or UTGITT AV NORSK SKIPSFARTSHISTORISK SELSKAP Nr. 3 - Oktober 1992 - 18. årgang xr I< Løssalg kr 50, NORSK SKIPSFARTSHISTORISK SELSKAP NORSK SKIPSFARTSHISTORISK SELSKAP INNHOLD Er en landsomfattande förening for skipsfartsinteresserte. Föreningen arbeider for å stimulere interessen for norsk skipsfarts historie. D/S-A/S Asker, Røken & Hurum Av Pål Ulsteen 4 Medlemskap er åpent for alle og koster Kr. 200,- (inkl. 4 nr. av SKIPET). Chr. Th. Boe & Søn Av Thoraif Nilsen 14 Föreningens adresse: Norske skipsforlis i 1974 Norsk Skipsfartshistorisk Selskap Av Thor B. Melhus 21 Postboks 87 5046 RÅDAL Norske skipsforlis i 1924 Av Ame Ingar Tandberg 31 Postgiro: 081 3 96 71 06 Bankgiro: 5205.20.40930 Observasjoner Ved Dag Bakka jr 39 Formann: Per Alsaker Nebbeveien 15 Frimerkespalten 5033 FYLLINGSDALEN Av Arne Ingar Tandberg 45 tlf. 05.16 88 21 Nye bøker 46 Sekretær: Leif M. Skjærstad Lægdene 5B Bark "Kong Oscar II" 5030 LANDÅS Av Carl Fredrik Monsen 48 Kasserer: Leif K. Nordeide Medlemsnytt 50 Østre Hopsvegen 46 5043 HOP Drivgods 51 tlf. 05 91 01 42 Gjensyn med Piraeus Bibliotek: Alf Johan Kristiansen Av Dag Bakka jr 53 Mannes 4275 SÆVELANDSVIK Røkesalongen tlf. 04 81 50 98 Av Per Alsaker 55 Foto-pool: Øyvind Johnsen Fiskekroken Klokkarlia 17 A Av Thor B. Melhus 60 5050 NESTTUN tlf. 05 10 04 18 Kjøp og saig Av Thor B. Melhus 69 SKIPET Skipsmatrikkelen 77 utgis av Norsk Skipsfartshistoris Selskap BIBUOTEK-KVELDER PÅ BERGENS Årgang 18 - Nr. 3 - Utgave 64 SJØFARTSMUSEUM REDAKTØR OG ANSVARLIG UTGIVER: Føigende bibliotekkvelder er fastsatt. Arne Ingar Tandberg Mandag 7. desember Tjømhaugen 146 5067 BØNES Åpningstiden er som vanlig 18.00 til 21.00. tlf. 05 12 44 17 Vi regner med at bibliotekkveldene også i vårhalvåret I redaksjonen: blir første mandag i måneden. Dag Bakka jr. Hagbart Lunde Thor B. Melhus Sverre Mo BAKS3DEN: FORSIDEN: Tq bilder med Pappabåter klar til avgang fra Pipervika. Fra Piperviken rundt århundreskiftet. To askerbåter i förgrunden. Så er da endelig et nytt nummer av SKIPET ferdig! Redaktøren tilsvarende spalte i det svenske bladet BÅTOLOGEN, har ikke kan puste ut, i et hvert fall en ukes tid, da må han nok til med medlemmene vært særlig flinke til å skrive til spalten heller. Så neste nummer. Håpet er fremdeles å få ut nr. 4 før vi skriver her bør vi nok ta oss sammen både dere og jeg! 1993. Den oppmerksomme leser vil ha lagt merke til at det i de siste Mange har sikkert ventet utålmodig på dette nummeret. Vi får numre - og også denne gang - har vært brukt mange forskjellige håpe at de synes det var vel verdt å vente på. Et lokalruterederi typer skrift. Redaktøren og NSS hargått sammen om å investere fra Oslofjorden, et mindre Sørlandsrederi, forlis i 20-åra og fra i nytt datautstyr. Med Desktopprogram og laserskriver blir 70-åra, det burde være noe for enhver smak. De faste spaltene resultatet som du ser på denne siden. Målet er å få denne er også på plass. Til neste nummer er det meningen å starte på skriftkvaliteten på hele bladet. Men det har vært begynnervans det gamle storrederiet Fearnley & Eger, som dessverre gikk ker - eller lærevansker for redaktøren (se fleetlisten for Boe, så overende for ett år siden. Det blir en artikkel som må deles over ser du at han har strevd. Margene