Prop. 1 S (2013–2014) Det Kongelege Samferdselsdepartement

(2013–2014) Utgiftskapittel: 1300–1380 FOR BUDSJETTÅRET 2014 Prop. 1 S Prop. Inntektskapittel: 4300–4380, 5611, 5618, 5619, 5622 og 5624 Inntektskapittel: 4300–4380, 5611, Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) til Stortinget (forslag Proposisjon

Prop. 1 S (2013–2014) Det kongelege samferdselsdepartement

E K k

R a s

k M k

y Ø r

J T L

I M 1 24 Offentlege fleire kan tinge institusjonar frå: eksemplar Servicesenteretdepartementa for Internett: www.publikasjoner.dep.no E-post: [email protected] 22 24 20 00 Telefon: laussal og om abonnement, Opplysningar hjå: pris får ein Fagbokforlaget Postboks 6050, Postterminalen 5892 Bergen E-post: [email protected] 55 38 66 00 Telefon: Faks: 55 38 66 01 www.fagbokforlaget.no/offpub tilgjengeleg på Publikasjonen er også www.regjeringa.no Trykk: 07 Aurskog AS – 10/2013 Prop. 1 S (2013 – 2014) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

FOR BUDSJETTÅRET 2014

Utgiftskapittel: 1300 – 1380

Inntektskapittel: 4300 – 4380, 5611, 5618, 5619, 5622 og 5624 Innhald

Del I Innleiing og oversikt ...... 9 Programområde 22 Post og  telekommunikasjoner ...... 163 1 Mål og hovudprioriteringar ..... 11 1.1 Regjeringa sine mål med  Programkategori 22.10 Post og  samferdselspolitikken ...... 11 telekommunikasjoner ...... 163 1.2 Hovudprioriteringar i budsjettet  Kap. 1370 Posttjenester ...... 168 for 2014 ...... 14 Kap. 4370 Posttjenester ...... 169 1.3 Nærare om budsjettforslaget ...... 15 Kap. 5618 Aksjer i Posten Norge AS ...... 170 Kap. 1380 Post- og teletilsynet ...... 170 2Diverse tabellar ...... 20 Kap. 4380 Post- og teletilsynet ...... 172

Del II Nærmere om budsjettforslaget 23 Programkategori 13.70 Rammeoverføringer  til kommunesektoren mv...... 173 3 Nærmere omtale av  bevilgningsforslagene ...... 25 Del III Omtale av viktige  oppfølgingsområde ...... 177 Programområde 21 Innenlands transport 25 4 Oppfølging av Nasjonal Programkategori 21.10 Administrasjon m.m. 25 transportplan 2014 – 2023 ...... 179 Kap. 1300 Samferdselsdepartementet ...... 26 4.1 Oppfølging av økonomisk ramme  Kap. 4300 Samferdselsdepartementet ...... 29 for perioden 2014 – 2017 ...... 179 Kap. 1301 Forskning og utvikling mv...... 29 4.2 Oppfølging av hovudmåla ...... 181 4.2.1 Framkome ...... 181 Programkategori 21.20 Luftfartsformål ...... 33 4.2.2 Transporttryggleik ...... 189 Kap. 1310 Flytransport ...... 38 4.2.3 Miljø ...... 192 Kap. 1311 Tilskudd til regionale flyplasser ... 39 4.2.4 Universell utforming ...... 198 Kap. 1313 Luftfartstilsynet ...... 39 4.3 Kollektivtransportpolitikk ...... 201 Kap. 4313 Luftfartstilsynet ...... 40 4.3.1 Utviklinga i kollektivtransporten .. 201 Kap. 1314 Statens havarikommisjon for  4.3.2 Tiltak for å styrkje kollektiv- transport ...... 40 transporten ...... 202 Kap. 4312 Oslo Lufthavn AS ...... 41 4.3.3 Handlingsplan for kollektiv- Kap. 5619 Renter av lån til Oslo Lufthavn AS 41 transport ...... 203 Kap. 5622 Aksjer i Avinor AS ...... 41 4.4 Effektivisering i transportetatane  og Avinor AS ...... 204 Programkategori 21.30 Vegformål ...... 43 Kap. 1320 Statens vegvesen ...... 50 5 Omtale av særlege tema ...... 205 Kap. 4320 Statens vegvesen ...... 68 5.1 Samfunnstryggleik og beredskap . 205 Kap. 4322 Svinesundsforbindelsen AS ...... 68 5.2 Nordområdestrategien ...... 206 Kap. 5624 Renter av Svinesunds- 5.3 Planlegging og styring av store forbindelsen AS ...... 69 samferdselsprosjekt ...... 207 5.3.1 Effektivisering av planprosessane 207 Programkategori 21.40 Særskilte  5.3.2 Ekstern kvalitetssikring ...... 208 transporttiltak ...... 120 5.4 Konkurransetilhøve og marknad .. 208 Kap. 1330 Særskilte transporttiltak ...... 120 5.4.1 Leverandørmarknaden ...... 208 5.4.2 Driftskontraktar ...... 210 Programkategori 21.50 Jernbaneformål ...... 125 5.4.3 Ferjemarknaden ...... 210 Kap. 1350 Jernbaneverket ...... 133 5.5 Likestilling i transportsektoren .... 210 Kap. 4350 Jernbaneverket ...... 155 5.6 Tilsetjingsvilkåra for leiarar  Kap. 1351 Persontransport med tog ...... 156 i heileigde statlege verksemder .... 219 Kap. 1354 Statens jernbanetilsyn ...... 158 Kap. 4354 Statens jernbanetilsyn ...... 159 Forslag ...... 222 Kap. 5611 Aksjer i NSB AS ...... 160 Tabelloversikt Tabell 2.1 Bruk av stikkordet «kan  Tabell 3.19 Forslag til fordeling av midler  overførast» på andre postar enn  i Bergensprogrammet i 2014 ..... 90 postgruppe 30 – 49 ...... 20 Tabell 3.20 Bruk av midler i Miljøpakke  Tabell 2.2 Endringar i budsjettet på utgifts- Trondheim i 2012 ...... 92 kapittel etter saldert budsjett 2013 21 Tabell 3.21 Bruk av midler i Miljøpakke  Tabell 2.3 Endringar i budsjettet på  Trondheim i 2013 ...... 93 inntektskapittel etter saldert  Tabell 3.22 Forslag til fordeling av midler  budsjett 2013 ...... 21 i Miljøpakke Trondheim i 2014 .. 94 Tabell 3.1 Oppfølging av Nasjonal  Tabell 3.23 Bruk av midler i Nord-Jæren- transportplan ...... 52 pakken i 2012 ...... 96 Tabell 3.2 Oppfølging av Nasjonal  Tabell 3.24 Bruk av midler i Nord-Jæren- transportplan i 2014 ...... 56 pakken i 2013 ...... 97 Tabell 3.3 Bompenger stilt til disposisjon  Tabell 3.25 Forslag til fordeling av midler  for investering og totalt innbetalte i Nord-Jærenpakken i 2014 ...... 98 bompenger ...... 61 Tabell 3.26 Jernbaneverket – mål og  Tabell 3.4 Statlige bindinger til igangsatte  resultater 2012 ...... 128 prosjekter og prosjekter som  Tabell 3.27 Utvikling i driftsstabiliteten ...... 130 foreslås vedtatt/er aktuelle  Tabell 3.28 Oppfølging av Nasjonal  å vedta i 2013 og 2014 ...... 63 transportplan for perioden  Tabell 3.5 Bindinger knyttet til riksveg- 2014 – 2017 ...... 134 prosjekter som har vært til  Tabell 3.29 Målmatrise 2014 ...... 135 ekstern kvalitetssikring (KS2) .. 64 Tabell 3.30 Jernbaneinvesteringer på  Tabell 3.6 Fylkesfordeling av rente- kap. 1350, postene 30 og 31 ...... 139 kompensasjon ...... 66 Tabell 3.31 Brukeravgifter for Gardermo- Tabell 3.7 Endringer i infrastrukturstandard banen i 2014 ...... 156 som følge av budsjettforslaget for Tabell 3.32 Reiser fordelt på togtilbud med  2014 ...... 67 statlig kjøp i 2012 ...... 157 Tabell 3.8 Post 30 Riksveginvesteringer –  Tabell 3.33 Dekningsgrad etter type nett ..... 166 forslag 2014 ...... 75 Tabell 3.34 Beregning av behovet for statlig  Tabell 3.9 Post 31 Skredsikring – forslag  kjøp ...... 169 2014 ...... 76 Tabell 3.35 Ulønnsomme tjenester som  Tabell 3.10 Post 35 Vegutbygging i Bjørvika  inngår i de leveringspliktige  – forslag 2014 ...... 77 tjenestene ...... 169 Tabell 3.11 Post 36 E16 over Filefjell – forslag Tabell 3.36 Fylkeskommunenes utgifter  2014 ...... 77 i 2012 innen samferdselsformål . 174 Tabell 3.12 Post 37 E6 vest for Alta – forslag  Tabell 3.37 Sentrale data på fylkesvegnettet 175 2014 ...... 77 Tabell 4.1 Oppfølging av Stortingets  Tabell 3.13 Indikatorer for Oslopakke 3.  NTP-vedtak for 2014 – 2017 etter  Resultater i 2011 og 2012 ...... 80 eitt år ...... 179 Tabell 3.14 Kollektivreiser i Oslo og  Tabell 4.2 Reisetidsgevinstar i minutt på  Akershus i 2012 ...... 84 utvalde strekningar på riksveg- Tabell 3.15 Styringsgruppens forslag til  nettet ...... 182 handlingsprogram for  Tabell 4.3 Total reisetidsreduksjon på riks- Oslopakke 3 for perioden  vegnettet pr. korridor ...... 183 2014 – 2017 ...... 85 Tabell 4.4 Transportkostnader for ein  Tabell 3.16 Styringsgruppens forslag til  gjennomsnittleg tungtransport  fordeling av midler til  på utvalde strekningar på riks- Oslopakke 3 i 2014, ekskl.  vegnettet ...... 184 jernbane ...... 87 Tabell 4.5 Tal på timar dei viktigaste  Tabell 3.17 Bruk av midler i Bergens- vegrutene for godstransport er  programmet i 2012 ...... 89 stengde ...... 185 Tabell 3.18 Bruk av midler i  Tabell 4.6 Punktlegskap og regularitet for  Bergensprogrammet i 2013 ...... 90 person-og godstransport ...... 185 Tabell 4.7 Punktlegskap og regularitet  Tabell 5.5 Tilsette i Jernbaneverket fordelt  i pst. for Avinor AS i perioden  på kjønn, stillingskategoriar og  2010 – 2013 ...... 186 løn ...... 214 Tabell 4.8 Tal for setekm og togkm  Tabell 5.6 Deltids- og mellombels tilsette,  i persontogtrafikken pr.  overtid og fråvær i Jernbane- toggruppe ...... 187 verket ...... 215 Tabell 4.9 Hastigheit for kollektivtransport  Tabell 5.7 Tilsette i Post- og teletilsynet  på veg i rushtida i km/t ...... 188 fordelt på kjønn, stillings- Tabell 4.10 Punktlegskap for lokaltog  kategoriar og løn ...... 215 i rushtida i prosent ...... 188 Tabell 5.8 Deltids- og mellombels tilsette,  Tabell 4.11 Framkome for gåande og  overtid og fråvær i Post- og tele- syklande ...... 189 tilsynet ...... 216 Tabell 4.12 Klimagassutslepp for transport- Tabell 5.9 Tilsette i Luftfartstilsynet fordelt  sektoren målt i CO2-ekvivalentar 193 på kjønn, stillingskategoriar og  Tabell 4.13 Klimaverknader  løn ...... 216 i CO2-ekvivalentar ...... 194 Tabell 5.10 Deltids- og mellombels tilsette,  Tabell 4.14 Medverke til å redusere tapet av  overtid og fråvær i Luftfarts- naturmangfald ...... 197 tilsynet ...... 217 Tabell 4.15 Avgrense inngrep i dyrka jord ... 197 Tabell 5.11 Tilsette i Statens jernbanetilsyn  Tabell 4.16 Løyvingar til kollektivtransport . 202 fordelt på kjønn, stillings- Tabell 5.1 Tilsette i Samferdsels- kategoriar og løn ...... 217 departementet fordelt på kjønn,  Tabell 5.12 Deltids- og mellombels tilsette,  stillingskategoriar og løn ...... 211 overtid og fråvær i Statens  Tabell 5.2 Deltids- og mellombels tilsette,  jernbanetilsyn ...... 218 overtid og fråvær i Samferdsels- Tabell 5.13 Tilsette i Statens havari- departementet ...... 212 kommisjon for transport fordelt  Tabell 5.3 Tilsette i Statens vegvesen  på kjønn, stillingskategoriar og  fordelt på kjønn, stillings- løn ...... 218 kategoriar og løn ...... 212 Tabell 5.14 Deltids- og mellombels tilsette,  Tabell 5.4 Deltids- og mellombels tilsette,  overtid og fråvær i Statens  overtid og fråvær i Statens  havarikommisjon for transport .. 219 vegvesen ...... 213

Figuroversikt Figur 1.1 Økonomiske rammer og årlege  Figur 3.5 Godstrafikk – tonnkilometer og  løyvingar til jernbane og riks- tonn ...... 130 vegnettet i 2002 – 2013.  Figur 4.1 Registrerte tal på drepne og  Mrd. 2013-kr ...... 13 hardt skadde 2000 – 2012 og  Figur 3.1 Passasjerutvikling ved norske  «målkurve» for 2014 – 2023 ...... 190 lufthavner ...... 35 Figur 4.2 Tal kollektivpassasjerar  Figur 3.2 Utvikling i antall flybevegelser .. 36 i byområda (ekskl. jernbane).  Figur 3.3 Utvikling i antall drepte og hardt  1 000 passasjerar ...... 202 skadde etter 1970 ...... 47 Figur 3.4 Persontrafikk – antall person- kilometer og antall reiser ...... 129

Prop. 1 S (2013 – 2014) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

FOR BUDSJETTÅRET 2014

Utgiftskapittel: 1300 – 1380

Inntektskapittel: 4300 – 4380, 5611, 5618, 5619, 5622 og 5624

Tilråding frå Samferdselsdepartementet 27. september 2013, godkjend i statsråd same dagen. (Regjeringa Stoltenberg II) 8 Prop. 1 S 2013–2014 Samferdselsdepartementet Del I Innleiing og oversikt 10 Prop. 1 S 2013–2014 Samferdselsdepartementet 2013–2014 Prop. 1 S 11 Samferdselsdepartementet

1 Mål og hovudprioriteringar

1.1 Regjeringa sine mål med auke av den økonomiske ramma i tiårsperioden samferdselspolitikken med om lag 167 mrd. kr samanlikna med å vidare- føre nivået i saldert budsjett 2013. Med forslaget Regjeringa vil utvikle eit moderne og framtids- for 2014 har regjeringa starta å fase inn dei auka retta transportsystem som gjer trafikkutviklinga rammene. enklare, raskare og tryggare. Dette vil bidra til å Regjeringa er oppteken av at midlane blir styrkje konkurransekrafta for næringslivet, til eit brukt effektivt, og at ein størst mogleg del av res- betre bymiljø og til regional utvikling. Ein robust sursane går til investeringar og vedlikehald av infrastruktur med god standard vil òg betre tra- transportinfrastrukturen. I Nasjonal transportplan fikktryggleiken og gjere at transportsystemet i 2014 – 2023 har regjeringa lagt til grunn at det skal størst mogleg grad kan nyttast av alle. Regjeringa etablerast eit program for effektiviseringsarbeidet vil utvikle transportsystemet slik at dei miljøska- i Statens vegvesen og Jernbaneverket. Det er sett delege verknadene av transport blir avgrensa, og som krav at dei to etatane skal effektivisere 10 – 15 bidra til at Noreg blir omstilt til eit lågutslepps- pst. av kostnadene i eiga verksemd. Etatane skal i samfunn. handlingsprogramma peike ut konkrete tiltak for For post og telekommunikasjonar er det eit å redusere kostnader. Effektiviseringsarbeidet i overordna mål å leggje til rette for eit likeverdig dei to etatane skal dokumentere gevinstar som tilbod av grunnleggjande post- og teletenester av kan brukast til vedlikehald, fornying og investe- høg kvalitet og til rimelege prisar for folk og ringar. Tiltaka skal gjennomførast i planperioden. næringsliv over heile landet, og med eit tilfreds- Det er eit mål at all vekst i persontransport i stillande breibandstilbod til alle. storbyområda skal takast av kollektivtransport, Regjeringas transportpolitikk er trekt opp i sykkel og gange. Den betydelege innsatsen til Meld. St. 26 (2012 – 2013) Nasjonal transportplan utbygging av jernbanen som regjeringa legg opp 2014 – 2023. Innsatsen til drift og vedlikehald og til i Nasjonal transportplan 2014 – 2023 og innfa- utbygging av transportinfrastruktur har auka singa av nye tog, blir følgt opp og legg til rette for monaleg over fleire år. Gjennom Nasjonal trans- eit vesentleg betre togtilbod. Regjeringa foreslår å portplan 2014 – 2023 vil regjeringa ytterlegare auke auke jernbaneinvesteringane med om lag 3,8 mrd. innsatsen for å betre transportsystemet. Hovud- kr, som er ein auke på 62,8 pst. frå saldert budsjett prioriteringane i Samferdselsdepartementets bud- 2013. Med dette forslaget utgjer investeringane i sjettforslag for 2014 tek utgangspunkt i hovud- jernbaneinfrastrukturen 9,9 mrd. kr i 2014. Dei måla i Nasjonal transportplan: største prosjekta er på InterCity-strekningane, – betre framkome og reduserte avstandskostna- inkludert dobbeltspor Oslo-Ski. I 2014 vil det også der for å styrkje konkurransekrafta for bli starta opp og førebudd nye investeringar. Eitt næringslivet og for å bidra til å oppretthalde av dei største planleggingsprosjekta i 2014 er hovudtrekka i busettingsmønsteret utbyggingsstrategi for InterCity-prosjekta. – ein visjon om at det ikkje skal skje ulykker med Riksvegnettet er prega av høg aktivitet med drepne eller hardt skadde i transportsektoren mange investeringsprosjekt som er sette i gang. – avgrense klimagassutslepp, redusere miljøska- Desse vil krevje store løyvingar i 2014. I tillegg delege verknader av transport og bidra til å foreslår regjeringa start eller førebuande arbeid oppfylle nasjonale mål og dei internasjonale på fleire nye riksvegprosjekt. Fleire prosjekt på pliktene Noreg har på helse- og miljøområdet riksvegnettet blir opna for trafikk i 2014. Dette – eit transportsystem som er universelt utforma. medverkar til å sikre næringsliv og folk flest føres- eielege transportar og redusert reisetid. For å nå måla har regjeringa i Nasjonal transport- Skredsikring er eit viktig tiltak for å skape eit plan 2014 – 2023 lagt opp til ei økonomisk ramme betre transportsystem, særleg på Vestlandet og i på 508 mrd. 2013-kr i perioden. Dette inneber ein Nord-Noreg. Regjeringa følgjer opp Nasjonal 12 Prop. 1 S 2013–2014 Samferdselsdepartementet transportplan 2014 – 2023 med ein kraftig auke i og knutepunkt på riksvegnettet til universell utfor- innsatsen til skredsikring. Fornying og vedlike- ming og å gjere togstasjonar tilgjengelege held hald av tunnelar på vegnettet er også prioritert. fram. Tiltaka medverkar til å heve kvaliteten og For 2014 er det venta at ekstern finansiering gjere kollektivtransport meir attraktivt for alle. av tiltak på riksvegar vil utgjere om lag 9,2 mrd. Gjennom offentleg regulering og konsesjons- kr. Av dette stiller bompengeselskapa til rådvelde vilkår vil regjeringa sikre eit landsdekkjande til- om lag 9 mrd. kr. Pr. 1. juli 2013 var det 75 bom- bod med formidling av leveringspliktige postte- pengeprosjekt som enten var i drift eller vedteke nester. Regjeringa vil sikre likeverdige kvalitetste- bygd. nester til same pris over heile landet. Dette inne- Spreidd busetnad, lange avstandar og krev- ber m.a. rask framsending av prioritert post, jande topografi gjer at luftfarten er viktig i Noreg. omdeling av post seks dagar i veka og ein- Regjeringa vil sikre eit flyplassnett som gir eit skapsporto, noko som kan oppretthaldast m.a. ved godt tilbod i alle delar av landet. Ordninga med å halde fast på Postens einerett for brev under 50 g. utjamning mellom flyplassar med overskot og fly- Den digitale allemannsretten er viktig for å plassar med underskot blir vidareført. Samferd- redusere avstandsulemper og gjere det mogleg selsdepartementet vil halde fram med å kjøpe fly- for alle innbyggjarane å finne informasjon, kom- ruter etter anbod der marknaden ikkje leverer eit munisere og bruke offentlege elektroniske tenes- tilfredsstillande tilbod. ter til å utføre viktige daglege gjeremål. Med ein Avtalen med Hurtigruten ASA sikrar daglege dekningsgrad for husstandane på nær 100 pst. for seglingar heile året mellom Bergen og Kirkenes mobiltelefontenesta og fast og trådlaust breiband og 32 hamner i mellom. har Noreg eit av dei best utbygde ekomnetta i Regjeringa har eit mål om at talet på drepne verda. Den siste dekningsanalysen som er frå eller hardt skadde i vegtrafikken skal halverast 2013, viser at om lag 2 000 husstandar ikkje har innan 2024. Dei siste åra har det vore ein klar noko tilbod om breiband, og at over 99 pst. har til- reduksjon i talet på drepne og hardt skadde. Betre bod om breiband med 12 Mbit/s. Regjeringa vil trafikktryggleik på veg er resultatet av eit målretta halde fram arbeidet, slik at alle husstandar skal få trafikktryggleiksarbeid gjennom fleire år. I perio- eit tilbod om tilgang til ei breibandsteneste med den 2005 – 2012 er talet på drepne og hardt skadde høveleg minstekvalitet. Post- og teletilsynet vil frå i vegtrafikken redusert med om lag 30 pst., sam- 2014 få ansvaret for å forvalte ei tilskotsordning stundes som det har vore ein trafikkvekst på 12 for breibandsutbygging saman med fylkeskom- pst. Det er ei utfordring å halde fram med å redu- munane. Regjeringa har som mål å auke den sere talet på drepne og hardt skadde. Utviklinga i årlege støtta til minimum 150 mill. kr. Dekninga av perioden januar-august 2013 viser ein auke i talet mobilt breiband vil betrast enda meir ved auksjo- på drepne samanlikna med same periode i 2012, nen av nye frekvensar i 800 Mhz-bandet, der det men er likevel lågare enn gjennomsnittstalet for er sett krav om minst 98 pst. befolkningsdekning. perioden 2005 – 2012. Regjeringa vil vidareføre sat- Prioritet i mobilnettene skal innførast frå 2014. singa på tryggleik på vegane. I luftfarten og på Regjeringa arbeider vidare med tiltak for å jernbane er målet å oppretthalde og styrkje det gjere transport- og ekomnetta meir robuste og for høge tryggleiksnivået. å redusere risikoen for at samferdselstenestene Transportpolitikken skal medverke til å redu- sviktar ved uvêr og uventa hendingar. sere miljøskadelege verknader av transport. CO2- avgifta vil framleis vere det viktigaste klimaverkemidlet. Sektoren er òg pålagt drivstoffavgifter og Oppfølging av Nasjonal transportplan køyretøyavgifter som har stor verknad på Den første nasjonale transportplanen blei utar- utsleppa. Regjeringa si innsats på jernbane, saman beidd for perioden 2002 – 2011. Nasjonal transport- med tiltak som styrkjer lokal kollektivtransport og plan 2014 – 2023 er såleis den fjerde transportpla- reduserer bruken av bil i tettbygde strok, medver- nen. Planperioden er 10 år, med hovudvekt på før- kar positivt. Med forslaget til budsjett blir løyvinga ste fireårsperiode. I planen blir det m.a. gjort greie til belønningsordninga for betre kollektivtrans- for dei økonomiske rammene for planperioden. port mv. i byområda auka kraftig i tråd med Meld. Den første transportplanen hadde ei økono- St. 21 (2011 – 2012) Norsk klimapolitikk og klima- misk ramme for veg og jernbane på om lag 65 forliket. mrd. 2013-kr i perioden 2002 – 2005. Løyvingane i Regjeringa vil leggje til rette for at transport- denne perioden var ikkje tilstrekkelege til å følgje systemet så langt som mogleg skal kunne brukast opp planen. I Nasjonal plansportplan 2006 – 2015 av alle. Arbeidet med å oppgradere haldeplassar blei rammene auka noko. Regjeringa følgde opp 2013–2014 Prop. 1 S 13 Samferdselsdepartementet denne planen ved å løyve meir i perioden 2006 – ten og eit vegnett med stort vedlikehaldsetterslep. 2009 enn dei økonomiske rammene tilsa. Løyvingane til desse oppgåvene er kraftig auka. Nasjonal transportplan 2010 – 2019, som regje- Klimaendringar har gitt nye ufordringar i form av ringa Stoltenberg II la fram, var ei historisk sat- flaum og skred. Regjeringa har møtt desse utfor- sing på veg, bane og sjø. Den samla planramma dringane med ein innsats til skredsikring til riks- for perioden var 100 mrd. 2009-kr høgare enn i for- og fylkesvegar som har aldri vore høgare. rige plan. Regjeringa har overoppfylt planen for Jernbanen har vore eit av dei viktigaste sat- perioden 2010 – 2013. I Nasjonal transportplan singsområda til regjeringa. Sidan 2005 er om lag 2014 – 2023 har regjeringa lagt opp til å trappe opp 100 km jernbane opna eller blir bygd, og talet på dei økonomiske rammene ytterlegare. Auken er km dobbeltspor vil ha auka med over 40 pst. I 2014 på om lag 50 pst. frå nivået i saldert budsjett 2013. foreslår regjeringa eit investeringsbudsjett for jern- Medrekna regjeringa sitt forslag til budsjett bane som er nærare 10 mrd. kr. Til samanlikning for 2014 har løyvingane til Statens vegvesen og var jernbaneinvesteringane i 2005 under 2 mrd. kr. Jernbaneverket samla auka med i underkant av 90 Talet på reiser med kollektivtransport har pst. frå 2005 i faste prisar og justert for forvalt- sidan 2005 auka med 22 pst. og utgjorde i 2012 om ningsreforma som innebar at om lag 17 000 km lag 540 mill. reiser. For å motivere lokale sty- riksvegar blei overførte til fylka. resmakter til å satse på kollektivtransport, har Satsinga har gitt resultat. Transportsystemet regjeringa vidareført og styrkt belønningsord- har sidan 2005 blitt vesentleg oppgradert og ninga for betre kollektivtransport i byområda. I modernisert. Reisetidsreduksjonar har medverka forslaget til 2014-budsjett er ordninga auka med til å redusere avstandskostnader. Om lag 1 000 km 40,4 pst. frå saldert budsjett 2013. riksveg er opna eller blir bygd, og talet på km fire- Infrastrukturen i luftfarten er i hovudsak sjølv- felts veg er nær dobla. Trafikktryggleiken på veg finansierande. I perioden 2002 – 2012 gjennom- har i perioden blitt betre. Med forslaget til 2014- førte Avinor monalege investeringar for å sikre budsjett vil det pr. 1. januar 2015 vere 866 km utviklinga av eit framtidsretta lufthamnett. møtefri riksveg. Halvparten er opna etter 2005. Dei mange prosjekta som er sette i gang vil òg Driftsstabiliteten er betra og har gitt eit meir i åra framover bidra til eit raskare, tryggare og påliteleg transportsystem. Ei viktig del av innsat- meir miljøvenleg transportsystem som er tilgjen- sen i transportsystemet har vore knytt til vedlike- geleg for alle. hald og fornying av ein jernbane som var nedsli-

I mrd. 2013-kr 10

0 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013

Årleg løyving NTP-ramme (gjennomsnitt)

Figur 1.1 Økonomiske rammer og årlege løyvingar til jernbane og riksvegnettet i 2002 – 2013. Mrd. 2013-kr 14 Prop. 1 S 2013–2014 Samferdselsdepartementet

1.2 Hovudprioriteringar i budsjettet for 2014

(i mill. kr) Saldert budsjett Forslag Pst. endr. Betegnelse 2013 2014 13/14 21.10 Administrasjon m.m. 450,7 427,1 -5,2 21.20 Luftfartsformål 956,2 973,4 1,8 21.30 Vegformål 21 037,3 22 742,0 8,1 21.40 Særskilte transporttiltak 1 532,8 1 786,6 16,6 21.50 Jernbaneformål 14 367,7 18 703,6 30,2 Sum programområde 21 38 344,7 44 632,7 16,4 22.10 Post og telekommunikasjoner 555,3 601,6 8,3 Sum programområde 22 555,3 601,6 8,3 Sum Samferdselsdepartementet 38 900,0 45 234,3 16,3

Regjeringa foreslår å løyve 45,2 mrd. kr over Sam- haldet av jernbanen er foreslått auka med 15,3 pst. ferdselsdepartementets budsjett, ein auke på 6,3 og med hovudvekt på fornying. mrd. kr eller 16,3 pst. frå saldert budsjett 2013. Til vegformål og Statens vegvesen er det fore- Regjeringa sine hovudprioriteringar er: slått å løyve 22,7 mrd. kr, ein auke på 1,7 mrd. kr – Følgje opp Meld. St. 26 (2012 – 2013) Nasjonal eller 8,1 pst. frå saldert budsjett 2013. Samla er det transportplan 2014 – 2023 for veg, jernbane og foreslått å løyve 11,7 mrd. kr til veginvesteringar, belønningsordninga for betre kollektivtrans- ein auke på 1,1 mrd. kr eller 10,8 pst. frå saldert port mv. i byområda budsjett 2013. Av dette er det foreslått 1,15 mrd. – Styrkje innsatsen på teletryggleik og -bered- kr til skredsikring på riksvegar. Saman med løy- skap vinga til skredsikring på fylkesvegar på 564 mill. – Støtte til å byggje ut breiband i område der kr er det ein auke på 197 mill. kr eller 13 pst. frå dette ikkje skjer på kommersielt grunnlag. saldert budsjett 2013. Innsatsen på skredsikring har aldri vore større. I tillegg er det foreslått å I Nasjonal transportplan 2014 – 2023 har regje- løyve 500 mill. kr til fylkesvegar over Kommunal- ringa lagt opp til at løyvingane til infrastruktur på og regionaldepartementets budsjett. Sistnemnde veg og jernbane gradvis skal trappast opp, men inngår òg i Nasjonal transportplan 2014 – 2023. slik at dette skal tilpassast det samla økonomiske Det er berekna at om lag 9 mrd. kr i bompengar opplegget i statsbudsjettet. I tabellar som viser vil bli disponert til riksvegar i 2014. Samla vil Sta- oppfølginga av Nasjonal transportplan i perioden tens vegvesen dermed ha eit svært høgt aktivitets- 2014 – 2017 er det på vanleg måte vist gjennom- nivå over heile landet. snittleg ramme for dei neste fire åra. Med gradvis Samla forslag til løyvingar for veg, inkl. fylkes- opptrapping vil det da vere normalt å liggje under vegar, og jernbane til å følgje opp Nasjonal trans- gjennomsnittet (25 pst.) det første året. Det er der- portplan i 2014 ligg om lag 1,5 mrd. kr høgare enn med òg normalt med ulik oppfølging det første ei jamn (lineær) opptrapping frå saldert budsjett året på dei ulike postane og undernivåa. 2013. Løyvingane til jernbane og fylkesvegar ligg Med bakgrunn i at Jernbaneverket no byggjer langt over lineær opptrapping. Budsjettforslaget store prosjekt på InterCity-strekningane er jernba- inneber at regjeringa er godt i gang med å følgje nebudsjettet og jernbaneinvesteringane særleg til- opp Nasjonal transportplan 2014 – 2023, på same godesett i statsbudsjettet for 2014. Det er foreslått måte som regjeringa har oppfylt og til og med å løyve 9,9 mrd. kr til jernbaneinvesteringar. Av overoppfylt dei to tidlegare transportplanane. dette er det foreslått å løyve om lag 1,3 mrd. kr til Regjeringa foreslår å løyve 945,3 mill. kr til nytt dobbeltspor Oslo – Ski. Løyvinga til vedlike- belønningsordninga for betre kollektivtransport mv. i byområda, ein auke på 272,2 mill. kr eller 2013–2014 Prop. 1 S 15 Samferdselsdepartementet

40,4 pst. frå saldert budsjett 2013. Dette er i tråd løyvd over Kommunal- og regionaldepartementets med Meld. St. 26 (2012 – 2013) og klimaforliket i budsjett. Stortinget, jf. Meld. St. 21/Innst. 390 S (2011 – Det er foreslått å auke dei generelle satsane i 2012) Norsk klimapolitikk. CO2-avgifta på mineralolje og gass frå om lag 220 Vidare foreslår regjeringa å løyve 58,9 mill. kr i kr til om lag 330 kr pr. tonn CO2. Autodiesel som tilskot til teletryggleik og -beredskap, ein auke på er pålagt vegbruksavgift er halde utafor, medan 31 mill. kr frå saldert budsjett 2013. satsane for innanriks luftfart er foreslått auka med Regjeringa har som mål å auke den årlege 50 kr pr. tonn CO2. Kollektivtrafikken er kompen- støtta til å byggje ut breiband til minimum 150 sert der det følgjer av avtalar om offentlege kjøp. mill. kr. Det er foreslått å løyve 50 mill. kr over Kompensasjonar over Samferdselsdepartemen- Post- og teletilsynets budsjett til slik utbygging i tets budsjett omfattar kjøp av flyruter, riksvegfer- område der kommersielle aktørar ikkje finn det jetenester og persontransporttenester med tog, lønsamt. Resten av tilskotet for 2014 er foreslått samla rekna til 20 mill. kr i 2014.

1.3 Nærare om budsjettforslaget

Utgifter fordelt på kapitler

(i 1 000 kr) Saldert Regnskap budsjett Forslag Pst. endr. Kap. Betegnelse 2012 2013 2014 13/14 Administrasjon m.m. 1300 Samferdselsdepartementet 205 939 207 200 215 500 4,0 1301 Forskning og utvikling mv. 248 541 243 500 211 600 -13,1 Sum kategori 21.10 454 480 450 700 427 100 -5,2 Luftfartsformål 1310 Flytransport 655 714 673 000 681 000 1,2 1311 Tilskudd til regionale flyplasser 27 477 30 900 35 000 13,3 1313 Luftfartstilsynet 193 639 189 800 194 000 2,2 1314 Statens havarikommisjon for transport 60 417 62 500 63 400 1,4 Sum kategori 21.20 937 247 956 200 973 400 1,8 Vegformål 1320 Statens vegvesen 17 204 502 21 037 300 22 742 000 8,1 Sum kategori 21.30 17 204 502 21 037 300 22 742 000 8,1 Særskilte transporttiltak 1330 Særskilte transporttiltak 1 377 685 1 532 800 1 786 600 16,6 Sum kategori 21.40 1 377 685 1 532 800 1 786 600 16,6 Jernbaneformål 1350 Jernbaneverket 10 706 364 11 372 700 15 577 800 37,0 1351 Persontransport med tog 2 529 816 2 921 300 3 047 000 4,3 1354 Statens jernbanetilsyn 79 443 73 700 78 800 6,9 Sum kategori 21.50 13 315 623 14 367 700 18 703 600 30,2 Sum programområde 21 33 289 537 38 344 700 44 632 700 16,4 16 Prop. 1 S 2013–2014 Samferdselsdepartementet

(i 1 000 kr) Saldert Regnskap budsjett Forslag Pst. endr. Kap. Betegnelse 2012 2013 2014 13/14 Post og telekommunikasjoner 1370 Posttjenester 179 000 353 000 320 000 -9,3 1380 Post- og teletilsynet 192 602 202 300 281 600 39,2 Sum kategori 22.10 371 602 555 300 601 600 8,3 Sum programområde 22 371 602 555 300 601 600 8,3 Sum utgifter 33 661 139 38 900 000 45 234 300 16,3

Inntekter fordelt på kapitler

(i 1 000 kr) Saldert Regnskap budsjett Forslag Pst. endr. Kap. Betegnelse 2012 2013 2014 13/14 Administrasjon m.m. 4300 Samferdselsdepartementet 5 425 2 300 2 400 4,3 Sum kategori 21.10 5 425 2 300 2 400 4,3 Luftfartsformål 4312 Oslo Lufthavn AS 444 370 444 400 444 400 0,0 4313 Luftfartstilsynet 129 055 140 400 138 800 -1,1 4314 Statens havarikommisjon for transport 1 059 5619 Renter av lån til Oslo Lufthavn AS 198 381 157 800 116 300 -26,3 5622 Aksjer i Avinor AS 421 800 438 000 478 000 9,1 Sum kategori 21.20 1 194 665 1 180 600 1 177 500 -0,3 Vegformål 4320 Statens vegvesen 771 564 505 100 522 800 3,5 4322 Svinesundsforbindelsen AS 20 000 25 000 25 000 0,0 5624 Renter av Svinesundsforbindelsen AS 32 973 32 000 30 000 -6,3 Sum kategori 21.30 824 537 562 100 577 800 2,8 Jernbaneformål 4350 Jernbaneverket 735 708 654 600 693 000 5,9 4354 Statens jernbanetilsyn 17 083 15 000 13 000 -13,3 5611 Aksjer i NSB AS 176 000 225 000 27,8 Sum kategori 21.50 752 791 845 600 931 000 10,1 Sum programområde 21 2 777 418 2 590 600 2 688 700 3,8 2013–2014 Prop. 1 S 17 Samferdselsdepartementet

(i 1 000 kr) Saldert Regnskap budsjett Forslag Pst. endr. Kap. Betegnelse 2012 2013 2014 13/14 Post og telekommunikasjoner 4380 Post- og teletilsynet 161 193 164 400 162 700 -1,0 5618 Aksjer i Posten Norge AS 276 000 217 000 188 000 -13,4 Sum kategori 22.10 437 193 381 400 350 700 -8,0 Sum programområde 22 437 193 381 400 350 700 -8,0 Sum inntekter 3 214 611 2 972 000 3 039 400 2,3

Det er foreslått om lag 9,3 mrd. kr til drift og Administrasjon, forsking og utvikling vedlikehald av riksvegar og trafikant- og køyretøy- Samla budsjettforslag til administrasjon m.m. er tilsyn, ein auke på 502,5 mill. kr eller 5,7 pst. frå på 427,1 mill. kr. Løyvinga omfattar drift av depar- saldert budsjett 2013. tementet, kontingentar mv. til internasjonale orga- Skredsikring er viktig for gjere vegane meir nisasjonar, tilskot til Trygg Trafikk, Syklistenes pålitelege og trygge. Det er foreslått å løyve 1 150 Landsforening, ITS Norge og lokale trafikk- mill. kr til skredssikring på riksvegar og 564 mill. tryggleikstiltak, og departementet sitt arbeid med kr på fylkesvegar. samferdselsberedskap. Dette utgjer til saman Til investeringar på riksvegane er det foreslått 215,5 mill. kr. å løyve om lag 11,7 mrd. kr, som er ein auke på Vidare omfattar programkategorien løyvingar 10,8 pst. frå 2013. På post 30 Riksveginvesteringar til utgreiingar, forsking og Transnova-prosjektet. er det foreslått ei løyving på om lag 9,8 mrd. kr, Departementet sin forskingsstrategi er utgangs- som er ein auke på om lag 658,4 mill. kr eller 7,2 punktet for mål og prioriteringar av forskingsinn- pst. frå saldert budsjett 2013. I tillegg kjem inves- satsen. Samla er det foreslått å løyve 211,6 mill. kr teringsmidlar til prosjekta E16 over Filefjell, E6 i 2014. Av dette er det foreslått 69,6 mill. kr til vest for Alta og vegutbygging i Bjørvika, som er Transnova-prosjektet. førte på eigne postar. Det er prioritert statlege midlar til anleggsstart eller førebuande arbeid på desse prosjekta i Luftfartsformål 2014: Samla budsjettforslag for luftfartsformål er 973,4 – E18 Riksgrensen – Ørje i Østfold mill. kr. – E18 Knapstad – Retvet i Østfold Det er budsjettert med 681 mill. kr til kjøp av – E134 Damåsen – Saggrenda i Buskerud (føre- flytransport. Nye kontraktar som er inngått i 2013 set at Stortinget sluttar seg til opplegg for finan- for regionale flyruter i Finnmark og Nord-Troms siering) har marginalt høgare kostnader enn dei tidlegare – E18 Bommestad – Sky i Vestfold kontraktane. Til regionale ikkje-statlege flyplassar – E134 Gvammen – Århus i Telemark er det foreslått å løyve 35 mill. kr, m.a. til eit nytt – E39 Hove – Sandved i Rogaland tilskot til Ørland lufthamn. Til Luftfartstilsynet er – Rv 508 Sømmevågen i Rogaland det foreslått å løyve 194 mill. kr og til Statens hava- – E39 Svegatjørn – Rådal i Hordaland (føreset at rikommisjon for transport 63,4 mill. kr. Stortinget sluttar seg til opplegg for finansier- Det er budsjettert med eit utbyte frå Avinor AS ing) på 478 mill. kr. – Rv 5 Loftesnesbrua i Sogn og Fjordane – E6 Indre Nordnes – Skardalen i Troms (skred- sikringsprosjekt) Vegformål – Rv 13 Joberget i Hordaland (skredsikringspro- Til vegformål er det foreslått å løyve i alt 22,7 mrd. sjekt som føreset at Stortinget sluttar seg til eit kr. Forslaget inneber ein auke på om lag 1,7 mrd. opplegg for delvis bompengefinansiering ved å kr eller 8,1 pst. frå saldert budsjett 2013. utvide Vossapakken) 18 Prop. 1 S 2013–2014 Samferdselsdepartementet

– E16 Varpe bru – Otrøosen – Smedalsosen i Sogn og Fjordane. Særskilde transporttiltak Det er foreslått eit samla budsjett på 1 786,6 mill. Det blir teke sikte på anleggstart med bompengar kr til særskilde transporttiltak, ein auke på 253,8 i 2014 på desse prosjekta, med atterhald om at mill. kr eller 16,6 pst. frå saldert budsjett 2013. Stortinget sluttar seg til eit opplegg for delvis Til belønningsordninga for betre kollektiv- bompengefinansiering: transport mv. i byområda, er det foreslått å løyve – E134 Seljord – Åmot i Telemark 945,3 mill. kr, ein auke på 40,4 pst. frå saldert bud- – E6 Helgeland nord i Nordland. sjett 2013. Det er foreslått å løyve 78,3 mill. kr til særskilt Nærare utgreiingar av ei fleire større prosjekt blir tilskot til kollektivtransport. Ordninga omfattar til- no gjennomført. Regjeringa vil vurdere desse pro- gjengetiltak, forsøk med kollektivtransport i dis- sjekta nærare og deretter kome tilbake til Stortin- trikta, forsøk med forbetra tilbod til TT-brukarar get på egna måte. Regjeringa har førebels vurdert med særlege behov og utvikling av system for bompengeproposisjonar og ev. anleggsstart eller nasjonal reiseplanleggar og elektronisk billette- førebuande arbeid med bompengar for desse ring. større prosjekta i 2014: For å vidareføre avtalen mellom Samferdsels- – Rv 23 Dagslett – Linnes i Buskerud departementet og Hurtigruten ASA for kystruta – E16 Bagn – Bjørgo i Oppland. Bergen – Kirkenes er det foreslått å løyve 763 mill. kr. Avtalen sikrar daglege seglingar heile Regjeringa tek vidare sikte på å vurdere bompen- året mellom Bergen og Kirkenes og til 32 hamner geproposisjonar for desse bypakkene i 2014: i mellom. – Bypakke Bodø i Nordland – Harstadpakken i Troms. Jernbaneformål I 2014 er desse større riksvegprosjekta venta opna I budsjettforslaget foreslår regjeringa ein kraftig for trafikk: auke av innsatsen på jernbane. Det er til saman – E18 Melleby – Momarken i Østfold foreslått å løyve 18,7 mrd. kr til jernbaneformål, – E16 Kongsvinger – Slomarka i Hedmark ein auke på om lag 4,3 mrd. kr eller 30,2 pst. frå – E18 Gulli – Langåker i Vestfold saldert budsjett 2013. – E39 Vågsbotn – Hylkje i Hordaland Samla budsjettforslag for Jernbaneverket er på – E39 Lavik ferjekai i Sogn og Fjordane 15,6 mrd. kr, ein auke på 37 pst. frå saldert bud- – E16 Fønhus – Bagn i Oppland sjett 2013. – E6 Minnesund – Skaberud i Akershus og Hed- Regjeringa har styrkt innsatsen til drift og ved- mark likehald av jernbaneinfrastrukturen vesentleg dei – E6 Nidelv bru – Grillstad i Sør-Trøndelag siste åra. For 2014 foreslår regjeringa 5,6 mrd. kr – Rv 3 Åsta bru med tilstøtande veg i Hedmark til drift og vedlikehald, eksl. Gardermobanen. Det – Rv 7 Sokna – Ørgenvika i Buskerud er nødvendig å halde fram arbeidet med å fornye – E6 Harran – Nes bru i Nord-Trøndelag. eksisterande jernbaneinfrastruktur og gjere togtrafikken meir påliteleg. Vedlikehaldet er viktig Det er eit stort behov for å oppgradere tunnelar. for å nå måla for driftsstabilitet, og det er foreslått Regjeringa foreslår 280 mill. kr til fornyingstiltak. 2,4 mrd. kr til dette formålet. Auken er på om lag Midlane vil i stor grad bli nytta til tiltak for å ta 320 mill. kr eller 15,3 pst. frå saldert budsjett 2013. igjen forfall og følgje opp tunneltryggleiksfor- Det er foreslått å løyve 9,9 mrd. kr til investe- skrifta og elektroforskrifta. I 2014 er det foreslått ringar i ny jernbaneinfrastruktur, som er ein auke priortert til saman 600 mill. kr til vedlikehald og på om lag 3,8 mrd. kr eller 62,8 pst. frå saldert utbetrings- og fornyingstiltak i tunnelar. budsjett 2013. Det er foreslått 882,7 mill. kr i statlege midlar Løyvinga gjer det mogleg å prioritere desse til trafikktryggleikstiltak. Dei vil i hovudsak bli store prosjekta i 2014: nytta til tiltak for å hindre dei alvorlegaste ulyk- – nytt og betre togtilbud på Austlandet – infra- kene på riksvegnettet som møteulykker, utforkøy- strukturtiltak ved ruteomlegginga og innfasing ringsulykker og ulykker med påkøyrsel av mjuke av nye tog trafikantar. – dobbeltspor Langset – Kleverud (Fellespro- Til riksvegferjedrifta er det foreslått å løyve sjektet Dovrebanen-E6) 516,1 mill. kr. – dobbeltspor Holm – Holmestrand – Nykirke 2013–2014 Prop. 1 S 19 Samferdselsdepartementet

– dobbeltspor Farriseidet – Porsgrunn tilsynet med tau- og kabelbanar og tivoli og moro- – nytt dobbeltspor Oslo-Ski (Follobanen) parkar. – modernisering av Trønderbanen og Meråker- Det er budsjettert med eit utbyte på 225 mill. banen (dobbeltspor Hell –Værnes) kr frå NSB AS. – Vossebanen (Ulriken tunnel og planlegging av dobbeltspor Bergen stasjon – Fløen). Post og telekommunikasjonar Regjeringa er oppteken av å sikre eit godt og sta- Til post og telekommunikasjonar samla er det bilt jernbanetilbod. Det er foreslått å løyve om lag budsjettert med utgifter på 601,6 mill. kr. Det er 3 mrd. kr til statleg kjøp av persontransporttenes- foreslått å løyve 320 mill. kr til kjøp av post- og ter med tog i 2014. Dette er ein auke på 125,7 mill. banktenester. For Post- og teletilsynet er det fore- kr frå saldert budsjett for 2013. Auken heng i stor slått å løyve i alt 281,6 mill. kr. For å gjere ekom- grad saman med ei gradvis innføring av nye tog netta meir robuste og styrkje bereskapsevna er og ny grunnrutemodell på Austlandet frå desem- det foreslått å løyve 58,9 mill. kr til teletryggleik ber 2014. I tillegg til å dekkje togtilbodet frå NSB og beredskap, ein auke på 32,1 mill. kr frå saldert AS omfattar løyvinga persontransporttenester på budsjett 2013. Vidare blir det over Samferdselsde- Gjøvikbanen, Bratsbergbanen, Ofotbanen og på partementets budsjett foreslått å løyve 50 mill. kr i strekninga Oslo – Karlstad – Stockholm. tilskot til breibandsutbygging. Til Statens jernbanetilsyn er det foreslått å Det er budsjettert med eit utbyte frå Posten løyve 78,8 mill. kr. I løyvinga inngår 19,2 mill. kr til Norge AS på 188 mill. kr. 20 Prop. 1 S 2013–2014 Samferdselsdepartementet

2 Diverse tabellar

Tabell 2.1 Bruk av stikkordet «kan overførast» på andre postar enn postgruppe 30 – 49

(i 1 000 kr) Overført til Forslag Kap. Post Nemning 2013 2014 1301 50 Samferdselsforsking 2 808 126 300 1301 72 Tilskot til miljøvenleg transport, Transnova-prosjektet 989 486 69 600 1310 70 Kjøp av innanlandske flyruter 4 810 681 000 1311 71 Tilskot til ikkje-statlege flyplassar 0 35 000 1320 23 Drift og vedlikehald av riksvegar, trafikant- og køyretøytilsyn m.m. 0 9 347 000 1320 29 Vederlag til OPS-prosjekt 0 433 000 1320 62 Skredsikring fylkesvegar 199 259 564 000 1320 72 Kjøp av riksvegferjetenester 0 516 100 1330 60 Særskilt tilskot til kollektivtransport 68 133 78 300 1330 61 Belønningsordninga for betre kollektivtransport  mv. i byområda 0 945 300 1350 23 Drift og vedlikehald 0 5 556 900 1350 25 Drift og vedlikehald av Gardermobanen 5 529 112 400 1351 70 Kjøp av persontransport med tog 20 800 3 047 000 1380 70 Tilskot til teletryggleik og -beredskap 36 078 58 900

For fleire av postane kan ein forklare stikkordet For 20-postane på kap. 1320 og 1350 blir løy- med at prosjekt/tiltak som får tilskot frå løyvinga vingane m.a. nytta til tiltak som går ut over bud- over den einskilde posten, kan gå over fleire år. sjettåret, og/eller materiellinnkjøp. Innafor bud- Tilskot blir i hovudsak utbetalt etter framdrift, og sjetta til Statens vegvesen og Jernbaneverket er sluttutbetaling vil ikkje finne stad før prosjektet er det dessutan i stor grad mogleg å omdisponere gjennomført. For kap. 1310, post 70, kan stikkor- midlar mellom dei ulike postane. det forklarast med at endringar i rammevilkår Ein del av løyvinga på kap. 1351, post 70, gjeld som gir grunnlag for nye forhandlingar, og kost- resultatavhengig tilskot/bonusutbetaling som blir nadsendringar som følgje av nye kontraktar, gjer utbetalt etterskotsvis. Dette skjer ikkje alltid i bud- at det kan vere vanskeleg å budsjettere utbetalin- sjettåret. gane presist for det einskilde året. Løyvinga på kap. 1311, post 71, kan overførast fordi delar av tilskotet blir utbetalt på etterskot. 2013–2014 Prop. 1 S 21 Samferdselsdepartementet

Tabell 2.2 Endringar i budsjettet på utgiftskapittel etter saldert budsjett 2013

(i 1000 kr) Saldert budsjett Revidert Kap. Post Prop. S Innst. S 2013 Endring budsjett 1320 23 149 470 8 844 500 10 000 8 854 000 1320 29 149 470 411 000 24 000 435 000 1320 30 149 470 9 105 800 95 000 9 200 800 1350 30 149 470 5 261 000 329 000 5 590 000 1354 21 149 470 15 000 3 700 18 700

Tabell 2.3 Endringar i budsjettet på inntektskapittel etter saldert budsjett 2013

(i 1000 kr) Saldert budsjett Revidert Kap. Post Prop. S Innst. S 2013 Endring budsjett 5611 85 149 470 176 000 120 000 296 000 5618 85 149 470 217 000 36 500 253 500 5622 85 149 470 438 000 25 400 463 400 22 Prop. 1 S 2013–2014 Samferdselsdepartementet Del II Nærmere om budsjettforslaget 24 Prop. 1 S 2013–2014 Samferdselsdepartementet 2013–2014 Prop. 1 S 25 Samferdselsdepartementet

3 Nærmere omtale av bevilgningsforslagene

Programområde 21 Innenlands transport Programkategori 21.10 Administrasjon m.m.

Utgifter under programkategori 21.10 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr) Saldert Regnskap budsjett Forslag Pst. endr. Kap. Betegnelse 2012 2013 2014 13/14 1300 Samferdselsdepartementet 205 939 207 200 215 500 4,0 1301 Forskning og utvikling mv. 248 541 243 500 211 600 -13,1 Sum kategori 21.10 454 480 450 700 427 100 -5,2

Inntekter under programkategori 21.10 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr) Saldert Regnskap budsjett Forslag Pst. endr. Kap. Betegnelse 2012 2013 2014 13/14 4300 Samferdselsdepartementet 5 425 2 300 2 400 4,3 Sum kategori 21.10 5 425 2 300 2 400 4,3

Bevilgningene under programkategori 21.10 hetsformål mv. Av dette foreslås 29,8 mill. kr til- Administrasjon m.m. dekker Samferdselsdeparte- delt til Trygg Trafikk, 1,6 mill. kr til ITS Norge og mentets driftsutgifter, kontingenter mv. til delta- 1,5 mill. kr til Syklistenes Landsforening. Videre kelse i internasjonale organisasjoner innen trans- foreslås 5 mill. kr til ordningen med tilskudd til port og kommunikasjon, tilskudd til trafikksikker- lokale trafikksikkerhetstiltak, herunder prisen hetsformål og tilskudd til samferdselsberedskap. Årets trafikksikkerhetskommune. Det settes også Videre omfatter programkategorien bevilgninger av midler til Trafikksikkerhetshåndboken. Til til departementets innsats på forskning og utvik- samferdselsberedskap foreslås 2,8 mill. kr. ling mv., herunder bevilgninger til Transnova-pro- Det foreslås et samlet budsjett på 211,6 mill. kr sjektet. til Samferdselsdepartementets arbeid med Samlet budsjettforslag for programkategorien forskning og utvikling mv., en reduksjon på 31,9 er på 427,1 mill. kr, en reduksjon på 23,6 mill. kr mill. kr eller 13,1 pst. fra saldert budsjett 2013. eller 5,2 pst. fra saldert budsjett 2013. Til Samferdselsdepartementets utrednings- Det foreslås 141,7 mill. kr til Samferdselsde- virksomhet mv. foreslås 15,7 mill. kr, en økning på partementets driftsbudsjett og 32,8 mill. kr til del- 1,4 mill. kr fra saldert budsjett 2013. Det foreslås takelse i internasjonale organisasjoner mv. Videre 126,3 mill. kr til forskning, en reduksjon på 15,7 foreslås 38,2 mill. kr i tilskudd til trafikksikker- mill. kr fra saldert budsjett 2013. Forskningsmid- 26 Prop. 1 S 2013–2014 Samferdselsdepartementet lene vil i hovedsak gå til transportforskning og utgangspunktet for mål og prioriteringer av forskning på elektronisk kommunikasjon i regi av forskningsinnsatsen. Norges forskningsråd. Til Transnova-prosjektet Mål og prioriteringer innenfor Samferdselsde- foreslås det 69,6 mill. kr, en reduksjon på 17,6 mill. partementets ansvarsområde realiseres i første kr fra saldert budsjett 2013. Reduksjonen gjelder rekke ved den politikken som utformes og de regjeringens miljøteknologiprogram som avslut- bevilgningene som stilles til disposisjon til ulike tes i 2013. formål og etatene under departementets ansvars- område. For konkret rapportering innenfor de ulike sektorene vises det til postomtalene for de Nærmere om budsjettforslaget ulike fagområdene, samt øvrige omtaler i budsjett- Samferdselsdepartementets prioriteringer gjøres proposisjonen. på grunnlag av de politiske målene som gis ved Samferdselsdepartementet forvalter statens Stortingets behandling av Nasjonal transportplan, eierskap i Avinor AS, Baneservice AS, NSB AS og jf. Meld St. 26/Innst. 450 S (2012 – 2013), og i Posten Norge AS. Regjeringens politikk for eier- andre proposisjoner og meldinger. Prioriteringer skapet i de tre største selskapene går bl.a. fram av innenfor departementets driftsbudsjett følger eiermeldingene. Våren 2013 la departementet også av virksomhetsinterne mål fastlagt i perso- fram to eiermeldinger – Meld. St. 31 (2012 – 2013) nal-, IKT- og kompetanseplan. Departementets Verksemda til NSB AS og Meld. St. 38 (2012 – strategi for ekom- og transportforskning er 2013) Verksemda til Avinor AS.

Kap. 1300 Samferdselsdepartementet

(i 1 000 kr) Saldert Regnskap budsjett Forslag Post Betegnelse 2012 2013 2014 01 Driftsutgifter 144 652 139 800 141 700 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner 27 527 32 600 32 800 71 Tilskudd til trafikksikkerhetsformål mv. 31 160 32 100 38 200 72 Tilskudd til samferdselsberedskap 2 600 2 700 2 800 Sum kap. 1300 205 939 207 200 215 500

Post 01 Driftsutgifter Post 70 Tilskudd til internasjonale Det foreslås bevilget 141,7 mill. kr til driften av organisasjoner Samferdselsdepartementet, om lag samme nivå Det foreslås bevilget 32,8 mill. kr, om lag det som i saldert budsjett 2013. samme som i saldert budsjett 2013. Bevilgningen på posten skal dekke lønn og Bevilgningen skal finansiere kontingenter til godtgjørelser til ansatte i departementet. Videre Norges deltakelse i internasjonale organisasjoner skal den dekke driftsutgifter som husleie, anskaf- og programmer m.m. innen transport og kommu- felser av maskiner, IT-materiell og programvare, nikasjon. inventar og utstyr samt utgifter til tjenestereiser, Samferdselsdepartementet er medlem av føl- kompetanseutviklingstiltak og kjøp av konsu- gende større internasjonale organisasjoner/EU- lenttjenester. Det er også satt av midler til stillin- programmer: Den internasjonale teleunion (ITU), gen som samferdselsråd i Brussel. Verdenspostforeningen (UPU), Den europeiske Pr. 1. mars 2013 hadde Samferdselsdeparte- post- og teleorganisasjon (CEPT), Det europeiske mentet 140 tilsatte. jernbanebyrå (ERA), luftfartsorganisasjonene ECAC og ICAO, Det europeiske byrå for flysikker- het (EASA), Den internasjonale jernbaneorganisa- sjon (OTIF), Den internasjonale organisasjonen for offentlig transport (UITP), Det europeiske 2013–2014 Prop. 1 S 27 Samferdselsdepartementet nettverks- og informasjonssikkerhetsbyrået (ENISA), Det internasjonale transportforum Post 71 Tilskudd til trafikksikkerhetsformål (ITF), samt EU-programmene om forbedring av Det foreslås bevilget 38,2 mill. kr til tilskudd til godstransportsystemets miljøegenskaper (Marco trafikksikkerhetsformål, en økning på 6,1 mill. kr Polo II), beskyttelse av barn som bruker internett fra saldert budsjett 2013. Økningen omfatter bl.a. og annen kommunikasjonsteknologi (Protecting 5 mill. kr som gjelder tilskuddsordningen lokale Children using the Internet and other communi- trafikksikkerhetstiltak og prisen «Årets trafikksik- cation Technologies), samt ISA (Interoperability kerhetskommune», som foreslås overført fra kap. Solutions for European Public Administrations 1320, post 30 Riksveginvesteringer. 2010 – 2015). Videre omfatter bevilgningen depar- Bevilgningen for 2014 foreslås fordelt med tementets andel av kostnader til Nordlig Dimen- 29,8 mill. kr til Trygg Trafikk, en økning på nær 1 sjon Partnerskap for Transport og Logistikk (ND mill. kr fra 2013, 1,6 mill. kr til ITS Norge, en PTL). økning på 100 000 kr og 1,5 mill. kr til Syklistenes Marco Polo er et EU-program som skal bidra landsforening som er en videreføring av tilskud- til at frakt av gods overføres fra veg til sjø og jern- det for 2013. Videre foreslås det 1 mill. kr til pri- bane. Målet er en mer miljøvennlig transport og å sen Årets trafikksikkerhetskommune, og 4 mill. avlaste et sterkt trafikkert vegnett. Norge har del- kr til tilskuddsordningen for lokale trafikksikker- tatt i programmet siden 2004. Den norske delta- hetstiltak. Tilskuddet til Transportøkonomisk kelsen finansieres av Fiskeri- og kystdepartemen- institutt for å revidere «Trafikksikkerhetshåndbo- tet, Nærings- og handelsdepartementet og Sam- ken» foreslås satt til 300 000 kr. ferdselsdepartementet med en tredjedel hver. Trygg Trafikk er en landsomfattende, uavhen- Samferdselsdepartementet har koordineringsan- gig organisasjon for det frivillige trafikksikker- svaret. Norske aktører kan søke om støtte for pro- hetsarbeidet og skal i henhold til vedtektene fun- sjekter med grensekryssende godstransport. gere som et bindeledd mellom frivillige aktører og Flere norske prosjekter har blitt realisert med offentlige myndigheter. Organisasjonen er en vik- støtte fra Marco Polo-programmet, noe som har tig pådriver i det nasjonale trafikksikkerhetsarbei- bidratt til mer miljøvennlig godstransport i Norge, det. Trygg Trafikk arbeider for å oppnå best og avlastning av norske veger. mulig trafikksikkerhet for alle trafikantgrupper, Programmet Marco Polo II løper ut 2013. med særlig vekt på barn og unge. Organisasjonen Utbetalinger til prosjekter vil imidlertid skje i flere fungerer som kunnskapsformidler og er et kom- år framover, fordi EØS-landenes betalinger er petansesenter for trafikkopplæring for barn og knyttet til det programmet faktisk betaler ut i unge bl.a. gjennom å utarbeide læremidler, arran- støtte det enkelte år. gere kurs og tilby veiledning. EU viderefører Marco Polo-ordningen under Tilskuddet til Trygg Trafikk bidro i 2012 bl.a. TEN-T og finansieringsordningen «Connecting til organisasjonens satsing på ungdomstiltak, akti- Europe Facility», CEF. Det er ikke endelig avklart viteter knyttet til å videreutvikle kompetansesen- om Norge vil kunne delta. teret og styrke trafikkopplæring i skolen. Organi- Samferdselsdepartementet har sammen med sasjonen gjennomførte videre kampanjer om syk- Fiskeri- og kystdepartementet og Nærings- og kelhjelm, barn i bil og refleks. handelsdepartementet fått gjennomført en Trygg Trafikk vil i 2014 videreføre satsingen ekstern, uavhengig evaluering av hvordan Marco på ungdom og myke trafikanter og være tydelige i Polo-programmet har fungert i Norge. Evaluerin- rollen som pådriver, særlig rettet mot kommune- gen viste at andelen norske søknader ligger på 57 sektoren og arbeidsrelaterte trafikkulykker. Orga- pst., mot et gjennomsnitt på 37 pst. for program- nisasjonen leder læreplanarbeidet for valgfag tra- met totalt. Det ble i perioden 2004 – 2012 inngått fikk som innføres på ungdomstrinnet fra skoleåret avtaler med norske aktører for 26,6 mill. euro. Av i 2013 – 2014 og vil gjennomføre kompetansehe- alt 12 norske prosjekter er kun to stanset. De nor- vende kurs for lærere. I tillegg vil Trygg Trafikk ske prosjektene som har fått støtte, har vist seg å styrke egen evalueringskompetanse gjennom å være meget levedyktige. 80 pst. videreføres i hele finansiere en doktorgrad for å kartlegge langsik- støtteperioden. tige effekter av opplæringstiltak og forebyggende 18 pst. av kontingenten for ITU og 16 pst. av ungdomsarbeid. Finansieringen av Trygg Trafikk kontingenten til UPU blir refundert av Utenriks- skjer dels gjennom statstilskudd og dels gjennom departementet, jf. kap. 4300, post 01. andre tilskudd og egne inntekter. Tilskuddet fra Samferdselsdepartementet vil utgjøre om lag 46 28 Prop. 1 S 2013–2014 Samferdselsdepartementet pst. av organisasjonens samlede budsjetterte inn- tert informasjon om trafikksikkerhetstiltakenes tekter for 2014. effekter er vesentlig i utformingen av trafikksik- Syklistenes Landsforening arbeider for å kerhetsarbeidet. Tilskuddet for 2014 skal benyttes fremme sikrere og bedre tilrettelagt sykkeltra- til å revidere deler av boken. I 2012 ble webversjo- fikk. I Nasjonal transportplan 2014 – 2023 er det nen tilrettelagt for trykking, samt utvidet og opp- som en del av regjeringens sykkelstrategi lagt opp datert. Til og med 2012 ble tilskuddet dekt over til at det skal bygges om lag 750 km gang- og syk- kap. 1301, post 21 Utredninger vedrørende miljø, kelveg i planperioden, jf. Meld. St. 26 (2012 – trafikksikkerhet mv., jf. omtale i Prop. 1 S (2012 – 2013). Regjeringen har som mål å doble sykkelan- 2013). delen i planperioden. For å oppnå dette er det vik- Prisen «Årets trafikksikkerhetskommune» og tig å bedre trafikksikkerheten for syklister. Til- tilskuddsordningen lokale trafikksikkerhetstiltak, skuddet til Syklistenes Landsforening skal bidra foreslås overført fra kap. 1320, post 30 Riksvegin- til å utvikle organisasjonens kompetanse i spørs- vesteringer. Det har over lengre tid vært stilt mid- mål om samferdsel, miljø og trafikksikkerhet, slik ler til rådighet for departementet over kap. 1320, at den best mulig kan fremme bruk av sykkel som post 30. Fra 2013 går disse midlene til prisen transportmiddel. Foreningen gjennomførte i 2012 «Årets trafikksikkerhetskommune» og den nye til- en nasjonal sykkelkonferanse i Trondheim. I sam- skuddsordningen lokale trafikksikkerhetstiltak, jf. arbeid med Statens vegvesen har Syklistenes Prop. 1 S (2012 – 2013). Landsforening utgitt heftet «Syklister tar ansvar» Prisen «Årets trafikksikkerhetskommune» ble som skal bidra til økt sikkerhet og bedre samspill. opprettet i 2012 og foreslås videreført i 2014. For- Syklistenes Landsforening arbeidet i 2012 også målet er å framheve og hedre kommuner som har med temaet «sykling og barn» og sykling til sko- utmerket seg i lokalt trafikksikkerhetsarbeid. len, og vært sekretariat for Sykkelbynettverket. Kåringen skjer på bakgrunn av innsendte forslag Bruk av ITS er et viktig bidrag for å oppnå og skal bidra til å løfte fram forbilder som kan regjeringens transportpolitiske mål. ITS Norge inspirere andre kommuner til økt innsats. Prisen arbeider for bedre samordning, bruk og utvikling ble i 2012 tildelt Nøtterøy kommune, mens kom- av ITS-tjenester i transportsektoren, og har om munene Austrheim og Lindås delte prisen i 2013. lag 70 offentlige og private virksomheter som Tilskuddsordningen for lokale trafikksikker- medlemmer. I 2014 vil ITS Norge bl.a. arbeide hetstiltak som ble opprettet i 2013, foreslås videre- med Prosjekt Hårfagre (tidligere SAMTRANS), ført i 2014. Formålet er å bidra til å styrke lokalt som har som mål å etablere en nasjonal samhand- trafikksikkerhetsarbeid i regi av kommuner og fri- lingsplattform for alle typer transporttjenester. villige organisasjoner mv. Kunngjøring av tildeling ITS Norge deltar i internasjonale fora samt for- av midler for 2014, herunder tildelingskriterier, vil midler informasjon om EUs ITS-politikk, her- bli lagt ut på departementets nettsider. under ITS-direktivet. Tilskuddet til ITS Norge bidro i 2012 til at foreningen kunne starte Prosjekt Hårfagre og ITS Post 72 Tilskudd til samferdselsberedskap Arena. Resultatene fra disse prosjektene vil kunne Det foreslås bevilget 2,8 mill. kr. være med på å gjøre transportsektoren mer effek- Bevilgningen skal dekke fylkeskommunenes tiv, mer miljøvennlig og sikrere. Prosjektene er utgifter til arbeid med samferdselsberedskap, og utviklet i samarbeid med Innovasjon Norge og de utgiftene Avinor AS og Posten Norge AS har til største medlemmene i foreningen. risiko- og sårbarhetsanalyser, beredskapsplanleg- Transportøkonomisk institutt har redaktøran- ging og øvelser. Bevilgningen dekker også Norsk svaret for «Trafikksikkerhetshåndboken», som er institutt for luftforsknings utgifter til arbeid med tilgjengelig på internett. Håndboken oppsumme- vulkansk aske i tilknytning til luftfart, og Post- og rer mer enn 200 nasjonale og internasjonale teletilsynets utgifter til sikkerhetsklarering av per- forskningsrapporter om trafikksikkerhet, og er en sonell i samferdselssektoren utover eget ansvars- samling av forskningsbasert informasjon om område. effekten av ulike trafikksikkerhetstiltak. Oppda- 2013–2014 Prop. 1 S 29 Samferdselsdepartementet

Kap. 4300 Samferdselsdepartementet

(i 1 000 kr) Saldert Regnskap budsjett Forslag Post Betegnelse 2012 2013 2014 01 Refusjon fra Utenriksdepartementet 2 216 2 300 2 400 16 Refusjon av foreldrepenger 1 659 18 Refusjon av sykepenger 1 550 Sum kap. 4300 5 425 2 300 2 400

(ODA). Inntektsanslaget for 2014 på 2,4 mill. kr Post 01 Refusjon fra Utenriksdepartementet gjelder 18 pst. av bidrag til ITU og 16 pst. av bidra- Enkelte bidrag til internasjonale organisasjoner get til UPU, jf. kap. 1300, post 70. Det vises for kan i samsvar med statistikkdirektivene til øvrig til omtale under Utenriksdepartementets OECD/ DAC (Development Assistance Commit- kap. 170 FN-organisasjoner mv., post 78 Bidrag til tee) godkjennes som offisiell utviklingshjelp andre FN-organisasjoner mv.

Kap. 1301 Forskning og utvikling mv.

