DOCSLIB.ORG

Reiseliv Med Tilknytning Til Trollheimen Landskapsvernområde

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text

Load more

iTrollheimen notat, 001-2017 Reiseliv med tilknytning til Trollheimen landskapsvernområde. -Som grunnlag for videre arbeid med besøksforvaltning 1 Forord I de siste årene har Verneområdestyret for Trollheimen jobbet med å få på plass en moderne besøksstrategi i Trollheimen landskapsvernområde. Besøksstrategien skal legge til rette for å styre bruken av Trollheimen slik at opplevelsen for de besøkende og at den lokale verdiskapningen blir størst mulig. Ved å gjennomføre denne strategien vil også økt kunnskapsgrunnlag kunne øke forståelsen for vernet og verneverdiene vil på bakgrunn av dette økes. Det har vært iverksatt flere tiltak blandt annet sårbarhetsanalyse på både vegetasjon og fugl. Det har også vært gjennomført en brukerundersøkelse av Trollheimen med i underkant av 8000 svar som danner ett godt bilde på sårbare områder, hvordan Trollheimen blir ”benyttet” og hvor mange som ferdes hvor til forskjellige tider på året. I dette notatet blir det innhentet opplysninger fra tilbydersiden. Her blir det gjennomført en kartlegging av reiselivet som er tilknyttet landskapsvernområdet og randsonene. Arbeidet er utført av iTrollheimen ved Gøran Bolme i kontakt med de næring og reiselivsaktører på forskjellige nivå tilknyttet Trollheimen. Takk til næringen, kommuner, fylkeskommuner, turistforeninger og destinasjonsselskaper for velvillig å ha hjulpet til med kommentarer, tall og informasjon til notatet. Rindal, 13.11.2017 Gøran Bolme 2 iTrollheimen Notat 001-2017: Reiseliv med tilknytning til Trollheimen landskapsvernområde. Tittel: -Som grunnlag for videre arbeid med besøksforvaltning Forfatter: Gøran Bolme Reiseliv med tilknytning til Trollheimen landskapsvernområde. -Som grunnlag for videre arbeid med besøksforvaltning. Referanse iTrollheimen notat 001-2017. Rindal Oppdragsgiver: Verneområdeforvalteren for Trollheimen Prosjektleder: Gøran Bolme Prosjektstart: 20.10.2017 Prosjektslutt: 13.11.2017 Emneord: Reiseliv, Trollheimen, Besøksforvaltning Dato: 13.11 .2017 Antall sider: 33 + vedlegg Kontaktopplysninger iTrollheimen AS: Post: Postboks 140, 6659 Rindal Internett: Itrollheimen.no E-post: [email protected] Telefon: 930 88 652 Navn: Gøran Bolme 3 Innhold FORORD ............................................................................................................................................................................................................................................................ 2 1 KARTLEGGING AV TILBYDERNE I TROLLHEIMEN ........................................................................................................................................................................... 5 1.1 HVEM ER TILBYDERNE ........................................................................................................................................................................................................................................................... 5 1. 2 STRATEGIER, PLANER OG MARKEDSFØRING PÅ NASJONAL, REGIONAL OG FYLKESNIVÅ .................................................................................................................................. 5 1.3 TROLLHEIMEN I ANDRE MARKEDSFØRINGSKANALER ................................................................................................................................................................................................. 13 1. 4 LOKALT NIVÅ/BEDRIFTSNIVÅ ........................................................................................................................................................................................................................................... 13 1.4.1 Sunndal kommune ....................................................................................................................................................................................................................................................... 14 1.4.2 Surnadal kommune ..................................................................................................................................................................................................................................................... 15 1.4.3 Rindal kommune ........................................................................................................................................................................................................................................................... 16 1.4.4 Meldal kommune .......................................................................................................................................................................................................................................................... 