DOCSLIB.ORG

Download PDF (128.7

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text

Load more

Index a-politicism 74, 75, 77 autonomous time 229 Abel, R.C. 53 awareness-raising 91, 169 abstract landscape 150 access/accessibility 81, 106, 120, 126, 143, Bakka hamlet 169–171 144–145, 149, 192, 200 Bakklandet 18, 19 accountability 32, 55, 56 Balkin, J.M. 53 activism 6, 7, 16, 75, 77, 81 Barnett, C. 22 advocacy democracy 22–23 Bauman, Z. 50, 66 aesthetic judgement 226 Baumgarten, A.G. 226 aesthetics, performance of 109–111 Bauwens, M. 55 African American front yards 97–99, 103 beating the bounds 146 agency 115 beautiful landscapes 39, 43, 47 agents, rural landscape governance 154–158 behavioural code of conduct 206 agents of change 45, 140 belonging 30, 45, 67, 81, 86, 210, 225 aggregative democracy 5, 88–89 Besitzergreifung des Rasens 119 aggressive landscape transformation 213 best design 74 agonism 8, 13, 89, 115, 218 Bhabba, H.K. 114 Agora 63, 65 bias, in design 102 Al Harithy, H. 35 Bilbao Effect 110 Alison Lapper Pregnant 229–232 Bleken, H. 19 AlSayyad, N. 67 blessed unrest 53, 57 Angelopoulos Fellowship program 195 bodily enactment, of resistance 144 apartment building protests, Bakklandet 19 bodily memory, and bounding 146 appropriation of space 97, 99, 125, 126, 137, 231 Bollier, D. 55, 57 Arab Malaise 32, 36 bottom-up initiatives 23, 125, 130–140, Arab Middle East 29–37 178–188, 192–198 Arab Spring 31–32 boundaries 146 archipelago of enclaves 194 Branson, R. 54 Arendt, H. 107 bridging social capital 136, 140, 175 argumentation 7, 13, 91, 197 Britt, A. 67 aristocracy 63 Buen Vivir 55 Aristotle 63, 227 bureaucratic decisions 24 Arler, F. 22, 41, 65, 67, 204 Arnstein, S.R. 64, 79 Campaign for the Protection of Rural England 92 art lobby 223 capitalism 107, 146, 148 assemblage 108–109, 113–114, 115–116 Carothers, T. 29 Association for Public Art 224 Casita project 100, 103–104 Ataturk Cultural Centre 214 centralized decision-making 53 Athens 189, 190, 192, 195 Centre for Landscape Democracy 22 Athens Charter 120, 121 Certeau, M. de 107, 112, 117, 149 Auer, A. 120–121, 122, 126 cities austerity 192 inclusiveness 66 authoritarian governance 53, 54 modernist architecture, 1900s 128–129 autobiographical approach 16–17 see also Zingonia, storytelling and change Shelley Egoz, Karsten Jørgensen and Deni Ruggeri - 9781786438348 Downloaded from Elgar Online at 09/28/2021 10:58:47PM via free access EGOZ_9781786438331_t.indd 235 29/05/2018 16:18 236 · DEFINING LANDSCAPE DEMOCRACY see also urban public space(s); Venetian Congrès Internationaux d’Architecture Moderne metropolitan region (CIAM) 120 citizen power 64, 79 connectivity 194 citizen scientists 136 ‘conquest of the grass’ 119 City Planning According to Artistic Principles 120 consensus 89, 210, 211, 218 City as a Resource 195 conservatism 25, 121, 145, 147 civil society, democracy and planning 3–13 contested spaces 110, 113 climate change 50, 51, 53–54, 56 co-operation 158, 166, 167, 191, 197 Clinton Global Initiative 195 co-operatives 156, 161, 169, 180–181 coalitions, marginalized groups 8 corporate power 148–149 co-authorship 114, 129, 133, 137 Cosgrove, D.E. 39, 42 co-creators/co-creation 81, 91 Council of Europe (CoE) 62, 65, 87 co-determination 22, 41, 65, 88, 153, 204 counter-memorial (Berlin) 111–113 cognitive experience of art 230 counter-publics 107 cognitive closure 4 Critique of Judgement 226 co-habitation 198 crowding (human) 50, 53, 54 collaboration 77, 160, 162, 195, 197 cultural construct, landscape as a 30 collaborative planning 5, 64 cultural context 35, 87, 213, 229 collective action(s) 128, 153, 158, 225 cultural geography 61 collective rights 114, 149 cultural heritage 18, 19, 35, 36, 158, 159, 169, collectivity-orientation 77 172, 174, 190 common identity 194 cultural identity 86, 113, 192 common interest 225 cultural infrastructures (Greek) 190 commons/common good 35, 41, 46, 55, 62, 63, cultural landscapes 19, 155, 165 64, 66, 204 cultural organisations 160 communal spaces 205 cultural politics 190 communication 20, 77, 87, 197 Currens, B. 52 see also dialogue; negotiation customary use rights 144 communicative action 7, 20 communicative planning theory (CPT) 5, 7, 20, Dahl, R.A. 23 21, 25 Dahlberg, J. 222 community(ies) Dalton, R.J. 22 landscapes and performance of 140 Davey, N. 231 of practice 87, 136, 139 de-professionalization 77 taking charge of its future 133–136 Debord, G. 112 see also democratic community(ies); local decentralisation 175 community decision-making 45, 53, 75, 204, 205 community building 81, 82, 192, 198 see also democratic decision-making; community design 75, 76, 78, 81, 82, 100, 101–102 participatory decision-making community experiences 81 degradation 51, 52, 56, 74, 140, 174, 190 competences 153, 155, 156, 173, 174, 175 Degrowth Movement 55 competent practitioners 160 Déjeant-Pons, M. 