DOCSLIB.ORG

Brosjyre ¯Rsta

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Brosjyre ¯Rsta SUNNMØRSALPANE HJØRUNDFJORDEN - ØRSTA 2 VELKOMEN INNHALD WELCOME•WILLKOMMEN CONTENTS • INHALT Vi ønskjer velkomen til eit kontrastfullt og fargerikt mangfald, til eit møte med fjord Velkomen og fjell, - eit møte med natur, kultur og menneske. Regionen vår er særeigen. Den Welcome strekkjer seg frå storhavet og like inn til dei djupblåe fjordane, til majestetiske tindar og Willkommen ..................................................................3 alpine fjellformasjonar i Sunnmørsalpane. Her finn du eit fascinerande fjord- og fjellandskap med frodige dalar og irrgrøne lier, heilt opp til dei høgste ville tindane med kvite brear. Sunnmørsalpane The Sunnmøre Alps Naturmangfaldet på Sunnmøre er like skiftande som ver og vind, og utgjer eit Noreg i miniatyr til Die Sunnmörs-Alpen ..................................................4 alle årstider. Her er eit rikt kulturliv, levande bygder og små bysamfunn med handlegater, butikkar og spisestader av mange slag.Vi inviterer til opplevingar og utfordringar, eller til kvile og ro. Jakt og fiske Hunting and fishing Bruk av naturen - allemannsretten Jagd und Angeln ..........................................................8 Naturen er viktig for oss alle, og vi må ta vare på den. Alle kan ferdast i skog og utmark, til fots, på ski, på hesteryggen og på sykkel. Du kan plukke bær og sopp i utmarka, men ver varsam med Aktivitetar sopp du ikkje kjenner. Activities Alt søppel og avfall skal kastast i søppelcontainerar på rasteplassar eller bensinstasjonar.Ver alltid Aktivitäten ....................................................................10 varsam med open eld! Ta omsyn til fuglar og dyr, spesielt i hekke- og ynglesesongen. Hugs band- tvang for hundar. Hjørundfjorden ..........................................................12 Norangsdalen ..............................................................13 We bid you welcome to an area of colourful diversity and contrasts with the light, Opplevingar fjords and mountains – a meeting place for nature, culture and people. Sightseeing Our region is unique. It extends from the edge of the ocean far into the deep blue fjords, to Sehenswürdigkeiten ................................................14 the majestic mountain peaks and the alpine rock formations of the Sunnmøre Alps. Here you’ll discover a fascinating landscape of fjord and mountain scenery with fertile valleys and Service bright green slopes reaching up to the highest, wild mountain tops covered with glaciers. Transport Communications ........................................................16 The natural diversity of Sunnmøre is just as changeable as the wind and weather, and offers a Norway in miniature at all seasons of the year. Here you’ll find a rich cultural life, pulsating village Kart communities and busy small towns with shops and restaurants for every taste.We invite you to Map exciting adventures and experiences, or just a well-deserved rest.Welcome to our region of Karte................................................................................22 Norway! Nature is there for us all to enjoy Nature is important to us all, and we need to preserve it. Everyone is entitled to move around in the woods and the outlying pastures – on foot, on skis, on horseback or on bicycles.You can pick berries or mushrooms on the moors, but do be cautious with unfamiliar mushrooms! Please put all waste in rubbish containers at picnic sites or petrol stations. Always be careful with fires. Show consideration for birds and other animals, especially during the nesting and breeding season. And remember to keep dogs on a lead. Wir heißen Sie willkommen zu einer kontrastreichen und farbenfrohen Vielfalt, zu einer Begegnung mit Meer und Licht, Fjord und Bergen, mit Natur, Kultur und Menschen. Unsere Region ist etwas ganz besonderes. Sie erstreckt sich von Meer bis hinein zu den tiefblauen Fjorden, von tobenden Wogen umgeben oder mit atemberaubenden Sonnenuntergängen über einem spiegelblanken Meer, bis zu den majestätischen Zinnen und alpinen Bergformationen in den Sunnmørs-Alpen. Hier finden Sie ein phantastisches Küsten- und Inselreich, das durch Brücken und Fähren zu einer einmaligen Fjord- und Gebirgslandschaft mit fruchtbaren Tälern und grünen Matten bis hinauf zu den höchsten