Vestre, derav Værestrøa. fine strandberg med både fjellrapp og Ved daværende eiers død i 1736, ble Leangen inntrykk der det ligger i et klassisk kulturland- i dag. I 1943 solgte han den til Trondhjems I sagatiden var gården sannsynligvis en del av urter. Et eksempel er tepperot. Ladehalvøya ble innlemmet i Trondheim i solgt på auksjon til rådmann Eric Must. Det skap med dyrket mark og eldre bebyggelse. Handelsstands Forening for at den skulle Lade gård. Den hadde samme eier fram til Badeplasser 1952. Dette satte fart i husbyggingen her. På var han som anla den store parken det i dag Det ble bygd til tross for sterk motstand fra kunne reise sitt aldershjem der. Nå er det 1661. Da ble gården delt i tre, hvorav den ene Det er i det hele tatt østsiden av stien Fagerheim, bare en kort avstikker fra blant annet er populært å ha som ramme naturvernhold. Statoil har til formål å drive også bygd boliger på området. ble slått sammen med Lade igjen. De to andre Korsvika som har de største sammenhengende Ladestien, ble det reist tre høyblokker. rundt brudebilder. Ved Musts død overtok undersøkelser etter og utvinning, transport, delene utgjør senere Ringve. Den tilfalt råd- Tindveden natursområdene. Her er også det Det landlige utkantområdet ble en bydel. Fra sønnen Ludvig. Han oppførte i 1820-årene de foredling og markedsføring av petroleum og mann Jan Wessel, far til Peter Wessel Hitra Naturiststrand øst for Tindveden største antall arter representert. Særlig boligblokkene på Østmarkneset hadde og har praktbygningene som står i dag. Rommene er avledende produkter, samt annen virksomhet. Ringvebukta viktig er bergskrentene ned mot sjøen. Tordenskiold. Allerede tidlig på 1800-tallet beboerne en fantastisk utsikt mot Forskningen er rettet mot de teknologiske ble det drevet vertshus på stedet. Den fjøs- og Hitra er et jordstykke utenfor Ranheim gård. I Smedstua Fjellet inneholder viktige Ladehammeren. Også Ladehammeren, utfordringene selskapet står ovenfor når det 1890-årene ble stykket utparsellert, og de Devlebukta plantenæringsstoffer. Det består av låvebygning som idag står på Ringve, ble Korsvika-området og Østmarkneset ble tatt i gjelder å finne, utvinne, transportere og fore- bygd av Richard C.S. Knoff. første fikk byggegrunn på neset øst for Rotvoll grønnstein og skifrige bergarter. bruk av industri. Småhus, tidligere husman- dle olje og gass. Ved senteret står Carl Nesjars Grilstadfjæra. Navnet er bevart i Hitraveien. Hitra nsplasser og eldre villabebyggelse er fortsatt fontene, en firkant i rustfritt stål som hele Navnet Hitra kommer av det gammelnorkse Tangen Grønnsteinen kan sees i fjellskjærin- Christian Anker Bachke som hadde overtatt en del av miljøet. Noen nyere boliger er også tiden endrer karakter. Den ble gitt til gården i 1917, bestemte i 1943 sammen med ordet hider som betyr en slette bevokst med Hansbakkfjæra gene. Den er opprinnelig lava og aske kommet til, blant annet helt ned mot Trondheim kommune under tusenårsjubileet i små løvtrær. Væresholmen (tilrettelagt for handicappede) fra undersjøiske vulkaner. Senere er sin hustru Victoria Bachke, at det skulle strandkanten i Ringvebukta. 