DOCSLIB.ORG

Saksframlegg

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text

Load more

Trondheim kommune Saksframlegg NEDRE BAKKLANDET 60, GNR 409 BNR 487 M. FL. FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN SLUTTBEHANDLING Arkivsaksnr.: 07/9530-40 (105018/09) Saksbehandler: Sissel Arctander ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til innstilling: Bystyret vedtar reguleringsplan for Nedre Bakklandet 60 som vist på kart i målestokk 1:500, merket Madsø Sveen Arkitekter AS, senest datert 26.06.09 med bestemmelser senest datert 26.06.09. Vedtaket fattes i henhold til plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 § 27-2 nr. 1. ::: Sett inn innstillingen over denne linja Saksfremlegg - arkivsak 07/9530-40 (105018/09) 1 Trondheim kommune ... Sett inn saksutredningen under denne linja Sammendrag Formålet med planforslaget er om-, til- og påbygging av Nedre Bakklandet 60 fra parkeringshus og kontorbygg, til offentlig parkeringshus og hotell. Byggehøydene øker med 1,5 meter på mønet og 3,1 meter på gesims, og et ubebygd hjørne mot Bakke rundkjøring utbygges. På grunn av omdisponering av areal til hotell blir det 73 færre offentlige parkeringsplasser i parkeringshuset enn i dag. Rådmannen mener at den planlagte bebyggelsen ivaretar stedskarakteren, og at hotell er en positiv funksjon for området. Oppgradering av allmenningen i Verftstomta og krav om ny gangforbindelse mot elva er svært positive elementer i planforslaget. Innkjøringen til parkeringshuset beholdes som i dag fra sidegaten Verftstomta, og legges ikke til Nedre Bakklandet slik innsendt planforslag viser. I Verftstomta er biltrafikken liten, gang- og sykkeltrafikken er liten og trafikksikkerheten vil bli god. Det er heller ikke ønskelig med en visuell eksponering av innkjøringen i en av hovedatkomstene til den historiske bydelen Bakklandet. Forslagsstiller er ikke enig i dette og ønsker atkomsten lagt til Nedre Bakklandet. De ønsker å eksponere innkjøringen fra Innherredsveien og anfører at plasseringen av innkjøringen vil ta mer areal i huset og hevder at den er tilstrekkelig trafikksikker. Bakgrunn Komplett planforslag er mottatt 11. desember 2008 fra Madsø Sveen arkitekter AS. Planforslaget er utarbeidet av Madsø Sveen arkitekter AS som forslagstiller, på vegne av tiltakshaver/oppdragsgiver KLP Eiendom Trondheim AS. Planforslaget er utført i samsvar med kommunens reguleringsveileder. Det innsendte planforslaget er vist i utrykt orienteringsvedlegg nr 2. Planområdet omfatter disse eiendommene: 409/487, eid av KLP Næringsbygg Trondheim, og 409/94 eid av Trondheim kommune. Planstatus I kommuneplanens arealdel 2007-2018 defineres området som ”eksisterende bybebyggelse”. Den sier videre: I byggeområder for eksisterende bybebyggelse skal det bygges ut i samsvar med eksisterende stedskarakter. Dette innebærer at gatestruktur, gaterom, plasser og parkrom bevares i størst mulig grad. Bebyggelse og anlegg skal utformes med respekt for omgivelsenes særpreg med hensyn til volum, form og materialbruk. Det skal legges særlig vekt på estetiske og arkitektoniske kvaliteter. Området inngår i Reguleringsplan nr. R1167a med tilhørende reguleringsbestemmelser for parkeringshus på Verftstomta fra 05.07.83. Bygningen er regulert til privat næringsformål, med en parkeringshusdel og en bryggedel, og en tverrforbindelse for fotgjengere imellom. I parkeringshusets 1. etasje tillates bensinstasjon og lokaler for forretning. Det nordøstre hjørnet inngår i Reguleringsplan for Nedre Bakklandet 83/85 og Innherredsveien 1-3 fra 27.01.05, reguleringsplan nr. R-0632d, stadfestet 17.03.09. Denne planen tillater ny bebyggelse på hjørnet mot Bakke rundkjøring. Reguleringsformål er kombinert bolig / forretning / kontor. Volumet skal forholde seg til Innherredsveien 2a i dimensjon og uttrykk. Gesimshøyden er +23,5, og maks høyde på inntrukket toppetasje på hjørnet er +26,5. Saksfremlegg - arkivsak 07/9530-40 (105018/09) 2 Trondheim kommune I det tilstøtende området mot sør gjelder reguleringsplan for Nedre Bakklandet 56, 58, 58B, 60 og Nygata 30 og 32, reguleringsplan nr. R-157. Bebyggelsen er her regulert til kombinert formål bolig / forretninger / kontor. Planområdet, eksisterende forhold Bakke Parkeringshus har en svært sentral og godt eksponert beliggenhet på Nedre Bakklandet. Det ligger tett inntil Bakke Bro, er en del av bebyggelsen langs Nedre Bakklandet og Innherredsveien og er samtidig en del av de verdifulle bryggerekkene langs Nidelva. Det nordøstre hjørnet er et fondmotiv i Innherredsveien som er en hovedinnfartsåre til Midtbyen. Mot sør, mot elva, ligger en allmenning i forlengelsen av sidegaten Verftstomta. Innherreds- Abrahamsen- veien gården Bakke P-hus Allmennin Verftstomta Nedre Bakklandet Dagens arealbruk og tilstøtende arealers arealbruk Bygningen benyttes i hovedsak til parkeringshus. Tre bryggformede hus mot Nidelva rommer kontorer og en kiosk på