Den kompakte kunnskapsbyen Byintegrert campus i

Rapport fra Dialogforum for helhetlig campus- og byutvikling i Trondheim • Mars 2012 Byintegrert campus er • den delen av høyere utdanning som til en hver tid er lokalisert i sentrum av Trondheim • konsentrasjon av forskning, høyere utdanning, studentmiljø og byliv innenfor ”gåbyen” • et bymiljø som er attraktivt og stimulerende for ny kunnskap

Byintegrert campus skal på sikt • fremme produksjonen av ny kunnskap i Norge • stimulere fremragende forskning • fremme samhandling mellom utdanning, forskning og bysamfunnet • skape nye virksomheter ved å koble forskning og innovasjonsmiljøer • bidra til å utdanne flere og bedre fagfolk som vil styrke norsk samfunnsliv • sikre Trondheims status som landets mest attraktive studieby • rekruttere flere forskere, kunnskapsformidlere og studenter fra inn- og utland

Arkitekt Charles-Edmond Francois har utarbeidet illustrasjonene på side 12 og 13, kartillustrasjoner Byplankontoret FORORD

Norges teknisk-vitenskapelige universitet, NTNU, Høgskolen i Sør-Trøndelag, HiST, Studentsamskipnaden i Trondheim, SiT, og Trondheim kommune, TK, har i flere år samarbeidet tett om campusutvikling i Trondheim. Målet er å styrke Trondheim som attraktiv, kreativ og ledende kunnskapsby.

Samarbeidet om utviklingen av en byintegrert campus er nettverksorganisert på flere nivåer: Strategisk samarbeidsforum for kunnskapsbyen, Dialogforum for helhetlig campus- og byutvikling og i tillegg samarbeid om konkrete saker.

Strategisk samarbeidsforum er et policyorgan hvor ordførerne i kommunen og fylkeskommunen, rektorene på NTNU og HiST og lederne av SINTEF og Næringsforeningen i Trondheim møtes månedlig. Forumet legger strategier for oppfølging av saker som er viktige for å styrke kunnskapsbyen Trondheim .

Dialogforum er et nettverk på administrativt nivå mellom TK, NTNU, HiST, SiT, fylkeskommunen, Studentersamfundet, StudiebyEN og studentenes representanter i Studentrådet. Dialogforum samarbeider for å realisere ønsket campus- og byutvikling. Plangruppa er et arbeidsutvalg i dialogforum, som initierer konsept-tenking, og følger opp utbyggingsprosjekter og utredninger knyttet til disse.

Trondheim kommune fungerer som vertskap, sekretariat og rådgiver i samtlige nettverk. Nordic City Network, et byplanfaglig nettverk som har utvikling av kunnskapsbyer som fokusområde, bidrar med verdifull kunnskap og veiledning.

Denne rapporten beskriver det pågående arbeidet med planlegging av den fysiske utviklingen av Trondheims byintegrerte campus, som er den sentrumsnære delen av byens universitets- og høgskolemiljø. Rapporten oppsummerer status og skal brukes som et verktøy for å finne løsninger, idéer og konsepter i det videre arbeidet med utviklingen av området.

I henhold til NTNUs campusplan, vedtatt i NTNUs styre i 2007, har utbygginger på høyeste prioritet. I tillegg pågår det også arbeid med planer for NTNUs anlegg på . Denne rapporten omhandler ikke disse prosjektene, siden det kun er arbeid knyttet til utvikling av de sentrumsnære campusene som her er tema.

Ansvarlig for rapporten er Plangruppa i Dialogforum.

