Kammergraver fra vikingtiden i Vestfold Stylegar, Frans-Arne Fornvännen 2005(100):3, s. [162]-177 : ill. http://kulturarvsdata.se/raa/fornvannen/html/2005_161 Ingår i: samla.raa.se Kammergraver fra vikingtiden i Vestfold av Frans-Arne Stylegar Stylegar, F-A. 2005. Kammergraver fra vikingtiden i Vestfold. (Viking Period chamber graves in Vestfold.) Fornvännen 100. Stockholm. Viking Period chamber graves are often considered a South Scandinavian, or even Danish, phenomenon. The Norwegian material has largely been disregarded. In several surveys published in recent years, only two burials in wooden chambers are mentioned from Norway, one from 0stfold in the SE and one from Sogn og Fjordane in W Norway. Several other ex­ amples are, however, known from Norway, particularly from lhe Oslo Fjord area. The present paper deals mainly with five barrow cemeteries ex­ cavated by Nicolas Nicolaysen in Hedrum parish in Vestfold in the late 191b century. It is argued that 15 ofthe Viking Period burials from these cemeteries were in fact chamber graves of well-known types. Furthermore, the question is posed whether this aristocratic burial custom in Vestfold may reflect the influence ofthe proto-town of Kaupang, located only a few kilometres to the south of Hedrum. Erans-Arne Stykgar, Eytkeskonservaloren i Vest-Agder, Servicebaks 5/7, NO-4605 Kristiansand, Norge [email protected] I 1880- og 1890-årene undersökte an tikvar Ni­ messig firkantede fordypninger, tildels av bety- colay Nicolaysen en hel serie med gravplasser i delige dimensjoner. Hedruin, i Lågendalen nord i nåvaerende Lar­ Denne spesielle gravformen har vaert gjen­ vik kommune. Mange av gravhaugene på disse stand for en god del diskusjon i årenes lop feltene viste seg å inneholde begravelser fra vi­ (Schetelig igi2; Sj0vold 1944; Larsen ig82) - kingtid, flere av dem med rikt gravgeids. Mer uten at man har kunnet peke på noen egentli­ enn én forfatter har påpekt likheter i gjen- ge paralleller, og uten at det kan sies at man har standsmaterialet fra Hedrumfeltene på den kommet frem til enighet om hva Nicolaysens ene side, og funnene fra Kaupang, få kilometer »firkantede nedgravninger» faktisk represente­ Ienger s0r, på den annen (Blindheim 1981, s. rer. Sett i et komparativt, sorskandinavisk per­ 41 ff; Larsen 1982). Likdedes har man vist til spektiv, kan det imidlertid ikke vaere saerlig tvil sammenhenger i formforrådet mellom Hed- om at vi har å gj0re med kammergraver, mer el­ rummaterialet og aristokratiske begravelser av ler mindre av samme type som kjennes fra en sorskandinavisk type i Oslofjordområdet, som del gravplasser i det vestlige Danmark og i skipsgraven fra Gokstad tig kammergraven fra Uppland, og med konsentrasjoner omkring de Haugen i Rolvsoy (fig. 1; Nicolaysen 1886, s. tidlige byene Hedeby og Birka. Hittil har imid­ 36). Det er imidlertid et trekk ved den indre lertid fenomenet kammergrav stort sett ligget gravbygningen i en del av gravene fra Hedrum utenfor diskursen om vikingtidens gravskikk i som enda klarere viser förbindelsene mellom de nåvaerende norske landskapene - mens del disse og det sorskandinaviske området Et fler- norske gravmaterialet i all hovedsak ikke har tall av de ubrente begravdsene på de feltene blitt trukket inn i den internasjonale diskusjo­ Nicolaysen undersökte, fant han nemlig