Indre Hjørundfjords Forhistorie Bjørke, Eit Høvdingsete

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Indre Hjørundfjords Forhistorie Bjørke, Eit Høvdingsete Indre Hjørundfjords forhistorie Bjørke, eit høvdingsete Boka er utgitt av Anna og Jakob Morks Stiftelse Redaktør: Kjell Inge Bjørke 1537 - e. Kr. 1030 - 1537 e. Kr. no 9600 550 - e.1030 Kr. 537 1 0 3 10 0 0 r. 8 K 8 . 25 e r 50 0 0 e 5 5 d l 5 - a r n 0 0 K r . 4 f a j 0 e 0 5 r f . r d l K E 0 0 5 E l 9 d 6 r 0 e 0 - s r . 4 r t e 0 e 0 K d 0 0 . i l f 0 n 0 1 a 0 a f . e 0 l K s 5 d 6 r - 4 n . e 0 0 r o 0 0 r 7 B 1 0 0 7 1 0 0 7 2 r e d l a n i e t 4 0 0 0 s . e r r K g . n f Y 0 0 7 1 - 0 0 0 4 2 Tidsur Yngre jarnalder Førromerske jarnalder Førromerske Yngre bronsealder Romartid Folkevandring Eldre bronsealder Merovingartid Vikingtid Mellomalder Seinneolitikum Mellomneolitikum B Nyare tid Nyare Mellomneolitikum A Tidleg mesolitikum Tidlegneolitikum Mellommesolitikum Seinmesolitikum 3 Innhald Kart 6 Føreord 8 Bernt Aakre 10 Frå Bernt Aakre til Per Fett 15 Hav, land og folk gjennom tidene 23 Skiferspiss frå Skjåstad 39 Sandshamnøksa frå Åkre 45 Flintsigden frå Oddemyra 49 Arkeologiske registreringar dei siste tiåra 55 Leira: Åker frå yngre bronsealder, hus og kokegropsfelt frå folkevandringstid 58 Indre Hjørundfjords forhistorie. Bjørke, eit høvdingsete Frå bronsealder til vikingtid i Viddalsbakkane 77 Redaktør: Kjell Inge Bjørke Ner-Åkre 2500 år attende i tid 87 Framsidebilde: Håvard Myklebust Kalneset – tankar frå ei arkeologisk registrering i 2011 93 Grafisk form: Fantastiske Osberget Forhistoriske spor på Sætre og i Bakkedalen 99 ISBN: 978-82-998810-8-1 Bitar av ein heilskap 104 Trykk: AB Print Sætresteinen, fornminnet som forsvann? 108 Oppsett: Osberget AS Årstal: 2015 Eldre jernalder i indre Hjørundfjord 111 Frå våpengny til demokratisering 128 Boka er utgitt av Anna og Jakob Morks Stiftelse Frå Bjørke til Lindisfarne 138 Styret: Stig Asbjørn Mork, styreleder Husfrua til Bjørke vert jordfest 151 Dag Hovelsen, styremedlem Tjuvgods frå Lindisfarne? 155 Asbjørn Mork, styremedlem Katalog 158 Dei seinare åras arkeologiske registreringar 165 Litteratur og kjelder 166 Bronsebeslaget B8256b er nytta som formelement gjennom heile boka. Reinteikning Øyunn Kleiva. 4 5 Ålesund Kart Kartet syner Sunnmøre med Hjørundfjorden, Bjørke, Viddal, Kalnes, Leira, Åkre, Saure, Rørstad, Mork, Sjåstad og Finnes er markert med sirkel og Ålesund øvst. Kart: Skjermdump Sunnmørskart. Hjørundfjorden Viddal Finnes Leira Kalnes Åkre Bjørke Saure Rørstad Mork Skjåstad 6 7 Føreord “Uagtet Jørringfjorden er omgivet med høie og steile fornfunn og gravrøyser, så også i Hjørundfjord. Det syner seg også at det var på høg tid at fornfunna Saure, Jan Thore Turbækmo, Svein Mork, Jon Skjåstad klipper, gjennomskaaren af faa og trange dale, eller saa Fornminneboka, som me no kan presentere er ei frå vårt område vart avfotograferte, då nokre fornfunn og Jon Egil Finnes. Takk også til kulturavdelinga i at sige, et af naturen mindre begunstiget egn, saa har vidareføring av arbeidet til Bernt Aakre og Per Fett og er allereie er komne vekk. Desse er nemnde i katalogdelen Møre og Romsdal fylkeskommune, Ålesund museum, den dog saavel som de meere frugtbare og behagelige tufta på ein idé av Jakob Mork. Jakob hadde i tankane i boka. Denne boka inneheld ca. 50 foto av fornfunn i Sunnmøre museum og Universitetsmuseet i Bergen for nabosogne, i en fjern oldtid været beboet. Men hvilken at der var gjort mange fornfunn her i indre del av tillegg til ei mengd foto av faste fornminne, og desse er foto og kjeldematerial. Takk til Magne Grimstad jr. og folkefærd