17 1.4.5 Rennebu kommune .................................................................................................................................................................................................................................................... 18 1.4.6 Oppdal kommune ........................................................................................................................................................................................................................................................ 19 1.4.7 Omtaler av de viktigste reiselivsaktørene i hver kommune .............................................................................................................................................................. 20 2 TROLLHEIMEN LANDSKAPSVERNOMRÅDET SOM TURISTATTRAKSJON ........................................................................................................ 25 2.1 ATTRAKSJONER OG RESSURSER I OG VED TROLLHEIMEN LANDSKAPSVERNOMRÅDE ..................................................................................................................................... 25 2.1.1 Sti- og løypenett som ressurs for næringsutvikling ................................................................................................................................................................................ 26 2.1.2 Fjelltopper som ressurs for næringsutvikling ............................................................................................................................................................................................. 27 2.1.3 Andre ressurser for næringsutviking ................................................................................................................................................................................................................ 28 2.1.4 Trafikkstrømmen med bil i og rundt nasjonalparken! .......................................................................................................................................................................... 29 2.1.5 Hyttebebyggelse inne i og i tilknytning til verneområdet .................................................................................................................................................................. 30 3 OPPSUMMERING ..................................................................................................................................................................................................................................... 32 VEDLEGG 1: OVERSIKT OVER BEDRIFTER SOM HAR TILKNYTNING TIL TROLLHEIMEN LANDSKAPSVERNOMRÅDER OG DETS RANDSONER. IKKE UTTØMMENDE OG I STADIG ENDRING. ........................................................................................................................................................................................................................................................................ 34 4 1 Kartlegging av tilbyderne i Trollheimen 1.1 Hvem er tilbyderne Trollheimen har opparbeidet seg som en merkevare i både regional, nasjonal og internasjonal markedsføring. Mange aktører på forskjellige nivå markedsfører seg med enten Trollheimen i firmanavnet eller i sin omtale på mange forskjellige måter. Det finnes for øvrig ingen overbyggende paraplyorganisasjon som samler hele området i en felles målrettet markedsføring. Ut fra figur 1 kan vi se hvordan organiseringen av tilbyderne fordeler seg i det geografiske og administrative landskapet rundt Trollheimen. 1. 2 Strategier, planer og markedsføring på nasjonal, regional og fylkesnivå Etter å ha gått igjennom reiselivsstrategier, planer og nettsider til organisasjoner innen reiseliv på nasjonalt, regionalt og fylkesnivå ser vi at Trollheimen er relativt lavt prioritert og lite omtalt. Trollheimen er mest kjent for sine store turmuligheter innen vandring og Trekanten i Trollheimen står som et sentralt fyrtårn. I regjeringen sin reiselivsstrategi Destinasjon Norge fra 2013 er ikke Trollheimen nevnt med andre ord enn en geografisk avgrensning. På den nasjonale markedsføringskanalen visitnorway.no har Trollheimen 49 produkter. Disse produktene er i all hovedsak generell informasjon om Trollheimen og overnattingsmuligheter i selve landskapsvernområdet og i randsonen. Opplevelse-og aktivitetstilbud er marginal. Ut fra tilbudene ser vi at hver enkelt tilbyder reklamer for ”sin” plass i Trollheimen. Det er mangel på en overbyggende og generell Figur 1. Organisasjonskart som viser reiselivsorganisasjoner og bedriftssammenslutninger rundt landskapsvernområdet på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. reklamering av Trollheimen som en destinasjon. 5 Ut.no som er en samarbeidsside mellom DNT og Nrk viser alle turmulighetene i Trollheimen både sommer og vinter er
Recommended publications
  • Geological Observations in the Opdal-Sunndal- Troll­ L N

