Menighetsbladet 2017 Nr. 3.Pdf

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Menighetsbladet 2017 Nr. 3.Pdf NY PÅ LILLEBY! Les om familien Netland/Skogvang som skal tilbringe sin andre jul i den nye bydelen Lilleby. Portrettet side 6 H MENIGHETSBLAD BAKKLANDET, LADEMOEN OG LADE NR 03_2017 LEDER: PORTRETTET: HISTORIEGLIMT: JACOB - DEN 03 JUL PÅ LADE 06 NY PÅ LILLEBY 08 FALKENTRIOEN 10 LANGE VEIEN HJEM Har du opplevd å få holde et bitte lite, nytt menneske i armene og se det inn iøynene? Et åpent, granskende, ja rent ut mystisk blikk møter deg. Vi møter Guds storhet i LADE KIRKE: hvert eneste bitte lite barn. I det nyfødte barnets blikk er det alltid mulig å få kontakt med Guds skaperglede. Hver juledag leser vi fra Johannesevangeliets NRKS JULEKIRKE 2017! «jule-evangelium»; I AUGUST KOM DEN FØRSTE BESKJEDEN: Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss, NRK ØNSKER Å SENDE JULEGUDSTJENESTENE FRA LADE KIRKE I ÅR! og vi så hans herlighet, en herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet. Joh 1, 14. FOTO: TITT MELHUUS FOTO: Barnet gråt i natten – som alle andre barn. Jesus. Han var Maria og Josefs lille gutt. Født underveis, langt hjemmefra. Vennlige mennesker hjalp dem. Barnet, det himmel-sendte, gråt i natten. Han var helt vanlig – og han var noe langt mer, ufattelig mye mer: Jesus. Frelseren. Han som var med da alt ble skapt, før alle tider, han ligger nå som en liten bylt, et skrøpelig lite menneskebarn i halmen i krybba i landsbyen Betlehem, den som for alltid er knyttet til Frelserens fødsel. Det er en dyp mening i at det er i våre første levedager vi ligner aller mest på Jesus. Han som vi kan kalle vår bror. I dette landet er vi jule-mennesker. Vi feirer julehøytida fordi vi i den møter noe som gir gjenklang i hjertene våre. Jula er lysets og gledens fest, midt i vinter mørket. Frelserens fest: Gud er kommet nær. Alle har vi våre jule-minner; gode og varme og trygge, eller vanskelige minner om utrygghet, sorg eller ensomhet. Eller så kjenner du på at de gode minnene fra før i tida er blitt borte: livet har forandret seg – og vi har også det. Jeg har en hilsen til deg: Gud er kommet nær til oss! Barnet bærer med seg velsignelsen: Det sårbare, lille barnet som bare fikk en krybbe til seng – men som englene sang for. Gud er kommet nær til oss. En velsignelse forandrer ingen ting, men den forandrer alt: Jesusbarnets åpne, kjærlige blikk hviler også på alt det som ikke ble slik vi trodde og håpet. Også på det som er vanskelig, og som fyller oss med sorg, hviler velsignelsen fra Gladmelding Historie egen kommune. Mange restaureringer Jesusbarnet. Han som kom med fred. Midt i en verden i ulage, hvor mørke skyer truer i horisonten er det Frelserens Vakre og gamle Lade kirke er en flott og fornyelser har den gjennomgått. og Trøsterens åpne blikk som møter oss. Med dyp fred – tross alt som er vanskelig, og gjennom alt som er vanskelig. Dette gjelder en familiegudstjeneste juleaften og gudstjenesten 1. juledag. ramme rundt slike gudstjenester. Eksempler: De store vinduene erstattet Siden har vi begynt å planlegge, fri- Kirk en fra 1189 har gitt rom til vel de små når menigheten trengte å se for Velsignelsen er der fordi Gudsnærværet er større enn mørket. villige, menighetsråd og ansatte. Vi 825 julefeiringer i gudstjenester innen- å synge med og delta i gudstjenestene. Velsignet jul! går inn i dette arbeidet med både for sine vegger. Her har lovsang og Kvinneinngangen på nordveggen ble forventning og litt engstelse. Tenk å takk, høytid og glede fått plass i ord, murt igjen på slutten av 1800-tallet. I Herborg Finnset toner og fellesskap. På dette kirke- ­­ 2000 fikk vi handicapinngang. Slik har Biskop i Nidaros. få feire julegudstjeneste sammen med hele Norge! Men tenk om noe går s tedet mener arkeologer