bakkeplan. Den omkringliggende bebyggelsen er en blanding av boliger, forretninger og kontorer. Tilstøtende allmenning er på gjeldende reguleringsplan regulert til kjøreveg og friområde (park). Landskap Bebyggelsen ligger på en svakt skrånende tomt omkranset av veier på tre sider og Nidelva på den fjerde. Det er en etasje i høydeforskjell mellom 1. etasje mot Bakke bru og allmenningen i sør. Nidelva er viktig for bylandskapet, biologisk mangfold og som et opplevelseselement. Bebyggelsen på Bakklandet/Møllenberg og danner bakteppe for bebyggelsen på Bakklandet og Nedre Elvehavn. Almenningen i sør vil ha gode solforhold på ettermiddagen, mens fortausarealet mot Bakke bru ligger i skygge størstedelen av dagen. Grunnforhold Området ligger innenfor kvikkleiresone med høy faregrad. Forurensning i grunnen/ Kulturminner i grunnen I ”Aktsomhetskart forurenset grunn” utarbeidet av Trondheim kommune, er området vist som forurenset og Saksfremlegg - arkivsak 07/9530-40 (105018/09) 3 Trondheim kommune er avmerket som ”Historiske opplysninger om tidligere virksomhet”. Saksfremlegg - arkivsak 07/9530-40 (105018/09) 4 Trondheim kommune Ledninger Vann og avløpsnettet ligger i Verftstomta og Nedre Bakklandet. Bebyggelsesstruktur/ arkitektonisk særpreg Nedre Bakklandet 60 ligger på grensen mellom det flate Bakklandet og det skrå Møllenbergområdet, der Innherredsveiens bybebyggelse møter Bakklandet, i overgangen mellom Midtbyen og det ytre sentrumsområdet. Bygningen danner avslutning av bryggerekka mellom Gamle Bybro og Bakke bro. Det typiske for bebyggelsen mellom disse to broene er saltakshus i tre, med bryggemotiv, og gavlveggen vendt mot elva. På en del av bryggene står fronten på peler i vannet. Nedre Bakklandet 60 består av to deler med en overbygd gangpassasje mellom. Delen mot elva har bryggemotiv mens det store parkeringsvolumet bak har flatt tak med avfasede kanter. På mange av de eksisterende bryggene vender den andre gavlsiden mot mer eller mindre lukkede gårdsrom. Ny og lavere bebyggelse danner fasaderekker inn mot Nedre Bakklandet. Hovedmaterialet i denne bebyggelsen er tre. Husene lengst nord på Nedre Bakklandet og nærmest parkeringshuset har en annen karakter og skala. Disse er klassiske byhus i pusset mur. Øst for parkeringshuset ligger Møllenberg med sine særegne bygårder i tre, anlagt i et tett gatemønster. På motsatt side av Innherredsveien ligger den høye Abrahamsengården som danner en avslutning av bebyggelsen langs Innherredsveien. Byplanhistorie Verftstomta, stedet der p-huset nå ligger, har aldri hatt tradisjonelle ”bryggetomter”, dvs. langstrakte parseller med pakkhus vendt mot vannet og byboliger med butikk i den andre enden mot gata. Derimot vet man sikkert at byens første skipsverft lå på tomta fra 1780. Bakke bro ble bygget i sin første utgave i 1885, da var antakelig Verftstomta i offentlig eie, og fotografier fra omkring århundreskiftet viser ingen andre bygninger enn mindre lagerskur. Senere (muligens under 2. verdenskrig) ble det satt opp et større pakkhus på tomta. Etter det var det en bilforretning/ bensinstasjon på stedet. I 1983 ble Bakke parkeringshus bygget. Trafikkforhold Nord for Nedre Bakklandet 60 ligger en hovedinnfartsåre til Midtbyen, Bakke bru. På østsiden av planområdet ligger den eneste biladkomsten til Nedre Bakklandet. Det er en betydelig gang- og sykkeltrafikk som skal til Midtbyen, Bakklandet, Møllenberg og Nedre Elvehavn. Det er også mye buss- og biltrafikk i Innherredsveien og Bakke bru. Ferdigstillingen av Nordre avlastningsveg i 2010 forventes å føre til redusert biltrafikk over Bakke bru. Sidegaten Verftstomta har relativt lite trafikk, kun adkomst til P-hus, parkering for boliger i Nedre Bakklandet 56, samt nyttetrafikk til boliger og næringsbebyggelse sør for planområdet. I bygget er det i dag en overdekket fotgjengerpassasje fra nordsiden av bygget til sørsiden. Passasjen er kun åpen i parkeringshusets åpningstider. Hovedinngangen til Nedre Bakklandet 60 ligger mot Bakke bru. Energiforsyning Saksfremlegg - arkivsak 07/9530-40 (105018/09) 5 Trondheim kommune En trafokiosk med 2 stk 230V trafoer er etablert i underetasjens sørøstre del. Planprosess Reguleringsarbeidet er lovlig kunngjort og varslet henholdsvis 14.01.08 og 11.01.08. Innspill til planforslaget før første gangs behandling Trondheim politikammer Av- og påstigningsplass for drosje foran hovedinngang bør ikke utformes slik at den krysser fortauet. Det er i tillegg viktig at gangbanen er åpen mot Nidelva (kun rekkverk) slik at dette ikke blir en uoversiktlig oppholdsplass. Riggplass, utkjøring av masser, framkommelighet for fotgjengere og biler må planlegges. Det må avklares om P-huset kan være åpent i byggetiden. Kommentar: Merknadene er imøtekommet. P-huset må være stengt i byggetiden. Trondheim Energi Fjernvarme Det skal legges fjernvarmerør
Recommended publications
  • Tre Byrom I Trondheim; Torget, Bakklandet Og Solsiden

