DOCSLIB.ORG

Vestfold Bygdekvinnelag Årsmelding 2016

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Vestfold Bygdekvinnelag Årsmelding 2016 Vestfold Bygdekvinnelag Årsmelding 2016 Bygdekvinnelaget - møteplass for aktive kvinner! VBK– styret 2016: fra v. Bente Aas-Haug, Anne K. Munkejord, Tove Moland, Torunn S. Haakestad, Veronica B. Clementz, Thorunn Thorleiksdottir, Aud Moe og Kristian Nilsson Hilsen fra lederen For mange lokallag og medlemmer har 2016 vært et år med mye turglede. I Vestfold har jeg registrert 14 lag som har hatt arrangement med tema «Bygda i bevegel- se» Jeg håper også noen har vært med på «Mosjon 52» og krysset av for 30 min. fysisk aktivitet hver uke i ett helt år, det blir 26 timer på et år. Mosjon er bra for både den fysiske og psykiske helsen vår, så jeg håper vi fort- setter med uteaktiviteter som godt kan knyttes opp til råvareaksjonen «Ville vekster» som skal vare ut 2017. Det er kanskje også lettere for ikkemedlemmer å si ja til å bli med på tur og uteaktivitet enn til et mer formelt møte innendørs. Så husk å spørre! I 2016 har Vestfold Bygdekvinnelag hatt 7 styremøter og en styreweekend på hytta i Gurvika som Stiftelsen Fossnes og Solbø eier. Vi har behandlet 40 saker. Vi har også vært representert i styrene til Vestfold Bondelag, Vestfold Bygdeungdomslag og Studieforbundet næring og samfunn. Vestfold Bygdekvinnelag er også representert i styret til Stiftelsen Fossnes og Solbø. Kort oppsummering av Vestfold Bygdekvinnelag og styrets aktiviteter i 2016. Februar Temadag på Gamle Horten Gjestegård. Deltatt på Vestfold Bygdeungdomslags årsmøte Mars Vestfold Bygdekvinnelags årsmøte i Hillestad Deltatt på Vestfold Bondelags årsmøte April Arnadal Bygdekvinnelags 80 års feiring Fylkesledersamling i Oslo Mai Deltatt på årsmøtet til Studieforbundet næring og samfunn Juni Norges Bygdekvinnelags årsmøte i Vest-Agder August Egen stand på Vestfoldutstillingen Hjemmesidekurs i Oslo September Styremøteweekend i Gurvika Inspirasjonskveld i Arnadal Oktober Organisasjonskurs for fylkesstyrer på Hurdalsjø Sande Bygdekvinnelags 90 års feiring Deltatt på 4Hs plakettutdeling November Solgt matbøker på Amfi i Larvik Hele året Lagt ut, likt og delt saker på hjemmeside og facebook Leserbrev Vært på besøk i lokallag og lokallagsstyrer 2 Mitt første år som leder i Vestfold Bygdekvinnelag har vært innholdsrikt og spennende. Gjennom besøkene vi i fylkesstyret har hatt i flere av lokallagsstyrene har vi blitt litt bedre kjent. Det har vært hyggelige, nyttige og lærerike møter og innspillene vi har fått tar vi med oss i det videre arbeidet. Fylkesstyret skal være et bindeledd mellom sentral- og lokalleddet og vi ønsker å lage arrangementer som inspirerer og er nyttige for alle medlemmer i Vestfold og som tydeliggjør bygdekvinnelagets intensjoner. Jeg vil gi en stor takk til alle i fylkesstyret, dere er positive og engasjerte damer og her- lige å samarbeide med. Stor takk til dere på bondelagskontoret for god service og en spesiell takk til Elisabeth for all praktisk bistand. Til slutt vil jeg takke alle bygdekvinner jeg har møtt dette året. Det er spennende å treffe så mange ulike damer, det er et herlig mangfold og dere er alle med på å skape gode møteplasser for aktive kvinner. Anne Ka Munkejord 3 Styrer/råd/utvalg Vestfold Bygdekvinnelags æresmedlemmer: Hanna-Marie Hillestad 1991 Helga Bjerkø 2002 Styret i Vestfold Bygdekvinnelag: Leder: Anne Kathrine Munkejord, Vivestadlinna 479, 3175 Ramnes 92228681 Nestl: Bente-Aas Haug, Hellandveien 177, 3180 Nykirke 46965148 Sekretær: Aud Moe, Hedrumveien 2676, 3282 Kvelde 90770772 Kasserer: Tove Moland , Kjoseveien 923, 3268 Larvik 46878860 Styremedl: Torunn Sjuve Haakestad, Johannes Sandviks vei 10 J,3160 Stokke 45256157 Styremedl: Thorunn Thorlaksdottir, Fosserødkroken 4, 3282 Kvelde 41245294 1.vara: Veronica Bålsrød Clementz, Saga, Bundveien, 3268 Larvik 90961108 2. vara: Karin Tonby, Kallaveien 9, 3070 Sande 92456300 3. vara: Beate Lanner, Brunlanesveien 47 3267 Larvik 41685249 Vestfold Bondelags repr: Karine Huseby Vestfold Bygdeungdomslags repr: Kristian Nilsson Oppnevninger til styrer og råd: Repr. Til Vesfold Bondelags styre: Bente Aas-Haug vara: Aud Moe Repr. Til Vestfold Bygdeungdomslags styre: Thorunn S. Haakestad vara: Veronica B.Clementz Repr. Bygdefolkets Studieforbund Vestfold: Anne Kathrine Munkejord Repr. Til Fossnes/Solbø stiftelsen: Beate Lanner Utsendinger til Vestfold Bondelags årsmøte: Bente Aas-Haug og Reidun S. Green Utsendinger til Vestfold Bygdeungdomslags årsmøte: Anne Kathrine Munkejord og Torunn Sjuve Haakestad (2016) Utsendinger til 4H Vestfolds årsmøte: Veronica B. Clementz Utsendinger til NBK’s årsmøte: Anne Kathrine Munkejord, Torunn Sjuve Haakestad og Aud Moe SNS - ansvarlig: Anne Kathrine Munkejord Hjemmesideansvarlig: Bente Aas-Haug Internasjonalt utvalg: Bente Aas-Haug 4 Årsmøtet 2016 PROTOKOLL FRA VESTFOLD BYGDEKVINNELAGS ÅRSMØTE 12. MARS 2016. Vertskap for årsmøtet var Hillestad Bygdekvinnelag. De har 80-års jubileum i år. Vi startet dagen med en samling i, og orientering om, Hillestad kirke. Denne kirken ble bygget i 1724, og er en erstatning for en dårlig vedlikeholdt stavkirke som ble revet samme år. Den er en langkirke i tømmer med 140 sitteplasser. Prekestol og altertavle er beholdt fra den gamle stavkirken. Vi samlet oss til årsmøtet på Fjellhall i Hillestad og fikk servert hjemmebakte rundstykker og kaffe/te. Møtet begynte på bygdekvinnelags vis med «Sang til Vestfold Bygdekvinnelag», før leder i Hillestad Bygdekvinnelag, Torunn B. Solberg, ønsket oss velkommen til årsmøtet i Hil- lestad. Lokallaget hadde valgt å være vertskap for årsmøtet som en del av lagets 80-års markering. Laget har 74 medlemmer og er et aktivt lag. De skal i år ha sitt velkjente høst- marked for 30. gang. Hun ga ordet til Ordfører i Holmestrand, Alf Johan Svele. Han hilste fra kommunen og gratulerte Hillestad Bygdekvinnelag med 80-årsjubileet. Han fremhevet Hillestad som ei bygd med aktive kvinner som sier fra hvis de er uenige i vedtak og/eller planer. De er tyde- lige og aktive samfunnsaktører. Han påpekte at frivillighet er bærebjelken i lokalmiljøer. Frivillige lag inkluderer, skaper møteplasser og forebygger ensomhet. Her er bygdekvin- nelaget en god aktør. I tillegg setter bygdekvinnelaget problemstillinger omkring mat og matsikkerhet på dagsorden. Han påpekte at Vestfold er et reformfylke ved at det i de neste årene går fra 14 til 8 kom- muner. «Vi har 24 bygdekvinnelag i disse 14 kommunene». Han utfordret oss til å tenke sammenslåing av lag. Det er store kulturforskjeller i bygdene, men også mange likheter. Ved vurdering av fellesskap utfordret han oss til å fokusere på likheter. Holmestrand er en kommune i stor vekst. Fra 1.1.2018 blir den slått sammen med Hof kommune. Høsten 2016 åpner en ny jernbane gjennom Holmestrand med Norges største stasjonshall. Det er optimisme i både Hof og Holmestrand. Det er viktig å beholde små- 5 bypreget. Han påpekte at de lokale bygdekvinnelagene tar godt vare på lokalsamfunnene. Ellers ønsket han oss et godt møte og aktive forhandlinger og lykke til i arbeidet videre. Årsmøtet. Leder i Vestfold Bygdekvinnelag Reidun Green ønsket velkommen til årsmøtet. Hun star- tet med å overrekke Hillestad Bygdekvinnelag v/leder Torunn Solberg en blomst og gra- tulerte med 80 års jubileet. Hun overrakte en blomsterhilsen til Hanna Marie Hillestad. Hun har vært æresmedlem i Vestfold Bygdekvinnelag og i Norges Bygdekvinnelag i 25 år. Sak 1: Navneopprop v/Tove Moland 60 frammøtte 53 stemmeberettigede. Sak 2. Innkalling og saksliste godkjent. Sak 3. Valg av møteleder og referent: Møteleder Else Marie Farnes, referent Bente Aas-Haug. Sak 4. Valg av deltagere til å skrive under protokollen: Liv Bergene, Kvelde og Ambjørg Akerholt, Vivestad. Sak 5. Leders tale. Leder startet sin tale, som i fjor, med å si at hun er en stolt leder som kan stå og se ut over en fantastisk flott samling med bygdekvinner og bygdeentusiaster – gode representanter for aktivitet i bygdekvinnelagene og landsbygda i Vestfold. Hun minnet om at årsmøtet er det høyeste organet i Vestfold Bygdekvinnelag, og årsmøtet skal legge viktige