Plankonferansen 2017

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Plankonferansen 2017 Plankonferansen 2017 29.11.2017. Kirsten Springer Hasvoll, prosjektleder «Tilflytting og rekruttering», NFK, avd. for næring og regional utvikling. Tilflyttingsprosjektet i Nordland Mål: 10 000 nye innvandrere til Nordland – vedtak i Fylkestinget i 2013 • Fylkestingsvedtak er vel og bra, men vedtak skaffer ikke folk • I går ble masse fakta lagt fram. Jeg vil gå videre og etterlyse handling. Litt tordentale. • Prøve å balansere den voldsomme «Alt går så bra i Nordland» med den negative utviklingen vi har i befolkningstall. Folk foretrekker jo å bo andre steder. • Tar vi det innover oss? På ordentlig? Hva det betyr? HVORFOR 10 000 nye – litt repetisjon • Nordland trenger folk • Ikke bærekraftig befolkningsammensetting • Dramatisk endring i mange distriktskommuner - produksjonssamfunn • Arbeidslivets behov. Rekrutteringsbehov i arbeidsliv, sterk endring vikarbyråer etc. • Det er ungdommen som flytter, nå i 3.-4 generasjon. • Skoler stenges, ikke på grunn av dårlig økonomi • Fraflytting bidrar til dårlig kommuneøkonomi Hvem skal drive idrettslaget, betale skatt og delta i FAU? Hvem skal jobbe i eldreomsorgen og i industrien og i blå sektor? Hvem skal drive den offensive turistsatsingen? • Den lille befolkningsveksten vi har i Nordland skyldes utelukkende innvandring, men de kan ikke alene sørge for vekst. • Hvordan kan vi få flere til å bo her? ELLER: Hvorfor vil ikke ungdommen bo her? Flere tilflyttere, eller færre som flytter bort. Hvordan få de som flytter hit til å ta med seg familie og blir boende, ikke bare vikarer på hybel? Hvordan få dem til å trives og bli en del av samfunnet? Tiltak mot fraflytting Planlegging for reduksjon i folketallet i en kommune? • Går det an? – å planlegge for reduksjon?– vanskelig. Som et bryllup. Innebærer å legge ned og ikke ønske seg noe nytt? • Hvis ja, hva er i så fall nytt? Gjøre det positivt, Moderne? Radikalt? • Fritidskommunen? Plattformkommunen? Omsorgskommunen? Den internasjonale kommunen? De kommer, men ikke planlagt. • Bygda 2.0 (Stokkøya), Slow City (Eidskog, Levanger, Sogndal), Innvandring (Hitra, Herøy) – må innebære nytt innhold. • I Nordland er det mange kommuner som bør gjøre det • HVEM TØR Å VÆRE FØRST? . I forhold til innvandring er det noen som har turt å starte, men hvor er den perfekte drømme/fritids-kommunen? % Befolkningssammensetning – 1.1.2013 Befolkningsvekst og reduksjon Blå: Vekst 2011-2014 Gul: Vekst på grunn av innvandring Rød: Reduksjon Befolkningsvekst 2010-2016 Befolkningsvekst 2010-2016 Befolkningsvekst uten innvandring, 2010-2016 Nordland 5 635 -4 413 Akershus 58 034 16 472 Norway 355 786 59 892 % vekst Uten innvandring Nordland 2,38 % -1,97 % Akershus 10,82 % +3,53 % Norway 7,32 % +1,39 % Befolkning/innvandrere i Nordland 2000 2000 2000 2017 2017 2017 befolk. innv. innv. i Befolkn Innv. Innv. % i % Bodø 42465 1122 2,6% 51022 4988 9,8% Narvik 18600 727 4,1% 18756 2243 12% Herøy 1881 44 2,3% 1788 308 17,2% Nesna 1882 64 3,4% 1837 326 17,8% Rana 25255 518 2,1% 26101 26101 7,2% Vågan 9229 350 3,85 9444 1345 14,2% Hadsel 8321 331 4% 8009 909 11,4% Nordland 239109 6036 2,5% 23545 9,7% Norge 4,5 282` 6,3% 883750 16,8% 0 Endring i folketall 2000 - 2017 Kommuner som har økt mer enn 5% i perioden: Bodø 24% Sortland 13% Brønnøy 7% Vestvågøy 