    Tre Byrom I Trondheim; Torget, Bakklandet Og Solsiden

    3 byrom i Trondheim Om planer, bruk og opplevelser 3 spaces in Trondheim On planning, use and experience Kristine Tønnesen M I nstitutt for Landskapsplanlegging asteroppgave 30 stp. 2011 Sammendrag Denne masteroppgaven er en praktisk og komparativ studie av tre byrom i Trondheim; Torget, Bakklandet og Solsiden. Oppgavens formål er å gi et innspill til generelt planarbeide med tanke på å tilrettelegge for aktivitet i byrom. Sentrale spørsmål oppgaven søker å svare på er: Hvilken type aktivitet forekommer i byrommene Torget, Bakklandet og Solsiden i Trondheim? Hva har intensjonene bak utformingen vært, og hvordan er den faktiske bruken i dag? Hvilket forhold har byens befolkning til stedene? Materialinnsamlingen er foretatt etter Lefebvres ”conceptual triad” med observasjon på stedene, studier av stedets historie og planer samt halvstrukturerte, kvalitative intervju med et knippe informanter. Materialet er deretter analysert med utgangspunkt i Gehls tre aktivitetsklasser: nødvendig aktivitet, valgfri aktivitet og følgeaktivitet (sosial aktivitet). Til sammen vil disse to innfallsvinkler gi et verktøy for å vurdere kvaliteten på byrommet samtidig som det bringer inn en ekstra dimensjon ved at det gir grunnlag for å se hvorvidt byrommet tas i bruk på den måten det var planlagt for og gir innsikt i folks faktiske forhold til stedet. Ved å studere tre ulike byrom, med svært ulik tilblivelse, gis det også mulighet til å fange likheter og forskjeller på byrommene både i planer, hvilken type aktivitet stedet inviterer til og hvilket forhold byens befolkning har til stedene. Ambisjonen er at denne innfallsvinkelen skal kunne gi et tilskudd til planlegging. Den vil kunne bidra til å vise verdien av ulik informasjon og informasjonsinnhenting, gi en bevisstgjøring i forhold til ulike typer av aktivitet som kan finnes i byrom og derigjennom stimulere til refleksjon rundt hvilken aktivitet man faktisk ønsker å planlegge for.
  • Planprogram Innherredsveien

