Kammergraver Fra Vikingtiden I Vestfold Stylegar, Frans-Arne Fornvännen 2005(100):3, S

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Kammergraver Fra Vikingtiden I Vestfold Stylegar, Frans-Arne Fornvännen 2005(100):3, S Kammergraver fra vikingtiden i Vestfold Stylegar, Frans-Arne Fornvännen 2005(100):3, s. [162]-177 : ill. http://kulturarvsdata.se/raa/fornvannen/html/2005_161 Ingår i: samla.raa.se Kammergraver fra vikingtiden i Vestfold av Frans-Arne Stylegar Stylegar, F-A. 2005. Kammergraver fra vikingtiden i Vestfold. (Viking Period chamber graves in Vestfold.) Fornvännen 100. Stockholm. Viking Period chamber graves are often considered a South Scandinavian, or even Danish, phenomenon. The Norwegian material has largely been disregarded. In several surveys published in recent years, only two burials in wooden chambers are mentioned from Norway, one from 0stfold in the SE and one from Sogn og Fjordane in W Norway. Several other ex­ amples are, however, known from Norway, particularly from lhe Oslo Fjord area. The present paper deals mainly with five barrow cemeteries ex­ cavated by Nicolas Nicolaysen in Hedrum parish in Vestfold in the late 191b century. It is argued that 15 ofthe Viking Period burials from these cemeteries were in fact chamber graves of well-known types. Furthermore, the question is posed whether this aristocratic burial custom in Vestfold may reflect the influence ofthe proto-town of Kaupang, located only a few kilometres to the south of Hedrum. Erans-Arne Stykgar, Eytkeskonservaloren i Vest-Agder, Servicebaks 5/7, NO-4605 Kristiansand, Norge [email protected] I 1880- og 1890-årene undersökte an tikvar Ni­ messig firkantede fordypninger, tildels av bety- colay Nicolaysen en hel serie med gravplasser i delige dimensjoner. Hedruin, i Lågendalen nord i nåvaerende Lar­ Denne spesielle gravformen har vaert gjen­ vik kommune. Mange av gravhaugene på disse stand for en god del diskusjon i årenes lop feltene viste seg å inneholde begravelser fra vi­ (Schetelig igi2; Sj0vold 1944; Larsen ig82) - kingtid, flere av dem med rikt gravgeids. Mer uten at man har kunnet peke på noen egentli­ enn én forfatter har påpekt likheter i gjen- ge paralleller, og uten at det kan sies at man har standsmaterialet fra Hedrumfeltene på den kommet frem til enighet om hva Nicolaysens ene side, og funnene fra Kaupang, få kilometer »firkantede nedgravninger» faktisk represente­ Ienger s0r, på den annen (Blindheim 1981, s. rer. Sett i et komparativt, sorskandinavisk per­ 41 ff; Larsen 1982). Likdedes har man vist til spektiv, kan det imidlertid ikke vaere saerlig tvil sammenhenger i formforrådet mellom Hed- om at vi har å gj0re med kammergraver, mer el­ rummaterialet og aristokratiske begravelser av ler mindre av samme type som kjennes fra en sorskandinavisk type i Oslofjordområdet, som del gravplasser i det vestlige Danmark og i skipsgraven fra Gokstad tig kammergraven fra Uppland, og med konsentrasjoner omkring de Haugen i Rolvsoy (fig. 1; Nicolaysen 1886, s. tidlige byene Hedeby og Birka. Hittil har imid­ 36). Det er imidlertid et trekk ved den indre lertid fenomenet kammergrav stort sett ligget gravbygningen i en del av gravene fra Hedrum utenfor diskursen om vikingtidens gravskikk i som enda klarere viser förbindelsene mellom de nåvaerende norske landskapene - mens del disse og det sorskandinaviske området Et fler- norske gravmaterialet i all hovedsak ikke har tall av de ubrente begravdsene på de feltene blitt trukket inn i den internasjonale diskusjo­ Nicolaysen undersökte, fant han nemlig ned- nen 0111 kaininergiavskikken. skåret i undergrunnen under haugen, i regd­ l-tnnvännen too (2005) 16 2 Frans-A rne Stykgar På gravf eltene i Birka i Mälardalen er det av­ dekket 111 kammergraver (Gräslund 1980, s. 27; Ringstedt igg7). Ellers i Sverige er kam­ mergravene uvanlige, men det finnes spredte eksempler (Stolpe & Arne 1 gi 2; Gräslund 1980; Jakobsson ig8g) i Uppland (Vendel, Långtora, Tibble), Gästrikland (järvsta), Västergötland (Hov), Jämtland (Gällö) og Ångermanland • (Holm). Videre er kammergraver representert : ; på tre gravplasser i Skåne - Norrvidinge, Stävie og Råga Hörstad (Baudou igÖ5; Eisenschmidt 1 gg4; Svanberg 2003, nr 218—18, 218—67, 21 g— 53, 217—6). En kammergrav er avdekket i Frö­ jd på Gotland (»Graven i åkern», se Carlsson '999)- I Danmark og Nord-Tyskland er det belagt et tyvetalls gravfelt og gravgrupper med til sam­ men nesten 60 kammergraver. De fleste skriver Fig. i. Rekonstruksjon av kammergraven fra Hau­ seg fra Hedeby og området rundt: 10 anlegg gen i Rolvs0y, 0slfold. Illustrasjon: Arkikon. — The fra »kamniergravfeltet» innenfor halvkretsvol- chamber grave from Haugen, Rolvsoy, 0stiold. len og 5 fra det såkalte »Sudgräberfeld», for­ Reconstruction. uten 6 fra gravfeltet i Siiderbrarup (Ängeln) og 1 2 fra Thumby-Bienebek (Schwansen). I storre antall er kammergraver for övrig kun belagt på Kammergraver i Skandinavia gravfeltet Stengade II (Langeland; Miiller- Med kammergraver menes i denne sammen­ Wille 1 gg 1, s. 181). Så långt kjennes ingen kam­ heng gräver der den döde ikke har vart fraktet mergraver på Sjaelland (Kleiminger iggs). til gravstedet i en kiste av tre, men der kisten Kaminergraver av skandinavisk type kjen­ istedet er bygget på gravstedet og ikke har vaert nes likdedes i Russland og Ukraina. flyttbar. Oftest består kammeret av en utforing På Kontinentet opptrer kaminergraver fra med liggende eller stående treverk längs side- merovingisk og karolingisk tid på saksiske, fran- ne av en rektangulaer eller kvadratisk nedgräv­ kiske og thuringiske gravplasser (Muller-Wille ning. Kammergraver i denne bctydningen fin­ igg 1, s. 183). Fra den tidlige delen av perio­ nes også i eldre jernalder - mest utbredt er de den har vi dem også i det angdsaksiske Eng­ i Danmark, men eksempler kjennes også fra land (f.eks. Prittlewell i Essex, jfr MoLAS Sverige og Norge (fig. 2). Fra yngre romertid 2004). har vi eksempler fra Saetrang på Ringerike, Av de danske kammergravene som kan da­ Avaldsnes i Rogaland og Lillajored i Bohuslän, teres naermere enn til vikingtid, er samtlige fra og fra folkevandringstid Krosshauggraven i goo-årene (Miiller-Wille iggi). Hovedmeng- Klepp på Jaeren, Torsätragraven fra Uppland den av Birkagravene tilhorer også det 10. år­ ögen grav vid Lilla Karby i Täby (Christie 1843; hundre, men her opptrer kammergravene alt i Slomann 1959; Lamm 1973; Magnus 1975; 800-ärene (Gräslund 1980). Grönwall & Werthwein 2004). Mindre kjent er et tomret kammer fra folkevandringstid fra Vest­ Kammergraver i Norge utenfor Vestfold rum i Hedrum. Det var tilsyndatende konstru- Vender vi oss til de nåvaerende norske landska- ert på samme vis som gravkamrene i Gokstad- pene, finner vi ogsä ber et lite antall gräver som og Osebergskipene (Augestad igi8, s. 41 ffj. i laglitteraturen har blitt betegnet som kam­ Långt de fleste kaminergraver er imidlertid fra inergraver. Det dreier seg for det ftarste om en vikingtid. ikke-fagmessig utgrävd, men meget rikt utstyrt Fotovännen too {200=1) Kammergraver fra vikingtiden i Vestfold 163 Fig. 2. Vikingtids kammergraver i Norden. Kun lokaliteter er vist Kart: F-A. Stylegar — Viking Period chamber graves in the Nordic countries. One dot per si­ te, regardless of grave number. Fornvännen too (aooj) 164 Frans-A rne Stykga r Fig. 3. Plan og sektion av grav- kammeret i Tussehaugen på Byg- stad i Sunnfjord. Etter Schetelig 1 g 1 2, fig. 501. —The burial cham­ ber in "Tussehaugen", Bygstad, Sunnfjord. grav fra Haugen i Rolvsoy (Stylegar 2003). Vel­ midten var i 10' laengde og 6' bredde opkastet kjent er også kammeret i Tussehaugen på Byg­ en fordybning i grunden, og deri fandtes to stad i Sunnfjord (fig. 2; Schetelig igi2, s. 21 1 skeletteraf nbraendte lig. De lå lige ved siden av fj. Disse to gravene finnes da også opptatt i det hinanden, hovederne i S... Ei spor af oldsager» nyeste oversiktsverket över kammergravskik- (Undset 1874:8). Utgraveren, Ingvald Undset, ken i vikingtid (Eisensdnnidt igg4). daterer graven til