DOCSLIB.ORG

Radon Aktsomhetskart Tegnforklaring Høyt Nivå Lavt Nivå N S T R I N D F J O R D E N

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Radon Aktsomhetskart Tegnforklaring Høyt Nivå Lavt Nivå N S T R I N D F J O R D E N Lein Rein Buan Myr Fenstad Trongen Rein Stadsbygd Har vi radioaktive områder i Trondheim? rget Prestbukta Tegnforklaring set Radon aktsomhetskart Høyt nivå Lavt nivå S t r i n d f j o r d e n Ikke kjent n Flakkfjorde Østmarkneset Digermulen Folafoten Trolla Tjyvholet Munkholmen Munkaunet Flakk Ladehammaren Ringve Svartdals- Lade Devle t fjellet Saksvikbukta Brattøra Leangen Trondheim Trondheim Rotvoll Vikhammer Sentralstasjon Stadsheia Leangen Saks- vik Nedre Geitfjellet Ilsvika Ilbergan Øvre Store Grillstad Vestre Malvik Rotvoll Være Malvik Østre Litle B y m a r k a Ila Ranheim Bromstad Strindheim Ranheim Revset Nidaros Tunga Ranheim Øya domkirke Presthus Væretunnelen Elsetheia Gråkallen Singsaker Brøset Frøset Marienborg Charlottenlund Berg Søre Bjørnstad NTNU Overvik Skjenstad Reppe Vorset Angelltrøa Rund- Fjølstad Sverresborg Strinda Granåsen Teslia Skjenstad Hoem Bosbergheia Bakliåsen heia Jakobsli Solemsvåttan Lauset Vikåsen Nardo Stokkan Solems- Havstein Dragvoll Reppes- Høstadmyra åsen åsen Trondheim Loholt Lian Byåsen Hønstad- Storheia Steinan Haset- Ugla Litlheia Stokkmarka Flata Buåsen åsen Hangerslett- Skjellbreia Haukåsen kammen myra Brenslan Kviset Bykleiv- Risvollan Litl- Vassel- Esp Buråsen Røstad Blåberga åsen Våddan Herjuan Fosse- Tomset berga Kystad Selsbakk Jervan Oppland Valset Litl-Leirsjøen grenda Utleira Simsåsen Haugan Frøset vatnet Foldal Hangran Hove Stor-Leirsjøen Flatåsen Tverreggen Moarommet Hanger- B y n e s e t Leirelva Tomsetåsen Leiråsen Leira Egga Berg Bjørkåsen Granåsen våttån Flatåsen Engan Huåsen Hangeråsen Okstad Vedvik Raustan Søremsåsen Liaåsen Sjetnmarka Langlo Greistad Sørem Skar- Smistad Husby Gisvål Jonsvatnet Fallan Gaustad Rosten Rossmo Ålberg berget Haug Øvre N i d e l v Aunkammen Solbergåsen Sjetnan Steine Digres- Sæteråsen Ristan Tiller a myra Lauvåsen Byneset Høyem Stor- Heimdal åsen Høyem Brå Skogstad Ringvål Hårstad Brå Benberg Solberg Lauglo Nordre Litlberg- Mule Leinan Tiller Storåsen Lunden Skjefstad fjellet Kattem Kilvatnet Sundet Busklein Sætran G a u l o s e n Tiller Jervan Rossmo Mo Haukåsen Høgsetåsen Fredly Ust Heggstad- Løvåsen Storugla Jervfjellet moen Øysanden Eggan Haukås- Høgset Æle Nordset Jovass- Nypan Søndre Høgåsen Øy Kvennild høgdin Heggen Vollan Leinstrand åsen Ofstad Øya- Esp Hammer gjerdet Øy Klett Ulset Storåsen Rossvoll Storler Torgarden Våttåsen Rise Stav Rund- Klumpen Fossan Einan Nideng § Lysklett- Jesmo haugen Olstad L e i n s t r a n d Litller Hestsjø- Meistad Ølsholm Buvikbukta Krokan berget Sørnypan Sjåvidt- S k j ø l HVA ER RADON? Nypan a Nordre myrin Kilometer Krangsås Asgarden Nedre Lysklett 45 høgda Stokkan Tanem Søre Buvika Nordre 123 Brenna Jaktøya Rødde 0 Hammer Middags- Brannes- Børselva Øyås Hjellen Krokåsen Spannskletten Buvika Hjellen trøin H Undurs- åsen Gullsiberget Søre Lysklett Snøfugl Presthus Jaktøya • Radon er enHoåse farlign gass, som kommer fra uran. Saltnes Skottvoll Kvammen Havdøl haugen Ratet Øvre L a n g å s - Forset Nedre Brattåsen Hanberg Vigda Vollen Tislauan Merk at dette er et forenklet kart framstilt til bruk i undervisning. Bleke Lauvset Detaljert kart og utførlig tegnforklaring finnes i NGUs kartinnsyn. • Forskjellige bergarter har forskjellig Kråkmoen Print anbefales minimum A3 eller større. V å t t å n Lerlia Ham innhold av uran,Rian som er radioaktivt. Engan Langørjan www.ngu.no http://geo.ngu.no/kart/radon_mobil/ Vollan Statens strålevern er ansvarlig fagmyndigheit på områdetwww.nrpa.no/radon for strålevern og • Kartet erBese basertt på inneluftmålinger av radon atomtryggleik og har mer informasjon om radon se og på kunnskap om geologiske forhold.
