DOCSLIB.ORG

Kulturaen I Steinkjer

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Kulturaen I Steinkjer KULTURARVEN I STEINKJER KULTURMINNEPLAN FOR STEINKJER KOMMUNE HØYRINGSUTKAST MAI 2014 1 Forord Kulturminna er ikkje ein fornybar ressurs. Dei representerer verdfulle historiske miljøverdiar og inngår som viktige element i den heilskaplege samfunnsutviklinga. Hovudmålsettinga med ein kulturminneplan for Steinkjer kommune er å auke kunnskapen om vår historie og styrke Steinkjer sin identitet og attraktivitet. Planen skal understøtte satsinga på kulturbasert næring og reiseutvikling. Historia til Steinkjer skal vere ein ressurs i den vidare samfunnsutviklinga. Det er viktig å finne eit representativt utval av kulturminne vi skal ta vare på, slik at vi kan gi oss sjølve og dei som kjem etter, eit mest mogleg samla bilete av kulturarven til Steinkjer. Eit viktig poeng her er vern gjennom bruk, sjølv om bruken i dag kan vere annleis enn den opphavlege. Kulturminneplanen skal omhandle alle kulturminne, både automatisk freda fornminne eldre enn 1536 og nyare tids kulturminne. Alle objekt finst i databasen www.mittkulturminne.no. Immaterielle kulturminne er knytta til mange av kulturminna. Lause gjenstandar er ikkje tatt med i planen. Det er lagt vekt på at planen skal vere lett å lese og framstå som interessant for dei som bur i Steinkjer. Både skular og historieinteresserte skal ha nytte av planen. Planen er vedteken i kommunestyret ??? (Dette høyringsutkastet vert sendt ut berre med eit fåtal av illustrasjonane som skal med i endeleg plan. Foto framside: (tørrsteinsmur på Egge gard) Bodil Østerås. Side 10: (gravrøys) Bodil Østerås. Side 13: (Hoåsen) Roger Lyngstad. Side 20: (Aunsetran) Kolbein Dahle. Side 29 (Steinkjer 1903) ukjend. Side 32 (Mære kyrkje) Roger Lyngstad. Side 53: (Steinkjer samfunnshus) Robert Øfsti. Side 118: (Veinesbua): Roger Lyngstad. Side 130: (Kvitvangvågen): Bodil Østerås). 2 INNHALDSFORTEIKNING: Del 1: INNLEIING 10 1.1 Bakgrunn 11 1.2 Kva er eit kulturminne? 11 DEL 2: PLANDOKUMENTET 13 2. PLANEN 14 2.1 Kvifor ein kulturminneplan? 14 2.2 Oppbygging av planen 14 2.3 Arbeidsprosessen 14 2.4 Tilhøvet til andre planar 14 2.4.1 Kommunale planar 14 2.4.2 Fylkeskommunale planar 15 2.4.3 Nasjonale planar 15 2.5 Andre hjelpemiddel i skriveprosessen 16 2.5.1 Askeladden 16 2.5.2 SEFRAKregisteret 16 2.5.3 Mitt kulturminne 16 2.5.4 Skriftleg materiale 16 2.5.5 Munnlege overleveringar 16 3. UTFORDRING, MÅL OG VERKEMIDDEL 16 3.1 Utfordringar 16 3.1.1 Kva skal vi verne? 