Kammergraver fra vikingtiden i Stylegar, Frans-Arne Fornvännen 2005(100):3, s. [162]-177 : ill. http://kulturarvsdata.se/raa/fornvannen/html/2005_161 Ingår i: samla.raa.se Kammergraver fra vikingtiden i Vestfold av Frans-Arne Stylegar

Stylegar, F-A. 2005. Kammergraver fra vikingtiden i Vestfold. (Viking Period chamber graves in Vestfold.) Fornvännen 100. Stockholm.

Viking Period chamber graves are often considered a South Scandinavian, or even Danish, phenomenon. The Norwegian material has largely been disregarded. In several surveys published in recent years, only two burials in wooden chambers are mentioned from , one from 0stfold in the SE and one from Sogn og Fjordane in W Norway. Several other ex­ amples are, however, known from Norway, particularly from lhe Fjord area. The present paper deals mainly with five barrow cemeteries ex­ cavated by Nicolas Nicolaysen in Hedrum parish in Vestfold in the late 191b century. It is argued that 15 ofthe Viking Period burials from these cemeteries were in fact chamber graves of well-known types. Furthermore, the question is posed whether this aristocratic burial custom in Vestfold may reflect the influence ofthe proto-town of Kaupang, located only a few kilometres to the south of Hedrum.

Erans-Arne Stykgar, Eytkeskonservaloren i Vest-Agder, Servicebaks 5/7, NO-4605 Kristiansand, Norge [email protected]

I 1880- og 1890-årene undersökte an tikvar Ni­ messig firkantede fordypninger, tildels av bety- colay Nicolaysen en hel serie med gravplasser i delige dimensjoner. Hedruin, i Lågendalen nord i nåvaerende Lar­ Denne spesielle gravformen har vaert gjen­ vik kommune. Mange av gravhaugene på disse stand for en god del diskusjon i årenes lop feltene viste seg å inneholde begravelser fra vi­ (Schetelig igi2; Sj0vold 1944; Larsen ig82) - kingtid, flere av dem med rikt gravgeids. Mer uten at man har kunnet peke på noen egentli­ enn én forfatter har påpekt likheter i gjen- ge paralleller, og uten at det kan sies at man har standsmaterialet fra Hedrumfeltene på den kommet frem til enighet om hva Nicolaysens ene side, og funnene fra Kaupang, få kilometer »firkantede nedgravninger» faktisk represente­ Ienger s0r, på den annen (Blindheim 1981, s. rer. Sett i et komparativt, sorskandinavisk per­ 41 ff; Larsen 1982). Likdedes har man vist til spektiv, kan det imidlertid ikke vaere saerlig tvil sammenhenger i formforrådet mellom Hed- om at vi har å gj0re med kammergraver, mer el­ rummaterialet og aristokratiske begravelser av ler mindre av samme type som kjennes fra en sorskandinavisk type i Oslofjordområdet, som del gravplasser i det vestlige Danmark og i skipsgraven fra Gokstad tig kammergraven fra Uppland, og med konsentrasjoner omkring de Haugen i Rolvsoy (fig. 1; Nicolaysen 1886, s. tidlige byene Hedeby og Birka. Hittil har imid­ 36). Det er imidlertid et trekk ved den indre lertid fenomenet kammergrav stort sett ligget gravbygningen i en del av gravene fra Hedrum utenfor diskursen om vikingtidens gravskikk i som enda klarere viser förbindelsene mellom de nåvaerende norske landskapene - mens del disse og det sorskandinaviske området Et fler- norske gravmaterialet i all hovedsak ikke har tall av de ubrente begravdsene på de feltene blitt trukket inn i den internasjonale diskusjo­ Nicolaysen undersökte, fant han nemlig ned- nen 0111 kaininergiavskikken. skåret i undergrunnen under haugen, i regd­

l-tnnvännen too (2005) 16 2 Frans-A rne Stykgar

På gravf eltene i Birka i Mälardalen er det av­ dekket 111 kammergraver (Gräslund 1980, s. 27; Ringstedt igg7). Ellers i Sverige er kam­ mergravene uvanlige, men det finnes spredte eksempler (Stolpe & Arne 1 gi 2; Gräslund 1980; Jakobsson ig8g) i Uppland (Vendel, Långtora, Tibble), Gästrikland (järvsta), Västergötland (Hov), Jämtland (Gällö) og Ångermanland • (Holm). Videre er kammergraver representert : ; på tre gravplasser i Skåne - Norrvidinge, Stävie og Råga Hörstad (Baudou igÖ5; Eisenschmidt 1 gg4; Svanberg 2003, nr 218—18, 218—67, 21 g— 53, 217—6). En kammergrav er avdekket i Frö­ jd på Gotland (»Graven i åkern», se Carlsson '999)- I Danmark og Nord-Tyskland er det belagt et tyvetalls gravfelt og gravgrupper med til sam­ men nesten 60 kammergraver. De fleste skriver Fig. i. Rekonstruksjon av kammergraven fra Hau­ seg fra Hedeby og området rundt: 10 anlegg gen i Rolvs0y, 0slfold. Illustrasjon: Arkikon. — The fra »kamniergravfeltet» innenfor halvkretsvol- chamber grave from Haugen, Rolvsoy, 0stiold. len og 5 fra det såkalte »Sudgräberfeld», for­ Reconstruction. uten 6 fra gravfeltet i Siiderbrarup (Ängeln) og 1 2 fra Thumby-Bienebek (Schwansen). I storre antall er kammergraver for övrig kun belagt på Kammergraver i Skandinavia gravfeltet Stengade II (Langeland; Miiller- Med kammergraver menes i denne sammen­ Wille 1 gg 1, s. 181). Så långt kjennes ingen kam­ heng gräver der den döde ikke har vart fraktet mergraver på Sjaelland (Kleiminger iggs). til gravstedet i en kiste av tre, men der kisten Kaminergraver av skandinavisk type kjen­ istedet er bygget på gravstedet og ikke har vaert nes likdedes i Russland og Ukraina. flyttbar. Oftest består kammeret av en utforing På Kontinentet opptrer kaminergraver fra med liggende eller stående treverk längs side- merovingisk og karolingisk tid på saksiske, fran- ne av en rektangulaer eller kvadratisk nedgräv­ kiske og thuringiske gravplasser (Muller-Wille ning. Kammergraver i denne bctydningen fin­ igg 1, s. 183). Fra den tidlige delen av perio­ nes også i eldre jernalder - mest utbredt er de den har vi dem også i det angdsaksiske Eng­ i Danmark, men eksempler kjennes også fra land (f.eks. Prittlewell i Essex, jfr MoLAS Sverige og Norge (fig. 2). Fra yngre romertid 2004). har vi eksempler fra Saetrang på Ringerike, Av de danske kammergravene som kan da­ Avaldsnes i Rogaland og Lillajored i Bohuslän, teres naermere enn til vikingtid, er samtlige fra og fra folkevandringstid Krosshauggraven i goo-årene (Miiller-Wille iggi). Hovedmeng- Klepp på Jaeren, Torsätragraven fra Uppland den av Birkagravene tilhorer også det 10. år­ ögen grav vid Lilla Karby i Täby (Christie 1843; hundre, men her opptrer kammergravene alt i Slomann 1959; Lamm 1973; Magnus 1975; 800-ärene (Gräslund 1980). Grönwall & Werthwein 2004). Mindre kjent er et tomret kammer fra folkevandringstid fra Vest­ Kammergraver i Norge utenfor Vestfold rum i Hedrum. Det var tilsyndatende konstru- Vender vi oss til de nåvaerende norske landska- ert på samme vis som gravkamrene i Gokstad- pene, finner vi ogsä ber et lite antall gräver som og Osebergskipene (Augestad igi8, s. 41 ffj. i laglitteraturen har blitt betegnet som kam­ Långt de fleste kaminergraver er imidlertid fra inergraver. Det dreier seg for det ftarste om en vikingtid. ikke-fagmessig utgrävd, men meget rikt utstyrt

Fotovännen too {200=1) Kammergraver fra vikingtiden i Vestfold 163

Fig. 2. Vikingtids kammergraver i Norden. Kun lokaliteter er vist Kart: F-A. Stylegar — Viking Period chamber graves in the Nordic countries. One dot per si­ te, regardless of grave number.

