Dato: 12.05.2009 Saksnr/Løpenr: 2008/8547-12230/2009 Klassering: 143/M10
Steinkjer kommune KOMMUNEDELPLAN VANNFORSYNING OG AVLØP 2009 - 2012
Vedtatt av kommunestyret 01.04.09
INNHOLD
0. SAMMENDRAG 3 0.1 GRUNNLAG OG PROBLEMSTILLINGER 3 0.2 MÅLSETTING OG RAMMEBETINGELSER 3 0.3 FORSLAG TIL TILTAK, ØKONOMISKE KONSEKVENSER 4 1. GENERELT OM KOMMUNEPLANLEGGINGEN 6 1.1 PLANSYSTEMET 6 1.2 PLANPROSESS OG PLANBEHANDLING 6 2. INNLEDNING 8 2.1 AVGRENSNING AV PLANOMRÅDET 8 2.2 PLANFORUTSETNINGER 8 2.3 EKSISTERENDE PLANSTATUS 9 2.4 TILKNYTNING TIL ANDRE PLANER 9 2.5 SENTRALE PROBLEMSTILLINGER OG HOVEDUTFORDRINGER 9 3. BESKRIVELSE AV STATUS 11 3.1 TILSTAND I VANNFOREKOMSTENE (IKKE ENDRET SIDEN FORRIGE PLAN) 11 3.2 STATUS DAGENS AVLØPSORDNING 13 3.3 STATUS DAGENS VANNFORSYNING 19 3.4 YTELSER OG TJENESTER TIL BRUKERNE 26 4 SENTRALE MÅL OG BETINGELSER 31 4.1MÅL FOR VIRKSOMHETEN 28 4.2 RAMMEBETINGELSER 31 4.3 ORGANISERING AV VIRKSOMHETEN 34 4.4 TILGJENGELIGE RESSURSER 36 5. PROBLEMSTILLINGER OG FORUTSETNINGER 37 5.1 NYE EKSTERNE KRAV, NYTT LOVVERK 37 5.2 NYE BEHOV OG YTELSESKRAV 40 5.3 STRATEGISKE PROBLEMSTILLINGER, OVERORDNET VEGVALG 42 5.4 UTBYGGINGSBEHOV 49 5.5 Utbyggingstakt og økonomiske rammer, konsekvenser for årsgebyr
6. ANALYSE OG KONKLUSJON 56 6.1 AVSLUTTENDE ANALYSE 56 6.2 HOVEDSTRATEGIER 58 6.3 FORSLAG TIL TILTAK 60 6.4 ØKONOMISKE KONSEKVENSER (IKKE OPPDATERT) 64
Steinkjer kommune Side 3 av 64 KOMMUNEDELPLAN VANNFORSYNING OG AVLØP 2009-2012
0. SAMMENDRAG
0.1 Grunnlag og problemstillinger
Kommunedelplan vannforsyning og avløp gjelder hele Steinkjer kommune. I forhold til økonomiske rammer, drifts- og vedlikeholdsansvar og investeringsbehov omfatter planen primært kommunale anlegg. Planen omfatter private anlegg når det gjelder myndighetsutøvelse og kommunens overordnete ansvar for at alle innbyggerne i kommunen har et tilfredsstillende tilbud innen vannforsyning og avløp. Planen omfatter også vannressursene i kommunen, og tilstand, kvalitet og brukerinteresser danner viktig grunnlag for prioritering av tiltak innen vannforsyning og avløp.
Formannskapet har vedtatt planprogrammet for kommunedelplanen og lagt klare forutsetninger og føringer for planarbeidet. Den viktigste endringen i forhold til gjeldende kommunedelplan er at det nå er fastlagt at alle potensielle abonnenter i Steinkjer kommune som ønsker det, skal få knytte seg til den kommunale vannforsyningen på tilnærmet like vilkår. Det skal dessuten være klare og like regler for hvor kommunens ansvar slutter og den enkelte huseiers ansvar tar til når det gjelder ledningsnettet for vann og avløp.
Steinkjer kommune har en godt utbygd infrastruktur innen både vannforsyning og avløp. De kommunale anleggene dekker sentrum og alle grendesentra. Anleggene er utbygd over mange år, og enkelte er av en slik alder at både teknisk tilstand og funksjonsevne er for dårlig. Mye av innsatsen framover vil derfor være knyttet til utskiftinger, utbedringer og rehabilitering av eksisterende anlegg både innen vannforsyning og avløp. Følgende hovedproblemstillinger er definert: Avklare behovet for tiltak på kapasitetsøkning og forsyningssikkerhet i forhold til utbygging av vannforsyning til nye områder. Supplere vannbehandlingen med UV-anlegg som hygienisk barriere, evt. som erstatning for eksisterende hypoklorittanlegg. Oppgradering og rehabilitering av avløpsanleggene (ledningsnett, pumpestasjoner, overløp og renseanlegg). Vurdere kommunens myndighet etter ny avløpsforskrift for å revurdere og eventuelt lempe på rensekravene til enkelte kommunale anlegg og utslipp. Følge opp politisk vedtak om at alle potensielle abonnenter i Steinkjer kommune som ønsker det, skal få knytte seg til den kommunale vannforsyningen på tilnærmet like vilkår. Oppfylling av vedtatte miljømål for vannressursene kan medføre behov for nye tiltak på avløpsanlegg i grendesentra med utslipp til ferskvann.
0.2 Målsetting og rammebetingelser
Målsettingen for de kommunale tjenestene og det kommunale ansvaret innen vannforsyning og avløp følger dels av sentrale bestemmelser og sentralt regelverk i form av for eksempel Drikkevannsforskrift, Avløpsforskrift og tillatelser, og dels av kommunens overordnede mål for sektoren, definert bl.a. i såkalte Serviceerklæringer.
Både Drikkevannsforskriften og Avløpsforskriften er endret siden forrige kommunedelplan vannforsyning og avløp ble utarbeidet og vedtatt, og virkningen av de nye bestemmelsene er beskrevet i planen. Oppsummert inneholder målsettingen på avløpssiden bestemmelser om
\\adm1\Plan_Natur\Utbygging\Arne.Kval\ephorte\19294.DOCX
Steinkjer kommune Side 4 av 64 KOMMUNEDELPLAN VANNFORSYNING OG AVLØP 2009-2012
at forurensning som skaper ulemper skal unngås, at kravene i utslippstillatelsene skal tilfredsstilles, og at ukontrollerte utslipp skal reduseres.
For vannforsyning kan målsettingen sammenfattes i følgende overordnede mål: Nok vann Godt vann Sikkert vann Vann til alle på tilnærmet like vilkår.
Kostnadene til den kommunale virksomheten innen vannforsyning og avløp skal dekkes inn 100 % av gebyrinntektene, og dette har vært retningsgivende for forslag til utbyggingstakt og investeringer. Det er fra tidligere år bygd opp fond fra gebyrinntektene både for vannforsyning og avløp, og disse fondene er bevisst bygd ned i planperioden 2009 – 2012. For å følge opp føringene om at alle som ønsker kommunal vannforsyning, skal få tilbud om det, er det i tillegg foreslått en forsert utbygging i 2009 og 2010 i forhold til gjeldende økonomiplan.
Tidligere vannkilde til Gjerstadgrenda og Guingrenda vasslag Med Reinsvatnet som ny vannkilde ble det en vesentlig forbedring av vannkvaliteten
0.3 Forslag til tiltak, økonomiske konsekvenser
I kap. 6.3 er forslag til utbyggingstiltak for vannforsyning og avløp satt opp i tabellform som viser investeringsbeløp for hvert anlegg og hvert enkelt år i planperioden og hva som er foreslått utsatt til etter 2012. Oppsettet under viser samlet investeringsbehov for hvert år fordelt på de to sektorene.
\\adm1\Plan_Natur\Utbygging\Arne.Kval\ephorte\19294.DOCX
Steinkjer kommune Side 5 av 64 KOMMUNEDELPLAN VANNFORSYNING OG AVLØP 2009-2012
Sektor Kostnader mill kr. 2009 2010 2011 2012 Senere Avløpsanlegg 6,0 8,2 7,0 7,1 3,6 Vannforsyningsanlegg 15,0 15,0 6,0 6,0 21,8 SUM 21,0 23,2 13,0 13,1 25,4 Senere betyr her definerte tiltak som det ikke er funnet plass for i planperioden.
Det er videre foreslått nye bestemmelser og forslag til praksis som innebærer strengere håndheving av tilknytningsplikten, fjerning av differensiert tilknytningsgebyr, klare grensesnitt mellom kommunal og privat ledning. Det vil fortsatt være full privat kostnadsdekning for private stikkledninger.
Konsekvensene av investeringstempoet innebærer at gebyret for vann må økes til sammen ca 14 % i planperioden og ca 16 % for avløp.
Kloakkpumpestasjon på Mære som nylig er rehabilitert
\\adm1\Plan_Natur\Utbygging\Arne.Kval\ephorte\19294.DOCX
Steinkjer kommune Side 6 av 64 KOMMUNEDELPLAN VANNFORSYNING OG AVLØP 2009-2012
GENERELT OM KOMMUNEPLANLEGGINGEN
1.1 Plansystemet
Innledningsvis gjøres det her rede for de plantypene som brukes i Steinkjer kommune: Kommuneplan Kommunedelplan Rammeplan Virksomhetsplan
Kommuneplanen er den overordnede planen for kommunens virksomhet. Dette følger av Kommunelovens § 5 og Plan- og bygningslovens § 20-1. Kommuneplanen revideres vanligvis hvert fjerde år (hovedrevisjon), men det skjer også oppfølging og endringer i den mellomliggende perioden. Det lages egen kommuneplan for arealbruken i kommunen; kommuneplanens arealdel, som følges opp av reguleringsplaner og bebyggelsesplaner på mer detaljert nivå. Beskrivelsen av den øvrige planstruktur vist under gjelder andre tema enn arealtema.
For bestemte formål og sektorer blir det utarbeidet kommunedelplaner. Dette er planer som omhandler overordnede problemstillinger og strategier for det aktuelle saksområdet, og som utarbeides i henhold til Plan- og bygningslovens bestemmelser om behandlingsmåte mv. for kommuneplanleggingen. Slike planer skal underlegges en demokratisk planprosess, og skal sluttbehandles i kommunestyret. Dette vil være den overordnede plantypen for hovedområdene i kommunens tjenesteytende virksomhet, f.eks. vannforsyning og avløp.
For mer avgrensede områder innenfor de hovedområdene som det lages kommunedelplan for, eller som faller utenfor disse områdene, lages det rammeplaner. Slike planer kan behandles mer fritt når det gjelder planprosess, ettersom de ikke er regulert av Plan- og bygningsloven. I Steinkjer kommune skal slike planer sluttbehandles i hovedutvalget. Mens begrepene kommuneplan og kommunedelplan er fastlagt i Plan- og bygningsloven, er begrepet rammeplan fritt valgt.
Når man innenfor et virksomhetsområde lager en plan for intern prioritering og koordinering av arbeidsinnsatsen, er dette en administrativ plan som ikke krever annet enn intern behandling. Slike planer kalles virksomhetsplaner. En virksomhetsplan for vann- og avløp kan f.eks. fastlegge hvilke rutiner vi må ha for å føre tilsyn og kontroll med tekniske anlegg, et opplegg for bemanning osv..
Foreliggende sak omhandler kommunedelplan for virksomhetsområdet vannforsyning og avløp.
1.2 Planprosess og planbehandling
Formannskapet har i møte 03.04.08 behandlet og vedtatt planprogram for kommundelplan vannforsyning og avløp 2009 – 2012.
I 2001 – 2002 ble det for første gang utarbeidet en samlet kommunedelplan for vann- og avløp. Denne planen ble vedtatt av kommunestyret 26.06.02. Planarbeidet som gjennomføres i 2008, er en rullering av planen som ble vedtatt i 2002.
\\adm1\Plan_Natur\Utbygging\Arne.Kval\ephorte\19294.DOCX
Steinkjer kommune Side 7 av 64 KOMMUNEDELPLAN VANNFORSYNING OG AVLØP 2009-2012
Leder for avdeling plan og natur har administrert planleggingen og har hatt ansvaret for utforming og innhold av planen på vegne av rådmannen. Arbeidet ble organisert som et prosjekt, med en tilhørende administrativ prosjekt-/arbeidsgruppe bestående av avdelingsledere og annet fagpersonell fra avdeling for plan og natur og avdeling for kommunaltekniske tjenester. RG-Prosjekt AS har bistått kommunen under utarbeidelse av planforslaget og har vært sekretariat for prosjekt-/arbeidsgruppa.
På folkevalgt nivå har hovedutvalg for teknisk, miljø og naturforvaltning ansvar for faglig innhold i kommunedelplanarbeidet og rammeplanarbeidet. Etter at hovedutvalget har funnet planforslaget tilfredsstillende, oversendes kommunedelplanforslaget formannskapet for vedtak om utlegging til offentlig ettersyn. Etter høringen går kommunedelplanen med evt. justeringer via hovedutvalget til formannskapet, og deretter til kommunestyret til endelig vedtak.
Rammeplaner vedtas av hovedutvalget på et senere tidspunkt innen de rammer kommunestyret gir gjennom kommunedelplanen.
Muligheten for å ta med bredbånd i felles grøft med ledninger blir alltid sjekket ut. Her ser vi trekking av fiber på ledningsanlegg til Asphaugen
\\adm1\Plan_Natur\Utbygging\Arne.Kval\ephorte\19294.DOCX
Steinkjer kommune Side 8 av 64 KOMMUNEDELPLAN VANNFORSYNING OG AVLØP 2009-2012
2. INNLEDNING
2.1 Avgrensning av planområdet
Kommunedelplan for vannforsyning og avløp i Steinkjer kommune dekker i prinsippet hele kommunen. I forhold til økonomiske rammer, drifts- og vedlikeholdsansvar og investeringsbehov omfatter planen primært kommunale anlegg. Planen omfatter også private anlegg når det gjelder myndighetsutøvelse og kommunens overordnete ansvar for at alle innbyggerne i kommunen har et tilfredsstillende tilbud innen vannforsyning og avløp.
Planen omfatter også vannressursene i kommunen, og tilstand, kvalitet og brukerinteresser til vannressursene danner viktig grunnlag for prioritering av tiltak innen vannforsyning og avløp.
2.2 Planforutsetninger
Kommunestyret har gjennom budsjettvedtaket for 2008 fattet følgende vedtak (punkt 8k): Vann, avløp og renovasjon er gebyrfinansiert og konkurrerer ikke i budsjettet med virksomheter som er finansiert av skatt eller rammetilskudd. Samla sett er disse VAR-tjenestene overfinansiert de siste åra og pengene står i ulike fond i samsvar med regelverket. Hovedutvalg for teknisk, natur og miljøforvaltning bes derfor gjennomgå status for VAR-området og påse at kvalitet og utbyggingsomfang er så omfattende som mulig og eventuelt bidra til ytterligere utbygging. Dette gjelder særlig vannforsyning i hele kommunen.
I forbindelse med behandling av planprogrammet for kommunedelplanen 03.04.08 vedtok formannskapet at følgende forutsetninger skal legges til grunn for planarbeidet: Forslag til planprogram for kommunedelplan vannforsyning og avløp, datert 28.02.08 godkjennes.
Alle potensielle abonnenter i Steinkjer kommune som ønsker det, skal få knytte seg til den kommunale vannforsyningen på tilnærmet like vilkår. Hvis enkeltabonnenter medfører særlig store anleggskostnader skal det søkes etter alternative løsninger. Slike løsninger skal forelegges til politisk behandling før de gjennomføres. Det betyr at påkoplingsgebyr, årsgebyr og anleggstilskudd skal gjelde likt for alle. Det må klargjøres at innkreving av anleggstilskudd skal skje etter klare regler fastsatt av kommunestyret. I planen må kostnader knyttet til drikkevannskvaliteten og utbygging til nye områder sees i sammenheng. Planen må avklare når kommunalt vann kan leveres i de ulike deler av kommunen. Planen må vise sammenhengen i gebyrpolitikken og utbyggingstakten i planperioden. Det skal dessuten være klare og like regler for hvor kommunens ansvar slutter og den enkelte huseiers ansvar tar til når det gjelder ledningsnettet. Det er behov for informasjon om saken i mange deler av kommunen. Det er viktig at folk vet hva de har å forholde seg til og at enkeltpersoner ikke unødig setter i gang egne utbygginger som kan vise seg å være utilstrekkelig og dyre.
Det gis med dette klare føringer til arbeidet med revisjon av kommunedelplan for vannforsyning og avløp. Planen vil imidlertid ikke bli vedtatt før i andre halvdel av 2008. Det forutsettes derfor at prosjekter i kommunal regi som realiseres i løpet av 2008 gis de vilkår som blir vedtatt i endelig plan. \\adm1\Plan_Natur\Utbygging\Arne.Kval\ephorte\19294.DOCX
Steinkjer kommune Side 9 av 64 KOMMUNEDELPLAN VANNFORSYNING OG AVLØP 2009-2012
2.3 Eksisterende planstatus
Kommunedelplan for vannforsyning og avløp ble første gang utarbeidet i 2001-2002 og vedtatt av kommunestyret i 26.06.02. Tidligere ble det utarbeidet egne kommunedelplaner for hvert av temaene vannforsyning og avløp.
2.4 Tilknytning til andre planer
Kommunedelplan vannforsyning og avløp har en klar tilknytning til kommunens økonomiplan når det gjelder investeringer og driftsrammer. Alle kostnader til sektorene vannforsyning og avløp kan dekkes inn av abonnentene i form av vann- og kloakkgebyrer etter nærmere bestemte regler.
Kommunedelplan vannforsyning og avløp er overordnet rammeplaner for sektoren. Rammeplanene skal godkjennes av hovedutvalg for teknisk, miljø og naturforvaltning innen kommunedelplanens rammer. Følgende rammeplaner inngår i denne planstrukturen:
Beredskapsplan vannforsyning og avløp Datert 26.05.08 Rammeplan utbygging vannforsyning Vedtatt HU 17.12.02 Rammeplan utbygging avløp Vedtatt HU 17.12.02 Rammeplan rehabilitering vannforsyning Datert 09.12.02 Rammeplan rehabilitering avløp sentrum Datert desember 2000 Rammeplan rehabilitering avløp utenom sentrum Datert 15.12.03 Rehabiliteringsplan for overløp Datert 11.12.02
I tillegg kommer virksomhetsplaner og planer for utbygging.
2.5 Sentrale problemstillinger og hovedutfordringer
Steinkjer kommune har en godt utbygd infrastruktur innen både vannforsyning og avløp. De kommunale anleggene dekker sentrum og alle grendesentra. Anleggene er utbygd over mange år, og enkelte er av en slik alder at både teknisk tilstand og funksjonsevne er for dårlig. Mye av innsatsen framover vil derfor være knyttet til utskiftinger, utbedringer og rehabilitering av eksisterende anlegg både innen vannforsyning og avløp.
Innen vannforsyning vil det være spesielt viktig å avklare behovet for tiltak på kapasitetsøkning og forsyningssikkerhet i forhold til utbygging av vannforsyning til nye områder.
Dersom det påvises parasitter i råvannet, kan det bli aktuelt å supplere vannbehandlingen med UV-anlegg som hygienisk barriere, evt. som erstatning for eksisterende hypoklorittanlegg.
\\adm1\Plan_Natur\Utbygging\Arne.Kval\ephorte\19294.DOCX
Steinkjer kommune Side 10 av 64 KOMMUNEDELPLAN VANNFORSYNING OG AVLØP 2009-2012
På avløpssektoren er det spesielt stort behov for oppgradering og rehabilitering både av ledningsnett, pumpestasjoner, overløp og renseanlegg.
Kommunen har fått utvidet sin myndighet etter ny avløpsforskrift, og det er aktuelt å revurdere og eventuelt lempe på rensekravene til enkelte kommunale anlegg og utslipp.
Det vil i tillegg være en betydelig utfordring å følge opp det nye politiske vedtaket om at alle potensielle abonnenter i Steinkjer kommune som ønsker det, skal få knytte seg til den kommunale vannforsyningen på tilnærmet like vilkår.
Ventilkryss med sluseventiler
\\adm1\Plan_Natur\Utbygging\Arne.Kval\ephorte\19294.DOCX
Steinkjer kommune Side 11 av 64 KOMMUNEDELPLAN VANNFORSYNING OG AVLØP 2009-2012
3. BESKRIVELSE AV STATUS
3.1 Tilstand i vannforekomstene (ikke endret siden forrige plan)
3.1.1 Utførte undersøkelser
I forbindelse med kommunedelplanen i 2001-2002 ble det laget en egen rapport som gir en oversikt over gjennomførte vannkvalitetsundersøkelser i Steinkjer de siste 30 årene. Rapporten er laget av Miljø-Service Trøndelag, og har tittelen ”Vannkvalitetsundersøkelser i Steinkjer kommune. Kartlegging, sammendrag og videre anbefalinger.”
De undersøkelsene man har klart å få oversikt over er listet opp i kronologisk rekkefølge med de nyeste først. Rapporten omfatter alle typer vannforekomster i kommunen, og favner derfor svært bredt.
Det er to spesielle situasjoner som berører vassdrag i Steinkjer og som har utløst en rekke ulike undersøkelser de senere årene: Overføring av krepsdyret Mysis relicta til Snåsavatnet. Forekomst av lakseparasitten Gyrodactylus salaris i Steinkjervassdraget og Figga, med påfølgende rotenon- og aluminiumsbehandlinger.
Dette er ikke situasjoner som direkte har betydning for den forurensningsmessige vannkvaliteten slik vi normalt tenker på den, med tilførsel av ulike forurensende stoffer, men konsekvensene for dyra som lever i vassdragene har til dels vært store.