det har været, enten finner, de berømte gother Hjørundfjord, mellom anna rike funn på Leikvollen, og no sikra for etterslektene her inst i Hjørundfjord. hans stab ved Fantastiske Osberget for godt samarbeid eller asser, som paa sine snækker færdedes langs vore desse var innsende til diverse museum. Og så kom idéen Det som i fyrstinga var tenkt som eit hefte, vart etter med utforminga av boka, dette har vore til stor hjelp for kyster, eller levede som nomader, og ere jordede i forsk- om at det hadde vore fint om det kunne lagast ei bok kvart til ei bok mellom stive permer. Det kjem av eit redaktør og andre som har arbeidd med boka. jellige høie paa vore sletter er man ikke vis paa, da saga, der ein synleggjorde funna med foto, slik at folket som stort tilflòt av stoff frå våre forfattarar. Desse har med Fyrste del av boka handlar om Bernt Eriksen Aakre. som ellers har bevaret saamangen storbedrift fra forg- bur eller har røtene sine her inst i Hjørundfjord, kan sine innspel og utrøyttelege arbeid gjort at me kan pre- Mykje om denne særmerkte mannen har vore ukjent lemmelsen, blot ved at nævne vor afsidesliggende vraa sjå funna med eigne auge,- det er ikkje så beint fram å sentere eit slik storfelt arbeid til folket i inste Hjørund- for lokalhistorikarane våre. Eit nybrotsarbeid av his- ved navn Harundarfjord. Imidlertid have dog en deel få kome å sjå funna i magasina i musea. Son til Jakob, fjord. Arkeologane Øyunn Kleiva, Bergljot Solberg og torikar Lars Ørstavik gjer at folket i bygda som fostra mindesmærker baade fra Bruna- og Haugaold igjennem Asbjørn Mork, tok initiativet til at denne boka skulle historikar Lars Ørstavik er hovudforfattarane i boka, han kan få betre kunnskap om han. Slutten av boka har tiderne bevaret sig til vore dage. Ligeledes leve endnu en lagast. Som utgivar av boka er Anna og Jakob Mork stif- men også arkeologane Jo Sindre Eidshaug og Johanne ein katalog over fornfunn og fornminne for heile indre deel sagn i blandt os, og disse ere tildeels knyttede til de telse. Stiftinga sitt formål er å støtte tiltak av humanitær Ranvik har sine artiklar. Roger Håndlykken er hovu- Hjørundfjord. endnuværende minder.” og kulturell art. Under kulturelle tiltak skal det særleg dillustratør og har på ein framifrå måte fått synleggjort Slik opna Bernt (Berent) Eriksen Aakre f. 1817 sitt takast omsyn til tiltak på Bjørke og Skjåstaddalen. historia for oss. Arkeolog Arve Eiken Nytun har sytt handskrivne dokument som han leverte 26 år gamal, i Stiftinga har dekt alle utgifter for dette prosjektet. for funnkart, som høyrer med i ei slik bok. Arkeolog Redaktør 1843, til biskop Jakob Neumann i Bergen. Dokumen- Den nyare historia for vårt område, middelalder til Tomas Bruen Olsen frå Universitetet i Bergen har levert tet hadde tittelen ”Forsøg til en antiqvarisk historisk dagen i dag, er godt dokumentert i 36 utgåver av Frå illustrasjonane som syner korleis havnivået var i dei beskrivelse over Mindesmerker og Sagn vedkommende Hjørundfjord; men historia om forfedrene våre strekker ymse tidbolkane. Arkeolog Ragnar Børsheim i Arkikon Jørringfjords prestehjeld, beskrevne og samlede af Ber- seg mange tusen år lenger attende i tid. For å tyde dette har levert ein illustrasjon av eldre jarnalderhus på ent Erichsen Aakre 1843”. Bernt var frå Erkegarden på tidsspennet har me ikkje berre fornfunna å halde oss til, Leira. Lars Ørstavik og Øyunn Kleiva har teke foto av Åkre, og var den fyrste som såg verdien av å skrive ned men også faste fornminne har kome fram i dagen dei funnstadene. Ann Mari Olsen og Svein Skare har teke forhistoria til heimbygdene våre, og å sende inn forn- siste