    Geological Observations in the Opdal-Sunndal- Troll­ L N

    GEOLOGICAL OBSERVATIONS IN THE OPDAL-SUNNDAL-TROLLHEIMEN DISTRICT By OLAF HOLTEDAHL With 20 figures in the text. Abst rac t. Based on observations made during an excursion together with Prof. T. Barth in the Opdai-Sunndai district in the north-western part of Southern Norway in 1936, the conciusion has been arrived at that rock masses of the said district, hitherto generally regarded as beionging to the Archæan, must represent younger rocks, Iargeiy Eocambrian feidspathic sandstone (sparagmite) in highiy metamorphic facies. The present contribution gives the results of more comprehensive fieid investigations undertaken in 1937 with the object of settling more de finiteiy the question of the age, and aiso of the structurai conditions, of the rock-compiexes. In a following paper, Prof. Barth deais with the petroiogical and chemical character of rocks from the area. Contents. P age In troduction . .. .. .. .. .. 29 Å The Road Sections lbu-Gjøra .. .. ............ ......... .... ...... 34 The Mountain District between Driva River and Gjevii Vann .... ........... 41 Å The District North-East and South-East of ibu . .. ............. ...... ... 45 General Remarks on the Structure of the Districts deait with above ... .. ... 46 The District North of Gjevil Vann . .. .... ........ ... ....... .... .... 48 Remarks on Structural Correiations .......... .. .. .... ... ........ .... 51 Summary of Resuits . .. 52 Introduction. During a short sta y in the Overhalla district of Namdalen (somewhat north of the Trondheimsfjord) in June 1935 I took the opportunity of making a couple of small excursions to the Grong district somewhat further east in Namdalen, where on geological maps of Norway the boundary line between the (Cambro-Silurian) Trond- 30 OLAF HOLTEDAHL heim schists, to the east, and the supposed Archæan 1 to the west, is drawn, in a N.
  • Møteinnkalling

    Møteinnkalling

    Møteinnkalling Utval: Samferdselsutvalet Møtestad: 700 Fylkeshusa, Molde Dato: 25.04.2012 Tid: Kl. 11:15 Forfall skal meldast til utvalssekretær, som kallar inn varamedlem. Varamedlem møter berre ved spesiell innkalling. Sekretariatet sine telefonnr. 71 25 87 50/71 25 86 76 e-post samferdselsavdelinga: [email protected] Vi ønskjer alle vel møtt ! Side 1 Side 2 Saksnr Innhald Uoff SA-31/12 Vederlag til ulike samferdselsføremål. Budsjettendring 2011 SA-32/12 Regional transportplan for Midt-Norge - ny politisk handsaming SA-33/12 Høringsuttale - Forslag til Nasjonal Transportplan 2014 - 2023 SA-34/12 Fylkeskommunelt eigarskap av gang- og sykkelvegar langs gamle fylkesvegar SA-35/12 Investeringsprogram 2013 - 2022 SA-36/12 Langfjordtunnelen - vidare planarbeid/reguleringsplanarbeid SA-37/12 Høyring - Endring i lov av 21. juni 2002 nr 45 om yrkestransport med motorvogn og fartøy (yrkestransportlova) SA-38/12 Eigarskap - veglys langs fylkesveg i Møre og Romsdal SA-39/12 Fråvikssøknad fv. 664 gangveg Bud stadion - Bud skole SA-40/12 Hamresvingen - val av løysing SA-41/12 Kravspesifikasjon ved anbodsutsetting ferjerutene X Volda - Folkestad og Volda - Lauvstad SA-42/12 Større ferjekapasitet i Møre og Romsdal X (vert ettersendt) RS-28/12 Trafikktryggingstiltak Volda sentrum - Strakstiltak RS-29/12 Høring - Håndbok 017 Veg- og gateutforming og bruk av wire-rekkverk RS-30/12 Seivika-Tømmervåg - Innstillinger pga værforhold og fergemateriell RS-31/12 Innstillinger i fergesamband Seivika - Tømmervåg, konsekvenser for lokalsamfunn og brukere RS-32/12
  • Litt Om Trollheimen Under Siste Istid 169

