ROMANSKE KONSOLLFRISER Og En Tolkning Av Konsollfrisen På Nidarosdomens Oktogon

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

ROMANSKE KONSOLLFRISER Og En Tolkning Av Konsollfrisen På Nidarosdomens Oktogon ROMANSKE KONSOLLFRISER og en tolkning av konsollfrisen på Nidarosdomens oktogon Kjartan Magnus Prøven Hauglid Hovedoppgave i kunsthistorie våren 2007 Institutt for fi losofi , idé- og kunsthistorie og klassiske språk. Universitetet i Oslo Innledning 1 Teori og metode 2 Konsollfriser i internasjonal forskning 5 Del 1 Nidarosdomens skulpturutsmykning 1.1 Forskningshistorie 8 1.2 Branner, reparasjoner og ombygginger 14 1.3 De første antikvarene 20 1.4 Restaureringsarbeider 23 1.5 Gipsavstøpninger som dokumentasjon 27 1.6 Kleberstein og grønnskifer (grønnstein) 28 1.7 Romansk og gotisk murverk 30 1.8 Bolter og boltehull 31 1.9 Steinhuggermerker 33 1.10 Datering og bygningskronologi 35 1.11 Polykromi 38 1.12 Steinhoder og kongeportretter 41 1.13 Bjelkehoder i tre 50 Del 2 Synd, bot og straff 2.1 Synd 55 2.2 Botsbestemmelser 56 2.3 Straff til skrekk og advarsel 58 2.4 Visjoner om synd, straff og helvete 61 Del 3 Konsollfrisenes ikonografi 3.1 Konsollfriser – dekor eller program? 65 3.2 Tidligere tolkninger 66 3.3 Oktogongesimsens hoder 68 3.4 Tønnedrikkere og fråtsere 70 3.5 Skjeggtrekkere 71 3.6 Omfavningspar og elskovspar 73 3.7 Gjøglere og akrobater 74 3.8 Musikanter og hornblåsere 75 3.9 Ekshibisjonister 77 3.10 Tornuttrekkere 79 3.11 Mennesker med ormer, slanger, padder og skorpioner 83 3.12 Løver, demoner, monstre og mennesker i dyrekjeft 84 3.13 Skrik, gråt og jammer 87 3.14 Tungerekkere 89 Del 4 Oktogongesimsen 4.1 Plassering i gesimsen 92 4.2 Konge og kirke 93 4.3 Den rettferdige kongen 95 4.4 Oktogongesimsens kronte hoder 96 4.5 Oppsummering 99 Konklusjon 99 Litteratur 101 Katalog over oktogonens konsollfrise 115 Illustrasjoner 164 Forord Ideen til denne oppgaven kom under en mellomfagsekskursjon til Trondheim i 1994. I løpet av en dag hadde jeg fotografert de fleste utvendige skulpturer på domkirken, nye og gamle. Enkelte hoder vekket interesse, og disse hodene har fulgt meg siden. Lite visste jeg på den tiden om romanske konsollfriser. Jeg vil takke Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider fordi jeg ble tatt så godt imot i Domkirken. Oppgaven hadde ikke blitt skrevet hvis det ikke hadde vært for Øystein Ekroll. Tusen takk for all hjelp gjennom disse årene. Jeg vil også takke Margrete Syrstad Andås og Per Storemyr for en inspirerende og lærerik tid. Oppgaven hadde heller ikke blitt det den er hvis det ikke hadde vært for gode studievenner og reisekamerater. Takk til Erla Bergendahl Hohler, Signe Horn Fuglesang, Nigel Morgan, Malcolm Thurlby, Lena Liepe, Martin Blindheim og Nils Messel for litteratur og lærerike samtaler. Den siste tiden har jeg fått konstruktiv og nyttig kritikk fra Leif Anker, Morten Stige og Øystein Ekroll. Takk også til Tian Arnessen og Bente Iben Sandvik for korrektur, og Aase Jenssen og Gwenael Berthet for hjelp til oversettelse. Takk til Anthony Weir for generøst utlån av bilder, gjennomlesing og kommentarer i den siste fasen. Størst takk går til min veileder Jan Svanberg. Jeg har for lengst mistet oversikten over alle kirker vi har besøkt, men uten disse turene hadde studietiden vært fattig. Høydepunket var reisen til Santiago de Compostela i 2000. Takk for at du har vært en så inspirerende og reiseglad lærer! Takk til familie og venner som har støttet meg i disse årene. Innledning