6% Kommuner som er redusert med mer enn 15% i perioden Bindal 23% Beiarn 21% Røst 22% Moskenes 21% Rødøy 20% Bø 20% Tjeldsund 18% Flakstad og Sørfold 17% Steigen, Lødingen, Tysfjord og Andøya 15%, • All vekst skyldes innvandring fra utlandet. Men folk flytter fra Nordland som aldri før. Klarer vi ikke å stoppe det? • Da må vi vite mer om de som er her, ikke bare om de vi mangler • Og hvorfor de flytter, mer enn det vi vet gjennom de store flytteundersøkelsene som ikke forklarer forskjellen mellom Nordland og andre distriktsfylker Innvandrere etter innvandringsårsak (2015) Hvorfor kom de, ikke hvor de er i dag. Arbeid Familie Flukt Utdanning Nordland 25,2% 23,1% 32,1% 4,5% Hvor kommer innvandrerne fra? Nordland 2005 2010 2015 2016 2017 Polen 186 765 1883 2044 2131 Litauen 48 280 1323 1400 1387 Somalia 494 605 1280 1307 1267 Sverige 743 974 1141 1164 1152 Eritrea 8 294 1086 1089 1149 Thailand 358 628 928 978 1095 Tyskland 349 663 839 840 827 Russland 682 787 796 780 790 Filippinene 235 371 605 668 718 Afghanistan 319 431 601 628 748 Romania 44 118 494 579 639 Irak 552 536 479 437 446 Latvia 24 74 414 441 443 Danmark 326 329 402 389 401 Syria 597 1334 Flytting i Nordland dagens 40-åringer • NIBR fulgt 4 kull født i Nordland på begynnelsen av 70-tallet, altså de som er midt i 40-åra i dag. • Sett på bevegelsene og kopla det på ungdomsbølgen (har dere hørt om den?) og eldrebølgen (sikkert hørt om) • Store forskjeller mellom kommune på: (1) Hvor mange som blir boende og aldri flytter (2) Hvor mange som flytter men som kommer tilbake (3) Hvor mange som flytter inn og som aldri har bodd der før (4) Hvor mange som flytter videre. Selv om sluttsummen kan være lik, er det helt andre tiltak og mekanismer som slår ut hvis en ser på deltallene. Noen flytteeksempler – fra denne gruppa • Like mange som flytter fra Bodø som Værøy (41% - lavest i fylket). Mot 78% i Vevelstad, Hamarøy 77% • 44% i Rana flytter ikke derfra – mot 8% i Moskenes • 25% flytter tilbake til Vega, 22% til Sortland – mot 5% i Leirfjord • 65% nye tilflyttere til Bodø, 53% til Sortland – mot 9% i Beiarn • Flyttebalansen i akkurat disse kullene varierer fra – 56 i Beiarn, - 51 Bindal til + 1 på Værøy, +6 på Nesna og + 24 i Bodø. BØR VÆRE AVGJØRENDE FOR TENKING • Systematiske forskjeller mellom typer kommuner, men noen unntak. Yngrebølgen • Vi rakk ikke å målrette innsatsen slik at vi kunne fått utnyttet de store ungdomskullene på slutten av -80-tallet • Nå må vi ikke gi samme sjanse fra oss når det gjelder innvandrere Hva er tilflyttingsprosjektet • Et prosjekt rettet mot arbeid og kvalifisering og bolyst – Et metodeprosjekt og samarbeidsprosjekt – Samarbeid mellom mange aktører – Ikke primært opptatt av hvorfor ulike innvandrere er kommet hit, men at de fortest mulig skal i arbeid, og få anvendt sine kvalifikasjoner. – Og bli boende – lenger • Ikke et flyktningprosjekt • Ikke et hjelpeprosjekt, men et regionalt prosjekt fordi vi trenger dem. • Lokalutvikling, arbeidskraft, ny kompetanse • Et vise-fram-de-gode eksemplene, ikke fokus på alt som går galt. • Et kunnskapsprosjekt Prosjekt tilflytting – hovedfokus Arbeid, sysselsetting og veien dit 6 satsingområder 1.Norskopplæring for alle 2.Utdanning, kvalifisering, godkjenning, veiledning 3.Bolig 4.Rekruttering fra utlandet 5.Fritid, frivillighet, demokrati 6.Informasjon Metodeutvikling - Kunnskapsspredning – kompetansebygging - kurs Pilotkommuner Narvik, Hadsel, Vågan, Bodø, Rana, Nesna, Herøy • Prøver ut de regionale erfaringene lokalt • Helhetlig tilnærming, ikke bare jobb • Må ønske vekst gjennom tilflytting fra utlandet • Helhetlig planlegging • Samarbeide mye bedre – mellom avdelinger og med eksterne. • Ikke bare ha fokus på flyktninger, men alle utlendinger Suggestopedi Suggestopedi – en annerledes læringsmetode Seminar for etablerere Recuit and retain Arbeidsmarkedet i Nord Norge – 5 ubalanser Agenda Nord-Norge oktober-17 • Stor mangel på helse- og utdanningspersonell i alle typer regioner – både i distrikt og i byene • Trenger 25 000 nye arbeidstakere fram til 2030 • Ingeniører og IKT får ikke jobb i distriktet, men kun i byene. Høy ledighet innen industri • Stor mangel på folk med høyere akademisk utdanning i byene. Ingen tegn på «mastersyke» i nord. • Bygg anlegg er det mange arbeidsledige – samtidig som det er stor mangel på kompetent arbeidskraft. • Reiseliv og bygg/anlegg mangler kvalifisert arbeidskraft – hele 14% melde rom alvorlige rekrutteringsproblemer. Høyeste andel i landet Oppsummering • Det er utlendingene som redder oss – lik det eller ikke. Få dem til å få med seg familie og barn og trives. • Hjelp dem med utdanning vi trenger (les helse og skole). • Deltakelse, demokrati, Velkommen. • LÆR DEM NORSK – ALLE SAMMEN. Norsk læres ikke bare på skolen. • Trekk innvandrerne aktivt inn i samfunnet – i jobb, i organisasjonsliv, i naboskap. Alle tilflyttere • Hør hva innvandrerne selv ønsker – jobb, jobb, jobb. Interessant med svarene i Flakstad. • Folk med egne boliger blir boende lenger • Vikarer vs. skattebetalere/innbyggere – hva skjer? Værøy og Flakstad • Systematisk rekruttering av utlendinger og fra utlandet. Se til Salten og Nesna. Oppsummering 2 • Samarbeid. Dette får vi ikke til en og en kommune. Og heller ikke kommunene alene. Ungdom flytter ikke etter en grense, men etter hele tilbudet. • Analyser fraflytting for din kommune og dokumenter behovet for arbeidskraft f.eks. mot 2030. • Tør vi å spørre de som har flyttet, eller spør vi bare de som bor der fortsatt? • Hvorfor flytter ungdommen? Vi har kunnskapen, men lytter vi? Job for to, hva mer? Jo moderne arbeidsplasser, utdanning, kommunikasjoner, bolig, • Vi vet vi mangler utdanningstilbud og vet vi mangler arbeidsmuligheter for de med høy utdanning og som har høye krav. Det har vi visst i mange år. Hva gjør vi?. • Vi vet at den første tiden du kommer betyr mye for om du blir værende. Hva gjøres for å ta imot folk. Stor forskjell mellom kommuner. Bolystdagene på Herøy, Votter og ordfører. • Strukturene er sterke. Da nytter det ikke med kom heim- kampanjer eller kommunesammenslåing • Noen lykkes – Lovund, Valnesfjord, Flakstad, Herøy, Nesna. Vil de lykkes på sikt. • Eller akseptere at folk kommer og jobber og liker det og bor et annet sted. The Immigrant’s Council – A Reference Group of Eight Highly Engaged Immigrants Active Immigrants – Democracy and Participation Framtida? Vil du vite mer? • Fylkestingssak i desember 2015 med halvvegsrapport og vurderinger av veien videre. Vedlegg til saken bl.a. mer statistikk • Facebook: «Tilflyttingsprosjektet i Nordland» • Hjemmeside: www.nfk.no/tilflytting • Der ligger bl.a. halvegsrapporten hvor alle de konkrete tiltakene listes opp – tiltak vi ser virker.
