Fiske På Trøndelagskysten ET FISKEPARADIS MIDT I NORGE

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Fiske På Trøndelagskysten ET FISKEPARADIS MIDT I NORGE Fiske på trøndelagskysten ET FISKEPARADIS MIDT I NORGE DIN FISKEGUIDE Velkommen til HEMNINGSLØSE fiskeopplevelser PÅ TrøndelagSKYSTEN! I Trøndelag er alle forutsetningene til stede for at du skal få gode fiskeopplevelser. Med en blanding av øyrik skjærgård, skjermede fjorder og lett tilgang til åpent hav, kan alle hobbyfiskere finne ideelle forhold, ut i fra sitt erfaringsnivå og ønske om utfordringer. Langs hele kysten finner du gode anlegg, med vertskap som tilbyr alt fra husrom og leie av båt, til råd om sikkerhet på sjøen og ikke minst hvor du finner de beste fiskeplassene. Denne brosjyren er laget for at du som ønsker å fiske i Trøndelag, lettere skal kunne ta del i de gode fiskeopplevelsene som tilbys. uansett kunnskapsnivå. Lenger bak i brosjyren finner du tips om blant annet valg av fiskeutstyr, sikkerhet om bord i båten og lover og regler for fiske. Du finner også presentasjoner av de ulike kystregionene, med noen tips om hvordan du best kan oppleve den rike kystkulturen som preger Trøndelagskysten. PHOTO: YNGVE ASK INNHOLD 02 Velkommen til gode fiskemuligheter i Trøndelag 04 Fiskeslag 07 Fiskeutstyr og tips 08 Lover og regler 09 Fiske og sikkerhet 10 Fiskeoppskrifter 11 Hitra & Frøya 14 Fosen 18 Trondheimsfjorden 20 Namdalskysten 24 Bedrifter 03 30 Kart PHOTO: TERJE RAKKE NORDIC LIFE NORDIC RAKKE TERJE PHOTO: FISKESLAG Kveite Breiflabb BROSME Fisken kjennetegnes med den lange ryggfinnen. Brosmen er normalt rundt 3 kg Det store hodet og det veldige gapet er ,men kan komme opp i 20 kg. Finnes ofte karakteristisk for denne arten. Hodet utgjør i dype fjorder og trives best på 200-500 m nærmere halve kroppslengden som kan bli dybde. Brosmen regnes som en god matfisk. to meter. Den finnes fra fjæra og ned til 600 Kveite er den største av flyndrefiskene, og m dyp. store kveiter holder vanligvis til på 300- PIGGVAR 2000 m dyp. Fisket etter kveite er forbudt i gytetiden fra 20. desember til 31. mars. Hyse 04 Torsk Hysa er lett å kjenne på den store svarte flekken under fremste ryggfinnen. Hysa er en bunnfisk som finnes på 40 – 300 m dyp. Torsken er en av de vanligste og økonomisk Piggvaren er en flyndrefisk som oppholder viktigste av saltvannsfiskene. Torsk Rødspette seg på sandbunn og forholder seg svært rolig. forekommer ned til over 600 m dyp. Piggvaren regnes som en meget god matfisk (fast hvitt kjøtt) og er en av fiskene som gir Sei best pris. Piggvaren kan bli opp til 25 kg. Laks Vanligvis 30-50 cm og ca. 1 kg. Enkelte hunner kan bli opptil 100 cm og veie over 7 kg. Seien har en kraftig og muskuløs kropp og er Rødspetta kjennes med de mange rødaktige en utmerket svømmer. Den forekommer fra flekkene. Arten er tallrik i Nordsjøen, ned til 0 – 300 m dyp. 250 m dyp. FISKESLAG FISKEslag Laksen gyter i ferskvann, men lever det meste av sitt liv i havet. Når lakseungene er 2-5 år Uer MAKRELLSTØRJE gamle forlater de elva og drar ut i havet hvor de foretar den lange næringsvandringer. Makrell Også kalt tunfisk og er en sjelden fiskeart Ueren fins utbredt langs kontinentalskråningen som kan forekomme langs norskekysten på 100-500 m dyp, men den er også tatt ned i sommerhalvåret. Kommersiell fangst av til 900m. Den kan bli Opptil 100 cm. lang og markrellstørje tok slutt i Norge på 90-tallet. 