Oppgavens hovedmål er en ikonografisk tolkning av konsollfrisen på Nidarosdomens oktogon.1 Oktogonen ble bygget som gravbygning for Olav den hellige, og nyere forskning har vist at gravbygningen var en avslutning på den romanske katedralen, og ikke begynnelsen på en ny katedral i gotisk stil (fig. 1).2 Arkitektens valg av en konsollfrise på oktogonen var en fortsettelse av domkirkens eldre bygningsledd, som alle har romanske konsollfriser.3 Oktogonens gesims har en buefrise som støttes av 50 gesimskonsoller (fig. 7-19). Av disse har 24 konsoller form som byster som sprenger seg ut av muren. 4 23 konsoller har bladverk hvor bladene er festet i stilken og henger ned. (fig. 12-14). Tre konsoller har ingen dekor (fig. 18). To hoder bærer krone (nr. 14 og 18). To hoder har en lue eller kalott (nr. 16 og 20). Fem hoder har ingen attributter (nr. 1, 8, 9, 11 og 23). Ingen av de nevnte åtte hodene skjærer grimaser eller har fordreide trekk. To forvitrede hoder tilhører sannsynligvis også denne gruppen (nr. 5 og 21). De øvrige 14 hodene skiller seg fra den første gruppen ved at de enten skjærer grimaser og eller har et dypt boret hull som markering av pupillen i øyet. Fem hoder skjærer grimaser og rekker tunge (nr. 7, 10, 13, 15 og 22).5 To hoder skjærer tenner (nr. 6 og 12) og to andre har fordreide ansiktstrekk (nr. 17 og 20). I tillegg er et hode restaurert med åpen munn og tunge (nr. 24). Et hode blåser opp kinnene (nr. 4) og tre hoder skjærer ikke grimaser, men har boret pupill (nr. 2, 3 og 19). Ingen har tidligere forsøkt seg på en ikonografisk tolkning av oktogongesimsens hoder, eller å sette de kronte hodene i sammenheng med konsollfrisens øvrige hoder. Harry Fett tolket 1 Stortinget vedtok 1. mars 1929 at «Trondhjems domkirke» fra 1. juli 1929 skulle hete «Nidaros domkirke». Navnet forkortes ofte til «Nidarosdomen». Jeg har valgt å bruke den forkortede formen i oppgaven. 2 «I litteraturen omkring Nidarosdomen er Oktogonen blitt framstilt som det første steget i den totale fornying av katedralen i gotisk stil. Dette er ikkje rett. Oktogonen er derimot avsluttinga av den romanske katedralen slik han vart planlagd omkring 1150, og oppført med tidleg-gotisk arkitektur med seinromansk dekor. Ved å studere grunnplanen er det også heilt klart at Oktogonen var planlagd og bygd inntil det einskipa skipet i Olav Kyrres Kristkyrkje. Ingenting tyder på at arkitekten hadde planlagt at Oktogonen skulle knytast saman med eit treskipa kor». «Øystein Ekroll, «St. Olavs skrin i Nidaros», i Ecclesia Nidrosiensis. Søkelys på Nidaroskirkens og Nidarosprovinsens historie, red. Steinar Imsen (Trondheim: Tapir, 2003), 338. Se også Paul Binski, «Liturgy and Local Knowledge: English Perspectives on Trondheim Cathedral» i Architectural and Ritual Construction: The Medieval Cathedral of Trondheim in a European Context, Ritus et Artes 3, red. Margrete Syrstad Andås, Øystein Ekroll, Andreas Haug og Nils Holger Petersen (Turnhout: Brepols, 2007), 21-47 og Øystein Ekroll, «The Shrine of St Olav in Nidaros Cathedral», i Architectural and Ritual Construction, 147-209. 3 Det er ikke alle konsollfrisene som har figurativ dekor. For en oversikt over de figurative romanske konsollfrisene på Nidarosdomen, se: Edith Marie Nygaard, «Romanske konsollfigurer på Nidarosdomens marginaler», i Bilder i marginalen: nordiska studier i medeltidens konst, red. Kersti Markus, 193-207, (Tallinn: Argo, 2006). Nygaard omtaler ikke oktogongesimsens konsollfrise. 