Lokallag: 1 Endringsforslag Jeg Synes Dette Programmet Er Alt for Generelt Og Ullent - Nesten Hvilket Som Arne R Hole Bø Helst Parti Kan Bruke Dette

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Lokallag: 1 Endringsforslag Jeg Synes Dette Programmet Er Alt for Generelt Og Ullent - Nesten Hvilket Som Arne R Hole Bø Helst Parti Kan Bruke Dette Linje (fra - til): Type forslag Konkret forslag: Forslagsstiller(e): Lokallag: 1 Endringsforslag Jeg synes dette programmet er alt for generelt og ullent - nesten hvilket som Arne R Hole Bø helst parti kan bruke dette. Jeg mener at SV i Nordland bør flagge et lite utvalg av konkrete satsingssaker, som folk rundt i alle deler av fylket vil kjenne igjen og kunne støtte - uavhengig om de har stemt SV tidligere eller ikke. Om vi skal peke ut slike mener jeg disse vil peke seg ut: 1 Fiskeri og havbruk 2 Energi og elkraft 3 Industri 4 Landbruk, skogbruk 5 Samferdsel Disse «flagg-sakene» bør stå øverst i programmet, og så kan den vanlige oppramsinga av alle gode tiltak komme etterpå. En slik strategi vil gjøre at vi treffer folk direkte med de spørsmål som opptar dem i hverdagen. 7 Strykingsforslag Dessverre kan slagordet bli misforstått/ tolka ironisk når det gjeld fylkespolitikken i Nordland der sentraliseringa går sin gang. Anne-Ma Vik Bø 14 Endringsforslag Nordland SV vil arbeide for et sosialistisk samfunn bygd på solidaritet, inkludering Kyrre Didriksen Bodø (ikke behandlet i lokallaget) og likeverd. Nordland skal ta i mot mennesker på flukt og gi dem trygge utviklende liv som en del av det nye Nordlandssamfunnet. I tillegg ønskes både arbeidsinnvandrere og kjærlighetsinnvandrere velkommen til bli en del av det framtidige Nordland. 32 Tilleggsforslag Astrid T. Olsen, 32 tillegg: Landbruket er en del av løsningen for å redusere klimautslipp og sikre Randolv Gryt, matberedskap og biologisk mangfold. Synnøve Pettersen Bodø SV 41 Endringsforslag Fungerende transport-/kommunikasjonsløsninger er avgjørende for Kyrre Didriksen Bodø - ikke behandlet i lokallaget Nordlandssamfunnet samtidig som dette er en av de største utslippskildene i fylket. Overgang til nullutslippstransport, mest aktuelt batterielektrisk og hydrogeelektrisk, skal prioriteres. 55 Tilleggsforslag Landbruket med sine biologiske prosesser kan aldri bli utslippsfritt, men er pålagt å bidra til reduserte utslipp av klimagasser. SV vil bidra til tiltak som ivaretar jordvern, styrker god agronomi med CO2-fangst og reduserer fossile utslipp. Astrid T. Olsen, Matjord må driftes i hele fylket, der jorda ligger, for å ivareta biologisk mangfold Randolv Gryt, og matberedskap. Synnøve Pettersen Bodø SV 68 Endringsforslag Unni M. Jakobsen, Sigrid Johnsen, Håvard Stubø, Hilde Skogsholm Cille Skogvoll, Vegard Erstatte "forurensningsfri" med "utslippsfri" Lind-Jæger Narvik SV 78 Tilleggsforslag Legge til rette for hydrogenproduksjon og - distribusjon. Dette vil være er lokalt Kyrre Didriksen Bodø ( ikke behandlet i lokallaget) produkt basert på lokale ressurser (vannkraft/vindkraft/o.a) 97 Endringsforslag Fase ut engangsplast i ....... Kyrre Didriksen Bodø ( ikke behandlet i lokallaget) 97 Tilleggsforslag Satse på utvikling og utprøving av autonome løsninger og autonom teknologi for Ørjan Arntzen, Maja Flakstad SV å sikre et godt kollektivtilbud både i byer og distrikter. Borgvatn Karlsen, Niilo Nissinen og Kathrine H. Eriksen 99 Endringsforslag Arbeide for etablering av landstrøm i havner