Møteinnkalling

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Møteinnkalling Møteinnkalling Utval: Samferdselsutvalet Møtestad: 700 Fylkeshusa, Molde Dato: 25.04.2012 Tid: Kl. 11:15 Forfall skal meldast til utvalssekretær, som kallar inn varamedlem. Varamedlem møter berre ved spesiell innkalling. Sekretariatet sine telefonnr. 71 25 87 50/71 25 86 76 e-post samferdselsavdelinga: [email protected] Vi ønskjer alle vel møtt ! Side 1 Side 2 Saksnr Innhald Uoff SA-31/12 Vederlag til ulike samferdselsføremål. Budsjettendring 2011 SA-32/12 Regional transportplan for Midt-Norge - ny politisk handsaming SA-33/12 Høringsuttale - Forslag til Nasjonal Transportplan 2014 - 2023 SA-34/12 Fylkeskommunelt eigarskap av gang- og sykkelvegar langs gamle fylkesvegar SA-35/12 Investeringsprogram 2013 - 2022 SA-36/12 Langfjordtunnelen - vidare planarbeid/reguleringsplanarbeid SA-37/12 Høyring - Endring i lov av 21. juni 2002 nr 45 om yrkestransport med motorvogn og fartøy (yrkestransportlova) SA-38/12 Eigarskap - veglys langs fylkesveg i Møre og Romsdal SA-39/12 Fråvikssøknad fv. 664 gangveg Bud stadion - Bud skole SA-40/12 Hamresvingen - val av løysing SA-41/12 Kravspesifikasjon ved anbodsutsetting ferjerutene X Volda - Folkestad og Volda - Lauvstad SA-42/12 Større ferjekapasitet i Møre og Romsdal X (vert ettersendt) RS-28/12 Trafikktryggingstiltak Volda sentrum - Strakstiltak RS-29/12 Høring - Håndbok 017 Veg- og gateutforming og bruk av wire-rekkverk RS-30/12 Seivika-Tømmervåg - Innstillinger pga værforhold og fergemateriell RS-31/12 Innstillinger i fergesamband Seivika - Tømmervåg, konsekvenser for lokalsamfunn og brukere RS-32/12 Fergesambandet Seivika Tømmervåg RS-33/12 TT-tilbud til brukere med tunge funksjonshemminger - invitasjon til å delta i forsøk RS-34/12 Invitasjon til fylkessamling om trafikksikkerhet - Trondheim 3.mai 2012 RS-35/12 Miljøtiltak - piggdekkbestemmelsene i vegtrafikkloven - høring - frist 16.4.12 RS-36/12 Fræna kommune - Elnesvågen sentrum - miljøtiltak - løyvingar til trafikksikkerheit RS-37/12 Nasjonal rassikringsgruppe - møtereferat 07.02.2012 Side 3 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 15.04.2012 21607/2012 Magne Vinje Saksnr Utval Møtedato SA-31/12 Samferdselsutvalet 25.04.2012 Vederlag til ulike samferdselsføremål. Budsjettendring 2012 Sjå eige hefte. Arild Fuglseth samferdselssjef Side 4 MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE SAMFERDSELSAVDELINGA SAMFERDSELSUTVALET Sak SA –34/12 Møte 24. april 2012 Vederlag til ulike samferdselsformål Budsjettendring 2012 Side 5 Side 2 Innhald Mål samferdsel 3 Vedtatt budsjett 2012 3 Ramme 63 –Samferdselsavdelinga 4 Ramme 64 – Lokale bilruter 6 Ramme 65 – Fylkesvegferjedrifta 9 Ramme 66 – Båtruter 12 Ramme 67 – Skoleskyss i vidaregåande skole 15 Ramme 68 – TT-ordninga 17 Ramme 69 – Diverse samferdselsformål 18 Ramme 70 – Fylkesvegar 23 Oppsummering budsjettendringar 24 Forslag til vedtak 25 Side 6 Side 3 Mål samferdsel Betre tilgjenge for folk og gods innanfor tenlege rammer for trafikktrygging, miljø og samfunnets ressursbruk; . Trafikktrygging og universell utforming skal vurderast i alle relevante samanhengar . Samordne areal- og transportplanlegginga slik at ein unngår løysingar som skaper unødig transport . Utvikling av transportnettet skal prioriterast der dette gir størst samfunnsnytte . Samferdselsløysingar som utvidar bu- og arbeidsmarkandsområde og som aukar samhandlinga mellom dei . Utnytte dei enkelte transportmidla sine føremoner. Vedtatt budsjett 2012 Vedtatt budsjett 2012 (T-79/11) Nettobudsjett drift 2012 (1000-kr) Samferdsel Budsjett 2012 Ramme 63 - samferdselsavdelinga 16 892 Ramme 64 - lokale bilruter 279 122 Ramme 65 - fylkesvegferjedrifta 318 364 Ramme 66 - båtruter 55 961 Ramme 67 - skoleskyss i vgs 8 758 Ramme 68 - TT-ordninga 13 671 Ramme 69 - ymse samferdselsføremål * 38 124 Ramme 70 - fylkesvegar ** 377 021 Sum samferdsel 1 107 913 Ikkje innarbeid i tabellen ovanfor: * Ramme 69 vart redusert med kr 847 000 ved overføring til ramme 66, jfr SA- 29/12. Ramme 69 blir auka med kr 4 167 000 i høve til opphavleg budsjett i samband med resultatvurderinga for 2011. ** Ramme 70 blir auka med kr 24 347 000 i høve til opphavleg budsjett i samband med resultatvurderinga for 2011. Side 7 Side 4 Ramme 63 – Samferdselsavdelinga Framlegg til budsjett for 2012 for samferdselsavdelinga (1000 kr) Budsjett Budsjett %-vis 2011 2012 endring Driftsinntekter -600 -400 -33,3 Driftsutgifter 15 862 17 292 9,0 Sum 15 262 16 892 10,7 Nærare omtale av ramme 63 er gitt i økonomiplan/budsjett 2012-2015. For å kunne bli ein aktiv vegeigar er det nødvendig at fylkeskommunen byggjer opp – alternativt leiger inn - tilstrekkeleg kompetanse/kapasitet til å ivareta vegeigarfunksjonen inkl. bestilling/styring i høve til Statens vegvesen og eventuelt andre leverandørar, samt ha nødvendig kontakt med kommunane og andre interessentar. Ressursbruken til vegadministrasjon utover det som er foreslått i ordninga med sams vegadministrasjon, anten det gjeld personell hos Statens vegvesen eller fylkeskommunen, vil måtte dekkjast inn gjennom dei midlane som fylkeskommunen blir tildelt gjennom rammetilskottet. Det er framleis behov for å auke bemanninga på samferdselsavdelinga for å kunne ivareta delar av ansvarsoverføringa, spesielt dei delane som går på å ivareta veieigarrolla på ein tilfredsstillande måte og ferjedrift. Arbeidet vil femne om utforming av strategiar, det overordna byggherreansvaret, oppfølging av kravspesifikasjonsarbeid i høve til anbod, dagleg drift og kontraktoppfølging. Samferdselsutvalet legg opp til at framtidige anbodskontraktar når det gjeld landverts kollektivtransport, skal legge til grunn brutto anbodskontrakt. Ei slik innkjøpsform betyr at Møre og Romsdal fylkeskommune har ansvaret for inntektene, medan transportørane har ansvar for kostnadene ved rutebildrifta. Denne kontraktforma er den klårt vanlegaste for anbod av kollektivtrafikken i Norge (ca. 95% av alle anbodskontraktar). Overgang frå forhandla nettokontraktar til anbodsbaserte bruttokontraktar fører til ei stor endring i arbeidsdelinga mellom fylkeskommunen som oppdragsgivar og busselskapa som operatørar. Bruk av anbod krev profesjonell innkjøpskompetanse samtidig som fylkeskommunane får inntektsansvaret/billettering og ansvaret for ruteplanlegginga. Administrasjon for skyss av varig og mellombels funksjonshemma elevar vil etter kvart måtte overtakast av fylkeskommunen når rutebilproduksjonen går over på anbod. Side 8 Side 5 Vi har i samband med økonomiplan/budsjett 2012 – 2015 vurdert behov for kompetanse og kapasitet. Det er lagt inn ei auke på 3 stillingar frå andre halvår 2012. Følgjande stillingar