4 For plasseringen av de enkelte hodene, se katalogens forside. Selv om gesimskonsollene har form av byster har de i eldre forskning blitt omtalt som «hoder». Jeg har valgt å bruke betegnelsen «konsollhoder» fremfor «konsollbyster». 5 I oppgaven har jeg konsekvent brukt det nøytrale ordet tungerekker om en som geiper eller av forskjellige årsaker har tungen hengende ut av munnen. Bokmålsordboka definerer å geipe som å «gjøre grimaser for å uttrykke hån, forakt, herming» og kan derfor være et ladet begrep. Hoder som rekker tunge i romansk kunst har ikke nødvendigvis denne betydningen. Bokmålsordboka, http://www.dokpro.uio.no/ordboksoek.html, oppsøkt 4. april 2007. 1 de to kronte hodene som portretter av samtidige konger, og disse to hodene har vært oftere omtalt og avbildet enn de 22 andre hodene til sammen. Min hovedhypotese er at konsollfrisene generelt hadde et tydelig billedprogram med et kristent moraliserende budskap. Jeg vil undersøke om også hodene på oktogongesimsen har hatt et moraliserende program. Tradisjonelt har de som rekker tunge blitt forbundet med spottere. Jeg vil undersøke om dette også gjelder for oktogongesimsens tungerekkere. Hypotesen om at konsollfriser i stein har et meningsbærende og et kristent budskap, vil jeg også overføre på bjelkehodene i Trøndelagskirkene og på stavkirkenes innvendige hoder. Nidarosdomens utvendige konsollfriser og Trøndelagskirkenes bjelkehoder er de eneste konsollfrisene med figurer som er bevart i Norge fra middelaldren.6 Internasjonalt har bemaling av steinskulptur, polykromi, vært et stort tema. Hvilket grunnlag har man for å si at også steinskulpturen på Nidarosdomen var polykrom? Teori og metode I Norges kunsthistorie fra 1981 kritiserte Peter Anker den kunsthistoriske middelalderforskningen og mente at kunsthistorikere: … i nesten uforholdsmessig høy grad er blitt hengende fast ved spørsmål om kunstverkenes opprinnelse og datering, mens mer vesentlige spørsmål om årsakene til at kunstverkene ble anskaffet, deres innbyrdes forhold og deres mening og innhold er blitt skjøvet til side eller stående ubesvart. Og av den uoversiktlige masse av bygningsskulptur og kultisk treskulptur er knapt noen grupper ennå publisert på en tilfredstillende måte etter moderne forsknings metodiske krav.7 Oktogongesimsens konsollfrise har ikke tidligere vært publisert i sin helhet. I arbeidet har jeg gjennomgått tidligere forskning om domkirkens skulpturutsmykning. Videre har jeg i stor grad gått til primærkildene, og jeg har sett på i hvilken grad branner, reparasjoner og ombygginger har påvirket oktogonens ytre skulpturutsmykning. Flere eldre beskrivelser av domkirkens skulptur har ikke tidligere vært benyttet i denne sammenheng. I Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeiders arkiv er relevante beretninger, regnskap og dagbøker, tegninger og fotografier gjennomgått. Samlingen med gipsavstøpninger er gjennomgått. Gipsavstøpningene har vært det viktigste dokumentasjonsverktøyet i restaureringsarbeidet, men de har i liten grad vært benyttet i forskningen. En systematisk gjennomgang av dette materialet har gitt sikre opplysninger om skulpturenes opprinnelige plassering. Undersøkelsene har også gitt et bredere grunnlag for datering og en ikonografisk tolkning.8 6 «Konsoll … kan være ordnet i rekke, konsollfrise, og være del av et klassisk bjelkeverk, dvs. del av en gesims». Arne Gunnarsjaa, Arkitekturleksikon (Oslo: Abstrakt forlag, 1999), 421-422. På engelsk brukes «corbel table» for konsollfrise, også for konsoller i «lombardiske bånd».