Load more

Recommended publications
  • Tre Byrom I Trondheim; Torget, Bakklandet Og Solsiden
    3 byrom i Trondheim Om planer, bruk og opplevelser 3 spaces in Trondheim On planning, use and experience Kristine Tønnesen M I nstitutt for Landskapsplanlegging asteroppgave 30 stp. 2011 Sammendrag Denne masteroppgaven er en praktisk og komparativ studie av tre byrom i Trondheim; Torget, Bakklandet og Solsiden. Oppgavens formål er å gi et innspill til generelt planarbeide med tanke på å tilrettelegge for aktivitet i byrom. Sentrale spørsmål oppgaven søker å svare på er: Hvilken type aktivitet forekommer i byrommene Torget, Bakklandet og Solsiden i Trondheim? Hva har intensjonene bak utformingen vært, og hvordan er den faktiske bruken i dag? Hvilket forhold har byens befolkning til stedene? Materialinnsamlingen er foretatt etter Lefebvres ”conceptual triad” med observasjon på stedene, studier av stedets historie og planer samt halvstrukturerte, kvalitative intervju med et knippe informanter. Materialet er deretter analysert med utgangspunkt i Gehls tre aktivitetsklasser: nødvendig aktivitet, valgfri aktivitet og følgeaktivitet (sosial aktivitet). Til sammen vil disse to innfallsvinkler gi et verktøy for å vurdere kvaliteten på byrommet samtidig som det bringer inn en ekstra dimensjon ved at det gir grunnlag for å se hvorvidt byrommet tas i bruk på den måten det var planlagt for og gir innsikt i folks faktiske forhold til stedet. Ved å studere tre ulike byrom, med svært ulik tilblivelse, gis det også mulighet til å fange likheter og forskjeller på byrommene både i planer, hvilken type aktivitet stedet inviterer til og hvilket forhold byens befolkning har til stedene. Ambisjonen er at denne innfallsvinkelen skal kunne gi et tilskudd til planlegging. Den vil kunne bidra til å vise verdien av ulik informasjon og informasjonsinnhenting, gi en bevisstgjøring i forhold til ulike typer av aktivitet som kan finnes i byrom og derigjennom stimulere til refleksjon rundt hvilken aktivitet man faktisk ønsker å planlegge for.
