DOCSLIB.ORG

Handlingsplan Mot Lakseparasitten Gyrodactylus Salaris for Perioden 2014-2016 Handlingsplan Mot Lakseparasitten Gyrodactylus Salaris for Perioden 2014-2016

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Handlingsplan Mot Lakseparasitten Gyrodactylus Salaris for Perioden 2014-2016 Handlingsplan Mot Lakseparasitten Gyrodactylus Salaris for Perioden 2014-2016 RAPPORT M-288 | 2014 Handlingsplan mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris for perioden 2014-2016 Handlingsplan mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris for perioden 2014-2016 Utførende institusjon: Miljødirektoratet Sammendrag: M-nummer: Lakseparasitten Gyrodactylus salaris er ved siden av M-288 | 2014 rømt oppdrettslaks og lakselus den største trusselen År: mot villaksen. I infiserte vassdrag utryddes laksen i 2014 løpet av få år (4-6 år) dersom nødvendige mottiltak Sidetall: ikke blir iverksatt. Infiserte områder representerer 88 dessuten en betydelig fare for spredning til andre Utgiver: vassdrag. Myndighetenes mål er derfor å utrydde Miljødirektoratet parasitten fra infiserte vassdrag. Handlingsplanen Forfatter(e): omhandler bekjempelse av av G. salaris og bevaring/ Miljødirektoratet gjenoppbygging av fiskestammer for perioden Tittel - norsk og engelsk: 2014-2016. Handlingsplan mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris for perioden 2014-2016 4 emneord: Gyrodactylus salaris, handlingsplan, lakseparasitt, bekjempelse Layout: Guri Jermstad Handlingsplan mot lakseparasitten Gyrodatylus salaris for perioden 2014-2016 | M-288 | 2014 Innhold Sammendrag ..................................................................................................................................................... 4 Innledning .......................................................................................................................................................... 6 1 Strategier og virkemidler .......................................................................................................................... 6 2 Resultatmål 1. Hindre spredning av parasitten ...................................................................................... 8 2.1 Overvåking....................................................................................................................................... 8 2.2 Beredskap ......................................................................................................................................... 9 2.3 Informasjon ...................................................................................................................................... 11 3 Resultatmål 2. Bekjempe parasitten ........................................................................................................ 11 3.1 Tiltak for perioden 2014-2016 ................................................................................................... 12 3.2 Tiltak i vassdrag som er ferdigbehandlet, men ikke friskmeldt ................................................ 12 3.2.1 Vefsnaregionen 12 3.2.2 Steinkjerregionen 13 3.2.3 Lærdalsregionen 14 3.3 Tiltak i infiserte vassdrag ............................................................................................................... 14 3.3.1 Skibotnregionen 14 3.3.2 Drivaregionen 17 3.3.3 Raumaregionen 20 3.3.4 Drammensregionen 23 4 Resultatmål 3. Bevare og reetablere fiskebestandene .......................................................................... 25 4.1 Bevaring og reetablering ................................................................................................................ 25 4.1.1 Prinsipper for kultivering av fisk og utøvelse av fiske 25 4.1.2 Ivaretakelse av andre arter enn laks 27 5 Resultatmål 4. Internasjonalt samarbeid ................................................................................................. 27 6 Resultatmål 5. Forskning og utvikling ..................................................................................................... 29 7 Administrative forhold ............................................................................................................................... 