Recommended publications
  • Northern Lights: Even Hammer and the Norwegian Enlightenment
    Northern Lights: Even Hammer and the Norwegian Enlightenment Sophus A. Reinert Working Paper 17-054 Northern Lights: Even Hammer and the Norwegian Enlightenment Sophus A. Reinert Harvard Business School Working Paper 17-054 Copyright © 2016 by Sophus A. Reinert Working papers are in draft form. This working paper is distributed for purposes of comment and discussion only. It may not be reproduced without permission of the copyright holder. Copies of working papers are available from the author. Northern Lights: Even Hammer and the Norwegian Enlightenment Sophus A. Reinert1 Harvard Business School On 27 May 1776, the Scottish immigrant John Robertson Brand, sometimes known as John Brandt, was awarded a silver medal by the Royal Norwegian Scientific Society in the church of the fishing village of Hustad, south of the Trondheim Fjord in central Norway. Though below the Arctic Circle, Hustad lays slightly off the 63rd parallel north, which otherwise runs through Canada’s Nunavut and Yukon Territories, the Davis Strait, and the deep Russian tundra, far, far north of the traditional latitudes of Enlightenment. And yet, stepping into the small wooden church’s aisle on that spring day to deliver a speech marking the occasion, District Governor Even Hammer of Romsdal (1732-1800) summoned a language of reform, improvement, industriousness, civic virtue, public happiness, jealousy of trade, and political economy, that would have resonated deeply and widely across the European world, a language indebted to wider international currents but resolutely inflected by local conditions in what he appropriately called ‘our cold North’.2 Few cases better justify the great Turinese historian Franco Venturi’s admonition, a few 1 Rolv Petter Amdam first introduced me to Even Hammer, and I would like to express my gratitude to him, to Mads Langnes at Romsdalsmuseet in Molde for going well beyond the call of duty in facilitating my work on this intriguing figure, and, particularly, to Marit Sjelmo for jovial research assistance and Robert Fredona for invaluable suggestions.
    [Show full text]
  • Handbook for the Deceased: Re-Evaluating Literature and Folklore
    HANDBOOK FOR THE DECEASED: RE-EVALUATING LITERATURE AND FOLKLORE IN ICELANDIC ARCHAEOLOGY by BRENDA PREHAL A dissertation submitted to the Graduate Faculty in Anthropology in partial fulfillment of the requirements for the degree of Doctor of Philosophy, The City University of New York. 2021 © 2020 BRENDA PREHAL All rights reserved. ii Handbook for the Deceased: Re-evaluating Literature and Folklore in Icelandic Archaeology by Brenda Prehal This manuscript has been read and accepted for the Graduate Faculty in Anthropology in satisfaction of the dissertation requirement for the degree of Doctor of Philosophy. Date Thomas McGovern Chair of Examining Committee Date Jeff Maskovsky Executive Officer Supervisory Committee: Timothy Pugh Astrid Ogilvie Adolf Frðriksson THE CITY UNIVERSITY OF NEW YORK iii ABSTRACT Handbook for the Deceased: Re-Evaluating Literature and Folklore in Icelandic Archaeology by Brenda Prehal Advisor: Thomas McGovern The rich medieval Icelandic literary record, comprised of mythology, sagas, poetry, law codes and post-medieval folklore, has provided invaluable source material for previous generations of scholars attempting to reconstruct a pagan Scandinavian Viking Age worldview. In modern Icelandic archaeology, however, the Icelandic literary record, apart from official documents such as censuses, has not been considered a viable source for interpretation since the early 20th century. Although the Icelandic corpus is problematic in several ways, it is a source that should be used in Icelandic archaeological interpretation, if used properly with source criticism. This dissertation aims to advance Icelandic archaeological theory by reintegrating the medieval and post-medieval Icelandic literary corpus back into archaeological interpretation. The literature can help archaeologists working in Iceland to find pagan religious themes that span time and place.