    [Show full text]
  • Nr. 2 • Mai 2017 Årgang 93
    Nr. 2 • mai 2017 Årgang 93 www.ilen.kirken.trondheim.no 2 Ilen Menighetsblad Tekst: Gerd Åberg Menighetsbladets rose Festkomiteen for Ila velforening Hva hadde vel Ila vært uten den fenomenale gjengen i festkomiteen fra Ila velforening som har holdt på i nesten 20 år? De stiller alltid opp på arrangement, enten det gjelder glede eller sorg. De jobber turnus, og på et utrolig vis får de alltid arrangementene til å gå i «hop». Hva hadde vel åpningen av Iladalen og Nordre avlastnings- vei vært om ikke disse damene svingte seg rundt og laget 2000 kanapeer til hvert av arrangementene? Vi har all grunn til å være stolte av dem og for den innsatsen de har gjort gjennom mange år. Denne fl otte gjengen består av Evy Solem, Ann Kristin Åberg, Brit Rokkones, Signe Klette Evensen og Bente Iversen Hoel. På vegne av dem alle tar Evy imot Menighetsbladets rose denne gangen. Rosen er vel fortjent! Bydelen vår er velsignet med mange «ja­mennesker». Vi i redaksjonen har fått og får innspill om navn på slike. Kjenner du noen som gjør andre særlig glad, det i en eller annen sammenheng, ikke nøl med å ta kontakt med oss. Obs! Kriteriene er ikke knyttet kun til kirka. Ilen Menighetsblad 3 Kjære iling Det er med glede vi i redaksjonen innleder Like sikkert som at våren kommer, så går med å si takk, tusen takk, for gaver gitt til også Iladagan av stabelen. Dette er et annet bladet. Gjennom disse stimulerer dere oss og meget viktig lim i bydelen. Det blir virkelig til fortsatt innsats for fellesskapet.
    [Show full text]
  • Resultater Fra Innbyggerpanel Om Byutvikling I Trondheim
    Resultater fra Innbyggerpanel om byutvikling i Trondheim Foto: Carl-Erik Eriksson INNHOLD Introduksjon side 3 Del 1: Intro: bakgrunnsspørsmål side 4 Del 2: Reisevaner side 7 Del 3: Tilbud i hverdagen side 13 Del 4: Boligpreferanser side 16 Del 5: Trondheim mot 2050 - de lange linjer side 18 Del 6: Midtbyen side 20 Del 7: Lokale sentrum side 22 INTRODUKSJON Byplankontoret i Trondheim kommune har gjennom arbeidet med Byutviklings- strategi, Kommunedelplan for lokale sentra og Plan for sentrumsutvikling initiert et innbyggerpanel om byutvikling i Trondheim. Innbyggerne ble rekruttert via en påmeldingslenke publisert på nettsiden og Facebook-siden til de strategiske planene samt via en artikkel på nettmagasinet om byutvikling, Trondheim2030.no. Byplankontoret sendte 20. april 2018 ut et spørreskjema om byutvikling på mail til 147 personer som hadde meldt seg til dette digitale innbyggerpanelet. Undersøkelsens formål var å innhente kunnskap om befolkningens synspunkt om byen og lokalsenteret de bor i. Det ble laget 40 spørsmål fordelt på seks tematiske bolker, i tillegg til seks bakgrunnsspørsmål om respondentene. Det ble totalt samlet inn 103 svar innen svarfristen 1. mai 2018. Innsamlet data i denne rapporten er rådata som ikke er omformulert. 3 DEL 1: Intro: bakgrunnsspørsmål 1. Alder 103 svar under 20 år 27,2% 20-35 år 35-50 år 50-65 år over 65 år 45,6% 18,4% 2. Kjønn 103 svar Mann 63,1% Kvinne 36,9% 5. Høyeste fullførte utdanningsnivå 103 svar 4 3. Postnummer 103 svar Kartet viser spredning av representanter ut i fra registrert postnummer. 5 4. Antall medlemmer i husstanden 103 svar 1 26,2% 2 3 13,6% 4 17,5% flere 13,6% 29,1% 6.
    [Show full text]
  • Trondhjems Aktieteglværk På Bakklandet – Og Leire Fra Strinda
    Strinda den gang da Årbok for Strinda historielag 2014 Trondhjems Aktieteglværk på Bakklandet – og leire fra Strinda Av Haldis Isachsen at vi ikke kom i veien for dem. De store ovnsgangene virket litt skumle, likedan Jeg vokste opp i Vollabakken, og en av varmen fra teglovnene. naboene var bl.a. Trondhjems Aktiete- glværk. Jeg har mange minner fra tegl- Baklandets teglværk verket da både min far og min farfar var ansatt i bedriften. Min farfar, Gerhard Teglverket på Bakklandet var landets Pettersen, f. 1892, jobbet der i over 50 eldste teglverk. Teglverksområdet lå i år, og min far, Gunnar Pettersen, f. Strinda fram til byutvidelsen 1. januar 1927, var sjåfør i ca 25 år. Farfar hadde 1864, og vi kan vel også si at Teglverket gått på Skjetlein landbruksskole, og job- var Strindas eldste industrivirksomhet. bet en tid som agronom på Rotvoll gård. Teglverket er kjent siden 1200-tallet og Da han begynte på teglverket, startet var opprinnelig kongens eiendom. Tegl- han med å kjøre ut teglstein til bygge- verkstomtene på østsiden av Nidelva ble plassene med hest og vogn. Den gangen skjenket til Domkirken av Magnus La- var det 6-8 hester som ble brukt til ut- gabøter i 1277. Verket forble deretter kjøringen. Farfar fikk etter hvert tittelen under erkebiskopens kontroll til etter re- forretningskjører. formasjonen. I denne perioden produ- serte verket gulvfliser i tillegg til Det som var populært for en del av oss murstein. unger i strøket, var å få sitte på laste- bilene når de kjørte til eiendommen Øs- På 1640-tallet kom verket i byborgernes tre Berg på Strinda for å hente leire.