16 3.1.2 Kriteria for vurdering av verdien til kulturminne 17 3.2 Mål 17 3.3 Verkemiddel 18 3.3.1 Informasjon, kommunikasjon og kunnskap 18 3.3.2 Økonomiske verkemiddel 18 3.3.3 Vern- og forvaltingsplaner 18 3.3.4 Juridiske verkemiddel 18 4. KULTURMINNE SOM IDENTITET 18 4.1 Kulturminne som ein verdiskapar i seg sjølv 18 4.2 Kulturbasert næring 19 DEL 3: KULTURMINNEVERNET 20 5. KULTURMINNEVERN GENERELT 21 5.1 Kulturminnevern – kva er det? 21 5.2 Statlege forvaltingsledd 21 5.2.1 Miljøverndepartementet 21 5.2.2 Riksantikvaren 21 5.2.3 Statens naturoppsyn 21 5.2.4 Sametinget 21 5.3 Regionale forvaltingsledd 22 5.3.1 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag 22 5.3.2 Nord-Trøndelag fylkeskommune 22 5.3.3 NTNU Vitenskapsmuseet 22 5.4 Lokale forvaltingsledd 22 5.4.1 Steinkjer kommune 23 5.4.2 Stiklestad nasjonale kultursenter avdeling Egge museum 23 3 5.4.3 Nasjonalt senter for gjenreisingsarkitektur 23 5.4.4 Andre organiserte formidlingsarenaer 23 5.5 Det frivillige kulturminnevern 23 5.5.1 Nasjonale frivillige organisasjonar 23 5.5.2 Regionale frivillige organisasjonar 24 5.5.3 Lokale lag 24 5.6 Grunneigarane 24 6. LOVVERKET 25 6.1 Lov om kulturminner av 9. juni 1978 25 6.2 Lov om planlegging og byggesaksbehandling av 26.juni 2008 25 6.3 Lov om forvalting av naturens mangfold av 19. juni 2009 27 7.SENTRALE OMGREP I KULTURMINNEVERNET 28 DEL 4: STEINKJER SI HISTORIE 29 8.1 Innleiing 30 8.2 12000 år på 24 timar 30 DEL 5: KULTURMINNE I STEINKJER 32 9. Oldtid og melllomalder 33 9.1 Bergkunst 33 9.1.1 Bøla 33 9.1.2 Helleristningar i Beitstad 33 9.2 Busettingsspor 34 9.2.1 Våttabakken 34 9.2.2 Toldnes 35 9.2.3 Gjævranmarka 35 9.2.4 Giskåsmarka 36 9.2.5 Storaunet på Oftenåsen 36 9.3 Graver 37 9.3.1 Trekantanlegg 37 9.3.2 Gravfeltet på Helge 37 9.3.3 Guin 38 9.3.4 Vekreshaugen 38 9.3.5 Steinsettinga på Tingvold 38 9.3.6 Fornminna på Eggevammen 39 9.3.7 Skeifeltet 39 9.3.8 Gravrøysene på Rensviktangen og Sandviktangen 39 9.4 Vegfar 39 9.4.1 Vegleia mellom Nodal og Strømstad 40 9.4.2 Vegen mellom Vibe og Helge 40 9.4.3 Hulveg og gravrøys på Tessem 40 9.4.4 Hulvegar på Fornes i Stod 40 9.4.5 Vegen over Kvamsåsen 41 9.4.6 Den gamle kongevegen, Sparbu-leia 41 9.4.7 Kavlbruene ved Fisknes 41 9.5 Heilage og magiske stader 41 9.5.1 Råmmåguttu og offersteinen 42 4 9.5.2 Vortesteinen i Stod 42 9.5.3 St.Olavskjelda i Egge 42 9.6 Bygdeborgar 42 9.6.1. Bygdeborgen på Hoåsen 43 9.6.2 Gjævranslottet 43 9.6.3 Skansåsen 44 9.6.4 Bygdeborgane Nattsjøberget og Vinillen 44 9.6.5. Bygdeborgane i Beitstad 44 9.6.5.1 Steinfjellet 44 9.6.5.2 Kvitberget på Oppdal 45 9.6.5.3 Østvik 45 9.6.5.4 Elnan 46 9.6.6. Bygdeborgene i Sparbu 46 9.6.6.1 Johalla 46 9.6.6.2 Korpdalsberget 46 9.7 Vardar 46 9.7.1 Ulvenvarden 47 9.7.2 Borghatten 47 9.8 Fangstanlegg 47 9.8.1 Kolåsen i Ogndal 47 9.8.2 Grøtan i Kvam 48 9.8.3 Roktplassen i Ogndal 48 9.8.4 Falkefangst i Skjækerfjella? 