178, 182 compliance, in planning 8 Deleuze, G. 109 composition, assemblage’s emphasis on 115 deliberative democracy 3, 5, 7, 10, 11–12, 13, 22, Comuna 13 (Medellín/Colombia) 202–204, 76, 88, 160 205, 207 democracy 17 conflict management/resolution 157, 158, 160, assessment as a forum for 89–90 161, 210, 211 breakdown/denial of 143 conflict model 18, 20 communicative dimension of public art conflict(s) 8, 19, 20, 51, 89, 90, 109, 145, 157, 222–232 211, 218 de-linking from Western culture 29, 31 conflictual consensus 90 epistemology 62–63 Shelley Egoz, Karsten Jørgensen and Deni Ruggeri - 9781786438348 Downloaded from Elgar Online at 09/28/2021 10:58:47PM via free access EGOZ_9781786438331_t.indd 236 29/05/2018 16:18 INDEX · 237 in landscape architecture 74–77 ecological democracy 55, 76, 81 landscape as a reflection of 43–44 ecological landscape planning 33 in the Middle East 29 Ecology Collectives 217 need for vibrant clash of views 88 economic development 191 shatter zones and 50–57 economic forces 67 social and cultural 181 economic interests 4, 6, 20, 29 and trespass 143–144, 147, 148 ‘economic plan for Andalusia 1984–1986’, the see also deliberative democracy; landscape 182 democracy; liberal democracy; economic values 18, 20, 144 participatory democracy; radical ecosystem services 156 democracy Edinburgh (Old Town) 20, 21 Democracy in America 63 Egoz, S. 40, 211 democratic community(ies) 43, 78 Eisenman, P. 111 democratic decision-making 6, 12, 22, 41, 51, 64 El Humoso 180–181 democratic deference 78 elective bodies 24 democratic design 101–102 elites/elitism 54, 63, 64, 223 democratic green 119 embodied resistance 147 democratic landscape see landscape democracy empowerment 55, 75, 81 democratic legitimacy 3, 4, 8, 12 enacted discourse, spatializing 111–113 democratic norms 77–78, 231 enclosures 146 democratic professionalism 77–82 England 145, 146 democratic values 22, 35, 40, 41, 50, 85, 88, 91, entitlement 145 92, 194 environmental injustice/justice 79–80, 115 demos 3, 6, 36, 55, 57 environmentalism 21, 35, 145, 187 deniers of climate change 54 equality 23, 44, 62, 63, 64, 77, 150 Denmark 156, 162 equity 40, 62, 64, 74, 76, 81, 82, 104, 201 density limits (population) 50 Erben, D. 119 design 3, 75, 76, 81, 102 Escalas de justicia 182 see also best design; community design; good EU Landscape Democracy Resolution 96, 102 design; modernist design; urban design European Council for Village and Small Town development 213 (ECOVAST) landscape identification 92 dialectic of urban space 108 European Landscape Convention (ELC) 80 dialogue 7, 11, 13, 23, 90, 157, 159, 160, 162, definition of landscape 30, 36, 62, 86, 120, 172, 195, 217 137, 143 digital ethnography 128, 130 importance of landscape assessment 85 direct action 8, 13, 18, 148, 180 landscape democracy 22, 25, 40–41, 162 direct democracy 6, 22, 89 landscape as a key element of wellbeing 178 direct exclusion 225 landscape quality objectives 45 direct power 3, 6–7, 44 and public participation 4, 16, 21, 22, 210 dirigist governance 50, 53 everyday life 149–150 disciplinary values 87, 91 exclusion(s) 4, 23, 56, 89, 189, 190, 211, 225 disenfranchised communities 52, 79, 80, 110, 114 exclusivity 107, 144 dissent 17, 210, 211, 215, 216, 217, 218, 219 experience, with complex developments Donaupark (Vienna) 119–126 161–162 Douzinas, C. 144 experts/expertise 154, 158–161 dual-track democracy 22 expose, in dialectics of urban life 108, 112 Duncan, J.S. 210 external exclusion 4 Dutch territorial co-operatives 161 Dzur, A. 77, 78 Facebook 132–133, 138 Fasting, L. 17 Ebel-es-Saqi Ecological Park 32–35, 36 ‘fellow citizen’ role 154 Eckersley, R. 55 festival 229, 231 Shelley Egoz, Karsten Jørgensen and Deni Ruggeri - 9781786438348 Downloaded from Elgar Online at 09/28/2021 10:58:47PM via free access EGOZ_9781786438331_t.indd 237 29/05/2018 16:18 238 · DEFINING LANDSCAPE DEMOCRACY fiduciary responsibility 55, 56 The Green State: Rethinking Democracy and food cultivation 193, 194, 197, 217 Sovereignty 55 Footdee 17–18 group dynamics 175 Forman, R. 52 Grzimek, G. 119, 126 Foucault, M. 20 ‘The guiding principles for sustainable spatial Franck, K. 112 development of the European Continent’ Fraser, N. 107, 110, 180, 181, 182, 187 210–211 free spaces 214 Gullvåg, H. 19 freedom 5, 6, 30, 35, 41, 63, 65, 66, 145, 148, 149, 155, 215, 216, 231 Habermas, J. 7, 20, 107, 110 Freedom Park 19 habitable landscapes, reduction in 52 French Revolution 155 Hägerstrand, T. 153, 156 functional city 120 Hajer, M. 224 functional local democracy 165, 166, 167, 175 Hallward, P. 147 functional space 123, 125 Hansen, J. 51 Hanssen, G.S. 4 Gadamer, H.-G. 223, 227–232 harmony model 18, 20 Gambi, L. 43 Harvey, D. 66, 107, 149 Ganz, M. 128 Hawken, P. 53, 57 Garrido, P. 158 Healey, P.
Recommended publications
  • Tre Byrom I Trondheim; Torget, Bakklandet Og Solsiden