15 kg. tung. Makrellen er hurtigsvømmende, opptrer i store stimer fra Marokko i sør til Finnmark i LANGE nord. Makrellen oppholder seg ofte i stimer, Sild og svømmer i øvre vannlag. Sjøørret Silda kan bli opptil 40 cm lang, og har en tett 05 kropp med store blanke skjell og stor kløftet Med sin lange smale krogg kjenner man igjen halefinne. Etter 2,5–4,5 år er silda voksen, og langen som normalt befinner seg på 300-400 kalles feitsild. meters dyp. Normalt blir den ikke lenger enn en meter. Dette er en god matfisk som ligner mye på torsk. I Norge lever sjøørreten mer eller mindre LYR tallrik langs hele kyststripen. Sjøørreten kan i sjeldne tilfeller bli over 14 kg. Under ULKE (VANLIG ULKE) gytevandringen går den opp i ferskvann og vassdrag på lik linje med laksen. Steinbit Den mørke sidelinjen som buer kraftig bak første ryggfinne gjør det lett å skille denne fisken fra sei. Lyren kan bli opp til 10 kg og er en vanlig fisk langs Trøndelagskysten. En godt kamuflert fiske som liker seg på sandbunn hvor den gjerne graver seg ned. Regnes som god matfisk, men i Norge er Steinbiten er lett å kjenne igjen ved den lange det ikke kommersielt fiske på denne fisken. ryggfinnen som går fra nakken og helt bak til Ulken finnes fra fjæra og ned til 250 m dyp. sporen. Steinbiten kan bli opp til 125 cm, og 20 kg, og finnes ned til 450 meter. MITT FISKEPARADIS ÅKE (fra SVERIGE) TJÄNARE! Bessaker på Fosen er en vakker plass og menneskene som bor her får oss til å føle oss velkommen. Jeg drar til Bessaker minst tre ganger i året, noen ganger med en hel gjeng fiskeentusiaster som kommer tilbake år etter år. Fiskefestivalen er et «must» for meg. En av mine beste minner var fra en tur i april. Vi dro på picknick ut til Flatøya og været var fantastisk. Våren kommer jo tidlig her ute på kysten. Naturen er flott og rorbuene er fine og båtene sjøsikre. At det er både kro og butikk på stedet er også et pluss. Men aller viktigst er de trivelige menneskene. 06 opplevelser TON (fra NEDERLAND) HALLO! Etter mange år med fisketurer til bla. Irland bestemte vi oss for å prøve Norge. Etter anbefalinger fra gode venner endte vi opp på Leka. Her fant jeg mitt fiskeeldorado og fangsten ble større enn jeg hadde drømt om, en kveite på 62,5 kg. Du kan lese og se bilder/video om min fantastiske opplevelse på www.leka-camp.no/ton_nientied.htm På Leka ble vi møtt av et trivelig vertskap og båter som var i topp stand. Et annet pluss med Leka er muligetene for variert fiske. Storhavet ligger nært, men det er også lett å finne smulere farvann. MITT FISKEPARADIS FISKEUTSTYR OG TIPS Ved valg av snøre er det viktig å ha fangstens vekt i tankene. Et snøre Nyttige tips til fisketuren med strekk i øker sjansen for å få fisken vellykket opp i båten. Fokus på fiskeutstyret varierer fra fisker til fisker, og om du skal Sist, men ikke minst viktig, er valg av sluk og agn, som også fiske fra land eller fra båt avgjør i stor grad hva slags utstyr du bør bestemmes av hvilken måte du fisker fra båten på. bruke. Ulike måter å fiske fra båt Til sporadisk fiske kommer du langt med et rimelig og standard fiskesett. Da sikrer du deg også at stang, snelle og snøre er Harping - langt snøre med flere skalldyrimitasjoner eller blanke skjeer. tilpasset hverandre. Er du derimot på jakt etter for eksempel Slippes ned til bunnen og hales inn med varierende hastighet. kveite, krever det mer spesialiserte redskaper som fiskebelte, kortere stang og et kraftigere snøre. Pilking - egen pilkesluk på minimum 250 g. Snøret slippes ned til bunnen, og trekkes ca. en halv meter opp før pilkingen starter. Hva slags redskap til hvilket bruk Dorging – fiske med stang fra båt i sakte fart, gjerne etter fisk som står Fiske fra land nærme land. Når du fisker fra land, trenger du en stang med en viss lengde (8- Agnfiske - akkar, snegler, blåskjell eller reke på kroken. Brukes ved 10 fot) og svikt i. Dette for å kunne kaste langt nok til å få sluken fiske etter