    [Show full text]
  • VIKINGTIDEN PÅ BORRE Terje Østigård & Terje Gansum
    VIKINGTIDEN PÅ BORRE Terje Østigård & Terje Gansum ViKingTiden PÅ BORRE 249 HVORDAN HAR FORTiden bliTT BRUKT OG FORMidleT? TeRJE ØSTigÅRD & TeRJE GANSUM INTRODUKSJON På Borre er Norges største samling av monumentale hauger. I dag består grav- feltet av syv hauger og tre store røyser i tillegg til ca. 30 mindre hauger. Tidli- gere fantes det ytterligere to store hauger, men disse ble fjernet i tidsrommet 1852–1900. Diameteren på de største haugene er mellom 45 og 50 meter og de er mer enn 7 meter høye. Borre har hatt en sentral rolle i norsk historieskri- ving og rikssamlingsstriden. Norges første vikingskip ble gravd ut her i 1852. I løpet av 1920-årene ble det arbeidet for at Borrehaugene skulle være del av en park, og siden nasjonale politiske strømninger var førende, var Nasjonalparken og Rikshagen navn som ble brukt. I 1932 åpnet parken og den ble kalt for Nasjonalparken, noe folk fortsatt er helt overbevist om at den er. Før og under 2. verdenskrig ble Borre brukt politisk av nazistene som avholdt sine årlige pinsestevner i parken. Etter krigen kom Borre og monumentene i forsknings- skyggen på grunn av det ideologiske bruket nasjonalsosialistene hadde stått for. Først i 1988 ble det utført nye utgravinger for å belyse stedets historie. I dag er Borreparken et aktivt rekreasjonsområde hvor det årlig holdes omvisninger, vikingarrangementer, konserter og foredrag. Vikingtiden formidles også til barn gjennom Den kulturelle skolesekken, som er en nasjonal satsing hvor elever i skolen møter profesjonell kunst og kultur av alle slag. Borreparken er derfor meget egnet til å studere hvordan fortiden har blitt formidlet og brukt i ulike sammenhenger.
    [Show full text]
  • Skjelettet Fra Gokstadskipet – Ny Vurdering Av Et Gammelt Funn
    Per Holck Skjelettet fra Gokstadskipet – ny vurdering av et gammelt funn Michael 2008;5:292–304 . I Gokstadskipet, som lå i en gravhaug fra vikingtiden og som ble gravd ut i 1880, ble det funnet et skjelett av en voksen, kraftig bygget mann . Skjelettet var ufullstendig, og restene ble flere ganger underkastet undersøkelse av datidens spesialister . Man konkluderte med at det dreide seg om en 50-70 år gammel mann som hadde hatt en langtkommet grad av leddgikt, og det ble den gang antatt at vedkommende kunne være identisk med Vestfold-høvdingen Olav Geirstadalv, halvbror av Halvdan Svarte, far til Harald Hårfagre . I 1928 ble skjelettrestene lagt i en tilloddet blykiste og ført tilbake til gravhaugen . På grunn av frykt for at kondens i kisten kunne destruere dette verdifulle materialet fullstendig, ble en gjenåpning vurdert og foretatt sommeren 2007 . De nye under- søkelsene som nå er gjort på skjelettet har gitt oss atskillig ny viten om denne personen, både med hensyn til alderen, helsetilstanden og dødsårsaken, selv om identiteten fremdeles er usikker . Forhistorien I den siste halvdelen av 1800-tallet ble det i Norge foretatt en rekke arkeo- logiske utgravninger. De bidro ganske visst til å markere vår egenart og å forsterke den nasjonalisme som landet var inne i på den tiden, etter lange unionsår med våre naboland. En drivende kraft i dette oppdagerarbeidet var arkeologen Nicolay Nicolaysen (1817-1911) som hadde vært statens «antikvar» siden 1860. Han registrerte alle til da kjente fornminner fra middelalderen og førhistorisk tid i verket «Norske Fornlevninger» 1861-66. Sommeren 1880 ledet han utgravingen av Gokstadskipet ved gården Gok- stad i Sandefjord kommune.
