TRONDHEIM KOMMUNES SKOLEANLEGG

BESKRIVELSE OG ANTIKVARISK KLASSIFISERING

BYANTIKVAREN 2003 Forsidebilde: Bispehaugen skole 1959, Foto: Klaus Forbregd, . UBiT

Grafi sk medarbeider; Christian Celius Bjørvik

2. utgave med korrigeringer -november 2003

ii Byantikvaren, Trondheim Kommune Forord

Trondheim kommunes skolebygninger representerer store kulturhistoriske og arkitektoniske verdier. De eldste bygningene som fortsatt er i bruk som skoler, er godt over 100 år. Enda eldre skolebygninger har fått nye funksjoner, men tilhører fortsatt skolehistorien. Estetisk og arkitek- turhistorisk er et vidt spekter representert - fra den fådelte bygdeskolen til det senmodernistiske idealet om skolen som et ”bymiljø” med gater og torg.

Den rivende utviklingen med krav til nye arbeidsformer og stigende interesse for ”sunne hus”, har i det siste gått hardt ut over verdier som kommunene ifølge Plan- og bygningsloven skal forvalte. I Trondheim har det største tapet i senere tid vært rivingen av fl ere eldre bygninger ved skole, et av kommunens mest interessante og sammensatte skoleanlegg.

Striden omkring Strindheim skole førte til at Byantikvaren ble bedt om å presentere en beskriv- else og prioritering av antikvariske verdier i trondheimsskolen. Dette er nå fullført. Da det er hele 53 skoleanlegg - og et mye større antall bygninger - som har vært vurdert, har arbeidet krevd betydelige ressurser. Det har i høy grad måttet utføres parallelt med løpende oppgaver, og vi regner derfor med at materialet innholder enkelte gale saksopplysninger – vi setter pris på tilbakemelding! Ikke desto mindre er det nå gledelig å kunne presentere denne rapporten, som forhåpentligvis vil være et nyttig grunnlag for videre planlegging.

Hver skole omtales slik: På en førsteside med trondheimskartet er skolen markert med en liten ring for å vise omtrentlig beliggenhet. Påfølgende side viser et situasjonskart – skolens nær- miljø – der selve skoleanlegget er markert med lysegrå farve og enkeltbygningene nummerert. Høyresiden i oppslaget er en tekstside med informasjon om skoleanlegget og en liten tabell med en oversikt over de enkelte skolebygningene. Her er også en verdiklassifi sering:

Klasse A: Kulturminner av nasjonal verdi (fredningsverdi) Klasse B: Kulturminner av regional verdi (særlig høy antikvarisk verdi) Klasse C: Kulturminner av lokal verdi (antikvarisk verdi og/eller historisk miljøverdi) Klasse D: Nyere tids kulturminner (med særlig vekt på arkitektonisk verdi)

De siste sidene er forbeholdt tegninger (målestokk 1:400) og fotografi er. Der annet ikke er sagt er fotografi ene fra byantikvarens arkiv.

Rapporten vil være tilgjengelig på nettet, og kan - som en forhåpentlig nyttig bonuseffekt - lett brukes av skolene som en hjelp til å visualisere en historie som vi alle har vært en del av.

Trondheim september 2003

Gunnar Houen Leif Maliks Byantikvar Saksbehandler

iii

Byantikvaren, Trondheim Kommune

iv Byantikvaren, Trondheim Kommune INNHOLD

Forord iii Skolen og bygningene – kort historikk vi

SKOLENE

Berg 1 Nypvang 119 Bispehaugen 5 Okstad 123 Blussuvoll 11 127 Bratsberg 15 Romolslia 133 Breidablikk 19 Rosenborg 137 Brundalen 23 Rosten 141 Byåsen 27 Rye 145 Charlottenlund b 35 Saupstad 149 Charlottenlund u 39 153 Dalgård 43 157 Eberg 47 Sjetne 161 Flatåsen (Furuhaugen) 51 Solbakken 165 Hallset 55 169 Hoeggen 59 Stabbursmoen 173 Huseby 63 Stavset 177 Hårstad 67 Steindal 181 Ila 71 Strindheim 185 77 Sunnland 191 83 Sverresborg 195 Kolstad 87 Tonstad 199 Lade 91 Ugla 203 Lilleby () 95 Utleira 207 Markaplassen 101 Vikåsen 211 Nardo 105 Åsheim b 215 Nidarvoll 109 Åsheim u 219 Nyborg 115 Åsvang 223 Åsveien 229