og historikere kirken levd med tiden og tidens trender, galt? Mange hundretusen lyttere og at det har vært minst to kirker før den både i kunst, religion og samfunnsliv. seere følger disse gudstjenestene. som nå står her. Det antas at den Juleaften bruker Lade kirke å være Tilbakemeldinger fra tidligere år tyd er første ble bygd på samme tid som Olav fullsatt i samtlige tre gudstjenester. på at de betyr mye for mange. Guds- Tryggvason grunnla kjøpstaden Nidaros Det betyr rundt 700 besøkende. I år tjenestene bringer dem i nærkontakt i 997. Kirken erstattet Ladejarlens hov må vi gjør noen grep for å unngå at LADE SOKN: LADEMOEN SOKN: BAKKLANDET SOKN med julebudskapet og julehøytiden, og markerte et religiøst skifte. Lade folk blir avvist i kirke døra og for å gi Besøksadr: Harald Hårfagres gate 2. Besøksadr: Frostaveien 2 H Besøksadr: Frostaveien 2 H. kirke har vært kirken for hele Strinda, seere og lyttere en best mulig guds- www.kirken.no/lade. www.kirken.no/lademoen www.kirken.no/bakklandet blir det rapportert. www.facebook.com/ladekirke www.facebook.com/lademoenkirke www.facebook.com/bakkekirke både da det var eget fylke og senere tjenesteopplevelse. Kontakt: 994 36 000. Kontakt: 994 36 000 Kontakt: 994 36 000. [email protected] [email protected] [email protected] PRAKTISK: Postadresse: Lade menighet, Kirkelig Postadresse: Lademoen menighet, Kirkelig Postadresse: Bakklandet menighet, Fellesråd i Trondheim, PB 2300 Sluppen, Fellesråd i Trondheim, PB 2300 Sluppen, 7004 Kirkelig Fellesråd i Trondheim, JULEAFTEN: Det blir som andre skal få en mulighet til viktig at de som kommer i Erfaringsmessig er det bedre 7004 Trondheim. Trondheim PB 2300 Sluppen, 7004 Trondheim vanlig tre familiegudstjenester. å skaffe seg adgangstegn deler kirken deltar i guds tjenesten plass her, så vi har ikke ad­- Merk tiden: kl. 11, 14 og 16. vi ut 6 ad gangstegn for hver med sang osv. Halvtimen før gangst egn. Møt opp i god tid. Ansatte: Ansatte: Ansatte: Alle gudstjenestene varer ca og vi vil prioritere barnefamili­ bruker vi til å gjennomgå salmer Dørene stenges kl. 10.30. Da tlf. 468 14 084 Sokneprest Jan Asbjørn Sagen Sokneprest Stein Ellinggard Sokneprest Hilde Rosenkrant 1 time. Gudstjenest en kl. 11 er. Det er viktig at de som får og gi nødvendige beskjeder til vil salmer bli øvd på og nød­ tlf. 947 84 291/916 21 137 Kapellan Angelika Grandy-Teig tlf: 481 31 773 tlf. 468 15 485 Kapellan Angelika Grandy-Teig tlf: 481 31 773 Diakon og menighetspedagog Kapellan Angelika Grandy-Teig tlf: 481 31 773 er generalprøve på opptak. adgangs tegn kommer og de l­ menigheten. Gudstjenesten kl. vendige beskjeder gitt. 1. jule-­ Menighetsforvalter Jørn Lænn tlf 415 15 860 Brit Ninni Fossli tlf. 904 11 712 Kantor Liv-Benedicte Bjørneboe Guds tjenesten kl. 14 planlegges tar aktivt i gudstjenesten. 11 er åpen, oppmøte senest kl. dag er prestene Ellinggard, Kirketjener/Menighetsforvalter Diakon Sissel Håve Smørvik tlf. 468 07 684 tlf. 984 80 322 over ført i radio og fjernsyn Adgangstegn deles ut så lenge 10.30. Gudstjenesten kl. 16 går Rosenkrantz og Sagen i tjeneste Øyvind Arnesen tlf. 911 14 112 Menighetsforvalter Jørn Lænn tlf. 415 15 860 Diakon og menighetspedagog kl. 16. NB! Til begge disse må vi har og spesielt etter familie­ som vanlig uten NRK til stede. I sammen med diakon Smørvik. Diakon og menighetspedagog Kantor Øyvind Kåre Pettersen tlf. 468 05 373 Brit Ninni Fossli tlf. 904 11 712 folk møte senest en halv time gudstjenesten 1. søndag i ad­­- alle tre gudstjenes tene er Jan Lademoen kirkekor deltar. Brit Ninni Fossli tlf. 904 11 712 Kirketjener Ragnar Timmo Aune Diakon Sissel Håve Smørvik tlf. 468 07 684 før da kirkedørene stenges. vent (3/12) og på Lade kirke­ A. Sagen prest. Vi håper flest mulig får anled­- Diakon Sissel Håve Smørvik tlf. 468 07 684 