yngre jernalder og nedgrav- En rekke andre - etter min oppfatning sik­ ningens storrelse plasserer den blant kammer­ re - kaminergraver er ikke med i Silke Eisen- gravene. schmidts översikt Arkeologen Karl Rygh 1111- Lenger nord längs kysten har vi også en ders0kte i 186g to gravhauger på Hegge i Stein- kammergrav. Fra et gravfelt på Hagbarthol- kjaer, som begge viste seg å imu-holde spor et­ men, Steigen i Nordland, skriver seg en meget ter tomrede, rektangulaere kamre (Rygh 1870, rik kvinnegrav fra yngre vikingtid (Tromsö mu­ s. 15 ff). Andre kammergraver i Tröndelag har seum 5281). Graven, som blant annet inne­ vi fra Fasteraune i Skatval og Klingen i Namsos holdt mer enn 1000 glassperler, fantes under (Rygh 1913, 8. 6 ff, 1914, s. 15 ff)- Ytterligere flat mark, i en 2,1 x 1,6 m stor nedgrävning en kammergrav i denne regionen har vi fra Val med en dybde på inntil 0,5 m. Det var spor et­ i Bjugn, der det om en langhaug heter: »Ved ter indre trekledning. Fornvännen 100(2005) Kammergraver fra vikingtiden i Vestfold 165 Fig. 4. Vestfold, med lokaliteter nevnt i tek­ 71" sten. Kart: F.-A. Style­ 'V gar. — Vestfold, with sites mentioned in the text. HOLMESTRAND K OHORTENI QASGAROSTRAND TDNSBERG f5©°- Hoctium \_) P"Wf»Ö»"' SANDEFJORU \ VÖ* vv iRVIK På Vestlandet er heller ikke kammeret i Tus­ ning, 2,4 111 läng og 1,8—2 m bred. En rimelig sehaugen en så enslig svale som man kan få tolkning er at det dreier seg om en gravbygning inntrykk av. Fra Kyrkjeeide i Stryn har vi en rikt i form av et tomret kaminer. Ellers har en kam­ utstyrt kvinnegrav i en nedskjaering utformet mergrav nylig kommet for dagen på Revheim i med trekledning (Bergen museum 8953). I en Stavanger (Sorheim et al. 2004). annen rik grav, fra Veka i Voss (Bergen mu­ Hva så med 0stlandet? Fra Giidim i Rakke­ seum 6228), der den döde kvinnen blant an­ stad, 0stfold, nevner Anders Lorange et tom- net hadde fått med seg en meget stor perle- ret kaminer i en stor gravhaug (Lorange 1869, oppsetning, en armring av s0lv og en volvestov s. 6g). Nevnes skal også en gravhaug som Lo­ av jern, fantes det rester av »en traekiste som range undersökte på Gimmen i Idel, og som in­ syntes at ha utfyldt hele graven».
Recommended publications
  • How Uniform Was the Old Norse Religion?
    II. Old Norse Myth and Society HOW UNIFORM WAS THE OLD NORSE RELIGION? Stefan Brink ne often gets the impression from handbooks on Old Norse culture and religion that the pagan religion that was supposed to have been in Oexistence all over pre-Christian Scandinavia and Iceland was rather homogeneous. Due to the lack of written sources, it becomes difficult to say whether the ‘religion’ — or rather mythology, eschatology, and cult practice, which medieval sources refer to as forn siðr (‘ancient custom’) — changed over time. For obvious reasons, it is very difficult to identify a ‘pure’ Old Norse religion, uncorroded by Christianity since Scandinavia did not exist in a cultural vacuum.1 What we read in the handbooks is based almost entirely on Snorri Sturluson’s representation and interpretation in his Edda of the pre-Christian religion of Iceland, together with the ambiguous mythical and eschatological world we find represented in the Poetic Edda and in the filtered form Saxo Grammaticus presents in his Gesta Danorum. This stance is more or less presented without reflection in early scholarship, but the bias of the foundation is more readily acknowledged in more recent works.2 In the textual sources we find a considerable pantheon of gods and goddesses — Þórr, Óðinn, Freyr, Baldr, Loki, Njo3rðr, Týr, Heimdallr, Ullr, Bragi, Freyja, Frigg, Gefjon, Iðunn, et cetera — and euhemerized stories of how the gods acted and were characterized as individuals and as a collective. Since the sources are Old Icelandic (Saxo’s work appears to have been built on the same sources) one might assume that this religious world was purely Old 1 See the discussion in Gro Steinsland, Norrøn religion: Myter, riter, samfunn (Oslo: Pax, 2005).