    Tre Byrom I Trondheim; Torget, Bakklandet Og Solsiden

    3 byrom i Trondheim Om planer, bruk og opplevelser 3 spaces in Trondheim On planning, use and experience Kristine Tønnesen M I nstitutt for Landskapsplanlegging asteroppgave 30 stp. 2011 Sammendrag Denne masteroppgaven er en praktisk og komparativ studie av tre byrom i Trondheim; Torget, Bakklandet og Solsiden. Oppgavens formål er å gi et innspill til generelt planarbeide med tanke på å tilrettelegge for aktivitet i byrom. Sentrale spørsmål oppgaven søker å svare på er: Hvilken type aktivitet forekommer i byrommene Torget, Bakklandet og Solsiden i Trondheim? Hva har intensjonene bak utformingen vært, og hvordan er den faktiske bruken i dag? Hvilket forhold har byens befolkning til stedene? Materialinnsamlingen er foretatt etter Lefebvres ”conceptual triad” med observasjon på stedene, studier av stedets historie og planer samt halvstrukturerte, kvalitative intervju med et knippe informanter. Materialet er deretter analysert med utgangspunkt i Gehls tre aktivitetsklasser: nødvendig aktivitet, valgfri aktivitet og følgeaktivitet (sosial aktivitet). Til sammen vil disse to innfallsvinkler gi et verktøy for å vurdere kvaliteten på byrommet samtidig som det bringer inn en ekstra dimensjon ved at det gir grunnlag for å se hvorvidt byrommet tas i bruk på den måten det var planlagt for og gir innsikt i folks faktiske forhold til stedet. Ved å studere tre ulike byrom, med svært ulik tilblivelse, gis det også mulighet til å fange likheter og forskjeller på byrommene både i planer, hvilken type aktivitet stedet inviterer til og hvilket forhold byens befolkning har til stedene. Ambisjonen er at denne innfallsvinkelen skal kunne gi et tilskudd til planlegging. Den vil kunne bidra til å vise verdien av ulik informasjon og informasjonsinnhenting, gi en bevisstgjøring i forhold til ulike typer av aktivitet som kan finnes i byrom og derigjennom stimulere til refleksjon rundt hvilken aktivitet man faktisk ønsker å planlegge for.
  • Post I Butikk (Pib) I Trondheim Kommune Nedenfor Vises En Liste Over Pib’Er Sortert Etter Enhetsnr