Fornvännen too (aooj) 164 Frans-A rne Stykga r Fig. 3. Plan og sektion av grav- kammeret i Tussehaugen på Byg- stad i Sunnfjord. Etter Schetelig 1 g 1 2, fig. 501. —The burial cham­ ber in "Tussehaugen", Bygstad, Sunnfjord.

grav fra Haugen i Rolvsoy (Stylegar 2003). Vel­ midten var i 10' laengde og 6' bredde opkastet kjent er også kammeret i Tussehaugen på Byg­ en fordybning i grunden, og deri fandtes to stad i Sunnfjord (fig. 2; Schetelig igi2, s. 21 1 skeletteraf nbraendte lig. De lå lige ved siden av fj. Disse to gravene finnes da også opptatt i det hinanden, hovederne i S... Ei spor af oldsager» nyeste oversiktsverket över kammergravskik- (Undset 1874:8). Utgraveren, Ingvald Undset, ken i vikingtid (Eisensdnnidt igg4). daterer graven til yngre jernalder og nedgrav- En rekke andre - etter min oppfatning sik­ ningens storrelse plasserer den blant kammer­ re - kaminergraver er ikke med i Silke Eisen- gravene. schmidts översikt Arkeologen Karl Rygh 1111- Lenger nord längs kysten har vi også en ders0kte i 186g to gravhauger på Hegge i Stein- kammergrav. Fra et gravfelt på Hagbarthol- kjaer, som begge viste seg å imu-holde spor et­ men, Steigen i Nordland, skriver seg en meget ter tomrede, rektangulaere kamre (Rygh 1870, rik kvinnegrav fra yngre vikingtid (Tromsö mu­ s. 15 ff). Andre kammergraver i Tröndelag har seum 5281). Graven, som blant annet inne­ vi fra Fasteraune i Skatval og Klingen i Namsos holdt mer enn 1000 glassperler, fantes under (Rygh 1913, 8. 6 ff, 1914, s. 15 ff)- Ytterligere flat mark, i en 2,1 x 1,6 m stor nedgrävning en kammergrav i denne regionen har vi fra Val med en dybde på inntil 0,5 m. Det var spor et­ i Bjugn, der det om en langhaug heter: »Ved ter indre trekledning.

Fornvännen 100(2005) Kammergraver fra vikingtiden i Vestfold 165

Fig. 4. Vestfold, med lokaliteter nevnt i tek­ 71" sten. Kart: F.-A. Style­ 'V gar. — Vestfold, with sites mentioned in the text. K

OHORTENI

QASGAROSTRAND

TDNSBERG f5©°-

Hoctium \_) P"Wf»Ö»"' SANDEFJORU \ VÖ* vv

iRVIK

På Vestlandet er heller ikke kammeret i Tus­ ning, 2,4 111 läng og 1,8—2 m bred. En rimelig sehaugen en så enslig svale som man kan få tolkning er at det dreier seg om en gravbygning inntrykk av. Fra Kyrkjeeide i Stryn har vi en rikt i form av et tomret kaminer. Ellers har en kam­ utstyrt kvinnegrav i en nedskjaering utformet mergrav nylig kommet for dagen på Revheim i med trekledning ( museum 8953). I en Stavanger (Sorheim et al. 2004). annen rik grav, fra Veka i Voss (Bergen mu­ Hva så med 0stlandet? Fra Giidim i Rakke­ seum 6228), der den döde kvinnen blant an­ stad, 0stfold, nevner Anders Lorange et tom- net hadde fått med seg en meget stor perle- ret kaminer i en stor gravhaug (Lorange 1869, oppsetning, en armring av s0lv og en volvestov s. 6g). Nevnes skal også en gravhaug som Lo­ av jern, fantes det rester av »en traekiste som range undersökte på Gimmen i Idel, og som in­ syntes at ha utfyldt hele graven». Vanskdigere neholdt et »gulv» av treverk (Lorange 186g, s. å tolke er en mannsgrav fra Sorheim i Etne 62 I). I förbindelse med Nicolaysens under­ (Bergen museum 12055). Her fantes på hun­ sökelse av en gravplass pä Englaug i Loten nen av en gravhaug en grunn, 1,80 x 0,75 m fremkom en rektangulär, steinsatt nedgräv­ stor nedskjaering omgitt av fire stolpchull med ning med bevarte rester av en innvendig tre­ samme orientering som nedskjaeringen. De fi­ kledning (Nicolaysen 1881; jfr Engelstad ig27). re stolpehuUene så ut til å vaere rester av en byg­ Antagelig er det også en kammergrav det som