    [Show full text]
  • Archaeologia Miscellaneous Tracts Antiquity
    ARCHAEOLOGIA OR MISCELLANEOUS TRACTS RELATING TO ANTIQUITY Downloaded from https://www.cambridge.org/core. IP address: 170.106.40.219, on 28 Sep 2021 at 07:45:52, subject to the Cambridge Core terms of use, available at https://www.cambridge.org/core/terms. https://doi.org/10.1017/S026134090001002X ARCHAEOLOGIA OR MISCELLANEOUS TRACTS RELATING TO ANTIQUITY PUBLISHED BY THE SOCIETY OF ANTIQUARIES OF LONDON VOLUME XCVIII (SECOND SERIES, VOLUME XLVIII) PRINTED AT OXFORD BY VIVIAN RIDLER FOR THE SOCIETY OF ANTIQUARIES AND SOLD AT THE SOCIETY'S APARTMENTS IN BURLINGTON HOUSE, LONDON M CM LXI Downloaded from https://www.cambridge.org/core. IP address: 170.106.40.219, on 28 Sep 2021 at 07:45:52, subject to the Cambridge Core terms of use, available at https://www.cambridge.org/core/terms. https://doi.org/10.1017/S026134090001002X PRINTED IN GREAT BRITAIN Downloaded from https://www.cambridge.org/core. IP address: 170.106.40.219, on 28 Sep 2021 at 07:45:52, subject to the Cambridge Core terms of use, available at https://www.cambridge.org/core/terms. https://doi.org/10.1017/S026134090001002X TABLE OF CONTENTS PAGE I.—The Wilton Diptych—A Re-examination. By JOHN H. HARVEY, Esq., F.S.A. ........ i II.—The Jutish Style A. A Study of Germanic Animal Art in Southern Eng- land in the Fifth Century A.D. By SONIA CHADWICK HAWKES, F.S.A. 29 III.—The Trewhiddle Hoard. By DAVID M. WILSON, Esq., F.S.A., and C. E. BLUNT, Esq., O.B.E., F.S.A. ..... 75 IV.—The Palace of Westminster Sword.
    [Show full text]
  • Kommune-Vestfold Hva Nå? Vurdering Av Reformstatus Og Muligheter I Nye Larvik Kommune
    Kommune-Vestfold hva nå? Vurdering av reformstatus og muligheter i nye Larvik kommune Larvik formannskap 21.juni 2021 Av Geir Vinsand, NIVI Analyse For en reise for Larvik kommune! Kommune Steingammel administrativ enhet Bykommune i 1837 15 grensereguleringer mellom de gamle kommunene i perioden 1855-1987 Byutvidelse 1.1.1988 med Hedrum, Brunlanes, Stavern og Tjølling Utvidelse med Lardal 1.1.2018 Fylke Opprinnelig en del av Akershus stiftamt Del av Brunla amt fra 1662 Del av Jarlsberg og Larvik amt fra 1821, da Grevskapene ble oppløst Bykommune i Vestfold fylke fra 1919 Del av Vestfold og Telemark fylke fra 1.1.2020 Vestfold videreført som valgdistrikt til Stortinget (7 mandater) Fylkeskommune Etablert i 1837 som hjelpeorgan for herredskommunene på landet Larvik kommune sto utenfor fylkeskommunen fram til 1964 Den moderne fylkeskommunen avløste sekundærkommunen i 1976 Fusjon av Vestfold og Telemark fylkeskommuner fra 1.1.2020 Tema • Ny fase i offentlig sektor • Nye samarbeidsmønstre • Ny kommunemodell • Ny posisjonering av superkommunen Ny fase i offentlig sektor • Skarpere og mer krevende utfordringsbilde • Alle må bidra og utnytte mulighetene • Turbulens om nye fylker • Løsninger for de arme små • Differensiert reformstrategi • Kommunene er forandringsledere de nærmeste årene • Mot mer direkte og mer ansvarsbasert forvaltning Det er alltid et valg! Mye har gått bedre enn vi kunne frykte Må vi noe? Det nasjonale utfordringsbildet • Aldring og ujevn befolkningsutvikling • Voksende tjenestebehov • Behov for nytt næringsliv • Inkludering
    [Show full text]
  • TRANSLATION 1 of 3