var rette på skjermen!) Men to numre. Vi har artikler til et nytt Haugesundsnummer liggen øvelse pleier å gjøre mester, jeg håper på bedring til neste de, og tenker på å bruke det i nr. 2 neste år. Men så er det tomt. nummer, og at bruken av skikkelig skriver vil bre seg gjennom Er det ingen andre enn de faste spaltister som kan skrive i dette bladet. bladet? Finnes det ingen interessante rederier der du er fra? Da er det vel på tide å ønske alle en god vinter. Håper dere vil Hva med våre faste spalter? Er det noe du savner? I så fall er det benytte de mørke vinterkveldene til å skrive til vårt felles blad, trolig at det er du sm må skrive det. Redaktøren er klar over at slik at ikke bare typografien, men også innholdet kan bli bedre han p.g.av plassproblemer i bladet har vært for sparsom med etter hvert. plass til spalten DRIVGODS, men hvis man sammenliknermed Ukient skip iiiaiaiiii | "* PiTO, VDonw TnmT|~|~-"-iii-- II Iiinnriiniijui imumiW-WtimiitiV De to siste numres ukjente skip mener vi nå å ha fått løsning på. Så den nye ukjente. Bildet er tatt av Thor B. Melhus, og han Per Alsaker har funnet hele historien til FINNØY, og både kunne ikke finne antydning til navn noe sted. Hva i all verden Frank Abelsen og Atle Wilmarkjente igjen Marinens motorlek er dette? Beste tips så langt er at dette er en av de ca. 70 såkalte ter HERTA. Fyldige svar er tatt inn i Drivgods. Det vi ennå "fjordbåter” Furuholmen bygde for tyskeme under krigen. Men ikke vet er hvem som harkjøpt HERTA og hva den skal brukes er det rett? Hva heter den i så fall? Det er forøvrig en bok under til. Hvis noen av medlemmene vet det, er vi taknemlige for å få arbeid om disse båtene. Har du svar, ikke brenn inne med det, vite det vi også. men del din viten med andre! 4 REDERIFORTEGNELSE NR. 150 D/S-A/S Asker, Røken & Hurum CHRISTIANIA-SÆTRE DAMPSKIB-SELSKAB Av Pål Ulsten Da Nitroglycerin Compagniet bygget sin nye sprengstoff VESTFJORDEN fabrikk ved Sætrepollen, medførte dette en så stor befolknings økning på Sætre at en dampskipsforbindelse ville bli både på Vestsiden av Oslofjorden er et av mange farvann her i landet krevet og regningssvarende. Brukseier O. A. Haneborg ved som går under navnet Vestfjorden. Askerlandet er kanskje en Sætre Brug drev sammen med kaptein O. C. Due dampskipene vanligere betegnelse på denne kyststripen fra Oslo sydvestover SVAN og SVALEN, og nå tok brukseieren initiativet til å til Sætre i Hurum. Det er en idyllisk og fredelig strekning med anskaffe et skip egnet for rutefart fra Sætre til Drøbak og Christiania. mange øyer og trange passasjer, men også åpne og översiktlige partier. Spesielt om sommeren er det fint her, men vinteren har også sin sjarme med solid is på fjorden. Skipet fikk navnet DUEN, og det ble levert fra Eriksbergs mek. Verkstad i Göteborg i 1877. D/S DUEN var en kombinert laste Midt i forrige århundre var Askerlandets kyst spredt befolket. og passasjerbåt som viste seg å være både lettmanøvrert og Næringsveiene var gårdsbruk og fiske, og dessuten en betydelig driftssikker. Etter dåtidens forhold hadde den gode passasjerbe eksport av is fra et stort antall isdammer. I tettstedene Volden kvemmeligheter. Den ble nå satt inn i ruten Christiania - og Nærsnes drev man små skipsværft, og flere