30 7.1 Organisering og ansvarsdeling ...................................................................................................... 30 7.2 Økonomi ........................................................................................................................................... 32 7.2.1 Kostnader for kommende 3-års periode 33 7.2.2 Konsekvenser ved utsatte behandlinger 38 7.3 Regelverk ......................................................................................................................................... 39 7.3.1 Lovverk som kommer til anvendelse 39 7.3.2 Saksbehandlingsrutiner 40 Referanser ......................................................................................................................................................... 85 Vedlegg: 1 Lakseparasitten Gyrodactylus salaris 2 Metoder for bekjempelse 3 Gjennomførte tiltak mot G. salaris 4 Bevaring og reetablering 5 Sannsynlig smittevei for G. salaris til de enkelte vassdrag 6 Elver som er vurdert for OK-programmet 7 Oversikt over settefiskanlegg med påvist smitte av G. salaris 8 Spørsmål og svar om rotenon 9 Kart over Skibotnregionen 10 Kart over G. salaris-utbredelse på Nordkalotten 11 Kart over Drivaregionen 12 Kart over Raumaregionen 13 Kart over Drammenregionen 3 Handlingsplan mot lakseparasitten Gyrodatylus salaris for perioden 2014-2016 | M-288 | 2014 En god beredskap forutsetter tilfredsstillende Sammendrag overvåking. Målet for overvåkingen er å holde løpende oversikt over forekomsten av G. salaris, Introduksjon og spredning av lakseparasitten avdekke spredning på et tidlig stadium og gi et best Gyrodactylus salaris er den største menneskeskapte mulig grunnlag for bekjempelsen av parasitten. Det trusselfaktoren mot norske laksebestander. er utarbeidet tre overvåkingsprogrammer som er i Bekjempelse av parasitten er derfor et høyt prioritert funksjon for vassdrag: mål. Utryddelse av parasitten medfører samtidig • Overvåkings- og kontrollprogram (OK-program) at risikoen for smittespredning til nye områder har som målsetting å gi en god oversikt over hvor minimaliseres. G. salaris ikke forekommer i norske vassdrag, og å avdekke spredning av parasitten på et tidlig stadium Forekomst av lakseparasitten Gyrodactylus salaris som et forebyggende tiltak. i norske vannforekomster forvaltes med hjemmel • Friskmeldingsprogram (FM-program) skal i flere lover. Miljømyndighetene gjør vedtak om dokumentere at G. salaris er utryddet i vassdrag der behandling med hjemmel i laks- og innlandsfiskeloven, utryddelses tiltak har blitt gjennomført. naturmangfoldloven, forurensingsloven og vannfor- • Epidemiologisk kartleggingsprogram (EK-program) skriften. Mattilsynet benytter matlovens regler om gjennomføres når G. salaris blir påvist i en ny smitte- smittestoff som hjemmel for behandlingsvedtak, og region eller når parasitten blir påvist på nytt i en vedtakene blir gjort av regionkontorene. Mattilsynet region der utryddelsestiltak har vært gjennomført. fastsetter egne områdeforskrifter for bekjempelse av G. salaris i etablerte smitteregioner. For øvrig I tillegg er det et overvåkings- og kontrollprogram er oppgavefordelingen mellom etatene beskrevet i for kultiverings- og oppdrettsanlegg for laks og Handlingsplanen. regnbueørret i ferskvann. Dette er grunnlag for Norges fristatus og tilleggsgarantier i henhold til EUs regelverk. Faren for videre spredning av parasitten er en funksjon av antall infiserte lokaliteter og menneskelig aktivitet. Infiserte vassdrag grupperes i smitteregioner. En Bekjempelsesprogrammet har ført til betydelig færre smitteregion er det geografiske området hvor smittekilder og dermed også redusert mulighet smittede laksunger kan bevege seg naturlig. Totalt for spredning. I tillegg iverksettes det flere tiltak har parasitten vært påvist i 49 vassdrag fordelt på for å redusere risikoen for spredning som følge av 17 smitteregioner. Per 31. januar 2014 er status for menneskelig aktivitet. bekjempelsesprogrammet/utbredelsen av G. salaris som følger: I arbeidet med å begrense smittespredning har • 10 smitteregioner (20 vassdrag) er behandlet og myndighetene i samarbeid med elveeiere, fiskekort- friskmeldt. selgere og organisasjoner rettet en rekke tiltak inn • 3 smitteregioner (14 vassdrag) er behandlet, mot