Visit Innherred + 47 74 40 17 16 [email protected]
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Load more
Recommended publications
-
0 Steinkjer Kommune
~wl- 0 Steinkjer kommune SlEIN<Jn åpen, lys og glad Klima- og miljødepartementet Vår ref.: Arkiv: Deres ref.: Dato: 2016/7387-8471/2017 /LIAA KOl/&13 09.03.2017 Uttale fra Steinkjer kommune angående høring om oppheving av vannskuterforskriften Steinkjer kommune vedtok 07.03.17 i sak 17/22, 07.03.17 i hovedutvalg teknisk, miljø og naturforvaltning følgende uttale: "Steinkjer kommune viser til brev fra Det kongelige klima og miljødepartement av 23.12.16 om høring av forslag til oppheving av vannskuterforskriften. Kommunen har følgende uttalelse: Steinkjer kommune er i mot en oppheving av vannskuterforskriften. Primært av miljøhensyn er kommunen kritisk til oppheving av vannskuterforskriften. Kommunen mener at dagens regelverk bør videreføres, men at fartsbegrensninger på 5 knop i forbudssoner bør harmoniseres med småbåter, av sikkerhetsmessige grunner. Uttalelsen begrunnes ut fra dette: • Den enkelte kommunens utredningsansvar mht sikkerhet, støy, friluftsliv og naturressurser, og arbeidet med å etablere eventuell ordensforskrift m/vedlegg for å ivareta brukergruppene og naturmangfoldet vil være konfliktfylt, kompetansekrevende og ressurskrevende for kommunen. • Kostnadene med kommunens arbeid må dekkes av kommunen innenfor gjeldende budsjett. Det er stort potensial for at kommuner med konfliktområder særlig knytta til sårbare naturressurser ikke har ressurser til å gjennomføre dette arbeidet på en faglig forsvarlig måte. • Sårbar natur kjenner ikke kommunegrenser, og det er viktig at større områder blir sett i sammenheng, ut over kommunegrenser, eksempelvis hele Indre Trondheims/jord. Sentral forskrift sikrer slik helhetlig forvaltning mest effektivt. Foreslåtte oppheving av vannskuterforskriften vil kunne føre til irreversibel skade på naturmang/old, for Indre Trondheims/jord er særlig forholdet til ærfugl viktig. • Det stilles spørsmål om naturressurser på/nær sjø juridisk sett inngår i det som skal tas hensyn til ved utøvelse av myndighet etter havne- og farvannsloven. -
Bonitering Av Verdalselva
Bonitering og egnethet for fiske i Verdalselva i Nord-Trøndelag 2006 Hans Mack Berger Lars Ove Lehn Morten Andre Bergan Mari Berger Skjøstad Kristian Julien Berger feltBIO Rapport Nr 8 - 2007 Berger FeltBIO Flygata 6 7500 STJØRDAL Telefon 934 66 966 http://www.feltbio.no Berger feltBIO rapport 8-2007 Berger feltBIO rapport 8 – 2007 Stjørdal, desember 2007 ISBN: 978-82-92939-08-6 (pdf) RETTIGHETSHAVER © Berger feltBIO TILGJENGELIGHET: Åpen PUBLISERINGSTYPE: Digitalt dokument (pdf) ANSVARLIG SIGNATUR: Hans Mack Berger (sign.) OPPDRAGSGIVER(E): Innherred samkommune, Værdalsbruket AS, Verdalselva Grunneierlag, Helgåa Grunneierlag Fylkesmannen i Nord-Trøndelag KONTAKTPERSON(ER) HOS OPPDRAGSGIVERE: Innherred samkommune : Trond Rian Værdalsbruket AS: Anders Børstad Verdalselva Grunneierlag: Jon Olav Oldren Helgåa Grunneierlag: Kjell Norum Fylkesmannen i Nord-Trøndelag: Anton Rikstad NØKKELORD: - Norge, Nord-Trøndelag, Verdal, Verdalsvassdraget - Bonitering, Habitatkartlegging, Substrat, Vannhastighet, Dyp - Verdivurdering, Egnethet fiske, Laks, Sjøørret, Midtlinje FORSIDEBILDE (R): Øverst t.h. Parti fra Inna Kolleksjon. Øverste rekke: Bilder strekningen Kløftåsfoss-Granfoss Midterste rekke: Bilder fra strekningen Granfossen - Vuku Nederste rekke: Bilder strekningen Østnes -Landfald Foto: Hans Mack Berger og Lars Ove Lehn BAKSIDEBILDE: Rast ved Skjækerfossen. Foto Hans Mack Berger Hans Mack Berger (Cand real.) Berger feltBIO, Flygt. 