(i 1 000 kr) Saldert Regnskap budsjett Forslag Post Betegnelse 2012 2013 2014 21 Utredninger vedrørende miljø, trafikksikkerhet mv. 17 617 14 300 15 700 50 Samferdselsforskning, kan overføres 156 432 142 000 126 300 72 Tilskudd til miljøvennlig transport, Transnova- prosjektet, kan overføres 74 492 87 200 69 600 Sum kap. 1301 248 541 243 500 211 600

bl.a. et forskningsprosjekt om barn og unge som Post 21 Utredninger vedrørende miljø, skades i bilulykker. Hensikten er å få kunnskap trafikksikkerhet mv. om årsaksfaktorer og skademekanismer ved ulyk- Det foreslås å bevilge 15,7 mill. kr til Samferdsels- kene, vurdere betydningen av sikkerhetsutstyr departementets utredningsvirksomhet som er en som setebelter og airbag, samt avdekke holdnin- økning på 1,4 mill. kr fra saldert budsjett 2013. ger og atferd i ulykkesutsatte ungdomsmiljøer. Samferdselsdepartementet er avhengig av Det er gjennomført en sikkerhetsstudie for bred og detaljert kunnskap for å fatte gode poli- innlandshelikoptre. Sluttrapport forelå i februar tiske beslutninger innenfor sektoren. Formålet 2013. I rapporten analyseres sikkerhetssitua- med utredningsvirksomheten er å gi departemen- sjonen innenfor innlandshelikoptervirksomhet i tet kunnskap om samferdselsrelaterte temaer. Norge. Rapporten og oppfølging er nærmere Utredningene er derfor viktige for å sikre at res- omtalt i Programkategori 21.20 Luftfartsformål. sursene brukes mest mulig effektivt. Hovedrege- Den nasjonale reisevaneundersøkelsen gjen- len er at prosjektene som departementet finansi- nomføres i 2013 og 2014. Undersøkelsen gir erer, formidles til offentligheten, f.eks. via depar- landsdekkende og oppdatert statistikk om befolk- tementets egne internettsider. ningens reisemønster og bygger på store, omfat- I 2012 ble det gjennomført en rekke prosjekter tende og representative spørreundersøkelser, her- som bidrar til Samferdselsdepartementets kunn- under om lag 50 000 intervjuer. Statistikken gir et skapsgrunnlag. Departementet delfinansierer detaljert bilde av befolkningens daglige reiser, 30 Prop. 1 S 2013–2014 Samferdselsdepartementet lange reiser og av andre avgrensede problemstil- beidet i EUs rammeprogram Horisont 2020. Stra- linger, f.eks. arbeidspendling, bruk av sykkel, og tegien vil være ferdig i 2014. trender og endringer i reisemønsteret. Tallmateri- alet er viktig for modell- og prognosearbeid, og som statistikkilde for transportrelaterte forsk- Transportforskning ningsprosjekter. Transportforskningen skal framskaffe grunnleg- Ved siden av Reisevaneundersøkelsen vil det i gende kunnskap for mer effektiv, miljøvennlig, 2014 også bli gjennomført andre prosjekter som universelt utformet og sikker transport. Bedre for- vil gi detaljert statistikk om samferdsel. ståelse av transportmarkedene, virkninger av Samferdselsdepartementet har i 2013 satt i transport, nye teknologiske muligheter og trans- gang en vurdering av de finansielle rammevilkå- portpolitiske virkemidler er nødvendig for å rene for Avinor AS. oppnå dette. Departementet ønsker å konsentrere I 2012 ble det satt i gang et prosjekt for å for- forskningsinnsatsen til de tre strategisk viktige bedre grunnlaget for målinger og modellbereg- områdene klimarelatert forskning, smartere gods- ninger for spredning av vulkanaske i norsk luf- og logistikkløsninger og transportsikkerhet. I til- trom. Prosjektet skal være ferdig i 2015. legg foreslås deler av tildelingen til Norges Meld. St. 26 (2012 – 2013) Nasjonal transport- forskningsråd satt av til strategiske instituttsatsin- plan 2014 – 2023 ble lagt fram i april 2013. Samferd- ger ved Transportøkonomisk institutt. selsdepartementet tar i 2014 sikte på å sette i gang Gjennom støtte til RENERGI-programmet har en ekstern evaluering av bl.a. prosessene som Samferdselsdepartementet bidratt til å utvikle leder fram til meldingen og innretningen av kunnskap og løsninger for mer miljøvennlig trans- denne. port. Programmet avsluttes i 2013 og porteføljen Tidsskriftet Samferdsel utgis av Transportøko- er overført til etterfølgeren ENERGIX (2013 – nomisk institutt og bidrar til spredning og debatt 2022). I 2012 gikk hoveddelen av midlene til om samferdselsforskning. Som for 2013 legger forskning innen biodrivstoff, hydrogen og batteri. Samferdselsdepartementet opp til å utbetale et til- De avsluttede prosjektene har oppnådd viktige skudd til tidsskriftet over post 21. resultater innenfor områder som distribusjon av hydrogen til personbiler og ladeløsninger for elbiler. Det er også gitt støtte til samfunnsvitenskap- Post 50 Samferdselsforskning lige prosjekter som ser på tiltak for å redusere Det foreslås bevilget 126,3 mill. kr, en reduksjon utslippene av klimagasser fra transportsektoren. på 15,7 mill. kr fra saldert budsjett 2013. Programmet har samarbeidet med Transnova og Forskningsmidlene for 2014 er planlagt fordelt Innovasjon Norge for å koordinere innsatsen fra med 60,4 mill. kr til forskning på elektronisk kom- grunnforskning til markedsintroduksjon. munikasjon og 65,9 mill. kr til transportforskning. Transnova og ENERGIX deltar også i ERA-NET Midlene vil i sin helhet gå til Norges forsknings- Transport for å stimulere norske forskningsmil- råd. For nærmere omtale av Norges forsknings- jøer til økt internasjonalt samarbeid. råd vises det til Prop. 1 S (2013 – 2014) fra Kunn- Forskningsprogrammet SMARTRANS bidrar skapsdepartementet. til kunnskapsutvikling til nytte for transport- og Samferdselsdepartementet følger opp sektor- logistikksektoren. Formålet er å fremme bære- ansvaret for forskning ved å tildele midler til kraftige og energieffektive transportløsninger. forskningsprogrammer. Programmene gjennom- Videre skal det støtte utvikling og bruk av ITS, føres i regi av Norges forskningsråd. En viktig fremme intermodale transporter og styrke sekto- oppgave for Norges forskningsråd er å sikre at rens innovasjonsevne. Sju nye prosjekter fikk inn- resultatene av samferdselsforskningen blir for- vilget støtte i 2012. I sentrale forskningsprosjekter midlet til ulike brukere, beslutningstakere og er det sett på hvordan prismekanismer kan gi en forskningsmiljøer på en god måte. mer effektiv utnyttelse av eksisterende jernbane- Som en oppfølging av Meld. St. 26 (2012 – infrastruktur og hvordan ITS kan brukes for å få 2013) Nasjonal transportplan 2014 – 2023 revide- en automatisk utvelgelse av tunge kjøretøy for res departementets forskningsstrategi. Strate- kontroll. SMARTRANS avsluttes i 2014, og depar- gien vil gi en nærmere omtale av utfordringer og tementet vurderer hvordan det vil følge opp tema- prioriteringer for transportforskningen og ene i programmet. forskningen på elektronisk kommunikasjon samt Forskningsprogrammet TRANSIKK bidrar til oppfølging av det internasjonale forskningssamar- økt transportsikkerhet gjennom forskningsprosjekter som er relevante for brukere innen veg, 2013–2014 Prop. 1 S 31 Samferdselsdepartementet sjø, luft og bane. Programmets andre utlysning i ling av trafikksystemer og kjøretøy til internett 2012 resulterte i at det ble satt i gang fem prosjek- noe som vil bidra til økt trafikksikkerhet, ter som omhandler minst to transportformer. I systemer for å gjøre ekomnettene mer robuste 2012 ble det gjennomført et prosjekt som har sett mot uvær og angrep, og nye løsninger for optimal på hvordan reisende opplever ulykkesrisiko for videostrømming i mobile nett. Det legges stor ulike transportmidler og om dette påvirker valget vekt på å formidle resultater fra prosjektene. av transportmiddel. Et annet prosjekt har sett på VERDIKT-programmet avsluttes i 2014. Aktivi- hvordan ulykker til sjøs kan forebygges fra land. tetene vil følges opp videre i regi av Norges Formidling og kommunikasjon av forskningsre- Forskningsråd i initiativet IKT2025. De anses sultater har vært prioritert i 2012. TRANSIKKs aktuelle for departementet, som vil vurdere hvor- programperiode er 2010 – 2015. dan det vil følge opp temaene i IKT2025. Norge deltar i internasjonalt forskningssamar- Via Norges forskningsråd mottar Simula rese- beid gjennom EUs 7. rammeprogram. På tran- arch laboratory en grunnfinansiering fra Samferd- sportområdet ble det i 2012 levert 42 søknader og selsdepartementet. Denne foreslås videreført i 22 av disse ble innstilt. Dette er bedre enn tidli- 2014. Senteret driver grunnleggende forskning gere år. Totalt for perioden 2007 – 2012 har trans- innen programvareutvikling knyttet til utvikling portprogrammet tildelt om lag 165 mill. kr til pro- og bruk av nettbaserte produkter og tjenester. sjekter med norske deltakere. I siste års utlysning Forskningen spenner fra problemstillinger som av Green Cars Initiative, som er et spleiselag mel- utvikling av programvare og komponenter i større lom det offentlige og privat næringsliv, fikk tre systemer, til analyse, utvikling og bruk av store norske partnere (Bring Express Norge AS, Oslo nettbaserte programsystemer. Senteret har opp- kommune og SINTEF) i et konsortium med 27 nådd gode resultater og internasjonal anerkjen- andre, innvilget sin søknad. I prosjektet er Oslo en nelse innen flere forskningsområder. av åtte demonstrasjonsbyer som ved å bruke elek- Robuste nett II har vært et femårig prosjekt triske varebiler skal finne de mest effektive tilta- finansiert gjennom Simula. Prosjektet utvikler kene for å redusere utslipp av drivhusgasser i by. systemer som bl.a. gjør det enklere og raskere å Det foreslås også å sette av midler til strate- finne feil i nettverkskomponenter og å utvikle giske satsinger ved Transportøkonomisk institutt. metoder for ruting og selvkonfigurering som er Midlene er en del av den statlige finansieringen av motstandsdyktige mot feil og sabotasje. Prosjektet forskningsinstitutter og brukes til langsiktig har oppnådd gode resultater og er nyttig både for kunnskapsoppbygging bl.a. innenfor trafikksik- enkeltbrukere og bedrifter. kerhet, miljø, jernbanetransport og næringslivets Arbeidet som gjøres holder høy standard. transporter. Robuste nett videreføres nå som et senter med mandat uten tidsbegrensning. Dette får ingen økonomiske eller styringsmessige konsekvenser Forskning på elektronisk kommunikasjon for departementet, men vil gjøre det enklere for Formålet med forskning på elektronisk kommuni- prosjektet å rekruttere nødvendig kompetanse og kasjon er å sikre brukere gode, rimelige og fram- inngå forpliktende samarbeid med næringsliv og tidsrettede elektroniske kommunikasjonstje- forskningsmiljøer. Det legges opp til årlige sty- nester i hele landet, samt bidra til innovasjon og rings- og dialogmøter med Samferdselsdeparte- videre utvikling i bransjen. Programmer i regi av mentet og Post- og teletilsynet. Arbeidet ved sen- Norges forskningsråd dekker teknologiske, teret skal evalueres av Norges forskningsråd næringsmessige, sikkerhets- og samfunnsmes- hvert femte år. De årlige budsjettene er avhengig sige problemstillinger innen ekomsektoren. av bevilgningene over statsbudsjettet og vil bli Forskningsprogrammet for kjernekompetanse vurdert på bakgrunn av evalueringsresultatene. og verdiskaping i IKT (VERDIKT) blir finansiert Det forutsettes at senteret henter tilleggsfinansi- av Kunnskapsdepartementet, Nærings- og han- ering fra andre kilder. Samferdselsdepartementet delsdepartementet, Fornyings-, administrasjons- legger opp til å finansiere Robuste nett også i og kirkedepartementet og Samferdselsdeparte- 2014. mentet. Programmet er Forskningsrådets store program for IKT og ivaretar i hovedsak Samferd- selsdepartementets ansvarsområder innen ekom- Post 72 Tilskudd til miljøvennlig transport, forskning. Transnova-prosjektet I 2012 ble seks nye prosjekter startet, og 20 er Det foreslås å bevilge 69,6 mill. kr til Transnova avsluttet. Resultater fra prosjektene er bl.a. kob- for 2014 som er 17,6 mill. kr lavere enn i saldert 32 Prop. 1 S 2013–2014 Samferdselsdepartementet budsjett 2013. Reduksjonen skyldes at regjerin- gere 50. Pr. 30. juni 2013 var det over 13 000 lad- gens miljøteknologiprogram avsluttes i 2013. bare biler i Norge. Dette er det høyeste tallet i ver- Hovedmålet for Transnova er å bidra til redu- den i forhold til innbyggertallet. serte klimagassutslipp fra transportsektoren. Videre er sju biogass-stasjoner og seks hydro- Transnova skal gi utløsende tilskudd til prosjekter genstasjoner i drift i Norge. Transnova har gitt som bidrar til raskere implementering av ny og investeringsstøtte til samtlige biogassanlegg og mer miljøvennlig transportteknologi og transport- tre av hydrogenstasjonene. praksis. Videre skal Transnova støtte, og selv Elektrifisering er Transnovas viktigste og bidra til, informasjon og økte kunnskaper om kli- mest omfattende virksomhetsområde. Norge har mavennlige transportløsninger. høy vekst i antall ladbare biler og stor aktivitet Transnova hadde sju programutlysninger i innenfor utbygging av ladeinfrastruktur for slike 2012. Det var tre åpne utlysninger som dekte alle biler. I tillegg er det en svært positiv utvikling i Transnovas områder, dvs. et program for støtte til antall søknader knyttet til elektrifisering av sjø- hurtigladestasjoner for ladbare kjøretøy, en miljø- transporten som står for over 20 pst. av transport- teknologiutlysning, et program overfor kommu- sektorens klimagassutslipp. ner og fylkeskommuner og et program rettet mot Miljøteknologiprogrammet som avsluttes i gange og sykling. I alt kom det inn 164 søknader 2013, har pågått i tre år med en en årlig bevilgning på til sammen 273 mill. kr. Det ble gitt støtte til 81 til Transnova på 20 mill. kr. Programmet har vist prosjekter med et samlet støttebeløp på 85 mill. at teknologi kan bidra til å redusere klimagassut- kr. Deler av støttebeløpet ble tildelt først i 2013. slippene også innen sjøtransport. Transnovas mil- Etter fire års drift har Transnova mottatt 455 jøteknologiprogram har bidratt til at norsk skip- søknader, med 1 mrd. kr i samlet søknadsbeløp og sindustri nå utvikler internasjonalt ledende miljø- 3,5 mrd. kr i samlet prosjektkostnad. Transnova løsninger for maritim sektor. har innvilget 151 av søknadene og tildelt 257 mill. I 2014 vil Transnova prioritere: kr i tilskudd. Dette har utløst om lag 1,1 mrd. kr. i – videre utbygging av ladeinfrastruktur for lad- aktivitet. bare biler Støtte til prosjekter knyttet til å innfase alterna- – gjennomføre fast program for pilot- og demon- tive drivstoff er Transnovas største virksomhets- strasjonsprosjekter område. Totalt utgjorde det 78 pst. av de tildelte – formidle kunnskap for å øke utnyttelsen av midlene i 2012. Av dette gikk 65 pst. til prosjekter erfaringene fra gjennomførte prosjekter og om elektrifisering, 15 pst. til bio-drivstoff og 20 øke antall søknader til nye prosjekter pst. til hydrogen. – lansere en nasjonal strategi for ladeinfrastruk- Det er nå om lag 4 000 normalladepunkter for tur for ladbare biler samt av en fleksibel løs- elbil i Norge. Transnova har støttet bygging av om ning for hurtiglading av ladbare biler som pas- lag 1 900 av disse. Det er 65 hurtigladestasjoner. ser ulike systemer. Transnova har vedtatt å støtte etablering av ytterli- 2013–2014 Prop. 1 S 33 Samferdselsdepartementet

Programkategori 21.20 Luftfartsformål

Oversikt over budsjettforslaget Utgifter under programkategori 21.20 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr) Saldert Regnskap budsjett Forslag Pst. endr. Kap. Betegnelse 2012 2013 2014 13/14 1310 Flytransport 655 714 673 000 681 000 1,2 1311 Tilskudd til regionale flyplasser 27 477 30 900 35 000 13,3 1313 Luftfartstilsynet 193 639 189 800 194 000 2,2 1314 Statens havarikommisjon for transport 60 417 62 500 63 400 1,4 Sum kategori 21.20 937 247 956 200 973 400 1,8

Inntekter under programkategori 21.20 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr) Saldert Regnskap budsjett Forslag Pst. endr. Kap. Betegnelse 2012 2013 2014 13/14 4312 Oslo Lufthavn AS 444 370 444 400 444 400 0,0 4313 Luftfartstilsynet 129 055 140 400 138 800 -1,1 4314 Statens havarikommisjon for transport 1 059 5619 Renter av lån til Oslo Lufthavn AS 198 381 157 800 116 300 -26,3 5622 Aksjer i Avinor AS 421 800 438 000 478 000 9,1 Sum kategori 21.20 1 194 665 1 180 600 1 177 500 -0,3

Regjeringen vil legge til rette for en sikker, miljø- sikre et godt flytilbud i hele landet. Det vises til vennlig og effektiv luftfart i alle deler av landet. omtale av luftfartspolitikken og Avinors virksom- Spredt bosetting, lange avstander og krevende het i Meld. St. 26 (2012 – 2013) Nasjonal transport- topografi gjør luftfarten viktig i Norge. Regjerin- plan 2014 – 2023 og Meld. St. 38 (2012 – 2013) Verk- gen vil opprettholde og videreutvikle et desentrali- semda til Avinor AS. sert lufthavnnett. Ordningen med samfinansiering Samferdselsdepartementets virkemidler for internt i Avinor AS skal videreføres, noe som inne- luftfarten omfatter rettslig regulering, etatsstyring bærer at bedriftsøkonomisk lønnsomme lufthav- av Luftfartstilsynet, eierstyring av Avinor AS, kjøp ner finansierer bedriftsøkonomisk ulønnsomme av flytransporttjenester, samt tilskudd til ikke-stat- lufthavner. Samtidig skal ordningen med statlig lige lufthavner. I tillegg har Statens havarikommi- kjøp av regionale flyrutetjenester videreføres for å sjon for transport et viktig ansvar for å bedre sik- 34 Prop. 1 S 2013–2014 Samferdselsdepartementet kerheten gjennom undersøkelser av ulykker og departementet har satt i gang et utredningsarbeid alvorlige hendelser innenfor hele transportområ- for å se på konsekvenser av denne utviklingen. det. Sentrale problemstillinger er effekter på rutetilbu- Samlet forslag til bevilgning til luftfartsformål det, norsk luftfartskompetanse og lønns- og er på 973,4 mill. kr, en økning på 17,2 mill. kr fra arbeidsforhold. I utredningen vil det bli vurdert saldert budsjett 2013. hvilke reguleringsmuligheter norske myndig- Det foreslås å bevilge 681 mill. kr til kjøp av fly- heter har innenfor rammen av internasjonale transport, en økning på 8 mill. kr fra saldert bud- regelverk innen luftfart, arbeidsmiljø, trygderet- sjett 2013. tigheter, skatt mv., samt anbefalt tiltak. Til regionale ikke-statlige flyplasser foreslås Hovedmålet for transportsikkerhet er en det bevilget 35 mill. kr, en økning på 4,1 mill. kr visjon om at det ikke skal forekomme ulykker eller 13,3 pst. fra saldert budsjett 2013. Forslaget med drepte eller hardt skadde i transportsekto- omfatter 20 mill. kr til flygeinformasjonstjeneste ren. Nullvisjonen er langt på veg en realitet innen ved de ikke-statlige flyplassene med rutetrafikk, luftfarten. Målet for kommende tiårsperiode er å 12 mill. kr i driftstilskudd til Stord lufthamn, Sør- opprettholde og styrke det høye sikkerhetsnivået. stokken, samt 3 mill. kr til et nytt driftstilskudd til Sikkerheten i norsk luftfart for kommersiell tra- sivil drift ved Ørland lufthavn. fikk ligger i verdenstoppen. Innenfor innenlands Til Luftfartstilsynet foreslås det bevilget 194 helikoptervirksomhet er imidlertid ulykkesfre- mill. kr og til Statens havarikommisjon for trans- kvensen fortsatt for høy. Sikkerhetsarbeidet i luft- port 63,4 mill. kr. Dette er om lag samme nivå som fartsnæringen blir stadig mer internasjonalisert, i saldert budsjett 2013. både når det gjelder arbeidet for å hindre ulykker For Avinor AS foreslår Samferdselsdeparte- og for å forebygge mulige terroranslag. Samferd- mentet å budsjettere med et utbytte på 478 mill. kr selsdepartementet arbeider for at det internasjo- og et avdrag på statslånet til Oslo Lufthavn AS på nale regelverket skal være tilpasset norske for- 444,4 mill. kr. hold. Det er et mål i den nasjonale transportpolitikken å bidra til å redusere klimagassutslippene i Hovedutfordringer og tilstandsvurdering tråd med Norges klimamål. Selv om luftfarten står Regjeringens transportpolitikk er presentert i for en liten del av de samlede klimagassutslip- Meld. St. 26 (2012 – 2013) Nasjonal transportplan pene, må også den ta sin del av ansvaret. Luftfar- 2014 – 2023. Det overordnede målet er å tilby et tens rolle i klimaspørsmålet står høyt på dagsor- effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig den både i FNs klimaforhandlinger (UNFCCC) og transportsystem som dekker samfunnets behov i verdens luftfartsorganisasjon, ICAO. Norsk luft- for transport og fremmer regional utvikling. Dette fart er inkludert i EUs kvotehandelssystem. Videre målet ligger til grunn for utformingen av luft- har ICAO gått inn for at luftfartens utslipp av kli- fartspolitikken. magasser ikke skal øke etter 2020. Regjeringen Det kommersielle flyrutetilbudet i Norge vur- mener dette ikke er ambisiøst nok, fordi målet deres som godt. For distriktene er det viktig at det ikke setter noen begrensninger på utslippene fins flyselskap med landsdekkende rutenettverk fram mot 2020. Det gjenstår å få til en bindende med mulighet for gjennomgående reiser, dvs. at global avtale for å redusere utslippene fra interna- en kan kjøpe én billett som gjelder for hele reisen. sjonal luftfart. Norge vil fortsette å arbeide for at Det er fortsatt en utfordring å sikre tilstrekkelig internasjonal luftfart skal omfattes av en ny inter- konkurranse om de flyrutene som er gjenstand nasjonal klimaavtale. for statlig kjøp, slik at utgiftene til kjøp av bedrifts- Avinor AS har ansvaret for å eie, drive og økonomisk ulønnsomme flyrutetjenester ikke blir utvikle et landsomfattende nett av lufthavner og uforholdsmessig høye. Økt etterspørsel etter regi- en samlet flysikringstjeneste. Våren 2013 ble det onale flyruter bidrar også til økt behov for statlig lagt fram en stortingsmelding om virksomheten i kjøp. Samtidig vil økt trafikk øke mulighetene for selskapet, jf. Meld. St. 38/Innst. 492 S (2012 – at flere ruter kan drives uten kompensasjon fra 2013). Som følge av trafikkvekst står selskapet staten. overfor betydelige investeringer de nærmeste Økt internasjonalisering bidrar til økende årene. Regjeringen vil i 2014 komme tilbake til kostnadspress og til at baser og andre funksjoner, Stortinget med en oppdatering av framdriften i herunder vedlikehold av luftfartøy, flyttes til land Avinors investeringsplaner og en vurdering av sel- med lavere kostnadsnivå enn Norge. Samferdsels- skapets finansielle rammebetingelser. 2013–2014 Prop. 1 S 35 Samferdselsdepartementet

Resultatrapport 2012 Anbudsrutene Trafikkutvikling Ett av hovedmålene i transportpolitikken er å Flytrafikken i Norge økte i 2012 med 5,3 pst., målt bedre framkommeligheten og redusere i antall passasjerer. Totalt ble det registrert 49,8 avstandskostnadene. For å sikre et godt og lands- millioner passasjerer ved norske lufthavner i 2012. dekkende flyrutetilbud kjøper staten flyrute- Av disse reiste 29,4 millioner i Norge, mens 19,8 tjenester der det ikke er grunnlag for kommersiell millioner reiste til utlandet og 0,6 millioner til drift. Med virkning fra 1. april 2012 ble det inngått oljeinstallasjoner i Nordsjøen (offshore). For nye kontrakter for 18 eksisterende ruteområder registrerte passasjerer som reiste i Norge, var det og ett nytt ruteområde, jf. oversikt i Prop. 1 S en vekst på 3,6 pst. Veksten var på 7,8 pst. for (2012 – 2013). Videre ble kapasiteten økt på eksis- registrerte passasjerer som reiste til utlandet, og terende ruter. Kostnadene for flyrutekjøp ble i 5,0 pst. til oljeinstallasjonene. 2012 redusert noe bl.a. som følge av økt konkur- Antall kommersielle flybevegelser ved norske ranse og økt lengde på noen av kontraktene. lufthavner økte også i 2012. Samlet økte rute-, charter-, frakt- og offshoreflyginger med 3,8 pst. Flysikring Mens helikopterflyginger økte med 6,4 pst., økte antall flybevegelser for både innenlands- og uten- Avinor har i lengre tid manglet flygeledere. Som- landstrafikken med 3,6 pst. meren 2012 var det driftsforstyrrelser i flysi- Samlet sett var antall flybevegelser i 2012 for kringstjenesten ved Oslo lufthavn, Gardermoen, første gang høyere enn nivået i 1999. Flybevegel- og ved kontrollsentralen i Røyken. Avinor har de ser til utlandet økte i denne perioden med 51 pst. siste årene trappet opp utdanningen av flygele- Antall flybevegelser i Norge var imidlertid 10 pst. dere. Som følge av manglende driftsstabilitet som- lavere i 2012 enn i 1999. meren 2012 ble ytterligere tiltak satt inn. Trafikk- Bruk av større fly har medført at antall seter til avviklingen gikk uten problemer sommeren 2013. disposisjon i hver flygning har økt med 16 for rei- Samferdselsdepartementet har vedtatt en ser innenlands og 20 for reiser til utlandet siden nasjonal ytelsesplan for flysikringstjenestene for 2002. Samtidig har også flyselskapene klart å øke perioden 2012 – 2014. Planen omfatter undervegs- gjennomsnittlig setebelegg, dvs. hvor mange av tjenesten. For Avinor innebærer planen at under- setene som blir benyttet på hver flygning. Dette vegsavgiften skal reduseres med 18,5 pst. i perio- gir økt effektivitet med lavere drivstofforbruk og den 2009 – 2014. utslipp fordelt på hver passasjer som reiser.

60 000 000

50 000 000

40 000 000 Totalt

30 000 000 Innenlands Utenlands

20 000 000 Off-shore

10 000 000

0 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Figur 3.1 Passasjerutvikling ved norske lufthavner 36 Prop. 1 S 2013–2014 Samferdselsdepartementet

800 000

700 000

600 000 Totalt 500 000 Innland

400 000 Utland

Off-shore 300 000

200 000

100 000

0 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Figur 3.2 Utvikling i antall flybevegelser

samfunnet for øvrig. Samferdselsdepartementet Sikkerhet har derfor ansett det for nødvendig å styrke den I 2012 ble 68 ulykker og alvorlige hendelser inn- norske beredskapen for å håndtere denne type rapportert. Disse fordeler seg på: hendelser. I 2012 ble det satt i gang et prosjekt for – 2 dødsulykker å forbedre grunnlaget for målinger og modellbe- – 9 ulykker uten omkomne regninger for spredning av vulkanaske i norsk luf- – 57 alvorlige hendelser trom. Prosjektet, som gjennomføres av Meteoro- logisk Institutt og Norsk institutt for luftforskning, Ruteflyging og persontransporten til og fra norsk skal være ferdig i 2015. sokkel er de områdene av norsk sivil luftfart som har det høyeste sikkerhetsnivået. Sikkerhetsni- vået på disse områdene er i verdenstoppen. Universell utforming og miljø Som følge av flere ulykker de senere årene har Samferdselsdepartementet har vedtatt ny forskrift økt sikkerhet ved bruk av lette helikoptre innen- om universell utforming i norsk luftfart. Forskrif- lands vært et satsningsområde for Luftfartstilsy- ten skal sikre at alle norske lufthavner oppfyller nets sikkerhetsarbeid i noen år. Safetec fikk i 2011 kravene til universell utforming i henhold til dis- i oppdrag å gjennomføre en sikkerhetsstudie for kriminerings- og tilgjengelighetsloven. innlandshelikoptre. Sluttrapport ble overlevert Norge deltok også i 2012 i arbeidet for å få til Samferdselsdepartementet i februar 2013. I rap- internasjonal enighet om å redusere utslipp av kli- porten analyseres sikkerhetssituasjonen innenfor magasser fra internasjonal luftfart. innlandshelikoptervirksomhet i Norge. Det vises Det vises for øvrig til omtale av miljø og uni- bl.a. til at det de seneste årene har vært en økning versell utforming i Del III Oppfølging av Nasjonal i antall alvorlige ulykker. Dersom det ikke blir transportplan 2014 – 2023. iverksatt tiltak, ventes en ytterligere økning i havarifrekvensen. I rapporten foreslås i alt 41 tiltak. Mål og prioriteringer Ulykkesraten for allmennflyging har etter en Budsjettforslaget for 2014 til luftfartsformål tar god periode på 1990-tallet økt de senere årene. All- utgangspunkt i ansvarsdelingen som er etablert mennflyging er en flyging som normalt skjer uten med Avinor AS som statsaksjeselskap og Luft- godtgjørelse og som normalt ikke er tilgjengelig fartstilsynet og Statens havarikommisjon for for allmennheten. transport som forvaltningsorganer. Statens hava- Vulkanutbruddene på Island i 2010 og 2011 og rikommisjon for transport har undersøkelsesan- påfølgende spredning av vulkanaske i norsk luf- svar for hele transportområdet. Oppfølgingsansva- trom skapte store problemer for norsk luftfart og ret for sjøfart er tillagt Nærings- og handelsdepar- 2013–2014 Prop. 1 S 37 Samferdselsdepartementet tementet. Samferdselsdepartementet har ansvaret forordning som omfatter flypassasjerers rettighe- for de øvrige områdene. ter. Norge er aktivt involvert i dette arbeidet. Sikkerheten i norsk luftfart skal fortsatt priori- Norsk regelverk må revideres på bakgrunn av teres. Luftfartstilsynet har hovedansvaret for tilsy- endringer i EUs regelverk. net med sikkerheten i norsk sivil luftfart og skal Statens havarikommisjon for transport har være en aktiv pådriver for samfunnsnyttig luftfart i ansvaret for å granske alvorlige hendelser og tråd med det overordnede målet for transportpoli- ulykker i sivil luftfart, jernbane-, veg- og sjøtrans- tikken. Økt tilsynsaktivitet innenfor områdene fly- port. Regelverket innenfor de ulike transportom- plass og flysikring vil bli prioritert. Videre har rådene stiller klare krav til hvilke typer ulykker Samferdselsdepartementet gitt Luftfartstilsynet i kommisjonen skal undersøke. Statens havarikom- oppdrag å følge opp anbefalingene fra sikkerhets- misjon for transport vil så langt det er mulig kon- studien for innlandshelikopter. sentrere ressursbruken om de hendelsene og På bakgrunn av økt ulykkesrate for allmennfly- ulykkene som har størst læringspotensial. ging de senere årene vil også dette området få For å bidra til sikkerhet vil det også i 2014 gis betydelig oppmerksomhet i 2014. tilskudd til flygeinformasjonstjenester på ikke- Regjeringen vil fortsette å arbeide for å gi fly- statlige lufthavner med rutetrafikk. Videre vil det selskapene rammevilkår som sikrer at det meste gis driftstilskudd til Stord lufthamn, Sørstokken, av flyrutetilbudet innenlands kan videreføres på og Ørland lufthavn. kommersielle vilkår. Det er videre viktig at det er Samfunnsoppdraget til Avinor AS skal fortsatt flyselskap som tilbyr et landsdekkende rutenett- være å eie, drive og utvikle et landsomfattende verk i Norge med mulighet til gjennomgående rei- nett av lufthavner for den sivile luftfarten og en ser. samlet flysikringstjeneste for den sivile og mili- Målet med statlig kjøp av innenlandske flyru- tære luftfarten, jf. Meld. St. 38/Innst. 492 S (2012 – ter er å sikre et godt og landsdekkende flyrutetil- 2013) Verksemda til Avinor AS. Staten avgjør bud. Statlig kjøp av regionale flyruter skal ved å hvilke lufthavner selskapet skal drive. Avinor skal redusere avstandsulemper bidra til velfungerende fortsatt i størst mulig grad være selvfinansier- regioner og stabil sysselsetting og bosetting i hele ende, og den solidariske samfinansieringen mel- landet. lom bedriftsøkonomisk lønnsomme og ulønn- Samferdselsdepartementet vil fortsette arbei- somme lufthavner skal videreføres. I eiermeldin- det for å redusere de negative miljøpåvirkningene gen har regjeringen understreket at den vil sikre fra luftfarten. Nasjonalt vil Luftfartstilsynet priori- Avinor rammebetingelser som gjør selskapet i tere arbeidet med å redusere støybelastningen fra stand til å opprettholde og videreutvikle et fram- flytrafikken ved Oslo lufthavn, Gardermoen, samt tidsrettet og effektivt lufthavnnett. Regjeringen er helikoptertrafikken til Nordsjøen fra Bergen luft- spesielt opptatt av investeringene ved de store, havn, Flesland, og Stavanger lufthavn, Sola. inntektsbringende lufthavnene som er bærebjel- Internasjonalt vil Samferdselsdepartementet i kene i samfinansieringssystemet. Her er Bergen samarbeid med Miljøverndepartementet fortsette lufthavn, Flesland, i en særstilling allerede i dag arbeidet for at internasjonal luftfart i større grad med store utfordringer med driften og økende skal bidra til å redusere utslipp av klimagasser. passasjertall. Departementet vil følge utviklingen Norge har et mål om at medlemslandene i ICAO ved Flesland spesielt med sikte på at den nye ter- skal lykkes i å få til en global avtale om reduksjon minalløsningen blir realisert. Regjeringen vil i av klimagassutslipp fra internasjonal luftfart på 2014 komme tilbake til Stortinget med en oppda- generalforsamlingen høsten 2013. tering av framdriften i Avinors investeringsplaner Norge stiller til valg i rådet i ICAO høsten 2013 og en vurdering av selskapets finansielle ramme- og vil etter all sannsynlighet dermed ha plass i betingelser. rådet for perioden 2013 – 2016. Den norske kandi- Den framtidige utformingen av lufthavnnettet daten vil representere de nordiske landene, og er vurdert i Meld. St. 26 (2012 – 2013) Nasjonal dette innebærer at arbeidet i ICAO vil ha betyde- transportplan 2014 – 2023 og Meld St. 38 (2012 – lig oppmerksomhet hos norske luftfartsmyndig- 2013) og stortingsbehandlingen av disse, jf. Innst. heter de nærmeste årene. 450 S (2012 – 2013) og Innst. 492 S (2012 – 2013). Passasjerrettigheter er et viktig område for Regjeringen har i eiermeldingen lagt til grunn at regjeringen. I 2014 skal Luftfartstilsynet prioritere Avinor vil bli tilført midler for å kunne gjennom- å følge opp den nye forskriften om universell føre mulige investeringer i nye lufthavner på Hel- utforming i norsk luftfart. Når det gjelder passa- geland i Mo i Rana og i Hammerfest. En mulig ny sjerrettigheter for øvrig, pågår en revisjon av EU- felles lufthavn for Lofoten skal utredes videre. I 38 Prop. 1 S 2013–2014 Samferdselsdepartementet forbindelse med omstruktureringen av Luftforsva- 2012. Et tett samarbeid mellom NEFAB og luf- ret skal det settes i gang en prosess for å få på tromsblokken som består av Sverige og Danmark, plass en langsiktig løsning for sivil luftfart i Bodø. er en viktig forutsetning for Norges deltakelse i Avgifter for Avinors lufthavn- og flysikringstje- luftromsblokken. Arbeid for å få styrket samarbei- nester blir fastsatt av Samferdselsdepartementet det mellom de to luftromsblokkene vil bli priori- etter forslag fra Avinor og etter forutgående tert i 2014. høring blant berørte parter. Avgiftspolitikken skal Samferdselsdepartementet vil i 2014 arbeide bidra til å sikre Avinors inntekter. Samtidig skal videre med å fastsette målene i nasjonal ytelses- den medvirke til effektiv drift av Avinor og ivareta plan for flysikringstjenestene for perioden 2015 – andre samfunnsmål som hensynet til miljøet og 2019. Planen vil også omfatte deler av terminaltje- distriktene, samt en levedyktig luftfart i Norge. nestene. EU vedtok et nytt direktiv om lufthavnavgifter Det er etablert nye internasjonale kvalitets- i 2009. Direktivet stiller en rekke prosessuelle og krav til luftfartsinformasjon som benyttes om bord rolle- og ansvarsmessige krav for å fastsette luft- i fly og av flysikringstjenesten, jf. kommisjonsfor- havnavgifter. Samferdselsdepartementet vil gjen- ordning nr. 73/2010. For å tilfredsstille de nye kra- nomføre direktivet gjennom en ny forskrift som vene må Norge utvikle nye systemer for å samle ventes å bli vedtatt høsten 2013. Forskriften vil inn og publisere luftfartsinformasjon. Forordnin- bl.a. endre noe på rollefordelingen mellom depar- gen stiller også krav om å utvikle svært nøyaktig tement, tilsynsmyndighet og lufthavnoperatør ved kartinformasjon for hele landarealet i medlems- utformingen av lufthavnavgiftene. landene. Norges avtale med Estland, Finland og Latvia Utredningsarbeidet om konsekvensene av økt om å etablere den nordeuropeiske luftromsblok- internasjonal konkurranse som Samferdselsde- ken (NEFAB-avtalen) trådte i kraft i desember partementet startet i 2013, vil bli fulgt opp i 2014.

Nærmere om budsjettforslaget Kap. 1310 Flytransport

(i 1 000 kr) Saldert Regnskap budsjett Forslag Post Betegnelse 2012 2013 2014 70 Kjøp av innenlandske flyruter, kan overføres, kan nyttes under kap. 1311, post 71 655 714 673 000 681 000 Sum kap. 1310 655 714 673 000 681 000

kapasitetsøkning på enkelte ruter. De nye kon- Post 70 Kjøp av innenlandske flyruter traktene gjelder for følgende ruteområder: Bevilgningen går til å finansiere drift av regionale – Ruteområde 1 flyruter innenlands. Kontrakter for drift av rutene ruter mellom Kirkenes, Vadsø, Vardø, Båts- tildeles etter anbudskonkurranse. fjord, Berlevåg, Mehamn, Honningsvåg, Ham- Det foreslås bevilget 681 mill. kr til statlig kjøp merfest og Alta. av regionale flyruter i 2014, en økning på 8 mill. kr – Ruteområde 2 fra saldert budsjett 2013. I økningen inngår kom- Hasvik – Tromsø v.v. pensasjon for økt CO2-avgift. Hasvik – Hammerfest v.v. Samferdselsdepartementet inngikk i 2013 nye Sørkjosen – Tromsø v.v. kontrakter for regionale flyruter i Finnmark og Nord-Troms for perioden 15. april 2013 til 31. Kostnadene for kontraktene som Samferdselsde- mars 2017. De nye kontraktene er marginalt partementet inngikk i 2012 og 2013, er samlet sett dyrere enn kontraktene som de avløste. Rutetilbu- lavere enn i tidligere kontrakter. det er det samme som tidligere, men med en 2013–2014 Prop. 1 S 39 Samferdselsdepartementet

Kap. 1311 Tilskudd til regionale flyplasser

(i 1 000 kr) Saldert Regnskap budsjett Forslag Post Betegnelse 2012 2013 2014 71 Tilskudd til ikke-statlige flyplasser, kan overføres, kan nyttes under kap. 1310, post 70 27 477 30 900 35 000 Sum kap. 1311 27 477 30 900 35 000

Av den foreslåtte bevilgningen skal 20 mill. kr Post 71 Tilskudd til ikke-statlige flyplasser dekke kostnader til flygeinformasjonstjenesten. Det foreslås å bevilge 35 mill. kr til tilskudd til Som en oppfølging av St.meld. nr. 16 (2008 – ikke-statlige flyplasser, en økning på 4,1 mill. kr 2009) Nasjonal transportplan 2010 – 2019, foreslås fra saldert budsjett 2013. Bevilgningen skal dekke 12 mill. kr til Stord lufthamn, Sørstokken, jf. også tilskudd til flygeinformasjonstjenesten (AFIS) ved omtale i Meld. St. 26 (2012 – 2013) Nasjonal trans- ikke-statlige flyplasser med rutetrafikk, tilskudd portplan 2014 – 2023. Stord lufthamn er en ikke- til Stord lufthamn, Sørstokken, og et nytt tilskudd statlig flyplass med en viktig regional transporttil Ørland luftahavn. funksjon. Kostnader knyttet til drift av ikke-statlige fly- Fra 2014 foreslås en årlig bevilgning på 3 mill. plasser er flyplasseiernes ansvar. For å sikre kr i driftstilskudd til Ørland lufthavn. Det vises til videre drift ved ikke-statlige flyplasser som har en Meld. St. 26 (2012 – 2013) hvor det går fram at betydelig lokal/regional transportfunksjon, kan regjeringen tar sikte på å inngå en driftsavtale det i spesielle tilfeller likevel gis statlig tilskudd ut med Ørland kommune for å sikre videre sivil luft- over tilskuddet til flygeinformasjonstjeneste. havndrift ved Ørland hovedflystasjon innenfor en ramme på 3 mill. kr i året.

Kap. 1313 Luftfartstilsynet

(i 1 000 kr) Saldert Regnskap budsjett Forslag Post Betegnelse 2012 2013 2014 01 Driftsutgifter 193 639 189 800 194 000 Sum kap. 1313 193 639 189 800 194 000

fører tilsyn bl.a. med luftfartøyer, flyselskaper, Post 01 Driftsutgifter utdanningsorganisasjoner, verksteder, personell, Utgangspunktet for Luftfartstilsynets arbeid er flyplasser, flysikringstjenester, allmennflyging, regjeringens hovedmål om at transportpolitikken arbeidet med å sikre luftfarten mot terror og sabo- skal bygges på en visjon om at det ikke skal fore- tasje (security) og forhold knyttet til helse, miljø komme ulykker med drepte eller alvorlig skadde i og sikkerhet. Videre fører Luftfartstilsynet tilsyn transportsektoren. Luftfartstilsynet har hovedan- med at flypassasjerenes rettigheter blir ivaretatt svaret for tilsynet med norsk sivil luftfart og skal på en tilfredsstillende måte. Luftfartstilsynet dri- være en aktiv pådriver for sikker og samfunnsnyt- ver informasjonsarbeid overfor aktørene i luftfar- tig luftfart i tråd med regjeringens overordnede ten og samfunnet for øvrig. Andre sentrale opp- transportpolitiske målsettinger. gaver er knyttet til å utvikle og oppdatere regel- En sentral oppgave for Luftfartstilsynet er å verk, samt å yte god service som sakkyndig innen- bidra til at aktørene i sivil luftfart oppfyller gjel- for luftfartsområdet. Det er en prioritert oppgave dende regelverk på området. Luftfartstilsynet å påvirke utviklingen av internasjonale regler på 40 Prop. 1 S 2013–2014 Samferdselsdepartementet luftfartens område, herunder å delta i internasjo- bevilgningen skal bl.a. dekke kostnader ved økt nale fora med særlig betydning for norsk luftfart. tilsynsaktivitet innenfor områdene flyplass og fly- Tilsynet har også samarbeid og dialog med For- sikring, jf. kap. 4313, post 01. svaret for å sikre en best mulig koordinering mel- Luftfartstilsynet hadde 178 tilsatte pr. 1. mars lom sivil og militær luftfart. 2013. Det foreslås bevilget 194 mill. kr, en økning på 4,2 mill. kr fra saldert budsjett 2013. Økningen i

Kap. 4313 Luftfartstilsynet

(i 1 000 kr) Saldert Regnskap budsjett Forslag Post Betegnelse 2012 2013 2014 01 Gebyrinntekter 116 558 140 400 138 800 02 Refusjon av diverse utgifter 9 961 16 Refusjon av foreldrepenger 601 17 Refusjon lærlinger 31 18 Refusjon av sykepenger 1 904 Sum kap. 4313 129 055 140 400 138 800

slått noen endringer. Det ble bl.a. anbefalt at kost- Post 01 Gebyrinntekter nader knyttet til kompetanseheving ikke skal dek- Luftfartstilsynets inntekter kommer i all hovedsak kes av gebyrer, selv om kompetansebehovet er fra gebyrer for adgangskontroll og tilsyn med luft- knyttet til tilsynsvirksomhet. På denne bakgrunn fartøy, luftfartsselskaper, verksteder, lufthavner er anslaget for gebyrinntekter redusert med 8 mv. mill. kr. Det vises også til omtale i Prop. 1 LS I 2014 budsjetteres det med 138,8 mill. kr i (2013 – 2014) Skatter, avgifter og toll 2014. gebyrinntekter. Tilsynsaktiviteten innenfor områdene flyplass Det legges opp til at den delen av Luftfartstil- og flysikring øker, noe som også øker Luftfartstil- synets virksomhet som kan relateres til tilsyns- synets kostnader. Anslaget for gebyrinntekter er virksomhet, skal finansieres ved gebyrer. Vista derfor økt med 1,5 mill. kr. Analyse AS har vurdert Luftfartstilsynets system Luftfartstilsynets kostnader med å føre tilsyn for gebyrfinansiering i lys av retningslinjene for med luftsporten dekkes ikke av næringen. Dette gebyr- og avgiftsfinansiering av statlige myndig- har sammenheng med at luftsportens aktører hetshandlinger. Utredningen viser at dagens sys- anses å ikke ha økonomisk bæreevne til å dekke tem for gebyrfinansiering i det store og hele er i disse kostnadene. samsvar med retningslinjene, men det ble fore-

Kap. 1314 Statens havarikommisjon for transport

(i 1 000 kr) Saldert Regnskap budsjett Forslag Post Betegnelse 2012 2013 2014 01 Driftsutgifter 60 417 62 500 63 400 Sum kap. 1314 60 417 62 500 63 400 2013–2014 Prop. 1 S 41 Samferdselsdepartementet

Videre skal havarikommisjonen gjennom uavhen- Post 01 Driftsutgifter gige undersøkelser av sjøulykker og arbeidsulyk- I tråd med det overordnede målet for transportpo- ker om bord på skip bidra til å øke sikkerheten i litikken, som er å tilby et effektivt, tilgjengelig, sjøfarten. sikkert og miljøvennlig transportsystem, skal Sta- Det foreslås å bevilge 63,4 mill. kr, om lag tens havarikommisjon for transport gjennom uav- samme nivå som i saldert budsjett 2013. hengige undersøkelser av ulykker og alvorlige Statens havarikommisjon for transport hadde hendelser i luftfarts-, jernbane- og vegsektoren 40 tilsatte pr. 1. mars 2013. bidra til å øke sikkerheten i disse sektorene.

Kap. 4312 Oslo Lufthavn AS

(i 1 000 kr) Saldert Regnskap budsjett Forslag Post Betegnelse 2012 2013 2014 90 Avdrag på lån 444 370 444 400 444 400 Sum kap. 4312 444 370 444 400 444 400

 Post 90 Avdrag på lån  Utbyggingen av Oslo lufthavn, Gardermoen, ble i  sin tid finansiert gjennom et lån fra staten til Oslo  lufthavn AS. Det årlige avdragsbeløpet utgjør 444,4 mill. kr.

Kap. 5619 Renter av lån til Oslo Lufthavn AS

(i 1 000 kr) Saldert Regnskap budsjett Forslag Post Betegnelse 2012 2013 2014 80 Renter 198 381 157 800 116 300 Sum kap. 5619 198 381 157 800 116 300

 Post 80 Renter  I henhold til vilkårene i låneavtalen mellom staten  og Oslo Lufthavn AS er det lagt til grunn at renter  av statens lån til selskapet vil utgjøre 116,3 mill. kr i 2014.

Kap. 5622 Aksjer i Avinor AS

(i 1 000 kr) Saldert Regnskap budsjett Forslag Post Betegnelse 2012 2013 2014 85 Utbytte 421 800 438 000 478 000 Sum kap. 5622 421 800 438 000 478 000 42 Prop. 1 S 2013–2014 Samferdselsdepartementet

Prop. 111 S/Innst. 375 S (2011 – 2012). Denne Post 85 Utbytte utbyttepolitikken videreføres, jf. Meld. St. 38/ I 2009 ble det fastsatt en utbyttepolitikk som inne- Innst. S 492 S (2012 – 2013). I tråd med dette fore- bar et forventet utbytte på 50 pst. av årsresultatet i slås det budsjettert med et utbytte fra Avinor AS konsernet etter skatt, men at det skulle tas hensyn på 478 mill. kr i 2014. Endelig utbytte fastsettes på til de spesielle utfordringene Avinor da hadde, jf. generalforsamlingen i 2014. 2013–2014 Prop. 1 S 43 Samferdselsdepartementet

Programkategori 21.30 Vegformål

Oversikt over budsjettforslaget Utgifter under programkategori 21.30 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr) Saldert Regnskap budsjett Forslag Pst. endr. Kap. Betegnelse 20121 20131 2014 13/14 1320 Statens vegvesen 17 204 502 21 037 300 22 742 000 8,1 Sum kategori 21.30 17 204 502 21 037 300 22 742 000 8,1

1 Regnskap 2012 og saldert budsjett 2013 kan ikke sammenliknes direkte siden Statens vegvesen i Prop. 1 S (2012 – 2013) fikk en samlet kompensasjon på om lag 3,2 mrd. kr som følge av opphevelsen av vegfritaket i merverdiavgiftsloven.

Inntekter under programkategori 21.30 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr) Saldert Regnskap budsjett Forslag Pst. endr. Kap. Betegnelse 2012 2013 2014 13/14 4320 Statens vegvesen 771 564 505 100 522 800 3,5 4322 Svinesundsforbindelsen AS 20 000 25 000 25 000 0,0 5624 Renter av Svinesundsforbindelsen AS 32 973 32 000 30 000 -6,3 Sum kategori 21.30 824 537 562 100 577 800 2,8

Målene for transportpolitikken er trukket opp i 21,1 pst. av den økonomiske rammen for første Meld. St. 26 (2012 – 2013) Nasjonal transportplan fireårsperiode i Nasjonal transportplan 2014 – 2014 – 2023, jf. Innst. 450 S (2012 – 2013). 2023. Innsatsen til drift og vedlikehold og utbygging For trafikant- og kjøretøyområdet videreføres av infrastruktur har økt betydelig over flere år. I aktivitetsnivået fra 2013. Midler til drift prioriteres Nasjonal transportplan 2014 – 2023 er det lagt opp slik at dagens standard opprettholdes, men med til ytterligere å øke innsatsen på å bedre transport- noe høyere standard for vinterdrift, drenering og systemet. De økte bevilgningene vil fases inn vegoppmerking i driftskontrakter som gjelder fra gradvis i planperioden. Behovet for å oppruste og 1. september 2013 og 1. september 2014. Det vil utbygge vegnettet er fortsatt stort. Et moderne og bli lagt asfalt om lag i samme omfang som i 2013. framtidsrettet transportsystem vil gjøre trafikkav- Regjeringen forutsetter at opptrapping av ram- viklingen enklere, raskere og sikrere og bidra til å mene vil stanse veksten i forfallet tidlig i perioden styrke næringslivets konkurransekraft, bedre 2014 – 2023, samt at forfallet vil reduseres i løpet bymiljøet og fremme regional utvikling. En robust av perioden. infrastruktur med god standard og fortsatt høy Aktivitetsnivået for investeringer er høyt ved innsats på trafikant- og kjøretøyområdet vil bedre inngangen til 2014 og innebærer betydelige bin- trafikksikkerheten. dinger for å følge opp vedtatte prosjekter. Rasjo- Budsjettforslaget for 2014 for Statens vegve- nell anleggsdrift for vedtatte prosjekter priorite- sen på 22 742 mill. kr innebærer en oppfølging på res. Det legges likevel opp til anleggsstart eller 44 Prop. 1 S 2013–2014 Samferdselsdepartementet forberedende arbeider på flere større prosjekter i strekningene er det behov for å bygge ut til to-, 2014. Videre prioriteres midler til programområ- tre- eller fire-felts veg med fysisk skille mellom dene og fornying, bl.a. til opprusting av tunneler. kjøreretningene. Som oppfølging av Nasjonal transportplan Stengte veger fører til ekstra kostnader og 2014 – 2023 er det satt av 500 mill. kr til opprusting ulemper for næringslivet. Fjelloverganger med av fylkesveger. Midlene bevilges som del av ram- ustabile kjøreforhold vinterstid og skredutsatte metilskuddet over Kommunal- og regionaldepar- strekninger fører til redusert framkommelighet tementets budsjett. deler av året. Selv om antallet stengninger ventes redusert som følge av tiltak på vegnettet, skyldes de fleste stengningene forhold som det er vanske- Tilstandsvurdering og hovedutfordringer lig å gardere seg mot, som uvær, skred og tra- Vegnettet skal gi effektive transportløsninger for fikkuhell. Vinteren 2012/2013 var sentrale befolkning og næringsliv, binde regioner og lands- vegstrekninger for godstransporten periodevis deler sammen og knytte Norge til utlandet. I de stengt. Det gjaldt bl.a. strekningene E16 over File- største byene er det viktig å utvikle et hovedveg- fjell som var stengt i til sammen 30 timer, rv 7 over nett som leder trafikken utenom bykjerner. Hardangervidda som var stengt i til sammen 242 Satsingen som regjeringen la opp til i Nasjonal timer og E134 Haukelifjell som var stengt i til transportplan 2010 – 2019, har gitt god måloppnå- sammen 35 timer. else i form av reisetidsreduksjoner på riksvegnet- For å sikre framkommelighet på vinterstid har tet, styrket framkommelighet for lokal kollektiv- Statens vegvesen økt beredskap i utekontrollvirk- transport og for syklende og gående, bedre tra- somheten på dager hvor det er varslet vanskelig fikksikkerhet og et mer universelt utformet og til- føre. Dersom forholdene tilsier det, kan tidsbe- gjengelig transportsystem. grenset kjøreforbud ilegges og veger stenges. Det Det er fremdeles store utfordringer med å er videre etablert tiltak for å styrke samhandling utvikle et sikkert, miljøvennlig og universelt utfor- mellom de som drifter vegen, og utekontrollen i met vegsystem som har nødvendig kapasitet og Statens vegvesen. kvalitet. Dette forsterkes gjennom inntektsvekst For vinterdriften er det innført høyere stan- og befolkningsvekst som fører til mer person- og dard for kontrakter som gjelder fra 2013. Dette godstransport. Spesielt gir dette store utfordrin- omfatter krav om kontinuerlig brøyting under ger for transportavviklingen i de største byene. snøvær for veger der det ikke er krav om bar veg I Nasjonal transportplan 2014 – 2023 har regje- om vinteren og økte krav til friksjon/strøing på ringen lagt til grunn et mål om at veksten i person- snø- og isdekke. transporten i storbyområdene skal tas med kollek- Forfallet på vegnettet øker sannsynligheten tivtransport, sykkel og gange. Gående og for at det oppstår akutte skader som må utbedres. syklende må sikres god og sikker framkommelig- Skadeutviklingen vil føre til økte kostnader på sikt het. Samtidig må det utvikles et kollektivtilbud fordi reparasjonene vil bli mer omfattende jo len- med høy kvalitet og kapasitet. Arealbruken må bli ger en venter med å utføre disse. Forfallet fører til mer konsentrert og bygge opp under kollektiv- høyere kostnader til drift, bl.a. fordi spor og ujevn- knutepunktene, slik at andelen miljøvennlige rei- heter gjør det vanskeligere å holde vegene frie for ser kan øke. snø og is. Riksvegene er hovedårene i vegtransportsys- Regjeringen prioriterer i Nasjonal transport- temet, og utgjør om lag 10 500 km veg med 16 fer- plan 2014 – 2023 å øke satsingen på fornying og jesamband. Av den samlede lengden på riks- og vedlikehold for å øke påliteligheten og driftssik- fylkesvegnettet utgjør riksvegene om lag 20 pst., kerheten. Veksten i forfallet på vegnettet vil stan- men står for om lag halvparten av vegtrafikkarbei- ses tidlig i perioden, og forfallet vil bli redusert i det. For næringstransportene med tunge kjøretøy løpet av perioden. Forfallet skyldes et etterslep i er andelen om lag 65 pst. vedlikeholdet som i stor grad er knyttet til tunne- Ved utgangen av 2013 vil 540 km av riksveg- lene. Riksvegnettet omfatter bl.a. 500 tunneler. nettet være firefelts veg, og det vil være bygd For mange av disse er det behov for å gjennom- midtrekkverk på 240 km to- eller tre-felts veger. føre omfattende tiltak. Kostnadene for tiltak i tun- Det er fortsatt store utfordringer og behov knyttet neler er beregnet til å utgjøre i størrelsesorden til å få en tilfredsstillende vegstandard. Om lag 16 – 26 mrd. kr. I årene fram mot 2019 vil det bli 1 700 km eller 16 pst. av riksvegnettet har for smal gjennomført betydelige tiltak i de om lag 200 riks- vegbredde ut fra kravene til tofelts veg med gul vegtunnelene med en lengde mer enn 500 meter midtlinje i vegnormalene. På de mest trafikkerte som har mangler etter tunnelsikkerhets- og elek- 2013–2014 Prop. 1 S 45 Samferdselsdepartementet troforskriftene, jf. nærmere omtale under Mål og Selv små hastighetsforandringer har stor betyd- prioriteringer. ning for antall alvorlige ulykker og muligheten for Ekstremvær, flom og skred gjør stor skade å oppnå en varig reduksjon i antall drepte og hardt også i områder som tidligere har blitt vurdert som skadde i tråd med nullvisjonen. Høyere fart gir i forholdsvis sikre. Dette får store konsekvenser for tillegg mer støy og luftforurensing. Regjeringen samfunnet. De ventede klimaendringene vil kreve ønsker derfor ikke å øke fartsgrensene på det nor- økt innsats til forebyggende investeringer, drifts- ske vegnettet. og vedlikeholdstiltak, beredskap og krisehåndte- I trafikksikkerhetsarbeidet må det arbeides ring. For å sikre liv, helse og samfunnsinvesterin- både med tiltak som kan påvirke trafikantenes ger er det viktig å bygge opp et felles grunnlag for atferd, fysiske tiltak på vegnettet og kjøretøyret- klimatilpasning i samarbeid med alle offentlige tede tiltak. institusjoner og andre samfunnsaktører i arealfor- Statens vegvesens nye forskningsprogram om valtningen. Eksempelvis er det etablert et prosjekt trafikksikkerhet vil bl.a. se på hvordan trafikante- «Naturfare – infrastruktur, flom og skred» (NIFS). nes atferd påvirker trafikksikkerheten, slik at Dette har gitt grunnlag for faglig utvikling og effektive tiltak kan gjennomføres. bedre samarbeid om klimarelaterte hendelser og Økt trafikk og økt vegutbygging øker klima- krisesituasjoner mellom Jernbaneverket, Norges gassutslippene og presset på naturen. Konsekven- vassdrags- og energidirektorat og Statens vegve- sene av klimagassutslipp og reduksjon av natur- sen. Prosjektet blir sluttført i 2015. Resultater som mangfold er skader som i liten grad lar seg repa- ikke allerede er implementert, vil implementeres rere. Disse utfordringene skal sammen med hen- fortløpende. synet til dyrket jord vektlegges spesielt i planleg- I Nasjonal transportplan 2014 – 2023 legger ging, utbygging og drift av vegene. regjeringen opp til at hvert ferjesamband blir vur- Klimagassutslippene fra vegtrafikken utgjør dert individuelt ved ny utlysning av kontraktene. om lag 19 pst. av de totale norske utslippene. Trafikkveksten i enkelte samband har vært høy- Utslippene fra vegtrafikken har økt med 30 pst. ere enn forutsatt da kontraktene med ferjeselska- siden 1990 og har de siste årene ligget stabilt på pene ble inngått. Det vil bli en utfordring i tiden om lag 10 mill. tonn. I samme periode har antall framover å tilpasse tilbudet til den økte trafikken. kjørte kilometer økt med om lag 50 pst. Energi- og Ved vurdering av forbedret service vil økt fre- utslippseffektiviteten blir stadig bedre for både kvens på de mest trafikkerte strekningene priori- personbiler og tunge biler, men dette motvirkes teres. Det vil bli lagt vekt på næringslivets behov. av større kjørelengde, tyngre last, mer bykjøring Et målrettet trafikksikkerhetsarbeid de siste m.m. Utslippene fra tunge kjøretøy har økt med i årene gir resultater. Det har vært en stabil ned- størrelsesorden 60 pst. fra 1990. gang i antall hardt skadde og drepte i vegtrafik- Dårlig luftkvalitet forekommer først og fremst ken. I 2012 omkom 145 personer i trafikkulykker, i de største byene om vinteren, og vegtrafikk er mens 699 ble hardt skadd. Utviklingen fra januar den viktigste årsaken. Utslippene fra hvert enkelt til og med august 2013 viser en økning i antall kjøretøy er vesentlig redusert de siste 20 årene, drepte og hardt skadde sammenliknet med tilsva- men i enkelte byer er det fortsatt periodevis kon- rende periode i 2012, men likevel lavere enn gjen- sentrasjoner av NO2 og svevestøv (PM10) over nomsnittstallet for perioden 2005 – 2012. forurensingsforskriftens krav. Nesten 40 pst. av alle ulykkene med drepte og Analyser fra Transportøkonomisk institutt og hardt skadde skjer på riksvegnettet og vel 60 pst. Norsk institutt for luftforskning viser at nyere die- på fylkesveger og kommunale veger. Innsatsen fra selbiler er en vesentlig utslippskilde og at NO2- stat, fylkeskommune og kommune er derfor av nivået i enkelte norske byer i perioder vil være stor betydning for ulykkesutviklingen. De domi- relativt høyt fram til rundt 2015 for deretter å nerende ulykkestypene er møteulykker på riks- synke. Andel dieselbiler er redusert fra nær 75 vegnettet, utforkjøringsulykker på fylkesvegnettet pst. til om lag 50 pst. i 2013. Fra 2014 innføres og ulykker med gående på det kommunale veg- strengere utslippskrav ved typegodkjenning av nettet. nye biler som gradvis vil bidra til at utslippene Analyser av dødsulykkene viser at høy fart og reduseres, slik at forurensningsforskriftens krav bruk av rusmidler er viktige årsaker til ulykkene. oppfylles en gang mellom 2020 og 2025. Manglende bruk av bilbelte er en vesentlig faktor Vegtrafikken er fortsatt den største kilden til for alvorlighetsgraden av utfallet av ulykken. støyplage. Støymålene er vanskelige å overholde. Andre faktorer som kan medvirke til ulykker, er Antall personer som er utsatt for støy over 55 dB forhold knyttet til vegen og involverte kjøretøy. utendørs ved bolig, har økt med rundt 225 000 46 Prop. 1 S 2013–2014 Samferdselsdepartementet siden 1999, dvs. en økning på om lag 22 pst. 2012/2013 brukerundersøkelser for å måle trafi- Økningen skyldes i hovedsak trafikkvekst, økt kantenes tilfredshet med drift og vedlikehold av tungtrafikk og økt boligbygging langs vegnettet. hovedvegene. Tilsvarende undersøkelser ble sist Totalt er 1,2 mill. personer utsatt for utendørs støy gjennomført i 2009. Trafikantene var jevnt over over 55 dB. Statens vegvesen beregner hvor mer tilfreds med forholdene i 2012 enn i 2009. Det mange som er utsatt for støy over forurensnings- er størst forbedring for vegdekker, siktforhold og forskriftens krav om maksimalt 42 dB innendørs- brøyting. støy fram til 2017, og gjennomfører fortløpende til- Til vedlikehold av vegdekker og vegfunda- tak for disse. ment ble det i 2012 benyttet om lag 870 mill. kr. En hovedutfordring i byområdene er å gjen- Om lag 1 000 km veg, inkludert gang- og sykkel- nomføre en arealdisponering som gir fortetting. veger, fikk nytt asfaltdekke. Dette var noe mer Dette vil bygge opp under målet om mer miljø- enn forutsatt i budsjettet for 2012. vennlig transport og utnytte dagens infrastruktur Statens vegvesen har i sin vedlikeholdsstan- på en mest mulig effektiv måte. I tråd med Meld. dard satt mål for vegdekkenes kvalitet gjennom St. 34 (2012 – 2013) Folkehelsemeldingen, vil sam- krav til jevnhet og spordybde. Andelen av vegdek- ferdselsmyndighetene bidra i holdningsskapende ker på riksvegnettet som har bra eller meget bra arbeid for å fremme økt bevissthet om fordeler standard, økte fra 71 pst. i 2011 til 73 pst. i 2012. ved sykling og gange, og med tiltak for å påvirke I 2012 ble til sammen om lag 43 km nye riks- ulike befolkningsgrupper til å gå eller sykle mer. vegstrekninger åpnet for trafikk. Følgende større Det meste av transportsystemet ble bygd før prosjekter med kostnad over 100 mill. kr ble det var krav om universell utforming. Behovet for åpnet: oppgraderinger og ombygginger er derfor omfat- – E6 Øyer – Tretten i Oppland. Prosjektet har tende. Det er om lag 6 500 bussholdeplasser og omfattet bygging av ny veg, delvis i ny trasé og kollektivknutepunkt på riksvegnettet, og en delvis gjennom utvidelse av eksisterende trasé, vesentlig del av disse må oppgraderes for å bli uni- på en om lag 13 km lang ulykkesutsatt strek- verselt utformet. Det er betydelige utfordringer ning på E6. Prosjektet omfattet utbygging til med å gjøre hele reisekjeder universelt utformet tofelts veg med forbikjøringsfelt, samt en om og tilgjengelige hele året. lag 4 km lang tunnel. Prosjektet har medført en Det har vært en betydelig økning i ressursinn- innkorting av E6 på om lag 2 km. Prosjektet E6 satsen til transportsektoren i en rekke år. Med økt Øyer – Tretten i Oppland var forutsatt åpnet i aktivitet og flere oppgaver for Statens vegvesen 2013, men ble forsert og åpnet for trafikk i har det vært nødvendig å øke bemanningen. Kjøp 2012. av kapasitet fra eksterne leverandører, bl.a. for å – E18 Sky – Langangen i Vestfold og Telemark. produsere planer og forestå byggherrerelaterte Prosjektet har omfattet bygging av 9,5 km ny oppgaver, har også økt. Med den økte aktiviteten i firefelts veg, planskilte kryss og tosidig raste- Nasjonal transportplan 2014 – 2023 vil det være en plass. E18 på strekningen var svært ulykkesut- utfordring å rekruttere rett kompetanse og sikre satt og hadde stedvis noe av den dårligste stan- tilstrekkelig kapasitet. darden på E18 mellom Oslo og Kristiansand. Statens vegvesen skal utnytte de midler som – E39 Torvund – Teigen i Sogn og Fjordane. Pro- stilles til rådighet, på en mest mulig effektiv måte. sjektet har omfattet 5,5 km ombygget trasé, I Nasjonal transportplan 2014 – 2023 er det lagt inkludert en ny tunnel på 2,6 km. Prosjektet klare føringer om at etatene skal effektivisere 10 – har gitt en innkorting av E39 på om lag 1 km. 15 pst. av kostnadene knyttet til egen virksomhet, – E39 Kvivsvegen i Sogn og Fjordane og Møre og målt mot en forventet utvikling av disse kostna- Romsdal. Prosjektet inngår i E39 Kyststamve- dene uten effektiviseringstiltak. Det vises til nær- gen og omfattet omlegging av E39 i ny trasé mere omtale av effektivisering under Del III gjennom Kviven med bygging av vel 17 km ny Omtale av viktige oppfølgingsområde. veg fra Grodås i Hornindal kommune til Geitvika i Volda kommune. Resultatrapport 2012 – Rv 70 Brunneset – Øygarden i Møre og Romsdal. Prosjektet har omfattet bygging av tunnel samt Framkommelighet oppgradering av eksisterende veg på en om lag Driften av vegnettet i 2012 er i hovedsak gjennom- 4,6 km lang strekning. Prosjektet har også ført i henhold til den standarden som var forutsatt omfattet bygging av gang- og sykkelveg. i Nasjonal transportplan 2010 – 2019. Statens veg- – Rv 510 Solasplitten i Rogaland. Prosjektet inn- vesen gjennomførte høsten 2012 og vinteren går i Nord-Jærenpakken og har omfattet byg- 2013–2014 Prop. 1 S 47 Samferdselsdepartementet

ging av en ny veglenke mellom E39, Stavanger transportplan 2010 – 2019 for åpningstid og fre- lufthavn Sola og stamnetthavnen i Risavika. kvens, mens 15 oppfylte målene om å komme med – Rv 706 Dortealyst – Stavne i Sør-Trøndelag. ønsket avgang. Prosjektet inngår i Miljøpakken for transport i Trondheim og har omfattet bygging av 420 m ny veg på strekningen Dortealyst – Stavne, Trafikksikkerhet samt gang- og sykkelveger og kollektivfelt. I 2012 ble 844 hardt skadd eller drept i vegtrafikk- Prosjektet inngår i planene for utbygging av ulykker på riksvegnettet, det vil si tre færre enn i hovedvegnettet rundt Trondheim og vil med- 2011. 145 personer omkom, en nedgang på 23 virke til at gjennomgangstrafikken kan føres sammenliknet med 2011, mens antall hardt utenom Trondheim sentrum. skadde økte med 20. Siden 1970 er tallet på omkomne i vegtrafikken redusert med nærmere Rehabilitering av E16 Nestunnelen i Buskerud er 75 pst. og antall hardt skadde med om lag 85 pst. som varslet i Prop. 1 S (2012 – 2013) forsinket og Av de som omkom i bilulykker i 2012, var det tunnelen åpnes først for trafikk i 2013. 41 pst. som ikke brukte bilbelte, mens høy fart var Målet for 2012 var å åpne 11 km firefelts veg en medvirkende faktor i 28 pst. av dødsulykkene. for trafikk. Det ble åpnet 10,5 km. Gjennomførin- 46 pst. av alle kjøretøy som passerte utvalgte gen av E39 Klepland – Tangvall i Søgne i Vest- målepunkt, hadde fart over fartsgrensen. Forhold Agder ble forsinket bl.a. på grunn av en tidkre- knyttet til vegen, som vegens linjeføring, sikthind- vende grunnervervsprosess. ringer og mangelfull skilting og oppmerking, ble I Prop. 1 S (2011 – 2012) var det satt som mål å vurdert å være medvirkende årsak til om lag 30 utbedre 5 rasutsatte punkter/strekninger. Det ble pst. av dødsulykkene. Den menneskelige fakto- utbedret 10 punkter/strekninger. ren, herunder individuelle adferdsvalg, var en I Prop. 1 S (2011 – 2012) var det satt som mål å medvirkende faktor i om lag 60 pst. av dødsulyk- utbedre og breddeutvide 15 km riksveg slik at det kene i trafikken. tilfredsstilte kravet til gul midtlinje. Det ble utbe- Statens vegvesen gjennomførte i 2012 tiltak dret og breddeutvidet 31 km. som var beregnet å gi 11 færre drepte og hardt I 2012 ble det etablert 37 km gang- og sykkel- skadde. veger og sykkelfelt, mens målet var 33 km. Fram- I 2012 ble det bygd midtrekkverk på 29 km to- drift for enkelte prosjekt ble forsert. og trefelts riksveger, mens målet var 17 km. Flere Ved utgangen av 2012 oppfylte 12 av 18 riks- prosjekt ble forsert, bl.a. på E18 i Aust-Agder. vegferjesamband målene som var satt i Nasjonal Sammen med 10,5 km nye firefelts veger ga dette

6000 600

5000 500

4000 400

3000 300 Drepte

2000 200 Drepte + hardt skadde

1000 100

0 0 2011 2011 1970 1971 1972 1973 1974 1976 1977 1978 1979 1980 1981 1982 1983 1984 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2006 2007 2008 2009 2010 2012 1975 1985 1995 2005

Drepte og hardt skadde Drepte

Figur 3.3 Utvikling i antall drepte og hardt skadde etter 1970 48 Prop. 1 S 2013–2014 Samferdselsdepartementet nesten 40 km nye riksveger i 2012 med atskilte utferdiget vedtak om pålegg, advarsel eller tilba- kjøreretninger. kekalling av godkjenning overfor trafikklærere og Forsterket midtoppmerking er et tiltak som faglige ledere knyttet til opplæringsinstitusjonene. bl.a. skaper større avstand mellom motgående Det ble videre gjennomført 1 068 tilsyn på kjøre- kjøretøy. Tiltaket er et godt alternativ til midtrekk- tøyområdet, og 235 fikk pålegg, ilagt advarsel eller verk på eksisterende veg, der midtrekkverk av godkjenningen tilbakekalt. ulike grunner ikke er aktuelt. I 2012 ble det eta- Basert på Statens vegvesens kartlegginger, blert forsterket midtoppmerking på 70 km veg, gjennomførte tilsyn og eksterne undersøkelser som var 45 km mer enn målet. Enkelte prosjekter har det i 2012 vært gjennomført møter og samlin- ble forsert. Videre la Statens vegvesen mer veg- ger med trafikkskolene om intensjoner og innhold dekker enn opprinnelig planlagt, hvor forsterket i obligatoriske deler av føreropplæringen. midtoppmerking ble utført samtidig. Strekningsvis automatisk trafikkontroll (ATK) ble innført som en permanent ordning i 2011, og Miljø ved utgangen av 2012 var dette installert på 13 I 2012 lå de beregnede klimagassutslippene fra strekninger på riks- og fylkesveg. vegtrafikken om lag på samme nivå som i 2011. Statens vegvesens tilstandsundersøkelser Utslippene fra nye personbiler er redusert med 27 viser at bilbeltebruken i tettbygde strøk var på 93 pst. fra 2006 til 2012. pst. i 2012 som er samme nivå som i 2011. Utenfor I de største byene er det en utfordring å over- tettbygde strøk var det en reduksjon fra 95 pst. til holde forurensingsforskriftens krav til luftkvalitet 94 pst. Undersøkelsen omfatter lette kjøretøy og for NO2. I 2012 ble det rapportert om overskridel- gjelder både førere og passasjerer. Statens vegve- ser i Oslo og Bergen. sen har i sitt handlingsprogram for 2010 – 2013 satt Målinger av luftkvalitet i 2012 viste at foru- som mål at bruken av bilbelte i 2014 skal være rensningsforskriftens krav for svevestøv (PM10) minimum 92 pst. i tettbygde strøk og 95 pst. uten- ble overskredet i Trondheim. I de andre byene for tettbygde strøk. der det måles luftkvalitet, var det ikke overskridel- Krav til antall kjøre- og hviletidskontroller er ser. Piggfriandelen økte noe i Oslo og i Bergen fra fastsatt gjennom EU-direktiv. Kontrollene gjen- 2011 til 2012, men gikk ned i Trondheim. I 2012/ nomføres ved at det for hver kontrollerte sjåfør 2013-sesongen var piggfriandelen i Oslo 86 pst. og kontrolleres et visst antall sjåførdøgn (en sam- Bergen 85 pst. Trondheim kommune vedtok å menhengende periode på inntil 24 timer hvor en avvikle piggdekkavgiften høsten 2010. Piggfrian- sjåfør er underlagt bestemmelsene om kjøre- og delen er redusert fra 80 pst. i 2010 til 65 pst. i hviletid). I 2012 ble kravet til antall kontroller 2012. Statlige miljømyndigheter har pålagt nådd ved at det ble gjennomført kontroll av om lag anleggseierne i Trondheim å samarbeide om å 140 000 sjåførdøgn langs veg og 240 000 i bedrift. løse problemet med tidvis dårlig luftkvalitet i Av 8 106 kontrollerte sjåfører ble 1 303 anmeldt byen. Innen fristen forelå en liste hvor det er enig- for ett eller flere alvorlige brudd på bestemmel- het om 11 tiltak. Gjeninnføring av piggdekkgebyr sene. Til sammenlikning ble det i 2011 kontrollert er ikke blant disse tiltakene, men kommunen og 9 389 sjåfører, og 1 284 ble anmeldt. Statens vegvesen vil følge luftkvaliteten nøye og I 2012 var de store atferdskampanjene innen- gebyr skal vurderes blant flere virkemidler mot for trafikksikkerhet rettet mot fart og fartsrela- svevestøv. terte ulykker og bruk av bilbelte. I 2012 kartla Statens vegvesen utendørs støy- Tilsynsvirksomheten i Statens vegvesen innen nivå for alle veger i de største byområdene og for trafikant- og kjøretøyområdet er hovedsakelig ret- hovedvegnettet i resten av landet i henhold til for- tet mot godkjente opplæringsinstitusjoner (tra- urensingsforskriften. Resultatet fra kartleggingen fikkskoler og læresteder for yrkessjåførutdanning inngår som grunnlag for kommunevise handlings- m.m.), godkjente kjøretøyverksteder og kontroll- planer mot støy som blir ferdig i 2013. Det ble i organ for periodisk kjøretøykontroll. Statens veg- 2012 utført tiltak på 67 boliger langs riksveg med vesen har i stadig større grad målrettet tilsyns- innendørs støynivå over forskriftens grenseverdi virksomheten for å avdekke kritiske feil, brudd og på 42 dB. mangler. Ulovlig verksteddrift og aktører som Saltforbruket var mellom 60 000 og 100 000 ulovlig tilbyr føreropplæring, øker i omfang. Dette tonn i året i perioden 1993 til 2002/2003. Deretter er utfordrende å håndtere. økte forbruket til rundt 200 000 tonn fram til Det ble gjennomført 605 tilsyn med opplæ- 2008/2009. Vinteren 2012/2013 gikk forbruket ringsinstitusjoner i 2012. I 164 tilfeller ble det opp til om lag 215 000 tonn. Statens vegvesen 2013–2014 Prop. 1 S 49 Samferdselsdepartementet

arbeider for å redusere saltbruken på vegnettet og på om lag 1 800 tonn CO2 og 18 tonn NOx i året. foretar årlige målinger av vannkvaliteten langs Det totale energiforbruket vil samtidig reduseres riksvegnettet. Mengden salt vil variere noe med med mer enn 50 pst. været i de ulike årene. Andelen av vegnettet som Fra 2006 til 2011 gikk utslipp av NOx fra fer- inngår i «bar veg strategi» har økt noe og bidrar jedriften ned med om lag 15 pst. samtidig som således til å øke bruken av salt. transportarbeidet med ferjer økte med om lag 6 Det var ikke inngrep i, eller nærføring til, pst. Sentrale bidrag for å oppnå denne reduksjo- nasjonalparker og landskapsvernområder som nen kommer fra regjeringens satsing på gassdrift, følge av nye riksveganlegg i 2012. Det var nærfø- strengere krav til NOx-utslipp i anbudskonkurran- ring til eller inngrep i 140 daa naturreservat på sene samt tiltak finansiert helt eller delvis gjen- grunn av at E6 Øyer – Tretten ble åpnet for trafikk nom NOx-fondet. Alle riksvegferjesamband trafik- i 2012 mot tidligere forutsatt i 2013. 36 kulturmin- keres i 2014 av ferjer som er innmeldt i NOx-fon- ner og 15 kulturmiljøer gikk tapt eller fikk redu- det. sert verdi som følge av nye veganlegg. Dette er fire kulturminner mer enn opprinnelig planlagt for 2012, og skyldes også den tidlige åpningen av E6 Universell utforming Øyer – Tretten. Antall konfliktpunkter mellom veg Universell utforming integreres i planlegging og og biologisk mangfold ble redusert med 38 i 2012, bygging av nye veganlegg. Arbeidet med å opp- som var i tråd med det planlagte. gradere holdeplasser og kollektivknutepunkt til Antall dekar dyrket jord som ble brukt til riks- universell utforming er omfattende og krever ofte vegformål, økte fra planlagt 155 daa til 260 daa. samarbeid mellom flere aktører. I 2012 ble 8 knu- fordi noen prosjekter ble forsert, bl.a. E6 Øyer – tepunkt langs riksveg universelt utformet, mens Tretten i Oppland. målet var å utbedre 13. Videre ble 162 holdeplas- Statens vegvesen utarbeidet og vedtok i 2012 ser langs riksveg universelt utformet, mens målet en egen strategi for å fremme god arkitektonisk var å utbedre 210. Avvikene skyldes hovedsakelig kvalitet. «Vakre vegers pris» ble delt ut til utbyg- forsinket planlegging, prosjektering og grunner- gingsprosjektet Bybanen i Bergen og til drift- og verv, samt at tiltak har blitt dyrere enn forutsatt. vedlikeholdet av Borgestadalléen i Skien. 36 av 37 riksvegferjer oppfylte i 2012 kravene I 2012 ble det inngått kontrakt om leveranse av til universell utforming. I anbudskonkurransene verdens første 100 pst. batteridrevne bilferje. som er gjennomført innenfor riksvegferjedriften Dette var en følge av Statens vegvesens utviklings- etter 2009, er det stilt krav til universell utforming konkurranse om levering av den mest energi- og som går lengre enn eksisterende forskriftskrav. miljøeffektive ferjen til sambandet E39 Lavik – Spesielt for samband med over 25 minutters over- Oppedal. Ferjen vil i drift ikke ha noe direkte fartstid er kravene skjerpet, bl.a. til utforming av utslipp til luft. En moderne konvensjonell ferje fra og atkomst til toalett og salong. rundt 2010 ville til sammenlikning hatt et utslipp 50 Prop. 1 S 2013–2014 Samferdselsdepartementet

Nærmere om budsjettforslaget Kap. 1320 Statens vegvesen

(i 1 000 kr) 1 2Saldert 1Regnskap budsjett 3Forslag Post Betegnelse 2012 2013 2014 23 Drift og vedlikehold av riksveger, trafikant- og kjøretøytilsyn m.m., kan overføres, kan nyttes under post 29, post 30, post 31 og post 72 8 296 713 8 844 500 9 347 000 25 Betalinger for arbeider utført før 2010 på de nye fylkesvegene 14 100 26 Vegtilsyn 8 497 15 500 16 000 29 Vederlag til OPS-prosjekter, kan overføres, kan nyttes under post 23 og post 30 401 625 411 000 433 000 30 Riksveginvesteringer, kan overføres, kan nyttes under post 23, post 29, post 31 og post 72 5 419 942 9 105 800 9 764 200 31 Skredsikring riksveger, kan overføres, kan nyttes under post 30 762 741 966 400 1 150 000 35 Vegutbygging i Bjørvika, kan overføres 329 996 101 400 18 000 36 E16 over Filefjell, kan overføres 226 002 173 900 377 000 37 E6 vest for Alta, kan overføres 361 908 202 900 380 000 61 Rentekompensasjon for transporttiltak i fylkene 109 726 140 000 176 700 62 Skredsikring fylkesveger, kan overføres 700 604 550 800 564 000 72 Kjøp av riksvegferjetjenester, kan overføres, kan nyttes under post 23 og post 30 572 648 525 100 516 100 Sum kap. 1320 17 204 502 21 037 300 22 742 000

1 Regnskap 2012 og saldert budsjett 2013 kan ikke sammenlignes direkte siden Statens vegvesen i Prop. 1 S for 2013 fikk en samlet kompensasjon på om lag 3,2 mrd. kr som følge av opphevelsen av vegfritaket i merverdiavgiftsloven fra 1. januar 2013. 2 Det er senere gjort følgende endringer: Post 23 er økt med 10 mill. kr, post 29 er økt med 24 mill. kr og post 30 er økt med 95 mill. kr, jf. Prop. 149 S/Innst. 470 S (2012 – 2013). 3 I 2014 foreslås det en kompensasjon på ytterligere 164 mill. kr på grunn av helårsvirkning av opphevelsen av vegfritaket i merverdiavgiftsloven.