åra ved overflatesøk; slik som stolpehol, kokegroper fotoa av fornfunna som er i Universitetsmuseet i Ber- funn til museumet i Bergen (vikingøks og spydspiss frå og ardspor. Dette siste har gjort at arkeologane betre gen. Det same har Mirjam Vikestrand ved Sunnmøre Leira). kan syne korleis menneska her inne levde i dei tidbol- musèum gjort av nokre fornfunn som høyrer oss til der. I arbeidet med denne boka har vi hatt stor hjelp kane boka tek for seg. Dette er spor av våre forfedrar og Elles har Lars Ørstavik teke resten av fotoa inne på Sun- av storverket ”Forhistoriske minne på Vestlandet” av formødrer som levde frå ca. 3000 f. Kr til ca. 1000 e. nmøre musèum og alle foto tekne på Ålesund museum, fyrstekonservator Per Fett (1906 – 1983). Han hadde Kr, og gjev deg som har din bustad, eller som har røtene så nær som fotoet av flintsigden frå Saure, som Øyunn arbeidet sitt ved Bergen museum. Verket frå 1950 vart herifrå, eit attersyn til dei som fyrst busette seg her inne Kleiva har teke. Gunnar Wangen leverte fotoa av prenta i 80 hefte, eitt for kvart prestegjeld. Her reg- i den fagre fjorden. Omkransa av mektige fjell og ætta Jettegryta på Ner-Åkre og av Leira/Sellereite. Stor takk istrerte han alle fornfunn og faste fornminne på heile frå liknande menneske; ja, det er folket i inste Hjørund- til alle som har hjelpt oss å kartfeste funnstadane: Ole Vestlandet. I dette arbeidet for han rundt i landsdelen, fjord. Viddal, Andreas Viddal, Terje Viddal, Helge Viddal, på alle gardar i alle grender, og snakka med folk om Nils Leira, Sverre P. Bjørke, Sverre B. Bjørke, Per Arne 8 9 han derfor ikkje berre fatt i kyrkje og skule med flid, Studier i Sverige Bernt Aakre men samla inn og noterte slikt han fann av historisk Neumann set Bernt Aakre i kontakt med skulemannen eller også naturvitskapleg interesse, og som seinare vart av Lars I Ørstavik Lyder Sagen, og etter kvart skjønar Bernt at naturvit- til vitskaplege artiklar. Til han hadde Ivar Aasen kome skapen står hans hug nærast, og han vil prøve å bli med herbariet sitt og Den Søndmørske Dialekt i 1841, veterinær.
Recommended publications
  • Møteinnkalling
    Møteinnkalling Utval: Samferdselsutvalet Møtestad: 700 Fylkeshusa, Molde Dato: 25.04.2012 Tid: Kl. 11:15 Forfall skal meldast til utvalssekretær, som kallar inn varamedlem. Varamedlem møter berre ved spesiell innkalling. Sekretariatet sine telefonnr. 71 25 87 50/71 25 86 76 e-post samferdselsavdelinga: [email protected] Vi ønskjer alle vel møtt ! Side 1 Side 2 Saksnr Innhald Uoff SA-31/12 Vederlag til ulike samferdselsføremål. Budsjettendring 2011 SA-32/12 Regional transportplan for Midt-Norge - ny politisk handsaming SA-33/12 Høringsuttale - Forslag til Nasjonal Transportplan 2014 - 2023 SA-34/12 Fylkeskommunelt eigarskap av gang- og sykkelvegar langs gamle fylkesvegar SA-35/12 Investeringsprogram 2013 - 2022 SA-36/12 Langfjordtunnelen - vidare planarbeid/reguleringsplanarbeid SA-37/12 Høyring - Endring i lov av 21. juni 2002 nr 45 om yrkestransport med motorvogn og fartøy (yrkestransportlova) SA-38/12 Eigarskap - veglys langs fylkesveg i Møre og Romsdal SA-39/12 Fråvikssøknad fv. 664 gangveg Bud stadion - Bud skole SA-40/12 Hamresvingen - val av løysing SA-41/12 Kravspesifikasjon ved anbodsutsetting ferjerutene X Volda - Folkestad og Volda - Lauvstad SA-42/12 Større ferjekapasitet i Møre og Romsdal X (vert ettersendt) RS-28/12 Trafikktryggingstiltak Volda sentrum - Strakstiltak RS-29/12 Høring - Håndbok 017 Veg- og gateutforming og bruk av wire-rekkverk RS-30/12 Seivika-Tømmervåg - Innstillinger pga værforhold og fergemateriell RS-31/12 Innstillinger i fergesamband Seivika - Tømmervåg, konsekvenser for lokalsamfunn og brukere RS-32/12