48 9.9 Jernutvinningsanlegg 48 9.9.1 Jernblåster ved Skjærsjøen i Beitstad 49 9.9.2 Jernutvinning i Ogndal 49 9.10 Steinbrot 49 9.10.1 Slipsteinsberget i Sparbu 49 9.10.2 Steinbrotet på Jørem 50 9.11 Førreformatoriske kyrkjer og kyrkjestader 50 9.11.1 Mære kyrkje 50 9.11.2 Ol kyrkjestad 50 9.11.3 Kvam gamle kyrkjestad 51 9.11.4 Solberg gamle kyrkjestad 52 10. Nyare tids kulturminne 53 10.1 Bustad og busetting 54 10.1.1 Storgardane 54 10.1.1.1 Vibe 54 10.1.1.2 Trana, øvre 55 10.1.1.3 Hegge 55 10.1.1.4 Tuv 55 10.1.1.5 Gjævran 56 10.1.1.6 By 56 10.1.1.7 Egge gard 56 10.1.1.8 Five austre i Kvam 57 10.1.2 Firkanttunet 58 10.1.3 Fjellgarden 59 10.1.3.1 Bøverdalen 59 10.1.3.2 Giltmarka 59 5 10.1.3.3 Hals 60 10.1.3.4 Kvernå 60 10.1.3.5 Roktgarden 60 10.1.4 Småbruket 61 10.1.4.1 Bakken i Stod 61 10.1.5 Husmannsplassen 61 10.1.5.1 Aunplassen 62 10.1.5.2 Husmannsplassar i Steinvika 62 10.1.5.3 Sagplassen/Storvoll på Gaulstad 62 10.1.6 Bureisingsbruket 62 10.1.6.1 Hollåsfeltet 62 10.1.6.2 Lia 63 10.1.6.3 Vassaunet 63 10.1.6.4 Floin i Sprova 63 10.1.7 Samisk busetting og samiske kulturminne 63 10.1.7.1 Skaril har sett namn etter seg i Kvam 63 10.1.7.2 Finnplassen i Laupsmarka i Stod 64 10.1.7.3 Hatlingplassen Nolla 64 10.1.7.4 Finnheimen i Stod 64 10.1.7.5 Limbuåsen, Finnstuvollen og Finnstutangen i Følling 64 10.1.8 Bygdesentra 64 10.1.9 Steinkjer - "Bygdenes By" 65 10.1.9.1 Sneppen 65 10.1.9.2 Gamle Kongeveg 65 10.1.9.3 Finnmarka 65 10.1.9.4 Anna Kammens hus 66 10.1.9.5 Sveitserstil - Møllevegen 2 66 10.1.9.6 Gardsbruk i sveitserstil: Overrein og Bruem 66 10.1.9.7 Villaer i sveitserstil: Bergstrand, Ølvesheim, Trollhaugen 66 10.1.9.8 Art Noveau 67 10.1.9.9 Nyklassistiske villaer og embetsmannsbustadar 67 10.1.9.9.1 Johan Bojers gate 1-7 67 10.1.9.10 Funkis på Nordsihaugen 67 10.1.9.11 Funkis i sentrum 68 10.1.9.12 Folkefunkis på landsbygda 68 10.1.10 Gjenreisingsbyen 68 10.1.10.1 Sverre Pedersen og Sverre Olsen 71 10.1.10.2 Gjenreisingsbyens omdømme 72 10.1.10.3 Vern av gjenreisingsbyen 73 10.1.10.4 Svenskbyen 73 10.1.10.4.1 Ogndalsvegen 48/50 74 10.1.10.5 Villastrøket Sørsibakken 74 10.1.10.5.1 Furuskogvegen 26 74 10.1.10.5.2 Furuskogvegen 3 74 10.1.10.5.3 Furuskogvegen 18 75 10.1.10.6 Milbo 75 10.1.10.7 Ogndalsvegen 66 -111 75 10.1.10.8 Kalv Arnesons gate 16 76 10.1.10.9 Nyreising i Egge og Ogndal 76 10.1.10.9.1 Åsvegen 50 76 6 10.1.10.9.2 Bergvegen 16/18 76 10.2 Landbruk 76 10.2.1 Seterdrift 77 10.2.1.2 Åssvesetran 77 10.2.1.3 Huslia 77 10.2.1.4 Heggesbekksetran 78 10.2.1.5 Aunsetran i Sparbu 78 10.2.1.6 Gjetarsteinen i Volhaugen 78 10.2.2 Fjellslått 78 10.2.2.1 Kasperbua og Veinesbua i Kvamsfjella 79 10.2.2.2 Stakkstonga i Nollamarka 80 10.2.3 Myrdyrking 80 10.2.3.1 Myra 80 10.3 Skogbruk 81 10.3.1 Vassfallet ved Selli 81 10.3.2 Fløytardammar 81 10.3.3 Løftarar 82 10.3.4 Skogastuer 82 10.4 Handel 82 10.4.1 Røysing bygdesentrum 82 10.4.2 Kvitvangsvågen 82 10.4.3 "Sko-Schei" 83 10.5 Bergverk 83 10.5.1 Kopparverka i Ogndal 83 10.5.1.1 Rokne smeltehytte 84 10.5.2 Sølvgruva i Oftenåsen 84 10.5.3 Skrattåsgruva på Byafjellet 85 10.5.4 Marmorbrotet på Lænn i Sparbu 85 10.6 Vasskraft 86 10.6.1 Helge-Rein-By Brug A/S 86 10.6.1.1 Spinneriet 86 10.6.1.2 Sliperiet 86 10.6.1.3 Arbeidarbustaden Storhåggan 87 10.6.1.4 Taubanen til Eggebogen 87 10.6.2.