med cruiseskipanløp og andre mye Inge Myrvoll Rana trafikkerte havner 163 Endringsforslag Unni M. Jakobsen, Sigrid Johnsen, Håvard Stubø, Hilde Skogsholm Cille Legge til "bare" slik at ny setning blir: "Et bedre togtilbud i nord er ikke bare en Skogvoll, Vegard mulighet, det er en nødvendighet." Lind-Jæger Narvik SV 176 Tilleggsforslag Bygge ladestasjoner og hydrogenfyllestasjoner i hele fylket. Kyrre Didriksen Bodø ( forslag ikke behandlet i lokallaget) 185 Strykingsforslag Astrid T. Olsen, Synnøve Pettersen, Forsøk med gratis kollektivtransport. Randolv Gryt Bodø SV 194 Tilleggsforslag Unni M. Jakobsen, Sigrid Johnsen, Håvard Stubø, Hilde Skogsholm Cille Skogvoll, Vegard Være en pådriver for å få utredet fergefri E6. Lind-Jæger Narvik SV 195 Tilleggsforslag Unni M. Jakobsen, Sigrid Johnsen, Håvard Stubø, Hilde Skogsholm Cille Arbeide for at all jernbaneinfrastruktur i Nord-Norge eies, driftes og vedlikeholdes Skogvoll, Vegard av det offentlige Lind-Jæger Narvik SV 195 Strykingsforslag Sikre hurtigruta langs kysten vår som et passasjer- og godstransporttilbud med Maja B. Karlsen, Flakstad SV minimum samme anløpsfrekvens og med samme antall anløpssteder som i dag. Kathrine H. Eriksen, Niilo Nissinen og Ørjan Arntzen 200 Endringsforslag Unni M. Jakobsen, Sigrid Johnsen, Håvard Stubø, Hilde Erstatte setningen med "Være pådriver for nullutslippsteknologi på Skogsholm Cille Nordlandsbanen." Skogvoll, Vegard Lind-Jæger Narvik SV 203 Tilleggsforslag Randolv Gryt; Synnøve Pettersen, Arbeide for finansiering og realisering av NyByNyFlyplass. Astrid T. Olsen Bodø SV 219 Tilleggsforslag Allemannsretten er viktig for SV. Vi vil sikre den individuelle allemannsretten og Ørjan Arntzen, Niilo Flakstad SV være med på å tilrettelegge for økt bruk av naturen. Samtidig vil vi arbeide for en Nissinen, Maja B. god naturforvaltning i sårbare rekreasjonsområder. Idag opplever vi at Karlsen og Kathrine kommersielle selskaper misbruker allemannsretten til egen profitt. IDerfor ønsker H. Eriksen vi å la kommunene ha mulighet for å regulere og tilrettelegge for kommersiell utnyttelse av naturen også i reiselivssammenheng. 223 Tilleggsforslag Unni M. Jakobsen, Sigrid Johnsen, Håvard Stubø, Hilde Skogsholm Cille Psykiske helseproblemer er også en utfordring blant de utenfor arbeidslivet. SV Skogvoll, Vegard vil styrke innsatsen rettet mot denne gruppen. Lind-Jæger Narvik SV Linje (fra - til): Type forslag Konkret forslag: Forslagsstiller(e): Lokallag: 243 Tilleggsforslag - Styrke allemannsretten og den individuelle tilgangen til vår natur. Ørjan Arntzen, Flakstad SV Kathrine H. Eriksen. Maja B. Karlsen og Niilo Nissinen 295 Tilleggsforslag Utvikle Figurteatret i Nordland til å bli et verdensledende kompetansemiljø på Kathrine H. Eriksen, Flakstad SV figurteater. Niilo Nissinen, Maja B. Karlsen og Ørjan Arntzen 295 Tilleggsforslag Randolv Gryt; Synnøve Pettersen, Bidra i opprettelsen av Bodø Kulturpark Astrid T. Olsen Bodø SV 302 Tilleggsforslag Sikre videre drift av Lofoten og Vesterålen Orkesterforening (LVO). Ørjan Arntzen, Maja Flakstad SV B. Karlsen, Kathrine H. Eriksen og Niilo Nissinen 302 Tilleggsforslag Unni M. Jakobsen, Sigrid Johnsen, Håvard Stubø, Hilde Skogsholm Cille Fjerne skatt på billetter som gis som takk for frivillig innsats i forbindelse med Skogvoll, Vegard konserter, festivaler osv. Lind-Jæger Narvik SV 303 Endringsforslag Ny tittel: "Verdiskaping og næringsutvikling" Kyrre Didriksen Bodø ( ikke behandlet i lokallaget) 312 Tilleggsforslag 5 viktige saker for Nordland SV Vi vil 1. Grunnlovsfeste at de viltlevende marine Gildeskål SV Gildeskål SV ressursene tilhører fellesskapet og skal komme kystsamfunnene til gode. 2. Stoppe Regjeringens gi-bort-politikk til storkapitalen og flytte flere kvoter tilbake til kystflåten. 