wilden Gipfeln mit weißen Gletschern vernetzt ist. Die vielfältige Natur in Sunnmøre ist ebenso abwechslungsreich wie das Wetter und der Wind, sozusagen Norwegen in Kleinformat zu allen Jahreszeiten. Es gibt ein reiches Kulturleben, lebendige Landgemeinden und kleine Ortschaften mit Geschäftsstraßen, Geschäften und Bewirtungsstätten aller Art. Hier finden Sie was Ihr Herz begehrt: Erlebnisse und spannende Herausforderungen oder einfach Entspannung und Ruhe. Herzlich Willkommen! Die Nutzung der Natur – das Jedermannsrecht Die Natur ist für uns alle wichtig, und wir müssen sie bewahren. Alle können sich frei im Wald und im Ödland zu Fuß, auf Skiern, auf dem Pferderücken und auf dem Fahrrad bewegen. Überall in der freien Natur können Sie Pilze und Beeren pflücken, aber Vorsicht bei Pilzen, die Sie nicht ken- nen! Müll und Abfälle sollten in den Containern auf Rastplätzen oder Tankstellen entleert wer- den.Vorsicht beim Feuermachen! Nehmen Sie Rücksicht auf die Vogel- und Tierwelt, besonders in der Brut- und Fortpflanzungszeit. Leinenzwang beachten! 3 SUNNMØRSALPANE - ØRSTA THE SUNNMØRE ALPS • DIE SUNNMØRS-ALPEN Det sunnmørske grunnfjellet er danna i jorda The bedrock at Sunnmøre was formed at the Das Grundgebirge in den Sunnmørs-Alpen si urtid. Sidan har istider gjennom millionar av beginning of time. Since then, through mil- wurde in der Urzeit unseres Planeten gebildet. år grave ut fjordar og dalar, og lagt etter seg lions of years, the shifting glaciers have dug Seit jener Zeit haben die Eiszeiten über eit storslått område fylt av tindar og toppar. out fjords and valleys and left behind a mag- Jahrmillionen hinweg Fjorde und Täler ausge- Samspelet mellom Hjørundfjordbreen og dei nificent area of peaks and summits. It is the graben und eine großartige Landschaft mit ulike sidebreane har forma dei ville interaction between the Hjørundfjord glacier steilen Gipfeln und wilden Zinnen hinter- Sunnmørsalpane. and the many flank glaciers that has formed lassen. Der Hjørundfjordgletscher hat im the Sunnmøre Alps. Zusammenspiel mit den verschiedenen Majestetiske tindar og alpine fjellformasjonar Gletscherarmen die wildromantischen skil Sunnmørsalpane frå andre fjellområde. Majestic peaks and alpine mountain forma- Sunnmørs-Alpen gebildet. Fjella stuper loddrett i fjorden frå 1500 – 1700 tions set the Sunnmøre Alps apart from other meters høgd. mountainous areas.The mountains rise Majestätische Zinnen und alpine straight from the sea to a height of 1,500 – Gebirgsformationen trennen die Sunnmørs- Ørsta kommune er største landkommunen i 1,700 metres. Alpen vom restlichen Hochgebirge. Schroffe Møre og Romsdal fylke, innbyggartalet er Felswände fallen aus einer Höhe von 1 500 m - knapt 10 400, og av desse bur om lag 6 500 i With its population of nearly 10,400, Ørsta is 1 700 m in das Meer. kommunesenteret. Ørsta har eit breitt the largest municipality in the county of Møre samansett industrimiljø, hovudsakleg møbel-, og Romsdal. About 6,500 of its inhabitants live Ørsta ist die größte Landgemeinde im metallbearbeidings- og næringsmiddelindus- in the administrative centre. Ørsta has a broad Regierungsbezirk Møre og Romsdal. Sie hat tri, elektrisk kraft, service og jordbruk. range of industry, consisting mainly of furni- etwa 10 400 Einwohner. Davon wohnen etwa Ørsta/Volda Lufthamn Hovden har daglege ture manufacturers, metal-working companies 6 500 in der Ortschaft selbst. Ørsta hat eine flysamband til Bergen og Oslo. På Rystelandet and food processing industries, hydroelectric breit gefächerte Industrie, vor allem er det djupvasskai. Ørsta er trafikknutepunkt power stations, various services and agricul- Möbelbau, Metallbearbeitung, for kyststamveg E 39 og RV 655. ture. Ørsta/Volda Airport Hovden has daily Nahrungsmittelindustrie, Kraftwerke, flights to Bergen and Oslo.There is a deep- Dienstleistungsbetriebe und Landwirtschaft. Vartdal, Nøre Vartdal og Barstadvik water quay at Rystelandet. Ørsta is where the Ørsta/Volda Flughafen Hovden hat täglich Vartdalstranda er kjend for fiske- og plastin- coastal arterial roads E 39 and RV 655 meet. Flugverbindungen mit Bergen und Oslo. Bei dustri, lakseførande elvar og populære fiske- Rystelandet gibt es Tiefwasser-Kaianlagen. plassar frå kaier og nes langs Vartdalsfjorden. Vartdal, Nøre Vartdal and Barstadvik Ørsta ist ein Verkehrsknotenpunkt für die Utleige hytter- og