    114,, Fisheries Pêches TRANSLATION 31 and Oceans et Océans SERIES NO(S) 4888 1 of 3 CANADIAN TRANSLATION OF FISHERIES AND AQUATIC SCIENCES No. 4888 Acid lakes and inland fishing in Norway Results from an interview survey (1974 - 1979) by I.H. Sevaldrud, and I.P. Muniz Original Title: Sure vatn og innlandsfisket i Norge. • Resultater fra intervjuunderseelsene 1974-1979. From: Sur NedbOrs Virkning Pa Skog of Fisk (SNSF-Prosjektet) IR 77/80: 1-203, 1980. Translated by the Translation Bureau (sowF) Multilingual Services Division Department of the Secretary of State of Canada Department of Fisheries and Oceans Northwest Atlantic Fisheries Centre St. John's, NFLD 1982 205 pages typescript Secretary Secrétariat of State d'État MULTILINGUAL SERVICES DIVISION — DIVISION DES SERVICES MULTILINGUES TRANSLATION BUREAU BUREAU DES TRADUCT IONS Iffe LIBRARY IDENTIFICATION — FICHE SIGNALÉTIQUE Translated from - Traduction de Into - En Norwegian English Author - Auteur Iver H. Sevaldrud and Ivar Pors Muniz Title in English or French - Titre anglais ou français Acid Lakes and Inland Fishing in Norway. Results from an Interview Survey (1974 - 1979). Title in foreign language (Transliterate foreign characters) Titre en langue étrangère (Transcrire en caractères romains) Sure vatn og innlandsfisket i Norge. Resultater fra intervjuunders$1(e1sene 1974 - 1979 Reference in foreign language (Name of book or publication) in full, transliterate foreign characters. Référence en langue étrangère (Nom du livre ou publication), au complet, transcrire en caractères romains. Sur nedbç4rs virkning pa skog of fisk (SNSF-prosjektet) Reference in English or French - Référence en anglais ou français • 4eicid Precipitation - Effects on Forest and Fish (the SNSF-project) Publisher - Editeur Page Numbers in original DATE OF PUBLICATION Numéros des pages dans SNSF Project, Box 61, DATE DE PUBLICATION l'original Norway 1432 Aas-NHL, 203 Year Issue No.
    [Show full text]
  • Forvaltningsrevisjon - Larvik Kommune
    Hjemmetjenesten Forvaltningsrevisjon - Larvik kommune 2019 :: 712 003 Klikk her for tips til å lese rapporten elektronisk Hjemmetjenesten – Larvik kommune Innhold 1 Innledning ........................................................................................................ 7 1.1 Kontrollutvalgets bestilling ..................................................................................7 1.2 Hjemmetjenesten i Larvik ....................................................................................7 1.3 Kvalitet og kvalitetsforbedrende arbeid ...............................................................8 1.4 Om kommunens styringssystem for internkontroll ...............................................8 1.5 Problemstillinger og revisjonskriterier ..................................................................8 1.6 Metode og kvalitetssikring ...................................................................................9 1.7 Høring .................................................................................................................9 2 Ressursbruk i hjemmetjenesten ...................................................................... 10 2.1 Kommunens ressursbruk – helse og omsorgstjenester ........................................ 10 2.2 Mottakere av hjemmetjenesten og tid brukt på brukerne ................................... 11 2.3 Budsjett og forbruk ............................................................................................ 13 2.4 Oppsummering .................................................................................................
    [Show full text]
  • Hedrum Og Lardal
    HEDRUM OG LARDAL NR. 3 - 2018 • Å R G A N G 7 SE OGSÅ VÅRE HJEMMESIDER: www.larvik.kirken.no 2 • KONTAKTINFORMASJON INNHOLD Hedrum menighet: Leder i menighetsrådet: Kjell Østby mobil 982 31 266 Til våre lesere 4 Kirketjener/klokker: Astrid Helene Floen mobil 938 44 037 Andakt 5 Kateket: Lasse Rasmussen Moskvil mobil 467 98 879 Min salme 6 Kvelde menighet: Bekjemp vold mot kvinner i Nepal 7 Leder i menighetsrådet: Vibeke Kvalevåg mobil 456 04 526 Barnedåp i Hvarnes-skauen 8 Kirketjener/klokker: Morten Meidell-Pritzier Hagelund mobil 913 81 815 Flott Olsokkfeiring i Hedrum 9 Barne- og ungdomsarbeider: Karoline Bredvei Hvarnes mobil 