1997. grunnlegges et musikkhistoriske museum avsetningene omdannet under høyt Ranheim trykk og høy på Ringve. Victoria Bachke bygde ut Av rani = snute, tryne temperatur. Under fjellkjededannelsen museet som åpnet i 1952. Det er TTindvedenindveden e DDjupvikajupvika ble bergarten skjøvet på plass der den Norges eneste spesial-museum Navnet passer til terrengforholdene (nes, ligger i dag. Kombinert med trønde- for musikkinstrumenter med ØSTMARKNESET odde) på Ranheim. Dette er byens østligste lagsklima gir et relativt høyt samlinger fra hele verden. dekorert innvendig. Gården ble senere delt i punkt mot fjorden og Malvik. Allerede på kalkinnhold i bergarten en frodig vege- NNGUGU Nordre og Søndre. Leangen nordre er dagens Gården har visuell kontakt 1,51,5 kkmm SSponhusetponhuset 1300-1400-tallet drev nonnene på Bakke tasjon i hele Trondheimsregionen. gård. I 1880 ble tårnet bygd. Gården ble kjøpt med Trondheimsfjorden via kloster mølle ved Vikelva på Ranheim. Rester Mer informasjon om grønnstein er å RRingvebuktaingvebukta av Trondheim kommune i 1963, og brukes til de åpne grøntarealene 1,41,4 kmkm etter gamle demninger er ennå synlige. lese på plakat ved NGUs anlegg på representasjon, kurs og konferanser. Østmarkneset. SSpannetpannet I tiden etter 1964 har kommunen drevet gart- Storgården Ranheim dekket i sin tid området KARIODDEN KKorsvikaorsvika L A D E neri- og planteskole på Leangen gård, med mellom Grilstad og Være, fra fjorden og bl.a. produksjon av sommerblomster. nesten opp til Jonsvatnet. Den ble etter hvert Livet i fjæra Devle gård SSmedstuamedstua Gartneriet ble nedlagt i 1997. Leangen søndre Rotvoll gård oppdelt i flere bruk. Vannrettigheten til Tindveden er det best egnede stedet SSmedstuamedstua ble i 1930 solgt til Vikelva gjorde at det til enhver tid var stor Sandvolleybane 1,01,0 kmkm Devle kommerRRingvein gavve A/S Trøndelag Travbane. Leangenbanen ble Rotvoll nedre tilhørte opprinnelig Domkirken langs Ladestien for å se på livet i fjæra. museummuseum virksomhet i form av møller, sager, kopper- På Tindveden ligger en sandvolleybane i LADE- Depill ogbbotaniskota nkanisk sikte tien 0,50,5 kmkm anlagt. Resten av eiendommen ble og bispestolen. Rotvoll øvre tilhørte opprin- Her er det spesielt fint å bade for små RREMAEMA hhageage FFinnstieninns plateverk, stampeverk m.m.. tilknytning til badeplassen HAMMEREN mot et tjern RRingvesomingve har LLadeade utparsellert, delvis til boligbygging. nelig Bakke kloster. Brukerne var leilendinger barn. Fjæra her er en typisk steinstrand, LLadeade krkkrk FAGERHEIM I 1884 etablerte brukseier Lauritz Jenssen d.y. som utgjør ligget i området. DevleDDevleevle noe det også er i Korsvika, Ringvebukta, Ranheim Cellulosefabrik som senere ble Ringve tilhørteLLadeade idrettsplassidretts psannsynligvislass n DDevlebuktaevlebukta Devlebukta og i Grilstadfjæra hvor oe Ranheim Papirfabrikk og ol Botaniske Hage. Lade. Mot slutten av em berget skråner ned mot fjorden. Her sit- ad i dag heter Peterson Rettigheter - kart: © eMap as LLademoloen Den er eid av Norges 1700-tallet eides gården Strindfjorden Det er forbudt å reprodusere innhold fra dette produktet i noen form, elektronisk, a i ter organismene på fjellet i tre "soner". a AAutronica-utronica- Ranheim. på papir eller på annet vis uten skriftlig tillatelse fra rettighetshaverne. k t LLadehammerkaiaa teknisk naturviten- t de av Henrik Meincke.hallenhallen Han i ha s mm CCityity LadeLade n e This Publication, or any part thereof, may not be reproduced in any form Det øverste blir tørrlagt to ganger i a rka r ia skapelige universitet. LADE TTransittkaia var en av toppene i byens or by any method, for any use, including information storage and retrieval, døgnet. Her sitter strandsnegler, albues- IND.OMR. without written permission from the copyright holders. Hagen har en systematisk 0,80,8 kkmm Ranheim kirke a næringsliv