Så har vi de mer rutinepregede vannkvalitetsundersøkelsene: Større drikkevannskilder prøvetas jevnlig av det lokale Mattilsynet. Det holdes kontroll med avrenning og resipienter ved Tranamarka avfallsplass. Badeplassene Paradisbukta og Hoøya prøvetas av Mattilsynet i badesesongen.
Miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag gjennomførte vinteren 1998 og 1999 undersøkelser av flere innsjøer i fylket. 7 innsjøer som ligger helt eller delvis i Steinkjer kommune er undersøkt. Dette er de ferskeste undersøkelsene som er gjort i innsjøer i kommunen.
Fylkesmannens miljøvernavdeling har også samlet egne og andres data i en rapport med tittel ”Fisk og forurensning i elver og bekker i Steinkjer”. 31 elver og bekker ble undersøkt i perioden 1986 til 1988, og rapporten kom ut i 1989. Etter dette er det bare utført sporadiske undersøkelser av vannkvaliteten i små elver og bekker.
Nederste del av Snåsavassdraget ble undersøkt jevnlig i perioden 1990 – 1994. Resultatene fra undersøkelsene er gjengitt i rapporten ”Overvåking av nedre deler av Snåsavassdraget”, utarbeidet av Miljø-Service Trøndelag i 1995.
3.1.2 Tilstand i ferskvann
For innsjøene som Fylkesmannens miljøvernavdeling har undersøkt, har man funnet at tilstanden er forverret de siste 15 årene. Dette sees spesielt på oksygeninnholdet i dypvannet, der enkelte innsjøer er bortimot oksygenfrie på vinters tid. I Steinkjer kommer 5 innsjøer inn under den dårligste tilstandsklassen - meget dårlig – i SFT sitt klassifiseringssystem mht. oksygenmetning og konsentrasjon av næringssalter: \\adm1\Plan_Natur\Utbygging\Arne.Kval\ephorte\19294.DOCX
Steinkjer kommune Side 12 av 64 KOMMUNEDELPLAN VANNFORSYNING OG AVLØP 2009-2012
Lømsen Rungstadvatnet Vesterhusvatnet Vestre Dyen Østre Dyen
Det mangler ferske data for bekker og elver, men Fylkesmannens rapport fra 1989 konkluderte med at: 71 % av vassdragene var sterkt forurenset mht. næringssalter. 32 % av vassdragene var sterkt forurenset mht. organisk stoff. 38 % av vassdragene var sterkt forurenset mht. tarmbakterier.
Miljøvernavdelingen laget i 1998 en rapport kalt ”Miljøstatus i Nord-Trøndelag”. Her er den generelle situasjonen i fylket beskrevet, blant annet for vannforekomstene. Vannkvaliteten i vassdragene i Nord-Trøndelag beskrives her som i hovedsak god. Betydelige utbedringer av punktutslipp fra gjødsel- og siloanlegg har ført til en bedre forurensningstilstand i småvassdragene de senere åra. Dette vil sannsynligvis også være situasjonen i Steinkjer.
3.1.3 Tilstand i sjø
Fylkesmannens miljøvernavdeling i begge Trøndelagsfylkene gikk sammen og fikk utarbeidet en omfattende statusrapport om Trondheimsfjorden i 1989. Forurensningssituasjonen ble sammenfattet med at: Hovedvannmassene over de store dyp i Trondheimsfjorden ennå ikke viste tegn til alvorlige forstyrrelser grunnet tilførsler av forurensninger. Det var minst 13 større fjordområder der forurensningen var framtredende. Det var uakseptable vannhygieniske forhold svært mange steder De fleste av de sterkest belastede områdene befant seg langs det sørøstlige landet. Forurensnings- og forsøplingsproblemene ble generelt ansett som den største trussel mot de mange verdiene til Trondheimsfjorden.
”Miljøstatus i Nord-Trøndelag” fra 1998 sier at de store fjordene i fylket er forurenset i liten grad, men at lokale fjordavsnitt og terskelfjordene er i en slik tilstand at de bør vies spesiell oppmerksomhet. I Steinkjer er det to terskelfjorder som pr. i dag har en slik tilstand at de ikke bør utsettes for ytterligere menneskeskapte utslipp (f.eks. kloakk, landbruk, industri, fiskeoppdrett). Dette er: Hjellbotn (helt innerst i Beitstadsundet) Borgenfjorden (på grensa mellom Steinkjer og Inderøy)
Steinkjer og Inderøy kommuner har innledet et samarbeid om undersøkelse av vannkvaliteten i tilførselsbekkene til Borgenfjorden i 2002.
Tilstanden ved de to mest brukte badeplassene, Paradisbukta og Hoøya, er med enkelte unntak god. Det ble registret en del tilfeller med for høye verdier i Paradisbukta (> 100 termostabile koliforme bakterier / 100 ml) i 1991. Så har verdiene holdt seg lave fram til 1999, og de siste tre årene har det vært en til to målinger med for høye verdier hvert år. På Hoøya er det kun registrert tre målinger med for høye verdier siden 1990. I tillegg er det gjort stikkprøver ved Sørlia der det er funnet for høye verdier to ganger på 90-tallet.
\\adm1\Plan_Natur\Utbygging\Arne.Kval\ephorte\19294.DOCX
Steinkjer kommune Side 13 av 64 KOMMUNEDELPLAN VANNFORSYNING OG AVLØP 2009-2012
Prefabrikert kloakkpumpestasjon før montering i Sørlia
3.2 Status dagens avløpsordning
3.2.1 Utslippstillatelser
Steinkjer kommune har gyldige utslippstillatelser for alle sine kommunale anlegg og utslipp. De fleste tillatelsene er gitt av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, men enkelte gamle tillatelser er gitt av tidligere Statens vann- og avløpskontor.
Ved Forskrift om begrensning av forurensning, av 12.04.2000, ble myndigheten til å gi tillatelser og føre tilsyn med utslipp fra anlegg som er bygd for inntil 1000 nye PE (personenheter) delegert til kommunene. Steinkjer kommune endret utslippstillatelsen etter denne forskriften for Lysheim kloakkrenseanlegg (kst-sak 02/040). Etter Forskrift om begrensning av forurensning, av 01.06.2004, er kommunens forurensingsmyndighet utvidet og gjelder for utslipp av kommunalt avløpsvann fra tettbebyggelse med samlet utslipp mindre enn 2000 pe (personekvivalenter) til ferskvann og elvemunninger, og mindre enn 10000 pe til sjø. Forskriften innebærer at kommunen er forurensingsmyndighet for alle utslipp med unntak av utslippet fra Løsberga renseanlegg (sentrum rensedistrikt). Her er Fylkesmannen fortsatt forurensingsmyndighet.
De gamle utslippstillatelsene gjelder fortsatt, men den nye forskriften setter en del krav som erstatter kravene i tillatelsene. Det er ikke gitt tillatelser til større private fellesanlegg etter ny forskrift.
I kap. 4.2.1 er satt opp en oversikt over foreliggende utslippstillatelser.
3.2.2 Tiltak i perioden 2003 - 2008
Planlagt investering I kommunedelplanen av 2002 er beskrevet 2 alternative investeringsnivå. Et alternativ ble foreslått med en utbygging med prioritering i hovedsak i samsvar med rehabiliteringsplanen for sentrum rensedistrikt. Dette forutsatte en årlig investering på 8 \\adm1\Plan_Natur\Utbygging\Arne.Kval\ephorte\19294.DOCX
Steinkjer kommune Side 14 av 64 KOMMUNEDELPLAN VANNFORSYNING OG AVLØP 2009-2012
mill. kr. Alternativt ble forslått at investeringstakten holdes på det nivå som var vist i gjeldende økonomiplan, dvs. 4 mill. kr. pr. år. Med en gitt økonomisk ramme på ca 8 mill kr./år til avløpsanlegg ble det lagt opp til følgende investeringer i perioden 2003 – 2009:
Registrering og planlegging 6,1 mill kr Overløp og sandfang 2,1 ” Rehabilitering ledninger i sentrum 31,3 ” Rehablitering ledninger i grendesentra 11,0 ” Rehablitering renseanlegg i grendesentra 1,0 ” Rehablitering pumpestasjon i sentrum 4,5 ” Sum 2003 - 2009 56,0 mill kr
Vedtatt investeringsramme i planen ble 4 mill. kr pr. år, og det ble da forutsatt at all rehabilitering av ledningsanlegg i grendesentra skulle utgå. Investeringsrammen er senere økt slik at den for perioden 2005 – 2008 er 6 mill. kr pr. år. Samlet planlagt investering for perioden 2003 – 2008 blir etter dette 32 mill kr. Når rehabilitering av ledningsanlegg i grendesentra trekkes ut og øvrig reduksjon fordeles prosentvis likt på de øvrige postene, står en igjen med at følgende investeringer var planlagt for perioden 2003 – 2008:
Registrering og planlegging 4,4 mill kr Overløp og sandfang 1,6 ” Rehabilitering ledninger i sentrum 23,0 ” Rehabilitering renseanlegg i grendesentra 0,8 ” Rehabilitering pumpestasjon i sentrum 2,2 ” Sum 2003 – 2008 32,0 mill kr
Gjennomførte og budsjetterte tiltak Av kommunens regnskap framgår det at det er bygd anlegg for 40 mill kr, dvs en årlig investering på 6,7 mill kr i 6-årsperioden 2003 - 2008. I tillegg kommer at det er bygd anlegg for 1 mill kr hvor kommunen har mottatt refusjon. Investeringene fordeler seg på følgende anlegg:
Rehabilitering og separering på Nordsileieret 12, 0 mill. kr Overføringsanlegg fra Kvamsenget til Nordsileiret 2,0 ” Rehabilitering pumpestasjon Bomvegen 0,7 ” Rehabilitering Kongens gate nordsida 3,5 ” Rehabilitering Steinkjer torg 0,4 ” Øvrig rehabilitering og separering i sentrum 5,6 ” Rehabilitering og nyanlegg Sørsileiret 2007 – 2008 1,5 ” Rehabilitering avløp i boligområder i sentrum 6,9 ” Rehabilitering avløp utenfor sentrum 1,0 ” Nytt avløpsanlegg utenfor sentrum 1,2 ” Mindre avløpsanlegg 1,0 ” Utbedring av flomskader avløpsanlegg Steinkjerelva 1,4 ” ”HINT-aksen” – legging av ny kulvert (bygges i 2009) 0,8 ” Løsberga renseanlegg- rehabilitering av sentrifuge 3,0 ” Sum (inkl. mottatt tilskudd på 1 mill kr)) 41,0 mill kr
I forbindelse med bygging av ny E6 gjennom Steinkjer er det foretatt omlegging og utbedring av kommunale VA-anlegg som har blitt berørt av veganlegget. Veganlegget førte til at det ble nødvendig å foreta omprioriteringer av planlagte rehabiliteringstiltak. Følgende tiltak i sammenstillingen foran er gjennomført i forbindelse
\\adm1\Plan_Natur\Utbygging\Arne.Kval\ephorte\19294.DOCX
Steinkjer kommune Side 15 av 64 KOMMUNEDELPLAN VANNFORSYNING OG AVLØP 2009-2012
med byggingen av E6: Rehabilitering og separering på Nordsileiret, overføringsanlegg fra Kvamsenget til Nordsileiret, rehabilitering av pumpestasjon Bomvegen og nytt avløpsanlegg i nedre Figga. Videre er deler av avløpsanlegget i E6-traséen skiftet ved kryssinger og ved mindre omlegginger. I tillegg er det bygd nye avløpsanlegg ved Frøset og Lænn med tilkobling til overføringsledningen fra Mære til Løsberga.
For Nordsileiret ble det inngått avtale med Statens vegvesen om kostnadsdeling for avløpsanlegg. Statens vegvesen dekket kostnadene for nytt overvannsanlegg som var nødvendig for det nye veganlegget, samt nødvendige omlegginger av kommunale anlegg som kom i konflikt med veganlegget. Vegvesenets kostnadsdel for avløpsanlegg utgjør til sammen ca. 5 mill. kr. Største delen av denne kostnaden måtte kommunen ha betalt dersom de samme rehabiliterings- og separeringstiltakene hadde blitt gjennomført uavhengig av ny E6.
3.2.3 Anlegg i sentrum avløpsdistrikt
Utslippstillatelsen for sentrum avløpsdistrikt forutsetter mekanisk-kjemisk rensing som skal tilfredsstille fastsatte rensekrav og utslipp på dypt vann i Beitstadfjorden. Dyputslippet har vært i drift i ca 20 år, mens Løsberga renseanlegg ble satt i drift 01.01.2000.
Renseanlegget er et mekanisk-kjemisk anlegg og mottar avløpsvann fra sentrumsområdet i Steinkjer, fra boligfeltet Nordre Kvam i nord til Sørlia-Frøsetåsen i sør. Videre overføres avløpsvann fra Mære sentrum og Sparbu sentrum, fra Asphaugen og fra Byafossen. Med noen mindre unntak blir all kloakken i dette området ført til kommunalt avløpsanlegg som har forbindelse til renseanlegget. Anlegget er dimensjonert for 18.700 PE, og får tilførsel fra ca 17.000 PE. Renseanlegget mottar også utfelt humusslam fra Reinsvatnet vannbehandlingsanlegg. Produsert avløpsslam, ca 1.500 tonn/år, avvannes i sentrifuger til ca 25 % tørrstoff og kjøres til Ecopro`s anlegg i Skjørdalen for videre behandling.
Ledningsanleggene omfatter i alt ca 250 km selvfallsledninger i forskjellige dimensjoner og materialer og tilhørende pumpeledninger. Over halvparten av avløpsanlegget er bygd med såkalt fellesavløpssystem med spillvann og overvann i samme ledning. Dette er den eldste delen av anlegget. Fra rundt 1960 er nye anlegg bygd med separatsystem (egne ledninger for spillvann og overvann).
I alt 38 pumpestasjoner sørger for å pumpe avløpsvannet til Løsberga renseanlegg. I avløpsanlegget er det til sammen 52 overløp.
Løsberga renseanlegg og de største pumpestasjonene er tilknyttet kommunens automatiske driftskontrollanlegg.
Med dagens tilstand av avløpsanleggene kan kravene i utslippstillatelsen ikke tilfredsstilles. Hovedproblemet er innlekking av fremmedvann, spesielt fra sjøen, og utlekking av forurenset avløpsvann til lokale resipienter. Når det gjelder innlekking av fremmedvann er det i perioden 2003 – 2008 gjennomført utbedringstiltak på Nordsida og på Sørsileiret. Likevel er det er fortsatt betydelig innlekking av fremmedvann i avløpsnettet, og flere utbedringstiltak må derfor gjennomføres.
Det største innlekkingsproblemet er innlekking av sjøvann. Innlekkingen av sjøvann er spesielt stor når det er flo sjø. Det meste av denne innlekkingen skjer til avløpsanlegg ved
\\adm1\Plan_Natur\Utbygging\Arne.Kval\ephorte\19294.DOCX
Steinkjer kommune Side 16 av 64 KOMMUNEDELPLAN VANNFORSYNING OG AVLØP 2009-2012
nedre del av Steinkjerelva, og det antas at mye av dette kommer fra fellesavløpledninger i Ølvegata og Strandvegen. Videre er det fortsatt en del innlekking på Sørsileiret.
Dårlig ledningsnett medfører driftsproblemer og skader på brukernes eiendommer. I forbindelse med kjelleroversvømmelser er det tidligere utbetalt betydelige erstatningsbeløp til huseiere. Samlede erstatningskrav i perioden 2003 – 2008 er ca. 3 mill kr. Det er utført en del lokale tiltak for å redusere problemet med kjelleroversvømmelser. Spesielt nevnes at det i 2007 ble bygd nytt avløpsanlegg i Otto Sverdrups veg. Her ble det fremmet samlete erstatningskrav på 0,6 mill. kr etter kjelleroversvømmelser som følge av et kraftig regnskyll i 2003.
For å få en bedre oversikt over behovet for tiltak er det gjennomført systematisk TV- inspeksjon av deler av avløpsnettet, i alt er ca 10.000 meter kontrollert. TV-inspeksjonen bekrefter at deler av avløpsanlegget er i dårlig forfatning.
I områder med separatsystem er feilkoblinger et problem. Feilkoblet privat spillvannsledning til kommunal overvannsledning fører til at spillvannet går urenset til resipient. Feilkoblet privat overvannsledning til kommunal spillvannsledning fører til ekstra belastning på ledningsnett og renseanlegg. Det er gjennomført undersøkelser i boligområder i Figga, deler av Sørlia og Søndre Egge. Der det er avdekket feil er huseierne gitt pålegg om å foreta utbedring.
Sentrifugene for avvanning av slammet i Løsberga renseanlegg har for lav kapasitet i forhold til det som ble forutsatt under planlegging og bygging av anlegget. Dette skyldes delvis for lav kapasitet på sentrifugene i forhold til det som er avtalt i kontrakten, og delvis at slammet har varierende innhold av salt p.g.a. inntrenging av sjøvann i avløpsnettet. Ny sentrifuge med større kapasitet vil bli satt i drift innen utgangen av 2008.
I perioden 2003 – 2008 er gjennomført tiltak med samlet kostnad på ca. 40 mill. kr. Det vises til pkt. 3.2.2.
Forlengelse av kulvert gjennom Småbåthavna i Jæktbyen
\\adm1\Plan_Natur\Utbygging\Arne.Kval\ephorte\19294.DOCX
Steinkjer kommune Side 17 av 64 KOMMUNEDELPLAN VANNFORSYNING OG AVLØP 2009-2012
3.2.4 Avløpsanlegg i grendesentra
Det er kommunale avløpsanlegg i 10 grendesentra. Følgende grendesentra utgjør egne rensedistrikt, dvs. renseanlegg med tilhørende ledninger, pumpestasjoner og renseanlegg i sine avløpsområder: Lysheim rensedistrikt Skarpnes rensedistrikt Hyllbrua rensedistrikt Røysing rensedistrikt Binde rensedistrikt Sunnan rensedistrikt Følling rensedistrikt Kvam rensedistrikt Moen rensedistrikt Veldemelen rensedistrikt
Det var tidligere egne rensedistrikt på Byafossen og Asphaugen, men avløpsvannet fra disse områdene overføres nå til Steinkjer, og renseanleggene er lagt ned.
Til sammen er ca. 2.300 PE tilknyttet avløpsanleggene i grendesentrene. Dette tilsvarer ca. 1/3 av totalt antall PE utenom Steinkjer rensedistrikt.
Ved Hyllbrua, Følling og Moen er ledningsanleggene av ny dato. Anleggene er bygd med separatsystem og det er i hovedsak benyttet PVC-rør. Ved Lysheim. Skarpnes, Røysing, Binde, Kvam, Sunnan og Veldemelen er det både nyere anlegg med separatsystem, og eldre anlegg med fellessystem. Ulike materialer er benyttet.
Totalt er det ca 65 km avløpsledninger utenom sentrum, fordelt på 35 km spillvannsledninger, 23 km fellesledninger og 7 km overvannsledninger. I tillegg er det i alt 23 pumpestasjoner. Alle renseanleggene har biologisk og/eller kjemisk renseprosess.
Slam fra renseanleggene samles inn og avvannes til 20 – 25 % tørrstoff i mobilt avvanningsaggregat, og kjøres til Ecopro´s anlegg i Skjørdalen for videre behandling.
Renseanleggene, med unntak av Følling, har vært tilknyttet kommunens automatiske driftskontrollanlegg. For flere anlegg er denne tilknytningen ute av drift. En opprusting av driftskontrollanlegget er planlagt gjennomført i 2009.
Feil på ledningsnettet og innlekking av fremmedvann gir driftsproblemer og økte driftskostnader ved renseanlegg og pumpestasjoner, og kan overbelaste både renseanlegg og ledningssystem. Problemer med innlekking av fremmedvann og ukontrollert utlekking av forurenset avløpsvann er størst i områder med fellessystem av eldre dato (bl. a. Veldemelen og Sunnan).
I perioden 2003 – 2008 er igangsatt arbeid med overføringsanlegg fra Guingrenda til Flekstad, og det er foretatt utbedringer ved Lysheim renseanlegg. Samlet kostnad for disse tiltakene er ca. 1,0 mill.
\\adm1\Plan_Natur\Utbygging\Arne.Kval\ephorte\19294.DOCX
Steinkjer kommune Side 18 av 64 KOMMUNEDELPLAN VANNFORSYNING OG AVLØP 2009-2012
3.2.5 Avløpsanlegg i spredt bebyggelse
I Hovedplan avløp fra 1993 ble det laget en detaljert oversikt over avløpsforholdene i hele kommunen fordelt på 3 hovedområdetyper: Tett bebyggelse (type T) Spredt i gruppe-/randbebyggelse (Type R) Spredt bebyggelse (Type S)
Utenom sentrum og grendesentra, dvs område type R og område type S, er avløpsløsningen basert på private enkeltanlegg og små fellesanlegg med utslipp i lokale resipienter. Rensing før utslipp er stort sett basert på slamavskilling. Det er i tillegg bygd et fåtall sandfilteranlegg, infiltrasjonsanlegg og minirenseanlegg. I alt ca 22 % av alle beboerne i Steinkjer kommune er tilknyttet avløpsanlegg som faller inn under definisjonen spredt bebyggelse (type R eller type S).
Avløpsanlegg for fritidsbebyggelse behandles på samme måte som for spredt bebyggelse i de tilfellene fritidsbebyggelsen har innlagt vann.