fiske- og friluftsaktiviteter. De viktigste tiltakene innlemmet i friskmeldingsprogrammet. er forbud mot flytting av fisk i tillegg til annet mulig • 4 smitteregioner (15 vassdrag) har kjent forekomst smitteførende materiale, desinfeksjonsrutiner og av G. salaris, men er foreløpig ikke behandlet. informasjon. Tiltak for å hindre smittespredning videreføres og forsterkes der de ikke har vært I tillegg har parasitten vært påvist i 39 fiskanlegg i tilfredsstillende. ferskvann hvor 13 anlegg har produsert settefisk av laks og 26 anlegg har produsert regnbueørret. Alle Det skal utarbeides en overordnet plan for nasjonal tidligere infiserte fiskanlegg er i dag smittefrie. beredskap. Målsettingen for beredskapsarbeidet er: • At smitte ikke spres fra de eksisterende smitte- Innenfor denne handlingsplanens tidsramme vil regionene (forebygging) rotenon være forvaltningens viktigste virkemiddel for • At smitte ikke spres til nye vassdrag, verken fra bekjempelse av G. salaris. Rotenonbehandlinger skal smitteregioner i Norge eller fra utlandet. gjennomføres i henhold til Ekspertgruppas påpekninger • Rask reaksjon dersom G. salaris påvises på nytt i og internasjonale anbefalinger. Infiserte vassdrag skal behandlet område, eller utenfor smitteregionene behandles to påfølgende år for å øke sjansen for å (smittereduksjon eller utryddelse). 4 Handlingsplan mot lakseparasitten Gyrodatylus salaris for perioden 2014-2016 | M-288 | 2014 lykkes. Bruk av kombinasjonsmetoden (surt aluminium gjennomført. Dette arbeidet omfatter
Load more

Recommended publications
  • NGU Rapport 2000.018 Sand, Grus Og Pukk I Vefsn. Grunnlag For
    NGU Rapport 2000.018 Sand, grus og pukk i Vefsn. Grunnlag for arealplanlegging og ressursforvaltning i kommune. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 11 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2000.018 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Sand, grus og pukk i Vefsn. Grunnlag for arealplanlegging og ressursforvaltning i kommunen. Forfatter: Knut Wolden Oppdragsgiver: Nordland fylkeskommune, Vefsn kommune / NGU Fylke: Nordland Kommune: Vefsn Kartblad (M=1:250.000) Kartbladnr. og -navn (M=1:50.000) Mosjøen 1826-1 Mosjøen 1826-2 Eiterådalen, 1926-3 Trofors, 1926-4 Fustvatnet, 1927-3 Elsfjord, Forekomstens navn og koordinater: Sidetall: 98 Pris: 150,- Kartbilag: 1 Feltarbeid utført: Rapportdato: Prosjektnr.: Ansvarlig: September 1998 01.03.2000 2680.06 Sammendrag: Som en videreføring av arbeidet med oppdatering og ajourføring av Grus- og Pukkdatabasen i en del kommuner i Nordland fylke, er det innledet et samarbeidsprosjekt mellom Vefsn kommune og Norges geologiske undersøkelse (NGU). I prosjektet skal NGU tilrettelegge data fra Grus- og Pukkdatabasen og foreta en klassifisering av forekomstene med hensyn til hvor viktige de er som en framtidig ressurs for byggeråstoff både lokalt og regionalt. Resultatene presenteres i form av tekst og tematiske kart. I Vefsn kommune er det registrert 58 sand- og grusforekomster. Av disse er 23 volumberegnet til samlet å inneholde ca. 14 mill. m3 sand og grus. Bare 7,5 mill. m3 (50 %) av dette er imidlertid vurdert utnyttbart til byggetekniske formål. I tillegg produseres det pukk med god kvalitet fra to pukkverk i en gabbroforekomst i kommunen. Kvaliteten på løsmassene er generelt dårlig både med hensyn til mekanisk styrke og korngradering.
    [Show full text]
  • Røssåga Reguleringsområde T E Eiterå- Babylon 6 1128 R 0 Björkvattnet Å 0 Praahkoe 10 Yttervik D Daelie- 689 1000 a Stor-Stalofjället L Hattfjelldal E Grane Elsvatn
    Dju marka L pvass an kardet Finneidfjord Stormuren gtjø nnlia n le en Tverrosta- n a jord le d ørf Melkfjellet a li S fjellet nd r Storakers- n ve B ø e jur Mælkkovárddo tj N be d kk n sk a ard vatnet S et n e alen d rkad r Bje Vakkerlandet jo Bjerka f s l R E ø s s å g a Aurofjället t e 735 762 5 d L Grønfjellet 0 Kjennsvass- r 1412 i Toven 0 tls Mieskiede 0 5 a k 0 6 0 1150 k a 1005 0 s rd 5 r et o t Grasfjellet 636 fjellet S Vargmoen 00 Drevvass- 10 5 0 1259 0 F bygda 0 00 o Drevvatn 5 561 Korgen 1 rs 0 Korgfjellet la 0 Stolpfjellet nd 643 Grasvatnet sd Le ale irs Graesiejaevrie Miesehke n ka et rd skard 0 6 Nedre Røsså8g22a d errå 0 a Tv 1065 5 le n 1 1216 000 (250 