LITTERATUR 233 SKOLEOVERSIKT 234

v Byantikvaren, Trondheim Kommune SKOLEN OG ning innviet, tegnet av C. F. Harsdorff. Byg- ningen er fredet og utvilsomt byens skolehis- BYGNINGENE torisk viktigste minnesmerke, men faller som de øvrige videregående skoler utenom den- KORT HISTORIKK ne rapporten. Katedralskolen hadde eksistert fra midten av 1100-tallet med hovedformål å Barneskoler blir første gang nevnt i Trond- utdanne prester, men hadde tidlig også be- heim på 1600-tallet, i 1631 setter f.eks bor- gynt å gi undervisning til verdslige stormenn germester Anders Helkand sin sønn i den og byborgere. For de bemidlede hadde det i danske skole hos klokkeren Niels Jonssøn. perioden 1600 – 1900-tallet alltid vært drevet Den første kommunale skole ble opprettet i én eller annen form for undervisning, enten 1686 da magistraten ansatte som lærer Ni- kalt ”den danske skole” eller ”latinskolen”. colaus van Helm, som holdt til i Vår Frue Det nivå vi i dag kaller ungdomsskolen ble strede. Før 1754 hadde Trondheim likevel in- tidligere i høy grad ivaretatt av Katedralsko- gen skole som tilsvarte det vi nå forstår med len eller Trondhjems borgerligere Realskole en folkeskole, dvs en offentlig skole hvor alle (grunnlagt 1783), fra 1869 formalisert som barn kan få fri elementær undervisning. middelskolen. I 1754 opprettes den såkalte ”fattig- Waisenhuset (oppført 1771-73) er skolen” i Vår Frue sogn, som etter hvert fi kk også en skolehistorisk viktig bygning (ark et fast – om enn svært beskjedent - tilholds- Heinrich Kühnemann), og tjente som arvtaker sted i Gjelvangveita 2. Den neste fattigskolen til stiftelsene Barnehuset og Blåskolen, opp- ble startet i Ila i 1770 med skolereformatoren rettet på midten av 1600-tallet med formål å biskop Markus Fredrik Bang som initiativta- ta seg av foreldreløse barn. Virksomheten ker. Skolehuset – en liten beskjeden trebyg- bedrevet her har vært en blanding av inter- ning – som ble brukt helt til 1839 står fortsatt nat, arbeidstrening og skole. Fra 1890-tallet i Mellomila nr. 29, og har stor kulturhistorisk og frem til 1811 bedrev Waisenhusstiftelsen betydning som den første normalskolen i mo- skole i bygningen. I 1802-05 var det også et derne forstand. kortvarig lærerseminar her. 1822-25 holdt Vår Frue sogns allmueskoler til i Waisenhu- set, som deretter ble brukt av Døveinstituttet frem til 1856. I første halvdel av 1860 ble Waisenhusets skole som hadde vært halvveis nedlagt, slått sammen med Domsognets gut- teskole som også fl ytter hit fra Prinsens gate; lokalene der blir pikeskole. 1921 blir Waisen- husets skole slått sammen med Kalvskinnet, og skolen blir endelig nedlagt i 1932. I 1778 fi kk – som da hørte til Strinda - også en fattigskole (ca ved Nygaten 24) i beskjedne lokaler, som i 1894 ”Fattigskolen” skulle senere bli fulgt ble erstattet av en ny bygning i Nygata 21. opp av friskolen, almueskolen og til slutt Denne bygningen brandt i 1847, men en ny av folkeskolen. I 1775 åpnet Domsognets bygning i mur – den som står der ennå i dag friskole, som eksisterte helt til 1887 da den – var ferdig i 1850. I 1864 kom Graemølna ble nedlagt og virksomheten overført til til som skole for Østbyen, og like etter (1866) Kalvskinnet. Skolebygningen i Prinsens gt ble skolen på Bakklandet pikeskole, mens 22b står fortsatt som én av mange verdifulle Graemølna ble gutteskole. Begge skolene rester fra tidligere skolehistorie i Trondheim. ble nedlagt i 1898, og elevene fl yttet over til I 1787 ble Katedralskolens nye byg- nyoppførte Bispehaugen skole. vi Byantikvaren, Trondheim Kommune