En del av de eldste slamavskillerne er underdimensjonert i forhold til dagens krav og er delvis av dårlig kvalitet. Det er registrert driftsproblemer ved en del sandfilteranlegg og infiltrasjonsanlegg. Dette skyldes delvis feil dimensjonering, materialvalg og utførelse. Enkelte infiltrasjonsanlegg kan også være basert på mangelfulle grunnundersøkelser og dermed manglende naturgitte forutsetninger for å få anleggene til å fungere. Tømming av slamavskillerne gjennomføres nå oftere enn tidligere, og har redusert driftsproblemene ved sandfilteranleggene.
Steinkjer kommune har ansvar for tømming av slam fra de private kloakkanleggene. Slamtømmingen utføres med tømmebil utstyrt med mobilt avvanningsaggregat. I alt finnes ca 2.000 slamavskillere i kommunen, og av disse tømmes ca 1.300 hvert år. Samlet slammengde utgjør ca 5.500 m3/år regnet som råslam med ca 2 - 3 % TS.
3.2.6 Slambehandling
Slam fra Løsberga renseanlegg avvannes på stedet og kjøres direkte til Ecopro`s biogassanlegg i Skjørdalen for behandling. Slam fra renseanleggene i grendesentra og fra private slamavskillere kjøres til Tranamarka avfallsmottak. Her blir slammet omlastet og transportert videre til Ecopro.
Alt slam ble tidligere kompostert ved Tranamarka avfallsmottak. Komposteringsanlegget ble nedlagt i 2008.
3.2.7 Resipientforhold
Det vises til kap. 3.1 ”Tilstand i vannforekomster.
\\adm1\Plan_Natur\Utbygging\Arne.Kval\ephorte\19294.DOCX
Steinkjer kommune Side 19 av 64 KOMMUNEDELPLAN VANNFORSYNING OG AVLØP 2009-2012
3.3 Status dagens vannforsyning
3.3.1 Godkjenninger
Forskrift om vannforsyning og drikkevann m.m. (Drikkevannsforskriften) stiller krav om at vannforsyningsanlegg over en viss størrelse eller som gir vannforsyning til spesielle abonnenter skal godkjennes. Det lokale Mattilsynet er nå godkjenningsmyndighet for alle vannforsyningsanlegg til lands, både kommunale og private (dette er en endring siden forrige kommunedelplan da kommunen var godkjenningsmyndighet for alle anlegg i egen kommune). Før godkjenning gis skal det innhentes uttalelse fra berørte kommuner om forhold som angår miljørettet helsevern og arealdisponering.
De kommunale anleggene Steinkjer vannverk (inkl. Asphaugen, Stod, Kvam, Mære, Sparbu, Stormyra, Ålberg, Henning, Røysing, Følling nord og Sparbu vest), Klingagrenda vannverk og Øvre Ogndal vannverk, samt de private anleggene Veldemelen vannverk og Kne vannverk er godkjent i samsvar med Drikkevannsforskriftens bestemmelser. Steinkjer vannverk er sertifisert etter ISO 9001/14001.
3.3.2 Tiltak i perioden 2003 – 2008
Planlagt investering I henhold til kommunedelplanen vedtatt i 2002 skal det hvert år i perioden 2003 – 2008 investeres 4 mill kr. Planen ble imidlertid utredet i ulike alternativer når det gjaldt årlig økonomisk ramme og ved forslag til hvilke tiltak som skulle gjennomføres, ble det forutsatt en årlig ramme på 5- 6 mill kr. Etter 2006 har rammen blitt økt vesentlig, dvs. til 6 mill i 2005 og 2006, 12 mill i 2007 og 8,5 mill kr i 2008. Det gir en kraftig økning i forutsatt ramme fra 24 mill til 38,5 mill kr.
Vannledning i Figgadalen. Mye vann i grøfta pga kryssing av bekk
Ved en årlig investering på 5-6 mill kr var det lagt opp til følgende utbygging i de 6 årene til og med 2008:
\\adm1\Plan_Natur\Utbygging\Arne.Kval\ephorte\19294.DOCX
Steinkjer kommune Side 20 av 64 KOMMUNEDELPLAN VANNFORSYNING OG AVLØP 2009-2012
Rehabilitering (anslag på 80 %) 23,5 mill kr. Ledningsanlegg Stod-Kvam 3,4 ” Ystgården trykkøkningsanlegg 0,4 ” Overføringsledning Lerkehaug-Skarpnes 6,5 ” Ledning til Figgadalen 1,3 ” Overføringsledning Tessem-Grønningen/Haugen 1,2 ” Overføringsledning til Svenning 0,6 ” Overføringsledning Mære-Lønnum-Vist 1,8 ” Sum 38,5 mill kr.
En ser at det er forutsatt en investering på 38,5 mill kr. som er nokså likt det som det budsjettert med i denne 6-årsperioden. Av dette er hele 60 % satt av til rehabiliteringsanlegg som ikke er spesifisert. Det var forutsatt ca lik fordeling mellom investeringer i sentrum og investeringer i distriktene.
Gjennomførte og budsjetterte tiltak Kommunens regnskap viser at det er investert totalt 45,5 mill kr. i perioden 2003 – 2008, dvs. en gjennomsnittlig årlig investering i 6-årsperioden på 7,6 mill kr. Dette er klart høyere enn de 5-6 mill kr som er grunnlaget for vedtatt tiltaksplan. Dette skyldes delvis at det i 2003 og 2004 ble brukt 4 mill kr mer enn budsjettert fordi en hadde et etterslep på gjennomføring av anlegg som ble budsjettert før 2003.
Av de hovedanleggene som er nevnt ovenfor er følgende gjennomført: Rehabilitering, ledningsanlegg Stod-Kvam, Ystgården trykkøkning, overføringsledning Lerkehaug til Skarpnes, og ledning Figgadalen.
De tre siste anleggene på lista over planlagte anlegg er ikke gjennomført. Dette skyldes delvis manglende interesse for kommunal vannforsyning og delvis at det er funnet andre og bedre løsninger.
Dette er en nokså mangelfull kum til et privat vassverk overtatt av kommunen
\\adm1\Plan_Natur\Utbygging\Arne.Kval\ephorte\19294.DOCX
Steinkjer kommune Side 21 av 64 KOMMUNEDELPLAN VANNFORSYNING OG AVLØP 2009-2012
Kostnadene er registret slik på de enkelte anlegg:
Anlegg Kostnad i mill kr Sentrum Rehabiliteringsanlegg - uspesifisert 4,4 Mindre anlegg vann + planlegging 1,3 Våttåvegen - rehabilitering 1,0 Otto Sverdrups veg - utskifting 1,4 Byaelva – ny hovedledning 1,9 Steinkjer torg 0,4 Trana allé - Henningvegen 1,1 Tranavegen - trykkøkning 1,3 Tranaskogvegen 1,1 Byahalla 1,0 Sørsileiret – rehabilitering av ledninger 1,0 Sum sentrum 15,9 Distrikt Overføringsledning Stod-Kvam 6,2 Lerkehaug – Skarpnes inkl Figgadalen 8,0 Betania-Sørmarka + Skeifeltet 1,3 Diverse mindre anlegg distrikt 0,7 Jådåren 3,1 Overføringsledning fra Stod til Følling 2,1 Mæresmyra og opp til landbruksskolen 1,3 Guingrenda-Gjerstad 0,8 Skarpnes-Bjerkem 2,2 Dalbygda, 1. etappe 4,0 Sum distrikt 29.7 Sum totalt 45,6
Oppsummert viser tabellen foran følgende: Rehabiliteringsanlegg var i planen ført opp uspesifisert til 23,5 mill kr. De fleste anleggene som har kommet til etter hvert er blitt spesifisert slik at det bare er 4,4 mill som ikke er spesifisert. Det er bygd anlegg for 16 mill kr i sentrum og 30 mill kr på distrikt. Det innebærer at andelen anlegg på distrikt er vesentlig høyere enn forutsatt. Omfang av rehabilitering er ca 8 mill kr i sentrum og 3 mill kr på distrikt, dvs totalt 11 mill kr.
Virkningen av gjennomførte tiltak (måloppnåelse) Investeringene som vises i tabellen over gir følgende forbedringer i vannforsyningen: 1. Hele Stod og Kvam forsyningsdistrikt har fått erstattet utilfredsstillende overflatekilder fra Snåsavatnet med forsyning fra Reinsvatnet. 2. Ny overføringsledning fra Lerkehaug til Skarpnes har medført at beboerne undervegs har fått kommunalt vann. Henning har fått 2-sidig vannforsyning. Forsyningssituasjonen til Mære-Sparbu har blitt vesentlig forbedret fordi vannet til Henning nå ikke lenger må transporteres via Mære. 3. Problematisk vannforsyning fra grunnvannsbrønn i fjell i Følling er utkoplet og erstattet med overføringsledning fra Stod over Snåsavatnet. 4. Sikkerheten på overføringsledning fra Reinsvatnet er kraftig forbedret ved ekstra vannledning over Byaelva til høydebasseng på Heggesåsen.
\\adm1\Plan_Natur\Utbygging\Arne.Kval\ephorte\19294.DOCX
Steinkjer kommune Side 22 av 64 KOMMUNEDELPLAN VANNFORSYNING OG AVLØP 2009-2012
5. Beboerne øverst i Tranavegen og Brandhaugvegen har fått tilfredsstillende vanntrykk. 6. Eternittledninger på Mære med mye lekkasjer er skiftet ut. 7. Områder i Figgadalen, Dalbygda, Jådåren nord, Reinsvegen og Tranaskogvegen har fått kommunal vannforsyning.
3.3.3 Kommunale vannverk
Steinkjer kommune har i dag ansvar for følgende kommunale vannverk: Steinkjer vannverk Øvre Ogndal vannverk Klingagrenda vannverk
Samlet har de kommunale vannverkene 6.210 abonnenter. Av disse dekker 12 abonnement ca 500 leiligheter i borettslag. Dette viser at ca 85 % av befolkningen i Steinkjer kommune er tilknyttet kommunal vannforsyning.
Steinkjer vannverk vil etter den siste utbyggingen ha totalt nesten 6.150 abonnenter og forsyne nesten 85 % av befolkningen i kommunen med drikkevann fra Reinsvatnet vannbehandlingsanlegg som igjen har Reinsvatnet som råvannskilde. Vannforbruket registreres løpende, og gjennomsnittlig vannforbruk var i 2007 ca 95 l/sek. I enkelte perioder med frosttapping eller hagevanning kan forbruket komme vesentlig over 100 l/sek, målt som gjennomsnittlig ukeforbruk. I døgn med stort forbruk (typiske maksimaldøgn) er det flere ganger registrert forbruk opp mot kapasitetsgrensen for vannbehandlingsanlegget (130 l/sek). Registrering av nattforbruket indikerer lave lekkasjevannmengder.
Reinsvatnet vannbehandlingsanlegg har kapasitet på 130 l/sek med ordinær drift. I spesielle situasjoner vil det være mulig å øke produksjonen ved Reinsvatnet vannbehandlingsanlegg opp mot 150 l/s, men da med risiko for noe redusert vannkvalitet.
Reinsvatnet er hovedvannkilde for Steinkjer vannverk. Flere av vannkildene som tidligere var i bruk, vil inngå som nødvannkilder. Dette gjelder bl.a. Snåsavatnet (Stod vannverk), Leksdalsvatnet (Henning vannverk) og noen grunnvannskilder.
Øvre Ogndal vannverk har lokal grunnvannskilde og har mellom 50 og 60 abonnenter.
Klingagrenda vannverk har lokal grunnvannskilde og har ca 20 abonnenter. Anlegget skal bestå som framtidig nødvannkilde selv om området vil få sin hovedvannforsyning fra Steinkjer vannverk.
Ledningsanlegg Steinkjer vannverk har et vannledningsnett med samlet lengde på ca. 560 km. Alt materiell som kommer i kontakt med drikkevannet er godkjent / alminnelig brukt i vannforsyning her i landet. Utbyggingen har foregått fra 1880 og skjer fortsatt. Fram til 1940 var det bare ca 12 km vannledning, og utbyggingen har i det alt vesentlige skjedd etter 1960. Toppen ble nådd i ti-årsperioden 1970 – 1980 hvor det ble lagt 160 km ny vannledning i Steinkjer. Etter år 2000 er det bygd ca 70 km nye vannledninger.
Pumpestasjoner og trykkforsterkere Steinkjer vannverk har til sammen 34 pumpestasjoner og trykkforsterkere. De fleste trykkforsterkerne er små anlegg.
\\adm1\Plan_Natur\Utbygging\Arne.Kval\ephorte\19294.DOCX
Steinkjer kommune Side 23 av 64 KOMMUNEDELPLAN VANNFORSYNING OG AVLØP 2009-2012
Høydebasseng Steinkjer vannverk har til sammen 13 høydebasseng og Øvre Ogndal vannverk 1 basseng. Totalt er samlet volum ca 24.000 m3 som fordeler seg slik:
Forsyningsområde Navn Volum i m³ Steinkjer sentrum, Røysing Skjefte 5.000 Steinkjer sentrum, Beitstad Heggesåsen 12.000 Steinkjer sentrum og Sparbu – Mære - Henning Lø 1.600 Lihøgda 1.600 Sparbu – Mære – Henning Rognan 650 Ystgården 370 Beitstad Skjevik 700 Sprova 350 Røysing Kjøråsen 300 Lægran 150 Stod Storvestre 600 Kvam Kvamsåsen 400 Følling Vanderås 300 Øvre Ogndal Giskås 200
Høydebassengene gir et reservemagasin på 2,5 - 3 døgns normalt forbruk i det meste av forsyningsområdet. I sentrum og Mære-Sparbu er magasinkapasiteten ca 1,0 – 1,5 døgn. I perioder med stort vannforbruk er det registrert at reservemagasinet for deler av forsyningsområdet blir mindre enn 1 døgn. Bassenget ved Ystgården gir bare lokal dekning slik det innkoblet i dag, men kan med enkle grep også dekke andre områder.
Driftskontrollanlegg For en kontinuerlig overvåkning av vannforsyningen har kommunen etablert en automatisk driftskontroll. Driftskontrollanlegget er felles for vann- og avløpsverket. For vannverket gir anlegget opplysninger om drift og feil på pumper, nivå i høydebasseng og vannmengder inn og ut av høydebasseng. I arbeidstida overvåkes vannverket fra driftssentralen på Rådhuset. Etter vanlig arbeidstid varsles evt. feil eller avvik på anlegget til kommunens driftsansvarlig (hjemmevakt) via driftskontrollanlegget. Ved driftsavbrudd sikrer den kontinuerlige vaktberedskapen at det blir iverksatt tiltak uten unødig opphold. Det har vist seg vanskelig å få generert gode grunnlagsdata for presentasjoner og planlegging fra driftskontrollanlegget.
\\adm1\Plan_Natur\Utbygging\Arne.Kval\ephorte\19294.DOCX
Steinkjer kommune Side 24 av 64 KOMMUNEDELPLAN VANNFORSYNING OG AVLØP 2009-2012
Her var grunnforholdene så vanskelig at grøfta måtte avstives med grøftekasser
Reservevannforsyning / nødvannforsyning Betegnelsen reservevannkilde finnes ikke i Drikkevannsforskriften. Alternative kilder blir imidlertid gjerne gitt forskjellig betegnelse ut fra forventet bruk. Reinsvatnet er hovedkilde, og en evt. reservekilde vil være en kilde som står i beredskap og som ikke permanent eller regelmessig er i bruk. Reservekilden skal vanligvis kunne erstatte hovedkilden fullt ut med hensyn til krav til kvalitet og kapasitet.
En annen type alternativ vannkilde er de som betegnes som krisevannkilder eller nødvannkilder. Disse kildene er tenkt brukt utelukkende i en alvorlig situasjon der den ordinære vannforsyningen har brutt sammen, for eksempel på grunn av svikt i vannkilden. Vannet som leveres fra slike kilder til ledningsnettet behøver ikke å ha vanlig drikkevannskvalitet eller gi tilstrekkelig kapasitet. Det kan være nødvendig samtidig å distribuere vann til drikke og matlaging på andre måter.
Steinkjer vannverk har ingen reservekilde i forhold til definisjonen foran, men har pekt ut to nødvannkilder (krisevannkilder), Snåsavatnet og Leksdalsvatnet, som begge kan benyttes dersom Reinsvatnet som vannkilde må kobles ut. Ved utbygging av nye overføringsledninger til hhv. Stod/Kvam og Henning er det tatt hensyn til at ledningssystemene også kan overføre vann fra de gamle vannkildene. Fra Snåsavatnet kan det via inntakene i Stod og Kvam overføres minst 30 l/sek til høydebasseng på kote +96, forutsatt at pumpestasjoner på inntak oppgraderes med større pumper.
Leksdalsvatnet kan forsyne Henning, og evt. Mære/Sparbu. Forsyning til Mære/Sparbu via bassenget på Rognan forutsetter at det settes inn reservepumpe i kum nedenfor Rognan (kum er forberedt for dette). Fra Leksdalsvatnet kan det også overføres inntil 10 l/sek til Lerkehaug forutsatt at pumpestasjonen ved Leksdalsvatnet oppgraderes med større pumper. Alternativt kan det bygges utjevningsbasseng i nærheten av Henning, pumpekapasiteten er da tilstrekkelig.
Inderøy vannverk har vannledning til sitt forsyningsområde nært Vist-krysset, og sammenkobling med Steinkjer vannverk er tidligere vurdert, men ikke realisert. Denne muligheten vil fortsatt være tilstede, men vurderes som mindre aktuell.
Det er flere mindre grunnvannskilder som kan benyttes som kilde for tapping av drikkevann på tanker og flasker i tillegg til lokal nødvannforsyning.
\\adm1\Plan_Natur\Utbygging\Arne.Kval\ephorte\19294.DOCX
Steinkjer kommune Side 25 av 64 KOMMUNEDELPLAN VANNFORSYNING OG AVLØP 2009-2012
3.3.4 Private vannverk og småanlegg
Kommunen har et generelt ansvar for at det er tilfredsstillende vannforsyning i hele kommunen. Dette kan ivaretas via utbygging av kommunale vannverk eller ved at det etableres private anlegg.
Følgende private vannverk er godkjent i samsvar med Drikkevannsforskriften: Veldemelen vannverk Kne vannverk Sum
Hovedvannledningen til Sprova og grenledningen til Dalbygda krysser gjennom forsyningsområdet for Veldemelen vannverk med Myrkleiva som vannkilde. Offentlige bygninger på Veldemelen er tilknyttet Steinkjer vannverk, og det ligger svært godt til rette for at hele forsyningsområdet kan tilknyttes, men Steinkjer kommune har tidligere valgt ikke å bruke sin rett til å kreve tilknytning til Steinkjer vannverk for abonnentene i dette forsyningsområdet.
I tillegg er det registrert fellesanlegg uten godkjenning i følgende områder: Jådåren (Moan vannverk 20 abonnenter) Trapneset (Trapneset vasslag 6-7 abonnenter) Dyrstad – Oksås – Svenning (ca 15 anlegg, 50 – 60 eiendommer) Følling (ca 15 anlegg, 60 – 70 eiendommer)
Moan vannverk må, på grunn av antall abonnenter, sørge for å få sitt anlegg godkjent i samsvar med Drikkevannsforskriften, eller knytte seg til godkjent vannforsyningssystem.
I Følling og Jådåren finnes grunnvannskilder av bra kvalitet. For de øvrige anleggene er det varierende kvalitet på vannkildene.
For resten av kommunen er vannforsyningen basert på enkeltanlegg og små fellesanlegg. I følgende områder er det foretatt enkle registreringer for å kartlegge interessen for tilkobling til Steinkjer vannverk ved eventuell utbygging; Tessemgrenda (ca 10 eiendommer) Opdal (øvre deler av Dalbygda mot Hatlinghus (ca 20 eiendommer) Strugstad – Susegg (ca 20 eiendommer). Gjerstad - Knedalen Røysing – Råde – Fossem Nordsida Følling Følling langs E6 Øvre Kvam Gusthaugen – Markstein
Det pågår utbygging i områdene Rødlikorsen – Strugstad og i Jådåren fram til Rostad.
Disse områdene har i dag stort sett grunnvann og mindre brønner som vannkilder. Vannkvalitet og forsyningssikkerhet varierer fra anlegg til anlegg, og foreløpige undersøkelser viser at det er behov for ny vannforsyning i enkelte områder. Det er planlagt videre utbygging opp gjennom Dalbygda til Opdal og Hatlinghus, og det er besluttet at gjenværende del av Trapneset skal tilknyttes Steinkjer vannverk.
\\adm1\Plan_Natur\Utbygging\Arne.Kval\ephorte\19294.DOCX
Steinkjer kommune Side 26 av 64 KOMMUNEDELPLAN VANNFORSYNING OG AVLØP 2009-2012
En del fritidsbebyggelse har innlagt vann, som regel i form av enkeltanlegg eller tilknyttet privat vannverk. En del fritidsbebyggelse har ikke innlagt vann, men det er lagt opp til organisert vannforsyning med felles tappeposter. Kravet til god vannkvalitet blir i begge tilfellene den samme som for helårsbebyggelse.
3.4 Ytelser og tjenester til brukerne
3.4.1 Generelt
De kommunale vannverkene har til sammen 6210 abonnenter, mens de kommunale avløpsanleggene til sammen har 5360 abonnenter. Dette vil si at ca. 85 % av befolkningen i Steinkjer kommune er tilknyttet kommunalt vannverk, og at knapt 75 % er tilknyttet kommunalt avløpsanlegg. I tillegg er de eiendommene som ikke er tilknyttet kommunalt avløpsanlegg, med i ordningen med kommunal tømming av slam fra private renseanlegg/slamavskillere.
Dette innebærer at Steinkjer kommune yter tjenester innen avløpssektoren til så godt som alle eiendommene i Steinkjer kommune. Tilknytningen til vannforsynings- og avløpsanlegg inkluderer også det meste av næringsvirksomheten i kommunen med mange bedrifter og for vannforsyning også mange gårdsbruk.