    Litt Om Trollheimen Under Siste Istid 169

    �ORSK GEOLOGISK TIDSSKRIFT 32 LITT OM TROLLHEIMEN UNDER SISTE ISTID AV ARNE GRØNLIE. Det har i de siste åra vært ført en livlig diskusjon i Naturen om det var isfri områder i Trollheimen under siste istid. Diskusjonen ble reist av NILS A. SøRENSEN som i mars 1949 hadde en artikkel med tittel: <<Gjevilvasskammene- nunatakker i Trollheimens midte?>>. SøRENSEN peker her på at det på Hemre Gjelvilvasskam i ei høgd på ca. 1400 m o.h. er 3 steinfri jordlag som han meiner er fra siste interglasialtid. På toppen av Midtre Gjevilvasskam (1640 m o.h.) er et liknende jordlag. Vi skal ha å gjøre med dannelser av noenlunde samme slag som ROLF NORDHAGEN har påvist bl.a. på Sørøya (NORD­ HAGE� 1945 og seinere).l Han konkluderer med at dersom forvit­ ringsjordrestene i Gjevilvasskammene er interglasiale, kunne siste istids kåpebre i disse områda ikke ha nådd høgre opp enn til et nivå som i dag ligger ca. 1350 m o.h. Dette meiner han ikke står i strid med resultata av den kvartærologiske forsking på Møre og i Sør­ Trøndelag. For å vise dette finner SøRENSEN gradienten for breen fra Gjevilvasskammene til Ørlandsstadiet og til UNDAs' Rundestadium. 2 Dersom han forutsetter at Ørlandsstadiet representerer yttergrensa for siste istids ismasser, får han en gradient som varierer mellom 1! 70 og 1!100. (Han rekner da gradienten langs de naturlige passa­ sjer og daler som isen måtte følge). Dette meiner han er for store verdier. Der::.om Rundestadiet representerer den ytre grensa, får han en gradient som varierer mellom 1/120 og 1/160 .
  • Development of Minor Late-Glacial Ice Domes East of Oppdal, Central Norway

    Development of Minor Late-Glacial Ice Domes East of Oppdal, Central Norway

    NGUBull441_INNMAT 21.04.05 14:58 Side 39 BJØRN A.FOLLESTAD NGU-BULL 441, 2003 - PAGE 39 Development of minor late-glacial ice domes east of Oppdal, Central Norway BJØRN A. FOLLESTAD Follestad, B. A. 2003: Development of minor late-glacial ice domes east of Oppdal, Central Norway. Norges geologiske undersøkelse Bulletin 441, 39–49. Glacial striations and ice-marginal forms such as lateral moraines and meltwater channels show that a major north- westerly-directed ice flow invaded the Oppdal area prior to the Younger Dryas (YD) Chronozone.Through the main valley from Oppdal to Fagerhaug and Berkåk, a northerly ice flow followed the major northwesterly-directed flow and is correlated with the early YD marginal deposits in the Storås area. A marked, younger, westerly-directed ice flow from a late-glacial dome east of the Oppdal area is thought to correspond with the Hoklingen ice-marginal deposits dated to the late YD Chronozone in the Trondheimsfjord district. In the main Oppdal-Fagerhaug-Berkåk valley, this younger ice flow turned to the southwest and can be traced southwards to the Oppdal area where it joined the remnants of a glacier in the Drivdalen valley. Along the western side of the mountain Allmannberget, a prominent set of lateral, glacial meltwater channels indicates a drainage which turned westward as it met and coa- lesced with the N-S orientated glacier in Drivdalen. The mountain ridge linking Allmannberget (1342 m a.s.l.) and Sissihøa (1621 m a.s.l.) was a nunatak standing up above these two merging valley glaciers. The surface of the inland ice represented by the Knutshø moraine systems at c.
  • Experiment in Trollheimen Rystet På Hodet Før Han Tok Seg Av Neste Kunde

    Experiment in Trollheimen Rystet På Hodet Før Han Tok Seg Av Neste Kunde

    med en grei eske, en litt langstrakt margarineske. Det forekom meg at han virket litt irritert. Esken ble helt full, og så var det å betale og si takk og adjø og gå sin vei. Med en kraftanstrengelse fikk jeg. plasert esken under armen og forlot butikken anstrengt uanfektet. Bestyreren måpte og Experiment in Trollheimen rystet på hodet før han tok seg av neste kunde. Det ble en stri tørn gjennom byen, og jeg måtte «skifte arm» Experiment in International Living ofte og sette fra meg esken her og der på trapper og hydranter, for JOHN VROOM, U.S.A. å få de nødvendige kvilepauser. Men selv om jeg slet hardt og snart var varm av svette, var det å gå med en slik margarineske likevel en mer nøytral akt, sosialt sett — og det var ingen som sjikanerte We were a group of ten Americans who came to Norway, through min tungt belessede person. the Experiment In International Living, in order to learn something En halv time omtrent gikk det før jeg var tilbake på «gjemme- about the Norwegian way of life. Part of our seven week program stedet», og nå var det såpass jevn trafikk her, at jeg måtte få med involved a ten day hiking trip through Trollheimen with two expert meg esken borti buskene og foreta «omlastingen» der i skjul. Det guides, Kristen Mo and Berit Skirstad. Little did we realize what gikk forresten greit. Jeg la hermetikk, flasker og margarin nederst an adventure it would be for us. Most of us expected a rather i sekken, og egg og brød øverst, slik det skal gjøres.
  • Sunndal and Tingvoll