Fornvännen nm (2005) 166 Frans-Arne Stykgar beskrives fra Björke i Sörum (Liljegren 1823, 1887, s. 38 fj regnet dem i flere tilfdler som XGIII, jfr Rygh 1877,8. 151, som dessuten nev- rester av et trelokk som hadde ligget över gra­ ner enkelte andre mulige kammergraver). ven, mens Lorange (1869, s. 62 f) på et tids­ Det bor videre nevnes at i enkelte norske punkt var tilboydig til å tolke nagler og treverk landskap utgjor en annen type »kamre», byg­ som spor etter gulv som liket eller krema- get av rullestein eller heller og med klare refe- sjonsrestene hadde vaert lagt på. ranser til gravskikken i en eldre periode, et lite I det norrone området utenfor Norges gren­ men distinkt innslag blant vikingtidsgravene. ser förekommer, ved siden av begravelser i båt Enkelte kjennes fra Vestfold (Brunlanes, se og kistegraver, såvel kammergraver som begra­ Nicolaysen 1887), men de er vanligere i Vest- velser i vognfading eller-kasse (Roesdahl ig78), Norge fra Jaeren og nordover (Schetelig 1912; i pulk (Gräslund 1980, s. 25) og i slede (Sind- Sjovold ig44). Disse »kamrene» er oftest ve­ baek 2003). Det er ingen åpenbar grunn til at sentlig mindre enn hellekistene fra eldre jern­ ikke biidet skulle vaere like sammensatt i Nor­ alder i de samme områder. På Jaeren finnes et ge- par gräver i steinbygde kamre som har dimen- I denne saninienhengen er det altså kam­ sjoner som kan sammenlignes med de kam­ mergravene som opptar meg. mergravene som her diskuteres (smln. S01- heim et al. 2004). Kammergravenes dimensjoner - Birka En saerskilt type »kammergraver» ntgj0r selv­ Sikre kammergraver har vi bare med å gJ0re sagt kamre om bord i gravskip/-båter. Fra Vest­ dersom treverk er bevart. Men selv da kan det fold kjenner vi slike fra Oseberg og Gokstad, og vaere vanskelig å skille klart mellom kammer­ dessuten i en båtgrav på Kaupang (Blindheim graver og gräver der en (lik-) kiste er satt ned. 1995). For övrig er det kun skipsgravene fra I sin gjennoingang av Birkamaterialet försöker Tune, Storhaug og Gronhaug og båtgravene Ann-Sofie Gräslund (1980, s. 27) å företa en fra Hohnedal, Osnes og R0yrvik stim har kamre grenseoppgang mellom de to gravtypene ba­ (Miiller-Wille 1970, s. 77). sert på lengde, bredde og dybde av de ulike an­ leggene. Hun inedgir at dimensjonene ikke vi­ Nagkr og treverk i gräver ser noe entydig skille mellom kaminer- og kis­ Charlotte Blindheims undersökelser av grav- tegraver, men setter försöksvis skillet ved en feltene på Bikjholberget på Kaupang i Tjölling bredde på 1,2 m. Likevel regner hun seks grä­ avdekket et bredt spekter av gravfönner (Blind­ ver med bredde mindre enn 1,2 ni - den sma- heim 8c Heyerdahl-Larsen igg5). Men forövrig leste av dem er o,go m bred - med til kammer­ har det vaert et problem i den norske diskursen gravene. Disse tar hun med enten fordi det er om gräver med ubrent lik fra vikinglid at inan funnet spor av trevegger på innsiden av ned­ i mange tilfdler nokså ukriiisk har rdatert en­ grävningen, fordi graven inneholder en heste- hver grav der rester av tre finnes til kistegraver, plattform eller fordi gravgodset i den er av sam­ og enhver grav som inneholder klinknagler og me karakter som i kammergravene. spiker til bätgraven Håkon Sheteligs (1917) Birkas kammergraver har dermed bredder översikt över samllige norske båtgraver er et som varierer fra 0,9 m til 2,8 m, med en klar godt eksempel. Her bestemmer han gräver konsentrasjon mellom 1,5 og 1 ,g m pä gravfel­ med bare et fätall klinknagler og spiker - helt tet nord for Borg og mellom 1,2 og 1,9 m i ned til én eneste nagle - som båtgraver. Rik­ Hemlanden (Gräslund 1980, s. 30). For kiste­ tignok dreier det seg i de fleste tilfdler om ne ligger bredden innenfor spennet 0,35 m og branngraver, men han inkluderer også endel 0,8 m (1980, s. 15). 92% av kistene er mellom inlunnasjonsgraver, blant annet fra Hedrum, i 0,4 m og 0,65 m (1980, s. 16). sin katalog. Lengden av kammergravene i Birka - fra- Tidligere, för Sheteligs tid, hadde flere tolk­ trukkel lengden av hesteplattlorinen der slike ninger vaert fremme i diskusjonen om hva nag- finnes - varierer mellom 1,5 og 3,95 111, långt lene i gravene representerte. Nicolaysen (f.eks. de fleste ligger mellom 2,0 og 2,g m. Lengden

Fornvännen too (2005) Kammergraver fra vikingtiden i Vesljöld 167 på kisten i kistegravene (voksne individer) lig­ og kammergraver av en tredje gravtype, sjakt- ger derimot mellom 1,55 og 2,4 m, med över gravene (»jordgraver») -gräver uten spor etter 80% av kistene mellom 1,8 m og 2,15 111. kammer eller kiste, men av betydelig st0rre di­ Hva dybden angår, varierer den mellom 0,6 mensjoner enn det som ville vaere n0dvendig in og 2,5 m, med et klart tyngdepunkt mellom for å romme lik og gravgods (se også Fennö 1,1m og 2,0 m. I Birkamaterialet synes kam­ Muyingo 2000). På kjente vikingtidsgravplas- mergravene i allminndighet å vaere dypere ser som Söndre Onsild og Hingelbjerg er slike enn kistegravene. store nedgravninger uten spor av indre tre- konstrnksjon temmelig utbredt (se f.eks. Roes­ Kammergravenes dimensjoner - Danmark dahl ig78), og en sjaktgrav ble så sent som i Forholdene i Danmark og Nord-Tyskland er se- 1997 undersökt i Birka (Fennö Muyingo 2000). nest analysen av Eisenschmidt (1994). Eisenschmidt finner at store nedgravninger Kammergravene i hennes materiale har leng- uten spor av treverk faller i to klare grupper: de der som varierer mellom 1,8 m (Thumby-Bie­ som har bredder mellom 1,25 m og 1,40 m, og nebek, K 72; Lousgaard, gr. 28) og 6,75 m de som er över 1,70 m brede. Etter Eisen- (Nordhaugen i Jelling). 80% av kammergrave­ schmidts oppfatning bor den forste gruppen ne ligger dog innenfor spennet 2,0 m og 3,1 m, oppfattes som en egen type, sjaktgravene, mens ined över 50% mellom 2,00 og 2,65 m - altså den andre bor regnes til kannnergravene. Hun et resultat som samsvarer med det Gräslund setter dermed grensen for kaminergraver, i de fant i Birka. tilfdler der det ikke er påvist spor etter treverk, ved en bredde på minst 1,50 m (igg4, 8. 23 fj- Bredden varierer mellom 0,90 m (Brårup) Eisenschmidts definisjon er således noe strenge- og 2,80 m (Stengade I, gr. 3). Henimot 90% av re enn Gräslunds. kammergravene er imidlertid mellom 1,20 og 2,20 m brede (50% mellom 1,20 og 1,60 m). Kainmergravene i Birka er nesten alltid ori- Igjen er det tall som er sammenlignbare med entert naermest V-0. Det samme er tilfelle for de fra Birka. de danske kammergravene, som for jordfes- 70% av kammergravene i Danmark har et tegraver fra vikingtiden i Danmark generell. På lengde-bredde-forhold på 3:2, mens kvadratis- del danske området er det nokså vanlig med to- ke kamre er sjeldne. Enkelte kamre har et tra- delte kanne. En slags todding har vi også i pesförmet plan (Stengade II, gr. JN; kvinne­ Birka, der det i 20 tilfdler linnes saerlige rom i graven i Brandstrup III). fotenden av graven der en ofret hest har sin Det er stor variasjon i dybden, men bare i et plass. Disse hesteplatdörmene er vanligvis like fätal] tilfdler er kamineriwyden kjent I Eisen- länge som kamrene er brede, og hestene er all­ schmidts materiale varierer dybden på ned­ tid plassert vinkdrett på gravens lengderet- grävningen mellom 0,40 m (Stengade II, gr. ning. Plattformene ligger oftest på et noe h0y- AY) og 2,10 m (Hedeby, K III). Generell synes ere nivå enn kammerets bunn, og trolig har imidlertid kammergravene i Danmark å vaere hesten vanligvis vaert plassert utenfor gravkain- grnnnere enn de i Birka. ineret (Gräslund 1980, s. 41). Når det gjelder Eisenschmidt finner at kistegravene i ho­ selve trekonstruksjonen i kammeret, er varia- vedsak er vesentlig smalere enn kainmergrave- sjonen stor (Eisenschmidt igg4, s. 25 ff). ne, men at det kan vaere vanskelig å skille små Som tilfellet er med noen av Birka-gravene, kaminergraver fra store kistegraver (Eisen­ faller også enkelte av de norske kammergrave­ schmidt igg4, s. 17). Den st0rste kisten i hen­ ne nevnt ovenfor, utenfor Eisensdimidts defi­ nes materiale maler 1,00 gånger 2,20 m. Gjen- nisjon. Men de omfattes på den annen side av nonisnittsbredden er imidlertid ikke storre de vurderinger som var utgangspnnktet for enn 0,46 m, og henimot 80% av kistene er mel­ hennes definisjon, nemlig Jan Peder Lamms lom 0,30 og 0,60 m brede. mer praktiske definisjon av hva en kammergrav I det danske funnniaterialei kompliseres er - nemlig gräver der den döde ikke har vaert fors0kene på å läge et klart skille mellom kiste- fraktet til begravelsesstedet i en kiste av tre.