    [Show full text]
  • Rosenborg Ballklub
    Årsmelding2019 Rosenborg Ballklub w Foto: Arve Johnsen, Digitalsport Hovedsamarbeidspartner Samarbeidspartnere Årsmelding for Rosenborg Ballklub 2019 Innhold 4. Dagsorden 5. Forslag til forretningsorden 6. Styrets og daglig leders beretning 10. Organisasjon 12. A-laget 15. A-kamper i 2019 17. SalMar Akademiet 20. Samfunnsansvar 22. RBKs Veteranlaug årsberetning 2019 24. Kontrollkomiteens beretning for 2019 25. Forslag til årsmøtet 38. Innstilling av tillitsvalgte 39. Lov for Rosenborg Ballklub 47. Referat fra årsmøtet i Rosenborg Ballklub 2018 51. Adelskalender Rosenborg Ballklub Innhold 3 Årsmelding for Rosenborg Ballklub 2019 Dagsorden 1. Godkjenning av stemmeberettigede. 2. Godkjenning av innkalling, saksliste og forretningsorden. 3. Valg av dirigent og sekretær. 4. Valg av to medlemmer til å undertegne årsmøteprotokollen. 5. Behandle årsmelding fra styret, utvalg og komiteer. 6. Behandle regnskap for klubben og konsernregnskap i revidert stand. 7. Behandle innkomne forslag og saker. Herunder skal årsmøtet kunne behandle enhver sak som er av prinsipiell art eller av stor betydning, og som kan innebære betydelige økonomiske forpliktelser for klubben. 8. Fastsette medlemskontingent. 9. Vedta klubbens budsjett. 10. Behandle klubbens organisasjonsplan. 11. Engasjere statsautorisert revisor til å revidere klubbens regnskap og fastsette dennes honorar. 12. Foreta følgende valg: a. Leder og nestleder. b. 5 styremedlemmer for 2 år og 1 varamedlem for 1 år. Valgt styre i klubben fungerer som, eller oppnevner styrer i klubbens heleide datterselskaper. c. Øvrige valg i henhold til årsmøte-vedtatt organisasjonsplan, jfr. § 15 pkt. 9. d. Kontrollkomité bestående av 3 medlemmer med 2 varamedlemmer. e. Representanter til ting og møter i de organisasjoner klubben er tilsluttet. f. Valgkomité med leder og 4 medlemmer og 1 varamedlem for neste årsmøte.