I 1866 ble det opprettet en guttebe- kom på Høyem i 1842; og Leinstrands på talingsskole, eller borgerskole, beregnet på Mo i 1867. Tillers første fastskole var Anders middelstanden, og i 1870 en tilsvarende for Haarstads legats skole fra 1858 – som trolig piker. Skolen for gutter overtok lokalene til er den eneste av de nevnte hvor bygningen den nedlagte Frue sogns skole i Olav Trygg- fortsatt står. vasons gt 17, mens jentene overtok en byg- Mot slutten av 1800-tallet økte antal- ning på Løkkene, Dronningens gt 29, som var let fastskoler, og fl ere av de skoler vi kjenner blitt innredet til skole for jentene i Vår Frue i dag hadde funnet sin plass: Byåsen (1863), sogn 1862 (Begge bygningene står fortsatt). Åsvang (1881), Nidarvoll, Nypvang og Ås- Dette innførte et skille mellom allmueskolen heim (1885), Spongdal (1891), Strindheim og den nye betalingsskolen, som skulle vare (1894) og Ranheim (1903). En rekke en- ved helt til 1892 da betalingsskolen ble ned- keltbygg og tidligere skoleanlegg fra denne lagt. Allmueskolens opprettelse i 1848 som perioden er frafl yttet og revet, men noen av erstatning for friskolen var et stort skritt i ret- bygningene står fortsatt og har en vesentlig ning av den allmenne folkeskolen da skolen kulturhistorisk verdi. gikk fra å være underlagt en fattigkommisjon Mot slutten av 1800-tallet var be- til en egen skolekommisjon. folkningsveksten høy både i Midtbyen, Ila Skolevesenet i landdistriktene ble og i Østbyen, dette skulle bli kasernenes, grunnlagt 1739 da det ble obligatorisk skole eller ”de monumentale skolebygningenes” for ungdom som skulle konfi rmeres, den så- periode. Først ute var Ila som i 1877 fi kk en kalte omgangsskolen. I 1775 ble det ansatt tretasjes, pusset murbygning i historiserende en fast skoleholder i hvert av sognene Lade, stil, tegnet av arkitekt O. F. Ebbell. Samme Bratsberg og Malvik, og i 1778 fi kk Strinda, arkitekt fi kk 10 år senere oppført en enda som nevnt, sin første faste skole på Bakklan- mer monumental bygning i lignende stil på det. 1819 kom den andre fastskolen, på par- Kalvskinnet som skulle ta imot alle barna i sellen ”Lykkens prøve” på Lademoen, som Midtbyen. Begge skolene var såkalte midt- holdt til der inntil den ble fl yttet til Eliplass korridorskoler, dvs med klasserom på begge i 1839. Ingen av bygningene til disse første sider av en midtgang. Dette skulle bli det faste skolene står – såvidt bekjent - i dag. vanlige, og planløsningene var tilpasset en Skoleloven av 1827 innførte krav om kjønnsdelt skole. faste skoler på landsbygdene, men det tok De forbedrede bygningsmessige for- lang tid før intensjonen ble realisert. I Strinda holdene og den nye folkeskoleloven av 1889 hadde en da allerede fastskole, men mot gjorde at myldret av skoletyper forsvant, og midten av hundråret ble de gradvis fl ere: By- i 1892 forsvant de siste betalingsklassene i åsen i 1854, Ranheim i 1855 og Bonæs (ved Trondheim. Nye fag påvirket også arkitek- Åsvang) i 1858. Bynesets første fastskole turen, tegning og naturkunnskap – ofte med egne rom – ble innført i 1862, og gymnastikk (for gutter) i 1866 resulterte i de gymnastikk- salsbygg som skulle bli et karakteristisk trekk ved fl ere av skolene. Østbyen hadde fått en ny skole i Graaemølna 1864, grunnet byutvidelsen samme år, da Rosenborg var blitt lagt til Trondheim. I 1890 begynte skolestyret å drøfte behovet for nye skolelokaler som var presserende pga utbyggingen av Møllenberg/ Rosenborg, og etter tre år ble det vedtatt å bygge to skoler for til sammen 1400-1600 Rekonstruert skolestue fra 1860-tallet barn. I 1898 stod den første av skolene fer-