Budsjettforslaget for 2014 for Statens vegvesen er Til investeringspostene 30, 31, 35, 36 og 37 totalt på 22 742,0 mill. kr som er en økning på foreslås bevilget til sammen 11 689,2 mill. kr. 1 704,7 mill. kr eller 8,1 pst. fra saldert budsjett Dette er en økning på 1 138,8 mill. kr eller 10,8 2013. Dette innebærer en oppfølging på 21,1 pst. pst. fra saldert budsjett for 2013. av den økonomiske rammen for den første fireårs- Til post 30 Riksveginvesteringer, foreslås det perioden i Nasjonal transportplan 2014 – 2023. Det bevilget 9 764,2 mill. kr som er en økning på 658,4 legges opp til en opptrapping utover i planperioden. mill. kr eller 7,2 pst. fra saldert budsjett 2013. Den foreslåtte bevilgningen til post 23 er på Til skredsikring foreslås det bevilget 1 714,0 9 347,0 mill. kr. Dette er en økning på 502,5 mill. mill. kr. Bevilgningen er fordelt med 1 150,0 mill. kr eller 5,7 pst. sammenliknet med saldert bud- kr til tiltak på riksvegnettet, post 31 Skredsikring sjett 2013. riksveger, og 564,0 mill. kr til post 62 Skredsikring Det foreslås bevilget 16,0 mill. kr til post 26 fylkesveger. For post 31 er det en økning på 183,6 Vegtilsyn, og 433 mill. kr til post 29 Vederlag til mill. kr eller 19,0 pst. sammenliknet med saldert OPS-prosjekter. budsjett 2013. For post 62 er det en økning på 13,2 2013–2014 Prop. 1 S 51 Samferdselsdepartementet mill. kr eller 2,4 pst. sammenliknet med saldert oden. Midler til drift prioriteres slik at dagens budsjett 2013. standard opprettholdes, men med noe høyere Den foreslåtte bevilgningen til post 35 Vegut- standard for vinterdrift, drenering og vegoppmer- bygging i Bjørvika, er på 18,0 mill. kr. Dette er en king i kontrakter med oppstart 1. september 2013 reduksjon på 82,2 pst. sammenliknet med saldert og 1. september 2014. Endringen i standarden budsjett 2013. ventes å gi bedre trafikksikkerhet og framkomme- Til post 36 E16 over Filefjell, foreslås det bevil- lighet for trafikantene. Effekten for trafikantene get 377,0 mill. kr som er en økning på 203,1 mill. vil gradvis øke når nye driftskontrakter inngås de kr eller 116,8 pst. fra saldert budsjett 2013. nærmeste årene. Det foreslås bevilget 380,0 mill. kr til post 37 Det vil bli lagt asfalt i om lag samme omfang i E6 vest for Alta, som er en økning på 177,1 mill. kr 2014 som i 2013. Forfallet i tunneler medfører eller 87,3 pst. fra saldert budsjett 2013. snarlige behov for tiltak. Arbeidet med å oppgra- Til post 61 Rentekompensasjon for transport- dere tunneler blir derfor prioritert. Det settes av tiltak i fylkene, foreslås det bevilget 176,7 mill. kr 280 mill. kr til den nyopprettede posten fornying som er en økning på 36,7 mill. kr eller 26,2 pst. fra under post 30 Riksveginvesteringer. Den største saldert budsjett 2013. Det gis ikke nye låneram- delen av disse midlene vil gå til tiltak i tunneler, mer fra og med 2014. Foreslått beløp i 2014 vil samtidig som midler til vedlikehold av tunneler dekke statens renteforpliktelser på rammer stilt til også prioriteres. Dette vil bidra til at det ikke opp- disposisjon i perioden 2010 – 2013. arbeides nytt forfall i tunnelene. I tillegg gjennom- Foreslått bevilgning til post 72 Kjøp av riksveg- føres det systematiske inspeksjoner av tunnelene ferjetjenester, er 516,1 mill. kr. Dette er en reduk- som skal bidra til rettidig vedlikehold. I 2014 fore- sjon på 9 mill. kr eller 1,7 pst. fra saldert budsjett slås det prioritert til sammen om lag 600 mill. kr til 2013. vedlikehold av og utbedrings- og fornyingstiltak i tunneler. Det vises til nærmere omtale av opprusting av tunneler under post 30 Riksveginveste- Mål og prioriteringer 2014 ringer. Det er et mål å utvikle et moderne og framtidsret- Aktivitetsnivået for investeringer er høyt ved tet transportsystem som gjør trafikkavviklingen inngangen til 2014 og innebærer betydelige bin- enklere, raskere og sikrere. Dette vil styrke dinger for å følge opp vedtatte prosjekter. Innenfor næringslivets konkurransekraft, bedre bymiljøet rammene på alle investeringspostene prioriteres og fremme regional utvikling. En robust infra- rasjonell anleggsdrift for vedtatte prosjekter. struktur med god standard og fortsatt høy innsats Det er i tillegg prioritert statlige midler til på trafikant- og kjøretøyområdet vil bedre trafikk- anleggsstart eller forberedende arbeider på en sikkerheten. Regjeringen vil utvikle transportsys- rekke nye prosjekter. I tillegg kan det bli aktuelt temet slik at de miljøskadelige virkningene blir med anleggsstart eller forberedende arbeider begrenset og bidra til at Norge på noe lengre sikt med bompenger på flere prosjekter. Det tas for omstilles til et lavutslippssamfunn. Transportsys- noen av prosjektene forbehold om Stortingets til- temet må utvikles slik at det i størst mulig grad slutning. kan benyttes av alle. Det er store utfordringer knyttet til vedlikeholdet av transportinfrastrukturen, og behovet for Oppfølging av Nasjonal transportplan midler er stort. I Nasjonal transportplan 2014 – Tabell 3.1 viser årlig gjennomsnitt av den økono- 2023 forutsettes det at innsatsen til drift og vedli- miske rammen for den første fireårsperioden i kehold skal trappes opp. Det er lagt til grunn at Nasjonal transportplan 2014 – 2023, forslag til veksten i forfallet vil stoppe tidlig i planperioden bevilgning for 2014 og oppfølging av rammen i 2014 – 2023 og at forfallet reduseres i løpet av peri- Nasjonal transportplan i pst. etter ett år. 52 Prop. 1 S 2013–2014 Samferdselsdepartementet

Tabell 3.1 Oppfølging av Nasjonal transportplan

Gjennom- snittlig NTP- Oppfølg-ning ramme pr. år Forslag av NTP etter Post Betegnelse for 2014 – 2017 2014 ett år i pst. 23 Drift og vedlikehold av riksveger, trafikant- og kjøretøytilsyn m.m. 9 723,0 9 347,0 24,0 26 Vegtilsyn 17,0 16,0 24,2 29 Vederlag til OPS-prosjekter 473,0 433,0 22,9 30 Riksveginvesteringer 13 594,0 9 764,2 18,0 31 Skredsikring riksveger 930,0 1 150,0 30,9 36 E16 over Filefjell 486,0 377,0 19,4 37 E6 vest for Alta 331,0 380,0 28,7 61 Rentekompensasjon for transporttiltak i fylkene 215,0 176,7 20,5 62 Skredsikring fylkesveger 656,0 564,0 21,5 72 Kjøp av riksvegferjetjenester 489,0 516,1 26,4 Sum kap. 1320 26 914,0 22 724,0 21,1 Annen finansiering 9 779,0 9 227,0 23,6 Totalt 36 693,0 31 951,0 21,8

Som vist til tidligere er Nasjonal transportplan kumsutstilling vil bli åpnet i 2014. Kostnadene til 2014 – 2023 basert på en forutsetning om gradvis ny utstilling påløp i 2012 og 2013. For 2014 settes opptrapping av rammen. Oppfølgingen etter ett år det av 36,2 mill. kr til driften av vegmuseet som er er 21,1 pst. Det vises for øvrig til omtale i Del III 8 mill. kr lavere enn i 2013. Oppfølging av Nasjonal transportplan 2014 – 2023. Det settes av 50,0 mill. kr til forskning og I tillegg til tabell 3.1 er det til oppfølging av utvikling. Det vises til nærmere omtale under Nasjonal transportplan 2014 – 2023 satt av 500 mill. «Andre saker» og i Del III. kr til opprusting av fylkesveger. Midlene bevilges som del av rammetilskuddet over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett. Med dette vil Forvaltning av riks- og fylkesveg m.m. 17,7 pst. av rammen for første fireårsperiode i Det foreslås 2 055 mill. kr til forvaltning av riks- og Nasjonal transportplan være fulgt opp på dette fylkesveg i 2014. Innenfor denne rammen ligger området. også overordnet ledelse og strategisk planlegging. Overordnet ledelse og strategisk planlegging Post 23 Drift og vedlikehold av riksveger, omfatter Statens vegvesens arbeid med Nasjonal trafikant- og kjøretøytilsyn m.m. transportplan, handlingsprogram og budsjett, iva- Det foreslås bevilget 9 347,0 mill. kr i 2014. Med retakelse av sektoroppgaver, ledelse- og styrings- dette vil 24,0 pst. av rammen for første fireårsperi- oppgaver og kommunikasjon. I overordnet ledelse ode i Nasjonal transportplan 2014 – 2023 være og strategisk planlegging inngår også bistand til fulgt opp. fylkeskommunene med utredninger og andre fag- Midlene på post 23 benyttes til; forvaltning av lige underlag i deres arbeid med strategier, øko- riks- og fylkesveger, herunder overordnet ledelse nomiplaner, handlingsprogrammer og budsjetter og strategisk planlegging, drift, vedlikehold, bygg- for fylkesvegene. herre, trafikant- og kjøretøytilsyn, forskning og Etter vegloven har staten ansvaret for forvalt- utvikling og drift av Norsk vegmuseum. ning av riksvegene og fylkeskommunene ansvaret Norsk vegmuseum er etablert som etatsmu- for forvaltningen av fylkesvegene. Statens vegve- seum på Fåberg ved Lillehammer. Ny publi- sen gjennomfører forvaltningens oppgaver for 2013–2014 Prop. 1 S 53 Samferdselsdepartementet både staten og fylkeskommunene. Statens vegve- vegene ivaretas. Dette innebærer bl.a. riktig bruk sen har i tillegg oppgaver etter vegtrafikkloven av salt om vinteren, slik at forbruket av salt er på både på riks- og fylkesveg. et lavest mulig nivå, samtidig som kravene i drifts- Forvaltningsoppgavene etter vegloven og opp- kontraktene ivaretas. Tiltak som ivaretar trafikk- gaver etter vegtrafikkloven er en omfattende del sikkerheten, prioriteres. Dette gjelder spesielt vin- av virksomheten til Statens vegvesen knyttet til terdriften, der brøyting, salting og strøing er de både riks- og fylkesveg. Av oppgaver kan nevnes: viktigste oppgavene. Strekninger med mange og – vedta og gjennomføre trafikkregulerende til- alvorlige ulykker vil bli fulgt opp spesielt. Etter tak, fastsette veglister, behandle dispensasjon trafikksikkerhet prioriteres driftsoppgaver som for spesialtransporter har direkte konsekvenser for framkommelighe- – ansvar for å drifte vegtrafikksentralene som ten, særlig for å legge til rette for forutsigbar overvåker og styrer trafikken, herunder tunne- transport spesielt for næringslivet. Det prioriteres ler på riks- og fylkesveger også å bedre forholdene for de som velger kollek- – forvaltning av grunneiendommer, avgi eller tivtransport, sykkel og gange. I tillegg inngår en bistå ved uttalelser til andres planer etter plan- rekke tiltak som har betydning for miljøet og de og bygningsloven, behandle eller bistå ved som bor langs vegen, som støytiltak, driftsmes- behandling av søknader om dispensasjon fra sige utbedringer av konflikter mellom vegen og byggegrense, avkjørsel, gravetillatelse biologisk mangfold, tiltak mot fremmede arter, – samle inn eller bistå ved innsamling og bear- drift av målestasjoner for luftkvalitet, måling av beiding av veg- og vegtrafikkdata, herunder vannkvalitet og drift av objekter som er statens ivareta arkivfunksjoner ansvar i Nasjonal verneplan for veger, bruer og – etablere og drifte automatisk trafikkontroll vegrelaterte kulturminner m.m. (ATK) i samarbeid med politiet Driftskontraktene, som normalt har en varig- – inspisere/føre tilsyn med og gjennomføre sik- het på fem år, har gjennomgått betydelige kerhetskontroll av veg og vegrelaterte elemen- endringer de siste årene. Den viktigste endringen ter har vært en mer balansert risikoplassering. Sta- – ivareta arbeidet med samfunnssikkerhet og tens vegvesen har tatt en større del av risikoen for beredskap. bl.a. vinter- og nedbørsforhold. Dette har bidratt til både økt konkurranse og lavere entreprisekost- Aktivitetsnivået innen veg- og trafikkforvaltning nader. videreføres på samme nivå som i 2013. I nye driftskontrakter er arbeidsomfanget økt på grunn av økt veglengde, større andel motorve- ger, tunneler, rasteplasser m.m. Disse får derfor Drift høyere driftsutgifter enn de kontraktene som de Det foreslås om lag 3 mrd. kr til drift av riksveger i avløser. Trafikkmengden har også økt, og det er 2014. stilt høyere krav til standard og kvalitet. Dette gjør Drift av vegnettet omfatter alle oppgaver som det krevende å sammenlikne prisene i 2013-kon- er nødvendig for at vegnettet skal fungere godt for traktene med de kontraktene som avløses. En trafikantenes daglige bruk, og for å holde god mil- direkte sammenligning hvor alle endringer er inn- jøstandard. Dette er aktiviteter som brøyting, strø- kalkulert viser en samlet prisøkning på 9 pst. Kon- ing med salt og sand, vegoppmerking, vask og traktene med start høsten 2013 har om lag samme renhold, oppretting av skilt, skjøtsel av grøntarea- samlet prisnivå som inngåtte kontrakter med opp- ler, trafikkstyring, trafikantinformasjon m.m. start høsten 2012. Prisene flater ut sammenliknet Midler til drift i 2014 prioriteres slik at dagens med økningen i perioden 2008 – 2011 selv om kon- standard opprettholdes, men med noe høyere traktsinnhold og veglengde har økt. standard for vinterdrift, drenering og vegoppmer- I 2012 ble det gjennomført en ekstern utred- king i kontrakter som gjelder fra 1. september ning av byggherrevirksomheten for driftskontrak- 2013 og 1. september 2014. Endringen i standar- tene. Det ble særlig sett på marked og videreut- den ventes å gi bedre trafikksikkerhet og fram- vikling av kontraktene. Noen av forslagene til for- kommelighet for trafikantene, og innføres gradvis bedringer og forenklinger ble tatt inn i konkurran- ved utlysning av nye driftskontrakter. segrunnlagene for kontrakter som ble inngått i Målet for driften er at alle trafikantgrupper til- 2013. Det vil bli vurdert om det skal gjøres mer bys sikker og pålitelig framkommelighet hele gjennomgripende endringer for de driftskontrak- året, samtidig som natur- og miljøforhold langs tene som inngås fra 2015. 54 Prop. 1 S 2013–2014 Samferdselsdepartementet

daget, overvåket eller rettet, slik at alvorlige hen- Vedlikehold delser ikke oppstår. I 2014 prioriteres tiltak som er Det foreslås om lag 2 mrd. kr til vedlikehold av kritiske for at tunnelene kan holdes åpne for nor- riksveger i 2014. mal trafikk. Det foreslås prioritert til sammen 600 Vedlikehold av vegnettet består av tiltak for å mill. kr til vedlikehold av og utbedrings- og forny- ta vare på og sikre funksjonaliteten på den fysiske ingstiltak i tunneler. Det settes av 280 mill. kr til infrastrukturen. Dette innebærer tiltak for å opp- fornying på post 30 Riksveginvesteringer, jf. nær- rettholde standarden på vegdekker og vegfunda- mere omtale under post 30. ment, grøfter, bruer, tunneler, støyskjermer, hol- Til vedlikehold av vegdekker og vegfunda- deplasser og andre tekniske anlegg i tråd med ment er det satt av om lag 1,0 mrd. kr i 2014. Dette fastsatte kvalitetskrav. Vedlikeholdet skal bidra til er om lag samme omfang som for 2013. Midlene å sikre god trafikksikkerhet, god framkommelig- vil gi nye vegdekker på om lag 950 km riksveg. het, godt miljø og god tilgjengelighet for alle trafi- Det ble i 2012 startet forsøk med finkornete kantgrupper. I tillegg vil det bidra til å redusere vegdekker som et støyreduserende tiltak. Strek- driftskostnadene. ningene som ble lagt i 2013, utgjør om lag 13 km. Det er store utfordringer knyttet til vedlikehol- For å få tilstrekkelig systematisk dokumentasjon det. Regjeringen har i Nasjonal transportplan av støyeffekt og holdbarhet vil det bli gjennomført 2014 – 2023 forutsatt at innsatsen til drift og vedli- forsøk med slike vegdekker også i 2014. kehold skal trappes opp. Det er lagt til grunn at Det er nødvendig å sette av midler for å sikre veksten i forfallet vil stoppe tidlig i planperioden riktig levetid for de nye vegdekkene, herunder og at forfallet skal reduseres i løpet av ti-årsperi- rensk av grøfter og vedlikehold av dreneringssys- oden. temet langs vegene. Vegfundamentet må holdes Mange av bruene på riksvegnettet ble bygd på fritt for vann for å sikre vegens bæreevne. 1960- og 70-tallet. Disse har nådd en levealder Vedlikehold av vegutstyr som ivaretar trafikk- hvor det er behov for omfattende vedlikehold og sikkerheten, prioriteres på samme nivå som i 2013. rehabilitering for å opprettholde bæreevne. Til- Dette omfatter bl.a. utbedring av rekkverk langs standsutviklingen de siste årene viser at det er vegen, oppsetting av nytt siderekkverk, profilerte behov for å øke innsatsen til vedlikehold på bru- kantlinjer, ettergivende master for lys, skilt, signa- ene. Vedlikehold av ferjekaier, herunder oppret- ler og annet veg- og trafikkutstyr m.m., som skal ting av skader etter uforutsette hendelser, er vik- redusere faren for personskade ved påkjørsel. tig for å ivareta regulariteten i ferjedriften. Det Nivået i budsjettet for 2013 til strakstiltak etter tra- budsjetteres med om lag 250 mill. kr i 2014 til ved- fikksikkerhetsinspeksjoner videreføres i 2014. likehold av bruer og ferjekaier. En stor del av tunnelene på riksvegnettet er mer enn 30 år gamle. Det har siden 1985 blitt Byggherrekostnader innenfor drift og vedlikehold av bygd flere lange tunneler med mye teknisk utstyr. fylkesveg I ettertid har Statens vegvesen erfart at levetiden Gjennom forvaltningsreformen påtok staten seg til det tekniske utstyret har vært overvurdert. Det ansvaret for byggherrekostnader for drift og vedli- medfører at kostnader til reparasjon og vedlike- kehold på fylkesvegnettet. hold har oppstått tidligere enn antatt. Det foreslås 355 mill. kr til byggherrekostna- EU-direktivet om tunnelsikkerhet ble imple- der for fylkesveger i 2014. mentert gjennom forskrift i 2007. Statens vegve- Byggherreoppgaver omfatter bl.a. planleg- sen har anslått et behov på 16 – 26 mrd. kr til å ging av tiltak, utarbeidelse av konkurransegrunn- utbedre forfall i riksvegtunneler inklusive oppgra- lag, innhenting og behandling av tilbud, kontrakt- dering for å ivareta tunnelsikkerhetsforskriften og sinngåelse, oppfølging og kontroll av entreprenø- elektroforskriften. Utbedring av forfall og oppgra- renes leveranser, ivaretakelse av byggherrens deringer er forutsatt finansiert over investerings- HMS-ansvar gjennom hele prosessen, overtakel- postene. I tillegg er det behov for å øke nivået til sesforretning og oppfølging i garantiperioden. vedlikehold av tunneler. Det vises til nærmere omtale under post 30 Riksveginvesteringer, underpost Fornying, ang. tiltak for å ta igjen forfallet i Trafikant- og kjøretøytilsyn tunneler. Til trafikant- og kjøretøyområdet foreslås 1 825 Det gjennomføres systematiske inspeksjoner mill. kr i 2014. I trafikksikkerhetsarbeidet er det av tunneler for å bidra til at vedlikehold blir gjen- viktig å legge til rette for gode trafikkferdigheter nomført til rett tid. Dette sikrer at skader blir opp- hos førere av kjøretøy og sikre god trafikksikker- 2013–2014 Prop. 1 S 55 Samferdselsdepartementet hetsmessig standard på kjøretøyene. Statens veg- Med utgangspunkt bl.a. i evaluering av dagens vesen har ansvaret for å utvikle nasjonalt regel- modell for føreropplæringen, vil Statens vegvesen verk samt påvirke utformingen av og implemen- fortsette å utvikle opplæringen, herunder videre- tere EU-regelverk innenfor trafikant- og kjøretøy- utvikle opplæringsmodellen, førerprøven og krav området. Andre oppgaver er å forhindre svindel til trafikkskolene. med kjøretøy og førerrettigheter, sikre forbruker- Statens vegvesen har ansvaret for prøveord- rettigheter, og å fremme like konkurransevilkår ningen med modulvogntog (kjøretøy med lengde mellom aktører i transport-, trafikkopplærings- og 25,25 m) og vil i 2014 gjennomføre en midtveis- verkstedbransjen. I tillegg skal Statens vegvesen evaluering av ordningen. Sentrale vurderingstema sikre at miljøhensyn ivaretas i vegtrafikken. vil være omfanget av bruk av modulvogntog i En stor del av oppgavene innen trafikant- og Norge, ulykkestall, generell trafikksikkerhet og kjøretøyområdet gjelder tjenester som utføres ved om formålet med ordningen er oppfylt. trafikkstasjonene, slik som førerprøver, utstede I 2014 vil kampanjen rettet mot fart og fartsre- førerkort og kompetansebevis, myndighetskon- laterte ulykker bli utviklet og videreført. troller i hall og registrerings- og vognkortbehand- Det skal som en del av regjeringens transport- linger. Øvrige oppgaver er knyttet til utekontroll politikk legges til rette for at langt flere kan gå og og innsats for bedre føreropplæring, og tilsyn med sykle. Dette gir utfordringer for trafikksikkerhe- virksomheter underlagt regelverk for føreropplæ- ten da risikoen for å bli drept eller hardt skadd pr. ring, kjøretøykontroll og kjøretøyreparasjon m.m. transportert km er betydelig høyere som fotgjen- Kontroller prioriteres til tider og steder som ger og syklist enn i bil. Målet er at en økning av gir størst trafikksikkerhetsmessig effekt. Hoved- antallet gående og syklende ikke skal få negativ prioriteringer for tunge kjøretøy er kjøretøyenes effekt på antall drepte og hardt skadde. Statens vinterutrustning og bremser. På trafikantområdet vegvesen startet i 2013 en kampanje for å bedre prioriteres kontroll av kjøre- og hviletid og bilbel- samspillet mellom bilister og syklister. Kampanjen tekontroller. Bilbeltekontrollene rettes særlig mot videreføres i 2014. grupper der andelen som bruker bilbelte, er relativt lav. Framtidige bilbeltekampanjer vil også rettes mot riktig bruk av bilbelte. Et nytt administra- Post 26 Vegtilsyn tivt kontrollverktøy for utekontrollpersonellet skal Det foreslås bevilget 16 mill. kr i 2014. Midlene vil tas i bruk i 2014. Dette vil bidra til en mer effektiv bli nyttet til tilsyn, FoU-oppgaver og arbeid med utnyttelse av kontrollressursene, samt bedre sta- forslag til regelverksendring. tistikk- og rapporteringsmuligheter. Etablering av et statlig vegtilsyn for offentlig Innenfor tilsynsvirksomheten vil Statens veg- veg er omtalt i tidligere proposisjoner til Stortin- vesen øke antall stikkprøver etter periodisk kjøre- get, sist i Prop. 1 S (2012 – 2013). tøykontroll (PKK) og gjennomføre flere tilsyn Vegtilsynet skal føre tilsyn med at Statens veg- med yrkessjåførutdanningen. Regelverket for vesen har etablert og bruker tilstrekkelige sty- PKK skal i 2014 gjennomgås bl.a. for å tilpasses ringssystemer for å ivareta sikkerhet i veginfra- kommende EU-regelverk. Nytt verksted- og PKK- strukturen for riksvegnettet. Nødvendig regel- register blir ferdig i 2014. Systemet vil innebære verk for å føre tilsyn med fylkeskommuner og en vesentlig modernisering. Det vil åpne for mer kommuner som vegmyndighet er ikke avklart. målrettet tilsyn, samt redusere muligheten for Departementet vil, når nødvendige avklaringer svindel. Det vil også gjøre det mulig å publisere foreligger, komme tilbake til hvordan tilsyn også informasjon om godkjente virksomheter på nettsi- kan foretas overfor fylkeskommuner og kommu- den til Statens vegvesen. ner. Forbedring av sikkerhets- og miljøegenskaper Vegtilsynet åpnet offisielt i juni 2012. Hoved- i nye kjøretøy er et viktig bidrag til fortsatt reduk- målet for 2012 var derfor å rekruttere personell og sjon i antall drepte og hardt skadde i trafikken og i bygge opp tilsynet. Tilsynsvirksomheten startet antall helseskader som følge av forurensning og på slutten av året. Ved utgangen av 2012 hadde støy fra vegtrafikken. Strengere avgasskrav til nye Vegtilsynet sju tilsatte og dette ble økt til ni i 2013. biler fases inn fra 2014. Disse kravene skal på sikt bidra til bedre luftkvalitet i byer. Godkjenningsordning for amatørbygde kjøre- Post 29 Vederlag til OPS-prosjekter tøy er en ny oppgave for Statens vegvesen som vil Det foreslås bevilget 433 mill. kr i 2014. I tillegg er bli satt i verk i 2014. det lagt til grunn at det skal benyttes 220 mill. kr i bompenger. 56 Prop. 1 S 2013–2014 Samferdselsdepartementet

OPS-prosjektet E39 Klett – Bårdshaug i Sør- fikk. Kontrakten løper fram til 2034. For 2014 Trøndelag ble satt i drift i juni 2005, samtidig som utgjør det kontraktsfestede vederlaget 328 mill. strekningen Øysand – Thamshamn ble åpnet for kr, som forutsettes finansiert med 198 mill. kr av trafikk. Kontrakten løper fram til 2030. For 2014 statlige midler og 130 mill. kr av bompenger. utgjør det kontraktsfestede vederlaget 173 mill. kr, som forutsettes finansiert med 83 mill. kr av statlige midler og 90 mill. kr av bompenger. Post 30 Riksveginvesteringer OPS-prosjektet på E39 Lyngdal – Flekkefjord i Det foreslås bevilget 9 764,2 mill. kr i 2014. Med Vest-Agder ble satt i drift i august 2006, samtidig budsjettforslaget er 18,0 pst. av rammen for første som strekningen Handeland – Feda ble åpnet for fireårsperiode i Nasjonal transportplan 2014 – 2023 trafikk. Kontrakten løper fram til 2031. For 2014 fulgt opp. I tillegg er det lagt til grunn 8 900 mill. utgjør det kontraktsfestede vederlaget 152 mill. kr i ekstern finansiering. kr, som forutsettes finansiert med statlige midler. Tabell 3.2 viser fordelingen av forslaget til OPS-prosjektet E18 Grimstad – Kristiansand i bevilgninger på post 30 for 2014, sammenliknet Aust-Agder og Vest-Agder ble satt i drift i august med rammen i Nasjonal transportplan 2014 – 2023 2009, samtidig som strekningen ble åpnet for tra- for første fireårsperiode.

Tabell 3.2 Oppfølging av Nasjonal transportplan i 2014

Mill. 2014-kr Gjennom- Oppfølging snittlig NTP- NTP ramme pr. år for Forslag 2014 – 2017 2014 – 2017 2014 i pst. Store prosjekter 7 910,0 6 338,9 20,0 Programområder: – bymiljøavtaler 781,0 – utbedringstiltak 594,0 438,0 18,4 – tiltak for gående og syklende 594,0 441,0 18,6 – trafikksikkerhetstiltak 1 053 882,7 21,0 – miljø- og servicetiltak 168,0 73,5 10,9 – kollektivtrafikk og universell utforming 125,0 73,8 14,8 Sum programområder 3 315,0 1 909,0 14,4 Fornying 890,0 280,0 7,9 Planlegging og grunnerverv m.m. 939,0 652,3 17,4 Sum rutefordelte midler 13 054,0 9 180,2 17,6 Ikke rutefordelte midler – nasjonale turistveger 150,0 – kjøp av reservebrumateriell 18,0 – etablering av nødkommunikasjon i riksvegtunneler 185,0 – uskifting av ledningsnett i tunneler 105,0 – forskning og utvikling 50,0 – øvrig 76,0 Sum ikke rutefordelte midler 540,0 584,0 27,0 Sum post 30 13 594,0 9 764,2 18,0 2013–2014 Prop. 1 S 57 Samferdselsdepartementet

Det er et svært høyt aktivitetsnivå ved inngangen I tillegg er det prioritert statlige midler på post 31 til 2014 som innebærer betydelige bindinger for å Skredsikring riksveger, til anleggsstart på pro- følge opp allerede igangsatte eller vedtatte store sjektet E6 Indre Nordnes – Skardalen i Troms. På prosjekter. Rasjonell anleggsdrift har første priori- post 36 E16 over Filefjell, er det prioritert midler tert i fordelingen av bevilgningen på post 30. Det til anleggsstart på prosjektet E16 Varpe bru – er funnet rom for en rekke nye tiltak innenfor pro- Otrøosen – Smedalsosen i Sogn og Fjordane. gramområdene og fornyelse. Trafikksikkerhetstil- Det tas sikte på anleggsstart med bompenger i tak, tiltak for gående og syklende og utbedringstil- 2014 på følgende prosjekter, med forbehold om tak er prioritert. Det settes av 280 mill. kr til forny- Stortingets tilslutning til et opplegg for delvis ing (ny underpost). Innenfor ikke rutefordelte bompengefinansiering: midler er det foreslått 185 mill. kr til etablering av – E134 Seljord – Åmot i Telemark, jf. Prop. 194 S nødkommunikasjon og DAB i riksvegtunneler. (2012 – 2013) Virkningene av budsjettforslaget på aktuelle – E6 Helgeland nord i Nordland, jf. Prop. 201 S infrastrukturparametre er vist i tabell 3.7. (2012 – 2013).

Videre blir det på post 31 tatt sikte på anleggsstart Store prosjekter med bompenger på rv 13 Joberget i Hordaland, Det foreslås 6 338,9 mill. kr til store prosjekter i med forbehold om Stortingets tilslutning til et 2014. Dette gir en oppfølging på 20,0 pst. av ram- opplegg for delvis bompengefinansiering gjennom men for første fireårsperiode i Nasjonal transporten utvidelse av Vossapakken. plan 2014 – 2023. I tillegg er det lagt til grunn om Det pågår nærmere utredninger av en rekke lag 8 320 mill. kr i ekstern finansiering. større prosjekter. Regjeringen vil vurdere disse Følgende større riksvegprosjekter med kost- prosjektene nærmere og deretter komme tilbake nad over 100 mill. kr er ventet åpnet for trafikk i til Stortinget på egnet måte. Det er foreløpig vur- 2014: dert som aktuelt med bompengeproposisjon og – E18 Melleby – Momarken i Østfold evt. anleggsstart eller forberedende arbeider med – E16 Kongsvinger – Slomarka i Hedmark bompenger på følgende prosjekter i 2014: – E18 Gulli – Langåker i Vestfold – Rv 23 Dagslett – Linnes i Buskerud – E39 Vågsbotn – Hylkje i Hordaland – E16 Bagn – Bjørgo i Oppland. – E39 Lavik ferjekai i Sogn og Fjordane – E16 Fønhus – Bagn i Oppland Det tas videre sikte på å vurdere bompengepropo- – E6 Minnesund – Skaberud i Akershus og Hed- sisjoner for følgende bypakker: mark – Bypakke Bodø i Nordland – E6 Nidelv bru – Grillstad i Sør-Trøndelag – Harstadpakken i Troms. – Rv 3 Åsta bru med tilstøtende veg i Hedmark – Rv 7 Sokna – Ørgenvika i Buskerud Det vises til nærmere beskrivelse under den rute- – E6 Harran – Nes bru i Nord-Trøndelag. vise omtalen av investeringsprogrammet.

Det er prioritert statlige midler til anleggsstart eller forberedende arbeider på følgende større Programområdene riksvegprosjekter (med kostnadsanslag over 100 Det foreslås 1 909,0 mill. kr til tiltak innenfor pro- mill. kr) på post 30 Riksveginvesteringer, i 2014: gramområdene i 2014. Dette gir en oppfølging på – E18 Riksgrensen – Ørje i Østfold 14,4 pst. av rammen for første fireårsperiode i – E18 Knapstad – Retvet i Østfold Nasjonal transportplan 2014 – 2023. I tillegg er det – E134 Damåsen – Saggrenda i Buskerud (forut- lagt til grunn om lag 360 mill. kr i ekstern finansi- satt tilslutning til finansieringsopplegg) ering. – E18 Bommestad – Sky i Vestfold Det er store bindinger og et svært høyt aktivi- – E134 Gvammen – Århus i Telemark tetsnivå ved inngangen til 2014. Store deler av – E39 Hove – Sandved i Rogaland rammen vil gå til å sikre rasjonell anleggsdrift for – Rv 509 Sømmevågen i Rogaland allerede igangsatte eller vedtatte prosjekter. Det – E39 Svegatjørn – Rådal i Hordaland (forutsatt er likevel funnet rom for å prioritere en rekke til- tilslutning til finansieringsopplegg) tak, i hovedsak innenfor programområdene tra- – Rv 5 Loftesnesbrua i Sogn og Fjordane. fikksikkerhetstiltak, tiltak for gående og syklende og utbedringstiltak. 58 Prop. 1 S 2013–2014 Samferdselsdepartementet

I Statens vegvesens handlingsprogram for belysning, kurve- og kryssutbedringer og rekk- 2014 – 2017 vil det bli lagt opp til at gjennomføring verk. av programområdetiltak i større grad skal skje samordnet for lengre strekninger. Nedenfor omtales nærmere prioriteringene Miljø- og servicetiltak innenfor de ulike programområdene. Det foreslås 73,5 mill. kr til miljø- og servicetiltak i 2014. I tillegg er det lagt til grunn om lag 20 mill. kr i ekstern finansiering. Bymiljøavtaler Midlene vil i hovedsak bli benyttet til I Nasjonal transportplan 2014 – 2023 presenteres støyskjermingstiltak og tiltak for å følge opp Sta- bymiljøavtaler som et nytt tiltak for å styrke trans- tens vegvesens forpliktelser etter vannforskriften portpolitikken i byområdene. Det er satt av 3,1 og ivaretakelse av biologisk mangfold. mrd. kr til bymiljøavtaler i første fireårsperiode. Innenfor rammen er det satt av 14,1 mill. kr til Fordelingen av midlene vil være et resultat av for- bygging av to døgnhvileplasser på E39 på Sokn i handlinger mellom de aktuelle kommunene, fyl- Rogaland og på Digernes i Møre og Romsdal, keskommunene og staten. Dette er en prosess samt på E134 i Røldal i Hordaland og på E6 i som vil ta noe tid, og det er derfor ikke satt av Fauske i Nordland. midler til oppfølging av slike avtaler i 2014. Samferdselsdepartementet vil følge opp dette i senere budsjetter. Kollektivtransporttiltak og universell utforming Det foreslås 73,8 mill. kr til kollektivtrafikktiltak og tiltak for universell utforming i 2014. I tillegg er Utbedringstiltak det lagt til grunn om lag 55 mill. kr i ekstern finan- Det foreslås avsatt 438,0 mill. kr til utbedringstil- siering. tak i 2014. I tillegg er det lagt til grunn om lag 120 Midlene vil i hovedsak bli benyttet til å oppgra- mill. kr i ekstern finansiering. dere holdeplasser og knutepunkter. I tillegg er det Midlene vil i hovedsak bli benyttet til bredde- satt av midler til bl.a. bygging av kollektivfelt. utvidelser, tiltak i tunneler, utbedring av kurver og andre mindre oppgraderinger av riksvegnettet. Utbedringstiltak må ses i sammenheng med Fornying underposten fornying. Det foreslås 280,0 mill. kr til fornyingstiltak i 2014. Midlene vil i stor grad bli benyttet til tiltak for å ta igjen forfall i tunneler og for å tilfredsstille Tiltak for gående og syklende krav i tunnelsikkerhets- og elektroforskriftene. I Det foreslås 441,0 mill. kr til tiltak som legger til tillegg er det satt av midler til brurehabilitering rette for gående og syklende i 2014. I tillegg er det samt til forsterkning av vegfundament og rehabili- lagt til grunn om lag 150 mill. kr i ekstern finansi- tering av drens- og avløpssystem. I 2014 foreslås ering. det prioritert til sammen 600 mill. kr til vedlike- Midlene vil i hovedsak bli benyttet til å eta- holds-, utbedrings- og fornyingstiltak i tunneler. blere sammenhengende sykkelvegnett i byer og Det vises til omtale av fornying/vedlikehold av tettsteder og utbygging av strekninger knyttet til tunneler også under post 23. skoleveger. Det vil i årene fram mot 2020 bli gjennomført betydelige tiltak i de om lag 200 riksvegtunnelene lengre enn 500 meter som har mangler knyttet til Trafikksikkerhetstiltak tunnelsikkerhets- og elektroforskriftene. I dette Det foreslås 882,7 mill. kr til trafikksikkerhetstil- arbeidet inngår også tildekking av ubeskyttet PE- tak i 2014. I tillegg er det lagt til grunn om lag 15 skum. Det legges opp til at kravene i tunnelsikker- mill. kr i ekstern finansiering. hetsforskriften vil være innfridd for alle tunneler Midlene vil i hovedsak bli benyttet til tiltak for på TEN-T, med noen unntak omtalt nedenfor, å hindre de alvorligste ulykkene som møteulyk- innen utgangen av april 2019. Dette er fristen for ker, utforkjøringsulykker og ulykker med påkjør- opprustning i henhold til EUs tunneldirektiv. For sel av gående og syklende. Bygging av midtrekk- de øvrige tunnelene på riksvegnettet vil de siste verk er prioritert. Andre tiltak er bl.a. forsterket tunnelene utbedres innen utgangen av 2019. midtoppmerking, utbedring av sideterreng, veg- Det vil samtidig bli gjennomført tiltak for å ta igjen forfallet som ikke er knyttet til krav i forskrif- 2013–2014 Prop. 1 S 59 Samferdselsdepartementet tene. Dette omfatter utskifting av gammel sikker- turistveger videreføres. Dette innebærer at de hetsutrustning og elektroinstallasjoner for å øke store attraksjonene Steindalfossen i Hardanger og pålitelighet og driftssikkerhet. Denne delen av Eldhusøya langs Atlanterhavsvegen kan bli fer- utbedringsarbeidet vil imidlertid pågå i flere år dige i 2014 og Almannajuvet i Ryfylke i 2015. For utover 2019. disse tiltakene er økonomisk medvirkning fra fyl- For noen tunneler er det aktuelt med utbyg- keskommuner og kommuner avklart. I tillegg ging av helt nye vegtraséer og/eller tunneler. Her kommer flere mindre og mellomstore tiltak som vil det bare bli gjennomført mindre tiltak i påvente kan gjennomføres de kommende to år, etter hvert av at nye traséer/tunneler er på plass. Dette gjel- som det foreligger finansiell og planmessig avkla- der tunnelene på E16 mellom Arna og Voss i Hor- ring. Parallelt arbeides det med planer for de store daland og på E6 gjennom Sørfold i Nordland, attraksjonene Vøringsfossen langs Nasjonal turist- samt noen få andre tunneler der det allerede er veg Hardangervidda og Gjende langs Nasjonal prioritert midler til nye prosjekter i NTP 2014 – turistveg Valdresflye. Andre planlagte tiltak med 2023. For E16 pågår arbeidet med konseptval- stor regional innsats er ferjeleiene Holm og Horn gutredning (KVU) for strekningen Arna – Voss og langs Nasjonal turistveg Helgelandskysten. for E6 i Sørfold vil planarbeidet starte opp tidlig i Nasjonale turistvegers verdi er avhengig av 2014. Med bakgrunn i brannen i Gudvangatunne- god og ensartet kvalitet på drift, vedlikehold og len på E16 i Sogn og Fjordane i sommer har Sta- forvaltning av turistvegtiltakene og vegstreknin- tens vegvesen igangsatt et arbeid for å se om sik- genes øvrige kvaliteter. Staten har ansvaret for kerheten kan styrkes ytterligere i lange tunneler. drift og vedlikehold av turistvegstrekningene med Det vurderes tiltak både på kort og lang sikt, både tilhørende stoppunkter som er riksveg. Aktuell i eksisterende og i nye tunneler. Hvilke tunneler fylkeskommune har tilsvarende ansvar for fylkes- som skal oppgraderes når, vil framgå av Statens veg. Midlene til Nasjonale turistveger skal finansi- vegvesens handlingsprogram for perioden 2014 – ere oppgradering og fornyelse av spesielle turist- 2017. veginstallasjoner samt den statlige forvaltningen av de store attraksjonene. Statens vegvesen skal i samråd med aktuelle fylkeskommuner, utarbeide Planlegging og grunnerverv m.m. forslag til hvordan en god og ensartet kvalitet på Det foreslås 652,3 mill. kr til planlegging og grun- drift, vedlikehold og forvaltning av turistvegtiltak nerverv mm. i 2014. I tillegg er det lagt til grunn og turistvegenes øvrige kvaliteter kan oppnås over om lag 220 mill. kr i ekstern finansiering. tid. Statens vegvesen skal i tillegg se nærmere på Midlene til grunnerverv vil bli benyttet før hvordan kvaliteten på drift og vedlikehold av ras- prosjekter tas opp til bevilgning, inkludert innløs- teplasser langs resten av riksvegnettet kan ning av boliger i eller nær framtidige veglinjer og bedres. ev. til erverv av kompensasjonsområder for dyr- Den statlige satsingen på de nasjonale turistve- ket mark og verdifulle naturområder som omdis- gene er et godt utgangspunkt for å videreutvikle poneres ved vegtiltaket. reiselivsproduktet i distriktene.

Ikke rutefordelte midler Nødkommunikasjon Nasjonale turistveger Det foreslås 185,0 mill. kr til installering av nød- Det foreslås 150 mill. kr til utviklingen av Nasjo- nett og DAB i riksvegtunneler i 2014. I tråd med nale turistveger i 2014. Stortingets behandling av Prop. 100 S (2010 – Attraksjonen Nasjonale turistveger omfatter 18 2011) er det lagt til grunn at det skal gjennomfø- vegstrekninger. Samlet veglengde er knapt 2 000 res full utbygging av nødnett innen 1. juni 2015. km, fordelt med om lag 1 500 km fylkesveg og om Dette krever at det blir installert nødnett i riks- lag 500 km riksveg. Fra 2013 er alle de 18 strek- vegtunneler over 500 meter og som har nødkom- ningene skiltet og merket som Nasjonale turistve- munikasjon i dag, og i alle nye tunneler over 500 ger. Om lag halvparten av de 220 planlagte turist- meter. Det vil også bli etablert nytt nødnett i noen vegtiltakene er gjennomført. Målet er at alle strek- få tunneler som ikke har eksisterende nødkom- ningene skal framstå med god turistvegkvalitet munikasjon i dag, for å sikre at alle tunneler len- innen 2020 og at alle planlagte tiltak skal være full- gre enn 500 meter og med ÅDT høyere enn 5 000 ført innen 2023. kjøretøy vil få det nye nødnettet. I tråd med regjeringens reiselivsstrategi Innenfor rammen videreføres også arbeidet «Destinasjon Norge» skal satsingen på Nasjonale med å installere digitalt radiosendeutstyr i riks- 60 Prop. 1 S 2013–2014 Samferdselsdepartementet vegtunneler. DAB i vegtunneler vil bli prioritert samtidig med annen nødvendig oppgradering i Post 35 Vegutbygging i Bjørvika tunneler. Målet er å få alle vegtunneler som i dag Det foreslås bevilget 18,0 mill. kr 2014. I tillegg er har FM installert, over på DAB innen FM-sendin- det lagt til grunn at det skal benyttes 42,0 mill. kr i gene opphører i 2017. bompenger fra Oslopakke 3. Foreslått bevilgning er fastsatt ut fra behovet for midler for å sikre rasjonell anleggsdrift for prosjektet. Utskifting av ledningsnett i tunneler Rammen vil bli benyttet til å videreføre etap- Det foreslås 105,0 mill. kr til å skifte ut lednings- pen som omfatter nytt lokalt vegsystem i området. nett i riksvegtunneler i 2014. Utbyggingen av Dronning Eufemias gate vil bli Statens vegvesen har på bakgrunn av en vur- ferdig i 2014, mens Bispegata er ventet åpnet for dering av risiko startet opp arbeidet med nødven- trafikk i 2016 – 2017. Det vises til nærmere beskri- dig utskifting av ledningsnett. Rekkefølgen i velse av prosjektet under den korridorvise omta- utskiftningsarbeidet er basert på konkrete vurde- len av investeringsprogrammet, korridor 3. ringer av de enkelte tunnelene. Omfanget er omfattende, og arbeidet må gå over flere år. For å sikre god ressursutnyttelse vil arbeidet ses i sam- Post 36 E16 over Filefjell menheng med øvrige oppgraderingsbehov og for- Det foreslås bevilget 377,0 mill. kr i 2014. falltiltak i riksvegtunnelene. Utbyggingen av E16 over Filefjell omfatter strekningen mellom Øye i Vang kommune i Opp- land og Borlaug i Lærdal kommune i Sogn og Øvrig Fjordane. Strekningen er delt inn i fire delstrek- Statens tilskudd til fv 714 ny bru over Dolmsundet ninger; Øye – Eidsbru, Eidsbru – Varpe bru, i Sør-Trøndelag utgjør 85,8 mill. kr, jf. Prop. 119 S Varpe bru – Otrøosen – Smedalsosen og Smedal- (2010 – 2011). Av dette foreslås 53 mill. kr avsatt i sosen – Maristova – Borlaug. Prosjektet Eidsbru – 2014. Varpe bru åpnet for trafikk i 2012. Det pågår utbygging eller planlegging av de resterende strekningene. Post 31 Skredsikring riksveger I 2014 videreføres arbeidene på delstreknin- Det foreslås bevilget 1 150,0 mill. kr til skredsi- gen Smedalsosen – Maristova – Borlaug i Sogn og kringstiltak på riksvegnettet i 2014. Dette gir en Fjordane. Prosjektet åpnes for trafikk i 2014. oppfølging på 30,9 pst. av rammen for første fireår- Det er satt av midler til sluttfinansiering av speriode i Nasjonal transportplan 2014 – 2023. I til- strekningen Eidsbru – Varpe bru i Oppland/Sogn legg er det lagt til grunn om lag 100 mill. kr i og Fjordane. Strekningen ble åpnet for trafikk i ekstern finansiering. juni 2012. Det er også prioritert midler til anleggs- Følgende større riksvegprosjekter med kost- start på prosjektet Varpe bru – Otrøosen – Sme- nad over 100 mill. kr ventes åpnet for trafikk i 2014: dalsosen i Sogn og Fjordane. Det vises til nær- – E136 Vågstrandstunnelen i Møre og Romsdal mere beskrivelse i den korridorvise omtalen av – Rv 70 Oppdølstranda i Møre og Romsdal investeringsprogrammet, korridor 5. – E10 Solbjørnneset – Hamnøy i Nordland – E10 Trældal – Leivik i Nordland. Post 37 E6 vest for Alta Aktivitetsnivået ved inngangen til 2014 er svært Det foreslås bevilget 380,0 mill. kr i 2014. I tillegg høyt. Med foreslått bevilgning vil allerede igang- er det lagt til grunn 7,0 mill. kr i ekstern finansier- satte eller vedtatte prosjekter kunne drives rasjo- ing. nelt. I tillegg legges det opp til anleggsstart i 2014 Utbyggingen av E6 vest for Alta omfatter med statlige midler på prosjektet E6 Indre Nord- strekningen mellom Storsandnes og Hjemmeluft i nes – Skardalen i Troms. Med forbehold om Stor- Alta kommune i Finnmark. Strekningen er delt tingets tilslutning til et opplegg for delvis bompen- inn i fem delstrekninger; Storsandnes – Langnes- gefinansiert utbygging, kan det bli mulig med bukt, Langnesbukt – Jansnes, Jansnes – Halselv, anleggsstart på prosjektet rv 13 Joberget i Horda- Halselv – Sandelv – Møllnes og Møllnes – Kvenvik land med bompenger i 2014. – Hjemmeluft. Prosjektet Langnesbukt – Jansnes Det vises til nærmere beskrivelse under den åpnet for trafikk i 2009, mens det pågår utbygging korridorvise omtalen av investeringsprogrammet. eller planlegging av de resterende strekningene. 2013–2014 Prop. 1 S 61 Samferdselsdepartementet

Midlene i 2014 prioriteres til sluttfinansiering lokalt om raskere oppstart av tiltak/prosjekter, av prosjektet Møllnes – Kvenvik – Hjemmeluft kan lokale myndigheter eller andre bidragsytere som åpnes for trafikk i oktober 2013. I tillegg prio- utbetale forskudd til finansiering. Forskuddene til- riteres midler til å sluttføre prosjektet Jansnes – bakebetales fra staten etter nærmere avtale. Halselv. Prosjektet ventes åpnet for trafikk i 2014. For 2013 er det ventet stilt til rådighet om lag Videre er det satt av midler til å videreføre pro- 10 200 mill. kr i ekstern finansiering av riksveger sjektet Halselv – Sandelv – Møllnes. Det vises til som er om lag 450 mill. kr mer enn forutsatt i nærmere beskrivelse under omtalen av investe- Prop. 1 S (2012 – 2013). Av dette utgjør bompenger ringsprogrammet, korridor 8. 9 450 mill. kr, forskudd 400 mill. kr og tilskudd 350 mill. kr. Endringen skyldes at det ventes større finansieringsbidrag i form av forskudd og Bompenger, forskudd og refusjoner tilskudd enn forutsatt. I 2012 ble det stilt til rådighet 8 019 mill. kr i For 2014 ventes ekstern finansiering av tiltak ekstern finansiering til bygging av riksveger. Av på riksveg å utgjøre 9 270 mill. kr, hvorav om lag dette utgjorde bompenger 7 365 mill. kr, forskudd 35 mill. kr i forskudd, om lag 190 mill. kr i tilskudd 404 mill. kr og tilskudd 250 mill. kr. Bompenger og om lag 9 045 mill. kr som stilles til rådighet fra stilt til rådighet er bompengeselskapenes bidrag bompengeselskapene. til finansieringen av utbyggingskostnadene til de Tabell 3.3 gir en oversikt over bompenger som ulike vegprosjektene. Med tilskudd menes bidrag er stilt til disposisjon i årene 2002 – 2012 for inve- fra hovedsakelig lokale myndigheter eller nærings- stering og totalt innbetalte bompenger, prognoser livet til finansieringen av riksvegtiltak. I tilfeller for 2013 og anslag for 2014, fordelt på riks- og fyl- der det ikke er aktuelt med lokale bidrag i form av kesveger. tilskudd, men der det likevel er sterke ønsker

Tabell 3.3 Bompenger stilt til disposisjon for investering og totalt innbetalte bompenger

Mill. 2014-kr Bompenger stilt til disposisjon fylkes- Bompenger stilt til veg (inkl. Oslo Bompenger stilt til Innbetalte År disposisjon riksveg kommune) disposisjon totalt bompenger – totalt 2002 2 282 - 2 282 4387 2003 2 912 - 2912 4484 2004 3 124 - 3124 4886 2005 4 255 32 4287 5477 2006 4 535 16 4551 5152 2007 5 006 1 5007 4861 2008 6 297 29 6326 5445 2009 7 323 111 7434 6265 20101 5 062 3 986 9 048 6790 2011 5 228 4 077 9 305 7073 2012 7 365 3 960 11 325 7647 2013 Prognose2 9 450 5 300 14 750 - 2014 Anslag2 9 045 3 200 12 245 -

1 Gjennom forvaltningsreformen ble 17 120 km veg overført fra staten til fylkeskommunene fra 1. januar 2010. 2 Tallene for innbetalte bompenger fra trafikantene er basert på etterskuddsvis rapportering fra bompengeselskapene. Prognoser for 2013 og anslag for 2014 foreligger ikke. 62 Prop. 1 S 2013–2014 Samferdselsdepartementet

Av forutsatte bompenger til investeringstiltak på tering av midler til vegformål ut over gitt bevilg- fylkesvegnettet i 2014 er det lagt til grunn at om ning på kap. 1320 Statens vegvesen, post 30 Riks- lag 2,9 mrd. kr vil gå til kollektivtiltak, hvorav om veginvesteringer, post 31 Skredsikring riksveger, lag 1,3 mrd. kr til Bergensprogrammet til videre- post 36 E16 over Filefjell og post 37 E6 vest for føring av Bybanen, byggetrinn 2 og 3 samt 1,5 Alta, likevel slik at samlede refusjonsforpliktelser mrd. kr til investeringer i kollektivtrafikk i Oslo- ikke overstiger 5 400 mill. kr, jf. forslag til romer- pakke 3, bl.a. til utbyggingen av Kolsåsbanen og tallsvedtak. Lørenbanen, samt til å oppgradere bane og stasjoner for T-bane og trikk. I tillegg til 3,2 mrd. kr i tabell 3.3 (anslag 2014 Bindinger for bompenger til disposisjon til fylkesveger) er Pr. 1. januar 2014 vil bindingene knyttet til fullfø- det forutsatt om lag 750 mill. kr til drift av kollek- ring av allerede vedtatte prosjekter utgjøre om lag tivtransport i Oslopakke 3 og i Miljøpakke Trond- 42,7 mrd. kr, hvorav om lag 24,5 mrd. kr skal dek- heim. kes med statlige midler. Med budsjettforslaget for 2014 vil bindingene pr. 31. desember 2014 utgjøre om lag 41,2 mrd. kr, hvorav om lag 25,2 mrd. kr Innbetalte bompenger skal dekkes med statlige midler. Dette omfatter Trafikantene betalte om lag 7,3 mrd. 2012-kr i også bompengeprosjekter der det foreløpig ikke bompenger på riks- og fylkesveg i 2012. Dette er er lagt fram bompengeproposisjon, men der det er nominelt om lag 700 mill. kr mer enn året før. Pr. foreslått statlige midler i 2014. Inkl. allerede inn- 1. juli 2013 var det 75 bompengeprosjekter som gåtte refusjonsavtaler vil de totale statlige bindin- enten var i drift eller vedtatt bygd. Siden 1. januar gene utgjøre om lag 28,6 mrd. kr. Som omtalt er 2012 er det vedtatt 14 nye prosjekt og fire prosjekt det også vurdert som aktuelt å legge fram bom- er vedtatt utvidet. I samme periode er tre bompen- pengeproposisjon for flere prosjekter uten statlige geprosjekter avviklet. Innen utgangen av 2014 er midler i 2014. Inkl. disse prosjektene vil de totale det ventet at ytterligere syv bompengeprosjekter statlige bindingene pr. 31. desember 2014 utgjøre vil bli avviklet. om lag 31,5 mrd. kr. I tillegg kommer statens forpliktelser knyttet til oppfølging av vedtatte bom- pengepakker og OPS-prosjekter. Forskudd og refusjoner Tabell 3.4 viser statlige bindinger på investe- Inngåtte forskutteringsavtaler medførte at statens ringspostene ved inngangen til 2014, budsjettfor- refusjonsforpliktelser pr. 1. januar 2013 var på om slag for 2014, bindinger ved inngangen til 2015, lag 3,3 mrd. kr. Det er ventet at refusjonsforpliktel- behov/bindinger i 2015 og 2016 og bindinger ved sene pr. 1. januar 2014 vil være om lag 4,7 mrd. kr. inngangen til 2017. Det foreslås at Samferdselsdepartementet for 2014 gis en fullmakt til å inngå avtaler om forskut- 2013–2014 Prop. 1 S 63 Samferdselsdepartementet

Tabell 3.4 Statlige bindinger til igangsatte prosjekter og prosjekter som foreslås vedtatt/er aktuelle å vedta i 2013 og 2014

Mill. 2014-kr Bindinger Bindinger pr. Forslag pr. Behov Behov Bindinger Post 1.1.2014 2014 1.1.2015 2015 2016 etter 2016 29 Vederlag til OPS-prosjekter1 - 433 - 430 430 - 30 Riksveginvesteringer 2 21 800 9 764 21 500 9 360 7 610 7 650 – store prosjekter 19 300 6 339 19 400 6 400 5 400 7 600 – programområdene 2 100 1 909 1 650 1 100 500 50 – fornying 400 280 450 300 150 0 – planlegging og grunnerverv 2 - 652 - 1 035 1 035 - – ikke rutefordelte midler 2 - 584 - 525 525 - 31 Skredsikring riksveger 1 310 1 150 1 320 680 350 290 35 Vegutbygging i Bjørvika 110 18 100 70 30 0 36 E16 over Filefjell 330 377 1440 550 420 470 37 E6 vest for Alta 980 380 600 330 240 30 Ev. nye bompengeprosjekter uten statlige midler i 2014 - - 2 280 190 340 1 750 Sum ekskl. refusjoner 3 24 530 12 122 27 240 11 610 9 420 10 190 Vedtatte refusjonsforpliktelser 3 4 3 700 - 3 400 900 900 1 600 Sum 28 230 12 122 30 640 12 510 10 320 11 790

1 Årlig vederlag etter 2014 vil utgjøre om lag 430 mill. kr pr. år (løpende priser). 2 Forutsatt lik årlig ramme i resten av handlingsprogramperioden (2015 – 2017). 3 Refusjoner i 2014 er inkludert i foreslåtte rammer til de ulike postene. 4 Omfatter ikke ev. nye forskutteringsavtaler i 2013 og 2014.

Tabell 3.5 viser tilsvarende informasjon for prosjekter som har vært til ekstern kvalitetssikring (KS2). 64 Prop. 1 S 2013–2014 Samferdselsdepartementet Mill. 2014-kr annen annen finans. sum midler statlige annen annen finans. sum midler statlige annen annen finans. sum midler statlige annen finans. sum Tildeltfør 2014 Forslag 2014 Anslag2015 2015 Anslag etter midler statlige for Prognose sluttkostnad – 470 6 130 130– 50 360 3 400 450 90 400 400 800 90 3 030 50 060 2 090 5 200 250 200 600 800 1 170 050 1 220 2 1 508 1 383 28 119 147 50 300 350 180 200 380 5302 9511 517 2 632 205 735 1 515 260 465 2 230 2 490 869 1 334 61 68 85 146 25 93 4 68 38 4 106 172 52 172 52 ramme Kostnads-



 4 r som har vært til ekstern kvalitetssikring (KS2) til r som har vært 1 3 refusjon 2 250 2 121 292 1 157 1 449 410 150 560 182 182 133 133 n 3 400 3 273 230 1 996 2 226 510 348 858 215 23 238 185 185 ansand – Stavanger med tilknytninger Stavanger med ansand – 2 kl. forskuttering/refusjon forskuttering/refusjon kl. 2 E16 Riksgrensen/Riksåsen – Hønefoss og rv Hønefoss – E16 Riksgrensen/Riksåsen 35 Hønefoss – Hokksund 31) post (inkl. forskuttering/refusjon inkl Vossapakken, 13/E16 Rv KORRIDOR Oslo 5. – Bergen/Haugesund med armFlorø via Sogn til med tilknytninger Drammen – Haugesund E134 – Saggrenda Damåsen E134 E39 Kvivsvegen, forskuttering/refusjoninkl. Kvivsvegen, E39 HjartåbergaE39 (post 31) – Hella og rvRv 9 Kristiansand – Haukeligrend 13/rv Jøsendal – Voss 55 Gvammen – ÅrhusE134 1 340 RyfastRv 13 Rv 7 Hønefoss – Brimnes og rvBorlaug – 52 Gol 1 275 forskuttering/refusjoninkl. Rv 7 Sokna – Ørgenvika, 1 120 Bergen med tilknytninger – E16 Sandvika bru (post 36) – Smedalsosen E6 Varpe 52 (post 36) – Borlaug – Maristova Smedalsosen E16 1 172 642 19 612 2 040 542 1 650 19 176 40 1 062 2 242 542 1 092 1 268 1 741 66 867 2 074 350 542 154 1 526 40 7 143 38 88 66 350 6 378 542 154 114 132 4 226 266 38 88 814 150 928 132 150 226 266 4 218 1 025 430 99 1 175 150 160 400 218 950 430 1 110 99 1 224 458 400 2 707 938 3 165 1 224 938 Tabell Tabell 3.5 Bindinger knyttet til riksvegprosjekte KORRIDOR Oslo 2. – Ørje/Magnor E18 Riksgrensen/Ørje – Oslo – Momarken Melleby E18 E18 Knapstad – Retvet, in tilknytninger med forskuttering/ inkl. – Slomarka, Rv 2 Kongsvinger – Stavanger – Kristiansand – Grenland Oslo 3. KORRIDOR E18 Oslo og – Kristiansand E39 Kristi forskuttering/refusjo inkl. – Langåker, Gulli E18 Sky – Langangen E18 – Sky Bommestad E18 EiganestunnelenE39 BjørvikaprosjektetE18 (post 35)Bergen – Stavanger – Trondheim Ålesund 4. – KORRIDOR tilknytninger med – Ålesund E39 Bergen Svegatjørn E39 Rådal – 1 195 1 111 704Sogndal Rv 13 Hardangerbrua, inkl. forskuttering/refusjon 162 866 170 2 198 7 399 5 028 2 086 2 639 7 288 4 295 2 938 170 656 51 2 547 75 3 982 1 370 6 920 2 026 136 512 18 32 563 141 277 70 75 42 100 60 530 32 600 65 325 27 425 170 200 143 208 780 950 300 30 27 500 936 840 70 1 246 2 182 100 505 1 345 Post 30 Riksveginvesteringer 2013–2014 Prop. 1 S 65 Samferdselsdepartementet Mill. 2014-kr annen annen finans. sum midler statlige annen annen finans. sum midler statlige annen annen finans. sum midler statlige omfatter riksvegdelen. annen finans. sum Tildeltfør 2014 Forslag 2014 Anslag2015 2015 Anslag etter midler statlige for Prognose sluttkostnad – 1 020 50 50 350 350 620 620 1 5035 1514 394 1 4782 404 4 904 712 4 290 98 2 264 785 516 1 228 34 764 2 959 33 3 744 862 105 304 170 338 1 030 178 1 200 50 33 283 530 38 16 590 640 670 1 200 220 1 654 5 21 38 430 188 842 1 650 98 559 144 242 197 756 ramme Kostnads- 1 r som har vært til ekstern kvalitetssikring (KS2) til r som har vært ns tildeling før 2014, i 2014 og anslag for behov etter 2014 bare irvik 31) (post 3 443 3 052 149 848 997 465 55 520 717 7 724 780 31 811 n 6 134 5 825 184 2 391 2 575 400 1 700 2 100 700 232 932 863 863 6 1 efusjon (inkl post 31) post (inkl efusjon 733 618 293 282 575 43 43 48 48 2 forskuttering/refusjon 5 Foreløpiganslag forforskuttering fra bompengeselskapet. Foreløpig prognose for sluttkostnad (styringsramme og kostandsramme ikke fastsatt). Forskuttering/refusjon etter ordningen med alternativ bruk av ferjetilskudd. (korridor 5). tilknytninger med – Bergen Sandvika E16 til rammen innenfor tildelinger Inkl. Kostnadsramme og prognose for sluttkostnad er inkl. fv 254, me (korridor 7). tilknytninger med Trondheim E6 – Fauske til rammen innenfor tildelinger Inkl. E6 FryaE6 inkl. Sjoa, – E6 Nidelv bru – Kvithammar – Grillstad og Værnes forskuttering/refusjon inkl. Lygna inkl. Jaren, – grense Lunner 4 Rv sør, Uvensplitten – Sinsen Rv 150 Dombås – Ålesund med tilknytninger E136 post 31) TresfjordbruaE136 (inkl. og Vågstrandstunnelen Kristiansund Rv 70 Oppdal – (post 31) Oppdølstranda Rv 70 KORRIDORarmer Trondheim med– Bodø 7. til svenskegrensen E6 Trondheim – Fauske med tilknytninger nord Helgeland E6 1 649 – Vikan, Løding Rv 80 forskuttering/r inkl. KORRIDOR Bodø – Narvik 8. KirkenesTromsø – – 1 608E6 Fauske – Nordkjosbotn med tilknytninger 325 Hålogalandsbrua,E6 TrældalE10 Le skredsikring – inkl. Kirkenes med tilknytninger – E6 Nordkjosbotn SørkjosfjelletE6 381 4 371 706 E6 Indre Nordnes – Skardalen 306 4 267 1 217 1 113 298 2 650 3 867 604 1 039 135 230 759 262 28 397 1812 258 759 40 1676 240 3 3 40 240 72 964 72 40 901 5 40 100 100 250 5 250 250 500 803 250 201 004 1 350 350 296 296 E6 Halselv – Møllnes (post 37) (post Møllnes – Halselv E6 (post 37) – Hjemmeluft E6 Møllnes – Kvenvik 839016 1 783 527 922 184 62 711 65 62 7 264 72 264 330 330 266 266 Tabell Tabell 3.5 Bindinger knyttet til riksvegprosjekte KORRIDOR Oslo 6. Trondheim E6 Oslo – Trondheim med tilknytninger – Skaberud, E6 Minnesund forskuttering/refusjo inkl. Tretten– Øyer E6 1 2 3 4 5 6 Post 30 Riksveginvesteringer 66 Prop. 1 S 2013–2014 Samferdselsdepartementet

Statlige midler til skredsikringstiltak på fylkes- Post 61 Rentekompensasjon for vegnettet tildeles som tilskudd til fylkeskommu- transporttiltak i fylkene nene. Dette innebærer at fylkeskommunene vil I tråd med St.meld. nr. 16 (2008 – 2009) Nasjonal være ansvarlig for finansieringen av de prosjek- transportplan 2010 – 2019, ble det innført en rente- tene som tilskuddet bidrar til finansieringen av, kompensasjonsordning for transporttiltak i fyl- inkludert dekning av ev. kostnadsøkninger. kene fra 2010. Det ble lagt til grunn en årlig Det arbeides med å fastsette et tilskuddspro- ramme på 2 mrd. kr for årene 2010 – 2013. Ordnin- gram for perioden 2014 – 2017. Samferdselsdepar- gen med å gi nye årlige rammer med rentekom- tementet vil fastsette fylkesfordelingen innenfor pensasjon avvikles fra og med 2014. post 62. Tabell 3.6 viser rentekompensasjon for låne- rammer fordelt på fylker. Post 72 Kjøp av riksvegferjetjenester Tabell 3.6 Fylkesfordeling av rentekompensasjon Det foreslås bevilget 516,1 mill. kr til kjøp av riks- Investerings- vegferjetjenester i 2014, som er en reduksjon på 9 ramme Rente- mill. kr i forhold til saldert budsjett 2013. Reduk- hvert år kompensasjon sjonen er knyttet til nedleggelse og omklassifise- 2010 – 2013 for 2014 ring av ferjesamband. Isolert sett økes posten som Fylke Mill. kr 1 000-kr følge av økt CO2-avgift på mineralolje. Det er lagt til grunn at kjøretøy- og passasjertakstene økes Østfold 87 7 690 med gjennomsnittlig 3,5 pst. Ferjetilbudet i 2013 Akershus 139 12 287 foreslås i hovedsak videreført i 2014. På rv 19 Moss – Horten er det satt inn en Oslo 112 9 900 femte ferje hele året. Hedmark 104 9 193 I 2013 ble ferjesambandet rv 13 Bruravik – Oppland 83 7 337 Brimnes erstattet av Hardangerbrua og sambandet E39 Volda – Folkestad blir omklassifisert til Buskerud 92 8 132 fylkesveg etter åpningen av E39 Hjartåberga. Vestfold 69 6 099 Etter omklassifiseringen vil Møre og Romsdal fylkeskommune bli tilført midler gjennom inntekts- Telemark 83 7 337 systemet til fylkeskommunene. Aust-Agder 52 4 596 Innføring av AutoPASS som betalingssystem i Vest-Agder 69 6099 riksvegferjedriften er et stort arbeid og en rekke problemstillinger må avklares. Innenfor rammen Rogaland 131 11 580 til post 72 er det i 2014 tatt høyde for kostnader Hordaland 176 15 557 knyttet til arbeidet med å utvikle AutoPASS-løs- ning for ferjer. Sogn og Fjordane 139 12 287 I dialog med aktuelle brukerorganisasjoner Møre og Romsdal 131 11 580 har Statens vegvesen i de siste anbudsutlysninger Sør-Trøndelag 118 10 431 for drift av ferjesamband stilt strengere krav til universell utforming. Det legges opp til å innfase Nord-Trøndelag 92 8 132 nye krav til universell utforming når driften av Nordland 160 14 055 sambandene lyses ut på nytt. Troms 100 8 839 Sikkerhet i riksvegferjedriften er viktig og føl- ges opp særskilt i de løpende ferjekontraktene og Finnmark 63 5 569 i framtidige anbudsutlysninger. Likevel har det i Sum 2 000 176 700 de siste fem årene vært en økning i antall uøn- skede hendelser i innenriks ferjedrift, herunder bl.a. påkjørsler av ferjekai og grunnstøting. Sta- Post 62 Skredsikring fylkesveger tens vegvesen har, i dialog med Sjøfartsdirektora- Det foreslås bevilget 564 mill. kr i 2014. Dette gir tet og næringen, satt et særskilt fokus på sikker- en oppfølging på 21,5 pst. av rammen for første het. fireårsperiode i Nasjonal transportplan 2014 – Ordningen med statsgaranti for pantelån til 2023. ferjer i tilskuddsberettiget riksvegferjedrift vil i 2013–2014 Prop. 1 S 67 Samferdselsdepartementet

2014 falle bort som følge av overgangen til anbudsdrift for samtlige riksvegferjer. Virkninger av budsjettforslaget Tabell 3.7 viser forventede virkninger av budsjettforslaget for 2014 og oppfølging av indikatorer for infrastrukturstandard på riksvegnettet for perioden 2014 – 2023.

