Forord, Skolen Og Bygningene. Kort Historikk
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
TRONDHEIM KOMMUNES SKOLEANLEGG BESKRIVELSE OG ANTIKVARISK KLASSIFISERING BYANTIKVAREN 2003 Forsidebilde: Bispehaugen skole 1959, Foto: Klaus Forbregd, Trondheim. UBiT Grafi sk medarbeider; Christian Celius Bjørvik 2. utgave med korrigeringer -november 2003 ii Byantikvaren, Trondheim Kommune Forord Trondheim kommunes skolebygninger representerer store kulturhistoriske og arkitektoniske verdier. De eldste bygningene som fortsatt er i bruk som skoler, er godt over 100 år. Enda eldre skolebygninger har fått nye funksjoner, men tilhører fortsatt skolehistorien. Estetisk og arkitek- turhistorisk er et vidt spekter representert - fra den fådelte bygdeskolen til det senmodernistiske idealet om skolen som et ”bymiljø” med gater og torg. Den rivende utviklingen med krav til nye arbeidsformer og stigende interesse for ”sunne hus”, har i det siste gått hardt ut over verdier som kommunene ifølge Plan- og bygningsloven skal forvalte. I Trondheim har det største tapet i senere tid vært rivingen av fl ere eldre bygninger ved Strindheim skole, et av kommunens mest interessante og sammensatte skoleanlegg. Striden omkring Strindheim skole førte til at Byantikvaren ble bedt om å presentere en beskriv- else og prioritering av antikvariske verdier i trondheimsskolen. Dette er nå fullført. Da det er hele 53 skoleanlegg - og et mye større antall bygninger - som har vært vurdert, har arbeidet krevd betydelige ressurser. Det har i høy grad måttet utføres parallelt med løpende oppgaver, og vi regner derfor med at materialet innholder enkelte gale saksopplysninger – vi setter pris på tilbakemelding! Ikke desto mindre er det nå gledelig å kunne presentere denne rapporten, som forhåpentligvis vil være et nyttig grunnlag for videre planlegging. Hver skole omtales slik: På en førsteside med trondheimskartet er skolen markert med en liten ring for å vise omtrentlig beliggenhet. Påfølgende side viser et situasjonskart – skolens nær- miljø – der selve skoleanlegget er markert med lysegrå farve og enkeltbygningene nummerert. Høyresiden i oppslaget er en tekstside med informasjon om skoleanlegget og en liten tabell med en oversikt over de enkelte skolebygningene. Her er også en verdiklassifi sering: Klasse A: Kulturminner av nasjonal verdi (fredningsverdi) Klasse B: Kulturminner av regional verdi (særlig høy antikvarisk verdi) Klasse C: Kulturminner av lokal verdi (antikvarisk verdi og/eller historisk miljøverdi) Klasse D: Nyere tids kulturminner (med særlig vekt på arkitektonisk verdi) De siste sidene er forbeholdt tegninger (målestokk 1:400) og fotografi er. Der annet ikke er sagt er fotografi ene fra byantikvarens arkiv. Rapporten vil være tilgjengelig på nettet, og kan - som en forhåpentlig nyttig bonuseffekt - lett brukes av skolene som en hjelp til å visualisere en historie som vi alle har vært en del av. Trondheim september 2003 Gunnar Houen Leif Maliks Byantikvar Saksbehandler iii Byantikvaren, Trondheim Kommune iv Byantikvaren, Trondheim Kommune INNHOLD Forord iii Skolen og bygningene – kort historikk vi SKOLENE Berg 1 Nypvang 119 Bispehaugen 5 Okstad 123 Blussuvoll 11 Ranheim 127 Bratsberg 15 Romolslia 133 Breidablikk 19 Rosenborg 137 Brundalen 23 Rosten 141 Byåsen 27 Rye 145 Charlottenlund b 35 Saupstad 149 Charlottenlund u 39 Selsbakk 153 Dalgård 43 Singsaker 157 Eberg 47 Sjetne 161 Flatåsen (Furuhaugen) 