MW / 1698 GWh) L Tverrfjellet eire Vilasund 512 684 lva 1280 Brygg- 985 765 954 5 B 675 0 ry fjellet t n 0 d gg 0 Över-Uman e a f 0 le l le je 0 1128 l a Blåfjellet n ll 1 1646 ä 713 - 1916 0 j Leirbotnet 0 f d S S Rukkon e 923 0 g 1 p j 0 1090 p 50 0 5 1 n e v 1901 i 0 0 e å l t e 5 0 l r h f L S 1300 j e t D 1804 e Drevjemoen 1872 l o l b 1343 d r å S K a s Tärnasjön v 922 l Praahkoenjuenie a e t l e l Hemnes kommune o d n o å e d Lukttinden Fallfors r le a 882 Okstindan u Drevja le n 1708 m k 0 o 1525 1522 0 1560 0 5 Umasjö a m 0 964 1 n 0 1346 1 0 s m Hellfjellet 1114 Stormyrbassenget 0 0 Hekkelfjellet Artfjället 1 k u 924 o n 1000 (247.9 / 241.9) alen S Aartege 0 lld S m 50 ksfje te O t ik 1 o v m 000 r a 1120 1495 e s s Artfjellet B d u Bleikvatnet a Umfors e l n Tverrfjellet 0 s e Aaertgevaerie 0 0 Bleikvatn s n 5 0 Oksfjellet 1514 e 5 d 1212 Bleikvatn ø n r e Dåeriestjahke
    [Show full text]
  • 0 Steinkjer Kommune
    ~wl- 0 Steinkjer kommune SlEIN<Jn åpen, lys og glad Klima- og miljødepartementet Vår ref.: Arkiv: Deres ref.: Dato: 2016/7387-8471/2017 /LIAA KOl/&13 09.03.2017 Uttale fra Steinkjer kommune angående høring om oppheving av vannskuterforskriften Steinkjer kommune vedtok 07.03.17 i sak 17/22, 07.03.17 i hovedutvalg teknisk, miljø og naturforvaltning følgende uttale: "Steinkjer kommune viser til brev fra Det kongelige klima og miljødepartement av 23.12.16 om høring av forslag til oppheving av vannskuterforskriften. Kommunen har følgende uttalelse: Steinkjer kommune er i mot en oppheving av vannskuterforskriften. Primært av miljøhensyn er kommunen kritisk til oppheving av vannskuterforskriften. Kommunen mener at dagens regelverk bør videreføres, men at fartsbegrensninger på 5 knop i forbudssoner bør harmoniseres med småbåter, av sikkerhetsmessige grunner. Uttalelsen begrunnes ut fra dette: • Den enkelte kommunens utredningsansvar mht sikkerhet, støy, friluftsliv og naturressurser, og arbeidet med å etablere eventuell ordensforskrift m/vedlegg for å ivareta brukergruppene og naturmangfoldet vil være konfliktfylt, kompetansekrevende og ressurskrevende for kommunen. • Kostnadene med kommunens arbeid må dekkes av kommunen innenfor gjeldende budsjett. Det er stort potensial for at kommuner med konfliktområder særlig knytta til sårbare naturressurser ikke har ressurser til å gjennomføre dette arbeidet på en faglig forsvarlig måte. • Sårbar natur kjenner ikke kommunegrenser, og det er viktig at større områder blir sett i sammenheng, ut over kommunegrenser, eksempelvis hele Indre Trondheims/jord. Sentral forskrift sikrer slik helhetlig forvaltning mest effektivt. Foreslåtte oppheving av vannskuterforskriften vil kunne føre til irreversibel skade på naturmang/old, for Indre Trondheims/jord er særlig forholdet til ærfugl viktig. • Det stilles spørsmål om naturressurser på/nær sjø juridisk sett inngår i det som skal tas hensyn til ved utøvelse av myndighet etter havne- og farvannsloven.
    [Show full text]
  • Hemnesberget Ran Orden 12 Nesna Sandnessjøen
    GUIDE 2017 – magic and real www.visithelgeland.com R T I G R U T H U E N Slettnes Kinnarodden Gamvik Knivskjelodden Nordkapp Mehamn Omgangs- Gjesværstappan Tu orden stauren Hjelmsøystauren Hornvika Skjøtningberg Kjølnes Helnes Skarsvåg Tanahorn Gjesvær Sværholt- Kjølle ord Kamøyvær Finnkirka MAGERØYA klubben NORDKYN- Kvitnes Berlevåg Sand orden Fruholmen HALVØYA Makkaur H Skips orden ongs orden U Sværholdt K RT HJELMSØYA Sarnes I G R Nordvågen Ki ord Store Molvik Veines U T Ingøy Dy ord Skjånes E N Havøysund Måsøy Honningsvåg Eids orden Kongs ord Sylte ordstauran Gunnarnes Hopseidet Hops orden Tu ord Båts ord Hamningberg Troll ord/ a v Kå ord Lang ordnes l ROLVSØYA Gulgo e d Sylte ord Sylte orden Selvika r Bak orden Lang orden o Rygge ord SVÆRHOLT- s Hornøya g Lakse orden HALVØYA Nervei Davgejavri n N o E K lva Vardø T Sylte orde U Rolvsøysundet R Laggo Tana orden Qædnja- G Repvåg Oksøy- I Sne ord javri vatnet T R PORSANGER- Store Veidnes Akkar ord U VARANGER- H Slotten HALVØYA Tamsøya Bekkar ord HALVØYA VARANGERHALVØYA Kiberg Revsbotn Lebesby Langnes NASJONALPARK K Forsøl Lille ord Smal orden omag Skippernes Skjånes Sund- J elv a a vatnet Austertana k Revsneshamn Smal ord o Ska Komagvær b l lel Lundhamn s v Helle ord e R I ord l u v Langstrand s Ruste elbma a Hammerfest s v a l e Vestertana lv Nordmannset Iordellet e KVALØYA a Friar ord y Sandøybotn Kokelv Sandlia Lotre 370 moh b Falkeellet Rype ord Smør ord e g Dønnes ord Slettnes r 545 m Sand orden Porsanger orden e Kjerringholmen Akkar ord B Stuorra Gæssejavri Masjokmoen Sørvær Lille