Tabell 3.7 Endringer i infrastrukturstandard som følge av budsjettforslaget for 2014

Forslag 2014 Antall km veg med gul midtstripe åpnet for trafikk 20,9 Antall km utbygd firefelts veg med fysisk adskilte kjørebaner åpnet for trafikk 65 Antall km midtrekkverk bygd på to- og trefelts veger 22 Antall km veg med forsterket midtoppmerking 74 Antall skredutsatte punkt utbedret 16 Antall km tilrettelagt for gående og syklende 51 Antall holdeplasser for kollektivtransport universelt utformet 16

Når Statens vegvesens handlingsprogram for peri- 605 km av riksvegnettet ventes å ha firefelts veg. oden 2014 – 2017 er fastsatt, vil virkningsberegnin- Totalt vil det pr. 1. januar 2015 være 866 km møte- ger bli sett i forhold til planlagte virkninger for fri veg. planperioden 2014 – 2017. Ved inngangen til planperioden er om lag I 2014 forutsettes 20,9 km veg å bli utbedret og 2 100 km lagt til rette for sykkeltrafikk langs riks- breddeutvidet, slik at gul midtlinje kan etableres. veg. Det omfatter både gang- og sykkelveger, syk- På møtefrie veger er den gjennomsnittlige ska- kelveger med fortau, sykkelfelt og fortau. I 2014 dekostnaden per kjørte kilometer mindre enn en er det lagt opp til å bygge 51 km gang- og sykkel- tredjedel sammenliknet med høyt trafikkerte anlegg i alt, og om lag 2 km i byer og tettsteder. veger uten midtrekkverk. Bygging av midtrekk- I Nasjonal transportplan 2014 – 2023 er det lagt verk er derfor prioritert. I tillegg blir bl.a. forster- opp til å oppgradere om lag 900 holdeplasser ket midtoppmerking, tiltak mot utforkjøringsulyk- langs riksvegene. I tillegg kommer tiltak gjennom ker, kryss- og kurveutbedringer og tiltak etter tra- bymiljøavtalene. Statens vegvesen legger opp til å fikksikkerhetsinspeksjoner prioritert. På riksveg- oppgradere 16 holdeplasser langs riksvegene i nettet er det i 2014 planlagt å etablere forsterket 2014. midtoppmerking på om lag 74 km veg, å bygge Oppfølging av hovedmålene i Nasjonal trans- midtrekkverk på om lag 22 km to- og trefelts veg, portplan er nærmere omtalt i Del III Omtale av og å bygge 65 km firefelts veg. viktige oppfølgingsområde. Pr. 1. januar 2015 ventes 261 km av riksvegnettet å ha midtrekkverk på to- og trefelts veger, og 68 Prop. 1 S 2013–2014 Samferdselsdepartementet

Kap. 4320 Statens vegvesen

(i 1 000 kr) Saldert Regnskap budsjett Forslag Post Betegnelse 2012 2013 2014 01 Salgsinntekter m.m. 159 553 166 600 172 400 02 Diverse gebyrer 397 705 306 700 317 500 03 Refusjoner fra forsikringsselskaper 105 400 31 800 32 900 15 Refusjon arbeidsmarkedstiltak 1 433 16 Refusjon av foreldrepenger 40 909 17 Refusjon lærlinger 245 18 Refusjon av sykepenger 66 319 Sum kap. 4320 771 564 505 100 522 800

dratte kjennemerker, myndighetskontroller, utste- Post 01 Salgsinntekter m.m. delse av digitalt fartsskriverkort, typegodkjenning Det foreslås budsjettert med inntekter på 172,4 av kjøretøy og utstedelse av internasjonale felles- mill. kr i 2014. Omfanget av oppgaver og aktivite- skapslisenser. ter som Statens vegvesen har ansvaret for varierer Gebyrene justeres i henhold til den generelle over tid. Det er derfor knyttet usikkerhet til inn- prisstigningen. tektene. De største inntektskildene er salg av opp- Merinntektsfullmakten for posten foreslås slag fra Autosys og salg av kjennemerker og bilde videreført, jf. forslag til romertallsvedtak. til førerkort. Merinntektsfullmakten for posten foreslås videreført, jf. forslag til romertallsvedtak. Post 03 Refusjoner fra forsikringsselskaper Det foreslås budsjettert med inntekter/refusjoner på 32,9 mill. kr i 2014. Post 02 Diverse gebyrer Omfanget av forsikringsskader er vanskelig å Det foreslås budsjettert med inntekter på 317,5 anslå, og vil variere fra år til år. Refusjonene dek- mill. kr i 2014. De gebyrbelagte tjenestene omfat- ker de faktiske utgiftene som kjøretøy påfører ter praktiske og teoretiske førerprøver, førerkort- bl.a. vegutstyr, og som betales av forsikringssel- utstedelser, utstedelser av dagsprøvekjennemer- skaper. ker, utstedelse av ADR-kompetansebevis og kom- Merinntektsfullmakten for posten foreslås petansebevis for yrkessjåfører, utlevering av inn- videreført, jf. forslag til romertallsvedtak.

Kap. 4322 Svinesundsforbindelsen AS

(i 1 000 kr) Saldert Regnskap budsjett Forslag Post Betegnelse 2012 2013 2014 90 Avdrag på lån 20 000 25 000 25 000 Sum kap. 4322 20 000 25 000 25 000 2013–2014 Prop. 1 S 69 Samferdselsdepartementet

Nettoinntektene fra bompengeinnkrevingen Post 90 Avdrag på lån skal fordeles mellom Norge og Sverige tilsva- Svinesundsforbindelsen ble åpnet for trafikk i juni rende fordelingen av nettogjeld. Samferdselsde- 2005. Bompengeinnkrevingen startet 1. juli 2005. partementet legger til grunn at Norges andel av Utbyggingen ble finansiert med statlige lån. Sve- nettoinntektene i 2014 vil være om lag 78 mill. kr, rige og Norges nettogjeld utgjorde henholdsvis hvorav 25 mill. kr vil gå til avdrag på lån i henhold 483,9 og 574,9 mill. norske kroner ved utløpet av til nedbetalingsplan i fastrenteavtalen. 2012. Bompengeselskapet har inngått fastrenteav- tale for hele lånet fram til og med 2016.

Kap. 5624 Renter av Svinesundsforbindelsen AS

(i 1 000 kr) Saldert Regnskap budsjett Forslag Post Betegnelse 2012 2013 2014 80 Renter 32 973 32 000 30 000 Sum kap. 5624 32 973 32 000 30 000

Nye avtaler samt endringer i tjenestekjøp har Post 80 Renter gitt besparelse på vel 80 mill. kr. Svinesundsforbindelsen AS skal betale renter på Innen trafikant- og kjøretøyområdet er det det statlige lånet i forbindelse med prosjektet, jf. iverksatt flere tiltak som forenkler og effektivise- omtale under kap. 4322, post 90. Det er budsjet- rer hverdagen både for brukere og Statens vegve- tert med 30 mill. kr i renter i 2014. sens ansatte. Dette omfatter bl.a.: – Utvikling av kontrollverktøy, noe som vil bidra Andre saker til bedre styring av utekontrollvirksomheten og effektivisere etatens ressursbruk, samtidig Effektiviseringstiltak som sluttføres senest i 2013 som dette vil gi færre ulemper for trafikantene. Statens vegvesen skal utnytte de midler som stil- – Utviklet applikasjon for mobil og nettbrett med les til rådighet på en mest mulig effektiv måte. kjøretøyinformasjon, som gir publikum Dette gjelder både ved å velge de mest effektive enklere tilgang til tekniske kjøretøydata. Tje- tiltakene for å nå overordnede transportpolitiske nesten er utvidet til web-tjeneste i 2013. mål, og ved å gjennomføre tiltakene på en kost- – Dynamisk kartinformasjon på vegvesen.no, nadseffektiv måte. som gjør at brukerne lett kan finne frem til I Meld. St. 26 (2012 – 2013) og Innst. 450 S hvilke trafikkstasjoner som befinner seg i nær- (2012 – 2013) er det gitt et oppdrag om å etablere heten av et geografisk område. Tjenesten vil bli et program for effektivisering i Statens vegvesen videreutviklet til å kunne søke etter hvilke tra- og Jernbaneverket i perioden 2014 – 2023. Dette er fikkstasjoner som tilbyr den tjenesten bruke- omtalt i Del III Omtale av særlege tema. I det ren har behov for. etterfølgende omtales tiltak som ble sluttført i – Elektronisk bestillingssystem for myndighets- 2012, eller som sluttføres i løpet av 2013. Effekter kontroll i hall. Dette har ført til bedre utnyttelse som vil kunne tas ut i 2014, omtales som en del av av interne ressurser og kortere bestillingstid effektiviseringsprogrammet i del III. for publikum. Innenfor IKT-området er samtlige avtaler – Kjøretøyregistreringssystemet Autoreg er lagt innenfor utstyr, telefoni og datakommunikasjon over på ny plattform og med banknøytral løs- konkurranseutsatt. Videre er det inngått nye for- ning. Dette forventes å gi effekt i form av foren- valtningsavtaler for flere av systemene samt eta- kling i registreringen for bilforhandlerne som blert nye rammeavtaler innenfor IKT-konsu- bruker Autoreg og at flere forhandlere velger å lenttjenester. Enkelte tjenester som tidligere ble ta i bruk systemet. kjøpt eksternt er erstattet av interne løsninger for å oppnå kostnadsreduksjoner. Dette dreier seg bl.a. om dokumenthotell. 70 Prop. 1 S 2013–2014 Samferdselsdepartementet

Statens vegvesen har flere store system- Bemanning – kjøp av tjenester – kompetanse utviklingsoppgaver hvor det er behov for spesia- Antall hele stillinger i Statens vegvesen pr. 31. listkompetanse som det ikke er hensiktsmessig at desember økte fra 6 120 i 2011 til 6 420 i 2012. etaten selv innehar. Det er også behov for ekstern Statens vegvesen søker å legge arbeidsplasser støtte til andre krevende utviklingsoppgaver utenfor Oslo der det er mulig. Ved årsskiftet 2012/ innenfor IKT, og noe til IKT drift og -forvaltning. 2013 var 82,1 pst. av medarbeiderne i Statens veg- Samlet kjøpte etaten IKT-tjenester for om lag 400 vesen lokalisert utenfor Oslo. Til sammenlikning mill. kr i 2012. var det 79,1 pst. ved årsskiftet 2011/2012. Med stor aktivitet og flere oppgaver for Sta- tens vegvesen i perioden 2007 til 2012 har det Samfunnssikkerhet og beredskap vært nødvendig å øke bemanningen betydelig. Statens vegvesen arbeider kontinuerlig med fore- Kjerneområdene planlegging og byggherrevirk- byggende sikkerhet, beredskapsplanlegging og somhet har hatt en økning på henholdsvis om lag oppfølging av konkrete hendelser på riksvegnet- 95 og 130 hele stillinger fra 2011 til 2012. Det har tet. Arbeidet med risiko- og sårbarhetsanalyser også vært en stor økning i kjøp av kapasitet fra (ROS-analyser) videreføres for å kartlegge kri- eksterne leverandører til bl.a. å produsere planer tiske forhold slik at tiltak kan iverksettes for å og forestå byggherrerelaterte oppgaver. redusere sårbarheten. For å være forberedt på For å nå målene i Nasjonal transportplan uforutsette hendelser prioriteres i 2014 øvelser 2014 – 2023 må det arbeides videre for å utvikle både internt i Statens vegvesen og i samarbeid rett kompetanse og sikre tilstrekkelig kapasitet med bl.a. svenske vegmyndigheter og Norges slik at etaten får den nødvendige gjennomførings- vassdrags- og energidirektorat. kraften. Statens vegvesen samarbeider med mange Den sterke konkurransen om ingeniører i virksomheter og etater for å forebygge og styrke markedet og omfattende nye krav til dokumentert beredskapen ved uforutsette hendelser. Den kompetanse innenfor trafikant- og kjøretøyområ- nasjonale skredvarslingen www.varsom.no som det, gjør det nødvendig å arbeide systematisk med ble etablert i 2013, er et effektivt beredskapstiltak. kompetanseutvikling. Statens vegvesen samarbei- Statens vegvesen, Norges vassdrags- og energidi- der derfor med en rekke høgskoler og universite- rektorat og Jernbaneverket etablerte i 2012 FoU- ter om kurs- og studietilbud på ulike nivå innenfor prosjektet «Naturfare, infrastruktur, flom og disse områdene. Etaten bidrar her både med skred (NIFS)». Dette er et 4-årig program hvor utvikling av fag og kurs og gir bidrag til undervis- målene er et tryggere samfunn med mer robust ning. infrastruktur, trygg bebyggelse, trygg samferd- Støttefunksjonene i Statens vegvesen er søkt sel og god skred- og flomvarsling. Det er et stort tilpasset en voksende organisasjon. I takt med at potensiale i økt samarbeid knyttet til utvikling, organisasjonen vokser og det blir flere ansatte, bruk og vedlikehold av databaser på geo- og har etaten sett et behov for å øke antall ledere. klimadata. Innenfor ledelse og støtteprosesser har det vært Det er satt i gang et arbeid for å oppgradere til en økning på om lag 60 hele stillinger. nye typer reservebrumateriell. Dette arbeidet Statens vegvesen vurderer løpende om opp- fortsetter i 2014, og vil pågå i flere år framover. gaver skal løses ved bruk av egne ansatte eller Arbeidet omfatter også anskaffelse av hurtigmon- ved kjøp av kapasitet fra eksterne. Vegvesenet terbare elementbruer, samt oppgradering av skal ha god kompetanse og rett kapasitet innenfor lagrene. Statens vegvesens hovedlager er oppgra- både planlegging og byggherre. Samtidig har eta- dert, som gir betydelig bedre logistikk og kortere ten behov for å utvikle et godt eksternt marked reaksjonstid. Når de regionale lagrene oppgrade- innenfor disse områdene. Et godt eksternt mar- res i årene framover, vil logistikk og reaksjonstid ked vil bidra til bredere kompetanse, økt kapasitet bli ytterligere forbedret. og større fleksibilitet som vil være en styrke for Fylkeskommunene har etter forvaltningsrefor- bransjen som helhet, særlig i en tid med vekst i men i 2010 blitt en større vegeier med ansvar for å aktivitetsnivået. følge opp hendelser på fylkesveg. Beredskap og I 2012 kjøpte Statens vegvesen kapasitet fra krisehåndtering på fylkesvegnettet ivaretas av Sta- eksterne for 2 550 mill. kr. Om lag 1 850 mill. kr av tens vegvesen gjennom de avtalene fylkeskommu- dette beløpet er knyttet til planlegging av veger og nene har inngått med regionvegsjefene. Gjennom kjøp av byggherretjenester til gjennomføring av avtalene håndterer Statens vegvesen hendelser på vegprosjekter. fylkesveg, slik at skade på liv og helse, miljø og 2013–2014 Prop. 1 S 71 Samferdselsdepartementet materielle verdier hindres eller begrenses i størst I tillegg vil Statens vegvesen vurdere nye etatspro- mulig grad, samt at framkommeligheten ivaretas gram innen utfordringer knyttet til bytransport, på best mulig måte. Det er lagt opp til at fylkesveg- og gateplanlegging, redusert klimagassut- kommunene deltar i opplæring og øvelser. Fylkes- slipp og lokal luftkvalitet. kommunene og Statens vegvesen har evaluert Statens vegvesen deltar i flere av Norges avtalene, og eventuelle behov for å forbedre dem forskningsråds (NFR) prosjekter. Det er et mål å når det gjelder samfunnssikkerhet og beredskap, øke samarbeidet med NFR både gjennom et tet- prioriteres i 2014. tere samarbeid om innhold i programmer som er transportrelatert, og gjennom økonomiske bidrag til denne forskningen. Forskning og utvikling SaltSmart-prosjektet har bidratt til økt kunn- Forskning og utvikling (FoU), som er initiert av skap om salting. De to siste årene har denne eller utført i Statens vegvesen, skal være rettet kunnskapen blitt brukt til å beskrive mer differen- mot hovedmålene for transportpolitikken. Hoved- sierte krav i driftskontraktene om hvordan salting satsingene i arbeidet gjennomføres i større etats- skal utføres. Hensikten er å redusere forbruket av program som går over 4 – 5 år. I tillegg til etatspro- salt, samtidig som trafikksikkerheten ivaretas. grammene gjennomføres det prosjekter på årsba- Gjennom et europeisk samarbeidsprosjekt om sis og deltakelse i internasjonalt forskningsarbeid. risiko- og sårbarhetskartlegging og risikohåndte- I dag er en relativt liten del av FoU-arbeidet ring (risk management) har Statens vegvesen fått knyttet til drifts- og vedlikeholdskontrakter og tilgang på kunnskap om kartleggings- og analy- samarbeid med anleggsbransjen. Det vil arbeides semetoder som gir et bedre grunnlag for å kart- for å øke FoU-virksomheten knyttet til kontrakter legge områder eller strekninger som kan være både i anleggsdrift og drift og vedlikehold samt mest utsatt for f.eks. skred eller flom. utnytte mulighetene hos Innovasjon Norge gjen- I et nordisk samarbeidsprosjekt er det arbei- nom bruk av offentlige og industrielle forsknings- det med å finne en metode for en enhetlig klassifi- og utviklingskontrakter. sering av kjøretøy. Parallelt med dette er det Totalt foreslås det benyttet 100 mill. kr fordelt prøvd ut ulike typer registrerings- og telleutstyr. på postene 23 og 30 på kap. 1320 til kjøp av FoU- Det er nå etablert et enhetlig klassifiseringssys- tjenester i 2014. tem som er felles for Norden, og alle de nordiske Etaten vil i tillegg bruke om lag 65 mill. kr i landene kan bruke samme type telleutstyr. Dette egeninnsats til forskning, oppfølging og gjennom- har åpnet et nytt og større marked for utstyrsleve- føring av FoU-kontrakter med forskningsinstitutt, randører, og lagt grunnlag for en bedre konkur- universiteter og høgskoler. ranse enn tidligere. Ved et nylig utsendt anbud på I 2014 prioriteres følgende områder gjennom nytt utstyr i Norge, er prisen på registreringsut- pågående etatsprogram: styr betydelig redusert fra forrige anbudsrunde. – Vegteknologi med fokus på bestandighet og økt levetid på vegdekker – Bestandighet av materialer, særlig knyttet til Regionale bompengeselskap tunneler og bruer I Nasjonal transportplan 2014 – 2023 omtales en – Håndtering av vann på og langs vegen med utvikling i retning av færre og større bompenge- hovedfokus på implementering av vannforskrif- selskap som et viktig grep for å effektivisere inn- ten krevingen av bompenger gjennom stordriftsforde- – Smartere vegtrafikk med ITS der et hovedele- ler og enda mer profesjonell drift av selskapene. ment er implementering av EUs ITS-direktiv Statens vegvesen er godt i gang med å forberede – Infrastrukturens sårbarhet knyttet til naturen ordning med faste, regionale/fylkeskommu- skade som skred og flom nale bompengeselskap. Statens vegvesen vil også – Trafikksikkerhet med to hovedprosjekter: i det videre arbeidet legge opp til en tett dialog a. potensiale for ytterligere reduksjon av med fylkeskommunene og andre berørte aktører. drepte og hardt skadde Siktemålet er å legge til rette for opprettelsen av b. fartsrelaterte ulykker og gang-/sykkelulyk- regionale bompengeselskap så snart som mulig. ker Statens vegvesens rapport om regionale bom- – Lavere energiforbruk innenfor Statens vegve- pengeselskap fra september 2012 har vært sendt sens utadrettede og interne virksomhet på høring til 74 høringsinstanser: Fylkeskommu- –Vinterdrift. nene, Oslo kommune, bompengeselskapene og deres interesseorganisasjoner, driftsselskap og 72 Prop. 1 S 2013–2014 Samferdselsdepartementet relevante interesseorganisasjoner. Statens vegtil tid og kostnad. Dette skyldes både at komplek- vesen har mottatt i alt 45 høringsuttalelser til rap- sitet og omfang for å erstatte den eksisterende løs- porten. I høringen uttrykkes det generelt stor ningen er undervurdert, at prosjektledelse og sty- grad av støtte til å samle fylkeskommunenes bom- ring av prosjektet har vært for dårlig samt at etter- pengeprosjekter i større selskap framfor dagens levelse av kontrakt og leverandørstyring ikke har ordning med ett selskap pr. prosjekt. Samferdsels- vært tilfredsstillende. Kostnadsrammen for pro- departementet vil komme tilbake til saken når sjektet på 700 mill. 2009-kr ble vedtatt av Stortin- nærmere avklaringer foreligger. get ved behandling av Prop. 127 S (2009 – 2010). Som det ble redegjort for i Prop. 156 S (2012 – 2013) innebærer den omtalte kostnadsøkningen Obligatorisk bompengebrikke at man innenfor gjeldende kostnadsramme ikke Forslag om endring av vegtrafikkloven § 13 som vil få et system som dekker alle de behov som ble åpner for at det kan innføres en ordning med obli- skissert i Prop. 127 S (2009 – 2010). gatorisk bompengebrikke for kjøretøy over 3 500 Det er gjennomført en uavhengig ekstern kg, ble lagt fram for Stortinget 15. mars 2013, jf. etterevaluering av prosjektet. Vurderingen avdek- Prop. 80 L (2012 – 2013) Endringer i vegtrafikklo- ket vesentlige mangler knyttet til prosjektledelse, ven (elektronisk betalingsenhet i kjøretøy). Lov- kontraktsetterlevelse og kontraktsstrategi. Sta- endringen ble vedtatt 29. april 2013 og trer i kraft tens vegvesen har iverksatt, og arbeider videre 1. januar 2014. Før ordningen kan settes i verk med, tiltak på disse områdene. gjenstår det å fastsette en forskrift som regulerer På bakgrunn av de mangler som er avdekket ordningen, og teknisk og administrativt arbeid er det satt i gang en revidert ekstern kvalitetssik- med bl.a. systemet for brikkedistribusjon, kontroll ring (KS2) av prosjektet, med hovedvekt på å vur- og sanksjonsordning for brudd på påbudet. Det dere prosjektledelse, kontraktstrategi og kost- tas sikte på at et forslag til forskrift om ordningen nadsoverslag. sendes på offentlig høring høsten 2013. Forslaget Leveransen som omfatter funksjoner innen må også forelegges EFTAs overvåkningsorgan førerkortområdet ble tatt i bruk i juni 2013. På før forskriften kan tre i kraft. Departementet leg- bakgrunn av kvalitetssikrers foreløpige anbefalin- ger opp til at dette kan foretas parallelt med den ger, har departementet lagt til grunn at den mest offentlige høringen i Norge. Statens vegvesen er effektive løsningen for prosjektet nå er å gjennom- godt i gang med det tekniske og administrative føre leveransene knyttet til førerkort innenfor arbeidet knyttet til ordningen. eksisterende kontrakt med dagens leverandør. På Muligheten for å utvide ordningen til også å denne bakgrunn ble det i august 2013 besluttet å omfatte lette kjøretøy under 3500 kg er til vurde- igangsette arbeid med neste leveranse (leveranse ring i departementet. En slik utvidelse krever at 2), som omfatter funksjonalitet knyttet til søknad alle vesentlige konsekvenser vurderes, slik som om førerkort på nett og administrativt program økonomiske og administrative konsekvenser og for registrering og behandling av søknad om konsekvensene for personvernet. Arbeidet med å førerkort. Denne delen skal etter planen tas i bruk utrede konsekvensene for personvernet og vurde- før sommeren 2014. Når leveranse 2 er ferdig vil ring av tekniske løsninger mv. er startet opp av førerkortdelen i det gamle Autosys, med tilhø- Statens vegvesen i samarbeid med Datatilsynet. rende sidesystemer, være erstattet av nytt Auto- sys. Arbeid med øvrige funksjonaliteter beskrevet i Prop. 127 S (2009 – 2010), kjøretøyfunksjonalitet Status for prosjektet om nytt kjøretøy- og og utvikling av selvbetjeningsløsninger, er ikke førerkortregister, Autosys igangsatt. Statens vegvesen arbeider med å modernisere Parallelt med arbeidet med leveranse 2 arbei- førerkort- og motorvognregisteret – Autosys. der Statens vegvesen videre med å ferdigstille Eksisterende system er utdatert både teknisk og underlagsmaterialet til KS2-prosessen. I dette funksjonelt og må erstattes. arbeidet inngår vurdering av ulike alternativer Samferdselsdepartementet redegjorde i Prop. med tilhørende risiko og konsekvenser for gjen- 1 S (2012 – 2013) og Prop. 156 S (2012 – 2013) for nomføringen av prosjektet. Beslutning om hva forsinkelse og økte kostnader i Autosys-prosjek- som skal skje med prosjektet videre tas etter gjen- tet, samt for det videre arbeidet, herunder om kva- nomført KS2. Departementet vil komme tilbake til litetssikring av prosjektet. saken når KS2 er gjennomført. Det er tidligere avdekket at risikoen i prosjektet er vesentlig undervurdert, særlig med hensyn 2013–2014 Prop. 1 S 73 Samferdselsdepartementet

For 2014 er det på kap. 1320, post 23 avsatt 200 ringen. For de fleste strekningene må imidlertid mill. kr til Autosys. Beløpet vil bli vurdert på nytt tykkelsen av asfaltdekket på bruene kontrolleres. etter at KS2 er avsluttet. Der det er behov for å redusere tykkelsen av asfaltdekket, vil dette bli gjort høsten 2013 og våren 2014. De bruene som må forsterkes eller Økt totalvekt og lengde på tømmervogntog erstattes av nye bruer for å kunne skrives opp til Mer kostnadseffektive transporter og utjevning av 60 tonn tillatt totalvekt for tømmervogntog, vil bli konkurranseforskjeller overfor utenlandske aktø- vurdert i Statens vegvesens arbeid med hand- rer er svært viktig for treforedlingsindustrien. Økt lingsprogrammet 2014 – 2023. nyttelast på tømmervogntog vil gi en effektivisering som styrker treforedlingsindustrien, og vil kunne bidra til færre kjøretøy på vegene og redu- Tverrsektorielt råd mot dyrepåkjørsler serte klimagassutslipp. Statens vegvesen har der- I 2013 vil det bli opprettet et tverrsektorielt råd for vedtatt forskriftsendringer i 2013 som gjør det mot dyrepåkjørsler ledet av Statens vegvesen. mulig å øke tillatt lengde på tømmervogntog fra 22 Rådet skal bidra til å koordinere arbeidet med å til 24 meter og tillatt totalvekt fra 56 til 60 tonn for redusere antall påkjørsler av elg og annet hjorte- de vegstrekninger som er dimensjonert for dette. vilt, sau og tamrein på veg og jernbane, gjennom Realisering av effektiviseringspotensialet ved samordnet innsats mellom samferdsels-, naturfor- økt lengde og vekt, avhenger av at større deler av valtnings-, og dyrehelsemyndigheter og andre det offentlige vegnettet kan åpnes for slike trans- aktuelle aktører. Rådet skal koordinere forebyg- porter. Dette krever kunnskap om flaskehalser på gende tiltak på et overordnet nivå og spre kunn- vegnettet med hensyn til bl.a. kurvatur og hvilke skap om tiltak mot slike påkjørsler. Rådet skal belastninger bruene tåler. For riksvegnettet er ikke ha myndighet til å pålegge de involverte par- utbedringsbehovet kjent, men for fylkesvegnettet tene å gjennomføre tiltak. Statens vegvesen og er dette ikke kartlagt. I revidert nasjonalbudsjett Jernbaneverket skal dele på sekretariatsopp- for 2013 ble det bevilget 10 mill. kr til å gjøre nød- gavene. vendige beregninger for å kunne kartlegge flaskehalser for tømmertransporten på fylkesvegnettet og hvilke tiltak som må gjennomføres for å fjerne Arbeidet med ITS-løsninger disse. Resultatet for de deler av fylkesvegnettet ITS omfatter løsninger som benytter informa- som er viktigst for tømmertransporten, vil fore- sjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i et tra- ligge i første halvår 2014. Det legges til grunn at fikk- eller transportsystem, med hensikt å bedre utbedring av flaskehalser på det kommunale veg- informasjonstilgang, påvirke atferd og forbedre nettet vurderes løpende av den enkelte kommune transportløsninger og trafikkavvikling slik at en i samarbeid med skog- og treforedlingsindustrien. oppnår bedre framkommelighet, trafikksikker- En ny gjennomgang av riksvegnettet viser at het, miljø, tilgjengelighet og brukertilfredshet. nesten samtlige strekninger som har vært tillatt For å kunne møte de transportpolitiske målene vil for 22 meter lange tømmervogntog, kan skrives Statens vegvesen utnytte mulighetene i ny tekno- opp til 24 meter. Også for fylkesveger og kommu- logi og ITS. EU er gjennom ITS-direktivet og et nale veger ser det ut til at de fleste vegene som i tett samarbeid med bilindustrien sentral i å koor- dag er åpnet for 22 meter, kan skrives opp til 24 dinere dette arbeidet. Et konkret resultat av sam- meter. De fleste endringene er allerede kunngjort arbeidet er e-call, som er et felles europeisk i reviderte veglister, og ytterligere endringer vil nødsystem, som blir obligatorisk i nye biler fra bli innarbeidet i nye veglister. 2015. Norge støtter denne satsingen på europeisk I revidert nasjonalbudsjett for 2013 ble det ITS og bidrar ved å delta i komiteer og utvalg. I til- bevilget 90 mill. kr til utbedring av flaskehalser for legg deltar norske universiteter og forskningsin- tømmertransport på riksvegnettet. Midlene bru- stitutter i det europeiske forskningssamarbeidet, kes til forsterkning og utskifting av bruer. Når Horizon 2020. arbeidene er gjennomført, vil tilnærmelsesvis alle Det ble høsten 2011 etablert et nasjonalt ITS- prioriterte flaskehalser for tømmertransport på råd. Rådet er sammensatt av deltagere fra indus- riksvegnettet være utbedret i henhold til den opp- tri, forskning, transportbransje og utdanningsor- rinnelige målsettingen om 56 tonn tillatt totalvekt. ganisasjoner. Rådet skal bl.a. komme med innspill En gjennomgang viser at nesten alle strekningene til høringer i forbindelse med ITS-direktivet, og som allerede er åpnet for 56 tonn tillatt totalvekt, stimulere til ITS-samarbeid i Norge. Rådet ledes kan åpnes for 60 tonn i samsvar med forskriftsend- av Statens vegvesen som også har sekretariatet. 74 Prop. 1 S 2013–2014 Samferdselsdepartementet

Nærmere om investeringsprogrammet går i Framtidens byer. Framtidens byer er et samarbeid mellom staten og de ni største byområdene Investeringer på riksvegnettet i Norge. Samferdselsdepartementets forslag til investe- Alle prosjekter med styringsramme over 500 ringsprogram for 2014 er basert på prioriterin- mill. kr er nærmere omtalt. Investeringsprosjek- gene i Meld. St. 26 (2012 – 2013) Nasjonal trans- ter som er omtalt, forutsettes gjennomført innen- portplan 2014 – 2023 og Stortingets behandling av for de kostnadsrammer som er angitt. Øvrige pro- meldingen, jf. Innst. 450 S (2012 – 2013). sjekter forutsettes gjennomført innenfor en angitt Etterfølgende tabeller viser forslaget til inves- samlet ramme, jf. forslag til romertallsvedtak VI. I teringsprogram for 2014. En vesentlig del av bud- tabelloversiktene over omtalte prosjekter oppgis sjettrammen i 2014 benyttes til å videreføre igang- både gjeldende prognose for sluttkostnad og kost- satte prosjekter, inkl. å fullfinansiere prosjekter nadsramme. For prosjekter som har vært eksternt som er åpnet for trafikk før 2014. Det er likevel kvalitetssikret (KS2), dvs. prosjekter over 750 prioritert statlige midler til anleggsstart eller for- mill. kr, er det gjennom denne prosessen fastsatt beredende arbeider på 11 nye store prosjekt i både styrings- og kostnadsramme. For øvrige pro- 2014. Det er med forbehold om Stortingets tilslut- sjekter er usikkerhetsmarginen +/–10 pst. Kost- ning, lagt til grunn bompenger til anleggsstart nadsrammen settes dermed lik styringsrammen eller forberedende arbeid på to prosjekt som alle- +10 pst. Kostnadsendringer omtales dersom disse rede er lagt fram for Stortinget. Det kan bli aktuelt overskrider kostnadsrammen for prosjektet, og med bompenger til anleggsstart eller forbere- det ikke i all hovedsak er gjort rede for dende arbeider på ytterligere prosjekt, herunder endringene i tidligere budsjettproposisjoner. flere bypakker, gitt Stortingets tilslutning til opp- Avvik forklares som hovedregel i forhold til Prop. legg for bompengefinansiering. 1 S (2012 – 2013). Nedenfor redegjøres det for hovedtrekkene i Tabellene 3.8 til 3.12 oppsummerer fordelin- prioriteringene innenfor den enkelte riksvegrute i gen av investeringsmidler i budsjettforslaget for 2014 samt en omtale av de byområdene som inn- 2014, fordelt på korridorer og ruter. 2013–2014 Prop. 1 S 75 Samferdselsdepartementet i 2014 Totalt til til Totalt Mill. 2014-kr investeringer 2014 Forslag Forslag i % av HP i % 2014 Anslag program program Handlings- 2014 – 2017* 2014 Forslag Forslag i % av HP i % 2014 80,4 16,6 8 580 1 879 21,9 3 159 Forslag Forslag Statlige bevilgningerStatlige Eksternfinanisering – 584,0 – – – – 584 259266 23,5 36,8 9,1 13,8 – 20 – – – – 24 37 1 015 248,1 24,4 700 1 – – 248 1 209 303,8 25,1 40 22 55,5 326 1 556 344,4 22,1 610 1 450 28,0 794 49 69049 180,2 9 69049 764,2 9 18,5 19,7 450 41 450 41 896 8 896 8 – 076 18 – 660 18 program program Handlings- 2014 – 2017* r med tilknytninger 7 697 12 ndal – Voss – Hella Sogndalndal – Voss 576 128,1 22,2 130 90 69,2 218 til Lofoten og mot Sverige, Finland og Russland tilknytninger 1 272 153,0 12,0 570 200 35,0 353 og rvHokksund med tilknytninger– Hønefoss 35 1 620 526,0 32,5 480 1 150 10,1 676 tninger 1 175 252,5 21,5 260 215 82,8 468 nytninger 3 188 685,0 21,5 040 1 55 5,3 740 E134 Drammen – Haugesund med tilknytningerDrammen – E134 Rv 7 Hønefoss – Bu og rv 52 Gol – Borlaugtilknytningermed Bergen Sandvika – E16 E6 Oslo – Trondheim med tilknytninger – UlsbergRv 3 Kolomoen 4 535 722,3 1 177 3 133 467,5 15,9 512,7 9 255 39,7 200 8 1711,5 16,4311 1 18,5 – 370 1 16,0 8 050 108033 2 – 4 245 7,9 – 52,7 620 468 5 956 Rv 15 Otta – Måløy E136 Dombås tilkny – Ålesund med Rv 70 Oppdal – Kristiansund E6 Trondheim – Fauske med tilknytninger 3 566 319,3 9,0 2 160 101 4,7 420 E6 Fauske – Nordkjosbotn med tilk med – Nordkjosbotn Fauske E6 NordkjosbotnE6 med tilknytninger– Kirkenes 2 854 557,2 19,5 – 557 E39 Stavanger – Bergen – Ålesund med tilknytninger Bergen – Stavanger E39 – E39 Ålesund Trondheim 5 337 908,5 17,0 240 6 70 1,1 979 Rv 9 Kristiansand Rv 9 Kristiansand – Haukeligrend og rv 13/rv 55 Jøse E16 Riksgrensen/Riksåsen – Hønefoss E18 Riksgrensen/Ørje – Oslo E18 Oslo – Kristiansand og E39 Kristiansand – Stavange E6 Riksgrensen/Svinesund – Oslo med 5. Oslo – Bergen/Haugesund med arm via Sogn til Florø Trondheim6. Oslo – Ålesundog Kristiansund med armertil Måløy, 7. 7. Trondheim – Bodø med armer Sverige mot Narvik– Bodø 8. Tromsø – armermed Kirkenes – Ikke rutefordelte midler 30 post Sum Sum rutefordelte midler Korridor/rute 4. Stavanger – Bergen – Ålesund – Trondheim 2. Oslo – Ørje/Magnor – Oslo 2. Grenland3. Oslo – Kristiansand – – Stavanger Tabell 3.8 Post 30 Riksveginvesteringer – forslag Post 30 2014 Tabell 3.8 Riksveginvesteringer Svinesund/Kornsjø – Oslo 1. *2017 – Statens vegvesens forslag til handlingsprogram 2014 76 Prop. 1 S 2013–2014 Samferdselsdepartementet i 2014 Totalt til til Totalt Mill. 2014-kr investeringer 2014 Forslag Forslag i % av HP i % 2014 Anslag program program Handlings- 2014 – 2017 2014 Forslag Forslag i % av HP i % 2014 Forslag Forslag Statlige bevilgningerStatlige Eksternfinanisering 280 240,0 85,7 240 3 722 150,0 1 30,9 227150 1 program program Handlings- 2014 – 2017* til Lofoten og mot Sverige, Finland og Russland 55 Jøsendal – Voss – Hella Sogndal 55 Jøsendal – Voss 914 130 ansand – Stavanger med tilknytninger 70 nytninger 249 83,0 33,3 97 97 100,0 180 E6 Riksgrensen/Svinesund – Oslo med tilknytninger E18 Riksgrensen/Ørje – Oslo E16 Riksgrensen/Riksåsen – Hønefoss og rv 35 Hønefoss – Hokksund med tilknytninger E18 Oslo – Kristiansand og E39 Kristi – Ålesund med tilknytninger Bergen – Stavanger E39 – E39 Ålesund Trondheim Rv 9 Kristiansand – Haukeligrend og rv 13/rv Haugesund med tilknytningerDrammen – E134 Rv 7 Hønefoss – Bu og rv 52 Gol – BorlaugE16 Sandvika – Bergen med tilknytningerE6 Oslo – Trondheim med tilknytninger – UlsbergRv 3 Kolomoen Rv 15 Otta – Måløy E136 Dombås tilk – Ålesund med Rv 70 Oppdal – Kristiansund 70 66,0 360 94,3 224,0 39 121 62,2 4,0 80,0 10,3 66,1 66 224 4 80 E6 Trondheim – Fauske med tilknytninger E6 Fauske – Nordkjosbotn med tilknytninger med – Nordkjosbotn Fauske E6 NordkjosbotnE6 med tilknytninger– Kirkenes 574 1 045 370,0 83,0 64,5 7,9 370 83 Korridor/rute Tabell Post 31 Tabell 3.9 Skredsikring – forslag 2014 Svinesund/Kornsjø – Oslo 1. Ørje/Magnor – Oslo 2. Grenland3. Oslo – Kristiansand – – Stavanger 4. Stavanger – Bergen – Ålesund – Trondheim 5. Oslo – Bergen/Haugesund med arm via Sogn til Florø 6. Oslo Trondheim mer Ålesund armerog Kristiansund til Måløy, *2017 – Statens vegvesens forslag til handlingsprogram 2014 7. 7. Trondheim – Bodø med armer Sverige mot Narvik– Bodø 8. Tromsø – armermed Kirkenes – Sum post 31 post Sum 2013–2014 Prop. 1 S 77 Samferdselsdepartementet i 2014 i 2014 i 2014 Totalt til til Totalt til Totalt til Totalt Mill. 2014-kr Mill. 2014-kr Mill. 2014-kr investeringer investeringer investeringer 2014 2014 2014 Forslag Forslag Forslag Forslag i % av HP i % av HP i % av HP i % 2014 2014 2014 Anslag Anslag Anslag program program program program Handlings- Handlings- Handlings- 2014 – 2017* 2014 – 2017* 2014 – 2017* 2014 2014 2014 Forslag Forslag Forslag Forslag i % av HP i % av HP i % av HP i % 2014 2014 2014 Forslag Forslag Forslag Forslag Statlige bevilgningerStatlige Eksternfinanisering bevilgningerStatlige Eksternfinanisering bevilgningerStatlige Eksternfinanisering 113 18,0 15,9 255 42 16,5 60 1 946 377,0 19,41 336 380,0 28,4 377 7 7 100,0 387 program program program program Handlings- Handlings- Handlings- 2014 – 2017* 2014 – 2017* 2014 – 2017* til Lofoten og mot Sverige, Finland og Russland – Stavanger med tilknytninger 113 18,0 15,9 255 42 16,5 60 E18 Oslo – Kristiansand og E39 Kristiansand tilknytningermed Bergen Sandvika – E16 1 946 377,0 19,4 0 – 377 E6 NordkjosbotnE6 med tilknytninger– Kirkenes 1 336 380,0 28,4 7 7 100,0 387 Korridor/rute Korridor/rute Korridor/rute Tabell Post 35 Vegutbygging Tabell 3.10 i Bjørvika – 2014 forslag Grenland3. Oslo – Kristiansand – – Stavanger 35 post Sum *2017 – Statens vegvesens forslag til handlingsprogram 2014 2014 Post 36 E16 over – Tabell 3.11 Filefjell forslag 5. Oslo – Bergen/Haugesund med arm via Sogn til Florø 36 post Sum *2017 – Statens vegvesens forslag til handlingsprogram 2014 Post 37 E6 vest for 2014 Tabell 3.12 – Alta forslag Narvik– Bodø 8. Tromsø – armermed Kirkenes – *2017 – Statens vegvesens forslag til handlingsprogram 2014 Sum post 37 post Sum 78 Prop. 1 S 2013–2014 Samferdselsdepartementet

Byomtaler Oslopakke 3 I Meld. St. 26 (2012 – 2013) Nasjonal transportplan Oslopakke 3 skal finansiere raskere utvikling av 2014 – 2023 er det lagt til grunn et mål om at vek- transporttilbudet i Oslo og Akershus, jf. St.prp. nr. sten i persontransporten i storbyområdene skal 40 (2007 – 2008) Om Oslopakke 3 trinn 1 og tas med kollektivtransport, sykkel og gange. St.meld. nr. 17 (2008 – 2009) Om Oslopakke 3 trinn Målet er ambisiøst og krever målrettede tiltak og 2. samordnet innsats på tvers av forvaltningsnivå- En revidert avtale for Oslopakke 3 ble framfor- ene. handlet lokalt våren 2012. Avtalen fastsatte nye, I Nasjonal transportplan 2014 – 2023 innføres økte bomtakster, lavere brikkerabatter og en for- helhetlige bymiljøavtaler som et nytt grunnlag for lengelse av avtaleperioden til 2032, jf. omtale i å utvikle transportinfrastrukturen og transporttil- Prop. 1 S (2012 – 2013) og i Meld. St. 26 (2012 – budet i storbyområdene i tråd med dette overord- 2013) Nasjonal transportplan 2014 – 2023. Som nede målet. Avtalene vil gi en mer helhetlig tilnær- ledd i porteføljestyringen av Oslopakke 3 gjen- ming i transportpolitikken i byområdene ved at nomførte partene samtidig en fornyet prioritering staten, fylkeskommunene og kommunene går av konkrete tiltak i pakken. Styringsgruppens for- sammen i forhandlinger som likeverdige parter slag til handlingsprogram for perioden 2014 – 2017 og forplikter seg til å følge opp felles mål. Det er er utarbeidet på grunnlag av enigheten i Revidert lagt til grunn 26 mrd. kr i tiårsperioden til statlige avtale. forhandlingsbidrag i helhetlige bymiljøavtaler og Ett hovedmål for Oslopakke 3 er å sikre god til Belønningsordningen. framkommelighet for alle trafikantgrupper. Målet Helhetlige bymiljøavtaler vil bli rettet inn mot i Klimaforliket er lagt inn som nytt hovedmål storbyområdene, definert som byområdene som sammen med framkommelighetsmålet etter inngår i Framtidens byer. Dette omfatter Osloom- beslutning i styringsgruppen for Oslopakke 3 rådet, Bergensområdet, Trondheimsområdet, våren 2013. Dette innebærer at forventet vekst i Stavangerregionen, Buskerudbyen, Fredrikstad/ persontransport skal skje med kollektivtransport, Sarpsborg, Porsgrunn/Skien, Kristiansandsområ- med sykkel eller til fots. Dette er en stor utfor- det og Tromsø. dring fordi befolkningen i Oslo og Akershus i For flere av disse områdene er det allerede følge befolkningsframskrivninger kan komme til å etablert bypakker basert på et bompengeopplegg. øke med 430 000 innbyggere i løpet av de neste Staten vil overfor disse storbyområdene ta initiativ 30 årene (40 pst.), og hver innbygger gjør flere til forhandlinger om nye helhetlige bymiljøavtaler enn tre reiser pr. døgn. Det er også viktig at pak- innenfor et felles rammeverk. Også lokale ken bidrar til å utvikle et sikkert og universelt myndigheter kan ta et slikt initiativ. Forhandlin- utformet transportsystem, et attraktivt kollektivtil- gene vil ta utgangspunkt i de eksisterende bypak- bud samt bidrar til bedre miljø og økt by- og tett- kene. stedskvalitet. Det er også aktuelt for staten å gå inn i for- Siden oppstarten av Oslopakke 3 i 2008 har det handlinger med storbyområdene som i dag ikke vært en sterk vekst i antall kollektivreiser i Oslo har bypakker. Det er imidlertid et krav om at det og Akershus og tilnærmet nullvekst i biltrafikken. skal være gjennomført KVU/KS1 for byområdet I Oslo foregår nesten halvparten av motoriserte som er aktuelt, og at regjeringens føringer om reiser med kollektivtransport. Det antas at øknin- videre planlegging følges opp. gen i kollektivreiser skyldes kombinasjonen av For de helhetlige bymiljøavtalene må det eta- bedre kollektivtilbud til lave priser og økte priser bleres et system for styring og politisk forankring. for bilbruk som følge av omleggingen av takstsys- Det er viktig å sikre overordnet politisk styring av temet i bomringen, og etablering av betalingssnit- prioriteringer i bypakker som er aktuelle for avta- tet mellom Bærum og Oslo. ler om helhetlige bymiljøavtaler. I 2012 ble det foretatt 295 mill. kollektivreiser i Under følger en omtale av de ulike storbyom- Oslo og Akershus, noe som er over 10 mill. flere rådene, særlig av de områdene der det allerede er reiser enn i 2011. Dette representerer en økning etablert bypakker. For disse byområdene er det i på 3,5 pst. Akershus hadde størst økning i antall 2014 lagt til grunn et samlet bompengebidrag på kollektivreiser med 7,6 pst., mens antallet i Oslo om lag 6,5 mrd. kr. økte med 1,9 pst. Siden 2007 har antall kollektivreiser økt med hele 38 pst. i Akershus og 27 pst. i Oslo. I samme periode økte befolkningen i dette området med 10 pst. Samtidig ligger vegtrafikken 2013–2014 Prop. 1 S 79 Samferdselsdepartementet i Oslo 1 pst. under 2007-nivået, mens den har økt for gående og syklister vil normalt føre til økte med 5 pst. i Akershus i samme periode. gang- og sykkelandeler. Det er foreløpig for lite datagrunnlag til å si En stor del av tiltakene i Oslopakke 3 finansi- hvor stor del av vegtrafikken i Oslo og Akershus eres med bompenger. I 2014 er det lagt opp til en som er næringstransport og persontransport. Økt bompengeandel på om lag 37 pst. av disponibel økonomisk aktivitet og vekst i befolkning og ramme (inkl. økt merverdiavgift og jernbane). I arbeidsmarked vil normalt føre til økt transport av tillegg finansieres Oslopakke 3 med statlige mid- både varer og personer. Det har derfor sannsyn- ler til riksvegnettet og kommunale og fylkeskom- ligvis vært økt nærings- og servicetransport i Oslo munale midler til lokale tiltak i Oslo og Akershus. og Akershus i Oslopakke 3-perioden. Nullvekst i Jernbanen har en viktig transportfunksjon i vegtrafikken i Oslo innebærer dermed trolig at hovedstadsområdet og inngår som en del av Oslo- persontransport med bil har gått ned. Det kan hel- pakke 3. Utbygging av jernbanenettet finansieres ler ikke utelukkes at økningen i vegtrafikken i av staten. Akershus, som er om lag det halve av befolk- Bruk av inntektene i en bompengepakke må ningsøkningen, for en stor del er knyttet til ses i sammenheng med de transportoppgaver næringstransport. Dette er det behov for å utrede som skal løses. For å nå målene med pakken må videre. det tilstrebes at det er de samfunnsøkonomisk Reisevaneundersøkelser viser at andelen av sett beste tiltakene som blir realisert. Målrettet hverdagsreiser som innbyggerne i Oslo og Akers- gjennomføring av Oslopakke 3 krever god sam- hus utfører med bil, har sunket med 10 pst. i peri- handling mellom lokale myndigheter og staten. oden 2007 – 2012, mens andelen kollektiv- og Høsten 2010 ble det etablert et mål- og resul- gangturer har økt tilsvarende. I begge fylker har tatstyringssystem for Oslopakke 3. Dette kollektivtrafikken tatt betydelige markedsandeler systemet skal ligge til grunn for de vurderinger fra biltrafikken. Dette kan tyde på veksten i per- som skal gjøres, og er et verktøy for prioritering sontransporten er tatt med kollektivtrafikk, syk- av tiltak innenfor Oslopakke 3. Utviklingen av mål- ling og gåing i regionen siden starten av Oslo- og resultatstyringssystemet var første del i arbei- pakke 3. det med et revidert beslutningsgrunnlag for lang- Gjennom Oslopakke 3 gjennomføres en rekke siktige prioriteringer i Oslopakke 3. Styringsgrup- tiltak for å bedre framkommeligheten for gående pen reviderte våren 2013 mål- og resultatstyrings- og syklende. Dette skjer bl.a. ved at anlegg for systemet der målet i Klimaforliket ble besluttet gående og syklende inngår i de store riksvegpro- lagt til som hovedmål i Oslopakke 3, jf. omtale sjektene, som f.eks. E18 Bjørvikaprosjektet og rv over. 150 Ulvensplitten – Sinsen. I tillegg gjennomføres det en rekke tiltak innenfor programområdene for å fullføre hovedsykkelvegnettet samt bygge gang- Resultatrapportering 2012 og sykkelveger til skoler, idrettsanlegg og stasjo- Tabell 3.13 gir en oversikt over nivået på indikato- ner. I de senere årene har det vært brukt om lag rer for Oslopakke 3 i 2012 sammenliknet med 300 mill. kr årlig til denne typen tiltak innenfor 2011. Revisjonen av mål- og resultatstyringssys- programområdene i Oslo og Akershus. I 2012 ble temet innebærer at det er gjort endringer i indika- det ferdigstilt til sammen 9,2 km gang- og sykke- torene og metodiske forbedringer som kan lanlegg i Oslo og Akershus. Foreliggende forslag påvirke sammenlikningen med resultater tidligere til handlingsprogram for Oslopakke 3 gir grunn- år. lag for å videreføre satsingen. Mer attraktivt tilbud 80 Prop. 1 S 2013–2014 Samferdselsdepartementet

Tabell 3.13 Indikatorer for Oslopakke 3. Resultater i 2011 og 2012

Mål Indikator 2011 2012 Endring God framkommelighet Personbil og næringstrafikk Hastighet i rush på hovedvegnettet 39,9 km/t 40,9 km/t +2,5 % Rushtidsvarighet n/a n/a n/a Kollektivtrafikk – reisehastighet i rush – Regionbuss 28,3 km/t 28,0 km/t -1,0 % – Bybuss 17,9 km/t 17,8 km/t -0,6 % – Trikk 15,6 km/t 15,5 km/t -0,4 % Gange og sykkel Antall km nye Riksveg: Riksveg: sykkelanlegg 2,4 km 2,5 km Fylkesveg Fylkesveg +9,2 km Akershus: 6,5 km Akershus: 3,2 km Kommunal veg Kommunal veg Oslo: 1,6 km Oslo:3,5 km I alt: 10,5 km I alt: 9,2 km Ta veksten i persontransport med kollektivtransport, gåing og sykling Kollektivtrafikk (mill. kollektivreiser) – Oslo 218 222 +1,9 % – Akershus 67 73 +7,6 % – Oslo og Akershus 285 295 +3,5 % Vegtrafikk (mill. kjøretøykm) – Oslo 3 597 3 644 +1,3 % – Akershus 5 184 5 293 +2,1 % – Oslo og Akershus 8 781 8 937 +1,8 % Bompasseringer/døgn Bomringen Oslo og Bærum 310 936 312 175 +0,4 % Reisemiddelfordeling (hverdager bosatte  Kollektiv 22 % 23 % +1 %-poeng i Oslo og Akershus 15 år +) Gange 25 % 24 % -1 %-poeng Sykkel 4 % 4 % 0 Bil 47 % 47 % 0 Sikkert og universelt utformet transportsystem Trafikksikkerhet alle transportformer Antall hardt skadde: 129 126 -2,4 % Antall drepte: 17 21 +19 % Universell utforming Antall holdeplasser og stasjoner oppgradert pr. år n/a 128 n/a Attraktivt kollektivtilbud Frekvens (ant. minutter mellom hver avgang) n/a n/a n/a Tilbudt kapasitet: – Buss, T-bane 6 981 mill. 7 336 mill. og trikk: plasskm plasskm +5,1 % – Tog: 2 741 mill. 3 053 mill. setekm setekm +11,4 % – I alt: 9 722 10 389 +6,9 % Punktlighet1 – T-bane 75 % 83 % +8 %-poeng – Trikk 34 % 32 % -2 %-poeng – Bybuss (utvalg) 53 % 50 % -3 %-poeng – Tog 89 % 91 % +2 %-poeng Innbyggernes tilfredshet med kollektivtilbudet 69 % 70 % +1 %-poeng Brukertilfredshet kollektivtilbudet 92 % 91 % -1 %-poeng Bidra til bedre miljø og by- og tettstedskvalitet Klimagassutslipp fra veitrafikk n/a n/a n/a Antall overskridelser nasjonale mål NO2 313 timer 154 timer -51 % Antall overskridelser nasjonale mål PM10 41 døgn 39 døgn -4,9 % Antall personer utsatt for støy > 38 dB fra riksveg 3414 3428 +0,4 % Kollektivtrafikkens andel av motoriserte reiser 31 % 33 % +2 %-poeng Elbiler over bomringen (ÅDT en retning) n/a 2224 pr døgn n/a n/a: ikke tilgjengelige eller anvendbare data 1 Punktlighet for tog defineres som under 4 min. forsinkelse ved endestasjon hele døgnet. For øvrige driftsarter er kravet under 3 min. forsinkelse ved passering av Jernbanetorget i rushtiden. 2013–2014 Prop. 1 S 81 Samferdselsdepartementet

Under hovedmålet God fremkommelighet for alle utvikling i 2012, med 91 pst. av avgangene i rute til trafikantgrupper, prioritere kollektiv-, nærings-, endestasjonen over døgnet i 2012. Punktligheten gang- og sykkeltrafikk inngår en rekke indikatorer. for trikk gikk ned fra fra 2011 til 2012. Halvparten Én indikator er gjennomsnittlig hastighet i rush- av reisene med bybuss var innenfor punktlig- tiden på hovedvegnettet. Den var 40,9 km/t i 2012 hetskravet på tre minutter i 2012, en reduksjon på – en prosentvis forbedring på 2,5 fra 2011. Indika- tre prosentpoeng i forhold til 2011. toren som viser reisehastigheten for kollektivtra- En høy andel av befolkningen i Oslo og Akers- fikken (inkl. oppholdstid på holdeplasser), viser hus, rundt 70 pst. er fornøyd med kollektivtilbu- en svak nedgang på inntil én pst. fra 2011 til 2012. det. Brukertilfredsheten var i overkant av 90 pst. i Det er krevende å forbedre framkommeligheten i 2012. en situasjon med befolkningsvekst, arealknapphet Rapportering av NO2 etter nasjonale mål base- og pågående anleggsarbeider mange steder. Oslo res på målestasjoner langs vegnettet. Det oppgis kommune har utarbeidet en plan for «kraftfulle antall målte overskridelser av nasjonale mål på framkommelighetstiltak» som nå følges opp. den målestasjonen som representerer vegtrafikk Akershus fylkeskommune har satt i gang tilsva- med høyest antall overskridelser foregående år. rende arbeid. Partene har et felles mål om å bedre Det er målestasjonen ved E18 Hjortnes som er framkommeligheten. Det er satt av midler til fram- grunnlaget for rapporteringen for 2011 og 2012. kommelighetstiltak i Oslopakke 3 innenfor pro- Her var det 154 timer med overskridelser over gramområdene. Den siste indikatoren under dette nasjonalt mål for NO2, som er en halvering sam- hovedmålet er antall km ferdigstilte sykkelanlegg menliknet med året før. Også for PM10 var det en langs riks- og fylkesveg i Akershus og langs riks- positiv utvikling. Her ble antall dager med over- og kommunal veg i Oslo. I 2012 ble i alt 9,2 km skridelser redusert med 5 pst. til 39 dager med nye sykkelanlegg tatt i bruk i Oslo og Akershus. overskridelser over nasjonale mål. Antall bosatte Oppfølgingen av hovedmålet å ta veksten i per- utsatt for innendørs støy over 38 dB fra riksveg sontransporten med kollektivtrafikk, gåing og syk- var tilnærmet uforandret fra 2011 til 2012, og ling viser at antallet kollektivreiser i Oslo og gjaldt i overkant av 3 400 personer i Oslo og Akershus har økt med 10 mill. eller 3,5 pst. fra Akershus. 2011 til 2012. Økningen var størst i Akershus med Kollektivtrafikkens andel av motoriserte reiser 7,6 pst. Vegtrafikken økte samlet i Oslo og Akers- viser andelen av alle motoriserte reiser på hverda- hus med 1,8 pst. i 2012. Veksten var høyere i ger som skjer med kollektivtrafikk. Dataene er Akershus enn i Oslo. Antall passeringer i bomrin- basert på et representativt utvalg av bosatte i Oslo gen pr. dag økte med 0,4 pst. fra 2011 til 2012. og Akershus som er 15 år eller eldre. I 2012 var Indikatorene tilknyttet målet om et sikkert og kollektivtrafikkens andel av motoriserte reiser i universelt utformet transportsystem viser at 21 per- Oslo og Akershus 33 pst., en liten økning fra 2011. soner omkom i trafikkulykker i Oslo og Akershus. Indikatoren Elbiler over bomringen følger opp Det var fire flere enn i 2011. Nivået var lavere i utviklingen i kjøretøyparkens sammensetning 2012 enn i 2010 hvor 33 mennesker omkom i tra- med hensyn til miljøegenskaper. Tall for 2012 fikkulykker. Antall hardt skadde fortsetter å gå viser at det var i overkant av 2 200 elbiler som ned. Tre personer færre ble hardt skadd i trafik- kjørte gjennom bomringen pr. døgn i hver ret- ken i fjor sammenlignet med 2011 (sum for alle ning. Det er ikke tilgjengelige data for hele 2011. transportformer). I 2012 ble 128 holdeplasser og stasjoner oppgradert eller bygd i tråd med krav til universell utforming. Bruk av midler i 2013 Oppfølging av målet om et attraktivt kollektiv- Prioritering av bompenger og midler over ordi- tilbud vises gjennom fem indikatorer. Kapasitet er nære budsjetter i 2013 ble fastsatt gjennom Stor- en viktig egenskap ved et attraktivt kollektivsys- tingets og lokale myndigheters budsjettvedtak tem. Det ble tilbudt om lag 7,3 mrd. plasskm på som i hovedsak fulgte opp styringsgruppens for- buss, trikk og T-bane og litt over 3 mrd. setekilo- slag til handlingsprogram 2013 – 2016 fra mai 2012. meter på tog. Samlet var det en økning i tilbudt Gjennom Stortingets behandling av Prop. 1 S kapasitet på om lag 7 pst. fra 2011 til 2012. (2012 – 2013) ble det åpnet for at Fjellinjen AS kan Punktligheten for de ulike transportmidlene låne inntil 1,45 mrd. kr i 2013. Et låneopptak i 2013 viser ulik utvikling. T-bane og tog hadde en positiv er nødvendig for å kunne drive pågående anlegg utvikling, med åtte prosentpoeng flere avganger i rasjonelt og samtidig prioritere kollektivtrafikktil- rute ved passering av Jernbanetorget i rushtiden. tak i henhold til målene for Oslopakke 3. Togene i Osloområdet hadde også en positiv 82 Prop. 1 S 2013–2014 Samferdselsdepartementet

Om lag 60 pst. av bompengemidlene i 2013 ble tiltak for kollektivtrafikk på veg, er kollektivande- satt av til kollektivtrafikktiltak. len 61 pst. i denne perioden. For 2013 ble det lagt til grunn om lag 1,8 mrd. Det ble satt av om lag 2,2 mrd. kr til investerin- kr til tiltak på riksvegnettet i Oslo og Akershus, ger og fornying i jernbaneinfrastrukturen i Oslo- fordelt med 1,2 mrd. kr til store prosjekter og om pakke 3-området i 2013. Nytt dobbeltspor mellom lag 0,6 mrd. kr til mindre tiltak innenfor program- Oslo og Ski er det største enkeltprosjektet. Videre områdene. er det satt av midler for å legge til rette for innfa- En stor del av midlene på riksveg brukes til å sing av NSBs nye tog og ny grunnrute (inkl. ven- videreføre to store, igangsatte prosjekter – E18 deanlegg Høvik) og planlegging for utvikling av Bjørvikaprosjektet og rv 150 Ulvensplitten – Sin- Alnabru godsterminal, fjernstyring av Østfoldba- sen. Disse prosjektene vil gi bedre framkommelig- nens østre linje (erfaring med ERTMS), IC-utbyg- het, skjerme nærmiljø for støy og luftforurensing ging og godsforbindelse til Alnabru. Midler på og legge til rette for byutvikling. I tillegg var det programområdene skal dekke tiltak som ikke fan- anleggsstart på rv 22 Lillestrøm – Fetsund våren ges opp av større nyanlegg. I Oslo-prosjektet er 2013. Vegen bygges som firefelts veg med midt- det også i 2013 stor aktivitet i fornyelsen av infra- rekkverk. Dette prosjektet vil medføre økt fram- strukturen mellom Lysaker og Etterstad, inkl. kommelighet og trafikksikkerhet på en strekning Oslotunnelen, for økt pålitelighet og kapasitet. med store rushtidsforsinkelser. Det ble videre satt Ved inngangen til 2013 ble det overført om lag av midler til å bygge om E18 ved Høvik i forbin- 800 mill. kr fra 2012 og tidligere år. Av dette delse med Jernbaneverkets ombygging av Høvik utgjorde bompenger om lag 600 mill. kr. stasjon. For programområdene ble det satt av midler til gang- og sykkelveger som f.eks. E18 Nygårds- Styringsgruppen for Oslopakke 3 sitt forslag til krysset – Vinterbru, Fiskevollbukta – Ulvøybrua, Handlingsprogram 2014 – 2017 Ring 3 Gaustad – Vinderen, rv 120 Kirkeveien og Det er lagt opp til en årlig rullering av handlings- Vestvollveien – Leirsundveien. programmet, bl.a. av hensyn til årlig rullering av Det ble lagt til grunn om lag 1,4 mrd. kr til fireårig økonomiplan i Oslo og Akershus. Sty- lokale veg- og kollektivtrafikktiltak i Akershus i ringsgruppens forslag til handlingsprogram for 2013. Av dette utgjør bompenger om lag 1,2 mrd. Oslopakke 3 for perioden 2014 – 2017 ble lagt fram kr og fylkeskommunale midler om lag 200 mill. kr. i mai 2013 og fikk bred tilslutning i den lokalpoli- Disse midlene foreslås bl.a. brukt til ombygging tiske behandlingen i Oslo bystyre 13. juni 2013 og av fv 154 Nordbyveien i Ski, gang- og sykkelveger i Akershus fylkesting i 18. juni 2013. primært for å følge opp planen om å sikre skole- Styringsgruppens forslag til handlingspro- vegene i Akershus, trafikksikkerhetstiltak og gram for 2014 – 2017 er basert på prinsipper for andre kollektivtrafikktiltak (knutepunktsutvikling, porteføljestyring, og tar utgangspunkt i hovedmå- holdeplassoppgraderinger og innfartsparkerings- lene for Oslopakke 3 som definert i St.meld. nr. 17 plasser). (2008 – 2009) Om Oslopakke 3 trinn 2 og Revidert Av større kollektivtrafikktiltak i Akershus er avtale for Oslopakke 3 fra mai 2012. Målet om at videreføring av Kolsåsbanen til Avløs i 2013 og veksten i persontransporten skal tas med kollek- videre til Kolsås i 2014 det største enkelttiltaket. tivtransport, gåing eller sykling er innarbeidet Til lokale veg- og kollektivtrafikktiltak i Oslo som ett av hovedmålene i Oslopakke 3. Forslaget var tilsvarende beløp 1,5 mrd. kr, hvorav bompen- er basert på de fire partenes (Oslo kommune, ger utgjør rundt 1,3 mrd. kr og kommunale midler Akershus fylkeskommune, Jernbaneverket og rundt 190 mill. kr. Viktige kollektivtiltak i 2013 er Statens vegvesen) handlingsprogrammer (økono- å fullføre oppgraderingen av Lambertseterbanen, miplaner) for sine deler av transportsystemet. Sty- anleggsstart på Lørenbanen, ferdigstillelse av ringsgruppen har avholdt møter med politiske Ensjø T-banestasjon samt framkommelighetstiltak referansegruppe om utformingen av handlings- for trikk og buss. Oppgradering av Bogstadveien programmet. – Hegdehaugsveien og utbygging av lokalvegnet- Porteføljestyring innebærer at prioritering av tet tilknyttet hovedvegutbyggingen i Bjørvika og tiltak i Oslopakke 3 skjer på grunnlag av flere kri- Ulvensplitten – Sinsen prioriteres på vegsiden. terier. Sentrale kriterier er disponible midler, Basert på det foreslåtte nivået i handlingspro- måloppnåelse, planstatus og kapasitet på planleg- grammet 2013 – 2016, utgjør driftsmidler til Ruter ging og gjennomføring. om lag 27 pst. av netto bompengeinntekter i perio- Det er noe mindre bompenger til disposisjon den. Inkl. infrastrukturtiltak på T-bane og trikk og enn forutsatt i forrige handlingsprogram. Det er 2013–2014 Prop. 1 S 83 Samferdselsdepartementet forutsatt at prioriteringer gjøres innenfor disponi- Planlagt aktivitetsnivå i perioden er høyere ble midler og innenfor lånerammen i Meld. St. 26 enn disponibel ramme, og innebærer derfor at det (2012 – 2013) Nasjonal transportplan 2014 – 2023. i perioden må tas opp om lag 2,9 mrd. 2014-kr i Styringsgruppen legger til grunn at igangsatte nye lån, i tillegg til 3,95 mrd. kr som Stortinget tid- prosjekter gjennomføres med rasjonell anleggs- ligere har sluttet seg til, jf. Prop. 113 S (2011 – framdrift. Ved reduserte midler vil en derfor kun 2012) og Prop. 1 S (2012 – 2013). Alle lånekostna- vurdere utsettelse eller kutt i prosjekter som ikke dene er hensyntatt i handlingsprogrammet for er startet eller reduksjon i rammer til programom- 2014 – 2017. Gjeld nedbetales fortløpende i hand- råder og kollektivtrafikk. lingsplanperioden. Akkumulert gjeld ved utgan- Ut fra en samlet vurdering av disponible mid- gen av 2017 blir etter dette anslått til om lag 5,7 ler, forventet måloppnåelse og andre kriterier som mrd. 2014-kr., som er innenfor lånerammen som inngår i porteføljestyring av Oslopakke 3, har sty- er fastsatt gjennom Stortingets behandling av ringsgruppen for Oslopakke 3 lagt til grunn føl- Nasjonal transportplan 2014 – 2023. gende endringer i sitt forslag til Handlingspro- I tillegg til allerede igangsatte prosjekter fore- gram 2014 – 2017 sammenliknet med Revidert slår styringsgruppen for Oslopakke 3 midler til avtale: oppstart av E16 Sandvika – Wøyen og E18 Vest- – På bakgrunn av at det er mindre bompenger til korridoren. disposisjon enn hva som var forutsatt tidligere, Det er i Styringsgruppens forslag lagt til foreslås byggestart for E16 utsatt med ett år til grunn at om lag 730 mill. 2014-kr i bompenger pr. 2015. Dette medfører noen mindre ulemper og år benyttes til å styrke driften av kollektivtrans- kostnadsøkninger for gjennomføringen av pro- port i Oslo og Akershus. Akershus fylkeskom- sjektet. Samtidig gir det bedre tid til grunner- mune har lagt til grunn at disse midlene skal bru- verv og kvalitetssikring med mulighet for for- kes til høyere frekvens og styrket busstilbud, drift bedringer og besparelser samt økt sikkerhet av Kolsåsbanen og til et bedre tilbud på Nesodd- for deponiløsning og sikrere prising av masse- båtene. Midlene vil også brukes til å gjennomføre transport i prosjektet. et forenklet takst- og sonesystem. Samferdselsde- – En mindre reduksjon i rammer til lokale vegtil- partementet har på visse vilkår gitt tilslutning til at tak og programområder for riksveg i 2014 og det er anledning til å bruke bompenger til et slikt 2015 på grunn av akkumulert mindreforbruk tiltak. I Oslo er det lagt til grunn å prioritere mid- på disse områdene fra tidligere år. Mindrefor- lene til økt frekvens, økt vognkapasitet og mindre bruket har oppstått som følge av bl.a. forsin- investeringer for trikk og T-bane. kede reguleringsplanvedtak og lav kapasitet på Basert på det foreslåtte nivået i handlingspro- planlegging og gjennomføring. Styringsgrup- grammet for 2014 – 2017, utgjør drift og småinveste- pen understreker at det er viktig å få en god ringer til Ruter om lag 34 pst. av netto bompenge- framdrift på programområdetiltak fremover, inntekter i perioden. Når infrastrukturtiltak på T- fordi disse bidrar til god måloppnåelse i Oslo- bane, trikk og tiltak for kollektivtrafikk på veg pakke 3. inkluderes, er kollektivandelen 66 pst. i denne perioden. Samlet sett innebærer forslaget til Handlingspro- Innsatsen på programområdene skal øke fram- gram 2014 – 2017 etter Styringsgruppen for Oslo- kommelighet og tilgjengelighet til kollektivtrafik- pakke 3 sin vurdering at igangsatte og bundne til- ken, bidra til universell utforming, økt trafikksik- tak fullfinansieres for rasjonell gjennomføring. kerhet og sammenhengende sykkelvegnett. I til- Videre vil kollektivsatsingen og tiltak for gåing og legg settes det av midler til gang- og sykkelveger, sykling samt trafikksikkerhet, miljø og universell mindre utbedringer og ulike miljøtiltak. Dette er utforming videreføres i perioden. Dette gir etter tiltak som er tenkt satt inn på strekninger med Styringsgruppens vurdering et godt grunnlag for spesielle problemer, og som vil gi stor nytte. å nå målene satt for Oslopakke 3. Bussen er det kollektivtransportmiddelet i Basert på forutsetninger om statlige midler, Oslo og Akershus som har flest trafikanter. Styr- bidrag fra lokale budsjetter og økte takster i Revi- ket busstrafikk gjennom økt frekvens, kollektivfelt dert avtale, legger Styringsgruppen for Oslopakke og annen prioritering for økt framkommelighet 3 til grunn en disponibel ramme for perioden samt tiltak for økt tilgjengelighet er viktige deler 2014 – 2017 på om lag 13,4 mrd. 2014-kr (ekskl. av kollektivtrafikksatsingen i Oslopakke 3. For rei- jernbane), hvorav bompenger ventes å utgjøre om ser i Akershus og over bygrensa er jernbanen det lag 8,7 mrd. 2014-kr. Dette er noe lavere enn tidli- viktigste skinnegående transportmiddelet, mens gere beregnet. T-bane er viktigst for reiser i Oslo. Sammen dan- 84 Prop. 1 S 2013–2014 Samferdselsdepartementet ner de ryggraden i kollektivtilbudet for Oslo og Jernbaneverkets utbygging i Osloområdet er vik- Akershus. I følge Ruters årsmelding for 2012 for- tig for å oppnå målene i Oslopakke 3 om god delte kollektivreisene seg mellom transportmid- mobilitet og redusert støy, lokal forurensing og lene som vist i tabell 3.14. klimagassutslipp. Utbygging av nytt dobbeltspor mellom Oslo og Ski vil i tillegg til økt punktlighet Tabell 3.14 Kollektivreiser i Oslo og Akershus i 2012 og redusert reisetid, gi mulighet for et vesentlig Mill. reiser styrket togtilbud med høyere frekvens i Oslo- området. Utvidelse av terminalkapasiteten på Buss 133 Alnabru, modernisering av strekningen Etterstad T-bane 82 – Skøyen og å legge til rette for ny grunnrute og nye tog er også viktige elementer i Jernbane- Trikk 48 verkets satsing framover. Tog* 27 Tabell 3.15 viser styringsgruppen for Oslo- Båt 4,5 pakke 3 sitt forslag til handlingsprogram for perioden 2014 – 2017. Sum 295