vil snarleg bli besett: Rådgivar marknad og kommunikasjon. Ruteplanleggar på kollektivseksjonen. Rådgivar infrastruktur. I tillegg til desse stillingane vil det i den næraste tida bli behov for auka kompetanse og kapasitet knytt til desse fagområda: Oppfølging og styring av ferjedrifta Oppfølging og styring av arbeid med kollektivtrafikk Utvida kompetanse rundt vegeigarrolla Korleis vi vel å løyse desse områda i år vil samferdselsutvalet bli orientert om ved eit seinare høve. Auka bemanning, auka aktivitetsnivå samt tiltak for å tilpasse kontorlokala våre til fleire medarbeidarar kan medføre at vi får eit lite meirforbruk på denne ramma i 2012. Side 9 Side 6 Ramme 64 – Lokale bilruter Nærare omtale av ramme 64 er gitt i økonomiplan/budsjett 2012-2015. Selskap med incitamentsavtale til og med 2012 Alle selskapa med unnatak for Nettbuss Møre AS har inngått 4-årsavtale med fylkeskommunen for perioden 2009–2012. I avtalen med selskapa er følgjande faktorar regulert: 1. Dieselpris Tilskot er regulert frå 2011 til 2012 ut frå utviklinga i drivstoffprisen. 2. KPI Tilskot er regulert frå 2011 til 2012 for auke i konsumprisindeksen. 3. Realtakstendring For å redusere behovet for godtgjersle kan takstane aukast ut over KPI. Regulering av avtalene med rutebilselskapa gir ein kostnadsauke på om lag 5,5 mill kroner i forhold til 2011. Nettbuss Møre AS Det er inngått ny avtale for 2012 om godtgjersle på kjøring av restproduksjon. Avtalen vart ein del dyrare enn budsjettert og er hovudårsaken til behov for auka ramme. Delar av selskapet sin produksjon blei anbodsutsett i første anbodspakke frå 1. januar 2012. Første anbodspakke inneheld Nettbuss Møre AS sin tidligare produksjon i Ålesund og Giske kommunar. Økonomisk ramme Økonomisk ramme er utrekna til 277,1 mill kr i 2012 og dette er naudsynt for å oppretthalde dagens produksjon. I tillegg vart den økonomiske ramma utvida med 2 mill kroner til Campus Ålesund. I høve til tidlegare år, der drifta av bussrutene har vore sikra med oversiktlige og langsiktige avtalar har det no kome inn større moment av risiko i ramme 64 knytt til: Inntektsansvar for busstilbodet i Ålesund og Giske, utrekna til 58 mill. kroner i 2012. Kostnader knytt til ekstraordinær skoleskyss Auka standardkrav til skoleskyss. Dersom ein ikkje finn løysing innanfor økonomisk ramme er verkemidlet reduksjon i tilbodet. Dei fleste distrikts- og langrutene har rutetermin 1. mai, medan alle byrutene har rutetermin knytt til skuleåret, med redusert trafikk i sommarferien og nye ruter ved skolestart. Side 10 Side 7 Overgang til anbod og bruttokontraktar på bussrutene Overgangen frå insitamentsavtalar til anbod er vanskelig både for fylkeskommunen og selskapa, og vi må rekne med at det ikkje alltid blir lett å kome til semje om godtgjersle på avslutta kontraktar. Innføring av anbod på rutebildrift gir nye utfordringar for fylkeskommunen. Det blir stilt krav til gode anbodsdokument som sikrar at bussoperatørane er interessert i å konkurrere om avtalane. Utvikling av tilbodet må
Recommended publications
  • 2 Volda Wanderungen in Sunnmøre, Ein Vielfältiges Wandergebiet Umgibt Die Norwegen Fjordarme Um Volda