    [Show full text]
  • Visit Innherred + 47 74 40 17 16 [email protected]
    GUIDE 2015 innherred levanger, verdal, inderøy, steinkjer, snåsa Innherred Trondheim Stockholm Oslo WWW.VISITINNHERRED.COM OVERNATTING - SERVERDIGHETER - SYKKEL - VANDRING Sykkelturer La oss hjelpe deg med din sykkeltur på Innherred. - Borgenfjorden Rundt - Leksdalsvatnet Rundt - Steinkjer - Falstad en 3 dagers reise med god mat og historiske opplevelser Visit Innherred + 47 74 40 17 16 [email protected] www.visitinnherred.com Sykkelferie Vi har tjenester som: - sykkelutleie - kart og turbeskrivelser - baggasjetransport - bringetjeneste til start - hentetjeneste ved slutt Be om pristilbud! Visit Innherred + 47 74 40 17 16 [email protected] www.visitinnherred.com INNHOLD 4 Velkommen til Innherred 48 Fuglekassen Overnatting i 6 Topp 20 på Innherred Inderøy 10 God mat på Innherred 50 Spise, sove, gjøre, Inderøy 12 Museer på Innherred 52 Steinkjer kommune 14 Action på Innherred 54 Norges Midtpunkt 16 Fiske 18 Vandring 56 Spise, sove, gjøre i 20 Sykkel, kano og kajakk Steinkjer 21 Sykkel, kano og kajakk 62 Snåsa Kommune 22 Båtutleie og badestrender 64 Spise, sove, gjøre i Snåsa 23 Kurs og Konferanse 68 Transport og Turproduksjon 24 Levanger kommune 70 FAQ - Ofte stilte spørsmål 26 Ytterøy 72 Arrangement 28 Spise, sove, gjøre i Levanger 73 Avstandstabell 32 Verdal Kommune 74 Severdigheter kartreferanser 34 Stiklestad 77 Arrangement 35 Spise, sove, gjøre i Verdal 38 Inderøy kommune 40 Den Gyldne Omvei TEGNFORKLARINGER: 25 Henvisning til severdigheter i regionskart 25 Henvisning til bedrifter i by- og regionskart GPS-koordinater i alle annonser: På formatet ‘Decimal Degrees’ (google maps format), se http://en.wikipedia.org/wiki/Decimal_degrees. N63.74782 E011.30174 NØDNUMMER: BRANN 110 POLITI 112 AMBULANSE 113 Utgitt av Visit Innherred AS.
    [Show full text]
  • Virkning Av Rotenonbehandling På Zooplankton Og Bunndyr I Fustavassdraget, Vefsn Kommune
    Gaute Kjærstad, Jan Ivar Koksvik og Jo Vegar Arnekleiv Virkning av rotenonbehandling på zooplankton og bunndyr i Fustavassdraget, Vefsn kommune 4 - NTNU Vitenskapsmuseet NTNU rapport 2019 naturhistorisk NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2019-4 Gaute Kjærstad, Jan Ivar Koksvik og Jo Vegar Arnekleiv Virkning av rotenonbehandling på zooplankton og bunndyr i Fustavassdraget, Vefsn kommune NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport Dette er en elektronisk serie fra 2013 som erstatter tidligere Rapport botanisk serie og Rapport zoologisk serie. Serien er ikke periodisk, og antall nummer varierer per år. Rapportserien benyttes ved endelig rapportering fra prosjekter eller utredninger, der det også forutsettes en mer grundig faglig bearbeidelse. Tidligere utgivelser: http://www.ntnu.no/web/museum/publikasjoner Referanse Kjærstad, G., Koksvik, J. I. & Arnekleiv, J.V. 2019. Virkning av rotenonbehandling på zooplankton og bunndyr i Fustavassdraget, Vefsn kommune – NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2019-4: 1-91. Trondheim, juni 2019 Utgiver NTNU Vitenskapsmuseet Institutt for naturhistorie 7491 Trondheim Telefon: 73 59 22 80 e-post: [email protected] Ansvarlig signatur Hans K. Stenøien (instituttleder) Kvalitetssikret av Jan Grimsrud Davidsen Publiseringstype Digitalt dokument (pdf) Forsidefoto Fustvatnet ved Aspneset. Foto: Gaute Kjærstad www.ntnu.no/museum ISBN 978-82-8322-199-2 ISSN 1894-0056 2 Sammendrag Kjærstad, G., Koksvik, J. I. & Arnekleiv, J.V. 2019. Virkning av rotenonbehandling på zooplankton og bunndyr i Fustavassdraget, Vefsn kommune – NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2019-4: 1-91. Denne rapporten presenterer resultater fra en seksårig undersøkelse (2011-2016) av effektene av rotenon- behandling på zooplankton og bunndyr i Fustavassdraget i Vefsn kommune. Elva Fusta ble rotenonbehandlet i august 2011 og august 2012 og Fustvatnet i oktober 2012.