* Ekskl. Flytoget (ca 6 mill.). Kilde: Ruter AS’ årsrapport 2012 2013–2014 Prop. 1 S 85 Samferdselsdepartementet

Tabell 3.15 Styringsgruppens forslag til handlingsprogram for Oslopakke 3 for perioden 2014 – 2017

Mill. 2014-kr 2014 2015 2016 2017 2014 – 17 Stat/ Bom/ Stat/ Bom/ Stat/ Bom/ Stat/ Bom/ Stat/ Bom/ lokalt annet* Totalt lokalt annet* lokalt annet* lokalt annet* lokalt annet* Totalt Riksveg E18 Bjørvikaprosjektet 18 42 60 64 143 30 70 112 255 367 Rv 150 Ulvensplitten – Sinsen 135 201 336 135 201 336 E18 Sydhavna 70 100 170 55 70 11 12 136 182 318 Rv 22 Lillestrøm – Fetsund 30 160 190 21 160 23 51 343 394 E16 Sandvika – Wøyen 53 23 75 90 260 400 226 276 459 818 967 1 785 E18 Lysaker – Slependen 5 102 107 100 463 568 102 670 Riksveg – programområder  inkl. planlegging 44 130 174 241 130 241 136 241 136 767 532 1 298 Sum riksveg 355 758 1 113 471 763 782 467 979 595 2 587 2 582 5 169 Lokale vegtiltak og program- områder Akershus 370 165 535 351 165 354 262 244 262 1 319 854 2 173 Oslo 189 230 419 189 230 189 262 189 262 758 984 1 741 Sum lokale vegtiltak og programområder 559 395 954 540 395 544 524 434 523 2 077 1 837 3 914 Store kollektivtiltak Bane og bussfremkommelighet Fornebu 3434 11 10 5555 Kolsåsbanen (Gjønnes – Kolsås) 425 425 48 473 473 Store kollektivtiltak  Oslo – T-bane og trikk 460 460 503 462 481 1 908 1 908 Lørenbanen 533 533 483 223 1 239 1 239 Sum store kollektivtiltak 1 452 1 452 1 045 695 481 3 674 3 674 Bompenger til drift og mindre inv. kollektiv Akershus 325 325 348 367 314 1 355 1 355 Oslo 392 392 392 392 392 1 570 1 570 Sum til drift og mindre investeringer kollektiv 718 718 741 760 706 2 925 2 925 Sum Oslopakke 3 914 3 322 4 237 1 011 2 945 1 325 2 446 1 413 2 306 4 663 11 018 15 682 * Inkludert lån

For å sikre rasjonell framdrift for store pågå- Styringsgruppen for Oslopakke 3 sitt forslag til ende prosjekter og en videreføring av satsingen fordeling av midler i 2014 på drift av kollektivtransport og på programområ- Styringsgruppens forslag til budsjett for 2014 fikk dene, er det anslått et merbehov utover ventede bred politisk tilslutning i den lokalpolitiske bompengeinntekter og bidrag fra statsbudsjettet behandlingen i Oslo bystyre og i Akershus fylkes- og lokale budsjetter på 1,2 mrd. kr i 2014. Sty- ting. Ventede bompengeinntekter i 2014 er om lag ringsgruppen for Oslopakke 3 foreslår at dette 2,2 mrd. 2014-kr. I tillegg er det lagt til grunn 355 finansieres ved opptak av nye lån. mill. kr i statlige midler, 189 mill. kr fra Oslo og For 2014 foreslår styringsgruppen om lag 1,1 370 mill. kr fra Akershus. mrd. kr til tiltak på riksvegnettet i Oslo og Akers- hus, fordelt med om lag 940 mill. kr til store pro- 86 Prop. 1 S 2013–2014 Samferdselsdepartementet sjekt og om lag 170 mill. kr til planlegging og min- knyttet til hovedvegutbyggingen i Bjørvika. dre tiltak innenfor programområdene som f.eks. Innenfor programområdene er det gjennomføring kollektivfelt, sykkelveger og ombygging av farlige av gang- og sykkelvegtiltak i tråd med Oslo kom- kryss. munes plan for hovedsykkelvegnettet, planleg- Av St.meld. nr. 17 (2008 – 2009) Om Oslopakke ging av større og mindre tiltak som f.eks. Vinde- 3 trinn 2 framgår at det framtidige transportsys- renkrysset, Røa-tunnelen, Bryn kollektivterminal temet i Osloregionen skal ivareta hensyn til by- og osv. tettstedsutvikling og lokal miljøkvalitet. I 2014 vil Bompenger til drift og mindre investeringer i en betydelig del av midlene til riksveg brukes til å kollektivtransporten i Oslo og Akershus er lagt videreføre igangsatte prosjekter som E18 Bjørvi- inn med en realvekst til en samlet ramme på 718 kaprosjektet, E18 Sydhavna og rv 22 Lillestrøm – mill. kr i 2014. I budsjettforslaget er midlene for- Fetsund. For E18 Vestkorridoren foreslår styr- delt med 325 mill. kr til Akershus og 392 mill. kr ingsgruppen at det bevilges midler til å videreføre til Oslo. Ved gjennomføringen kan fordelingen bli vegombyggingen ved Høvik stasjon som gjen- en annen etter nærmere avtale mellom Oslo kom- nomføres i forbindelse med Jernbaneverkets mune og Akershus fylkeskommune. Det er eta- ombygging av Høvik stasjon. For E16 Sandvika – blert en ordning der Ruter AS har fått mulighet til Wøyen foreslår styringsgruppen midler til pro- å foreslå midlertidige omdisponeringer mellom sjektering og grunnerverv med sikte på anlegg- tiltak i Oslo og Akershus hvis dette vurderes hen- start i 2015. siktsmessig. Ruters forslag drøftes med eierne Styringsgruppen foreslår om lag 1,3 mrd. kr til Oslo og Akershus, og godkjennes av disse. Sty- lokale veg- og kollektivtiltak i Akershus i 2014. Av ringsgruppen for Oslopakke 3 mener dette er et dette utgjør bompenger i underkant av 1 mrd. kr fleksibelt system som legger til rette for effektiv og fylkeskommunale midler om lag 370 mill. kr. bruk av midlene, selv om det kan bli et avvik i I Akershus prioriterer styringsgruppen i 2014 budsjettert fordeling mellom Oslo og Akershus om lag 425 mill. kr til å videreføre utbyggingen av enkelte år. Kolsåsbanen, noe som vil gi et betydelig bedret Bompenger til drift og mindre investeringer i kollektivtilbud i dette området. I tillegg foreslår kollektivtrafikk kommer i tillegg til tjenestekjøp styringsgruppen midler til kollektivbetjeningen på og tilskudd til Ruter AS fra Akershus fylkeskom- Fornebu for å bedre framkommeligheten for mune og Oslo kommune. I 2012 var trafikkinntek- buss, samt midler til planlegging av framtidig tene til Ruter 2 915 mill. kr og det totale tilskuddet banebetjening i området. fra eierne 2 724 mill. kr. Midler til fylkesveger disponeres i stor grad til Akershus fylkeskommune og Oslo kommune mindre investeringer innenfor programområdene, vil fatte vedtak om prioritering av fylkeskommu- og kollektivtrafikktiltak er prioritert med utbyg- nale og kommunale midler, samt bruk av bompen- ging av nye kollektivfelt, innfartsparkering og ger fra Oslopakke 3, ved behandling av sine øko- utvikling av kollektivknutepunkter. nomi- og samferdselsplaner for 2014 – 2017 i Til lokale veg- og kollektivtrafikktiltak i Oslo desember 2013. er tilsvarende beløp 1,8 mrd. kr, hvorav bompen- Følgende store jernbaneprosjekter inngår i ger utgjør om lag 1,6 mrd. kr og kommunale mid- Oslopakke 3-området i 2014: Programområdet ler om lag 190 mill. kr. bedre togtilbud i Østlandsområdet, ekstraordinær Styringsgruppen foreslår at det bevilges 533 fornying i Osloområdet (Oslo-prosjektet), og nytt mill. kr til fortsatt utbygging av Lørenbanen. Den dobbeltspor Oslo-Ski. I tillegg pågår det ombyg- nye stasjonen på Løren vil knytte et viktig ging av jernbanestasjonen på Oslo lufthavn, Gar- byutviklingsområde til T-banenettet. dermoen (T2), samt mindre tiltak innen plattform- Fornyelsesbehovet for infrastruktur for trikk forlengelser og kundeinformasjon. Det vises til og T-bane er kostnadsberegnet til om lag 7,3 mrd. nærmere omtale under kap. 1350, post 30 Investe- 2014-kr. Styringsgruppen foreslår å bevilge 460 ringer i linjen. mill. kr til tiltak innenfor dette området i 2014. Tabell 3.16 viser styringsgruppen for Oslo- Styringsgruppen foreslår at det bevilges 440 pakke 3 sitt forslag til fordeling av midler i Oslo- mill. kr til større prosjekter og programområdetil- pakke 3 for 2014 (ekskl. Jernbaneverkets forslag tak på det overordnede kommunale vegnettet. Et til investering i jernbane). sentralt prosjekt er finansiering av lokalvegnettet 2013–2014 Prop. 1 S 87 Samferdselsdepartementet

Tabell 3.16 Styringsgruppens forslag til fordeling av midler til Oslopakke 3 i 2014, ekskl. jernbane

Mill. 2014-kr Stat/lokalt Bom/annet* Totalt Riksveg E18 Bjørvikaprosjektet 18 42 60 Rv 150 Ulvensplitten – Sinsen 135 201 336 E18 Sydhavna 70 100 170 Rv 22 Lillestrøm – Fetsund 30 160 190 E16 Sandvika – Wøyen 53 23 75 E18 Lysaker – Slependen 5 102 107 Riksveg – programområder inkl. planlegging 44 130 174 Sum riksveg 355 758 1 113 Lokale vegtiltak og programområder Akershus 370 165 535 Oslo 189 230 419 Sum lokale vegtiltak og programområder 559 395 954 Store kollektivtiltak Bane og bussfremkommelighet Fornebu 34 34 Kolsåsbanen (Gjønnes – Kolsås) 425 425 Store kollektivtiltak Oslo – T-bane og trikk 460 460 Lørenbanen 533 533 Sum store kollektivtiltak 1 452 1 452 Bompenger til drift og mindre investeringer kollektiv Akershus 325 325 Oslo 392 392 Sum til drift og mindre investeringer kollektiv 718 718 Sum Oslopakke 3 914 3 322 4 237

*Inkl. lån

sten i persontransporten skal komme som kollek- Samferdselsdepartementets vurdering tivtransport, gåing og sykling. Det er også nød- Samferdselsdepartementet har merket seg at par- vendig med en areal- og transportpolitikk og bruk tene i Oslopakke 3 stiller seg bak Klimaforlikets av virkemidler som bygger opp under de miljø- mål om at veksten i persontransporten skal tas av vennlige transportformene. Departementet støt- kollektivtrafikk, gåing og sykling, og at denne ter arbeidet med en felles areal- og transportplan målsettingen nå er besluttet tatt inn som et av for Oslo og Akershus, som skal sluttføres i 2014. hovedmålene i Oslopakke 3. Dette er et ambisiøst Samferdselsdepartementet har inngått en fire- mål gitt prognosene for befolkningsvekst i hoved- årig belønningsavtale med Oslo og Akershus fra stadsregionen. Dersom dette målet skal nås, er 2013 med en samlet ramme på 1 020 mill. kr. I det behov for en helhetlig strategi og plan for sam- 2013 er det tildelt 180 mill. kr. I de neste årene er ordning av areal- og transportpolitikken i hoved- det lagt opp til 280 mill. kr pr. år. Utbetalinger de stadsregionen. Oslopakke 3 er en viktig del av en neste årene er avhengig av Stortingets vedtak om slik strategi, selv om en slik finansieringspakke bevilgninger. Avtalen kan sees som en styrket ikke er tilstrekkelig alene for å nå målet om at vek- statlig ressursinnsats i Oslo og Akershus og gir 88 Prop. 1 S 2013–2014 Samferdselsdepartementet rom for tiltak utover de som ligger styringsgruppens forslag til handlingsprogram, og forutsetter Bergensprogrammet at personbiltrafikken gjennom bompengeringen i Innkrevingen av bompenger startet i 1986, jf. Oslo ikke skal øke. St.prp. nr. 118 (1984 – 85). Hovedmålet var å bygge Det er viktig at styringsgruppen for Oslopakke ut et tjenlig hovedvegnett. Gjennom behandlingen 3 følger opp målsettingen i Klimaforliket og de av St.prp. nr. 76/Innst. S. nr. 45 (2002 – 2003), slut- andre målene for pakken. Samferdselsdeparte- tet Stortinget seg til hovedlinjene i Bergenspro- mentet legger til grunn at styringsgruppen arbei- grammet for transport, byutvikling og miljø. Bom- der kontinuerlig med å videreutvikle mål- og pengeperioden ble utvidet fra 2002 til 2011. Gjen- resultatstyringssystemet for å kunne gi en sikrere nom behandlingen av St.prp. nr. 75/ Innst. S. nr. oppfølging av bl.a. hvordan transportmiddelforde- 94 (2005 – 2006), sluttet Stortinget seg til en revi- lingen i persontransporten utvikler seg. Departe- dert bompengeordning for Bergensprogrammet. mentet legger også til grunn at partene følger opp Innkrevingsperioden ble utvidet med fire år til porteføljestyringen av Oslopakke 3 gjennom å pri- 2015. Rabattstruktur og innkrevingsordning, oritere tiltak som bidrar til størst mulig oppfyllelse inkludert antall bomstasjoner, ble endret. Det ble av Klimaforlikets målsetting, og de øvrige målene gitt tillatelse til låneopptak for å sikre parallell for pakken og andre kriterier som er omtalt i utbygging av første etappe av Bybanen og Ring- Meld. St. 26 (2012 – 2013) Nasjonal transportplan veg vest. Gjennom behandlingen av Prop. 108 S 2014 – 2023, s. 164. (2009 – 2010) sluttet Stortinget seg til en utvidelse Regjeringen har i Meld. St. 26 (2012 – 2013) av Bergensprogrammet i 10 år til utgangen av Nasjonal transportplan 2014 – 2023 lagt Revidert 2025. Etter forvaltningsreformen fra 2010 er det avtale for Oslopakke 3 fra 2012 til grunn for det ikke lenger riksvegprosjekter i Bergensprogram- videre arbeidet med pakken. Styringsgruppen for met. Oslopakke 3 sitt forslag til handlingsprogram for Gjennom behandlingen av Prop. 143 S/Innst. perioden 2014 – 2017 og forslag til budsjett for 324 S (2012 – 2013) sluttet Stortinget seg til en 2014 bygger på den reviderte avtalen. Samferd- ytterligere utvidelse av Bergensprogrammet. Utvi- selsdepartementet stiller seg bak forslaget. Regje- delsen sikrer bl.a. finansiering av tredje etappe av ringen legger også den forutsatte lånerammen i Bybanen fra Rådal til Bergen lufthavn, Flesland, Revidert avtale til grunn for videre planlegging og gjennom økte bompengetakster og en reduksjon i langsiktig porteføljestyring i Oslopakke 3, jf. den maksimale rabatten til 20 pst. Nasjonal transportplan 2014 – 2023. For å sikre Prioriteringene i Bergensprogrammet er blitt rasjonell framdrift for store pågående prosjekter avklart gjennom handlingsprogram og årsbud- og en videreføring av satsingen på drift av kollek- sjett. Et stort antall større prosjekter er gjennom- tivtransport og programområdene, er det anslått ført i perioden 1986 – 2013 som første etappe av et merbehov utover ventede bompengeinntekter Bybanen mellom sentrum og Nesttun og første og bidrag fra statsbudsjettet og lokale budsjett på etappe av Ringveg vest mellom Dolviken og San- 1,2 mrd. kr i 2014. Styringsgruppen for Oslopakke deide. Andre etappe av Bybanen mellom Nesttun 3 foreslår at dette finansieres ved opptak av nye og Rådal ble åpnet for trafikk i juni 2013, mens lån. Foreslått låneopptak for 2014 ligger innenfor byggingen av andre etappe av Ringveg vest mel- den lånerammen som er lagt til grunn for Oslo- lom Sandeide og Liavatnet som startet i 2011, er pakke 3 i Nasjonal transportplan 2014 – 2023. Sam- planlagt åpnet for trafikk i 2015. Tredje etappe av ferdselsdepartementet stiller seg derfor bak at Bybanen omfatter strekningen mellom Rådal og Fjellinjen AS får ta opp et lån på 1,2 mrd. kr i 2014 Bergen lufthavn, Flesland. Det er lagt opp til i tillegg til de lån på 3,05 mrd. kr som Stortinget anleggsstart i 2013, og det er ventet at streknin- tidligere har godkjent for å framskynde prosjekter gen kan åpnes for trafikk i 2016. i Oslopakke 3, jf. forslag til romertallsvedtak. I tillegg kommer 900 mill. kr som Fjellinjen AS har tatt opp som lån for å håndtere driften av selskapet Bruk av midler i 2012 med beholdt likviditet ved overgang fra for- Prioritering av bompenger og midler over ordi- skudds- til etterskuddsbetaling, jf. Prop. 1 S nære budsjetter i 2012 ble fastsatt gjennom fylkes- (2012 – 2013). Departementet forutsetter at gjel- kommunens budsjettvedtak. I tillegg kom beløn- den i Oslopakke 3 nedbetales løpende, og at mak- ningsmidler fra staten. Bompengene ble i all simal gjeldsbelastning i 2018 ikke overstiger 6,3 hovedsak benyttet til andre etappe av Bybanen og mrd. kr. Ringveg vest. I tillegg ble det lagt til grunn midler til Kanalveien/Fjøsangerveien/Minde allé samt til 2013–2014 Prop. 1 S 89 Samferdselsdepartementet en rekke tiltak innenfor programområdene. I benyttes til å finansiere forberedende arbeider, hovedsak ble det satt av midler til å videreføre inkl. prosjektering og grunnerverv, med sikte på allerede igangsatte tiltak. For å sikre kontinuerlig anleggsstart i 2013. I tillegg ble det lagt til grunn utbygging av Bybanen sluttet Stortinget seg til, at deler av belønningsmidlene skulle benyttes til gjennom behandlingen av Prop. 113 S/Innst. 364 tredje etappe av Bybanen. S (2011 – 2012), at det ble gitt tillatelse til å benytte Tabell 3.17 viser bruk av midler i 2012. 55 mill. kr til tredje etappe i 2012. Midlene skulle

Tabell 3.17 Bruk av midler i Bergensprogrammet i 2012

Mill. 2012-kr Budsjett 2012 Fylkeskommune Bom/annet Totalt Bybanen første etappe 25 Bybanen andre etappe 30 533 563 Bybanen tredje etappe – forberedelser 55 55 Ringveg vest første etappe 42 42 Fv 557 Ringveg vest andre etappe 30 278 308 Kanalveien/Fjøsangerveien/Minde allé 20 20 Gang- og sykkelveger 51 51 Trafikksikkerhetstiltak 26 12 38 Miljø- og servicetiltak 13 3 16 Kollektivtrafikktiltak og universell utforming 69 69 Planlegging 22 22 Sum Bergensprogrammet 241 913 1 154 Belønningsmidler 150 150

ler fra belønningsordningen fra staten. Bompen- Bruk av midler i 2013 gene vil i all hovedsak bli benyttet til Bybanen og Prioritering av bompenger og midler over ordi- Ringveg vest. Tabell 3.18 viser bruk av midler i nære budsjetter i 2013 ble fastsatt gjennom fylkes- 2013. kommunens budsjettvedtak. I tillegg inngår mid- 90 Prop. 1 S 2013–2014 Samferdselsdepartementet

Tabell 3.18 Bruk av midler i Bergensprogrammet i 2013

Mill. 2013-kr Budsjett 2013 Fylkeskommune Bom/annet Totalt Bybanen første etappe 33 33 Bybanen andre etappe 30 270 300 Bybanen tredje etappe 520 520 Fv 557 Ringveg vest første etappe 2 2 Fv 557 Ringveg vest andre etappe 83 340 423 Gang- og sykkelveger 61 61 Trafikksikkerhetstiltak 46 46 Miljø- og servicetiltak 9 10 19 Kollektivtrafikktiltak og universell utforming 27 4 31 Planlegging 37 37 Sum Bergensprogrammet 293 1179 1472 Belønningsmidler 168 168

I tillegg foreslås midler fra belønningsordnin- Forslag til fordeling av midler i 2014 gen som i all hovedsak er planlagt benyttet til å Fylkeskommunens budsjettprosess for 2014 forbedre kollektivtilbudet, bl.a. tredje etappe av pågår. Det foreligger derfor ikke endelige avkla- Bybanen fra Rådal til Bergen lufthavn, Flesland, til ringer til fordelinger mellom budsjettpostene. øvrige framkommelighetstiltak for kollektivtrafik- Bybanen andre og tredje etappe samt andre ken og til gang og sykkeltiltak. Bruken av beløn- etappe av fv 557 Ringveg vest videreføres med del- ningsmidlene er i stor grad fastlagt i den fireårige vis bompengefinansiering. Fordelingen av midler avtalen mellom Bergen kommune, Hordaland fyl- mellom programområdene vil foreligge høsten keskommune og Samferdselsdepartementet. 2013.

Tabell 3.19 Forslag til fordeling av midler i Bergensprogrammet i 2014

Mill. 2014-kr Forslag 2014 Fylkeskommune Bom/annet Totalt Bybanen andre etappe 97 97 Bybanen tredje etappe 1 206 1 206 Fv 557 Ringveg vest andre etappe 127 247 374 Programområder (ikke spesifisert) 196 80 276 Sum Bergensprogrammet 323 1 630 1 953 Belønningsmidler 162 162

tatt av Stortinget gjennom behandlingen av Prop. Miljøpakke Trondheim 172 S/Innst. 494 S (2012 – 2013). Trinn 1 av Miljøpakke Trondheim ble vedtatt av Trinn 2 innebærer i hovedsak en videreføring Stortinget gjennom behandlingen av St.prp. nr. og utvidelse av trinn 1. Miljøpakken har ti hoved- 85/Innst. S. nr. 347 (2008 – 2009). Trinn 2 ble ved- mål. Bl.a. skal CO2-utslippene fra transport redu- 2013–2014 Prop. 1 S 91 Samferdselsdepartementet seres med minst 20 pst. innen 2018, andelen som tene E6 Sentervegen – Tonstad, E6 Jaktøyen – reiser med privatbil skal reduseres fra 58 til 50 Sentervegen og rv 706 Dortealyst – Stavne i tiår- pst., antallet personer som er plaget av vegtrafikk- sperioden, hvorav 910 mill. kr i første fireårsperi- støy skal reduseres med 15 pst. og antallet trafikk- ode. I tillegg kommer midler til tiltak innenfor pro- ulykker skal reduseres med minst 20 pst. For å nå gramområdene. Omfanget av slike tiltak i perio- disse målene blir det satset på en rekke ulike til- den 2014 – 2017 vil bli nærmere avklart gjennom tak. Det er prioritert å videreføre utbyggingen av arbeidet med Statens vegvesens handlingspro- hovedvegnettet som bl.a. skal avlaste vegnettet i gram. Videre kan det bli aktuelt med midler de sentrale byområdene. Strekningen Senterve- innenfor rammen til helhetlige bymiljøavtaler. gen – Tonstad på E6 blir ferdig høsten 2013, og rv Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til 706 på strekningen Dortealyst – Stavne ble åpnet i det statlige bidraget til Miljøpakke Trondheim i november 2012. Reguleringsplan for strekningen perioden 2014 – 2017 når det foreligger nærmere Jaktøyen – Sentervegen på E6 ventes vedtatt høs- avklaringer. ten 2013. Avhengig av videre avklaringer, bl.a. fra Etter at det nye bompengeopplegget har vært i arbeidet med ekstern kvalitetssikring (KS2), er drift ett år, skal det gjennomføres en evaluering det foreløpig lagt til grunn anleggsstart i 2015. I for å vurdere om bompengeinnkrevingen og bru- tillegg er det lagt opp til å bygge flere lokale til- ken av bompengemidlene er innrettet slik at det knytningsveger. Videre prioriteres kollektivtra- samsvarer med nytteprinsippet. Dette gjelder bl.a. fikktiltak, utbygging av hovedruter for sykkeltra- særlig i forholdet mellom Trondheim og omlig- fikk, trafikksikkerhetstiltak og miljøtiltak. Det er gende kommuner. åpnet for å benytte bompenger til å øke driftstil- Det er inngått en avtale mellom Samferdsels- skuddet til kollektivtransporten. Trondheim kom- departementet, Sør-Trøndelag fylkeskommune og mune vil dessuten videreføre en areal- og parke- Trondheim kommune om å videreføre tilskudd fra ringspolitikk som har som mål å redusere trans- Belønningsordningen for perioden 2013 – 2016. portbehovet. Midlene, til sammen 620 mill. kr, kommer i tillegg Finansieringen av Miljøpakke Trondheim er til Miljøpakkens midler, men bruken av midlene basert på innkreving av bompenger og statlige, vil bli samordnet. Årlig utbetaling i tråd med avta- fylkeskommunale og kommunale midler. Det skal len er avhengig av Stortingets vedtak om bevilg- etableres 16 nye bomstasjoner i tillegg til de 7 sta- ninger det enkelte år. Styringen av Miljøpakken er sjonene som allerede er etablert. I tillegg er det omtalt i Prop. 172 S (2012 – 2013). Kontaktutvalget lagt opp til endringer i takst- og rabattsystemet. utarbeider årlige forslag til tiltaksprogram for pak- Omleggingen av bompengesystemet vil gi en mer ken. Dette benyttes som grunnlag for statens, fyl- rettferdig fordeling av bompengebelastningen og keskommunens og kommunens budsjettarbeid. I gi økte inntekter til Miljøpakken. Det er knyttet løpet av høsten 2013 vil det bli utarbeidet et fireå- visse vilkår til bruken av bompengemidler til drift rig handlingsprogram for Miljøpakken. av kollektivtransport, jf. Prop. 172 S (2012 – 2013). Videre skal det nye bompengeopplegget i henhold til proposisjonen evalueres etter at det har Bruk av midler i 2012 vært i drift ett år. I tråd med Nasjonal transport- Bruken av midler i 2012 ble fastsatt gjennom Stor- plan 2014 – 2023 er det lagt til grunn 1 630 mill. tingets behandling av Prop. 1 S (2011 – 2012) og 2013-kr i statlige midler til å delfinansiere prosjek- lokale myndigheters budsjettvedtak. 92 Prop. 1 S 2013–2014 Samferdselsdepartementet

Tabell 3.20 Bruk av midler i Miljøpakke Trondheim i 2012

Mill. 2012-kr Budsjett 2012 Stat/lokalt Bom/annen Totalt Riksveg: E6 Sentervegen – Tonstad 95 95 Rv 706 Dortealyst – Stavne 109 109 Gang- og sykkelveger 15 0,2 15,2 Trafikksikkerhetstiltak 10 0 10 Miljø- og servicetiltak 4 11 15 Kollektivtrafikktiltak og universell utforming 27 27 Planlegging og grunnerverv 3 11 14 Sum riksveg 59 226,2 285,2 Lokale vegtiltak og programområder: Forsøkslia 6 6 Gang- og sykkelveger 4 16 20 Trafikksikkerhetstiltak 9 5 14 Miljø- og servicetiltak 5 5 Kollektivtrafikktiltak og universell utforming 26 26 Planlegging og grunnerverv 2 4 6 Sum lokale vegtiltak og programområder 52 25 77 Sum Miljøpakke Trondheim 111 251,2 362,2 Belønningsmidler 110 110

En stor andel av bompengene ble benyttet til de hovedinnfartsårene og mindre tiltak med sikte på store vegprosjektene E6 Sentervegen – Tonstad universell utforming av holdeplasser. og rv 706 Dortealyst – Stavne. Sistnevnte ble åpnet i 2012. I tillegg ble det gjennomført en rekke tiltak innenfor programområdene, bl.a. for å Bruk av midler i 2013 legge til rette for økt sykkelbruk i Trondheim. Bruken av midler i 2013 ble fastsatt gjennom Stor- Videre er det gjennomført trafikksikkerhetstiltak i tingets behandling av Prop. 1 S (2012 – 2013) og Trondheim sentrum og diverse kollektivtrafikktil- lokale myndigheters budsjettvedtak. tak, bl.a. etablering av signalprioritering langs 2013–2014 Prop. 1 S 93 Samferdselsdepartementet

Tabell 3.21 Bruk av midler i Miljøpakke Trondheim i 2013

Mill. 2013-kr Budsjett 2013 Stat/lokalt Bom/annen Totalt Riksveg: E6 Sentervegen – Tonstad 20 120 140 Rv 706 Dortealyst – Stavne 6 75 77 E6 Jaktøyen – Sentervegen, planlegging og prosjektering 16 16 Gang- og sykkelveger 33 58 91 Trafikksikkerhetstiltak 0 Miljø- og servicetiltak 0 Kollektivtrafikktiltak og universell utforming 4 6 10 Planlegging 2 12 14 Grunnerverv m.m. 5 5 Sum riksveg 64 292 356 Lokale vegtiltak og programområder: Gang- og sykkelveger 6 6 Trafikksikkerhetstiltak 15 15 Miljø- og servicetiltak 2 2 Kollektivtrafikktiltak og universell utforming 36 36 Planlegging Grunnerverv m.m. 3 3 Sum lokale vegtiltak og programområder 62 62 Sum Miljøpakke Trondheim 126 292 418 Belønningsmidler 110 110

En stor andel av bompengene benyttes til de store med sikte på universell utforming av holdeplasser. vegprosjektene E6 Sentervegen – Tonstad og rv Nytt kollektivknutepunkt i Prinsenkrysset etable- 706 Dortealyst – Stavne. I tillegg gjennomføres res i løpet av 2013. det en rekke tiltak innenfor programområdene, bl.a. for å legge til rette for økt sykkelbruk i Trondheim. Videre er det gjennomført trafikksik- Forslag til fordeling av midler i 2014 kerhetstiltak i Trondheim sentrum og diverse kol- Kontaktutvalgets forslag til budsjett for 2014 ble lektivtrafikktiltak, bl.a. etablering av signalpriori- vedtatt i Trondheim kommune 13. juni 2013 og i tering langs hovedinnfartsårene og mindre tiltak Sør-Trøndelag fylkeskommune 19. juni 2013. 94 Prop. 1 S 2013–2014 Samferdselsdepartementet

Tabell 3.22 Forslag til fordeling av midler i Miljøpakke Trondheim i 2014

Mill. 2014-kr Forslag 2014 Stat/lokalt Bom/annen Totalt Riksveg: E6 Sentervegen – Tonstad 16 109 125 E6 Jaktøyen – Sentervegen, forberedelser 2 84 86 Etablering av bomsystem 90 90 Tiltak for gående og syklende 38 53 91 Trafikksikkerhetstiltak 0 Miljø- og servicetiltak 9 20 29 Kollektivtrafikktiltak og universell utforming 16 13 29 Planlegging 10 10 Sum riksveg 81 379 460 Lokale vegtiltak og programområder: Utbedringstiltak 21 35 56 Tiltak for gående og syklende 23 26 49 Trafikksikkerhetstiltak 20 20 40 Miljø- og servicetiltak 10 10 Kollektivtrafikktiltak og universell utforming 31 16 47 Kollektivtrafikk, tilskudd til drift 68 68 Planlegging 19 19 Sum lokale vegtiltak og programområder 95 194 289 Sum Miljøpakke Trondheim 176 573 749 Belønningsmidler 170 170

Statlige, kommunale og fylkeskommunale midler benyttes innenfor egne ansvarsområder. Lokalpo- Virkninger av Miljøpakken litisk er det forutsatt at fordeling av midlene mel- Etter åpningen av flere kollektivfelt høsten 2008, lom de tre ulike vegkategoriene skal skje gjennom ble kollektivtrafikkutviklingen snudd til en vekst Miljøpakkens styringsorganer. på 5 – 6 pst. Etter at bomstasjonene åpnet våren Prioriterte midler til prosjektet E6 Senterve- 2010 var veksten samlet sett for Trondheim og gen – Tonstad i 2014 vil bli benyttet til diverse omegn på om lag 10 pst., og om lag 13 pst. for kol- restarbeider samt sluttoppgjør. I tillegg er det lagt lektivreiser inn og ut av Trondheim sentrum. inn midler til forberedende arbeider på E6 Jak- I 2011 ble takstsystemet for kollektivreiser tøyen – Sentervegen. Videre er det forutsatt gjen- endret for å stimulere til økt bruk av kollektiv- nomført en rekke tiltak innenfor programområ- transport. Omleggingen har gitt de ønskede resul- dene, bl.a. for å legge til rette for økt sykkelbruk i tatene ved at kollektivtrafikken til/fra nabokom- Trondheim. Trafikksikkerhetstiltak prioriteres, munene økte med om lag 27 pst. fra januar til juli bl.a. tiltak langs skoleveg. Det prioriteres også 2011. Fra høsten 2012 ble det gjennomført midler til støyskjerming. I tillegg prioriteres kol- endringer i rutetilbudet for kollektivtransporten lektivtrafikktiltak, bl.a. oppgradering av trikke- som ga økt kapasitet. Samlet for 2012 er veksten i spor, universell utforming av holdeplasser, samt kollektivtrafikken 11 pst. for bytrafikken, og 18 etablering av kollektivfelt/kjøreveger for buss. pst. til/fra nabokommunene. For perioden 2008 – 2013–2014 Prop. 1 S 95 Samferdselsdepartementet

2012 er samlet vekst over 40 pst., fordelt med 39 (2004 – 2005) ga Stortinget sin tilslutning til pst. for bytrafikken og 53 pst. for til/fra nabokom- endringer i bompengeordningen ved at takstene munene. Foreløpige tall for 2013 viser en ytterli- ble økt i tillegg til innkreving hele døgnet og alle gere vekst med henholdsvis 7 pst. for bytrafikken ukedager. Gjennom behandlingen av St.prp. nr. 58 og 11 pst. til/fra nabokommunene. (2008 – 2009) ble det gitt tilslutning til et opplegg Så langt er det ikke gjennomført systematiske for å øke inntektene fram til utløpet av bompenge- vurderinger av effektene av Miljøpakken. Noen perioden i 2011. foreløpige resultater foreligger. Trafikktellinger I påvente av avklaringer i arbeidet med en viser bl.a. at det ble en reduksjon i biltrafikken på Jærenpakke 2 som eventuelt skal avløse dagens om lag 10 pst. gjennom bomsnittene da innkrevin- Nord-Jærenpakke, foreslo Rogaland fylkeskom- gen startet i 2010. Siden har det vært tilnærmet mune å forlenge eksisterende bompengeordning. nullvekst i disse snittene. Gjennomsnittsfarten til Stortinget sluttet seg til opplegget med forlen- kollektivtrafikken har økt som følge av etablering gelse i inntil fem år, dvs. til utgangen av 2016, av gjennomgående kollektivfelt og aktiv signalpri- gjennom behandlingen av Prop. 28 S/Innst. 117 S oritering. Det er også en reduksjon av trafikkulyk- (2011 – 2012). Gjennom behandlingen av Prop. 36 ker og utslipp av CO2 og NOx. Det vil bli gjennom- S/Innst. 105 S (2012 – 2013) sluttet Stortinget seg ført en reisevaneundersøkelse i annet halvår 2013. videre til et opplegg som sikrer fullfinansiering av Dette vil gi et bedre grunnlag for å vurdere utvik- prosjektet E39 Eiganestunnelen innenfor de lingen i trafikken for gående og syklende. Som del avklarte økonomiske rammene for pakken. av mål- og resultatstyringen av Miljøpakken er det Staten, Rogaland fylkeskommune og invol- utviklet indikatorer for å følge opp de ti målene. verte kommuner har inngått avtale om midler fra Disse er i ferd med å bli implementerte, og da vil Belønningsordningen for perioden 2013 – 2016. utviklingen innenfor alle de ti målene følges opp Samferdselsdepartementet har lagt til grunn et årlig. samlet statlig tilskudd på 215 mill. kr i fireårsperi- oden, gitt at byområdet oppnår målet om nullvekst i personbiltrafikken i perioden 2013 – 2016. Årlig Nord-Jærenpakken utbetaling i tråd med avtalen er avhengig av Stor- Nord-Jærenpakken er sist omtalt for Stortinget i tingets vedtak om bevilgninger det enkelte år. Prop. 28 S (2011 – 2012), Prop. 1 S (2012 – 2013) og Prop. 36 S (2012 – 2013). Innkrevingen av bompenger startet i 2001. I Bruk av midler i 2012 utgangspunktet var det lagt til grunn en bompen- Bruken av midler i 2012 ble fastsatt gjennom Stor- geperiode på 10 år, jf. St.prp. nr. 14 (1998 – 99). tingets behandling av Prop. 1 S (2011 – 2012), Finansieringen var basert på bompenger, statlige Prop. 28 S (2011 – 2012), lokale myndigheters bud- midler, fylkeskommunale midler og kommunale sjettvedtak og behandlingen i den politiske sty- midler. Prioriteringene i Nord-Jærenpakken er ringsgruppen. Også i 2012 var større fylkesveg- blitt avklart gjennom handlingsprogram og prosjekter i hovedsak kollektivprosjekter. årsbudsjett. Gjennom behandlingen av St.prp. nr. 1 96 Prop. 1 S 2013–2014 Samferdselsdepartementet

Tabell 3.23 Bruk av midler i Nord-Jærenpakken i 2012

Mill. 2012-kr Budsjett 2012 Stat/lokalt Bom/annet Totalt Riksveg E39 Stangeland – Sandved 9 9 E39 Stangeland – Sandved, refusjon 60 60 Rv 509 Solasplitten 169 169 E39 Eiganestunnelen 37 37 Trafikksikkerhetstiltak 5 5 Planlegging 7 10 17 Sum riksveg 76 221 297 Lokale vegtiltak og programområder Fv 44 Sandviksvegen – Breidablikkvegen, kollektivfelt 15 45 60 Kollektivtrasé – bru over E39 ved Forus 10 10 Fv 44 Kollektivfelt Forussletta 10 10 Programområder 4 31 35 Sum lokale vegtiltak og programområder 19 96 115 Sum Nord-Jærenpakken 95 317 412

sjettvedtak og behandlingen i den politiske sty- Bruk av midler i 2013 ringsgruppen. Innenfor rammen til lokale vegtil- Bruken av midler i 2013 ble fastsatt gjennom Stor- tak og programområder er det i 2013 prioritert tingets behandling av Prop. 1 S (2012 – 2013), midler til å videreføre allerede igangsatte tiltak, Prop. 28 S (2011 – 2012), lokale myndigheters bud- med hovedvekt på kollektivtrafikktiltak. 2013–2014 Prop. 1 S 97 Samferdselsdepartementet

Tabell 3.24 Bruk av midler i Nord-Jærenpakken i 2013

Mill. 2013-kr Budsjett 2013 Stat/lokalt Bom/annet Totalt Riksveg E39 Stangeland – Sandved, refusjon 41 41 Rv 509 Solasplitten 23 68 91 E39 Eiganestunnelen 126 100 226 Rv 509 Sømmevågen, forberedelser 50 50 Trafikksikkerhetstiltak 5 5 Planlegging 33 20 53 Sum riksveg 223 243 466 Lokale vegtiltak og programområder Fv 44 Sandviksvegen – Breidablikkvegen, kollektivfelt 10 65 75 Fv 44 Kollektivfelt Forussletta 80 80 Programområder 69 69 Sum lokale vegtiltak og programområder 10 214 224 Sum Nord-Jærenpakken 233 457 690

509 Sømmevågen og E39 Sandved – Hove. Utbyg- Forslag til fordeling av midler i 2014 gingen av rv 509 Sømmevågen ventes startet opp Tabell 3.25 viser forslag til disponering av midlene våren 2014, mens arbeidene på prosjektet E39 til riksveg. Innenfor rammen til riksvegtiltak prio- Sandved – Hove ventes startet opp høsten 2014. riteres midler til sluttfinansiering av prosjektet rv Bruken av midlene til lokale vegtiltak og program- 509 Solasplitten. Prosjektet åpnet for trafikk i områder i 2014 er foreløpig i påvente av lokale 2012. Det er videre lagt til grunn midler til å vide- myndigheters budsjettvedtak, og ikke nærmere reføre utbyggingen av E39 Eiganestunnelen. I til- spesifisert. legg prioriteres anleggsstart på prosjektene rv 98 Prop. 1 S 2013–2014 Samferdselsdepartementet

Tabell 3.25 Forslag til fordeling av midler i Nord-Jærenpakken i 2014

Mill. 2014-kr Budsjett 2014 Stat/lokalt Bom/annet Totalt Riksveg Rv 509 Solasplitten 15 18 33 E39 Eiganestunnelen 100 372 472 Rv 509 Sømmevågen 30 272 302 E39 Sandved – Hove 20 130 150 Gang- og sykkelveger 62 62 Planlegging 20 20 Sum riksveg 165 874 1 039 Lokale vegtiltak og programområder 87 87 Sum Nord-Jærenpakken 165 961 1 126

rudbyen bl.a. forpliktet seg til å utarbeide en felles Status for KVU-arbeidet areal- og transportplan for byområdet som skal På bakgrunn av tilrådinger i konseptvalgutredning medvirke til redusert bilbruk. Planen ble vedtatt i (KVU) om transportsystemet på Jæren, og etterføl- 2013. Staten har gjennom avtalen forpliktet seg til gende ekstern kvalitetssikring (KS1), har regjerin- et samlet tilskudd på 280 mill. kr i fireårsperioden, gen fastlagt prinsipper for den videre utviklingen forutsatt at partene i Buskerudbyen iverksetter de av transportsystemet på Jæren. Regjeringen legger tiltak som er beskrevet i avtalen. Gjennom tilskud- til grunn at utviklingen av transportsystemet på det på 100 mill. kr for 2013 har staten innfridd for- Jæren skal baseres på buss og jernbane. I forbin- pliktelsene i avtalen. delse med en utbygging av en hovedtrasé for kol- Det er utarbeidet en konseptvalgutredning lektivtrafikk mellom Stavanger, Forus, Sandnes og (KVU) for Buskerudbyen. Utredningen er sendt Sandnes øst, skal det legges til rette for en mulig på høring til berørte parter. Ekstern kvalitetssik- omlegging til bybane. Ved utbyggingen av Sandnes ring (KS1) pågår. Anbefalingene fra KVU og KS1 øst legges det til grunn at det skal etableres et høy- og regjeringens føringer vil danne grunnlaget for verdig kollektivtilbud parallelt med utbyggingen av den videre planleggingen av innholdet i en eventu- området. Utbygging av sammenhengende kollek- ell bypakke for Buskerudbyen. tivtraseer er høyt prioritert, bl.a. for å sikre punktlighet og høy kapasitet i kollektivtrafikken og for å bidra til større grad av forutsigbarhet for framtidig Grenland – Porsgrunn/Skien byutvikling langs traseene. Disse prinsippene vil Staten har tilbudt Telemark fylkeskommune og danne grunnlaget for det videre arbeidet med involverte kommuner midler fra Belønningsord- utformingen av Jærenpakke 2. Hovedmålet for en ningen for perioden 2013 – 2016. Samferdselsde- Jærenpakke 2 vil derfor være å utvikle et transport- partementet har lagt til grunn et samlet statlig til- system der kollektivtrafikk, syklende og gående skudd på 215 mill. kr i fireårsperioden, gitt at gis høyere prioritet enn i dagens situasjon. byområdet oppnår målet om at personbiltrafikken ikke skal øke i avtaleperioden. Årlig utbetaling i tråd med avtalen er avhengig av Stortingets ved- Buskerudbyen tak om bevilgninger det enkelte år. Buskerudbyen omfatter Kongsberg, Øvre Eiker, Det er gjennomført konseptvalgutredning Nedre Eiker, Drammen og Lier kommuner. Det er (KVU), der det ble anbefalt et kombinert konsept, inngått avtale mellom staten, Buskerud fylkes- hvor det legges opp til etappevis utbygging. kommune og kommuene i Buskerudbyen om Departementet har etter ekstern kvalitetssikring midler fra Belønningsordningen for perioden (KS1) bedt om at det legges til grunn at videre 2010 – 2013. Gjennom avtalen har partene i Buske- planlegging tar utgangspunkt i fase 1, som er 2013–2014 Prop. 1 S 99 Samferdselsdepartementet dagens transportsystem med en satsing på gang-, til et samlet tilskudd i fireårsperioden på 215 mill. sykkel- og kollektivtiltak og ulike miljøtiltak. Her kr, hvis målet om bedret fremkommelighet, miljø inngår også vegprosjektet rv 36 Skjelbredstrand – og helse oppnås i byområdet. Videre er det et mål Skyggestrand og utbedring av kryss mellom rv 36 at personbiltrafikken ikke skal øke og at antallet og jernbanen. Disse føringene legges til grunn i kollektivreiser samt gang- og sykkelreiser skal det pågående samarbeidet om grunnlag for en øke på bekostning av reiser med privatbil. Årlig eventuell bypakke for Grenlandsområdet. Regje- utbetaling i tråd med avtalen er avhengig av Stor- ringen har lagt til grunn at KVU må revideres før tingets vedtak om bevilgninger det enkelte år. ytterligere faser igangsettes. Regjeringen har på bakgrunn av konseptval- Basert på regjeringens føringer om utvikling gutredning (KVU) og ekstern kvalitetssikring av transportsystemet i Grenland er det fattet lokal- (KS1) fastlagt prinsipper for videre utvikling av politiske vedtak om en delvis bompengefinansiert transportsystemet i Nedre Glommaregionen. bypakke for Grenlandsområdet. Det er lagt til Videre planlegging skal ta utgangspunkt i et kon- grunn at bypakken vil omfatte tiltak både på riks-, sept som samsvarer med vedtatt bypakke i Fred- fylkes- og kommunal veg, og forutsettes finansiert rikstad og i et konsept som omfatter tiltak i Sarps- med statlige, fylkeskommunale og kommunale borg og Fredrikstad. Dette innebærer satsing på midler samt bompenger. miljøvennlig transport samt formålstjenlig håndte- ring av kollektivtrafikken. Det skal startes med tiltak som er felles i de to konseptene. Planleggin- Kristiansand gen skal ses i sammenheng med planene for utvik- Staten har inngått avtale med Vest-Agder fylkes- lingen av togtilbudet på Østfoldbanen. Videre kommune og Kristiansand kommune om midler planlegging skal ta hensyn til dyrket mark. fra Belønningsordningen for perioden 2013 – 2016. Det er fattet lokalpolitiske vedtak om en delvis Gjennom avtalen forplikter staten seg til et samlet bompengefinansiert bypakke for Nedre Glomma- tilskudd i fireårsperioden på 285 mill. kr, hvis regionen. Det er i vedtaket lagt til grunn at bypak- byområdet oppnår målet om at all vekst i person- ken vil omfatte tiltak både på riks-, fylkes- og kom- trafikken skal skje med kollektivtransport, sykkel munal veg, og forutsettes finansiert med statlige, og gange. For 2013 er det gitt et tilskudd på 45 fylkeskommunale og kommunale midler samt mill. kr, og det legges til grunn et tilskudd på 80 bompenger. Det skal gjennomføres ekstern kvali- mill. kr pr år for perioden 2014 – 2016. Årlig utbeta- tetssikring (KS2). ling i tråd med avtalen er avhengig av Stortingets vedtak om bevilgninger det enkelte år. Gjennom behandlingen av St.prp. nr. 98/Innst. Tromsø 82 S (2009 – 2010) sluttet Stortinget seg til et opplegg Som oppfølging av klimastrategien i Nasjonal for utbygging og finansiering av Samferdselspakke transportplan 2010 – 2019, fattet Tromsø kom- for Kristiansandsregionen fase 1. Etter forvaltnings- mune i 2009 et prinsippvedtak om å innføre veg- reformen omfatter pakken kun tiltak på fylkeskom- prising i Tromsø kommune fra januar 2013. I for- munalt og kommunalt vegnett. Pakken er forutsatt bindelse med den lokalpolitiske behandlingen av finansiert med fylkeskommunale midler og bom- konseptvalgutredning (KVU) for Tromsøområdet penger. Det er lagt til grunn at det skal gjennomfø- i 2011, sluttet imidlertid ikke Tromsø kommune res konseptvalgutredning (KVU) før spørsmålet om seg til vegprising som framtidig løsning for egenfi- en utvidelse av samferdselspakken vurderes. nansiering av tiltak i Tromsøs byområder KVU og ekstern kvalitetssikring (KS1) er gjen- Gjennom regjeringens behandling av KVU og nomført og konsept Ytre Ringveg legges til grunn tilrådninger fra ekstern kvalitetssikring (KS1) er for videre planlegging. I videre utredning skal et kombinasjonskonsept lagt til grunn for videre omfang av innsatsen for mer gang-, sykkel- og kol- planlegging. Konseptet innebærer bl.a. styrking lektivtrafikk konkretiseres samt restriktive tiltak av kollektivtrafikken, parkeringsrestriksjoner, til- og andre samferdselstiltak utredes. tak for gående og syklende, samt oppgradering av gatemiljøet i sentrum. I tråd med regjeringens beslutning er det satt i Nedre Glomma – Fredrikstad/Sarpsborg gang et planleggingsarbeid for å utarbeide grunn- Staten har inngått avtale med Østfold fylkeskom- lagsmateriale for å kunne realisere tiltakene i mune og Fredrikstad og Sarpsborg kommuner KVUen. Det er etablert en styringsgruppe bestå- om midler fra Belønningsordningen for perioden ende av Tromsø kommune, Troms fylkeskom- 2014 – 2017. Gjennom avtalen forplikter staten seg mune og Statens vegvesen. Tromsø kommune har 100 Prop. 1 S 2013–2014 Samferdselsdepartementet prosjektledelsen. Planleggingsarbeidet starter Det prioriteres statlige midler og bompenger høsten 2013 og antas å være ferdig i 2015. Gjen- fra Oslopakke 3 til å videreføre prosjektet rv 22 nom behandlingen av Prop. 113 S/Innst. 364 S Lillestrøm – Fetsund i Akershus. (2011 – 2012), har Stortinget vedtatt å forlenge inn- Innenfor programområdene prioriteres utbed- krevingen av lokalt finansieringstilskudd på ringstiltak, tilrettelegging for gående og syklende, omsetning av drivstoff i Tromsø (Tromsøpakke 3) trafikksikkerhetstiltak, miljøtiltak og kollektivtra- fram til 31. juli 2016. fikk og universell utforming. Bl.a. legges det opp Tromsøpakke 3 har en samlet økonomisk til å bygge ny rundkjøring på rv 111 Navestad- ramme på 211 mill. 2012-kr. Av disse midlene for- veien, etablering av midtrekkverk, nytt veglys og utsettes 42 mill. kr benyttet til planlegging i sam- kollektivfelt på E6 mellom Ryen og Teisen, gang- svar med KVUen. Drivstoffavgiften kan ikke og sykkelveg langs Enebakkveien på Abildsø og benyttes til denne type planlegging. Proposisjo- kollektivfelt på E6 mellom Sandstuveien og Ryen i nen legger dermed til grunn at stat, fylkeskom- retning sentrum og på Klemetsrud. I tillegg settes mune og kommune tar ansvar for nødvendig plan- det av midler til planlegging. I tillegg prioriteres legging på eget vegnett. det også midler til å starte utbedring av Nordbyt- unnelen på E6 i Akershus. Korridor 1 Oslo – Svinesund/Kornsjø E6 Riksgrensen/Svinesund – Oslo med tilknytninger Samferdselsdepartementet foreslår en statlig ramme på 153,0 mill. kr over post 30 for 2014. I tillegg er det regnet med 200 mill. kr i bompenger. (i mill. 2014-kr) Statsmidler Prognose og annen Restbehov Kostnads- for finansiering pr. ramme sluttkostnad i 2014 01.01.2015 Rv 22 Lillestrøm – Fetsund 672 618 190,0 204

I tillegg kommer statlige midler som kompensa- Rv 22 Lillestrøm – Fetsund sjon for økt merverdiavgift. Prosjektet er bl.a. omtalt i Prop. 1 S (2012 – 2013), side 83 – 90 og side 99. Prosjektet inngår i Oslo- Korridor 2 Oslo – Ørje/Magnor/Riksåsen pakke 3, jf. bl.a. St.meld. nr. 17 (2008 – 2009). Utbyggingen omfatter en 5,1 km lang strekning E18 Riksgrensen/Ørje – Oslo mellom Lillestrøm og Fetsund i kommunene Samferdselsdepartementet foreslår en statlig Skedsmo og Fet i Akershus. Om lag 4,3 km av strek- ramme på 344,4 mill. kr over post 30 for 2014. I til- ningen utvides til firefelts veg med 19 meter veg- legg er det regnet med 450 mill. kr i bompenger. bredde. Om lag 4,9 km av strekningen får midtrekk- Det prioriteres statlige midler til å videreføre verk. Prosjektet omfatter også bygging av gang- og prosjektet E18 Melleby – Momarken i Østfold som sykkelveg langs hele strekningen, to planskilte kryss ventes åpnet for trafikk i 2014. I tillegg prioriteres og en rekke støyskjermingstiltak, samt en 0,2 km statlige midler og bompenger til anleggsstart på lang utvidelse av tilstøtende rv 159 til firefelts veg. prosjektene E18 Knapstad – Retvet i Østfold og På 2,5 km av strekningen er det i dag sam- Akershus og E18 Riksgrensen – Ørje i Østfold. bruksfelt i retning Lillestrøm. Det kan bli aktuelt å Med statlige midler og bompenger fra Oslo- reservere ett felt i hver retning til sambruksfelt på pakke 3 videreføres arbeidet med å etablere ny hele eller deler av strekningen. adkomst til Sydhavna fra E18 Mosseveien i Oslo. Anleggsarbeidene startet i mai 2013, og pro- Innenfor programområdene prioriteres stat- sjektet ventes åpnet for trafikk ved utgangen av lige midler til noen mindre tiltak til gående og 2015. Av foreslåtte midler i 2014 forutsettes 160 syklende, trafikksikkerhet og miljø. I tillegg settes mill. kr stilt til disposisjon av bompengeselskapet. det av midler til planlegging. 2013–2014 Prop. 1 S 101 Samferdselsdepartementet

(i mill. 2014-kr) Statsmidler Prognose og annen Restbehov Kostnads- for finansiering pr. ramme sluttkostnad i 2014 01.01.2015 E18 Riksgrensen – Ørje 808 734 70,0 596 E18 Knapstad – Retvet 1 508 1 383 350,0 885 E18 Melleby – Momarken 1 195 1 111 170,0 75 E18 Sydhavna 659 605 170,0 149

Det er lagt opp til anleggsstart i februar 2014, E18 Riksgrensen – Ørje og prosjektet ventes åpnet for trafikk i 2016. Av Prosjektet er bl.a. omtalt i Meld. St. 26 (2012 – foreslåtte midler i 2014 forutsettes 300 mill. kr stilt 2013), side 261 – 262. Prosjektet er vedtatt delvis til disposisjon av bompengeselskapet. bompengefinansiert som en del av Østfoldpakka, jf. Prop. 176 S (2012 – 2013). Strekningen Riksgrensen – Ørje er om lag 6,4 E18 Melleby – Momarken km og ligger i Marker kommune i Østfold. Strek- Prosjektet er bl.a. omtalt i St.meld. nr. 16 (2008 – ningen bygges ut som tofelts veg med midtrekk- 2009), side 216, Prop. 1 S (2012 – 2013), side 100 verk og forbikjøringsfelt. Fra riksgrensen til like og Prop. 176 S (2012 – 2013). Prosjektet er vedtatt øst for Ørje sentrum bygges vegen i ny trasé. delvis bompengefinansiert som en del av Østfold- Gjennom Ørje sentrum blir det bred midtdeler og pakka, jf. Prop. 131 S (2010 – 2011). nedsatt fartsgrense. Utbyggingen omfatter tre Strekningen Melleby – Momarken er 8,3 km planskilte kryss, der det ene ligger i Ørje sen- lang og ligger i Eidsberg kommune i Østfold. På trum. Her føres fv 21 over E18 på en skråstagbru den om lag 6 km lange strekningen fra Hærland til som vil bli et identitetsskapende element for Ørje. Momarken bygges det sammenhengende forbi- Utbyggingen omfatter også en døgnhvileplass for kjøringsfelt på begge sider av vegen. Ved Hærland tungtransporten i vestgående retning og en raste- bygges det en 150 meter lang trefelts tunnel. plass. Resten av strekningen øst for Hærland bygges Det legges opp til anleggsstart i oktober 2014, som tofelts veg uten forbikjøringsfelt. Det bygges og prosjektet ventes åpnet for trafikk i 2016. Av midtrekkverk på hele strekningen Melleby – foreslåtte midler i 2014 forutsettes 50 mill. kr stilt Momarken og to planskilte kryss. til disposisjon av bompengeselskapet. Anleggsarbeidene startet i oktober 2011, og prosjektet ventes åpnet for trafikk i september 2014. E18 Knapstad – Retvet Prosjektet er bl.a. omtalt i Meld. St. 26 (2012 – 2013), side 261 – 262 og Prop. 1 S (2012 – 2013), E18 Sydhavna side 100. Prosjektet er vedtatt delvis bompengefi- Prosjektet er bl.a. omtalt i St.meld. nr. 16 (2008 – nansiert som en del av Østfoldpakka, jf. Prop. 176 2009), side 218 – 219, Prop. 119 S (2010 – 2011), S (2012 – 2013). side 3 og Prop. 1 S (2012 – 2013), side 83 – 90 og Strekningen Knapstad – Retvet er om lag 6,2 side 100. Prosjektet inngår i Oslopakke 3, jf. bl.a. km lang og ligger i Hobøl kommune i Østfold og St.meld. nr. 17 (2008 – 2009). Ski kommune i Akershus. Strekningen bygges ut Prosjektet omfatter bygging av nytt kryss på som firefelts veg med 20 meter vegbredde. Strek- E18 Mosseveien med planskilt rundkjøring. Fra ningen bygges i sin helhet i ny trasé. Det bygges krysset skal det bygges ny bru ned til havna. I til- to planskilte kryss og gang- og sykkelveg langs fv legg skal Mosseveien utvides på en om lag 900 120 fra Elvestad sentrum frem til krysset med nye meter lang strekning for å få plass til kollektivfelt i E18. Vegen krysser Hobølelva i bru på om lag 300 begge retninger. Bygging av gang- og sykkelveg meter. Det legges til rette for viltkryssinger under inngår også i prosjektet. flere av bruene som skal bygges i tillegg til byg- Anleggsarbeidene startet i februar 2013, og ging av en faunapassasje og en miljøtunnel. prosjektet ventes åpnet for trafikk våren 2015. Av 102 Prop. 1 S 2013–2014 Samferdselsdepartementet foreslåtte midler i 2014 forutsettes 100 mill. kr stilt I tillegg prioriteres tiltak innenfor programom- til disposisjon av bompengeselskapet. rådene, tilrettelegging for gående og syklende og trafikksikkerhetstiltak. I Hedmark legges det bl. a. opp til utbedring av strekningen E16 Kongeve- E16 Riksgrensen/Riksåsen – Hønefoss og rv 35 gen – Vingersnoret i Kongsvinger inkl. ny Nor- Hønefoss – Hokksund med tilknytninger senga bru, etablering av forsterket midtoppmer- Samferdselsdepartementet foreslår en statlig king på rv 2 Lier – Magnormoen, utbedring av ramme på 526 mill. kr over post 30 for 2014. I til- krysset mellom rv 2 og fv 455 og utbedring av et legg er det forutsatt 150 mill. kr i bompenger. kryss mellom E16 og en kommunal veg på Innenfor denne rammen prioriteres statlige Korsmo. I tillegg prioriteres gang- og sykkelveg midler og bompenger til videreføring av prosjek- på rv 35 i Buskerud på strekningene Toso – Prest- tet E16 Kongsvinger – Slomarka i Hedmark som moen og Bjørndalssvingen – Åmot S, samt midler ventes åpnet for trafikk i 2014. til planlegging.

(i mill. 2014-kr) Statsmidler Prognose og annen Restbehov Kostnads- for finansiering pr. ramme sluttkostnad i 2014 01.01.2015 E16 Kongsvinger – Slomarka 2 250 2 121 560,0 112

Akershus. Midlene skal benyttes til å sluttføre E16 Kongsvinger – Slomarka omleggingen av vegsystemet ved Høvik i forbin- Prosjektet er bl.a. omtalt i St.meld. nr. 16 (2008 – delse med at Jernbaneverket bygger om Høvik 2009), side 219 og Prop. 1 S (2012 – 2013), side stasjon, og til videre planlegging. 101. Prosjektet er vedtatt delvis bompengefinansi- Videre prioriteres statlige midler og bompen- ert, jf. Prop. 104 S (2010 – 2011). ger til å videreføre prosjektet E18 Gulli – Langå- Strekningen fra Kurudsand i Kongsvinger ker i Vestfold som ventes åpnet for trafikk i 2014. kommune til Slomarka i Sør-Odal kommune er Det prioriteres også statlige midler og bompenger om lag 16,5 km lang. Fra Kurudsand blir ny veg til anleggsstart for prosjektet E18 Bommestad – bygd langs fv 175 og krysser Glomma med ny Sky. I tillegg settes det av statlige midler til slutt- bru. Videre blir ny veg gjennom Sør-Odal bygd oppgjør for E18 Kopstad – Gulli og til restarbeider langs nåværende E16 nord for Glomma. I tillegg på E18 Sky – Langangen. inngår bl.a. bygging av tre planskilte kryss og en Innenfor Nord-Jærenpakken prioriteres stat- omfattende omlegging av fylkesveger, kommu- lige midler og bompenger til å videreføre E39 nale veger og private adkomstveger. Vegen byg- Eiganestunnelen og til sluttfinansiering av pro- ges som firefelts veg med midtrekkeverk og 16,5 sjektet rv 509 Solasplitten. I tillegg settes det av meter vegbredde. statlige midler og bompenger til anleggsstart på Anleggsarbeidene startet i september 2011, og E39 Hove – Sandved, som er første utbyggingse- prosjektet ventes åpnet for trafikk i november tappe for prosjektet E39 Ålgård – Sandved. Videre 2014. Av foreslåtte midler i 2014 forutsettes 150 prioriteres statlige midler og bompenger til mill. kr stilt til disposisjon av bompengeselskapet. anleggsstart på rv 509 Sømmevågen. Innenfor programområdene prioriteres mid- Korridor 3 Oslo – Grenland – Kristiansand – ler til utbedringstiltak, tilrettelegging for gående Stavanger og syklende, trafikksikkerhet og kollektivtrafikk og universell utforming. Det prioriteres bl.a. mid- E18 Oslo – Kristiansand og E39 Kristiansand – ler til midtrekkverk på E18 Langangen – Tele- Stavanger med tilknytninger marksporten i Telemark, E18 Temse – Frivold og Samferdselsdepartementet foreslår en statlig Stølen – Harebakken i Aust-Agder, E39 Rosseland ramme på 1 280,4 mill. kr over post 30 for 2014. I – Storenes og Trybakken i Vest-Agder og rv 23 tillegg er det forutsatt 1 879 mill. kr i bompenger Krokodden – Bjørnstad i Buskerud. I tillegg prio- og tilskudd. riteres midler til fornying, planlegging og grun- Det er lagt til grunn statlige midler og bom- nerverv. penger fra Oslopakke 3 til E18 Vestkorridoren i 2013–2014 Prop. 1 S 103 Samferdselsdepartementet

Samferdselsdepartementet foreslår en statlig Bjørvika for 2014. I tillegg er det forutsatt 42 mill. ramme på 18 mill. kr over post 35 Vegutbygging i kr i bompenger.