hus, kyrkje,Vartdalstranda This stretch of the fjord is well-known for its Atlantikstraße E 39 und RV 655. fiske- og fangstmuseum og Sjøbuda Ramoen, fishing and plastics industrie, salmon rivers, som er ei restaurert sjøbud med pub og mat- popular fishing spots on quays and headlands Vartdal, Nøre Vartdal und Barstadvik servering. Barstadvik er innfallsport til along the Vartdalsfjord. Cabins and houses to Der küstenstreifen bei Vartdal ist für seine Molladalen og topptur til Jønshorn. let, a fishing and hunting museum, and Fish- und Plastindustrie bekannt. Lachsflüsse Sjøbuda Ramoen, a renovated fish wharf with und beliebte Angelplätze auf Kais und Sæbø a pub and food. Barstadvik is the gate-way to Landzungen. Feriehütten und Häuser, Turistbygda ved Hjørundfjorden har eit sær- the climbing Mekka of Molladalen. Fischereimuseum und das Bootshaus Ramoen, merkt hotell like i strandkanten, to camping- ein restauriertes
Load more

Recommended publications
  • Møteinnkalling
    Møteinnkalling Utval: Samferdselsutvalet Møtestad: 700 Fylkeshusa, Molde Dato: 25.04.2012 Tid: Kl. 11:15 Forfall skal meldast til utvalssekretær, som kallar inn varamedlem. Varamedlem møter berre ved spesiell innkalling. Sekretariatet sine telefonnr. 71 25 87 50/71 25 86 76 e-post samferdselsavdelinga: [email protected] Vi ønskjer alle vel møtt ! Side 1 Side 2 Saksnr Innhald Uoff SA-31/12 Vederlag til ulike samferdselsføremål. Budsjettendring 2011 SA-32/12 Regional transportplan for Midt-Norge - ny politisk handsaming SA-33/12 Høringsuttale - Forslag til Nasjonal Transportplan 2014 - 2023 SA-34/12 Fylkeskommunelt eigarskap av gang- og sykkelvegar langs gamle fylkesvegar SA-35/12 Investeringsprogram 2013 - 2022 SA-36/12 Langfjordtunnelen - vidare planarbeid/reguleringsplanarbeid SA-37/12 Høyring - Endring i lov av 21. juni 2002 nr 45 om yrkestransport med motorvogn og fartøy (yrkestransportlova) SA-38/12 Eigarskap - veglys langs fylkesveg i Møre og Romsdal SA-39/12 Fråvikssøknad fv. 664 gangveg Bud stadion - Bud skole SA-40/12 Hamresvingen - val av løysing SA-41/12 Kravspesifikasjon ved anbodsutsetting ferjerutene X Volda - Folkestad og Volda - Lauvstad SA-42/12 Større ferjekapasitet i Møre og Romsdal X (vert ettersendt) RS-28/12 Trafikktryggingstiltak Volda sentrum - Strakstiltak RS-29/12 Høring - Håndbok 017 Veg- og gateutforming og bruk av wire-rekkverk RS-30/12 Seivika-Tømmervåg - Innstillinger pga værforhold og fergemateriell RS-31/12 Innstillinger i fergesamband Seivika - Tømmervåg, konsekvenser for lokalsamfunn og brukere RS-32/12
    [Show full text]
  • Meteorological Observations in Tall Masts for Mapping of Atmospheric Flow in Norwegian Fjords
    1 Meteorological observations in tall masts for mapping of atmospheric flow in Norwegian fjords 2 Birgitte R. Furevik1, Hálfdán Ágústsson2, Anette Lauen Borg1, Midjiyawa Zakari1,3, Finn Nyhammer2 and Magne Gausen4 3 1Norwegian Meteorological Institute, Allégaten 70, 5007 Bergen, Norway 4 2Kjeller Vindteknikk, Norconsult AS, Tærudgata 16, 2004 Lillestrøm, Norway 5 3Norwegian University of Science and Technology, Trondheim, Norway 6 4Statens vegvesen, Region Midt, Norway 7 Correspondence to: Birgitte R. Furevik ([email protected]) 8 Abstract. Since 2014, 11 tall meteorological masts have been erected in coastal areas of mid-Norway in order to provide 9 observational data for a detailed description of the wind conditions at several potential fjord crossing sites. The planned fjord 10 crossings are part of the Norwegian Public Roads Administration (NPRA) Coastal Highway E39-project. The meteorological 11 masts are 50 - 100 m high and located in complex terrain near the shoreline in Halsafjorden, Julsundet and Storfjorden in the 12 Møre og Romsdal county of Norway. Observations of the three-dimensional wind vector are done at 2-4 levels in each mast, 13 with a temporal frequency of 10 Hz. The dataset is corroborated with observed profiles of temperature at two masts, as well 14 as observations of precipitation, atmospheric pressure, relative humidity and dew point at one site. The first masts were 15 erected in 2014 and the measurement campaign will continue to at least 2024. The current paper describes the observational 16 setup and observations of key atmospheric parameters are presented and put in context with observations and climatological 17 data from a nearby reference weather station.