føringer for VBK dette året. Hun refererte NBKs Formålsparagraf, Vi- sjon og Etiske kjøreregler: Formålsparagraf: «Lagets formål er å samle kvinner som ser betydningen av aktive bygde- miljø og primærnæringene. Norges Bygdekvinnelag er en partipolitisk nøytral organisa- sjon som skal ivareta kvinnene og bygdefolkets kulturelle, sosiale og økonomiske interes- ser og bygge på likeverd, demokrati og kristen kulturarv.» Visjon: «Bygdekvinnelaget – møteplass for aktive kvinner». Bygdekvinnelagets etiske kjøreregler: Vi skal respektere hverandre - Vi skal være åpne og ærlige - Vi skal vise engasjement - Vi skal være lojale mot avtaler og beslutninger - Vi skal skape trivsel, stolthet og glede. Alle disse tre regler er viktige for alle ledd i vår organisasjon. Leder mente også at årsrapporten fra lokallagene viser en mengde aktiviteter innenfor: Mat og matkultur - Miljø - Kvinneliv – Samfunnsaktør - Næringsarbeid og samfunnsliv – og ikke minst kultur. Hun framholdt at aktivitetene som bygdekvinnelagene har, i større grad nå enn tidligere favner, ikke bare medlemmene, men også andre kvinner i bygdene. Hun mente vi oppleves av andre som mer inkluderende enn tidligere. «Totalt antall deltakere på møter og andre tilstelninger er, ifølge rapporteringen fra lagene, ca. 8 700 personer. Det er 3,7 % av befolkningen i Vestfold som har deltatt på våre ar- rangementer. Leder tok også opp kommunesammenslåingen i vårt fylke, og stilte spørsmålet: « Hva vil skje med våre 24 bygdekvinnelag? Ønsker de å slå seg sammen, eller blir det viktig med bygdekvinnelaget i lokalmiljøet?» Hun mente at det, i denne sammenhengen, er viktig å ta 6 vare på det enkelte lokallag og det enkelte særpreg. Samtidig må vi se at vi er en del av en helhet både samfunnsmessig og i organisasjonen. «Vestfold Bygdekvinnelag har ca. 800 medlemmer, og fremdeles er nær 0,33 prosent av innbyggerne i Vestfold medlem av et bygdekvinnelag. Vår store utfordring er hvordan vi best skal rekruttere nye medlemmer, samtidig som vi skal pleie og ivareta medlemmene som allerede er i laget. Alle bygder har etter mitt skjønn behov for en møteplass for aktive kvinner, et bygdekvinnelag og et kvinnenettverk med det vi står for. Det er vanskelig å la være å snakke om beredskap i en tid som er preget av mye uro og farer.
Load more

Recommended publications
  • The Permo-Carboniferous Oslo Rift Through Six Stages and 65 Million Years
    52 by Bjørn T. Larsen1, Snorre Olaussen2, Bjørn Sundvoll3, and Michel Heeremans4 The Permo-Carboniferous Oslo Rift through six stages and 65 million years 1 Det Norske Oljeselskp ASA, Norway. E-mail: [email protected] 2 Eni Norge AS. E-mail: [email protected] 3 NHM, UiO. E-mail: [email protected] 4 Inst. for Geofag, UiO. E-mail: [email protected] The Oslo Rift is the northernmost part of the Rotliegen- des basin system in Europe. The rift was formed by lithospheric stretching north of the Tornquist fault sys- tem and is related tectonically and in time to the last phase of the Variscan orogeny. The main graben form- ing period in the Oslo Region began in Late Carbonif- erous, culminating some 20–30 Ma later with extensive volcanism and rifting, and later with uplift and emplacement of major batholiths. It ended with a final termination of intrusions in the Early Triassic, some 65 Ma after the tectonic and magmatic onset. We divide the geological development of the rift into six stages. Sediments, even with marine incursions occur exclusively during the forerunner to rifting. The mag- matic products in the Oslo Rift vary in composition and are unevenly distributed through the six stages along the length of the structure. Introduction The Oslo Palaeorift (Figure 1) contributed to the onset of a pro- longed period of extensional faulting and volcanism in NW Europe, which lasted throughout the Late Palaeozoic and the Mesozoic eras. Widespread rifting and magmatism developed north of the foreland of the Variscan Orogen during the latest Carboniferous and contin- ued in some of the areas, like the Oslo Rift, all through the Permian period.