spesielle fiskeslag som flyndre eller hvitting. Spør alltid ut dit fisken står, og å unngå å sette fast når du sveiver inn. lokalkjente der du fisker om hva slags utstyr som anbefales, det kan heve kvaliteten på fiskeopplevelsen betraktelig. For å unngå at sluken synker for fort, bør den gjerne ikke være 07 tyngre enn 30 gram, men dette avhenger selvsagt av forholdene GPS der du fisker. Fisker du etter torsk som står dypt, bør du bruke De fleste anlegg tilbyr lån av GPS når du leier båt. Bruk av GPS gir tyngre sluk. Når det gjelder farge på sluken er et generelt råd å deg både en sikrere båttur og hjelper deg med å finne de gode følge dagslyset; lyse sluker midt på dagen, og mørkere sluker i fiskeplassene. Det er mulig å plotte inn ruter på forhånd, slik at du kan skumring og ved nattefiske. følge rutemarkeringen ut til fiskeplassen og tilbake igjen. Dette kan To allround-sluker som passer til de fleste forhold, er Jensen- verten din hjelpe deg med. Pirken og Møre-silda, og disse bør være en del av en hver Fiskeknuter sluksamling. Valg av snøre er også et element du må ta hensyn til. Et tykt snøre er mer solid, men vil ikke gli like godt gjennom Her er to standard fiskeknuter som passer til de fleste typer utstyr. stang-ringene når du kaster ut, og du vil dermed oppleve å få til kortere kast. Et tynt snøre vil være enklere å kaste langt med, Enkel slukknute: men kan ryke hvis du får stor fisk på kroken. Et veiledende tall er å bruke snøre som er 0,30 mm - 0,40 mm. Som en tommelfinger-regel bør ha ca. 150 meter snøre på snella. Bjørneknute: Fiske fra båt Når du fisker fra båt er sjansen større for å få stor fisk på Tips: sørg for at snøret er fuktig når du knyter fiskeknuten. Med et tørt kroken. Siden du i tillegg ikke trenger å kaste langt, er det mest snøre vil friksjonen skape høy temperatur når du strammer knuten, noe hensiktsmessig å bruke en kortere og kraftigere stang enn ved som øker sjansen for at snøret ryker når storfisken biter.
Recommended publications
  • 232 Norway Norge for Updates, Visit
    232 Norway Norge For Updates, visit www.routex.com 8 9Murmansk 7 6 5 3 4 Helsinki Tallinn Bergen Oslo 1 2 Stockholm Rīga Göteborg N_Landkarte.indd 232 05.11.12 12:50 Norge Norway 233 Øvre Høyanger Sogndal Hyllestad Årdal Balestrand Leikanger Hardbakke Vikøyri 42 Lærdalsøyri Byrknes Aurlandsvangen Lindås Voss Meland 61 94 Lonevåg Askøy Bergen Straume Norheimsund 49 09 Sund 59 Osøyro Odda Rosendal Bømlo Tinn 20 63 Ølen Sletta Haugesund Tysvær Kopervik N 79 Strand 74 Stavanger Sola 01 Kleppe Gjesdal Bryne 75 Vigrestad Eigersund Arendal 48 Grimstad Flekkefjord Vennesla 83 Lyngdal Kristiansand Farsund Søgne Mandal N_Landkarte.indd 233 05.11.12 12:50 234 Norway Norge Trysil Follebu 47 73 Fagernes 22 13 25 Dokka Løten Hamar 05 26 Kapp 27 Stange Raufoss 17 50 80 Gran Eidsvoll 33 Lunner Jevnaker Nannestad Hønefoss Jessheim 37 24 21 Årnes 72 66 Hole 65 Sørumsand Skotterud Lillestrøm Modum Fetsund Tinn Oslo Bjørkelangen 67 16 Nedre Lier Hokksund Eiker Enebakk Røyken Ski Drammen 46 Arvika Kongsberg Drøbak 96 31 64 Sande Svelvik Askim Notodden Hurum 56 Mysen 32 Våle Moss Rakkestad Horten Rygge 76 12 Karlshus Nome 78 Sarpsborg 82 Tønsberg 62 Fredrikstad Stokke Nøtterøy Sandefjord 23 Halden Porsgrunn 68 86 Larvik 91 Kragerø Risør Arendal Skagerrak Vänersborg Grimstad Uddevalla Trollhättan Lysekil Henån Stenungsund Skärhamn Kattegat N_Landkarte.indd 234 05.11.12 12:50 Norge Norway 235 Sulsfjorden Frøya Fillan Smøla 38 Aure Liabø 39 Kårvåg Surnadalsøra Eide Batnfjordsøra Tingvoll Elnesvågen Steinshamn Aukra 54 Eidsvåg Molde Midsund Moldefjorden Sunndalsøra
    [Show full text]
  • NGU Rapport 93.031)