Trondheim, 20. mars 2012

Snorre Glørstad Inge Fottland Christian Brødreskift Knut Solberg

3 ET BREDT SAMARBEID OM UTVIKLINGEN AV TRONDHEIMS BYINTEGRERTE CAMPUS

Kunnskap og kompetanse er den tet på utdanning og forskning, må Vi må derfor planlegge campus- viktigste ressursen for framtidas læringsmiljøet og forskningsinfra- utbyggingen og den omkringlig- verdiskaping og utvikling av vel- strukturen være av god kvalitet. gende byen på en helhetlig og ferdssamfunnet. Universiteter og integrert måte, slik at den styrker høyskoler har en nøkkelrolle her. I den internasjonale konkurranse kunnskapsbyen og studiebyen Det må legges til rette for at de om å rekruttere de beste studen- Trondheim for framtida. kan utdanne kandidater og fram- tene, undervisningskreftene og skaffe forskning som kan bidra til forskerne, er også vertsbyens å løse lokale, nasjonale og globale omdømme og kvaliteter avgjø- samfunnsutfordringer. rende faktorer. Det eksisterer en gjensidig avhengighet mellom For å nå disse ambisjonene må vellykkede byer og vellykkede universitetene og høgskolene få universitet og høgskoler. Samti- gode rammevilkår. Skal Trond- dig understreker utdannings- og heim utdanne flere sivilingeniører, forskningsinstitusjonenes økte ingeniører, leger, helsearbeidere samfunnsansvar et stadig ster- og lærere må vi ha plass til dem. kere behov for samhandling Skal vi oppnå fremragende kvali- med omgivelsene.

4 5 ULIKE CAMPUSOMRÅDER I EN BYCAMPUS

I Trondheim er det mulig å skape Innenfor en gangavstand på 15 Vi vil kunne realisere nye bygg en unik byintegrert campus, minutter vil vi kunne videreut- for universitetets utadrettede med internasjonalt fremragende vikle og flytte inn nye universi- virksomhet, for å styrke kunn- undervisning og forskning og et tets- og høgskolemiljøer, og få skapsformidlingen og samtidig fantastisk studentmiljø tett knyt- sterke campustyngdepunkter med gi kulturopplevelser til alle. Og tet til byens tilbud og liv. Med en hver sin profil og med nærhet til ved å etablere et nytt innovasjons- slik campus i byens midte, vil viktige samarbeidspartnere som senter, kan vi utvikle samarbeidet vi kunne nå målet om en kunn- St.Olavs hospital, SINTEF og mellom kunnskapsmiljøene og skapsbasert samfunnsutvikling, randsonevirksomheter. Vi kan næringslivet og offentlig sektor. og samtidig sikre en miljøvennlig knytte sterkere bånd mellom de og bærekraftig utvikling av byen. ulike delcampusene, utvikle gode I det følgende beskriver vi hva NTNU og HiST har planer om å byrom og møteplasser for å binde vi har oppnådd, og hva vi ønsker bygge ut i områdene , alt tettere sammen og stimulere skal skje i de ulike campusområ- Øya-, Høgskolebakken, til mer samarbeid. dene. Siste del av rapporten for- Gløshaugen og Hesthagen. Det er teller hvordan vi vil jobbe videre forventet at flere tusen studenter Målet er også å bygge enda flere med utfordringer og muligheter i flytter inn mot sentrum i løpet studentboliger, utvide idrettstilbu- 2012. av en 5-10 års periode. I tillegg det og realisere nybygg for Stu- kommer faglig og administrativt dentersamfundet. Det vil styrke personale. Trondheim som attraktiv studieby.