Fornvännen too (aooy) 168 Frans-Arne Stylegar Fig. 5. Gravfeltet på Bjerke i Hedruin. Rekonstruksjon Kammergrav Q basert på Tonning 2003. —The cemeteiy at Bjerke O Båtgrav (g) in Hedruin parish. o Q O oO o OöW°o o t>6° O

50 100 m

men der gravgjeniniet istedet er tomret på grav­ Kammergraver i Hedrum stedet og ikke har vaert flyttbart (Lamm 1973, I årene 1884— i8g4 nnders0kte Nicolaysen fle­ s. 84). Som i Birka og i Danmark, finnes det i re gravfelt med storre eller mindre innslag av det norske materialet et lite antall gräver med vikingtitlsbegravelser (se »Larsen U182; Tonning indre utföring av tre og med diniensjoner stim 2003). De gravplassene som er interessante for klart övergår de fleste kistegravers, men som ik­ oss i denne sammenheng, er Nes, Nordre Far­ ke når bredder på 1,2 m (Englang, Kyrkjeeide, men, Söndre Farmen og Bjerke (fig. 5—7;

VekaogFasteraune). Den smaleste av disse gra­ Nicolaysen 1885, 1888. 188g, i8g5). På alle vene (Fasteraune) var ikke bredere enn 0,75 disse gravfeltene avdekket Nicolaysen jordfes- 111; de 0vrige ligger mellom o,g 111 og 1,2 m. Når tegraver i form av regelmessige, rektangulaere det gjelder gravene i Hedrum, m0ter vi ikke nedgravninger i grannen under hauger. Til­ problemet med disse små kammergravene, og svarende anlegg har senere også fremkommet jeg vil derfor folge Eisenschmidts definisjon: på Gj0nnes (Sjovold U144, s. 67 ff). Totalt har vi kjennskap til 2g gräver av denne typen i Kammergraver er gräver ined en indre tre- Hedram. Det er blant disse gravene at kam­ konstruksjon, en lengde på minst 2,0 111 og mergravene etter min mening finnes. en bredde på minst 1,2 111. Gräver uten spor Disse gravene er altså nedskåret i auren, etter cn indre trekonsiriiksjon, men som men dybden varierer. Den dypeste av samtlige har en bredde i bunnen på minst 1,5 m, be- skjelettgraver var den i haug 2 på S0ndre Far­ tegnes også som kammergraver. men, som var 1,20 m dyp. De grunneste grave­ ne er ikke mer enn 30—40 cm dype; gjennom- La oss så vende blikket mot Vestfold og Lägen- sniitsdybden er ca 65 cm. dalen. Med hensyn til lengden, varier den fra 2,0 til (i,o 111. Gjennomsnittet ligger på ca 2,g m.

Fornvännen nm (211011 Kammergraver fra vikingtiden i Vestfold 16g Fig. 6. Gravfdtet på Nes i Hedrum. Rekonstruksjon basert på Tonning 2003. 0 —The cemetery at Nes in Hedrum parish.

O ®| 0 OoQO 4feo O 0 O

(•) Kammergrav (B) Jordgrav O (Ö) Båtgrav O (?) Kistegrav

0 5C1 100m

men mange av gravene er godt över 3 m länge. bredde på minst 1,2 m altså å regne som kam­ I de lengste gravene har et hesteskjelett så å si mergraver. Det dreier seg om folgende gräver uten unntak vaert anbragt ved sorenden. Alle (dateringer etter Forseth iggs): jordfestegravene i Hedrinn har en mer eller mindre tydelig N-S-orientert retning. Kammergraver med spor etter indre trekonstruksjon For noen av gravenes vedkommende er Ni­ 1. Bjerke, haug 24: I hunnen var nedskåret en fir- colaysen eksplisitt med hensyn til förekomsten kantet grav, 2,4 m läng i retning N-S, 1,4 m bred, ca av en indre trekonstruksjon. Folger vi Eisen- 60 (in dvp og »begra-nset af staaendc eller liggende schmidts definisjon, er de av disse nedgrav- klinknagler i en mörk stribe, formentlig indehol- ningene som har en lengde på minst 2 m og en dende smuler af forraadnet tra?; ogsaa i bunden

Fornvännen too (2005) 17° Frans-Arne Stykgar fandtes paa sit sted jernnagler, dog mestendds spig- Funn: (Oslo museum 13563-13564): 0ks (Rygh re» (Nicolaysen 1895,5. g8f). 555), spydspiss (Rygh 518). Eiinn: (Oslo museum 17835): Glasspcrlc, jern- Datering. 900—1000. beslag, leirkarskär. Datering. 800—1050. 5. Nordre Farmen, haug 7: Midi i bumien en firkan­ tet nedgrävning, 3,6 m i retning N-S, 1,4 ra bred og 2. Nes, haug 26: I aurfounnen i midten av haugen 0,55 m dyp. I gravens nordlige dd »tyddigc spor al fantes en nedskåret, firkantet grav. -!.(» 111 läng i ret­ traekiste», i sor et hesteskjelett (Nicolaysen 1888, s. ning N-S, 1,6 ra bred og 0,7 m dyp, »med spor af 27). Når del gjelder bedommdsen av graven som en raadnet trae ved kanterne» (Nicolaysen 1885, s. 31). kammergrav, se anmerkningene under haug 2 fra Denne indre trekonstruksjonen har imidlertid ikke samme gravfelt dekket graven i hele dens lengde. I den s0iiige en­ Funn: (Oslo museum 13568-13569): Bissel, sle­ den av nedskjaeringen fantes et 1,10 m långt (egent­ dekrok, tapt sverd. lig: bredt) rom der det lå et hesteskjelett Parallellen Datering: 800—1050. til hesteplattformene i Birkagravene synes klar. Ni­ colaysen opplyser ikke om »plattformen» i dette til­ Men det finnes ogsä jordfestegraver i Hedrum fellet lä hoyere enn bumien av selve kammeret, men der selve nedgrävningen har så store dimen- det er tydelig al det dreier seg om et selvstendig rom sjoner (bredde minimum 1,50 m) at de skal ulenprr kammeret. regnes med blant kammergravene, selv om spo­ Inn ti: {Oslo museum 12480—12483): 3 bronse- rene etter en indre trekonstruksjon er usikre el­ kuler lil en ringspenne av jern (Rygh 687), et vekt- ler fravaerende. Det gjelder folgende gräver: lodd av bly, en spydspiss, cn del nagler, cn jernsiang. cn ishrodd (Rygh 591), en sledekrok (Rygh 466), og Kammergraver uten sikre spor etter indre trekon­ et stykke av grov tekstil. struksjon Datering. ((00—950. 6. Nes, haug 1: Midt under haugen fantes en fir­ kantet fordypning, 3,3 111 läng i retning N-S, 1,7 m 3. Nordre Farmen, haug 2: Midt i hunnen en firkan­ bred og ca 0,45 m dyp. I den s0rlige delen av ned­ tet grav, 3,4 in läng i retning N-S, 1,4 111 bred og 0,5 grävningen lä to hesteskjeletter »anfottes» i gravens ra dyp. »Nordenfor sydenden» fantes »sporaftraekis- lengderetning, del ene med hodet i nord, det annet te», uten at Nicolaysen presiserer hva disse sporene med hodet i ser. bestod i (Nicolaysen 1888, s. 26). I sorenden av Funn: (Oslo museum 12407—1241 1): en meng­ ncdskj;eringcn lå skjelettet av en hest Parallellen lil de nagler og spiker. av forskjellig storrelse og med f.eks. Nes haug 26 er såpass klar at jeg velgcr ä regne vedsittende rester av tre, cn sigd, 4 isbrodder (Rygh denne graven med blanl kammergravene. 591), ct korsformel beslag, rembeslag, et spinnehjul Funn: (Oslo museum 13559—13502): en isbrodd av fin rod skiter, cn firkantet reiuspcnne av bronse (Rvgh 591), en rangle (Rygh 460), en pilspiss (Rygh dekoren med ct dyrehode i relief! og et stykke laer 538), noen ubcsiemnidige jernstykker og 2 lopcrc ined bronsebeslag (fra samme rem som remspen- lil reiniuer. nen). Datering. 900-1000. Datering. Hoo-1050.