Load more

Recommended publications
  • 0 Steinkjer Kommune
    ~wl- 0 Steinkjer kommune SlEIN<Jn åpen, lys og glad Klima- og miljødepartementet Vår ref.: Arkiv: Deres ref.: Dato: 2016/7387-8471/2017 /LIAA KOl/&13 09.03.2017 Uttale fra Steinkjer kommune angående høring om oppheving av vannskuterforskriften Steinkjer kommune vedtok 07.03.17 i sak 17/22, 07.03.17 i hovedutvalg teknisk, miljø og naturforvaltning følgende uttale: "Steinkjer kommune viser til brev fra Det kongelige klima og miljødepartement av 23.12.16 om høring av forslag til oppheving av vannskuterforskriften. Kommunen har følgende uttalelse: Steinkjer kommune er i mot en oppheving av vannskuterforskriften. Primært av miljøhensyn er kommunen kritisk til oppheving av vannskuterforskriften. Kommunen mener at dagens regelverk bør videreføres, men at fartsbegrensninger på 5 knop i forbudssoner bør harmoniseres med småbåter, av sikkerhetsmessige grunner. Uttalelsen begrunnes ut fra dette: • Den enkelte kommunens utredningsansvar mht sikkerhet, støy, friluftsliv og naturressurser, og arbeidet med å etablere eventuell ordensforskrift m/vedlegg for å ivareta brukergruppene og naturmangfoldet vil være konfliktfylt, kompetansekrevende og ressurskrevende for kommunen. • Kostnadene med kommunens arbeid må dekkes av kommunen innenfor gjeldende budsjett. Det er stort potensial for at kommuner med konfliktområder særlig knytta til sårbare naturressurser ikke har ressurser til å gjennomføre dette arbeidet på en faglig forsvarlig måte. • Sårbar natur kjenner ikke kommunegrenser, og det er viktig at større områder blir sett i sammenheng, ut over kommunegrenser, eksempelvis hele Indre Trondheims/jord. Sentral forskrift sikrer slik helhetlig forvaltning mest effektivt. Foreslåtte oppheving av vannskuterforskriften vil kunne føre til irreversibel skade på naturmang/old, for Indre Trondheims/jord er særlig forholdet til ærfugl viktig. • Det stilles spørsmål om naturressurser på/nær sjø juridisk sett inngår i det som skal tas hensyn til ved utøvelse av myndighet etter havne- og farvannsloven.
    [Show full text]
  • Visit Innherred + 47 74 40 17 16 [email protected]
    GUIDE 2015 innherred levanger, verdal, inderøy, steinkjer, snåsa Innherred Trondheim Stockholm Oslo WWW.VISITINNHERRED.COM OVERNATTING - SERVERDIGHETER - SYKKEL - VANDRING Sykkelturer La oss hjelpe deg med din sykkeltur på Innherred. - Borgenfjorden Rundt - Leksdalsvatnet Rundt - Steinkjer - Falstad en 3 dagers reise med god mat og historiske opplevelser Visit Innherred + 47 74 40 17 16 [email protected] www.visitinnherred.com Sykkelferie Vi har tjenester som: - sykkelutleie - kart og turbeskrivelser - baggasjetransport - bringetjeneste til start - hentetjeneste ved slutt Be om pristilbud! Visit Innherred + 47 74 40 17 16 [email protected] www.visitinnherred.com INNHOLD 4 Velkommen til Innherred 48 Fuglekassen Overnatting i 6 Topp 20 på Innherred Inderøy 10 God mat på Innherred 50 Spise, sove, gjøre, Inderøy 12 Museer på Innherred 52 Steinkjer kommune 14 Action på Innherred 54 Norges Midtpunkt 16 Fiske 18 Vandring 56 Spise, sove, gjøre i 20 Sykkel, kano og kajakk Steinkjer 21 Sykkel, kano og kajakk 62 Snåsa Kommune 22 Båtutleie og badestrender 64 Spise, sove, gjøre i Snåsa 23 Kurs og Konferanse 68 Transport og Turproduksjon 24 Levanger kommune 70 FAQ - Ofte stilte spørsmål 26 Ytterøy 72 Arrangement 28 Spise, sove, gjøre i Levanger 73 Avstandstabell 32 Verdal Kommune 74 Severdigheter kartreferanser 34 Stiklestad 77 Arrangement 35 Spise, sove, gjøre i Verdal 38 Inderøy kommune 40 Den Gyldne Omvei TEGNFORKLARINGER: 25 Henvisning til severdigheter i regionskart 25 Henvisning til bedrifter i by- og regionskart GPS-koordinater i alle annonser: På formatet ‘Decimal Degrees’ (google maps format), se http://en.wikipedia.org/wiki/Decimal_degrees. N63.74782 E011.30174 NØDNUMMER: BRANN 110 POLITI 112 AMBULANSE 113 Utgitt av Visit Innherred AS.
    [Show full text]
  • The DEER-WOOD Project North-Trøndelag County, Norway
    The DEER-WOOD project North-Trøndelag county, Norway Skogeierforeninga Nord (Forest Owners’ Association, North) 1. Background – Nordic/ Scottish Collaboration. In February 1998, Inn-Trøndelag Forest Owners’ Association (I-T FOA, later merged into Forest Owners’ Association North) was asked by the Norwegian Forest Owners’ Federation (NFOF) to participate in a project on Managing deers across multiple land ownerships. The background for the question was: 1) that NFOF had taken the responsibility on behalf of Nordic Council of Ministers to establish cooperation between Scottish and Nordic units in forestry, 2) that an initiative had recently been made by Forestry Commission, Edinburgh, on a collaboration on deer management, 3) that an NPP-funding system had been established. Statistics of elk culled in Nord-Trøndelag county (N-T) show that around 1960 1500 elks were culled annually, 1970 600, since then an even growth so for the recent years the annual number culled has reached 4000 or more. In 1997 the venison value amounted to NOK mio 37, while the road side value of timber harvested was NOK mio 184 (average for the 90-es NOK mio 230). Since early 80-es N-T has had the following aim for deer management: ”The deer management should be practiced in order to obtain the highest possible level of production and of venison. At the same time eventual damage on agriculture, horticulture, forestry and traffic should be kept on an acceptable level. There is a general agreement that the management has been successful regarding raising the number of moose and their productivity. The number now is on a historically speaking high level.