3. Rydde opp i turistfisket. 4. At oppdrettsnæringa må bidra til fellesskapet gjennom lokal beskatning, kontra nasjonal. 5. Ta marin forsøpling på alvor, mye kommer fra fiske. Vi foreslår at kvotene som har blitt tildelt trålerne med plikt gradvis, over en 20-årsperiode, flyttes tilbake til kystsamfunnene. En overføring av fiskerettigheter fra trål til kyst vil føre til en kraftig nyrekruttering av unge kvinner og menn til fiskeryrket, og er en fantastisk mulighet for å snu forgubbingen vi har sett over flere tiår. Vinner vi gjennom, vil dette kreve en skikkelig rekrutteringsplan av unge mennesker som vil inn i yrket de neste 20 år. Dersom vi overfører disse fiskerettighetene til kystflåten vil det føre til om lag 2.400 nye, unge fiskere og 850 nye industriarbeidere i Nord-Norge. Det ville vært et utrolig løft for kystkulturen. Tenk for et liv, for en vekst, for en kyst det ville ha skapt! 315 Tilleggsforslag Primærnæringene står overfor omstillinger fremover, og denne omstillingen er Niilo Nissinen, Flakstad SV allerede startet. I Nordland i dag finnes verdens største elektriske fiskebåt. I Kathrine H. Eriksen, kombinasjon med en aktiv politikk for å fremme primærnæringene ønsker SV en Ørjan Arntzen, Maja satsing på å tilrettelegge næringene med for ny teknologi som elektriske B. Karlsen maskiner og elektriske båter. Vi ønsker å utvikle fremtidens grønne havner som et sentrum for elektrisitet og miljøvennlige løsninger, og fremtidens gårdstun vil være sentral i den sirkulære økonomien. 334 Endringsforslag Videreutvikle miljøet rundt Lofoten Matpark som en sentral aktør rundt arktisk mat Ørjan Arntzen, Niilo Flakstad SV og miljø, og arbeide for at Lofoten skal bli fremst i Norden på matopplevelser. Nissinen, Maja B. Karlsen og Kathrine H. Eriksen 336 Tilleggsforslag Arbeide for rask oppfølging av avtalen som gjelder drift av Bodin gård, ny driftsbygning og god agronomi. Videreutvikle området ved Bodin Gård og 4H- Randolv Gryt, gården med etablering av Newtonrom landbruk. Bidra til Matkultursenter for barn Synnøve Pettersen, i Bodø. Astrid T. Olsen Bodø SV 339 Endringsforslag Et bærekraftig reiseliv hvor miljø- og naturbaserte opplevelser blir styrket og får Kyrre Didriksen Bodø ( ikke behandlet i lokallaget) større utviklingsmuligheter samtidig som det stilles krav til aktørene i forvalter ressursene bærekraftig. 346 Endringsforslag Bidra til økt lønnsomhet både blant landanlegg langs kysten og hos kystfiskere, Kathrine H. Eriksen, Flakstad SV samt bidra til ny rekruttering i yrket. Maja B. Karlsen, Ørjan Arntzen, Niilo Nissinen 351 Tilleggsforslag Randolv Gryt, Synnøve Pettersen, (mineralnæringen….innenfor bærekraftige rammer og) sirkulærøkonomi. Astrid T. Olsen Bodø SV 357 Tilleggsforslag - Sikre at tilganger til kvoter i primærnæringene bidrar til å utvikle Ørjan Arntzen, Flakstad SV lokalsamfunnene langs kysten. Kathrine H- Eriksen, Niilo Nissinen og Maja B. Karlsen 392 Tilleggsforslag - bidra til en ytterligere økning i antallet lærlinger i fylkesorganisasjonen. Kathrine H. Eriksen, Flakstad SV Maja B. Karlsen, Niilo Nissinen og Ørjan Arntzen.