tlf. 915 84 017 Menighetsforvalter Jørn Lænn Til gudstjenes ten kl 14 inn­ kontor mandag 18/12 fra ning til å være med på å for­ tlf. 913 03 438 tlf. 415 15 860. Kantor Øivind Netland Menighetsrådsleder Ingrid Stina Halmø fører vi adgangs tegn. De er kl. 18­20. Dermed slipper vi FØRSTE JULEDAG: midle julebudskapet fra Lade tlf. 924 08 353 tlf. 463 79 462 Menighetsrådsleder Johanna Trønnes, Kirketjener Temesgen Birru gratis. Det vil bli plass til ca kø foran kirkedøra eller enda Høytidsgudstjenesten vil være kirke til hele Norge i år. tlf. 952 63 425 Menighetsrådsleder: Hilde Hov Lauritzen tlf. 413 24 791 130 deltagere i gudstjenesten. verre: Å avvise noen i døra på felles for Bakklandet, Lade­ Velkommen i kirken enten For at alle barne familier og selve TV gudstjen esten. Det er moen og Lade menigheter. kameraene er på eller ikke. 2 3 BAKKLANDET ØSTBYEN ER EN d + LADEMOEN ÅRETS KONFIRMASJONSLEIR: = SANT? BRA PLASS Å VÆRE DET ER NOE MERKELIG BEHAGELIG MED Å GÅ GJENNOM KOM UT, KOM FRAM! LAMO-PARKEN KLOKKEN 08.30 NÅR VINDENE BLÅSER Arbeidet med å slå sammen FREDAG 10.NOVEMBER KLOKKEN TO, ANKOM DOMKIRKEN, LADE, Bakklandet og Lademoen AKKURAT RIKTIG. DET BLIR KANSKJE SOM Å SI SOM LUDVIK; BAKKLANDET OG LADEMOEN KONFIRMANTER TIL MJUKLIA LEIRSKOLE MED BUSS. menighet er i full gang. «DET BLÅSER NORDAVIND FRA ALLE KANTER I DAG». Dersom det går som rådene d d d ønsker vil det innen nytt råds - valg i 2019 være ett sokn. Litt d d av bakgrunnen for dette er at d de gamle sognegrensene ikke d d d lenger er så formålstjenlige som d d d d d d de en gang var. Da bodde det d d d flere mennesker i området og det var en større kirkesøkning enn i dag. Sammenslåings pro - d d d d sessen startet ved at arbeidsut- d valg ene for rådene møttes og snakket sammen.
Recommended publications
  • Tre Byrom I Trondheim; Torget, Bakklandet Og Solsiden
    3 byrom i Trondheim Om planer, bruk og opplevelser 3 spaces in Trondheim On planning, use and experience Kristine Tønnesen M I nstitutt for Landskapsplanlegging asteroppgave 30 stp. 2011 Sammendrag Denne masteroppgaven er en praktisk og komparativ studie av tre byrom i Trondheim; Torget, Bakklandet og Solsiden. Oppgavens formål er å gi et innspill til generelt planarbeide med tanke på å tilrettelegge for aktivitet i byrom. Sentrale spørsmål oppgaven søker å svare på er: Hvilken type aktivitet forekommer i byrommene Torget, Bakklandet og Solsiden i Trondheim? Hva har intensjonene bak utformingen vært, og hvordan er den faktiske bruken i dag? Hvilket forhold har byens befolkning til stedene? Materialinnsamlingen er foretatt etter Lefebvres ”conceptual triad” med observasjon på stedene, studier av stedets historie og planer samt halvstrukturerte, kvalitative intervju med et knippe informanter. Materialet er deretter analysert med utgangspunkt i Gehls tre aktivitetsklasser: nødvendig aktivitet, valgfri aktivitet og følgeaktivitet (sosial aktivitet). Til sammen vil disse to innfallsvinkler gi et verktøy for å vurdere kvaliteten på byrommet samtidig som det bringer inn en ekstra dimensjon ved at det gir grunnlag for å se hvorvidt byrommet tas i bruk på den måten det var planlagt for og gir innsikt i folks faktiske forhold til stedet. Ved å studere tre ulike byrom, med svært ulik tilblivelse, gis det også mulighet til å fange likheter og forskjeller på byrommene både i planer, hvilken type aktivitet stedet inviterer til og hvilket forhold byens befolkning har til stedene. Ambisjonen er at denne innfallsvinkelen skal kunne gi et tilskudd til planlegging. Den vil kunne bidra til å vise verdien av ulik informasjon og informasjonsinnhenting, gi en bevisstgjøring i forhold til ulike typer av aktivitet som kan finnes i byrom og derigjennom stimulere til refleksjon rundt hvilken aktivitet man faktisk ønsker å planlegge for.