    [Show full text]
  • How Uniform Was the Old Norse Religion?
    II. Old Norse Myth and Society HOW UNIFORM WAS THE OLD NORSE RELIGION? Stefan Brink ne often gets the impression from handbooks on Old Norse culture and religion that the pagan religion that was supposed to have been in Oexistence all over pre-Christian Scandinavia and Iceland was rather homogeneous. Due to the lack of written sources, it becomes difficult to say whether the ‘religion’ — or rather mythology, eschatology, and cult practice, which medieval sources refer to as forn siðr (‘ancient custom’) — changed over time. For obvious reasons, it is very difficult to identify a ‘pure’ Old Norse religion, uncorroded by Christianity since Scandinavia did not exist in a cultural vacuum.1 What we read in the handbooks is based almost entirely on Snorri Sturluson’s representation and interpretation in his Edda of the pre-Christian religion of Iceland, together with the ambiguous mythical and eschatological world we find represented in the Poetic Edda and in the filtered form Saxo Grammaticus presents in his Gesta Danorum. This stance is more or less presented without reflection in early scholarship, but the bias of the foundation is more readily acknowledged in more recent works.2 In the textual sources we find a considerable pantheon of gods and goddesses — Þórr, Óðinn, Freyr, Baldr, Loki, Njo3rðr, Týr, Heimdallr, Ullr, Bragi, Freyja, Frigg, Gefjon, Iðunn, et cetera — and euhemerized stories of how the gods acted and were characterized as individuals and as a collective. Since the sources are Old Icelandic (Saxo’s work appears to have been built on the same sources) one might assume that this religious world was purely Old 1 See the discussion in Gro Steinsland, Norrøn religion: Myter, riter, samfunn (Oslo: Pax, 2005).
    [Show full text]
  • Omverdensanalyse for NAV Vestfold Og Telemark
    Omverdensanalyse for NAV Vestfold og Telemark November 2020 1 SAMMENDRAG AV OMVERDENSANALYSEN (Omskrevet til Vestfold og Telemark fra den sentrale omverdensanalysen) Omverdensanalysen er inndelt i seks samfunnsområder: Demografi, brukerforventninger, teknologi, arbeidsmarked, helse og levekår og politiske trender. Den største endringen fra tidligere «spådommer» gjelder at det trolig blir svakere befolkningsvekst enn tidligere antatt. Dette gjør at de direkte konsekvenser for NAV også blir mer beskjedne. Koronautbruddet ventes å framskynde mange av de store omstillingene fylket, og landet, står overfor i arbeidslivet. • Svakere befolkningsvekst, sterkere aldring: Befolkningsveksten ventes å bli vesentlig lavere enn tidligere, men vi forventer fortsatt vekst i fylket og med forholdsvis store ulikheter mellom kommunene. De direkte konsekvensene for NAV blir beskjedne for de fleste NAV-ansatte jobber med ytelser/tjenester rettet mot personer i yrkesaktiv alder. Veksten i alderspensjonister vil bli håndterbar. • Økte forventninger til koordinerte tjenester og tilpasset service: Brukernes forventninger vil øke, særlig til tjenester personlig tilpasset den enkeltes behov og livssituasjon på tvers av NAV og offentlig sektor. Digitaliseringen vil stille større krav til spisskompetanse, rådgivning og relasjonskompetanse i de gjenværende personlige brukermøtene, da vi forventer at denne gruppen blir «tyngre». • Datadrevne tjenester gir nye muligheter: I tillegg til digitalisering og automatisering av de fleste tjenester og ytelser, vil algoritmiske systemer og analyser i sanntid gi store muligheter til å tenke nytt om tjenester bygget på personlig tilpasning, anbefalinger til brukere og ansatte samt bruk av nudging («dulting») som mykt virkemiddel for å påvirke adferd. Mulighetene må avveies mot hensynet til personvern og etikk. • Raskere omstillingstakt på arbeidsmarkedet: Teknologisk utvikling, fortsatt høy globalisering og det grønne skiftet vil øke omstillingstakten, og arbeidstakere må forvente å skifte karrierevei og oppdatere kompetansen sin oftere.
