DOCSLIB.ORG

Regplaner Med Spesom

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Regplaner Med Spesom Vedlegg 6.4 REG U LER I NGSPLAN ER MED SPESIALOMRÅDE/}I ENSYNSSON E B EVARI NG Type: sb=spesialområde bevaring, hbk=hensynssone bevaring kulturmiljø Kilde: Kart og oppmåling, matrikkelen. Planer som måtte finnes fra for 1978 er ikke med i oversikten. Nr. Planid Plannavn lkraftdato Tvp e 1 R10588 Reoulerinosolan for llsvika 1 9781 1 06 sb 2 R1 130C Endrinq av del av reo.olan tor Øvre del av Flatåsen (utb.ol. Bl 4) 1 97901 09 sb 3 R0506G 10, 12. 14 oq Koefoed 1 981 081 1 sb 4 R01 18 Midtbvplanen 1 981 0828 sb 5 R1001 F Einar Tambarskielvesqt., Udbvesqt., Abelsqt. oq Harald Hardrådesqt 1 9831 209 Sb b RO172J NTH, sydområdet 1 9840628 sb 7 R't't314 Mellomila-O.J.Høvems qt., Skoleqata, oq øst for Hans Nissens qt. '19840830 sb 8 R01 86 Requlerinqsplan for eiendommen Rotvoll Nedre, qnr. 16/1 19841220 sb 9 R0229 M øllenberq/Kirkesletten/Rosenborq. Verneolan 1 9860901 Sb 10 R030 1 H Bolioområde Bakklandet 1 987031 0 Sb 11 R01 1 8D Reoulerinosolan for kulturhus/forretninossenter i Mellaoerkvartalet 19870402 sb 12 R0560J Reoulerinosolan for Nedre Elvehavn 1 9870625 sb 13 R0267 Reoulerinoolan for nv E6 Rotvoll-Reooe 1 9870625 sb 14 R0251 Bakklandet nord for Gamle Bybru. Nedre Bakklandet, Nygata tom. 15 og 28, 19870827 Sb avqrenses av Skrenten i øst 15 R0254 Leirfossvegen på strekningen Fossestua. Avkjørsel til Lerøya med tilstøtende 't 9871001 sb områder. 16 R0306G lnnherredsveien, Fiæreqata, Østersundqate oq Ulstadløkkeveqen 1 98801 28 sb 17 R0268 Requlerinqsplan for Grytbakkstranda, Væresbukta oq deler av Hansbakken 1 9880303 sb 18 R01 1 8l Reguleringsplan for et område begrenset av Repslagerveita, Kongens gate, 1 9880929 sb Smedbakken oq linie st. '19 R0328 Reoulerinosolan for Soonodal (Aooteket) 1 9890831 Sb 20 R0344 Øvre oq Nedre Alle oå Sinqsaker 1 991 0321 sb 21 R1 1 688 Kvilhauqen, qnr. 58, bnr. 3 1 991 0321 sb 22 R0549C Klosterenget og tilliggende områder mellom Nidarhallen, Klostergata og 1 991 0829 sb Gudrruns oate 23 R051 7L Roonli oo till. eiendommer (Lade Alle 48. 48b. 50. 50. 54 oo 54b) 1 991 0926 sb 24 R01 18N Kvartalet Munkeqata, Munkhauqveita, Schultz qate oq Presidentveita 19911128 sb 25 R0096H Requlerinqsplan for Berq presteqård, qnr. 59, bnr. 1 1 99301 28 Sb 26 R1 103E Trondheim fellesterminal for buss oo iernbane '19930225 sb 27 R0359 Dalen qnr. 7 bnr 1 m.fl. (Dronnino Mauds Minne) 1 9930429 sb 28 R01 1 9l Louiselvst. Thoninq Owesens qt. 36, Leanqenveoen 3a.b 1 9940303 sb 29 R0301 J Øvre Bakklandet 1a, qrr. 4O7,bnr.273 19940414 sb 30 R1 1 625 Buckhauqen, qnr. 51, bnr. 183 1 9940609 sb 31 R1 1 38H Klæbuveien 158e, qnr. 621219 oq del av Sorqenfrivn. 14, qnr.6211 19940622 sb 32 R0376 Øvre Bakklandet 1 9941 005 sb 33 R0268C Ranheim Lille. onr. 25. bnr. 3 1 995051 8 sb 34 R01 180 Sandqala 12-22 1 9950622 sb 35 R05601 Requlerinqsplan for del av Nedre Elvehavn oq Ørens mekaniske verksted 1 9951 026 sb 36 R0373 Ranheimsveien, Grilstad fabrikker - Ranheim kirke 19951214 sb 37 R01 1 8S Fiordoata 14. 