Møteinnkalling
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Load more
Recommended publications
-
2 Volda Wanderungen in Sunnmøre, Ein Vielfältiges Wandergebiet Umgibt Die Norwegen Fjordarme Um Volda
Nach Ålesund Nach Ulsteinvik Fotturar på Sunnmøre 653 E39 2 Volda Wanderungen in Sunnmøre, Ein vielfältiges Wandergebiet umgibt die Norwegen Fjordarme um Volda. Hinter den steilen Lidaveten Berkneset Berghängen um den Dalsfjord liegt 31 Ørsta flacheres Gelände in Richtung Vanylven 30 Nach Sæbø 652 und Eid. Im Bjørkedalen kann man den Lauvstad 655 Bärensprung (Bjønnabyks), ein Bootsmu- Vanylven Melshornet 29 Snøhornet Bondalseidet seum und ein restauriertes Sägegatter 1 Volda besichtigen, Vikingerschiffe rudern oder 28 Dravlaus Aldalen Olivinfelsen im Kiefernwald ansehen. GW Syvde 5 651 26 Snøhornet Storetinden E39 27 24 Der Austefjord ist von hohen Bergen Austefjorden 25 Sandegga Nach Viddal Dalsfjorden Blåfjellet umgeben. Die zwei höchsten Gipfel in 4 651 23 21 Volda, Eidskyrkja und Storetinden, stehen Dalsdalen 12 22 3 13 Blæja sich am Ende des gebogenen Fjordarmes 10 11 Brundalen 2 Felden 15 Kalvatn gegenüber. Hoch über dem Osdalen liegt 14 16 6 Keipen Matøskja Eidskyrkja 8 20 die Jordanhytta und Reste von Altbergbau Laurdalen 7 Sunndalsnipa Kviven im Glimmerdalen. Ein bemerkenswertes Storlidvatnet 17 18 Steinsvika Torane Bjørkedalen 9 Glimmerdalen Kulturdenkmal. Grøndalen 19 Grodås E39 Der Tunnel durch das Rotsethornet hat Nach Måløy die alte Straße zwischen Andaneset und 15 Grevsneset zu einem ruhigen Wanderweg 15 HS Nordfjorden Eid Hornindalsvatnet gemacht. E39 Nach Stryn Nach Sandane Von Volda Zentrum durch Elvadalen gibt es einen bestens ausgebauten Wanderweg. Die Wanderung im Elvadalen kann man Kapitel 2. Übersetzt von Michael Ninne- Die Tourkarte „Sunnmørsalpane“ deckt entlang des Rotevatnet zum Vassbotnen mann 2009. Redigiert mit neuen Fotos von die gesamte Kommune, ausgenommen verlängern. Von hier gehen Waldwege in Helge Standal. -
Fiske På Trøndelagskysten ET FISKEPARADIS MIDT I NORGE
Fiske på trøndelagskysten ET FISKEPARADIS MIDT I NORGE DIN FISKEGUIDE Velkommen til HEMNINGSLØSE fiskeopplevelser PÅ TrøndelagSKYSTEN! I Trøndelag er alle forutsetningene til stede for at du skal få gode fiskeopplevelser. Med en blanding av øyrik skjærgård, skjermede fjorder og lett tilgang til åpent hav, kan alle hobbyfiskere finne ideelle forhold, ut i fra sitt erfaringsnivå og ønske om utfordringer. Langs hele kysten finner du gode anlegg, med vertskap som tilbyr alt fra husrom og leie av båt, til råd om sikkerhet på sjøen og ikke minst hvor du finner de beste fiskeplassene. Denne brosjyren er laget for at du som ønsker å fiske i Trøndelag, lettere skal kunne ta del i de gode fiskeopplevelsene som tilbys. uansett kunnskapsnivå. Lenger bak i brosjyren finner du tips om blant annet valg av fiskeutstyr, sikkerhet om bord i båten og lover og regler for fiske. Du finner også presentasjoner av de ulike kystregionene, med noen tips om hvordan du best kan oppleve den rike kystkulturen som preger Trøndelagskysten. PHOTO: YNGVE ASK INNHOLD 02 Velkommen til gode fiskemuligheter i Trøndelag 04 Fiskeslag 07 Fiskeutstyr og tips 08 Lover og regler 09 Fiske og sikkerhet 10 Fiskeoppskrifter 11 Hitra & Frøya 14 Fosen 18 Trondheimsfjorden 20 Namdalskysten 24 Bedrifter 03 30 Kart PHOTO: TERJE RAKKE NORDIC LIFE NORDIC RAKKE TERJE PHOTO: FISKESLAG Kveite Breiflabb BROSME Fisken kjennetegnes med den lange ryggfinnen. Brosmen er normalt rundt 3 kg Det store hodet og det veldige gapet er ,men kan komme opp i 20 kg. Finnes ofte karakteristisk for denne arten. Hodet utgjør i dype fjorder og trives best på 200-500 m nærmere halve kroppslengden som kan bli dybde. -