    [Show full text]
  • Konsesjonssøknad Delstrekning Klæbu-Namsos
    Konsesjonssøknad Spenningsoppgradering i Midt-Norge Delstrekning Klæbu-Namsos Søknad om konsesjon for ombygging fra 300 til 420 kV Juni 2010 Fosnes Høylandet Flatanger Namsos OverhallaGrong Osen Grong Namdalseid Roan Snåsa Steinkjer Åfjord Verran Inderøy Bjugn Mosvik Rissa Verdal Levanger Leksvik Frosta Stjørdal Trondheim Malvik Meråker Skaun Melhus Klæbu Selbu Juni 2010 Konsesjonssøknad. Spenningsoppgradering. 300/420 kV-ledning Klæbu - Namsos Forord Som følge av behovet for å sikre en stabil strømforsyning, ønsket om tilrettelegging for utbygging av ny grønn kraft samt målet om en felles kraftpris i Norge, er det nødvendig å øke overføringskapasiteten i sentralnettet. Statnett SF legger derfor med dette frem søknad om konsesjon, ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse for spenningsoppgradering (ombygging) av eksisterende 300 kV-ledning Klæbu – Verdal – Ogndal – Namsos fra Klæbu transformatorstasjon i Klæbu kommune, via Verdal og Ogndal transformatorstasjoner i henholdsvis Verdal og Steinkjer kommuner, til Namsos transformatorstasjon i Overhalla kommune. Ledningen vil etter ombygging kunne drives med 420 kV spenning. Søknaden omfatter også utvidelse av Klæbu transformatorstasjon samt ombygging av Verdal, Ogndal og Namsos transformatorstasjoner, og nødvendige omlegginger av eksisterende ledninger ved inn- og eventuelt utføring til nevnte transformatorstasjoner. Denne strekningen utgjør et av flere trinn i spenningsoppgraderingen av sentralnettet i Midt-Norge. Spenningsoppgraderingen og tilhørende anlegg vil berøre Klæbu, Trondheim og Malvik kommuner i Sør-Trøndelag fylke og Stjørdal, Levanger, Verdal, Steinkjer, Namsos og Overhalla kommuner i Nord-Trøndelag fylke. Statnett har i 2008/2009 søkt konsesjon for en ny 420 kV-ledning fra Namsos transformatorstasjon til Storheia i Åfjord kommune. Videreføring fra Storheia via Snillfjord til Orkdal eventuelt Trollheim i Surnadal kommune ble konsesjonssøkt i mai 2010.
    [Show full text]
  • Elvemusling Og Konsekvenser Av Vassdragsreguleringer - En Kunnskapsoppsummering Bjørn Mejdell Larsen, Norsk Institutt for Naturforskning
    Elvemusling og konsekvenser av vassdragsreguleringer - en kunnskapsoppsummering Bjørn Mejdell Larsen, Norsk institutt for naturforskning 8 2012 RAPPORT RAPPORT MILJØBASERT VANNFØRING MILJØBASERT FoU-programmet Miljøbasert vannføring Programmet Miljøbasert vannføring skal styrke det faglige grunnlaget for god forvaltning av regulerte vassdrag. Det skal bidra til at miljøhensyn blir ivaretatt på en balansert og åpen måte med spesiell fokus på fastsettelse av minstevannføring og andre avbøtende tiltak. Miljøkunnskap er aktuelt i forbindelse med nye vassdragskonsesjoner, revisjon av vilkår i gamle konsesjoner, miljøtilsyn og oppfølging av vannressursloven og EUs vanndirektiv. Programmet finansieres av Olje- og energidepartementet, og er forankret i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Programmets fase II har en tidsramme på fem år (2007-2011). Programmet er organisert med en styringsgruppe, bestående av representanter fra NVE, Direktoratet for naturforvaltning og energibransjen. Ressurspersoner fra nasjonale