    [Show full text]
  • Diocese of Newcastle Prayer Diary September 2021
    Diocese of Newcastle Prayer Diary September 2021 1 Wednesday 4 Saturday Giles of Provence, hermit, c.710 Birinus, bishop of Dorchester, apostle of Wessex, • Diocese of Ekiti West (Nigeria) 650 Bp Rufus Adepoju • Diocese of Ely • Diocese of Møre: Bp Stephen Conway Bishop Ingeborg Midttømme • Diocese of Møre: • Diocese of Newcastle: Department manager on church subjects: Diocesan Director of Education: Arvid Helle Paul Rickeard • Tynemouth Deanery: Area Dean: Tim Mayfield 2 Thursday Martyrs of Papua New Guinea, 1901, 1942 This week … • Diocese of Eldoret (Kenya) Bp Christopher Ruto ‘You do well if you really fulfil the royal law • Diocese of Møre: The Diocesan Council according to the scripture, “You shall love • Diocese of Newcastle: your neighbour as yourself”.’ (James 2:8) Assistant Directors of Education (School The King of love pours out his love on us: Effectiveness): Ann Vernon, Jo Warner let’s pray that we might have the grace and Assistant Director of Education courage to love ourselves, as well as the (Governance): Liane Atkin grace and opportunity to share God’s love • The Mothers’ Union: For Mothers’ Union generously with our others. Gift Aid recorder Lesley Bolton who works to support the finances in the organisation, 5 FOURTEENTH SUNDAY AFTER TRINITY enabling more outreach to happen • Porvoo Communion: 3 Friday Diocese of Ribe (Evangelical Lutheran Church Gregory the Great, bishop of Rome, teacher of in Denmark) the faith, 604 Diocese of St Asaph (Church in Wales) • Diocese of Port Elizabeth (South Africa) Diocese of Salisbury
    [Show full text]
  • Protokoll Frå Møtet 13.03.2019
    DEN NORSKE KIRKE Møre bispedømeråd MØTEPROTOKOLL Møre bispedømeråd 2016-2019 Dato: 13.03.2019 kl. 10:00 Sted: Møre bispedøme Arkivsak: 17/00414 Tilstede: Ann Kristin Sørvik, Therese Kristin Børnes Utgård, Olav Christian Rønneberg, Ingeborg Midttømme, Maren Elgsaas Jenssen, Frode Rabbevåg, Rikke Elisabeth Grevstad Kopperstad, Olav Myklebust, Per Eilert Orten, Ole Martin Grevstad. Møtende varamedlemmer: Forfall: Andre: Bjørn Olaf Storhaug, Arvid Helle, Åshild Stige SAKSLISTE Side Godkjenning av innkalling og saksliste 10/19 Møteinnkalling 13.03.19. 2 Godkjenning av protokoll 11/19 Møteprotokoll 08.02.2019 2 Saker til behandling 12/19 Rekneskap 2018 3 13/19 Årsrapport 2018 3 14/19 Årsplan 2019 4 15/19 Budsjett 2019 - endeleg vedtak 4 16/19 Fordeling av trusopplæringsmidlar 2019 5 Budsjett 2019 Tilskot til diakoni- og undervisningsstillingar og til 17/19 5 kyrkjemusikk i domkyrkja 18/19 FORDELING AV OVF-TILSKOT 2019 6 1 19/19 Justering av soknegrenser i Røvik-Veøy, Kleive og Bolsøy sokn 7 Søknad om samanslåing av sokneråda i Vanylven, Syvde, Rovde og 20/19 7 Åram sokn 21/19 Søknad om endring av tenesteområde for diakonstilling 8 Orienteringssaker 22/19 Førebuing til kyrjemøtet 2019 9 MØRE BISPEDØME - ORIENTERINGSSAKER TIL MØTE 23/19 9 13.03.2019 Referatsaker 24/19 Referatsaker 9 13.03.2019 Godkjenning av innkalling og saksliste 10/19 Møteinnkalling 13.03.19 Møtebehandling Sak 13/19 er unnateke offentlighet Votering Samrøystes Vedtak Godkjent [Lagre] Godkjenning av protokoll 11/19 Møteprotokoll 08.02.2019 2 Forslag til vedtak Møre bispedømeråd godkjenner protokoll frå 08.02.2019 Møtebehandling Ole Martin Grevstad tok del på møtet Votering Samrøystes Vedtak Godkjent med dei merknader som blei nemnt under møtehandsaminga [Lagre] Saker til behandling 12/19 Rekneskap 2018 Forslag til vedtak Rekneskapen for 2018 blir teken til vitande.