    [Show full text]
  • 5145-Infobrosjyre Student.Indd
    15 13 Trondheimsområdet Full drift / Full service 20 Fagerheim Hurtigbåtterminalen Rushtidstilbud / Rush service Dyre Halses Lade gård Brattøra gate Dora Ladehammeren 2 Knutepunkt / Omstigningspunkt Flakk/ Sentrum / Trondheim S Spongdal 75 City centre Nyhavna Lilleby Transfer point / Bus stop Trolla 21 Buran Høvringen Holdeplass / Bus stop Rotvoll Buran Olav Olav Tryggvasons gt. 3 21 Tryggvasons gt. 1 Solsiden 20 Dronningens Ilsvika Strindheim Grilstad gate 19 11 25 1 Olav 1 Tryggvasons 22 Fra A te B Øya Rosenborg St. Olavs gate gt. 2 P1 P2 44 Bakkegata 13 Samfundet Skovgård Værestrøa 44 K1 Hammersborg 70 Prinsens gt. St. Høgskoleringen 79 Olavs Tyholt Valentinlyst Hansbakken 3 70 Kongens gate K2 10 25 79 22 70 1 fra . august Byåsen 12 Ranheim (dagens Prinsen butikksenter Gløshaugen Brøset Skistua Marien- 14 Vikelvveien kinosenter) Olderdalen * Nidarosdomen borg Østre Berg 12 70 26 14 13 Nyborg Brundalen 15 Vikhammer/ Åsveien skole Thaulow- Hommelvik/ som student bakken Lerkendal Stjørdal Edvard Bulls veg Sentrum / City centre 13 Voll 14 Jakobsli 41 Bratsbergveien Stokkhaugen 20 73 80 (dagens Prinsen kinosenter) Ugla Havstad 3 25 Reppe Sorgenfri Vikåsen Nydalen 74 Dragvoll Fortunalia Nidarosdomen Trondheim S Lian Othilienborg 80 10 12 11 1 2 3 10 11 2 10 20 21 23 9 Stabells veg Nardo- 22 Gryta Sæterbakken senteret 3 Lohove 12 20 22 23 24 24 25 70 72 75 Trikk Nidarvoll 22 3 10 Arnt Smistads Hallset Vestlia Steinan 25 70 71 72 79 79 veg 79 73 23 42 Postter- Sollia Dalgård 74 (21 og 75 kun på K1) Brattøra minalen 24 Stavset Solbakken bru Kongens gate K1/K2 Rydningen Rate Risvollan 10 20 21 23 25 senter Blakli 3 11 21 75 Kystad Astronom- Kjører i to soner / Operates in two zones 72 70 79 42 vegen 11 43 Stavset 70* St.
    [Show full text]
  • Hensynssoner Utvalgte Kulturmiljø
    Hensynssoner utvalgte kulturmiljø Kommuneplanens arealdel 2012-2024 Vedlegg 5 Forord Nye hensynssoner for kulturmiljø og kulturlandskap er utarbeidet med bakgrunn i at formålet institusjonsområder skal tas ut av kommuneplanens arealdel og at plan- og bygningsloven fra 2009 åpner opp for å bruke hensynssoner. En kulturminneplan for Trondheim kommune er under arbeid. Å avsette hensynssoner for kulturmiljø og kulturlandskap i kommuneplanens arealdel er et viktig ledd i arbeidet med å styrke kulturminnevernet i Trondheim– som er hovedmålet for kulturminneplanen. Hensikten med hensynssoner for kulturmiljø og kulturlandskap er at den kulturhistoriske verdifulle bebyggelsen og særpregede områder skal søkes bevart. Mange av kulturminnene i hensynssonene har fredningsvedtak, er med i spesialområder for bevaring i gjeldende reguleringsplaner eller vises i ”aktsomhetskart kulturminner”. Med hensynssoner i arealplankartet med tilhørende retningslinjer, vil man raskt få oversikt over særpregede kulturmiljøer i kommunen, samt få informasjon om hvordan man skal forholde seg til eksisterende kulturminner ved planlegging av nye tiltak. 04.12.2012 Einar Aassved Hansen Marianne Langedal Kommunaldirektør Miljøsjef KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2012-24 KULTURMILJØER I TRONDHEIM MED KULTURHISTORISK VERDI Listen nedenfor omfatter en rekke miljøer der kulturhistoriske verdier er fremherskende, og der det er grunn til stor varsomhet med hensyn til alle endringer av miljøkvalitetene. Miljøene er ordnet etter løpenummer som i prinsippet er tilfeldig valgt. Beskrivelsene er høyst kortfattede, og kun ment som stikkord som skal gi en pekepinn om hvilke historisk og antikvarisk relaterte miljøkvaliteter det i hovedsak er tale om i de enkelte områdene. Områdene er vist med skravur på arealplankartet. 1 1.1 ”Onsøyhåggan” med tilstøtende LNF-område i dalføret Velbevart og landskapsmessig særlig godt eksponert ”snitt” av Bynesets kulturlandskap, inkl.