Sårbare Naturtyper Og Arter I Noen Områder I Trollheimen I 2017
John Bjarne Jordal Sårbare naturtyper og arter i noen områder i Trollheimen i 2017 Rapport J. B. Jordal nr. 7 - 2018 Forsidebilder, øverst: Heimre Gjevilvasskam med det berømte jordlaget på toppen. Området er kalkrikt med en rekke sjeldne arter og rødlistearter, og er i tillegg erosjonsutsatt. Dette området regnes som sårbart for økt ferdsel. Nederst: Fagerlidalen med sørsiden av Snota. Her er det stort sett fattig fjellhei som er lite sårbar for økt slitasje, og med et ordinært artsmangfold. Foto: John Bjarne Jordal 2 Rapport J. B. Jordal nr. 7 - 2018 Utførende konsulent: Kontaktperson: ISBN-nummer: Biolog J.B. Jordal AS John Bjarne Jordal 978-82-92647-68-6 (pdf) Oppdragsgiver: Kontaktperson hos oppdragsgiver: Tid: Verneområdestyret for Trollheimen Hege Sæther Moen 20.03.2018 Referanse: Jordal, J. B. 2018. Sårbare naturtyper og arter i noen områder i Trollheimen i 2017. Rapport J.B. Jordal nr. 7 - 2018. 36 s. Referat: På oppdrag fra Verneområdestyret for Trollheimen er arter og naturtyper registrert i noen utvalgte områder i verneområdene i Trollheimen i forbindelse med besøksforvaltningen av området. Sårbarhetsanalyser av arter og naturtyper er dels basert på metodikk foreslått av NINA, og dels på rødlistearter, andre forvaltningsprioriterte arter, Miljødirektoratets forvaltningsprioriterte naturtyper (DN-håndbok 13) og Artsdatabankens rødlistede naturtyper. Med utgangspunkt i dette drøftes forvaltningsmessige prioriteringer. Emneord: Biologisk mangfold Naturtyper Ferdsel, sårbar vegetasjon Karplanter, moser, lav, sopp Rødlistearter 3 Forord I Trollheimen ligger følgende verneområder: Trollheimen landskapsvernområde, Innerdalen landskapsvernområde, Svartåmoen naturreservat og Minilldalmyrene naturreservat. Disse forvaltes av Verneområdestyret for Trollheimen, som i 2015 også har utarbeidet en forvaltningsplan for verneområdene. I tillegg jobbes det med en besøksstrategi. -
Søknad Om Konsesjon for Trollheim-Viklandet
Vedlegg 6 Konsekvensutredning Søknad om konsesjon for Trollheim-Viklandet Ny 420 kV kraftledning og riving av eksisterende 300 kV kraftledning Desember 2014 420 kV Trollheim – Viklandet. Vedlegg 6: Sammendrag av konsekvensutredning Sammendrag I henhold til utredningsprogram fastsatt av NVE 12.6.2014 er det utført konsekvensutredning for ny 420 kV Trollheim-Viklandet. Følgende tema er utredet: Landskap og visualisering. Samiske og norske kulturminner og kulturmiljø. Friluftsliv. Naturmangfold. Arealbruk. Nærings og samfunnsinteresser. Elektromagnetiske felt. Forurensning. De seks første tema inngår i utarbeidede fagrapporter. Elektromagnetiske felt og forurensing er vurdert ut fra Statnetts egne beregninger. Tiltaket omfatter bygging av ny 420 kV kraft- ledning og påfølgende riving av eksisterende 300kV kraftledning. Tabell 1 oppsummerer konsekvensene. Tabell 1: Oppsummering av konsekvensvurderingene på utvalgte fagområder. Øvrige tema innunder arealbruk, nærings- og samfunnsinteresser, samt elektromagnetiske felt og forurensning er gitt en kvalitativ vurdering i vedlagte konsekvensutredning. Tema Anleggsfasen Driftsfasen Landskap og visuelle virkninger Liten negativ (-) Ubetydelig til liten negativ (0/-) Kulturminner og kulturmiljø Liten negativ (-) Liten negativ (-) Friluftsliv Liten til middels negativ (-/--) Ubetydelig/ingen (0) Naturmiljø og naturvern Liten negativ (-) Ubetydelig/ingen (0) INON Ubetydelig til liten negativ (0/-) Ubetydelig til liten negativ (0/-) Reiseliv/turisme Ubetydelig/ingen (0) Ubetydelig/ingen (0) Jord-, -