    [Show full text]
  • Post I Butikk (Pib) I Trondheim Kommune Nedenfor Vises En Liste Over Pib’Er Sortert Etter Enhetsnr
    Nordenfjeldske Filatelistforenings Stempelkatalog Trøndelag Post i Butikk (PiB) i Trondheim kommune Nedenfor vises en liste over PiB’er sortert etter enhetsnr. På de etterfølgende sider er PiB-ene med alle kjente data, listet alfabetisk. Enhetsnr. PiB navn Enhetsnr. PiB navn Enhetsnr. PiB navn 125101 Romolslia 125209 Stubban 125437 Bratsberg 125152 Skovgård 125266 Bratsberg 125442 Øvre Rosenborg 125153 Angelltrøa 125279 Bosberg 125448 Kyvannet 125154 Jakobsli 125280 Leinstrand 125455 Rosenborg 125155 Vikåsen 125306 Kyvannet 125464 Bratsberg 125156 Ranheim 125362 Øvre Rosenborg 125465 Øvre Rosenborg 125161 Munkvoll 125363 Osloveien 125490 Solsiden 125162 Hallset 125373 Nedre Elvehavn 125499 Risvollan 125163 Sjetnemarka 125385 Hallset 125509 Leinstrand 125164 Nyborg 125386 Kattem 125516 Leuthenhaven 125165 Fagerlia 125390 Lerkendal 125520 Nardo 125166 Havstad 125403 Ilsvika 125527 Stavset 125169 Rosenborg 125404 Solsiden 125532 Romolslia 125170 Solsiden 125406 Bakklandet 125560 Nidarvoll 125171 Lademoen 125407 Tonstad 125577 Bakklandet 125183 Nidarvoll 125408 Persaunet 125581 Moholt 125184 Tempe 125409 Risvollan 125582 Tiller 125194 Flatåsen 125413 Hallset 125584 Moholt Studentbyen 125195 Saupstad 125417 Risvollan 125585 Stavset 125196 Dragvoll 125420 Kyvannet 125586 Risvollan 125200 Elgeseter 125421 Bakklandet Registreringer ved: Innspill i form av korrigeringer, tilføyelser etc. til denne katalogen vil bli mot- IWR - Ian W Reed, TAa - Tore Aasbjørg, TK - Trygve Karlsen tatt med stor takk. Spesielt er vi interessert i utvidelser av tidligste og seneste registrerte bruksdato for de ulike stemplene. Vennligst send scan av de aktuelle avstemplinger. Initialene til den som har registreringen angis bak datoen. Innspill til dette kapitlet sendes: Ian W. Reed, Epost: [email protected] Post i Butikk, Trondheim - side 01 PiB Angelltrøa Enhetsnr: 125153 Åpnet: 02.05.2001 Butikk: Bunnpris Angelltrøa Adresse: Granåsvegen 33, 7048 Trondheim Nedlagt/erstattet: – Erstattet av PiB nr.
    [Show full text]
  • Resultater Fra Innbyggerpanel Om Byutvikling I Trondheim
    Resultater fra Innbyggerpanel om byutvikling i Trondheim Foto: Carl-Erik Eriksson INNHOLD Introduksjon side 3 Del 1: Intro: bakgrunnsspørsmål side 4 Del 2: Reisevaner side 7 Del 3: Tilbud i hverdagen side 13 Del 4: Boligpreferanser side 16 Del 5: Trondheim mot 2050 - de lange linjer side 18 Del 6: Midtbyen side 20 Del 7: Lokale sentrum side 22 INTRODUKSJON Byplankontoret i Trondheim kommune har gjennom arbeidet med Byutviklings- strategi, Kommunedelplan for lokale sentra og Plan for sentrumsutvikling initiert et innbyggerpanel om byutvikling i Trondheim. Innbyggerne ble rekruttert via en påmeldingslenke publisert på nettsiden og Facebook-siden til de strategiske planene samt via en artikkel på nettmagasinet om byutvikling, Trondheim2030.no. Byplankontoret sendte 20. april 2018 ut et spørreskjema om byutvikling på mail til 147 personer som hadde meldt seg til dette digitale innbyggerpanelet. Undersøkelsens formål var å innhente kunnskap om befolkningens synspunkt om byen og lokalsenteret de bor i. Det ble laget 40 spørsmål fordelt på seks tematiske bolker, i tillegg til seks bakgrunnsspørsmål om respondentene. Det ble totalt samlet inn 103 svar innen svarfristen 1. mai 2018. Innsamlet data i denne rapporten er rådata som ikke er omformulert. 3 DEL 1: Intro: bakgrunnsspørsmål 1. Alder 103 svar under 20 år 27,2% 20-35 år 35-50 år 50-65 år over 65 år 45,6% 18,4% 2. Kjønn 103 svar Mann 63,1% Kvinne 36,9% 5. Høyeste fullførte utdanningsnivå 103 svar 4 3. Postnummer 103 svar Kartet viser spredning av representanter ut i fra registrert postnummer. 5 4. Antall medlemmer i husstanden 103 svar 1 26,2% 2 3 13,6% 4 17,5% flere 13,6% 29,1% 6.