Recommended publications
  • Ramberg I Flakstad Samanheng - Lofoten Tromsø
    ramberg i flakstad samanheng - lofoten Tromsø Ramberg Bodø Reisa går til Ramberg i Flakstad kommune i Lofoten, Nordland. Neste side viser korleis ein reiser til Lofoten med fly, bil, båt og sykkel. Trondheim Bergen Oslo 3 Senja Fly Andøya Andfjorden Bardufoss Bodø - Røst - Leknes - Narvik - Evenes - Stokmarknes - Andøya - Vågsfjorden Tromsø Langøya Harstad Bardu Hurtigruta Vesterålen E6 Bodø - Stamsund - Svolvær - Stok- E10 Stokmarknes - Sortland - Risøyhamn Evenes Vesterålsfjorden - Harstad - Finnsnes - Tromsø Narvik Lofoten Ferje Svolvær Bodø - Å - Værøy - Røst E10 Kabelvåg Leknes Henningsvær Stamsund Skutvik - Svolvær Ramberg Bognes - Lødingen Fiskebøl - Melbu Å Andenes - Gryllefjord (Senja) Moskstraumen Bil E6 nordover Røsthavet E10 til Lofoten Røst Sykkel Bodø Sykkylvegen nordover går gjennom Lofoten E6 5 Stadar har historisk vakse fram der det har vore næringsgrunnlag og kommunikasjon. I Lofoten har det vore tilgangen til fiske som har vore avgjerande, og båten har vore det viktigaste framkomstmiddelet. Slik har det vakse fram mange historiske fiskevær i Lofoten. 7 På Austvågøya (Vågan kommune)finn vi væra, Hænningsvær, Kabelvåg og Svolvær, som er den største byen i Lofoten. På Vestvågøya er væra, Ballstad og Stamsund å finne. Flakstadøya har fiskevær både på sør- og nordsida av øya, Napp, Nusfjord, Fredvang og Ramberg. Moskenesøya lengst ute i havet har væra, Hamnøya, Sakrisøy, Reine, Sørvågen og Å. 9 Moskenesøya, Flakstadøya, Vestvågøya og Austvågøya er i dag øyene som utgjer “fastlands-lofoten”. Vestvågøya Våganøya Flaksatdøya Tunnelar og bruer gjer at ein kan køyre gjennom Moskenesøya Lofoten utan å ta ferje. Værøy Røst 11 Ettersom bilen blei det vanlegaste framkomstmiddelet har kravet om å kome seg fram til lands stadig blitt større.
    [Show full text]
  • Havner I Nordland Med Godkjent Avfallsplan 2016 - 2018 Fylkesmannen I Nordland, 04.06.2018
    Havner i Nordland med godkjent avfallsplan 2016 - 2018 Fylkesmannen i Nordland, 04.06.2018 Navn Kommune Type havn Entydig identifisering Havneansvarlig e.l Avfallsplan godkjent Hurtigrutekai Alstahaug Alstahaug havnevesen KF 19.06.2017 Stranden Alstahaug Alstahaug havnevesen KF 19.06.2017 Boreal Alstahaug Alstahaug havnevesen KF 19.06.2017 Felleskjøpet/Prix Alstahaug Alstahaug havnevesen KF 19.06.2017 Minol, holmen (Boreal Sjø AS, avd Minol) Alstahaug ISPS NOSSJ-0003 Minol - Boreal Sjø AS 14.08.2017 Sandnessjøen båtforening Alstahaug Småbåt Sandnessjøen båtforening 23.02.2016 Shell Bodø Bodø ISPS NOBOO-0005 Smart Fuel AS terminal vestervika 04.05.2016 Nord Norsk Sjøsportsenter AS (Naurstad) Bodø Fritidsbåter Nord Norsk Sjøsportsenter AS 14.08.2017 Napp Flakstad Fiskerihavn Flakstad havn 04.06.2018 Nusfjord Flakstad Turisme Flakstad havn 04.06.2018 Ramberg Flakstad Fiskerihavn Flakstad havn 04.06.2018 Sund Flakstad privat havn Flakstad havn 04.06.2018 Fredvang Flakstad Fiskerihavn Flakstad havn 04.06.2018 Yara Glomfjord Meløy ISPS NOGLO-0002 Yara Norge AS 12.07.2017 Narvik, LKAB Narvik ISPS NONVK-0004 Del av Narvik Havn KF sin søppelordning 26.04.2017 Narvik Terminal Fagernes Narvik ISPS NONVK-0003 Del av Narvik Havn KF sin søppelordning?? 26.04.2017 Sentralhavna Narvik Narvik ISPS NONVK-0001 Del av Narvik Havn KF sin søppelordning 26.04.2017 Sentralhavna Narvik, nordkaia Narvik ISPS NONVK-0002 Del av Narvik Havn KF sin søppelordning 26.04.2017 Nesna Terminalkai Nesna ISPS NONSN-0001 Nesna kommune 24.04.2017 Side 1 av 3 Havner i Nordland
    [Show full text]
  • The Cave Paintings of Norway
    Terje Norsted The Cave Paintings of Norway Introduction The Norwegian cave paintings form a geographically confined phenomenon. They are concen- trated in the two neighbouring counties of Nord-Trøndelag and Nordland which are in the north- ern region of the country. At the time of writing, twelve sites con- taining about 170 painted figures have been documented. The Norwegian painted caves are remarkable in the sense that they are the only recorded ex- amples of their kind in northern Europe. Located in desolate areas along the Atlantic coast, they are found in mountainous landscapes with a rugged shoreline. The con- sensus of opinion is that the ma- jority of the paintings were made by hunter-gatherer-fishers during the Bronze Age (or the Early Metal Age as this period is referred to in northern Norway), and that they stayed in these caves on a short- term basis for ritual purposes only. The Norwegian painted caves: an overview The sites on the list below are numbered according to geography, starting from south (please see the map, fig.1). In addition to the site names, the list has entries for the district, county and borough as well as the year of discovery of the paintings. Ytre Namdalen, Nord-Trøndelag 1. Fingals Cave, Nærøy (1961) 2. Solsem Cave, Leka (1912) Fig. 1. Map showing the 12 cave painting sites in Norway the year 2013. Adoranten 2013 5 Sør-Helgeland, Nordland 3. Troillholet, Vevelstad (1988) caves. They have been eroded in different 4. Skåren-Monsen Cave, Brønnøy (1978) kinds of metamorphic rocks. Salten, Nordland 5.