Recommended publications
  • Ramberg I Flakstad Samanheng - Lofoten Tromsø
    ramberg i flakstad samanheng - lofoten Tromsø Ramberg Bodø Reisa går til Ramberg i Flakstad kommune i Lofoten, Nordland. Neste side viser korleis ein reiser til Lofoten med fly, bil, båt og sykkel. Trondheim Bergen Oslo 3 Senja Fly Andøya Andfjorden Bardufoss Bodø - Røst - Leknes - Narvik - Evenes - Stokmarknes - Andøya - Vågsfjorden Tromsø Langøya Harstad Bardu Hurtigruta Vesterålen E6 Bodø - Stamsund - Svolvær - Stok- E10 Stokmarknes - Sortland - Risøyhamn Evenes Vesterålsfjorden - Harstad - Finnsnes - Tromsø Narvik Lofoten Ferje Svolvær Bodø - Å - Værøy - Røst E10 Kabelvåg Leknes Henningsvær Stamsund Skutvik - Svolvær Ramberg Bognes - Lødingen Fiskebøl - Melbu Å Andenes - Gryllefjord (Senja) Moskstraumen Bil E6 nordover Røsthavet E10 til Lofoten Røst Sykkel Bodø Sykkylvegen nordover går gjennom Lofoten E6 5 Stadar har historisk vakse fram der det har vore næringsgrunnlag og kommunikasjon. I Lofoten har det vore tilgangen til fiske som har vore avgjerande, og båten har vore det viktigaste framkomstmiddelet. Slik har det vakse fram mange historiske fiskevær i Lofoten. 7 På Austvågøya (Vågan kommune)finn vi væra, Hænningsvær, Kabelvåg og Svolvær, som er den største byen i Lofoten. På Vestvågøya er væra, Ballstad og Stamsund å finne. Flakstadøya har fiskevær både på sør- og nordsida av øya, Napp, Nusfjord, Fredvang og Ramberg. Moskenesøya lengst ute i havet har væra, Hamnøya, Sakrisøy, Reine, Sørvågen og Å. 9 Moskenesøya, Flakstadøya, Vestvågøya og Austvågøya er i dag øyene som utgjer “fastlands-lofoten”. Vestvågøya Våganøya Flaksatdøya Tunnelar og bruer gjer at ein kan køyre gjennom Moskenesøya Lofoten utan å ta ferje. Værøy Røst 11 Ettersom bilen blei det vanlegaste framkomstmiddelet har kravet om å kome seg fram til lands stadig blitt større.
    [Show full text]
  • Plankonferansen 2017
    Plankonferansen 2017 29.11.2017. Kirsten Springer Hasvoll, prosjektleder «Tilflytting og rekruttering», NFK, avd. for næring og regional utvikling. Tilflyttingsprosjektet i Nordland Mål: 10 000 nye innvandrere til Nordland – vedtak i Fylkestinget i 2013 • Fylkestingsvedtak er vel og bra, men vedtak skaffer ikke folk • I går ble masse fakta lagt fram. Jeg vil gå videre og etterlyse handling. Litt tordentale. • Prøve å balansere den voldsomme «Alt går så bra i Nordland» med den negative utviklingen vi har i befolkningstall. Folk foretrekker jo å bo andre steder. • Tar vi det innover oss? På ordentlig? Hva det betyr? HVORFOR 10 000 nye – litt repetisjon • Nordland trenger folk • Ikke bærekraftig befolkningsammensetting • Dramatisk endring i mange distriktskommuner - produksjonssamfunn • Arbeidslivets behov. Rekrutteringsbehov i arbeidsliv, sterk endring vikarbyråer etc. • Det er ungdommen som flytter, nå i 3.-4 generasjon. • Skoler stenges, ikke på grunn av dårlig økonomi • Fraflytting bidrar til dårlig kommuneøkonomi Hvem skal drive idrettslaget, betale skatt og delta i FAU? Hvem skal jobbe i eldreomsorgen og i industrien og i blå sektor? Hvem skal drive den offensive turistsatsingen? • Den lille befolkningsveksten vi har i Nordland skyldes utelukkende innvandring, men de kan ikke alene sørge for vekst. • Hvordan kan vi få flere til å bo her? ELLER: Hvorfor vil ikke ungdommen bo her? Flere tilflyttere, eller færre som flytter bort. Hvordan få de som flytter hit til å ta med seg familie og blir boende, ikke bare vikarer på hybel? Hvordan få dem til å trives og bli en del av samfunnet? Tiltak mot fraflytting Planlegging for reduksjon i folketallet i en kommune? • Går det an? – å planlegge for reduksjon?– vanskelig.