6, 7500 Stjørdal Morten Andrè Bergan (Cand scient.), Berger feltBIO, Alette Beyers vei 3a, 7027 Trondheim Lars Ove Lehn (Cand agric.), Berger feltBIO, Rannem, 7711 Steinkjer Skjøstad, Mari Berger (Cand mag., Stud. Master, NTNU) Flygt. 6, 7500 Stjørdal. (Berger feltBIO) Julien, Kristian, (Cand agric.) Fylkeshuset, 7700 Steinkjer (Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Miljøvernavdelingen) KONTAKTOPPLYSNINGER: Berger feltBIO Flygata 6 7500 STJØRDAL, NORGE Tlf: +47 934 66 966 http://www.feltbio.no 2 Berger feltBIO rapport 8-2007 1 Sammendrag Berger, H.M., Lehn, L.O., Bergan, M.A., Skjøstad, M.B. -
Fv. 17/720 Dyrstad-Sprova-Malm. Søknad Om Permanent Utslippstillatelse Av Vaskevann Fra Strømnestunnelen Og Holmviktunnelen
Fylkesmannen i Trøndelag Postboks 2600 7734 STEINKJER Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region midt Hogne Heir / 91133851 17/3770-52 30.10.2018 Fv. 17/720 Dyrstad-Sprova-Malm. Søknad om permanent utslippstillatelse av vaskevann fra Strømnestunnelen og Holmviktunnelen. I prosjektet Fv.17/720 Dyrstad-Sprova-Malm bygges det to tunneler, Strømnestunnelen og Holmviktunnelen, på ny fv. 17 Strømnes - Sprova. Begge tunnelene ligger i Verran kommune. Se vedlagt kart og tegninger. Strømnestunnelen er ca. 1000 meter og Holmviktunnelen ca. 600 meter. Driving av tunnelene ble avsluttet september 2018. Det er planlagt åpning av ny fv. 17 i november 2019. Vedlagt «Søknad om permanent utslippstillatelse fra Strømnestunnelen og Holmviktunnelen på Fv. 17 Strømnes – Sprova» gir en detaljert beskrivelse av behandling av vaskevann og drensvann fra tunnelene. Søknaden bygger på «Planbeskrivelse -Reguleringsplan for fv. 17 Beitstadsundet-Alhusøra og fv.720 Strømnes-Malm i Verran kommune, 15.04.2015». Skulle det være behov for ytterligere informasjon om saken, ta kontakt med undertegnede. Vedlegg: 1. Søknad om permanent utslippstillatelse fra Strømnestunnelen og Holmviktunnelen på Fv. 17 Strømnes – Sprova 2. Reguleringsplan fv. 17 Beitstadsundet-Alhusøra og fv. 720 Strømnes-Malm revidert 15.04.2015 3. Oversiktstegning som viser plassering av tunnelene 4. Utdrag av GH3002 (viser plassering av vaskevannsanlegg Strømnestunnelen øst) 5. Utdrag av GH3003 (viser plassering av vaskevannsanlegg Strømnestunnelen vest) 6. Utdrag av GH3005 rev. B (viser plassering av vaskevannsanlegg Holmviktunnelen) 7. GH3020 (Strømnestunnelen øst - vaskevannsanlegg) Postadresse Telefon: 22 07 30 00 Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Asphaugvegen 32 Statens vegvesen 7715 STEINKJER Regnskap Postboks 702 Org.nr: 971032081 9815 Vadsø 2 8. -
Møteinnkalling