    Nach Ålesund Nach Ulsteinvik Fotturar på Sunnmøre 653 E39 2 Volda Wanderungen in Sunnmøre, Ein vielfältiges Wandergebiet umgibt die Norwegen Fjordarme um Volda. Hinter den steilen Lidaveten Berkneset Berghängen um den Dalsfjord liegt 31 Ørsta flacheres Gelände in Richtung Vanylven 30 Nach Sæbø 652 und Eid. Im Bjørkedalen kann man den Lauvstad 655 Bärensprung (Bjønnabyks), ein Bootsmu- Vanylven Melshornet 29 Snøhornet Bondalseidet seum und ein restauriertes Sägegatter 1 Volda besichtigen, Vikingerschiffe rudern oder 28 Dravlaus Aldalen Olivinfelsen im Kiefernwald ansehen. GW Syvde 5 651 26 Snøhornet Storetinden E39 27 24 Der Austefjord ist von hohen Bergen Austefjorden 25 Sandegga Nach Viddal Dalsfjorden Blåfjellet umgeben. Die zwei höchsten Gipfel in 4 651 23 21 Volda, Eidskyrkja und Storetinden, stehen Dalsdalen 12 22 3 13 Blæja sich am Ende des gebogenen Fjordarmes 10 11 Brundalen 2 Felden 15 Kalvatn gegenüber. Hoch über dem Osdalen liegt 14 16 6 Keipen Matøskja Eidskyrkja 8 20 die Jordanhytta und Reste von Altbergbau Laurdalen 7 Sunndalsnipa Kviven im Glimmerdalen. Ein bemerkenswertes Storlidvatnet 17 18 Steinsvika Torane Bjørkedalen 9 Glimmerdalen Kulturdenkmal. Grøndalen 19 Grodås E39 Der Tunnel durch das Rotsethornet hat Nach Måløy die alte Straße zwischen Andaneset und 15 Grevsneset zu einem ruhigen Wanderweg 15 HS Nordfjorden Eid Hornindalsvatnet gemacht. E39 Nach Stryn Nach Sandane Von Volda Zentrum durch Elvadalen gibt es einen bestens ausgebauten Wanderweg. Die Wanderung im Elvadalen kann man Kapitel 2. Übersetzt von Michael Ninne- Die Tourkarte „Sunnmørsalpane“ deckt entlang des Rotevatnet zum Vassbotnen mann 2009. Redigiert mit neuen Fotos von die gesamte Kommune, ausgenommen verlängern. Von hier gehen Waldwege in Helge Standal.
    [Show full text]
  • Fiske På Trøndelagskysten ET FISKEPARADIS MIDT I NORGE
    Fiske på trøndelagskysten ET FISKEPARADIS MIDT I NORGE DIN FISKEGUIDE Velkommen til HEMNINGSLØSE fiskeopplevelser PÅ TrøndelagSKYSTEN! I Trøndelag er alle forutsetningene til stede for at du skal få gode fiskeopplevelser. Med en blanding av øyrik skjærgård, skjermede fjorder og lett tilgang til åpent hav, kan alle hobbyfiskere finne ideelle forhold, ut i fra sitt erfaringsnivå og ønske om utfordringer. Langs hele kysten finner du gode anlegg, med vertskap som tilbyr alt fra husrom og leie av båt, til råd om sikkerhet på sjøen og ikke minst hvor du finner de beste fiskeplassene. Denne brosjyren er laget for at du som ønsker å fiske i Trøndelag, lettere skal kunne ta del i de gode fiskeopplevelsene som tilbys. uansett kunnskapsnivå. Lenger bak i brosjyren finner du tips om blant annet valg av fiskeutstyr, sikkerhet om bord i båten og lover og regler for fiske. Du finner også presentasjoner av de ulike kystregionene, med noen tips om hvordan du best kan oppleve den rike kystkulturen som preger Trøndelagskysten. PHOTO: YNGVE ASK INNHOLD 02 Velkommen til gode fiskemuligheter i Trøndelag 04 Fiskeslag 07 Fiskeutstyr og tips 08 Lover og regler 09 Fiske og sikkerhet 10 Fiskeoppskrifter 11 Hitra & Frøya 14 Fosen 18 Trondheimsfjorden 20 Namdalskysten 24 Bedrifter 03 30 Kart PHOTO: TERJE RAKKE NORDIC LIFE NORDIC RAKKE TERJE PHOTO: FISKESLAG Kveite Breiflabb BROSME Fisken kjennetegnes med den lange ryggfinnen. Brosmen er normalt rundt 3 kg Det store hodet og det veldige gapet er ,men kan komme opp i 20 kg. Finnes ofte karakteristisk for denne arten. Hodet utgjør i dype fjorder og trives best på 200-500 m nærmere halve kroppslengden som kan bli dybde.