4. Nordre Farmen, haug y. Midt i bumien en firkan- 7. Sendre Farmen, haug IJ (i88jy. Under haugen tel grav, 3,2 m läng i retning N-S, 1,8 ra bred og 0,75 fantes 1 m S for midten en firkanlet nedskjaering, 3,8 111 dyp, og med »spor af traekiste og skelet» (Nico­ ni läng og orienlert N-S, 1,9 in bred i den s0ndre en­ laysen 1 ScS8, s. 26). Jeg tolker Nicolaysens innberet- den og 1,4 m i den nordre og 1 m dyp. I nordenden ning dit hen al det også her i realiteten dreier seg om av graven fantes spor eller et skjdetl, og Nicolaysen en utforing av tre längs kantene av nedgrävningen, bemerker al det Bere Steder fantes nagler med ved­ og ikke en kiste - hvilket jo ogsä den be tyddigc bred­ sittende trerester (Nicolaysen 1888, s. 29). I sorend- den tyder på. I den S0rlige delen av nedgrävningen en fantes ben av hest. Graven hadde i bunnen vaert fantes cl hesteskjelett. mnsnevret ved al del var lagt torv längs langsidene,

Fornvännen 100(200^,1 Kammergraver fra vikingtiden i Vestfold i 71

cs)® (•) Kammergrav (B) Jordgrav

0°0 ,g,

0oOo oco»

0 • O 0

0 50 100 m

Fig. 7. Gravfeltet på S0ndre Farmen i Hedrum. Rekonstruksjon basert på Tonning 2003. — The cemetery at S0ndre Farmen in Hedrum parish.

men Nicolaysen gir ikke detaljerte opplysninger her kortsidene ä va*re hodeenden. I Haug 13 er altså for­ (se dog haug 14 nedenfor). Som man forstår, har holdet motsatt graven vaert trapesformel. Trapesformede kammer­ Funn: (Oslo museum 13592—13593): Skjoldbu- graver er ikke uten paralleller i det s0rskandinaviske le, kniv, pilspiss. materialet (Stengade II, grav JN; kvinnegraven i Datering. 850—950. Brandstrup III). Likevel er del f0rst og licnisi i kisic- 8. Sfinilre Farmen, haug 14 (i88y): I haugens bunn gravene at vi finner trapesformede konstruksjoner. fantes 3,7 m VNV for midten en firkantet grav, 3 m Slike finnes ogsä på Kaupang, men der, og - såvidt läng i retning NV-S0, 2,5 m bred og 0,75 ra dyp. meg bekjent - overall ellers, synes den bredeste av »Det syntes,» skriver Nicolaysen, sikkert at »det över

Fornvännen too (2005) 17 2 Fra ns-A rne Stykgar graven havde ligget et traedeksd» (1888, s. go). Han delige spor etter et menneskeskjelett, mens det i s0i- viser til haug 13 på samme gravplass, der det fantes enden fantes et hesteskjelett en mengde klinknagler med vedsittende trerester Funn: (Oslo museum 13639-13645): Et bissel, (se ovenfor). Meningen må vaere al forholdet var det en rangle, et ildstål og en ildflint, en kniv, en spiker, samme i haug 14, selv om det ikke sies eksplisitt Ved en ringnål av bronse og en spydspiss. en utforing av torv på begge langsidene var gravens Datering. 800—1050. bunn innsnevret til en bredde av 1 m. Deler av grav- godset (trekaret, kniven, brynet, spydspissen ogskjold- 12. Senare Farmen, haug IJ (1888): Den nedskårne bulen) lä pä den plattformen som utforingen utgjor­ graven var firkantet, 3,3 ra läng i retning N-S, 2 m de, mens liket og en ofret hest hadde ligget pä hun­ bred og 45 cm dyp. Över hele graven, men isaer i den nen sammen med de 0viige gjenstandene. (En paral­ sorlige delen, fantes klinknagler. Et hesteskjelett lå i lell til konstruksjonen med en nedskjaering i hunnen s0renden, men i en slik posisjon at del kan synes som av en annen nedskjaering finnes i Mölner på Gotland om hesten har vaert plassert i oppreist stilling i gra­ (grav 81-82 og 84-87, se WKG IV, s. 746- 748). ven. Nå lå hesteskjelettet iallfall ovenpä jernkjelen. Funn: (Oslo museum 13600-13609): Et dreiet Funn: (Oslo museum 14228—14235): En jern- trekar med banker og dekorerte gjordbeslag av kjel, to store jernringer, en kniv, to flate jernbeslag, bronse, to kniver, to bryner, en spydspiss (Rygh 526), en ringnål av bronse, en ringspenne av jern, en bel- en skjoldbule, et bissel, et tveegget sverd (Petersen tespenne, to beslagstykker av jern, en klinknagle og 1919, fig. 101), en 0ks (Rygh 555) ögen sigd. leirkarskår. Datering. 900—1000. Datering. 800—1050. g. Sendre Farmen, haug 23 (i88y): Midt i bumien av 13. Sendre Farmen, haug 14(18881: Den scdvanlige fir­ haugen fantes en firkantet grav, som inmil en dybde kantede nedgrävningen var her 3,2 ni läng fra N til S, av 0,75 111 var 3,8 111 läng i retning N-S og 1,9 111 bred, 1,5 bred og 70 cm dyp. I sorenden av graven lå et hes- mens graven nederst med en dybde av 0,35 m var leskjelett på tvers. Klinknagler fantes spredt i graven. innsnevret til en lengde av 2 m og bredde av 0,6 m Funn: (Oslo museum 14236—14241): En skjold­ ved påforing av torvkanter. Av Nicolaysens innberet- bule, rester av et belte av laer, et hengebrv ne, en krok ning ser det ut som om hesteben og et bissel fantes og en kniv. pä »plattformen» s0r for selve graven, mens de 0vri- Datering. 800—1050. ge funnene hadde vaert plassert sammen med liket nederst i graven. 14. Cj0nnes (Sj0volä 1944, s. 68, nr 1): Den firkante­ Funn: (Oslo museum 13629-13633); Et bissel, de nedgrävningen målte 3,6 m i retning N-S; den var cn klinknagle, en spydspiss, en skjoldbule, en kniv, 1,8 m bred og go cm dyp. Det föreligger ikke opp­ en jernklunip og et remgjenge av jern. lysninger om noe hesteskjelett i denne graven, men Datering. 900—1000. den betyddige lengden pä nedgrävningen kan tyde på at det har vaert et slikt her også. Graven er ikke sak- 10. Sendre Farmen, haug 27 (t88y): I hunnen midt kyndig utgrävd. under haugen ble avdekket en firkantet nedskjae­ Funn: (Oslo museum 20163): Et spinnehjul, et ring, 2,9 m läng i NV-S0-lig retning, 1,5 ra bred og insulaert drikkehornsbcslag av fortinnet bronse, 3 1,2 m dyp. I nordenden av graven observerte Nico­ glassperler, et bryne, en jernhempc, en sigd og en laysen spor av et »traelaag». I sorenden lå et heste­ jemring. skjelett og et bissel. Datering. 800—900? Funn: (Oslo museum 13636-13638): Et bissel og en skjoldbule. 15. Bjerke, haug 21: I bunnen av haugen fantes fra Datering. 800—1050. midten og N-over en nedskarel, firkantet grav - 3,5 111 läng, 1,5 m bred og ca 1 m dyp. Nedgrävningen 11. Sendre Farmen, häng 29 ii88y): Midt i bunnen gikk delvis inn under nabohaugen i N (nr 22). I s0r- fantes en firkantet grav, 3,6 m läng fra NNV-SSO, 1,8 enden av graven lå et hesteskjelett Lenger nord fan­ m bred og 0,9 m dyp. I nordenden av graven var ty- tes oldsakene.