    Post I Butikk (Pib) I Trondheim Kommune Nedenfor Vises En Liste Over Pib’Er Sortert Etter Enhetsnr

    Nordenfjeldske Filatelistforenings Stempelkatalog Trøndelag Post i Butikk (PiB) i Trondheim kommune Nedenfor vises en liste over PiB’er sortert etter enhetsnr. På de etterfølgende sider er PiB-ene med alle kjente data, listet alfabetisk. Enhetsnr. PiB navn Enhetsnr. PiB navn Enhetsnr. PiB navn 125101 Romolslia 125209 Stubban 125437 Bratsberg 125152 Skovgård 125266 Bratsberg 125442 Øvre Rosenborg 125153 Angelltrøa 125279 Bosberg 125448 Kyvannet 125154 Jakobsli 125280 Leinstrand 125455 Rosenborg 125155 Vikåsen 125306 Kyvannet 125464 Bratsberg 125156 Ranheim 125362 Øvre Rosenborg 125465 Øvre Rosenborg 125161 Munkvoll 125363 Osloveien 125490 Solsiden 125162 Hallset 125373 Nedre Elvehavn 125499 Risvollan 125163 Sjetnemarka 125385 Hallset 125509 Leinstrand 125164 Nyborg 125386 Kattem 125516 Leuthenhaven 125165 Fagerlia 125390 Lerkendal 125520 Nardo 125166 Havstad 125403 Ilsvika 125527 Stavset 125169 Rosenborg 125404 Solsiden 125532 Romolslia 125170 Solsiden 125406 Bakklandet 125560 Nidarvoll 125171 Lademoen 125407 Tonstad 125577 Bakklandet 125183 Nidarvoll 125408 Persaunet 125581 Moholt 125184 Tempe 125409 Risvollan 125582 Tiller 125194 Flatåsen 125413 Hallset 125584 Moholt Studentbyen 125195 Saupstad 125417 Risvollan 125585 Stavset 125196 Dragvoll 125420 Kyvannet 125586 Risvollan 125200 Elgeseter 125421 Bakklandet Registreringer ved: Innspill i form av korrigeringer, tilføyelser etc. til denne katalogen vil bli mot- IWR - Ian W Reed, TAa - Tore Aasbjørg, TK - Trygve Karlsen tatt med stor takk. Spesielt er vi interessert i utvidelser av tidligste og seneste registrerte bruksdato for de ulike stemplene. Vennligst send scan av de aktuelle avstemplinger. Initialene til den som har registreringen angis bak datoen. Innspill til dette kapitlet sendes: Ian W. Reed, Epost: [email protected] Post i Butikk, Trondheim - side 01 PiB Angelltrøa Enhetsnr: 125153 Åpnet: 02.05.2001 Butikk: Bunnpris Angelltrøa Adresse: Granåsvegen 33, 7048 Trondheim Nedlagt/erstattet: – Erstattet av PiB nr.
  • Resultater Fra Innbyggerpanel Om Byutvikling I Trondheim

    Resultater Fra Innbyggerpanel Om Byutvikling I Trondheim

    Resultater fra Innbyggerpanel om byutvikling i Trondheim Foto: Carl-Erik Eriksson INNHOLD Introduksjon side 3 Del 1: Intro: bakgrunnsspørsmål side 4 Del 2: Reisevaner side 7 Del 3: Tilbud i hverdagen side 13 Del 4: Boligpreferanser side 16 Del 5: Trondheim mot 2050 - de lange linjer side 18 Del 6: Midtbyen side 20 Del 7: Lokale sentrum side 22 INTRODUKSJON Byplankontoret i Trondheim kommune har gjennom arbeidet med Byutviklings- strategi, Kommunedelplan for lokale sentra og Plan for sentrumsutvikling initiert et innbyggerpanel om byutvikling i Trondheim. Innbyggerne ble rekruttert via en påmeldingslenke publisert på nettsiden og Facebook-siden til de strategiske planene samt via en artikkel på nettmagasinet om byutvikling, Trondheim2030.no. Byplankontoret sendte 20. april 2018 ut et spørreskjema om byutvikling på mail til 147 personer som hadde meldt seg til dette digitale innbyggerpanelet. Undersøkelsens formål var å innhente kunnskap om befolkningens synspunkt om byen og lokalsenteret de bor i. Det ble laget 40 spørsmål fordelt på seks tematiske bolker, i tillegg til seks bakgrunnsspørsmål om respondentene. Det ble totalt samlet inn 103 svar innen svarfristen 1. mai 2018. Innsamlet data i denne rapporten er rådata som ikke er omformulert. 3 DEL 1: Intro: bakgrunnsspørsmål 1. Alder 103 svar under 20 år 27,2% 20-35 år 35-50 år 50-65 år over 65 år 45,6% 18,4% 2. Kjønn 103 svar Mann 63,1% Kvinne 36,9% 5. Høyeste fullførte utdanningsnivå 103 svar 4 3. Postnummer 103 svar Kartet viser spredning av representanter ut i fra registrert postnummer. 5 4. Antall medlemmer i husstanden 103 svar 1 26,2% 2 3 13,6% 4 17,5% flere 13,6% 29,1% 6.
  • Utbyggingsmuligheter for Undervisningsbygg I Bycampus Og I Kunnskapsaksen I Trondheim