    [Show full text]
  • Sårbare Naturtyper Og Arter I Noen Områder I Trollheimen I 2017
    John Bjarne Jordal Sårbare naturtyper og arter i noen områder i Trollheimen i 2017 Rapport J. B. Jordal nr. 7 - 2018 Forsidebilder, øverst: Heimre Gjevilvasskam med det berømte jordlaget på toppen. Området er kalkrikt med en rekke sjeldne arter og rødlistearter, og er i tillegg erosjonsutsatt. Dette området regnes som sårbart for økt ferdsel. Nederst: Fagerlidalen med sørsiden av Snota. Her er det stort sett fattig fjellhei som er lite sårbar for økt slitasje, og med et ordinært artsmangfold. Foto: John Bjarne Jordal 2 Rapport J. B. Jordal nr. 7 - 2018 Utførende konsulent: Kontaktperson: ISBN-nummer: Biolog J.B. Jordal AS John Bjarne Jordal 978-82-92647-68-6 (pdf) Oppdragsgiver: Kontaktperson hos oppdragsgiver: Tid: Verneområdestyret for Trollheimen Hege Sæther Moen 20.03.2018 Referanse: Jordal, J. B. 2018. Sårbare naturtyper og arter i noen områder i Trollheimen i 2017. Rapport J.B. Jordal nr. 7 - 2018. 36 s. Referat: På oppdrag fra Verneområdestyret for Trollheimen er arter og naturtyper registrert i noen utvalgte områder i verneområdene i Trollheimen i forbindelse med besøksforvaltningen av området. Sårbarhetsanalyser av arter og naturtyper er dels basert på metodikk foreslått av NINA, og dels på rødlistearter, andre forvaltningsprioriterte arter, Miljødirektoratets forvaltningsprioriterte naturtyper (DN-håndbok 13) og Artsdatabankens rødlistede naturtyper. Med utgangspunkt i dette drøftes forvaltningsmessige prioriteringer. Emneord: Biologisk mangfold Naturtyper Ferdsel, sårbar vegetasjon Karplanter, moser, lav, sopp Rødlistearter 3 Forord I Trollheimen ligger følgende verneområder: Trollheimen landskapsvernområde, Innerdalen landskapsvernområde, Svartåmoen naturreservat og Minilldalmyrene naturreservat. Disse forvaltes av Verneområdestyret for Trollheimen, som i 2015 også har utarbeidet en forvaltningsplan for verneområdene. I tillegg jobbes det med en besøksstrategi.
    [Show full text]
  • Søknad Om Konsesjon for Trollheim-Viklandet
    Vedlegg 6 Konsekvensutredning Søknad om konsesjon for Trollheim-Viklandet Ny 420 kV kraftledning og riving av eksisterende 300 kV kraftledning Desember 2014 420 kV Trollheim – Viklandet. Vedlegg 6: Sammendrag av konsekvensutredning Sammendrag I henhold til utredningsprogram fastsatt av NVE 12.6.2014 er det utført konsekvensutredning for ny 420 kV Trollheim-Viklandet. Følgende tema er utredet: Landskap og visualisering. Samiske og norske kulturminner og kulturmiljø. Friluftsliv. Naturmangfold. Arealbruk. Nærings og samfunnsinteresser. Elektromagnetiske felt. Forurensning. De seks første tema inngår i utarbeidede fagrapporter. Elektromagnetiske felt og forurensing er vurdert ut fra Statnetts egne beregninger. Tiltaket omfatter bygging av ny 420 kV kraft- ledning og påfølgende riving av eksisterende 300kV kraftledning. Tabell 1 oppsummerer konsekvensene. Tabell 1: Oppsummering av konsekvensvurderingene på utvalgte fagområder. Øvrige tema innunder arealbruk, nærings- og samfunnsinteresser, samt elektromagnetiske felt og forurensning er gitt en kvalitativ vurdering i vedlagte konsekvensutredning. Tema Anleggsfasen Driftsfasen Landskap og visuelle virkninger Liten negativ (-) Ubetydelig til liten negativ (0/-) Kulturminner og kulturmiljø Liten negativ (-) Liten negativ (-) Friluftsliv Liten til middels negativ (-/--) Ubetydelig/ingen (0) Naturmiljø og naturvern Liten negativ (-) Ubetydelig/ingen (0) INON Ubetydelig til liten negativ (0/-) Ubetydelig til liten negativ (0/-) Reiseliv/turisme Ubetydelig/ingen (0) Ubetydelig/ingen (0) Jord-,
    [Show full text]
  • REVISJONSDOKUMENT Folla-Vindølareguleringen Statkraft Energi
    REVISJONSDOKUMENT Folla-Vindølareguleringen Statkraft Energi AS MARS 2014 Innholdfortegnelse: Innholdfortegnelse: ................................................................................................................................. 1 1. Oversikt over gitte konsesjoner i vassdraget ...................................................................................... 3 2. Omfang og virkeområde for de konsesjoner som skal revideres ........................................................ 4 3. Oversikt over reguleringsanlegg, magasiner, berørte elvestrekninger og kraftanlegg ....................... 4 4. Hydrologiske grunnlagsdata; vannstander og restvannføringer ......................................................... 