Fornvännen 100 (2005) Kammergraver fra vikingtiden i Vestfold 173

Funn: (Oslo museum 17837-17842): Et bissel, kammergravenes. De er ellers forskjellig fra to isbrodder, en linhekle, en del klinknagler, en bjel- kistegravene ved at de med fä unntak innehol­ le, et spinnehjul og cl klebcrkar. der en ofret hest. Datering. 800—1050. Fire ikke-fagmessig undersökte jordfeste- graver fra Bergan i Hedrum oppgis å ha hatt Avslutlende bemerkninger lengder mellom 3,60 og 4,50 m (C 20133). I Sjovold skriver generell om de firkantede ned- tre av dem synes en hest å vaere lagt ned i gra­ gravningene på gravfeltene i Hedruin at »det ven. Så lenge vi ikke har opplysninger om bred­ store flertall av gravene er så helt regdmessig de eller eventudle indre trekonstruksjoner er rektongulaert anlagt er vel at de gjerne har in­ det usikkert om Bergangravene skal regnes neholdt en kiste eller et annet slags utforing av ined blant kammergravene eller sjaktgravene. tre. Jernnagler eller spikrer med vedsittende Lignende vurderinger kan gj0res gjeldende for trerester er også funnet i dem så ofte at en vel et funn fra Gjonnes (C 24318). Når det gjelder må ha grunn til å tro at dette så å si har vaert fast de mange og rike funnene fra Hedruin preste- regel, men det har ikke i noe tilfelle vaert bevart gård gjelder generell at de er dårlig opplyste. så mye av treverket at en har kunnet få noe or­ Men det er grunn til å mistenke at det skjuler seg dentlig inntrykk av hvordan kisten eller ut­ kaminer- og sjaktgraver også i dette materialet. foringen har sett ut. I mange tilfelle mener Kistegraver kjennes også fra andre steder i Nicolaysen også å ha funnet rester av et lokk el­ Vestfold (fig. 4; , Sem, Brunlanes). Ellers ler deksel av tre som har vaert anbrakt över gra­ i Norge er de temmelig sjeldne. Det er mulig at ven, og sannsynligheten laler vel også for at sli­ det også kan finnes noen sjaktgraver utenfor ke alltid har vaert brukt når veggene i graven Hedrum i det foreliggende materialet, men an­ har vaert utforet med tre» (ig44, s. 71). tallet er i så fall begrenset. Generell dominerer I overensstemmelse med etablert sorskan- imidlertid branngravskikken klart i fylket (Sjo­ dinavisk terminologi bor altså 15 av disse jord- vold ig44). Et lite antall kaminergraver kan festegravene i Hedrnni betegnes som kammer­ dog skilles ut i materialet fra det ovrige Vest­ graver. 5 inneholdt tydelige spor etter den ind­ fold. re trekonstruksjonen i kammeret, mens 1 o ikke En grav som det er rimelig å tolke som en inneholdt sikre spor av denne typen, men had­ kammergrav, freinkom under utgravningene de likevel så betyddige dimensjoner (bredde av Olavsklosteret i Tonsberg i ig87~ig88. Det storre enn 1,50 m) at de må regnes med blant dreier seg om en jordfestegrav nedskåret i un­ kammergravene. Av disse 15 gravene kan 8 ik­ dergrunnen (gr. Kg8). Selve nedskjaeringen ke dateres naermere innenfor vikingtiden. 6 var ca 3,40 m läng, og med en bredde som va- gräver tilhorer goo-årene, mens 1 grav kan til- rierte mellom 0,80 m i s0r0st og 1,30 m i nord- hore 800-årene. vest Lengst i s0rost lå levningene av et heste­ De andre jordfestegravene i Hedram er en­ skjelett, mens liket tydelig hadde ligget med ten klare kistegraver (Nordre Melau, haug 26; hodet lengst mot nordvest Det fantes i ned­ Nes, haug 6; Nes, haug 8; Nes, haug 38; Nes, skjaeringen spor etter en indre trekonstruk­ haug39; Gjonnes, gr. I; Gj0nnes, gr. II), eller så sjon, ca 1,70 m läng og ca 1 m bred. Dybden var tilhorer de den tallrike men litt diffuse grup­ noe ovcr 30 cm. Dimcnsjonene kan synes små, pen av »Erdgräber» (Nordre Farmen, haug 1; men utgraveren bemerker at »om den döde Nordre Farmen, haug 2; Nordre Farmen, haug har placerats i graven i halvt sittande/liggande 7: S0ndre Farmen, haug 22 (1887); Gjonnes ställning är del långt nog» (Nordman ig8g, s. (Sjovold 1944, s. 67, nr 1), Gj0nnes (Sj0vold 14). Ut fra den foreliggende dokumentasjon ig44, s. 67, nr 2); Nes, haug 9; Nes, haug 16; synes det rimelig å tenke seg at den döde har Nes, haug 28; Nes, haug 2g). Den sistnevnte sittet i graven, en tolkning som finner en viss gruppen omfatter i Hcdrum blant annet et an­ stolte også i den osteologiske analysen av skje- tall gräver som kan oppvise til dels betyddige lettrestene (Saelebakke 198g, s. 3-4). lengder, men hvis bredder ikke når opp mot Del er ellers verdt å merke seg at i Olavs-