    Sunndal and Tingvoll

    2008-09 Lokalguide Sunndal and Tingvoll Toppen av Fjord Norge Spektakulære Aursjøvegen Lokale spesialiteter Kulturkalender Se side 7 Se side 17 Se side 26 R uide okalg l & Rin L urnada Halsa, S ide & algu verøy Lok nd, A ansu Kristi Lok R alguide Smøla & Aure L oka Su lgu nnd ide al & Ting voll Mardalsfossen Innhold/Content/Inhalt Velkommen til Tingvoll og Sunndal! Sunndal s 4 Tingvoll s 5 Turistinformasjonen i Sunndal På toppen av Fjord Norge ligger et kontrastfylt landskap. Norges vakreste fjelldal Innerda - Welcome! Wilkommen ! Innerdalen s 6 Auragata 3 len, den spektakulære Aursjøvegen, mektige Trollheimen og andre flotte vandreområder. Aursjøvegen s 7 6600 Sunndalsøra Gode lakseelver, spennende havfiske, rorbuferie, levende kystsamfunn, sterke trebåttradi - Explore the most beautiful valley of Nor - Die Landschaft im nördlichen Fjordnorwe - Tel: (+47) 71 68 99 70 sjoner, klippfisk, opera og Atlanterhavsveien – opplevelsene venter deg. Velkommen til way, Innerdalen. Drive the spectacular gen ist äußerst kontrastreich: Innerdalen, Seterlandet og kulturminner s 8 Fax: (+47) 71 68 99 71 Nordmøre! mountain road of Aursjøvegen. Enjoy the das schönste Bergtal Norwegens, der Fiske s 9 E-post: [email protected] mighty mountain range of Trollheimen, spektakuläre Aursjøvegen, das mächtige Fantastiske fosser s 10 I Tingvoll finner du mange spennende produsenter av lokalmat. Sunndal har en storslått hike in scenic surroundings. Salmon rivers Trollheimen und andere herrliche Wan - Turistinformasjonen i Tingvoll fjellverden. Gå ikke glipp av Norges vakreste fjelldal, Innerdalen, som ligger midt mellom and deep sea fishing, rorbu holidays, li - dergebiete. Lachsflüsse, Fischen auf Øksendalsøra s 11 c/o Tingvoll Fjordhotell Tingvoll og Sunndal.
  • Quaternary Glaciations and Their Variations in Norway and on the Norwegian Continental Shelf

    Quaternary Glaciations and Their Variations in Norway and on the Norwegian Continental Shelf

    Quaternary glaciations and their variations in Norway and on the Norwegian continental shelf Lars Olsen1, Harald Sveian1, Bjørn Bergstrøm1, Dag Ottesen1,2 and Leif Rise1 1Geological Survey of Norway, Postboks 6315 Sluppen, 7491 Trondheim, Norway. 2Present address: Exploro AS, Stiklestadveien 1a, 7041 Trondheim, Norway. E-mail address (corresponding author): [email protected] In this paper our present knowledge of the glacial history of Norway is briefly reviewed. Ice sheets have grown in Scandinavia tens of times during the Quaternary, and each time starting from glaciers forming initial ice-growth centres in or not far from the Scandes (the Norwegian and Swedish mountains). During phases of maximum ice extension, the main ice centres and ice divides were located a few hundred kilometres east and southeast of the Caledonian mountain chain, and the ice margins terminated at the edge of the Norwegian continental shelf in the west, well off the coast, and into the Barents Sea in the north, east of Arkhangelsk in Northwest Russia in the east, and reached to the middle and southern parts of Germany and Poland in the south. Interglacials and interstadials with moderate to minimum glacier extensions are also briefly mentioned due to their importance as sources for dateable organic as well as inorganic material, and as biological and other climatic indicators. Engabreen, an outlet glacier from Svartisen (Nordland, North Norway), which is the second largest of the c. 2500 modern ice caps in Norway. Present-day glaciers cover to- gether c. 0.7 % of Norway, and this is less (ice cover) than during >90–95 % of the Quater nary Period in Norway.
  • VEDTAK Sak 14-2011 Helikopterfilming