5 KALVSKINNET CAMPUS

1. Utvikling NTNU Vitenskaps- senteret

2. Utvikling HiST teknologifag

3. Nybygg HiST lærerutdanning

4. Ny Thora Storm videregående skole med idrettshall

5. Nytt kommunalt administra- sjonsbygg Leutenhaven

6. Prinsen kino, eventuelt utviklingspotensiale

På Kalvskinnet foreligger det Sør-Trøndelag fylkeskommune Nytt kommunalt administrasjons- planer som kan bidra til å løse to planlegger å utvide Adolf Øyens bygg på Leuthenhaven med ny store samfunnsutfordringer: beho- skole til nye Thora Storm videregå- kino vil kunne åpne for sambruks- vet for å utdanne flere ingeniører ende skole med idrettshall. Det er muligheter, og gi et flott område og flere gode lærere. Det ligger behov for idrettstilbud både for den med park, teateret, byscenen, ka- en åpenbar mulighet til å oppnå videregående skolen og HiST – feer og butikker. Dette vil kunne synergier ved sterkere kobling både til undervisning og for studen- frigjøre dagens Prinsens kino til mellom de to. Gevinsten vil være tene. Muligheten for sambruk bør nye formål. en styrket realfagssatsing. undersøkes. Innpassing av de ulike byggepro- HiST har under gjennomføring nytt NTNUs hovedvirksomhet på Kalv- grammene på begrensede areal i bygg for teknologiutdanningene i skinnet er museumsdrift, forskning et område med svært høy kultur- regi av Statsbygg. Bygget er god- og Gunnerusbiblioteket. Det fore- historisk verdi er krevende. Det er kjent, men har ikke fått finansiering ligger planer for en samlet ut- og viktig å ta ut potensialet for sam- over statsbudsjettet. Lærerutdannin- ombygging av Vitenskapsmuseet, bruk. Da vil hele Kalvskinnetom- gener planlagt flyttet inn i området Vitensenteret og Gunnerusbibliote- rådet utvikles videre som en bydel fra . Delvis skal det skje i ket – det såkalte ”Vitenskapssenter preget av kunnskap og kultur. frigjorte aral som følge av nybygg, Kalvskinnet”, som vil gi helt nye delvis i til- og ombygde areal i det muligheter for formidlingsvirksom- såkalte E.C Dahls kvartalet. Da vil het og aktivitet i området. NTNU HiST sin studentmengde på Kalv- disponerer også areal og bygninger skinnet dobles. lenger ut på Kalvskinnet.

6 ØYA HELSECAMPUS

1. Byggeområde Psykiatrisenter

2. Nybygg HiST helse- og sosi- alfag

På Øya er det skapt en unik byliv. Undervisningen og fors- Det er svært viktig at Helse- og og framtidsrettet helsecampus. kningen er integrert i sykehusets sosialfagene blir integrert i helse- NTNU og HiST sin utdanning og kliniske virksomhet. Lokaliserin- klyngen på Øya, og at dette skjer forskning innen medisin og syke- gen bygger opp under miljømå- så raskt som mulig, så ikke et så pleie er helt integrert i sykehuset lene i byutviklingen: Byen skal viktig område mister rekruttering og i kommunens helsehus. Det bygges innover og arbeidsplasser i en meget uheldig venteperiode. tette samspillet er nødvendig for lokaliseres sentralt, langs viktige at universiteter og høgskoler kan kollektivårer, og gang- og syk- Nabotomtene i sør er under ut- møte de utfordringene vi vil stå keltilgjengelighet er ivaretatt. bygging som næringsareal med overfor innen helse og velferd. Løsningen er fremtidsrettet. Øya butikk i første etasje og bensin- helsehus er utviklet etter tilsva- stasjon. Den videre utviklingen Byggefase 2 for nytt St. Olavs rende tankegang. av Spektrum på Nidarø vil også hospital ferdigstilles i 2013 med kunne åpne spennende muligheter Kunnskapssenteret som viktig HiST planlegger å flytte sine for campus- og byutviklingen på fellesarena. Det er satt av tomt til helse- og sosialfag med nærmere Øya og Kalvskinnet. et planlagt psykiatrisenter, men 2000 studenter og 200 ansatte finansieringen er ikke avklart. inn i nybygg i Elgeseter gate 10, helt nederst i bildet. Statsbygg Sykehuset er et forbildeprosjekt er i gang med planleggingen av for byintegrert campus. Det er bygget. Reguleringsplanen vil bli godt integrert i byen, og har en behandlet i 2012. Det er forventet bymessig form og et pulserende realisering ca 2018.