    [Show full text]
  • Trondhjems Aktieteglværk På Bakklandet – Og Leire Fra Strinda
    Strinda den gang da Årbok for Strinda historielag 2014 Trondhjems Aktieteglværk på Bakklandet – og leire fra Strinda Av Haldis Isachsen at vi ikke kom i veien for dem. De store ovnsgangene virket litt skumle, likedan Jeg vokste opp i Vollabakken, og en av varmen fra teglovnene. naboene var bl.a. Trondhjems Aktiete- glværk. Jeg har mange minner fra tegl- Baklandets teglværk verket da både min far og min farfar var ansatt i bedriften. Min farfar, Gerhard Teglverket på Bakklandet var landets Pettersen, f. 1892, jobbet der i over 50 eldste teglverk. Teglverksområdet lå i år, og min far, Gunnar Pettersen, f. Strinda fram til byutvidelsen 1. januar 1927, var sjåfør i ca 25 år. Farfar hadde 1864, og vi kan vel også si at Teglverket gått på Skjetlein landbruksskole, og job- var Strindas eldste industrivirksomhet. bet en tid som agronom på Rotvoll gård. Teglverket er kjent siden 1200-tallet og Da han begynte på teglverket, startet var opprinnelig kongens eiendom. Tegl- han med å kjøre ut teglstein til bygge- verkstomtene på østsiden av Nidelva ble plassene med hest og vogn. Den gangen skjenket til Domkirken av Magnus La- var det 6-8 hester som ble brukt til ut- gabøter i 1277. Verket forble deretter kjøringen. Farfar fikk etter hvert tittelen under erkebiskopens kontroll til etter re- forretningskjører. formasjonen. I denne perioden produ- serte verket gulvfliser i tillegg til Det som var populært for en del av oss murstein. unger i strøket, var å få sitte på laste- bilene når de kjørte til eiendommen Øs- På 1640-tallet kom verket i byborgernes tre Berg på Strinda for å hente leire.
    [Show full text]
  • Utbyggingsmuligheter for Undervisningsbygg I Bycampus Og I Kunnskapsaksen I Trondheim
    Utbyggingsmuligheter for undervisningsbygg i bycampus og i kunnskapsaksen i Trondheim Disse vurderingene er gjort av Trondheim kommune, byplankontoret. Vurderingene av NTNUs eiendommer er gjort i samarbeid med NTNU, Eiendomsavdelingen. I saken om samlokalisering av NTNU og HiST i 2003-6 ble det gjort et omfattende analysearbeid for å avklare sentrale utbyggingsmuligheter. Man fant da at disse var tilstrekkelige – for en reetablering av Dragvollmiljøene sentrumsnært. Denne situasjonen er ikke vesentlig endret i dag, selv om enkelte tomter har skiftet eier, Akseptert utnyttingsgrad har økt siden 2006. I sum regner vi med at utbyggingspotensialet (BRA) i hele kunnskapsaksen vil være opp mellom 800 - 1000 000 m2 og i bycampus, innafor de 5 campusområdene, i størrelsesorden 200 - 350 000 m2. Av dette er det Men det er også en del usikkerheter. Kunnskapsaksen kalles byområdet langs Elgeseter gate – Holtermannsveien fra og med Kalvskinnnet til og med Sluppen. Bycampus kalles den delen av Kunnskapsaksen som ligger nord for Stavne – Leangenbanen. Bycampus er her delt i fem potensielle delcampus: Kalvskinnet, Høgskolebakken, Øya, Gløshaugen og Elgeseter. Kriterier for lokalisering og dimensjonering av undervisningsbygg i bycampus bør for øvrig være: Kortest mulig gangavstand i og mellom campusene, god kvalitet på gang- og sykkeltilbudet Nær framtidig kollektivknutepunkt Bebyggelse med bygårdshøyde, 5-6 etasjer, eller høyhus der dette er avklart i høyhusplan. Ikke parkering på overflate, redusert arealforbruk til bilparkering Usikkerheter Planavklaring Utnyttelsen av arealer som ikke har nyere arealplaner vil alltid være usikker inntil det foreligger politisk og administrativ aksept. Grunnforhold Graden av usikkerhet om grunnforholdenes betydning for utbyggingsmulighetene varierer. Alle arealplaner og byggesaker hvor det er mistanke om rasfare skal utredes i samsvar med NVEs retningslinjer.