Kommunen har monopol på å yte slike tjenester i de områdene som omfattes av ordningene. Tjenestene betales fullt ut i form av vann- og kloakkgebyrer, og tømmeavgift for tømming av slam. Ved å være tilknyttet kommunalt anlegg for vannforsyning og avløp får abonnentene sikker vannforsyning med nok vann av god kvalitet og forsvarlig bortledning og rensing av kloakkavløpet innenfor økonomisk akseptable betingelser.
Steinkjer kommune har som mål å yte innbyggerne gode tjenester og ytelser innenfor forsvarlige økonomiske rammer, og har synliggjort dette gjennom en egen serviceerklæring.
I forbindelse med tidligere planarbeider er det fastlagt mål for virksomheten innen vannforsynings- og avløpssektoren som definerer at innbyggerne skal sikres nok vann og godt vann og at avløpsforholdene skal løses på en slik måte at belastningen på resipientene er innefor definerte miljømål.
3.4.2 Organisering og funksjonsfordeling
Forvaltningen av de kommunale vannforsynings- og avløpsanleggene er delt.
Det lokale Mattilsynet er godkjenningsmyndighet etter Drikkevannsforskriften og skal godkjenne både kommunale og private godkjenningspliktige anlegg. Før godkjenning gis, skal det innhentes uttalelse fra kommunen.
Fylkesmannen er godkjenningsmyndighet (konsesjonsmyndighet) etter Avløpsforskriften og skal godkjenne utslipp over en viss størrelse (over 2000 pe til vassdrag og over 10.000 pe til sjøen). Kommunen er godkjenningsmyndighet for de mindre avløpsanleggene (som ikke dekkes av Fylkesmannen).
\\adm1\Plan_Natur\Utbygging\Arne.Kval\ephorte\19294.DOCX
Steinkjer kommune Side 27 av 64 KOMMUNEDELPLAN VANNFORSYNING OG AVLØP 2009-2012
Godkjenningsmyndigheten er også tilsynsmyndighet, og fører tilsyn med at bestemmelsene i Drikkevannsforskriften og Avløpsforkriften overholdes.
Avdeling for plan- og natur har ansvar for planlegging og utbygging av nye vannforsynings- og avløpsanlegg, uttalelser til søknader om godkjenning av vannverk etter Drikkevannsforskriften, og godkjenning av ”mindre” avløpsanlegg etter Avløpsforskriften.
Avdeling for kommunaltekniske tjenester har ansvar for løpende produksjon, drift og vedlikehold av anleggene etter at de er overtatt av kommunen, og beregning av gebyrgrunnlaget.
Det er lagt opp til at bygningsmyndigheten er forurensningsmyndighet på vegne av kommunen for mindre avløpsanlegg etter bestemmelsene i Avløpsforskriften.
Leder for avdeling plan og natur og kommunelegen uttaler seg på vegne av kommunen om søknader om godkjenning av vannverk.
Kommunen kan etter søknad yte tilskudd til utbygging av private vannforsynings- og avløpsanlegg etter fastlagte bestemmelser. Det kan også ytes bistand i forbindelse med planlegging av anlegg.
3.4.3 Beredskap
Beredskapsplan for vannforsyning ble utarbeidet første gang i 1998 og er senere rullert regelmessig og inkluderer nå også avløpsanleggene. Siste versjon er datert 26.05.08. I arbeidet med beredskapsplanen er det gjennomført en enkel risikovurdering hvor sannsynlighet og konsekvenser av tenkelige (og utenkelige) hendelser er beskrevet og vurdert. Med støtte i risikovurderingen er aktuelle tiltak for å redusere risiko foreslått og prioritert. Beredskapsplanen er implementert i FDV-systemet. Steinkjer kommune deltar i interkommunal beredskap mot akutt forurensning.
Kommunen har vaktordninger som sikrer at det alltid er teknisk fagpersonell som kan rykke ut ved driftsavbrudd, feil og uforutsette hendelser på vann- og avløpsanleggene. Maskiner, materiell utstyr og reservedeler kan stort sett skaffes fra egne ressurser og eget lager. Ved behov suppleres med ressurser og utstyr fra entreprenører og andre.
\\adm1\Plan_Natur\Utbygging\Arne.Kval\ephorte\19294.DOCX
Steinkjer kommune Side 28 av 64 KOMMUNEDELPLAN VANNFORSYNING OG AVLØP 2009-2012
4 SENTRALE MÅL OG BETINGELSER
4.1 Mål for virksomheten
4.1.1 Resipientorientert avløpspolitikk
Norge fører en resipientorientert avløpspolitikk (med resipient forstås vannforekomst som mottar avløpsvann). Dette innebærer bl.a. at miljøtilstanden i vannforekomsten tillegges stor vekt når det stilles krav i forbindelse med søknad om tillatelse til forurensende utslipp. I tillegg veies kostnader opp mot nytte når det skal iverksettes tiltak for å innfri utslippskrav eller fastsatte miljømål for resipienten.
Steinkjer kommune har som mål at forurensing som fører til ulemper skal unngås. Dette målet forutsetter at kravene i utslippstillatelsen tilfredsstilles. Videre skal ukontrollerte utslipp fra lekkasjer og overløp til sårbare lokale resipienter reduseres. Som følge av dette har kommunen videre som mål at de driftsmessige forholdene ved avløpsanleggene skal bedres. Driftssikkerheten skal økes, og aktuelle tiltak for å oppnå dette vil være utbedring og rehabilitering av ledningsanlegg, pumpestasjoner og overløp, samt tilknytning av flere avløpsanlegg til kommunens driftskontrollanlegg.
Det er et mål at alle utslipp til ferskvann skal ha en fosforfjerning på 90 %.
Disse målene er i samsvar med en resipientorientert avløpspolitikk. En slik politikk må videre forankres i fastsatte miljømål for vannforekomstene.
Tett avløpsledning medførte omfattende rehabiliteringsanlegg i Otto Sverdrups veg
\\adm1\Plan_Natur\Utbygging\Arne.Kval\ephorte\19294.DOCX
Steinkjer kommune Side 29 av 64 KOMMUNEDELPLAN VANNFORSYNING OG AVLØP 2009-2012
4.1.2 Miljømål for vannressurser
Forslag til miljømål for vannressursene er definert i følgende veiledninger fra Statens Forurensningstilsyn: SFT-veiledning 97:04 Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann SFT-veiledning 97:03 Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann
Veiledningene inneholder spesifikke krav til vannkvalitet i forhold til egnethet til ulike formål. Aktuelle formål er drikkevann, bading og rekreasjon, og fritidsfiske.
Det foreslås at det settes følgende mål for vannkvaliteten i resipientene i Steinkjer: Vassdragene skal være rene og levende vassdrag, der mangfold og økologisk balanse skal danne grunnlag for næringsliv og næringsutvikling, sysselsetting og trivsel. Dette betyr at vassdragene skal være godt egnet eller egnet for fritidsfiske i samsvar med krav i SFT-veiledning 97:04 (tilsvarer tilstandsklasse I, II eller III m.h.p. totalfosfor og forsurende stoffer). Alle elver skal ha en vannkvalitet som gjør at laksefisk kan leve og reprodusere i hele elvas lengde. Vassdrag som benyttes til bading, dvs Ogna ved Hornemannshølen og Ogna nedenfor Midjobrua, skal være godt egnet eller egnet for bading og rekreasjon i samsvar med krav i SFT-veiledning 97:04 (tilsvarer tilstandsklasse I eller II m.h.p. totalfosfor, fargetall og tarmbakterier). Vassdrag som benyttes som drikkevannskilder, dvs Reinsvatnet skal være godt egnet eller egnet som råvann for drikkevann i samsvar med krav i SFT-veiledning 97:04 (tilsvarer stort sett tilstandsklasse I m.h.p. totalfosfor, fargetall og tarmbakterier). Sjøområdene skal være rene og levende, dagens vannkvalitet skal opprettholdes. Dette betyr at sjøområdene skal være godt egnet eller egnet for fritidsfiske i samsvar med krav i SFT-veiledning 97:03 (tilsvarer tilstandsklasse I eller II for de fleste parametere). Sjøområder som benyttes til bading skal være godt egnet eller egnet for bading og rekreasjon i samsvar med krav i SFT-veiledning 97:03 (tilsvarer tilstandsklasse I eller II for de fleste parametere). Dette gjelder sjøen ved Paradisbukta/Skåtangen, Hoøya, Kalvøya og Skjevikstranda.
Tilstandsklassene har følgende betegnelser: Tilstandsklasse I: Meget god, Ubetydelig-lite forurenset Tilstandsklasse II: God, Moderat forurenset Tilstandsklasse III: Mindre god, Markert forurenset
Lømsen, Østre Dyen, Vestre Dyen, Rungstadvatnet og Vesterhusvatnet ble undersøkt senest i 1998/99 og viser til dels dårlig tilstand med oksygenfritt bunnvann.
4.1.3 Nok drikkevann med god kvalitet
I kommunenes informasjonsbrosjyre om kommunale betalingstjenester er det definert følgende ”serviceerklæring”:
Kommunen skal gjennom forvaltning og driftstiltak sørge for at brukerne/abonnentene har tilstrekkelig vann av hygienisk og bruksmessig betryggende kvalitet og med høy leveringssikkerhet. Ledelsen er ansvarlig for at drikkevannsforsyningen følges opp gjennom prøvetaking, analyser og forebyggende tiltak slik det er skissert gjennom kvalitetssikringssystemet og Drikkevannsforskriften.
\\adm1\Plan_Natur\Utbygging\Arne.Kval\ephorte\19294.DOCX
Steinkjer kommune Side 30 av 64 KOMMUNEDELPLAN VANNFORSYNING OG AVLØP 2009-2012
Servicegarantien for vannforsyningsvirksomheten lover videre at Steinkjer kommune under normale driftsforhold:
skal forsyne innbyggerne med vann i henhold til Drikkevannsforskriften skal sørge for at det ikke oppstår avbrudd i vannforsyningen mer enn 8 timer sammenhengende skal sørge for at det alltid er et vanntrykk på minst 2 bar i tilknytningspunktet til kommunal ledning skal varsle senest dagen før, dersom planlagte reparasjoner eller vedlikeholdsarbeider fører til at vannet forsvinner hos abonnent skal varsle dersom det blir nødvendig å sette restriksjoner på uttak av vann skal varsle ved driftsforstyrrelser og når vannkvaliteten avviker vesentlig fra drikkevannsforskriften skal hvert år informere om analyseresultater, VA-forskrifter og betalingsregulativ på kommunens hjemmeside på internett.
Målsettingen kan sammenfattes i følgende overordnede mål: Nok vann Godt vann Sikkert vann Vann til alle på tilnærmet like vilkår.
Kommentar: I beredskapsplanen og rammeplanen er det foreslått tiltak som i størst mulig grad sikrer at Snåsavatnet, Leksdalsvatnet og en del grunnvannskilder kan benyttes som nødvannskilder.
Nok vann innebærer også at det skal være tilfredsstillende brannvannsdekning i de soner der dette er forutsatt i beredskapsplanen. Ved planlegging og utbygging av overføringsledninger til Stod og til Henning er det tatt hensyn til at Snåsavatnet og Leksdalsvatnet skal kunne utnyttes som nødvannskilder for deler av forsyningsområdet.
Godt vann innebærer at kommunen skal levere vann ihht. Drikkevannsforskriften, dvs. uten lukt, smak og farge, helt fram til abonnenten.
Sikkert vann vil si at utbygging av ledningsnettet til alle abonnenter ikke går på bekostning av kvaliteten og sikkerheten på vannforsyninga. Dette gjøres ved bl.a. å bygge ut produksjonskapasiteten på behandlingsanlegget på Reinsvatnet, samt å bygge flere høydebasseng i spredt bebyggelse, for å redusere sårbarheten på lange ledningsstrekk med trykkforsterkning/ pumping.
\\adm1\Plan_Natur\Utbygging\Arne.Kval\ephorte\19294.DOCX
Steinkjer kommune Side 31 av 64 KOMMUNEDELPLAN VANNFORSYNING OG AVLØP 2009-2012
Legging av overføringsledning vann over Snåsavatnet fra Solnes i Stod til Kvam sentrum
Steinkjer kommune har fått sertifisert vannforsyningen i samsvar med ISO 9001/14001 og det et er et overordnet mål at forutsetningene for denne godkjenningen etterleves slik at sertifiseringen kan opprettholdes.
4.1.4 Godt arbeidsmiljø
Virksomheten skal gjennom er eget opplegg for HMS sørge for å ivareta de ansattes liv og helse på en betryggende måte. HMS er en del av ledelsens ansvar.
4.2 Rammebetingelser
4.2.1 Krav til kloakkutslipp
Krav til rensetiltak og utslippssted for avløpsvann er fastlagt i egne utslippstillatelser for hvert utslipp. Utslippstillatelsene er gitt av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag for alle kommunale anlegg, unntatt for Lysheim hvor kommunen har endret tillatelsen etter hjemmel i ny forskrift. Steinkjer kommune har gitt utslippstillatelser til mindre anlegg (maksimalt 7 boligenheter) i samsvar med tidligere Forskrift om utslipp fra separate avløpsanlegg.
Generelt er det stilt krav om mekanisk- kjemisk rensing av utslipp til sjøresipientene, og biologisk eller biologisk-kjemisk rensing av utslipp til ferskvann/innlandsresipientene. Generelt er det stilt krav om at utslipp skal skje på dypt vann. Steinkjer kommune har følgende utslippstillatelser som gjelder til de ulike resipientene:
1. Sentrum rensedistrikt: Tillatelse datert 10.01.07, 32.000 Pe til sjøen 2. Lysheim rensedistrikt: Tillatelse datert 24.04.02, 250 PE til Leksdalsvatnet 3. Skarpnes rensedistrikt: Tillatelse datert 13.12.84, 345 PE til Figga 4. Hyllbrua rensedistrikt: Tillatelse datert 30.01.93, 110 PE til Ogna 5. Røysing rensedistrikt: Tillatelse datert 11.04.80, 275 PE til Ogna 6. Binde rensedistrikt: Tillatelse datert 21.03.74, 630 PE til Forneselva 7. Sunnan rensedistrikt: Tillatelse datert 21.04.74, 530 PE til Fossemvatnet \\adm1\Plan_Natur\Utbygging\Arne.Kval\ephorte\19294.DOCX
Steinkjer kommune Side 32 av 64 KOMMUNEDELPLAN VANNFORSYNING OG AVLØP 2009-2012
8. Følling rensedistrikt: Tillatelse datert 18.11.88, 120 PE til Snåsavatnet 9. Kvam rensedistrikt: Tillatelse datert 21.03.80, 250 PE til Snåsavatnet 10. Moen rensedistrikt: Tillatelse datert 30.06.92, 90 PE til sjøen 11. Veldemelen rensedistrikt: Tillatelse datert 14.01.86, 800 PE til sjøen
I samsvar med Forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg av 12.02.2000 ble kommunen forurensningsmyndighet for anlegg mindre enn 1000 PE. Steinkjer kommune kunne derfor etter dette endre alle utslippstillatelsene unntatt for sentrum rensedistrikt. Kommunestyret endret utslippstillatelsen for Lysheim rensedistrikt i kommunestyremøte 24.04.02 etter at andre myndigheter, bl.a. fylkesmannens miljøvernavdeling hadde uttalt seg til forslaget.
Etter ny Forskrift om begrensning av forurensning, av 01.06.2004, er kommunen forurensingsmyndighet for utslipp av kommunalt avløpsvann fra tettbebyggelse med samlet utslipp mindre enn 2000 pe til ferskvann og elvemunninger, og mindre enn 10000 pe til sjø.
Det er delvis benyttet betegnelsen pe (personekvivalenter) og delvis betegnelsen PE (personenheter). Definisjonen på disse betegnelsene er: pe: Avløp fra industri, institusjoner, servicevirksomhet og lignende omregnet til ekvivalent antall personer med et gitt spesifikt avløp PE: Summen av antall fastboende og personekvivalenter innen et område
I den nyeste forskriften benyttes kun betegnelsen pe. Dette må oppfattes å omfatte alt kommunalt avløpsvann, dvs. det som tidligere, også forskrift av 12.02.2000, har betegnelsen PE.
Personekvivalent (pe) er i forskriften definert som den mengde organisk stoff som brytes
ned biologisk med et oksygenforbruk målt over 5 døgn (BOF5) på 60 g oksygen pr. døgn. Denne definisjonen er i samsvar med det som er vanlig i EU. Dette gir en omregningsfaktor i forhold til den gamle norske betegnelsen for pe slik at 1000 ”nye” pe er tilnærmet lik 1500 pe etter den gamle betegnelsen.
I utslippstillatelsen for sentrum rensedistrikt er ”nye” pe lagt til grunn. For de øvrige utslippstillatelsene gjelder den gamle betegnelsen av pe.
4.2.2 Krav til vannforsyning og drikkevannskvalitet
Krav til vannforsyning og drikkevann er regulert gjennom Drikkevannsforskriften som har som formål å sikre forsyning av vann i tilstrekkelig mengde og kvalitet til ulike formål. I forskriften er det angitt detaljerte og spesifikke krav til drikkevannskvalitet.
Kvaliteten på drikkevann som leveres forbruker må tilfredsstille kravene i Drikkevannsforskriften for at vannverk skal kunne godkjennes. Det lokale Mattilsynet er godkjenningsmyndighet og tilsynsmyndighet, og Mattilsynet har godkjent kommunale vannverk og større private anlegg i samsvar med forskriften. Medisinsk-faglig rådgiver i kommunen har tilsynsoppgaver i forhold til Kommunehelseloven, og er viktige høringsinstans når vannverk skal godkjennes.
Det er ellers viktig å presisere at Drikkevannsforskriftens krav til vannkvalitet og vannverkseiers ansvar i forhold til dette, gjelder fullt ut for alle vannforsyningssystem uavhengig av om vannverket er godkjenningspliktig eller ikke. Eneste unntaket er egen
\\adm1\Plan_Natur\Utbygging\Arne.Kval\ephorte\19294.DOCX
Steinkjer kommune Side 33 av 64 KOMMUNEDELPLAN VANNFORSYNING OG AVLØP 2009-2012
vannforsyning til en enkelt husholdning hvor kvalitetskravene gjelder som veiledende norm.
4.2.3 Lov om vass- og kloakkavgifter
Denne loven gir kommunen hjemmel til å skaffe seg nødvendige inntekter for å ivareta vannforsyning og bortledning og rensing av avløpsvann på en tilfredsstillende og forsvarlig måte for innbyggerne i kommunen. Loven med tilhørende forskrifter har retningslinjer for hvilke anlegg og tjenester som omfattes av ordningen og om hvordan grunnlaget for gebyret skal beregnes.
Intensjonen i loven er at kommunen finansierer 100 % av vannforsyning og avløpsordning til selvkost, og at inntektene bare kan brukes til kommunale anlegg. Tilskudd til privat utbygging må dekkes over skattefinansiert del av budsjettet. Dette innebærer også at kommunen ikke kan finansiere utbygging av private stikkledninger over gebyrinntektene.
4.2.4 Tilknytningsplikt
Tilknytningsplikt til offentlig vannledning og offentlig avløpsledning følger direkte av Plan- og bygningsloven § 65 Vannforsyning og § 66 Atkomst og avløp. Disse bestemmelsene har vært gyldige siden 31.05.74. Gjennomføring av tilknytningsplikt er likevel å betrakte som enkeltvedtak i forvaltningslovens forstand, og pålegg utstedes som enkeltvedtak for den enkelte eiendom. Krav om tilkobling kan gjøres til gjenstand for klage eller rettslig prøving.
Det er anledning til å fravike kravet om tilknytningsplikt hvis det foreligger særlige grunner. Dette må vurderes i tilknytning til behandlingen av den enkelte sak. Kommunen kan utarbeide egne retningslinjer for vurdering av hva som regnes som særlige grunner. Steinkjer kommune har ikke utarbeidet slike retningslinjer.
Steinkjer kommune praktiserer ikke tilknytningsplikt til kommunale vannforsyningsanlegg.
4.2.5 Overtakelse av ledningsanlegg
Steinkjer kommune praktiserer følgende regelverk i forbindelse med overtakelse av ledningsanlegg (utdrag fra ”Norm for kommunaltekniske anlegg”): Ledninger som overtas av kommunen skal fortrinnsvis ligge på offentlig grunn og tilgjengelig for utbedring uten alt for omfattende og kostbare terrenginngrep. Ledninger med dimensjoner mindre enn følgende overtas normalt ikke: Vann D = 100 mm Spillvann D = 160 mm Overvann D = 160 mm Ledning med dimensjon mindre enn dette kan likevel overtas når dimensjonen er minst D = 125 mm for spillvann og overvann og D = 50 mm for vann og når ledningen(e) ligger i felles trasé med annen ledning som skal overtas, eller andre særlige grunner taler for det. Ledninger i felles avkjørsel, privat gangveg eller på privat grunn blir normalt ikke overtatt bortsett fra i tilfeller hvor disse ledningene bærer preg av å være hovedledning eller har tilknytning til ledninger som lengre oppe ligger i offentlig veg. For alle ledninger som ligger på privat grunn må det foreligge tinglyst erklæring fra alle rettighetshavere om at kommunen har adgang til å foreta
\\adm1\Plan_Natur\Utbygging\Arne.Kval\ephorte\19294.DOCX
Steinkjer kommune Side 34 av 64 KOMMUNEDELPLAN VANNFORSYNING OG AVLØP 2009-2012
reparasjoner på ledning. Overtakelse av ledning omfatter også kummer og brannhydranter.