16. 18 oo 20 1 9960206 sb 't8V 38 R01 Sandqata 8-10 1 9950622 sb 39 R0383 Munkaunet. qnr.419. bnr. 1 19961212 sb 40 R0560Q Transf.stasion, Verftsqt. 2 1 99701 30 sb 41 R1 1 58H Romulslia qård qnr. 193, bnr. 1 1 9980326 sb 42 R03844 Skansen, (F1) oq deler av siøområdet utenlor 1 9980326 sb 43 R0335C lnnherredsveien 61 oo Frostaveien 4 1 9980326 sb 44 R0047A Sannan, Ranheim. qnr. 23 bnr. 1 1 9980528 sb 45 R0395 Kvstad Vestre, qnr. 104 bnr.42 1 9980924 sb 46 R0398 Kvstad, område 2 oq 3 1 9980924 sb 47 RO1 1 8AC Erlino Skakkes oate. Tinohusoata. Bisoeoata oo Prinsens oate 19981214 sb 48 R05607 Bebvqqelsesolan for felt D2-D3-D4-D5. Nedre Elvehavn 1 99812't5 sb .l 49 R0306U Fiæreqata oq 3 oq deler av Østersundsqate 1 oq 3 1 9990325 sb 'l 50 R01 97G Hårdrådes qt. 18 oq del av Olav Kvrres qt. 7 m/ tilliqqende arealer 1 9990504 sb qate qate qate 51 R041 I Konqens - Nordre - Dronninqens - Apotekerveita 1 9990624 sb 52 R01 97J Eloeseter oate 2 1 9990826 sb 53 R0408 Maqasinveqen 3, qnr. 100. bnr. 5 1 9990930 sb 94 96 qs 6Ze0LOOZ 9g ep9r.uo'leunesled 899r0H zlt 'lb qs 0z80Looz 19 bo 6t 'Lv '9, lo suose^bb^rf '99 suesuud SV8 t TOU ttt ^Plo qs 8020L002 qzt 'eLv ljv Jub'laleueqlolsrJg UVS I TOU 0rr qs blzt900z Duualreosue$n Do aDetlouJBS DaA suaLlcø-l oluoluv 'leuue^Ay t9t0t u 60r qs 1e809002 lauunl bue-'l-lobraqura€-ls^leequoc uaburuleJls ?d uora^olso 9f gZVOA 80r qs re809002 elzov' )ua'qoz BIIølleildsoH ovsr roH LOt qs Lz-g0900Z- uaourelueAs 86 tZoH 90r qs gZVO900Z llvz')uo arpou uJequeu Ae lap Do lltz'JuD erlsa^ uraqueu azvtlu 90r qs tee0900z ell r bo^sburulsPl^e erproN c9 tt0H t0t qs Eez0900z delspueunllnl buue^eq bo aslapr^lnelrll 'pr9b urals^PH v9re0u 80r ^P qs LOet900z ebPLlaurEq uesslulou 'Llg L Jub 'eJpaN llo^lou 398 t0U eot qs LZOL900Z snq-d elebpues 'cbo q08 '82 'egz'vz'zz PlebpuPs yv8 r rou t0I qs 22609002 oozllov'iuti '6 oleo sllaDuv seuoql v9tt0u 00t 'leildsor.l qs 9 r.809002 z aselabb^E s^elo 'ls N/6 t0u 66 qs 82V09002 'arlsø bo arprou plrua^) cvzLzoa 86 qs I t.809002 zl uellebpeoleo) bo p'c'q 'e8t eilurollen v69r0u L6 qs e0e09002 'De^-s/c ueoe^oreqslPJg lll uolselsuerl ssollal eJ^Ø t9t0u 96 qs e0e09002 llLl'Juo pJPD petsllic 80re0H 9b qs szotvooz egte}b'rub '0t 'lb stqeo 'c'f tv8r. t.oH n6 qs n00w00z 9V Ll 06 l'.Jub'erpuøs s-PlPll bo ll /8 t' )ub'sPslny 32980U 86 qs 0e60r002 9 Le' V ee' zee' 6ze' gze' vzt' zze' lze' 6 tDt lzv' )ub' 9z- L I u e ra^ots o 89 ttou e6 'cle eleoe^lf 'eleoaos!8 qs 9280V002 'elp6 serJe^S lesuerOeq 'epFJuosOuluuepn 60 -uinesny\l 'leuulls^ley 8er0u t6 ^p qs 9Z80bOOZ uelepell 69r0E 06 qs 9Z80VOOZ leunEsJed 99r0H 68 qs 9Z80VOOZ }glovn'rub'09 elebrelsolx 89eZ0H 88 qs t-tgjvooz leleue^)l-uoublsrc tv8 r rou lg QeleuE^IuuerE) qs /-t90v002 eile^re)elodv 6o eleO sllebuy seuroql 'e1eD erproll 'e1e6 sueOuruuo.r6 9''0U 98 qs /z90vo0z lzlew'Juo '69 De^ suossluS