Fomvännen 100 (2005) 174 Frans-Arne Stykgar klosteret, som på gravplassene i Hedrum, opp­ Referanser trer kammergraver og båtgraver om hverandre. Augestad, A., 1918. Vestfold - arkceologi og historie. Stu­ Fra Sande i Tj0lling sor for Hedmin har vi dier. Oslo. et gammelt funn som ut fra funnberetningen Baudou, E. 1965. Gävietrakien under vikingatiden. Undersökningar på gravfältet vid Järvsta. Eran kan synes å komme fra en liten kammergrav Gästrikland 1964—1965. Gävle. (Oslo museum 11471—77, jfr Blindheim ig74, Blindheim, Ch., 1974. Gjennom jerntider. Tjelling s. 10g). Helt nylig har det videre kommet for bygdebok I. Tj0lling. dagen et antall kammergraver på et hittil ikke - 1977. Den f0rste Kaupangundersokelse, 1867. kjent vikingtidsgravfelt på Gulli i Sem ved Antikvar Nicolay Nicolaysen som feltarkeolog. T0nsberg (Gjerpe 2005). En etterpiwing. Viking40. Oslo. - 1981. i3o.setniiigshistori.sk riss. Kaujmngfunnene I. Torleif Sjovold (ig44, 8. 86) oppfattet Hed- Oslo. rum som »selve kraftsenteret i Vestfolds viking- Blindheim, Ch. Se Heyerdahl-Larsen, B., 1995. Grav­ tid». Dersom man med det mener den delen av plassene i Bikjkolbergene/Lameya. Undersekelsene fylket som har det störste og rikeste gravmate­ zoyo— 57. Kaupangfunnene B2. Oslo. rialet fra perioden, og dessuten det som klarest Christie, W.F.K., 1843. Berelninger om Fund af Old­ viser forbindelsene utad, er det vanskelig å si sager i Norge, isaer i Bergens Stift. Urda III. Bergen. seg uenig. Charlotte Blindheim (ig8i, s. 41) Carlsson, D., 1999. Ridanäs. Vikingahamnen i Fröjel. Visby. skriver om forholdet mellom Tjölling og Hed­ Engelstad, E.S., 1927. Hedensknb og kristendom I. Sen rum at »det er utvilsornt en så naer tilknytning vikingelid i indlandslngdene i Norge. Bergen mu­ mellom de to herredenes vikingiidsmateriale seums aarbok. Historisk-antikvarisk raekke 1927: at det for så vidt har liten hensikt å företa noen 1. Bergen. tallmessig mannjevning». »Kammergravene i Eisenschmidt, S., 1994. Kummergräber der Wikingerzeit bygden understreker imidlertid det utadrette- in Altdänemark. Bonn. Fennö Muyingo. I [,, 2000. Borgvallen II. Utvidgad un­ de inntrykket Hedrumgravene generell gir. dersökning av Borgvalkn och underliggande grav Kammergravene synes i likhet med skips- 1997. Arkeologiska forskningslaboratoriet. Stock­ gravene å representert' en overregional grav­ holm. skikk med klare aristokratiske konnotasjoner. Forseth, L., 1993. Vikinglid i Östfold og Vestfold. F.n kil- At en slik skikk har vunnet innpass i s0ndre dekrili.sk granskning av regionale forskjeller I grav- funnene. Magistergradsavhandling i arkeologi. Vestfold i vikingtid er ikke overraskende. Kam­ Universitetet i Oslo. Upublisert mergravene på de to lokalitetene i T0nsberg vi­ Gjerpe, L.E. (red.)., 2005. E18-frrosjektets årsrajyjtorl ser dessuten at kammergravene, hvis fordeling 2(104. Oslo. altså har et sorskandinavi.sk tyngdepunkt, i Gräslund, A-S., 1980. Birka IV. The burial customs. A Vestfold heller ikke har vaert begrenset til Hed- study of lhe graves on Björkö. Stockholm. rum. Både Birka og (saerlig) Hedeby ser ut til å Grönwall, R. & G. Werthwein 2004. Kammargraven vaere spredningssentra for kammergravskikken i Täby. http://www,lansniuseum.a.se/arkeolo- gi/norrortsleden/kammargraven.htinl i sine respektive regioner, og det er fristende å Jakobsson, M., 1989. En vikingagrav i Arnljots hem­ tenke seg at Skiringssal-kaupangen kan ha spilt trakter. Arkeologi i fjäll, skogoch bygd'2. Östersund. en lignende rolle i s0ndre Vestfold. Forbin­ Kleiminger, H.U., 1993. Gravformer og gravskik i vi­ delsene mellom Hedrinn og Kaupang i viking- kingetidens Danmark. Eag^. H0Jbjerg. tid synes klar - det viser ikke minst de mange Lamm.J.P., 1973. En folkvandringstida kammergrav funnene av skålvekter, vektlodd og importgods vid Torsätra. Fornvännen 68. Slockholm. i Hedrumgravene. Men enn så lenge mangler Larsen, J.H., 1982. Hedrnm i jernalderen. Hedrum bygdebok I. . vi funn av kammergraver ved Kaupang som kan Liljegren, J.G, 1823. Nordiska fornlemningar. Andra gi stötte til en slik tanke. Det måtte i så fall vae­ bandet, XLIX-C. Stockholm. re de 8 funntomme haugene som Nicolaysen Lorange, A., 1869. Student A. Loranges Udsigt över undersökte på Nordre Kaupang i 1867 (Nico­ hans antikvariske Virksomhed i 186S. Föreningen laysen 1868, jfr Blindheim ig77). Kan eventu- lil norske I-örlidsmindesmerkers Beväring Aarsberet elle nedgrävde kamre ha unngått den da nok­ ning 1868. Kristiania. så urntinerte utgraverens oppmerksomhet? Magnus, B., 1975. Krosshaugfunnel. El jorsi/ik pä krono­ logisk og stilbislori.sk plassering i 5. ärh. Stavanger.

Fornvännen too (2005) Kammergraver fra vikingtiden i Vestfold 175

Mol AS: Museum of London Archeology Service - 1914. Oversigt över Videnskabsselskabets oliisngsum- 2004. The Prilllewell Prince. The discovery of a rich lings lilvceksl i 19 / j af säger (eldre end reformationen. Anglo-Saxon burial in Essex. London. Trondhjem. Muller-Wille, M., 1970. Bestattung im Boot. Ofta Rygh, O., 1877. Om den yngre jernalder i Norge. 25/26. Neumunster. Aarb0gerfor Nordisk Oldkyndighed og Historie 1877. 1991. Wikingerzeitliche Kammergräber. Mam­ Kebenhavn. men. Grav, kunst og samfund i vikingelid. H0jbjerg. - 1885. Norske oldsager. Kristiania. http://www. Nicolaysen, N., 1868. Tilla-g til »Norske Forn- dokpro.uio.no/Rygh/R687.jpgetc. levninger». Föreningen til norske Fortidsmindes­ Schetelig, H., 1912. Vestlandske gräver fra jernalderen. merkers Beväring Aarsheretning 1867. Kristiania. Bergen. - 1881. Udgravninger paa Vestre Engelaug i 1917. Graven. OsebergfunnetX. Kristiania. L0iten 1880. Föreningen til mnske Fortidsmindes­ Sindbaek, S., 2003. Varaegiske vinterruter. Slaedetrans- merkers Beväring Aarsheretning 1880. Kristiania. port i Rusland og sporgsmålet om den tidlige vi­ 1885. Udgravninger i Hedrum 1884. Föreningen kingetids orientalske import i Nordeuropa. Ftnrt- lil norske Fortidsmindesmerkers Beväring Aarsheret­ vännengr). ning 1884. Kristiania. SJ0vold, Torleif., 1944. Studier i Vestfolds vikinglid. - 1886. Udgravninger i Kvelde (Hedrum) 1885. Universitetets Oldsaksamling årbok 1941-1942. Föreningen lil norske Fortidsmindesmerkers Beväring Oslo. Aarsheretning 1885. Kristiania. Slomann, W., 1959. Scelrangfunnel. Hjemlig tradisjon - 1887. Udgravninger i Brunlanes 1886. Förening­ og fremmede innslag. Oslo. en lil norske Emtidsmimksmerkers Beväring Aarsheret­ Stolpe, H. & T.J. Arne 1912. Graffältet vid Vendel. ning 1886. Kristiania. Stockholm. - 1888. Udgravninger i 1887. Föreningen til norske Stylegar, F-A., 2003. Grav, gärd og gods i vikinglid. Eirrtidsmindesmerkers Beväring Aarsheretning 1887. 0sl for Fobien. Ostfolds historie 1. Oslo. Kristiania. fn press. The Kaupang cemeteries revisited. - 1889. Udgravninger paa Farmen i Hedrum. Excavations and ntrveys al Kaupang and Huseby Föreningen til norske Fortidsmindesmerkers Beväring ic)()8—200j. Background and results. Kaupang- Aarsheretning 1888. Kristiania. unders0kdsen, vol 1. - 1895. Udgravninger i 1894 paa Bj0rke i Hed- Svanberg, F, 2003. Dealh rituals in South-East Sean­ rum. Föreningen lil norske Eorlidsmiwksmerkers dinavia AD 800—1000. Lund. Beväring Aarsheretning 1894. Kristiania. Saelebakke, I., 1989. Beskrivelse og analyser av de Nordman, A-M., 1989. De arkeologiske unders0ketsene i menneskdige skjeletlfimn fra 4jernaldersgraver Storgalen 18ogConradisgule 5/7, Tensberg i<)8y og i Tonsberg. De arkeologiske undersekelsene i Storga­ 1 ij88. Arkeologiske rapporter fra Tönsberg nr 1, len 18 ogConradis gate 5/7, Tensberg 1 g8y og 1 ()88. Tönsberg. Arkeologiske rapporter fra Tonsberg nr i, bilag Pctersen.J., 1919. De norske vikingesverd. En lypologi.sk- 3. Tonsberg. kronologisk studie över vikingetidens vaaben. Skrifter, Sorhcim, IL; Berlheussen, M.; Hafsaas, H.; Bakkevig, Videnskabssdskapet i »Kristiania II, Historisk-fi- S. 8c Borgarp, C, 2004. Hus, åker, gröper, gräver losofisk Klasse, 1919:1. Kristiania. og gripedyr. Litt om de fordopige resultatene fra Ringstedt, N., 1997. The Birka chamher-graves. Sora Brådc 2. Frei häng ok beidni 2004:4. Sta­ Economic and social aspects. An analysis based on vanger. (juaniiiaiive methods. Stockholm Archaeological Tonning, C, 2003. Cruvjell oglundskap I Hedriim. En Reports 37. Stockholm. studie av jenialdergravplassene i Hedrum, Vestfold Roesdahl, E., 1978. Otte yikingetidsgrave i Sdr. Ons- Hovedlägsaviiandliiigi arkeologi, Universitetet i ild. Aarb0ger fm- Nordisk Oldkyndighed og Historie Tromsö. Upublisert 1976. K0benhavn. Undset, L, 1874. Indbcrclning ora antikvariske un­ Rygh, K., 1870, Indberetningaf Adjunkt Rygh om de dersogelser i 1873, Föreningen til norske Fortids­ af ham i 1869 foretagne Gravninger i Stod. mindesmerkers Beväring Aarsbi-relning 1 873. Kris­ Föreningen lil norske 1-örHdsinliidesinerkers Beväring tiania. Aarsheretning 1869. Kristiania. WKG IV. Thunmark-Nylén, I... 1995. Die Wikingerzeit - 1912. Oversigt över Videnskabsselskabets oldsagsam- GotlandsTV:i—a. Kalalog. Stockholm 2000. lings tUvakst i i()l 1 af sngn cellire end lejiirniiilionen. Trondhjem.