    [Show full text]
  • Årsberetning 2013 Innholdsfortegnelse Mosjøen 1973-2013
    Marius Havdal som loddselger ved feiring av eldredagen 2013 Bodil Eide mottar aresmedlemmskap fra styreleder i Norsk Folkehjelp, Finn Erik Thoresen Mer om oss finner du her: www.nfmosjoen.no Norsk Folkehjelp Mosjøen, Årsberetning 2013 Innholdsfortegnelse Mosjøen 1973-2013 ..............................................................................................................................................................1 Styresammensetning 2013....................................................................................................................3 Møter ....................................................................................................................................................4 Medlemmer ..........................................................................................................................................5 Satsningsområder .................................................................................................................................6 Inntektsbringene tiltak..........................................................................................................................6 Aktiviteter.............................................................................................................................................7 Sanitetsvakter / oppdrag.......................................................................................................................7 Påskeberedskapen.........................................................................................................................7
    [Show full text]
  • Elvemusling Og Konsekvenser Av Vassdragsreguleringer - En Kunnskapsoppsummering Bjørn Mejdell Larsen, Norsk Institutt for Naturforskning
    Elvemusling og konsekvenser av vassdragsreguleringer - en kunnskapsoppsummering Bjørn Mejdell Larsen, Norsk institutt for naturforskning 8 2012 RAPPORT RAPPORT MILJØBASERT VANNFØRING MILJØBASERT FoU-programmet Miljøbasert vannføring Programmet Miljøbasert vannføring skal styrke det faglige grunnlaget for god forvaltning av regulerte vassdrag. Det skal bidra til at miljøhensyn blir ivaretatt på en balansert og åpen måte med spesiell fokus på fastsettelse av minstevannføring og andre avbøtende tiltak. Miljøkunnskap er aktuelt i forbindelse med nye vassdragskonsesjoner, revisjon av vilkår i gamle konsesjoner, miljøtilsyn og oppfølging av vannressursloven og EUs vanndirektiv. Programmet finansieres av Olje- og energidepartementet, og er forankret i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Programmets fase II har en tidsramme på fem år (2007-2011). Programmet er organisert med en styringsgruppe, bestående av representanter fra NVE, Direktoratet for naturforvaltning og energibransjen. Ressurspersoner fra nasjonale og regionale myndigheter bistår med fagkompetanse. Den daglige ledelsen av programmet er knyttet til Skred- og vassdragsavdelingen i NVE. Elvemusling og konsekvenser av vassdragsreguleringer - en kunnskapsoppsummering Norges vassdrags- og energidirektorat 2012 Rapport nr. 8 – 2012 Elvemusling og konsekvenser av vassdragsreguleringer – en kunnskapsoppsummering Utgitt av: Norges vassdrags- og energidirektorat Redaktør: Bjørn Mejdell Larsen Forfattere: Bjørn Mejdell Larsen1, Elena Dunca2, Randi Saksgård1, 3 Martin Österling Forfatter-
    [Show full text]
  • Steinkjer Kommune KOMMUNEDELPLAN VANNFORSYNING OG AVLØP 2009 - 2012