(i mill. 2014-kr) Statsmidler Prognose og annen Restbehov Kostnads- for finansiering pr. ramme sluttkostnad i 2014 01.01.2015 E18 Bjørvikaprosjektet 7 399 7 288 60,0 308 E18 Gulli – Langåker 3 400 3 273 858,0 189 E18 Bommestad – Sky 5 028 4 295 600,0 3 132 E18 Sky – Langangen 2 198 2 086 32,0 27 E39 Hove – Sandved 567 515 150,0 365 E39 Eiganestunnelen 2 639 2 547 425,0 1 805 Rv 509 Solasplitten 730 703 33,0 0 Rv 509 Sømmevågen 783 712 302,0 359

delvis bompengefinansiert, jf. Prop. 56 S (2010 – E18 Bjørvikaprosjektet 2011). Prosjektet er bl.a. omtalt i St.meld. nr. 28 (2001 – Prosjektet omfatter utvidelse av eksisterende 2002), St.meld. nr. 16 (2008 – 2009), side 221 – 222, tofelts veg til firefelts veg med 26 meter veg- St.prp. nr. 50 (2004 – 2005) og Prop. 1 S (2012 – bredde over en strekning på 25,5 km i kommu- 2013), side 59 og side 103. Prosjektet inngår i nene Tønsberg, Stokke og Sandefjord. Eksis- Oslopakke 3, jf. bl.a. St.prp. nr. 40 (2007 – 2008) og terende veg rehabiliteres og gjøres om til nordgå- St.meld. nr. 17 (2008 – 2009). ende kjørebane, mens det bygges ny sørgående Anleggsarbeidene startet sommeren 2005. kjørebane. I prosjektet inngår også bygging av syv Tunnelen under Bjørvika og Bispevika ble åpnet toplanskryss, bygging av 10 km gang- og sykkel- for trafikk høsten 2010, Nordenga bru ble åpnet veg langs Raveien, samt flere trafikksikkerhetstil- for trafikk i august 2011 og av- og påkjøringsram- tak. pene ved Havnelageret ble åpnet høsten 2012. Det ligger an til kostnadsøkninger i prosjektet, Andre og siste etappe omfatter nytt lokalt riks- i hovedsak på grunn av mer kompliserte grunn- vegsystem i Bjørvika; Kong Håkon 5. gate, Dron- forhold enn forutsatt. Kostnaden for prosjektet er ning Eufemias gate og deler av Langkaigata. I til- ventet økt med om lag 150 mill. kr i forhold til legg omfatter etappen delvis ombygging av Bispe- prognosen for sluttkostnad, og om lag 15 mill. kr i gata og Nylandsveien bru, samt noen ombyggin- forhold til kostnadsrammen oppgitt i Prop. 1 S ger i Prinsens gate og Strandgata. (2012 – 2013). Prognosen for sluttkostnad er nå Anleggsarbeidene for andre etappe startet 3 273 mill. kr. Samferdselsdepartementet legger høsten 2011. Med unntak av Bispegata, legges det til grunn en ny kostnadsramme på 3 400 mill. kr. opp til at andre etappe ferdigstilles sommeren Anleggsarbeidene startet i august 2011, og 2015. Ombygging av Bispegata er avhengig av prosjektet ventes åpnet for trafikk i oktober 2014. utbyggingen av Follobanen og planlegges derfor Av foreslåtte midler i 2014 forutsettes 348 mill. kr gjennomført i 2016 – 2017. stilt til disposisjon fra bompengeselskapet. Av foreslåtte midler i 2014 forutsettes 42 mill. kr stilt til disposisjon av bompengeselskapet. E18 Bommestad – Sky Prosjektet er bl.a. omtalt i Meld. St. 26 (2012 – E18 Gulli – Langåker 2013), side 269 – 271 og Prop. 1 S (2012 – 2013), Prosjektet er bl.a. omtalt i St.meld. nr. 16 (2008 – side 101. Prosjektet er vedtatt delvis bompengefi- 2009), side 222 og Prop. 1 S (2012 – 2013), side nansiert, jf. Prop. 123 S (2012 – 2013). Prosjektet 102. Prosjektet inngår i planene for videre utbyg- er siste etappe i utbyggingen av E18 til firefelts ging av E18 i Vestfold til firefelts veg og er vedtatt veg gjennom Vestfold. 104 Prop. 1 S 2013–2014 Samferdselsdepartementet

Strekningen Bommestad – Sky ligger i Larvik et sammenhengende tilbud for gående og kommune. Strekningen bygges ut som firefelts syklende på hele strekningen mellom Ålgård og veg med 23 meter vegbredde over en lengde på Sandved. I tillegg inngår ombygging av dagens 6,7 km. Utbyggingen omfatter en bru på 570 planskilte kryss på Hove og Sandved og omfat- meter på nye E18 som delvis går over innsjøen tende støytiltak i form av støyvoller/-skjermer og Farris, og to tunneler på om lag 2,8 km og 1,3 km fasadetiltak. Ved Kvelluren på E39 vil det bli bygd henholdsvis øst og vest for Farris. Videre inngår en ny og større bru med om lag 350 meters bygging av et planskilt kryss ved Farriseidet. I til- lengde. knytning til dette krysset vil det skje en betydelig Med grunnlag i anslag for prosjektet E39 Hove ombygging av lokalvegsystemet med bl.a. fem – Sandved, legger Samferdselsdepartementet til bruer og 4,6 km gang- og sykkelveger, inkludert grunn en styringsramme på 503 mill. 2013-kr og ombygging av dagens E18 til gang- og sykkelveg en kostnadsramme på 553 mill. 2013-kr. Prisom- mellom Bommestad og Lovisenlund. I tillegg vil regnet til 2014-kr er styringsrammen 515 mill. kr det bli etablert en kollektivterminal. Prosjektet og kostnadsrammen 567 mill. kr. omfatter betydelige landskapsarbeider ved Farri- Det legges opp til anleggsstart i september seidet. 2014, og prosjektet ventes åpnet for trafikk i 2016. Det er lagt opp til anleggsstart i januar 2014. Av foreslåtte midler i 2014 forutsettes 130 mill. kr Prosjektet ventes åpnet for trafikk i 2017. Av fore- stilt til disposisjon av bompengeselskapet. slåtte midler i 2014 forutsettes 530 mill. kr stilt til disposisjon av bompengeselskapet. E39 Eiganestunnelen Prosjektet er bl.a. omtalt i St.meld. nr. 16 (2008 – E18 Sky – Langangen 2009), side 223, Prop. 28 S (2011 – 2012), side 6 – 7, Prosjektet er bl.a. omtalt i St.meld. nr. 16 (2008 – Prop. 109 S (2011 – 2012), side 10 og Prop. 1 S 2009), side 221, St.prp. nr. 37 (2008 – 2009), side 61 (2012 – 2013), side 102. Prosjektet er en del av og Prop. 1 S (2012 – 2013), side 102. Prosjektet inn- Nord-Jærenpakken og er forutsatt delvis bompen- går i planene for videre utbygging av E18 i Vest- gefinansiert. Ved behandling av Prop. 36 S (2012 – fold til firefelts veg, jf. St.prp. nr. 60 (2008 – 2009). 2013) sluttet Stortinget seg til utbyggings- og Anleggsarbeidene startet i august 2009, og finansieringsplanen for prosjektet. prosjektet ble åpnet for trafikk i juni 2012. Fore- Prosjektet omfatter bygging av 5 km firefelts slåtte midler i 2014 går til legging av slitelag og veg forbi Stavanger sentrum mellom Schancheho- andre restarbeider. len og Smiene, inkl. Eiganestunnelen som er 3,7 km lang. Tunnelen har en fellesstrekning på om lag 0,9 km med Hundvågtunnelen på Ryfast-pro- E39 Hove – Sandved sjektet. Dagens E39 mellom Schancheholen og Prosjektet er bl.a. omtalt i Meld. St. 26 (2012 – Madlaveien bygges om til lokalveg. Ved nordre 2013) som del av prosjektet E39 Ålgård – Sandved påhogg for tunnelen blir Byhaugtunnelen på og Prop. 28 S (2011 – 2012), side 7. Prosjektet inn- dagens E39 lagt om for å inngå i lokalvegnettet. går i Nord-Jærenpakken, jf. St.prp. nr. 14 (1998 – Det er lagt opp til anleggsstart i desember 99) og St.prp. nr. 58 (2008 – 2009). 2013, og prosjektet ventes åpnet for trafikk i 2019. Prosjektet ligger i Sandnes kommune i Roga- Av foreslåtte midler i 2014 forutsettes 325 mill. kr land og er første utbyggingsetappe av strekningen stilt til disposisjon av bompengeselskapet. Ålgård – Sandved. Styringsgruppen for transportplansamarbeidet på Jæren fattet vedtak 15. mai 2013 om at prosjektet E39 Hove – Sandved bygges Rv 509 Solasplitten ut med delvis bompengefinansiering innenfor den Prosjektet er bl.a. omtalt i St.meld. nr. 16 (2008 – godkjente forlengelsen av Nord-Jærenpakken, jf. 2009), side 165, Prop. 127 S (2009 – 2010), side 4 – Stortingets behandling av Prop. 28 S (2011 – 2012). 5 og Prop. 1 S (2012 – 2013), side 103. Prosjektet Strekningen Hove – Sandved er om lag 1,6 km inngår i Nord-Jærenpakken, jf. St.prp. nr. 14 lang. Prosjektet omfatter ombygging av dagens (1998 – 99) og St.prp. nr. 58 (2008 – 2009). tofelts veg med midtrekkverk til firefelts veg med Anleggsarbeidene startet i august 2010, og 21 meter vegbredde med av- og påkjøringsramper. prosjektet ble åpnet for trafikk i desember 2012. I tillegg inngår også ombygging av om lag 1,3 km Av foreslåtte midler i 2014 forutsettes 18 mill. kr av rv 13 og fv 325. Utbygging av om lag 2 km stilt til disposisjon av bompengeselskapet. Mid- gang- og sykkelveger med tre gangbruer vil sikre lene i 2014 går til sluttoppgjør med entreprenør. 2013–2014 Prop. 1 S 105 Samferdselsdepartementet

Innenfor denne rammen legges det opp til å Rv 509 Sømmevågen videreføre utbyggingen av E39 på strekningen Prosjektet er omtalt i Prop. 28 S (2011 – 2012) og Vågsbotn – Hylkje i Hordaland og ombyggingen Prop. 156 S (2012 – 2013). av E39 Lavik ferjekai i Sogn og Fjordane. Begge Prosjektet ligger i Sola kommune i Rogaland. prosjektene ventes åpnet for trafikk i 2014. Videre Prosjektet omfatter ombygging av rv 509 til fire- prioriteres statlige midler til forberedende arbei- felts veg over en strekning på om lag 1 km fra der på prosjektet E39 Svegatjørn – Rådal i Horda- Solasplitten til Sømmevågen vest. Prosjektet land. Det kan bli aktuelt med anleggsstart med omfatter også ombygging av Flyplassvegen inn bompenger i 2014, avhengig av tilslutning til et mot Stavanger lufthavn, Sola. I tillegg inngår byg- opplegg for delvis bompengefinansiert utbygging ging av nytt planskilt kryss mellom rv 509 og Fly- av prosjektet. Det prioriteres også midler til å plassvegen og tilrettelegging for gående og videreføre prosjektet E39 Dregebø – Grytås og syklende. Birkeland – Sande nord i Sogn og Fjordane. Det er tidligere lagt opp til at prosjektet byg- I tillegg prioriteres midler til restarbeider på ges ut med delvis bompengefinansiering innenfor prosjektet E39 Kvivsvegen i Sogn og Fjordane og den godkjente forlengelsen av Nord-Jærenpak- Møre og Romsdal og sluttfinansiering av prosjek- ken, jf. Stortingets behandling av Prop. 28 S tene E39 Anda ferjekai og E39 Torvund – Teigen i (2011 – 2012), men som etappevis utbygging med Sogn og Fjordane. ombygging av Flyplassvegen som andre etappe. Innenfor programområdene prioriteres mid- Styringsgruppen for transportplansamarbeidet på ler med hovedvekt på utbedringstiltak, tilretteleg- Jæren fattet vedtak 15. mai 2013 der det nå legges ging for gående og syklende og trafikksikkerhets- opp til at hele utbyggingen skjer samlet. tiltak. Det prioriteres bl.a. midler til å fullføre utbe- Med grunnlag i nytt anslag for prosjektet rv dringene av E39 Geitvika – Årset i Møre og Roms- 509 Sømmevågen inkl. Flyplassvegen, legger dal og E39 Oppedal ferjekai i Sogn og Fjordane. Samferdselsdepartementet til grunn en styrings- Videre prioriteres midler til bygging av gang- og ramme på 695 mill. 2013-kr og en kostnadsramme sykkelveger på E39 Farsund – Kusslid og E39 på 765 mill. 2013-kr. Prisomregnet til 2014-kr er Klokkargarden – Hjelle i Sogn og Fjordane og rv styringsrammen 712 mill. kr og kostnadsrammen 580 Kokstad – Flesland i Hordaland, og gang- og 783 mill. kr. sykkelvegundergang på E39 i Grov i Hordaland. Flytting av biotop for dvergålegress og arkeo- Det prioriteres også midler til ombygging av E39 logiske utgravinger startet i mai 2013. Det legges Vabakkenkrysset i Hordaland og E39 Instefjord- opp til å starte anleggsarbeidene i mars 2014, og krysset i Sogn og Fjordane, samt midler til etable- prosjektet ventes åpnet for trafikk i 2016. Av de ring av midtrekkverk på E39 Tuft – Flatøy. Videre foreslåtte midlene i 2014 forutsettes 272 mill. kr prioriteres midler til ombygging av den gamle stilt til disposisjon av bompengeselskapet. bomstasjonen på Sokn i Rogaland til døgnhvile- plass for tungtrafikken. Korridor 4 Stavanger – Bergen – Ålesund – I tillegg prioriteres det midler til utbedring av Trondheim Byfjordtunnelen og Mastrafjordtunnelen på E39 i Rogaland og Hordviktunnelen på E39 i Horda- E39 Stavanger – Bergen – Ålesund med land, samt midler til planlegging og grunnerverv. tilknytninger Samferdselsdepartementet foreslår en statlig Samferdselsdepartementet foreslår en statlig ramme på 66 mill. kr over post 31 Skredsikring ramme på 908,5 mill. kr over post 30 for 2014. I til- riksveger for 2014. Midlene foreslås i sin helhet legg er det forutsatt 70 mill. kr i bompenger. benyttet til restarbeider og sluttoppgjør på prosjektet E39 Hjartåberga i Møre og Romsdal. 106 Prop. 1 S 2013–2014 Samferdselsdepartementet

(i mill. 2014-kr) Statsmidler Prognose og annen Restbehov Kostnads- for finansiering pr. ramme sluttkostnad i 2014 01.01.2015 E39 Vågsbotn – Hylkje 616 565 108,0 0 E39 Dregebø – Grytås og Birkeland – Sande Nord 639 592 225,0 333 E39 Kvivsvegen 1 340 1 275 18,9 84 E39 Hjartåberga 642 612 66,0 4

Anleggsarbeidene startet i januar 2009, og pro- E39 Vågsbotn – Hylkje sjektet ble åpnet for trafikk i september 2012. Prosjektet er bl.a. omtalt i St.meld. nr. 16 (2008 – Foreslåtte midler i 2014 går til restarbeider og 2009), side 227 og Prop. 1 S (2012 – 2013), side sluttoppgjør. 104. Prosjektet omfatter en om lag 1,7 km lang strekning ved Vågsbotn i Bergen kommune. Om E39 Hjartåberga lag 1,2 km legges i ny trasé, inkl. den om lag 0,6 Prosjektet er bl.a. omtalt i St.meld. nr. 16 (2008 – km lange Eikåstunnelen. Opprinnelig var vegen 2009), side 232, Prop. 127 S (2009 – 2010), side 5, planlagt utbygd som tofelts veg. I forbindelse med Prop. 36 S (2010 – 2011), side 2 og Prop. 1 S (2012 – sikkerhetsgodkjenning av tunnelen ble utbyg- 2013), side 105. gingsstandarden tatt opp til ny vurdering. Med Anleggsarbeidene startet i desember 2010, og grunnlag i revidert reguleringsplan fra juni 2011, prosjektet åpnes for trafikk i desember 2013. Fore- bygges tunnelen med to løp og resten av streknin- slåtte midler i 2014 går til restarbeider og sluttopp- gen som firefelts veg. Også kryssløsningen i Vågs- gjør. botn ble endret for å sikre bedre trafikkavvikling for kryssende trafikk fra E16. Utbyggingen korter inn E39 med om lag 1 km. E39 Ålesund – Trondheim Anleggsarbeidene startet i februar 2012, og Samferdselsdepartementet foreslår en statlig prosjektet ventes åpnet for trafikk oktober 2014. ramme på 303,4 mill. kr over post 30 for 2014. I tillegg er det forutsatt 22 mill. kr i bompenger og forskudd. E39 Dregebø – Grytås og Birkeland – Sande nord Innenfor denne rammen videreføres prosjek- Prosjektet er omtalt i St.meld. nr. 16 (2008 – 2009), tet E39 Harangen – Høgkjølen i Sør-Trøndelag side 229 og Prop. 1 S (2012 – 2013), side 105. med statlige midler og forskutterte midler fra Strekningene Dregebø – Grytås og Birkeland Møre og Romsdal fylkeskommune. I tillegg er det – Sande nord ligger i Gaular kommune i Sogn og satt av statlige midler og bompenger til restarbei- Fjordane. De to strekningene bygges ut som ett der på prosjektet E39 Astad – Knutset i Møre og prosjekt og omfatter vel 8 km veg, hvorav vel 3 km Romsdal, inkl. refusjon til bompengeselskapet. bygges i ny trasé forbi Sande sentrum. I prosjek- Innenfor programområdene prioriteres mid- tet inngår bl.a. en tunnel på om lag 1 km langs ler med hovedvekt på utbedringstiltak, tilretteleg- Økslandsvatnet, en bru på om lag 100 meter og ging for gående og syklende, trafikksikkerhetstil- om lag 2 km gang- og sykkelveg ved Sande. tak og servicetiltak. Dette omfatter bl.a. gang- og Anleggsarbeidene startet i juni 2013, og pro- sykkelvegbru over Orkla i Orkanger i Sør-Trønde- sjektet ventes nå åpnet for trafikk i 2016, mot tidli- lag og døgnhvileplass for tungtrafikken på E39 i gere forutsatt i 2015. Digernes i Møre og Romsdal. I tillegg prioriteres midler til planlegging og grunnerverv.

E39 Kvivsvegen Prosjektet er bl.a. omtalt i St.meld. nr. 16 (2008 – 2009), side 227, Prop. 125 S (2009 – 2010), side 82 og Prop. 1 S (2012 – 2013), side 105. 2013–2014 Prop. 1 S 107 Samferdselsdepartementet

(i mill. 2014-kr) Statsmidler Prognose og annen Restbehov Kostnads- for finansiering pr. ramme sluttkostnad i 2014 01.01.2015 E39 Harangen – Høgkjølen 618 608 222,0 123

E39 Harangen – Høgkjølen Rv 9 Kristiansand – Haukeligrend og rv 13/rv 55 Prosjektet er bl.a. omtalt i St.meld. nr. 16 (2008 – Jøsendal – Voss – Hella – Sogndal 2009), side 230 og Prop. 1 S (2012 – 2013), side Samferdselsdepartementet foreslår en statlig 106. ramme på 128,1 mill. kr over post 30 for 2014. I til- Prosjektet ligger i Orkdal kommune i Sør- legg er det forutsatt 90 mill. kr i bompenger. Trøndelag. Prosjektet omfatter bygging av om lag Innenfor denne rammen prioriteres statlige 10,5 km veg, hvorav 7,5 km er ny veg fra Høgkjø- midler og bompenger til sluttfinansiering av rv 7/ len til Stokkhaugen på fv 714. På fv 714 skal det rv 13 Hardangerbrua i Hordaland. I tillegg forebygges en om lag 800 meter lang tunnel gjennom slås statlige midler og bompenger til sluttfinansi- Harangshammeren. Derfra vil E39 følge dagens fv ering av prosjektet rv 9 Krokå – Langeid i Aust- 714 og fv 710 til Orkanger. Omleggingen inne- Agder, inkl. refusjon til Aust-Agder fylkeskom- bærer at dagens E39 mellom Høgkjølen og Orkan- mune. ger vil bli omklassifisert til fylkesveg. Vegen byg- Innenfor programområdene prioriteres mid- ges ut med 10 meter vegbredde og forsterket midler med hovedvekt på trafikksikkerhetstiltak. Det toppmerking fra Harangen til Stokkhaugen og prioriteres bl.a. midler til bygging av planskilt med 8,5 meter vegbredde videre til Høgkjølen. kryssing ved Bjørgum skole på rv 13 i Hordaland Av foreslåtte midler i 2014 er 3,2 mill. kr for- og sikring av fotgjengerovergang på rv 55 Stedje i skutterte midler fra Møre og Romsdal fylkeskom- Sogn og Fjordane. I tillegg prioriteres midler til mune. planlegging. Anleggsarbeidene startet i september 2012, og Det kan bli aktuelt med bompenger i 2014 til prosjektet ventes åpnet for trafikk høsten 2015. anleggsstart for prosjektet rv 13 Joberget i Horda- land. Dette er avhengig av tilslutning til et opplegg for delvis bompengefinansiert utbygging av prosjektet gjennom en forlengelse av bompengeinnkrevingen i Vossapakken.

(i mill. 2014-kr) Statsmidler Prognose og annen Restbehov Kostnads- for finansiering pr. ramme sluttkostnad i 2014 01.01.2015 Rv 7/rv 13 Hardangerbrua 2 951 2 632 142,0 0 Rv 13/E16 Vossapakken1 1 517 1 515 93,0 66 1 Kostnadsramme og prognose for sluttkostnad omfatter også utbyggingen på E16. Foreslåtte midler i 2014 er knyttet til utbyggingen av E16, herav 25 mill. kr i bompenger og forskudd.

Anleggsarbeidene startet i februar 2007, og Rv 7/rv 13 Hardangerbrua prosjektet ble åpnet for trafikk i august 2013. Fore- Prosjektet er bl.a. omtalt i St.meld. nr. 16 (2008 – slåtte midler i 2014 benyttes til restarbeider og 2009), side 231, St.prp. nr. 24 (2007 – 2008) og sluttoppgjør. Det forutsettes at 85 mill. kr av mid- Prop. 1 S (2012 – 2013) side 106 – 107. Prosjektet lene i 2014 stilles til disposisjon av bompengesel- finansieres med bompenger, lokale tilskudd, inns- skapet. I tillegg er det satt av 4 mill. kr i statlige parte ferjetilskudd og ordinære statlige midler, jf. midler som refusjon til bompengeselskapet etter St.prp.nr. 2 (2005 – 2006). ordningen med alternativ bruk av ferjetilskudd. 108 Prop. 1 S 2013–2014 Samferdselsdepartementet

Videre er det lagt til grunn bompenger til for- Rv 13/E16 Vossapakken beredende arbeider på prosjektet E134 Seljord – Prosjektet er bl.a. omtalt i St.meld. nr. 16 (2008 – Åmot, avhengig av Stortingets tilslutning til fore- 2009), side 231 – 232, St.prp. nr. 37 (2008 – 2009), slått opplegg for delvis bompengefinansiert utbyg- side 61 og Prop. 1 S (2012 – 2013), side 107. Pro- ging av prosjektet, jf. Prop. 194 S (2012 – 2013). sjektene i Vossapakken er vedtatt delvis bompen- Videre foreslås det statlige midler og bompengefinansiert, jf. St.prp. nr. 61 (2008 – 2009). ger til å videreføre utbyggingen av E134 Stordal- Prosjektene rv 13 Øvre Granvin – Voss grense stunnelen i Hordaland med tilstøtende veg. Utbyg- og rv 13 Mønshaug – Palmafoss ble åpnet for tra- gingen starter opp høsten 2013, og prosjektet ven- fikk i desember 2011. tes åpnet for trafikk i 2016. Anleggsarbeidene på prosjektet E16 Omleg- Innenfor Haugalandspakken i Rogaland settes ging forbi Voss sentrum, som også omfatter tiltak det av statlige midler og bompenger til sluttfinan- på dagens E16, startet opp i oktober 2010. Pro- siering av E134 Kryss Førresbotn, og til viderefø- sjektet åpnes for trafikk i desember 2013. Fore- ring av prosjektet E134 Skjold – Solheim. Videre slåtte midler i 2014 vil bli benyttet til opprusting av foreslås statlige midler, bompenger og lokale til- E16 gjennom Voss sentrum og sluttoppgjør. skudd til å videreføre utbyggingen av Ryfylkesam- I Vossapakken er det i tillegg lagt til grunn bandet (Ryfast) på rv 13 i Rogaland. midler til ombygging av krysset på E16 ved Stang- Innenfor programområdene prioriteres mid- helle i Vaksdal kommune. Arbeidene vil bli ferdig- ler med hovedvekt på utbedringstiltak, tilretteleg- stilt i 2014. ging for gående og syklende og trafikksikkerhets- Av foreslåtte midler til Vossapakken i 2014 for- tiltak. Bl.a. settes det av midler til å videreføre utsettes 25 mill. kr stilt til disposisjon av bompen- utbedringen av E134 på strekningen Grunge geselskapet, hvorav 22 mill. kr i forskudd. kirke – Velemoen i Telemark, samt utbedringstiltak i E134 Svandalsflonatunnelen i Hordaland. Korridor 5 Oslo – Bergen/Haugesund med arm Utbedringen av E134 på strekningen Grungedal – via Sogn til Florø Grunge kirke gjennomføres med forskutterte midler fra Telemark fylkeskommune og Vinje E134 Drammen – Haugesund med tilknytninger kommune. Samferdselsdepartementet foreslår en statlig Videre prioriteres midler til fornying, bl.a. til ramme på 722,3 mill. kr over post 30 for 2014. I til- forsterkningsarbeider i Telemark på E134 Grunge legg er det forutsatt 1 311 mill. kr i bompenger og kirke – Velemoen og rv 41 Treungen – Steane. I tilskudd. tillegg settes det av midler til planlegging og grun- Innenfor denne rammen prioriteres statlige nerverv. midler til anleggsstart på prosjektet E134 Gvam- Samferdselsdepartementet foreslår en statlig men – Århus. Videre prioriteres statlige midler til ramme på 224 mill. kr over post 31 Skredsikring forberedende arbeider på prosjektet E134 Damå- riksveger for 2014. Innenfor denne rammen priori- sen – Saggrenda i Buskerud. Det kan bli aktuelt teres midler til restarbeider og sluttoppgjør på med anleggsstart med bompenger i 2014, avhen- prosjektet rv 13 Tysdalsvatnet, inkl. refusjon til gig av tilslutning til et opplegg for delvis bompen- Rogaland fylkeskommune. Det settes også av mid- gefinansiert utbygging av prosjektet. ler til sluttfinansiering av prosjektet rv 13 Osber- gtunnelen i Rogaland. 2013–2014 Prop. 1 S 109 Samferdselsdepartementet

(i mill. 2014-kr) Statsmidler Prognose og annen Restbehov Kostnads- for finansiering pr. ramme sluttkostnad i 2014 01.01.2015 E134 Gvammen – Århus 2 242 2 074 266,0 1 654 Rv 13 Ryfast 7 143 6 378 1 175,0 4 275 Rv 13 Tysdalsvatnet (Vatne – Melkeråna) 538 505 74,0 0

tidligere forutsatt i 2018. Av foreslåtte midler i E134 Gvammen – Århus 2014 forutsettes 99 mill. kr i lokale tilskudd og 926 Prosjektet er bl.a. omtalt i St.meld. nr. 16 (2008 – mill. kr stilt til disposisjon av bompengeselskapet. 2009), side 241, Prop. 1 S (2012 – 2013), side 108, De statlige midlene til prosjektet på 150 mill. kr i Prop. 156 S (2012 – 2013), side 8, og Meld. St. 26 2014 er kompensasjon for økt merverdiavgiftsbe- (2012 – 2013), side 292. lastning. Strekningen Gvammen – Århus ligger i kommunene Hjartdal og Seljord i Telemark. Prosjek- tet omfatter bygging av 11,6 km ny veg hvorav 9,4 Rv 13 Tysdalsvatnet (Vatne – Melkeråna) km i tunnel. Vegen bygges ut med 10 meter veg- Prosjektet er omtalt i Prop. 1 S (2010 – 2011), side bredde og forsterket midtoppmerking. Den nye 100 – 101 og Prop. 1 S (2012 – 2013), side 108. vegen fører til at E134 mellom Hjartdal og Seljord Prosjektet ligger i kommunene Strand og Hjel- kortes inn med om lag 11 km. meland i Rogaland. Da prosjektet ble tatt opp til Det legges opp til anleggsstart i juni 2014, og bevilgning i statsbudsjettet for 2011, ble det lagt til prosjektet ventes åpnet for trafikk i 2018, mot tidli- grunn skredsikring fra Vatne til Skreppeneset. På gere forutsatt i 2017. grunn av reduserte kostnader i det opprinnelige prosjektet, ble det i statsbudsjettet for 2013 lagt opp til å utvide prosjektet slik at ytterligere ett Rv 13 Ryfast skredutsatt punkt blir eliminert. I Prop. 1 S Prosjektet er bl.a. omtalt i St.prp. nr. 1 (2005 – (2012 – 2013) ble det feilaktig oppgitt at utvidelsen 2006), side 128, St.meld. nr. 16 (2008 – 2009), side går helt frem til Øyjaneset. Riktig endepunkt for 230 og Prop. 1 S (2012 – 2013), side 109. Prosjektet den omtalte forlengelsen er ved Melkeråna. Pro- er vedtatt finansiert med lokale tilskudd og bom- sjektet som nå nærmer seg fullføring, består der- penger, jf. Prop. 109 S (2011 – 2012). med av den om lag 4,6 km lange Svotunnelen og Prosjektet er totalt 20,7 km langt og omfatter om lag 2 km ny veg i dagen. Det bygges også to undersjøiske toløps tunneler mellom Stavanger gang- og sykkelveg i Vatne på om lag 1,8 km. og Hundvåg og mellom Hundvåg og Solbakk i Anleggsarbeidene startet i februar 2011, og Strand kommune. Hundvågtunnelen er om lag 5,7 prosjektet ventes åpnet for trafikk i november km lang og Solbakktunnelen er 14,3 km lang. 2013. Foreslåtte midler i 2014 forutsettes benyttet Videre skal det bygges en kollektivterminal med til restarbeider og sluttoppgjør. I tillegg er det satt rundt 100 parkeringsplasser på Solbakk og en ny av 136 mill. kr som refusjon til Rogaland fylkes- gang- og sykkelveg mellom Solbakk og Tau på om kommune. lag 1,5 km. Overskuddsmassen fra tunnelene vil bli benyttet til vegareal på Solbakk og nytt næringsareal på Buøy og i Jåttåvågen i Stavanger. Rv 7 Hønefoss – Bu og rv 52 Gol – Borlaug Hundvågtunnelen har en fellesstrekning med Samferdselsdepartementet foreslår en statlig Eiganestunnelen på om lag 0,9 km. ramme på 467,5 mill. kr over post 30 for 2014. Sammen med prosjektet E39 Eiganestunnelen Innenfor denne rammen prioriteres statlige vil Ryfast gi ferjefritt vegsamband mellom Nord- midler til å videreføre prosjektet rv 7 Sokna – Jæren og Ryfylke. I tillegg vil Hundvågtunnelen gi Ørgenvika i Buskerud som ventes åpnet for tra- bydelen Hundvåg/Buøy et nytt fastlandssamband fikk i juni 2014, samt sluttfinansiering for prosjek- og avlaste Bybrua. tet rv 7 Ramsrud – Kjeldsbergsvingene i Buske- Anleggsarbeidene startet i desember 2012. rud. Prosjektet forventes åpnet for trafikk i 2019, mot 110 Prop. 1 S 2013–2014 Samferdselsdepartementet

Videre prioriteres tiltak innenfor programom- breddeutvidelse og forsterket midtoppmerking på rådene med hovedvekt på utbedringstiltak og tra- strekningene Flå – Kjerringvika og Veme – kryss fikksikkerhetstiltak. Bl.a. prioriteres midler til fv 76. I tillegg settes det av midler til planlegging. utbedring av jernbaneundergangene ved Svenke- Det foreslås en statlig ramme på 4 mill. kr over rud og Trøo på rv 7 i Buskerud, noe som gjør at post 31 Skredsikring riksveger for 2014. Midlene dagens høydebegrensning på 4 meter blir fjernet. settes av til sluttfinansiering av andre byggetrinn Videre prioriteres midler på rv 7 i Buskerud til på rv 7 Bugjelet – Brimnes i Hordaland.

(i mill. 2014-kr) Statsmidler Prognose og annen Restbehov Kostnads- for finansiering pr. ramme sluttkostnad i 2014 01.01.2015 Rv 7 Sokna – Ørgenvika 2 040 1 650 350,0 32

Omlegging forbi Voss i Hordaland. Det settes Rv 7 Sokna – Ørgenvika også av midler til sluttfinansiering av prosjektet Prosjektet er bl.a. omtalt i St.meld. nr. 16 (2008 – E16 Seltun – Stuvane. 2009), side 242 og Prop. 1 S (2012 – 2013), side Innenfor Oslopakke 3 foreslås det statlige mid- 109. Prosjektet er vedtatt delvis bompengefinansi- ler og bompenger til forberedende arbeider på ert, jf. Prop. 157 S (2009 – 2010). prosjektet E16 Sandvika – Wøyen i Akershus med Prosjektet omfatter bygging av 17 km ny veg i sikte på anleggsstart i 2015. Buskerud mellom Sokna i Ringerike kommune og På rv 5 prioriteres midler til prosjektet rv 5 Ørgenvika i Krødsherad kommune. Den nye Loftesnes bru i Sogn og Fjordane. Det legges opp vegen innebærer en forkorting av rv 7 med om til anleggsstart i juni 2014, mot tidligere forutsatt i lag 20 km. Om lag 6 km av strekningen mellom 2013. Prosjektet ventes åpnet for trafikk i 2016. Sokna og Ørgenvika bygges med forbikjøringsfelt Innenfor programområdene prioriteres mid- og midtrekkverk. Resten av strekningen bygges ler med hovedvekt på tilrettelegging for gående med forsterket midtoppmerking. Det ligger an til og syklende og trafikksikkerhetstiltak. Bl.a. priori- kostnadsreduksjoner i prosjektet, foreløpig anslått teres midler på E16 i Oppland til kurveutbedrin- til om lag 270 mill. kr, eller 14 pst. lavere enn prog- ger i Kvismo og ombygging av kryss med fv 51 i nosen for sluttkostnad oppgitt i Prop. 1 S (2012 – Leira. Det prioriteres også midler på E16 i Horda- 2013). Reduksjonen skyldes gjennomgående valg land til bygging av gang- og sykkelveg på strek- av mindre kostnadskrevende løsninger i prosjek- ningen Hausåker – Kvåle og til å videreføre arbei- tet, bl.a. kortere miljøkulvert i Sokna og enklere det med utbedring av E16 på Skulestadmo i Voss, kryssløsning i Ørgenvika. I tillegg er lengdene på inkl. ombygging av kryss og bygging av gangtun- flere bruer redusert. nel. I tillegg settes det av midler til planlegging. Anleggsarbeidene startet i august 2011, og Samferdselsdepartementet foreslår en statlig prosjektet ventes åpnet for trafikk i juni 2014. ramme på 80 mill. kr over post 31 Skredsikring riksveger for 2014. Midlene går i sin helhet til del- finansiering av prosjektet E16 Fønhus – Bagn. E16 Sandvika – Bergen med tilknytninger Samferdselsdepartementet foreslår en statlig Samferdselsdepartementet foreslår en statlig ramme på 377 mill. kr over post 36 E16 over File- ramme på 512,7 mill. kr over post 30 for 2014. I til- fjell for 2014. Innenfor denne rammen prioriteres legg er det forutsatt 108 mill. kr i bompenger, for- midler til videreføring av arbeidene på delstrek- skudd og tilskudd. ningen Smedalsosen – Maristova – Borlaug i Sogn Innenfor denne rammen prioriteres midler til og Fjordane som ventes åpnet for trafikk i 2014. I restarbeider og sluttoppgjør på rehabiliteringen tillegg settes det av midler til anleggsstart på del- av Nestunnelen på E16 i Buskerud. Det foreslås strekningen Varpe bru – Otrøosen – Smedalsosen også statlige midler og bompenger til å videreføre i Oppland og Sogn og Fjordane, samt midler til prosjektet E16 Fønhus – Bagn. Videre legges det sluttfinansiering av delstrekningen Eidsbru – til grunn statlige midler, forskudd og bompenger Varpe bru i Oppland. til restarbeider og sluttoppgjør for prosjektet E16 2013–2014 Prop. 1 S 111 Samferdselsdepartementet

(i mill. 2014-kr) Statsmidler Prognose og annen Restbehov Kostnads- for finansiering pr. ramme sluttkostnad i 2014 01.01.2015 E16 Fønhus – Bagn inkl skredsikring 548 504 175,0 94 E16 Varpe bru – Otrøosen – Smedalsosen 1 741 1 526 150,0 1 338 E16 Smedalsosen – Maristova – Borlaug 1 062 867 226,0 99

Prosjektet ligger i Lærdal kommune i Sogn og E16 Fønhus – Bagn Fjordane og omfatter omlegging av en om lag 11 Prosjektet er bl.a. omtalt i St.meld. nr. 16 (2008 – km lang strekning. Fire skredutsatte punkter på 2009), side 237 og Prop. 1 S (2012 – 2013), side strekningen blir eliminert. Det tilrettelegges for 110. Prosjektet er forutsatt delvis bompengefinan- en kjettingplass, og forholdene legges bedre til siert, jf. Prop. 101 S (2011 – 2012). rette for venting i forbindelse kolonnekjøring, Prosjektet omfatter utbedring og dels omleg- både for E16 over Filefjell og for rv 52 over Hem- ging av en om lag 10 km lang strekning i Sør-Aur- sedalsfjellet. dal kommune i Oppland. Om lag 2 km av streknin- Arbeidene på hovedentreprisen startet i gen blir lagt i ny trasé. Prosjektet omfatter også en februar 2011, og prosjektet ventes åpnet for tra- kortere tunnel, Bergsundtunnelen, på omlag 650 fikk i juni 2014. meter, forbi et svært skredutsatt parti. Vegen bygges som tofelts veg med vegbredde 8,5 meter. Korridor 6 Oslo – Trondheim med armer til Anleggsarbeidene startet i september 2012, og Måløy, Ålesund og Kristiansund prosjektet ventes åpnet for trafikk tidlig i 2015. Av foreslåtte midler i 2014 forutsettes 50 mill. kr stilt E6 Oslo – Trondheim med tilknytninger til disposisjon av bompengeselskapet. Samferdselsdepartementet foreslår en statlig ramme på 1 711,5 mill. kr over post 30 for 2014. I tillegg er det forutsatt 4 245 mill. kr i bompenger E16 Varpe bru – Otrøosen – Smedalsosen og tilskudd. Prosjektet er bl.a. omtalt i Meld. St. 26 (2012 – Innenfor denne rammen settes det av midler 2013), side 295 – 296, Prop. 1 S (2012 – 2013), side til refusjon til bompengeselskapet for prosjektene 110 og Prop. 156 S (2012 – 2013), side 8. Prosjektet Hovinmoen – Dal/Skaberud – Kolomoen og Dal – er en del av den samlede utbyggingen av E16 over Minnesund på E6 i Akershus og Hedmark. Videre Filefjell. prioriteres statlige midler og bompenger til vide- Strekningen Varpe bru – Otrøosen – Smedal- reføring av prosjektet E6 Minnesund – Skaberud i sosen ligger i Vang kommune i Oppland og Lær- Akershus og Hedmark. Det settes også av statlige dal kommune i Sogn og Fjordane. Strekningen midler til restarbeider på prosjektet E6 Øyer – har dårlig regularitet vinterstid med kolonnekjø- Tretten i Oppland. Det prioriteres statlige midler ring og stengninger. Prosjektet omfatter bygging og bompenger til videreføring av prosjektet E6 av om lag 20 km veg med om lag 6 km i tunnel. Frya – Sjoa i Oppland, som er første utbyggingse- Veg i dagen følger stort sett eksisterende trasé, og tappe på E6 Ringebu – Otta. legges høyt i terrenget med slake skråninger for å Videre prioriteres det midler til å videreføre redusere problemene med snødrev. prosjektet E6 Oppdal sentrum i Sør-Trøndelag. Det legges opp til anleggsstart i mai 2014, og Anleggsarbeidene startet i september 2013 og prosjektet ventes åpnet for trafikk i 2017. prosjektet forventes åpnet for trafikk sommeren 2015. Det settes også av statlige midler og bompenger til å videreføre prosjektet E6 Nidelv bru – E16 Smedalsosen – Maristova – Borlaug Grillstad i Trondheim som ventes åpnet for trafikk Prosjektet er bl.a. omtalt i St.meld. nr. 16 (2008 – i 2014. 2009), side 237 – 238 og Prop. 1 S (2012 – 2013), Innenfor Miljøpakke Trondheim prioriteres side 111. Prosjektet er en del av den samlede statlige midler og bompenger til restarbeider og utbyggingen av E16 over Filefjell. sluttfinansiering på prosjektet E6 Sentervegen – 112 Prop. 1 S 2013–2014 Samferdselsdepartementet

Tonstad og til forberedende arbeider på prosjektet bru på rv 706 over Skansenløpet i Trondheim. E6 Jaktøya – Klett – Sentervegen. Videre settes det av midler til trafikksikkerhetstil- Det prioriteres også statlige midler og bom- tak på rv 191 Nedre Kalbakkvei i Oslo og bygging penger til å videreføre prosjektet rv 4 Lunner av midtrekkverk på E6 på strekningen Biri – Ving- grense – Jaren inkl. Lygna sør i Oppland og stat- rom i Oppland og Hagen – Gyllan i Sør-Trøndelag. lige midler, lokale tilskudd og bompenger fra Det prioriteres også statlige midler og bompenger Oslopakke 3 til restarbeider på prosjektet rv 150 fra Miljøpakke Trondheim til bygging av gang- og Ulvensplitten – Sinsen i Oslo. sykkelveger, bl.a. mellom Klett og Heimdal og til Innenfor programområdene prioriteres mid- støyskjerming på strekningen E6 Okstad – ler med hovedvekt på tilrettelegging for gående Kroppan bru. og syklende og trafikksikkerhetstiltak. Bl.a. priori- Videre prioriteres midler til fornying, bl.a. til teres midler til å videreføre første etappe og opp- utbedring av drenering på E6 Hvam – Garder- start av andre etappe for byggingen av gang- og moen nord i Akershus, fullføring av rehabiliterin- sykkelveg på rv 150 Vindern – Gaustad i Oslo. I gen av rv 150 Smestadtunnelen i Oslo og til sluttfi- tillegg prioriteres midler til gang- og sykkelveg på nansiering av brurehabiliteringen på E6 ved Stub- E6 forbi Olrud i Hedmark og mellom Kløfta og berudmyra i Oslo. I tillegg settes det av midler til Jessheim i Akershus samt til gang- og sykkelveg- planlegging og grunnerverv.

(i mill. 2014-kr) Statsmidler Prognose og annen Restbehov Kostnads- for finansiering pr. ramme sluttkostnad i 2014 01.01.2015 E6 Minnesund – Skaberud 6 134 5 825 2 100,0 1 150 E6 Øyer – Tretten1 1 503 1 478 32,6 38 E6 Frya – Sjoa 5 151 4 904 1 200,0 2 842 E6 Sentervegen – Tonstad 561 513 122,2 0 E6 Nidelv bru – Grillstad 3 572 3 341 237,0 242 Rv 4 Lunner grense – Jaren og Lygna sør 2 404 2 264 640,0 1 286 Rv 150 Ulvensplitten – Sinsen 4 371 4 268 397,0 3 1 Kostnadsramme og prognose for sluttkostnad er inkl. fv 254, mens foreslåtte midler i 2014 og restbehov pr. 01.01.2015 kun omfatter riksvegdelen.

Langset – Kleverud. Strekningen bygges ut med E6 Minnesund – Skaberud (Fellesprosjektet E6 – firefelts veg med 21 meter vegbredde. Bygging av Dovrebanen) tre toløps tunneler, tre planskilte kryss og sam- Prosjektet er bl.a. omtalt i St.meld. nr. 16 (2008 – menhengende lokalveg inngår i vegprosjektet. 2009), side 245, 247 og 254, St.prp. nr. 82 (2008 – Anleggsarbeidene startet i mai 2012. I juni 2009) og Prop. 1 S (2012 – 2013), side 112 og 141. 2013 gikk hovedentreprenøren på den søndre Prosjektet er vedtatt delvis bompengefinansiert, delen av anlegget konkurs. Ny kontrakt for gjen- jf. Prop. 13 S (2011 – 2012). Prosjektet er tredje og stående arbeider forventes å være på plass i siste etappe av utbyggingen av eksisterende november 2013. Konkursen vil føre til økte kostna- tofelts veg til firefelts veg mellom Gardermoen og der på prosjektet, men det er for tidlig å si noe om Kolomoen. størrelsesorden. Det er tatt grep som sikrer at Strekningen Minnesund – Skaberud gjennom 15,6 km ventes åpnet for trafikk høsten 2014 som Eidsvoll kommune i Akershus og Stange kom- planlagt. For de resterende 6 km vil eventuell for- mune i Hedmark er om lag 22 km lang. Utbyggin- sinkelse bli avklart i forbindelse med inngåelse av gen av E6 inngår i Fellesprosjektet E6 – Dovreba- ny kontrakt. Av foreslåtte midler i 2014 forutsettes nen som også omfatter utbygging av dobbeltspo- 1 700 mill. kr stilt til disposisjon av bompengesel- ret jernbane på den 17 km lange strekningen skapet. 2013–2014 Prop. 1 S 113 Samferdselsdepartementet

E6 Øyer – Tretten E6 Sentervegen – Tonstad Prosjektet er bl.a. omtalt i St.meld. nr. 16 (2008 – Prosjektet er bl.a. omtalt i St.meld. nr. 16 (2008 – 2009), side 244, side 91 – 92, Prop. 70 S (2009 – 2009), side 248 – 249, Prop. 127 S (2009 – 2010), 2010), Prop. 119 S (2010 – 2011), side 2 og Prop. 1 side 5 – 6 og Prop. 1 S (2012 – 2013), side 113. Pro- S (2012 – 2013), side 112. Prosjektet er vedtatt del- sjektet inngår i Miljøpakken for transport i Trond- vis bompengefinansiert, jf. St.prp. nr. 59 (2008 – heim, jf. St.prp. nr. 85 (2008 – 2009) og Prop. 172 S 2009). (2012 – 2013). Prosjektet ligger i Øyer kommune i Oppland. Forberedende arbeider startet høsten 2010, og Anleggsarbeidene startet i april 2010, og E6-delen hovedarbeidene i oktober 2011. Prosjektet åpnes av prosjektet åpnet for trafikk i desember 2012. for trafikk i oktober 2013. Av foreslåtte midler i Støytiltak og andre etterarbeid blir ferdig høsten 2014 forutsettes 109 mill. kr stilt til disposisjon av 2013, mens bygging av jernbaneundergangen på bompengeselskapet. Midlene i 2014 benyttes til Tretten ferdigstilles i mai 2014. sluttoppgjør. På grunn av uenighet mellom Statens vegvesen og entreprenøren om sluttoppgjøret er det fortsatt knyttet usikkerhet til prognosen for slutt- E6 Nidelv bru – Grillstad kostnad. Prosjektet er bl.a. omtalt i St.meld. nr. 16 (2008 – 2009), side 244, St.prp. nr. 68 (2006 – 2007), St.prp. nr. 24 (2007 – 2008), St.prp. nr. 45 (2007 – 2008) og E6 Ringebu – Otta Prop. 1 S (2012 – 2013), side 113. Prosjektet er ved- Prosjektet E6 Frya – Sjoa er bl.a. omtalt i St.meld. tatt delvis bompengefinansiert, jf. St.prp. nr. 31 nr. 16 (2008 – 2009), side 247 – 248 og i Prop. 1 S (2008 – 2009). (2012 – 2013), side 111. Prosjektet vil bli en del av et sammenheng- E6 på strekningen Ringebu – Otta er om lag ende hovedvegsystem rundt Trondheim fra ny 56 km lang. Strekningen har ikke tilfredsstillende Nidelv bru (Pirbrua) i vest til Grillstad i øst. standard. Vegen er smal og svingete, har mange Utbyggingen omfatter om lag 5,4 km veg, dels ny direkte avkjørsler, og passerer gjennom tettste- firefelts veg og dels utvidelse fra to- til firefelts dene Ringebu, Hundorp, Harpefoss, Vinstra og veg. Om lag 2,4 km av strekningen bygges i tun- Kvam. I tillegg mangler det et tilfredsstillende nel under Møllenberg og fram til Strindheimkrys- lokalvegnett og tilbud til gående og syklende på set. store deler av strekningen. Det er nedsatt farts- Anleggsarbeidene startet i april 2009. De før- grense på lange strekninger. Strekningen er delt ste delene av prosjektet åpnet for trafikk i oktober inn i 3 delstrekninger; Ringebu – Frya, Frya – Sjoa 2012, og flere delstrekninger åpnes høsten 2013. og Sjoa – Otta. Prosjektet Frya – Sjoa, som er før- Arbeidet med miljøtiltak i Innherredsvegen vil ste utbyggingsetappe av E6 Ringebu – Otta, er starte opp etter at Strindheimtunnelen åpner vin- vedtatt delvis bompengefinansiert, jf. Prop. 51 S teren 2014. Hele prosjektet ventes åpnet for tra- (2012 – 2013). fikk innen sommeren 2014. Strekningen Frya – Sjoa ligger i kommunene Av foreslåtte midler i 2014 forutsettes 177 mill. Sør-Fron, Nord-Fron og Sel i Oppland og er om kr stilt til disposisjon av bompengeselskapet. lag 34 km lang. Prosjektet omfatter bygging av tofelts veg med midtrekkverk og forbikjøringsfelt. Vegen bygges ut i ny trasé på nesten hele strek- Rv 4 Roa – Jaren og Lygna sør ningen og legges utenom tettstedene Hundorp, Prosjektet er bl.a. omtalt i St.meld. nr. 16 (2008 – Harpefoss, Vinstra og Kvam. I tillegg inngår plan- 2009), side 245 og 249 og Prop. 1 S (2012 – 2013), skilte kryss på Frya, Harpefoss, Vinstra, Kvam og side 111. Sjoa, en døgnhvileplass for tungtransporten og to Rv 4 mellom Roa og Lygna sør er smal og svin- tunneler på om lag 3,7 km og 4,4 km. gete, og mangler et gjennomgående lokalvegnett. Anleggsarbeidene startet i juni 2013, og pro- I tillegg er det mange direkte avkjørsler. Dette gir sjektet ventes åpnet for trafikk i 2016. Av foreslåtte store trafikksikkerhetsutfordringer, i tillegg til midler i 2014 forutsettes 1 050 mill. kr stilt til dis- framkommelighetsproblemer spesielt for lokaltra- posisjon av bompengeselskapet. fikken. Det er nedsatt fartsgrense på store deler av strekningen. Strekningen har også mye rand- bebyggelse som er støyutsatt. Strekningen er delt inn i 3 delstrekninger; Roa – Lunner grense, Lun- 114 Prop. 1 S 2013–2014 Samferdselsdepartementet ner grense – Jaren og Lyngna sør. Prosjektet Lun- Innenfor denne rammen prioriteres midler til ner grense – Jaren og Lygna sør, er vedtatt delvis videreføring av prosjektet Åsta bru med tilstø- bompengefinansiert, jf. Prop. 50 S (2012 – 2013). tende veg i Hedmark som ventes åpnet for trafikk Strekningen Lunner grense – Jaren og Lygna i 2014. sør ligger i Gran kommune i Oppland. Streknin- I tillegg prioriteres midler til programområ- gen Lunner grense – Jaren er trinn 1 av utbyggin- dene, i hovedsak breddeutvidelser på rv 3 Opphus gen av rv 4 Roa – Jaren. Strekningen er om lag 9 nord – Søkkunna bru – Evenstad bru i Hedmark km og bygges ut som firefelts veg med 20 meter og tiltak mot utforkjøringsulykker på rv 3 på vegbredde, hovedsakelig i ny trasé. Vegen legges strekningene Lappland – Hovda bru i Hedmark og i en 1,7 km lang tunnel øst for Gran sentrum. Det Innset – Gullikstad i Sør-Trøndelag. I tillegg settes bygges tre planskilte kryss, flere bruer og under- det av midler til planlegging. ganger og om lag 2 km gang- og sykkelveger. Dagens veg vil bli tilpasset sin nye funksjon som lokalveg, bl.a. med tiltak i Gran sentrum. Rv 15 Otta – Måløy Utbyggingen på Lygna sør omfatter bygging Samferdselsdepartementet foreslår en statlig av om lag 3,4 km tofelts veg med midtrekkverk, ramme på 23,5 mill. kr over post 30 for 2014. hovedsakelig i ny trasé. På grunn av stigningsfor- Innenfor denne rammen prioriteres alle mid- holdene bygges det forbikjøringsfelt på hele strek- lene til programområdene for tilrettelegging for ningen i nordgående kjøreretning, og på vel 1 km gående og syklende, trafikksikkerhetstiltak og i sørgående kjøreretning. miljøtiltak. Bl.a. prioriteres midler på rv 15 i Opp- Anleggsarbeidene på Lygna sør startet opp i land til bygging av gang- og sykkelveg og miljø- mai 2013, og strekningen ventes åpnet for trafikk i gate i Lalm og kryssutbedring i Graffer. I tillegg juli 2014. På Lunner grense – Jaren startet settes det av midler til planlegging. anleggsarbeidene i august 2013, og strekningen ventes åpnet for trafikk i 2016. Av foreslåtte midler i 2014 forutsettes 610 mill. kr stilt til disposisjon av E136 Dombås – Ålesund med tilknytninger bompengeselskapet. Samferdselsdepartementet foreslår en statlig ramme på 252,5 mill. kr over post 30 for 2014. I tillegg er det forutsatt 215 mill. kr i forskudd og Rv 150 Ulvensplitten – Sinsen bompenger. Prosjektet er bl.a. omtalt i St.meld. nr. 16 (2008 – Innenfor denne rammen prioriteres statlige 2009), side 244, St.prp. nr. 72 (2008 – 2009), side 8 midler og bompenger til å videreføre byggingen og Prop. 1 S (2012 – 2013), side 113. Prosjektet inn- av Tresfjordbrua på E136 i Møre og Romsdal. går i Oslopakke 3, jf. St.meld. nr. 17 (2008 – 2009), I tillegg prioriteres midler til programområ- St.prp. nr. 40 (2007 – 2008) og Prop. 127 S (2009 – dene som omfatter trafikksikkerhetstiltak i Tres- 2010). fjorden og utbedring av Hjelvikbruene på E136 i De forberedende arbeidene startet i februar Møre og Romsdal, og bygging av gang- og sykkel- 2005 og de første anleggsarbeidene i juni 2008. veg på E136 Jora bru – Bottheim – Bø i Oppland, Hele hovedvegsystemet åpnes for trafikk i okto- inkl. utbedring av Jora bru. Det legges også opp til ber 2013, mens lokalvegsystemet vil bli ferdigstilt å starte bygging av gang- og sykkelveg på rv 658 i 2014. Av foreslåtte midler i 2014 forutsettes 60 Gjøsund – Røysa i Møre og Romsdal med forskut- mill. kr å være inntekter fra salg av riksveggrunn terte midler fra Avinor AS. I tillegg prioriteres og 202 mill. kr stilt til disposisjon av bompengesel- midler til planlegging og grunnerverv. skapet. Samferdselsdepartementet foreslår en statlig ramme på 83 mill. kr over post 31 Skredsikring riksveger for 2014. I tillegg er det forutsatt 97 mill. Rv 3 Kolomoen – Ulsberg med tilknytninger kr i bompenger. Midlene går i sin helhet til å vide- Samferdselsdepartementet foreslår en statlig reføre prosjektet Vågstrandstunnelen på E136 i ramme på 248,1 mill. kr over post 30 for 2014. Møre og Romsdal som ventes åpnet for trafikk i 2014. 2013–2014 Prop. 1 S 115 Samferdselsdepartementet

(i mill. 2014-kr) Statsmidler Prognose og annen Restbehov Kostnads- for finansiering pr. ramme sluttkostnad i 2014 01.01.2015 E136 Tresfjordbrua og Vågstrandstunnelen 1 649 1 608 604,0 298

prognosen for sluttkostnad i Prop. 1 S (2012– E136 Tresfjordbrua og Vågstrandstunnelen 2013). Dette innebærer en økning på 108 mill. kr Prosjektet er bl.a. omtalt i St.meld. nr. 16 (2008 – over fastsatt styringsramme og 17 mill. kr over 2009), side 251 – 252 og Prop. 1 S (2012 – 2013), fastsatt kostnadsramme. Økningen skyldes bl.a. side 114. Prosjektet er vedtatt delvis bompengefi- økt omfang av pæler i bruentreprisen. I tillegg er nansiert, jf. Prop. 80 S (2011 – 2012). prosjekteringskostnadene økt. Prognosen for Prosjektet ligger i kommunene Rauma og sluttkostnad er nå 1 608 mill. 2014-kr. Samferdel- Vestnes i Møre og Romsdal. Prosjektet Tresfjord- sedepartementet legger til grunn en ny kostnads- brua omfatter bygging av om lag 2,8 km ny veg. ramme på 1 649 mill. 2014-kr. Av dette er selve kryssingen av Tresfjorden om lag 2 km lang; selve brua på 1 290 meter og en sjø- fylling på om lag 700 meter. Vegen bygges med Rv 70 Oppdal – Kristiansund med tilknytninger 8,5 meter vegbredde. Det bygges også lokalveger Samferdselsdepartementet foreslår en statlig og gang- og sykkelveger. ramme på 36,8 mill. kr over post 30 for 2014. Tresfjordbrua fører til en innkorting av E136 Innenfor denne rammen prioriteres alle mid- på om lag 13 km. Fra Vikebukt til Helland, som er lene til programområdene til tilrettelegging for kommunesentrum i Vestnes, blir vegen om lag 22 gående og syklende, trafikksikkerhet og kollektiv- km kortere. trafikk og universell utforming. Bl.a. prioriteres Prosjektet Vågstrandstunnelen omfatter en midler i Møre og Romsdal til bygging av gang- og tunnel på om lag 3,6 km og om lag 1,2 km ny veg i sykkelveg på rv 70 Mo – Åram og utbedring av dagen. Også omlegging av lokalveger og bygging krysset mellom rv 70 og fv 313. I tillegg settes det av gang- og sykkelveg inngår i prosjektet. av midler til fornying og planlegging. Anleggsarbeidene startet i september 2012. Samferdselsdepartementet foreslår en statlig Vågstrandtunnelen ventes åpnet for trafikk i ramme på 240 mill. kr over post 31 Skredsikring desember 2014, mens Tresfjordbrua ventes åpnet riksveger for 2014. Midlene prioriteres i sin helhet for trafikk høsten 2015. Av foreslåtte midler i 2014 til å videreføre prosjektet rv 70 Oppdølstranda i forutsettes 298 mill. kr stilt til disposisjon fra bom- Møre og Romsdal som ventes åpnet for trafikk i pengeselskapet. 2014. Det ligger an til kostnadsøkninger i prosjektet, foreløpig anslått til om lag 50 mill. kr i forhold til

(i mill. 2014-kr) Statsmidler Prognose og annen Restbehov Kostnads- for finansiering pr. ramme sluttkostnad i 2014 01.01.2015

Rv 70 Oppdølstranda 1 113 1 039 240,0 40

Prosjektet ligger i Sunndal kommune i Møre Rv 70 Oppdølstranda og Romsdal. Utbyggingen omfatter utbedring av Prosjektet er bl.a. omtalt i St.meld. nr. 16 (2008 – en om lag 9 km lang strekning, hvorav 7,6 km er i 2009), side 252 – 253, Prop. 50 S (2009 – 2010), tunnel. Prosjektet omfatter også bygging av om Prop. 75 S (2010 – 2011) og Prop. 1 S (2012 – 2013), lag 1 km gang- og sykkelveg. side 115. Anleggsarbeidene startet i august 2011, og prosjektet ventes åpnet for trafikk i juni 2014. 116 Prop. 1 S 2013–2014 Samferdselsdepartementet

Korridor 7 Trondheim – Bodø med armer mot gets tilslutning til et foreslått opplegg for delvis Sverige bompengefinansiert utbygging av prosjektet. I tillegg kan det bli aktuelt med bompenger til E6 Trondheim – Fauske med tilknytninger anleggsstart på prosjekter innenfor Bypakke Samferdselsdepartementet foreslår en statlig Bodø, avhengig av tilslutning til et opplegg for del- ramme på 319,3 mill. kr over post 30 for 2014. I til- vis bompengefinansiert utbygging. legg er det forutsatt 101 mill. kr i bompenger. I tillegg prioriteres midler til tiltak innenfor Innenfor denne rammen prioriteres midler til programområdene som i hovedsak omfatter fullfø- restarbeid på prosjektet E6 Værnes – Kvithammar ring av utbedringen av E12 Umskartunnelen i i Nord-Trøndelag. Det prioriteres også midler til Nordland, bygging av gang- og sykkelveg på E6 prosjektet E6 Harran – Nes bru på E6 i Nord- Nedre Fiskumfoss – Fiskemelv i Nord-Trøndelag Trøndelag som ventes åpnet for trafikk i 2014. og bygging av midtrekkverk og gang- og sykkel- Videre prioriteres midler til restarbeid og sluttfi- veg på E6 Mære – Vist i Nord-Trøndelag. I tillegg nansiering av prosjektet rv 80 Løding – Vikan i prioriteres midler til fornying, samt planlegging Nordland, samt midler til sluttfinansiering av pro- og grunnerverv. Bl.a. prioriteres midler til plan- sjektet E6 Brenna – Kapskarmo i Nordland. legging på strekningen E6 Kvithammar – Stein- Det er lagt til grunn bompenger til anleggs- kjer. start for E6 Helgeland nord, avhengig av Stortin-

(i mill. 2014-kr) Statsmidler Prognose og annen Restbehov Kostnads- for finansiering pr. ramme sluttkostnad i 2014 01.01.2015 E6 Værnes – Kvithammar 956 949 46,0 21 Rv 80 Løding – Vikan 733 618 43,0 0 E6 Helgeland nord 1 812 1 676 100,0 1 504

slåtte midler i 2014 går til restarbeider og sluttopp- E6 Værnes – Kvithammar gjør. Prosjektet er bl.a. omtalt i St.meld. nr. 16 (2008 – 2009), side 255 og Prop. 1 S (2012 – 2013), side 116. Prosjektet er vedtatt delvis bompengefinansi- E6 Helgeland nord ert, jf. St.prp. nr. 31 (2008 – 2009). Prosjektet er bl.a. omtalt i St.meld. nr. 16 (2008 – Anleggsarbeidene startet i mai 2008. Delåpnin- 2009), side 255 og Prop. 1 S (2012 – 2013), side ger av parseller har funnet sted både i 2011 og 115. Prosjektet er foreslått delvis bompengefinan- 2012. Hele E6-delen av prosjektet ventes åpnet for siert, jf. Prop. 201 S (2012 – 2013). trafikk i desember 2013. I 2014 gjenstår sluttførin- E6 er det viktigste vegsambandet mellom gen av Ringveg nord og kompletteringsarbeider Nord- og Sør-Norge. I tillegg er E6 hovedferdsels- på nordre del av E6. Av foreslåtte midler i 2014 åren på Helgeland. Vegen er derfor viktig for forutsettes 1 mill. kr stilt til disposisjon av bom- næringslivet i området. Vegen er ulykkesutsatt, pengeselskapet. har lav standard og er preget av forfall. Prosjektet omfatter utbedring av en 62 km lang strekning mellom Korgen og Bolna, fordelt Rv 80 Løding – Vikan på 10 delstrekninger. På store deler av streknin- Prosjektet er bl.a. omtalt i St.meld. nr. 16 (2008 – gen vil utbyggingen skje gjennom utvidelse av 2009), side 255 og Prop. 1 S (2012 – 2013), side vegbredden, utretting av svinger samt forsterk- 116. Prosjektet er vedtatt delvis bompengefinansi- ning av bæreevne i eksisterende vegtrasé. Pro- ert, jf. Prop. 63 S (2010 – 2011). sjektet er ventet å gi en redusert reisetid på om Anleggsarbeidene startet i mai 2011, og pro- lag 11 minutter. sjektet åpnes for trafikk i november 2013. Fore- Midlene i 2014 forutsettes i sin helhet stilt til disposisjon av bompengeselskapet. 2013–2014 Prop. 1 S 117 Samferdselsdepartementet

Lavangsdalen i Troms. Det prioriteres også mid- Korridor 8 Bodø – Narvik – Tromsø – Kirkenes ler til å starte bygging av døgnhvileplass for tungt- med armer til Lofoten og mot Sverige, Finland ransporten ved E6 i Fauske i Nordland. I tillegg og Russland settes det av midler til planlegging og grunner- E6 Fauske – Nordkjosbotn med tilknytninger verv. Det kan bli aktuelt med bompenger til Samferdselsdepartementet foreslår en statlig anleggsstart på tiltak innenfor Bypakke Harstad i ramme på 685 mill. kr over post 30 for 2014. I til- 2014, avhengig av tilslutning til et opplegg for del- legg er det forutsatt 55 mill. kr i bompenger. vis bompengefinansiert utbygging. Innenfor denne rammen prioriteres statlige Samferdselsdepartementet foreslår en statlig midler og bompenger til å videreføre prosjektet ramme på 370 mill. kr over post 31 Skredsikring E6 Hålogalandsbrua og statlige midler til viderefø- riksveger for 2014. Innenfor denne rammen priori- ring av prosjektet E6 Kråkmofjellet nord. teres midler til videreføring av prosjektet E10 Sol- Videre prioriteres midler til programområ- bjørnneset – Hamnøy i Nordland som ventes dene, med hovedvekt på utbedringstiltak og tra- åpnet for trafikk i 2014. I tillegg settes det av mid- fikksikkerhetstiltak. Bl.a. prioriteres midler til ler til å videreføre skredsikringen av E10 Trældal utbedring av Brattlitunnelen på rv 827 i Nordland, – Leirvik, som gjennomføres som en del av pro- innseiling og støttekai på Moskenes fergeleie på sjektet E6 Hålogalandsbrua i Nordland. Skredsik- rv 80 i Nordland og midtrekkverk på E8 i ringsprosjektet ventes åpnet for trafikk i 2014.

(i mill. 2014-kr) Statsmidler Prognose og annen Restbehov Kostnads- for finansiering pr. ramme sluttkostnad i 2014 01.01.2015 E6 Hålogalandsbrua, inkl skredsikring E10 Trældal – Leirvik 3 443 3 052 520,0 1 535 E10 Solbjørnneset – Hamnøy 849 779 320,0 47

Hålogalandsbrua vil erstatte Rombaksbrua E6 Hålogalandsbrua, inkl. skredsikring E10 som hovedveg mellom Narvik og Bjerkvik. Dette Trældal – Leirvik vil gi store framkommelighetsgevinster med 18 Prosjektet er bl.a. omtalt i St.meld. nr. 16 (2008 – km innkorting av E6 og 15 – 20 minutter redusert 2009), side 261 – 262 og Prop. 1 S (2012 – 2013), kjøretid mellom Narvik og Bjerkvik og Harstad/ side 117. Prosjektet er vedtatt delvis bompengefi- Narvik lufthavn, Evenes. nansiert, jf. Prop. 117 S (2011 – 2012). Anleggsarbeidene startet i februar 2013. Prosjektet ligger i Narvik kommune i Nord- Skredsikringsprosjektet ventes åpnet for trafikk i land. Utbyggingen omfatter 6,4 km ny veg fra oktober 2014. Hålogalandsbrua ventes åpnet for Ornes like nord for Narvik sentrum via en 220 trafikk i 2017, mot tidligere forutsatt i 2016. Av meter lang tunnel til Karistranda. Herfra bygges foreslåtte midler i 2014 forutsettes 55 mill. kr stilt Hålogalandsbrua over Rombaken til Øyjord. På til disposisjon av bompengeselskapet. Øyjord går deler av ny veg gjennom en 300 meter lang tunnel til Stormyra der den knyttes til eksisterende E6/E10. Vegen bygges ut som tofelts veg E10 Solbjørnneset – Hamnøy med 10 meter vegbredde og forsterket midtopp- Prosjektet er bl.a. omtalt i St.meld. nr. 16 (2008 – merking. 2009), side 260, som del av de store skredsi- Hålogalandsbrua bygges som en tofelts hen- kringstiltakene i Vest-Lofoten, Prop. 119 S (2010 – gebru med gang- og sykkelfelt. Brua får en total 2011), side 3 og Prop. 1 S (2012 – 2013), side 117. lengde på 1 533 meter, hovedspenn på 1 145 meter Prosjektet ligger i kommunene Flakstad og og seglingshøyde på 40 meter. I prosjektet inngår Moskenes i Nordland og omfatter flere skredover- også skredsikring av 1,5 km av E10 på streknin- bygg på til sammen om lag 0,8 km samt brede gen Trældal – Leirvik, hvorav 1,1 km legges i tun- grøfter og voller. På delstrekningen Akkarvikod- nel. den – Hamnøy gjennom Hamnøyfjellet bygges det en tunnel på vel 1,4 km. 118 Prop. 1 S 2013–2014 Samferdselsdepartementet

Anleggsarbeidene startet i september 2011. E6 i Skibotn i Troms og etablering av kontrollsta- Det ventes at første del av prosjektet med tunnel sjon på E6 ved Kvenvikmoen i Finnmark. I tillegg gjennom Hamnøyfjellet vil bli åpnet for trafikk i settes det av midler til planlegging og grunner- desember 2013. Hele prosjektet ventes åpnet for verv. trafikk i desember 2014. Samferdselsdepartementet foreslår en statlig ramme på 83 mill. kr over post 31 Skredsikring riksveger for 2014. Innenfor rammen prioriteres E6 Nordkjosbotn – Kirkenes med tilknytninger midler til videreføring av prosjektet E6 Ytre Sorte- Samferdselsdepartementet foreslår en statlig vik som ventes åpnet for trafikk i 2014. I tillegg ramme på 557,2 mill. kr over post 30 for 2014. prioriteres statlige midler til anleggsstart for pro- Innenfor denne rammen prioriteres midler til sjektet E6 Indre Nordnes – Skardalen. sluttfinansiering av arbeidene på E105 Storskog – Samferdselsdepartementet foreslår en statlig Elvenes i Finnmark. Videre prioriteres midler til ramme på 380 mill. kr over post 37 E6 vest for Alta videreføringen av prosjektet E105 Rundvannet – for 2014. I tillegg er det forutsatt 7 mill. kr i bom- Hesseng i Finnmark som er første utbyggingse- penger. Innenfor denne rammen prioriteres stat- tappe av strekningen Elvenes – Hesseng. I Troms lige midler og bompenger til restarbeider og slutt- prioriteres midler til å videreføre utbyggingen av finansiering for prosjektet Møllnes – Kvenvik – prosjektene E6 Sørkjosfjellet og E8 Riksgrensen – Hjemmeluft. Videre prioriteres midler til å videre- Skibotn. føre utbyggingen av prosjektene Jansnes – Hal- I tillegg prioriteres midler til programområ- selv og Halselv – Møllnes. Prosjektet Jansnes – dene, med hovedvekt på tilrettelegging for gående Halselv ventes åpnet for trafikk i 2014, om lag ett og syklende og trafikksikkerhetstiltak. Bl.a. priori- år seinere enn tidligere forutsatt som følge av teres midler til bygging av gang- og sykkelveg på kompliserte grunnforhold. rv 94 ved Kvalsund i Finnmark, sentrumstiltak på

(i mill. 2014-kr) Statsmidler Prognose og annen Restbehov Kostnads- for finansiering pr. ramme sluttkostnad i 2014 01.01.2015 E6 Sørkjosfjellet 964 901 250,0 646 E6 Indre Nordnes – Skardalen1 1 119 1 017 50,0 967 E6 Halselv – Møllnes 1 016 922 264,0 596 E6 Møllnes – Kvenvik – Hjemmeluft 839 783 72,0 0 1 Foreløpig styrings- og kostnadsramme.

av om lag 2 km veg sør-vestover fra Langslettkrys- E6 Sørkjosfjellet set. Den nye vegen vil korte inn E6 med 1,8 km. Prosjektet er omtalt i Meld. St. 26 (2012 – 2013), Det er lagt opp til anleggsstart i oktober 2013, side 320 – 321 og Prop. 156 S (2012 – 2013), side 8. og prosjektet ventes åpnet for trafikk i 2016. E6 er hovedvegforbindelsen gjennom Troms i nord-sør-retning og eneste innenlands vegforbin- delse mellom de nordligste kommunene i Troms E6 Indre Nordnes – Skardalen og Finnmark. Strekningen har variabel vegstan- Prosjektet er omtalt i Meld. St. 26 (2012 – 2013), dard og er svingete med stigninger opp mot 9 pst. side 320 – 321. på det bratteste, noe som gir fremkommelighets- E6 er den viktigste transportåren i Nord- problemer for tunge kjøretøy på vinteren. Strek- Norge, og mange steder mangler det tilfredsstil- ningen har stedvis også for liten vegbredde. lende alternative kjøreruter. Strekningen ligger i Prosjektet ligger i Nordreisa kommune og Kåfjord kommune i Troms, og er svært utsatt for omfatter bygging av 2,3 km ny veg i dagen og 4,7 snøskred, steinsprang og nedfall av is. km tunnel mellom Langslettkrysset (fv 866 til Prosjektet omfatter bygging av en om lag 8 km Skjervøy) og Sørkjosen. I tillegg inngår utbedring lang tunnel gjennom Nordnesfjellet, fra vestsiden av fjellet fram til Manndalen på østsiden. Prosjek- 2013–2014 Prop. 1 S 119 Samferdselsdepartementet tet omfatter også en bru over Manndalselva og delvis utbedring av eksisterende veg på en om lag nødvendige tilknytninger til eksisterende E6. Pro- 12,9 km lang strekning. I prosjektet inngår bl.a. sjektet vi føre til en innkorting av E6 med 9 – 10 bygging av to tunneler, Kråknestunnelen på om km, og en reduksjon i kjøretiden med om lag 10 lag 2,4 km og Storvikatunnelen på om lag 1,2 km. minutter. Den nye vegen vil korte inn E6 med om lag 2 km. Det foreligger godkjente reguleringsplaner for Det er lagt opp til anleggsstart i oktober 2013, prosjektet, men arbeidet med ekstern kvalitetssik- og prosjektet ventes åpnet for trafikk i 2016. ring (KS2) gjenstår. Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til styringsramme og kostnadsramme så snart det foreligger nærmere avklarin- E6 Møllnes – Kvenvik – Hjemmeluft ger og før anleggsstart. Prosjektet er bl.a. omtalt i St.meld. nr. 16 (2008 – Det legges opp til anleggsstart høsten 2014 og 2009), side 263, som del av E6 vest for Alta, og prosjektet ventes åpnet for trafikk i 2017. Prop. 1 S (2012 – 2013), side 119. Prosjektet er vedtatt delvis bompengefinansiert, jf. Prop. 53 S (2010 – 2011). E6 Halselv – Møllnes Anleggsarbeidene startet i mars 2011, og pro- Prosjektet er omtalt i St.meld. nr. 16 (2008 – 2009), sjektet åpnes for trafikk i oktober 2013. Foreslåtte side 263, som del av E6 vest for Alta, Prop. 1 S midler i 2014 går til restarbeider og sluttoppgjør (2012 – 2013), side 119 og Prop. 175 S (2012 – med entreprenører. Av foreslåtte midler i 2014, 2013). forutsettes 7 mill. kr stilt til disposisjon av bom- Prosjektet ligger i Alta kommune i Finnmark. pengeselskapet. Utbyggingen omfatter delvis bygging av ny veg og 120 Prop. 1 S 2013–2014 Samferdselsdepartementet

Programkategori 21.40 Særskilte transporttiltak

Oversikt over budsjettforslaget Utgifter under programkategori 21.40 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr) Saldert Regnskap budsjett Forslag Pst. endr. Kap. Betegnelse 2012 2013 2014 13/14 1330 Særskilte transporttiltak 1 377 685 1 532 800 1 786 600 16,6 Sum kategori 21.40 1 377 685 1 532 800 1 786 600 16,6

Kap. 1330 Særskilte transporttiltak omfatter post Post 61 omfatter belønningsordningen for å 60 Særskilt tilskudd til kollektivtransport, post 61 stimulere til et bedre kollektivtilbud og mindre Belønningsordningen for bedre kollektivtransport bilbruk i storbyene. mv. i byområdene og post 70 Kjøp av sjøtran- Post 70 omfatter statens kjøp av sjøtrans- sporttjenester på strekningen Bergen – Kirkenes. porttjenester for kystruten Bergen – Kirkenes. Post 60 omfatter ulike ordninger som skal Bevilgningsforslaget er basert på avtalen for peri- bidra til å styrke kollektivtransporten for alle bru- oden 2012 – 2019. kergrupper som tilskudd til tilgjengelighetstiltak Samlet budsjettforslag for kap. 1330 er på innenfor kommunenes ansvarsområde, forsøks- 1 786,6 mill. kr, som er en økning på 16,6 pst. fra prosjekter for å styrke kollektivtransporten i dis- saldert budsjett 2013. Bevilgningsforslaget er for- triktene, forsøksordningen med forbedret TT-tildelt med 78,3 mill. kr på post 60, 945,3 mill. kr på bud til brukere med særlige behov samt bidrag post 61 og 763 mill. kr på post 70. som støtter utvikling av systemer for elektronisk billettering og nasjonal reiseplanlegger.