    [Show full text]
  • Havner I Nordland Med Godkjent Avfallsplan 2016 - 2018 Fylkesmannen I Nordland, 04.06.2018
    Havner i Nordland med godkjent avfallsplan 2016 - 2018 Fylkesmannen i Nordland, 04.06.2018 Navn Kommune Type havn Entydig identifisering Havneansvarlig e.l Avfallsplan godkjent Hurtigrutekai Alstahaug Alstahaug havnevesen KF 19.06.2017 Stranden Alstahaug Alstahaug havnevesen KF 19.06.2017 Boreal Alstahaug Alstahaug havnevesen KF 19.06.2017 Felleskjøpet/Prix Alstahaug Alstahaug havnevesen KF 19.06.2017 Minol, holmen (Boreal Sjø AS, avd Minol) Alstahaug ISPS NOSSJ-0003 Minol - Boreal Sjø AS 14.08.2017 Sandnessjøen båtforening Alstahaug Småbåt Sandnessjøen båtforening 23.02.2016 Shell Bodø Bodø ISPS NOBOO-0005 Smart Fuel AS terminal vestervika 04.05.2016 Nord Norsk Sjøsportsenter AS (Naurstad) Bodø Fritidsbåter Nord Norsk Sjøsportsenter AS 14.08.2017 Napp Flakstad Fiskerihavn Flakstad havn 04.06.2018 Nusfjord Flakstad Turisme Flakstad havn 04.06.2018 Ramberg Flakstad Fiskerihavn Flakstad havn 04.06.2018 Sund Flakstad privat havn Flakstad havn 04.06.2018 Fredvang Flakstad Fiskerihavn Flakstad havn 04.06.2018 Yara Glomfjord Meløy ISPS NOGLO-0002 Yara Norge AS 12.07.2017 Narvik, LKAB Narvik ISPS NONVK-0004 Del av Narvik Havn KF sin søppelordning 26.04.2017 Narvik Terminal Fagernes Narvik ISPS NONVK-0003 Del av Narvik Havn KF sin søppelordning?? 26.04.2017 Sentralhavna Narvik Narvik ISPS NONVK-0001 Del av Narvik Havn KF sin søppelordning 26.04.2017 Sentralhavna Narvik, nordkaia Narvik ISPS NONVK-0002 Del av Narvik Havn KF sin søppelordning 26.04.2017 Nesna Terminalkai Nesna ISPS NONSN-0001 Nesna kommune 24.04.2017 Side 1 av 3 Havner i Nordland
    [Show full text]
  • The Cave Paintings of Norway
    Terje Norsted The Cave Paintings of Norway Introduction The Norwegian cave paintings form a geographically confined phenomenon. They are concen- trated in the two neighbouring counties of Nord-Trøndelag and Nordland which are in the north- ern region of the country. At the time of writing, twelve sites con- taining about 170 painted figures have been documented. The Norwegian painted caves are remarkable in the sense that they are the only recorded ex- amples of their kind in northern Europe. Located in desolate areas along the Atlantic coast, they are found in mountainous landscapes with a rugged shoreline. The con- sensus of opinion is that the ma- jority of the paintings were made by hunter-gatherer-fishers during the Bronze Age (or the Early Metal Age as this period is referred to in northern Norway), and that they stayed in these caves on a short- term basis for ritual purposes only. The Norwegian painted caves: an overview The sites on the list below are numbered according to geography, starting from south (please see the map, fig.1). In addition to the site names, the list has entries for the district, county and borough as well as the year of discovery of the paintings. Ytre Namdalen, Nord-Trøndelag 1. Fingals Cave, Nærøy (1961) 2. Solsem Cave, Leka (1912) Fig. 1. Map showing the 12 cave painting sites in Norway the year 2013. Adoranten 2013 5 Sør-Helgeland, Nordland 3. Troillholet, Vevelstad (1988) caves. They have been eroded in different 4. Skåren-Monsen Cave, Brønnøy (1978) kinds of metamorphic rocks. Salten, Nordland 5.
    [Show full text]
  • Lofoten Archipelago