    [Show full text]
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
    [Show full text]
  • Velkomen Til Stranda
    Hei, her er vi! STRANDA KOMMUNE 1 Kommunegeografi STRANDA KOMMUNE 4 bygdelag: Stranda Geiranger Liabygda Hellesylt/Sunnylven 2 Kommunikasjonar STRANDA KOMMUNE Ekspressbussruter: Ålesund Bergen Oslo Trondheim Flyruter: Ålesund lufthamn Vigra Hovden lufthamn Ørsta/Volda Molde lufthamn Årø Jernbanerute: Åndalsnes Djupvasskai/cruisekai: Hellesylt kai (ferdigstilt 2012) Ålesund – vår næmaste by 3 Visjon STRANDA KOMMUNE ”Stranda kommune skal vere eit samfunn der utvikling og trivsel står i sentrum, og som gjer kommunen trygg og god å bu og leve i for alle aldersgrupper” (frå Kommunal planstrategi 2012-16). 4 Stranda – ei verdsarvkommune STRANDA KOMMUNE Vestnorsk fjordlandskap med Geirangerfjorden står på den prestisjetunge World Heritage List (verdsarvlista). 5 Folketal og folketalsutvikling STRANDA KOMMUNE Status pr. 2012 (ca.-tal): Geiranger : 250 Liabygda : 260 Stranda : 3 500 Hellesylt/Sunnylven : 680 Totalt : 4 690 6 Kvifor vil folk bu i Stranda? STRANDA KOMMUNE Kan dette vere noko av forklaringa?: Svært gode forhold for friluftsliv Flott natur (verdsarvkommune) Nasjonalt og internasjonalt kjent alpinsenter (Stranda skisenter) Rikt kulturliv (kulturskule, folkedans, folkemusikk m.m.) Bra tilgang på utdanningstilbod Stranda vgs (allmennfag, idrettsline, matfag) Vestborg vgs. Godt utvikla tenester for nyetablerarar/gründerar (hoppid-kommune) 7 Attraksjonar/utfluktsmål STRANDA KOMMUNE Strandafjellet Flofjellet (Stranda) Dalsnibba (Hellesylt) (Geiranger) Flydalsjuvet (Geiranger) Ljøen (Postvegen) Liabygda (Hellesylt)
    [Show full text]
  • Regulering Av Prostigrenser for Molde Domprosti, Indre Romsdal Prosti Og
    DEN NORSKE KIRKE Møre bispedømeråd Vår ref: 19/01520-2 Dato: 01.04.2019 Høringsnotat - Regulering av prostigrenser for Molde Domprosti og Indre Romsdal prosti og evt Austre Sunnmøre prosti 1. Bakgrunn for saken På bakgrunn av kommune- og regionreformen som regjering har iverksatt, har Stortinget gjort formelle vedtak om endringer i kommunestrukturen i Møre og Romsdal. Endringene i kommunegrensene får konsekvenser fra 1/1 2020. Kommunene dette gjelder er: • Molde, Nesset og Midsund - slås sammen til nye Molde kommune • Ålesund, Haram, Sandøy, Ørskog, Skodje - slås sammen til nye Ålesund kommune • Stordal og Norddal - slås sammen til nye Fjord kommune • Fræna og Eide - slås sammen til nye Hustadvika kommune • Volda og deler av Hornindal slås sammen og blir del av Møre og Romsdal • Halsa slås sammen med Hemne og deler av Snillfjord og går til Trøndelag I tillegg har fylkestinga i Trøndelag og Møre og Romsdal gjort vedtak om å overføre Rindal til Trøndelag med virkning fra 1/1-19. Departementet har gjort vedtak om endring av bispedømmegrenser mellom Møre og Nidaros for Halsa og Rindal blir endret med virkning fra 1/-20 og mellom Møre og Bjørgvin for Hornindal fra 1/1-20. Utover dette er det behandlet en rekke søknader om grensereguleringer mellom kommuner. I tillegg er det fortsatt diskusjoner i enkelte kommuner om mulig sammenslåing. Kommunestrukturen har direkte innvirkning på den kirkelige inndeling ved at det i hver kommune skal være et kirkelig fellesråd, jfr Kirkelovens §5. Ved endring av kommunegrenser vil dette følgelig få konsekvenser for fellesrådets grenser. De vedtatte endringene i kommunestrukturen og søknader om grensereguleringer vil direkte berøre alle prostigrensene i Møre bispedømme.