    [Show full text]
  • Hafast for Framtida! Oppstart 2020
    Hafast for framtida! Oppstart 2020. Kjell Sandli Daglig leder • Norge er ikke, og vil neppe bli, et lavkostland. • Norge er ikke og vil neppe bli et lavkostland. • Velstand og velstandsvekst koster. • Norge er ikke, og vil aldri bli et lavkostland. • Velstand og velstandsvekst koster. Flere nasjonale utfordringer • Maritime og marine bransjer er trolig viktige fremtidsbransjer nasjonalt/globalt, sammen med petroleumsindustrien. Her sitter Sunnmøringen med 3 ess på hånda. Noen utfordringer til våre besluttende myndigheter: * Hele tiden er det snakk om prioritering av begrensede(?) økonomiske midler, men hva er alternativet? Er 0-alternativet å leve med? For A/S Norge, for regionen, for næringslivet, for folk flest? * Hvem skal betale for den velstanden vi ønsker/krever? * Før var det akseptert at politikerne tenkte stort og langsiktig. Hafast koster ca. det samme som 4 måneders omsetning i den maritime klynga. Og Hafast skal vare i minst 100 år? Hvorfor Hafast? Oversikt over hvor de 20 største private bedriftene på Sunnmøre ligger. (Sum ansatte: 11.000) Ålesund 5 stk, Ulstein 4 stk, Herøy 4 stk, Sula 2 stk, Hareid 1 stk, Haram 1 stk, Ørsta 1 stk, Volda 1 stk, Sykkylven 1 stk Hafast-sambandets rolle. • Vi snakker om transportkorridorer. Og vi snakker om E39 som en hovedveg mellom Kristiansand og Trondheim, via Vestlandet. • Men, mest sannsynlig vil 70-80% av all trafikk på fremtidig fergefri E39 foregå innenfor avstander opp mot 70 km – dvs. pendlingsdistansen. • E39 største oppgave blir derfor å bidra til å skape/sikre/ forbedre bo- og arbeidsregioner langs traséen – som perler på en snor, eller som overlappende regioner. • For næringslivet på Sunnmøre er det viktig å ha tilgang på nok kompetanse, kort veg til utlandet via Ålesund lufthavn, Vigra, kort veg til Oslo via Vigra eller Hovden, tett kontakt med Høgskolen og Campus, tett kontakt med samarbeidende bedrifter eller egne avdelinger, og dessuten tilgang til en urban og attraktiv by.
    [Show full text]
  • 2 Volda Wanderungen in Sunnmøre, Ein Vielfältiges Wandergebiet Umgibt Die Norwegen Fjordarme Um Volda
    Nach Ålesund Nach Ulsteinvik Fotturar på Sunnmøre 653 E39 2 Volda Wanderungen in Sunnmøre, Ein vielfältiges Wandergebiet umgibt die Norwegen Fjordarme um Volda. Hinter den steilen Lidaveten Berkneset Berghängen um den Dalsfjord liegt 31 Ørsta flacheres Gelände in Richtung Vanylven 30 Nach Sæbø 652 und Eid. Im Bjørkedalen kann man den Lauvstad 655 Bärensprung (Bjønnabyks), ein Bootsmu- Vanylven Melshornet 29 Snøhornet Bondalseidet seum und ein restauriertes Sägegatter 1 Volda besichtigen, Vikingerschiffe rudern oder 28 Dravlaus Aldalen Olivinfelsen im Kiefernwald ansehen. GW Syvde 5 651 26 Snøhornet Storetinden E39 27 24 Der Austefjord ist von hohen Bergen Austefjorden 25 Sandegga Nach Viddal Dalsfjorden Blåfjellet umgeben. Die zwei höchsten Gipfel in 4 651 23 21 Volda, Eidskyrkja und Storetinden, stehen Dalsdalen 12 22 3 13 Blæja sich am Ende des gebogenen Fjordarmes 10 11 Brundalen 2 Felden 15 Kalvatn gegenüber. Hoch über dem Osdalen liegt 14 16 6 Keipen Matøskja Eidskyrkja 8 20 die Jordanhytta und Reste von Altbergbau Laurdalen 7 Sunndalsnipa Kviven im Glimmerdalen. Ein bemerkenswertes Storlidvatnet 17 18 Steinsvika Torane Bjørkedalen 9 Glimmerdalen Kulturdenkmal. Grøndalen 19 Grodås E39 Der Tunnel durch das Rotsethornet hat Nach Måløy die alte Straße zwischen Andaneset und 15 Grevsneset zu einem ruhigen Wanderweg 15 HS Nordfjorden Eid Hornindalsvatnet gemacht. E39 Nach Stryn Nach Sandane Von Volda Zentrum durch Elvadalen gibt es einen bestens ausgebauten Wanderweg. Die Wanderung im Elvadalen kann man Kapitel 2. Übersetzt von Michael Ninne- Die Tourkarte „Sunnmørsalpane“ deckt entlang des Rotevatnet zum Vassbotnen mann 2009. Redigiert mit neuen Fotos von die gesamte Kommune, ausgenommen verlängern. Von hier gehen Waldwege in Helge Standal.