Arel r0r.90E 98 qs vzg0booz IS ilel 'te/gt 'rub 'ureqspv 'qlesrøH 'spuErO I retoE v8 qs 6ZbOVOOZ Ouupuesbuuelnbar'leildsoH s^elo'lS lL6r0u 88 qs 97e0vooz LUZI' )uE'Z uebe^lesørg H90Z0H z8 qs 6lz0v00z e9 bo t 'z elebproll '86 bo 68 elPbsuueurdø!) t'v8 r r0H t8 qs 9lzjvooz t/9 L ruo 'arpeN llo^loH c98 t0E 08 qs 90 t te00z elols e^buru .lol buuelnbal leJpue '6 L uere^suueurøls effoH 6L qs 82808002 eslebb^qeq epuebbrlbuuluo peur uelreclre^puerls zrvoa 8/ qs I r808002 rlsrnl bo epPr.loul 'erøIr^sll leo 1890 rH L/ ^e qs 6 r90e00z oipuøs broqueuP]/\ ct6z0H 9L qs zz9jEooz t ele^elu tio ge bo gg eleoprolj '0e bo gZ '92 alefi erproN ev8[ toH 9L qs zz9jeooz 'r..lJo apueoorllll /nJ €IleurlsØ'snL{elAS alsu}erl^so Delapuørl-røs 9et0u VL qs LeE0t00e lse^ E)ir^sll eet0u 8/ 'rub qs 0e r0e00z ,lv '19/Ll 'q9 bo 9 uebe^rlproN tzttH a/ qs tgotzooe 8/8t .rub u.raqsv 'algv ')ub lasrøH 'l/6b ')ub 'uasFueJc tetoH IL qs leotzooz t/9 t 'Juo lap fio e9tl9 I 'Jub 'arpeN llo^lou c98t 0u o/ ^e qs eootzooz 6/99 I 'ruo r.Ilelqoep lP^ouru oo 8/99 | 'ruo snqel^s lP^ouru leo vL690u 69 ^e qs 92602002 L ruq '/6 l' rub 'pj9b pelsdnes 8V/ZllA 89 qs 62802002 vl oo zl etPbpues fv8 t tou /9 qs 0e902002 urnrluos lepuleH 960 tu 99 qs e0902002 prpoeryU enJl rp^ 0o ueprpoalr!Irlrop 'elrlluJop sorpp!N 9L0 tu 99 qs SZV0ZOOZ 09 I uere^suuP^suof 'alols bue^sv AZ9 t tU v9 qs Ittozooz 'lssllerp!!Jl r.llreqpuorl 68 lap bo 98 '28 elPbralsol) SVLZttA 89 ^e qs 80 t I t00z relsløll^esellel e^u bo vvl | |')uo'9 uare^Ijey\ A90t0u e9 qs LA60IOOZ a'w uzl'ruD 'l uebe^pelsurorg 'elols ureLlpuuls c r9 roH to qs te90 t00z 6V L I 0 Lr' )uA' LV ll O lV' )ub'l uere^sperJeLluu I rol uEldsbuueln beu 9000u 09 qs 8090 t00z ellelsrelesburs eJpeN ro] ueldsaslabb^qe8 ozr. r0u 69 qs 6ZeQ\OOZ evrqzl be^elr) elureb bo l0t-66 bJequelløy\j arpeN c6zz0u 89 qs LAZOTOOZ SUZOV'rub 't8 eleD sueDuoy Jol ueloseslaDD^qe8 cvSt tou L9 qs It800002 uasneuy le0z0u 99 '.il.llo 'ruq qs 92900002 apueJøqlll peur ls^luerleLuv fto e L 9l ruo 'tZ uaba^ebunf t0t0u 99 qs 9Z I t666 t JepPruro epuebbrllrt bo ra^lsu.rolpv 'prPbalrl ere-] 2990u v9 113 R0148 Brøset qård, Gransveqen qnr. 5112,3 oo7 20070329 sb 114 R1 0444 Tonstadbrinken 20, qnr. 32317 20070329 sb 't15 R0157C Nedre Bakklandet 56 m.fl., qnr. 409187 mjl. 20070524 sb 116 RO1 18AT Søndre oale 24. Gielvanoveita 7 oo Storchveita 20070530 sb 117 R0340C Grilstad qård/oark 20070927 sb '118 R01 31 Klæbuveien 18 oq 20, qnr.4051228. qnr.410n16 20071122 sb 119 R021 9C Svartlamon 20071123 sb 120 RO56OAL Nedre Elvehavn. område G3. lnnherredsveien 20. onr. 410n16 20071213 sb 121 R1 170D Thonino Owesens qate med tverrforbindelse til lnnherredsveien 20080212 sb 122 R04774 Brattørkaia, trondheim sentralstasion oq nv tverdorbindelse 20o80327 sb 123 RO1 1 8AP Kalvskinnet 20080424 sb 124 R04338 llsvikveien 30, llsviken parsell oq iernbanegrunn 5, lla 20080424 sb 125 RO1 1 8AU Søndre oate 4-l0 oo Konoens oate 4 20080522 sb 126 R12114 Sverresbekken .