    Postboks 3006 - Lade 7002 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 11 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 96.205 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Oversikt over: Geologiske kart og rapporter for Inderøy kommune Forfatter: Oppdragsgiver: Rolv Dahl Nord-Trøndelagsprogrammet Fylke: Kommune: Nord-Trøndelag Inderøy Kartblad (M=1:250.000) Kartbladnr. og -navn (M=1:50.000) Forekomstens navn og koordinater: Sidetall: 39 Pris: Kartbilag: Feltarbeid utført: Rapportdato: Prosjektnr.: Ansvarlig: 10.02.97 2509.11 Sammendrag: "Det samlede geologiske undersøkelsesprogram for Nord-Trøndelag og Fosen" avsluttes i 1996. 10 år med geologiske undersøkelser har gitt en omfattende geologisk kunnskapsbase for Nord-Trøndelag og Fosen. Bruk av geologiske data kan ha store nytteverdier i kommunal sektor. Rapporten viser hvilke undersøkelser som er gjennomført både på fylkesnivå, regionalt og i Inderøy kommune, hvilken geologisk informasjon som foreligger og vil foreligge i nær fremtid, og mulig fremtidig bruk av denne informasjonen. I NGUs referansedatabaser er det til sammen registrert 39 ulike publikasjoner og kart som omhandler geologiske tema spesifikt i Inderøy kommune. Av dette er 5 kart i M 1:50.000 og 4 kart i 1:20.000. Foruten generell kartlegging av berggrunn og løsmasser, inkludert sand- og grusressurser, har mye av NGUs aktiviteter i kommunen vært knyttet til leting etter grunnvannsressurser og mulighet for å bruke løsmasser til infiltrasjon av avløpsvann. Det er gjort mye arbeid med å avklare muligheter for bruk av grus til infiltrasjon. Et steinbrudd på Oksål er vurdert med tanke på produksjon av nedmalt steinmjøl til landbruket. Videre er flere områder er undersøkt med tanke på å finne utnyttbare forekomster av grunnvann til vannforsyning.
    [Show full text]
  • Invitasjon Og Program Brekstad 21. Mai.Pdf
    Vår dato: Vår ref: 29.03.2019 2018/5967 Deres dato: Deres ref: «REFDATO» «REF» «MOTTAKERNAVN» Saksbehandler, innvalgstelefon «ADRESSE» Stein-Arne Andreassen, «POSTNR» «POSTSTED» Tlf 73199212/99523935 «KONTAKT» Kartlegging av kommunenes sårbarhet i et endra klima. Invitasjon til regionale samlinger i regi av nettverk klimatilpasning Trøndelag. Nettverk klimatilpasning Trøndelag inviterer kommunene i Trøndelag til regionale temasamlinger om hvordan kartlegge klimasårbarhet. I tillegg vil tema som styringssystem, klimahistorikk, bruk av kart og geodata, arbeidsformer og intern organisering også bli tatt opp. Kommunene blir invitert regionvis til samlingene, grupperingen av kommunene framgår av vedlegg 1. De angitte tema over går på tvers av sektorer. Det betyr at temaene er aktuelle for flere, og særlig for fagfolk innen arealplan, kart og geodata, miljø, teknisk, beredskap, landbruk eller annen næringsutvikling. Kommunene må selv vurdere om de ønsker å delta på samlingen og hvilke fagfolk som bør delta. For Åfjord, Roan, Bjugn, Ørland og Indre Fosen er samlingen vil samlingen bli gjennomført 21. mai 2019 fra kl. 9.30 – 14.00, på Brekstad. Bakgrunn for samlingen Fra november 2017 til juni 2018 gjennomførte prosjekt Nettverk klimatilpasning Trøndelag en «Besøksrunde” til nær alle kommunene i Trøndelag. På 10 samlinger deltok i alt 119 fagfolk fra kommunene. I møtene ble det gitt status for hva klimaendringene innebærer og kommunene orienterte om status for arbeidet med klimatilpasning i egen kommune. Nettverk klimatilpasning Trøndelag ble presentert og det framkom mange forslag til oppfølgingstema, eller tema der kommunene ønsket faglig påfyll i sitt arbeid med klimatilpasning. Kartlegging av sårbarhet for klimaendringer var et av de prioriterte temaene kommunene ønsket samlinger på.