    [Show full text]
  • Fjellnamn På Sunnmøre Tolking Og Komparasjon
    Fjellnamn på Sunnmøre Tolking og komparasjon Stig J. Helset Hovudfagsoppgåve i nordisk, særleg norsk, språkvitskap Institutt for lingvistiske og nordiske stadium UNIVERSITETET I OSLO Hausten 2005 Samandrag Med denne oppgåva har eg hatt to hovudmålsetjingar: Å tolke fjellnamn på Sunnmøre og å undersøkje om det er korrelasjon mellom topografi og grunnord i fjellnamn i området. For å handsame fjellnamn frå eit så stort geografisk område, valde eg å bruke ein kvantitativ registreringsmetode, der eg i første omgang berre sette opp ei alfabetisk liste over alle fjellnamna som er kartfesta på dei 10 kartblada i N50-serien som dekkjer Sunnmøre, utan å innhente andre opplysningar enn normerte namneformer, namnetypar og stadstilvisingar. Det gav i alt 766 fjellnamn til nærmare gransking. Men i staden for å tolke kvart einskilt namn fortløpande etter alfabetet, delte eg namna inn i ulike kategoriar. I kapittel 3 har eg samla alle usamansette namn og alle hovudledd i samansette namn som består av eit terreng- karakteriserande grunnord. Det er til saman 39 slike fjellnamngrunnord i mitt materiale, og eg har føreteke ordsemantiske analysar av kvart av dei og samanhalde desse med namne- semantiske analysar av dei fjellnamna som grunnorda er ein del av. I kapittel 4 har eg samla alle usamansette namn og alle hovudledd i samansette namn som ikkje består av grunnord. Dei aller fleste av desse namna er samanlikningsnamn. I mitt materiale har eg funne i alt 69 ulike samanlikningsord som anten står åleine i usamansette namn eller som hovudledd samansette namn. Som ved grunnorda, har eg her føreteke ordsemantiske analysar av dei einskilde samanlikningsorda og samanhalde desse med namnesemantiske analysar av dei fjellnamna som samanlikningsorda er ein del av.
    [Show full text]
  • Etterevaluering Av Rv 653 Eiksundsambandet
    RAPPORT Etterevaluering av Rv 653 Eiksundsambandet MENON-PUBLICATIONPUBLIKASJON NO.NR. 4/2014XX/201 3 Februar 2014 Av Rasmus Bøgh Holmen, Kristina Wifstad og Erik W. Jakobsen av Heidi Ulstein, Magnus U. Gulbrandsen, Kristina Wifstad, Rasmus B. Holmen og Leo Grünfeld Forord På oppdrag for forskningsprogrammet Concept ved NTNU har Menon Business Economics evaluert riksvei 653 Eiksundsambandet i Møre og Romsdal. Evalueringen har vært ledet av Heidi Ulstein, med Magnus Utne Gulbrandsen, Kristina Wifstad og Rasmus Bøgh Holmen som prosjektmedarbeidere. Leo Grünfeld har vært kvalitetssikrer. Menon er et forskningsbasert analyse- og rådgivingsselskap i skjæringspunktet mellom foretaksøkonomi, finans, samfunnsøkonomi og næringspolitikk. Våre medarbeidere har samfunnsøkonomisk kompetanse på et høyt vitenskapelig nivå og gjennomfører årlig en rekke samfunnsøkonomiske analyser. Vi er også et anerkjent kompetansemiljø for evalueringsmetodikk, og vi har benyttet OECDs evalueringsmodell i en årrekke. I dette prosjektet har vi gjennomført en ex post evaluering ved hjelp av OECDs evalueringsmodell inkludert et sjette kriterium, samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Formålet med evalueringen var å få en overordnet vurdering av hvor vellykket Eiksundsambandet ble. Rammeverket er omfattende og for å få foretatt evalueringen innenfor rammene, har vi måttet gjøre en god del forenklinger. Dette gjelder særlig det sjette kriteriet, samfunnsøkonomisk nytte. Dette kriteriet innebar også betydelig mer arbeid enn forventet, da vi ikke bare kunne justere tidligere beregninger. Concept-programmet utvikler kunnskap som skal sikre bedre konseptvalg, ressursutnytting og effekt av store statlige investeringer. En av hovedaktivitetene i programmet er å drive følgeforskning knyttet til statlige investeringsprosjekter som er underlagt ordningen med ekstern kvalitetssikring (KS-ordningen). Programmet er finansiert av Finansdepartementet.1 Vi takker Gro Holst Volden og Morten Welde for gode innspill og diskusjoner underveis i arbeidet.