    [Show full text]
  • The Churches of the Holy Land in the Twelfth and Thirteenth Centuries 198
    Tracing the Jerusalem Code 1 Tracing the Jerusalem Code Volume 1: The Holy City Christian Cultures in Medieval Scandinavia (ca. 1100–1536) Edited by Kristin B. Aavitsland and Line M. Bonde The research presented in this publication was funded by the Research Council of Norway (RCN), project no. 240448/F10. ISBN 978-3-11-063485-3 e-ISBN (PDF) 978-3-11-063943-8 e-ISBN (EPUB) 978-3-11-063627-7 DOI https://doi.org/10.1515/9783110639438 This work is licensed under the Creative Commons Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 International License. For details go to http://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/4.0/. Library of Congress Control Number: 2020950181 Bibliographic information published by the Deutsche Nationalbibliothek The Deutsche Nationalbibliothek lists this publication in the Deutsche Nationalbibliografie; detailed bibliographic data are available on the Internet at http://dnb.dnb.de. © 2021 Kristin B. Aavitsland and Line M. Bonde, published by Walter de Gruyter GmbH, Berlin/Boston. The book is published open access at www.degruyter.com. Cover illustration: Wooden church model, probably the headpiece of a ciborium. Oslo University Museum of Cultural history. Photo: CC BY-SA 4.0 Grete Gundhus. Typesetting: Integra Software Services Pvt. Ltd. Printing and binding: CPI Books GmbH, Leck www.degruyter.com In memory of Erling Sverdrup Sandmo (1963–2020) Contents List of Maps and Illustrations XI List of Abbreviations XVII Editorial comments for all three volumes XIX Kristin B. Aavitsland, Eivor Andersen Oftestad, and Ragnhild Johnsrud
    [Show full text]
  • Re-Evaluating Literature and Folklore in Icelandic Archaeology
    City University of New York (CUNY) CUNY Academic Works Dissertations, Theses, and Capstone Projects CUNY Graduate Center 2-2021 Handbook for the Deceased: Re-Evaluating Literature and Folklore in Icelandic Archaeology Brenda Nicole Prehal The Graduate Center, City University of New York How does access to this work benefit ou?y Let us know! More information about this work at: https://academicworks.cuny.edu/gc_etds/4134 Discover additional works at: https://academicworks.cuny.edu This work is made publicly available by the City University of New York (CUNY). Contact: [email protected] HANDBOOK FOR THE DECEASED: RE-EVALUATING LITERATURE AND FOLKLORE IN ICELANDIC ARCHAEOLOGY by BRENDA PREHAL A dissertation submitted to the Graduate Faculty in Anthropology in partial fulfillment of the requirements for the degree of Doctor of Philosophy, The City University of New York. 2021 © 2020 BRENDA PREHAL All rights reserved. ii Handbook for the Deceased: Re-evaluating Literature and Folklore in Icelandic Archaeology by Brenda Prehal This manuscript has been read and accepted for the Graduate Faculty in Anthropology in satisfaction of the dissertation requirement for the degree of Doctor of Philosophy. Date Thomas McGovern Chair of Examining Committee Date Jeff Maskovsky Executive Officer Supervisory Committee: Timothy Pugh Astrid Ogilvie Adolf Frðriksson THE CITY UNIVERSITY OF NEW YORK iii ABSTRACT Handbook for the Deceased: Re-Evaluating Literature and Folklore in Icelandic Archaeology by Brenda Prehal Advisor: Thomas McGovern The rich medieval Icelandic literary record, comprised of mythology, sagas, poetry, law codes and post-medieval folklore, has provided invaluable source material for previous generations of scholars attempting to reconstruct a pagan Scandinavian Viking Age worldview.
    [Show full text]
  • Preserving the Stave Churches
    pax.no Kristin (Ed.) Bakken Kristin Bakken (Ed.) PRESERVING THE STAVE CHURCHES PRESERVING THE STAVE CHURCHES THE STAVE PRESERVING Left: One of the two crucifixes from Ringebu stave church (Ringebu I) during What characterises the stave churches? How should we look CONTRIBUTORS conservation at the Norwegian Institute for Cultural Heritage Research (NIKU) with conservators Brit Heggenhaugen and Randi Gjertsen. The after them? In this book, the authors each bring their own CRAFTSMANSHIP AND RESEARCH crucifix is dated to the 1300s, but was painted over in the 1700s. Parts of Leif Anker the overpainting were removed during the conservation process. professional background and learning to the web of knowledge Photo: NIKU 2003. about stave churches in Norway. They explore the current Lars Danielsen Holen Right: Reinli stave church undergoing repairs in 2008. Carpenter Terje Tvenge status of such knowledge and explain the different preservation Sjur Mehlum from Slidre Bygg og Prosjektering AS cuts new beams for the roof on north ideologies. side of the gallery. The horizontal beam is made to fit the curvature of the Tone Olstad wall planks. Photo: Sjur Mehlum, The Norwegian Directorate of Cultural The stave churches are Norway’s unique contribution to world Heritage. Ragnar Pedersen architecture. In 2015, the Norwegian Directorate of Cultural Heritage’s Stave Church Preservation Programme was completed and all the churches Terje Planke had been repaired. However, the fact that there are 28 surviving stave Mille Stein og Iver Schonhowd churches in Norway is not enough. Increased expertise is needed to ensure that the preservation of the stave churches is sufficiently anchored in Terje Thun, Jan Michael Stornes, Thomas Seip knowledge and research.