    [Show full text]
  • Lofoten Archipelago
    Lofoten Archipelago Nordkapp Mehamn Kjøllefjord Berlevåg Honningsvåg Båtsfjord • An up-coming WH- Vardø Hammerfest Skáidi Tana bru Hasvik Vadsø Øksfjord Rásttigáisá Kirkenes 1067 Skjervøy Lakselv Alta D N A Sørkjosen Nordreisa L Tromsø Karasjok S S Jiehkkevárri U site ? Gryllefjord 1833 Skibotn R Andenes Finnsnes Kautokeino Risøyhamn FINLAND Bardufoss Harstad Sortland Stokmarknes Svolvær Lødingen Narvik Leknes SVERIGE Stamsund Reine Leinesfjorden Værøy Røst •MixedCultural Bodø Fauske Suliskongen 1907 Sulitjelma Ørnes Polarsirkelen Mo i Rana Oksskolten Sandnessjøen 1915 (criteria (iii) + (v)) Mosjøen Brønnøysund Trofors Majavatn Rørvik Namsos N and Natural Steinkjer TRONDHEIM Levanger Kristiansund Orkanger NORGE Molde Tegnforklaring Sunndalsøra Jernbane Oppdal Ålesund Åndalsnes Riksveier Ørsta Snøhetta Røros Store byer Volda 2286 Tynset Mindre byer Stryn Dombås Rondslottet Småbyer, tettsteder (criteria (vii)+(viii)+ Lom Florø 2178 Galdhøpiggen 2465 Otta Førde 2469 Glittertind Koppang Sogndal Årdal Lillehammer Flåm Fagernes Voss 0 50 100 150Km Hallingskarvet Gjøvik Elverum Gol LBERGENerw Hamar ick 1933 0 50 100Miles tle as Geilo Raufoss wc Ne m Kinsarvik a rd Eidsvoll te s Odda Hønefoss (ix)) Am Kongsvinger Leirvik Rjukan Haugesund Haukeligrend 1881 Drammen OSLO Kongsberg Seljord Valle Horten Moss Tønsberg Sarpsborg Stavangertle cas Skien New Fredrikstad Sandnes Porsgrunn Sande- Halden Tonstad Larvik fjord Kragerø Evje Risør Egersund Tvedestrand Arendal SVERIGE Flekkefjord Grimstad Fredrikshavn Farsund Kristiansand Mandal ch Harwi Hi rtsh
    [Show full text]
  • Kunnskap for Et Bærekraftig Nordland Et Utdrag Av Kunnskapsgrunnlaget for Den Regionale Planstrategien 1 4 Arealbruk Og Arealressurser (Km²), 2011 Og 2020
    Kunnskap for et bærekraftig Nordland Et utdrag av kunnskapsgrunnlaget for den regionale planstrategien 1 4 Arealbruk og arealressurser (km²), 2011 og 2020. Brutto driftsutgifter til samferdsel per innbygger (kr). 2011 2020 15 000 Boligbebyggelse 74,65 74,38 Finnmark fylkeskommune Finnmárkku fylkagielda Fritidsbebyggelse 26,74 30,36 Kunnskap for et 12 000 Troms fylkeskommune Romsa fylkagielda Bebygd område for landbruk og fiske 29,67 28,45 Næring, offentlig og privat tjenesteyting 33,54 31,84 Nordland fylkeskommune 9 000 bærekraftig Nordland Undervisning og barnehage 3,41 3,03 Møre og Romsdal fylkeskommune Helse- og sosialinstitusjoner 1,40 1,40 6 000 Kultur og religiøse aktiviteter 2,02 1,89 Sogn og Fjordane fylkeskommuneKunnskapsgrunnlaget som er utarbeidet for den regionale planstrategien Transport, telekom. og teknisk infrastruktur 164,17 168,04 3 000 2020-2024 skal bidra til å skape et felles fundament for fylkets utfordringer Beredskapstjenester og Forsvaret 3,03 1,75 Grønne områder, idretts- og sportsområder 10,18 13,30 og muligheter. 0 Uklassifisert bebyggelse og anlegg 9,92 14,44 2015 2017 2019 Jordbruksareal 727,20 753,41 Sogn og Fjordane fylkeskommune Møre og Romsdal fylkeskommune ette dokumentet er en kortutgave av kunnskaps- Et viktig element i regional utvikling er å avdekke og vide- Skog 10789,84 10813,98 Nordland fylkeskommune Troms fylkeskommune Romsa fylkagielda grunnlaget, og fører videre inndelingen etter FNs reutvikle områder som gjerne er stedsavhengig og som gir Åpen fastmark 17035,00 16762,47 Finnmark fylkeskommune Finnmárkku fylkagielda bærekraftsmål. Utviklingstrender i fylket knyttes opp regionale fortrinn. EU og OECD anbefaler den strategiske Våtmark 1392,56 1439,80 Dmot fylkeskommunens rolle som samfunnsutvikler.