51 Solbakken 165 Hallset 55 Spongdal 169 Hoeggen 59 Stabbursmoen 173 Huseby 63 Stavset 177 Hårstad 67 Steindal 181 Ila 71 Strindheim 185 Kalvskinnet 77 Sunnland 191 Kattem 83 Sverresborg 195 Kolstad 87 Tonstad 199 Lade 91 Ugla 203 Lilleby (Lademoen) 95 Utleira 207 Markaplassen 101 Vikåsen 211 Nardo 105 Åsheim b 215 Nidarvoll 109 Åsheim u 219 Nyborg 115 Åsvang 223 Åsveien 229 LITTERATUR 233 SKOLEOVERSIKT 234 v Byantikvaren, Trondheim Kommune SKOLEN OG ning innviet, tegnet av C. F. Harsdorff. Byg- ningen er fredet og utvilsomt byens skolehis- BYGNINGENE torisk viktigste minnesmerke, men faller som de øvrige videregående skoler utenom den- KORT HISTORIKK ne rapporten. Katedralskolen hadde eksistert fra midten av 1100-tallet med hovedformål å Barneskoler blir første gang nevnt i Trond- utdanne prester, men hadde tidlig også be- heim på 1600-tallet, i 1631 setter f.eks bor- gynt å gi undervisning til verdslige stormenn germester Anders Helkand sin sønn i den og byborgere. For de bemidlede hadde det i danske skole hos klokkeren Niels Jonssøn. perioden 1600 – 1900-tallet alltid vært drevet Den første kommunale skole ble opprettet i én eller annen form for undervisning, enten 1686 da magistraten ansatte som lærer Ni- kalt ”den danske skole” eller ”latinskolen”. colaus van Helm, som holdt til i Vår Frue Det nivå vi i dag kaller ungdomsskolen ble strede. Før 1754 hadde Trondheim likevel in- tidligere i høy grad ivaretatt av Katedralsko- gen skole som tilsvarte det vi nå forstår med len eller Trondhjems borgerligere Realskole en folkeskole, dvs en offentlig skole hvor alle (grunnlagt 1783), fra 1869 formalisert som barn kan få fri elementær undervisning. middelskolen. I 1754 opprettes den såkalte ”fattig- Waisenhuset (oppført 1771-73) er skolen” i Vår Frue sogn, som etter hvert fi kk også en skolehistorisk viktig bygning (ark et fast – om enn svært beskjedent - tilholds- Heinrich Kühnemann), og tjente som arvtaker sted i Gjelvangveita 2. Den neste fattigskolen til stiftelsene Barnehuset og Blåskolen, opp- ble startet i Ila i 1770 med skolereformatoren rettet på midten av 1600-tallet med formål å biskop Markus Fredrik Bang som initiativta- ta seg av foreldreløse barn. Virksomheten ker. Skolehuset – en liten beskjeden trebyg- bedrevet her har vært en blanding av inter- ning – som ble brukt helt til 1839 står fortsatt nat, arbeidstrening og skole. Fra 1890-tallet i Mellomila nr. 29, og har stor kulturhistorisk og frem til 1811 bedrev Waisenhusstiftelsen betydning som den første normalskolen i mo- skole i bygningen. I 1802-05 var det også et derne forstand. kortvarig lærerseminar her. 1822-25 holdt Vår Frue sogns allmueskoler til i Waisenhu- set, som deretter ble brukt av Døveinstituttet frem til 1856. I første halvdel av 1860 ble Waisenhusets skole som hadde vært halvveis nedlagt, slått sammen med Domsognets gut- teskole som også fl ytter hit fra Prinsens gate; lokalene der blir pikeskole. 