Nærmere om budsjettforslaget Kap. 1330 Særskilte transporttiltak

(i 1 000 kr) Saldert Regnskap budsjett Forslag Post Betegnelse 2012 2013 2014 60 Særskilt tilskudd til kollektivtransport,  kan overføres 559 859 758 900 78 300 61 Belønningsordningen for bedre kollektivtransport mv. i byområdene, kan overføres 945 300 70 Kjøp av sjøtransporttjenester på strekningen Bergen – Kirkenes 817 826 773 900 763 000 Sum kap. 1330 1 377 685 1 532 800 1 786 600 2013–2014 Prop. 1 S 121 Samferdselsdepartementet

minalen på Notodden, kollektivknutepunkt i Stein- Post 60 Særskilt tilskudd til kjer og flytekai for hurtigbåt på Altneset i Alta. kollektivtransport Departementet vil vise til at samarbeid og hel- Det foreslås en bevilgning på 78,3 mill. kr. hetlig planlegging gir resultater. Systematisk opp- Til ordningene med tilgjengelighetstiltak, for- gradering av holdeplasser med bl.a. støtte fra til- søk med kollektivtransport i distriktene og forbe- skuddsordningen pågår i flere byområder, bl.a. dret TT-tilbud til brukere med særskilte behov Trondheim, Oslo og Grenland. foreslås det henholdsvis 22,1 mill. kr, 17,8 mill. kr Med utgangspunkt i tiltak som fikk tildelt mid- og 8 mill. kr. Til utvikling av systemer for elektro- ler gjennom ordningen i 2011 og 2012, har nisk billettering og nasjonal reiseplanlegger fore- Transportøkonomisk institutt gjennomført en eva- slås det inntil 30,4 mill. kr. luering der det er sett på hvilken effekt tiltakene gir for kollektivtrafikantene, både trafikanter med og uten funksjonsnedsettelse, og om ordningen Tilskudd til tilgjengelighetstiltak har ført til endring i reisevaner. Rapport ble lagt Det er tildelt midler til tiltak for et mer tilgjengelig fram i 2012 (TØI-rapport 1235/2012). Transport- kollektivtransportsystem i kommuner og fylkes- økonomisk institutt konkluderer i rapporten med kommuner siden 2006. Formålet med ordningen at tiltakene som inngikk i studien, virker. Tilta- er en raskere og bedre koordinert innsats fra alle kene blir tatt positivt imot av passasjerer med ned- aktører i arbeidet med å gjøre hele reisekjeden satt funksjonsevne, øvrige passasjerer og sjåfø- universelt utformet. Det gis tilskudd til kommu- rene, og har bidratt til å senke terskelen for bruk nale og fylkeskommunale tiltak som støtter opp av kollektivtransport. Samtidig viser evalueringen under tilgjengelighetstiltak innenfor det statlige at tiltakene ikke dekker alle behov. For å nå målet ansvarsområdet. Det er ønskelig at fylkeskommu- om universelt utformede reisekjeder gjenstår fort- nene tar initiativ til samarbeid mellom statlige etater satt arbeid på områder som helhetlig planlegging, og lokale myndigheter, slik at det kan utarbeides informasjon om tiltakene, opplæring, pålitelighet felles, forpliktende planer for å oppgradere reise- og vedlikehold. kjeder. Tilskuddsordningen har vist seg å være et Ordningen er lagt opp slik at midlene utbeta- godt virkemiddel for å sette i gang lokale samar- les etter at tiltakene er gjennomført, og Statens beidsprosjekter, og bidrar til styrket samarbeid vegvesen har kontrollert at de er utført som forut- mellom forvaltningsnivåer. Ordningen bidrar satt. Det er til dels stor variasjon i størrelsen på til- videre til å heve kvaliteten på infrastrukturen takene. En utfordring er at flere av de som får til- langs fylkeskommunal og kommunal veg. Som delt midler gjennom ordningen, ikke klarer å full- omtalt i Meld. St. 26 (2012 – 2013) Nasjonal trans- føre prosjektene samme år som midlene blir til- portplan 2014 – 2023, vil Samferdselsdepartemen- delt. Dette skyldes bl.a. tidkrevende anbudspro- tet videreføre ordningen i planperioden, og gjøre sesser, mangel på planressurser i kommunene og den mer treffsikker. Departementet vil komme til- at tiltakene ved prosjektering viser seg å utløse bake til hvordan dette kan gjøres i forbindelse behov for nye reguleringsplaner og/eller detalj- med statsbudsjettet for 2015. planer. Kostnadsøkning kan også føre til behov for Statens vegvesen behandler søknader om til- endringer i planlagte tiltak. skudd og utarbeider forslag til tildeling for Sam- Det er iverksatt flere tiltak for å oppnå bedre ferdselsdepartementet. Små, enkle og kostnadsef- framdrift for prosjektene, slik at de kan avsluttes fektive tiltak på strekninger og knutepunkter med samme år som midlene blir tildelt, jf. omtale i stort kundegrunnlag prioriteres. Det kan søkes Prop. 1 S (2012 – 2013). Mindreutgiften ble redu- om midler til tiltak innenfor områdene oppgrade- sert både i 2011 og i 2012. Midler som ble fristilt ring av infrastruktur, informasjon og planlegging. fordi tiltak ble kansellert av tilskuddsmottakerne i Den lokale egenandelen skal være på minst 25 2012, ble omfordelt til andre tiltak på grunnlag av pst. marginalliste. I 2012 ble det tildelt midler til 40 tiltak i 35 fylkeskommuner og kommuner. Dette omfattet bl.a. utbedring av avstand mellom plattform og materi- Kollektivtransport i distriktene ell ved Nationaltheateret, Jernbanetorget, Tøyen Tilskuddsordningen til forsøksprosjekter for og Grønland T-banestasjoner i Oslo, oppgradering bedre kollektivtransport i distriktene ble etablert i av bussholdeplasser i bl.a. Kristiansand, Trond- 2007, jf. St.prp. nr. 69/Innst. S. nr. 230 (2006 – heim og Bodø, oppgradering av krysningspunkt 2007). Formålet med ordningen er å få fram pro- for gående i Bergen, oppgradering av kollektivter- sjekter som viser om og hvordan kollektivtilbudet 122 Prop. 1 S 2013–2014 Samferdselsdepartementet kan styrkes gjennom mer effektiv samordning av forsøket er å gi et forbedret tilbud til TT-brukere ressurser og virkemidler. Ordningen, som retter med særlige behov og å få økt kunnskap om orga- seg mot fylkeskommunene, forutsetter en lokal nisering og kostnader knyttet til dette. Midlene egenandel på minst 50 pst. skal komme i tillegg til fylkeskommunenes egne I 2012 ble det tildelt midler til 39 prosjekter i midler til TT-ordningen. Brukerne skal betale 11 fylker. De tildelte midlene gjaldt særlig tiltak egenandel i samsvar med fylkeskommunenes rettet mot kollektivknutepunkt, bestillings- eget regelverk. Det er lagt vekt på at forsøkene transport og samordning og bedre utnyttelse av gjennomføres i samarbeid med brukerorganisa- eksisterende tilbud. Flere av prosjektene er vide- sjonene. Midler ble i 2012 tildelt fylkeskommu- reført i 2013. Tilbudet er mange steder blitt nene Møre og Romsdal, Nord-Trøndelag og Øst- vesentlig bedret og har gitt trafikkvekst. En vide- fold. I 2013 ble det utbetalt midler etter at fylkene reføring av prosjektene etter prosjektperioden hadde avgitt en statusrapport. Forsøket skal eva- innebærer at fylkeskommunene selv står for finan- lueres av de tre fylkeskommunene når det er sieringen, og at de inngår i det ordinære kollektiv- avsluttet. tilbudet. Tilskuddsordningen har gitt vellykkede prosjekter og kunnskap som både kan og bør deles Nasjonal reiseplanlegger og elektronisk billettering og prøves ut i flere fylker enn i dag. Erfarings- og Lett tilgjengelig og pålitelig reiseinformasjon og informasjonsutveksling mellom fylkene er derfor enkel billettering er viktige faktorer for å styrke en viktig del av ordningen. For å bidra til det, kollektivtransportens konkurranseevne overfor arrangerer fylkeskommunene og Samferdselsde- personbilen. Reisende som har behov for å bytte partementet årlige samlinger for saksbehandlere mellom ulike transportmidler og/eller krysser fyl- og ledere med ansvar for kollektivtransport i dis- kesgrenser, erfarer at dette i mange tilfeller funge- triktene. I tillegg møtes fylkeskommunene på eget rer tungvint, ettersom både reiseinformasjon og initiativ for erfaringsutveksling og problemløs- ulike takst- og rabattsystemer ikke er samordnet. ning. Målet med ordningene er at kollektivkundene Ekspressbussrutene er en viktig del av kollek- skal kunne planlegge og betale for sine reiser tivtilbudet i distriktene. Fra 2013 er det lagt opp til sammenhengende fra dør til dør. I arbeidet med at tilskuddsordningen også kan benyttes for bedre nasjonal reiseplanlegging og elektronisk billette- samordning mellom lokal kollektivtransport og ring er det lagt til grunn at forskjeller og barrierer regionale ekspressbussruter. Dette skal bidra til å i reisekjedene som følge av ulikheter mellom fyl- gi et bedre tilbud til de reisende og øke markeds- ker, trafikkselskaper og trafikkslag skal fjernes. grunnlaget for kollektivtransporten. Gjennomfø- Felles nasjonale rammer og infrastruktur skal ring av tiltak som takstsamordning og framstilling gjøre samordning mellom ulike lokale systemer av felles reiseprodukter vil bygge opp om dette. mulig og derved også gjøre det enklere og mer attraktivt å benytte kollektivtransport, jf. omtale i Meld. St. 26 (2012 – 2013) Nasjonal transportplan Forsøk med forbedret TT-tilbud til brukere med særlige 2014 – 2023. Arbeidet koordineres av Statens veg- behov vesen og gjennomføres i tett samarbeid med fyl- Fylkeskommunene har som en del av ansvaret for keskommunene og transportnæringen. den lokale kollektivtransporten, også ansvaret for En felles rutedatabase for kollektivtransporten TT-ordningen (tilrettelagt transport). TT omfatter ble etablert i 2013 og vil være i operativ drift i i hovedsak fritidsreiser. I likhet med det ordinære 2014. Modell for forvaltning og organisering vur- kollektivtilbudet, er det store variasjoner i TT-til- deres. budet fra fylke til fylke. Fylkeskommunene diffe- For elektronisk og mobil billettering er det rensierer tilbudet mellom godkjente brukere og utarbeidet en felles teknisk standard. Et nasjonalt gir flere reiser til personer med særlige behov, og administrasjonsselskap eid av fylkeskommunene, mer til yngre enn til eldre brukere. En del bru- ble etablert i 2012. Lanseringen av mobilt billett- kere opplever likevel at tilbudet ikke er tilstrekke- kjøp har gitt kraftig vekst i kjøp av personlige rei- lig. seprodukter med over 4 millioner solgte billetter I 2012 satte Samferdselsdepartementet i gang fram til midten av september 2013. For at den et forsøk rettet mot TT-brukerne med særlige nasjonale standarden skal kunne fange opp flest behov. Forsøket var opprinnelig ment å vare i to mulige kundegrupper, planlegges denne utvidet år, til 1. april 2014, men regjeringen legger nå opp til også å omfatte ferjetrafikk og brukere med til at forsøket videreføres ut 2014. Formålet med siste generasjon smarttelefoner (såkalt NFC). Det 2013–2014 Prop. 1 S 123 Samferdselsdepartementet gjenstår å utnytte de tekniske løsninger som nå er bruker køprising, tidsdifferensierte bompengesat- utviklet til å etablere et felles fylkeskommunalt ser eller andre tiltak med trafikkregulerende avtalegrunnlag for å framstille reiseprodukter der effekt fortsatt bli prioritert. kundene kan benytte samme billett på tvers av alle Målet om ingen økning i personbiltrafikken i administrative grenser og med ulike transport- avtaleperioden og at veksten i persontransport slag. Som supplement til fylkeskommunenes og skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange virksomhetenes egne takstsystemer vurderes inn- er sentralt i avtalene. Siden departementet i opp- ført nasjonale takstprinsipper som vil forenkle en følgingen av avtalene vil vektlegge at målet nås, slik gjennomføring og som kan bedre tilgjengelig- står byområdene fritt til å endre virkemiddelbru- heten til kollektivtilbudet over hele landet. ken i avtaleperioden dersom det er nødvendig for Kostnadene til prosjektene nasjonal reiseplan- å nå målet. Før de årlige midlene fordeles til legger og elektronisk billettering har økt betrakte- byområdene skal de rapportere om utviklingen i lig. Departementet vil foreta en gjennomgang av det foregående året. prosjektenes framdrift og kostnader. De første fireårsavtalene ble inngått i 2009 med Kristiansandsregionen og Trondheimsregio- nen. Tilsvarende avtale ble inngått i 2010 med Post 61 Belønningsordningen for bedre Buskerud fylkeskommune og kommunene Dram- kollektivtransport mv. i byområdene men, Kongsberg, Lier, Nedre Eiker og Øvre Eiker Regjeringen har som mål at veksten i persontrans- («Buskerudbyen»). I 2011 ble det inngått avtale porten i storbyene skal tas med kollektiv- med Bergen kommune og Hordaland fylkeskom- transport, sykkel og gange. Belønningsordningen mune (Bergensregionen). Forutsatt at byområ- er en incentivordning som skal bidra til å nå dette det overholder avtalen, legges det opp til å tildele målet. Bergen/Hordaland 162 mill. kr i 2014. Det foreslås bevilget 945,3 mill. kr som er en Avtalene med Kristiansandsregionen og Trond- økning på om lag 40 pst. fra saldert budsjett 2013. heimsregionen er fornyet for perioden 2013 – 2016 Forslaget er i tråd med klimaforliket, jf. Meld. St. med en total ramme på 285 mill. kr. (80 mill. kr i 21/Innst. 390 S (2011 – 2012), og Nasjonal trans- 2014) for Kristiansandsregionen og en total portplan 2014 – 2023, jf. Meld. St. 26 /Innst. 450 S ramme på 620 mill. kr (170 mill. kr i 2014) for (2012 – 2013). Trondheimsregionen. Målene for de avsluttede Belønningsordningen skal stimulere storby- avtalene med disse byområdene ble nådd for områdene til å føre en areal- og transportpolitikk Trondheim ved utgangen av 2012 og forventes for mindre bruk av personbil og et bedre bymiljø. nådd for Kristiansand i løpet av 2013. En forutsetning for å få tildelt midler er at storby- I tillegg er det for perioden 2013 – 2017 inngått områdene setter i verk tiltak, eller nylig har satt i avtale med Oslo/Akershus med en ramme på til verk tiltak, som virker begrensende på personbil- sammen 1 020 mill. kr (280 mill. kr i 2014) og med trafikken. Ordningen skal prioritere byområder Stavangerregionen (Rogaland fylkeskommune og som kan vise til dokumenterte resultater (etter- kommunene Stavanger, Sandnes og Sola) som har skuddsvis tildeling) og/eller vilje (dokumentert en ramme på til sammen 215 mill. kr (60 mill. kr i gjennom lokale vedtak) til å gjennomføre tiltak 2014). Videre er det lagt opp til en avtale med eller ta i bruk virkemidler som på kort og lengre Grenland (Telemark fylkeskommune og kommu- sikt vil gi virkninger i samsvar med formålet med nene Skien, Porsgrunn, Bamble og Siljan) med en ordningen. ramme på i alt 215 mill. kr (60 mill. kr i 2014). Alle Tilskuddsordningen ble evaluert i 2012. Evalu- avtalene har fire års varighet. eringen viste betydningen av mer langsiktige avta- Det er inngått en fireårsavtale med Nedre ler enn de nåværende avtalene på fire år. Samferd- Glommaregionen (Østfold fylkeskommune og selsdepartementet vil endre ordningen i tråd med kommunene Fredrikstad og Sarpsborg) på i alt evalueringen. Nye retningslinjer for ordningen vil 215 mill. kr (60 mill. kr i 2014) for perioden 2014 – gjelde fra 1. januar 2014. I de nye retningslinjene 2017. I 2014 kan det også bli aktuelt å fornye avta- utvides avtaleperioden til maksimalt 8 – 10 år, men len med Buskerudbyen som gjelder ut 2013. En avtalen reforhandles hvert fjerde år. Departemen- ny avtale med Buskerudbyen vil være avhengig av tet vil i oppfølgingen av avtalene legge vekt på mål måloppnåelsen i inneværende avtale. Avsatte mid- og resultater, og at avtalene inneholder delmål ler i 2013 er utbetalt i tråd med avtalte beløp etter som det kan styres etter. Byområder som kan at byområdene rapporterte om resultater i 2012. dokumentere at de vil oppnå resultater i tråd med Utbetalinger etter avtalene er avhengig av målet, vil prioriteres. Videre vil byområder som Stortingets vedtak om bevilgninger det enkelte år. 124 Prop. 1 S 2013–2014 Samferdselsdepartementet

som kun kjøper billett for reise på selvvalgt strek- Post 70 Kjøp av sjøtransporttjenester på ning og består fortrinnsvis av lokale reisende. strekningen Bergen – Kirkenes Fra og med 2012 omfatter rapportering av sta- Formålet med statens kjøp av sjøtransporttjenes- tistikken for passasjerer kun distansepassasjerer. ter er å sikre et tilbud mellom Bergen og Kirkenes Øvrige reisende er i hovedsak turister, som kjøper for distansereisende samt godstransport nord for pakketurer og inngår i den kommersielle virksom- Tromsø. Det foreslås å bevilge 763 mill. kr i 2014. heten til Hurtigruten ASA. Begrepet distansepas- Gjeldende avtale med Hurtigruten ASA for sasjerer er strammet inn og er mindre omfattende perioden 2012 – 2019 ble inngått etter anbudskon- enn i den forrige avtalen. Også pakketurer på kor- kurranse. I henhold til avtalen skal staten kjøpe tere strekninger enn Bergen – Kirkenes vil nå sjøtransporttjenester mellom Bergen – Kirkenes defineres som øvrige reisende. Regulariteten for totalt 5 120 mill. 2011-kr i hele kontraktsperio- måles som avvik fra selskapets seilingsplan. Tra- den. Det er avtalt en større godtgjørelse i begyn- fikken med Kystruten Bergen – Kirkenes målt i nelsen av avtaleperioden med gradvis nedtrapping antall distansepassasjerkilometer gikk ned med over resten av avtaleperioden. Avtalen sikrer dag- 1,5 pst. fra 2011 til 2012. Antall distansepassasje- lige seilinger hele året mellom Bergen og Kirke- rer befordret i samme periode gikk ned med 3,2 nes og til 32 havner i mellom. For passasjerer pst. omfatter forpliktelsen i gjeldende avtale befor- I 2012 oppnådde Kystruten Bergen – Kirkenes dring av distansepassasjerer. Dette er reisende en regularitet på 95,2 pst. 2013–2014 Prop. 1 S 125 Samferdselsdepartementet

Programkategori 21.50 Jernbaneformål

Utgifter under programkategori 21.50 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr) Saldert Regnskap budsjett Forslag Pst. endr. Kap. Betegnelse 2012 2013 2014 13/14 1350 Jernbaneverket 10 706 364 11 372 700 15 577 800 37,0 1351 Persontransport med tog 2 529 816 2 921 300 3 047 000 4,3 1354 Statens jernbanetilsyn 79 443 73 700 78 800 6,9 Sum kategori 21.50 13 315 623 14 367 700 18 703 600 30,2

Inntekter under programkategori 21.50 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr) Saldert Regnskap budsjett Forslag Pst. endr. Kap. Betegnelse 2012 2013 2014 13/14 4350 Jernbaneverket 735 708 654 600 693 000 5,9 4354 Statens jernbanetilsyn 17 083 15 000 13 000 -13,3 5611 Aksjer i NSB AS 176 000 225 000 27,8 Sum kategori 21.50 752 791 845 600 931 000 10,1

Hovedmålene for transportpolitikken er trukket befolkningsvekst i de store byområdene og beho- opp i Meld. St. 26/Innst. 450 S (2012 – 2013) Nasjo- vet for å vri mer av reiseaktiviteten over på kollek- nal transportplan 2014 – 2023. Regjeringen arbei- tivtransport. Satsingen på jernbaneinfrastruktu- der for at jernbanen skal være en miljøvennlig og ren og økt kjøp av persontransport med tog med god transportløsning for både personer og gods. gradvis innfasing av 66 nye togsett, er viktige Sikkerhet og forbedring av driftsstabiliteten i deler av tilretteleggingen for bedre togtilbud i Øst- togtrafikken er prioritert i planperioden. landsområdet med innføring av et nytt rutetilbud. Samferdselsdepartementets virkemidler over- Til Jernbaneverket foreslås det bevilget for jernbane omfatter rettslig regulering, etatssty- 15 577,8 mill. kr i 2014 som er en økning på om lag ring av Jernbaneverket og Statens jernbanetilsyn, 4,2 mrd. kr eller 37 pst. sammenliknet med saldert eierstyring av NSB AS og Baneservice AS og kjøp budsjett for 2013. Bevilgningen til jernbaneinves- av persontransporttjenester med tog. teringer foreslås økt med om lag 3,8 mrd. kr, en Jernbanen er ett av regjeringens hovedsat- økning på hele 62,8 pst. fra saldert budsjett 2013. singsområder og har fått en kraftig økning av Denne økningen er nødvendig for å videreføre bevilgningene de siste årene. Til jernbaneformål utbyggingen av de store investeringsprosjektene foreslås det bevilget til sammen om lag 18,7 mrd. på InterCity-strekningene. I tillegg legges det opp kr, som er en økning på om lag 4,3 mrd. kr eller til å starte arbeidene på Trønder-/Meråkerbanen 30,2 pst. fra saldert budsjett 2013. Regjeringens (Hell-Værnes) og Vossebanen (Ulriken tunnel) og jernbanesatsing må sees i sammenheng med stor det nye dobbeltsporet Oslo-Ski. Til vedlikehold 126 Prop. 1 S 2013–2014 Samferdselsdepartementet foreslås bevilgningen økt med 15,3 pst. for å gjen- gjennom hastighetsøkning eller frekvensøkning. nomføre nødvendig fornyelse av jernbaneinfra- En utfordring for persontransport med jernbane strukturen. Den totale bevilgningen til Jernbane- er å bedre tilgjengeligheten for alle. Bedre tilgjen- verket er på nivå med gjennomsnittlig årlig plan- gelighet og universell utforming vil bidra til at nye ramme for perioden 2014 – 2017 i Nasjonal tran- grupper kan benytte togtilbudet samtidig som det sportplan 2014 – 2023. øker kvaliteten for alle togpassasjerene. Store Til kjøp av persontransport med tog foreslås variasjoner i standarden og utformingen av infra- det bevilget 3 047 mill. kr, som er en økning på struktur og togmateriell gjør det krevende å for- 128,7 mill. kr eller 4,3 pst. sammenliknet med sal- bedre samspillet mellom togmateriell og infra- dert budsjett 2013. Bevilgningen inkluderer kom- struktur. Økt standardisering av utformingen av pensasjon for økt CO2-avgift. både infrastruktur og togmateriell vil bidra til Til Statens jernbanetilsyn foreslås det bevilget bedre tilgjengelighet og universell utforming. 78,8 mill. kr, som er en økning på 5,1 mill. kr eller Dette er et omfattende og langsiktig arbeid. 6,9 pst. sammenliknet med saldert budsjett 2013. Behovet for økt persontransportkapasitet med Det foreslås også å redusere inntektene til Statens tog må løses samtidig som driftsstabiliteten på jernbanetilsyn med 2 mill. kr til 13 mill. kr i 2014. jernbanenettet må forbedres. Det er de siste Endringen gjelder gebyrfinansieringen av tilsy- årene satset betydelig på å øke standarden i det net med tau- og kabelbaner og tivoli og fornøyel- sentrale jernbanenettet rundt Oslo S og i Øst- sesparker, slik at myndighetsoppgaver ikke len- landsområdet, samtidig som det gjennomføres ger gebyrfinansieres. omfattende tiltak i infrastrukturen for å legge til Det foreslås å budsjettere med et utbytte fra rette for økt persontransportkapasitet med tog i NSB AS i 2014 på 225 mill. kr. For Baneservice AS hele Østlandsområdet. budsjetteres det ikke med utbytte. Det nye dobbeltsporet mellom Lysaker og Asker ga grunnlag for å innføre et nytt tilbud i desember 2012 med flere og mer jevnt fordelte Tilstandsvurdering og hovedutfordringer avganger, spesielt på strekningene Oslo S-Asker Økt bruk av jernbanetransport er viktig for å nå og Oslo S-Lillestrøm. Arbeidet med den nye regjeringens mål om et mer effektivt og miljø- grunnruten skal etter planen fullføres i desember vennlig transportsystem. Regjeringen har i Meld. 2014. For å etablere et helt nytt rutetilbud i Øst- St. 26 (2012 – 2013) Nasjonal transportplan 2014 – landsområdet, er det lagt ned betydelige ressur- 2023 lagt en strategi for å videreføre en sterk sat- ser i en rekke mindre investeringstiltak. Intercity- sing på jernbanetransport. Det er fortsatt store pendelen mellom Skien og Lillehammer deles i to utfordringer med å etablere et forutsigbart og (Skien-Eidsvoll og Drammen-Lillehammer) og konkurransedyktig jernbanetilbud med tilstrekke- endepunktet for enkelte tog blir Lysaker (Sta- lig kapasitet. I Nasjonal transportplan har regje- bekk). Det blir timinutters frekvens på knute- ringen derfor lagt opp til å øke investeringene i punktene mellom Asker og Lillestrøm, mens jernbanen betydelig. lokaltogene på strekningen får kvarters frekvens. Det er regjeringens mål at veksten i person- NSB AS har bestilt 66 nye togsett som settes i transporten i storbyområdene skal tas med kollek- trafikk etter hvert som de blir levert. Det første tivtransport, sykkel og gange. Togtilbudet spiller togsettet ble levert i slutten av 2011, og det siste en sentral rolle i kollektivsystemet, og skal er planlagt levert i midten av 2015. De skal etter sammen med annen kollektivtransport bidra til å hvert også erstatte de eldste togsettene. De nye nå målet om nullvekst i personbiltrafikken i stor- togsettene er lengre enn materiellet som skal byområdene. Regjeringen legger i Nasjonal trans- fases ut. Flere og lengre togsett må hensettes portplan 2014 – 2023 opp til helhetlig utbygging av (parkeres) når de ikke er i bruk, og Jernbane- InterCity (IC)-området på Østlandet med fullt fer- verket bygger ut hensettingskapasiteten flere ste- dig utbygd dobbeltspor til Tønsberg, Hamar og der på Østlandet for å kunne innføre det nye togtil- Seut/Fredrikstad innen 2024 og til Sarpsborg i budet. Det nye togtilbudet med flere avganger og 2026. En egen prosjektorganisasjon i Jernbanever- nye og lengre togsett krever også økt kapasitet i ket vil starte planleggingen av de gjenstående banestrømforsyningen. Det investeres i lengre strekningene. plattformer tilpasset de lengre togene som også Det er et mål for regjeringen å bedre fram- skal bidra til å oppfylle kravene til bedre tilgjenge- kommeligheten i transportsystemet. For person- lighet. transport på jernbane innebærer det å gjennom- Regjeringen viderefører strategien med å føre tiltak som reduserer effektiv reisetid, enten legge til rette for å overføre transport fra veg til 2013–2014 Prop. 1 S 127 Samferdselsdepartementet bane der dette er hensiktsmessig. Godstransport jernbanen. Hensynet til bedre sikkerhet ivaretas med jernbane har et relativt konkurransefortrinn gjennomgående fra konseptvalgutredning til byg- ved transport av store og regelmessige volumer ging av ny jernbaneinfrastruktur, i drift og vedli- over lange avstander. For å bedre framkommelig- kehold av infrastrukturen og ved utøvelse av tra- heten for godstransport prioriteres investeringer i fikkstyringen. Overføring av transport fra veg til kapasitetsøkende tiltak som forlenging av gamle jernbane kan dessuten bidra til økt sikkerhetsnivå og bygging av nye kryssingsspor og forsterket for transportvirksomheten samlet sett. banestrømforsyning. Den økte aktiviteten i jernbanesektoren har de Flere togselskaper konkurrerer om kapasite- siste årene gitt utfordringer med å rekruttere nok ten i jernbanenettet og på godsterminalene. Det og riktig kompetanse innen planlegging, prosjek- samlede transporttilbudet på jernbanenettet er et tering og jernbanefagene. Jernbaneverket har lagt samspill og en avveining mellom trafikksammen- ned en betydelig innsats for å øke bemanningen setting (ulike togslag, ulik fart og ulikt stoppmøn- innenfor kritiske fagområder, bl.a. ved å øke innta- ster), kapasitetsutnyttelse og framføringshastig- ket av lærlinger, sette i gang et internt utdannings- het. Dette påvirker den effektive kjøretiden, tilbu- program for flere signalingeniører og etablere et det av transportkapasitet og driftsstabiliteten i tog- erfaringsbasert mastergradsstudium ved NTNU. tilbudet. Det har i 2013 vært problemer i leverandørmarke- Klimaendringene med økt omfang av flom og det for jernbanetekniske tjenester som har resul- ras er en stor utfordring for jernbanetransporten tert i færre tilbydere. Jernbaneverket arbeider og gir betydelige merkostnader og ulemper for med en strategi for utvikling av leverandørmarke- Jernbaneverket, togselskapene og togbrukerne. det for jernbanetekniske tjenester med sikte på De siste årene har det vært flere og store driftsav- økt forutsigbarhet for leverandørene. Den store brudd som følge av flom og ras. Disse har vært en økningen i investeringene som det legges opp til i vesentlig årsak til svak vekst i persontransporten Nasjonal transportplan 2014 – 2023, krever ytterli- og nedgang i godstransporten (utenom malm- gere innsats for å sikre nok kapasitet og kompe- transporten på Ofotbanen). Dårlig driftsstabilitet i tanse innen kritiske fagområder, både i Jernbane- jernbanetransporten påfører samfunnet kostnader verket og i leverandørmarkedet. i form av tidstap ved at personer og gods ikke Jernbaneverket skal utnytte de midler som kommer fram som planlagt. Det arbeides med stilles til rådighet på en mest mulig effektiv måte. mange ulike tiltak for å gjøre infrastrukturen mer I Nasjonal transportplan for perioden 2014 – 2017 robust mot ras og flom, men det vil kreve betyde- er det gitt krav om at etatene skal effektivisere lig innsats over flere år. 10 – 15 pst. av kostnadene knyttet til egen virksom- Godstransporten er særlig følsom for dårlig het, målt mot en forventet utvikling av disse kost- regularitet og store driftsavbrudd. Ofte er det ikke nadene uten effektiviseringstiltak. Det vises til mulig å bruke alternative kjøreveger for togene, nærmere omtale i Del III Omtale av viktige oppføl- og det er vanskelig å etablere alternativ transport gingsområde. på kort varsel. Mange og hyppige driftsavbrudd i togtrafikken er en stor belastning for togbrukerne, og Resultatrapport 2012 svekker togets konkurranseevne og omdømme. Rapporteringen er inndelt etter hovedmålene i Belastningen oppleves som ekstra stor når infor- Nasjonal transportplan 2010 – 2019. Målområdene masjonen som formidles ved driftsavvik, er util- er framkommelighet og avstandskostnader, her- strekkelig og/eller ikke blir gitt i tide. Jernbane- under trafikkutvikling og punktlighet, reisetider, verket og togselskapene samarbeider om bedre oppetid og regularitet, sikkerhet, miljø og univer- kunde- og trafikkinformasjon. sell utforming. Utgangspunktet er at bevilgnin- Transportpolitikken bygger på en visjon om at gene til jernbaneformål skal utnyttes på en kost- det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller nadseffektiv måte og brukes til å forbedre kvalite- hardt skadde. Målet er at jernbanetransporten ten på jernbanenettet og togtilbudet. ikke skal medføre tap av menneskeliv eller alvor- Tabell 3.26 oppsummerer måloppnåelsen for lige skader på mennesker, miljø eller materiell. Jernbaneverket i 2012. Omtalene av de enkelte Det er et vedvarende forbedringsarbeid å opprett- områdene nedenfor er supplert med resultater for holde og forbedre det høye sikkerhetsnivået på NSB AS der disse er relevante. 128 Prop. 1 S 2013–2014 Samferdselsdepartementet

Tabell 3.26 Jernbaneverket – mål og resultater 2012

Resultat Resultat Mål Mål Mål Parameter 2011 2012 2012 2013 2019 Sikkerhet Antall drepte gj.snitt siste 20 år 5,8 5,7 5,7 5,6 4,2 Antall personskader gj.snitt siste 3 år 255 261 191 183 139 Antall hendelser med personskade 3 siste år 249 262 186 177 135 Punktlighet Oppetid i pst. 98,5 98,8 98,8 99,2 99,2 Regularitet i pst. 97,6 97,8 98,5 99,0 99,2 Kundetilfredshet NSBs kundeundersøkelse 6873697177 Brukerundersøkelse blant togselskapene1 66 54 76 76 90 Tilgjengelighet2 «i.t.» 97,0 97,0 «i.t.» «i.t.» Økonomi Fornyelsesgrad3 «i.t.» 94,7 100,0 100,0 100,0

1 Poengskalaen for Jernbaneverkets brukerundersøkelse blant togselskapene er omregnet fra en skala fra 1 til 5 til en skala fra 1 til 100. 2 «i.t.» – ikke tilgjengelig/ikke målsatt 3 Fornyelsesgrad er regnskapsført fornyelse i pst. av årlige gjennomsnitt i NTP 2010 – 2019 inkl. Oslo-prosjektet som gjennomfø- res på post 30.

Målet for reduksjon av antall drepte ble oppnådd i Framkommelighet 2012. Det vises til egen omtale av sikkerhet nedenfor. Trafikkutvikling Jernbaneverkets bidrag til god punktlighet i Figur 3.4 viser utviklingen i persontrafikk på jern- togtrafikken er høy oppetid i infrastrukturen slik banen i perioden 2003 – 2012, i antall reiser med at togselskapene kan holde ruteplanen. Målene tog og antall personkilometer (transportarbeidet). for driftsstabiliteten i togtrafikken for 2012 ble del- De siste ti årene har det vært en vekst i antall tog- vis oppnådd. Oppetiden i jernbaneinfrastrukturen reiser på om lag 22 pst. og en vekst i antall per- i 2012 var 98,8 pst., som er i henhold til fastsatt sonkilometer på om lag 29,6 pst. Om lag 80 pst. av mål. Regulariteten i 2012 var 97,8 pst., som er 0,7 antall togreiser i 2012 var med lokaltog. Av dette prosentpoeng under fastsatt mål. Det var en posi- sto lokaltrafikken i Osloområdet, inklusiv Flyto- tiv utvikling av punktlighet, regularitet og oppetid get, for 86 pst. i trafikkavviklingen fra 2011 til 2012. Veksten i antall reisende fra 2011 til 2012 var Store deler av jernbaneinfrastrukturen i Oslo- størst i intercitytrafikken på Østlandet med 4,6 området er fornyet de siste årene. Resultatet er pst. Tilsvarende var veksten 2,3 pst. for alle lokal- mer driftsstabile tekniske anlegg, bedre pålitelig- togene i landet, inklusiv Flytoget. Veksten i lokal- het i togtrafikken, og gode resultater for punktlig- tog i Stavanger var 4 pst. fra 2011 til 2012, mens heten i 2012. En god driftsstabilitet for togtrafik- den var 7 pst. fra 2010 til 2011. Det var en betyde- ken i Osloområdet gir også en bedre trafikkavvik- lig vekst i lokaltrafikken etter åpningen av Sand- ling på det øvrige jernbanenettet. Satsingen på nes-Stavanger høsten 2009, som nå begynner å vedlikehold og fornyelse av infrastrukturen de flate ut. Øvrige tog hadde en vekst på 1,8 pst. fra siste årene, og økt satsing i planperioden 2014 – 2011 til 2012. Fra 2011 til 2012 var det en høyere 2023, vil bidra til at de fastsatte målene for punkt- vekst i antall personkilometer enn antall passasje- lighet og regularitet i togtrafikken kan nås. rer, dvs. at gjennomsnittlig reiselengde har økt. 2013–2014 Prop. 1 S 129 Samferdselsdepartementet

70 000 4 000

3 800 65 000 3 600

60 000 3 400

3 200 55 000

3 000 Reiser med tog 50 000 Personkilometer 2 800

45 000 2 600

2 400 40 000 2 200

35 000 2 000 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Reiser med tog Personkilometer

Figur 3.4 Persontrafikk – antall personkilometer og antall reiser Kilde: Statistisk sentralbyrå

godsselskaper med innenlandsk trafikk enn tidli- Setekapasitet gere år. En viktig faktor i trafikkutviklingen for person- Strukturen i transportene er svært forskjellig transport med jernbane er tilbudet av setekapasi- mellom de ulike selskapene. CargoNet AS driver i tet på persontogene. Samferdselsdepartementet hovedsak kombitrafikk mellom regionsentra som har i trafikkavtalen med NSB AS satt krav til levert innebærer at hvert tonn i gjennomsnitt fraktes setekapasitet. NSB skal i avtaleperioden 2012 – betydelig lenger enn tilsvarende i de øvrige sel- 2017 opprettholde eller øke den totale setekapasi- skapene. De nye selskapene har satset på masse- teten sammenliknet med inngangen til avtaleperi- gods som malm og tømmer, samt en del annet oden. Kravene er ytterligere konkretisert for gods som fraktes over kortere avstander. rushtrafikken inn og ut av Oslo for nærtrafikk og IC-trafikk. I 2012 leverte NSB gjennomgående mer setekapasitet enn målkravet, både i morgen- Driftsstabilitet – punktlighet, regularitet og oppetid og ettermiddagsrush og midt på dagen på nor- Jernbaneverket har et overordnet ansvar for at male virkedager. den samlede trafikkavviklingen kan skje som plan- Figur 3.5 viser utviklingen i godstransport med lagt. Etaten skal identifisere, prioritere og gjen- jernbane i perioden 2003 – 2012, målt i tran- nomføre tiltak i infrastrukturen og i ruteplanene sportvolum (antall tonn) og transportarbeid for å bedre driftsstabiliteten på jernbanen. Jernba- (tonnkm.). I de siste ti årene har det vært en vekst neverket følger opp at togselskapene gjennomfø- i transportarbeidet (tonnkm) på 32,8 pst., mens rer sin togproduksjon i samsvar med oppsatte veksten i transporterte tonn var 42,9 pst. Veksten i ruteplaner. Jernbanenettet har få eller ingen antall tonn fra 2009 til 2012 er særlig knyttet til omkjøringsmuligheter når deler av infrastruktu- malmtrafikken på Ofotbanen, som står for om lag ren faller ut. Der det finnes omkjøringsmuligheter 2/3 av antall tonn gods på norsk jernbane. Siden har disse en annen standard, f.eks. Rørosbanen Ofotbanen kun er 4 mil lang gir ikke veksten i som ikke er elektrifisert. Bedre håndtering av antall tonn det samme utslaget i transportarbeidet sesongvariasjoner (særlig vinterberedskap) og i tonnkm. Tallene for antall tonn i 2012 inneholder systematisk punktlighetsarbeid i Jernbaneverket også en mer fullstendig rapportering fra andre og i togselskapene, bidrar til bedre driftsstabilitet. De fleste togforsinkelsene er på inntil ti minutter, 130 Prop. 1 S 2013–2014 Samferdselsdepartementet

40 000 4 000

38 000 3 800

36 000 3 600

34 000 3 400

32 000 3 200

30 000 3 000

28 000 2 800 Tonn (1000) Tonn Tonnkm (1000) Tonnkm

26 000 2 600

24 000 2 400

22 000 2 200

20 000 2 000 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Tonn Tonnkm

Figur 3.5 Godstrafikk – tonnkilometer og tonn Kilde: Statistisk sentralbyrå og det er derfor viktig med tiltak for å redusere Målet for punktlighet er 90 pst. for alle person- slike forsinkelser. Bedre tilgjengelighet med mer og godstog, unntatt på Gardermobanen hvor effektiv av-/påstigning for togpassasjerene bidrar punktlighetsmålet er 95 pst. Punktligheten regnes til mer effektive stasjonsopphold og redusert som andel tog i rute til endestasjonen. Togene omfang av små forsinkelser. regnes i rute innenfor 3:59 minutter for lokaltog og IC-tog, og 5:59 minutter for andre tog. Tabell 3.27 Utvikling i driftsstabiliteten

Første halvår 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Punktlighet Persontog: Nærtrafikk Oslo 85 85 85 88 91 90 Nærtrafikk Bergen, Stavanger, Trondheim 84 88 89 91 92 91 Gardermobanen/Flytoget 96 94 92 94 96 95 Mellomdistanse 848277808483 Langdistanse 83 72 80 79 83 81 Godstog: CargoNet 1 77 80 74 78 81 79 Regularitet 98,0 97,9 97,6 97,6 97,8 98,1 Oppetid i infrastrukturen 98,5 98,5 98,4 98,5 98,8 98,7 1 Punktligheten har tidligere år vært beregnet som et uvektet gjennomsnitt av de ulike banestrekningene, mens tallene nå viser punktligheten for totalt antall godstog. 2013–2014 Prop. 1 S 131 Samferdselsdepartementet

I perioden 2008 – 2010 var utviklingen i punktlighe- Å opprettholde og forbedre sikkerheten på ten og regulariteten gjennomgående negativ. Det jernbanen er et langsiktig, systematisk og målret- har vært en positiv utvikling i driftsstabiliteten tet arbeid. Identifisering av nye risikoforhold, siden høsten 2011 etter en betydelig innsats med f.eks. knyttet til klimapåvirkning, er viktig. Jern- fornying av jernbaneinfrastrukturen, særlig på baneverket har de siste årene lagt stor vekt på å Oslo S og i Oslotunnelen. utvikle virksomhetens sikkerhetskultur, noe som Mer ekstremvær med store skader på infra- bl.a. har resultert i en markant økning i rapporte- strukturen og påfølgende driftsavbrudd skaper ringen av uønskede hendelser og muligheter til store problemer med driftsstabiliteten i trafikkav- forbedringer. Arbeidet har også bidratt til økt rap- viklingen. Flere omfattende skader på infrastruk- portering av mindre uhell og lette skader. turen på grunn av ras og flom i 2011, 2012 og før- ste halvår 2013 har gitt store problemer med forholdsvis lange driftsavbrudd flere steder. Det Kundetilfredshet hadde spesielt store konsekvenser for godstrafik- Togpassasjerenes kundetilfredshet og opplevelse ken med mange innstilte tog. av det samlede togtilbudet er viktig. Tilbakemel- For persontog har punktligheten samlet sett i dingene fra passasjerene gir et bilde av utviklin- 2012 og første halvår i 2013 vært på om lag 91 pst. gen i jernbanens omdømme. Departementet har Dette er bedre enn målet. Punktlighetsutviklingen satt krav til kundetilfredshet både for NSB AS og for Gardermobanen er også god med 96 pst. i Jernbaneverket. To ganger i året gjennomfører 2012 og 95 pst. i første halvår 2013. NSB en kundetilfredshetsundersøkelse hvor også Regulariteten viser andelen av togene som kjø- Jernbaneverkets leveranser blir målt. Undersøkel- res i henhold til ruteplan. Det langsiktige målet sene oppsummeres i en kundetilfredshetsindeks for regularitet er at minst 99,2 pst. av togene skal (KTI). Resultatene fra NSBs kundeundersøkelse gå som planlagt. Målet for 2012 var 98,5 pst. I 2013 samvarierer sterkt med driftsstabiliteten i togtra- er målet 99,0 pst. Regulariteten i 2012 var 97,8 pst. fikken. Dette understreker betydningen av å prio- I 2012 var det en relativt stor økning av toginnstil- ritere innsats for bedre punktlighet, regularitet og linger i hovedsak på grunn av avsporinger som oppetid. følge av flom og ras. Godstrafikken ble særlig For NSB AS er det satt et minimumskrav på 65 hardt rammet gjennom langvarig stans på Dovre- av 100 poeng. Resultatet i 2012 ble 66 poeng, som banen og Bergensbanen. er en liten forbedring fra 2011. Både for lokal- og For å nå målet for regulariteten i Nasjonal regiontog er det en positiv utvikling i kundetil- transportplan 2014 – 2023 på 99,2 pst. må andelen fredsheten det siste året. For våren 2013 fikk NSB innstilte tog halveres fra dagens nivå med om lag 69 poeng. 20 innstillinger pr. 1 000 togavganger til om lag 10 For Jernbaneverket var det satt et mål for 2012 innstillinger pr. 1 000 togavganger. I dag kjøres på 69 av 100 poeng. Resultatet ble 73 poeng, som det om lag 400 000 togavganger pr. år, og antall er en forbedring på 5 poeng fra 2011. innstillinger pr. år må derfor halveres fra om lag I tillegg til NSBs generelle kundetilfreds- 8 000 til om lag 4 000. hetsundersøkelse gjennomfører Jernbaneverket og NSB en lokal undersøkelse om trafikkinformasjon på stasjoner i området Stor-Oslo. Jernbane- Sikkerhet verket og togselskapene har arbeidet med å for- Det langsiktige målet er at jernbanetransport ikke bedre informasjon i avvikssituasjoner de siste skal føre til drepte eller alvorlig skadde, eller årene. Det er innenfor dette området en ser den skade på miljø eller materiell. I Nasjonal tran- største forbedringen i tilfredsheten, og det er også sportplan 2010 – 2019 er det satt et mål om en gjen- her det er størst potensial for ytterligere forbe- nomsnittlig årlig forbedring på minimum 4,5 pst. dring. Resultatene fra 2012 viser en forbedring av I perioden 1993 – 2012 var det i gjennomsnitt informasjonen på stasjoner både for lokal- og regi- 5,7 dødsfall i året i ulykker knyttet til jernbanen. ontog. Dette gjelder spesielt utviklingen for infor- Tallet omfatter passasjerer, personale, personer masjon i avvikssituasjoner, noe som skyldes bedre på planoverganger og personer som ferdes i eller punktlighet, bedre rutiner ved avvikshåndtering langs sporet. I 2012 omkom to personer i jernba- og mer effektiv bruk av informasjonsteknologi. neulykker. I første halvår 2013 omkom to perso- Kundetilfredsheten med renhold og vedlikehold ner i ulykker i tilknytning til jernbanen, og i tillegg på stasjonene har økt fra 2011 til 2012. Tilgjenge- etterforsker politiet fire dødsfall. lighetstiltak på stasjonene og nytt togmateriell 132 Prop. 1 S 2013–2014 Samferdselsdepartementet bidrar også til bedre kundetilfredshet og en bedre strukturen hadde i 2012 et forbruk på 105 GWh opplevelse av togtilbudet. elektrisitet som er marginalt høyere enn i 2011. To Togselskapenes tilfredshet med Jernbane- viktige årsaker til økningen er økt bruk av spor- verket måles i etatens egen brukerundersøkelse. vekselvarme for å redusere vinterproblemer i Siden 2009 har togselskapenes tilfredshet med sporveksler og økt forbruk på publikumsarealer Jernbaneverket blitt dårligere. Undersøkelser (belysning og varmekabler). Jernbaneverkets viser at Jernbaneverket har et forbedringspoten- arbeid med energiøkonomisering i 2012 omfattet sial på områder som samarbeid med togselska- kartlegging av strømforbruk, regulering og isole- pene og kundeorientering. Den årlige undersøkel- ring av sporvekselvarme, installasjon av varme- sen ga i 2012 et resultat på 54 poeng, som er noe pumpe, overgang til mer moderne lysteknologi lavere enn resultatet i 2011. Målet for 2012 var 70 (LED/lysdioder) og tiltak i bygninger. av 100 poeng. Det er etablert faste møter mellom Jernbaneverket arbeider kontinuerlig med å Jernbaneverket og togselskapene med samarbeid redusere støyplager gjennom avbøtende tiltak. som hovedtema. Jernbaneverket har også etablert Jernbanen har nådd det nasjonale målet for støy. en kundeansvarsfunksjon som følger opp togsel- Nye beregninger viser at om lag 2 000 personer er skapene. Det ble etablert en egen enhet for gods- utsatt for innendørs døgnekvivalent støynivå over terminaler i 2013. 38 dB, og at 52 boliger ligger over tiltaksgrensen for støynivå på 42 dB. Jernbaneverket gjennom- førte i 2012 støydemping på to bygninger. Etter Miljø og klima pålegg fra helseetaten i Bergen ble det også gjen- Jernbaneverket prioriterer arbeidet med å nomført støydemping i 10 boliger. I 2012 ble det beregne og redusere klimagassutslipp. Kilder til slipt 270 km skinner og 112 sporveksler. Skinne- direkte klimautslipp er anleggsmaskiner, tjeneste- sliping reduserer støy fra togframføringen samti- reiser og fyringsolje, samt egne dieseldrevne tog. dig som det reduserer utgifter til drift og vedlike- Disse utslippene ligger på om lag 23 000 tonn hold og gir togpassasjerene bedre komfort. CO2-ekvivalenter i året. I tillegg kommer til dels Ingen av prosjektene som ble åpnet i 2012 har betydelige indirekte klimautslipp forbundet med medført omdisponering av dyrket mark. utbyggings-, fornyelses- og driftsprosjekter. De Ingen jernbaneprosjekter hadde negative kon- indirekte utslippene er vanskelig å beregne på sekvenser for naturmiljø i 2012. Jernbaneverket grunn av mangelfull dokumentasjon. fortsetter arbeidet med å kontrollere og redusere Togselskapenes energiforbruk til togframfø- den negative påvirkningen på det biologiske ring er beregnet å gi et utslipp på om lag 90 000 mangfoldet fra planlegging, utbygging og drift/ tonn CO2-ekvivalenter i året. Totalt utgjør årlig kli- vedlikehold. Det er viktig å kartlegge og begrense mautslipp fra drift av infrastruktur og togframfø- konflikter mellom jernbanenettet og verdifull ring i overkant av 113 000 tonn CO2-ekvivalenter. natur. Konfliktene skyldes vanligvis bruk av plan- All elektrisitet til togframføring og drift av infra- tevernmidler i terrenget langs jernbanetraseene struktur i Norge benytter fornybar energi med for vegetasjonskontroll. opprinnelsesgaranti. Jernbanens viktigste bidrag I 2012 arbeidet Jernbaneverket med å innar- til å redusere klimautslipp fra transportsektoren beide data om verdifulle naturområder i interne er å bidra til å overføre person- og godstransport databaser for anleggsinformasjon, og det ble job- fra veg og fly til elektrisk jernbane. Jernbanever- bet med kartløsning med informasjon om natur- ket samarbeider med de andre transportetatene verdier på og i tilknytning til Jernbaneverkets for å dokumentere slike overføringseffekter. I til- grunn. Videre arbeidet etaten med vedlikeholds- legg utvikler Jernbaneverket metoder for å kvanti- planer for vegetasjonsrydding som ivaretar hen- fisere og rapportere klimautslipp i et livsløpsper- syn til verdifull natur. Ingen nyanlegg som er fer- spektiv. dige eller blir ferdige i perioden 2010 – 2013, har Jernbaneverket fortsatte i 2012 sitt arbeid med hatt inngrep i eller nærføring til kulturmiljø og effektiv bruk av energi. Det ble særlig arbeidet fører heller ikke til at kulturminner går tapt eller med energiøkonomiske tiltak i kontaktledningsan- får redusert kvalitet. Det er heller ingen viktige legg og omformerstasjoner, samt med energiav- kulturlandskap som får redusert verdien vesentlig regningssystemet Erex som bidrar til energiøko- som følge av nyanlegg. nomisk togframføring. Erex er et energiavreg- Jernbaneverket er forsinket i oppfølgingen av ningssystem som måler, avregner og fakturerer «Landsverneplan for jernbanen», som er etatens tog for faktisk elektrisitetsforbruk, også for gren- strategi for vern og istandsetting av nasjonalt vik- sekryssende trafikk. Drift og vedlikehold av infra- tige kulturminner i jernbanen. I 2012 prioriterte 2013–2014 Prop. 1 S 133 Samferdselsdepartementet

Jernbaneverket å følge opp museumsjernbanene og delplan om «Fortid på skinner» som er en del Universell utforming av «Landsverneplan for jernbanen». Prinsippet om universell utforming legges til Dyrepåkjørsler er et problem for togtrafikken. grunn ved bygging av nye stasjoner. For eksis- I 2012 ble det påkjørt 1 947 dyr, som er 100 færre terende stasjoner er strategien å oppgradere for å enn i 2011. Jernbaneverket har gjennomført ulike bedre tilgjengeligheten. Ved tilpasning av eksis- forebyggende tiltak, bl.a. vegetasjonsrydding og terende infrastruktur er det ofte praktiske hind- oppsetting av gjerder på utvalgte strekninger. ringer for universell utforming på grunn av belig- Samarbeidsprosjekter er videreført. Det er eta- genhet, topografi mv. blert samarbeidsfora med kommuner og andre Kravene til «tilgjengelig» er lavere enn kra- berørte parter som reindriftsnæringen og sau- vene til «universell utforming», og «tilgjengelig» enæringen for de fleste baneområdene. Jernbane- er et delmål på vegen mot universell utforming. verket bidrar bl.a. med midler til vegetasjonsryd- Universell utforming av stasjoner er delt i to krite- ding, gjerdehold og fóring. Handlingsplanen mot rier, ett kriterium for den fysiske utformingen av dyrepåkjørsler fra 2011 er under revisjon. stasjonen og ett kriterium for universell utforming Andre viktige miljøforbedrende tiltak som av informasjonssystemene. Det pågår et utviklings- Jernbaneverket gjennomførte i 2012 er oppryd- arbeid for universell utforming av informasjons- ding/oppgradering av dieselanlegg på stasjonene systemer. Krossen, Neslandsvatn, Nelaug og Dunderland. Nesten 30 pst. av togstasjonene oppfyller kra- Videre ble det ryddet (fjernet gamle tresviller vene til «tilgjengelig», og disse har om lag 50 pst. m.m.) langs Bergens- og Nordlandsbanen. av persontrafikken. Ved utgangen av 2012 var to stasjoner ansett som universelt utformet for den fysiske utformingen, og i 2013 pågår det tiltak på ytterligere tre stasjoner.

Kap. 1350 Jernbaneverket

(i 1 000 kr) Saldert Regnskap budsjett Forslag Post Betegnelse 2012 20131 2014 23 Drift og vedlikehold, kan overføres,  kan nyttes under post 30 5 537 978 5 186 700 5 556 900 25 Drift og vedlikehold av Gardermobanen,  kan overføres 98 465 98 000 112 400 30 Investeringer i linjen, kan overføres,  kan nyttes under post 23 4 662 943 5 261 000 8 559 500 31 Nytt dobbeltspor Oslo-Ski, kan overføres 389 393 827 000 1 349 000 33 Fysisk skille Jernbaneverket – BaneTele AS,  kan overføres 17 585 Sum kap. 1350 10 706 364 11 372 700 15 577 800 1 Ved behandlingen av Prop. 149 S/Innst. 470 S (2012 – 2013) ble bevilgningen på kap. 1350, post 30, økt med 329 mill. kr.

Det foreslås bevilget 15 577,8 mill. kr til Jernbane- pst. for å gjennomføre nødvendig fornyelse av verket i 2014. Dette er en økning på 4 205,1 mill. jernbaneinfrastrukturen. Til post 25 Drift og vedli- kr eller 37 pst. fra saldert budsjett for 2013. Til kehold av Gardermobanen foreslås det bevilget post 23 Drift og vedlikehold, foreslås det bevilget 112,4 mill. kr som er en økning på 14,7 pst. fra sal- 5 556,9 mill. kr, som er en økning på 370,2 mill. kr dert budsjett 2013. eller 7,1 pst. sammenliknet med saldert budsjett Til investeringer i ny jernbaneinfrastruktur, 2013. Bevilgningen til vedlikehold øker med 15,3 postene 30 og 31, foreslås det bevilget til sammen 134 Prop. 1 S 2013–2014 Samferdselsdepartementet

9 908,5 mill. kr, som er en økning på om lag Oslo-Ski, foreslås det bevilget 1 349 mill. kr til pro- 3 820,5 mill. kr eller 62,8 pst. fra saldert budsjett sjektering av forberedende arbeider til viderefø- 2013. Til post 30 Investeringer i linjen, foreslås det ring og med sikte på byggestart på tunnelen i bevilget 8 559,5 mill. kr, som er en økning på 2014. Den kraftige økningen av investeringene er 3 298,5 mill. kr eller 62,7 pst. sammenliknet med nødvendig for å gjennomføre de store investerings- saldert budsjett 2013. Til post 31 Nytt dobbeltspor prosjektene på InterCity-strekningene.

Oppfølging av Nasjonal transportplan Tabell 3.28 Oppfølging av Nasjonal transportplan for perioden 2014 – 2017

(i mill. 2014-kr) NTP 2014 – 2017 Forslag Oppf.grad i pst. Kap. Post Betegnelse årlig snitt 2014 etter første år1 1350 Jernbaneverket 23 Drift og vedlikehold 6 503 5 556,9 21,4 30 Investeringer i linjen 6 108 8 559,5 35,0 31 Nytt dobbeltspor Oslo-Ski 3 112 1 349,0 10,8 Sum kap. 1350 15 723 15 465,4 24,6

1 Oppf.grad i pst. er regnet på 4-årsrammen 2014 – 17 i NTP 2014 – 2023, ikke av gjennomsnittlig årlig ramme.

Oppfølgingen av planrammen for Jernbaneverket – nytt og bedre togtilbud på Østlandsområdet – i Nasjonal transportplan for perioden 2014 – 2017 Infrastrukturtiltak knyttet til ruteomleggingen er samlet på 24,6 pst. etter ett år, dvs. om lag på og innfasing av nye tog nivå med de årlige gjennomsnittlige rammene for – dobbeltspor Langset-Kleverud – Fellesprosjek- perioden 2014 – 2017. I 2014 blir det en betydelig tet Dovrebanen-E6 overoppfylling av den gjennomsnittlige årlige – dobbeltspor Holm-Holmestrand-Nykirke planrammen på post 30 Investeringer i linjen. – dobbeltspor Farriseidet-Porsgrunn – Follobanen – forberedende arbeider med tilrettelegging for byggestart Mål og prioriteringer 2014 – modernisering av Trønder-/Meråkerbanen Prioriteringene i budsjettforslaget for 2014 er (Hell-Værnes) basert på hovedmål og prioriteringer som er fast- – Vossebanen (Ulriken tunnel) lagt ved behandlingen av Meld. St. 26/Innst. 450 S – modernisering av Østfoldbanens østre linje (2012 – 2013) Nasjonal transportplan 2014 – 2023. med bygging av EKMTS-signalsystem og opp- Målene for bevilgningene til drift og vedlike- gradering av stasjoner. hold er å opprettholde og videreutvikle en sikker og driftsstabil jernbane, ivareta realverdiene i Det er satt av midler til å videreføre av inves- infrastrukturen og legge til rette for å oppnå fast- teringstiltak innenfor programområdene sikker- satte mål for driftsstabilitet i togtrafikken. Bevilg- het, kapasitetsøkende tiltak, samt stasjoner og ningene til å videreføre igangsatte og nye investe- knutepunkter. ringer i jernbaneinfrastruktur skal bidra til økt Mål- og resultatstyring er det grunnleggende sikkerhet, økt kapasitet, redusert framføringstid prinsippet i styringen av Jernbaneverket. Det er og mer fleksibel drift for togtrafikken. satt mål for områdene sikkerhet, punktlighet, Samferdselsdepartementet prioriterer fram- regularitet og kundetilfredshet. Tabell 3.29 viser driften i pågående prosjekter: fastsatte mål for Jernbaneverket i perioden 2014 – 2023. 2013–2014 Prop. 1 S 135 Samferdselsdepartementet

Tabell 3.29 Målmatrise 2014

Parameter Mål 2014 Mål 2017 Mål 2023 Sikkerhet Antall drepte siste 5 år 18 15 11 Antall personskader hardt skadd siste 5 år 39 34 26 Antall alvorlige hendelser 17 15 11 Punktlighet Oppetid i pst. 99,0 99,3 99,3 Regularitet i pst. 98,0 99,2 99,3 Kundetilfredshet NSBs kundeundersøkelse 72 HP HP Brukerundersøkelse blant togselskapene 70 HP HP Tilgjengelighet HP HP HP Økonomi Fornyelsesgrad i pst.1 100 100 100 «HP» – fastsettes i forbindelse med Jernbaneverkets arbeid med Handlingsplan til Nasjonal transportplan 2014 – 2023. 1 Fornyelsesgrad er faktisk årlig fornyelse i pst. av årlig gjennomsnitt i NTP 2014 – 2023.

Post 23 Drift og vedlikehold

(i 1 000 kr) Saldert Endring Regnskap budsjett Forslag i pst. Betegnelse 2012 2013 2014 13/14 Drift 3 079 582 3 096 700 3 147 400 1,6 Vedlikehold 2 458 396 2 090 000 2 409 500 15,3 Sum post 23 5 537 978 5 186 700 5 556 900 7,1

Det foreslås bevilget 5 556,9 mill. kr til drift og fikkstyring, vinterdrift, samt plan- og utrednings- vedlikehold i 2014 som er en økning på 7,1 pst. fra oppgaver. Drift omfatter også renhold og snøryd- saldert budsjett 2013. Vedlikeholdet foreslås økt ding på publikumsområdene, samt snørydding i med 15,3 pst. i 2014 for å gjennomføre nødvendig spor, på terminaler og i skiftespor. I tillegg omfat- fornyelse av jernbaneinfrastruktur. tes også teknisk og administrativ støtte, eien- domsforvaltning, strømforsyning, omsetning av elektrisk kraft til togframføring, m.m. Det er viktig Drift å sikre en god trafikkavvikling og bedre service til Det foreslås 3 147,4 mill. kr til drift under post 23 brukerne av jernbanen. De siste årene har Jernba- Drift og vedlikehold i 2014. Dette er om lag det neverket styrket vinterdriften med en rekke tiltak, samme nivået som i Prop. 1 S (2012 – 2013), justert spesielt i Osloområdet. Tiltakene omfatter bl.a. for en mindre omklassifisering av oppgaver tilsva- økt beredskap, nye snøryddingsmaskiner og opp- rende 55 mill. kr fra drift til korrektivt og forebyg- gradering av sporvekselvarme. Tiltakene har gende vedlikehold. resultert i en bedre trafikkavvikling de siste vin- Driftsbudsjettet omfatter utgifter til trafikksty- trene. Beredskapen videreføres vinteren 2013/ ring, drift av jernbanens infrastruktur, planleg- 2014. gingsoppgaver, samt tekniske og administrative Samlet sett er det behov for å modernisere tjenester og funksjoner. I 2014 prioriteres bl.a. tra- driften, slik at Jernbaneverket blir bedre til å 136 Prop. 1 S 2013–2014 Samferdselsdepartementet drifte, vedlikeholde og utvikle det nasjonale jern- klæring. I 2014 foreslås om lag 40 mill. kr til drift banenettet på en god og effektiv måte. Med økt av kundeinformasjon og kundeservice. aktivitetsnivå er det også nødvendig å øke satsin- Planleggingsoppgaver – utredninger, hovedpla- gen på styring og internkontroll av den samlede ner, FoU o.l.: Dette omfatter oppfølging av Nasjo- virksomheten. Jernbaneverket har iverksatt et nal transportplan 2014 – 2023 og forberedelser til arbeid for å styrke økonomistyringen, og innførte rulleringen av planen. I 2014 foreslås om lag 230 fra 1. januar 2013 en ny økonomimodell for å mill. kr til planleggingsoppgaver over post 23 Drift bedre regnskapskvaliteten. Denne videreutvikles og vedlikehold. De største plan- og utredningspro- utover i 2013. Hensikten er bl.a. å gjøre Jernbane- sjektene i 2014 er: verket bedre i stand til å måle reell ressursbruk – Utbyggingsstrategi for IC-prosjektene og sørge for en mer effektiv utnyttelse av midlene. – Konseptvalgutredning for økt transportkapasi- Det er etablert et effektiviseringsprogram for støt- tet inn mot og gjennom Oslo tefunksjoner (økonomi, personal, dokument, IKT, – Bred samfunnsanalyse av godstrafikk og Utvik- sikkerhet, eiendom og innkjøp). Dette er en del av ling av Alnabru effektivisering av Jernbaneverkets kjerneproses- – Konseptvalgutredning Østfoldbanen østre linje ser som er å utrede, planlegge og bygge, drifte og – Videreføring av planleggingen av Ringeriksba- vedlikeholde infrastrukturen, fordele infrastruk- nen turkapasitet og styre trafikken. – Videre planlegging av modernisering/elektrifi- Oppfølgingen av Nasjonal transportplan 2014 – sering av Trønder-/Meråkerbanen 2023 innebærer en betydelig aktivitetsøkning innen plan og utredning i tidlig fase. Videre er det Det pågår også utredninger av bl.a. elektrifisering bl.a. behov for å styrke ruteplanleggingen, samt av øvrige dieselstrekninger, videre utvikling av planlegging og gjennomføring av investeringspro- Gjøvikbanen, Kongsvingerbanen, Sørlandsbanen, sjekter og større vedlikeholdstiltak. Det blir Drammen-Kongsberg og Hovedbanen, framtidig behov for å styrke kapasiteten og kompetansen materiellbehov og behov for hensettingskapasitet innenfor disse områdene i årene som kommer. mv. Jernbaneverkets driftsoppgaver består bl.a. av Utgifter til reguleringsplaner, detaljplaner og følgende områder: byggeplaner for konkrete prosjekter føres på post Drift av infrastruktur: omfatter opprydding og 30 Investeringer i linjen. oppbygging etter skader og hendelser, vinterdrift Teknisk og administrativ støtte: Jernbaneverket og rydding/renhold. I tillegg kommer strømforsy- arbeider med å effektivisere administrative og tek- ning, drift av stasjoner og stasjonsarealer, publi- niske støttefunksjoner. Samtidig har det økte akti- kumsarealer, adkomster, parkeringsplasser og vitetsnivået innenfor kompetansebygging, forny- andre offentlige arealer som er nødvendige for else og investeringer medført økte kostnader på publikum. Utgifter til å utbedre skader i infra- tekniske og administrative områder, herunder strukturen etter natur- og trafikkhendelser (flom, kostnader til organisasjonsutvikling, drift og utvik- ras, brann, avsporinger m.m.) inngår i drift av ling av IKT-systemer, kontordrift, husleie og infrastrukturen, mens utbedring av feil i infra- energi. I 2014 foreslås om lag 740 mill. kr til tek- strukturen som skyldes normal aldring og slitasje nisk og administrativ støtte. inngår i korrektivt vedlikehold. Nivået på vinter- Norsk jernbaneskole utdanner lokomotivfø- driften og været påvirker driftsstabiliteten. I 2014 rere, trafikkstyrere og togledere. Jernbaneskolen foreslås om lag 1 430 mill. kr til drift av infrastruk- er et viktig virkemiddel i Jernbaneverkets kompe- tur. tansestrategi for å utvikle den jernbanefaglige Trafikkstyring: omfatter kapasitetsfordeling, kompetansen i Norge, og for å sikre kontinuitet ruteplanlegging, togledelse og togekspedisjon. og kapasitet innenfor jernbanefagene. Driftsbud- Økt nivå på investeringer og fornyelse fører til sjettet omfatter hovedsakelig driften av Lokomo- behov for økte ressurser, både til ruteplanlegging tivførerutdanningen som er en offentlig fagskole. og trafikkstyring. I 2014 foreslås om lag 610 mill. I tillegg tilbyr skolen kurs og sertifiseringer innen kr til togledelse, trafikkstyring og kapasitetsforde- de ulike jernbanefagene for hele jernbanesekto- ling. ren. I 2014 foreslås om lag 75 mill. kr til drift av Kundeinformasjon og kundeservice: Jernbane- Norsk jernbaneskole. verket har ansvaret for informasjon til kundene på Norsk Jernbanemuseum har siden 1896 hatt stasjoner og håndterer kundehenvendelser ved som oppgave å dokumentere jernbanens historie i avvik som omfattes av Jernbaneverkets Serviceer- Norge og jernbanens rolle for utviklingen av det norske samfunnet. I 2014 foreslås om lag 20 mill. 2013–2014 Prop. 1 S 137 Samferdselsdepartementet kr til drift av jernbanemuseet på Hamar, publi- Det foreslås 360 mill. kr til korrektivt vedlike- kumsutstillinger, dokumentasjon og restaure- hold i 2014. ringsvirksomhet.

Forebyggende vedlikehold Vedlikehold Forebyggende vedlikehold omfatter ordinært Vedlikehold er avgjørende for å opprettholde og periodisk vedlikehold for å opprettholde levetiden videreutvikle sikkerhetsnivået og kvaliteten i det på eksisterende infrastruktur, tilstandskontroller eksisterende jernbanenettet og trafikkavviklin- av infrastrukturen og tiltak for å utbedre forhold gen. Vedlikeholdet er viktig for å nå målene for som blir oppdaget under disse. Kontrollene er driftsstabilitet i form av høy oppetid, punktlighet avgjørende for å ha kunnskap om tilstandsutvik- og regularitet. Nye anlegg vil ha et mindre behov lingen og for å kunne prioritere og iverksette nød- for akutt feilretting, men fører samtidig til økt vendig vedlikehold på kort og lang sikt. Det fore- anleggsmasse og økt trafikkmengde, som igjen byggende vedlikeholdet har de siste årene økt for fører til økt ressursbehov for å opprettholde kvali- å sikre en høyere oppetid i de områdene hvor tet og standard. infrastrukturen ikke er planlagt fornyet i inne- Jernbaneverket har gjennomført forenklede værende planperiode. Forebyggende vedlikehold nytte-/kostnadsanalyser av innsatsen til vedlike- av bruer prioriteres. hold i perioden 2010 – 2012 på de ulike banestrek- Det foreslås 952 mill. kr til forebyggende ved- ningene. Analysene viser at gjennomført vedlike- likehold i 2014. hold på samtlige strekninger på jernbanenettet var samfunnsøkonomisk lønnsomt. Beregnin- gene tar hensyn til kostnader til drift, vedlikehold, Fornyelse fornyelser og offentlig kjøp av transporttjenester, Fornyelse av anlegg bør gjøres når det ikke len- men reflekterer kun nytte for persontrafikk (pas- ger er lønnsomt å kontrollere og utbedre anleggs- sasjerene). Nytte for godstrafikken og samfunnet deler eller skifte ut komponenter. Fornyelse for øvrig er ikke medregnet. omfatter strategiske fornyelser, dvs. større syste- Det foreslås 2 409,5 mill. kr til vedlikehold i matiske tiltak for å ivareta den langsiktige funksjo- 2014, som er en økning på 319,5 mill. kr eller 15,3 naliteten og standarden i anleggene, og mindre pst. fra saldert budsjett 2013. Vedlikeholdsinnsat- fornyelser som skal ivareta sikkerheten inntil mer sen fordeles med 360 mill. kr til korrektivt vedli- omfattende tiltak kan iverksettes. Forebyggende kehold, 952 mill. kr til forebyggende vedlikehold vedlikehold og kunnskap om anleggenes tilstand og 1 097 mill. kr til fornyelse av anlegg. er viktig for å kunne prioritere fornyelsen riktig. Sikkerheten i infrastrukturen ligger også til grunn for prioriteringer av strategisk fornyelse. Korrektivt vedlikehold Fornyelsene er det viktigste virkemiddelet for Korrektivt vedlikehold omfatter beredskap og ret- å få bedre driftsstabilitet i trafikkavviklingen på ting av feil i infrastrukturen. Lav standard på store lengre sikt. Det er i dagens infrastruktur store deler av infrastrukturen med økt feilfrekvens og utfordringer knyttet til robusthet i anleggene på flere driftsavbrudd etter ras og flom gjør det nød- grunn av store variasjoner i alder, tilstand, klima vendig med et relativt høyt aktivitetsnivå og høy og nedbør. I planperioden 2014 – 2023 er det der- beredskap innenfor korrektivt vedlikehold. for lagt opp til en betydelig fornyelsesinnsats, slik Beredskapen er avgjørende for hvor raskt Jernba- at de langsiktige målene for god driftsstabilitet neverket kan rykke ut for å rette feil og få trafik- kan oppnås. ken i gang igjen. Økt anleggsmengde (nye I 2014 prioriteres underbygningstiltak i anlegg) og høye krav til beredskap for feilretting begrenset omfang for å få bedre kontroll på pro- bidrar til økte utgifter. blematisk vannføring gjennom bl.a. å skifte ut dre- Den løpende prioritering og dimensjonering neringsanlegg og stikkrenner. Innsatsen vil i av beredskap innenfor det korrektive vedlikehol- hovedsak rettes inn mot Dovre-, Bergens- og det er avhengig av feilfrekvens i infrastrukturen Nordlandsbanen. Videre prioriteres fornyelse av og omfanget av skader fra f.eks. ras og flom. I den skinner og sviller for å opprettholde sikkerhetsni- daglige driften prioriteres korrektivt vedlikehold vået, samt forbedringer på publikumsarealer. I til- til å rette vesentlige feil i infrastrukturen av hen- legg kommer videreføring av Oslo-prosjektet som syn til togframføringen. bevilges på kap. 1350, post 30 Investeringer i linjen. 138 Prop. 1 S 2013–2014 Samferdselsdepartementet

Det foreslås 1 097 mill. kr til fornyelse i 2014, Vedlikehold består av korrektivt vedlikehold, som er en økning med om lag 197 mill. kr eller forebyggende vedlikehold og fornying. I 2014 set- 21,9 pst. fra saldert budsjett 2013. Dette er likevel tes det av om lag 15 mill. kr til korrektivt vedlike- ikke nok til å ta igjen noe av etterslepet i forny- hold, 40 mill. kr til forebyggende vedlikehold og ingsbehovet til infrastrukturen. 22 mill. kr til fornying.