473 99 414 Spellemannen 10 Hvarnes menighet: Konfirmantene i Lardal 12 Leder i menighetsrådet: Geir Bårnes mobil 952 81 991 Diamantkonfirmantene i Lardal 13 Kirketjener/klokker: Marit Thorvaldsen mobil 920 99 703 Saniteten og kvinnehelse 14 Barne- og ungdomsarbeider: Karoline Bredvei Hvarnes mobil 473 99 414 Fra orgelkrakken 15 Kvelde Åpen Barnehage 16 Lardal menighet: Sponsorsider 18 Leder i menighetsrådet: Inger Lene Røsholt mobil 977 03 971 Besøk på lysstøperi 20 Kirketjener Hem kirke, og leder for kirkegårdsdelen i Lardal: Kvelde og Hvarnes menigheter inviterer til familiemiddag 21 Jørn Olav Lie mobil 916 27 537 Dette skjer i Kvelde 22 Kirketjener i Svarstad kirke: Kai Berntsen mobil 932 49 183 Dette skjer i Hvarnes 23 Kirketjener i Styrvoll kirke: Annette Gran mobil 910 07 987 Dette skjer i Hedrum 24 Menighetspedagog/diakoniarbeider: Mariann Eskedal mobil 971 99 722 Dette skjer i Lardal 25 IKT-ansvarlig:
    [Show full text]
  • Terminliste 2019 for Larvik OK 3 Dag Dato Løp I Vestfold/Telemark Arrangør Type Klubbtur Mot-Tv Andre Løp / Merkedager 4 Ons 2
    Terminliste 2019 etter møte A B C D E F G I 1 2 Terminliste 2019 for Larvik OK 3 Dag Dato Løp i Vestfold/Telemark Arrangør Type Klubbtur Mot-tv Andre løp / Merkedager 4 ons 2. jan. 5 tors 3. jan. 6 fre 4. jan. 7 lør 5. jan. Sjusjøen Ski-o treff Sjusjøen mellom + nattsprint 8 søn 6. jan. Sjusjøen Ski-o treff Sjusjøen lang 9 man 7. jan. 10 tirs 8. jan. 11 ons 9. jan. 12 tors 10. jan. 13 fre 11. jan. 14 lør 12. jan. 15 søn 13. jan. 16 man 14. jan. 17 tirs 15. jan. 18 ons 16. jan. 19 tors 17. jan. 20 fre 18. jan. 21 lør 19. jan. 22 søn 20. jan. 23 man 21. jan. 24 tirs 22. jan. 25 ons 23. jan. 26 tors 24. jan. 27 fre 25. jan. 28 lør 26. jan. 29 søn 27. jan. 30 man 28. jan. 31 tirs 29. jan. 32 ons 30. jan. 33 tors 31. jan. 34 fre 1. feb. 35 lør 2. feb. 36 søn 3. feb. 37 man 4. feb. 38 tirs 5. feb. 39 ons 6. feb. 40 tors 7. feb. 41 fre 8. feb. 42 lør 9. feb. 43 søn 10. feb. 44 man 11. feb. 45 tirs 12. feb. 46 ons 13. feb. 47 tors 14. feb. 48 fre 15. feb. 49 lør 16. feb. 50 søn 17. feb. 51 man 18. feb. Vinterferie 52 tirs 19. feb. Vinterferie 53 ons 20. feb. Vinterferie Page 1 Terminlisteutkast_Vestfold_2016.xls Terminliste 2019 etter møte A B C D E F G I 2 Terminliste 2019 for Larvik OK 3 Dag Dato Løp i Vestfold/Telemark Arrangør Type Klubbtur Mot-tv Andre løp / Merkedager 54 tors 21.
    [Show full text]
  • Hunting in Northern Europe Until 1500 AD Old Traditions and Regional
    Hunting in northern Europe until 1500 AD Old traditions and regional developments, continental sources and continental influences The 7th century’s royal follower’s grave at mid-east Swedish Rickeby (Uppland) – the deceased one with his horse, several dogs, several raptor birds, several birds which represent the typical prey of falconry plus food gifts (drawing Ulla Malmsten). ScHriftEn DES ArcHäOlOgiScHEn lAnDESmuSEumS Ergänzungsreihe Band 7 Herausgegeben vom Archäologischen landesmuseum und dem Zentrum für Baltische und Skandinavische Archäologie in der Stiftung Schleswig-Holsteinische landesmuseen Schloss gottorf durch claus von carnap-Bornheim Hunting in northern Europe until 1500 AD Old traditions and regional developments, continental sources and continental influences Edited by Oliver grimm und ulrich Schmölcke Papers presented at a workshop organized by the centre for Baltic and Scandinavian Archaeology (ZBSA) Schleswig, June 16th and 17th, 2011 Wachholtz front matter illustration: after l. Sjösvärd/m. Vretemark/H. gustavson, A Vendel warrior from Vallentuna. in: J. P. lamm/ H.-Å nordström (eds.), Vendel Period Studies. transactions of the Boat-grave symposium Stockholm 1981 (Stockholm 1983) 133–150, fig. 5. iSBn 978 3 529 01877 0 redaktion: isabel Sonnenschein Satz und Bildbearbeitung: Jürgen Schüller, matthias Bolte Bibliografischei nformation der Deutschen nationalbibliothek. Die Deutsche nationalbibliothek verzeichnet diese Publikation in der Deutschen nationalbibliografie; detaillierte bibliografische Daten sind imi nternet