    Planprogram Innherredsveien

    Planprogram for fornying av Innherredsveien. Høringsutgave Videre prosess for Gateprosjekt Innherredsveien Side 2 Planprogram Vår referanse Vår dato Gateprosjekt Innherredsveien 406253 02.11.2018 Innhold 1 Bakgrunn, formål og rammer 3 1.1 Bakgrunn 3 1.2 Formål 3 1.3 Gjeldende politiske vedtak 3 1.4 Premisser 4 1.5 Målsetninger 5 2 Dagens situasjon og framtidig behov 6 2.1 Planområdet/berørt område 6 2.2 Gjeldende plangrunnlag 6 2.3 Bystruktur, byrom, byliv 7 2.4 Kulturmiljø/-minne 9 2.5 Gatetrær 11 2.6 Luft og støy 11 2.7 Trafikksituasjon/mobilitet 14 2.8 Tekniske forhold 20 2.9 Samlet behov og begrunnelse for tiltak i Innherredsveien 21 2.10 Prøveprosjekt miljøgate innført sommer 2017 21 3 Problemstillinger og målkonflikter 22 3.1 Framtidig reisemønster, dimensjoneringsgrunnlag 22 3.2 Prioritering av trafikantgrupper 23 3.3 Pågående planer og grensesnitt 25 3.4 Måloppnåelse skal vurderes som en del av planarbeidet 25 4 Planlagt produksjon og leveranser 26 4.1 Programmering av gater og byrom 26 4.2 Modellbasert planlegging 26 5 Prosess og medvirkning 27 5.1 Milepæler i prosessen, medvirkning og beslutningspunkt 27 6 Utredningstemaer 29 Side 3 Planprogram Vår referanse Vår dato Gateprosjekt Innherredsveien 406253 02.11.2018 1 Bakgrunn, formål og rammer 1.1 Bakgrunn Innherredsveien er et av de store gateprosjektene i Miljøpakken, sammen med Kongens gate, Olav Tryggvasons gate og Elgeseter gate. Statens vegvesen Region Midt skal på vegne av Miljøpakken utarbeide plangrunnlag for fornying av i hovedtrasé for kollektivtrafikk til og fra øst. Strekningen som inngår er Innherredsveien fra Bakke bru til Statsing.
  • Post I Butikk (Pib) I Trondheim Kommune Nedenfor Vises En Liste Over Pib’Er Sortert Etter Enhetsnr

    Post I Butikk (Pib) I Trondheim Kommune Nedenfor Vises En Liste Over Pib’Er Sortert Etter Enhetsnr