    Utbyggingsmuligheter for Undervisningsbygg I Bycampus Og I Kunnskapsaksen I Trondheim

    Utbyggingsmuligheter for undervisningsbygg i bycampus og i kunnskapsaksen i Trondheim Disse vurderingene er gjort av Trondheim kommune, byplankontoret. Vurderingene av NTNUs eiendommer er gjort i samarbeid med NTNU, Eiendomsavdelingen. I saken om samlokalisering av NTNU og HiST i 2003-6 ble det gjort et omfattende analysearbeid for å avklare sentrale utbyggingsmuligheter. Man fant da at disse var tilstrekkelige – for en reetablering av Dragvollmiljøene sentrumsnært. Denne situasjonen er ikke vesentlig endret i dag, selv om enkelte tomter har skiftet eier, Akseptert utnyttingsgrad har økt siden 2006. I sum regner vi med at utbyggingspotensialet (BRA) i hele kunnskapsaksen vil være opp mellom 800 - 1000 000 m2 og i bycampus, innafor de 5 campusområdene, i størrelsesorden 200 - 350 000 m2. Av dette er det Men det er også en del usikkerheter. Kunnskapsaksen kalles byområdet langs Elgeseter gate – Holtermannsveien fra og med Kalvskinnnet til og med Sluppen. Bycampus kalles den delen av Kunnskapsaksen som ligger nord for Stavne – Leangenbanen. Bycampus er her delt i fem potensielle delcampus: Kalvskinnet, Høgskolebakken, Øya, Gløshaugen og Elgeseter. Kriterier for lokalisering og dimensjonering av undervisningsbygg i bycampus bør for øvrig være: Kortest mulig gangavstand i og mellom campusene, god kvalitet på gang- og sykkeltilbudet Nær framtidig kollektivknutepunkt Bebyggelse med bygårdshøyde, 5-6 etasjer, eller høyhus der dette er avklart i høyhusplan. Ikke parkering på overflate, redusert arealforbruk til bilparkering Usikkerheter Planavklaring Utnyttelsen av arealer som ikke har nyere arealplaner vil alltid være usikker inntil det foreligger politisk og administrativ aksept. Grunnforhold Graden av usikkerhet om grunnforholdenes betydning for utbyggingsmulighetene varierer. Alle arealplaner og byggesaker hvor det er mistanke om rasfare skal utredes i samsvar med NVEs retningslinjer.
  • Gjennomgående Kollektivfelt I Trondheim. Erfa Ringer Pr November

    Gjennomgående Kollektivfelt I Trondheim. Erfa Ringer Pr November

    Gjennomgående kollektivfelt i Trondheim. Erfaringer pr november 2008 Steinar Simonsen Statens vegvesen Region midt Tiltaket. Bakgrunn: Trondheim Bystyre des. 2007: Negativ utvikling i reisehastighet på stambussrutene i Trondheim: 30 24,9 24,1 25 22,9 22,2 20 Hastighet, 15 gjennomsnitt i rushtidene 10 5 0 2004 2005 2006 2007 Elgeseter bro april 2006 Prinsens gate juni 2008 Midtbyen Leangen ÅDT Midtbyen: ca 75000 Bussprioritering februar 2008: Sluppen Innføring av 5 km nye kollektivfelt på innfartsårene til/ fra og i Trondheim sentrum Sørinnfarten: To av fire kjørefelt omgjøres til kollektivfelt YDT Elgeseter bro: Ca 35 000 Særdeles restriktivt tiltak Ny bussprioritering 30.06.2008: Mange parter: Vegvesen, politi, kommune. Skiltplaner i 6 alternativer før enighet Informasjon; husstandsbrosjyrer, leskur, bussboards, nettside (www.bedrebymiljo.no) Mål: 95% skulle kjenne til tiltaket ved oppstart Stor medieinteresse... Utvikling i kjennskap til gjennomgående kollektivfelt 100 90 80 70 % 60 50 40 30 20 10 0 23 66 Tidlig i april 96 Mål: 95% Slutten av april 01.jul Kjennskap Forbedret kollektivtilbud 18. august i Trondheim • Økt kapasitet på flere ruter på sørinnfarten • Flere ruter med 10 minutters tilbud i rushtidene (Heimdal, Kattem, Tiller, Risvollan, Dragvoll, Vikåsen/ Reppe, Flatåsen, Lade Byåsen/Buenget) • Totalt ca 190 flere avganger på hverdager • Effektivisering av rutekjøringen i Midtbyen (mindre kjøring gjennom sentrum med halvtomme busser) Regionale pendelruter i Trondheimsregionen. Fra 18. august 2008 Trondheim S Trondheim Stjørdal
  • Lade, Leangen Og Rotvoll Kommunedelplan