    [Show full text]
  • Verneplan for Edellauvskog I Møre Og Romsdal Fylke
    Fylkesmannen i Møre og Romsdal - miljøvernavdelinga Utkast til Verneplan for edellauvskog i Møre og Romsdal fylke Rapport nr 10 - 1992 ISBN 82-7430-049-1 ISSN 0801-9363 TITTEL: DATO: Utkast til verneplan for edellauvskog i Møre og Romsdal fylke 1. mai 1993 SAKSBEHANDLAR/FORFATTAR: TAL PÅ SIDER: Konsulent Odd-Arild Bugge 118 SAMANDRAG: 160 lokalitetar med edellauvskog, det vil si varmekjær lauvskog med alm, hassel, eik, mm., er registrert i Møre og Romsdal. 32 lokalitetar blir foreslått verna som naturreservat i denne rapporten. Det er eller vert utarbeidd tilsvarande verneplaner i alle fylke. Kvart område er innteikna med vernegrense på kart i målestokk 1:5000, og det er utarbeidd konkrete forslag til vernereglar for alle lokalitetane. Kart i full målestokk og vernereglar er sendt grunneigarar, lokale styresmakter og andre interesserte. Rapporten vert sendt alle partar til fråsegn. Endeleg avgjerd om vern vert lagt fram som Kongeleg resolusjon. Forsidebilete: Alm i Mardalen, Eikesdal. Foto: Øivind Leren Verneplan for edellauvskog i Møre og Romsdal Forord Fylkesmannen i Møre og Romsdal har etter oppmoding frå Miljøverndepartementet utarbeidd dette utkastet til verneplan for edellauvskogsområde. Planarbeidet tok til med naturfaglege registreringar i 1974, og sjølve verneplanarbeidet tok til i 1987. Utkastet byggjer på eit omfattande registreringsmateriale, frå ulike kilder. Vel 160 einskildlokalitetar er nærare vurdert. I samband med utarbeidinga av verneplanen, er det gjennomført ei rekke synfaringar, og det er halde orienteringsmøte for grunneigarar og lokale styresmakter i alle dei foreslåtte områda. Det har kome innspel frå einskildpersonar, grunneigarar, næringsorganisasjonar og offentlege styresmakter frå ulike forvaltingsnivå og sektorar. Alle innspela er vurdert i høve til verneformålet, og ligg til grunn for utvalet av område som no vert foreslått verna.
    [Show full text]
  • Thesis.Pdf (7.953Mb)
    Faculty of Science and Technology Department of Geosciences Ice-sheet Dynamics and Postglacial Sedimentary Processes of Coastal Søre Sunnmøre, Southwest Norway - Steven Ossim GEO-3900 Master’s Thesis in Geology May 2020 Abstract Submarine glacial landforms have been identified and mapped in order to reconstruct ice sheet dynamics and to describe postglacial sedimentary processes of coastal Søre Sunnmøre in southwestern Norway which lies between 62 and 62.5⁰N. Landform identification has been accomplished through analysis of high-resolution multibeam echosounder (MBES) bathymetric data, backscatter data, LiDAR data, video recordings, and seismic data using ArcGIS (geographical information system). The submarine landscape architecture of coastal Søre Sunnmøre has been largely shaped by glacial- interglacial cycles. The majority of present-day glacial landforms and deposits are a result of growth and decay cycles of the Fennoscandian Ice Sheet during the late Weichselian glaciation of the Pleistocene. A simplified model describing ice sheet dynamics from maximum glacial conditions until final deglaciation is proposed based on evidence including glacial lineations, glacial troughs, morainal banks, and De Geer moraines. Søre Sunnmøre’s dissected and discontinuous distribution of high elevation alpine environments has resulted in a unique glacial dynamics narrative which differs from other localities of southwestern Norway. Sedimentary processes active during final deglaciation up until the present have continued to rework glacially deposited sediment and alter glacial landforms. Fluvial systems and terrestrial mass wasting events continue to supply sediment to marine environments. The occurrence of slope failures, potentially triggered by postglacial isostatic rebound, is indicated by evidence such as submarine rock avalanche deposits and slide scars.