    Nordenfjeldske Filatelistforenings Stempelkatalog Trøndelag Post i Butikk (PiB) i Trondheim kommune Nedenfor vises en liste over PiB’er sortert etter enhetsnr. På de etterfølgende sider er PiB-ene med alle kjente data, listet alfabetisk. Enhetsnr. PiB navn Enhetsnr. PiB navn Enhetsnr. PiB navn 125101 Romolslia 125209 Stubban 125437 Bratsberg 125152 Skovgård 125266 Bratsberg 125442 Øvre Rosenborg 125153 Angelltrøa 125279 Bosberg 125448 Kyvannet 125154 Jakobsli 125280 Leinstrand 125455 Rosenborg 125155 Vikåsen 125306 Kyvannet 125464 Bratsberg 125156 Ranheim 125362 Øvre Rosenborg 125465 Øvre Rosenborg 125161 Munkvoll 125363 Osloveien 125490 Solsiden 125162 Hallset 125373 Nedre Elvehavn 125499 Risvollan 125163 Sjetnemarka 125385 Hallset 125509 Leinstrand 125164 Nyborg 125386 Kattem 125516 Leuthenhaven 125165 Fagerlia 125390 Lerkendal 125520 Nardo 125166 Havstad 125403 Ilsvika 125527 Stavset 125169 Rosenborg 125404 Solsiden 125532 Romolslia 125170 Solsiden 125406 Bakklandet 125560 Nidarvoll 125171 Lademoen 125407 Tonstad 125577 Bakklandet 125183 Nidarvoll 125408 Persaunet 125581 Moholt 125184 Tempe 125409 Risvollan 125582 Tiller 125194 Flatåsen 125413 Hallset 125584 Moholt Studentbyen 125195 Saupstad 125417 Risvollan 125585 Stavset 125196 Dragvoll 125420 Kyvannet 125586 Risvollan 125200 Elgeseter 125421 Bakklandet Registreringer ved: Innspill i form av korrigeringer, tilføyelser etc. til denne katalogen vil bli mot- IWR - Ian W Reed, TAa - Tore Aasbjørg, TK - Trygve Karlsen tatt med stor takk. Spesielt er vi interessert i utvidelser av tidligste og seneste registrerte bruksdato for de ulike stemplene. Vennligst send scan av de aktuelle avstemplinger. Initialene til den som har registreringen angis bak datoen. Innspill til dette kapitlet sendes: Ian W. Reed, Epost: [email protected] Post i Butikk, Trondheim - side 01 PiB Angelltrøa Enhetsnr: 125153 Åpnet: 02.05.2001 Butikk: Bunnpris Angelltrøa Adresse: Granåsvegen 33, 7048 Trondheim Nedlagt/erstattet: – Erstattet av PiB nr.
  • E10 Trondheim Norway

    E10 Trondheim Norway

    E10TRONDHEIM_NORWAY EUROPAN 10 TRONDHEIM_NORWAY 2 DEAR EUROPAN CONTENDERS xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx
  • Resultater Fra Innbyggerpanel Om Byutvikling I Trondheim

    Resultater Fra Innbyggerpanel Om Byutvikling I Trondheim

    Resultater fra Innbyggerpanel om byutvikling i Trondheim Foto: Carl-Erik Eriksson INNHOLD Introduksjon side 3 Del 1: Intro: bakgrunnsspørsmål side 4 Del 2: Reisevaner side 7 Del 3: Tilbud i hverdagen side 13 Del 4: Boligpreferanser side 16 Del 5: Trondheim mot 2050 - de lange linjer side 18 Del 6: Midtbyen side 20 Del 7: Lokale sentrum side 22 INTRODUKSJON Byplankontoret i Trondheim kommune har gjennom arbeidet med Byutviklings- strategi, Kommunedelplan for lokale sentra og Plan for sentrumsutvikling initiert et innbyggerpanel om byutvikling i Trondheim. Innbyggerne ble rekruttert via en påmeldingslenke publisert på nettsiden og Facebook-siden til de strategiske planene samt via en artikkel på nettmagasinet om byutvikling, Trondheim2030.no. Byplankontoret sendte 20. april 2018 ut et spørreskjema om byutvikling på mail til 147 personer som hadde meldt seg til dette digitale innbyggerpanelet. Undersøkelsens formål var å innhente kunnskap om befolkningens synspunkt om byen og lokalsenteret de bor i. Det ble laget 40 spørsmål fordelt på seks tematiske bolker, i tillegg til seks bakgrunnsspørsmål om respondentene. Det ble totalt samlet inn 103 svar innen svarfristen 1. mai 2018. Innsamlet data i denne rapporten er rådata som ikke er omformulert. 3 DEL 1: Intro: bakgrunnsspørsmål 1. Alder 103 svar under 20 år 27,2% 20-35 år 35-50 år 50-65 år over 65 år 45,6% 18,4% 2. Kjønn 103 svar Mann 63,1% Kvinne 36,9% 5. Høyeste fullførte utdanningsnivå 103 svar 4 3. Postnummer 103 svar Kartet viser spredning av representanter ut i fra registrert postnummer. 5 4. Antall medlemmer i husstanden 103 svar 1 26,2% 2 3 13,6% 4 17,5% flere 13,6% 29,1% 6.
  • Utbyggingsmuligheter for Undervisningsbygg I Bycampus Og I Kunnskapsaksen I Trondheim

    Utbyggingsmuligheter for Undervisningsbygg I Bycampus Og I Kunnskapsaksen I Trondheim