    Lade, Leangen Og Rotvoll Kommunedelplan

    TRONDHEIM KOMMUNE LADE, LEANGEN OG ROTVOLL KOMMUNEDELPLAN HØRINGSUTKAST PLAN- OG BYGNINGSENHETEN 27. NOVEMBER 2003 Trondheim kommune Forord Dette er forslag til kommunedelplan for Lade, Leangen og Rotvoll. Planforslaget består av planbeskrivelse, plankart og bestemmelser. Planen er utarbeidet i målestokk 1:5.000 og vil være juridisk bindende i denne målestokken. Vedlagt plankart er i 1:10.000. Forslaget er utarbeidet av plan- og bygningsenheten. Arbeidet med kommunedelplanen har pågått i 4 år og mange personer ved enheten har deltatt. Et forslag til kommunedelplan for Lade-Leangen har vært på høring tidligere. Idar Støwer var da ansvarlig saksbehandler. Beslutningen om at jernbanens godsterminal likevel ikke skal flyttes til Leangen, medførte at premissene for planarbeidet ble vesentlig endret. På bakgrunn av dette, ble nye forutsetninger og prinsipper for kommunedelplanen behandlet i Bygningsrådet i mars 2003. Prinsippene har dannet grunnlag for det høringsforslaget som nå foreligger. Arbeidet med dette forslaget er utført av Jorun Gjære, Ingrid Sætherø, Kathrine Strømmen og Line Snøfugl Storvik, med sistnevnte som ansvarlig saksbehandler. Plankart og temakart er utarbeidet av Berit Myren. Plan- og bygningsenheten 27.11.2003 ENDRINGER Noe korrektur og endringer 1.12.2003 Lade, Leangen og Rotvoll – Forslag til kommunedelplan Side 1 Trondheim kommune Innholdsfortegnelse 1 Planens problemstillinger og målsettinger ...........................................................................3 1.1 Problemstillinger.............................................................................................................3
  • Nærhet Campusloopen

    Nærhet Campusloopen

    kulturloopen friluftsloopen Nærhet campusloopen Nærhet knytter studenter, fakulteter, forskere og byen nærmere hverandre. Nærhet til byen, og til hverandre. Kvalitetsprinsipper Fleksible rammeverk for ettapevis utvikling Nærhet er både et sosialt og fysisk konsept - som En ny historie Samlende - nærhet til hverandre! i deler av universitetslokalene på Gløshaugen og samtidig integrere og • kortere skygger mot plasser, byrom og nabobebyggelse NTNU planlegges som et samlet bycampus og gir en svært god fl eksibilitet etablere universitetsfunksjoner i skråningen mot vest og i området på • framtidige omorganiseringer kan håndteres i mindre etapper i en knytter studenter, fakulteter, forskere og byen Universitet ble etablert på en høyde, adskilt fra byen ved hjelp av Idrett Kultur Elgeseter. På denne måten integreres ikke bare campus i byen men også bebyggelsestruktur som er delt opp i mindre enheter og vil kunne Sosiale nærmere hverandre og de fysiske kvalitetene landskapet, for å oppnå avstand til byen og samfunnet. Utdannelse for framtida. En lav og kompakt campusbebyggelse gir korte avstander, ! både horisontalt og vertikalt. Det fysiske grepet gir nærhet mellom alle byen på campus. Dette vil gi nærhet mellom alle deler av campus og styrke foregå uten unødvendig forstyrrelser for pågående virksomhet. ! og forskning ble ansett å skulle være uavhengig av byens liv. Studenteliv man fi nner både på campus og i byen. Nærhet forbindelsen mellom Gløshaugen – Elgeseter og byen. Det er avgjørende Ambisjonen om å tilbakestille det adskilte forholdet
  • Grunnlagsdokument: "Byutvikling, Demografi Og Samfunnsendring

