Ladestien2007.Qxp 01.02.2007 21:00 Side 1
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Ladestien2007.qxp 01.02.2007 21:00 Side 1 Ladestien isdekket forsvant hevet Ladejarlene Lade gård Lade kirke Bygningene har vært brukt av Norges geolo- landet seg. Havet vasket (Jarl = fornem mann, fyrste) Fra tidlig middelalder var Lade gård trøn- Lade kirke ble bygd omkring 1200. Både folk giske undersøkelser (NGU). I 2006 ble i strandkanten og området regulert og sikret som friområde. I 1984 utarbeidet Trondheim kommune Kort tid før 900 etablerer en jarleætt fra dernes sentrum og regnet som en helligdom. fra Strinda, Malvik og fra fjordens nordside flyttet mye av Bygninger skal rives og området settes i forslag til disposisjonsplan for friområ- Hålogaland seg på Lade. Lade gård blir et Her var hov (hedensk tempel) og handelssen- sognet hit. Kirken var etter grenseutvidelsen leiren ut på bun- stand. Her nede har NGU to plakater med dene ved sjøen på Lade. Et av målene politisk maktsentrum med hedensk kultus. trum. Fjorden lå på den tiden om lag seks til av Trondheim i 1952 havnet innenfor nen av dagens geologisk orientering om Trondheimsfjorden var å skape muligheter for en sti langs Den utgjør et jarleherre-dømme i Trøndelag. ti meter høyere enn i dag og Lade hadde da bygrensen, men var fremdeles soknekirke for fjord. Det slipte og grønnstein. sjøen og med det en forbindelseslinje Det heter at Harald Hårfagre lot Lade gård to havner. En ved Ladebekkens utløp og en i Lade menighet i Strinda. I 1970 ble de gamle også stein og mellom badeområdene. bygges ut som kongsgård. Sammen med en Korsvika. soknegrensene mellom gamle Strinda og blokker som lig- Opparbeidingen av stien startet i 1989 jarl slo de ut småkongene i de åtte Olav den hellige gjorde gården om til konge- Trondheim revidert. Østmarka gård ger igjen i vikene i ved hjelp av statlige tilskudd gjennom Trøndelags-fylkene. gods. Senere ble gården lagt under Bakke Østmarka gård med Spandet og Moen ble dag. Miljøpakke Trondheim. kloster. Etter reformasjonen på 1500-tallet ble Ladehammeren Korsvika og Kjerringberget utskilt fra Lade i 1851. I 1914 solgte I neste generasjon begynner ladejarlenes den igjen et krongods. Senere ble den Ladehammeren inneholder i dag et rensean- daværende eier gården til Trondheim og Ladehammeren. Navnet Kjerringberget skal Stien byr på den aller tidligste våropplevelsen storhetstid. Sigurd Håkonsson sitter trygt på makeskiftet mot eiendommer på Jylland. legg for deler av byens kloakk. Toppen av Nordre og Søndre Trondhjems amter for å gi I dag går stien sammenhengende fra komme av at Olav den hellige forvandlet en i Trondheim. Allerede i februar blomstrer Lade i mange år og er den virkelige makthav- Deretter var Caspar Schøller eier etter å ha Ladehammeren ligger omlag 70 meter over tomt til Østmarka sykehus. Gårdanlegget ble Ladehammeren til Grilstadfjæra. Stien trollkjerring til stein der. Det bratte berget selja med sine "kattlabber". Gråor og hassel eren i fylket. skaffet seg nesten hele Ladehalvøya. På slut- havet, og i sagatiden fungerte den antakelig kort tid etter er planlagt å beskyttet sammen med Ladehammeren viser også tydelige vårtegn. I mars og april ten av 1600-tallet rev daværende eier ned som et vardefjell. Rundt Ladehammeren trakk revet. Det lå gå ut til Korsvika som havn antakelig helt fra 800-tal- følger flere blomsterplanter etter, mens Det antas at