Møteinnkalling Utvalg: Fellesnemnda Indre Fosen kommune Møtested: Leksvik kommunehus, Kommunestyresalen Møtedato: 26.05.2016 Tid: 12:00 Forfall meldes til Servicekontorene som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Steinar Saghaug Leder LE-H Bjørnar Buhaug Medlem LE-SP Ove Vollan Ordfører RI-HØ Camilla Sollie Finsmyr Medlem LE-SP Liv Darell Medlem RI-SP Linda Renate Lutdal Medlem LE-H Bjørn Vangen Medlem RI-HØ Per Kristian Skjærvik Medlem RI-AP Knut Ola Vang Medlem LE-AP Torun Skjærvø Bakken Medlem RI-AP Merethe Kopreitan Dahl Medlem LE-AP Sigurd Saue Medlem LE-SV Line Marie Rosvold Abel Medlem LE-V Marthe Helen Småvik Medlem RI-FRP Harald Fagervold Medlem RI-PP Jon Normann Tviberg Medlem LE-KRF Vegard Heide Medlem RI-MDG Kurt Håvard Myrabakk Medlem LE-FRP Per Brovold Medlem RI-SV Odd - Arne Sakseid Medlem RI-KRF Stefan Hansen Medlem RI-V Drøftingssak: - Mulighetskommunen Indre Fosen. Innledning v/ Sissel Blix Aaknes og Kine Larsen Kimo i arbeidsgruppa for omdømmeprosjektet Orienteringssaker: - Planstrategi v/ plansjef Siri Vannebo og arealplanlegger Antonios Bruheim Markakis. - Omstillingsprogram for nærings- og arbeidsliv Indre Fosen kommune v/ prosjektleder Torun Skjærvø Bakken - Rapportering prosjektbudsjett v/ prosjektleder Vigdis Bolås - Rapportering arbeidsgruppene v/ ledere politiske arbeidsgrupper og prosjektleder -1- Info prosjektleder Info leder og nestleder i fellesnemnda Steinar Saghaug Ove Vollan Leder fellesnemnda Nestleder -
Elvemusling Og Konsekvenser Av Vassdragsreguleringer - En Kunnskapsoppsummering Bjørn Mejdell Larsen, Norsk Institutt for Naturforskning
Elvemusling og konsekvenser av vassdragsreguleringer - en kunnskapsoppsummering Bjørn Mejdell Larsen, Norsk institutt for naturforskning 8 2012 RAPPORT RAPPORT MILJØBASERT VANNFØRING MILJØBASERT FoU-programmet Miljøbasert vannføring Programmet Miljøbasert vannføring skal styrke det faglige grunnlaget for god forvaltning av regulerte vassdrag. Det skal bidra til at miljøhensyn blir ivaretatt på en balansert og åpen måte med spesiell fokus på fastsettelse av minstevannføring og andre avbøtende tiltak. Miljøkunnskap er aktuelt i forbindelse med nye vassdragskonsesjoner, revisjon av vilkår i gamle konsesjoner, miljøtilsyn og oppfølging av vannressursloven og EUs vanndirektiv. Programmet finansieres av Olje- og energidepartementet, og er forankret i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Programmets fase II har en tidsramme på fem år (2007-2011). Programmet er organisert med en styringsgruppe, bestående av representanter fra NVE, Direktoratet for naturforvaltning og energibransjen. Ressurspersoner fra nasjonale og regionale myndigheter bistår med fagkompetanse. Den daglige ledelsen av programmet er knyttet til Skred- og vassdragsavdelingen i NVE. Elvemusling og konsekvenser av vassdragsreguleringer - en kunnskapsoppsummering Norges vassdrags- og energidirektorat 2012 Rapport nr. 8 – 2012 Elvemusling og konsekvenser av vassdragsreguleringer – en kunnskapsoppsummering Utgitt av: Norges vassdrags- og energidirektorat Redaktør: Bjørn Mejdell Larsen Forfattere: Bjørn Mejdell Larsen1, Elena Dunca2, Randi Saksgård1, 3 Martin Österling Forfatter- -
Forekomst Av Reproduserende Bestander Av Bekke- Røye (Salvelinus Fontinalis) I Norge Pr