    Utbyggingsmuligheter for undervisningsbygg i bycampus og i kunnskapsaksen i Trondheim Disse vurderingene er gjort av Trondheim kommune, byplankontoret. Vurderingene av NTNUs eiendommer er gjort i samarbeid med NTNU, Eiendomsavdelingen. I saken om samlokalisering av NTNU og HiST i 2003-6 ble det gjort et omfattende analysearbeid for å avklare sentrale utbyggingsmuligheter. Man fant da at disse var tilstrekkelige – for en reetablering av Dragvollmiljøene sentrumsnært. Denne situasjonen er ikke vesentlig endret i dag, selv om enkelte tomter har skiftet eier, Akseptert utnyttingsgrad har økt siden 2006. I sum regner vi med at utbyggingspotensialet (BRA) i hele kunnskapsaksen vil være opp mellom 800 - 1000 000 m2 og i bycampus, innafor de 5 campusområdene, i størrelsesorden 200 - 350 000 m2. Av dette er det Men det er også en del usikkerheter. Kunnskapsaksen kalles byområdet langs Elgeseter gate – Holtermannsveien fra og med Kalvskinnnet til og med Sluppen. Bycampus kalles den delen av Kunnskapsaksen som ligger nord for Stavne – Leangenbanen. Bycampus er her delt i fem potensielle delcampus: Kalvskinnet, Høgskolebakken, Øya, Gløshaugen og Elgeseter. Kriterier for lokalisering og dimensjonering av undervisningsbygg i bycampus bør for øvrig være: Kortest mulig gangavstand i og mellom campusene, god kvalitet på gang- og sykkeltilbudet Nær framtidig kollektivknutepunkt Bebyggelse med bygårdshøyde, 5-6 etasjer, eller høyhus der dette er avklart i høyhusplan. Ikke parkering på overflate, redusert arealforbruk til bilparkering Usikkerheter Planavklaring Utnyttelsen av arealer som ikke har nyere arealplaner vil alltid være usikker inntil det foreligger politisk og administrativ aksept. Grunnforhold Graden av usikkerhet om grunnforholdenes betydning for utbyggingsmulighetene varierer. Alle arealplaner og byggesaker hvor det er mistanke om rasfare skal utredes i samsvar med NVEs retningslinjer.
  • Lade, Leangen Og Rotvoll Kommunedelplan

    Lade, Leangen Og Rotvoll Kommunedelplan

    TRONDHEIM KOMMUNE LADE, LEANGEN OG ROTVOLL KOMMUNEDELPLAN HØRINGSUTKAST PLAN- OG BYGNINGSENHETEN 27. NOVEMBER 2003 Trondheim kommune Forord Dette er forslag til kommunedelplan for Lade, Leangen og Rotvoll. Planforslaget består av planbeskrivelse, plankart og bestemmelser. Planen er utarbeidet i målestokk 1:5.000 og vil være juridisk bindende i denne målestokken. Vedlagt plankart er i 1:10.000. Forslaget er utarbeidet av plan- og bygningsenheten. Arbeidet med kommunedelplanen har pågått i 4 år og mange personer ved enheten har deltatt. Et forslag til kommunedelplan for Lade-Leangen har vært på høring tidligere. Idar Støwer var da ansvarlig saksbehandler. Beslutningen om at jernbanens godsterminal likevel ikke skal flyttes til Leangen, medførte at premissene for planarbeidet ble vesentlig endret. På bakgrunn av dette, ble nye forutsetninger og prinsipper for kommunedelplanen behandlet i Bygningsrådet i mars 2003. Prinsippene har dannet grunnlag for det høringsforslaget som nå foreligger. Arbeidet med dette forslaget er utført av Jorun Gjære, Ingrid Sætherø, Kathrine Strømmen og Line Snøfugl Storvik, med sistnevnte som ansvarlig saksbehandler. Plankart og temakart er utarbeidet av Berit Myren. Plan- og bygningsenheten 27.11.2003 ENDRINGER Noe korrektur og endringer 1.12.2003 Lade, Leangen og Rotvoll – Forslag til kommunedelplan Side 1 Trondheim kommune Innholdsfortegnelse 1 Planens problemstillinger og målsettinger ...........................................................................3 1.1 Problemstillinger.............................................................................................................3
  • Nærhet Campusloopen