    [Show full text]
  • Biologisk Mangfald Innafor Geiranger-Herdalen Landskapsvernområde
    Fylkesmannen i Møre og Romsdal Miljøvernavdelinga Biologisk mangfald innafor Geiranger-Herdalen landskapsvernområde RAPPORT 2001:03 FRAMSIDE: Lengst til venstre: Nyklekt mnemosynesommerfugl Til venstre: Beitemarksopp Lengst til venstre: Fjellmarinøkkel i Vinsåsskredene Til venstre: Stivsildre, Djupdalen Alle foto Dag Holtan FYLKESMANNEN I MØRE OG ROMSDAL Miljøvernavdelinga Fylkeshuset, 6404 Molde Rapport nr.: 2001:03: T ilgjenge Open Tittel: Dato: Biologisk mangfald innafor Geiranger-Herdalen landskapsvernområde. 01.12.2001 Forfattarar: Sidetal: Geir Gaarder, Dag Holt an og Jon Bjarne Jordal 82 Sam an drag: På oppdrag frå Fylkesmannen har Miljøfaglig Utredning, saman med Dag Holtan og John Bjarne Jordal, stilt saman kjent kunnskap og utført eigne biologiske undersøkingar innafor det planlagde Geiranger- Herdalen landskapsvernområde. Utgreiinga tek både for seg kvalitetane til heile området og lokalitetar og artar som reknast for spesielt interessante. Resultata syner at det planlagde landskapsvernområdet har ein variert og spanande natur, med mange biologisk viktige miljø. I alt er 68 verdfulle lokalitetar omtala, fordelt på ei havstrand, 23 kulturlandskap, ei myr, 4 ferskvassområde, 24 skogsmiljø, 4 berg, rasmark og kantkratt og 11 fjellområde. Rapporten inneheld 10 hovuddelar: samandrag, innleiing, materiale og metodar, naturgrunnlaget, flora og vegetasjon, dyreliv, raudlisteartar, verdfulle einskildlokalitetar, diskusjon og til sist litteraturoversikt. Emneord: ISBN 82-7430-124-2 Biologisk mangfald ISSN 0801-9363 Registrering Landskapsvernområde Fagansvarleg: For administrasjonen: _____________________________ __________________________ Ulf Lucasen (seksjonsleiar) Per Fredrik Brun (fylkesmiljøvernsjef) FØREORD FRÅ FORFATTARANE På oppdrag frå Fylkesmannen i M øre og Romsdal, miljøvernavdelinga, har Miljøfaglig Utredning ANS v/Geir Gaarder i samarbeid med Dag Holtan og John Bjarne Jordal skildra dei kjende biologiske verdiane innafor det føreslegne Geiranger-Herdal landskap svernområde.
    [Show full text]
  • Research Proposal, Phd, Heidi Mjelva Breivik
    Colonization and use of new lands 1.0 Introduction The landscape and climate are under constant change. We are today witnessing extensive climatic changes causing more extreme weather conditions affecting the landscape, flora and fauna. Although these climatic alterations may seem dramatic on us, the period that followed the last ice age was even more remarkable: In addition to rapid rise in temperature and sea level, collapses of ice sheets and release of meltwater lakes led to cataclysmic changes (Burroughs 2005:19). As the ice cover receded, new lands were exposed and became available for settlement. Colonization and use of new lands forms the basis for the project which revolves around the topic: The earliest settlers and their relations to the surroundings. Key issues are: characterization of biotopes, level of mobility, social organization and technological traditions and traces of resource based adaptions within the archaeological record. These topics will be highlighted through different approaches. The project focuses upon the Late-glacial–Post-glacial transition – the time of which the landscape stabilized towards the present known shape and appearance. The period is limited to ca 11,000–8000 cal. BC and comprises the Younger Dryas (11,000–9500 cal. BC) and the Preboreal, here referred to as the Early Mesolithic chronozone (9500–8000 cal. BC) (Bjerck 2008:74). The thesis is a contribution within the frames of an existing research network on pioneer settlement studies. “The pioneer research network” was initiated by the Norwegian University museums in 2009, and consists of archaeologists and natural scientists from Scandinavia and Northern Europe. It is a part of “Universitetsmuseenes forskningssatsning”, and has received financial support by The Research Council of Norway.