    Dato: 12.05.2009 Saksnr/Løpenr: 2008/8547-12230/2009 Klassering: 143/M10 Steinkjer kommune KOMMUNEDELPLAN VANNFORSYNING OG AVLØP 2009 - 2012 Vedtatt av kommunestyret 01.04.09 INNHOLD 0. SAMMENDRAG 3 0.1 GRUNNLAG OG PROBLEMSTILLINGER 3 0.2 MÅLSETTING OG RAMMEBETINGELSER 3 0.3 FORSLAG TIL TILTAK, ØKONOMISKE KONSEKVENSER 4 1. GENERELT OM KOMMUNEPLANLEGGINGEN 6 1.1 PLANSYSTEMET 6 1.2 PLANPROSESS OG PLANBEHANDLING 6 2. INNLEDNING 8 2.1 AVGRENSNING AV PLANOMRÅDET 8 2.2 PLANFORUTSETNINGER 8 2.3 EKSISTERENDE PLANSTATUS 9 2.4 TILKNYTNING TIL ANDRE PLANER 9 2.5 SENTRALE PROBLEMSTILLINGER OG HOVEDUTFORDRINGER 9 3. BESKRIVELSE AV STATUS 11 3.1 TILSTAND I VANNFOREKOMSTENE (IKKE ENDRET SIDEN FORRIGE PLAN) 11 3.2 STATUS DAGENS AVLØPSORDNING 13 3.3 STATUS DAGENS VANNFORSYNING 19 3.4 YTELSER OG TJENESTER TIL BRUKERNE 26 4 SENTRALE MÅL OG BETINGELSER 31 4.1MÅL FOR VIRKSOMHETEN 28 4.2 RAMMEBETINGELSER 31 4.3 ORGANISERING AV VIRKSOMHETEN 34 4.4 TILGJENGELIGE RESSURSER 36 5. PROBLEMSTILLINGER OG FORUTSETNINGER 37 5.1 NYE EKSTERNE KRAV, NYTT LOVVERK 37 5.2 NYE BEHOV OG YTELSESKRAV 40 5.3 STRATEGISKE PROBLEMSTILLINGER, OVERORDNET VEGVALG 42 5.4 UTBYGGINGSBEHOV 49 5.5 Utbyggingstakt og økonomiske rammer, konsekvenser for årsgebyr 6. ANALYSE OG KONKLUSJON 56 6.1 AVSLUTTENDE ANALYSE 56 6.2 HOVEDSTRATEGIER 58 6.3 FORSLAG TIL TILTAK 60 6.4 ØKONOMISKE KONSEKVENSER (IKKE OPPDATERT) 64 Steinkjer kommune Side 3 av 64 KOMMUNEDELPLAN VANNFORSYNING OG AVLØP 2009-2012 0. SAMMENDRAG 0.1 Grunnlag og problemstillinger Kommunedelplan vannforsyning og avløp gjelder hele Steinkjer kommune. I forhold til økonomiske rammer, drifts- og vedlikeholdsansvar og investeringsbehov omfatter planen primært kommunale anlegg.
    [Show full text]
  • Sommerfeltia 20 G
    DOI: 10.2478/som-1993-0006 sommerfeltia 20 G. Mathiassen Corticolous and lignicolous Pyrenomycetes s.lat. (Ascomycetes) on Salixalong a mid-Scandinavian transect 1993 sommerf~ is owned and edited by the Botanical Garden and Museum, University of Oslo. SOMMERFELTIA is named in honour of the eminent Norwegian botanist and clergyman S0ren Christian Sommerfelt (1794-1838). The generic name Sommerfeltia has been used in (1) the lichens by Florke 1827, now Solorina, (2) Fabaceae by Schumacher 1827, now Drepanocarpus, and (3) Asteraceae by Lessing 1832, nom. cons. SOMMERFELTIA is a series of monographs in plant taxonomy, phytogeography, phyto­ sociology, plant ecology, plant morphology, and evolutionary botany. Most papers are by Norwegian authors. Authors not on the staff of the Botanical Garden and Museum in Oslo pay a page charge of NOK 30. SOMMERFEL TIA appears at irregular intervals, normally one article per volume. Editor: Rune Halvorsen 0kland. Editorial Board: Scientific staff of the Botanical Garden and Museum. Address: SOMMERFELTIA, Botanical Garden and Museum, University of Oslo, Trond­ heimsveien 23B, N-0562 Oslo 5, Norway. Order: On a standing order (payment on receipt of each volume) SOMMERFELTIA is supplied at 30 % discount. Separate volumes are supplied at prices given on pages inserted at the end of the volume. sommerfeltia 20 G. Mathiassen Corticolous and lignicolous Pyrenomycetes s.lat. (Ascomycetes) on Sa/ix along a mid-Scandinavian transect 1993 This thesis is dedicated to Lennart Holm, Ola Skifte and Finn-Egil Eckblad, three septuagenerian, Nordic mycologists, who have all contributed significantly to its completion. ISBN 82-7420-022-5 ISSN 0800-6865 Mathiassen G.