    Nærhet Campusloopen

    kulturloopen friluftsloopen Nærhet campusloopen Nærhet knytter studenter, fakulteter, forskere og byen nærmere hverandre. Nærhet til byen, og til hverandre. Kvalitetsprinsipper Fleksible rammeverk for ettapevis utvikling Nærhet er både et sosialt og fysisk konsept - som En ny historie Samlende - nærhet til hverandre! i deler av universitetslokalene på Gløshaugen og samtidig integrere og • kortere skygger mot plasser, byrom og nabobebyggelse NTNU planlegges som et samlet bycampus og gir en svært god fl eksibilitet etablere universitetsfunksjoner i skråningen mot vest og i området på • framtidige omorganiseringer kan håndteres i mindre etapper i en knytter studenter, fakulteter, forskere og byen Universitet ble etablert på en høyde, adskilt fra byen ved hjelp av Idrett Kultur Elgeseter. På denne måten integreres ikke bare campus i byen men også bebyggelsestruktur som er delt opp i mindre enheter og vil kunne Sosiale nærmere hverandre og de fysiske kvalitetene landskapet, for å oppnå avstand til byen og samfunnet. Utdannelse for framtida. En lav og kompakt campusbebyggelse gir korte avstander, ! både horisontalt og vertikalt. Det fysiske grepet gir nærhet mellom alle byen på campus. Dette vil gi nærhet mellom alle deler av campus og styrke foregå uten unødvendig forstyrrelser for pågående virksomhet. ! og forskning ble ansett å skulle være uavhengig av byens liv. Studenteliv man fi nner både på campus og i byen. Nærhet forbindelsen mellom Gløshaugen – Elgeseter og byen. Det er avgjørende Ambisjonen om å tilbakestille det adskilte forholdet
  • Grunnlagsdokument: "Byutvikling, Demografi Og Samfunnsendring

    Grunnlagsdokument: "Byutvikling, Demografi Og Samfunnsendring

    Byutvikling, demografi og samfunnsendring - og en kirke i endring 18.mai 2017 ARBEIDSDOKUMENT Innhold Figuroversikt ..................................................................................................................................... 4 Innledning ......................................................................................................................................... 5 Forord ................................................................................................................................................ 7 Demografisk utvikling i Trondheim ................................................................................................. 9 38% flere innbyggere siste 30 år og forventes å vokse ytterligere 15% neste 10 år ............................ 9 Strinda forventes å vokse vesentlig sterkere enn resten av byen ...................................................... 10 33% flere eldre de neste 10 årene .................................................................................................... 10 Byutvikling og infrastruktur ........................................................................................................... 11 Ny veier og utbygginger skaper nye akser ........................................................................................ 11 Kommunen planlegger etablering av nye bydelssentre ..................................................................... 13 Oppslutning om kirken ..................................................................................................................
  • Hensynssoner Utvalgte Kulturmiljø

    Hensynssoner Utvalgte Kulturmiljø

    Hensynssoner utvalgte kulturmiljø Kommuneplanens arealdel 2012-2024 Vedlegg 5 Forord Nye hensynssoner for kulturmiljø og kulturlandskap er utarbeidet med bakgrunn i at formålet institusjonsområder skal tas ut av kommuneplanens arealdel og at plan- og bygningsloven fra 2009 åpner opp for å bruke hensynssoner. En kulturminneplan for Trondheim kommune er under arbeid. Å avsette hensynssoner for kulturmiljø og kulturlandskap i kommuneplanens arealdel er et viktig ledd i arbeidet med å styrke kulturminnevernet i Trondheim– som er hovedmålet for kulturminneplanen. Hensikten med hensynssoner for kulturmiljø og kulturlandskap er at den kulturhistoriske verdifulle bebyggelsen og særpregede områder skal søkes bevart. Mange av kulturminnene i hensynssonene har fredningsvedtak, er med i spesialområder for bevaring i gjeldende reguleringsplaner eller vises i ”aktsomhetskart kulturminner”. Med hensynssoner i arealplankartet med tilhørende retningslinjer, vil man raskt få oversikt over særpregede kulturmiljøer i kommunen, samt få informasjon om hvordan man skal forholde seg til eksisterende kulturminner ved planlegging av nye tiltak. 04.12.2012 Einar Aassved Hansen Marianne Langedal Kommunaldirektør Miljøsjef KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2012-24 KULTURMILJØER I TRONDHEIM MED KULTURHISTORISK VERDI Listen nedenfor omfatter en rekke miljøer der kulturhistoriske verdier er fremherskende, og der det er grunn til stor varsomhet med hensyn til alle endringer av miljøkvalitetene. Miljøene er ordnet etter løpenummer som i prinsippet er tilfeldig valgt. Beskrivelsene er høyst kortfattede, og kun ment som stikkord som skal gi en pekepinn om hvilke historisk og antikvarisk relaterte miljøkvaliteter det i hovedsak er tale om i de enkelte områdene. Områdene er vist med skravur på arealplankartet. 1 1.1 ”Onsøyhåggan” med tilstøtende LNF-område i dalføret Velbevart og landskapsmessig særlig godt eksponert ”snitt” av Bynesets kulturlandskap, inkl.
  • Prosjektmarkedet I Trondheim Utvikling Mot 2023 Og 2040

