ROMANSKE KONSOLLFRISER og en tolkning av konsollfrisen på Nidarosdomens oktogon Kjartan Magnus Prøven Hauglid Hovedoppgave i kunsthistorie våren 2007 Institutt for fi losofi , idé- og kunsthistorie og klassiske språk. Universitetet i Oslo Innledning 1 Teori og metode 2 Konsollfriser i internasjonal forskning 5 Del 1 Nidarosdomens skulpturutsmykning 1.1 Forskningshistorie 8 1.2 Branner, reparasjoner og ombygginger 14 1.3 De første antikvarene 20 1.4 Restaureringsarbeider 23 1.5 Gipsavstøpninger som dokumentasjon 27 1.6 Kleberstein og grønnskifer (grønnstein) 28 1.7 Romansk og gotisk murverk 30 1.8 Bolter og boltehull 31 1.9 Steinhuggermerker 33 1.10 Datering og bygningskronologi 35 1.11 Polykromi 38 1.12 Steinhoder og kongeportretter 41 1.13 Bjelkehoder i tre 50 Del 2 Synd, bot og straff 2.1 Synd 55 2.2 Botsbestemmelser 56 2.3 Straff til skrekk og advarsel 58 2.4 Visjoner om synd, straff og helvete 61 Del 3 Konsollfrisenes ikonografi 3.1 Konsollfriser – dekor eller program? 65 3.2 Tidligere tolkninger 66 3.3 Oktogongesimsens hoder 68 3.4 Tønnedrikkere og fråtsere 70 3.5 Skjeggtrekkere 71 3.6 Omfavningspar og elskovspar 73 3.7 Gjøglere og akrobater 74 3.8 Musikanter og hornblåsere 75 3.9 Ekshibisjonister 77 3.10 Tornuttrekkere 79 3.11 Mennesker med ormer, slanger, padder og skorpioner 83 3.12 Løver, demoner, monstre og mennesker i dyrekjeft 84 3.13 Skrik, gråt og jammer 87 3.14 Tungerekkere 89 Del 4 Oktogongesimsen 4.1 Plassering i gesimsen 92 4.2 Konge og kirke 93 4.3 Den rettferdige kongen 95 4.4 Oktogongesimsens kronte hoder 96 4.5 Oppsummering 99 Konklusjon 99 Litteratur 101 Katalog over oktogonens konsollfrise 115 Illustrasjoner 164 Forord Ideen til denne oppgaven kom under en mellomfagsekskursjon til Trondheim i 1994. I løpet av en dag hadde jeg fotografert de fleste utvendige skulpturer på domkirken, nye og gamle. Enkelte hoder vekket interesse, og disse hodene har fulgt meg siden. Lite visste jeg på den tiden om romanske konsollfriser. Jeg vil takke Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider fordi jeg ble tatt så godt imot i Domkirken. Oppgaven hadde ikke blitt skrevet hvis det ikke hadde vært for Øystein Ekroll. Tusen takk for all hjelp gjennom disse årene. Jeg vil også takke Margrete Syrstad Andås og Per Storemyr for en inspirerende og lærerik tid. Oppgaven hadde heller ikke blitt det den er hvis det ikke hadde vært for gode studievenner og reisekamerater. Takk til Erla Bergendahl Hohler, Signe Horn Fuglesang, Nigel Morgan, Malcolm Thurlby, Lena Liepe, Martin Blindheim og Nils Messel for litteratur og lærerike samtaler. Den siste tiden har jeg fått konstruktiv og nyttig kritikk fra Leif Anker, Morten Stige og Øystein Ekroll. Takk også til Tian Arnessen og Bente Iben Sandvik for korrektur, og Aase Jenssen og Gwenael Berthet for hjelp til oversettelse. Takk til Anthony Weir for generøst utlån av bilder, gjennomlesing og kommentarer i den siste fasen. Størst takk går til min veileder Jan Svanberg. Jeg har for lengst mistet oversikten over alle kirker vi har besøkt, men uten disse turene hadde studietiden vært fattig. Høydepunket var reisen til Santiago de Compostela i 2000. Takk for at du har vært en så inspirerende og reiseglad lærer! Takk til familie og venner som har støttet meg i disse årene. Innledning Oppgavens hovedmål er en ikonografisk tolkning av konsollfrisen på Nidarosdomens oktogon.1 Oktogonen ble bygget som gravbygning for Olav den hellige, og nyere forskning har vist at gravbygningen var en avslutning på den romanske katedralen, og ikke begynnelsen på en ny katedral i gotisk stil (fig. 1).2 Arkitektens valg av en konsollfrise på oktogonen var en fortsettelse av domkirkens eldre bygningsledd, som alle har romanske konsollfriser.3 Oktogonens gesims har en buefrise som støttes av 50 gesimskonsoller (fig. 7-19). Av disse har 24 konsoller form som byster som sprenger seg ut av muren. 