    [Show full text]
  • Tradisjonar Om Svartedauden På Sunnmøre
    Tradisjonar om Svartedauden på Sunnmøre 04.02.2021 1 Tradisjonar om Svartedauden på Sunnmøre «Svartedauden eller «Den store Manndauen», en bylle - og lungepest som i 1346 nådde Krim fra Asia og i de følgende år spredte seg med rivende fart over Europa. Man regner med at 2/3 i hvert fall 60 % Europas befolkning døde, ca. 50 millioner av 80 millioner døde i Europa. Totalt omkom 75 millioner. Til Norge kom pesten sommeren 1349 med et skip som anløp Bergen. I løpet av høsten og vinteren ble hele landet hjemsøkt. De syke hadde voldsomme smerter og døde vanligvis etter et par dager av blodstyrtning. Folkesagn om pestens uhyggelige herjinger har levd i mange bygder til våre dager. Bortimot 60 % - 2/3 av Norges befolkning ble revet bort, og folketallet nådde ikke sin gamle høyde før etter 200-250 år; tusenvis av gårder ble liggende øde i generasjoner og jordprisene sank sterkt. Begge deler fikk katastrofale følger. Lavadelen sank ned i bondekår, kongemakten mistet meget av sitt inntektsgrunnlag, og det faste embetsverket gikk i oppløsning. Svartedaudens virkninger var langvarige og dybtvirkende og påskyndet i høy grad Norges politiske nedgang i senmiddelalderen.» Det er eit dystert inntrykk ein får av herjingane til denne pesten, og det finst som sagt utallige segner som stadfestar dette inntrykket. No skal det rett nok seiast at i dei fleste segnene ser det ut til at berre ein eller to personar i bygda overlevde Svartedauden, og så galt kan det trass alt ikkje ha vore alle stader. Profesjonelle historikarar har diskutert i bandsterke verk omfanget av Svartedauden, og teke grunnlag i prisane på kyr og smør, i matrikkelskulda på gardane, i talet på øydegardsnamn og i jordebøker og mangt anna, - alt saman for å slå fast i kor stor grad landet vårt vart råka av denne pesten.
    [Show full text]
  • People, Material Culture and Environment in the North
    Studia humaniora ouluensia 1 PEOPLE, MATERIAL CULTURE AND ENVIRONMENT IN THE NORTH Proceedings of the 22nd Nordic Archaeological Conference, University of Oulu, 18-23 August 2004 Edited by Vesa-Pekka Herva GUMMERUS KIRJAPAINO OY 2006 Copyright 2006 Studia humaniora ouluensia 1 Editor-in-chief: Prof. Olavi K. Fält Editorial secretary: Prof. Harri Mantila Editorial Board: Prof. Olavi K. Fält Prof. Maija-Leena Huotari Prof. Anthony Johnson Prof. Veli-Pekka Lehtola Prof. Harri Mantila Prof. Irma Sorvali Lect. Eero Jarva Publishing office and distribution: Faculty of Humanities Linnanmaa P.O. Box 1000 90014 University of Oulu Finland ISBN 951-42-8133-0 ISSN 1796-4725 Also available http://herkules.oulu.fi/isbn9514281411/ Typesetting: Antti Krapu Cover design: Raimo Ahonen GUMMERUS KIRJAPAINO OY 2006 Contents Vesa-Pekka Herva Introduction...................................................................................................................... 7 Archaeology, ethnicity and identity Noel D. Broadbent The search for a past: the prehistory of the indigenous Saami in northern coastal Sweden........................................................................................................................... 13 Timo Salminen Searching for the Finnish roots: archaeological cultures and ethnic groups in the works of Aspelin and Tallgren........................................................................................ 26 Carl-Gösta Ojala Saami archaeology in Sweden and Swedish archaeology in Sápmi: boundaries and networks in archaeological
    [Show full text]
  • 2 Volda Wanderungen in Sunnmøre, Ein Vielfältiges Wandergebiet Umgibt Die Norwegen Fjordarme Um Volda