og gjorde Devle 0,80,8 kkmm i a k negl og den hvite ruren. Dette lille i e oppbygget planteavdeling v om til en avlsgård. Ladestien Leangbukta Forbehold d n Utgiver har gjort alle anstrengelser for å sikre at innholdet skal være korrekt ved krepsdyret må holde pusten to ganger i a 11,2,2 kmkm RRotvollotvoll og et arboretumr med trær fra hele den Den eldste kirken på t følger et stykke Meinckestien utgivelsestidspunktet. Utgiveren og rettighetshaverne kan likevel ikke holdes NYHAVNA SStrandveikaia buktabukta døgnet. Ruren har for øvrig dyreriket nordlige halvkule. på Fagerheim. Ranheim lå på den ansvarlig for feil eller mangler, eller for konsekvensene av å følge oppgitte DDoraora IIII opplysninger. SJØL lengste paringsorgan. Under ruren SStatoiltatoil Tidlig på 1900-tallet var Devle en nåværende kirkegård- The Publisher has made the best efforts to ensure that the content if this DDoraora I LLeangeneangen finnes et lag med blåskjell. LLademoenademoen kkpl.pl. DALEN ttennisbaneennisbane grunn, like ved Ranheim publication is correct at the time of release. However, the Publisher cannot På Ringve gård ligger serveringsstedetLADE- storgård etter norske forhold ROTVOLL be held responsible for any erros or consequences thereof. I den nederste sonen finnes plantene: MOEN 0,80,8 kkmm Tordenskiold kro. med 50 kyr og seks-sju hester. NNed.ed. stasjon. I 1898 ble kirken Brune alger (blæretang, grisetang, kaur- RRotvollotvoll Huset hadde 27 værelser. Et stort NEDRE vigslet, men brant ned i tang, sagtang), røde og grønne alger. LEANGEN Flyplassen EElili LLademoenademoen kkrkrk tjenerskap stod til tjeneste for fami- CHARLOTTENLUND 1932. En ny kirke ble pplasslass KKBS-BS- Umiddelbart er det ikke mye liv å se på ØØstbyenstbyen SenteretSenteret vigslet i 1933. E off.off. sserv.ktr.erv.ktr. lien Just Meincke Finne. Om sommeren VæVæresholmenresholmen BURAN RRosendalosendal LLoisenlundoisenlund steinstranda. Snur en imidlertid på VN tteatereater BBrannstasjonrannstasjon ttennis-ennis- Den 9. april 1940 buklandet det første tyske boltret de seks barna segØØstst både med å bade banerbaner VÆRETRØA steinene kommer leddsnegl, strandkrab- RøRønningennningen flyet på Lade da det ble forhindret fra å og å ri. Ved deres fødselsdager ble deres ven- HHitratangenitratangen SSmedstrandmedstrand ber, tanglus, tangloppe til syne. Ved flo n Leangenbukta 1,11,1 kkmm lande på Værnes av nordmennene.BAKKAUNET Dermed ner hentet på trikkeholdeplassenNNidaridar Eliplass på TTrondheimrondheim ØØv.v. RotvollRotvoll TTangenangen sjø kan en finne fisk i tangen. I tide- VandrerhjemVandrerhjem ble flyplassen under krigen liggende på Lade. Lade. Til Devle ankom også gjestene i galla 0,70,7 kkmm Leangenbukta er en bløtmyrsfjære vannspoller lever tangsprell og ålekone. Tyskerne planla jagerflyplass, men den ble for å nyteSTRINDHEIM søndagsmiddagen. HHansbakkfjæraansbakkfjæra av sand og mudder. Det er lite liv å se GGrilstadrilstad benyttet til småflyplass. Haakon VIIs gate føl- Hovedbygningen fra 1827 er bevart. Parsellen Ranheimsfjæra på selve fjæra, bortsett fra de spirallig- 1,51,5 kmkm VæVæresbuktaresbukta gerNNordafjeldskeord aif jedagldske flystripa. Hangaren står ennå. Det Louisenlyst ble senere skilt ut. I 1962 kjøpte HHansbakkenansbakken SkolemuseumSkolemuseum LLeangeneangen VæVæresbakkenresbakken PERSAUNET nende haugene fjæremarken legger igjen RRanheimanheim ROSENBORG SStrindheimtrindheim TTravbaneravbane ble bygd splintbokser på nordøstsida av Trondheim kommune gården. Eiendommen G