4 23 konsoller har bladverk hvor bladene er festet i stilken og henger ned. (fig. 12-14). Tre konsoller har ingen dekor (fig. 18). To hoder bærer krone (nr. 14 og 18). To hoder har en lue eller kalott (nr. 16 og 20). Fem hoder har ingen attributter (nr. 1, 8, 9, 11 og 23). Ingen av de nevnte åtte hodene skjærer grimaser eller har fordreide trekk. To forvitrede hoder tilhører sannsynligvis også denne gruppen (nr. 5 og 21). De øvrige 14 hodene skiller seg fra den første gruppen ved at de enten skjærer grimaser og eller har et dypt boret hull som markering av pupillen i øyet. Fem hoder skjærer grimaser og rekker tunge (nr. 7, 10, 13, 15 og 22).5 To hoder skjærer tenner (nr. 6 og 12) og to andre har fordreide ansiktstrekk (nr. 17 og 20). I tillegg er et hode restaurert med åpen munn og tunge (nr. 24). Et hode blåser opp kinnene (nr. 4) og tre hoder skjærer ikke grimaser, men har boret pupill (nr. 2, 3 og 19). Ingen har tidligere forsøkt seg på en ikonografisk tolkning av oktogongesimsens hoder, eller å sette de kronte hodene i sammenheng med konsollfrisens øvrige hoder. Harry Fett tolket 1 Stortinget vedtok 1. mars 1929 at «Trondhjems domkirke» fra 1. juli 1929 skulle hete «Nidaros domkirke». Navnet forkortes ofte til «Nidarosdomen». Jeg har valgt å bruke den forkortede formen i oppgaven. 2 «I litteraturen omkring Nidarosdomen er Oktogonen blitt framstilt som det første steget i den totale fornying av katedralen i gotisk stil. Dette er ikkje rett. Oktogonen er derimot avsluttinga av den romanske katedralen slik han vart planlagd omkring 1150, og oppført med tidleg-gotisk arkitektur med seinromansk dekor. Ved å studere grunnplanen er det også heilt klart at Oktogonen var planlagd og bygd inntil det einskipa skipet i Olav Kyrres Kristkyrkje. Ingenting tyder på at arkitekten hadde planlagt at Oktogonen skulle knytast saman med eit treskipa kor». «Øystein Ekroll, «St. Olavs skrin i Nidaros», i Ecclesia Nidrosiensis. Søkelys på Nidaroskirkens og Nidarosprovinsens historie, red. Steinar Imsen (Trondheim: Tapir, 2003), 338. Se også Paul Binski, «Liturgy and Local Knowledge: English Perspectives on Trondheim Cathedral» i Architectural and Ritual Construction: The Medieval Cathedral of Trondheim in a European Context, Ritus et Artes 3, red. Margrete Syrstad Andås, Øystein Ekroll, Andreas Haug og Nils Holger Petersen (Turnhout: Brepols, 2007), 21-47 og Øystein Ekroll, «The Shrine of St Olav in Nidaros Cathedral», i Architectural and Ritual Construction, 147-209. 3 Det er ikke alle konsollfrisene som har figurativ dekor. For en oversikt over de figurative romanske konsollfrisene på Nidarosdomen, se: Edith Marie Nygaard, «Romanske konsollfigurer på Nidarosdomens marginaler», i Bilder i marginalen: nordiska studier i medeltidens konst, red. Kersti Markus, 193-207, (Tallinn: Argo, 2006). Nygaard omtaler ikke oktogongesimsens konsollfrise. 