    VEDTAK Sak 14-2011 Helikopterfilming

    Verneområdestyret for Trollheimen Sak 14/2011 - behandlet i møte 02.03.2011 Side 1 av 5 Trollheimen landskapsvernområde og Innerdalen landskapsområde – søknad om tillatelse til landing med helikopter for filming av skikjøring, Sunndal kommune Saksnr: 14/2011 (Ephorte FMMR 2011/788 dok 2) Søker: Destinasjon Kristiansund og Nordmøre, Postboks 58, 6501 Kristiansund Dokumenter i saken: 1. Dispensasjonssøknad motorferdsellova § 6 – helikopterlandinger på fjelltopper i Sunndal i forbindelse med filmprosjekt. Destinasjon Nordmøre og Kristiansund. Oversending av revidert søknad til behandling. Brev fra Sunndal kommune datert 04.02.2011. 2. Søknadsskjema med vedlegg og kart; datert 25.01.2011. 3. Oppfordring om å innvilge søknad fra Field Productions og Fjord Norway - Vedtak i Økonomi- og planutvalget i Sunndal kommune 18.01.2011. Søknaden vurderes iht.: 1. Forskrift for Trollheimen landskapsvernområde av 11.12.1987 2. Forskrift for Innerdalen landskapsvernområde av 17.06.1977 3. Forvaltningsplan for Trollheimen landskapsvernområde 4. Naturmangfoldloven Saksframlegg: Søknaden: Det blir søkt om tillatelse til å lande med helikopter på fjelltopper innenfor landskapsvernområdene for å lage reklamefilm om skikjøring i høyalpine områder. Fjord Norge AS er initiativtager og vil få produsert diverse kortfilmer som fritt kan brukes av destinasjonsselskapene, lokale reiselivsaktører, Innovasjon Norge og internasjonale turoperatører som selger turer i regionen. Filmene vil bli utformet for å skape appell til et bredt internasjonalt publikum. Det er behov for å frakte utstyr (50 kgx3), 3 filmfotografer, 3 skikjørere, 1 fjellguide samt pilot til fjelltopper. Det gjør at det kun er helikopter som er aktuelt transportmiddel. Det søkes om landingstillatelse på følgende topper i Trollheimen LVO: Hovsnebba, Navardalsnebba, Skarfjellet, Trolla, Tåga og Vinnufjellet.
  • Extension of Trollheimen Tectono-Stratigraphic Sequence in Deep Synclines Near Molde and Brattvåg, Western Gneiss Region, Southern Norway

    Extension of Trollheimen Tectono-Stratigraphic Sequence in Deep Synclines Near Molde and Brattvåg, Western Gneiss Region, Southern Norway