REVISJONSDOKUMENT Folla-Vindølareguleringen Statkraft Energi
REVISJONSDOKUMENT Folla-Vindølareguleringen Statkraft Energi AS MARS 2014 Innholdfortegnelse: Innholdfortegnelse: ................................................................................................................................. 1 1. Oversikt over gitte konsesjoner i vassdraget ...................................................................................... 3 2. Omfang og virkeområde for de konsesjoner som skal revideres ........................................................ 4 3. Oversikt over reguleringsanlegg, magasiner, berørte elvestrekninger og kraftanlegg ....................... 4 4. Hydrologiske grunnlagsdata; vannstander og restvannføringer ......................................................... 7 4.1 Introduksjon hydrologi .................................................................................................................. 7 4.2 Beskrivelse av de aktuelle feltene ................................................................................................. 9 4.2.1 Rinna: ...................................................................................................................................... 9 4.2.2 Bulu. ...................................................................................................................................... 10 4.2.3 Folla ...................................................................................................................................... 11 4.3 Beregninger ................................................................................................................................ -
Folketellingen 1. Desember 1950 : Frste Hefte
NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XI. 145. FOLKETELLINGEN 1. DESEMBER 1950 Første hefte Folkemengde og areal i de ymse administrative inndelinger av landet Hussamlinger i herredene Population census Desember 1, 1950 First volume Population and area of the various administrative divisions of the country Agglomerations in rural municipalities STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1953 Disse heftene inneholder resultatene av Folketellingen 3. desember 1946: Første hefte. Folkemengde og areal i de forskjellige deler av landet. Bebodde øyer. Hus- samlinger. Annet » Trossamfunn. Tredje » Folkemengden etter kjønn, alder og ekteskapelig stilling, etter levevei og etter fødested i de enkelte herreder og byer. Fjerde » Folkemengde etter kjønn, alder og ekteskapelig stilling. Riket og fylkene. — Fremmede statsborgere. Femte » Boligstatistikk. Sjette » Yrkesstatistikk. Detaljerte oppgaver. These volumes contain the results of the population census of December 3, 1946: First volume. Population and area of the various sections of the country. Inhabited islands. Agglomerations in rural municipalities. Second » Religious affiliations. Third » Population by sex, age and marital status, by occupation and by place of birth; for rural and town municipalities. Fourth » Population by sex, age and marital status. The whole country and by counties. — Foreigners. Fifth » Housing statistics. Sixth >> Occupational statistics. Detailed data. Forord. I løpet av høsten 1951 og første halvår 1952 offentliggjorde Byrået en del foreløpige hovedtall for de fleste av de emner det var spurt om ved Folketellingen 1. desember 1950. Disse foreløpige tallene var beregnet på grunnlag av et utvalg på 2 prosent av folketellingslistene. Dette første hefte av Folketellingen 1950 inneholder de første endelige tall for folkemengde og areal i en del administrative inndelinger og for hussamlinger i herredene. -