    [Show full text]
  • Northern Lights: Even Hammer and the Norwegian Enlightenment
    Northern Lights: Even Hammer and the Norwegian Enlightenment Sophus A. Reinert Working Paper 17-054 Northern Lights: Even Hammer and the Norwegian Enlightenment Sophus A. Reinert Harvard Business School Working Paper 17-054 Copyright © 2016 by Sophus A. Reinert Working papers are in draft form. This working paper is distributed for purposes of comment and discussion only. It may not be reproduced without permission of the copyright holder. Copies of working papers are available from the author. Northern Lights: Even Hammer and the Norwegian Enlightenment Sophus A. Reinert1 Harvard Business School On 27 May 1776, the Scottish immigrant John Robertson Brand, sometimes known as John Brandt, was awarded a silver medal by the Royal Norwegian Scientific Society in the church of the fishing village of Hustad, south of the Trondheim Fjord in central Norway. Though below the Arctic Circle, Hustad lays slightly off the 63rd parallel north, which otherwise runs through Canada’s Nunavut and Yukon Territories, the Davis Strait, and the deep Russian tundra, far, far north of the traditional latitudes of Enlightenment. And yet, stepping into the small wooden church’s aisle on that spring day to deliver a speech marking the occasion, District Governor Even Hammer of Romsdal (1732-1800) summoned a language of reform, improvement, industriousness, civic virtue, public happiness, jealousy of trade, and political economy, that would have resonated deeply and widely across the European world, a language indebted to wider international currents but resolutely inflected by local conditions in what he appropriately called ‘our cold North’.2 Few cases better justify the great Turinese historian Franco Venturi’s admonition, a few 1 Rolv Petter Amdam first introduced me to Even Hammer, and I would like to express my gratitude to him, to Mads Langnes at Romsdalsmuseet in Molde for going well beyond the call of duty in facilitating my work on this intriguing figure, and, particularly, to Marit Sjelmo for jovial research assistance and Robert Fredona for invaluable suggestions.
    [Show full text]
  • District 104D4.Pdf
    LIONS CLUBS INTERNATIONAL CLUB MEMBERSHIP REGISTER SUMMARY THE CLUBS AND MEMBERSHIP FIGURES REFLECT CHANGES AS OF JULY 2018 MEMBERSHI P CHANGES CLUB CLUB LAST MMR FCL YR TOTAL IDENT CLUB NAME DIST NBR COUNTRY STATUS RPT DATE OB NEW RENST TRANS DROPS NETCG MEMBERS 3279 019603 ÅL NORWAY 104D4 4 06-2018 30 0 0 0 0 0 30 3279 019604 ARENDAL NORWAY 104D4 4 05-2018 28 0 0 0 0 0 28 3279 019605 BØ NORWAY 104D4 4 10-2017 14 0 0 0 0 0 14 3279 019606 BREVIK NORWAY 104D4 4 05-2018 27 0 0 0 0 0 27 3279 019608 DRAMMEN VEST NORWAY 104D4 4 06-2018 20 0 0 0 0 0 20 3279 019609 DRANGEDAL NORWAY 104D4 4 06-2018 12 0 0 0 0 0 12 3279 019614 GOL NORWAY 104D4 4 07-2018 19 0 0 0 0 0 19 3279 019615 GRIMSTAD NORWAY 104D4 4 04-2018 12 0 0 0 0 0 12 3279 019616 HØNEFOSS NORWAY 104D4 4 07-2018 22 0 0 0 0 0 22 3279 019617 HOL NORWAY 104D4 4 06-2018 24 0 0 0 0 0 24 3279 019618 HURUM NORWAY 104D4 4 07-2018 26 0 0 0 0 0 26 3279 019619 KONGSBERG NORWAY 104D4 4 06-2018 31 0 0 0 0 0 31 3279 019624 LIER NORWAY 104D4 4 06-2018 24 0 0 0 0 0 24 3279 019626 LILLESAND NORWAY 104D4 4 07-2018 34 0 0 0 0 0 34 3279 019629 MODUM NORWAY 104D4 4 05-2018 40 0 0 0 0 0 40 3279 019630 MOLAND NORWAY 104D4 4 03-2018 36 0 0 0 0 0 36 3279 019631 NEDRE EIKER NORWAY 104D4 4 07-2018 27 0 0 0 -14 -14 13 3279 019632 NOME NORWAY 104D4 4 01-2018 15 0 0 0 0 0 15 3279 019633 NOTODDEN NORWAY 104D4 4 04-2018 39 0 0 0 0 0 39 3279 019634 ØVRE EIKER NORWAY 104D4 4 07-2018 40 0 0 0 -4 -4 36 3279 019635 PORSGRUNN NORWAY 104D4 4 05-2018 25 0 0 0 0 0 25 3279 019637 RISØR NORWAY 104D4 4 06-2018 18 0 0 0 0 0 18 3279