7 HØGSKOLEBAKKEN KULTURCAMPUS

1. Utvidelse av Studentersam- fundet

2,3,4. Mulig utviklingsområde for kulturbasert undervisning og forskning

4. Alternativt utviklingsområde for student- og forskerboliger

5. Utvidelse idrettsbygg

6. Bypark med brukspotensiale

Området fra Studentersamfundet Samfundet planlegger et tilbygg som mulig utbyggingsområde for og oppover til Hovedbygget på på ca. 1500 m2. undervisningsbygg for NTNU. Gløshaugen har vi ambisjoner om Alternativt kan området være å utvikle som en akse for student- NTNU har igangsatt en mulig- aktuelt for student- og forskerbo- liv og utadrettet universitetsvirk- hetsstudie, det såkalte KAM-pro- liger. somhet. Dette kan bli et spennen- sjektet, for å se på mulighetene de område som binder sammen for å samle kunst-, arkitekt- og Området har store parkområder, byen, universitetet og studentene musikkmiljøene sine i området. og det kan være aktuelt å se på med konserter og utstillinger. I juni 2011 vedtok NTNU-styret bruken av disse opp mot ulike å inngå forhandlinger med Sam- typer campusbehov. Området har Trondheim kommune arrangerte fundet, Statsbygg og Studentsam- viktige kulturhistoriske verdier vinteren 2010-2011 to workshops skipnaden for å få til en ønsket og ligger innenfor kvikkleiresone for å avklare ulike interesser i utvikling i Høgskolebakken. En med høy faregrad. Dette kan gi området, og komme fram til en arbeidsgruppe, ledet av kommu- utfordringer. felles strategi for utvikling og nen, følger prosessene. realisering av prosjekter. Det foreligger også planer om Mellom Samfundet og den ver- utvidelse i Christian Fredriks gate Studentersamfundet er på mange neverdige boligbebyggelsen på og Høgskoleringen for å bedre måter selve hjertet i studiebyen Grensen (4) ses det på muligheter fremkommeligheten for bussrute Trondheim. Det ble bygget i 1929 for nybygg og ny bruk av eksiste- 5, et prioritert prosjekt i Miljø- da det var ca 3 000 studenter her. rende bebyggelse. Grenseområdet pakken for transport. Nå er det 30 000 studenter og lenger opp i bakken vurderes også

8 GLØSHAUGEN TEKNOLOGICAMPUS

1, 2, 3. Planlagte forskningsbygg

4. Idrettsanlegg

5. Utviklingsområde NTNU

Pilene viser aktuelle utviklingsretninger

Trondheim er Norges teknologi- ombygginger av Varmetekniske Gløshaugen og området langs hovedstad, og NTNU utdanner 80 laboratorier. Det er også planlagt S.P. Andersens veg. En optimal prosent av landets sivilingeniører. et Solbygg som også skal benyt- utnyttelse av restarealene vil gi en NTNU og SINTEF har fremra- tes til energiforskning. kompakt campus med korte gang- gende forskningsmiljøer innenfor avstander. områder som klima og miljø, med I regi av Miljøpakken er det satt i ambisjoner om å bidra til å løse gang arbeid med planlegging av Forbindelsene til områdene sør- globale samfunnsutfordringer. nytt kollektivfelt langs Høgskole- over, nordover og vestover bør ringen og sørover mot rundkjørin- videreutvikles. Grunnforhold kan Laboratorier og forskningsin- ga ved . Disse tiltakene sette begrensninger for utbyg- frastruktur må opprustes, og det skal forbedre fremkommeligheten gingen er på Gløshaugenplatået flere på rute 5, en svært viktig kollekti- rehabiliterings- og utbyggingspro- våre i Trondheim. sjekter. Den største satsingen er ESFRI 1 og ESFRI 2, laboratorier I 2011 ble det utendørs idrettsan- for CO2 fangst og –lagring, som legget i Høgskoledalen oppgra- NTNU og SINTEF har fått an- dert. Det er svært ønskelig å sikre svaret for å bygge ut og stille til dette på permanent basis. disposisjon for energiforskere fra hele Europa. Prosjektene planleg- NTNU har satt i gang et plan- ges realisert ved ombygginger av arbeid for å se på framtidig ut- kjemibyggene og som påbygg og nyttelse av sitt område både på