Regional Delplan for Kulturminne Av Regional Og Nasjonal Verdi
Regional delplan for kulturminne av regional og nasjonal verdi. I tillegg til dette hovudheftet har planen tre vedlegg : Vedlegg 1, Om kulturminna i planen og grunnlag for utval m/liste over kulturminne og kulturmiljø av regional og nasjonal verdi på Xl-ark. Vedlegg 2, Juridiske verkemiddel i kulturminnevernet Vedlegg 3, Sentrale omgrep og definisjonar Ansikt frå Ungdomshuset Skogvang I Aure. Huset bygt i 1936. Usmykking i treskurd av billedhoggeren Kristoffer Leirdal frå Aure. Foto:Norske Lagsbruk INNLEIING Ser ein historisk på kulturminnevernet si utvikling, vil ein finne at det i starten var mest fokus på gjenstandar – og gjerne raritetar som kunne visast fram som attraksjonar. Å ta vare på og vise fram det særeigne og spesielle har hatt fokus i lang tid. Når det gjeld aktuelle objekt, har det utvikla seg frå små, innsamla gjenstandar til større gjenstandar, til bygningar framleis “innsamla” og plassert på ny stad. Etter kvart vektla ein verdien av å kunne ta vare på bygningar på opphavleg stad. Og ein såg verdien av å ta vare på ei samling av fleire bygningar som stod i ein samanheng fysisk og funksjonelt. I tillegg til bygningar kom også andre element i miljøet som vegar, murar, vegetasjon, landskap og liknande i fokus. Omgrepet kulturmiljø kom på dagsorden i kulturminnevernet. Den kulturpolitiske haldninga i samfunnet fekk etter kvart fokus på at det er viktig å avspegle mest mogleg full breidde av historia i det vi tek vare på som kulturminne. Det skulle ikkje lenger berre vere det særeigne og spesielle, det mest prangande og estetisk høgverdige som skulle vektleggast. Men alle sider ved samfunnsutviklinga skulle vise att i verna kulturminne. -
Konfirmantar På Afrika-Tur
Nr. 4 - 2012 Kyrkjeblad for Hornindal, Innvik og Stryn prestegjeld 76. årgang Grønt kor ”Men Maria gøymde Johan skriv Les om Stryn Barne - alt dette i hjartet sitt om sin jule - kor sitt grøne enga - og grunda på det.” sjement og omtanke salme for jorda vår. (Lukas 2. 19) Johan Gjørven deler sine refleksjonar om ein vakker julesalme. Side 16 Juleandakt side 2 Side 12 Kristendom Konfirmantar i lommeformat på Afrika-tur Treng du ein liten Fleire frå våre bygder har repetisjon av det vore på langtur i haust, sentrale trus- og sit att med mange og innhaldet i den sterke inntrykk frå eit kristne trua, så får spennande kontinent. Inne du god hjelp av i bladet finn du reportasjar denne vesle frå konfirmantturen som foldaren som Kirkens Nødhjelp arran - kyrkjelydane i gerte til Malawi i søraust- indre Nordfjord Afrika, og frå Stryn har utvikla i sam- Blandakor sin tur til Sør- arbeid. Foldaren Afrika i oktober. Mange blir brukt både i venskapsband er knytte konfirmant- mellom nord og sør på arbeidet og til ut - desse turane. Les meir om deling i kyrkjene. dette på Side 11 side 4 og side 8. Nye tonar i kyrkjemusikken Ein kyrkjemusikalsk dugnad Vi ønskjer ei har i haust resultert i både nye god og fredfull jul instrumentklangar, fleire lokale utøvarar og ny musikk inn i til alle våre gudstenestene i Nedstryn. lesarar! God organisering og velvilje frå lokale amatørmusikarar har vore viktig for å få dette til. Side 3 2 KYRKJEKLOKKA Juleandakt ”Men Maria gøymde alt ditt vart annleis enn du trudde. likevel vere vår frelsar, og når du dette i hjartet sitt Kanskje også annleis enn du ein blir hans så kan han også bruke og grunda på det.” gong håpa, og du synes ikkje len - deg slik han brukte Josef og Maria. -