    [Show full text]
  • Rosenborg Ballklub
    Årsmelding2019 Rosenborg Ballklub w Foto: Arve Johnsen, Digitalsport Hovedsamarbeidspartner Samarbeidspartnere Årsmelding for Rosenborg Ballklub 2019 Innhold 4. Dagsorden 5. Forslag til forretningsorden 6. Styrets og daglig leders beretning 10. Organisasjon 12. A-laget 15. A-kamper i 2019 17. SalMar Akademiet 20. Samfunnsansvar 22. RBKs Veteranlaug årsberetning 2019 24. Kontrollkomiteens beretning for 2019 25. Forslag til årsmøtet 38. Innstilling av tillitsvalgte 39. Lov for Rosenborg Ballklub 47. Referat fra årsmøtet i Rosenborg Ballklub 2018 51. Adelskalender Rosenborg Ballklub Innhold 3 Årsmelding for Rosenborg Ballklub 2019 Dagsorden 1. Godkjenning av stemmeberettigede. 2. Godkjenning av innkalling, saksliste og forretningsorden. 3. Valg av dirigent og sekretær. 4. Valg av to medlemmer til å undertegne årsmøteprotokollen. 5. Behandle årsmelding fra styret, utvalg og komiteer. 6. Behandle regnskap for klubben og konsernregnskap i revidert stand. 7. Behandle innkomne forslag og saker. Herunder skal årsmøtet kunne behandle enhver sak som er av prinsipiell art eller av stor betydning, og som kan innebære betydelige økonomiske forpliktelser for klubben. 8. Fastsette medlemskontingent. 9. Vedta klubbens budsjett. 10. Behandle klubbens organisasjonsplan. 11. Engasjere statsautorisert revisor til å revidere klubbens regnskap og fastsette dennes honorar. 12. Foreta følgende valg: a. Leder og nestleder. b. 5 styremedlemmer for 2 år og 1 varamedlem for 1 år. Valgt styre i klubben fungerer som, eller oppnevner styrer i klubbens heleide datterselskaper. c. Øvrige valg i henhold til årsmøte-vedtatt organisasjonsplan, jfr. § 15 pkt. 9. d. Kontrollkomité bestående av 3 medlemmer med 2 varamedlemmer. e. Representanter til ting og møter i de organisasjoner klubben er tilsluttet. f. Valgkomité med leder og 4 medlemmer og 1 varamedlem for neste årsmøte.
    [Show full text]
  • Nærhet Campusloopen
    kulturloopen friluftsloopen Nærhet campusloopen Nærhet knytter studenter, fakulteter, forskere og byen nærmere hverandre. Nærhet til byen, og til hverandre. Kvalitetsprinsipper Fleksible rammeverk for ettapevis utvikling Nærhet er både et sosialt og fysisk konsept - som En ny historie Samlende - nærhet til hverandre! i deler av universitetslokalene på Gløshaugen og samtidig integrere og • kortere skygger mot plasser, byrom og nabobebyggelse NTNU planlegges som et samlet bycampus og gir en svært god fl eksibilitet etablere universitetsfunksjoner i skråningen mot vest og i området på • framtidige omorganiseringer kan håndteres i mindre etapper i en knytter studenter, fakulteter, forskere og byen Universitet ble etablert på en høyde, adskilt fra byen ved hjelp av Idrett Kultur Elgeseter. På denne måten integreres ikke bare campus i byen men også bebyggelsestruktur som er delt opp i mindre enheter og vil kunne Sosiale nærmere hverandre og de fysiske kvalitetene landskapet, for å oppnå avstand til byen og samfunnet. Utdannelse for framtida. En lav og kompakt campusbebyggelse gir korte avstander, ! både horisontalt og vertikalt. Det fysiske grepet gir nærhet mellom alle byen på campus. Dette vil gi nærhet mellom alle deler av campus og styrke foregå uten unødvendig forstyrrelser for pågående virksomhet. ! og forskning ble ansett å skulle være uavhengig av byens liv. Studenteliv man fi nner både på campus og i byen. Nærhet forbindelsen mellom Gløshaugen – Elgeseter og byen. Det er avgjørende Ambisjonen om å tilbakestille det adskilte forholdet
    [Show full text]
  • Grunnlagsdokument: "Byutvikling, Demografi Og Samfunnsendring
    Byutvikling, demografi og samfunnsendring - og en kirke i endring 18.mai 2017 ARBEIDSDOKUMENT Innhold Figuroversikt ..................................................................................................................................... 4 Innledning ......................................................................................................................................... 5 Forord ................................................................................................................................................ 7 Demografisk utvikling i Trondheim ................................................................................................. 9 38% flere innbyggere siste 30 år og forventes å vokse ytterligere 15% neste 10 år ............................ 9 Strinda forventes å vokse vesentlig sterkere enn resten av byen ...................................................... 10 33% flere eldre de neste 10 årene .................................................................................................... 10 Byutvikling og infrastruktur ........................................................................................................... 11 Ny veier og utbygginger skaper nye akser ........................................................................................ 11 Kommunen planlegger etablering av nye bydelssentre ..................................................................... 13 Oppslutning om kirken ..................................................................................................................