    Extension of Trollheimen tectono-stratigraphic sequence in deep synclines near Molde and Brattvåg, Western Gneiss Region, southern Norway PETER ROBINSON Robinson, P.: Extension of Trollheimen tectono-stratigraphic sequence in deep synclines near Molde and Brattvåg, Western Gneiss Region, southern Norway. Norsk Geologisk Tidsskrift, Vol. 75, pp. 181-198. Oslo 1995. ISSN 0029-196X. A 70 km-long belt along Moldefjord contains a well-defined sequence of Caledonide thrust nappes infolded into Baltica basement, corresponding exactly to the sequence in the Surnadal syncline and Trollheimen, from base to top, the Risberget, Sætra, Blåhø-Surna, and Støren Nappes. Quartzites in areas of basement rnay correspond to Åmotsdal Quartzite tectonically sandwiched with basement in Trollheimen. The metamorphic discontinuity, previously described in the Surnadal area, between high amphibolite facies Surna Nappe and low amphibolite facies Støren Nappe, persists through the area, and newly discovered zoisite-phengite eclogite boudins in the Sætra Nappe and locally in the Risberget suggest discontinuities at lower levels. All levels are pervaded by subhorizontal lineation parallel to fo ld axes. Lineation is related to sinistral shear features including porphyroclast tails, S-C fabrics, shear bands, tilted boudins, mylonite, ultramylonite, and sheath and tubular fo lds superimposed on earlier structural features and indicating a phase of late Scandian sinistral shear under low amphibolite conditions parallel to the length of the orogen. Peter Robinson, Department of Geology and Geography, Box 35820, University of Massachusetts, Amherst, MA 01003-5820, U.S.A. Introduction have been retrograded by shearing and still contain relics of high grade minerals. The status of medium- to low-grade supracrustal rocks Present investigations began in 1990 along the south­ exposed in the Western Gneiss Region of southern Nor­ western trend from the Surnadal syncline near Molde way (Fig.
  • Fiske På Trøndelagskysten ET FISKEPARADIS MIDT I NORGE

    Fiske På Trøndelagskysten ET FISKEPARADIS MIDT I NORGE

    Fiske på trøndelagskysten ET FISKEPARADIS MIDT I NORGE DIN FISKEGUIDE Velkommen til HEMNINGSLØSE fiskeopplevelser PÅ TrøndelagSKYSTEN! I Trøndelag er alle forutsetningene til stede for at du skal få gode fiskeopplevelser. Med en blanding av øyrik skjærgård, skjermede fjorder og lett tilgang til åpent hav, kan alle hobbyfiskere finne ideelle forhold, ut i fra sitt erfaringsnivå og ønske om utfordringer. Langs hele kysten finner du gode anlegg, med vertskap som tilbyr alt fra husrom og leie av båt, til råd om sikkerhet på sjøen og ikke minst hvor du finner de beste fiskeplassene. Denne brosjyren er laget for at du som ønsker å fiske i Trøndelag, lettere skal kunne ta del i de gode fiskeopplevelsene som tilbys. uansett kunnskapsnivå. Lenger bak i brosjyren finner du tips om blant annet valg av fiskeutstyr, sikkerhet om bord i båten og lover og regler for fiske. Du finner også presentasjoner av de ulike kystregionene, med noen tips om hvordan du best kan oppleve den rike kystkulturen som preger Trøndelagskysten. PHOTO: YNGVE ASK INNHOLD 02 Velkommen til gode fiskemuligheter i Trøndelag 04 Fiskeslag 07 Fiskeutstyr og tips 08 Lover og regler 09 Fiske og sikkerhet 10 Fiskeoppskrifter 11 Hitra & Frøya 14 Fosen 18 Trondheimsfjorden 20 Namdalskysten 24 Bedrifter 03 30 Kart PHOTO: TERJE RAKKE NORDIC LIFE NORDIC RAKKE TERJE PHOTO: FISKESLAG Kveite Breiflabb BROSME Fisken kjennetegnes med den lange ryggfinnen. Brosmen er normalt rundt 3 kg Det store hodet og det veldige gapet er ,men kan komme opp i 20 kg. Finnes ofte karakteristisk for denne arten. Hodet utgjør i dype fjorder og trives best på 200-500 m nærmere halve kroppslengden som kan bli dybde.
  • Trollheimen Sijte