    [Show full text]
  • ROMANSKE KONSOLLFRISER Og En Tolkning Av Konsollfrisen På Nidarosdomens Oktogon
    ROMANSKE KONSOLLFRISER og en tolkning av konsollfrisen på Nidarosdomens oktogon Kjartan Magnus Prøven Hauglid Hovedoppgave i kunsthistorie våren 2007 Institutt for fi losofi , idé- og kunsthistorie og klassiske språk. Universitetet i Oslo Innledning 1 Teori og metode 2 Konsollfriser i internasjonal forskning 5 Del 1 Nidarosdomens skulpturutsmykning 1.1 Forskningshistorie 8 1.2 Branner, reparasjoner og ombygginger 14 1.3 De første antikvarene 20 1.4 Restaureringsarbeider 23 1.5 Gipsavstøpninger som dokumentasjon 27 1.6 Kleberstein og grønnskifer (grønnstein) 28 1.7 Romansk og gotisk murverk 30 1.8 Bolter og boltehull 31 1.9 Steinhuggermerker 33 1.10 Datering og bygningskronologi 35 1.11 Polykromi 38 1.12 Steinhoder og kongeportretter 41 1.13 Bjelkehoder i tre 50 Del 2 Synd, bot og straff 2.1 Synd 55 2.2 Botsbestemmelser 56 2.3 Straff til skrekk og advarsel 58 2.4 Visjoner om synd, straff og helvete 61 Del 3 Konsollfrisenes ikonografi 3.1 Konsollfriser – dekor eller program? 65 3.2 Tidligere tolkninger 66 3.3 Oktogongesimsens hoder 68 3.4 Tønnedrikkere og fråtsere 70 3.5 Skjeggtrekkere 71 3.6 Omfavningspar og elskovspar 73 3.7 Gjøglere og akrobater 74 3.8 Musikanter og hornblåsere 75 3.9 Ekshibisjonister 77 3.10 Tornuttrekkere 79 3.11 Mennesker med ormer, slanger, padder og skorpioner 83 3.12 Løver, demoner, monstre og mennesker i dyrekjeft 84 3.13 Skrik, gråt og jammer 87 3.14 Tungerekkere 89 Del 4 Oktogongesimsen 4.1 Plassering i gesimsen 92 4.2 Konge og kirke 93 4.3 Den rettferdige kongen 95 4.4 Oktogongesimsens kronte hoder 96 4.5 Oppsummering 99 Konklusjon 99 Litteratur 101 Katalog over oktogonens konsollfrise 115 Illustrasjoner 164 Forord Ideen til denne oppgaven kom under en mellomfagsekskursjon til Trondheim i 1994.
    [Show full text]
  • Hvaal – Family
    Hvaal – family Painting of Solveig (Hvaal) Maukon Hilda and Ole with children 1 Preface On these pages we present the story of a large family originating from the farm “Søndre Hvaal” in Lardal, Norway. This farm has been in the family we are describing since 1864. That year Johannes Halvorsen and Anne Oline Evensdatter bought the farm. They had 10 children and it is, in particular, the son Ole (number 5 of the children) we are discussing here. Ole Johannesen Hvaal took over the farm in 1878 and the same year married 15-year-old Hilda Josefine Nielsdatter. Ole and Hilda had 17 children – you can see 16 of them on the front page. We are discussing their ancestors – and in particular their descendants. All descendants are coded. This makes it easy to see the family relations – both with regard to generation as well as within the same generation. The system will be described later. The author of these pages is not directly in the family. However, I am married to one of the great grandchildren of Ole and Hilda. In the work to collect information I have used all available re- sources such as the digitized church books – the census from 1865 and 1900 as well as “Lardal bygdebok” – a book from 1973 about the farms in Lardal Kommune. Most information is,- how ever, obtained from the different family members. The Norwegian names are not translated. Thormod Henriksen Thormod died 13 feb. 2020 at the age of 92. Please contact Terje Henriksen ([email protected]) for comments and corrections A picture taken by Odd Aino Maukon in 1995 Place and name In order to give some orientation, we include on this page a map of Vestfold, Norway.
    [Show full text]