    [Show full text]
  • Ladestien2007.Qxp 01.02.2007 21:00 Side 1
    Ladestien2007.qxp 01.02.2007 21:00 Side 1 Ladestien isdekket forsvant hevet Ladejarlene Lade gård Lade kirke Bygningene har vært brukt av Norges geolo- landet seg. Havet vasket (Jarl = fornem mann, fyrste) Fra tidlig middelalder var Lade gård trøn- Lade kirke ble bygd omkring 1200. Både folk giske undersøkelser (NGU). I 2006 ble i strandkanten og området regulert og sikret som friområde. I 1984 utarbeidet Trondheim kommune Kort tid før 900 etablerer en jarleætt fra dernes sentrum og regnet som en helligdom. fra Strinda, Malvik og fra fjordens nordside flyttet mye av Bygninger skal rives og området settes i forslag til disposisjonsplan for friområ- Hålogaland seg på Lade. Lade gård blir et Her var hov (hedensk tempel) og handelssen- sognet hit. Kirken var etter grenseutvidelsen leiren ut på bun- stand. Her nede har NGU to plakater med dene ved sjøen på Lade. Et av målene politisk maktsentrum med hedensk kultus. trum. Fjorden lå på den tiden om lag seks til av Trondheim i 1952 havnet innenfor nen av dagens geologisk orientering om Trondheimsfjorden var å skape muligheter for en sti langs Den utgjør et jarleherre-dømme i Trøndelag. ti meter høyere enn i dag og Lade hadde da bygrensen, men var fremdeles soknekirke for fjord. Det slipte og grønnstein. sjøen og med det en forbindelseslinje Det heter at Harald Hårfagre lot Lade gård to havner. En ved Ladebekkens utløp og en i Lade menighet i Strinda. I 1970 ble de gamle også stein og mellom badeområdene. bygges ut som kongsgård. Sammen med en Korsvika. soknegrensene mellom gamle Strinda og blokker som lig- Opparbeidingen av stien startet i 1989 jarl slo de ut småkongene i de åtte Olav den hellige gjorde gården om til konge- Trondheim revidert.
    [Show full text]
  • Proposition for New Railway Line Between Ranheim and Midtsanden Forslag Til Ny Jernbanetrasé Mellom Ranheim Og Midtsanden
    HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR TEKNOLOGI Studieprogram bygg og miljø 06-2011 Proposition for new Railway line between Ranheim and Midtsanden Forslag til ny jernbanetrasé mellom Ranheim og Midtsanden Photo: Svein E. Sando, 02.07.2003 © Authors Jørn Fosen Simonsen Eivind Pagander Tysnes REPORT HØGSKOLEN BACHELOR THESIS I SØR – TRØNDELAG Title Proposition for new Railway line between Ranheim and Midtsanden AVDELING FOR TEKNOLOGI Forslag til ny jernbanetrasé mellom Program for bygg og miljø Ranheim og Midtsanden 7004 Trondheim Project no. 06 - 2011 Besøksadresse : Arkitekt Christies gt 2 Authors Jørn Fosen Simonsen Eivind Pagander Tysnes Client Jernbaneverket Date Number of Total School counselor delivered reports Number of Pages Nils Kobberstad 25.05.2011 2 128 Short summary In order to reduce the travel time between Trondheim and Steinkjer, the Norwegian National Rail Administration is looking into upgrading different section of the line to comply with today’s standard. In this thesis two different alternatives were proposed that would reduce the travel time between Ranheim and Midtsanden. This thesis proposes broadening curves, allowing higher velocities, and running the line through more tunnels than the existing line. Ground conditions may cause problems locally. Project keywords Location of the line, soil mechanics, tunnels, geology The Thesis The Norwegian National Rail Administration would like a new railway line between Ranheim and Midtsanden on Nordlandsbanen (from switch no.2 at Ranheim to switch no.1 at Midtsanden), in conjunction with plans for electrification of the Trønderline. Jernbaneverket would like to dimension for velocities above 250 km/h, which today’s line does not allow. If a line dimensioned for 250 km/h makes the project disproportionately more expensive, and/or if the trains are unable to utilize the full potential in velocity, a location of the line allowing a lower velocity can be investigated.