    [Show full text]
  • Archaeologia Miscellaneous Tracts Antiquity
    ARCHAEOLOGIA OR MISCELLANEOUS TRACTS RELATING TO ANTIQUITY Downloaded from https://www.cambridge.org/core. IP address: 170.106.40.219, on 28 Sep 2021 at 07:45:52, subject to the Cambridge Core terms of use, available at https://www.cambridge.org/core/terms. https://doi.org/10.1017/S026134090001002X ARCHAEOLOGIA OR MISCELLANEOUS TRACTS RELATING TO ANTIQUITY PUBLISHED BY THE SOCIETY OF ANTIQUARIES OF LONDON VOLUME XCVIII (SECOND SERIES, VOLUME XLVIII) PRINTED AT OXFORD BY VIVIAN RIDLER FOR THE SOCIETY OF ANTIQUARIES AND SOLD AT THE SOCIETY'S APARTMENTS IN BURLINGTON HOUSE, LONDON M CM LXI Downloaded from https://www.cambridge.org/core. IP address: 170.106.40.219, on 28 Sep 2021 at 07:45:52, subject to the Cambridge Core terms of use, available at https://www.cambridge.org/core/terms. https://doi.org/10.1017/S026134090001002X PRINTED IN GREAT BRITAIN Downloaded from https://www.cambridge.org/core. IP address: 170.106.40.219, on 28 Sep 2021 at 07:45:52, subject to the Cambridge Core terms of use, available at https://www.cambridge.org/core/terms. https://doi.org/10.1017/S026134090001002X TABLE OF CONTENTS PAGE I.—The Wilton Diptych—A Re-examination. By JOHN H. HARVEY, Esq., F.S.A. ........ i II.—The Jutish Style A. A Study of Germanic Animal Art in Southern Eng- land in the Fifth Century A.D. By SONIA CHADWICK HAWKES, F.S.A. 29 III.—The Trewhiddle Hoard. By DAVID M. WILSON, Esq., F.S.A., and C. E. BLUNT, Esq., O.B.E., F.S.A. ..... 75 IV.—The Palace of Westminster Sword.
    [Show full text]
  • Vestfold W-B Brunlanes
    Vestfold W-B Brunlanes Farkostens Meter Tonn Matr Bygge Motor Eierens (den korresponderende reder) nummer type og navn Lengde Bredde Dybde Br Nt &r Merke Byggear H K navn og postadresse Vestfold V-B Btunlanes - tilsynsmann Johs Stapnes, Rødberg, 3250 Larvik 1 å Snngg Sabb Henning Andersen. 3266 Nevlunghamn 2 å Sabb Sabb Severin B.Strand. 3265 Helgeroa 3 å Truls Sleipn R.B.Christiansen, 3265 Helgeroa 4 å Tom Marna Johs.Jakobsen, Stokksund, 3970 Langesund 5 å Havsul Johns Thorbjørn Warvågen. 3266 Nevlunghamn 7 kr Sjøviksand Wichm Trygve Jacobsen, 3266 Nevlunghamn 8 6 Neptun Ford Finn Jensen, 3266 Nevlunghamn 9 å Knurr Evinr Finn Jensen. 3266 Nevlunghamn 10 å Tilla BMC Eilef Olsen. 3265 Helgeroa 1 1 å Lillegutt Sabb Olaf Kristoffersen, 3265 Helgeroa 12 s Ravn Rapp Erl~ngJacobsen. 3266 Nevlunghamn 13 kr Chrioni BMW Gunnar Gustavsen, 3266 Nevlunghamn 14 å Øystein Evinr Gunnar Jensen, 3266 Nevlunghamn 15 Havdønn Volvo 8jørn Larsen. 3266 Nevlunghamn 17 å Anne Sabb Thore Kristensen. 3266 Nevlunghamn 18 å Ann Christin Johns Bjørn Larsen. 3266 Nevlunghamn 19 å Stjerna Marna Jens Jacobsen. Stokkøya, 3265 Helgeroa 20 a Guri 2 FM Hans Lund, 3266 Nevlunghamn 21 å Sleipner Sabb Olaf Kristoffersen. 3265 Helgeroa 22 kr Alamein Rapp Avald Johansen mfl. 3265 Helgeroa 23 å Terna FM Peder Marthinsen. 3266 Nevlunghamn 24 å Ballaklava Volvo Fred Johansen, 3265 Helgeroa 26 å Luna Sabb Reidar Gundersen. 3266 Nevlunghamn 28 kr Fanny Wichm fugen Jensen, 3266 Nevlunghamn 29 s Gunn Stabil Gunnar Jacobsen, 3266 Nevlunghamn 30 kr Havd~nn Volvo Arild Dag Larsen mfl, 3266 Nevlunghamn 31 å Ella Johns Alvin Johannessen, Stokkøya, 3265 Helgeroa 32 å Kaia 2 FM Gunv.Gustavsen, 3266 Nevlunghamn 34 å Lrllegutt Marna Albert Johansen, 3265 Helgeroa 36 å Lena Marna Arild Dag Larsen, 3266 Nevlunghamn 37 å Napesklær Sabb Ivar Kristensen, 3266 Nevlunghamn 39 Arne Marna Gunnar Jacobsen.