Kravet om at ledninger skal ligge på offentlig grunn er i liten grad praktisert utenom tettbygd strøk.
4.3 Organisering av virksomheten
4.3.1 Generelt
VA-virksomheten i Norge har fram til de seneste årene i hovedsak vært kommunalt organisert når det gjelder produksjon og tjenesteyting. Kommunene har hatt ansvar for både planlegging, utbygging, og drift og vedlikehold av produksjonsanleggene, samt oppfølging av den videre leveransen til abonnentene. For visse VA-anlegg har kommunene også hatt godkjenningsmyndighet. Når det gjelder godkjenning og kontroll er det imidlertid en rekke myndigheter i tillegg til kommunen, særlig gjelder dette i forhold til miljøkrav for vannressurser som påvirkes av virksomheten, samt helsemessige forhold (smittespredning mv).
På landsbasis har relativt mange kommuner gått sammen om interkommunale løsninger for hele eller deler av VA-virksomheten, f.eks. felles renseanlegg og evt hovedoverføringsledninger. Mange kommuner har også gått sammen om felles drifts- assistanse for sine mest spesialiserte oppgaver, gjerne med innleid kompetanse på kontraktsbasis.
I de senere årene har et økende antall kommuner etablert samarbeidsløsninger med private aktører, dels ved å organisere hele eller deler av VA-virksomheten som aksjeselskap med privat deltakelse, dels ved å outsource driften av større eller mindre deler av virksomheten. Det er særlig de største virksomhetene som har prøvd slike organisasjonsformer.
4.3.2 Forvaltning, drift og vedlikehold
Den kommunale VA-virksomheten er den helt dominerende tilbyderen av slike tjenester innenfor Steinkjer kommune (jf. kap. 3.3.2), og er ut fra dette en forholdsvis stor og økonomisk tung virksomhet. Steinkjer kommune har en tradisjonell kommunal organisering av sin forvaltning, drift og vedlikehold av VA-anleggene, hvor oppgavene ivaretas av egne ansatte. På grunn av kommunens og VA-virksomhetens størrelse har det vært grunnlag for å holde tilstrekkelig spesialiseringsgrad i organisasjonen til at denne organisasjonsmåten fungerer tilfredsstillende.
Utbygging av mange nye renseanlegg har økt kravene til drift og vedlikehold, men dette er dels kompensert med parallell utbygging av automatisk driftsstyring og -kontroll. Virksomheten er imidlertid ikke større enn at den er sårbar på bemanningssiden, og det forventes generelt problemer med rekrutteringen av fagfolk i VA-bransjen i årene som kommer. Tendensen antas derfor å gå i retning av større enheter.
Steinkjer kommune er medlem av Driftsassistansen for søndre del av Nord-Trøndelag og får der bistand til drift og oppfølging av sine vannbehandlingsanlegg og
\\adm1\Plan_Natur\Utbygging\Arne.Kval\ephorte\19294.DOCX
Steinkjer kommune Side 35 av 64 KOMMUNEDELPLAN VANNFORSYNING OG AVLØP 2009-2012
kloakkrenseanlegg. Ut fra en rent driftsteknisk vurdering i forhold til egne anlegg, antas det ikke å være påkrevd at Steinkjer søker inn i andre større driftssamarbeid på nåværende tidspunkt.
Gjennom INVEST-samarbeidet med nabokommunen Inderøy og Verran, kan Steinkjer kommune eventuelt stille seg åpen for et driftssamarbeid dersom dette blir aktuelt etter ønske fra de andre kommunene.
Ilandføring av vannledning ved Kvam kloakkrenseanlegg
4.3.3 Utbygging
Utbygging av VA-anlegg ivaretas av kommunens Avdeling for plan og natur. Kommunen driver ikke anleggsvirksomhet med egne ansatte. Planlegging/prosjektering/byggeledelse av tekniske anlegg dekkes delvis gjennom egne ansatte, men også gjennom kjøp av rådgivningstjenester. Rådgivnings- og entreprenørtjenester engasjeres etter behov, og i samsvar med lov og forskrift om offentlige anskaffelser.
4.3.4 Konkurranseutsetting
Foreløpig synes det ikke å være etablert markedsmessig grunnlag for å vurdere eksterne tilbydere innenfor forvaltning, drift og vedlikehold av kommunens VA-virksomhet. I den nærmeste tiden virker det mest aktuelt å ta stilling til evt. regionale fellesløsninger i form av interkommunalt samarbeid. På plan- og anleggssiden blir allerede så godt som alle utbyggingsoppgaver gjennomført på anbuds-/kontraktsbasis. Dette gjelder både planlegging/prosjektering og bygging.
Det arbeides med en sektorlov for vann og avløp hvor det legges opp til at offentlige skal ha hovedansvaret for drift av vannforsynings- og avløpsanleggene.
\\adm1\Plan_Natur\Utbygging\Arne.Kval\ephorte\19294.DOCX
Steinkjer kommune Side 36 av 64 KOMMUNEDELPLAN VANNFORSYNING OG AVLØP 2009-2012
4.4 Tilgjengelige ressurser
4.4.1 Personell
Med omtrent samme aktivitetsnivå og utbyggingstakt som i dag disponerer Steinkjer kommune over tilstrekkelig personell til å utføre planlagte oppgaver med egne ansatte. Ved behov foretas innleie av personell og kjøp av tjenester og entrepriser.
Med den utbyggingstakten som det legges opp til i økonomiplanen (10 mill kr./år til vannforsyning og 7 mill kr./år til avløp) vil aktivitetsnivået øke. Som en følge av dette kan det oppstå behov for økt bemanning for å planlegge, styre og følge opp anlegg under utbygging, og senere for økt omfang av drift og vedlikehold.
4.4.2 Kompetanse
Ansatte som arbeider innen vannforsyning og avløp har generelt god kompetanse i forhold til de oppgaver som skal gjennomføres. De ansatte har ulik utdannelses- og erfaringsbakgrunn, og til sammen har de nødvendig bredde og spesialkompetanse på aktuelle fagområder. Ved behov tilbys ansatte kompetansehevende tiltak i form av korte kurs, konferanser og studiereiser. Det har i det siste vært noe vanskelig å rekruttere fagpersonell med riktig ingeniørkompetanse.
4.4.3 Utstyr og teknologi
Driftsavdelingen har hensiktmessig utstyr for drift og vedlikehold av vannforsynings- og avløpsanleggene. Ved behov foretas utskifting og fornying av utstyret. Det er ikke behov for nytt utstyr ut over dette.
Steinkjer kommune vil anskaffe en vann-nettmodell. Dette er en EDB-modell som gir oversikt over vannettet, med opplysninger om vannføringer og trykkforhold i ulike driftssituasjoner. Modellen kan f. eks. benyttes ved planlegging av nye uttak fra nettet. Kommunen har ellers tidsmessig datautstyr og programvare. Alle ansatte har tilgang på internett og e-post. Digitalt ledningskartverk skal oppdateres rutinemessig og løpende og er sammen med FDV-bøkene et godt hjelpemiddel for planlegging av nyanlegg og for drifts- og vedlikeholdsoppgaver. Det er behov for løpende oppdatering av FDV-bøkene og økt innsats for å utarbeide og oppdatere ledningskartverket slik at det blir et godt hjelpemiddel for planlegging og utbygging.
Sentralt driftskontrollanlegg dekker de viktigste anleggene, og driftsdata registreres og samles inn løpende. Driftskontrollanlegget har programvare for å vise utviklingstrender og generere rapporter. Anlegget er planlagt utbygd videre til å dekke flere anlegg, og det vil i 2008-2009 bli gjennomført en mer omfattende oppgradering av dette anlegget.
\\adm1\Plan_Natur\Utbygging\Arne.Kval\ephorte\19294.DOCX
Steinkjer kommune Side 37 av 64 KOMMUNEDELPLAN VANNFORSYNING OG AVLØP 2009-2012
5. PROBLEMSTILLINGER OG FORUTSETNINGER
5.1 Nye eksterne krav, nytt lovverk
Her ser vi typisk ”innmat” i et trykkøkningsanlegg for vann med pumper, ventiler og rør.
5.1.1 Ny avløpsforskrift
Fra 01.06.2004 gjelder ”Forskrift om begrensning av forurensning” (Forurensingsforskriften). Det er senere gjort en del endringer av forskriften, og disse gjelder fra 01.01.2007. Den nye forskriften avløser Forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg av 12.02.2002. Kommunen er etter dette forurensingsmyndighet for utslipp av kommunalt avløpsvann fra tettbebyggelse med samlet utslipp mindre enn 2000 pe til ferskvann og elvemunninger, og mindre enn 10000 pe til sjø. For større utslipp enn dette er Fylkesmannen forurensingsmyndighet. Dette innebærer at Fylkesmannen er forurensingsmyndighet for utslipp fra Løsberga renseanlegg, mens kommunen er forurensingsmyndighet for alle øvrige utslipp i Steinkjer.
Betegnelsen pe er i forskriften definert i samsvar med det som er vanlig i EU. Dette gir en omregningsfaktor i forhold til den gamle norske betegnelsen for pe slik at 1000 ”EU-pe” er tilnærmet lik 1500 pe etter den gamle betegnelsen. For nærmere orientering vises til kap. 4.2.1.
I kommunen utøves myndighet etter forurensningslovgivningen av kommunestyret, jf kommuneloven § 6. Kommunestyret i Steinkjer har delegert forurensningsmyndigheten etter Forurensingsforskriften til Rådmannen.
Den nye Forurensingsforskriften medfører endrede krav til rensing. I vedlegg til forskriften er det en oversikt over områder med ulik følsomhet for utslipp av avløpsvann. For Steinkjer er sjøområder definert som mindre følsomt, mens øvrige områder er definert som normalområder.
I forskriften er det satt rensekrav for utslipp til områder med ulik følsomhet. For utslippet fra Løsberga renseanlegg, som er større enn 10.000 pe kreves det sekundærrensing. \\adm1\Plan_Natur\Utbygging\Arne.Kval\ephorte\19294.DOCX
Steinkjer kommune Side 38 av 64 KOMMUNEDELPLAN VANNFORSYNING OG AVLØP 2009-2012
Fylkesmannen kan imidlertid fastsette mindre omfattende rensing dersom det kan dokumenteres at utslippet ikke har skadevirkning på miljøet. Sekundærrensing er i forskriften definert som en renseprosess der både:
1. BOF5-mengden (Biokjemisk oksygenforbruk) i avløpsvannet reduseres med minst 70 % av det som blir tilført renseanlegget eller ikke overstiger 25 mg O2/l ved utslipp og
2. KOFCR-mengden (kjemisk oksygenforbruk) i avløpsvannet reduseres med minst 75 % av det som blir tilført renseanlegget eller ikke overstiger 125 mg O2/l ved utslipp
For utslipp mindre enn 10.000 pe til sjø er det i hht. forskriften tilstrekkelig med primærrensing forutsatt at sjøen og sjøbunnen ikke forsøples. Dette innebærer at minst 20 % av SS (suspendert stoff) skal fjernes, eller at maksimal konsentrasjon i utslippsvannet skal være 100 mg SS/l. Dette kravet gjelder for utslippene fra renseanleggene på Vellamelen og Moen.
For utslipp mindre enn 2.000 pe fra tettbebyggelser til områder med normal følsomhet kreves det i hht. forskriften en reduksjon på minst 90 % av fosformengden i avløpsvannet. Dette kravet gjelder for utslipp fra alle renseanleggene i alle grendesentra med unntak at Vellamelen og Moen.
5.1.2 EU-direktiv om utslipp av avløpsvann
EØS-avtalen omfatter rådsdirektiv 91/271/EF med endring av 98/15/EF, om rensing av avløpsvann fra byområder. Gjennom forskrift om rensing av avløpsvatn av 17.09.96 gjelder direktivet som forskrift i Norge. Direktivet gjelder oppsamling, rensing og utslipp av avløpsvann, samt rensing og utslipp av spillvann fra visse industrisektorer.
Kravene i direktivet er implementert i Forurensingsforskriften, se pkt. 5.1.1.
5.1.3 Drikkevannsforskriften
Ny Forskrift om vannforsyning og drikkevann m.m. er fastsatt av Sosial- og helsedepartementet og gjelder fra 01.01.02, og siste endring er gjort 06.07.07.
I forhold til forskriften som gjaldt ved utarbeidelse av kommunedelplanen i 2001-2002, er godkjenningsmyndigheten flyttet fra kommunen til det lokale Mattilsynet. Kravene til vannkvalitet, vannbehandling, dokumentasjon og kontroll er som før.
For de kommunale vannverkene i Steinkjer kan forskriften innebære behov for ytterligere desinfeksjon der det i dag er desinfisering med klor som hygienisk barriere i vannbehandlingen. Mulige funn av bakteriesporer og parasitter i råvannet kan utløse krav om UV-behandling.
5.1.4 Lov om offentlige anskaffelser
Lov om offentlige anskaffelser med tilhørende Forskrift om offentlige anskaffelser trådte i kraft 01.07.01, og er basert på bestemmelser i EØS-avtalen med tilhørende direktiver. Formålet med loven og forskriften er å bidra til økt verdiskapning i samfunnet ved å sikre mest mulig effektiv ressursbruk ved offentlige anskaffelser basert på forretningsmessighet
\\adm1\Plan_Natur\Utbygging\Arne.Kval\ephorte\19294.DOCX
Steinkjer kommune Side 39 av 64 KOMMUNEDELPLAN VANNFORSYNING OG AVLØP 2009-2012
og likebehandling. Loven og forskriften gjelder bl.a. statlige, fylkeskommunale og kommunale organer når disse er oppdragsgivere, og omfatter anskaffelser av varer, tjenester og bygge- og anleggsarbeider.
5.1.5 Forskrift om vann- og kloakkgebyrer
Statlig forskrift om kommunale vann- og kloakkgebyrer er endret på vesentlige punkter. Endringene er gjort for å tilstrebe større rettferdighetsfølelse og synliggjøre hva gebyrene brukes til. Endringene i § 4.3 i forskriften vil føre til at årsgebyret blir høyere for noen abonnenter og lavere for andre.
Som følge av dette har Steinkjer kommune fastsatt nye forskrifter og gebyrregulativ (felles lokal forskrift om vann- og avløpsgebyrer for Verdal, Steinkjer, Levanger og Inderøy). Forskriften gjelder fra og med 2008, og den vesentligste endringen er at årsgebyret fastsettes etter en todelt gebyrmodell, med en fast og en variabel del basert på reelt eller stipulert forbruk. I følge saksutredningen som ble utarbeidet i forbindelse med overgang til ny gebyrmodell viser foreløpige beregninger at abonnenter med lavt vannforbruk (under 150 m3/år) og høyt forbruk (over 1000 m3/år) får redusert årsgebyr, mens de andre får noe økt årsgebyr.
I retningslinjene for beregning av selvkost er det nå lagt opp til en endring med lengre avskrivningstider på anleggskapitalen enn tidligere og bruk av serielån som avskrivningsmetode. Dette fører til at avgiftsgrunnlaget blir redusert p.g.a. at andelen av kapitalkostnader blir mindre.
Arkeologiske utgravninger har etter hvert blitt nokså omfattende.
5.1.6 Ny vannressurslov
Ny lov om vassdrag og grunnvann (Vannressursloven) ble vedtatt av Stortinget høsten 2000 og trådte i kraft 1. jan. 2001, og avløste Vassdragsloven fra 1940. Vannressursloven er mer generell enn Vassdragsloven og har ingen bestemmelser som bare gjelder vannverk, men til gjengjeld vil mange av bestemmelsene også gjelde vannverk. Vannverk
\\adm1\Plan_Natur\Utbygging\Arne.Kval\ephorte\19294.DOCX
Steinkjer kommune Side 40 av 64 KOMMUNEDELPLAN VANNFORSYNING OG AVLØP 2009-2012
er vassdragstiltak og etablering og utvidelse av vannverk av noe omfang vil være konsesjonspliktig.
Vannressursloven har bestemmelser om grunnvann, og grunnvannverk over en viss størrelse er konsesjonspliktig. Grunnvannet tilhører overflateeier uansett på hvilken dybde det befinner seg, fordeles eiermessig etter overflateareal og danner sameie.
Bestemmelsene i Vannressursloven kan få betydning i forbindelse med bruk av eventuelle nye grunnvannskilder, men vil generelt få mindre betydning for vannforsyningen i Steinkjer.
5.1.7 Forskrift om rammer i vannforvaltningen
Hittil har det vært SFT sin veileder ”Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann” fra 1997, som har sagt noe om krav og tilstandsklasse for resipienter når det gjelder utslipp fra avløpsrenseanlegg. Denne er fortsatt gjeldende, men Norge har i 2008, ihht. EØS-avtalen, vedtatt ”Forskrift om rammer i vannforvaltningen”. Her er hovedmålet å sikre god miljøstandard i vann, både vassdrag, grunnvann og kystvann. Tilstanden skal måles ut i fra både økologiske og kjemiske forhold.
Direktivet forutsetter en nedbørfeltorientert og helhetlig forvaltning av vann og vassdrag, og en samordnet planleggingsprosess. Sentrale elementer i systemet er: 1. Klassifisering av miljøtilstand. Innen 2015 skal kommunen utarbeid et overvåkningsprogram for å finne ut hvordan tilstanden i vannforekomstene egentlig er. Ferskvann, som i dag er en klasse, vil bli inndelt i over 20 klasser, men dette er ikke på plass ennå. 2. Forvaltningsplan med miljømål. Forvaltningsplan skal bl.a. vise hva som må til av tiltak for å nå god økologisk tilstand. Innen 2020 skal god økologisk tilstand være oppnådd.
Denne forskriften får betydning for omfang og opplegg for framtidig kontroll og overvåking av vannressursene inklusive undersøkelser av resipientene.
5.2 Nye behov og ytelseskrav
5.2.1 Behov for avløpsanlegg i nye områder
På avløpssektoren er det i hovedsak bare utslipp fra spredt bebyggelse som ikke er tilknyttet kommunalt anlegg. Med få unntak medfører disse utslippene i dag små ulemper, og det er ikke nødvendig med spesielt kommunalt engasjement for å prioritere tiltak i disse områdene. Det kan likevel være aktuelt å bygge nye avløpsanlegg i forbindelse med framføring av vannforsyningsanlegg. Det vises til kap. 5.4.1.
\\adm1\Plan_Natur\Utbygging\Arne.Kval\ephorte\19294.DOCX
Steinkjer kommune Side 41 av 64 KOMMUNEDELPLAN VANNFORSYNING OG AVLØP 2009-2012
5.2.2 Behov for vannforsyning til nye områder
Etter mange år med omfattende utbygging gir kommunale vannverk og godkjente private vannverk generelt god vannforsyning for en stor andel av befolkningen i Steinkjer. Enkelte områder i kommunen har imidlertid fortsatt for dårlig vannforsyning, og det bør gjøres en innsats for å skaffe vann med vannkvalitet i samsvar med Drikkevannsforskriften til disse. Basert på egne registreringer og henvendelser fra publikum, bl.a. i grendemøter, gjelder dette følgende områder: Gjerstad - Knedalen Røysing – Råde – Fossem Nordsida Følling Gusthaugen – Markstein og videre nordover. Jådåren til Klett Opdal (øvre deler av Dalbygda mot Hatlinghus (ca 20 eiendommer) Strugstad – Susegg (ca 20 eiendommer). Følling langs E6 Øvre Kvam
De fire første områdene nevnt foran bør i følge lokale landbruksmyndigheter prioriteres høyt for kommunal utbygging.
5.2.3 Endrede ytelseskrav
Avløp For utslippet fra Løsberga renseanlegg kreves det i hht. Forurensingsforskriften sekundærrensing. Fylkesmannen kan imidlertid fastsette krav om mindre omfattende rensing dersom det kan dokumenteres at utslippet ikke har skadevirkning på miljøet. Dersom det gis unntak fra sekundærrensekravet skal det foretas regelmessig overvåking av resipienten.
Løsberga renseanlegg tilfredsstiller rensekravet for primærrensing med god margin, men vil neppe kunne tilfredsstille rensekravet til sekundærrensing. For å tilfredsstille sekundærrensekravet må dagens mekanisk-kjemiske renseprosess trolig suppleres med biologisk rensetrinn. Det foregår en dialog mellom Steinkjer kommune og fylkesmannen om rensekrav ved anlegget.
For utslipp mindre enn 10.000 pe til sjø er det i hht. forskriften tilstrekkelig med primærrensing forutsatt at sjøen og sjøbunnen ikke forsøples. Dette gjelder for utslippene fra renseanleggene på Vellamelen og Moen. Ut fra dette kan det være aktuelt med forenklet rensemetode ved disse anleggene.
Ved Vellamelen er det et mekanisk/kjemisk anlegg mens det ved Moen er et mekanisk/biologisk anlegg. Ved begge anleggene er det slamavskillere som forbehandling/1. rensetrinn. I hht. Forurensingsforskriften kan slamavskiller gi tilfredsstillende rensing ved disse anleggene. Eksisterende slamavskillere må trolig oppdimensjoneres for å kunne godkjennes som eneste rensetrinn.
For utslipp mindre enn 2.000 pe fra tettbebyggelser til områder med normal følsomhet kreves det i hht. forskriften en reduksjon på minst 90 % av fosformengden i avløpsvannet. Dette kravet gjelder for utslipp fra alle renseanleggene i alle grendesentra med unntak at Vellamelen og Moen. Kravet innebærer en skjerping av rensekravet gitt i
\\adm1\Plan_Natur\Utbygging\Arne.Kval\ephorte\19294.DOCX
Steinkjer kommune Side 42 av 64 KOMMUNEDELPLAN VANNFORSYNING OG AVLØP 2009-2012
utslippstillatelsen for de fleste av anleggene, og det er klart at flere av anleggene har problemer med å tilfredsstille kravene.