    [Show full text]
  • Regional Delplan for Kulturminne Av Regional Og Nasjonal Verdi
    Regional delplan for kulturminne av regional og nasjonal verdi. I tillegg til dette hovudheftet har planen tre vedlegg : Vedlegg 1, Om kulturminna i planen og grunnlag for utval m/liste over kulturminne og kulturmiljø av regional og nasjonal verdi på Xl-ark. Vedlegg 2, Juridiske verkemiddel i kulturminnevernet Vedlegg 3, Sentrale omgrep og definisjonar Ansikt frå Ungdomshuset Skogvang I Aure. Huset bygt i 1936. Usmykking i treskurd av billedhoggeren Kristoffer Leirdal frå Aure. Foto:Norske Lagsbruk INNLEIING Ser ein historisk på kulturminnevernet si utvikling, vil ein finne at det i starten var mest fokus på gjenstandar – og gjerne raritetar som kunne visast fram som attraksjonar. Å ta vare på og vise fram det særeigne og spesielle har hatt fokus i lang tid. Når det gjeld aktuelle objekt, har det utvikla seg frå små, innsamla gjenstandar til større gjenstandar, til bygningar framleis “innsamla” og plassert på ny stad. Etter kvart vektla ein verdien av å kunne ta vare på bygningar på opphavleg stad. Og ein såg verdien av å ta vare på ei samling av fleire bygningar som stod i ein samanheng fysisk og funksjonelt. I tillegg til bygningar kom også andre element i miljøet som vegar, murar, vegetasjon, landskap og liknande i fokus. Omgrepet kulturmiljø kom på dagsorden i kulturminnevernet. Den kulturpolitiske haldninga i samfunnet fekk etter kvart fokus på at det er viktig å avspegle mest mogleg full breidde av historia i det vi tek vare på som kulturminne. Det skulle ikkje lenger berre vere det særeigne og spesielle, det mest prangande og estetisk høgverdige som skulle vektleggast. Men alle sider ved samfunnsutviklinga skulle vise att i verna kulturminne.
    [Show full text]
  • Konfirmantar På Afrika-Tur
    Nr. 4 - 2012 Kyrkjeblad for Hornindal, Innvik og Stryn prestegjeld 76. årgang Grønt kor ”Men Maria gøymde Johan skriv Les om Stryn Barne - alt dette i hjartet sitt om sin jule - kor sitt grøne enga - og grunda på det.” sjement og omtanke salme for jorda vår. (Lukas 2. 19) Johan Gjørven deler sine refleksjonar om ein vakker julesalme. Side 16 Juleandakt side 2 Side 12 Kristendom Konfirmantar i lommeformat på Afrika-tur Treng du ein liten Fleire frå våre bygder har repetisjon av det vore på langtur i haust, sentrale trus- og sit att med mange og innhaldet i den sterke inntrykk frå eit kristne trua, så får spennande kontinent. Inne du god hjelp av i bladet finn du reportasjar denne vesle frå konfirmantturen som foldaren som Kirkens Nødhjelp arran - kyrkjelydane i gerte til Malawi i søraust- indre Nordfjord Afrika, og frå Stryn har utvikla i sam- Blandakor sin tur til Sør- arbeid. Foldaren Afrika i oktober. Mange blir brukt både i venskapsband er knytte konfirmant- mellom nord og sør på arbeidet og til ut - desse turane. Les meir om deling i kyrkjene. dette på Side 11 side 4 og side 8. Nye tonar i kyrkjemusikken Ein kyrkjemusikalsk dugnad Vi ønskjer ei har i haust resultert i både nye god og fredfull jul instrumentklangar, fleire lokale utøvarar og ny musikk inn i til alle våre gudstenestene i Nedstryn. lesarar! God organisering og velvilje frå lokale amatørmusikarar har vore viktig for å få dette til. Side 3 2 KYRKJEKLOKKA Juleandakt ”Men Maria gøymde alt ditt vart annleis enn du trudde. likevel vere vår frelsar, og når du dette i hjartet sitt Kanskje også annleis enn du ein blir hans så kan han også bruke og grunda på det.” gong håpa, og du synes ikkje len - deg slik han brukte Josef og Maria.