Load more

Recommended publications
  • Tre Byrom I Trondheim; Torget, Bakklandet Og Solsiden
    3 byrom i Trondheim Om planer, bruk og opplevelser 3 spaces in Trondheim On planning, use and experience Kristine Tønnesen M I nstitutt for Landskapsplanlegging asteroppgave 30 stp. 2011 Sammendrag Denne masteroppgaven er en praktisk og komparativ studie av tre byrom i Trondheim; Torget, Bakklandet og Solsiden. Oppgavens formål er å gi et innspill til generelt planarbeide med tanke på å tilrettelegge for aktivitet i byrom. Sentrale spørsmål oppgaven søker å svare på er: Hvilken type aktivitet forekommer i byrommene Torget, Bakklandet og Solsiden i Trondheim? Hva har intensjonene bak utformingen vært, og hvordan er den faktiske bruken i dag? Hvilket forhold har byens befolkning til stedene? Materialinnsamlingen er foretatt etter Lefebvres ”conceptual triad” med observasjon på stedene, studier av stedets historie og planer samt halvstrukturerte, kvalitative intervju med et knippe informanter. Materialet er deretter analysert med utgangspunkt i Gehls tre aktivitetsklasser: nødvendig aktivitet, valgfri aktivitet og følgeaktivitet (sosial aktivitet). Til sammen vil disse to innfallsvinkler gi et verktøy for å vurdere kvaliteten på byrommet samtidig som det bringer inn en ekstra dimensjon ved at det gir grunnlag for å se hvorvidt byrommet tas i bruk på den måten det var planlagt for og gir innsikt i folks faktiske forhold til stedet. Ved å studere tre ulike byrom, med svært ulik tilblivelse, gis det også mulighet til å fange likheter og forskjeller på byrommene både i planer, hvilken type aktivitet stedet inviterer til og hvilket forhold byens befolkning har til stedene. Ambisjonen er at denne innfallsvinkelen skal kunne gi et tilskudd til planlegging. Den vil kunne bidra til å vise verdien av ulik informasjon og informasjonsinnhenting, gi en bevisstgjøring i forhold til ulike typer av aktivitet som kan finnes i byrom og derigjennom stimulere til refleksjon rundt hvilken aktivitet man faktisk ønsker å planlegge for.
    [Show full text]
  • Planprogram Innherredsveien
    Planprogram for fornying av Innherredsveien. Høringsutgave Videre prosess for Gateprosjekt Innherredsveien Side 2 Planprogram Vår referanse Vår dato Gateprosjekt Innherredsveien 406253 02.11.2018 Innhold 1 Bakgrunn, formål og rammer 3 1.1 Bakgrunn 3 1.2 Formål 3 1.3 Gjeldende politiske vedtak 3 1.4 Premisser 4 1.5 Målsetninger 5 2 Dagens situasjon og framtidig behov 6 2.1 Planområdet/berørt område 6 2.2 Gjeldende plangrunnlag 6 2.3 Bystruktur, byrom, byliv 7 2.4 Kulturmiljø/-minne 9 2.5 Gatetrær 11 2.6 Luft og støy 11 2.7 Trafikksituasjon/mobilitet 14 2.8 Tekniske forhold 20 2.9 Samlet behov og begrunnelse for tiltak i Innherredsveien 21 2.10 Prøveprosjekt miljøgate innført sommer 2017 21 3 Problemstillinger og målkonflikter 22 3.1 Framtidig reisemønster, dimensjoneringsgrunnlag 22 3.2 Prioritering av trafikantgrupper 23 3.3 Pågående planer og grensesnitt 25 3.4 Måloppnåelse skal vurderes som en del av planarbeidet 25 4 Planlagt produksjon og leveranser 26 4.1 Programmering av gater og byrom 26 4.2 Modellbasert planlegging 26 5 Prosess og medvirkning 27 5.1 Milepæler i prosessen, medvirkning og beslutningspunkt 27 6 Utredningstemaer 29 Side 3 Planprogram Vår referanse Vår dato Gateprosjekt Innherredsveien 406253 02.11.2018 1 Bakgrunn, formål og rammer 1.1 Bakgrunn Innherredsveien er et av de store gateprosjektene i Miljøpakken, sammen med Kongens gate, Olav Tryggvasons gate og Elgeseter gate. Statens vegvesen Region Midt skal på vegne av Miljøpakken utarbeide plangrunnlag for fornying av i hovedtrasé for kollektivtrafikk til og fra øst. Strekningen som inngår er Innherredsveien fra Bakke bru til Statsing.