vii Byantikvaren, Trondheim Kommune dig, Bispehaugen. Den skulle uventet nok pasning til lavere trebebyggelse. bli en paviljongskole i tre, bestående av fem De store byskolenes tid var med dette toetasjes bygninger med sidekorridor, pluss forbi, men Berg skole - i daværende Strinda en sjette bygning med overlærerbolig (ark. – fra 1931 (ark. J. Osness) holdt seg fortsatt, L. Solberg og J. Christensen). I 1926 stod i med sitt nyklassisistiske formspråk, i nærhe- tillegg den funksjonsmessig sett tradisjonelle ten av denne tradisjonen. De funksjonalis- murkasernen ferdig som i dag ruver over tiske idealer på 1930-tallet får ellers relativt Møllenberg. Bygningen som er tegnet av C. lite gjennomslag før krigen, men hovedsake- J. Moe, er ett av byens fi neste nyklassisistis- lig fordi det ble bygd så lite i perioden. Noen ke monumenter, og ble belønnet med Houens viktige eksempler er ellers de assymetriske fonds premie i 1926. Samlet utgjør dette byg- gymnastikksalsbygninger i tre og med pult- ningskomplekset et særpreget skolehistorisk tak som oppføres på skolene Ranheim, minnesmerke. Strindheim og Byåsen ca 1938 (ark. F. W. Paviljongprinsippet vant på dette Rode). tidspunktet ikke frem, verken i Trondheim, Skolebyggingen etter krigen og frem eller i landets øvrige storbyer. Da Lademoen til midten av 1960-tallet er ellers preget av skole som nummer to stod ferdig i 1906 (ark. pragmatisme. Bygningene har moderat stør- L. Solberg) var det en tradisjonell ruvende relse, er i én eller to etasjer, ofte med en større murkaserne med midtkorridor. Lilleby skole hovedbygning omgitt av paviljonger. Husene som stod ferdig i 1911, var tegnet av samme har saltak dekket med skifer eller takpanner arkitekt og skåret over samme lest. Lademo- og vegger med panel eller malt puss. Skole- en skoles kvaliteter hviler særlig på samspil- anleggene gir et variert inntrykk med ulike let med kirken og et murleiegårdskompleks dimensjoner, takhøyder og vindustyper, og i Mellomveien, også tegnet av samme arki- knytter an til tradisjonell byggeskikk. Skoler tekt. som ble opprettet i denne perioden er bl.a Ås- De to siste store grunnskoleprosjek- vang, Lade, Åsheim, Åsveien, Blussuvoll. tene i Trondheim før krigen var skolene på På 1960/70-tallet får skolene et klart Singsaker og i Ila. Singsaker skole stod fer- modernistisk preg med fl ate tak og vindus- dig 1915, og her hadde arkitekt Claus Hjelte bånd. Både innvendig og utvendig preges brutt med kaserne-prinsippet og organisert bygningene også av mange nye materialer, bygningen omkring to større haller som var som i senere tid har krevd store utgifter til sa- forbundet med korridor. Bygningens store nering. På 1970-tallet begynner en også bryte volum var tilpasset omgivelsene både ved at med de tradisjonelle romløsningene, med det store taket som var trukket ned på fasa- ensidige korridorer og klasserom, det peda- dene og derigjenom knyttet an til de gamle gogiske idealet åpen skole preger også i noen villaene, men var også et fondmotiv i en akse grad arkitekturen. Anlegg preget av tidens langs Øvre allé. idealer er