    [Show full text]
  • Lokallag: 1 Endringsforslag Jeg Synes Dette Programmet Er Alt for Generelt Og Ullent - Nesten Hvilket Som Arne R Hole Bø Helst Parti Kan Bruke Dette
    Linje (fra - til): Type forslag Konkret forslag: Forslagsstiller(e): Lokallag: 1 Endringsforslag Jeg synes dette programmet er alt for generelt og ullent - nesten hvilket som Arne R Hole Bø helst parti kan bruke dette. Jeg mener at SV i Nordland bør flagge et lite utvalg av konkrete satsingssaker, som folk rundt i alle deler av fylket vil kjenne igjen og kunne støtte - uavhengig om de har stemt SV tidligere eller ikke. Om vi skal peke ut slike mener jeg disse vil peke seg ut: 1 Fiskeri og havbruk 2 Energi og elkraft 3 Industri 4 Landbruk, skogbruk 5 Samferdsel Disse «flagg-sakene» bør stå øverst i programmet, og så kan den vanlige oppramsinga av alle gode tiltak komme etterpå. En slik strategi vil gjøre at vi treffer folk direkte med de spørsmål som opptar dem i hverdagen. 7 Strykingsforslag Dessverre kan slagordet bli misforstått/ tolka ironisk når det gjeld fylkespolitikken i Nordland der sentraliseringa går sin gang. Anne-Ma Vik Bø 14 Endringsforslag Nordland SV vil arbeide for et sosialistisk samfunn bygd på solidaritet, inkludering Kyrre Didriksen Bodø (ikke behandlet i lokallaget) og likeverd. Nordland skal ta i mot mennesker på flukt og gi dem trygge utviklende liv som en del av det nye Nordlandssamfunnet. I tillegg ønskes både arbeidsinnvandrere og kjærlighetsinnvandrere velkommen til bli en del av det framtidige Nordland. 32 Tilleggsforslag Astrid T. Olsen, 32 tillegg: Landbruket er en del av løsningen for å redusere klimautslipp og sikre Randolv Gryt, matberedskap og biologisk mangfold. Synnøve Pettersen Bodø SV 41 Endringsforslag Fungerende transport-/kommunikasjonsløsninger er avgjørende for Kyrre Didriksen Bodø - ikke behandlet i lokallaget Nordlandssamfunnet samtidig som dette er en av de største utslippskildene i fylket.