    [Show full text]
  • Post I Butikk (Pib) I Trondheim Kommune Nedenfor Vises En Liste Over Pib’Er Sortert Etter Enhetsnr
    Nordenfjeldske Filatelistforenings Stempelkatalog Trøndelag Post i Butikk (PiB) i Trondheim kommune Nedenfor vises en liste over PiB’er sortert etter enhetsnr. På de etterfølgende sider er PiB-ene med alle kjente data, listet alfabetisk. Enhetsnr. PiB navn Enhetsnr. PiB navn Enhetsnr. PiB navn 125101 Romolslia 125209 Stubban 125437 Bratsberg 125152 Skovgård 125266 Bratsberg 125442 Øvre Rosenborg 125153 Angelltrøa 125279 Bosberg 125448 Kyvannet 125154 Jakobsli 125280 Leinstrand 125455 Rosenborg 125155 Vikåsen 125306 Kyvannet 125464 Bratsberg 125156 Ranheim 125362 Øvre Rosenborg 125465 Øvre Rosenborg 125161 Munkvoll 125363 Osloveien 125490 Solsiden 125162 Hallset 125373 Nedre Elvehavn 125499 Risvollan 125163 Sjetnemarka 125385 Hallset 125509 Leinstrand 125164 Nyborg 125386 Kattem 125516 Leuthenhaven 125165 Fagerlia 125390 Lerkendal 125520 Nardo 125166 Havstad 125403 Ilsvika 125527 Stavset 125169 Rosenborg 125404 Solsiden 125532 Romolslia 125170 Solsiden 125406 Bakklandet 125560 Nidarvoll 125171 Lademoen 125407 Tonstad 125577 Bakklandet 125183 Nidarvoll 125408 Persaunet 125581 Moholt 125184 Tempe 125409 Risvollan 125582 Tiller 125194 Flatåsen 125413 Hallset 125584 Moholt Studentbyen 125195 Saupstad 125417 Risvollan 125585 Stavset 125196 Dragvoll 125420 Kyvannet 125586 Risvollan 125200 Elgeseter 125421 Bakklandet Registreringer ved: Innspill i form av korrigeringer, tilføyelser etc. til denne katalogen vil bli mot- IWR - Ian W Reed, TAa - Tore Aasbjørg, TK - Trygve Karlsen tatt med stor takk. Spesielt er vi interessert i utvidelser av tidligste og seneste registrerte bruksdato for de ulike stemplene. Vennligst send scan av de aktuelle avstemplinger. Initialene til den som har registreringen angis bak datoen. Innspill til dette kapitlet sendes: Ian W. Reed, Epost: [email protected] Post i Butikk, Trondheim - side 01 PiB Angelltrøa Enhetsnr: 125153 Åpnet: 02.05.2001 Butikk: Bunnpris Angelltrøa Adresse: Granåsvegen 33, 7048 Trondheim Nedlagt/erstattet: – Erstattet av PiB nr.
    [Show full text]
  • Områderegulering Av Øvre Rotvoll - Trafikkanalyser
    OKTOBER 2017 ROTVOLL EIENDOM OMRÅDEREGULERING AV ØVRE ROTVOLL - TRAFIKKANALYSER ADRESSE COWI AS Otto Nielsens veg 12 Postboks 2564 Sentrum 7414 Trondheim TLF +47 02694 WWW cowi.no OKTOBER 2017 ROTVOLL EIENDOM OMRÅDEREGULERING AV ØVRE ROTVOLL - TRAFIKKANALYSER OPPDRAGSNR. DOKUMENTNR. A070945 1 VERSJON UTGIVELSESDATO BESKRIVELSE UTARBEIDET KONTROLLERT GODKJENT 1 30.10.2017 Rapport SHFJ MAFL OMRÅDEREGULERING AV ØVRE ROTVOLL - TRAFIKKANALYSER 5 Sammendrag Denne trafikkanalysen er utarbeidet i forbindelse med områderegulering for Øvre Rotvoll. Området reguleres for utbygging av ca. 3400 boliger, et lokalt tjenestetilbud, grøntområder og offentlig formål. Brundalsforbindelsen reguleres gjennom utbyggingsområdet fra E6 Omkjøringsvegen til FV 861 Jonsvannsveien som miljøgate i fire felt hvorav to felt er forutsatt forbeholdt kollektivtrafikk. I tillegg reguleres det et lokalvegnett i området. Nullvekstmålet for biltrafikk og Bymiljøavtalen som Trondheim kommune signerte i 2016 har vært en sentral forutsetning i planarbeidet. Planforslaget sikrer en rekke tiltak som vil bidra til oppfyllelsen av nullvekstmålet. I tillegg anbefales en del tiltak som tjener samme hensikt, men som ikke kan nedfelles i reguleringsplanen. Det foreliggende planforslaget viser et i all hovedsak godt plangrep for Øvre Rotvoll med gode løsninger for kollektiv, sykkel og gange. Planforslaget viser også hvordan trafikksystemet kan løses i mellomperioden før hele Brundalsforbindelsen kommer på plass. Planen legger til rette for at nullvekst vil kunne nås gjennom alle faser av utbyggingen. Trafikkanalysene viser et spenn i trafikkmengdene i og utenfor planområdet, avhengig av hvilke parametere som legges inn. Beregningene er beheftet med en god del usikkerhet, da utbygd situasjon er langt fram i tid, og fordi det ikke er mulig å gjengi virkeligheten helt nøyaktig ved hjelp av trafikkmodeller.