Forekomst av reproduserende bestander av bekke- røye (Salvelinus fontinalis) i Norge pr. 2013 Trygve Hesthagen og Einar Kleiven NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og se- rien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine viten- skapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Forekomst -
Steinkjer Kommune KOMMUNEDELPLAN VANNFORSYNING OG AVLØP 2009 - 2012
Dato: 12.05.2009 Saksnr/Løpenr: 2008/8547-12230/2009 Klassering: 143/M10 Steinkjer kommune KOMMUNEDELPLAN VANNFORSYNING OG AVLØP 2009 - 2012 Vedtatt av kommunestyret 01.04.09 INNHOLD 0. SAMMENDRAG 3 0.1 GRUNNLAG OG PROBLEMSTILLINGER 3 0.2 MÅLSETTING OG RAMMEBETINGELSER 3 0.3 FORSLAG TIL TILTAK, ØKONOMISKE KONSEKVENSER 4 1. GENERELT OM KOMMUNEPLANLEGGINGEN 6 1.1 PLANSYSTEMET 6 1.2 PLANPROSESS OG PLANBEHANDLING 6 2. INNLEDNING 8 2.1 AVGRENSNING AV PLANOMRÅDET 8 2.2 PLANFORUTSETNINGER 8 2.3 EKSISTERENDE PLANSTATUS 9 2.4 TILKNYTNING TIL ANDRE PLANER 9 2.5 SENTRALE PROBLEMSTILLINGER OG HOVEDUTFORDRINGER 9 3. BESKRIVELSE AV STATUS 11 3.1 TILSTAND I VANNFOREKOMSTENE (IKKE ENDRET SIDEN FORRIGE PLAN) 11 3.2 STATUS DAGENS AVLØPSORDNING 13 3.3 STATUS DAGENS VANNFORSYNING 19 3.4 YTELSER OG TJENESTER TIL BRUKERNE 26 4 SENTRALE MÅL OG BETINGELSER 31 4.1MÅL FOR VIRKSOMHETEN 28 4.2 RAMMEBETINGELSER 31 4.3 ORGANISERING AV VIRKSOMHETEN 34 4.4 TILGJENGELIGE RESSURSER 36 5. PROBLEMSTILLINGER OG FORUTSETNINGER 37 5.1 NYE EKSTERNE KRAV, NYTT LOVVERK 37 5.2 NYE BEHOV OG YTELSESKRAV 40 5.3 STRATEGISKE PROBLEMSTILLINGER, OVERORDNET VEGVALG 42 5.4 UTBYGGINGSBEHOV 49 5.5 Utbyggingstakt og økonomiske rammer, konsekvenser for årsgebyr 6. ANALYSE OG KONKLUSJON 56 6.1 AVSLUTTENDE ANALYSE 56 6.2 HOVEDSTRATEGIER 58 6.3 FORSLAG TIL TILTAK 60 6.4 ØKONOMISKE KONSEKVENSER (IKKE OPPDATERT) 64 Steinkjer kommune Side 3 av 64 KOMMUNEDELPLAN VANNFORSYNING OG AVLØP 2009-2012 0. SAMMENDRAG 0.1 Grunnlag og problemstillinger Kommunedelplan vannforsyning og avløp gjelder hele Steinkjer kommune. I forhold til økonomiske rammer, drifts- og vedlikeholdsansvar og investeringsbehov omfatter planen primært kommunale anlegg. -
Norway Maps.Pdf
Finnmark lVorwny Trondelag Counties old New Akershus Akershus Bratsberg Telemark Buskerud Buskerud Finnmarken Finnmark Hedemarken Hedmark Jarlsberg Vestfold Kristians Oppland Oppland Lister og Mandal Vest-Agder Nordre Bergenshus Sogn og Fjordane NordreTrondhjem NordTrondelag Nedenes Aust-Agder Nordland Nordland Romsdal Mgre og Romsdal Akershus Sgndre Bergenshus Hordaland SsndreTrondhjem SorTrondelag Oslo Smaalenenes Ostfold Ostfold Stavanger Rogaland Rogaland Tromso Troms Vestfold Aust- Municipal Counties Vest- Agder Agder Kristiania Oslo Bergen Bergen A Feiring ((r Hurdal /\Langset /, \ Alc,ersltus Eidsvoll og Oslo Bjorke \ \\ r- -// Nannestad Heni ,Gi'erdrum Lilliestrom {", {udenes\ ,/\ Aurpkog )Y' ,\ I :' 'lv- '/t:ri \r*r/ t *) I ,I odfltisard l,t Enebakk Nordbv { Frog ) L-[--h il 6- As xrarctaa bak I { ':-\ I Vestby Hvitsten 'ca{a", 'l 4 ,- Holen :\saner Aust-Agder Valle 6rrl-1\ r--- Hylestad l- Austad 7/ Sandes - ,t'r ,'-' aa Gjovdal -.\. '\.-- ! Tovdal ,V-u-/ Vegarshei I *r""i'9^ _t Amli Risor -Ytre ,/ Ssndel Holt vtdestran \ -'ar^/Froland lveland ffi Bergen E- o;l'.t r 'aa*rrra- I t T ]***,,.