Reiseliv Med Tilknytning Til Trollheimen Landskapsvernområde
iTrollheimen notat, 001-2017 Reiseliv med tilknytning til Trollheimen landskapsvernområde. -Som grunnlag for videre arbeid med besøksforvaltning 1 Forord I de siste årene har Verneområdestyret for Trollheimen jobbet med å få på plass en moderne besøksstrategi i Trollheimen landskapsvernområde. Besøksstrategien skal legge til rette for å styre bruken av Trollheimen slik at opplevelsen for de besøkende og at den lokale verdiskapningen blir størst mulig. Ved å gjennomføre denne strategien vil også økt kunnskapsgrunnlag kunne øke forståelsen for vernet og verneverdiene vil på bakgrunn av dette økes. Det har vært iverksatt flere tiltak blandt annet sårbarhetsanalyse på både vegetasjon og fugl. Det har også vært gjennomført en brukerundersøkelse av Trollheimen med i underkant av 8000 svar som danner ett godt bilde på sårbare områder, hvordan Trollheimen blir ”benyttet” og hvor mange som ferdes hvor til forskjellige tider på året. I dette notatet blir det innhentet opplysninger fra tilbydersiden. Her blir det gjennomført en kartlegging av reiselivet som er tilknyttet landskapsvernområdet og randsonene. Arbeidet er utført av iTrollheimen ved Gøran Bolme i kontakt med de næring og reiselivsaktører på forskjellige nivå tilknyttet Trollheimen. Takk til næringen, kommuner, fylkeskommuner, turistforeninger og destinasjonsselskaper for velvillig å ha hjulpet til med kommentarer, tall og informasjon til notatet. Rindal, 13.11.2017 Gøran Bolme 2 iTrollheimen Notat 001-2017: Reiseliv med tilknytning til Trollheimen landskapsvernområde. Tittel: -Som grunnlag -
Brosjyre ¯Rsta
SUNNMØRSALPANE HJØRUNDFJORDEN - ØRSTA 2 VELKOMEN INNHALD WELCOME•WILLKOMMEN CONTENTS • INHALT Vi ønskjer velkomen til eit kontrastfullt og fargerikt mangfald, til eit møte med fjord Velkomen og fjell, - eit møte med natur, kultur og menneske. Regionen vår er særeigen. Den Welcome strekkjer seg frå storhavet og like inn til dei djupblåe fjordane, til majestetiske tindar og Willkommen ..................................................................3 alpine fjellformasjonar i Sunnmørsalpane. Her finn du eit fascinerande fjord- og fjellandskap med frodige dalar og irrgrøne lier, heilt opp til dei høgste ville tindane med kvite brear. Sunnmørsalpane The Sunnmøre Alps Naturmangfaldet på Sunnmøre er like skiftande som ver og vind, og utgjer eit Noreg i miniatyr til Die Sunnmörs-Alpen ..................................................4 alle årstider. Her er eit rikt kulturliv, levande bygder og små bysamfunn med handlegater, butikkar og spisestader av mange slag.Vi inviterer til opplevingar og utfordringar, eller til kvile og ro. Jakt og fiske Hunting and fishing Bruk av naturen - allemannsretten Jagd und Angeln ..........................................................8 Naturen er viktig for oss alle, og vi må ta vare på den. Alle kan ferdast i skog og utmark, til fots, på ski, på hesteryggen og på sykkel. Du kan plukke bær og sopp i utmarka, men ver varsam med Aktivitetar sopp du ikkje kjenner. Activities Alt søppel og avfall skal kastast i søppelcontainerar på rasteplassar eller bensinstasjonar.Ver alltid Aktivitäten ....................................................................10 varsam med open eld! Ta omsyn til fuglar og dyr, spesielt i hekke- og ynglesesongen. Hugs band- tvang for hundar. Hjørundfjorden ..........................................................12 Norangsdalen ..............................................................13 We bid you welcome to an area of colourful diversity and contrasts with the light, Opplevingar fjords and mountains – a meeting place for nature, culture and people. -