    [Show full text]
  • Science C Author(S) 2020
    Discussions https://doi.org/10.5194/essd-2020-32 Earth System Preprint. Discussion started: 30 April 2020 Science c Author(s) 2020. CC BY 4.0 License. Open Access Open Data 1 Meteorological observations in tall masts for mapping of atmospheric flow in Norwegian fjords 2 Birgitte R. Furevik1, Hálfdán Ágústsson2, Anette Lauen Borg1, Midjiyawa Zakari1,3, Finn Nyhammer2 and Magne Gausen4 3 1Norwegian Meteorological Institute, Allégaten 70, 5007 Bergen, Norway 4 2Kjeller Vindteknikk, Norconsult AS, Tærudgata 16, 2004 Lillestrøm, Norway 5 3Norwegian University of Science and Technology, Trondheim, Norway 6 4Statens vegvesen, Region Midt, Norway 7 Correspondence to: Birgitte R. Furevik ([email protected]) 8 Abstract. Since 2014, 11 tall meteorological masts have been erected in coastal areas of mid-Norway in order to provide 9 observational data for a detailed description of the wind climate at several potential fjord crossing sites. The planned fjord 10 crossings are part of the Norwegian Public Roads Administration (NPRA) Coastal Highway E39-project. The meteorological 11 masts are 50 - 100 m high and located in complex terrain near the shoreline in Halsafjorden, Julsundet and Storfjorden in the 12 Møre og Romsdal county of Norway. Observations of the three-dimensional wind vector are done at 2-4 levels in each mast, 13 with a temporal frequency of 10 Hz. The dataset is corroborated with observed profiles of temperature at two masts, as well 14 as precipitation, atmospheric pressure, relative humidity and dew point at one site. The first masts were erected in 2014 and 15 the measurement campaign will continue to at least 2024.
    [Show full text]
  • NTP Vedlegg 4
    Utviklingsstrategi for ferjefri og utbetra E39 Februar 2016 Illustrasjon: Statens vegvesen FORORD Som ein del av grunnlaget for Nasjonal transportplan (NTP) 2018-2029 har Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen utarbeidd sju vedleggsrapportar til grunnlagsdokumentet. Konklusjonane frå rapportane er oppsummert i grunnlagsdokumentet. Følgjande sju rapportar vert lagde fram av transportetatane og Avinor: • Klimastrategi • Framtidig kapasitet på Oslo lufthavn • Faglig grunnlag for motorvegplan • Utviklingsstrategi for ferjefri og utbetra E39 • Langsiktig jernbanestrategi • Framdriftsplan for InterCity-utbyggingen • Flytting av Bodø lufthavn: samfunnsøkonomisk analyse og konsekvenser for byutvikling Utviklingsstrategi for E39 seier korleis det er mogeleg å planleggje og byggje en utbetra og ferjefri E39 mellom Kristiansand og Trondheim i løpet av 20 år. Hovudkonklusjonane er at med eit teknologisk utviklingsløp på 2-7 år vil det vere mogeleg både teknisk og når det gjeld planlegging å byggje alle fjordkrysningane. Det vil vere økonomisk utfordrande. Med bakgrunn i ambisjonen i inneverande NTP og omtale i handlingsprogram og budsjett, er det sett i gang arbeid med konkrete fjordkryssingsprosjekt på E39. Det føregår faglege utgreiingar og planlegging etter Plan- og bygningslova på fleire delar av strekninga. Strekninga mellom Kristiansand og Ålgård som Nye Veier AS har ansvar for, er teke med i totaloversikten, men i vurderinga av gjennomføringsrekkjefølgja (utviklingsstrategien) er berre Ålgård- Klett med. Oslo 29. februar 2016 Avinor Jernbaneverket Kystverket Statens vegvesen Dag Falk-Petersen Elisabeth Enger Arve Dimmen Terje Moe Gustavsen Konsernsjef Jernbanedirektør Fungerende kystdirektør Vegdirektør KORLEIS AMBISJONEN OM FERJEFRI OG UTBETRA E39 KAN OPPFYLLAST Korleis greie ambisjonen om ferjefri og utbetra E39 på 20 år Det er teknologisk mogeleg å utvikle og planleggje ein ferjefri E39 Det er sannsynleg at det vil vere teknisk mogeleg å gjennomføre utbygginga av E39 til ein fullgod veg gjennom landsdelen på 20 år.
    [Show full text]