    [Show full text]
  • ARCTIC CIRCLE Konkurransene Med Lagene Sine Respektive Trøyer 11 WORLDTEAMS
    THE RACE ABOVE THE ARCTIC CIRCLE Konkurransene med Lagene sine respektive trøyer 11 WORLDTEAMS Blå og oransje trøye, Laks trøye, sponset av Statoil sponset av Laks Norge Sammenlagtkonkurransen, Konkurransen beste sammenlagt tid individuelt for beste klatrer Astana Pro Team BMC Racing Team FDJ IAM Cycling Team Team Giant Alpecin Dimension Data Hvit trøye, Konkurransen FØLG #ARCTIC RACE PÅ SOSIALE MEDIER sponset av Statoil for mest aktive rytter, Konkurransen sponset av Atea for beste unge rytter Grønn trøye, sponset av Etappeseier, Team Katusha Team Team Sky Tinkoff Trek - Segafredo Lotto NL - Jumbo SpareBank 1 Nord-Norge sponset av Visit Norway DEL DINE BILDER Konkurransen for beste OG VIDEOER PÅ Lagkonkurransen, 7 KONTINENTALLAG PRO TEAMS MYARCTICRACE.COM spurter, med flest antall poeng sponset av Hyundai MED #ARCTICRACE Respekt, beskytt og hei Bora - Argon 18 Direct Energie Fortuneo-Vital Concept One Pro Cycling : A.S.O. (P.Perreve) - Reiner Schaufler (P.Perreve) A.S.O. : fram rytterne Photos RESPEKTER ANDRE ETTER HVER ETAPPE, STEM FRAM Tenk på lokalsamfunnene og andre som gleder seg over rittet; ikke blokkér RYTTEREN SOM SKAL IKLE SEG porter, innkjørsler eller veier ; forlat porter og eiendom slik du finner disse. VIKINGTRØYA PÅ FACEBOOKSIDEN TIL TILSKUERGUIDE Stölting Service Group Topsport Wanty-Groupe Gobert ARCTIC RACE OF NORWAY 11. AUGUST 13. AUGUST TA VARE PÅ MILJØET Vlaanderen-Baloise FAUSKE > ROGNAN NESNA > KORGFJELLET Forsøk å fjerne alle spor fra ditt besøk og ta med deg avfall. 12. AUGUST 14. AUGUST Vikingtrøya gis til Dagens Beste Lagkamerat, han som har same MO I RANA > SANDNESSJØEN POLARSIRKELEN > BODØ 4 NORSKE KONTINENTALLAG LAGENE egenskaper som de gamle vikingeheltene: oppofrelse, mot og lagsa- letour.com / #ArcticRace / @ArcticRaceofN 4.
    [Show full text]
  • Rapport Fra Vitenskapelig Råd for Lakseforvaltning Nr 8
    RAPPORT FRA VITENSKAPELIG RÅD FOR LAKSEFORVALTNING NR 8 Status for norske laksebestander i 2015 RAPPORT FRA VITENSKAPELIG RÅD FOR LAKSEFORVALTNING NR. 8 RAPPORT FRA VITENSKAPELIG RÅD FOR LAKSEFORVALTNING NR 8 Status for norske laksebestander i 2015 1 RAPPORT FRA VITENSKAPELIG RÅD FOR LAKSEFORVALTNING NR. 8 RAPPORTEN REFERERES SOM Anon. 2015. Status for norske laksebestander i 2015. Rapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning nr 8, 300 s. Trondheim, juni 2015 ISSN: 1891-442X ISBN: 978-82-93038-15-3 RETTIGHETSHAVER © Vitenskapelig råd for lakseforvaltning www.vitenskapsradet.no REDAKSJON Eva B. Thorstad & Torbjørn Forseth TILGJENGELIGHET Åpen PUBLISERINGSTYPE Digitalt dokument (pdf) NØKKELORD Laks - Salmo salar - sjøørret - Salmo trutta - beskatning - gytebestandsmål - forvaltningsmål - bestandsutvikling - bestandsstatus - beskatningsrater - fangststatistikk - høsting - høstbart overskudd - innsigsestimat - PFA - marin overlevelse - trusselfaktorer - rømt oppdrettslaks - Gyrodactylus salaris 2 RAPPORT FRA VITENSKAPELIG RÅD FOR LAKSEFORVALTNING NR. 8 INNHOLD HOVEDFUNN ............................................................................................................... 7 SAMMENDRAG AV RAPPORTEN .............................................................................. 8 VITENSKAPELIG RÅD FOR LAKSEFORVALTNING ............................................. 18 MEDLEMMER AV VITENSKAPELIG RÅD FOR LAKSEFORVALTNING ........... 19 1 INNLEDNING .......................................................................................................
    [Show full text]