Fornvännen nm 12005) i 70 Frans-Arne Stykgar

Summary

In the 188os and 18gos the archaeologist Nico­ ves in Norway outside of Vestfold. In addition lay Nicolaysen excavated several cemeteries in to Haugen in Rolvs0y and Bygstad in Sunn­ Hedrum in Southern Vestfold, Norway. Many fjord, that are noted in the literature, chamber ofthe mounds excavated by Nicolaysen contai­ graves are also known from Hegge (Steinkjaer, ned Viking Period burials, and several of them 2 graves), Fasteraune (Skatval), Klingen (Nam- had very rich furnishings. There are obvious si­ sos). Val (Bjugn), Hagbartholmen (Steigen), milarities between the Hedrum material and Kyrkjeeide (Stryn), Veka (Voss),Sorheim (Etne), the finds from the proto town of »Kaupang a few Revheim (Stavanger),Gtidim (»Rakkestad),Gim- kilometres further south. Likewise, there are si­ men (Idd), Englaug (Loten), and Björke (So- milarities between the finds from the Hedrum rum). graves and aristocratic graves of South Scan­ The only indisputable chamber graves are dinavian type in the Oslo Fjord area, for in­ those where part ofthe wooden construction is stance the ship burial at Gokstad and the cham­ preserved. According to Silke Eisenschmidt's ber grave at Haugen in Rolvsoy. There is, how­ definition, the following qualifications must al­ ever, yet another aspect indicating connections so be met: an internal length of at least 2,0 m between the Hedrum graves and South Sean­ and an internal width of at least 1,8 m. Graves dinavia: a number ofthe Hedrum graves can be without trace of any internal wooden structure, shown to be chamber graves. So far, chamber but with an internal width of at least 1,5 m, are graves as a phenomenon has not been integra- also counted among the chamber graves. Gra­ ted into the discourse on Viking Period mortu­ ves with an internal width of between 1,2 and ary customs in Norway - while the Norwegian 1,5 m are denoted as trench graves (»Erd- material has rarely been brought into the gräbern»). European discussion regarding the chamber As at Birka and in Denmark, there are a grave custom. number of graves in the Norwegian material A chamber grave is a grave where the decea­ that have internal wooden construetions as well sed has not been transported to the burial site as dimensions that surpass those of most coffin in a wooden coffin, but where an immobile cof­ graves, but do not reach the qualifying width of fin or chamber has instead been eonstrueted 1,2 m (Englaug, Kyrkjeeide, Veka, and Faster­ on site. In Seandinavia, a number of chamber aune). We do not, however, encounter this ty­ graves are known from the Late Roman and pe of small chamber graves in Hedrum. Migration periods, but most are from the The Hedrum cemeteries discussed in the Middle Viking Period (the i oth century). present paper are Nes, Nordre Farmen, S0nd- At Birka in Lake Mälaren, 111 chamber gra­ re Farmen, and Bjerke. At all of these cemete­ ves are known. Outside Birka chamber graves ries Nicolaysen encountered inhumation bu­ are relatively uncommon on the Swedish main­ rials in the shape of regular, rectangular cuts in land. In Denmark and North Germany close to the ground, covered by mounds. Similar struc­ 6o chamber graves are known, mosl of them tures have since come to light at Gj0nnes. All in from Haithabu and its vicinity. Chamber graves all we have knowledge of 2g graves of this type of Scandinavian type occur in Russia and the in Hedrum. The chamber graves are to be Ukraine, as well. found among these 29. All the datable chamber graves in Denmark In accordance with the established termi­ belong to the i oth century. The majority ofthe nology, 15 ofthe inhumations in Hedrum can Birka chamber graves are from the loth cen­ be dassified as chamber graves. 5 contained re­ tury, too, but chamber graves also occur at mains of the wooden structure, while the 10 Birka already in the gth century. which did not had widths tbat surpassed 1,5 m. Although generally not noted as such in the 8 of the graves cannot be closely dated within literature, there are a number of chamber gra­ the Viking Period. 6 graves belong to the loth

Fornvännen 100 (2005) Kammergraver fra vikingiidcn i Vestfold 177 century, while i grave may belong to the gth. Olavsklosteret (Tonsberg), Gulli (Sem, several The remaining inhumations in Hedrum are graves), and, perhaps. Sande (Tjölling). either burials in wooden coffins or belong to Viking Period chamber graves represent an the somewhat diffuse group of trench graves. interregional burial rite. Both Birka and espe­ Coffin graves are known from other sites in cially Haithabu seem to have been centres of Vestfold, too. In Norway as a whole they are ra­ diffusion for the chamber grave custom in re. Cremation graves dominate in Vestfold. A their respective regions, and it is temping to small but significant number of chamber gra­ suggest that the proto town of Kaupang played ves can, however, be distinguished in the re­ a similar role in Vestfold. But so far we do not gion, besides the ones in Hedrum. These are: know of any chamber graves at Kaupang.

Fornvännen too (2005)