    [Show full text]
  • Frafall - Tall Og Tolkning
    Frafall - tall og tolkning Kilder: - Folkehelseinstituttet, kommunehelsa - SSB, KOSTRA - Skoleporten Frafall - finnes det systematiske Beskrivelse (Kommunehelsa) Frafallet inkluderer personer som startet på forskjeller mellom grunnkurs i videregående opplæring for første gang et gitt år og som har gjennomført kommunene? VKII eller gått opp til fagprøve, men som ikke har bestått ett eller flere fag og derfor ikke har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse etter 5 år, samt elever som startet opp dette året, men som sluttet underveis. Andelen blir beregnet ut fra prosent av alle som startet grunnkurs i videregående opplæring det året. Personer som etter 5 år fortsatt er i videregående skole, regnes ikke som frafalt. Det er tatt utgangspunkt i personens bostedskommune det året han eller hun startet på grunnkurs i videregående opplæring. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. 2011-2013 Gjennomsnitt 2007-13 Nesna Værøy Hamarøy Øksnes 50 Leirfjord Moskenes Narvik 45 Herøy (Nordland) Hadsel 40 Beiarn Brønnøy 35 Røst Alstahaug 30 Bø (Nordland) 25 Vågan Hattfjelldal 20 Meløy 15 Flakstad Vefsn 10 Gildeskål 5 Lurøy 0 Fauske Bindal Dønna Steigen Andøy Tjeldsund Rødøy Sørfold Sortland Vestvågøy Grane Hemnes Evenes Saltdal Tysfjord Vega Rana Lødingen Ballangen Bodø Sømna 2007-2009 2008-2010 2009-2011 2010-2012 2011-2013 Gjennomsnitt Nesna Værøy Hamarøy Øksnes 55 Leirfjord Moskenes Narvik 50 Herøy (Nordland) Hadsel Beiarn 45 Brønnøy Røst 40 Alstahaug 35 Bø (Nordland) Vågan 30 Hattfjelldal Meløy 25 Flakstad 20 Vefsn 15 Gildeskål Lurøy 10 Fauske
    [Show full text]
  • Boligmarkedet I Flakstad. Erfaringer Og Forslag Til Løsninger Fra Andre
    Forfatter: Rolf G Zimmermann Boligmarkedet i Flakstad Erfaringer og forslag til løsninger fra andre med kjennskap til dysfunksjonelle boligmarkeder Problemene i boligmarkedet i Flakstad er langt fra noe enestående tilfelle. En lang rekke kommuner sliter og har slitt med dysfunksjonelle boligmarkeder. Men dette betyr også at det finnes erfaring og kunnskap om hvordan man håndterer dette på en vellykket måte. Rapporten gir en pekepinn på hva som kan fungere etter at erfaringer fra andre kommuner og markedsaktører er samlet og sammenstilt i en kvalitativ analyse. 15.04.2013 Innhold 1. Innledning: ....................................................................................................................................... 2 2. Hovedfunn: ...................................................................................................................................... 3 3. Metode: ........................................................................................................................................... 5 4. Datagrunnlag – notatversjon av kildegrunnlaget: ........................................................................... 6 4.1 Ballstad Bygg: .......................................................................................................................... 6 4.2 Herøy kommune ...................................................................................................................... 7 4.3 Erfaringsseminar i regi av Husbanken: ...................................................................................
    [Show full text]
  • Draft Outline
    Lofoten Tourism Futures; actors and strategies - MISTRA Arctic Futures Programme Merete Kvamme Fabritius & Audun Sandberg UiN-report no. 3/2012 Merete Kvamme Fabritius & Audun Sandberg Lofoten Tourism Futures - MISTRA Arctic Futures Programme UiN-report no. 3 /2012 © University of Nordland ISBN: 978-82-7314-673-1 Print: Trykkeriet UiN University of Nordland N-8049 Bodø Tlf: +47 75 51 72 00 www.uin.no 2 8049 Bodø www.uin.no REFERANSESIDE, UiN-RAPPORT Tittel: Offentlig tilgjengelig: Ja UiN-rapport Lofoten Tourist Futures: Actors and Strategies nr. 3/2012 ISBN ISSN 978-82-7314-673-1 0806-9263 Antall sider og bilag: Dato: 88 22/3-2012 Forfatter(e) / prosjektmedarbeider(e) Prosjektansvarlig (sign). Merete Kvamme Fabritius & Audun Sandberg Audun Sandberg,Professor Leder forskningsutvalget (sign). Hanne Thommesen, Dekan Prosjekt Oppdragsgiver(e) MISTRA Arctic Futures – Arctic Games MISTRA (Sweden) Oppdragsgivers referanse MISTRA: FOR 2008/027 Sammendrag Emneord: Rapporten analyserer den historiske og Lofoten, turisme, rorbu, kulturarv, kulturelle bakgrunnen for Lofoten-turismen og opplevelse, lokalmat, næringsklynge, forklarer fremveksten av en særegen tursit- arktisk framtid klynge i Lofoten bestående av overnattings-, kulturarvs-,opplevelses- og lokalmatbedrifter Summary Keywords: This report analyzes the historical and cultural Lofoten, tourism, fishermen´s chalet, background for the Lofoten-tourism as a typical cultural heritage, excitement, local food, Arctic tourism case. It explains the emerge of a tourism cluster, arctic futures unique tourist-cluster consisting of accommodation, cultural heritage, excitement and local food enterprises. Andre rapporter innenfor samme forskningsprosjekt/program ved Universitetet i Nordland: 3 List of Contents: Introduction ......................................................................................................................... 7 Chapter 1. Lofoten through 1000 years – linking the Arctic and the Mediterranean.