ned- nen 0111 kaininergiavskikken. skåret i undergrunnen under haugen, i regd­ l-tnnvännen too (2005) 16 2 Frans-A rne Stykgar På gravf eltene i Birka i Mälardalen er det av­ dekket 111 kammergraver (Gräslund 1980, s. 27; Ringstedt igg7). Ellers i Sverige er kam­ mergravene uvanlige, men det finnes spredte eksempler (Stolpe & Arne 1 gi 2; Gräslund 1980; Jakobsson ig8g) i Uppland (Vendel, Långtora, Tibble), Gästrikland (järvsta), Västergötland (Hov), Jämtland (Gällö) og Ångermanland • (Holm). Videre er kammergraver representert : ; på tre gravplasser i Skåne - Norrvidinge, Stävie og Råga Hörstad (Baudou igÖ5; Eisenschmidt 1 gg4; Svanberg 2003, nr 218—18, 218—67, 21 g— 53, 217—6). En kammergrav er avdekket i Frö­ jd på Gotland (»Graven i åkern», se Carlsson '999)- I Danmark og Nord-Tyskland er det belagt et tyvetalls gravfelt og gravgrupper med til sam­ men nesten 60 kammergraver. De fleste skriver Fig. i. Rekonstruksjon av kammergraven fra Hau­ seg fra Hedeby og området rundt: 10 anlegg gen i Rolvs0y, 0slfold. Illustrasjon: Arkikon. — The fra »kamniergravfeltet» innenfor halvkretsvol- chamber grave from Haugen, Rolvsoy, 0stiold. len og 5 fra det såkalte »Sudgräberfeld», for­ Reconstruction. uten 6 fra gravfeltet i Siiderbrarup (Ängeln) og 1 2 fra Thumby-Bienebek (Schwansen). I storre antall er kammergraver for övrig kun belagt på Kammergraver i Skandinavia gravfeltet Stengade II (Langeland; Miiller- Med kammergraver menes i denne sammen­ Wille 1 gg 1, s. 181). Så långt kjennes ingen kam­ heng gräver der den döde ikke har vart fraktet mergraver på Sjaelland (Kleiminger iggs). til gravstedet i en kiste av tre, men der kisten Kaminergraver av skandinavisk type kjen­ istedet er bygget på gravstedet og ikke har vaert nes likdedes i Russland og Ukraina. flyttbar. Oftest består kammeret av en utforing På Kontinentet opptrer kaminergraver fra med liggende eller stående treverk längs side- merovingisk og karolingisk tid på saksiske, fran- ne av en rektangulaer eller kvadratisk nedgräv­ kiske og thuringiske gravplasser (Muller-Wille ning. Kammergraver i denne bctydningen fin­ igg 1, s. 183). Fra den tidlige delen av perio­ nes også i eldre jernalder - mest utbredt er de den har vi dem også i det angdsaksiske Eng­ i Danmark, men eksempler kjennes også fra land (f.eks. Prittlewell i Essex, jfr MoLAS Sverige og Norge (fig. 2). Fra yngre romertid 2004). har vi eksempler fra Saetrang på Ringerike, Av de danske kammergravene som kan da­ Avaldsnes i Rogaland og Lillajored i Bohuslän, teres naermere enn til vikingtid, er samtlige fra og fra folkevandringstid Krosshauggraven i goo-årene (Miiller-Wille iggi). Hovedmeng- Klepp på Jaeren, Torsätragraven fra Uppland den av Birkagravene tilhorer også det 10. år­ ögen grav vid Lilla Karby i Täby (Christie 1843; hundre, men her opptrer kammergravene alt i Slomann 1959; Lamm 1973; Magnus 1975; 800-ärene (Gräslund 1980). Grönwall & Werthwein 2004). Mindre kjent er et tomret kammer fra folkevandringstid fra Vest­ Kammergraver i Norge utenfor Vestfold rum i Hedrum. Det var tilsyndatende konstru- Vender vi oss til de nåvaerende norske landska- ert på samme vis som gravkamrene i Gokstad- pene, finner vi ogsä ber et lite antall gräver som og Osebergskipene (Augestad igi8, s. 41 ffj. i laglitteraturen har blitt betegnet som kam­ Långt de fleste kaminergraver