og regionale myndigheter bistår med fagkompetanse. Den daglige ledelsen av programmet er knyttet til Skred- og vassdragsavdelingen i NVE. Elvemusling og konsekvenser av vassdragsreguleringer - en kunnskapsoppsummering Norges vassdrags- og energidirektorat 2012 Rapport nr. 8 – 2012 Elvemusling og konsekvenser av vassdragsreguleringer – en kunnskapsoppsummering Utgitt av: Norges vassdrags- og energidirektorat Redaktør: Bjørn Mejdell Larsen Forfattere: Bjørn Mejdell Larsen1, Elena Dunca2, Randi Saksgård1, 3 Martin Österling Forfatter-
    [Show full text]
  • Steinkjer Kommune KOMMUNEDELPLAN VANNFORSYNING OG AVLØP 2009 - 2012
    Dato: 12.05.2009 Saksnr/Løpenr: 2008/8547-12230/2009 Klassering: 143/M10 Steinkjer kommune KOMMUNEDELPLAN VANNFORSYNING OG AVLØP 2009 - 2012 Vedtatt av kommunestyret 01.04.09 INNHOLD 0. SAMMENDRAG 3 0.1 GRUNNLAG OG PROBLEMSTILLINGER 3 0.2 MÅLSETTING OG RAMMEBETINGELSER 3 0.3 FORSLAG TIL TILTAK, ØKONOMISKE KONSEKVENSER 4 1. GENERELT OM KOMMUNEPLANLEGGINGEN 6 1.1 PLANSYSTEMET 6 1.2 PLANPROSESS OG PLANBEHANDLING 6 2. INNLEDNING 8 2.1 AVGRENSNING AV PLANOMRÅDET 8 2.2 PLANFORUTSETNINGER 8 2.3 EKSISTERENDE PLANSTATUS 9 2.4 TILKNYTNING TIL ANDRE PLANER 9 2.5 SENTRALE PROBLEMSTILLINGER OG HOVEDUTFORDRINGER 9 3. BESKRIVELSE AV STATUS 11 3.1 TILSTAND I VANNFOREKOMSTENE (IKKE ENDRET SIDEN FORRIGE PLAN) 11 3.2 STATUS DAGENS AVLØPSORDNING 13 3.3 STATUS DAGENS VANNFORSYNING 19 3.4 YTELSER OG TJENESTER TIL BRUKERNE 26 4 SENTRALE MÅL OG BETINGELSER 31 4.1MÅL FOR VIRKSOMHETEN 28 4.2 RAMMEBETINGELSER 31 4.3 ORGANISERING AV VIRKSOMHETEN 34 4.4 TILGJENGELIGE RESSURSER 36 5. PROBLEMSTILLINGER OG FORUTSETNINGER 37 5.1 NYE EKSTERNE KRAV, NYTT LOVVERK 37 5.2 NYE BEHOV OG YTELSESKRAV 40 5.3 STRATEGISKE PROBLEMSTILLINGER, OVERORDNET VEGVALG 42 5.4 UTBYGGINGSBEHOV 49 5.5 Utbyggingstakt og økonomiske rammer, konsekvenser for årsgebyr 6. ANALYSE OG KONKLUSJON 56 6.1 AVSLUTTENDE ANALYSE 56 6.2 HOVEDSTRATEGIER 58 6.3 FORSLAG TIL TILTAK 60 6.4 ØKONOMISKE KONSEKVENSER (IKKE OPPDATERT) 64 Steinkjer kommune Side 3 av 64 KOMMUNEDELPLAN VANNFORSYNING OG AVLØP 2009-2012 0. SAMMENDRAG 0.1 Grunnlag og problemstillinger Kommunedelplan vannforsyning og avløp gjelder hele Steinkjer kommune. I forhold til økonomiske rammer, drifts- og vedlikeholdsansvar og investeringsbehov omfatter planen primært kommunale anlegg.
    [Show full text]
  • 661 Kunnskapsoppsummering Om Ål Og Forslag Til Overvåkingssystem I Norske Vassdrag
    661 Kunnskapsoppsummering om ål og forslag til overvåkingssystem i norske vassdrag Eva B. Thorstad Bjørn Mejdell Larsen Bengt Finstad Trygve Hesthagen Nils Arne Hvidsten Bjørn Ove Johnsen Tor F. Næsje Odd Terje Sandlund NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og seri- en favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine vi- tenskapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Kunnskapsoppsummering om ål og forslag til overvåkingssystem i norske vassdrag Eva B. Thorstad Bjørn Mejdell Larsen Bengt Finstad Trygve Hesthagen Nils Arne Hvidsten Bjørn Ove Johnsen Tor F. Næsje Odd Terje Sandlund Norsk institutt for naturforskning NINA Rapport 661 Thorstad, E.B., Larsen, B.M., Finstad, B., Hesthagen, T., Hvidsten, N.A., Johnsen, B.O., Næsje, T.F.