    [Show full text]
  • 800 Trondheim
    reiseplanlegger ogvedåringereiseplanlegger 177. rutetilbud.Dette eroppdatert på avvikende med I forbindelse Helligdagsruter finnerdupå flybuss Oppdaterte ruterfor og Værnes. Trondheim mellom selskapsomkjørerflybuss Det erulike Flybuss reiseplanleggeren. Dette gjelderogså På Rutetabellene iruteheftetviserutvalgteholdeplasser. Rutetabeller medalleholdeplassene finner dupå somkjøresmedbuss.Rutetabellene Dette gjelderskoleruter alle. eråpenfor iregionene iSør-Trøndelag Skoleruter alle for Skoleruter Nyttig info! Br atb.no u finnerdurutetabellenemedalleholdeplassene. atb.no atb.no M k p a s te å N Fyll høytid- oghelligdager r eller vedåringe 177. Ca ettb rd p atb å e d l le itt t:k t:k r V 92 92 o IS rt o u A rt e be . Ve tik s nk til rd e .no le vildetvære lt o i e r d lle g tr k atb.no u på r pe y en gt a rio , t me b d atb.no . n e d o . Vedlegg 2.3b - Anbud Sjø 2014 v 4 Pakke 3 - Mandag - Torsdag 800 Trondheim - Brekstad - Kristiansund + retur Operatør: FosenNamsos Sjø k stad k stad man. - tors. ristiansund ristiansund Trondheim Lensvik Hysnes Bre Fillan Sandstad KjørsvikbugenEdøy RingholmenK K RingholmenEdøy KjørsvikbugenSandstad Fillan Bre Hysnes Lensvik Trondheim 05.30 06.15 06.40 07.15 06.20 07.10 07.20 07.30 07.40 08.00 08.35 B07.00 07.45 08.00 C 08.40 09.20 B09.50 10.30 11.20 08.10 08.55 09.10 B09.50 10.20 B11.00 C 11.40 93 93 10.20 11.10 11.20 12.10 12.00 C B12.40 13.20 B13.50 14.30 14.40 15.30 12.15 13.10 B13.50 14.20 15.00 C 15.40 14.45 15.20 15.45 15.55 16.05 16.55 16.30 C B17.10 17.50 B18.20 19.00 19.10 20.00 16.30 17.05 17.35
    [Show full text]
  • Fylkesmannens Tilrådning Frivillig Skogvern Og Vern På Statskog 2019
    Fylkesmannens tilrådning Frivillig skogvern og vern på Statskog 2019 Mefosselva - Flatanger kommune Honnavasslia - utvidelse, Flatanger kommune Storvatnet - Namdalseid kommune Hjartvikfjellet - Namdalseid kommune Gøllaustjønna og Langdalen - Namdalseid kommune Husåstjønnbekken - Namdalseid kommune Finnsåsmarka - utvidelse Snåsa kommune Bårvassåsen - Indre Fosen kommune Raudkamlia - Indre Fosen kommune Skjettenberglia - utvidelse, Indre Fosen kommune Vargøylia - Indre Fosen kommune Trongstadlia - Åfjord kommune Henfallet - utvidelse Tydal kommune Stavåa - utvidelse Rennebu Storvika - utvidelse Selbu kommune Vuddudalen – Levanger kommune Mariafjellet – Skardbekken/ Tjaetsiegaske - utvidelse Lierne Tjuvdalen, utvidelse av Blåfjella-Skjækerfjella/Låarte-Skæhkere nasjonalpark, Verdal kommune Fylkesmannen i Trøndelag August 2019 Innhold 1. FORSLAG.............................................................................................................................................. 4 1.1. Hjemmelsgrunnlag og bakgrunn for vernet ................................................................................. 4 1.2. Verneverdier, påvirkningsfaktorer og effekter av verneforslaget ............................................... 5 1.3. Andre interesser........................................................................................................................... 7 1.4. Planstatus ..................................................................................................................................... 7 2. SAKSBEHANDLING
    [Show full text]
  • Norway Angelamfi Ansnes
    NORWAY www.angelamfi.com ANGELAMFI ANSNES Angelamfi Ansnes bathed in winter sun (Angelamfi’s properties marked with an arrow) Captain’s Cabin, no. 10 Kitchen (apartments 1-3 and 5-7), Angelamfi Ansnes Lounge (apartment 9), Angelamfi Ansnes Angelamfi: Best holiday resort alo ngelamfi Ansnes, previously known as Hitra along their own chef or order catering from AHavfiskesenter, has always been regarded as Angelamfi Hitra. The nearest neighbour is Hitra a premier address in terms of first-class fishing Herregård (manor), where groups can book a on Hitra. The entire facility has been totally pleasant evening meal based on local culinary refurbished and is ready once again to welcome traditions and the freshest of raw materials. fishing tourists from all over Europe. The stan- Traditional Sunday dinner at the manor is also dard of both the accommodation and boats is popular among locals and tourists alike. extremely high. In addition to 9 comfortable The large waterside terrace is for use by all apartments each with fully-equipped kitchen, guests staying at Angelamfi Ansnes. The terrace dining alcove, lounge with TV (Norwegian and also has sizeable grills for the guests’ conven- German channels), bedroom(s), bathroom/WC ience; perfect for spending pleasant evenings and terrace overlooking the sea, guests also have with fishing enthusiasts from many coun- access to a fish conditioning and cleaning room, tries. cold storage facility, and a laundry room with The nearest township, Fillan, is just 15 minutes washing machine and tumble dryer. away by car. Fillan has shops, a medical centre The centre has a fully equipped restaurant and pharmacy, a kiosk with foreign newspapers, kitchen, as well as two function rooms each a petrol station, off-licence/liquor store with a capacity for 30-40 guests.