Forurensingsforskriften erstatter utslippstillatelsenes krav til rensing fra 31.12.08.
Oppfylling av vedtatte miljømål for vannressursene, jf kap. 4.1.2 kan medføre behov for nye tiltak på avløpsanlegg i grendesentra med utslipp til ferskvann. Eventuell endring i utslippskrav for anlegg hvor kommunen er forurensningsmyndighet, bør vurderes i forhold til definerte miljømål.
Vannforsyning Større oppmerksomhet på innholdet av bakteriesporer og parasitter i vannkildene kan utløse behov for mer omfattende rutinemessig prøvetaking og analyser av råvannet, og evt. på grunnlag av resultatene, også krav om desinfisering med UV ved Reinsvatnet vannbehandlingsanlegg.
5.2.4 Utslipp fra overløp
I Forurensingsforskriften (§14.5) er det krav om at driftstiden for utslipp fra overløp skal beregnes eller registreres. Dette gjelder fra 31.12.08 for avløp i sentrum rensedistrikt. Planlegging av nødvendige tiltak for dette er igangsatt.
Kloakkpumpestasjon ved Midjobua omringet av is fra Ogna
5.3 Strategiske problemstillinger, overordnet vegvalg
5.3.1 Redusere ukontrollerte utslipp av avløpsvann
Undersøkelser og analyser av vannressursene i kommunen viser generelt gode forhold i sjøen, men enkelte innsjøer og vassdrag er sterkt påvirket av organisk stoff og/eller næringssalter. Årsakene til dette kan være sammensatt, men deler av forurensningene skyldes utslipp av boligkloakk. I tillegg er det i perioder påvist høye bakterietall i
\\adm1\Plan_Natur\Utbygging\Arne.Kval\ephorte\19294.DOCX
Steinkjer kommune Side 43 av 64 KOMMUNEDELPLAN VANNFORSYNING OG AVLØP 2009-2012
ferskvannsresipienter nedstrøms overløp og nødutslipp. Dette indikerer at det er behov for tiltak som reduserer tilførselen av kloakk til flere av resipientene i kommunen. I første omgang vil dette innebære å ruste opp avløpsanleggene slik at avløpsvannet kommer fram til renseanlegg og riktig resipient og ikke lekker ukontrollert ut i svake resipienter via feil på ledningsnettet og overløp.
Det er ikke utført nye undersøkelser av vannressursene etter at kommunedelplanen ble utarbeidet i 2002. Det er derfor behov for oppfølging av tidligere undersøkelser med nye prøvetakinger og analyser. Resultatet av dette arbeidet vil være et viktig grunnlag for eventuell revidering av eksisterende krav til utslipp slik de er formulert i gjeldende utslippstillatelser, og som nå kommer inn under kommunen som forurensningsmyndighet.
Innlekking av fremmedvann i avløpsledningene medfører store driftsproblemer i pumpestasjoner og renseanlegg samtidig som forurenset avløpsvann slippes ukontrollert ut i lokale resipienter. Problemet er spesielt stort i sentrum rensedistrikt, jf. kap. 3.2.3, men det er også tilsvarende problemer på avløpsanleggene i grendesentrene, jf. kap. 3.2.4. Med dagens tilstand på avløpsanleggene kan kravene i flere av utslippstillatelsene ikke tilfredsstilles. Fastsatte miljømål og nærmere undersøkelser av resipientene vil avklare om tilstanden er i samsvar med miljømålene. For mye fremmedvann tas inn i avløpssystemet og føres til renseanlegg samtidig som for liten andel av forurensningene når fram til renseanleggene.
Fremmedvannet kan også føre til kjelleroversvømmelser og andre skader på eiendommer i enkelte tilfeller. Kommunen kan være erstatningspliktig for slike skader.
Det er gjennomført systematisk TV-undersøkelser og andre undersøkelser på deler av ledningsnettet og årsakene til den utilfredsstillende situasjonen er forholdsvis godt dokumentert. Lekkasjer, samt andre feil og mangler på ledningsnettet må utbedres for å kunne drive avløpsanleggene på en forsvarlig måte.
Det er utarbeidet rehabiliteringsplaner for sentrum rensedistrikt og for grendesentraene. Videre er det utarbeidet en egen rehabiliteringsplan for overløp i sentrum rensedistrikt. Disse planene beskriver og foreslår omfattende tiltak for å bedre forholdene i avløpsnettet. Samlet investeringsbehov for kortsiktige tiltak i sentrum rensedistrikt utgjør alene ca 65 - 70 mill. kr. For grendesentrene er tilsvarende beløp ca 13 mill kr. I tillegg kommer langsiktige tiltak stipulert til ca 100 mill. kr. i sentrum og ca 20 mill kr. i grendesentrene.
Flere av de kortsiktige tiltakene som er beskrevet i rehabiliteringsplanene er gjennomført i perioden 2003 – 2008. Spesielt nevnes at rehabilitering av overløp i sentrum rensdistrikt er fullført. Videre nevnes at nødvendige rehabiliteringsarbeider i forbindelse med bygging av ny E6 har ført til at det har vært nødvendig med omprioritering av tiltak.
Fortsatt gjenstår følgende kortsiktige tiltak beskrevet i rehabiliteringsplanene: Tiltak mot sjøvannsinnlekking i Sjøfartsgata (delvis utført), Ølvegata, og Strandvegen Rehabilitering av pumpestasjonen ved Brannstasjonen Tiltak mot innlekking av fremmedvann i grendesentrene.
Med foreliggende forslag til økonomiplan for perioden 2009 – 2012 er det vanskelig å finne plass for alle kortsiktige tiltak som er beskrevet i rehabiliteringsplanene. En viktig problemstilling vil derfor være om kloakkgebyret skal økes for derved å få økte rammer til rask gjennomføring av flere strakstiltak.
\\adm1\Plan_Natur\Utbygging\Arne.Kval\ephorte\19294.DOCX
Steinkjer kommune Side 44 av 64 KOMMUNEDELPLAN VANNFORSYNING OG AVLØP 2009-2012
5.3.2 Redusere lekkasjer på vannledninger
Fra Reinsvatnet vannbehandlingsanlegg leveres nesten 3,0 mill. m3 behandlet vann pr. år. Basert på registreringer av målt forbruk hos over 40 % av abonnentene og stipulert/antatt forbruk hos øvrige abonnenter kan det reelle forbruket anslås til ca 2,0 mill m3/år. Resten ca 1,0 mill m3/år kan da være svinn, for det meste lekkasjer. Registrering av nattforbruk indikerer lavere lekkasjevannsmengde. Tidligere var lekkasjene enda større, men tiltak i de senere år har gitt noe reduksjon i lekkasjevannmengdene.
Den variable (mengdeavhengige) andelen av driftskostnadene ved vannbehandlingen alene er beregnet til ca 0,85 kr./m3, og behandlingskostnaden for lekkasjevannet blir da minst 600.000,- kr./år. (antatt ca 25 % lekkasjevannmengde). I tillegg kommer kostnader til pumping.
I perioder med spesielt høyt vannforbruk har Steinkjer vannverk i dag så vidt tilstrekkelig kapasitet til å forsyne alle abonnentene selv om omfanget av lekkasjene er på dagens nivå. Ved større vannbehov hos enkelte abonnenter, og eventuell ytterligere utvidelser av forsyningsområdet vil dette endre seg. Videre utbygging av ledningsnettet til nye forsyningsområder kan neppe gjennomføres uten ytterligere reduksjon av lekkasjene og/eller økning av kapasiteten ved vannbehandlingsanlegget.
Det som i dagens situasjon kan gi de største problemene for leveringskapasiteten er utfall av hovedkilden slik at nødvannskildene må tas i bruk. Samlet forsyningskapasitet fra nødvannskildene er ikke vesentlig større enn antatt lekkasjevannmengde på 25 – 30 l/sek. Ut fra en slik vurdering er det viktig å redusere lekkasjene, og et hvert tiltak vil ha betydelig effekt i forhold til forsyningssikkerheten i tillegg til at det gir reduserte driftskostnader og utsetter/reduserer behovet for utvidelser ved vannbehandlingsanlegget. Det må videre forventes at nye lekkasjer vil oppstå og eksisterende lekkasjer vil øke. Uten tiltak vil derfor lekkasjemengden øke.
Vannledning Figgadalen
\\adm1\Plan_Natur\Utbygging\Arne.Kval\ephorte\19294.DOCX
Steinkjer kommune Side 45 av 64 KOMMUNEDELPLAN VANNFORSYNING OG AVLØP 2009-2012
5.3.3 Øke forsyningssikkerheten for drikkevann
Med forsyningssikkerhet menes både forsyningskapasitet (nok vann) og vannkvalitet (godt vann).
Brudd på enkelte av overføringsledningene kan føre til at det må iverksettes spesielle og driftsmessig uheldige tiltak. Overføringsledningene i Steinkjer sentrum forsyningsområde er av stor betydning for leveringssikkerheten til flere forsyningsområder. Spesielt nevnes overføringsledningen til Heggesåsen høydebasseng som forsyner sentrum på nordsida av elva og Beitstad. Ved ledningsbrudd kan abonnenter i nærheten av bruddstedet og eventuelt andre steder bli uten vannforsyning til utbedring er foretatt.
Lokalt har forsyningssituasjonen i enkelte områder vært utilfredsstillende pga. gjentatte brudd på de samme overføringsledningene eller i de samme områdene, men dette er for en stor del utbedret i forrige planperiode. Det gjensår noe utskifting av gamle eternitledninger i Mære/Sparbu-området, og rehabilitering av gammelt ledningsnett i sentrumsområdet. Enkelte ende-ledninger med liten dimensjon gir for lavt trykk og delvis dårlig vannkvalitet, og utskifting er nødvendig.
Det vil være varslet bortfall av vannforsyning i forbindelse med spyling og vedlikehold av ledningsnettet, eller evt. anleggsarbeider. Spylearbeidene blir normalt utført om natta og kommunen har gode rutiner for varsling av vannavstenging.
Ved normal drift av vannverket vil en ha trykk i alle vannledninger. Ved brudd eller styrttapping, f. eks. ved utløsning av sprinkleranlegg kan det oppstå undertrykk i deler vannettet med fare for innsuging av forurenset vann.
Selv om målinger av nattforbruket indikerer lavt tap som lekkasjevann, bør situasjonen overvåkes og kontrolleres med lekkasjeundersøkelser spesielt på gamle deler av ledningsnettet.
For å øke forsyningssikkerheten er utbedring og eventuell utskifting av viktige overføringsledninger et aktuelt tiltak. I tillegg vil nye små høydebasseng i utkantene av forsyningsområdet og i områder som har forsyning direkte fra trykkøkningsanlegg, øke sikkerheten både ved ledningsbrudd og ved driftsstans i trykkøkningsanlegg som betjener disse områdene. Som grunnlag for å prioritere slike utbygginger kan liste over sårbare abonnenter legges til grunn. Ut fra en foreløpig vurdering er det avdekket behov for å vurdere bygging av et mindre høydebasseng (600 – 800 m3) ved Jådåren og i Dalbygda.
Det vil være behov for tiltak ved Reinsvatnet vannbehandlingsanlegg for å øke kapasiteten og forbedre rentvannskvaliteten (øke sikkerheten mot at bakteriesporer og parasitter slipper gjennom de hygieniske barrierene). Aktuelt tiltak er ekstra filter (filter nr. 7) som øker kapasiteten med over 15 %, og dette bør prioriteres i planperioden. Desinfisering med UV kan utsettes siden det ikke er påvist bakteriesporer og parasitter i råvannet.
Nødvannforsyning Det er behov for en grundigere gjennomgang for å beregne kapasiteten på nødvannforsyning til de forskjellige forsyningsområdene i Steinkjer vannverk, samt hvilke tiltak som må gjennomføres for at reservesystemene enkelt kan settes i drift. Aktuelle tiltak er oppgradering av pumpestasjoner ved Snåsavatnet og Leksdalsvatnet, høydebasseng ved Skarpnes, forberedelser for omkobling i kummer mv..
\\adm1\Plan_Natur\Utbygging\Arne.Kval\ephorte\19294.DOCX
Steinkjer kommune Side 46 av 64 KOMMUNEDELPLAN VANNFORSYNING OG AVLØP 2009-2012
5.3.4 Ta vare på anleggskapitalen
Over mange år er det investert store beløp i anlegg for vannforsyning og avløp. Gjenanskaffelseskostnaden for ledninger pumpestasjoner, vannbehandlingsanlegg, høydebasseng og renseanlegg er meget høy. Bare for ledningsanlegget som totalt utgjør ca 885 km ledninger, antas et beløp på minst 1.500 mill. kr. I tillegg kommer andre installasjoner med antatt kostnad på minst 300 mill. kr.
Dersom det regnes med en levetid på gjennomsnittlig 100 år for ledninger og 20 år for andre installasjoner blir nødvendig investering for å ta vare på denne anleggskapitalen totalt ca 20 mill kr./år, fordelt på 10 mill kr./år til ledningsanlegg og 10 mill kr./år for andre installasjoner. Dette inkluderer da også investeringer til rehabilitering og utbedring av feil og mangler.
Reinsvatnet vannbehandlingsanlegg og Løsberga kloakkrenseanlegg er utbygd i de senere år, og det forventes mindre behov for utskifting i perioden fram til 2012. Flere mindre kloakkrenseanlegg er imidlertid av eldre dato og flere av disse har et klart behov for oppgradering og rehabilitering. I denne planperioden bør derfor utskifting og rehabilitering av ledningsanlegg og kloakkrenseanlegg prioriteres.
5.3.5 Håndheving av tilknytningsplikten
Som nevnt i kap. 4.2.4 kan eiendom som ligger i nærheten av offentlig vann og/eller kloakkledning pålegges å knytte seg til dette anlegget og betale tilknytnings- og årsgebyrer i samsvar med kommunens forskrift og regulativ.
Ved etablering og utbygging av kommunalt vannverk og/eller avløpsanlegg i et område har det vært vanlig at forsyningsområdet/dekningsområdet for vannverket/avløpsanlegget er vist på kart. Det er da forutsatt at eiendommer som ligger innenfor den definerte sonen skal ha tilknytningsplikt. Ved tilknytning skal det betales tilknytnings- og årsgebyr i samsvar med kommunens forskrift/regulativ.
I forbindelse med den enkelte utbyggingssak kan oppsitterne legge fram særlige grunner for ikke å bli omfattet av tilknytningsplikten slik at dette kan tas med i vurderingen når det skal tas standpunkt til om det skal gis pålegg om tilknytning. Både tilknytnings- og årsgebyrene regnes normalt inn i den finansielle dekningen for utbyggingen, og de økonomiske forutsetningene for utbyggingen kan svikte dersom tilknytning ikke skjer. Det er derfor viktig å følge opp utbygging i nye områder med nødvendige enkeltvedtak som sikrer at aktuelle eiendommer tilknyttes.
Ved etablering av ny bolig eller annen virksomhet innen et forsynings-/dekningsområde vil søker bli bedt om å dokumentere eventuelle særlige grunner som kan frita for tilknytningsplikten. Steinkjer kommune har praktisert Plan- og bygningslovens bestemmelser om tilknytningsplikt på en lempelig måte når det gjelder vannforsyning, slik at det har vært en tilknytningsrett snarere enn tilknytningsplikt. Når det gjelder tilknytning til offentlig avløpsanlegg er bestemmelsene praktisert strengere slik at det der foreligger en reell tilknytningsplikt.
Forholdet til Veldemelen vasslag er spesielt i forhold til tilknytningsplikten og drøftes derfor i kommunedelplanen. Veldemelen vasslag er godkjent med Myrkleiva som drikkevannskilde, og det er gjennomført nødvendige vannbehandlingstiltak. I gjeldende
\\adm1\Plan_Natur\Utbygging\Arne.Kval\ephorte\19294.DOCX
Steinkjer kommune Side 47 av 64 KOMMUNEDELPLAN VANNFORSYNING OG AVLØP 2009-2012
kommedelplan vann er det valgt en hovedstrategi basert på overføring av vann fra Reinsvatnet til grendene slik at flest mulig får tilgang på godt drikkevann fra Reinsvatnet. De kommunale anleggene er forberedt for og har kapasitet til å dekke vannbehovet på Veldemelen, og det er ikke behov for 2 separate vannforsyningssystemer i dette området. Kommunen har hittil valgt ikke å benytte seg av sin rett til å kreve tilknytning til offentlig vannledning av eiendommene på Veldemelen. Streng håndheving av tilknytningsplikten på Veldemelen kan føre til at det økonomiske grunnlaget for det private vasslaget reduseres kraftig.
I forbindelse med utbyggingen av vannforsyningen i Øvre Ogndal kom det inn mange klager på pålegget om tilknytning til det nye kommunale anlegget (35 klager på 79 pålegg). Kommunen valgte da ikke å håndheve kravet om tilknytningsplikt, og gjennomføring av tilknytningsplikt har ikke vært vanlig siden. Utbygging av kommunal vannforsyning til nye området med spredt bosetting og lav befolkningstetthet vil normalt gi høye kostnader pr. ny abonnent. I slike tilfeller er det viktig at det er flest mulig abonnenter å fordele kostnadene på, og det bør på nytt vurderes å håndheve tilknytningsplikten strengere enn etter dagens praksis.
Opprusting av veg- og ledningsanlegg i Våttåvegen
5.3.6 Differensiert tilknytningsgebyr
I forbindelse med behandling av nye gebyrsatser vedtok kommunestyret i 1996 å innføre differensierte tiknytningsgebyrer. Dette innebærer at tiknytningsgebyr beregnes etter lav eller høy sats, ut fra visse forhold ved tilknytningen. Høy sats består av lav sats + et såkalt ”anleggstilskudd”, og det beregnes ikke merverdiavgift av anleggstilskuddet.
Hensikten med å innføre høy sats var å få til en mer rettferdig kostnadsfordeling mellom eiendommer som har betalt refusjon for opparbeidelse av feltinterne vannforsynings- og avløpsnett og de som ikke har betalt for dette. Eiendommer i nye boligfelt betaler for eksempel full refusjon for vann- og avløp, og tilknytningsgebyret beregnes da etter lav sats. Når det bygges/fortettes i eksisterende bolig- og industriområder eller i spredt bebyggelse, og det ikke er betalt refusjon for feltinterne vann- og avløpsanlegg, kreves tilknytningsgebyr etter høy sats.
\\adm1\Plan_Natur\Utbygging\Arne.Kval\ephorte\19294.DOCX
Steinkjer kommune Side 48 av 64 KOMMUNEDELPLAN VANNFORSYNING OG AVLØP 2009-2012
Praktiseringen av den differensierte gebyrordningen har vist at det har oppstått problematiske grensetilfeller, og at ordningen skaper uklarheter. Det har spesielt vært betydelig skepsis til å knytte seg til kommunal vannforsyning i områder med høy sats. Kommunestyret vedtok derfor allerede i 1999 å fjerne høy sats i tilknytningsgebyret for vann. I saksutredningen fra 1999 går det fram at anleggstilskuddet (høy sats) ikke ble tatt ut for avløp p.g.a. at man ønsket å se dette i sammenheng med utbyggingsbehovene for avløpsanlegg i spredt bebyggelse, men at problemstillingen ville bli tatt opp i forbindelse med rullering av kommunedelplan avløp.
I dag er det altså høy sats bare for tilknytning til kommunalt avløpsanlegg, men også denne ordningen kan tas opp til ny vurdering nå.
For 2008 er ordinært tilknytningsgebyr (lav sats) kr. 4.000,- eks. mva., og tillegget for høy sats (anleggstilskuddet) er kr. 12.000,-. Det er hittil i 2008 kommet inn knapt 200.000,- kr. i inntekter fra tilknytningsgebyret for avløp. I 2006 og 2007 var inntektene hhv kr. 468.000,- og kr. 96.000,-. Andel høy sats utgjør ca 50 % av dette tilknytningsgebyret og tilsvarer i gjennomsnitt ca 0,5 % av samlede gebyrinntekter. I 2008 har ingen betalt høy sats. Det vil derfor ha liten budsjettmessig betydning å fjerne anleggstilskuddet (høy sats) også for avløp. Som for vannforsyning oppstår det av og til problematiske grensetilfeller ved praktisering av differensierte tilknytningsgebyrer også for avløp. Dersom høy sats tas bort vil dette i tillegg stimulere til at flere knytter seg til avløpsanlegget.
5.3.7 Utbygging og overtakelse av private ledningsanlegg
I forbindelse med utbygging av VA-anlegg i nye områder og ved større rehabiliteringsarbeider, er det som regel samtidig behov for legging av nye stikkledninger inn til mange av de eiendommene som utbyggingen omfatter. Som en service overfor oppsitterne har kommunen helt eller delvis stått for utbyggingen også av stikkledningene mot et avtalt såkalt ”anleggsbidrag”. Arbeidet med stikkledningene har da gått inn i entreprisen på linje med de kommunale delene av anlegget.
Som alternativ til at kommunen sørger for utbyggingen, er det i enkelte områder løst på den måten at entreprenøren har gitt opsjonspriser på aktuelle arbeider med private stikkledninger slik at oppsitterne selv eventuelt har inngått egne avtaler med entreprenøren om utførelse av stikkledningsanlegget.
I forhold til regelverket om kommunale vann- og kloakkgebyrer har ikke kommunen anledning til å foreta utbygging av private ledningsanlegg og la kostnadene inngå i gebyrgrunnlaget. Dersom kommunen skal bekoste private ledningsanlegg, må dette derfor skje over det ordinære kommunebudsjettet.
