Byintegrert Campus I Trondheim
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Den kompakte kunnskapsbyen Byintegrert campus i Trondheim Rapport fra Dialogforum for helhetlig campus- og byutvikling i Trondheim • Mars 2012 Byintegrert campus er • den delen av høyere utdanning som til en hver tid er lokalisert i sentrum av Trondheim • konsentrasjon av forskning, høyere utdanning, studentmiljø og byliv innenfor ”gåbyen” • et bymiljø som er attraktivt og stimulerende for ny kunnskap Byintegrert campus skal på sikt • fremme produksjonen av ny kunnskap i Norge • stimulere fremragende forskning • fremme samhandling mellom utdanning, forskning og bysamfunnet • skape nye virksomheter ved å koble forskning og innovasjonsmiljøer • bidra til å utdanne flere og bedre fagfolk som vil styrke norsk samfunnsliv • sikre Trondheims status som landets mest attraktive studieby • rekruttere flere forskere, kunnskapsformidlere og studenter fra inn- og utland Arkitekt Charles-Edmond Francois har utarbeidet illustrasjonene på side 12 og 13, kartillustrasjoner Byplankontoret FORORD Norges teknisk-vitenskapelige universitet, NTNU, Høgskolen i Sør-Trøndelag, HiST, Studentsamskipnaden i Trondheim, SiT, og Trondheim kommune, TK, har i flere år samarbeidet tett om campusutvikling i Trondheim. Målet er å styrke Trondheim som attraktiv, kreativ og ledende kunnskapsby. Samarbeidet om utviklingen av en byintegrert campus er nettverksorganisert på flere nivåer: Strategisk samarbeidsforum for kunnskapsbyen, Dialogforum for helhetlig campus- og byutvikling og i tillegg samarbeid om konkrete saker. Strategisk samarbeidsforum er et policyorgan hvor ordførerne i kommunen og fylkeskommunen, rektorene på NTNU og HiST og lederne av SINTEF og Næringsforeningen i Trondheim møtes månedlig. Forumet legger strategier for oppfølging av saker som er viktige for å styrke kunnskapsbyen Trondheim . Dialogforum er et nettverk på administrativt nivå mellom TK, NTNU, HiST, SiT, fylkeskommunen, Studentersamfundet, StudiebyEN og studentenes representanter i Studentrådet. Dialogforum samarbeider for å realisere ønsket campus- og byutvikling. Plangruppa er et arbeidsutvalg i dialogforum, som initierer konsept-tenking, og følger opp utbyggingsprosjekter og utredninger knyttet til disse. Trondheim kommune fungerer som vertskap, sekretariat og rådgiver i samtlige nettverk. Nordic City Network, et byplanfaglig nettverk som har utvikling av kunnskapsbyer som fokusområde, bidrar med verdifull kunnskap og veiledning. Denne rapporten beskriver det pågående arbeidet med planlegging av den fysiske utviklingen av Trondheims byintegrerte campus, som er den sentrumsnære delen av byens universitets- og høgskolemiljø. Rapporten oppsummerer status og skal brukes som et verktøy for å finne løsninger, idéer og konsepter i det videre arbeidet med utviklingen av området. I henhold til NTNUs campusplan, vedtatt i NTNUs styre i 2007, har utbygginger på Dragvoll høyeste prioritet. I tillegg pågår det også arbeid med planer for NTNUs anlegg på Tyholt. Denne rapporten omhandler ikke disse prosjektene, siden det kun er arbeid knyttet til utvikling av de sentrumsnære campusene som her er tema. Ansvarlig for rapporten er Plangruppa i Dialogforum. Trondheim, 20. mars 2012 Snorre Glørstad Inge Fottland Christian Brødreskift Knut Solberg 3 ET BREDT SAMARBEID OM UTVIKLINGEN AV TRONDHEIMS BYINTEGRERTE CAMPUS Kunnskap og kompetanse er den tet på utdanning og forskning, må Vi må derfor planlegge campus- viktigste ressursen for framtidas læringsmiljøet og forskningsinfra- utbyggingen og den omkringlig- verdiskaping og utvikling av vel- strukturen være av god kvalitet. gende byen på en helhetlig og ferdssamfunnet. Universiteter og integrert måte, slik at den styrker høyskoler har en nøkkelrolle her. I den internasjonale konkurranse kunnskapsbyen og studiebyen Det må legges til rette for at de om å rekruttere de beste studen- Trondheim for framtida. kan utdanne kandidater og fram- tene, undervisningskreftene og skaffe forskning som kan bidra til forskerne, er også vertsbyens å løse lokale, nasjonale og globale omdømme og kvaliteter avgjø- samfunnsutfordringer. rende faktorer. Det eksisterer en gjensidig avhengighet mellom For å nå disse ambisjonene må vellykkede byer og vellykkede universitetene og høgskolene få universitet og høgskoler. Samti- gode rammevilkår. Skal Trond- dig understreker utdannings- og heim utdanne flere sivilingeniører, forskningsinstitusjonenes økte ingeniører, leger, helsearbeidere samfunnsansvar et stadig ster- og lærere må vi ha plass til dem. kere behov for samhandling Skal vi oppnå fremragende kvali- med omgivelsene. 