    [Show full text]
  • E10 Trondheim Norway
    E10TRONDHEIM_NORWAY EUROPAN 10 TRONDHEIM_NORWAY 2 DEAR EUROPAN CONTENDERS xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx
    [Show full text]
  • 2017 Annual Report NTNU University Library
    2017 Annual Report NTNU University Library Kunnskap når det gjelder Foto: Aage Hoiem, NTNU The University Library adopted a new organizational chart in May 2017. The new organization consists of seven sections: five in Trondheim, one in Gjøvik and one in Ålesund. Work routines and collaboration between the sections have been adapted to the new NTNU over the course of 2017. With sections and campuses in several plac- es and cities, there was a need to strengthen cooperation across the different sections. At the end of 2017, the library decided to organize its academic components into eight teams designed to work across all sections. This team organization will be implemented in 2018. Photo: Lene Johansen Løkkhaug, NTNU University Library A new library director began work on 1 July and a new section manager for the Library Division in Gjøvik, Kristin Aldo, started on 1 September. As a result of the end of the 2016/2017 hiring freeze, many new employees have joined the staff in all sections during the year. 2017 has been a year in which we have collected ourselves after the merger process and time has been spent on planning and preparing for new challenges in 2018. By the end of 2017, the library had been given a clear role in publishing research results and research data. The Uni- versity Library has also had a good dialogue with other departments on issues related to university education. Rune Brandshaug, Library Director, NTNU University Library 2 Allocation of costs The library's total costs in 2017 were NOK 235 million.
    [Show full text]
  • Resultater Fra Innbyggerpanel Om Byutvikling I Trondheim
    Resultater fra Innbyggerpanel om byutvikling i Trondheim Foto: Carl-Erik Eriksson INNHOLD Introduksjon side 3 Del 1: Intro: bakgrunnsspørsmål side 4 Del 2: Reisevaner side 7 Del 3: Tilbud i hverdagen side 13 Del 4: Boligpreferanser side 16 Del 5: Trondheim mot 2050 - de lange linjer side 18 Del 6: Midtbyen side 20 Del 7: Lokale sentrum side 22 INTRODUKSJON Byplankontoret i Trondheim kommune har gjennom arbeidet med Byutviklings- strategi, Kommunedelplan for lokale sentra og Plan for sentrumsutvikling initiert et innbyggerpanel om byutvikling i Trondheim. Innbyggerne ble rekruttert via en påmeldingslenke publisert på nettsiden og Facebook-siden til de strategiske planene samt via en artikkel på nettmagasinet om byutvikling, Trondheim2030.no. Byplankontoret sendte 20. april 2018 ut et spørreskjema om byutvikling på mail til 147 personer som hadde meldt seg til dette digitale innbyggerpanelet. Undersøkelsens formål var å innhente kunnskap om befolkningens synspunkt om byen og lokalsenteret de bor i. Det ble laget 40 spørsmål fordelt på seks tematiske bolker, i tillegg til seks bakgrunnsspørsmål om respondentene. Det ble totalt samlet inn 103 svar innen svarfristen 1. mai 2018. Innsamlet data i denne rapporten er rådata som ikke er omformulert. 3 DEL 1: Intro: bakgrunnsspørsmål 1. Alder 103 svar under 20 år 27,2% 20-35 år 35-50 år 50-65 år over 65 år 45,6% 18,4% 2. Kjønn 103 svar Mann 63,1% Kvinne 36,9% 5. Høyeste fullførte utdanningsnivå 103 svar 4 3. Postnummer 103 svar Kartet viser spredning av representanter ut i fra registrert postnummer. 5 4. Antall medlemmer i husstanden 103 svar 1 26,2% 2 3 13,6% 4 17,5% flere 13,6% 29,1% 6.