1921 blir Waisen- husets skole slått sammen med Kalvskinnet, og skolen blir endelig nedlagt i 1932. I 1778 fi kk Bakklandet – som da hørte til Strinda - også en fattigskole (ca ved Nygaten 24) i beskjedne lokaler, som i 1894 ”Fattigskolen” skulle senere bli fulgt ble erstattet av en ny bygning i Nygata 21. opp av friskolen, almueskolen og til slutt Denne bygningen brandt i 1847, men en ny av folkeskolen. I 1775 åpnet Domsognets bygning i mur – den som står der ennå i dag friskole, som eksisterte helt til 1887 da den – var ferdig i 1850. I 1864 kom Graemølna ble nedlagt og virksomheten overført til til som skole for Østbyen, og like etter (1866) Kalvskinnet. Skolebygningen i Prinsens gt ble skolen på Bakklandet pikeskole, mens 22b står fortsatt som én av mange verdifulle Graemølna ble gutteskole. Begge skolene rester fra tidligere skolehistorie i Trondheim. ble nedlagt i 1898, og elevene fl yttet over til I 1787 ble Katedralskolens nye byg- nyoppførte Bispehaugen skole. vi Byantikvaren, Trondheim Kommune I 1866 ble det opprettet en guttebe- kom på Høyem i 1842; og Leinstrands på talingsskole, eller borgerskole, beregnet på Mo i 1867. Tillers første fastskole var Anders middelstanden, og i 1870 en tilsvarende for Haarstads legats skole fra 1858 – som trolig piker. Skolen for gutter overtok lokalene til er den eneste av de nevnte hvor bygningen den nedlagte Frue sogns skole i Olav Trygg- fortsatt står. vasons gt 17, mens jentene overtok en byg- Mot slutten av 1800-tallet økte antal- ning på Løkkene, Dronningens gt 29, som var let fastskoler, og fl ere av de skoler vi kjenner blitt innredet til skole for jentene i Vår Frue i dag hadde funnet sin plass: Byåsen (1863), sogn 1862 (Begge bygningene står fortsatt). Åsvang (1881), Nidarvoll, Nypvang og Ås- Dette innførte et skille mellom allmueskolen heim (1885), Spongdal (1891), Strindheim og den nye betalingsskolen, som skulle vare (1894) og Ranheim (1903). En rekke en- ved helt til 1892 da betalingsskolen ble ned- keltbygg og tidligere skoleanlegg fra denne lagt. Allmueskolens opprettelse i 1848 som perioden er frafl yttet og revet, men noen av erstatning for friskolen var et stort skritt i ret- bygningene står fortsatt og har en vesentlig ning av den allmenne folkeskolen da skolen kulturhistorisk verdi. gikk fra å være underlagt en fattigkommisjon Mot slutten av 1800-tallet var be- til en egen skolekommisjon. folkningsveksten høy både i Midtbyen, Ila Skolevesenet i landdistriktene ble og i Østbyen, dette skulle bli kasernenes, grunnlagt 1739 da det ble obligatorisk skole eller ”de monumentale skolebygningenes” for ungdom som skulle konfi rmeres, den så- periode. Først ute var Ila som i 1877 fi kk en kalte omgangsskolen. I 1775 ble det ansatt tretasjes, pusset murbygning i historiserende en fast skoleholder i hvert av sognene Lade, stil, tegnet av arkitekt O. F. Ebbell. Samme Bratsberg og Malvik, og i 1778 fi kk Strinda, arkitekt fi kk 10 år senere oppført en enda som nevnt, sin første faste skole på Bakklan- mer monumental bygning i lignende stil på det. 1819 kom den andre fastskolen, på par- Kalvskinnet som skulle ta imot alle barna i sellen ”Lykkens prøve” på Lademoen, som Midtbyen. Begge skolene var såkalte midt- holdt til der inntil den ble fl yttet til Eliplass korridorskoler, dvs med klasserom på begge i 1839. Ingen av bygningene til disse første sider av en midtgang. Dette skulle bli det faste skolene står – såvidt bekjent - i dag. vanlige, og planløsningene var tilpasset en Skoleloven av 1827 innførte krav om kjønnsdelt skole. faste skoler på landsbygdene, men det tok De forbedrede bygningsmessige for- lang tid før intensjonen ble realisert. I Strinda holdene og den nye folkeskoleloven av 1889 hadde en da allerede fastskole, men mot gjorde at myldret av skoletyper forsvant, og midten av hundråret ble de gradvis fl ere: By- i 1892 forsvant de siste betalingsklassene i åsen i 1854, Ranheim i 1855 og Bonæs (ved Trondheim.