7 4.1 Introduksjon hydrologi .................................................................................................................. 7 4.2 Beskrivelse av de aktuelle feltene ................................................................................................. 9 4.2.1 Rinna: ...................................................................................................................................... 9 4.2.2 Bulu. ...................................................................................................................................... 10 4.2.3 Folla ...................................................................................................................................... 11 4.3 Beregninger ................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Folketellingen 1. Desember 1950 : F￸rste Hefte
    NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XI. 145. FOLKETELLINGEN 1. DESEMBER 1950 Første hefte Folkemengde og areal i de ymse administrative inndelinger av landet Hussamlinger i herredene Population census Desember 1, 1950 First volume Population and area of the various administrative divisions of the country Agglomerations in rural municipalities STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1953 Disse heftene inneholder resultatene av Folketellingen 3. desember 1946: Første hefte. Folkemengde og areal i de forskjellige deler av landet. Bebodde øyer. Hus- samlinger. Annet » Trossamfunn. Tredje » Folkemengden etter kjønn, alder og ekteskapelig stilling, etter levevei og etter fødested i de enkelte herreder og byer. Fjerde » Folkemengde etter kjønn, alder og ekteskapelig stilling. Riket og fylkene. — Fremmede statsborgere. Femte » Boligstatistikk. Sjette » Yrkesstatistikk. Detaljerte oppgaver. These volumes contain the results of the population census of December 3, 1946: First volume. Population and area of the various sections of the country. Inhabited islands. Agglomerations in rural municipalities. Second » Religious affiliations. Third » Population by sex, age and marital status, by occupation and by place of birth; for rural and town municipalities. Fourth » Population by sex, age and marital status. The whole country and by counties. — Foreigners. Fifth » Housing statistics. Sixth >> Occupational statistics. Detailed data. Forord. I løpet av høsten 1951 og første halvår 1952 offentliggjorde Byrået en del foreløpige hovedtall for de fleste av de emner det var spurt om ved Folketellingen 1. desember 1950. Disse foreløpige tallene var beregnet på grunnlag av et utvalg på 2 prosent av folketellingslistene. Dette første hefte av Folketellingen 1950 inneholder de første endelige tall for folkemengde og areal i en del administrative inndelinger og for hussamlinger i herredene.
    [Show full text]
  • Regional Delplan for Kulturminne Av Regional Og Nasjonal Verdi
    Regional delplan for kulturminne av regional og nasjonal verdi. I tillegg til dette hovudheftet har planen tre vedlegg : Vedlegg 1, Om kulturminna i planen og grunnlag for utval m/liste over kulturminne og kulturmiljø av regional og nasjonal verdi på Xl-ark. Vedlegg 2, Juridiske verkemiddel i kulturminnevernet Vedlegg 3, Sentrale omgrep og definisjonar Ansikt frå Ungdomshuset Skogvang I Aure. Huset bygt i 1936. Usmykking i treskurd av billedhoggeren Kristoffer Leirdal frå Aure. Foto:Norske Lagsbruk INNLEIING Ser ein historisk på kulturminnevernet si utvikling, vil ein finne at det i starten var mest fokus på gjenstandar – og gjerne raritetar som kunne visast fram som attraksjonar. Å ta vare på og vise fram det særeigne og spesielle har hatt fokus i lang tid. Når det gjeld aktuelle objekt, har det utvikla seg frå små, innsamla gjenstandar til større gjenstandar, til bygningar framleis “innsamla” og plassert på ny stad. Etter kvart vektla ein verdien av å kunne ta vare på bygningar på opphavleg stad. Og ein såg verdien av å ta vare på ei samling av fleire bygningar som stod i ein samanheng fysisk og funksjonelt. I tillegg til bygningar kom også andre element i miljøet som vegar, murar, vegetasjon, landskap og liknande i fokus. Omgrepet kulturmiljø kom på dagsorden i kulturminnevernet. Den kulturpolitiske haldninga i samfunnet fekk etter kvart fokus på at det er viktig å avspegle mest mogleg full breidde av historia i det vi tek vare på som kulturminne. Det skulle ikkje lenger berre vere det særeigne og spesielle, det mest prangande og estetisk høgverdige som skulle vektleggast. Men alle sider ved samfunnsutviklinga skulle vise att i verna kulturminne.