ladejarlene bidro til å samle så bygningene på Lade gård. Han bygde et baglerne storskip under sitt sjøtokt i 1197. I omtrent der Være, men let av. I Korsvika gikk også folk fra fjordens snøen ennå kan ligge meterhøy andre steder mange funksjoner på Lade at området ble et totuns anlegg med en staselig hovedbygning løpet av 1920-årene utviklet det seg tettsted- punkthusene på det mangler nordside i land når de skulle til Lade kirke. i byen. markedssentrum. Ladejarlene tok gård- og to tjenestebygninger. er både på Ladehammeren og i Korsvika. Østmarkneset fortsatt noen Her var det også i sin tid et gjestgiveri. I strekninger. snavnet hladir, som betyr lasteplass. Dette tar Under 2. verdenskrig satte tyskerne i gang står i dag. På hver sin haug i landskapet ved Ladestien Korsvika er det grunnmur etter et krutthus. Da kan fort- historikere som et tegn på at det ble drevet I 1811 bygde Hilmar Meincke en lystgård der. byggingen av et marineverft i havna ved Østmarkjordet ligger Lade gård, Ringve gård og Østmarka Her ligger også en gravhaug. Fjellklatrere auene langs markedshandel på stedet. Skip med varer som Han rev de gamle bygningene og reiste et Ladehammmeren. Det bestod av verksteder, er særlig gård i et småkollete terreng som varierer fra bruker i dag Kjerringberget som treningsfelt. veien brukes. fisk, korn og pelsverk strømmet antakeligvis storslagent gårdsanlegg med to tun. Eieren hus og lagre som delvis ble sprengt inn i fjel- vakkert og 2,5 til 70 meter over havet. Fra hver av går- inn til Lade. Historikere forestiller seg at lade- før ham hadde solgt store deler av Lade til let i Ladehammeren. Under jordens overflate interessant dene er det vid utsikt utover sjøen. jarlene hadde permanent flåte, og at denne kjøpmenn i byen som ville skaffe seg lyststed- ligger det her et stort antall krigsminner i Biologi landskapsrom. Det viser sammenhengen mel- Ladestien byr på naturopplevelser i et av fra Ladehammeren til Kjerrringberget. de mest attraktive områdene av hadde fast stasjon i en av buktene rundt er. Noe av denne tradisjonen levde videre på form av bunkere og tunneler. Antiluftskyts lom Ringve gård og strandområdene. Jordet Langs Ladestien, blant annet oppe ved Trondheim. Navn som Tindveden og Ladehammeren. På ladejarlenes tid kunne begynnelsen av 1900-tallet. I 1917 kjøpte ble også satt opp på Ladehammeren. er en av de siste restene etter det opprin- Kjerringberget, ligger flere krigsminner: Nede ved sjøen ved Ladehammeren er det en Ringve (ringved = rognskog) vitner om nok større hærsamlinger samles her. Trondheim kommune gården. Våningshuset nelige kulturlandskapet på Lade. Landskapet rester etter underjordiske huler, fundament blanding av forskjellige ugressarter. Disse at Ladehalvøya har vært skogbevokst i ble en tid brukt som kommunale boliger. I Ladebekken renner ut i fjorden ved visualiserer for vokser på tørrbakkevegetasjon med et tynt eldre tid. Plantelivet er vekslende med Lade antas ikke å være bebodd av folk med krigsårene ble en del av jordarealet tatt til Ladehammeren. Dens kilde er i Moholt- historien om det jordbrukslandskapet som var kanonoppstillinger og løpeganger. Ved jordlag. Her blomstrer det tidlig, og blomstrer flere botaniske sjeldenheter som eksem- høyere status før ladejarlenes tid. I området militæranlegg. Senere flyttet Trondheim lær- Ebergområdet. Bekken forårsaket i 1944 et her. Østmarksbukta er en hule sprengt