    [Show full text]
  • Trondhjems Aktieteglværk På Bakklandet – Og Leire Fra Strinda
    Strinda den gang da Årbok for Strinda historielag 2014 Trondhjems Aktieteglværk på Bakklandet – og leire fra Strinda Av Haldis Isachsen at vi ikke kom i veien for dem. De store ovnsgangene virket litt skumle, likedan Jeg vokste opp i Vollabakken, og en av varmen fra teglovnene. naboene var bl.a. Trondhjems Aktiete- glværk. Jeg har mange minner fra tegl- Baklandets teglværk verket da både min far og min farfar var ansatt i bedriften. Min farfar, Gerhard Teglverket på Bakklandet var landets Pettersen, f. 1892, jobbet der i over 50 eldste teglverk. Teglverksområdet lå i år, og min far, Gunnar Pettersen, f. Strinda fram til byutvidelsen 1. januar 1927, var sjåfør i ca 25 år. Farfar hadde 1864, og vi kan vel også si at Teglverket gått på Skjetlein landbruksskole, og job- var Strindas eldste industrivirksomhet. bet en tid som agronom på Rotvoll gård. Teglverket er kjent siden 1200-tallet og Da han begynte på teglverket, startet var opprinnelig kongens eiendom. Tegl- han med å kjøre ut teglstein til bygge- verkstomtene på østsiden av Nidelva ble plassene med hest og vogn. Den gangen skjenket til Domkirken av Magnus La- var det 6-8 hester som ble brukt til ut- gabøter i 1277. Verket forble deretter kjøringen. Farfar fikk etter hvert tittelen under erkebiskopens kontroll til etter re- forretningskjører. formasjonen. I denne perioden produ- serte verket gulvfliser i tillegg til Det som var populært for en del av oss murstein. unger i strøket, var å få sitte på laste- bilene når de kjørte til eiendommen Øs- På 1640-tallet kom verket i byborgernes tre Berg på Strinda for å hente leire.
    [Show full text]
  • Utbyggingsmuligheter for Undervisningsbygg I Bycampus Og I Kunnskapsaksen I Trondheim
    Utbyggingsmuligheter for undervisningsbygg i bycampus og i kunnskapsaksen i Trondheim Disse vurderingene er gjort av Trondheim kommune, byplankontoret. Vurderingene av NTNUs eiendommer er gjort i samarbeid med NTNU, Eiendomsavdelingen. I saken om samlokalisering av NTNU og HiST i 2003-6 ble det gjort et omfattende analysearbeid for å avklare sentrale utbyggingsmuligheter. Man fant da at disse var tilstrekkelige – for en reetablering av Dragvollmiljøene sentrumsnært. Denne situasjonen er ikke vesentlig endret i dag, selv om enkelte tomter har skiftet eier, Akseptert utnyttingsgrad har økt siden 2006. I sum regner vi med at utbyggingspotensialet (BRA) i hele kunnskapsaksen vil være opp mellom 800 - 1000 000 m2 og i bycampus, innafor de 5 campusområdene, i størrelsesorden 200 - 350 000 m2. Av dette er det Men det er også en del usikkerheter. Kunnskapsaksen kalles byområdet langs Elgeseter gate – Holtermannsveien fra og med Kalvskinnnet til og med Sluppen. Bycampus kalles den delen av Kunnskapsaksen som ligger nord for Stavne – Leangenbanen. Bycampus er her delt i fem potensielle delcampus: Kalvskinnet, Høgskolebakken, Øya, Gløshaugen og Elgeseter. Kriterier for lokalisering og dimensjonering av undervisningsbygg i bycampus bør for øvrig være: Kortest mulig gangavstand i og mellom campusene, god kvalitet på gang- og sykkeltilbudet Nær framtidig kollektivknutepunkt Bebyggelse med bygårdshøyde, 5-6 etasjer, eller høyhus der dette er avklart i høyhusplan. Ikke parkering på overflate, redusert arealforbruk til bilparkering Usikkerheter Planavklaring Utnyttelsen av arealer som ikke har nyere arealplaner vil alltid være usikker inntil det foreligger politisk og administrativ aksept. Grunnforhold Graden av usikkerhet om grunnforholdenes betydning for utbyggingsmulighetene varierer. Alle arealplaner og byggesaker hvor det er mistanke om rasfare skal utredes i samsvar med NVEs retningslinjer.
    [Show full text]
  • Et Kollektivt Løft for Værnes
    TØI rapport 1222/2012 Jon Martin Denstadli Frode Longva Liva Vågane Harald Thune-Larsen Et kollektivt løft for Værnes Hva skal til for å øke kollektivandelen i tilbringertrafikken? TØI rapport 1222/2012 Et kollektivt løft for Værnes Hva skal til for å øke kollektivandelen i tilbringertrafikken? Jon Martin Denstadli, Frode Longva, Liva Vågane, Harald Thune-Larsen Transportøkonomisk institutt (TØI) har opphavsrett til hele rapporten og dens enkelte deler. Innholdet kan brukes som underlagsmateriale. Når rapporten siteres eller omtales, skal TØI oppgis som kilde med navn og rapport- nummer. Rapporten kan ikke endres. Ved eventuell annen bruk må forhåndssamtykke fra TØI innhentes. For øvrig gjelder åndsverklovens bestemmelser. ISSN 0808-1190 ISBN 978-82-480-1366-2 Elektronisk versjon Oslo, oktober 2012 Tittel: Et kollektivt løft for Værnes. Hva skal til for å øke Title: Measures to increase public transport in ground access kollektivandelen i tilbringertrafikken? to Trondheim Airport Værnes Forfattere: Jon Martin Denstadli Author(s): Jon Martin Denstadli Frode Longva Frode Longva Liva Vågane Liva Vågane Harald Thune-Larsen Harald Thune-Larsen Dato: 10.2012 Date: 10.2012 TØI rapport: 1222/2012 TØI report: 1222/2012 Sider 49 Pages 49 ISBN Elektronisk: 978-82-480-1366-2 ISBN Electronic: 978-82-480-1366-2 ISSN 0808-1190 ISSN 0808-1190 Finansieringskilde: Avinor Financed by: Avinor Prosjekt: 3748 - Miljøvennlig tilbringertransport Project: 3748 - Miljøvennlig tilbringertransport til til lufthavn lufthavn Prosjektleder: Jon Martin Denstadli Project manager: Jon Martin Denstadli Kvalitetsansvarlig: Randi Hjorthol Quality manager: Randi Hjorthol Emneord: Kollektivtransport Key words: Access/egress transport Luftfart Airport Lufthavn Aviation Tilbringertransport Public transport Sammendrag: Summary: Avinor har mål om å øke kollektivandelen i tilbringertrafikken Avinor aims to increase the share of public transport in ground til Værnes fra 45 til 60 prosent innen 2020.