    [Show full text]
  • Kulturarven I Steinkjer
    KULTURMINNEPLAN FOR STEINKJER KOMMUNE 2014-2018 KULTURARVEN I STEINKJER 1 2 FORORD Kvart enkelt kulturminne er ein ikkje-fornybar ressurs. Det representerer ein verdfull historisk miljøverdi og inngår som eit viktig element i den heilskaplege samfunnsutviklinga. Samtidig blir det stadig skapt nye kultur- minne. Hovudmålsettinga med ein kulturminneplan for Steinkjer kommune er å auke kunnskapen om vår historie og styrke Steinkjer sin identitet og attraktivitet. Planen skal understøtte satsinga på kulturbasert næring og rei- seutvikling. Historia til Steinkjer skal vere ein ressurs i den vidare samfunnsutviklinga. Det er viktig å finne eit representativt utval av kulturminne vi skal ta vare på, slik at vi kan gi oss sjølve og dei som kjem etter, eit mest mogleg samla bilete av kulturarven til Steinkjer. Eit viktig poeng her er vern gjennom bruk, sjølv om bruken i dag kan vere annleis enn den opphavlege. Kulturminneplanen skal omhandle alle kulturminne, både automatisk freda fornminne eldre enn 1537 og nyare tids kulturminne. Alle objekt finst i databasen www.mittkulturminne.no. Immaterielle kulturminne er knytta til mange av kulturminna. Lause gjenstandar er ikkje tatt med i planen. Det er lagt vekt på at planen skal vere lett å lese og framstå som interessant for dei som bur i Steinkjer. Både skular og historieinteresserte skal ha nytte av planen. Prosjektet har fått økonomisk støtte fra Riksantikvaren Planen er vedtatt i kommunestyret 25. mars 2015. 3 4 INNHALDSFORTEIKNING DEL 1: INNLEIING 13 1.1 Bakgrunn 13 1.2 Kva er eit kulturminne?
    [Show full text]
  • Kampoppsett Sparbu Cup 16. Mai 2015
    KAMPOPPSETT SPARBU CUP 16. MAI 2015 Kampstart Bane 1 Bane 2 Bane 3 Bane 4 Bane 5 Bane 6 Bane 7 09.00 Byafossen Henning G Sørlia G 05 Egge G 05 Ogndal J 06 Sparbu J 06 Henning J Egge II J 07 Egge III G Sparbu III G Steinkjer G Sørlia I G Egge I G 08 Sparbu I G G 05 05 07 08 08 08 08 08 09.30 Steinkjer II Henning G Egge G 05 Sparbu I G Sørlia G 05 Sparbu II G Egge I J 07 Steinkjer I J Sparbu II J Sørlia J 07 Egge II G 08 Sparbu II G Henning G Sparbu I G G 05 05 05 05 07 07 08 08 08 10.00 Sparbu J 05 Røra J 05 Sørlia J 06 Ogndal J 06 Sørlia II J Egge II J 07 Henning J Steinkjer I J Egge I G 08 Sparbu III G Egge III G Steinkjer G 07 07 07 08 08 08 10.30 Steinkjer I Sparbu II G Sørlia G 05 Sparbu III G Sparbu J 05 Henning J Steinkjer II Sparbu I J Henning J Egge I J 07 Sørlia I G Egge II G 08 Henning G Sørlia II G G 05 05 05 05 J 07 07 07 08 08 08 11.00 Røra J 05 Henning J Sørlia J 06 Sparbu J 06 Steinkjer II Sparbu II G Sørlia I J 07 Steinkjer I J Sandvollan Henning I Sandvollan Henning II 05 G 05 05 07 III mix 09 mix 09 II mix 09 mix 09 11.30 Egge G 05 Byafossen Henning G Sparbu I G Sparbu III G Steinkjer II Egge II J 07 Sparbu I J Sparbu II J Sørlia II J Sparbu II G Sørlia I G Sørlia II G Henning G G 05 05 05 05 G 05 07 07 07 08 08 08 08 12.00 Sparbu J 05 Røra J 05 Ogndal J 06 Sparbu J 06 Sørlia II J Steinkjer II Sparbu II J Egge I J 07 Sparbu I J Henning J Sandvollan Sørlia mix Egge II G 08 Sparbu I G 07 J 07 07 07 07 II mix 09 09 08 12.30 Steinkjer II Sparbu II G Steinkjer I Henning G Sørlia J 06 Ogndal J 06 Henning J Røra J 05 Sørlia
    [Show full text]
  • MILJØVERNAVDELINGEN Fisl<Et I Snåsavatnet I Perioden 1983-87
    FYLKESMANNEN I NORD-TR0I\1DELAG MILJØVERNAVDELINGEN RAPPORT nr. 5 - 1988 Fisl<et i Snåsavatnet i perioden 1983-87 FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG MILJØVERNAVDELINGEN Miljøvernavdelingen er en del av Fylkesmannsembetet i Nord-Trøndelag. Avdelingen ble opprettet 1. september 1982 og består av følgende faggrupper: - Ferskvannsfisk - Forurensning (V.A.R.) - Kart og data (Fylkeskartkontoret) - Naturvern og friluftsliv - Vassdragsforvaltning - Vilt Miljøvernavdelingen har 27 personer ansatt i fast eller midlertidige stillinger. Resultatene aven del av avdelingens virksomhet trykkes bl.a. i denne rap­ portserien. I tillegg vil resultatene av enkelte konsulenttjenester som er utført for avdelingen bli presentert i serien. Opplaget er begrenset. Rapportens form og innhold er bestemt av hurtig prestasjon av resultater og datagrunnlaget for den enkelte undersøkelse. Det er tillatt og ønskelig at data og vurderinger i rapporten gjengis og benyttes av andre, så fremt kildene oppgis. En liste over tidligere utarbeidete rapporter er gjengitt bak i heftet. Forespørsel kan rettes til: Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Miljøvernavdelingen Postboks 145 7701 Steinkjer Tlf. 077/64400 ISSN 0800-3432 FYLKESMANNEN I NORD- TRØNDELAG, MILJØVERNAVDELINGEN FIS K E T I S N A S A V· A T N E T I PER I ODE N 1 983 - 8 7 AV ANTON RIKSTAD LEIF INGE PAULSEN KNUT KINDERÅS RAPPORT NR 5 - 1988 STEINKJER, MARS 1988 FORORD Innsamlingen av fangstoppgaver i Snåsavatnet startet i 1984 som et samarbeid mellom Snåsavatnet grunneierlag og fiskeforvalteren i Nord-Trøndelag. Undersøkelsen har siden vært fulgt opp årlig. Fiskeforvalter Anton Rikstad har stått for gjennomføringen av undersøkelsen. Kn~t Kinderås har sendt ut og bearbeidet spørreskjemaene for 1986 og 1987.