    Grunnlagsdokument: "Byutvikling, Demografi Og Samfunnsendring

    Byutvikling, demografi og samfunnsendring - og en kirke i endring 18.mai 2017 ARBEIDSDOKUMENT Innhold Figuroversikt ..................................................................................................................................... 4 Innledning ......................................................................................................................................... 5 Forord ................................................................................................................................................ 7 Demografisk utvikling i Trondheim ................................................................................................. 9 38% flere innbyggere siste 30 år og forventes å vokse ytterligere 15% neste 10 år ............................ 9 Strinda forventes å vokse vesentlig sterkere enn resten av byen ...................................................... 10 33% flere eldre de neste 10 årene .................................................................................................... 10 Byutvikling og infrastruktur ........................................................................................................... 11 Ny veier og utbygginger skaper nye akser ........................................................................................ 11 Kommunen planlegger etablering av nye bydelssentre ..................................................................... 13 Oppslutning om kirken ..................................................................................................................
  • Prosjektmarkedet I Trondheim Utvikling Mot 2023 Og 2040

    Prosjektmarkedet I Trondheim Utvikling Mot 2023 Og 2040

    Prosjektmarkedet i Trondheim Utvikling mot 2023 og 2040 Trondheim040 Optiman skal organisere, utvikle og gjennomføre utbyggingsprosjekter på vegne av oppdragsgiver 18 ansatte, 16. driftsår Engasjert i flere utvikling-/planprosjekter Clarion Hotel & Kongress Lokk Leangen Sirkus Shopping Trondheim Sentralstasjon City Lade Tungaveien 26 Ny brannstasjonsstruktur Mulighetsstanke Sluppen «Midtbykvartalet» Etablert høsten 1997 Sentrumsområder Avlastningssenter Lade/Leangen Sentrum Avlastningssenter Tiller Trondheim – utvikling frem mot 2040 26 år tilbake 2013 27 år frem 1987 2040 «Origo» City Syd åpner 1997 2023 10 år 16 år 10 år 17 år Forende-Kvartalet Byhaven og Mercur Trondheim Torg Tillertorget KBS Nedre Elvehavn ~ferdig Valentinlystsenteret City Lade Etableringer Ivar «Brannkvartalet» ? ? Lykkes veg «Fokuskvartalet» Realfagsbygget Sparebank 1 Søndre «Trøkket mot 1000-års Lade Arena I og II jubileum og ski-VM» Sirkus Boligblokker «tar av» Clarion Brattøra • Start av Nedre City Lade tr 2 Elvehavn St. Olav • Boliger Nobø Barnehage og skolesatsing E6 øst er ferdig Bakgrunn for byggeprosjekter 1. Befolkningsvekst, som medfører: – Folk trenger hus å bo i – Jobben trenger bygninger for sin lokalisering – Servicebehov øker, gir økt behov for • Barnehager • Skoler • Sykehus • Sykehjem • Helse/pleie generelt – Handel øker – Infrastrukturer må forbedres 2. Nyetableringer 3. Rehabiliteringsbehov Befolkningsøkning 240.000 ∑+60.000 210.000 +30.000 180.000 180.000 2013 2024 2040 Tendens 2013 – 2018 ca 60-70% av boligene kommer i øst 1.200-1.400
  • Proposition for New Railway Line Between Ranheim and Midtsanden Forslag Til Ny Jernbanetrasé Mellom Ranheim Og Midtsanden

    Proposition for New Railway Line Between Ranheim and Midtsanden Forslag Til Ny Jernbanetrasé Mellom Ranheim Og Midtsanden

    HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR TEKNOLOGI Studieprogram bygg og miljø 06-2011 Proposition for new Railway line between Ranheim and Midtsanden Forslag til ny jernbanetrasé mellom Ranheim og Midtsanden Photo: Svein E. Sando, 02.07.2003 © Authors Jørn Fosen Simonsen Eivind Pagander Tysnes REPORT HØGSKOLEN BACHELOR THESIS I SØR – TRØNDELAG Title Proposition for new Railway line between Ranheim and Midtsanden AVDELING FOR TEKNOLOGI Forslag til ny jernbanetrasé mellom Program for bygg og miljø Ranheim og Midtsanden 7004 Trondheim Project no. 06 - 2011 Besøksadresse : Arkitekt Christies gt 2 Authors Jørn Fosen Simonsen Eivind Pagander Tysnes Client Jernbaneverket Date Number of Total School counselor delivered reports Number of Pages Nils Kobberstad 25.05.2011 2 128 Short summary In order to reduce the travel time between Trondheim and Steinkjer, the Norwegian National Rail Administration is looking into upgrading different section of the line to comply with today’s standard. In this thesis two different alternatives were proposed that would reduce the travel time between Ranheim and Midtsanden. This thesis proposes broadening curves, allowing higher velocities, and running the line through more tunnels than the existing line. Ground conditions may cause problems locally. Project keywords Location of the line, soil mechanics, tunnels, geology The Thesis The Norwegian National Rail Administration would like a new railway line between Ranheim and Midtsanden on Nordlandsbanen (from switch no.2 at Ranheim to switch no.1 at Midtsanden), in conjunction with plans for electrification of the Trønderline. Jernbaneverket would like to dimension for velocities above 250 km/h, which today’s line does not allow. If a line dimensioned for 250 km/h makes the project disproportionately more expensive, and/or if the trains are unable to utilize the full potential in velocity, a location of the line allowing a lower velocity can be investigated.
  • Cruise Excursions

    Cruise Excursions

    TRØNDELAG TRONDHEIM CRUISE EXCURSIONS Photo: Steen Søderholm / trondelag.com Photo: Steen Søderholm / trondelag.com TRONDHEIM Photo: Marnie VIkan Firing Photo: Trondheim Havn TRONDHEIM TRØNDELAG THE ROYAL CAPITAL OF NORWAY THE HEART OF NORWEGIAN HISTORY Trondheim was founded by Viking King Olav Tryggvason in AD 997. A journey in Trøndelag, also known as Central-Norway, will give It was the nation’s first capital, and continues to be the historical you plenty of unforgettable stories to tell when you get back home. capital of Norway. The city is surrounded by lovely forested hills, Trøndelag is like Norway in miniature. Within few hours from Trond- and the Nidelven River winds through the city. The charming old heim, the historical capital of Norway, you can reach the coastline streets at Bakklandet bring you back to architectural traditions and with beautiful archipelagos and its coastal culture, the historical the atmosphere of days gone by. It has been, and still is, a popular cultural landscape around the Trondheim Fjord and the mountains pilgrimage site, due to the famous Nidaros Cathedral. Trondheim in the national parks where the snow never melts. Observe exotic is the 3rd largest city in Norway – vivid and lively, with everything animals like musk ox or moose in their natural environment, join a a big city can offer, but still with the friendliness of small towns. fishing trip in one of the best angler regions in the world or follow While medieval times still have their mark on the center, innovation the tracks of the Vikings. If you want to combine impressive nature and modernity shape it.
  • Saksframlegg

    Saksframlegg

    Trondheim kommune Saksframlegg NEDRE BAKKLANDET 60, GNR 409 BNR 487 M. FL. FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN SLUTTBEHANDLING Arkivsaksnr.: 07/9530-40 (105018/09) Saksbehandler: Sissel Arctander ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til innstilling: Bystyret vedtar reguleringsplan for Nedre Bakklandet 60 som vist på kart i målestokk 1:500, merket Madsø Sveen Arkitekter AS, senest datert 26.06.09 med bestemmelser senest datert 26.06.09. Vedtaket fattes i henhold til plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 § 27-2 nr. 1. ::: Sett inn innstillingen over denne linja Saksfremlegg - arkivsak 07/9530-40 (105018/09) 1 Trondheim kommune ... Sett inn saksutredningen under denne linja Sammendrag Formålet med planforslaget er om-, til- og påbygging av Nedre Bakklandet 60 fra parkeringshus og kontorbygg, til offentlig parkeringshus og hotell. Byggehøydene øker med 1,5 meter på mønet og 3,1 meter på gesims, og et ubebygd hjørne mot Bakke rundkjøring utbygges. På grunn av omdisponering av areal til hotell blir det 73 færre offentlige parkeringsplasser i parkeringshuset enn i dag. Rådmannen mener at den planlagte bebyggelsen ivaretar stedskarakteren, og at hotell er en positiv funksjon for området. Oppgradering av allmenningen i Verftstomta og krav om ny gangforbindelse mot elva er svært positive elementer i planforslaget. Innkjøringen til parkeringshuset beholdes som i dag fra sidegaten Verftstomta, og legges ikke til Nedre Bakklandet slik innsendt planforslag viser. I Verftstomta er biltrafikken liten, gang- og sykkeltrafikken er liten og trafikksikkerheten vil bli god. Det er heller ikke ønskelig med en visuell eksponering av innkjøringen i en av hovedatkomstene til den historiske bydelen Bakklandet. Forslagsstiller er ikke enig i dette og ønsker atkomsten lagt til Nedre Bakklandet.