    [Show full text]
  • Kommune-Vestfold Hva Nå? Vurdering Av Reformstatus Og Muligheter I Nye Larvik Kommune
    Kommune-Vestfold hva nå? Vurdering av reformstatus og muligheter i nye Larvik kommune Larvik formannskap 21.juni 2021 Av Geir Vinsand, NIVI Analyse For en reise for Larvik kommune! Kommune Steingammel administrativ enhet Bykommune i 1837 15 grensereguleringer mellom de gamle kommunene i perioden 1855-1987 Byutvidelse 1.1.1988 med Hedrum, Brunlanes, Stavern og Tjølling Utvidelse med Lardal 1.1.2018 Fylke Opprinnelig en del av Akershus stiftamt Del av Brunla amt fra 1662 Del av Jarlsberg og Larvik amt fra 1821, da Grevskapene ble oppløst Bykommune i Vestfold fylke fra 1919 Del av Vestfold og Telemark fylke fra 1.1.2020 Vestfold videreført som valgdistrikt til Stortinget (7 mandater) Fylkeskommune Etablert i 1837 som hjelpeorgan for herredskommunene på landet Larvik kommune sto utenfor fylkeskommunen fram til 1964 Den moderne fylkeskommunen avløste sekundærkommunen i 1976 Fusjon av Vestfold og Telemark fylkeskommuner fra 1.1.2020 Tema • Ny fase i offentlig sektor • Nye samarbeidsmønstre • Ny kommunemodell • Ny posisjonering av superkommunen Ny fase i offentlig sektor • Skarpere og mer krevende utfordringsbilde • Alle må bidra og utnytte mulighetene • Turbulens om nye fylker • Løsninger for de arme små • Differensiert reformstrategi • Kommunene er forandringsledere de nærmeste årene • Mot mer direkte og mer ansvarsbasert forvaltning Det er alltid et valg! Mye har gått bedre enn vi kunne frykte Må vi noe? Det nasjonale utfordringsbildet • Aldring og ujevn befolkningsutvikling • Voksende tjenestebehov • Behov for nytt næringsliv • Inkludering
    [Show full text]
  • Vestfold Hele Året
    SVELVIK E18 24 EIDSFOSS SANDE SELVIK PADLELED GJENNOM HELE VESTFOLD 12 VESTFOLD 24 EIDSFOSS 35 BERGER HELE ÅRET 12 MUSEUM 40 312 E18 11 HOLMESTRAND KARLJOHANS­ 22 VERN 35 22 KJÆRRA 17 FOSSEPARK 28 GEA NORVEGICA UNESCO 18 19 GLOBAL GEOPARK 310 Nykirke Horten – Moss LOKALHISTORISK 40 ALUMINIUMS­ 17 SENTER 18 MARINEMUSEET 19 PREUS MUSEUM 11 MUSEET HORTEN Svarstad 19 19 13 Revetal 28 Høyjord 311 Ramnes 35 312 325 ÅSGÅRDSTRAND HAUGAR AMIGOS 14 VESTFOLD 6 PLAYLAND E18 KUNSTMUSEUM Barkåker PILEGRIMSLED GJENNOM HELE Andebu VESTFOLD 308 6 Eik MIDGARD Sem 300 311 13 32 5 VIKINGSENTER 2 20 14 Ringshaug Vear TØNSBERG SLOTTSFJELLS 7 20 MUSEET 32 STI FOR ØYE 303 11 Husvik 5 HØYT UNDER TAKET 308 KYSTSTIER 303 Borgheim I HELE FYLKET STOKKE Kodal Melsom 305 NØTTERØY SCANDIC 10 HAVNA 7 ACTIVE FAMILY METRO DREAMPORT 305 4 SANDEFJORD 3 Råstad 303 Veierland 4 30 31 SANDEFJORD 308 3 16 TJØME OG GRAVITY SPORTS 40 9 1 2 TRAMPOLINEPARK HVALFANGST­ MIDTÅSEN BESØKSSENTER E18 Sandeo 16 30 21 FÆRDER 25 MUSEET SKULPTURPARK NASJONALPARK 15 LARVIK Verningen 10 MUSEUM rd – Str 21 Hvasser LARVIK 303 ømst 1 Tjøllingvollen ad Verdens 26 15 Ende 27 303 29302 8 Kjerringvik 301 Færder fyr Rekkevik Ula POESIPARKEN PARKBADET 29 9 SCANDIC PARK BØKESKOGEN302 GEA NORVEGICA UNESCO 26 GLOBAL GEOPARK STAVERN 23 Larvik – Hirtshal 301 HELGEROA 33 27 VERDENS ENDE Nevlunghavn s FREDRIKSVERN SPA PÅ MØLEN 23 8 25 ISTREHÅGAN 33 GEA NORVEGICA UNESCO 31 ART FOR ALL 01-bussen mellom Horten og Stavern. Se VERFT FARRIS BAD GLOBAL GEOPARK ruteplanlegger til VKT for buss i hele Vestfold.