jekteskippere Konglungen - Bjerkøen - Blakstad - Volden - Nærsnes - bodde her. Også Sætre haddejekteskippere, men her var Sætre Ramton - Høvik - Åros - Sætre - Drøbak. Selskapet som skulle Brug med mølle, sagbruk og skogsdrift viktigstebeskjeftigelse. eie og drive skipet, fikk navnet Christiania - Sætre Dampskibs selskab og ble anmeldt til firmaregisteret 14.juni 1879. I Når folk skulle reise, rodde de, eller seilte når vinden var god. rutetabellen ble det gjort utrykkelig oppmerksom på at selska Christiania - Oslo Dampskibsselskab drev dampskipsruter på pet ikke fraktet sprengstoffer, til dette hadde Nitroglycerin Sandvika og øyene utenfor helt syd til Leangbukten og Volden Compagniet anskaffet eget skip. Compagniet var forøvrig med skipene JUNO, SIRIUS og VESTA. Da Christiania- medeier i dampskibsselskabet. Drammensbanen bie åpnet i 1872, ble strekningen fra byen til Sandvika lagt langs kysten, og dampskipsfarten tapte terreng. Anløp av Drøbak ble sløyfet etter få år. Det var flere grunner til Christiania - Oslo Dampskibsselskab gikk konkurs i 1876, men det, men hovedårsaken var nok slepebåten OSCARSBORGs D/S VESTA ble overtatt av oppsittere i Asker som sammen iherdige arbeid med å fylle opp fjorden mellom festningen og med skipets kaptein fortsatte driften av ruten. fastlandet med stein, et undersjøisk stengsel som gikk under |H|: % |||| i I /,• D/S DUEN (1877), ble rederiets første skip. 5 i I D/S ASKER (1893), fotografert ved Volden ca. 1906. navnetDrøbaksjeteen. Hensikten var å stenge rikets fiender ute, D/S OSCAR var litt mindre enn D/S ASKER, men som rent men DUEN ble i stedet stengt inne og måtte gå en stor omvei passasjerskip uten lastehåndteringsutstyr, ble den straks popu til Drøbak. lær blant det reisende publikum. Christiania Portland Cement reiste sin sementfabrikk på Slem Fra 1902 heter D/S ASKERs rederi Dampskibs-A/S Asker, mestad i 1888. Da ble Slemmestad i Røyken et betydelig Røken & Hurum. Året etter står D/S DUEN og D/S OSCAR befolkningssenter. Fabrikken anskaffet seg flere dampskip, også oppført under samme rederi. Disponent Th. Mortensen er men almuen var henvist til å reise med DUEN, som oppleveten leder for virksomheten. Skipene hadde tidligere endel avganger voldsom trafikkøkning. For å ta unna trafikken, måtte man leie fra flytebryggene ved Østbanestasjonen. Nå ble alle avgangene inn D/S VIKEN, en tidligere innsjøbåt som hadde gått på fra hovedstaden konsentrert om utstikkerbryggene innerst i vannene i Telemark. Piperviken. DAMPSKIBS ACTIESELSKABET ASKER PAPPABÅTENE Fra 1883 hadde DUEN hatt konkurranse av det fra Vestlandet Akers mek. Verksted hadde i 1899 bygget et elegant passasjer innkjøpte dampskipet SARTOR irutene innenfor Volden. Men skip av samme type og størrelse som OSCAR, men med SARTOR og VESTA betjente øyriket utenfor Asker og vedderbaug og usedvanlig kraftig maskineri. Dette skipet ble i Bærum, og var dermed ingen god forbindelse fra Volden til 1900 levert som SPORT til erstatning for gamle VESTA som byen. Når DUEN og VIKEN var fullastet på sin ferd innover, var solgt til Vestlandet. Aktieselskabet Sport kom imidlertid i var heller ikke dette tilfredsstillende for kystbefolkningen i økonomiske vanskeligheter etter bare et par års drift, og ble da Asker.