    Trollheimen Sijte

    Trollheimen Sijte Distriktsplan driftsåret 2014 – 2015 1 Innhold: 1. Beskrivelse av distriktet side 3. 1.2. Beitebruk side 4. 1.2.1 Vinterbeiter 1.2.2 Senvinter/vårbeiter side 6. 1.2.3 Kalvingsland og vårbeiter side 7. 1.2.4 Sommerbeiter side 8. 1.2.5 Brunstområder side 9. 1.2.6 Høst/tidlig vinterbeite 1.2.7 Flytt og trekkmønster side 10. 1.3 Reintall og produksjon side 11. 1.4 Gjerder og anlegg side 14. 1.4.1 Gjerdeanlegg Skrikhøa side 15. 1.4.2 Gjerdeanlegg Telmyra 1.4.3 Gjerdeanlegg Nerskogen side 16. 1.5 Gjeterhytter side 17. 2. Inngrep og forstyrrelser side 18. 2.1 Hytter og fritidsboliger 2.2 Turistforeningene i Trollheimen 3. Rovvilt side 20. 4. Motorferdsel side 22. 5. Verneområder side 22. 2 1.Beskrivelse av distriktet Med Trollheimen menes her fjellområdene innen følgende geografiske avgrensning: Mot nord Surnadalsføret fra Skei til Rindalsskogen og Storås, mot øst Orkladalføret til Berkåk, og videre dalføret til Oppdal, mot sør Sunndalen og mot vest riksvei 16 til Ålvund og derfra riksvei 670 tilbake til Skei. Området ligger i sin helhet innen Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal fylker i deler av kommunene Meldal, Oppdal, Rennebu, Rindal, Sunndal og Surnadal. Landskapsmessig er området svært variert med store høydeforskjeller og lange dalganger. Mot øst er topografien forholdsvis avrunda, mot vest sterkt opprevet. Trollheimen har store geologiske variasjoner, og fjellgrunnen domineres av grunnfjell, sparagmitt og kambrosilur. Videre opptrer Trollheimen som grense mellom innlandsklima og kystklima. Reindrifta i Trollheimen er sikret gjennom særloven for Trollheimen, og reguleres gjennom leieavtalen av 1985, ekspropiasjonsvedtaket i 1987 og konsesjonsbehandlingen i 2002.
  • Sårbare Naturtyper Og Arter I Noen Områder I Trollheimen I 2017

    Sårbare Naturtyper Og Arter I Noen Områder I Trollheimen I 2017

    John Bjarne Jordal Sårbare naturtyper og arter i noen områder i Trollheimen i 2017 Rapport J. B. Jordal nr. 7 - 2018 Forsidebilder, øverst: Heimre Gjevilvasskam med det berømte jordlaget på toppen. Området er kalkrikt med en rekke sjeldne arter og rødlistearter, og er i tillegg erosjonsutsatt. Dette området regnes som sårbart for økt ferdsel. Nederst: Fagerlidalen med sørsiden av Snota. Her er det stort sett fattig fjellhei som er lite sårbar for økt slitasje, og med et ordinært artsmangfold. Foto: John Bjarne Jordal 2 Rapport J. B. Jordal nr. 7 - 2018 Utførende konsulent: Kontaktperson: ISBN-nummer: Biolog J.B. Jordal AS John Bjarne Jordal 978-82-92647-68-6 (pdf) Oppdragsgiver: Kontaktperson hos oppdragsgiver: Tid: Verneområdestyret for Trollheimen Hege Sæther Moen 20.03.2018 Referanse: Jordal, J. B. 2018. Sårbare naturtyper og arter i noen områder i Trollheimen i 2017. Rapport J.B. Jordal nr. 7 - 2018. 36 s. Referat: På oppdrag fra Verneområdestyret for Trollheimen er arter og naturtyper registrert i noen utvalgte områder i verneområdene i Trollheimen i forbindelse med besøksforvaltningen av området. Sårbarhetsanalyser av arter og naturtyper er dels basert på metodikk foreslått av NINA, og dels på rødlistearter, andre forvaltningsprioriterte arter, Miljødirektoratets forvaltningsprioriterte naturtyper (DN-håndbok 13) og Artsdatabankens rødlistede naturtyper. Med utgangspunkt i dette drøftes forvaltningsmessige prioriteringer. Emneord: Biologisk mangfold Naturtyper Ferdsel, sårbar vegetasjon Karplanter, moser, lav, sopp Rødlistearter 3 Forord I Trollheimen ligger følgende verneområder: Trollheimen landskapsvernområde, Innerdalen landskapsvernområde, Svartåmoen naturreservat og Minilldalmyrene naturreservat. Disse forvaltes av Verneområdestyret for Trollheimen, som i 2015 også har utarbeidet en forvaltningsplan for verneområdene. I tillegg jobbes det med en besøksstrategi.