9 HESTHAGEN ØKONOMI- OG INNOVASJONSCAMPUS

1. Hesthagen utviklingsområde NTNU

2. Trondheim økonomiske høg- skole (HiST)

3. Ny studentby

4. Mulig utviklingsområde

5. Utbyggingsareal

6. Utbyggingsareal

Lenger opp i Elgeseter gate er utredet en modell som kan passe vet og utvikling av velferdsstaten. det ambisjoner om et annet sterkt Trondheims profil og så på hvilke tyngdepunkt: Hesthagen økono- fagmiljø som kan tenkes inngå i I umiddelbar nærhet er det mye mi- og innovasjonscampus, som et eventuelt Innovasjonssenter. randsonevirksomhet til NTNU og også vil være portalen inn til de SINTEF. Flere har utbyggings- fem campusområdene sørfra. NTNU og HiST har underskrevet planer. Dette vil gi rom for ytter- en intensjonsavtale om samarbeid ligere etablering av næringsliv og Styret i HiST har fattet vedtak i området. forskningsrelatert virksomhet. om å lokalisere TØH til Elgeseter gate 55-57, som eies av Nordiske Etableringen av et sterkt økono- Dalsenget eies av Kommunal Handelsparker. Det betyr inn- mimiljø koblet med et innova- Landspensjonskasse, (KLP). Ves- flytting av 1270 studenter og 80 sjonssenter i Hesthagen, oppfattes tre del av området er ubebygd, og ansatte. Utbygging kan starte al- som et viktig grep for å styrke og det er konkrete planer om utbyg- lerede høsten 2013. synliggjøre Trondheims fagmiljø ging med næringsbygg. på dette feltet. NTNU har, i samarbeid med an- Valgrinda, med Holtermannsvei dre interessenter, utredet et nytt Med nærheten til tunge teknologi- 1 og området sørover til - Innovasjonssenter på egen tomt, miljø på Gløshaugen og helsemil- Leangenbanen eies av ENTRA. Klæbuveien 65. Idé- og konsept- jøene på Øya, kan universitets- og Området er regulert til nærings- fasen er nettopp avsluttet. Man høgskolemiljøene her bli en sterk bygg, ca 30.000 m2 og er ube- så blant annet på modeller for drivkraft for endring og fornying, bygd. tilsvarende prosjekt andre steder, og bidra til både vekst i næringsli-

10 HESTHAGEN ØKONOMI- OG INNOVASJONSCAMPUS

Sør for området, rett vest for Ler- Området har få bykvaliteter og nye, gode, attraktive byrom og et kendal stadion, planlegger SiT det er viktig å definere framtidige forbedret miljø i Elgeseter gate vil utbygging av en ny studentby. forbindelser og byrom for å gjøre kunne heve attraktiviteten til hele området attraktivt. De fremtidige Trondheim campus. Elgeseter gate 53, som eies av brukerne etterspør da også bedre Statsbygg, har også vært nevnt som bykvaliteter. Synliggjøring av aktuell tomt for studentboliger. ”inngangsportalen”, sammen med