    [Show full text]
  • «Skolen I Minnet» I «Skolen Rosemarie Kristine Rein Lindberg Rein Kristine Rosemarie
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives Rosemarie Kristine Rein Lindberg Rosemarie Kristine Rein Lindberg Rosemarie Kristine «Skolen i minnet» Skolegang under andre verdenskrig i Trondheim Masteroppgave «Skolen i minnet» «Skolen Masteroppgave i historie NTNU universitet Trondheim, våren 2014 Det humanistiske fakultet Det humanistiske Institutt for historiske studier historiske for Institutt Norges teknisk-naturvitenskapelige teknisk-naturvitenskapelige Norges Skolen i minnet Skolegang under andre verdenskrig i Trondheim Rosemarie Kristine Rein Lindberg Masteroppgave i historie Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) Det humanistiske fakultet Institutt for historiske studier Trondheim, våren 2014 Omslagsfoto: Ila skole. Bildet tilhører Trondheim byarkiv. 2 Forord Morfar, denne oppgaven er til deg. Tusen takk for at du har fortalt meg om ditt liv som skolegutt i Trondheim under andre verdenskrig og for at du lar meg skrive om det. Du er grunnen til min store interesse for Trondheims historie, og uten deg hadde ikke denne masteroppgaven blitt til. Du er en sann kilde til inspirasjon, og jeg håper på å en dag bli like klok som deg. Takk også til Mormor, som alltid stiller opp og alltid er så stolt av meg. Takk til min fantastiske Mamma som alltid har trodd på meg, og støttet meg gjennom disse seks årene på universitetet. En bedre mamma kan ingen be om. Uten deg hadde ikke dette gått! Takk skal også Kåre ha, for at du er en bauta i livet mitt. Alle burde ha noen som deg i livet sitt. Våren 2010 tok jeg et fag på NTNU som skulle vise seg å bli veldig viktig for mitt videre løp på universitetet.
    [Show full text]
  • Competitiveness of Train and Airport Express Bus Between the City of Trondheim and Trondheim Airport, Værnes
    Competitiveness of train and airport express bus between the city of Trondheim and Trondheim Airport, Værnes Szymon Adamski Civil and Environmental Engineering Submission date: June 2016 Supervisor: Eirin Olaussen Ryeng, BAT Norwegian University of Science and Technology Department of Civil and Transport Engineering NORWEGIAN UNIVERSITY OF SCIENCE AND TECHNOLOGY DEPARTMENT OF CIVIL AND TRANSPORT ENGINEERING Report Title: Date: 10.6.2016 Competitiveness of train and airport express bus between the city of Number of pages (incl. appendices): 81 Trondheim and Trondheim Airport, Værnes Master Thesis X Project Work Name: Szymon Adamski Professor in charge/supervisor: Eirin O. Ryeng (main supervisor), Trude Tørset (co-supervisor) Other external professional contacts: Erlend Dysvik (NSB), Ida Rossvoll Hanssen (NSB) Abstract: In order to develop a better transportation corridor between the city of Trondheim and the town of Steinkjer in Sør- Trøndelag county, Norway a number of infrastructure investments will be made. Among them a double track railway will be built between Trondheim Central Station and Trondheim Airport, Værnes. The new railway infrastructure between the city center and the airport together with enhanced NSB’s (Norwegian State Railways’) service is going to improve the ground access at Værnes Airport significantly, even though two major airport express bus services are well established in the city. The goal of this study was, thus, to examine how big market share of the airport ground access will the new train service have on the route the city of Trondheim-Værnes Airport compared to the airport express buses. The investigated hypothesis was, if the train service would actually have such big market as NSB’s forecast predicts.
    [Show full text]
  • Ladestien2007.Qxp 01.02.2007 21:00 Side 1
    Ladestien2007.qxp 01.02.2007 21:00 Side 1 Ladestien isdekket forsvant hevet Ladejarlene Lade gård Lade kirke Bygningene har vært brukt av Norges geolo- landet seg. Havet vasket (Jarl = fornem mann, fyrste) Fra tidlig middelalder var Lade gård trøn- Lade kirke ble bygd omkring 1200. Både folk giske undersøkelser (NGU). I 2006 ble i strandkanten og området regulert og sikret som friområde. I 1984 utarbeidet Trondheim kommune Kort tid før 900 etablerer en jarleætt fra dernes sentrum og regnet som en helligdom. fra Strinda, Malvik og fra fjordens nordside flyttet mye av Bygninger skal rives og området settes i forslag til disposisjonsplan for friområ- Hålogaland seg på Lade. Lade gård blir et Her var hov (hedensk tempel) og handelssen- sognet hit. Kirken var etter grenseutvidelsen leiren ut på bun- stand. Her nede har NGU to plakater med dene ved sjøen på Lade. Et av målene politisk maktsentrum med hedensk kultus. trum. Fjorden lå på den tiden om lag seks til av Trondheim i 1952 havnet innenfor nen av dagens geologisk orientering om Trondheimsfjorden var å skape muligheter for en sti langs Den utgjør et jarleherre-dømme i Trøndelag. ti meter høyere enn i dag og Lade hadde da bygrensen, men var fremdeles soknekirke for fjord. Det slipte og grønnstein. sjøen og med det en forbindelseslinje Det heter at Harald Hårfagre lot Lade gård to havner. En ved Ladebekkens utløp og en i Lade menighet i Strinda. I 1970 ble de gamle også stein og mellom badeområdene. bygges ut som kongsgård. Sammen med en Korsvika. soknegrensene mellom gamle Strinda og blokker som lig- Opparbeidingen av stien startet i 1989 jarl slo de ut småkongene i de åtte Olav den hellige gjorde gården om til konge- Trondheim revidert.