    [Show full text]
  • TRANSLATION 1 of 3
    114,, Fisheries Pêches TRANSLATION 31 and Oceans et Océans SERIES NO(S) 4888 1 of 3 CANADIAN TRANSLATION OF FISHERIES AND AQUATIC SCIENCES No. 4888 Acid lakes and inland fishing in Norway Results from an interview survey (1974 - 1979) by I.H. Sevaldrud, and I.P. Muniz Original Title: Sure vatn og innlandsfisket i Norge. • Resultater fra intervjuunderseelsene 1974-1979. From: Sur NedbOrs Virkning Pa Skog of Fisk (SNSF-Prosjektet) IR 77/80: 1-203, 1980. Translated by the Translation Bureau (sowF) Multilingual Services Division Department of the Secretary of State of Canada Department of Fisheries and Oceans Northwest Atlantic Fisheries Centre St. John's, NFLD 1982 205 pages typescript Secretary Secrétariat of State d'État MULTILINGUAL SERVICES DIVISION — DIVISION DES SERVICES MULTILINGUES TRANSLATION BUREAU BUREAU DES TRADUCT IONS Iffe LIBRARY IDENTIFICATION — FICHE SIGNALÉTIQUE Translated from - Traduction de Into - En Norwegian English Author - Auteur Iver H. Sevaldrud and Ivar Pors Muniz Title in English or French - Titre anglais ou français Acid Lakes and Inland Fishing in Norway. Results from an Interview Survey (1974 - 1979). Title in foreign language (Transliterate foreign characters) Titre en langue étrangère (Transcrire en caractères romains) Sure vatn og innlandsfisket i Norge. Resultater fra intervjuunders$1(e1sene 1974 - 1979 Reference in foreign language (Name of book or publication) in full, transliterate foreign characters. Référence en langue étrangère (Nom du livre ou publication), au complet, transcrire en caractères romains. Sur nedbç4rs virkning pa skog of fisk (SNSF-prosjektet) Reference in English or French - Référence en anglais ou français • 4eicid Precipitation - Effects on Forest and Fish (the SNSF-project) Publisher - Editeur Page Numbers in original DATE OF PUBLICATION Numéros des pages dans SNSF Project, Box 61, DATE DE PUBLICATION l'original Norway 1432 Aas-NHL, 203 Year Issue No.
    [Show full text]
  • Regions and Counties in Norway
    Regions and counties in Norway REGIONS AND COUNTIES IN NORWAY Northern Norway Northern Norway is located in the north and is also the most eastern region. This region comprises the two counties Troms og Finnmark and Nordland. If you visit Northern Norway in December or January, you can experience the polar night. The polar night is when the sun is under the horizon the whole day. In Northern Norway, you can see the northern lights in winter. Norway is divided into five regions. Northern Norway is located in the north of Northern lights. Photo: Pxhere.com the country. Trøndelag is located in the middle of the country. Western Norway is During summer, you can see the midnight in the west, and Eastern Norway is in the sun in Northern Norway. The midnight sun east. The region located in the south is is when the sun does not set, and a part of called Southern Norway. the sun is visible above the horizon all night. Every part of the country is divided into counties. There are 11 counties in Norway. Troms and Finnmark Troms og Finnmark is located furthest north and east and borders Russia, Finland 1 The National Centre of Multicultural Education, Native languages, morsmal.no Regions and counties in Norway and Sweden. Tromsø is the largest city in Troms og Finnmark. Norway's northernmost point, Knivskjellodden, is located in Troms og Finnmark. The North Cape (Nordkapp) is better known and is located almost as far north as Knivskjellodden. The North Cape is a famous tourist destination in Norway. Skrei cod hanging to dry on a rack.
    [Show full text]
  • Forvaltningsrevisjon - Larvik Kommune
    Hjemmetjenesten Forvaltningsrevisjon - Larvik kommune 2019 :: 712 003 Klikk her for tips til å lese rapporten elektronisk Hjemmetjenesten – Larvik kommune Innhold 1 Innledning ........................................................................................................ 7 1.1 Kontrollutvalgets bestilling ..................................................................................7 1.2 Hjemmetjenesten i Larvik ....................................................................................7 1.3 Kvalitet og kvalitetsforbedrende arbeid ...............................................................8 1.4 Om kommunens styringssystem for internkontroll ...............................................8 1.5 Problemstillinger og revisjonskriterier ..................................................................8 1.6 Metode og kvalitetssikring ...................................................................................9 1.7 Høring .................................................................................................................9 2 Ressursbruk i hjemmetjenesten ...................................................................... 10 2.1 Kommunens ressursbruk – helse og omsorgstjenester ........................................ 10 2.2 Mottakere av hjemmetjenesten og tid brukt på brukerne ................................... 11 2.3 Budsjett og forbruk ............................................................................................ 13 2.4 Oppsummering .................................................................................................