    [Show full text]
  • Konfirmantar På Afrika-Tur
    Nr. 4 - 2012 Kyrkjeblad for Hornindal, Innvik og Stryn prestegjeld 76. årgang Grønt kor ”Men Maria gøymde Johan skriv Les om Stryn Barne - alt dette i hjartet sitt om sin jule - kor sitt grøne enga - og grunda på det.” sjement og omtanke salme for jorda vår. (Lukas 2. 19) Johan Gjørven deler sine refleksjonar om ein vakker julesalme. Side 16 Juleandakt side 2 Side 12 Kristendom Konfirmantar i lommeformat på Afrika-tur Treng du ein liten Fleire frå våre bygder har repetisjon av det vore på langtur i haust, sentrale trus- og sit att med mange og innhaldet i den sterke inntrykk frå eit kristne trua, så får spennande kontinent. Inne du god hjelp av i bladet finn du reportasjar denne vesle frå konfirmantturen som foldaren som Kirkens Nødhjelp arran - kyrkjelydane i gerte til Malawi i søraust- indre Nordfjord Afrika, og frå Stryn har utvikla i sam- Blandakor sin tur til Sør- arbeid. Foldaren Afrika i oktober. Mange blir brukt både i venskapsband er knytte konfirmant- mellom nord og sør på arbeidet og til ut - desse turane. Les meir om deling i kyrkjene. dette på Side 11 side 4 og side 8. Nye tonar i kyrkjemusikken Ein kyrkjemusikalsk dugnad Vi ønskjer ei har i haust resultert i både nye god og fredfull jul instrumentklangar, fleire lokale utøvarar og ny musikk inn i til alle våre gudstenestene i Nedstryn. lesarar! God organisering og velvilje frå lokale amatørmusikarar har vore viktig for å få dette til. Side 3 2 KYRKJEKLOKKA Juleandakt ”Men Maria gøymde alt ditt vart annleis enn du trudde. likevel vere vår frelsar, og når du dette i hjartet sitt Kanskje også annleis enn du ein blir hans så kan han også bruke og grunda på det.” gong håpa, og du synes ikkje len - deg slik han brukte Josef og Maria.
    [Show full text]
  • Reiseliv Med Tilknytning Til Trollheimen Landskapsvernområde
    iTrollheimen notat, 001-2017 Reiseliv med tilknytning til Trollheimen landskapsvernområde. -Som grunnlag for videre arbeid med besøksforvaltning 1 Forord I de siste årene har Verneområdestyret for Trollheimen jobbet med å få på plass en moderne besøksstrategi i Trollheimen landskapsvernområde. Besøksstrategien skal legge til rette for å styre bruken av Trollheimen slik at opplevelsen for de besøkende og at den lokale verdiskapningen blir størst mulig. Ved å gjennomføre denne strategien vil også økt kunnskapsgrunnlag kunne øke forståelsen for vernet og verneverdiene vil på bakgrunn av dette økes. Det har vært iverksatt flere tiltak blandt annet sårbarhetsanalyse på både vegetasjon og fugl. Det har også vært gjennomført en brukerundersøkelse av Trollheimen med i underkant av 8000 svar som danner ett godt bilde på sårbare områder, hvordan Trollheimen blir ”benyttet” og hvor mange som ferdes hvor til forskjellige tider på året. I dette notatet blir det innhentet opplysninger fra tilbydersiden. Her blir det gjennomført en kartlegging av reiselivet som er tilknyttet landskapsvernområdet og randsonene. Arbeidet er utført av iTrollheimen ved Gøran Bolme i kontakt med de næring og reiselivsaktører på forskjellige nivå tilknyttet Trollheimen. Takk til næringen, kommuner, fylkeskommuner, turistforeninger og destinasjonsselskaper for velvillig å ha hjulpet til med kommentarer, tall og informasjon til notatet. Rindal, 13.11.2017 Gøran Bolme 2 iTrollheimen Notat 001-2017: Reiseliv med tilknytning til Trollheimen landskapsvernområde. Tittel: -Som grunnlag
    [Show full text]
  • Brosjyre ¯Rsta
    SUNNMØRSALPANE HJØRUNDFJORDEN - ØRSTA 2 VELKOMEN INNHALD WELCOME•WILLKOMMEN CONTENTS • INHALT Vi ønskjer velkomen til eit kontrastfullt og fargerikt mangfald, til eit møte med fjord Velkomen og fjell, - eit møte med natur, kultur og menneske. Regionen vår er særeigen. Den Welcome strekkjer seg frå storhavet og like inn til dei djupblåe fjordane, til majestetiske tindar og Willkommen ..................................................................3 alpine fjellformasjonar i Sunnmørsalpane. Her finn du eit fascinerande fjord- og fjellandskap med frodige dalar og irrgrøne lier, heilt opp til dei høgste ville tindane med kvite brear. Sunnmørsalpane The Sunnmøre Alps Naturmangfaldet på Sunnmøre er like skiftande som ver og vind, og utgjer eit Noreg i miniatyr til Die Sunnmörs-Alpen ..................................................4 