    Lofoten Archipelago Nordkapp Mehamn Kjøllefjord Berlevåg Honningsvåg Båtsfjord • An up-coming WH- Vardø Hammerfest Skáidi Tana bru Hasvik Vadsø Øksfjord Rásttigáisá Kirkenes 1067 Skjervøy Lakselv Alta D N A Sørkjosen Nordreisa L Tromsø Karasjok S S Jiehkkevárri U site ? Gryllefjord 1833 Skibotn R Andenes Finnsnes Kautokeino Risøyhamn FINLAND Bardufoss Harstad Sortland Stokmarknes Svolvær Lødingen Narvik Leknes SVERIGE Stamsund Reine Leinesfjorden Værøy Røst •MixedCultural Bodø Fauske Suliskongen 1907 Sulitjelma Ørnes Polarsirkelen Mo i Rana Oksskolten Sandnessjøen 1915 (criteria (iii) + (v)) Mosjøen Brønnøysund Trofors Majavatn Rørvik Namsos N and Natural Steinkjer TRONDHEIM Levanger Kristiansund Orkanger NORGE Molde Tegnforklaring Sunndalsøra Jernbane Oppdal Ålesund Åndalsnes Riksveier Ørsta Snøhetta Røros Store byer Volda 2286 Tynset Mindre byer Stryn Dombås Rondslottet Småbyer, tettsteder (criteria (vii)+(viii)+ Lom Florø 2178 Galdhøpiggen 2465 Otta Førde 2469 Glittertind Koppang Sogndal Årdal Lillehammer Flåm Fagernes Voss 0 50 100 150Km Hallingskarvet Gjøvik Elverum Gol LBERGENerw Hamar ick 1933 0 50 100Miles tle as Geilo Raufoss wc Ne m Kinsarvik a rd Eidsvoll te s Odda Hønefoss (ix)) Am Kongsvinger Leirvik Rjukan Haugesund Haukeligrend 1881 Drammen OSLO Kongsberg Seljord Valle Horten Moss Tønsberg Sarpsborg Stavangertle cas Skien New Fredrikstad Sandnes Porsgrunn Sande- Halden Tonstad Larvik fjord Kragerø Evje Risør Egersund Tvedestrand Arendal SVERIGE Flekkefjord Grimstad Fredrikshavn Farsund Kristiansand Mandal ch Harwi Hi rtsh
    [Show full text]
  • Kunnskap for Et Bærekraftig Nordland Et Utdrag Av Kunnskapsgrunnlaget for Den Regionale Planstrategien 1 4 Arealbruk Og Arealressurser (Km²), 2011 Og 2020
    Kunnskap for et bærekraftig Nordland Et utdrag av kunnskapsgrunnlaget for den regionale planstrategien 1 4 Arealbruk og arealressurser (km²), 2011 og 2020. Brutto driftsutgifter til samferdsel per innbygger (kr). 2011 2020 15 000 Boligbebyggelse 74,65 74,38 Finnmark fylkeskommune Finnmárkku fylkagielda Fritidsbebyggelse 26,74 30,36 Kunnskap for et 12 000 Troms fylkeskommune Romsa fylkagielda Bebygd område for landbruk og fiske 29,67 28,45 Næring, offentlig og privat tjenesteyting 33,54 31,84 Nordland fylkeskommune 9 000 bærekraftig Nordland Undervisning og barnehage 3,41 3,03 Møre og Romsdal fylkeskommune Helse- og sosialinstitusjoner 1,40 1,40 6 000 Kultur og religiøse aktiviteter 2,02 1,89 Sogn og Fjordane fylkeskommuneKunnskapsgrunnlaget som er utarbeidet for den regionale planstrategien Transport, telekom. og teknisk infrastruktur 164,17 168,04 3 000 2020-2024 skal bidra til å skape et felles fundament for fylkets utfordringer Beredskapstjenester og Forsvaret 3,03 1,75 Grønne områder, idretts- og sportsområder 10,18 13,30 og muligheter. 0 Uklassifisert bebyggelse og anlegg 9,92 14,44 2015 2017 2019 Jordbruksareal 727,20 753,41 Sogn og Fjordane fylkeskommune Møre og Romsdal fylkeskommune ette dokumentet er en kortutgave av kunnskaps- Et viktig element i regional utvikling er å avdekke og vide- Skog 10789,84 10813,98 Nordland fylkeskommune Troms fylkeskommune Romsa fylkagielda grunnlaget, og fører videre inndelingen etter FNs reutvikle områder som gjerne er stedsavhengig og som gir Åpen fastmark 17035,00 16762,47 Finnmark fylkeskommune Finnmárkku fylkagielda bærekraftsmål. Utviklingstrender i fylket knyttes opp regionale fortrinn. EU og OECD anbefaler den strategiske Våtmark 1392,56 1439,80 Dmot fylkeskommunens rolle som samfunnsutvikler.