4 For plasseringen av de enkelte hodene, se katalogens forside. Selv om gesimskonsollene har form av byster har de i eldre forskning blitt omtalt som «hoder». Jeg har valgt å bruke betegnelsen «konsollhoder» fremfor «konsollbyster». 5 I oppgaven har jeg konsekvent brukt det nøytrale ordet tungerekker om en som geiper eller av forskjellige årsaker har tungen hengende ut av munnen. Bokmålsordboka definerer å geipe som å «gjøre grimaser for å uttrykke hån, forakt, herming» og kan derfor være et ladet begrep. Hoder som rekker tunge i romansk kunst har ikke nødvendigvis denne betydningen. Bokmålsordboka, http://www.dokpro.uio.no/ordboksoek.html, oppsøkt 4. april 2007. 1 de to kronte hodene som portretter av samtidige konger, og disse to hodene har vært oftere omtalt og avbildet enn de 22 andre hodene til sammen. Min hovedhypotese er at konsollfrisene generelt hadde et tydelig billedprogram med et kristent moraliserende budskap. Jeg vil undersøke om også hodene på oktogongesimsen har hatt et moraliserende program. Tradisjonelt har de som rekker tunge blitt forbundet med spottere. Jeg vil undersøke om dette også gjelder for oktogongesimsens tungerekkere. Hypotesen om at konsollfriser i stein har et meningsbærende og et kristent budskap, vil jeg også overføre på bjelkehodene i Trøndelagskirkene og på stavkirkenes innvendige hoder. Nidarosdomens utvendige konsollfriser og Trøndelagskirkenes bjelkehoder er de eneste konsollfrisene med figurer som er bevart i Norge fra middelaldren.6 Internasjonalt har bemaling av steinskulptur, polykromi, vært et stort tema. Hvilket grunnlag har man for å si at også steinskulpturen på Nidarosdomen var polykrom? Teori og metode I Norges kunsthistorie fra 1981 kritiserte Peter Anker den kunsthistoriske middelalderforskningen og mente at kunsthistorikere: … i nesten uforholdsmessig høy grad er blitt hengende fast ved spørsmål om kunstverkenes opprinnelse og datering, mens mer vesentlige spørsmål om årsakene til at kunstverkene ble anskaffet, deres innbyrdes forhold og deres mening og innhold er blitt skjøvet til side eller stående ubesvart. Og av den uoversiktlige masse av bygningsskulptur og kultisk treskulptur er knapt noen grupper ennå publisert på en tilfredstillende måte etter moderne forsknings metodiske krav.7 Oktogongesimsens konsollfrise har ikke tidligere vært publisert i sin helhet. I arbeidet har jeg gjennomgått tidligere forskning om domkirkens skulpturutsmykning. Videre har jeg i stor grad gått til primærkildene, og jeg har sett på i hvilken grad branner, reparasjoner og ombygginger har påvirket oktogonens ytre skulpturutsmykning. Flere eldre beskrivelser av domkirkens skulptur har ikke tidligere vært benyttet i denne sammenheng. I Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeiders arkiv er relevante beretninger, regnskap og dagbøker, tegninger og fotografier gjennomgått. Samlingen med gipsavstøpninger er gjennomgått. Gipsavstøpningene har vært det viktigste dokumentasjonsverktøyet i restaureringsarbeidet, men de har i liten grad vært benyttet i forskningen. En systematisk gjennomgang av dette materialet har gitt sikre opplysninger om skulpturenes opprinnelige plassering. Undersøkelsene har også gitt et bredere grunnlag for datering og en ikonografisk tolkning.8 6 «Konsoll … kan være ordnet i rekke, konsollfrise, og være del av et klassisk bjelkeverk, dvs. del av en gesims». Arne Gunnarsjaa, Arkitekturleksikon (Oslo: Abstrakt forlag, 1999), 421-422. På engelsk brukes «corbel table» for konsollfrise, også for konsoller i «lombardiske bånd».