Breidablikk, Charlottenlund, Ugla, Den nye Ila skole, tegnet av dom- Nardo, Hallset og Kolstad. Arkitektfi rmaer kirkearkitekt Olav Nordhagen, stod ferdig som Bergersen, Arnstad & Heggenhougen, i 1921 - etter en lang og komplisert bygge- Lien & Risan, tegner fl ere skoleanlegg i den- prosess. Bygningen regnes som det arkitek- ne perioden. Deler av periodens arkitektur toniske storverket blant skolene fra denne har blitt beskrevet som strukturalistisk, noe perioden i kraft av sitt særpregede formspråk som i praksis vel har betydd en forkjærlighet og sine raffi nerte materialvirkninger, jf f.eks for modultenkning. fasadens håndbankede røde tegl med detaljer En lovendring får fra og med 01.01.76 i granitt. Skolen har både nyklassisistiske og konsekvenser for skolenes bygningsbestand; middelalderinspirerte detaljer, men det store boplikten for vaktmestrene ved skolene blir originale grepet er det nedtrukne taket på på opphevd. Derigjennom forsvinner den siste kortsidene som både markerer tyngde og til- lenken til den gamle skikken å koble boliger viii Byantikvaren, Trondheim Kommune og arbeidsplass på skolene. Fra nå av bygges kuseringen på skolearkitektur ved trykksaker altså ingen fl ere små boliger ved skolene, og og konkurranser. Flere nye trondheimsskoler de som fantes fra før blir revet eller konver- fi kk f.eks Norsk forms ”Hederlig omtale for tert til andre formål. skolebygg” på 1990-tallet, bl.a Eberg (1998) 1980-tallet er postmodernismens pe- og Dalgård (1999). I omtalen av disse senmo- riode, og noen gjennomslag fi kk den også i dernistiske anleggene ble bl.a trekk som fl ek- skolebyggingen i Trondheim, om enn helt på sibel organisering av undervisningslokalene tampen. Stavset skole fra 1993 av Dag Hen- fremhevet, men også ”spennende romforløp” ning Braathen er vel det mest åpenbare av og ”høy arkitektonisk kvalitet”. Nyere skoler av skoleprosjektene fra denne tiden. Ellers har også ofte en markert og djerv fargebruk, blir skolene generelt ”vennligere” og mer jf f.eks Bratsberg skole og nye Åsvang skole, påkostede, både utvendig og innvendig: mur- og et mer lekent preg. stensfasader blir standard og ”det blir lov” å Å bygge og tegne skoler i dag er en bygge saltak igjen – Rye skole får til og med svært krevende virksomhet. Lokalene skal torvtak! Elementer som glassoverbygde gater ivareta høyt stilte høyteknologiske krav og (Rosten skole fra 1986) trekkes inn i skolear- helsemessige krav, og oppfylle en rekke kitekturen. – delvis motstridende – pedagogiske krav. Da den monumentale skolearkitektu- Alt dette skal dessuten skje innenfor estetisk ren forsvant i etterkrigstiden ble det mindre gode rammer. Det betyr at det også blir alt statusfyllt å tegne skoler. Denne trenden har vanskeligere å vurdere skoler, og vi vil pre- snudd siden arkitektene ble stilt friere på sisere at vår vurdering i det alt vesentlige er 1980/90-tallet. Institusjoner som Riksanti- en vurdering basert på antikvariske kriterier kvaren og Norsk form har også bidradd til fo- som det er mulig å bruke i dag.

Gode lærere er like viktig som gode bygninger – fra innvielsen av Berg skole, 1931

ix