    [Show full text]
  • Visit Innherred AS
    GUIDE 2016 innherred levanger, verdal, inderøy, steinkjer, snåsa Innherred Trondheim Stockholm Oslo WWW.VISITINNHERRED.COM ACCOMMODATION - ATTRACTIONS - CYCLING - HIKING DISTANCE TABLE ØSTERSUNDÅRE NAMSKOGANNAMSOSVERRAN/MALAMGRONGSNÅSASTEINKJERINDERØYVERDALLEVANGERFROSTASTJØRDALTRONDHEIM Km ØSTERSUND 101 396 321 273 323 299 243 229 211 223 235 240 275 ÅRE 101 293 218 170 220 196 140 128 110 122 163 139 174 NAMSKOGAN 396 293 121 183 73 106 153 175 184 194 235 242 274 NAMSOS 321 218 121 80 48 80 78 102 112 118 159 164 202 VERRAN/MALM 273 170 183 80 98 80 30 52 63 73 112 121 150 GRONG 323 220 73 48 98 33 80 102 112 118 159 164 202 SNÅSA 299 196 106 80 80 33 56 78 88 97 138 146 176 STEINKJER 243 140 153 78 30 80 56 22 30 41 82 89 124 INDERØY 229 128 175 102 52 102 78 22 18 28 69 74 106 VERDAL 211 110 184 112 63 112 88 30 18 12 53 59 94 LEVANGER 223 122 194 118 73 118 97 41 28 12 41 47 79 FROSTA 235 163 235 159 112 159 138 82 69 53 41 42 64 STJØRDAL 240 139 242 164 121 164 146 89 74 59 47 42 35 TRONDHEIM 275 174 274 202 150 202 176 124 106 94 79 64 35 @visitinnherred #innherred CONTENT 4 Welcome to Innherred 34 Stiklestad 6 Top 20 in Innherred 35 Eat, sleep & to do in Verdal 10 Food and food culture in 38 Inderøy municipality Innherred 40 The Golden Route 12 Museums in Innherred 48 Fuglekassen Accommodation 14 Action activities in Innherred in Inderøy 16 Fishing in Innherred 49 Eat, sleep & to do in Inderøy 18 Car walks in Innherred 52 Steinkjer municipality 20 Cycling in Innherred 54 Norway’s Midpoint 22 Beaches in Innherred 57 Eat, sleep
    [Show full text]
  • Downloaded From
    RIS for Site no. 2159, Innherred Freshwater System, Norway Ramsar Information Sheet Published on 9 July 2018 Update version, previously published on : 27 May 2013 Norway Innherred Freshwater System Designation date 27 May 2013 Site number 2159 Coordinates 63°45'52"N 11°26'16"E Area 182,00 ha https://rsis.ramsar.org/ris/2159 Created by RSIS V.1.6 on - 18 May 2020 RIS for Site no. 2159, Innherred Freshwater System, Norway Color codes Fields back-shaded in light blue relate to data and information required only for RIS updates. Note that some fields concerning aspects of Part 3, the Ecological Character Description of the RIS (tinted in purple), are not expected to be completed as part of a standard RIS, but are included for completeness so as to provide the requested consistency between the RIS and the format of a ‘full’ Ecological Character Description, as adopted in Resolution X.15 (2008). If a Contracting Party does have information available that is relevant to these fields (for example from a national format Ecological Character Description) it may, if it wishes to, include information in these additional fields. 1 - Summary Summary The Site is situated in Levanger (Hammervatnet) and Verdal (Lundselvoset and Lyngås-Lysgård) municipalities in Nord-Trøndelag county. The Site comprises three rich and productive subsites with shallow freshwater areas and inland deltas, situated in eutrophic lakes with nutrients added from agricultural activities. The sites consist of open water areas where some parts of the site are covered with common reed and common clubrush. However, in some places water horsetail and calamagrostis phragmitoides dominate.
    [Show full text]