Ved framføring av kommunale VA-anlegg til nye områder, vil det av og til, og spesielt når det gjelder vannforsyning finnes private fellesanlegg som eies av et andelslag eller på annen måte i fellesskap av oppsitterne i området. Det vil da ofte bli spørsmål om kommunal overtakelse av hele eller deler av dette fellesanlegget, og Steinkjer kommune har så langt hatt en positiv holdning til å overta slike private fellesanlegg. Det er viktig å merke seg at den kommunale overtakelsen ikke må omfatte ledninger til enkelteiendommer, da disse fortsatt skal være private stikkledninger. Kap. 4.2.5 angir hvilke krav som i dag gjelder for kommunal overtakelse av ledningsanlegg.
\\adm1\Plan_Natur\Utbygging\Arne.Kval\ephorte\19294.DOCX
Steinkjer kommune Side 49 av 64 KOMMUNEDELPLAN VANNFORSYNING OG AVLØP 2009-2012
5.4 Utbyggingsbehov
5.4.1 Avløpsanlegg
Gjennomførte tiltak i forrige planperiode 2003 – 2008 gjelder i hovedsak rehabilitering og av anlegg i sentrum rensedistrikt. Samlede investeringer i perioden er 40 mill. kr, som gir et gjennomsnitt på 6,7 mill kr pr. år. Dette er noe mindre enn det som er foreslått i rehabiliteringsplanen for sentrum rensedistrikt. Videre er lite av det som er foreslått i rehabiliteringsplanen for grendesentra utført.
Det er foreslått at kommunen ikke skal engasjere seg i utbygging av avløpsanlegg i spredt bebyggelse. Dette medfører at det ikke er store utbyggingsbehov for nye avløpsanlegg, men det må vurderes om det er aktuelt å bygge også nye avløpsanlegg i forbindelse med utbygging av nye vannforsyningsanlegg.
Det sentrale driftskontrollanlegget er ikke i tilfredsstillende funksjon, og en mangler forbindelse til flere anlegg. Oppgradering av anlegge er under planlegging, og nødvendige tiltak er planlagt gjennomført i 2009.
Utbygging av avløpsanlegg Fullføre overføringsledning fra Kvam til Flekstad. Avløpsledning er tidligere lagt fra Veines til Guin/Gjerstad.
Overføringsanlegg Gusthaugen – Østgårdshaugen. Bygges i forbindelse med framføring av vannforsyningsanlegg.
Overføringsanlegg Følling nord. Det har framkommet ønske fra beboerne i området om at det bygges avløpsanlegg i forbindelse med framføring av vannforsyningsanlegg. Det må ses nærmere på tekniske løsninger for å kunne vurdere om dette er aktuelt.
Rehabilitering av avløpsanlegg Omlegging til separatsystem i ”HINT-aksen”. Gjennomføres i forbindelse bygging av gangforbindelse Sørsida – Sørsileiret.
Legging av nytt avløpsanlegg med separatsystem fra Bomvegen til Våttavegen. Med dette gjøres uvirksomt spillvannsanlegg i Våttavegen virksomt og overvannsmengden som tilføres kloakkanlegget blir vesentlig redusert.
Rehabilitering med separering i Ølvegata sør for Bogavegen. I tillegg til effekten med separering forventes at en vil oppnå en betydelig reduksjon av innlekking av sjøvann til kloakkanlegget.
Rehabilitering av kloakkpumpestasjonen ved brannstasjonen. Stasjonen er svært nedslitt og det antas hensiktsmessing å bygge ny stasjon. Dette er den største avløpspumpestasjonen i Steinkjer og halvparten av avløpsmengden i sentrum rensedistrikt pumpes fra denne stasjonen. En del ledningsanlegg i tilknytning til stasjonen må legges om. Tekniske løsninger må ses i sammenheng med planlagt nytt hotell i området ved stasjonen.
Rehabilitering av avløpsanlegg i Kirkegata. Her ligger det en gammel fellesavløpsledning, og denne skiftes ut i forbindelse med planlagt opprusting av gata.
\\adm1\Plan_Natur\Utbygging\Arne.Kval\ephorte\19294.DOCX
Steinkjer kommune Side 50 av 64 KOMMUNEDELPLAN VANNFORSYNING OG AVLØP 2009-2012
Omlegging av avløpsanlegg ved Prix på Mære. Avløpsanlegget er i dårlig forfatning. Omlegging av avløpsanlegget samordnes med legging av ny vannledning.
Ombygging til separatsystem i Bogavegen fra Høvdingvegen til Jæktskippergata. Tiltaket gjennomføres i forbindelse med legging av ny vannledning på den samme strekningen.
Rehabilitering av avløpsanlegg i Sjøfartsgata. Rehabilitering er tidligere foretatt nordfra og fram til Fjordgata. Rehabilitering videre sørover i Sjøfartsgata er satt opp som kortsiktig tiltak i rehabiliteringsplanen for avløpsanlegg i sentrum. Det er også behov for rehabilitering av vannledningen i det samme området. Det vil i 2008 bli foretatt asfaltering av vegen i det aktuelle området, da denne er i svært dårlig forfatning. Ut fra dette forutsettes at rehabilitering av VA-anlegget skyves noe ut i tid, og ikke kommer i planperioden 2009 – 2012.
Ombygging til separatsystem i Infanterivegen. Tidligere bygd anlegg med separatsystem videreføres fram til Øvre Bakkeveg.
Bygging av nytt avløpsanlegg med separatsystem fra Håkkadalsbrua til Otto Sverdrups veg. Tiltaket gjør at uvirksomt separatsystem i Otto Sverdrups veg blir virksomt.
Rehabilitering og omlegging til separatsystem i Runevegen og Skaldevegen. Tiltaket gjennomføres i forbindelse med legging av nye vannledninger.
Legging av nytt avløpsanlegg med separatsystem fra Åsvegen til Byavegen. Tiltaket gjennomføres i forbindelse med legging av nye vannledninger.
Rehabilitering av avløpsrenseanleggene i Følling og Kvam.
Rehabilitering av avløpsanlegg fra Mære landbruksskole. Driftsproblemer ved anlegget fører til av avløpsvann går i overløp til bekk.
Rehabilitering og separering i Strandvegen fra overløp fra elva (eksisterende
\\adm1\Plan_Natur\Utbygging\Arne.Kval\ephorte\19294.DOCX
Steinkjer kommune Side 51 av 64 KOMMUNEDELPLAN VANNFORSYNING OG AVLØP 2009-2012
ledningstrasé langs jernbanen). Her antas å være betydelig sjøvannsinnlekking. Videre er tilstanden for eksisterende fellesavløpsledning dårlig og det har vært nødvendig med oppgraving for utbedring etter at det oppstod brudd på ledningen. Foreslått tiltak omfatter legging av nye ledninger med separatsystem fram til krysset med Torggata. Ved dette tiltaket vil uvirksomt separatsystem for anlegg i deler av Strandvegen bli virksomt.
Her ser vi et flyfoto tatt i forbindelse med den store flommen i Ogna februar 2007. Både trafikkarealer, studentboliger og idrettshallen ble da satt under vann.
Uspesifiserte tiltak Det avsettes en generell post for uspesifiserte tiltak. Posten dekker både rehabiliterings- og utbyggingstiltak. Dette kan være ikke planlagte tiltak som blir nødvendig, eller tiltak som får økt omfang. Utbyggingstiltak kan være aktuelle i forbindelse med bygging av vannforsyningsanlegg.
Tiltak i grendesentra Det er ikke foretatt nærmere vurdering av konkrete rehabiliteringstiltak i grendesentra i denne planen.
Ut fra dette er det identifisert følgende utbyggingsbehov: Anlegg / tiltak Anleggs- kostnader mill kr. Oppgradering av sentralt driftskontrollanlegg (kostnadsdel avløp) 0,6 Bygge overføringsledning fra Kvam til Flekstad 1,6 Overføringsanlegg Gusthaugen - Østgårdshaugen 1,7 Nytt avløpsanlegg fra Bomvegen til Våttavegen 1,0 Rehabilitering og separering i Ølvegata 1,7 Rehabilitering av pumpestasjonen ved brannstasjonen med omlegging av ledningsanlegg 3,0 Rehabilitering av avløpsanlegg i Kirkegata 0,7 Omlegging av avløpsanlegg ved Prix Mære 1,0 Ombygging til separatsystem i Bogavegen 1,2 Rehabilitering i Sjøfartsgata nord 0,8 Ombygging til separatsystem i Infanterivegen 0,8 Bygging av nytt avløpsanlegg fra Håkkadalsbrua til Otto Sverdrups veg 1,0 Rehabilitering og separering i Runevegen og Skaldevegen 0,5 Bygging av nytt avløpsanlegg Åsvegen - Byavegen 0,8 Rehabilitering av avløpsrenseanlegget i Følling 2,0 Rehabilitering av avløpsrenseanlegget i Kvam 2,0 Rehabilitering av avløpsanlegg fra Mære landbruksskole 0,5 Rehabilitering og separering i Strandvegen 2,6 Diverse nyanlegg og rehabilitering (uspesifisert) 8,2 SUM alle anlegg 30,0
\\adm1\Plan_Natur\Utbygging\Arne.Kval\ephorte\19294.DOCX
Steinkjer kommune Side 52 av 64 KOMMUNEDELPLAN VANNFORSYNING OG AVLØP 2009-2012
5.4.2 Vannforsyningsanlegg
I forrige planperiode 2003 - 2008 er utbyggingstiltak som gir vannforsyning til nye områder prioritert med ca 35 mill kr., mens det er brukt ca 11 mill kr. til rehabilitering. Det er fortsatt et betydelig behov for utbygging til nye områder, men innsatsen bør i større grad enn i forrige periode settes inn på oppgradering av anlegg med utskifting av gamle ledninger og andre rehabiliteringstiltak.
Utbygging av vannforsyning til nye områder For å fullføre påbegynt utbygging vedtatt i budsjettene for 2007 og 2008, er det behov for ytterligere bevilgninger i 2009.
Utbygging i området Bjerkem – Susegg – Strugstad er startet opp med en bevilgning på 2,2 mill kr. i 2007 som delvis finansiering av etappe 1. Anlegget er foreslått delt i flere etapper, og slik at utbygging Susegg-Strugstad prioriteres i 2009,mens de øvrige etappene foreslås utført etter 2012.
I budsjettet for 2007 er det bevilget 2,0 mill kr. til utbygging av etappe 2 i område Jådåren. Fullføring av etappe 2 og fortsettelse med etappe 3 mot Klett bør gjennomføres i planperioden.
Beboerne i området Gjerstad – Knedal i Kvam har engasjert seg for å få kommunal vannforsyning, og utbyggingen er aktuell i planperioden. Det har også gjennom hørings- runden kommet fram ønske om å forlenge anlegget videre sørover slik at det kan dekke forsyningsområde til Kne vasslag.
Vannforsyningen i Stod kan med fordel utvides med ny ledning mellom Gusthaugen og Markstein og eventuelt videre nordover. Anlegget bør samordnes med utbygging av avløpsanlegg.
Det foreligger planer for videreføring av vannledningen i Dalbygda fra Oppdal til Hatlinghus, og dersom det er tilstrekkelig interesse lokalt er denne utbyggingen aktuell i planperioden.
I forbindelse med grendemøtene kom det inn sterke ønsker om utbygging av kommunal vannforsyning på nordsida i Følling og i området Røysing-Råde-Fossem og disse anleggene bør prioriteres for gjennomføring i perioden 2009-2012.
Fra beboere på Ekkerberg langs E6 nord for Kvam sentrum er det dokumentert dårlig vannforsyning. Ønske om kommunal vannverksutbygging her for et begrenset område er også fremmet.
I de samme møtene med beboerne i Kvam ble det også vist til at det mangler kommunal vannforsyning langs E6 i Følling og i Øvre Kvam. Behovet i disse områdene er dårligere dokumentert, og kan derfor trolig skyves noe ut i tid.
Planlagt utbygging på Sannan medfører behov for bygging av ny hovedvannledning mellom Trana alle og Henningvegen.
\\adm1\Plan_Natur\Utbygging\Arne.Kval\ephorte\19294.DOCX
Steinkjer kommune Side 53 av 64 KOMMUNEDELPLAN VANNFORSYNING OG AVLØP 2009-2012
Rehabilitering Det bør settes av faste beløp til rehabilitering, omlegging og utskifting etter hvert som behovet melder seg. I forbindelse med planlagte utskiftinger og utbedringer på avløpsnettet er det ofte hensiktsmessig å også ta med tiltak på vannledningsnettet i samme anlegg. Så langt er det identifisert slikt behov i Infanterivegen – Øvre Bakkeveg, i Heggevegen – Våttåvegen, Håkkadalsbrua – Otto Sverdrups veg og ved Prix-butikken på Mære. Så langt er det registrert behov for rehabilitering og delvis planlagt anlegg følgende steder: Hint-aksen (utføres samtidig med rehabilitering avløp). Nye ledninger i Runevegen og Skaldevegen (utføres samtidig med rehabilitering avløp). Utskifting av eternitledning Tømmerås – Oksvoll. Utskifting av eternitledning ved Mære vgs (utføres samtidig med rehabilitering avløp). Utskifting i Kirkegata i forbindelse med gatearbeid og avløpsanlegg. Utskifting av støpejernsledning i Bogavegen (Høvdingvegen – Jæktskippergata) (utføres samtidig med rehabilitering avløp). Omlegging ved Brannstasjonen (utføres samtidig med rehabilitering avløp). Omlegging Håkkadalsbrua –Otto Sverdrups veg (utføres samtidig med rehabilitering avløp). Utskifting ledning Heggesenget-Byavegen (utføres samtidig med rehabilitering avløp). Ny ledning Våttavegen-Gamle Kongeveg (utføres samtidig med rehabilitering avløp). Omlegging Infanterivegen-Øvre Bakkeveg (utføres samtidig med rehabilitering avløp). Utskifting hovedledning over Rismyra
Andre tiltak Vannforbruket nærmer seg kapasitetsgrensen på Reinsvatnet vannbehandlingsanlegg. Anlegget har i dag 6 filtre koblet i parallell og det er satt av plass til filter nr. 7, som eventuelt vil øke kapasiteten med minst 20 l/sek (tilsvarer ca 17 %). Dette tiltaket bør prioriteres i planperioden.
Det kan også oppstå behov for å sette inn UV-anlegg som hygienisk barriere for bakteriesporer og parasitter, men foreløpig kan dette skyves noe ut i tid.
Ut fra dette er det identifisert følgende utbyggingsbehov: Anlegg / tiltak Kostn mill kr Oppgradering av sentralt driftskontrollanlegg (kostnadsdel vann) 0,6 Utbygging Bjerkem – Såsegg – Årholt – Fjeset - Strugstad 9,8 Utbygging Jådåren – Sletvold - Klett 2,9 Utbygging Tessem – Vesterhus - Jådåren 2,0 Utbygging Gjerstad- Knedal, Kvam 2,5 Utbygging Knedalen - Kne 0,8 Utbygging Gusthaugen – Markstein 2,7 Videre utbygging Dalbygda (Oppdal – Hatlinghus) 3,2 Utbygging Mære v/Prix 0,5 Ny hovedledning Trana alle – Henningvegen etappe 2 0,5 Utbygging Røysing – Råde - Fossem 2,5 Utbygging Følling nord 3,5
\\adm1\Plan_Natur\Utbygging\Arne.Kval\ephorte\19294.DOCX
Steinkjer kommune Side 54 av 64 KOMMUNEDELPLAN VANNFORSYNING OG AVLØP 2009-2012
Utbygging Følling langs E6 1,0 Kvam sentrum - Ekkerberga 0,8 Utskifting hovedledning over Rismyra 5,0 Nytt filter Reinsvatnet vannbehandlingsanlegg 3,0 UV-aggregat Reinsvatnet vannbehandlingsanlegg 5,0 Nye små høydebasseng (Jådåren, Dalbygda m.fl.) 4,0 Rehabilitering og omlegging spesifiserte anlegg (se kap. 6.3.2) 6,8 Diverse nyanlegg og rehabilitering (uspesifisert) 8,0 SUM alle anlegg 65,1
5.5 Utbyggingstakt og økonomiske rammer, konsekvenser for årsgebyr
5.5.1 Kommunens økonomiplan
I forslag til økonomiplan for perioden 2009 – 2012 er det forutsatt framdeles 100% selvfinansiering innen kapitlene vannforsyning og avløp, dvs. at det ikke forutsettes brukt skattemidler til å finansiere disse tjenestene (det er tillatt med slik subsidiering, mens det motsatte ikke kan gjøres; gebyrene må nyttes til hhv vannforsyning og avløp). For perioden 2009 – 2012 viser forslag til økonomiplanen en investeringsramme på 10 mill kr./år for vann. For avløp er det foreslått en investering på 6 mill kr i 2009 og 7 mill kr/år i perioden 2010 - 2012. Økt investeringstakt vil medføre økte gebyrer, jf tabellene i følgende kapitler.
På Guldbergaunet etter flommen i Ogna 2007
\\adm1\Plan_Natur\Utbygging\Arne.Kval\ephorte\19294.DOCX
Steinkjer kommune Side 55 av 64 KOMMUNEDELPLAN VANNFORSYNING OG AVLØP 2009-2012
5.5.2 Avløpsanlegg
I det etterfølgende er satt opp en tabell som viser sammenhengen mellom utbyggingstakt/økonomiske rammer og årsgebyr (%-vis økning av normalgebyr). Generelle forutsetninger er en pristigning på 4,8 % fra 2008 til 2009 og 3% pr. år i perioden 2009 – 2012. Rentesats for investeringer i perioden er satt til 6 %. Videre er forutsatt at negativ fondsoppbygging slik at det meste av oppbygd fond på 5,2 mill. kr. brukes opp i perioden. Normalgebyret i 2008 er kr 2.992.
Alternativ 1 viser investeringer i hht. forslag til økonomiplan. Alternativ 2 og 3 viser konsekvenser ved noe større investeringer. Alternativ 2 ligger nært opp til det som er foreslått i kommunedelplanen.
Alternativ 1 Alternativ 2 Alternativ 3 År Inves- Års- Saldo Inves- Års- Saldo Inves Års Saldo tering gebyr Fond tering gebyr Fond tering gebyr Fond 1000 %-vis 1000kr 1000 kr %-vis 1000kr 1000 kr %-vis 1000kr kr. økning økning økning 2009 6.000 0,0 3.429 8.000 0,0 3.369 10.000 0,0 3.309 2010 7.000 4,0 2.159 8.000 4,0 1.896 10.000 5,0 1828 2011 7.000 4,0 840 8.000 5,0 515 10.000 6,0 517 2012 7.000 5,0 136 8.000 6,0 -75 10.000 7,0 118 SUM 27.000 13,6 - 32.000 15,8 - 40.000 19,1 -
5.5.3 Vannforsyningsanlegg
I det etterfølgende er satt opp en tabell som viser sammenhengen mellom utbyggingstakt/økonomiske rammer og årsgebyr (%-vis økning i normalgebyr). Generelle forutsetninger er en pristigning på 4,8 % fra 2008 til 2009 og 3% pr. år i perioden 2009 – 2012. Rentesats for investeringer i perioden er satt til 6 %. Videre er forutsatt at negativ fondsoppbygging slik at det meste av oppbygd fond på 7,1 mill. kr. brukes opp i perioden. Normalgebyret i 2008 er kr. 1.700,-.
Alternativ 1 viser investeringer i hht. forslag til økonomiplan. Alternativ 2 viser samme totale investering, men stor innsats de første 2 årene, og alternativ 3 viser konsekvenser ved noe større investeringer.
Alternativ 1 Alternativ 2 Alternativ 3 År Inves- Års- Saldo Inves- Års- Saldo Inves Års Saldo tering gebyr Fond tering gebyr Fond tering gebyr Fond 1000 %-vis 1000kr 1000 kr %-vis 1000kr 1000 kr %-vis 1000kr kr. økning økning økning 2009 10.000 2,0 5.906 15.000 3,0 6.028 12.000 6,0 5.182 2010 10.000 2,0 4.364 15.000 3,0 4.383 12.000 6,0 3.504 2011 10.000 3,0 2.580 5.000 3,0 2.399 12.000 6,0 2.046 2012 10.000 3,0 609 5.000 4,0 887 12.000 5,0 857 SUM 40.000 10,4 - 40.000 13,6 - 48.000 25,1 -
\\adm1\Plan_Natur\Utbygging\Arne.Kval\ephorte\19294.DOCX
Steinkjer kommune Side 56 av 64 KOMMUNEDELPLAN VANNFORSYNING OG AVLØP 2009-2012
6. ANALYSE OG KONKLUSJON
6.1 Avsluttende analyse
Undersøkelser og analyser av vannressursene i kommunen viser generelt gode forhold i sjøen, men enkelte innsjøer og vassdrag er sterkt påvirket av organisk stoff og/eller næringssalter. Årsakene til dette kan være sammensatt, men deler av forurensningene skyldes utslipp av boligkloakk. I tillegg er det i perioder påvist høye bakterietall i ferskvannsresipienter nedstrøms overløp og nødutslipp. Det er behov for oppfølging av tidligere undersøkelser av vannressursene med nye prøvetakinger og analyser.
Det må imidlertid kunne hevdes at Steinkjer kommune har en godt utbygd infrastruktur innen både vannforsyning og avløp. De kommunale anleggene dekker sentrum og alle grendesentra. Anleggene er utbygd over mange år, og enkelte er av en slik alder at både teknisk tilstand og funksjonsevne er for dårlig. Dette innebærer også at kravene i utslippstillatelsen for flere avløpsanlegg ikke er tilfredsstilt. Mye av innsatsen framover vil derfor være knyttet til utskiftinger, utbedringer og rehabilitering av eksisterende anlegg både innen vannforsyning og avløp.