11 GODE, SENTRUMSNÆRE STUDENTBOLIGER

Studentbosetting er et høyt prio- Det nasjonale målet for student- Fremtidige prosjekter sørover ritert område i Trondheim, og vi boliger er 20 prosent deknings- mot Tempe – Sorgenfri er også samarbeider tett for å få realisert grad i regi av Studentsamskipna- aktuelt. Det er en forholdsvis stor flere studentboliger. Siden 2005 dene. I Trondheim mangler det mengde regulerte næringsareal er det ferdigstilt 1125 nye hybe- ca. 1200 hybler for å nå statens langs Elgeseter gate som eventu- lenheter; dvs at Studentsamskip- mål. Siden studenttallet stadig elt kan bygges ut med studentbo- naden nå har en dekningsgrad på øker, er målet om dekningsgraden liger dersom forholdene blir lagt noe over 13 prosent. et bevegelig mål. Trondheim har til rette. dessuten relativt sett flere innflyt- Bildet over viser det siste byg- tede og internasjonale studenter Får vi realisert disse studentbolig- get, Teknobyen studentboliger, enn andre universitetsbyer, noe prosjektene innenfor byintegrert i Elgeseter gate 49, som åpnet i som gjør etterspørselen etter stu- campus vil Trondheim styrke sin september 2011. Bygget har 116 dentboliger ekstra stor. posisjon som attraktiv studieby hybler – ett kjøkken, og er ver- betraktelig. Det vil også være et dens største bokollektiv. Det planlegges for tiden en ny stort steg nærmere vår felles mål- studentby ved Lerkendal med setting om 20 prosent deknings- Det er et resultat av samarbeidet over 600 hybelenheter. Og det grad for Samskipnaden. mellom Studentersamskipnaden arbeides med tanker om nye stu- i Trondheim, Trondheim kom- dentboliger i Grensen – Singsak- mune, NTNU og stiftelsen EU- erområdet. Begge prosjektene har ROPAN Norge. optimal beliggenhet i forhold til urban campus og kollektivårene.

12 IDRETT OG REKREASJON

God fysisk og psykisk helse gir ter på Solsiden, der det leies tid gode studie- og forskningsresul- på midlertidig basis. tater. Studentenes helse- og triv- selsundersøkelse fra 2011 viser at Anlegget i Høgskoledalen er en Trondheimsstudentene er svært kombinasjon av idrettsanlegg opptatt av idrett og rekreasjon, og for organisert idrett (NTNUI og at det er mangel på både innen- HISSI) og et nærmiljøanlegg for dørs og utendørs anlegg. skoler, barnehager og nabolag. Anlegget skal også fortsatt brukes 50 prosent av studentene på som konsertarena under UKA. NTNU er aktive i studentidretten, 22 prosent på HiST er aktive. Det SiT har tatt initiativ til et Dialog- er viktig å øke andelen aktive ved forum for idrettsprosjekter som å styrke tilbudet. Med innflyt- arbeider ut fra et behov for ett til ting av flere tusen nye HiST- og to nye idrettsbygg. Minst et av NTNU studenter til sentrum, disse bør ligge sentrumsnært. er det særlig behov for å styrke idrettstilbudet her. Det er også ønskelig å se på mu- ligheter for å merke og belyse I 2011 ble det etablert to tilbud: et joggeløyper, og tilrettelegge for oppgradert utendørs baneanlegg i mer bruk av parker og uteområder Høgskoledalen, og et treningssen- i urban campus.

13 KULTUR, BYLIV OG URBANE RESSURSER

Store, lille Trondheim er en over- Selv om vi vet en del om hva stu- siktlig by med mange ulike tilbud denter og ansatte verdsetter ved og muligheter. Byen er i flere un- Trondheim, er det ønskelig å få dersøkelser rangert som den beste mer kunnskap om hvilke bykva- byen å studere i, og den beste liteter, eller såkalte urbane res- byen å bo i. Byen er kompakt og surser som gjør byen attraktiv og med et aktivt kulturliv, samtidig levende for studenter og forskere. som markaområdene er nære. Hva betyr frivillighetskulturen, kulturlivet og byens særpreg? Spesielt Kalvskinnet campus har Hvordan kan vi styrke og videre- mange tilbud i sine nære omgivel- utvikle de urbane ressursene som ser: kino, teater, butikker og ka- er viktige for studie- og kunn- feer. Lenger sør i den byintegrerte skapsbyen i Trondheims urbane campusen er det langt færre slike campus? tilbud.