    [Show full text]
  • Flatanger, Namdalseid, Fosnes Og Namsos 1994.Pdf (3.142Mb)
    00 M LD/ING A AN r ln A CIU, i\J Afv1 Haltenbanken o o l) l) i ..;' t FORORD Arsmeldingen fra fiskerirettlederen i .~latanger, Namdalseid, Fosnes og Namsos legges herved frem. ~-.· Meldinga beskriver sysselsetting og aktivitet i fiskeri- og havbruksnæringa i rettledningsdistriktet samt Indre Trondheimsfjord. Opplysningene er innhentet fra egne register, Fiskeridirektoratet, Norges Råfisklag, og fiskeri­ og oppdrettsbedrifter i distriktet. Lauvsnes 15.09.95 Anita Wiborg y.: f l. INNHOLDSFORTEGNELSE: l. O KORT OM DISTRIKTET. • • • • • • • • • • .. .. • • • • • • • .. • .. • • • • • • • • • • • 2 _,..;: 2. O SAMMENDRAG ...................... '... • • • • • • • • • • • • • • • • • .. • .. 3 3 • O SYSSELSETTING. • • • • • • • • • .. • .. • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • 5 3 .l Fiskermanntallet ...................................... 5 3. 2 Mottak og foredling ................................... 7 3.3 Oppdrettsnæringa- matfisk/settefisk ................... ? 3.4 Slakting/pakking av oppdrettsfisk ...................... 8 3.5 Sammendrag- sysselsetting ......•.................... 9 4. O FISKEFLATEN ............................................ l O 4. l Merkeregisteret ......•............................... lO 4 . l A l der . ........... l O 4 • 3 Lengde ................................................... 11 4. 4 Sammendrag - merkeregisteret ......................... 12 4. 5 Konsesjoner .........................................• 12 4.6 Flåtens aktivitet borte og hjemme ..................... l3 5.0 MOTTAK- OG FOREDLINGSBEDRIFTENE
    [Show full text]
  • MENIGHETSBLAD Nr
    LeksvikogStranda MENIGHETSBLAD Nr. 2 Mai 2017 59. årg. «Vi hører fugler sjunge med herlig jubellyd! Skal ikke da vår tunge lovsynge Gud med fryd? Min sjel, opphøy Guds ære med lov og gledesang! Han vil oss nådig være som før så mang en gang.» Salme nr. 763 v.3 God sommer! Neste nummer av menighetsbladet kommer ut i september. Innsendingsfrist for neste blad er 1. august. Foto: Åsmund Asphaug Prostens spalte INNHOLD 2017 er et spennende år i kirka: 2 Prostens spalte Min salme Fra 1. januar er Den norske kirke og staten skilt enda 3 Minneord 9 5 på gata litt mere lag. Det er stor politisk enighet om å skille Konfirmanter 2017 Kirkevergens lille hjørne stat og kirke, og endringen er en følge av flere Stor- 4 Nytt fra trosopplæringen 11 Fra kirkebøkene tingsvedtak, blant annet grunnlovsendringer i 2012. I praksis merker kirkemedlemmene lite eller ingenting 7 Barnas side 12 Søndag er kirkedag til endringen. Men prester, prost og biskop har fått ny 8 Diakoniens spalte arbeidsgiver, og får ikke lenger sin lønn fra staten. Vi Prost Brita Harde- er nå tilsatt av «kirken selv» ved Kirkerådet. berg leder prestetje- 2017 er jubileumsår for reformasjonen. Startpunktet nesten i Fosen prosti. regnes fra Martin Luther slo opp sine 95 teser den Fosen prosti består av kommunene Leksvik, 31. oktober 1517. Luther mente kirka misbrukte Guds MiG Tautra 2017 Rissa, Bjugn, Ørland, nåde ved sin omfattende og innbringende avlatshan- Åfjord, Roan og Osen. del. Reformasjonen førte til omfattende endringer Det er 8 prestestillin- i både kirke og samfunnsliv over hele Europa også i ger i prostiet.