    [Show full text]
  • Rapport Pilotkommuneprosjektet «Tilflytting Og Rekruttering Fra Utlandet»
    RAPPORT PILOTKOMMUNEPROSJEKTET «TILFLYTTING OG REKRUTTERING FRA UTLANDET» Innhold 1. Sammendrag ..................................................................................................................... 3 2. Bakgrunn – fra regionalt til kommunalt prosjekt ................................................................. 4 3. Mål for Tilflyttingsprosjektet – og for Pilotkommuneprosjektet ............................................ 5 4. Pilotkommunenes prosjekter ............................................................................................. 6 5. Befolkningsutviklingen i de sju kommunene – flytting og statistikk ..................................... 6 6. Aktiviteter i prosjektet ........................................................................................................ 9 7. Økonomi ...........................................................................................................................11 8. Vurderinger ......................................................................................................................11 9. Konklusjoner og anbefalinger ...........................................................................................18 10. Kilder ..............................................................................................................................21 Foto: Forside, s. 20 og 22: Nfk. Denne side: Kenneth Solfjeld 2 1. Sammendrag Hovedårsaken til redusert folketall i Nordland over mange år, er fraflytting. Fra 2011 til 2018 hadde fylket for første gang
    [Show full text]
  • Act of 12 June 1987 No. 56 Concerning the Sameting (The Sami
    Act of 12 June 1987 No. 56 concerning the Sameting (the Sami parliament) and other Sami legal matters (the Sami Act) as subsequently amended, most recently by Act of 11 April 2003 No. 22 Chapter 1. General provisions. § 1-1. The purpose of the Act. The purpose of the Act is to enable the Sami people in Norway to safeguard and develop their language, culture and way of life. § 1-2. The Sameting. The Sami people are to have their own nation-wide Sameting elected by and among the Sami population. § 1-3. The annual report of the Sameting. The annual report of the Sameting is to be sent to the King. § 1-4. The financial liability of the State. The particular expenses incurred by county municipalities and municipalities in connection with elections to the Sameting are to be covered by the State. The King will issue regulations regarding the implementation of the provision in the first paragraph. § 1-5. Sami languages. Sami and Norwegian are languages of equal worth. They shall be accorded equal status pursuant to the provisions of Chapter 3. § 1-6. The Sami flag The Sami flag is the flag adopted at the 13th Nordic Sami Conference on 15 August 1986. The Sameting may issue regulations prescribing further rules for how the flag is to be used. Chapter 2. The Sameting. § 2-1. The business and authority of the Sameting. The business of the Sameting is any matter that in the view of the parliament particularly affects the Sami people. The Sameting may on its own initiative raise and pronounce an opinion on any matter coming within the scope of its business.
    [Show full text]
  • Melding Om Oppstart - Verneplan for Lofotodden Nasjonalpark - Moskenes Og Flakstad Kommuner
    Adresselister Saksb.: Ingvild Gabrielsen e-post: [email protected] Tlf: 75 53 15 61 Vår ref: 2012/4006 Deres ref: Vår dato: 04.04.2013 Deres dato: Arkivkode: 432.3 Melding om oppstart - verneplan for Lofotodden nasjonalpark - Moskenes og Flakstad kommuner Fylkesmannen melder med dette om oppstart av verneplanarbeidet for etablering av nasjonalpark etter naturmangfoldloven for Lofotodden. I følge naturmangfoldlovens § 35 skal et utkast til forvaltningsplan legges frem samtidig med vernevedtaket. Forvaltningsplanen skal gi utdypende bestemmelser og retningslinjer for praktisk bruk av vernebestemmelsene. Fylkesmannen i Nordland fikk i 2012 i oppdrag fra Direktoratet for naturforvaltning (DN) å starte arbeidet med utredning av nasjonalpark i Moskenes kommune. Bakgrunnen for oppdraget er en henvendelse fra Moskenes kommune til Direktoratet for naturforvaltning om at de ønsket oppstart av et utredningsarbeid for nasjonalpark. Siden en naturlig avgrensning av området også ville inkludere areal i Flakstad kommune ble de invitert med i arbeidet i desember 2012. Begge kommunene har behandlet saken politisk, og ønsker utredning av nasjonalpark i området. Verneplanen omfatter et areal på ca. 106 km2, og utløser dermed ingen konsekvensutredningsplikt, jfr. forskrift om konsekvensutredning § 2 bokst. c. Lokal medvirkning er viktig for å sikre en god avveining mellom berørte interesser. Det er det viktig at alle med meninger om arbeidet, brukere og berørte parter bruker retten til å komme med innspill. Vi er særlig interessert i innspill angående eksisterende og ønsket, fremtidig bruk av området. Innspill til oppstartsmeldingen sendes til: Fylkesmannen i Nordland, Moloveien 10, 8002 Bodø Eller per e-post til [email protected] med kopi til [email protected] innen 5.juni 2013.
    [Show full text]