ut 100 raskt av. På selve Ladehammeren vokser det pel Norsk Timian og Kryptimian. som omkranser Ladestien var det nok for over erhøgskole og Sosialhøgskolen inn. Før den leirras (Laderaset) som ødela store deler av meter inn i fjellet. mye hassel og lønn. Dette som følge av gun- Området er vernemessig interessant. tusen år siden både blotfester og tingsam- ble restaurert i 1960, var det planer om å rive bebyggelsen i Lade allé. Under Østmarka gård linger. Lade var et kultsted, og fortsatte å den. I dag er gården i privat eie. stig lokalklimatiske forhold i lisidene mot øst lå husmannsplassen Også i tidligere tider var Lade stedet hvor og vest. Stien går gjennom fjell og løsmasser av være det inntil kristendommen ble innført i Sikkerhetsopplæringen - Nutec Midnor-holder Festberget med båtstø folk gjerne spaserte om søndagene. Her svært forskjellig karakter. Her er Norge. Professor Sverre Pedersen planla bebyggelsen til på Ladehammeren og leverer sikkerhets- like vest for Tindveden. kunne de lytte til de første trekkfugl-tonene På bergene i Korsvika vokser mange forvilla bergarter som har sin opprinnelse 450 på Lade i 1930-årene. Han la stor vekt på at og beredskapsopplæring innen ledelse, brann Her står i dag bautaen og følge våronna på de vide jordene ved går- hageplanter. På knausene her finnes blant millioner år tilbake i tid og løsmasser daldraget ned mot Korsvika ikke skulle og førstehjelp og sjøredning for offshore, over Elen og Peter Lie. dene. I dag er jordene skrumpet inn som annet timian, vårrublom, fjellrapp og fjell- dannet på slutten av siste istid for om stenge for utsikten mot Lade kirke. Det pene maritim og landbasert virksomhet. De betjen- Ekteparet bodde her følge av boligbygging. Men ennå finnes spor e mare. På selve Kjerringberget vokser det mye lag 10.000 år siden. TTindvedenindveden grøntarealet fra Lade gård ned mot bade- er om lag 3000 kursdeltakere hvert år. I fra 1861. De livnærte der vi kan skimte fortiden. DDjupvikajupvika plassen i Korsvika er i dag synlig, og kan også anlegget er det flåter, livbåter og Mann-Over- kryptimian. Det heter seg at Leiv Eiriksson tok seg som fiskere. Fra sees både fra Korsvik allé og Olav Bord-båter. med seg denne planten fra Lade til Island til Festberget utførte de De mange fine vikene langs stien er et ØSTMARKNESET hjelp mot skallebank. i God tur ! ve Engelbrektsons allé. mange redningsdåder s resultat av at havet på slutten av siste n o s NNGUGU s ns vei Fra Kjerringberget er det panoramautsikt på fjorden. Det hevdes k e istid stod 175 meter høyere enn i dag. i h r t i r 1,51,5 kmkm o Norges geologiske undersøkelsers anlegg. E SSponhusetponhuset B over Trondheim sentrum. Herfra ser en rett at de til sammen red- Trondheim bydrift, Veg, idrett, park og skog v i y Leire avsatt på havbunnen ligger i fors- e r r L Ytterst på Østmarkneset ligger et kaianlegg. a H ØØstmarkastmarka RRingvebuktaingvebukta ned på Korsvika og til venstre ligger det 53 mennesker. enkninger flere steder. Etter hvert når Ø TTPSPS s 1,41,4 kmkm t 1,41,4 kmkm m a r S k jø v m 59 e a i SSpannetpannet n e Tegn- og symbolforklaring n en v n ving s sv aris on e K KARIODDEN KKorsvikaorsvika s as ie s s n L A D E ik Å RRingveingve ir Ladestien Trondheim Kommune E SON medstuv Pilegrimsleden v g vvgsgs KTS S A S e i n RE L ie e i B LÉ n L OLAV ENGEL- G n SSmedstuamedstua T n Planlagt sti Bussholdeplass n y o rl r r n v e .