    Nach Ålesund Nach Ulsteinvik Fotturar på Sunnmøre 653 E39 2 Volda Wanderungen in Sunnmøre, Ein vielfältiges Wandergebiet umgibt die Norwegen Fjordarme um Volda. Hinter den steilen Lidaveten Berkneset Berghängen um den Dalsfjord liegt 31 Ørsta flacheres Gelände in Richtung Vanylven 30 Nach Sæbø 652 und Eid. Im Bjørkedalen kann man den Lauvstad 655 Bärensprung (Bjønnabyks), ein Bootsmu- Vanylven Melshornet 29 Snøhornet Bondalseidet seum und ein restauriertes Sägegatter 1 Volda besichtigen, Vikingerschiffe rudern oder 28 Dravlaus Aldalen Olivinfelsen im Kiefernwald ansehen. GW Syvde 5 651 26 Snøhornet Storetinden E39 27 24 Der Austefjord ist von hohen Bergen Austefjorden 25 Sandegga Nach Viddal Dalsfjorden Blåfjellet umgeben. Die zwei höchsten Gipfel in 4 651 23 21 Volda, Eidskyrkja und Storetinden, stehen Dalsdalen 12 22 3 13 Blæja sich am Ende des gebogenen Fjordarmes 10 11 Brundalen 2 Felden 15 Kalvatn gegenüber. Hoch über dem Osdalen liegt 14 16 6 Keipen Matøskja Eidskyrkja 8 20 die Jordanhytta und Reste von Altbergbau Laurdalen 7 Sunndalsnipa Kviven im Glimmerdalen. Ein bemerkenswertes Storlidvatnet 17 18 Steinsvika Torane Bjørkedalen 9 Glimmerdalen Kulturdenkmal. Grøndalen 19 Grodås E39 Der Tunnel durch das Rotsethornet hat Nach Måløy die alte Straße zwischen Andaneset und 15 Grevsneset zu einem ruhigen Wanderweg 15 HS Nordfjorden Eid Hornindalsvatnet gemacht. E39 Nach Stryn Nach Sandane Von Volda Zentrum durch Elvadalen gibt es einen bestens ausgebauten Wanderweg. Die Wanderung im Elvadalen kann man Kapitel 2. Übersetzt von Michael Ninne- Die Tourkarte „Sunnmørsalpane“ deckt entlang des Rotevatnet zum Vassbotnen mann 2009. Redigiert mit neuen Fotos von die gesamte Kommune, ausgenommen verlängern. Von hier gehen Waldwege in Helge Standal.
    [Show full text]
  • The Holocene
    The Holocene http://hol.sagepub.com/ Palaeo-oceanographic development and human adaptive strategies in the Pleistocene−Holocene transition: A study from the Norwegian coast Heidi Mjelva Breivik The Holocene published online 13 August 2014 DOI: 10.1177/0959683614544061 The online version of this article can be found at: http://hol.sagepub.com/content/early/2014/08/22/0959683614544061 Published by: http://www.sagepublications.com Additional services and information for The Holocene can be found at: Email Alerts: http://hol.sagepub.com/cgi/alerts Subscriptions: http://hol.sagepub.com/subscriptions Reprints: http://www.sagepub.com/journalsReprints.nav Permissions: http://www.sagepub.com/journalsPermissions.nav Citations: http://hol.sagepub.com/content/early/2014/08/22/0959683614544061.refs.html >> OnlineFirst Version of Record - Aug 22, 2014 OnlineFirst Version of Record - Aug 13, 2014 What is This? Downloaded from hol.sagepub.com at NTNU - Trondheim on August 22, 2014 HOL0010.1177/0959683614544061The HoloceneBreivik 544061research-article2014 Research paper The Holocene 1 –13 Palaeo-oceanographic development © The Author(s) 2014 Reprints and permissions: sagepub.co.uk/journalsPermissions.nav and human adaptive strategies in the DOI: 10.1177/0959683614544061 Pleistocene–Holocene transition: hol.sagepub.com A study from the Norwegian coast Heidi Mjelva Breivik Abstract The human colonization of Norway occurred in the Pleistocene–Holocene transition – one of the most abrupt and severe climatic shifts in human history. For 1500 years (9500–8000 BC), the whole coast was occupied by mobile, marine-oriented hunter-gatherers. This paper explores dynamic relations between human adaptation and marine environmental variations in this period. An updated record of archaeological sites and palaeo-oceanographic data suggests a correlation between marine productivity and site distribution and density.
    [Show full text]