Innen vannforsyning har enkelte abonnenter fortsatt for dårlig vannkvalitet, og det er aktuelt å gjøre tiltak for å skaffe vann med vannkvalitet i samsvar med Drikkevannsforskriften til disse. Dette gjelder først og fremst abonnenter som ikke er tilknyttet Reinsvatnet, og videre utbygging av overføringsledninger til nye områder med spredt bebyggelse og lav befolkningstetthet blir dermed aktuelt. Dette vil igjen utløse behov for å øke kapasiteten på vannbehandlingsanlegget og/eller redusere lekkasjene i vannledningsnettet.
For å øke forsyningssikkerheten ved ledningsbrudd og strømbrudd er det nødvendig å bygge små høydebasseng enkelte steder i utkantene av forsyningsområdet.
Utbygging av vannforsyning til nye områder vil aktualisere spørsmålet om håndheving av tilknytningsplikten etter Plan- og bygningsloven. I forbindelse med politisk behandling av planprogrammet ble det vedtatt endrede forutsetninger for utbygging av vannforsyning til nye områder, jf. kap. 2.2 Planforutsetninger. Det vurderes å være en betydelig utfordring å følge opp vedtaket om at alle potensielle abonnenter i Steinkjer kommune som ønsker det, skal få knytte seg til den kommunale vannforsyningen på tilnærmet like vilkår.
Nye overføringsledninger til Bjerkem-Strugstad, Jådåren, Gjerstad-Knedal i Kvam, Gusthaugen-Markstein i Stod, Følling nordre side, Røysing-Råde-Kvam og videre utbygging opp gjennom Dalbygdas bør prioriteres. I tillegg bør det vurderes å bygge nye lokale høydebasseng for Jådåren og Dalbygda.
På avløpssektoren er det i hovedsak bare utslipp fra spredt bebyggelse som ikke er tilknyttet kommunalt anlegg. Så vidt en kjenner til medfører disse utslippene med få unntak i dag små ulemper, og det er ut fra dette ikke nødvendig med spesielt kommunalt engasjement for å prioritere tiltak i disse områdene. Utbygging av avløpsanlegg i tilknytning til nye vannforsyningsanlegg kan likevel være aktuelt, og noen slike anlegg er tatt med i kommunedelplanen.
Hovedinnsatsen på avløpssektoren vil likevel være rehabiliteringer og utskiftinger på ledningsnett og renseanlegg.
\\adm1\Plan_Natur\Utbygging\Arne.Kval\ephorte\19294.DOCX
Steinkjer kommune Side 57 av 64 KOMMUNEDELPLAN VANNFORSYNING OG AVLØP 2009-2012
Den nye forurensingsforskriften innebærer en del endringer av rensekrav for avløpsvann. Ut fra forskriften kan rensekravet ved renseanleggene ved Vellamelen og Moen reduseres slik at det er tilstrekkelig med slamavskiller. En slik endring vil medføre reduserte driftskostnader ved disse anleggene.
Utslippet fra Vellamelen skjer til Hjellbotn. Dette er en terskelfjord som i følge ”Miljøstatus i Nord-Trøndelag” fra 1998 ikke bør utsettes for ytterligere menneskeskapte utslipp (se. pkt. 3.1.3). Ut fra dette bør det ikke reduseres på rensekravene ved Vellamelen renseanlegg uten nærmere dokumentasjon av resipientforholdene.
Her ser vi legging av ny kulvert i Fjordgata. 2 stk eksisterende D=1000 mm kulvert under Amfi-bygget blir erstattet med 1 stk kulvert D=1400 mm i annen trasé. Leggingen medførte at gata måtte bygges opp helt på nytt.
Avløpsvannet fra Moen slippes ut i Beitstadfjorden på 10 m dyp. Dette er et lite utslipp (ca. 80 pe), og det forventes ikke at dette utslippet vil ha skadelig påvirkning på resipienten selv om rensekravet reduseres slik Forurensingsforskriften åpner for. Omlegging til enklere rensing ved Moen vil kreve en del anleggstiltak. Det må derfor foretas en nærmere vurdering om en slik omlegging er økonomisk lønnsom.
Følgende kriterier legges til grunn ved prioritering mellom de ulike utbyggingstiltakene:
Behov i forhold til næringsvirksomhet inkl. landbruk Dagens forsyningssituasjon Lokal interesse (%-vis oppslutning) Nytte-/kostnad- vurdering.
\\adm1\Plan_Natur\Utbygging\Arne.Kval\ephorte\19294.DOCX
Steinkjer kommune Side 58 av 64 KOMMUNEDELPLAN VANNFORSYNING OG AVLØP 2009-2012
6.2 Hovedstrategier
6.2.1 Samtidig utbygging av vann og avløp
Der det er behov for utbygging av vann- eller avløpsledning, enten dette gjelder nye ledninger eller rehabilitering av eksisterende anlegg, bør det samtidig vurderes om det er aktuelt å legge andre ledninger i samme grøftetrase. Det legges derfor opp til samtidig utbygging av både vann- og avløpsledninger i samme område/strekning selv om en av ledningene er i en slik stand at behovet for utskifting først opptrer om noen år. Slik samtidig utbygging er særlig aktuelt i Steinkjer sentrum inkl. Sørsileiret og Nordsileiret.
6.2.2 Utbygging i tilknytning til veganlegg
I forbindelse med gjennomføring av veganlegg vil det oppstå spørsmål om ledningsanlegget i tilknytning til vegen samtidig skal rehabiliteres eller legges om. Et typisk eksempel på en slik problemstilling var utbyggingen av ny E6 gjennom Steinkjer sentrum. Her ble det gjennomført omfattende omlegginger, spesielt på avløpsanleggene, og deler av kostnadene ble belastet vegutbyggingen. Slik utbygging av vann og avløpsanlegg i tilknytning til veganlegg vil kunne føre til omprioritering innefor vedtatt ramme.
6.2.3 Rehabilitering av anlegg
Behovet for rehabilitering av både vannforsynings- og avløpsanlegg er dokumentert gjennom flere delutredninger/rammeplaner. Rammeplanene ble utarbeidet i perioden 2000 – 2003 og viste følgende investeringsbehov til sanering og rehabilitering:
Avløpsanlegg sentrum rensedistrikt: 165 mill kr Avløpsanlegg grendesentra: 33 mill kr Vannforsyningsanlegg (hele kommunen): 45 mill kr.
I perioden 2002 -2008 er det gjennomført rehabiliteringstiltak for nesten 60 mill kr. Rehabilitering av anlegg er også foreslått prioritert i neste planperiode, men størstedelen av tiltakene må likevel gjennomføres på lengre sikt.
6.2.4 Nye anlegg
I planperioden er det foreslått bygging av nye avløpsanlegg for til sammen 4 mill kr. Øvrige investeringer går til rehabilitering og sanering av eksisterende anlegg.
Innen vannforsyning er det foreslått nye overføringsledninger som gir vannforsyning fra Reinsvatnet til nye områder som Bjerkem-Strugstad, Jådåren-Sletvold-Klett, Gjerstad- Knedal, Gusthaugen-Markstein, Følling nordre side og Røysing-Råde-Fossem. Investeringsbehovet til disse nye ledningsanleggene er anslått til ca 19 mill kr. i perioden 2009 – 2012.
Til rehabilteringstiltak i samme planperiode er det satt av ca 15 mill kr. hvorav 8 mill kr. foreløpig gjelder uspesifiserte prosjekter. I tillegg er det tatt med 3 mill kr. til nytt filter i Reinsvatnet vannbehandlingsanlegg og i alt 2 mill kr. til høydebasseng ved Jådåren.
\\adm1\Plan_Natur\Utbygging\Arne.Kval\ephorte\19294.DOCX
Steinkjer kommune Side 59 av 64 KOMMUNEDELPLAN VANNFORSYNING OG AVLØP 2009-2012
En del utbygging til nye områder (Øvre Dalbygda, Susegg, Årholt, Fjeset, Tessem og Vesterhus) samt basseng Dalbygda, ny hovedledning over Rismyra og UV-anlegg ved Reinsvatnet vannbehandlingsanlegg er foreslått utsatt til neste planperiode etter 2012.
I forbindelse med legging av kulvert langs ny E6 støtte en på mange kabler
6.2.5 Rensekrav for avløpsvann
Rensekravene reduseres der Forurensingsforskriften gir anledning til dette, og der det ellers ikke forventes at dette medfører skadelig påvirkning på resipienten. Dette er funnet å gjelde for Moen renseanlegg.
Det skal være et mål at utslipp til ferskvann skal ha en fosforfjerning på minst 90 %.
6.2.6 Forholdet til nye abonnenter
Ved utbygging av ledningsanlegg til nye områder er det viktig at flest mulig av eiendommene som naturlig kan knyttes til de nye anleggene virkelig blir tilknyttet kommunens anlegg og blir vanlige abonnenter. Kommunen bør derfor håndheve tilknytningsplikten samtidig som det foretas nødvendig tilrettelegging for utbygging av private ledninger.
Behov og omfang av denne tilretteleggingen kan variere fra område til område, for eksempel kan private ledninger utbygges samtidig med det kommunale anlegget enten som del av samme entreprise eller basert på egne avtaler mellom oppsitter og entreprenør, gjerne med basis i opsjonspriser fra hovedanbudet. Som minimum bør kommunen bidra med rådgivning og planlegging for å sikre gode og kostnadseffektive løsninger.
Kostnader med private ledningsanlegg må fortsatt dekkes av de som skal stå som eiere av anlegget. Eventuelle kommunale bidrag til private anlegg kan ikke tas inn i gebyrgrunnlaget.
\\adm1\Plan_Natur\Utbygging\Arne.Kval\ephorte\19294.DOCX
Steinkjer kommune Side 60 av 64 KOMMUNEDELPLAN VANNFORSYNING OG AVLØP 2009-2012
Dagens ordning med høy sats for tilknytningsgebyr til avløpsanlegg bør tas ut av gebyrregulativet, da dette har ført til vanskelige grensetilfeller og ordningen har minimal betydning for avgiftsinntektene.
6.3 Forslag til tiltak
6.3.1 Utbygging av avløpsanlegg
Med de utfordringer og behov som er dokumentert for å bygge nye og rehabilitere eksisterende avløpsanlegg foreslås følgende utbygging:
Anlegg / tiltak Kostnader mill kr. 2009 2010 2011 2012 Senere Oppgradering av sentralt driftskontrollanlegg 0,6 Rehabilitering i Sjøfartsgata 0,8 Nytt avløpsanlegg Tranaskogvegen 1,0 Rehabilitering og separering i Runevegen og Skaldevegen 0,5 Rehabilitering av avløpsrenseanlegget i Følling 0,5 1,5 Rehabilitering og separering i Ølvegata 0,7 1 Rehabilitering av pumpestasjonen ved brannstasjonen med 0,7 2,3 omlegging av ledningsanlegg Rehabilitering av avløpsanlegg i Kirkegata 0,7 Overføringsanlegg Gusthaugen - Østgårdshaugen 1,7 Omlegging separatsystem fra Våttavegen til Bomvegen 1 Ombygging til separatsystem i Bogavegen 1,2 Ombygging til separatsystem i Infanterivegen 0,8 Rehabilitering av avløpsrenseanlegget i Kvam 2 Ombygging til separatsystem Åsvegen - Byavegen 0,8 Omlegging av avløpsanlegg ved Prix Mære 1 Bygge overføringsledning fra Kvam til Flekstad 1,6 Bygging av nytt avløpsanlegg fra Håkkadalsbrua til 1 Otto Sverdrups veg Rehabilitering av avløpsanlegg fra Mære landbruksskole 0,5 Rehabilitering og separering ved Strandvegen, fra elva til 1,0 1,6 Torggata Diverse nyanlegg og rehabilitering (uspesifisert) 1,2 1,0 2 2 2 SUM 6,0 8,2 7,0 7,1 3,6
Skyggelagt rute indikerer avhengighet og samordnet utbygging av vannforsyningsanlegg i samme område.
\\adm1\Plan_Natur\Utbygging\Arne.Kval\ephorte\19294.DOCX
Steinkjer kommune Side 61 av 64 KOMMUNEDELPLAN VANNFORSYNING OG AVLØP 2009-2012
6.3.2 Utbygging av vannforsyningsanlegg
Med de utfordringer og behov som er dokumentert for å bygge nye og rehabilitere eksisterende vannforsyningsanlegg foreslås følgende utbygging:
VANNFORSYNING Anlegg / tiltak Kostnader mill kr. 2009 2010 2011 2012 Senere Oppgradering av sentralt driftskontrollanlegg 0,6 Utbygging Skarpnes -Bjerkem-Strugstad 2,1 Rehabilitering vannforsyning i "HINT-aksen" 0,2 Utbygging Røysing – Råde - Fossem 2,5 Utskifting eternitledning Tømmerås-Oksvold 1,0 Rehabilitering Runev. og Skaldev. 0,3 Utbygging Gjerstad –Knedal 2,6 Knedal - Kne 0,8 Rehabilitering/omlegging v/Brannstasjonen 0,5 Kvam - Ekkerberga 0,8 Tranaskogvegen 0,4 Utbygging Jådåren-Sletvold-Klett 1,0 1,9 Sem-Følling-Forfon 0,1 3,5 Gusthaugen-Markstein 0,1 2,6 Rehabilitering Kirkegata 0,4 Ledning Trana alle-Henningv. Etappe 2 0,5 Reinsvatnet VBA, utvidelse med nytt filter 2,1 0,9 Basseng Jådåren og Dalbygda 2,0 2,0 Ny ledning Våttavegen-Gml. kongeveg 0,8 Utbygging Mære v/Prix 0,5 Omlegging Infanteriv./Øvre bakkev. 0,5 Utskifting ledning Heggesenget-Byavegen 0,4 Rehabilitering Bogav. (Høvdingv.-Jæktskippergt.) 0,9 Omlegging Håkkadalsbrua-Otto Sverdrupsv. 0,5 Utskifting eternitledning Mære vgs 1,5 Utbygging Bjerkem-Susegg- Årholt 5,0 Utbygging Strugstad-Fjeset 1,6 Utbygging Tessem-Vesterhus-Jådåren 2,0 Utbygging Dalbygda øvre del 3,2 Utskifting hovedledning over Rismyra 5,0 UV-anlegg i Reinsvatnet VBA 5,0 Diverse nyanlegg og rehabilitering (uspesifisert) 2,0 2,0 2,0 2,0 SUM 15,0 15,0 6,0 6,0 21,8
Skyggelagt rute indikerer avhengighet/ samordnet utbygging av avløpsanlegg i samme område.
\\adm1\Plan_Natur\Utbygging\Arne.Kval\ephorte\19294.DOCX
Steinkjer kommune Side 62 av 64 KOMMUNEDELPLAN VANNFORSYNING OG AVLØP 2009-2012
6.3.3 Drift og vedlikehold
Evt. ombygging av Moen renseanlegg til mekanisk anlegg vil medføre reduserte driftskostnader her. For øvrig antas behovet for løpende drift og vedlikehold av VA- anleggene å holde seg tilnærmet på samme nivå i hele planperioden. Utbygging av nye anlegg vil øke ansvarsområdet for drift- og vedlikehold, men det dreier seg om nye moderne anlegg med antatt lavt vedlikeholdsbehov på kort sikt. Rehabilitering av anlegg antas å redusere behovet for innsats til drift og vedlikehold og spesielt antas at omfanget av reparasjoner og akutte tiltak vil bli redusert. Det foreslås ingen endring i den samlede innsatsen til drift og vedlikehold i planperioden.
For å følge opp utviklingen av kvaliteten på vannressursene foreslås at det utarbeides et program for løpende undersøkelser og overvåking, og at slike undersøkelser inngår i drift og vedlikehold innen VA-sektoren.
Legging av kulvert i trasé mellom E6 og Amfi-bygget. Spunt-veggen er reist for Amfi. Ellers ser vi at rørene omfylles av masser med høy kvalitet
6.3.4 Rammebetingelser for nye abonnenter
Utfordringer knyttet til ny politikk og nye forutsetninger for utbygging av vannforsyning til nye områder ved at alle potensielle abonnenter i Steinkjer kommune som ønsker det, skal få knytte seg til den kommunale vannforsyningen på tilnærmet like vilkår, foreslås fulgt opp med følgende tiltak og bestemmelser:
Håndheving av tilknytningsplikten Gjeldende praksis er at Steinkjer kommune har håndhevet tilknytningsplikten for avløp, men ikke for vann. Det foreslås nå at kommunen også håndhever tilknytningsplikt til offentlig vannledning i samsvar med bestemmelsene i Plan- og bygningsloven § 65 Vannforsyning. I samsvar med loven gis anledning til å fravike fra kravet om tilknytningsplikt hvis det foreligger særlige grunner. Dette må vurderes i tilknytning til behandlingen av den enkelte sak.
\\adm1\Plan_Natur\Utbygging\Arne.Kval\ephorte\19294.DOCX
Steinkjer kommune Side 63 av 64 KOMMUNEDELPLAN VANNFORSYNING OG AVLØP 2009-2012
Særlige grunner for å frita fra tilknytningsplikten kan for eksempel være: at eiendommen har tilfredsstillende løsninger i samsvar med gjeldende regelverk, nettopp har investert betydelige beløp i egne anlegg, eller tilknytning til kommunalt anlegg gir uforholdsmessig store kostnader og ulemper.
Tilknytningsplikten håndheves ikke i områder hvor abonnenter er tilknyttet eksisterende godkjente private fellesanlegg.
Differensiert tilknytningsgebyr Steinkjer kommune praktiserer i dag en ordning med differensiert tilknytningsgebyr ved tilknytning til kommunalt avløpsanlegg, og forskjellen mellom høy og lav sats er kr. 12.000,-. Tilsvarende differensierte gebyr for vann var gjeldende tidligere, men er nå opphevet ved at høy sats (også benevnt som anleggstilskudd) er fjernet. Det er nå vedtatt at høy sats også skal utgå ved tilknytning for avløpsanlegg.
For å sikre en mest mulig rettferdig behandling av alle oppsittere som ønsker kommunalt vatn gjøres følgende gjeldende: Det kommunale ledningsnettet går fram til 50 m fra grunnmur (kan være nærmere, hvis dette er hensiktsmessig av praktiske årsaker). Dette gjelder i så vel tettbygd strøk, som ute i distriktene. Kommunen tilbyr oppsitterne å grave fram til grunnmur, mot at det faktureres de siste 50 meter. Alternativt sørger oppsitterne selv for å anlegge den private delen. Framtidig vedlikeholdsansvar følger de samme retningslinjene. Tilkoplingsavgiftene er lik over hele kommunen. Disse endringene skal ikke ha tilbakevirkende kraft for eksisterende anlegg, men vil omfatte nåværende (fra og med 2008), og framtidige utbygginger. Administrasjonen bes legge fram forslag til overgangsløsninger, hvis dette skulle vise seg å være nødvendig. Hvis det for enkeltabonnenter medfører særlig store anleggskostnader skal det søkes etter alternative løsninger. Slike løsninger skal foreligge til politisk behandling før de gjennomføres.
For avløp gjelder følgende bestemmelser: Det skal være et mål at utslipp til ferskvann skal ha en fosforfjerning på 90 %. Avløpsledning lagt sammen med, og i samme grøft som vannledning, får samme grensesnitt mellom kommunalt og privat anlegg som for vannledning. For andre avløpsledninger avklares grensesnittet i hvert enkelt tilfelle.
Kostnadsdekning private stikkledninger Når det gjelder kostnadsdekning for private stikkledninger som legges sammen med, og i samme grøft som kommunal ledning gjelder følgende bestemmelse: Faktiske kostnader for å legge private stikkledninger i samme grøft som kommunal ledning fordeles likt på alle berørte eiendommer på det aktuelle anlegget/anleggsparsellen og dekkes fullt ut av abonnentene. Private stikkledninger ut over dette bekostes fullt ut av abonnenten, evt. kan det søkes om kommunalt tilskudd etter gjeldende regler for dette (finansieres over det ordinære skattebudsjettet). Kommunen tilbyr å innhente enhetspriser for levering og legging av stikkledninger i forbindelse med at det innhentes anbud på hovedanlegget.
\\adm1\Plan_Natur\Utbygging\Arne.Kval\ephorte\19294.DOCX
Steinkjer kommune Side 64 av 64 KOMMUNEDELPLAN VANNFORSYNING OG AVLØP 2009-2012
6.3.5 Overvåking av vannressursene
I samsvar med ”Forskrift om rammer i vannforvaltningen”jf kap. 5.1.7 foreslås at det utarbeides et undersøkelses- og overvåkingsprogram i planperioden. Programmet skal beskrive hvilke vannforekomster i sjø og ferskvann som skal undersøkes og når og hvordan undersøkelsene skal gjennomføres.
6.4 Økonomiske konsekvenser
Det er fortsatt forutsatt 100 % finansiering over gebyrinntektene. I tillegg er det foreslått at fondene bygges ned mot null. Den utbyggingstakten for vannforsyning som er skissert i kap. 6.3.2 stemmer godt overens med det som er vist som alternativ 2 i tabellen over utviklingen av årsgebyr og fond ved forskjellig investeringstakt (kap. 5.5.3), dvs. årsgebyrene må økes med totalt ca. 14 % fra 2008 til 2012. Når det gjelder avløp stemmer utbyggingstakten som er skissert i kap. 6.3.1 bra overens med det som er vist som alternativ 2 i tabellen over utviklingen av årsgebyr og fond ved forskjellig investeringstakt (kap. 5.5.2). Årsgebyrene for avløp må ut fra dette økes med totalt ca. 16 % fra 2008 til 2012.
\\adm1\Plan_Natur\Utbygging\Arne.Kval\ephorte\19294.DOCX