    [Show full text]
  • Relocation of Trondheim's Port
    Relocation of Trondheim's port Manuel Cienfuegos Delgado Coastal and Marine Civil Engineering Submission date: June 2014 Supervisor: Tore Øivin Sager, BAT Co-supervisor: Edward McCormack, BAT Norwegian University of Science and Technology Department of Civil and Transport Engineering Relocation of Trondheim's port Manuel Cienfuegos Delgado June 24, 2014 Dedicado a mi familia I II Preface This master thesis is the product of work carried out during the spring semester 2014 from January to June and represents the last element of my Civil Engineering degree; concluding my Civil and Transport Engineering studies period at the Nor- wegian University of Science and Technology (NTNU). The thesis was performed at the Department of civil and Transport Engineering. In the first place, I would like to thank my supervisor, associate professor Ed- ward McCormack for his support, excellent guidance and valuable comments as I developed and finished my ideas throughout the work period in my thesis resarch; Additionally I would like to thanks proffesor Trude Tørset for the time spent teach- ing me how to use the software, and to Christian Steinsland, of "tansportøkonomisk institutt", for providing me the data needed. Finally, this thesis could not be carried out without the special support of my family, specially my parents, Francisco Javier Cienfuegos and Marina Delgado, who have been absolutely essential, not only to finish this thesis, but also to get up here, without their continued support I would never have done it. Additionally, thanks to a very important person, Laura Chico, always encouraging me in my worst moments and rejoicing in my bests.
    [Show full text]
  • Ilen Menighetsblad Nr. 4
    Nr. 4 • november 2017 Årgang 93 2 Ilen Menighetsblad Tekst: Kari-Anne H. Gjettum Menighetsbladets rose Gullaug L. og Jan Dybdahl Alle skulle ha naboer og venner som Gullaug og Jan! Uansett hva det gjelder, så trår de til og gir ei hjelpende hand. Ingen oppgaver er for store og ikke noe er for vanskelig. De svarer alltid ja på forespørsler om assistanse så sant det er mulig for dem å stille opp. Egentlig har de mer enn nok å ta seg av heime og for barn og barne­ barn, men det skal mye til om de ikke kan trå til for andre også. Men de trenger ikke å bli bedt om å hjelpe, for de ser folk rundt seg og hva de trenger. Alt gjør de med gode smil. Ingenting er prob­ lematisk og ulaglig for dem eller til bry. «Så klart vi kan hjelpe til med det! Vi er jo her i nærheten likevel», er vanlige utsagn fra dem, og så tar de utfordringene på strak arm og stiller også på kort varsel. De bryr seg på en god og flott måte så en kjenner seg ivaretatt og trygg. De stiller med omtanke, omsorg, imøtekom­ menhet, sin kompetanse og seg sjøl! I tillegg til dette «hverdagsarbeidet» har de utrolig mange frivillige verv. En skulle tro at døgnet har mer enn 24 timer for dem. De er svært engasjerte mennesker som mange av dere sikkert har møtt gjennom aktiviteter på ulike arenaer bl.a. i menighetsarbeid, arbeidsutvalg, komiteer, styrer, dugnad i Fjell­ seter kapell og velforening i området for å nevne noe, men lista over aktiviteter som de er involverte i, er lang! De er slike personer som gjør hverdagen lettere for oss.
    [Show full text]