\ I BYFJORDEN srl ffitt\ --- I 9r Mulen €'r A I t \ t Krohnengen Nordnest Fjellet \ XfC KORSKIRKEN t Nostet "r. I igvono i Leitet I Dokken DOMKIRKEN Dar;sird\ W \ - cyu8npris Lappen LAKSEVAG 'I Uran ,t' \ r-r -,4egry,*T-* \ ilJ]' *.,, Legdene ,rrf\t llruoAs \ o Kirstianborg ,'t? FYLLINGSDALEN {lil};h;h';ltft t)\l/ I t ,a o ff ui Mannasverkl , I t I t /_l-, Fjosanger I ,r-tJ 1r,7" N.fl.nd I r\a ,, , i, I, ,- Buslr,rrud I I N-(f i t\torbo \) l,/ Nes l-t' I J Viker -- l^ -- ---{a - tc')rt"- i Vtre Adal -o-r Uvdal ) Hgnefoss Y':TTS Tryistr-and Sigdal Veggli oJ Rollag ,y Lvnqdal J .--l/Tranbv *\, Frogn6r.tr Flesberg ; \. -
Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ........................................................................................... -
Bridge Department, Norwegian Public Road Administration
CHALLENGEING STRAIT CROSSINGS IN NORWAY Tore Ljunggren, Head of Bridge Department, Norwegian Public Road Administration Introduction The Norwegian coast consists of fjords that cut deep into the mountains, straits and islands. The population on the coast has traditionally travelled by boat, but the need for better communication has radically changed this in recent years. A large number of impressive road, tunnel and bridge projects have either recently been opened or are in the process of being planned. In spite of that, it is still not easy to travel in Norway and long distances with narrow roads and ferries in between give our industry a disadvantage compared with other European countries. Most of the population lives in the southeast of Norway and in this area the road network is fairly well Here in Scandinavia we like to think that the Vikings had some positive influence on the countries they visited, and we know that the cultures they met made some impression on them. It is a fact that some of these crossings resulted in lasting relations and permanent settlements. We can therefore boast of a long tradition in strait crossings. We are also in process of establishing a tradition in symposia on the subject, and I would like to take this opportunity to look back upon what we have achieved in Norway… I believe that it is important to exchange information between Norway and the Baltic States and I am very pleased to have the opportunity to chair my experience with you. On the picture, a typical Viking boat. 1. Ferries I would like to challenge you, bridge and tunnel engineers, with the statement that the first strait crossings of any magnitude had to be made on some floating element. -
Havneplan 2006-2011
HAVNEPLAN 2006-2011 i FORORD Havnestyret i Indre Trondheimsfjord havnevesen (ITH) vedtok utarbeidelse av en havneplan på møte 19.10.2004 med følgende formål: ”Formålet med havneplanen er å få vurdert og fastslått ITHs framtidige behov for havnearealer og kaier og få vurdert hvor de forskjellige havnetilbud mest hensiktsmessig kan lokaliseres. Konkret vil dette medføre at havneplanen skal være et styringsverktøy, og vise hvordan anlegg og arealer knyttet til sjørelatert transportaktivitet kan utvikles, i takt med reell virksomhetsvekst i regionen.” Havnestyret har vært