    Prosjektmarkedet I Trondheim Utvikling Mot 2023 Og 2040

    Prosjektmarkedet i Trondheim Utvikling mot 2023 og 2040 Trondheim040 Optiman skal organisere, utvikle og gjennomføre utbyggingsprosjekter på vegne av oppdragsgiver 18 ansatte, 16. driftsår Engasjert i flere utvikling-/planprosjekter Clarion Hotel & Kongress Lokk Leangen Sirkus Shopping Trondheim Sentralstasjon City Lade Tungaveien 26 Ny brannstasjonsstruktur Mulighetsstanke Sluppen «Midtbykvartalet» Etablert høsten 1997 Sentrumsområder Avlastningssenter Lade/Leangen Sentrum Avlastningssenter Tiller Trondheim – utvikling frem mot 2040 26 år tilbake 2013 27 år frem 1987 2040 «Origo» City Syd åpner 1997 2023 10 år 16 år 10 år 17 år Forende-Kvartalet Byhaven og Mercur Trondheim Torg Tillertorget KBS Nedre Elvehavn ~ferdig Valentinlystsenteret City Lade Etableringer Ivar «Brannkvartalet» ? ? Lykkes veg «Fokuskvartalet» Realfagsbygget Sparebank 1 Søndre «Trøkket mot 1000-års Lade Arena I og II jubileum og ski-VM» Sirkus Boligblokker «tar av» Clarion Brattøra • Start av Nedre City Lade tr 2 Elvehavn St. Olav • Boliger Nobø Barnehage og skolesatsing E6 øst er ferdig Bakgrunn for byggeprosjekter 1. Befolkningsvekst, som medfører: – Folk trenger hus å bo i – Jobben trenger bygninger for sin lokalisering – Servicebehov øker, gir økt behov for • Barnehager • Skoler • Sykehus • Sykehjem • Helse/pleie generelt – Handel øker – Infrastrukturer må forbedres 2. Nyetableringer 3. Rehabiliteringsbehov Befolkningsøkning 240.000 ∑+60.000 210.000 +30.000 180.000 180.000 2013 2024 2040 Tendens 2013 – 2018 ca 60-70% av boligene kommer i øst 1.200-1.400
  • Cruise Excursions

    Cruise Excursions

    TRØNDELAG TRONDHEIM CRUISE EXCURSIONS Photo: Steen Søderholm / trondelag.com Photo: Steen Søderholm / trondelag.com TRONDHEIM Photo: Marnie VIkan Firing Photo: Trondheim Havn TRONDHEIM TRØNDELAG THE ROYAL CAPITAL OF NORWAY THE HEART OF NORWEGIAN HISTORY Trondheim was founded by Viking King Olav Tryggvason in AD 997. A journey in Trøndelag, also known as Central-Norway, will give It was the nation’s first capital, and continues to be the historical you plenty of unforgettable stories to tell when you get back home. capital of Norway. The city is surrounded by lovely forested hills, Trøndelag is like Norway in miniature. Within few hours from Trond- and the Nidelven River winds through the city. The charming old heim, the historical capital of Norway, you can reach the coastline streets at Bakklandet bring you back to architectural traditions and with beautiful archipelagos and its coastal culture, the historical the atmosphere of days gone by. It has been, and still is, a popular cultural landscape around the Trondheim Fjord and the mountains pilgrimage site, due to the famous Nidaros Cathedral. Trondheim in the national parks where the snow never melts. Observe exotic is the 3rd largest city in Norway – vivid and lively, with everything animals like musk ox or moose in their natural environment, join a a big city can offer, but still with the friendliness of small towns. fishing trip in one of the best angler regions in the world or follow While medieval times still have their mark on the center, innovation the tracks of the Vikings. If you want to combine impressive nature and modernity shape it.