er imidlertid fra inergraver. Det dreier seg for det ftarste om en vikingtid. ikke-fagmessig utgrävd, men meget rikt utstyrt Fotovännen too {200=1) Kammergraver fra vikingtiden i Vestfold 163 Fig. 2. Vikingtids kammergraver i Norden. Kun lokaliteter er vist Kart: F-A. Stylegar — Viking Period chamber graves in the Nordic countries. One dot per si­ te, regardless of grave number. Fornvännen too (aooj) 164 Frans-A rne Stykga r Fig. 3. Plan og sektion av grav- kammeret i Tussehaugen på Byg- stad i Sunnfjord. Etter Schetelig 1 g 1 2, fig. 501. —The burial cham­ ber in "Tussehaugen", Bygstad, Sunnfjord. grav fra Haugen i Rolvsoy (Stylegar 2003). Vel­ midten var i 10' laengde og 6' bredde opkastet kjent er også kammeret i Tussehaugen på Byg­ en fordybning i grunden, og deri fandtes to stad i Sunnfjord (fig. 2; Schetelig igi2, s. 21 1 skeletteraf nbraendte lig. De lå lige ved siden av fj. Disse to gravene finnes da også opptatt i det hinanden, hovederne i S... Ei spor af oldsager» nyeste oversiktsverket över kammergravskik- (Undset 1874:8). Utgraveren, Ingvald Undset, ken i vikingtid (Eisensdnnidt igg4). daterer graven til yngre jernalder og nedgrav- En rekke andre - etter min oppfatning sik­ ningens storrelse plasserer den blant kammer­ re - kaminergraver er ikke med i Silke Eisen- gravene. schmidts översikt Arkeologen Karl Rygh 1111- Lenger nord längs kysten har vi også en ders0kte i 186g to gravhauger på Hegge i Stein- kammergrav. Fra et gravfelt på Hagbarthol- kjaer, som begge viste seg å imu-holde spor et­ men, Steigen i Nordland, skriver seg en meget ter tomrede, rektangulaere kamre (Rygh 1870, rik kvinnegrav fra yngre vikingtid (Tromsö mu­ s. 15 ff). Andre kammergraver i Tröndelag har seum 5281). Graven, som blant annet inne­ vi fra Fasteraune i Skatval og Klingen i Namsos holdt mer enn 1000 glassperler, fantes under (Rygh 1913, 8. 6 ff, 1914, s. 15 ff)- Ytterligere flat mark, i en 2,1 x 1,6 m stor nedgrävning en kammergrav i denne regionen har vi fra Val med en dybde på inntil 0,5 m. Det var spor et­ i Bjugn, der det om en langhaug heter: »Ved ter indre trekledning. Fornvännen 100(2005) Kammergraver fra vikingtiden i Vestfold 165 Fig. 4. Vestfold, med lokaliteter nevnt i tek­ 71" sten. Kart: F.-A. Style­ 'V gar. — Vestfold, with sites mentioned in the text. HOLMESTRAND K OHORTENI QASGAROSTRAND TDNSBERG f5©°- Hoctium \_) P"Wf»Ö»"' SANDEFJORU \ VÖ* vv iRVIK På Vestlandet er heller ikke kammeret i Tus­ ning, 2,4 111 läng og 1,8—2 m bred. En rimelig sehaugen en så enslig svale som man kan få tolkning er at det dreier seg om en gravbygning inntrykk av. Fra Kyrkjeeide i Stryn har vi en rikt i form av et tomret kaminer. Ellers har en kam­ utstyrt kvinnegrav i en nedskjaering utformet mergrav nylig kommet for dagen på Revheim i med trekledning (Bergen museum 8953). I en Stavanger (Sorheim et al. 2004). annen rik grav, fra Veka i Voss (Bergen mu­ Hva så med 0stlandet? Fra Giidim i Rakke­ seum 6228), der den döde kvinnen blant an­ stad, 0stfold, nevner Anders Lorange et tom- net hadde fått med seg en meget stor perle- ret kaminer i en stor gravhaug (Lorange 1869, oppsetning, en armring av s0lv og en volvestov s. 6g). Nevnes skal også en gravhaug som Lo­ av jern, fantes det rester av »en traekiste som range undersökte på Gimmen i Idel, og som in­ syntes at ha utfyldt hele graven».