    [Show full text]
  • Secrets of the Viking Ships Their Hulls Differed Greatly from Those of Traditional Square-Riggers
    Secrets of the Viking Ships Their hulls differed greatly from those of traditional square-riggers. Here’s why a unique Norse take on naval architecture made the Viking longboats a legend that still flourishes today. By David W. Shaw ART BY MARTIN DRIVER 6 SCANDINAVIAN REVIEW AUTUMN 2016 AUTUMN 2016 SCANDINAVIAN REVIEW 7 N THE FALL OF 1879, TWO TEEN- age boys on the Gokstad farm in Sandefjord,I Norway, decided to do some digging in an old Viking burial mound on the property. The mound was well known to locals. In fact, they named it the “king’s mound” because it was so massive—about 16 feet high with a diameter of nearly 150 feet. As the kids dug in the peat and clay, they unearthed what appeared to be the remains of a ship. Of course they couldn’t be sure, but they went home saying they’d found something mighty interesting in the king’s mound. Word spread, finally reaching an influential antiquarian expert at the University of Oslo. After investigating the site, he determined that the mound was home to a Viking ship. Excavation began in 1880. The ship was meticulously restored and new timbers were added when the original parts were beyond repair. The vessel, known as the Gokstad ship, is on display at the Viking Ship Museum in Oslo. It’s a magnificent sight that inspires imaginings of the Viking Age. It also provides fascinating evidence that helps clarify why these open boats were capable of crossing the North Atlantic on epic journeys of exploration at a time when Europe languished in the tumultuous Dark Ages.
    [Show full text]
  • Vestfold Ship Burials · Management Plan 2012–2016
    Vestfold ship burials UNESCO World Heritage List UNESCO World Management plan 2012–2016 Viking Age Sites in Northern Europe · UNESCO World Heritage List · Viking Age Sites in Northern Europe · Vestfold ship burials · Management plan 2012–2016 · Vestfold omslag_Layout 1 2013-12-18 11.02 Sida 1 Prepared by the working group for World Heritage status for Vestfold ship burials Author 2011 edition: Kjersti Løkken, Vestfold County Authority Revised edition (autumn 2013): Herdis Hølleland, Vestfold County Authority Front page photos: All by Arve Kjersheim ©Directorate for Cultural Heritage. Top: Gokstad mound. Middle: Borre Park. Bottom: Oseberg Mound Back page photos: Top right: The Gokstad ship and, bottom left: The Oseberg ship. Photo: Eirik Irgens Johnsen ©Museum of Cultural History, University of Oslo Top left: Excavation of the Gokstad ship, photo unknown ©Museum of Cultural History, University of Oslo Bottom right: Excavation of the Oseberg ship, photo: Olaf Væring ©Museum of Cultural History, University of Oslo Translation: Akasie kurs og veiledning, Oslo Cover: Sture Balgård, Folium Form, Stockholm Print: Oslo digitaltrykk Oslo, January 2014 i PREFACE The Management Plan for the Vestfold ship burials has been prepared in conjunction with the World Heritage nomination of Viking Age Sites in Northern Europe. If the nomination is successful, the current management plan will be replaced by a second-generation management plan in keeping with UNESCO’s routines for monitoring and periodic reporting. The component part of Vestfold ship burials consists of the archaeological sites of the Borre mounds, the Oseberg mound and the Gokstad mound. Together with the Hyllestad Quernstone Quarries, the Vestfold ship burials constitute the Norwegian component parts of the transnational, serial nomination Viking Age Sites in Northern Europe.