    [Show full text]
  • Vestfold Og Telemark I 2019
    Sysselsettings- og verdiskapingseffekter av sjømatnæringen i Vestfold og Telemark i 2019 Vedlegg 9 til Menon-publikasjon 98 2020. Utarbeidet av Norce, Menon og Nofima FORORD • Dette er et regionalt vedlegg for Vestfold og Telemark for Menon-publikasjon 98 2020. • I dette vedlegget viser vi hvor stor sjømatnæringen er i Vestfold og Telemark målt i verdiskaping og sysselsetting. Videre vises effekt i Vestfold og Telemark av hele sjømatnæringens kjøp av varer og tjenester, såkalte ringvirkninger. • Metode for beregninger er vist i Menon-publikasjon 98 2020. • Arbeidet er utført av Nofima, Menon og Norce på oppdrag av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF). MENON ECONOMICS 2 8 . 0 9 . 2 0 2 0 2 RINGVIRKNINGSEFFEKTER AV SJØMATNÆRINGEN I VESTFOLD OG TELEMARK • I denne analysen har vi utregnet det regionale Sjømatnæringen i Vestfold og Telemark økonomiske fotavtrykket av aktiviteten i sjømatnæringen i Vestfold og Telemark • Vestfold og Telemark har 700 sysselsatte i fiskeri, Sysselsettingseffekter: oppdrett, fiskeindustri og spesialiserte 3000 sysselsatte leverandører. I tillegg kommer 2300 indirekte sysselsatte som følge av vare- og tjenestekjøp fra øvrige næringer. • Direkte og indirekte verdiskaping fra Verdiskapingseffekter: sjømatnæringen i Vestfold og Telemark var i 2019 3,2 milliarder kroner på 3,2 milliarder kroner. • Denne aktiviteten understøtter skattebetalinger. Sjømatnæringen og de tilgrensende næringer i fylket betaler 0,8 milliarder kroner i skatt. Skatteeffekter: • De største direkte og indirekte sysselsettings- og 0,8 milliarder kroner verdiskapingseffekter i er i Sandefjord, Tønsberg, Porsgrunn og Larvik. SJØMATNÆRINGEN I VESTFOLD OG TELEMARK Direkte og indirekte sysselsatte. • Telemark og Vestfold har en sjømatrelatert aktivitet med hovedvekt på fiskeindustri og leverandørvirksomhet. • Omsetningen i den sjømatrelaterte aktiviteten i Telemark og Vestfold har hatt jevn og god vekst de siste årene.
    [Show full text]
  • Mapping Innovative Mobility Solutions in the North Sea Region Input
    Mapping innovative mobility solutions in the North Sea Region Input • Aberdeen; • Region Västra Götaland; • Møre og Romsdal County; • Rogaland county council; • North Denmark Region; • Vestland County; • Northern Netherlands; • Vestfold and Telemark county. Plans and strategies • Plans and strategies focus mainly on: 1) Autonomous transport; 2) Smart mobility hubs; 3) MaaS and shared mobility 4) ITS; 5) Zero emission. • The zero emission strategies are more suitable for an update of the report on this topic. Implemented tests and projects • Combined mobility offers/ MaaS – Västra Götaland (“To Go”) – North Jutland (Min Rejseplan) – «Mobility hubs», Groningen • Autonomous busservice (Rogaland, North Denmark, • Electric buses (Västra Götaland, ...) • Autonomous freight transport (”Vera” Gothenburg harbour/ Volvo) • Flexible demand responsive transport (DRT) in rural areas “HentMeg”/ Vestland, Møre Romsdal, Vestfold and Telemark, South Denmark (Flex-traffic) Implemented tests and projects • Pipelines at New university hospital Aalborg, North Jutland • ITS – Bike barometers, Aalborg – Automatic signal prioritisation, Vestland county, Vestfold and Telemark • Bus rapid transit, Aalborg • Micromobility (shared bike schemes, …) Implemented tests and projects: Maritime autonomy/ ports • Autonomous passenger ferry/ waterbus (R&D) - Møre Romsdal («Sundbåten»), Vestfold and Telemark («Vannbuss/ Ole III»), North Jutland («Fjordbus Aalborg») • Autonomous ships and automation in ports – AEGIS-project, Central Norway – Autonomous transport in all 4 modes,
    [Show full text]