styringsgruppe for arbeidet, som er gjennomført med en arbeidsgruppe der Odd Martin Holmsberg har vært prosjektleder. Nord- Trøndelagsforskning har bistått i forbindelse med utarbeidelsen av havneplanen. Verdal, august 2006 Oddbjørn Berg havnestyreleder ii INNHOLD side FORORD i INNHOLD ii FIGURLISTE iii TABELLER iii 1. INNLEDNING OG BAKGRUNN 1 1.1 Havneplanarbeidet 1 1.2 Eksisterende planer 2 1.3 Eksterne planrammer 4 2. MÅL 7 2.1 Langsiktige mål 7 2.2 Målsettinger på kort sikt (-2011) 8 3. STATUS 9 3.1 Organisering 10 3.2 Virksomhet 11 3.3 Infrastruktur og eiendommer 12 3.4 Havnestatistikk 18 3.5 Økonomi 21 4. MARKEDSVURDERING 22 4.1 Næringsliv i regionen 22 4.2 Behov og forventninger 23 4.3 Trafikkprognoser 27 5. TILTAK 30 5.1 Organisering 30 5.2 Arealbruk 31 5.3 Økonomi 32 6. HANDLINGSPLAN 33 iii FIGURLISTE Figur side Figur 1: Befolkningsmengde i kommunene som inngår i havnefellesskapet 10 Figur 2: Infrastruktur som står til disposisjon for ITH 12 Figur 3: Antall anløp i 2004 til offentlige, private og kommunale kaier 18 Figur 4: Godsmengder i 2004 over offentlige og private kaier samt antall passasjerer 19 Figur 5: Oversikt over godsmengder over havneanlegg i Norge 19 Figur 6: Fordelingen på vareslag over offentlige kaier 20 Figur 7: Fordelingen på vareslag over private kaier 20 Figur 8: Prognose 2006 - 2020 23 TABELLER Tabell side Tabell 1: Virksomhet til Indre Trondheimsfjord Havnevesen 11 Tabell 2: Sysselsatte per 4. -
Inderøyturer 2014.Pdf
INDERØYTURER 2014 INDERØY Best-i lag i vakkert kulturlandskap. Bli med på Inderøyturer 2014 Bruk heftet og få så mange klipp som mulig av totalt 25. På arrangement må du delta på bestemt dato eller gå på egenhånd påfølgende 3 dager før klippetang tas Velkommen på Inderøytur tilbake. De 18 postene med klippetenger kan Det er med glede jeg ønsker velkomen til du besøke i perioden det 9. året med Inderøyturer. Inderøy har 1. Juni til 12. Oktober 2014. ett av landets flotteste kulturlandskap, Følg med i løpende informasjon og som i samspill med sjøen og det annonsering. spesielle Inderøylyset, har inspirert www.inderoy.kommune.no billedkunstnere og forfattere i mange hundre år. Inderøy strekker seg fra E6 over den frodige halvøyen i nord i Trond- Premiering heimsfjorden via Skarnsundet til Mosvik på Fosenhalvøya. Til sammen er det 365 1. Alle med 13 klipp eller mer deltar i km2. Det er dette flotte kulturlandskapet trekning – tre tekanner med årets Inderøyturer går av stabelen som Inderøyturmønster. teller 18 poster og 7 arrangementer. 2. Premiering og overraskelser blant Bedre arena for trim og trivsel kan neppe de som har flest klipp. finnes. 3. ”Inderøytur-koppen 2014” Inderøyturene har mange ulike eller ”Inderøytur-asjett 2014” arrangører. I kommunen finnes mange laget av keramikeren aktive frivillige lag og organisasjoner som Kristin Minsaas Bromstad til de som gjør det godt å bo og virke her. har 13 klipp eller mer. De ulike arrangørene er viktige Pris kr 80,- /130,-. bidragsytere og lever opp til vårt gode slagord; «Best-i lag». Navn:.................................................. Takk til arrangørene og til enkeltpersoner Adresse:............................................