Folla-Vindølareguleringen Statkraft Energi AS
REVISJONSDOKUMENT Folla-Vindølareguleringen Statkraft Energi AS MARS 2014 Innholdfortegnelse: Innholdfortegnelse: ................................................................................................................................. 1 1. Oversikt over gitte konsesjoner i vassdraget ...................................................................................... 3 2. Omfang og virkeområde for de konsesjoner som skal revideres ........................................................ 4 3. Oversikt over reguleringsanlegg, magasiner, berørte elvestrekninger og kraftanlegg ....................... 4 4. Hydrologiske grunnlagsdata; vannstander og restvannføringer ......................................................... 7 4.1 Introduksjon hydrologi .................................................................................................................. 7 4.2 Beskrivelse av de aktuelle feltene ................................................................................................. 9 4.2.1 Rinna: ...................................................................................................................................... 9 4.2.2 Bulu. ...................................................................................................................................... 10 4.2.3 Folla ...................................................................................................................................... 11 4.3 Beregninger ................................................................................................................................ -
Gardar Og Ætter I Volda
PER AARVIKNES GARDAR OG ÆTTER I VOLDA 1603-1950., 1. bandet. Samla og utgjeve av Per Aarviknes. Prenta i Hjelles Bokbinderi og Trykkeri, Volda 1955. FORORD. Korleis livet hev vore på gardane i Volda, og soga om ættene som hev budt her, hev alltid vore i mi interes- se og eg hev fram gjenom åra samla eit stort kjeldetil- fang til klårleggjing av dette. Skulde dette få noko verde, måtte det setjast i samanheng og utgjevast. Denne opp- gåva var på mange måtar lokkande; men det er eit alt for stort økonomisk offer for ein einskild mann. At gardane i denne boka ikkje kjem i nokon rekke- -fylgje, kjem av at eg måtte gjera arbeidet med å setja stoffet saman, som hobby i små ledige stunder, oftast kveldsarbeid og nattarbeid, og eg tek med gardane eg fyrst fekk samla. Resten av dei 119 gardar i Volda, hev eg liggande i manuskript før 1850; men eit samlararbeid for tida etterpå, stend mykje og delvis att enno. Dette arbeidet er gjort, berre av interessa for å sjå ein glytt inni liv og lagnad til dei som bygde og budde Volda, og det gav meg og mod til denne oppgåva. Kunne so dette vekkja ættkjensle mellom folk og -vekkja hugen til arbeid med å klårleggja ættene og fedra- ne sit liv i tilveret, vilde mykje vere vunne. Eg takkar so dei som hev studt meg økonomisk og alle som hev kjøpt dei hefte som er utgjevne — og alle mine heimelsmenner. Utgjevaren. REGISTER. Side. 1. Bjørnenakk 36-192 2. Bueide 20-192 3. Eide 13 4.