alle årstider. Her er eit rikt kulturliv, levande bygder og små bysamfunn med handlegater, butikkar og spisestader av mange slag.Vi inviterer til opplevingar og utfordringar, eller til kvile og ro. Jakt og fiske Hunting and fishing Bruk av naturen - allemannsretten Jagd und Angeln ..........................................................8 Naturen er viktig for oss alle, og vi må ta vare på den. Alle kan ferdast i skog og utmark, til fots, på ski, på hesteryggen og på sykkel. Du kan plukke bær og sopp i utmarka, men ver varsam med Aktivitetar sopp du ikkje kjenner. Activities Alt søppel og avfall skal kastast i søppelcontainerar på rasteplassar eller bensinstasjonar.Ver alltid Aktivitäten ....................................................................10 varsam med open eld! Ta omsyn til fuglar og dyr, spesielt i hekke- og ynglesesongen. Hugs band- tvang for hundar. Hjørundfjorden ..........................................................12 Norangsdalen ..............................................................13 We bid you welcome to an area of colourful diversity and contrasts with the light, Opplevingar fjords and mountains – a meeting place for nature, culture and people.
    [Show full text]
  • Folla-Vindølareguleringen Statkraft Energi AS
    REVISJONSDOKUMENT Folla-Vindølareguleringen Statkraft Energi AS MARS 2014 Innholdfortegnelse: Innholdfortegnelse: ................................................................................................................................. 1 1. Oversikt over gitte konsesjoner i vassdraget ...................................................................................... 3 2. Omfang og virkeområde for de konsesjoner som skal revideres ........................................................ 4 3. Oversikt over reguleringsanlegg, magasiner, berørte elvestrekninger og kraftanlegg ....................... 4 4. Hydrologiske grunnlagsdata; vannstander og restvannføringer ......................................................... 7 4.1 Introduksjon hydrologi .................................................................................................................. 7 4.2 Beskrivelse av de aktuelle feltene ................................................................................................. 9 4.2.1 Rinna: ...................................................................................................................................... 9 4.2.2 Bulu. ...................................................................................................................................... 10 4.2.3 Folla ...................................................................................................................................... 11 4.3 Beregninger ................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Gardar Og Ætter I Volda
    PER AARVIKNES GARDAR OG ÆTTER I VOLDA 1603-1950., 1. bandet. Samla og utgjeve av Per Aarviknes. Prenta i Hjelles Bokbinderi og Trykkeri, Volda 1955. FORORD. Korleis livet hev vore på gardane i Volda, og soga om ættene som hev budt her, hev alltid vore i mi interes- se og eg hev fram gjenom åra samla eit stort kjeldetil- fang til klårleggjing av dette. Skulde dette få noko verde, måtte det setjast i samanheng og utgjevast. Denne opp- gåva var på mange måtar lokkande; men det er eit alt for stort økonomisk offer for ein einskild mann. At gardane i denne boka ikkje kjem i nokon rekke- -fylgje, kjem av at eg måtte gjera arbeidet med å setja stoffet saman, som hobby i små ledige stunder, oftast kveldsarbeid og nattarbeid, og eg tek med gardane eg fyrst fekk samla. Resten av dei 119 gardar i Volda, hev eg liggande i manuskript før 1850; men eit samlararbeid for tida etterpå, stend mykje og delvis att enno. Dette arbeidet er gjort, berre av interessa for å sjå ein glytt inni liv og lagnad til dei som bygde og budde Volda, og det gav meg og mod til denne oppgåva. Kunne so dette vekkja ættkjensle mellom folk og -vekkja hugen til arbeid med å klårleggja ættene og fedra- ne sit liv i tilveret, vilde mykje vere vunne. Eg takkar so dei som hev studt meg økonomisk og alle som hev kjøpt dei hefte som er utgjevne — og alle mine heimelsmenner. Utgjevaren. REGISTER. Side. 1. Bjørnenakk 36-192 2. Bueide 20-192 3. Eide 13 4.
    [Show full text]