    [Show full text]
  • Strategic Plan 2011-2016: the NTNU University Museum -Revised Version 2014-2016
    Strategic Plan 2011-2016: The NTNU University Museum -revised version 2014-2016. Our history The NTNU University Museum has its origins in the Norwegian Royal Society of Sciences and Letters (DKNVS), which was founded in 1760. The museum is based on the first organized scientific collections in Norway. The Storting (Norwegian Parliament) resolved to form the University of Trondheim in 1968, and the museum was transferred to the University on 1 April 1984. Further reorganization after 1 January 1996 led to the establishment of the Norwegian University of Science and Technology (NTNU). In 2005, the NTNU University Museum was raised to the same level as the university faculties, with representation on the Council of Deans and the University Research Committee. Our vision The NTNU University Museum embraces the world! Our role The NTNU University Museum develops and communicates knowledge of nature, culture, and science. It safeguards and preserves scientific collections, making them available for research, management and dissemination. Our values Our values are clarity, openness and collaboration. Our strengths Our strengths are our rich scientific collections, our interdisciplinary expertise, our long tradition as a producer of knowledge, and our central location in the city. Our challenges The NTNU University Museum must meet NTNU’s goal of developing an environment for outstanding research in the areas where the museum has particular expertise and qualifications. The NTNU University Museum must respond to the challenges of its role as a key player in NTNU’s goal of increased visibility and contact with the community. The NTNU University Museum must develop a creative working environment and inspire professional challenges that make it attractive to all groups of employees working at the museum.
    [Show full text]
  • Rosenborg Ballklub
    Årsmelding2019 Rosenborg Ballklub w Foto: Arve Johnsen, Digitalsport Hovedsamarbeidspartner Samarbeidspartnere Årsmelding for Rosenborg Ballklub 2019 Innhold 4. Dagsorden 5. Forslag til forretningsorden 6. Styrets og daglig leders beretning 10. Organisasjon 12. A-laget 15. A-kamper i 2019 17. SalMar Akademiet 20. Samfunnsansvar 22. RBKs Veteranlaug årsberetning 2019 24. Kontrollkomiteens beretning for 2019 25. Forslag til årsmøtet 38. Innstilling av tillitsvalgte 39. Lov for Rosenborg Ballklub 47. Referat fra årsmøtet i Rosenborg Ballklub 2018 51. Adelskalender Rosenborg Ballklub Innhold 3 Årsmelding for Rosenborg Ballklub 2019 Dagsorden 1. Godkjenning av stemmeberettigede. 2. Godkjenning av innkalling, saksliste og forretningsorden. 3. Valg av dirigent og sekretær. 4. Valg av to medlemmer til å undertegne årsmøteprotokollen. 5. Behandle årsmelding fra styret, utvalg og komiteer. 6. Behandle regnskap for klubben og konsernregnskap i revidert stand. 7. Behandle innkomne forslag og saker. Herunder skal årsmøtet kunne behandle enhver sak som er av prinsipiell art eller av stor betydning, og som kan innebære betydelige økonomiske forpliktelser for klubben. 8. Fastsette medlemskontingent. 9. Vedta klubbens budsjett. 10. Behandle klubbens organisasjonsplan. 11. Engasjere statsautorisert revisor til å revidere klubbens regnskap og fastsette dennes honorar. 12. Foreta følgende valg: a. Leder og nestleder. b. 5 styremedlemmer for 2 år og 1 varamedlem for 1 år. Valgt styre i klubben fungerer som, eller oppnevner styrer i klubbens heleide datterselskaper. c. Øvrige valg i henhold til årsmøte-vedtatt organisasjonsplan, jfr. § 15 pkt. 9. d. Kontrollkomité bestående av 3 medlemmer med 2 varamedlemmer. e. Representanter til ting og møter i de organisasjoner klubben er tilsluttet. f. Valgkomité med leder og 4 medlemmer og 1 varamedlem for neste årsmøte.
    [Show full text]