    [Show full text]
  • Kammergraver Fra Vikingtiden I Vestfold Stylegar, Frans-Arne Fornvännen 2005(100):3, S
    Kammergraver fra vikingtiden i Vestfold Stylegar, Frans-Arne Fornvännen 2005(100):3, s. [162]-177 : ill. http://kulturarvsdata.se/raa/fornvannen/html/2005_161 Ingår i: samla.raa.se Kammergraver fra vikingtiden i Vestfold av Frans-Arne Stylegar Stylegar, F-A. 2005. Kammergraver fra vikingtiden i Vestfold. (Viking Period chamber graves in Vestfold.) Fornvännen 100. Stockholm. Viking Period chamber graves are often considered a South Scandinavian, or even Danish, phenomenon. The Norwegian material has largely been disregarded. In several surveys published in recent years, only two burials in wooden chambers are mentioned from Norway, one from 0stfold in the SE and one from Sogn og Fjordane in W Norway. Several other ex­ amples are, however, known from Norway, particularly from lhe Oslo Fjord area. The present paper deals mainly with five barrow cemeteries ex­ cavated by Nicolas Nicolaysen in Hedrum parish in Vestfold in the late 191b century. It is argued that 15 ofthe Viking Period burials from these cemeteries were in fact chamber graves of well-known types. Furthermore, the question is posed whether this aristocratic burial custom in Vestfold may reflect the influence ofthe proto-town of Kaupang, located only a few kilometres to the south of Hedrum. Erans-Arne Stykgar, Eytkeskonservaloren i Vest-Agder, Servicebaks 5/7, NO-4605 Kristiansand, Norge [email protected] I 1880- og 1890-årene undersökte an tikvar Ni­ messig firkantede fordypninger, tildels av bety- colay Nicolaysen en hel serie med gravplasser i delige dimensjoner. Hedruin, i Lågendalen nord i nåvaerende Lar­ Denne spesielle gravformen har vaert gjen­ vik kommune. Mange av gravhaugene på disse stand for en god del diskusjon i årenes lop feltene viste seg å inneholde begravelser fra vi­ (Schetelig igi2; Sj0vold 1944; Larsen ig82) - kingtid, flere av dem med rikt gravgeids.
    [Show full text]
  • The Social Landscape, and the Interdependency of Landscape and Social Understanding (David and Thomas 2008:33)
    UNIVERSITY OF OSLO The Gendered Landscape A discussion on gender, status and power expressed in the Viking Age mortuary landscape Marianne Moen Masters dissertation in Archaeology Department of Archaeology, Conservation and History (IAKH) Faculty of Humanities University of Oslo Spring 2010 2 Table of Contents LIST OF ILLUSTRATIONS ........................................................................................................................... 4 CHAPTER 1. INTRODUCTION .................................................................................................................... 5 1.1 INTRODUCTORY STATEMENT – AIMS AND OBJECTIVES ................................................................................ 5 1.2 MORTUARY EVIDENCE .............................................................................................................................. 6 1.3 GENDER AND MORTUARY EVIDENCE – A PAST POPULATED BY MEN? ........................................................... 8 1.4 GENDER EXPRESSED IN THE LANDSCAPE .................................................................................................. 12 1.5 AN OUTLINE OF WHAT IS TO FOLLOW ....................................................................................................... 15 CHAPTER 2. PREVIOUS RESEARCH ....................................................................................................... 16 2.1 THE HISTORY OF VIKING STUDIES IN NORWAY........................................................................................
    [Show full text]
  • Utvidet Litteraturliste Til Faglig Program for Middelalderarkeologi - Emneinndelt
    LITTERATURLISTE Utvidet litteraturliste til Faglig program for middelalderarkeologi - emneinndelt: Borger (inkluderer befestninger/festninger) Byggeskikk Forskning Handel Håndverk Kirker Klostre Kulturlag Samferdsel (veier, havner) Osteologi (inkl. skjeletter) Juni 2015 Riksantikvaren Utvidet litteraturliste til Faglig program for middelalderarkeologi - emnedelt Innhold Innhold .................................................................................................................................................... 1 Innledning ................................................................................................................................................ 2 Emneinndelt litteraturliste ...................................................................................................................... 4 Borger (inkluderer befestninger/festninger) ....................................................................................... 4 Byggeskikk ........................................................................................................................................... 9 Forskning ........................................................................................................................................... 13 Handel ............................................................................................................................................... 21 Håndverk ..........................................................................................................................................
    [Show full text]