    [Show full text]
  • Cruise Excursions
    TRØNDELAG TRONDHEIM CRUISE EXCURSIONS Photo: Steen Søderholm / trondelag.com Photo: Steen Søderholm / trondelag.com TRONDHEIM Photo: Marnie VIkan Firing Photo: Trondheim Havn TRONDHEIM TRØNDELAG THE ROYAL CAPITAL OF NORWAY THE HEART OF NORWEGIAN HISTORY Trondheim was founded by Viking King Olav Tryggvason in AD 997. A journey in Trøndelag, also known as Central-Norway, will give It was the nation’s first capital, and continues to be the historical you plenty of unforgettable stories to tell when you get back home. capital of Norway. The city is surrounded by lovely forested hills, Trøndelag is like Norway in miniature. Within few hours from Trond- and the Nidelven River winds through the city. The charming old heim, the historical capital of Norway, you can reach the coastline streets at Bakklandet bring you back to architectural traditions and with beautiful archipelagos and its coastal culture, the historical the atmosphere of days gone by. It has been, and still is, a popular cultural landscape around the Trondheim Fjord and the mountains pilgrimage site, due to the famous Nidaros Cathedral. Trondheim in the national parks where the snow never melts. Observe exotic is the 3rd largest city in Norway – vivid and lively, with everything animals like musk ox or moose in their natural environment, join a a big city can offer, but still with the friendliness of small towns. fishing trip in one of the best angler regions in the world or follow While medieval times still have their mark on the center, innovation the tracks of the Vikings. If you want to combine impressive nature and modernity shape it.
    [Show full text]
  • TRONDHEIM KOMMUNE Vedlegg: Tabeller, Fakta Og Bakgrunn Plan for Idrett Og Fysisk Aktivitet
    TRONDHEIM KOMMUNE Enhet idrett og friluftsliv Vedlegg: tabeller, fakta og bakgrunn Plan for idrett og fysisk aktivitet Høringsutkast 2015 Vedlegg: Fakta og bakgrunn Vedlegg 1: Status idretter og idrettsanlegg Fargeforklaring: Vedlegg 1a: Idretter* og idrettsanlegg** - eksisterende Grønn skrift: Fylkeskommunale anlegg Blå skrift= Private anlegg * Idretter: Kun idretter med aktivitet i Trondheim er tatt med Rosa: Idretter som mangler anlegg ** Idrettsanlegg : Antallet gymsaler ikke tatt med for de idrettene som bruker gymsaler mye. Se vedlegg 2d. Idrett Idrettsanlegg Ant. Idretter Eksisterende Eksisterende Eksisterende anl. som kommunale fylkeskommunale private/idr.lagseide på per 2014 anlegg anlegg anlegg plass mangler KFP anlegg Aikido Gymsaler OK Aking, (bob og 0 skeleton) Alpint /snøbrett Se skianlegg, vedl. 4a 3 Amerikanske - Lade naturgress brukes - Gløshaugen idrettspark brukes (1) ballidretter - Festningsparken brukes (u-org.) - Am. Fotball - Lade idrettspark – stor - Baseball kunstgressflate under - Lacrosse planlegging - Rugby Badminton - Byneshallen - Dragvoll idrettssenter 7 (tilrettelagt) - Leangenhallen - Gløshaugen idrettssenter - Rosenborghallen - Spektrum - Vikåsenhallen (noe oppmerket –lite utstyr) Bandy - Leangen ungdomshall 0 (vinter) (1g/uke) - Leangen storflate (2015) Baseball Se amerikanske ballidretter - Basket - Blussuvollhallen - Byåsen vgs - Dragvoll idrettssenter 16 (tilrettelagt) - Byneshallen - Charlottenlund vgs - Gløshaugen idrettssenter - Husebyhallen - Strinda vgs - Heimdalshallen - Leangenhallen - Spektrum
    [Show full text]