4 5 ULIKE CAMPUSOMRÅDER I EN BYCAMPUS I Trondheim er det mulig å skape Innenfor en gangavstand på 15 Vi vil kunne realisere nye bygg en unik byintegrert campus, minutter vil vi kunne videreut- for universitetets utadrettede med internasjonalt fremragende vikle og flytte inn nye universi- virksomhet, for å styrke kunn- undervisning og forskning og et tets- og høgskolemiljøer, og få skapsformidlingen og samtidig fantastisk studentmiljø tett knyt- sterke campustyngdepunkter med gi kulturopplevelser til alle. Og tet til byens tilbud og liv. Med en hver sin profil og med nærhet til ved å etablere et nytt innovasjons- slik campus i byens midte, vil viktige samarbeidspartnere som senter, kan vi utvikle samarbeidet vi kunne nå målet om en kunn- St.Olavs hospital, SINTEF og mellom kunnskapsmiljøene og skapsbasert samfunnsutvikling, randsonevirksomheter. Vi kan næringslivet og offentlig sektor. og samtidig sikre en miljøvennlig knytte sterkere bånd mellom de og bærekraftig utvikling av byen. ulike delcampusene, utvikle gode I det følgende beskriver vi hva NTNU og HiST har planer om å byrom og møteplasser for å binde vi har oppnådd, og hva vi ønsker bygge ut i områdene Kalvskinnet, alt tettere sammen og stimulere skal skje i de ulike campusområ- Øya-Elgeseter, Høgskolebakken, til mer samarbeid. dene. Siste del av rapporten for- Gløshaugen og Hesthagen. Det er teller hvordan vi vil jobbe videre forventet at flere tusen studenter Målet er også å bygge enda flere med utfordringer og muligheter i flytter inn mot sentrum i løpet studentboliger, utvide idrettstilbu- 2012. av en 5-10 års periode. I tillegg det og realisere nybygg for Stu- kommer faglig og administrativt dentersamfundet. Det vil styrke personale. Trondheim som attraktiv studieby. 5 KALVSKINNET CAMPUS 1. Utvikling NTNU Vitenskaps- senteret 2. Utvikling HiST teknologifag 3. Nybygg HiST lærerutdanning 4. Ny Thora Storm videregående skole med idrettshall 5. Nytt kommunalt administra- sjonsbygg Leutenhaven 6. Prinsen kino, eventuelt utviklingspotensiale På Kalvskinnet foreligger det Sør-Trøndelag fylkeskommune Nytt kommunalt administrasjons- planer som kan bidra til å løse to planlegger å utvide Adolf Øyens bygg på Leuthenhaven med ny store samfunnsutfordringer: beho- skole til nye Thora Storm videregå- kino vil kunne åpne for sambruks- vet for å utdanne flere ingeniører ende skole med idrettshall. Det er muligheter, og gi et flott område og flere gode lærere. Det ligger behov for idrettstilbud både for den med park, teateret, byscenen, ka- en åpenbar mulighet til å oppnå videregående skolen og HiST – feer og butikker. Dette vil kunne synergier ved sterkere kobling både til undervisning og for studen- frigjøre dagens Prinsens kino til mellom de to. Gevinsten vil være tene. Muligheten for sambruk bør nye formål. en styrket realfagssatsing. undersøkes. Innpassing av de ulike byggepro- HiST har under gjennomføring nytt NTNUs hovedvirksomhet på Kalv- grammene på begrensede areal i bygg for teknologiutdanningene i skinnet er museumsdrift, forskning et område med svært høy kultur- regi av Statsbygg. Bygget er god- og Gunnerusbiblioteket. Det fore- historisk verdi er krevende. Det er kjent, men har ikke fått finansiering ligger planer for en samlet ut- og viktig å ta ut potensialet for sam- over statsbudsjettet. Lærerutdannin- ombygging av Vitenskapsmuseet, bruk. Da vil hele Kalvskinnetom- gener planlagt flyttet inn i området Vitensenteret og Gunnerusbibliote- rådet utvikles videre som en bydel fra Rotvoll. Delvis skal det skje i ket – det såkalte ”Vitenskapssenter preget av kunnskap og kultur. frigjorte aral som følge av nybygg, Kalvskinnet”, som vil gi helt nye delvis i til- og ombygde areal i det muligheter for formidlingsvirksom- såkalte E.C Dahls kvartalet. Da vil het og aktivitet i området. NTNU HiST sin studentmengde på Kalv- disponerer også areal og bygninger skinnet dobles. lenger ut på Kalvskinnet. 6 ØYA HELSECAMPUS 1. Byggeområde Psykiatrisenter 2. Nybygg HiST helse- og sosi- alfag På Øya er det skapt en unik byliv. Undervisningen og fors- Det er svært viktig at Helse- og og framtidsrettet helsecampus. kningen er integrert i sykehusets sosialfagene blir integrert i helse- NTNU og HiST sin utdanning og kliniske virksomhet. Lokaliserin- klyngen på Øya, og at dette skjer forskning innen medisin og syke- gen bygger opp under miljømå- så raskt som mulig, så ikke et så pleie er helt integrert i sykehuset lene i byutviklingen: Byen skal viktig område mister rekruttering og i kommunens helsehus. Det bygges innover og arbeidsplasser i en meget uheldig venteperiode. tette samspillet er nødvendig for lokaliseres sentralt, langs viktige at universiteter og høgskoler kan kollektivårer, og gang- og syk- Nabotomtene i sør er under ut- møte de utfordringene vi vil stå keltilgjengelighet er ivaretatt. bygging som næringsareal med overfor innen helse og velferd. Løsningen er fremtidsrettet. Øya butikk i første etasje og bensin- helsehus er utviklet etter tilsva- stasjon. Den videre utviklingen Byggefase 2 for nytt St. Olavs