Studentkulturen har stor betyd- ning for studentenes sosiale liv og byens attraktivitet som studieby. Studentkulturen drives i utstrakt grad av frivillighet. Det er viktig å understøtte denne.

14 ATTRAKTIV TILGJENGELIGHET, MØTE-PLASSER OG BYROM

Den byintegrerte campusen har Elgeseter gate er hovednerven i arkitektfirmaet MEK i forbindelse svært god tilgjengelighet for buss, området, men gaten fremstår i dag med planen for studentboliger i tog, sykkel og for gående. Dette som lite attraktiv. Den har mye Elgeseter gate 49. Vi ønsker å få bidrar til en bærekraftig byutvik- trafikk og støy. Et bedre miljø i realisert ”Teknoforbindelsen”, og ling, og er samtidig et viktig for- Elgeseter gate er en hovedutfor- utvikle flere og bedre gang- og trinn for studenter og ansatte. dring i utviklingen av en attraktiv, sykkelforbindelser mellom Gløs- byintegrert campus. haugen og byen. Et viktig mål med utviklingen av byintegrert campus er å stimulere Midtre og søndre del av campus- til mer interaksjon mellom de området har få gode byrom. Ga- ulike delene av NTNU og HiST, ter, parkområder og elverom kan og mellom universitet, høgskole utvikles til attraktive møtesteder. og byens aktører. Innenfor den Gode offentlige rom og uteopp- byintegrerte campus er det korte holdsplasser er allerede etterspurt avstander - 15 minutters rask av ansatte som skal flytte inn i gange på langs! Vi ønsker å utvi- området. kle gode forbindelser mellom de ulike campusområdene og byen, Gløshaugen kan virke noe isolert slik at de bindes godt sammen. sett fra resten av byen. Den så- Og vi ønsker å utvikle attraktive kalte ”Teknoforbindelsen” mel- byrom som kan fungere som mø- lom Gløshaugen og ble teplasser. lansert som idé av det spanske

15 OPPGAVER FRAMOVER -VIDEREFØRING AV SAMARBEIDET

Arbeidet til nå har vist at samar- nettverksbasert. Det foregår Et forprosjekt som ble ferdigstilt beid lønner seg, og vi tror det gir innenfor vedtatte rammer for i 2011 har oppsummert tidligere enda større merverdi for alle på campusutvikling og byutvikling. kunnskap og definert behovet sikt. Samarbeidspartene vil fort- Dette er i første rekke et effekti- for nye undersøkelser. Hoved- sette koordineringen av aktuelle viserings-, gjennomførings- og prosjektet er planlagt videreført i utviklingsprosjekt og –planer kunnskapsprosjekt som skal 2012. Kommunen leder arbeidet gjennom konseptutvikling, regu- øke forståelsen for Trondheims i samarbeid med NTNU og SiT. leringsbehandling, byggesaksbe- framtidige kunnskapsby, og gjøre Det er tatt kontakt med NVE for handling og arbeid med finansier- veien dit kortere. å diskutere muligheter for statlig ing. bidrag. Før det kan tillates byg- I 2012 vil disse aktivitetene ging i fareområdet, må grunn- Det arbeides for tiden med tre følges opp: forholdene være avklart og tiltak fokusområder for urban campus: gjennomført i tråd med gjeldende Grunnundersøkelse Berg og retningslinjer. Det er derfor viktig 1. En hensiktsmessig utbygging med en god progresjon for å følge 2. Gode vilkår for et attraktivt opp målene om utvikling av by- student- og forskerliv Undersøkelsen omfatter Berg nær campus, blant annet utvidel- 3. God tilgjengelighet og attrak- og Bakklandet kvikkleireso- sen av Studentersamfundet, nye tive byrom ner, og har som mål å klargjøre studentboliger, undervisnings- og stabilitetsforhold for fremtidig forskningsbygg. Arbeidet med utvikling av Trond- utbygging på Gløshaugen, Høg- heims byintegrerte campus er skoledalen, og Vollan.