kirkekirke CCamillaamilla HHagebyageby ri som visittkort. Ved Leangenbukta holder lsimi-t RRanheimanheim iidrettsplassdrettsplass CollettsColletts ad Ringve for å ha flyene i. De ble revet da ble da parsellertplassplass tu nn dlertid 134 forskjellige fuglearter til. I trekkti-el en RRanheimanheim området ble omregulert til boligformål. ut til bolig- og n SKOVGÅRD iiene bydelsmuseumbydelsmuseum MMyrayra e ØØv.v. VæreVære IIKEAKEA den om vårenv og høsten, er det et mylder av s g 0,70,7 kkmm Rester av flyplassen kan sees i form av en industriformål. n ssamfunnshusamfunnshus RRosenborg-osenborg- ringsveri fugler i jbukta.ø Aller mest liv er å observere i iidrettsplassdrettsplass k forhøyning like ved Lade gård og Lade kirke. Hovedbygningen m en OOmkj RRanheimanheim Ø BBromstadromstad LLeangeneangen idretts-idretts- perioden fra august til oktober. Flere ender RRefsetefset benyttes som anlegganlegg / ishallishall Ranheim Bydels Museum kkunstisbaneunstisbane bruker den. Ærfugl, siland, og stokkand er Tekst: Lade skole var hovedkvarteret til det tyske kommunalBROMSTAD NæNæringsmiddel-ringsmiddel- kontrollenkontrollen der hele året. Fra oktober til april holder under klosteret. I 1860 luftvåpnet. Det fungerte som administrasjon- leiegård. På gård- Ranheim bydelsmuseum er et lokalmuseum Karina Lein sjøorre, havelle og kvinand til der. Om vin- eide assessor Jens Hansen Collin begge går- ssenter for hele Midt-Norge. srommmet er det for bydelen Ranheim i den nedlagte jern- teren er det smålom å se. Andre lomarter er dene. Han fredlyste Rotvollskogene, og fikk i dag alders- banestasjonen. En samling av møbler, hus- Kilder: der mer sporadisk . Måke, svartbak og gråmås fastsatt grensene mot naboeiendommene boliger. geråd, redskaper, klær, etc. forteller hvordan Trondheim kommune; Skjøtselsplan for Lade oppholder seg der året rundt. Hettemåke og Tunga, Granåsen, Grilstad og Presthus. Jørn Sandnes, Rolf Grankvist, levekårene kunne være i et jordbrukssamfunn fiskemåke også mer fram og tilbake. Av og til Gården ble senere brent ned og bygd opp Anders Kirkhusmo; Trondheim bys historie 997-1997 Strandheim og Adrianstua Ved Smedstua, en hvor mange også arbeidet ved Ranheim kan en havørn sveve over bukta. Storskarven igjen. Kjøpmann Carl Stephanson solgte den Wilhelm K. Støren; Kulturminner i Trondheim parsell av Devle, Papirfabrikk. Fabrikken har innredet eget rom Wilhelm K. Støren; Sted og navn i Trondheim har sine sitteplasser på sjøpålene både i til Staten for anleggelse av psykiatrisk syke- I Ringvebukta er eiendommen ligger terrasse- på museet som forteller dens historie. Otto Frengen, Vitenskapsmuseet Leangenbukta og i Grilstadfjæra. Tjelden kan hus. Rotvoll sykehus åpnet i 1872. I dag hold- Strandheim en del av det antikvariske hagemurer som Bydelsmuseet har også innredet en tidsriktig Torleif Holthe, Vitenskapsmuseet også finne det passende å overvintre. Om vin- er Trondheim lærerhøgskole til her. Rolf Edvard Petersen, Jan Blom Pettersen, miljøet her. Det er et sponkledd bolighus danner fem skolestue. Det har også en stor bildesamling teren kan en og annen hønsehauk jakte på Norges teknisk naturvitenskapelig universitet med preg av sveitserstil. Strandheim ble forskjellige fra lokalsamfunnet. mat i området. En rekke småfuglarter holder Bjørn Sæther, Sør-Trøndelag fylkeskommune utskilt av Ringve gård i 1887. terrengnivå. Ved museet er det anledning til å kjøpe kaffe. Morten Thoresen, Norges geologiske undersøkelse Adrianstua var forfatteren Kristian til i Leangenbukta.