    [Show full text]
  • Frafall - Tall Og Tolkning
    Frafall - tall og tolkning Kilder: - Folkehelseinstituttet, kommunehelsa - SSB, KOSTRA - Skoleporten Frafall - finnes det systematiske Beskrivelse (Kommunehelsa) Frafallet inkluderer personer som startet på forskjeller mellom grunnkurs i videregående opplæring for første gang et gitt år og som har gjennomført kommunene? VKII eller gått opp til fagprøve, men som ikke har bestått ett eller flere fag og derfor ikke har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse etter 5 år, samt elever som startet opp dette året, men som sluttet underveis. Andelen blir beregnet ut fra prosent av alle som startet grunnkurs i videregående opplæring det året. Personer som etter 5 år fortsatt er i videregående skole, regnes ikke som frafalt. Det er tatt utgangspunkt i personens bostedskommune det året han eller hun startet på grunnkurs i videregående opplæring. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. 2011-2013 Gjennomsnitt 2007-13 Nesna Værøy Hamarøy Øksnes 50 Leirfjord Moskenes Narvik 45 Herøy (Nordland) Hadsel 40 Beiarn Brønnøy 35 Røst Alstahaug 30 Bø (Nordland) 25 Vågan Hattfjelldal 20 Meløy 15 Flakstad Vefsn 10 Gildeskål 5 Lurøy 0 Fauske Bindal Dønna Steigen Andøy Tjeldsund Rødøy Sørfold Sortland Vestvågøy Grane Hemnes Evenes Saltdal Tysfjord Vega Rana Lødingen Ballangen Bodø Sømna 2007-2009 2008-2010 2009-2011 2010-2012 2011-2013 Gjennomsnitt Nesna Værøy Hamarøy Øksnes 55 Leirfjord Moskenes Narvik 50 Herøy (Nordland) Hadsel Beiarn 45 Brønnøy Røst 40 Alstahaug 35 Bø (Nordland) Vågan 30 Hattfjelldal Meløy 25 Flakstad 20 Vefsn 15 Gildeskål Lurøy 10 Fauske
    [Show full text]
  • Boligmarkedet I Flakstad. Erfaringer Og Forslag Til Løsninger Fra Andre
    Forfatter: Rolf G Zimmermann Boligmarkedet i Flakstad Erfaringer og forslag til løsninger fra andre med kjennskap til dysfunksjonelle boligmarkeder Problemene i boligmarkedet i Flakstad er langt fra noe enestående tilfelle. En lang rekke kommuner sliter og har slitt med dysfunksjonelle boligmarkeder. Men dette betyr også at det finnes erfaring og kunnskap om hvordan man håndterer dette på en vellykket måte. Rapporten gir en pekepinn på hva som kan fungere etter at erfaringer fra andre kommuner og markedsaktører er samlet og sammenstilt i en kvalitativ analyse. 15.04.2013 Innhold 1. Innledning: ....................................................................................................................................... 2 2. Hovedfunn: ...................................................................................................................................... 3 3. Metode: ........................................................................................................................................... 5 4. Datagrunnlag – notatversjon av kildegrunnlaget: ........................................................................... 6 4.1 Ballstad Bygg: .......................................................................................................................... 6 4.2 Herøy kommune ...................................................................................................................... 7 4.3 Erfaringsseminar i regi av Husbanken: ...................................................................................
    [Show full text]
  • Draft Outline
    Lofoten Tourism Futures; actors and strategies - MISTRA Arctic Futures Programme Merete Kvamme Fabritius & Audun Sandberg UiN-report no. 3/2012 Merete Kvamme Fabritius & Audun Sandberg Lofoten Tourism Futures - MISTRA Arctic Futures Programme UiN-report no. 3 /2012 © University of Nordland ISBN: 978-82-7314-673-1 Print: Trykkeriet UiN University of Nordland N-8049 Bodø Tlf: +47 75 51 72 00 www.uin.no 2 8049 Bodø www.uin.no REFERANSESIDE, UiN-RAPPORT Tittel: Offentlig tilgjengelig: Ja UiN-rapport Lofoten Tourist Futures: Actors and Strategies nr. 3/2012 ISBN ISSN 978-82-7314-673-1 0806-9263 Antall sider og bilag: Dato: 88 22/3-2012 Forfatter(e) / prosjektmedarbeider(e) Prosjektansvarlig (sign). Merete Kvamme Fabritius & Audun Sandberg Audun Sandberg,Professor Leder forskningsutvalget (sign). Hanne Thommesen, Dekan Prosjekt Oppdragsgiver(e) MISTRA Arctic Futures – Arctic Games MISTRA (Sweden) Oppdragsgivers referanse MISTRA: FOR 2008/027 Sammendrag Emneord: Rapporten analyserer den historiske og Lofoten, turisme, rorbu, kulturarv, kulturelle bakgrunnen for Lofoten-turismen og opplevelse, lokalmat, næringsklynge, forklarer fremveksten av en særegen tursit- arktisk framtid klynge i Lofoten bestående av overnattings-, kulturarvs-,opplevelses- og lokalmatbedrifter Summary Keywords: This report analyzes the historical and cultural Lofoten, tourism, fishermen´s chalet, background for the Lofoten-tourism as a typical cultural heritage, excitement, local food, Arctic tourism case. It explains the emerge of a tourism cluster, arctic futures unique tourist-cluster consisting of accommodation, cultural heritage, excitement and local food enterprises. Andre rapporter innenfor samme forskningsprosjekt/program ved Universitetet i Nordland: 3 List of Contents: Introduction ......................................................................................................................... 7 Chapter 1. Lofoten through 1000 years – linking the Arctic and the Mediterranean.