16 Workshop Kalvskinnet bakken campus opp mot arbeidet Utviklingsplan for Gløshaugen med mulighetsstudien for KAM – Plangruppa ønsker å arrangere prosjektet som er beskrevet under, NTNU vil videreføre arbeidet med en workshop våren 2012 for å se og spørsmålet om nye student- og utviklingsplanen for Gløshaugen i samlet på utviklingen på Kalv- forskerboliger. 2012, for å analysere de framtidige skinnet. utbyggingsmulighetene.

KAM-prosjektet Realisering av nybygg for Reguleringsplan Hesthagen Studentersamfundet Mulighetsstudien er satt i gang av NTNU. Den skal se på mu- NTNU tenker å igangsette regu- I etterkant av workshopen som er lighetene for å lokalisere deler leringsarbeid for Hesthagen, for å beskrevet foran, er det etablert en av utdanningstilbudet tilknyttet følge opp planleggingen av Inno- egen arbeidsgruppe med repre- kulturfag og arkitektur i området vasjonssenteret. sentanter for alle berørte parter mellom Studentersamfundet med sikte på å få realisert den og Gløshaugen, og etablere den ønskede utvidelsen av Studenter- såkalte Høgskolebakken kultur- Mulighetsstudier for bedre samfundet. Gruppa har som mål campus. Utredningen skal ferdig- forbindelser og byrom å få til en avklaring på utbyg- gstilles våren 2012. De øvrige gingsspørsmålet og finansiering partene i samarbeidet bidrar i I 2012 vil det bli sett på en for- i løpet av 2012. Samtidig ses det arbeidet sterking av gangforbindelser og på utviklingen av hele Høgskole- byrom i Hesthagen- Dalsenget.

17 I forbindelse med etableringen av Workshop Elgeseter gate gang på å finne fram til realistiske Trondheim økonomiske høgskole i alternativ for lokalisering av nye Elgeseter gate 55-57 er det uttrykt Elgeseter gate er kanskje den idrettsanlegg, fortrinnsvis innen- behov for å klargjøre planer for største utfordringen i Trondheims for sentrumsområdet. gangforbindelser og byrom, og det urbane campus. Det er viktig å er også uttrykt bekymring for det få til en bred drøfting av mulige dårlige miljøet i Elgeseter gate. miljøopprustingstiltak i Elgeseter Hvilke urbane ressurser er gate. Vi ønsker derfor å arrangere viktige for studiebyen? en workshop våren 2012 med alle Forprosjekt berørte parter. Denne utredningen har planlagt ”Teknoforbindelsen” oppstart i mars, og forventes fer- Parallelt med dette må det arbei- digstilt i november 2012. Målet Det vil bli søkt midler fra Miljø- des for at Elgeseter gate kommer er å øke kunnskapen om hvilke verndepartementets satsingsområde høyere opp på prioriteringslisten i bykvaliteter studentene etterspør. ”Framtidens byer” for å finansiere Miljøpakken for transport. Svarene kan gi innspill til videre et forprosjekt for den såkalte ”Tek- utvikling av Trondhemis byinte- noforbindelsen” som er beskrevet grerte campus. Utredningen ledes foran. Kommunen vil lede dette Mulighetsstudie nytt av StudiebyEN. arbeidet som ventes ferdigstilt i studentidrettsbygg 2012. Studentsamskipnaden leder det Det er også behov for å avklare videre arbeidet med idrettspro- øvrige forbindelser over Hesthagen. sjekter. SiT fokuserer i første om-

18 19 Trondheim kommune Postboks 2300 Sluppen 7004 Trondheim April 2012 Tk • Opplag: x pi7956 • Layout og print: Grafisk senter,