    [Show full text]
  • Møteinnkalling
    Møteinnkalling Utval: Samferdselsutvalet Møtestad: 700 Fylkeshusa, Molde Dato: 25.04.2012 Tid: Kl. 11:15 Forfall skal meldast til utvalssekretær, som kallar inn varamedlem. Varamedlem møter berre ved spesiell innkalling. Sekretariatet sine telefonnr. 71 25 87 50/71 25 86 76 e-post samferdselsavdelinga: [email protected] Vi ønskjer alle vel møtt ! Side 1 Side 2 Saksnr Innhald Uoff SA-31/12 Vederlag til ulike samferdselsføremål. Budsjettendring 2011 SA-32/12 Regional transportplan for Midt-Norge - ny politisk handsaming SA-33/12 Høringsuttale - Forslag til Nasjonal Transportplan 2014 - 2023 SA-34/12 Fylkeskommunelt eigarskap av gang- og sykkelvegar langs gamle fylkesvegar SA-35/12 Investeringsprogram 2013 - 2022 SA-36/12 Langfjordtunnelen - vidare planarbeid/reguleringsplanarbeid SA-37/12 Høyring - Endring i lov av 21. juni 2002 nr 45 om yrkestransport med motorvogn og fartøy (yrkestransportlova) SA-38/12 Eigarskap - veglys langs fylkesveg i Møre og Romsdal SA-39/12 Fråvikssøknad fv. 664 gangveg Bud stadion - Bud skole SA-40/12 Hamresvingen - val av løysing SA-41/12 Kravspesifikasjon ved anbodsutsetting ferjerutene X Volda - Folkestad og Volda - Lauvstad SA-42/12 Større ferjekapasitet i Møre og Romsdal X (vert ettersendt) RS-28/12 Trafikktryggingstiltak Volda sentrum - Strakstiltak RS-29/12 Høring - Håndbok 017 Veg- og gateutforming og bruk av wire-rekkverk RS-30/12 Seivika-Tømmervåg - Innstillinger pga værforhold og fergemateriell RS-31/12 Innstillinger i fergesamband Seivika - Tømmervåg, konsekvenser for lokalsamfunn og brukere RS-32/12
    [Show full text]
  • Uke 7 Uke 8 Uke 9 Uke 5 Uke 6
    uke 5 bane mandag 1.febr Kveld bane tirsdag 2 febr bane onsdag 3 febr bane torsdag 4 febr 1 Mjuken Mjuken 1 Læmp Læmp 1 Hyttfossen Olderdalen 1 Frosta Brannåsen 3 Tjua Plattbom 3 Treff Treff 3 Trods Glåmos 3 Grønberg Grønberg 4 Eggkleiva Eggkleiva 6 Melhus Melhus bane mandag 1 febr formiddag bane onsdag 3 febr 1 Stjørdal Stjørdal 1 Klefstadhaugen Klefstadhaugen 3 Verdal 3 Vestsida Vestsida 4 OIF Skotthyll Korstad 4 Heimdal Heimdal uke 6 bane mandag 8 febr Kveld bane tirsdag 9 febr bane onsdag 10 febr bane torsdag 11 febr 4 Mjuken Mjuken 1 Melhus Melhus 4 Olderdalen Hyttfossen 4 Brannåsen Frosta 6 Plattbom Tjua 3 Læmp Læmp 6 Glåmos Trods 6 Grønberg Grønberg 4 Treff Treff 6 Eggkleiva Eggkleiva bane mandag 8 febr formiddag bane onsdag 10 febr 3 Stjørdal Stjørdal 1 Heimdal Heimdal 4 Verdal 3 Klefstadhaugen Klefstadhaugen 6 Korstad OIF Skotthyll 4 Vestsida Vestsida uke 7 bane mandag 15 febr Kveld bane tirsdag 16 febr bane onsdag 17 febr bane torsdag 18 febr 1 Tjua Plattbom 1 Eggkleiva Eggkleiva 1 Trods Glåmos 1 Grønberg Grønberg 3 Mjuken Mjuken 3 Melhus Melhus 3 Hyttfossen Olderdalen 3 Frosta Brannåsen 4 Læmp Læmp 6 Treff Treff bane mandag 15 febr formiddag bane onsdag 17 febr 1 OIF Skotthyll Korstad 1 Vestsida Vestsida 4 Stjørdal Stjørdal 3 Heimdal Heimdal 6 Verdal 4 Klefstadhaugen Klefstadhaugen uke 8 bane mandag 22 febr Kveld bane tirsdag 23 febr bane onsdag 24 febr bane torsdag 25 febr 4 Plattbom Tjua 1 Treff Treff 4 Glåmos Trods 4 Grønberg Grønberg 6 Mjuken Mjuken 3 Eggkleiva Eggkleiva 6 Olderdalen Hyttfossen 6 Brannåsen Frosta 4 Melhus
    [Show full text]
  • 10Th European Heathland Workshop, Norway, 24Th of June – 1St of July 2007