    [Show full text]
  • Rapport Pilotkommuneprosjektet «Tilflytting Og Rekruttering Fra Utlandet»
    RAPPORT PILOTKOMMUNEPROSJEKTET «TILFLYTTING OG REKRUTTERING FRA UTLANDET» Innhold 1. Sammendrag ..................................................................................................................... 3 2. Bakgrunn – fra regionalt til kommunalt prosjekt ................................................................. 4 3. Mål for Tilflyttingsprosjektet – og for Pilotkommuneprosjektet ............................................ 5 4. Pilotkommunenes prosjekter ............................................................................................. 6 5. Befolkningsutviklingen i de sju kommunene – flytting og statistikk ..................................... 6 6. Aktiviteter i prosjektet ........................................................................................................ 9 7. Økonomi ...........................................................................................................................11 8. Vurderinger ......................................................................................................................11 9. Konklusjoner og anbefalinger ...........................................................................................18 10. Kilder ..............................................................................................................................21 Foto: Forside, s. 20 og 22: Nfk. Denne side: Kenneth Solfjeld 2 1. Sammendrag Hovedårsaken til redusert folketall i Nordland over mange år, er fraflytting. Fra 2011 til 2018 hadde fylket for første gang
    [Show full text]
  • Act of 12 June 1987 No. 56 Concerning the Sameting (The Sami
    Act of 12 June 1987 No. 56 concerning the Sameting (the Sami parliament) and other Sami legal matters (the Sami Act) as subsequently amended, most recently by Act of 11 April 2003 No. 22 Chapter 1. General provisions. § 1-1. The purpose of the Act. The purpose of the Act is to enable the Sami people in Norway to safeguard and develop their language, culture and way of life. § 1-2. The Sameting. The Sami people are to have their own nation-wide Sameting elected by and among the Sami population. § 1-3. The annual report of the Sameting. The annual report of the Sameting is to be sent to the King. § 1-4. The financial liability of the State. The particular expenses incurred by county municipalities and municipalities in connection with elections to the Sameting are to be covered by the State. The King will issue regulations regarding the implementation of the provision in the first paragraph. § 1-5. Sami languages. Sami and Norwegian are languages of equal worth. They shall be accorded equal status pursuant to the provisions of Chapter 3. § 1-6. The Sami flag The Sami flag is the flag adopted at the 13th Nordic Sami Conference on 15 August 1986. The Sameting may issue regulations prescribing further rules for how the flag is to be used. Chapter 2. The Sameting. § 2-1. The business and authority of the Sameting. The business of the Sameting is any matter that in the view of the parliament particularly affects the Sami people. The Sameting may on its own initiative raise and pronounce an opinion on any matter coming within the scope of its business.
    [Show full text]
  • Melding Om Oppstart - Verneplan for Lofotodden Nasjonalpark - Moskenes Og Flakstad Kommuner
    Adresselister Saksb.: Ingvild Gabrielsen e-post: [email protected] Tlf: 75 53 15 61 Vår ref: 2012/4006 Deres ref: Vår dato: 04.04.2013 Deres dato: Arkivkode: 432.3 Melding om oppstart - verneplan for Lofotodden nasjonalpark - Moskenes og Flakstad kommuner Fylkesmannen melder med dette om oppstart av verneplanarbeidet for etablering av nasjonalpark etter naturmangfoldloven for Lofotodden. I følge naturmangfoldlovens § 35 skal et utkast til forvaltningsplan legges frem samtidig med vernevedtaket. Forvaltningsplanen skal gi utdypende bestemmelser og retningslinjer for praktisk bruk av vernebestemmelsene. Fylkesmannen i Nordland fikk i 2012 i oppdrag fra Direktoratet for naturforvaltning (DN) å starte arbeidet med utredning av nasjonalpark i Moskenes kommune. Bakgrunnen for oppdraget er en henvendelse fra Moskenes kommune til Direktoratet for naturforvaltning om at de ønsket oppstart av et utredningsarbeid for nasjonalpark. Siden en naturlig avgrensning av området også ville inkludere areal i Flakstad kommune ble de invitert med i arbeidet i desember 2012. Begge kommunene har behandlet saken politisk, og ønsker utredning av nasjonalpark i området. Verneplanen omfatter et areal på ca. 106 km2, og utløser dermed ingen konsekvensutredningsplikt, jfr. forskrift om konsekvensutredning § 2 bokst. c. Lokal medvirkning er viktig for å sikre en god avveining mellom berørte interesser. Det er det viktig at alle med meninger om arbeidet, brukere og berørte parter bruker retten til å komme med innspill. Vi er særlig interessert i innspill angående eksisterende og ønsket, fremtidig bruk av området. Innspill til oppstartsmeldingen sendes til: Fylkesmannen i Nordland, Moloveien 10, 8002 Bodø Eller per e-post til [email protected] med kopi til [email protected] innen 5.juni 2013.
    [Show full text]