    1010thth EuropeanEuropean HeathlandHeathland WorkshopWorkshop 24th June - 1st July 2007, Central to Northern Norway Workshop,WWorkshop,Woorrkksshhoopp,, EExcursionEExcursionxxccuurrssiioonn aandaandnndd SSymposiumSSymposiumyymmppoossiiuumm GGuidesGGuidesuuiiddeess IngerIIngerInnggeerr E.EE.E.. MårenMMårenMåårreenn andaandanndd LivLLivLiivv S.SS.S.. NilsenNNilsenNiillsseenn (editors)((editors)(eeddiittoorrss)) DepartmentDDepartmentDeeppaarrttmmeenntt ofoofoff NaturalNNaturalNaattuurraall HistoryHHistoryHiissttoorryy && DDepartmentDDepartmenteeppaarrttmmeenntt ofoofoff BiologyBBiologyBiioollooggyy UniversityUUniversityUnniivveerrssiittyy oofoofff BBergenBBergeneerrggeenn Måren, I.E. & Nilsen L.S. (eds.) 2007. Threats, management and conservation of heathlands. Workshop, Excursion & Symposium Guides. 10th European Heathland Workshop, Norway, 24th of June – 1st of July 2007. Department of Natural History, Bergen Museum, & Department of Biology, University of Bergen Norway. Bergen, June 2007 Authors: Inger E. Måren and Liv S. Nilsen Design: Beate Helle Front page pictures: Giske L. Andersen & Inger E. Måren Printed copies: 150 © 2007 Department of Natural History at Bergen Museum & Department of Biology, University of Bergen, Norway Department of Natural History, Bergen Museum, University of Bergen Pb 7800 N-5020 Bergen, Norway E-mail: [email protected] Website: http://www.heathlands2007.uib.no/ Tel: +47 55 58 33 45 Fax: +47 55 58 96 67 Sponsored by: University of Bergen Torstein Erbos gavefond Directorate for Nature Management Norwegian Institute
    [Show full text]
  • Tiltaksplan for Spredte Avløp 2017-2022 Nordre Fosen Vannområde
    TILTAKSPLAN FOR SPREDTE AVLØP 2017-2022 NORDRE FOSEN VANNOMRÅDE Plan for opprydning i spredte avløp i kommunene Osen, Roan, Åfjord, Leksvik, Rissa, Bjugn og Ørland. Vedtatt av XXXX Forord EUs rammedirektiv for vann er tatt inn i norsk rett gjennom forskrift om rammer for vannforvaltning – vannforskriften. Vannforskriften setter forpliktende mål for miljøtilstanden i alt vann og gir føringer for utarbeidelsen av regionale vannforvaltningsplaner. Regional vannforvaltningsplan for vannregion Trøndelag er vedtatt og godkjent, og er gjeldende fra 2016-2021. Kommunen plikter å legge planen til grunn for sin planlegging. Som forurensningsmyndighet må kommunen overvåke miljøtilstanden i vassdrag og sjø, og om nødvendig iverksette miljøtiltak innenfor eget myndighets- og virksomhetsområde. Opprydding i private avløpsanlegg er et svært viktig tiltak. Denne tiltaksplanen gir en oversikt over hvordan arbeidet med spredte avløp i vannområdet Nordre Fosen skal foregå. Arbeidet med spredte avløp er langsiktig og må pågå kontinuerlig. Denne planen legger opp til en økt innsats de første årene, med mål om å kartlegge avløpssituasjonen i kommunene og ta igjen et etterslep i forvaltningen av spredte avløp. Planen er utarbeidet i samarbeid mellom kommunene i vannområdet – Osen, Roan, Åfjord, Leksvik, Rissa, Bjugn og Ørland. Planen er ført i pennen av Ingrid Hjorth, prosjektleder for Nordre Fosen vannområde, og Ingrid Verbaan, Bjugn kommune. Ivar Dybdahl, Ronald Bratberg, Geir Ola Aune, Sverre Fjellheim, Siri Vannebo, Kjell Vingen, Trond Langseth, Odd Robert Solberg, Jon Foss og Harriet de Ruiter har også vært involvert i planarbeidet. Politisk styringsgruppe for arbeidet har vært Jon Husdal (Åfjord), Rannveig Skansen (Leksvik), Rune Schei (Rissa), Einar Eian (Roan), Trygve Rånes (Osen), Hans Eide (Bjugn) og Birger Austad (Ørland).
    [Show full text]