Post 25 Drift og vedlikehold av Jernbaneinvesteringer Gardermobanen Det foreslås bevilget 9 908,5 mill. kr til jernbanein- Det foreslås bevilget 112,4 mill. kr til drift og vedli- vesteringer i 2014 på kap. 1350, postene 30 og 31. kehold av Gardermobanen i 2014. Dette er en Dette er en økning med 3 820,5 mill. kr eller 62,8 økning på 14,7 pst. sammenliknet med saldert pst. fra saldert budsjett 2013. budsjett for 2013. Det økte aktivitetsnivået i 2014 De enkelte investeringsprosjektene omtales henger sammen med at det er behov for fornying med kostnads- og styringsrammer. Styringsram- av infrastrukturen på Gardermobanen. Drift og mene er prosjektenes forventede sluttkostnad på vedlikehold av Gardermobanen er brukerbetalt tidspunktet de tas opp til bevilgning, ev. med med avgifter i henhold til planlagt trafikk. Det senere endringer av omfang. Kostnadsrammene ordinære drifts- og vedlikeholdsbehovet er anslått er styringsramme med tillegg for nødvendige til om lag 90 mill. kr, og fornyingen er anslått til 22 avsettinger for usikkerhet i prosjektene. Kost- mill. kr i 2014. nadsrammene er grunnlaget for Stortingets full- Driftsutgifter på Gardermobanen i 2014 er makter til Samferdselsdepartementet til å pådra beregnet til 35 mill. kr. Dette inkluderer utgifter til staten forpliktelser knyttet til investeringsprosjek- administrasjon, snørydding/vinterberedskap, sta- tene, jf. fullmaktsvedtak. sjonsdrift, samt strøm til infrastruktur. 2013–2014 Prop. 1 S 139 Samferdselsdepartementet

Tabell 3.30 Jernbaneinvesteringer på kap. 1350, postene 30 og 31

(i mill. kr) Kost- Forbruk Rest nads- Styrings- t.o.m. Forslag Anslag3 etter4 ramme ramme 2013 2014 2015 2015 Post 30 Investeringer i Linjen Store prosjekter Jærbanen – Sandnes-Stavanger 2 577 2 567 2 318 209 40 Jærbanen – Ganddal godsterminal 759 674 593 52 29 Nordlandsbanen – Fjernstyring Mosjøen-Bodø 682 647 456 191 Vestfoldbanen – Barkåker-Tønsberg 1 754 1 600 1 287 10 60 243 Vestfoldbanen – Holm-Holmestrand-Nykirke 6 462 5 545 2 349 1 330 1 126 740 Vestfoldbanen – Farriseidet-Porsgrunn 6 998 6 507 765 1 981 1 330 2 431 Dovrebanen – Langset-Kleverud 5 191 4 437 1 859 1 024 1 130 424 Trønder-/Meråkerbanen – Hell-Værnes 713 636 30 154 154 298 Vossebanen – Ulriken tunnel 1 3 700 3 496 213 590 737 1 956 Østfoldbanen – ERTMS – erfaringsstrekning østre linje 678 633 313 158 189 Sum Store prosjekter 29 514 26 742 10 183 5 508 4 795 6 283 Planlegging og grunnerverv mv. 120 580 Programområder Bedre togtilbud i Østlandsområdet –  ny grunnrutemodell 4 018 3 786 1 798 1 270 358 360 Kapasitetsøkende tiltak 511 700 Stasjoner og knutepunkter 558 470 Sikkerhet og miljø 350 380 Tiltak i Osloområdet – prosjekt Stor-Oslo 2 131 1 834 243 74 Sum Programområder 6 149 3 786 3 632 2 932 1 982 360 Sum Post 30 Investeringer i linjen 35 663 30 528 13 815 8 560 7 357 6 643 Post 31 Dobbelspor Oslo-Ski 2 24 656 21 051 1 792 1 349 3 000 14 910 – Hvorav Ski stasjon 563 493 363 129 3 Sum Jernbaneinvesteringer post 30 og 31 60 319 51 579 15 607 9 909 10 357 21 553 1 Tallene for Vossebanen – Ulriken består av Bergen – Fløen og Ulriken tunnel. Kostnads- og styringsramme for Bergen-Fløen er foreløpige, mens kostnads- og styringsramme for Ulriken tunnel er kvalitetssikret. 2 Post 31 Dobbeltspor Oslo Ski – Ekstern kvalitetssikring, KS2, pågår. Det foreligger derfor ikke kvalitetssikret kostnads- og styringsramme. 3 Anslag for 2015 er foreløpig basert på prosjektenes planlagte framdrift medio 2013 hvor det er lagt til grunn rasjonell prosjekt- gjennomføring. Anslag for «Planlegging og grunnerverv» og programområdene «Kapasitetsøkende tiltak», «Stasjoner og knutepunkter» og «Sikkerhet» er basert på NTP 2014 – 2023. 4 Rest etter 2015 er beregnet av «styringsramme» minus «forbruk t.o.m 2013», «forslag 2014» og «anslag for 2015». «Planlegging og grunnerverv» og programområdene «Kapasitetsøkende tiltak», «Stasjoner og knutepunkter» og «Sikkerhet» er ikke medregnet da restbehovet etter 2015 ikke er definert. 140 Prop. 1 S 2013–2014 Samferdselsdepartementet

lavere enn den nye spesifikasjonsgrensen, vil Tiltak for å bedre kostnadsestimering og styring omtales til prosjektet er avsluttet. av investeringsprosjektene Etter pålegg fra Samferdselsdepartementet har Jernbaneverket gjennomført en rekke tiltak for å Post 30 Investeringer i linjen få bedre kontroll over kostnader og bedre planleg- Det foreslås bevilget 8 559,5 mill. kr i 2014, som er ging og gjennomføring av prosjekter. Jernbane- en økning med 3 298,5 mill. kr eller 62,7 pst. fra verket mener at resultatene av tiltakene vil saldert budsjett 2013. Samferdselsdepartementet komme suksessivt med gjennomføring av nye pro- prioriterer å gjennomføre igangsatte prosjekter i sjekter. Forbedringene vil være størst på prosjek- 2014. I tillegg prioriteres å videreføre tiltak for ter som er i tidlig planlegging. Jernbaneverket føl- bedre togtilbud på Østlandet som er en del av inn- ger nå opp alle investeringsprosjekter etter de fasingen av nye tog og ny grunnrute. Det legges samme prinsipper og samme prosjektmodell. En også opp til modernisering av Trønder-/Meråker- detaljert prosjektmodell følges med faste sjekk- banen (Hell-Værnes) og Vossebanen (Ulriken tun- punkter, og det er innført forbedret endringssty- nel) i 2014. ring i alle prosjekter. Omtalen av investeringsforslaget er inndelt i Kravene til planleggingsnivå for de prosjek- spesifiserte anlegg, planlegging og grunnerverv tene som skal prioriteres i Jernbaneverkets hand- og programområder. Programområdene omfatter lingsprogram til Nasjonal transportplan 2014 – Bedre togtilbud i Østlandsområdet, Kapasitetsø- 2023, er innskjerpet. Jernbaneverket vurderer å kende tiltak, Stasjoner og knutepunkter, Sikker- forsterke innsatsen i tidlig fase av planleggingen het og miljø, samt Oslo-prosjektet – forsert forny- for å få grundigere gjennomgang av teknisk løs- ing av infrastrukturen i Osloområdet. ning, grunnforhold mv., og for å øke treffsikker- heten og kvaliteten i de tidlige kostnadsoversla- Nærmere om prioriteringer av investeringer gene. Dette vil øke kostnadene til planlegging i i linjen tidligfasen, men vil også bidra til reduserte plan- leggingskostnader i senere faser. Store prosjekter Jærbanen – Sandnes-Stavanger Økt spesifikasjonsgrense for framlegg av Dobbeltsporet Sandnes-Stavanger er sist omtalt i prosjekter med kostnadsramme Prop. 1 S (2012 – 2013). Det ble tatt i bruk i november 2009 med et I Meld. St. 26 (2012 – 2013) la regjeringen opp til å midlertidig signal- og sikringsanlegg av typen øke spesifikasjonsgrensen for å omtale veg- og NSI-63. Jernbaneverket har dispensasjon fra Sta- jernbaneprosjekter til 500 mill. kr. For jernbane- tens jernbanetilsyn for bruk av det midlertidige prosjekter er gjeldende spesifikasjonsgrense på signalanlegget ut desember 2014. 50 mill. kr og har vært uendret siden midten av Med det midlertidige anlegget drives dobbelt- 1990-tallet. sporet som to parallelle enkeltspor. I en normal Økt spesifikasjonsgrense innebærer at nye driftsituasjon har det liten betydning, men dersom prosjekter med anslått prosjektkostnad under spe- et spor må tas ut av drift er det ingen kryssings- sifikasjonsgrensen normalt ikke omtales med for- muligheter på strekningen. Dette gir en lite fleksi- slag til kostnadsramme, da disse prosjektene bel driftssituasjon og sterkt redusert kapasitet ved omfattes av fullmakten til å pådra staten forpliktel- avvik. ser for prosjekter som ikke er omtalt med kost- Sandnes-Stavanger og Ganddal godsterminal nadsramme overfor Stortinget. På grunn av det inngår i det første avropet på Jernbaneverkets nye økte aktivitetsnivået og hevingen av spesifika- rammeavtale for signal- og sikringsanlegg. Det er sjonsgrensen for omtale av prosjekter overfor derfor risiko knyttet til tilpasning av anleggene til Stortinget, foreslås fullmaktsrammen for gamle norsk regelverk og godkjenningsprosessen med og nye forpliktelser økt fra 400 mill. kr til 800 mill. Statens jernbanetilsyn. Dette vil bli håndtert gjen- kr i 2014, jf. forslag til romertallsvedtak. nom en detaljert spesifikasjonsperiode og tett opp- Samferdselsdepartementet legger opp til at følging mot leverandør og i tett dialog med Sta- den nye spesifikasjonsgrensen først og fremst tens jernbanetilsyn. De fysiske arbeidene starter skal gjelde for nye prosjekter. Enkeltprosjekter etter planen i september/oktober 2013. I perioden som hittil har vært omtalt med kostnadsramme 22. juni-11. august 2014 er det planlagt å stenge overfor Stortinget, men hvor kostnadsrammen er banen for å koble inn det nye anlegget. Nytt sig- 2013–2014 Prop. 1 S 141 Samferdselsdepartementet nal- og sikringsanlegg planlegges satt i drift tredje kvartal 2014. Dette vil gi en vesentlig bedre fleksi- Vestfoldbanen – Barkåker-Tønsberg bilitet i trafikkavviklingen på dobbeltsporet og Nytt dobbeltspor Barkåker-Tønsberg er sist gjør at kapasiteten kan utnyttes som planlagt. Sik- omtalt i Prop. 1 S (2012 – 2013). ringsanlegget er tilpasset for senere implemente- Parsellen ble tatt i bruk som planlagt i novem- ring av det felleseuropeiske signalsystemet ber 2011 med midlertidig signalanlegg av typen ERTMS/ETCS (European Rail Traffic Manage- NSI-63 etter dispensasjon fra Statens jernbanetil- ment System/European Train Control System). syn. Det midlertidige anlegget gjør at kapasiteten Hele strekningen fra Ganddal godsterminal til og hastigheten på dobbeltsporet ikke kan utnyttes Stavanger får et enhetlig sikringsanlegg og fjern- og gir en lite fleksibel driftssituasjon. Hastigheten styring. er begrenset til 130 km/t, og det er ikke hastig- Jernbaneverket har gjennomført en usikker- hetsovervåking på strekningen. hetsanalyse og gjennomgått kostnader for gjenstå- Prosjektet er delt i to faser. Fase 1 er anlegget ende arbeider for både Sandnes-Stavanger og som ble tatt i bruk i 2011. Fase 2 omfatter opp- Ganddal godsterminal. På denne bakgrunn er sty- rusting av Tønsberg stasjon og installasjon av nytt ringsrammen for dobbeltsporet justert opp fra permanent signal- og sikringsanlegg. Fase 2 gjør 2 535 mill. kr til 2 567 mill. kr. Justeringen inklude- at dobbeltsporet blir ført helt fram til Tønsberg rer kostnader for nytt sikringsanlegg, nødvendige stasjon og dermed kan utnyttes med full kapasitet endringer i sporet for å koble inn signalanlegget og hastighet. Nytt sikringsanlegg planlegges for og anskaffelse av fjernstyring. Kostnadsrammen senere implementering av ERTMS. Jernbanever- for dobbeltsporet er uendret på 2 577 mill. kr. Pro- ket planlegger å installere samme type anlegg på sjektet sluttføres i 2015. hele strekningen fra Holm til Tønsberg (Holm- Det er risiko knyttet til framdrift da leverandø- Holmestrand-Nykirke, Nykirke kryssingsspor og ren har meldt om forsinkelse og tekniske utfor- Barkåker-Tønsberg). Med dette vil Tønsberg sta- dringer knyttet til ferdigstillelsen. Det arbeides sjon også kunne fjernstyres. Jernbaneverket plan- både hos leverandør og Jernbaneverket med å legger å gjennomføre fase 2 etter at prosjektet løse de oppståtte utfordringer. Se også omtale Holm-Holmestrand-Nykirke er ferdig i 2016/2017. under Programområder – Bedre togtilbud i Øst- Hele prosjektet (fase 1 og 2) har en kostnads- landsområdet – ny grunnrutemodell. ramme på 1 754 mill. kr og en styringsramme på Det foreslås 209 mill. kr til prosjektet i 2014. 1 600 mill. kr. Ventet sluttkostnad, inkl. nytt permanent signal- og sikringsanlegg, er i samsvar med styringsrammen. Fase 2 av prosjektet er fore- Jærbanen – Ganddal godsterminal løpig kostnadsberegnet til om lag 300 mill. kr, jf. Prosjektet er sist omtalt i Prop. 1 S (2012 – 2013). omtale av risiko for nye signal og sikringsanlegg Den nye godsterminalen på Ganddal ble ferdig under dobbeltspor Sandnes-Stavanger. og åpnet for drift med manuell togstyring og uten I 2014 er det planlagt å gjennomføre mindre signalanlegg i januar 2008. Nytt signal- og sik- utbedringer i eksisterende infrastruktur på Tøns- ringsanlegg for Ganddal godsterminal anskaffes berg stasjon. Jernbaneverkets dispensasjon fra sammen med nytt anlegg for dobbeltsporet mel- Statens jernbanetilsyn gjelder fram til årsskiftet lom Sandnes og Stavanger. Det nye anlegget gjør 2015/2016, noe som innebærer at Jernbaneverket at terminalen kan driftes mer effektivt og fjernsty- må søke Statens jernbanetilsyn om å forlenge dis- res sammen med resten av strekningen Ganddal- pensasjonen. Stavanger. På grunnlag av den gjennomførte risi- Det foreslås 10 mill. kr til prosjektet i 2014. koanalysen for nytt signal- og sikringsanlegg er godsterminalens styringsramme justert opp fra 666 mill. kr til 674 mill. kr, mens kostnadsrammen Vestfoldbanen – Holm-Holmestrand-Nykirke er uendret på 759 mill. kr. Det er risiko knyttet til Prosjektet er sist omtalt i Prop. 1 S (2012 – 2013). tilpasning av anlegget til norsk regelverk og pro- Dobbeltspor Holm-Holmestrand-Nykirke på sessen med godkjenning, jf. omtalen av dobbelt- Vestfoldbanen omfatter 14,1 km dobbeltspor, spor Sandnes-Stavanger. Prosjektet planlegges hvorav 12,3 km er i tunnel. Holmestrand stasjon tatt i bruk og sluttføres i 2015. bygges i fjellet med heis opp til Holmestrandpla- Det foreslås 52 mill. kr til prosjektet i 2014. tået. Stasjonsområdet vil få to spor til plattform og to gjennomgående spor som er tilrettelagt for hastighet inntil 250 km/t. Prosjektet gir økt kapasitet for framføring av tog, slik at rutetilbudet kan 142 Prop. 1 S 2013–2014 Samferdselsdepartementet bedres og reisetiden mellom Tønsberg og Dram- men/Oslo reduseres. Dovrebanen – Langset – Kleverud (Fellesprosjektet E6- Anleggsarbeidet startet i juli 2010. Driving av Dovrebanen) tunnelen pågår og er planlagt ferdig i 2014. Opp- Fellesprosjektet er sist omtalt i Prop. 1 S (2012 – start av de jernbanetekniske arbeidene skjer i 2013). andre halvdel av 2014. Strekningen omfatter 17 km nytt dobbeltspor En svakhetssone i stasjonshallen er bedre enn og 21 km firefelts E6. Det er inngått samarbeids- forventet slik at omfanget av sikring av fjellet blir avtale mellom Jernbaneverket og Statens vegve- mindre enn planlagt. På den andre siden er det sen for å gjennomføre detaljprosjektering og avdekt dårligere fjell enn ventet i andre deler av utbygging. Det er etablert en felles prosjektorga- tunnelen, noe som har medført et økt sikringsom- nisasjon, Fellesprosjektet E6 – Dovrebanen, for å fang. Jernbaneverket har gjennomført en risiko- koordinere av gjennomføringen. analyse for framdriften på arbeidene med stasjons- Samlet kostnadsramme for Fellesprosjektet hallen. Den viser at aktiviteter som tidligere var E6 – Dovrebanen er satt til 10 100 mill. 2011-kr, planlagt gjennomført samtidig, bør gjennomføres fordelt med 5 200 mill. kr på E6 og 4 900 mill. kr hver for seg. Innredningsarbeidene i stasjonshal- på Dovrebanen. Omregnet til 2014-kr er Jernbane- len vil derfor ta lengre tid enn tidligere planlagt. verkets andel av kostnadsrammen 5 191 mill. kr Prognosen for ferdigstillelse er utsatt fra årsskiftet og styringsrammen 4 437 mill. kr. 2015/2016 til høsten 2016. Prosjektet har en kost- Forberedende arbeider ble satt i gang i 2011, nadsramme på 6 462 mill. kr og en styringsramme mens selve utbyggingsarbeidene startet våren/ på 5 545 mill. kr. Kostnadsrammen er økt med 50 sommeren 2012. Etter at veg og jernbane er fer- mill. kr og styringsrammen er økt med 25 mill. kr dig, skal det gjennomføres avbøtende tiltak i som følge av dekning av Jernbaneverkets andel av strandsonen langs Mjøsa. Dette arbeidet er ferdig kostnader for etablering av heis til Holmestrand i 2016. stasjon. Det er størst risiko knyttet til arbeidsom- Bygging av E6 og underbygningen for jern- fanget og koordinering av de arbeidene som skal bane er delt inn i tre delparseller. For den sørlig- gjennomføres i stasjonshallen. Prognostisert slutt- ste parsellen som omfatter 6,3 km E6 og 5,3 km kostnad er i henhold til den nye styringsrammen. jernbane, var Alpine Bau entreprenør. Selskapet Det foreslås 1 330 mill. kr til å videreføre pro- har gått konkurs. Som følge av konkursen vil sjektet i 2014. hoveddelen av resterende arbeider på entreprisen bli lagt ut på ny konkurranse. Ny entreprenør forventes å ta opp arbeidet på parsellen i løpet av Vestfoldbanen – Farriseidet – Porsgrunn desember 2013. Samtidig er det inngått forhand- Prosjektet er sist omtalt i Prop. 1 S (2012 – 2013). linger med de andre entreprenørene som allerede Strekningen Farriseidet – Porsgrunn er 22,8 er på anlegget, om å utføre arbeider som er kri- km, og traseen går langs eksisterende E18. Den tiske for sikkerheten på anlegget og framdriften i har sju tunneler som til sammen er 14,5 km. Reise- prosjektet. Det tas sikte på å åpne Dovrebanen tiden mellom Larvik og Porsgrunn vil bli redusert som forutsatt i 2015. fra 34 minutter til 12 – 16 minutter, avhengig av Det foreslås 1 024 mill. kr til å videreføre pro- den framtidige ruteplanen for Vestfoldbanen. Par- sjektet i 2014. sellen legger også til rette for å utvikle et bedre kollektivt tilbringersystem fra Grenlandsområdet til Sandefjord lufthavn, Torp. Vossebanen Bergen-Arna Anleggsarbeidene på den første entreprisen – Prosjektet er sist omtalt i Prop. 1 S (2012 – 2013). Storberget – startet i august 2012. Dagsone- og Prosjektet omfatter Bergen stasjon – Fløen og tunnelarbeidene er fordelt på fire entrepriser. Det Ulriken tunnel, som til sammen vil gi en betydelig er størst risiko knyttet til geologiske forhold i tun- økt kapasitet og mer fleksibel trafikkavvikling inn neler og grunnforhold i dagsonene. Prosjektet er og ut av Bergen. To spor gjennom Ulriken gir planlagt å være ferdig og tatt i bruk sommeren mulighet for økt frekvens for lokaltogtrafikken til/ 2018. Prosjektet har en kostnadsramme på 6 998 fra Bergen stasjon, samtidig som kapasiteten for mill. kr og en styringsramme på 6 507 mill. kr. godstrafikken også bedres. Prognostisert sluttkostnad er i henhold til sty- Det er lagt opp til at arbeidene på Bergen sta- ringsrammen. sjon-Fløen og Ulriken tunnel organiseres og gjen- Det foreslås 1 981 mill. kr til å videreføre pro- nomføres i sammenheng. Bakgrunnen for dette er sjektet i 2014. at det planlegges med samtidig utbygging av et 2013–2014 Prop. 1 S 143 Samferdselsdepartementet felles signal- og sikringsanlegg på hele streknin- 2011 var det gjennomført arbeider for om lag 55 gen. mill. kr. I 2014 foreslås 590 mill. kr til oppstart av Ulri- Jernbaneverket gjennomførte en ny usikker- ken tunnel og planlegging av Bergen stasjon- hetsanalyse i mai 2013 som indikerer en vesentlig Fløen. kostnadsøkning for prosjektet. I 2010 hadde prosjektet en kostnadsramme på 526 mill. kr og en styringsramme på 477 mill. kr. Jernbaneverket vil Vossebanen – Ulriken tunnel foreta en mer detaljert gjennomgang av tekniske Delprosjektet Ulriken tunnel har en total lengde løsninger og systemer før ny kostnads- og sty- på 10,6 km, hvorav om lag 8 km går i ny tunnel. ringsramme blir lagt fram. I det videre arbeidet vil Prosjektet omfatter driving av et nytt enkelt tun- Jernbaneverket også vurdere nærmere mulighe- nelløp gjennom Ulriken med nærføring til eksis- ten for å effektivisere tilgangen til anleggsområ- terende tunnel, ombygging av spor og stasjon på det og om det er mulig å stenge persontrafikken Arna, nye broer i Fløen og Ulriken, samt oppgra- over en lengre periode. Dette kan gi en mer effek- dering av eksisterende Ulriken tunnel. Dagens tiv gjennomføring av prosjektet og lavere kostna- tunnel har behov for oppgradering, bl.a. for å til- der. Samferdselsdepartementet vil komme tilbake fredsstille krav til rømming og brannsikkerhet. med forslag til kostnads- og styringsrammer for Det ble gjennomført en ekstern kvalitetssik- Bergen stasjon – Fløen etter denne gjennomgan- ring (KS2) av prosjektet høsten 2012. Kvalitetssik- gen. ringen har gitt et svært lite usikkerhetsspenn for kostnader, fordi geologien i Ulriken er godt kjent fra eksisterende tunnel. Basert på KS2 er kost- Modernisering og elektrifisering av Trønder- og nadsrammen for Ulriken tunnel satt til 3 157 mill. Meråkerbanen – Hell – Værnes kr og styringsrammen 3 003 mill. kr. I Nasjonal transportplan 2014 – 2023 er modernise- Forberedende arbeider startet høsten 2013. ring av Trønder- og Meråkerbanen omtalt. Moder- Jernbaneverket har vurdert tunnelboring som niseringen omfatter elektrifisering av de to alternativ til konvensjonell sprengning. Entrepri- banene og nytt dobbeltspor Hell – Værnes. Det er sen utlyses høsten 2013 og det vil i konkurranse- i Nasjonal transportplan avsatt om lag 3,9 mrd. kr grunnlaget åpnes for at entreprenør kan velge til prosjektet og 800 mill. kr i første fireårsperiode. ønsket drivemetode. Start av arbeidene er plan- Dobbeltsporet Hell – Værnes er også omtalt i lagt i begynnelsen av 2014. Nye Ulriken tunnel er Prop. 156 S (2012 – 2013) og i Prop. 1 S (2012 – planlagt å være ferdig og tas i bruk sommeren 2013). 2018. Oppgradering av eksisterende tunnel star- Dobbeltsporet Hell – Værnes omfatter byg- ter etter at togtrafikken er satt over på nye Ulriken ging av dobbeltspor fra Hell stasjon fram til Vær- tunnel. Denne oppgraderingen er planlagt å være nes holdeplass, inkl. utskifting av Stjørdalselva ferdig sommeren 2020. bru som er fra 1900. Dagens spor og bru tillater ikke høyere hastighet enn 40 km/t. Det nye dobbeltsporet vil øke hastigheten og kapasiteten på Vossebanen – Bergen stasjon – Fløen togframføringen på Trønderbanen. Prosjektet leg- Prosjektet dobbeltspor Bergen stasjon – Fløen ble ger også til rette for bedre utnyttelse av kapasite- midlertidig stanset i 2010 på grunn av Jernbane- ten i Gevingåsen tunnel som åpnet i 2011. Prosjek- verkets manglende kapasitet innenfor signalfaget, tet sees i sammenheng med ombyggingen av Vær- jf. Prop. 125 S (2009 – 2010), og det er sist omtalt i nes holdeplass, jf. omtale under programområdet Prop. 1 S (2012 – 2013). Prosjektet blir nå sett i «Stasjoner og knutepunkter». sammenheng med planleggingen og gjennomfø- Detaljplan med usikkerhetsanalyse er utarbei- ringen av Ulriken tunnel som anbefalt i KS2. det og reguleringsplan ventes godkjent i 2013. Fram til tidspunktet da prosjektet ble stanset, Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til ble det gjennomført planlegging og prosjektering, Stortinget med forslag til kostnadsramme når det forberedende byggearbeider, bygd ny teknisk foreligger godkjent reguleringsplan. Foreløpig bygning for signalanlegg og strømforsyning, bygd kostnadsramme fra detaljplan er 713 mill. kr, og nytt spor på deler av godsterminalen og lagt styringsrammen er anslått til 636 mill. kr. kabelkanaler for flytting av signal i eksisterende Det foreslås til sammen 154 mill. kr til Hell – Ulriken tunnel. De gjennomførte arbeidene vil Værnes i 2014. inngå i prosjektet når det videreføres. Fram til 144 Prop. 1 S 2013–2014 Samferdselsdepartementet

Dersom prosjektet startes opp tidlig i 2014, vil Det foreslås 158 mill. kr til å videreføre av pro- det etter foreliggende planer kunne tas i bruk i sjektet i 2014. 2018 og være ferdig i 2019. Planlegging og grunnerverv Østfoldbanen – ERTMS – erfaringsstrekning østre linje Det foreslås 120 mill. kr til planlegging og grun- Prosjektet er sist omtalt i Prop. 1 S (2012 – 2013). nerverv i 2014. Jernbaneverket bygger ut ERTMS/ETCS (European Rail Traffic Management System/ European Train Control System), sammen med InterCity-strategi sikringsanlegg og fjernstyring på Østfoldbanens Strategien for å utvikle togtilbudet på InterCity- østre linje som en erfaringsstrekning for ERTMS. strekningene er omtalt i Meld. St. 26 (2012 – 2013) Østfoldbanens østre linje er valgt som erfarings- Nasjonal transportplan 2014 – 2023. Samferdsels- strekning fordi den ikke er fjernstyrt og har et departementet har gitt Jernbaneverket i oppdrag enkelt trafikkmønster. ERTMS-erfaringsstreknin- å utarbeide en utbyggingsstrategi for InterCity- gen skal bl.a. brukes til å teste ut nye operasjo- strekningene, med sikte på at denne kan legges nelle regler for togframføring. Erfaringsstreknin- fram for Stortinget i forbindelse med statsbudsjet- gen vil vise hvilke konsekvenser ERTMS/ETCS tet for 2015. Strategien vil bli et underlagsdoku- vil få for Jernbaneverket og togselskapene. Hele ment for kommende nasjonale transportplaner, og erfaringsstrekningen planlegges tatt i bruk i 2015. skal rulleres hvert fjerde år. Samtidig som ERTMS og fjernstyring bygges Utbyggingsstrategien skal legge til grunn at ut, må det gjennomføres oppgraderinger av stasjo- prosjektene/strekningene skal bygges innenfra nene og vegsikringsanlegg på strekningen. Dette og utover. En slik tilnærming vil gi tilbudsforbe- er omtalt under «Stasjoner og knutepunkter». dringer til flest mulig reisende, samtidig som rei- ERTMS, fjernstyringen og oppgraderingene av setidsreduksjonene kommer alle de reisende på stasjonene innebærer en betydelig modernisering strekningene til gode. Strekninger med høyest av Østfoldbanens østre linje. nytte skal bygges først, samtidig som hensynet til Jernbaneverket inngikk i november 2011 kon- effektiv planlegging og utbygging ivaretas. Strate- trakt med leverandør for ERTMS og sikringsan- gien skal sikre samordning med andre store infra- legg på erfaringsstrekningen. Anlegget er nå strukturtiltak, der dette er naturlig. under prosjektering. Første etappe, strekningen Utbyggingsstrategien skal legge vekt på lokale Rakkestad-Sarpsborg, blir installert og satt i drift i planer for by- og tettstedsutviklingen som bygger 2013. opp under miljøvennlige transportløsninger. Dette ERTMS-erfaringsstrekningen har en kost- gjelder både fortetting av boliger og arbeidsplas- nadsramme på 678 mill. kr og en styringsramme ser, men også legge til rette for øvrig kollektiv- på 633 mill. kr. Rammene inkluderer Jernbane- transport, sykling og gange nær knutepunktene. verkets utgifter til planlegging, prosjektering, Full effekt av utbyggingen av InterCity-strek- utarbeidelse av nye trafikkregler og kravspesifika- ningene vil kreve innsats fra andre aktører, som sjoner for implementering av elektroniske sik- f. eks. lokale myndigheter og togselskaper. Jern- ringsanlegg. Nye trafikkregler og kravspesifika- baneverket skal derfor involvere relevante aktører sjoner vil få anvendelse utover erfaringsstreknin- som kan bidra i arbeidet med utbyggingsstrate- gen når ERTMS bygges ut andre steder. gien. Dette gjelder særlig togselskapene, og NSB Det er knyttet usikkerhet til å ta i bruk spesielt, med hensyn til investeringer i materiell, ERTMS signal- og sikringsanlegg siden dette er arbeid med ruteplaner og mindre tiltak innenfor den første installasjonen i Norge. Videre er det programområder som er nødvendig for å realisere usikkerhet til gjennomføringen av nødvendige sta- forbedringene i togtilbudet. sjonstiltak på østre linje og til koordinering og Dobbeltspor Sandbukta – Moss – Såstad er installasjon av utrustning ombord i togene som sist omtalt i Prop. 1 S (2012 – 2013), og omfatter skal trafikkere østre linje med ERTMS. Jernbane- bygging av omkring 10 km med nytt dobbeltspor verket har et nært samarbeid med Statens jernba- og ny stasjon i Moss. Prosjektet er viktig for byut- netilsyn om godkjenningsprosessene. NSB AS og viklingen i Moss. Nytt dobbeltspor er i stor grad Jernbaneverket har opprettet et felles prosjekt for planlagt bygd i tunnel. Dette frigjør arealer i å samarbeide om nødvendig utrustning av togma- dagens jernbanetrase og reduserer både jernba- teriell for å betjene erfaringsstrekningen når den nens barrierevirkning i Moss og støyplager fra settes i drift. togtrafikken. Sandbukta – Moss – Såstad vil bidra 2013–2014 Prop. 1 S 145 Samferdselsdepartementet til å ta ut nytten av utbyggingen av Follobanen. arbeides både hos leverandør og i Jernbaneverket Tiltaket er en del av InterCity-utbyggingen. med å løse de oppståtte utfordringer. Samferdsels- departementet vil om nødvendig komme tilbake Programområder til Stortinget dersom forsinkelsen påvirker grunn- ruteendringen i desember 2014. Programområde Bedre togtilbud i Østlandsområdet – Nye tiltak i 2014 er bl.a. godstiltak Holmen ny grunnrutemodell (ved Drammen), ombygging av Steinberg stasjon Prosjektet er sist omtalt i Prop. 1 S (2012 – 2013). (med tilgrensende tiltak), bygging av hensettings- Det foreslås 1 270 mill. kr til programområdet i kapasitet i Lodalen og tiltak på Sundland. Dette er 2014. tiltak som i hovedsak er planlagt å bli ferdig i 2014 Det nye dobbeltsporet mellom Lysaker og med sluttarbeider i 2015. NSBs utløsning av Asker (Vestkorridoren) og dobbeltsporparseller opsjon på ytterligere 16 togsett, i tillegg til de 50 på Vestfoldbanen gir sammen med NSBs innkjøp som ble bestilt i 2008, medfører behov for å bygge av 66 nye togsett et grunnlag for betydelige forbe- hensettingsspor i Lodalen og Mysen. Sistnevnte dringer i rutetilbudet på Østlandet. For å kunne inngår i stasjonstiltak østre linje – ERTMS. gjennomføre denne omleggingen er det nødven- Nedenfor redegjøres det for de større tilta- dig å gjennomføre en rekke tiltak i infrastruktu- kene innenfor området. ren. Dette omfatter bl.a. tiltak for å kunne optimali- sere togproduksjonen, som hensetting og vending Skien hensetting av tog, forsterking av strømforsyningen for tog- Prosjektet er sist omtalt i Prop. 1 S (2012 – 2013) framføring, tilpassing av plattformer for nye tog og var opprinnelig planlagt ferdig i desember og kapasitetsøkende tiltak mellom Oslo S og Lysa- 2015. Jernbaneverket må vurdere det totale behovet ker. Infrastrukturtiltakene må samordnes med for hensettingskapasitet i Skienområdet nærmere, innfasingen av nytt togmateriell og tidspunktet for herunder behovet knyttet til intercity-utbyggin- å innføre ny grunnrute på Østlandet. Flere av tilta- gen. Prosjektet utsettes til etter 2017. Behovet for kene konkurrerer om de samme kritiske og hensettingskapasitet som følge av ny grunnrute knappe ressursene innen planlegging og jernba- løses ved å benytte dagens kapasitet på Borge- nefag, spesielt innen godkjenningsfunksjoner for stad. Inntil videre går prosjektet ut av programom- signalfag. De fleste infrastrukturtiltakene er pro- rådet for bedre togtilbud i Østlandsområdet. sjekter som skal gjennomføres på eller nær trafikkert infrastruktur, noe som er svært utfordrende. Det totale volumet av prosjekter, samordning Sundland, sikkerhetstiltak og behovet for rask planlegging og gjennomføring Det er gjennomført en risikoanalyse for innføring utgjør en stor risiko for framdrift, plankvalitet, pro- av ruteplan i 2014 og effekt av avbøtende tiltak. sjektomfang og prosjektkostnader. Prosjektene er Denne analysen har avdekt behov for flere forbe- gjennomgått og kvalitetssikret. Det har vært nød- dringstiltak på Sundland skifteområde. vendig å justere omfang og kostnadsanslag for Skifteområdet har i dag to sikringsanlegg. Det flere av dem. I tillegg har noen prosjekter blitt er store utfordringer knyttet til betjening, drift, utsatt/ikke prioritert, og noen nye prosjekter har vedlikehold og utvidelser av disse. Ett av de eksis- blitt etablert. Framdriften er meget stram, men de terende sikringsanleggene blir bygd om. I tillegg viktigste milepælene ble nådd som planlagt for å gjøres flere ulike signaltekniske oppgraderinger implementere nye tog og ruteplan i desember som til sammen bedrer sikkerheten og driftssitua- 2012. For å gjennomføre den nye grunnrute- sjonen. Dette er flere enkelttiltak samlet i en felles modellen som planlagt i desember 2014, pågår portefølje. Kostnadsoverslaget for tiltakene sum- arbeidet med resten av prosjektene, slik at de kan merer seg opp til 61 mill. kr. bli ferdige i 2014. Høvik stasjon er det største pro- Detaljplanlegging av de ulike tiltakene pågår. sjektet. Enkelte tiltak er utført i 2013 og resten planlegges Mest kritisk for gjennomføring av grunnrute- å være ferdig før ruteendring i desember 2014. endringen i desember 2014 er pågående arbeid Det er gjennomført tiltak for å redusere risikoen med godkjenning av det nye signalanlegget som for prosjektet totalt sett, men det er risiko for skal benyttes på Høvik, jf. prosjektomtalen av omfangsendringer i prosjekter som krever ombyg- Sandnes – Stavanger. Jernbaneverkets leverandør ging i eldre sikringsanlegg. har i september 2013 meldt om forsinkelse og tek- Det foreslås 48 mill. kr til å videreføre prosjek- niske utfordringer knyttet til leveransen. Det tet i 2014. 146 Prop. 1 S 2013–2014 Samferdselsdepartementet

spor med 220 m lange sideplattformer og støy- Eidsvoll hensetting og Eidsvoll vendespor, fase 2 skjermingstiltak. På sørsiden av stasjonen anleg- Prosjektene er delt inn i to faser. Eidsvoll vende- ges sykkelparkering, innfartsparkering og plass spor og hensetting er sist omtalt i Prop. 1 S (2012 – for av- og påstigning. 2013). Prosjektet skal øke kapasiteten for henset- Drammenbanen er stengt for togtrafikk mel- ting av flere og lengre tog på Eidsvoll. Eidsvoll lom Stabekk og Sandvika fra april 2013 til novem- hensetting ble tatt i bruk desember 2012 og er fer- ber 2014. I tillegg blir strekningen Lysaker-Sta- dig i 2013. bekk stengt fra 15. juni 2014. All togtrafikk mel- Fase 2 av prosjektet omfatter bygging av midt- lom Lysaker og Sandvika vil i stengningsperioden stilt vendespor på Eidsvoll stasjon og tilkobling til bli kjørt via den nye Bærumstunnelen. Hovedar- Dovrebanen. Prosjektet er sist omtalt i Prop. 156 S beidene er planlagt ferdig til ny ruteplan i desem- (2012 – 2013). ber 2014. Etterarbeidene avsluttes i 2015. Jernbaneverket må flytte og forlenge eksis- Jernbaneverket samarbeider med Statens veg- terende vendespor lenger nord for å gi plass til å vesen og Bærum kommune. Dette innebærer at vende doble togsett. Stasjonen utvides med ett Statens vegvesen utbedrer rampe, vegbru og nytt spor til fire gjennomgående spor, hvorav ett kryss, og Bærum kommune gjennomfører tiltak blir et gjennomgående spor for godstog fra som gjelder vann og avløp i området. Både Statens Hovedbanen til Dovrebanen. vegvesen og Bærum kommune har vært involvert Delen av anlegget som er knyttet til avvikling i prosjekteringsfasen og skal også bidra i byggele- av ny grunnrute, planlegges tatt i bruk i desember delsen. Jernbaneverket har koordinert prosjekte- 2014. Øvrige arbeider er ferdige i 2015. Fase 2 har ringen og fungerer som byggherre for alle tiltak. en kostnadsramme på 342 mill. kr og en styrings- Fordeling av roller, ansvar og kostnader reguleres ramme på 289 mill. kr. i egne avtaler mellom partene. Det foreslås 142 mill. kr til å videreføre pro- Prosjektet har nå en kostnadsramme på 683 sjektet i 2014. mill. kr og en styringsramme på 628 mill. kr. Ram- mene er justert for en omfangsøkning ved at utskifting av signalanlegget på hele strekningen Kongsvinger hensetting fra Lysaker til Sandvika nå inngår i prosjektet. Prosjektet er sist omtalt i Prop. 1 S (2012 – 2013). Dette gir samme type signalanlegg på hele strek- Ved innføring av ny grunnrutemodell og innfa- ningen og medfører betydelige fordeler for drift sing av NSBs nye tog skal flere og lengre togsett og vedlikehold av strekningen. føres til Kongsvinger som endestasjon. For hen- Risikoen i prosjektet er hovedsakelig knyttet setting og klargjøring av togsettene skal det eta- til framdrift og tidspunkt for godkjenning av signa- bleres en driftsbanegård ved Kongsvinger stasjon. lanlegg og innføring av akseltellere på streknin- Det er utarbeidet detaljplan for prosjektet ut gen, jf. at leverandøren av sikringsanlegg har fra revidert planløsning. Den sikrer nødvendige meldt om forsinkelser. Ferdigstillelsen er avhen- arealer for hensetting og driftsbanegård for nye gig av at samme type signalanlegg blir godkjent tog og omfatter ny atkomst til området utenom på strekningen Sandnes-Stavanger. Norsenga tømmerterminal. Byggearbeidet startet Det foreslås 297 mill. kr til å videreføre pro- våren 2013 og er planlagt ferdig i løpet av 2013. sjektet i 2014. Prosjektet har en kostnadsramme på 141 mill. kr og en styringsramme på 129 mill. kr. Det foreslås 38 mill. kr til å sluttføre prosjektet Stabekk stasjon, undergang i 2014. Undergangen på Stabekk stasjon ble stengt i 2013 etter gjennomført tilstandskontroll. Det er van- ninntrenging i kulverten og bæreevnen er for Høvik vendespor og hensetting svak. Jernbaneverket vurderer om eksisterende Prosjektet er sist omtalt i Prop. 1 S (2012 – 2013). kulvert kan oppgraderes eller om det må bygges Det er behov for et vende- og hensettingsan- ny kulvert. I tillegg vil det bli montert heis for å legg vest for Lysaker for å betjene tog som har gjøre holdeplassen mer tilgjengelig. Tiltaket gjen- endepunkt på Lysaker/Stabekk. Prosjektet omfat- nomføres i 2014, slik at det kan tas i bruk ved inn- ter i hovedsak å rive eksisterende stasjonsbyg- føring av ny grunnrute. ning og gangbru, bygge tre midtstilte spor for Det foreslås 55 mill. kr til prosjektet i 2014. vending og hensetting av tog, to gjennomgående 2013–2014 Prop. 1 S 147 Samferdselsdepartementet

Steinberg stasjon ble stengt i forbindelse med Lillestrøm hensetting innføringen av ny grunnrute i 2012. Prosjektet vil Prosjektet er sist omtalt Prop. 1 S (2012 – 2013). legge til rette for at stasjonen kan gjenåpnes for Det omfatter bygging av ny driftsbanegård trafikk i desember 2014. Stasjonsprosjektet omfat- med ett sporområde som skal benyttes av NSB, og ter bygging av to nye plattformer, overgangsbru ett som skal benyttes av Jernbaneverket. Alle og sikkerhetstiltak på planoverganger på Stein- eksisterende spor på området rives og erstattes berg. I tillegg er det nødvendig å gjennomføre til- med nye. Prosjektet er planlagt ferdig i 2014. Kost- tak i spor og sikringsanlegg i Hokksund for å få en nadsrammen er på 299 mill. kr og styringsrammer effektiv togkryssing på stasjonen, samt fjerne men på 274 mill. kr. en planovergang i Rødgata ved Gullskogen stasjon Det foreslås 143 mill. kr til å videreføre pro- i Drammen. Hensikten med de to sistnevnte tilta- sjektet i 2014. kene er å unngå at tiden det tar å stoppe på Stein- berg, påvirker avviklingen av den nye ruteplanen og reisetiden på strekningen. Jernbaneverket vil Oslo S – Lysaker – kapasitetsøkende tiltak gjennomføre en trafikksimulering av den detal- Prosjektet er sist omtalt i Prop. 156 S (2012 – 2013) jerte ruteplanen for å sikre at løsningene er og Prop. 1 S (2012 – 2013). robuste. For å kunne øke antall tog gjennom Oslotun- Prosjektet planlegges gjennomført med sikte nelen vil det bli gjort en optimalisering av plasse- på ruteendring i desember 2014, og tiltakene fer- ringen av lyssignaler mv. og enkelte endringer i digstilles i 2015. I sum er kostnadene for tiltakene sporplanen på strekningen Oslo S – Lysaker. Pro- på Steinberg, Hokksund og Rødgata foreløpig sjektet inneholder bl.a. grensesnitt for sikringsan- beregnet til om lag 200 mill. kr. leggene på stasjonene Lysaker og Skøyen og Det foreslås 130 mill. kr til prosjektet i 2014. fjernstyringen av disse. Det tas i bruk variable hastighetssignaler, og sporplanen på Skøyen endres for å øke kapasiteten og forbedre kvalite- Lodalen hensettingsspor ten på infrastrukturen (spor). Prosjektet startet i Lodalen hensettingsspor er et nytt tiltak som er 2012 og er nødvendig for å gjennomføre ny grunn- resultat av at NSB har bestilt ytterligere 16 nye rutemodell. Endringene kan tas i bruk i desember togsett, i tillegg til de 50 som er bestilt tidligere. 2014 og ferdigstilles i begynnelsen av 2015. Pro- Behovet for hensettingskapasitet i Osloområdet sjektet har en kostnadsramme på 92 mill. kr og en øker i 2014 i takt med leveringen av de nye togset- styringsramme på 81 mill. kr. tene. Prosjektet omfatter bygging av tre henset- Det foreslås 32 mill. kr til å videreføre prosjek- tingsplasser for å øke hensettingskapasiteten for tet i 2014. nye tog på Østfoldbanen. Jernbaneverket arbeider med detaljplanen som ventes fullført i løpet av 2013. Det er usikkerhet knyttet til kostnadsesti- Ombygging av felles sikringsanlegg på matet og mulig ferdigstillelse som nå er planlagt i Gardermobanen midten av 2015, samtidig med at de siste nye tog- Prosjektene på Eidsvoll og Lillestrøm krever settene leveres. omprogrammering av felles sikringsanlegg på Det foreslås 39 mill. kr til prosjektet i 2014. Gardermobanen og nedre del av Hovedbanen. I Prop. 1 S (2012 – 2013) ble det redegjort for at arbeidet etableres som et eget prosjekt. Siste Holmen, kapasitet gods ombygging og omprogrammering er planlagt tatt i Ved innføring av ny grunnrute øker persontrafik- bruk i desember 2014. Framdriften i prosjektet er ken over Drammen stasjon. Dette vil redusere til- samkjørt med de øvrige prosjektene på samme gjengelig kapasitet for godstrafikken til Holmen strekning. Prosjektet har en kostnadsramme på og Brakerøya. Sammen med Drammen havn har 379 mill. kr og en styringsramme på 323 mill. kr. Jernbaneverket vurdert å bygge om Holmen, slik Det foreslås 126 mill. kr til å videreføre pro- at godstogene til/fra Holmen bruker kortere tid sjektet i 2014. ut og inn fra hovedspor. Endelig sporplan/ombyg- gingsbehov fastsettes i 2013 for videre planlegging og med mulig ferdigstillelse i 2014. Steinberg stasjon, plattformer Prosjektet er planlagt ferdig i desember 2014, Prosjektet er sist omtalt i Prop. 1 S (2012 – 2013) i men det er stor risiko for at det tar lengre tid. Kon- omtalen av stasjonsstrukturprosjektet. sekvensen er redusert godskapasitet til og fra 148 Prop. 1 S 2013–2014 Samferdselsdepartementet

Holmen/Brakerøya inntil tiltaket er gjennomført. Knapp kapasitet innenfor signalfag og anskaf- På grunnlag av en felles utredning med Drammen felse av sikringsanlegg har vært en risiko i pro- havn er tiltaket beregnet å koste om lag 200 mill. sjektgjennomføringen for flere av de kapasitetsø- kr. Jernbaneverket vil legge fram oppdaterte kost- kende tiltakene de siste årene, særlig for krys- nadsestimater, samt forslag til kostnads- og sty- singsspor. Jernbaneverkets nye rammeavtale for ringsramme for prosjektet, så snart detaljplanpro- nye sikringsanlegg og økt erfaring med moderne sessen er ferdig. sikringsanlegg vil gi økt tilgang til ressurser og Det foreslås 140 mill. kr for å videreføre arbei- redusere risikoen. det med prosjektet i 2014. I 2014 prioriteres bl.a. kapasitetsøkende tiltak på Ofotbanen, tiltak for å utbedre GSM-R-nettet, strømforsyningsanlegg, utbedre og operasjonali- Banestrømforsyning, nye tog sere kunde- og trafikkinformasjonssystemer og Prosjektet er sist omtalt i Prop. 1 S (2012 – 2013). økt overføringskapasitet i transmisjonsnettet. NSBs nye tog, ny grunnrute og økt trafikk Innenfor programområdet foreslås 13,5 mill. langs intercity-strekningen Skien – Lillehammer kr til støtteordningen for private sidespor mv. i medfører behov for å forsterke strømforsyningen 2014, se egen omtale av støtteordningen under for togframføring. Prosjektet omfatter kjøp av fire «Andre saker» og «Støtteordninger under Jernba- mobile omformere for nødvendig elektrisk kapasi- neverket». Innenfor støtteordningen settes det av tetsøkning, to i Oslo, en på Vestfoldbanen (Larvik) 8,5 mill. kr til støtte til å reetablere en flis- og tøm- og en på søndre del av Dovrebanen (Rudshøgda). merterminal på Kvam i Gudbrandsdalen, som et Tiltakene bidrar til økt kapasitet og økt driftsstabi- ledd i regjeringens tiltak for skog- og trenærin- litet på disse strekningene. gen. I tilknytning til støtteordningen er det en til- Prosjektet planlegges ferdig i 2014. De to før- sagnsfullmakt. På grunn av økt antall søknader ste omformerne (for Oslo) er planlagt å være i full om støtte, foreslås rammen for gamle og nye for- drift fra desember 2013. De to neste omformerne pliktelser økt fra 10 mill. kr i 2013 til 20 mill. kr i (for Larvik og Rudshøgda) er ferdig i midten av 2014, jf. forslag til romertallsvedtak. 2014, og avsluttende arbeider vil pågå i 2015. Løs- ningen er midlertidig. På lengre sikt planlegges det å bygge permanente omformerstasjoner i Dovrebanen – Vålåsjø kryssingsspor Oslo, Hamar og Porsgrunn (Solum). De mobile Prosjektet er sist omtalt i Prop. 1 S (2012 – 2013). omformerne vil da brukes til beredskap og ved Sammen med andre kryssingsspor på Dovreba- ombygging av eldre omformerstasjoner. Prosjek- nen vil prosjektet bidra til å øke kapasiteten for tet en kostnadsramme på 311 mill. kr og en sty- godstransport mellom Oslo og Trondheim. ringsramme på 292 mill. kr. Anleggsarbeidet startet sommeren 2010, og krys- Det foreslås 67 mill. kr til prosjektet i 2014. singssporet ble satt i drift juni 2013. Det settes av 2 mill. kr til å avslutte prosjektet i 2014.

Programområde Kapasitet Det foreslås avsatt 510,5 mill. kr til programområ- Tømmerterminaler det i 2014. Prosjektene er sist omtalt i Prop. 1 S (2012 – 2013) Programområdet omfatter mindre tiltak og og omfatter oppgradering av tømmerterminalene mellomstore prosjekter som skal øke kapasiteten på Koppang og Norsenga ved Kongsvinger sta- på det eksisterende jernbanenettet både for gods- sjon. Hensikten er å gi mer effektiv logistikk, og og persontransport. Det gjennomføres investerings- bedre sikkerhet ved terminalene. tiltak som bl.a. omfatter forlengelse av eksis- På Norsenga ble terminalen tatt i bruk i 2012. I terende og bygging av nye kryssingsspor, moder- 2013 er det utført kompletterende arbeider. Det nisering av driftsbanegårder og godsterminaler, vurderes å øke dimensjonerende aksellast på ter- tekniske tiltak i signalanlegg, bedret banestrøm- minalområdet som følge av bruk av større kjøre- forsyning, profilutvidelser (lasteprofiler for god- tøy. stransport), tiltak for økt lasteevne, tekniske tiltak For tømmerterminalen på Koppang har det i i telesystemer (GSM-R) og i IKT-systemer for kjø- 2013 pågått behovsavklaringer og arbeid med revegen. Det siste omfatter bl.a. trafikk- og publi- detaljplan. Arbeid med terminaler på Vestmo og kumsinformasjon, trafikkstyring, planlegging av Formofoss er ikke igangsatt i påvente av nytt sportilgang og videoovervåkning mv. plangrunnlag. 2013–2014 Prop. 1 S 149 Samferdselsdepartementet

Det settes av 25 mill. kr i 2014 til å videreutvikle tømmerterminalen på Norsenga. Ofotbanen – Narvikterminalen/Fagerneslinja Prosjektet er sist omtalt i Prop. 1 S (2012 – 2013). Northland Resources AB planlegger å starte Ofotbanen – kapasitetsøkende tiltak ny malmtransport fra 2013/2014. Det er inngått Prosjektene ble sist omtalt i Prop. 1 S (2012 – finansierings- og gjennomføringsavtale mellom 2013) og Prop. 149 S (2012 – 2013). Malmselska- Jernbaneverket og Northland Logistics AS. For å pene Luossavaara–Kiirunavaara AB (LKAB) og håndtere denne trafikken oppgraderes Fagernes- Northland Resources AB planlegger å øke volu- linja til 30 tonns aksellast, og det gjennomføres et met av malmtransport på Ofotbanen i perioden forsert vedlikehold. Det gjøres tilpasninger på 2013 – 2020. For å øke kapasiteten for malmtran- Narvik containerhavn som blir midlertidig utski- sporten forlenges to kryssingsspor på henholds- pingshavn for Northland Resources. vis Bjørnfjell og Rombak. Videre gjennomføres De planlagte tiltakene har en samlet kostnads- det tiltak for å forsterke strømforsyningen til tog- ramme på 463 mill. kr og en samlet styrings- framføringen (ny kraftledning og ny omformer). ramme på 408 mill. kr. Jernbaneverkets andel av kostnadene i prosjektet er 161 mill. kr. Det ble bevilget 100 mill. kr i 2012, jf. Prop. 111 S/Innst. Ofotbanen – Straumsnes kryssingsspor 375 S (2011 – 2012). Northland Resources forskut- Prosjektet er sist omtalt i Prop. 1 S (2009 – 2010). terer 61 mill. kr i henhold til framdrift, med tilba- Kryssingssporet ble bygd i perioden 2009 – 2011 i kebetaling i perioden 2020 – 2022. Northland henhold til forskutteringsavtale mellom LKAB/ Resources finansierer det resterende i form av MTAS (Malmtransport AS) og Jernbaneverket. anleggsbidrag i henhold til den inngåtte avtalen Forskutteringsavtalen forutsetter tilbakebetaling i med Jernbaneverket. 2014 og 2015, krone for krone og uten renter. Kostnaden utgjør om lag 81 mill. kr. Det settes i 2014 av 41 mill. kr til tilbakebeta- Ofotbanen – forsterket strømforsyning ling av forskutteringen. Den planlagte økningen i godstrafikken på Ofotba- nen medfører behov for å forsterke banestrømfor- syningen på strekningen. Det er derfor planlagt å Ofotbanen – Bjørnfjell og Rombak kryssingsspor skifte ut kraftledningen mellom Narvik og Bjørn- Prosjektene er sist omtalt i Prop. 149 S (2012 – fjell og anskaffe en midlertidig mobil omformer 2013). for kjørestrøm. For å kjøre flere lange malmtog på Ofotbanen Utskifting av kraftledningen mellom Narvik og er det nødvendig å gjennomføre kapasitetsøkende Bjørnfjell har en foreløpig kostnadsramme på 142 tiltak, herunder forlenge to kryssingsspor på mill. kr og styringsramme på 125 mill. kr. Dagens Bjørnfjell og Rombak. Jernbaneverket har utarbei- kraftledning har en estimert levetid til om lag det detaljplan for Bjørnfjell og hovedplan for Rom- 2015. Detaljplanlegging og forberedende arbeider bak, samt startet anleggsarbeidene. Målet er å startet i 2013, og anleggsarbeidene starter i 2014. sette i drift Bjørnfjell i 2014 og Rombak i 2015. Ny fjernledning er planlagt å kunne tas i bruk i Jernbaneverket har inngått avtale om anleggsbi- 2015. drag fra LKAB som finansierer deler av kryssings- For å dekke kapasitetsbehovet for kjørestrøm sporene (30 pst. fra LKAB), jf. Prop. 149 S (2012 – som følge av økt trafikk på Ofotbanen, planlegger 2013). Bjørnfjell kryssingsspor har en kostnads- Jernbaneverket å anskaffe en mobil statisk omfor- ramme på 314 mill. kr og en styringsramme på mer for midlertidig elektrisk kapasitetsøkning 271 mill. kr. For Rombak kryssingsspor er det inntil permanente omformerstasjoner bygges. gjennomført hovedplan med en foreløpig kost- Mobile omformere vil deretter bli brukt i bered- nadsramme på 323 mill. kr. Detaljplan/byggeplan skapssammenheng. Prosjektet har en foreløpig er under utarbeidelse. Det legges fram endelige kostnadsramme på 75 mill. kr og en styrings- kostnads- og styringsrammer når detaljplan fore- ramme på 70 mill. kr. ligger. I 2014 foreslås 114 mill. kr til å forsterke I 2014 foreslås det 153 mill. kr til å videreføre strømforsyningen på Ofotbanen. anleggsarbeidene på Bjørnfjell og planleggingen og oppstart av anleggsarbeidene på Rombak. 150 Prop. 1 S 2013–2014 Samferdselsdepartementet

anslått behov på om lag 120 mill. kr i perioden Oppgradering av GSM-R og telenettet 2014 – 2023, og med et årlig behov på 10 – 15 mill. Det pågår flere delprosjekter for å oppgradere kr. Jernbaneverkets telenett og GSM-R-systemet. Til- GSM-R – systemovervåkning: Delprosjektet takene bidrar til å sikre at disse systemene opp- omfatter videreutvikling av systemovervåkning og rettholder tilfredsstillende kapasitet, tilgjengelig- støttesystemene på operasjonssenter Marienborg. het og funksjonalitet, slik at jernbanens telenett Prosjektet gir bl.a. raskere lokalisering og retting fortsatt holder kravene til sikker togradio og kan av feil, og bedre statistikk og statusoversikt for brukes til moderne IKT-tjenester. Tiltakene bidrar hele telenettet. Dette bidrar til økt oppetid i tele- også til driftsstabiliteten i togtrafikken. Delpro- nettet og togtrafikken. I 2013 tar Jernbaneverket i sjektene omfatter utbedring av radiodekningen, bruk et nytt verktøy for radioplanlegging. Prosjek- redundant kjernenett, ny funksjonalitet og sys- tet har en styringsramme på 50 mill. kr og en kost- temovervåking. nadsramme på 57 mill. kr, og det forslås 2 mill. kr Til sammen foreslås det 88 mill. kr til GSM-R- til å avslutte prosjektet i 2014. prosjektene i 2014. GSM-R – Utbedring av radiodekning: Delpro- sjektet er sist omtalt i Prop. 1 S (2012 – 2013) og Programområde Stasjoner og knutepunkter omfatter nødvendige utbedringer i GSM-R-deknin- Det foreslås 558 mill. kr til programområdet i gen for å tilfredsstille kravene til nødkommunika- 2014. sjon mellom togleder og togpersonalet. For å Programområdet omfatter tiltak for å forbedre sikre dekningen i GSM-R-nettet og redusere pro- publikumsrettede fasiliteter på stasjoner og knute- blemer med forstyrrelser fra tilgrensende radio- punkter med vekt på sikkerhet, kundeinforma- nettverk, gjennomfører Jernbaneverket en vurde- sjon, universell utforming og tilgjengelighet for ring av nødvendige tiltak, herunder koordinering alle, innfartsparkering, samt samarbeidsprosjek- av tiltak med mobiloperatører, og oppgradering av ter med kommuner. eksisterende eller bygging av nye basestasjoner I 2014 prioriteres det å videreføre arbeidene på for GSM-R. Tverlandet og Værnes holdeplasser og Trond- GSM-R – Redundant kjernenett: Delprosjektet heim stasjon, samt oppfølging av utbyggingen av er sist omtalt i Prop. 156 S (2012 – 2013). GSM-R- stasjon på Gardermoen terminal T2 på Oslo luft- nettet er prosjektert og bygd for å overholde havn. strenge krav til oppetid (tilgjengelighet). For å Videre prioriteres å forlenge plattformer, sta- sikre tilgjengelighet og funksjonalitet ved utfall av sjonstiltak for ERTMS – erfaringsstrekning Øst- sentrale deler av nettet, er det nødvendig å eta- foldbanens østre linje og å videreføre tiltak knyttet blere en reserveløsning bestående av et såkalt til kundeinformasjon. «redundant» kjernenett med en alternativ drifts- sentral. Prosjektet er planlagt ferdig i 2016. Pro- sjektet har en kostnadsramme på 284 mill. kr og Tverlandet holdeplass en styringsramme på 271 mill. kr. Teknisk infra- Prosjektet omfatter etablering av en ny holdeplass struktur på den alternative driftssentralen er fer- med parkeringsareal på Tverlandet sørøst for dig og enkelte delsystemer er tatt i bruk. Det fore- Bodø. I 2013 er det gjennomført detaljprosjekte- slås 56 mill. kr til å videreføre prosjektet i 2014. ring, og det planlegges å inngå kontrakt med GSM-R – Ny funksjonalitet: Delprosjektet er entreprenør. Anleggsarbeidene skal etter planen sist omtalt i Prop. 1 S (2012 – 2013). Det omfatter være ferdig i løpet av 2014. Holdeplassen planleg- oppgradering av GSM-R-nettets funksjonalitet ges tatt i bruk fra ruteomleggingen i desember (bl.a. i togledersystemet), økt kapasitet for nye 2014. brukere, økt robusthet, samt tilpassing til oppda- Det foreslås 10 mill. kr til prosjektet i 2014. terte internasjonale standarder. Prosjektet har en direkte effekt på GSM-R nettets oppetid/tilgjengelighet og påvirker både sikkerhet og punktlighet i Trondheim stasjon – byggetrinn 1 togframføringen. De sentrale systemene oppgra- Prosjektet er sist omtalt i Prop. 1 S (2012 – 2013). deres gradvis med sikte på en sikker og kostnads- Det omfatter nye atkomster til plattformene på effektiv overgang til neste generasjons togradio- stasjonen, heving av plattformer og nye plattform- system som Jernbaneverket forventer blir basert tak. Prosjektet er første trinn i en større utvikling på 4G mobilteknologi (LTE). Prosjektet vil pågå i av Trondheim stasjon som bl.a. omfatter ny tverr- hele GSM-R-nettets levetid og har et foreløpig forbindelse over stasjonsområdet til Brattøra. 2013–2014 Prop. 1 S 151 Samferdselsdepartementet

Byggetrinn 1 ble startet i 2012 og er planlagt fer- 2009 – 2019. Denne dispensasjonen er nå opphe- dig i 2014. Kostnadsrammen for prosjektet er 281 vet. Jernbaneverket samarbeider med togoperatø- mill. kr og styringsrammen 251 mill. kr. rene om en ny strategi for nødvendig tilpasning Det foreslås 51 mill. kr til å sluttføre bygge- mellom infrastruktur, stasjoner, holdeplasser og trinn 1 på Trondheim stasjon i 2014. togmateriell. Dette strategiarbeidet erstatter tidligere plan for utbedring av resterende plattformer. I 2013 er plattformforlengelse på Stanghelle, Værnes holdeplass Vaksdal og Bulken stasjoner ferdig og tatt i bruk. I Prosjektet ble sist omtalt i Prop. 156 S (2012 – tillegg er avsluttende og kompletterende arbeider 2013). Hensikten med prosjektet er å forbedre gjennomført på alle stasjonene som ble tatt i bruk atkomsten for togreisende til og fra Trondheim i forbindelse med ruteomleggingen i desember lufthavn, Værnes, og for å kunne ivareta vekst i 2012 og stasjoner hvor fristen for tiltak var i 2012. antall reisende til og fra flyplassen. Prosjektet er På Kongsvingerbanen planlegges det å legge til samordnet og bygges i sammenheng med Avinors rette for å kjøre doble togsett, og det gjennomfø- ombygging av terminalen og utbyggingen av fly- res tiltak på Fetsund og Nerdrum. plassen, samt etableringen av det nye dobbeltspo- Det foreslås 65 mill. kr til plattformforlen- ret Hell-Værnes. gelser i 2014. Bygging av prosjektet startet høsten 2013, og tas i bruk i løpet av 2014. Kostnadsrammen er etter utarbeidet detaljplan, 89 mill. kr og styrings- Stasjonstiltak Østfoldbanenes Østre linje – ERTMS/ rammen 81,4 mill. kr. fjernstyring Det foreslås 29 mill. kr til prosjektet i 2014. Prosjektet er tidligere omtalt i Prop. 1 S (2012 – 2013) og i Prop. 156 S (2012 – 2013). I forbindelse med erfaringsstrekning for Gardermoen terminal T2, jernbanestasjon ERTMS/ETCS på Østfoldbanens østre linje er det Prosjektet er sist omtalt i Prop. 1 S (2012 – 2013). nødvendig å gjennomføre tiltak for å utbedre For å møte ventet utvikling i flytrafikken utvi- atkomster og plattformer på stasjonene Kråkstad, des kapasiteten på Oslo lufthavn, Gardermoen i to Tomter, Spydeberg, Askim og Mysen, for å ivareta trinn. Første trinn omfatter bl.a. bygging av ny fly- sikkerheten til publikum når strekningen blir terminal (T2) med ny ankomst/avgangshall vest fjernstyrt og stasjonene blir ubetjente. Dette er i og ny pir nordøst for Gardermoen jernbanesta- utgangspunktet selvstendige tiltak som planleg- sjon. Dette innebærer at også jernbanestasjonen ges og gjennomføres under programområdet sta- må bygges om. Jernbaneverket og Oslo Lufthavn sjoner og knutepunktutvikling, men flere av tilta- AS har inngått avtale som regulerer ombyggingen kene må samordnes med utbyggingen av ERTMS- og tilpasningene som skal foretas. erfaringsstrekningen på østre linje. Samferdselsdepartementet arbeider med å Prosjektet omfatter ombyggingsarbeider på de avklare nærmere finansiering av de avtalte tilta- fem stasjonene med bl.a. nye tekniske hus, fjer- kene. Finansiering og kostnadsdeling mellom Avi- ning av midtplattformer, plattformforlengelser og nor AS/Oslo Lufthavn AS og Jernbaneverket vil nye plattformer for spor 2. Dessuten vil det bli bli lagt fram etter at dette er nærmere avklart. Sta- gjort noen mindre endringer på sporplanen og en sjonsdelen planlegges med byggestart i andre generell oppgradering av gammelt spor. Planover- halvår 2014 og er planlagt tatt i bruk i 2016. gangene som er en del av de tilhørende stasjons- Det foreslås 46 mill. kr til prosjektet i 2014. områdene, blir rehabilitert med nye vegsikringsanlegg. Detaljplanleggingen av tiltakene er utført, og det er satt en kostnadsramme på 584 mill. kr og Plattformforlengelser en styringsramme på 499 mill. kr. De fleste sta- Prosjektet er sist omtalt i Prop. 1 S (2012 – 2013). sjonstiltakene må gjennomføres i 2014, og banen Jernbaneinfrastrukturforskriften stiller krav til stenges i åtte uker sommeren 2014. at av-/påstigning for persontog skal skje til/fra Det foreslås 317 mill. kr til å videreføre pro- plattform. Enten skal lengden på plattformer sam- sjektet i 2014. svare med togets lengde, eller så skal det være innført tiltak slik at av- og påstigning utenfor plattform hindres. Jernbaneverket har hatt dispensa- Kundeinformasjon sjon fra Statens jernbanetilsyn, med krav om å Prosjektet er sist omtalt i Prop. 1 S (2012 – 2013). gjennomføre tiltak på 140 plattformer i perioden 152 Prop. 1 S 2013–2014 Samferdselsdepartementet

Nytt kundeinformasjonsutstyr omfatter instal- gene (fjernstyring og togdeteksjon mv.). Dette lering eller oppgradering av høyttaleranlegg, gjelder bl.a. Rørosbanen og Gjøvik stasjon hvor monitorer, anvisere og ur. Tiltakene prioriteres fristen for å utbedre tiltak er i 2014 og Arendalsba- etter antall reisende på de enkelte stasjonene. nen med frist første kvartal 2015. Jernbaneverket Parallelt oppgraderes eller installeres også nød- planlegger og gjennomfører nødvendige tiltak i vendig strømforsyning og kommunikasjonsutstyr 2014 og 2015. på stasjoner. Pågående arbeid med å innføre ATC-krys- Målet er å gi publikum/passasjerene relevant, singsbarrierer videreføres. Dette skal forhindre at oppdatert og universelt utformet informasjon om tog som kjører ut fra en stasjon skal komme i togtilbudet og trafikkavviklingen og dermed bidra samme spor som tog som kjører inn til stasjonen. til bedre kundetilfredshet og mer effektiv trafikk- ATC-kryssingsbarriere skal installeres på 33 sta- avvikling. På stasjoner med høy trafikk vises tog- sjoner. Arbeidet med kryssingsbarrierer med full- sammensettingen på skjermene. Dette bidrar til stendig hastighetsovervåkning (F-ATC) på strek- mer effektiv av-/påstigning, mer effektive sta- ningen Asker – Drammen – Gulskogen ble påbe- sjonsopphold, reduserte forsinkelser og dermed gynt i 2012 og videreføres i 2014, og F-ATC på bedre driftsstabilitet i togtrafikken. strekningen Oslo S – Strømmen – Lillestrøm Ved utgangen av 2013 skal 122 av landets 338 påbegynnes i 2014. stasjoner og holdeplasser, hovedsakelig i Inter- cityområdet, være ferdigbygd med kundeinformasjon. Kostnaden for disse 122 stasjonene er 228 Sikring og sanering av planoverganger mill. kr. Jernbaneverket har utarbeidet en revidert Det var ved utgangen av 2012 om lag 3 700 plan- hovedplan for de resterende stasjonene. 136 sta- overganger på Jernbaneverkets nett, og det plan- sjoner er prioritert i perioden 2014 – 2017. Den legges rundt 200 tiltak (sikring eller sanering) i reviderte hovedplanen omfatter digitale løsninger 2013. for å tilfredsstille krav til universell utforming av Antall planoverganger er mer enn halvert de informasjon. siste 50 årene ved sanering av planoverganger Det foreslås 10 mill. kr til videreføring av pågå- eller nedlegging av banestrekninger. De siste 10 ende tiltak. årene er om lag 850 planoverganger fjernet. Ulyk- ker på planoverganger er en viktig årsak til døds- fall i forbindelse med jernbanedriften. For ytterli- Programområde Sikkerhet og miljø gere å kunne redusere risiko for ulykker ved plan- Det foreslås 350 mill. kr til programområdet Sik- overganger planlegges det i 2014 flere forskjellige kerhet og miljø i 2014, hvorav 115 mill. kr til tiltak, f.eks. etablere planskilte kryssinger (kul- brannsikring i Oslotunnelen. verter og bruer), sikring/varsling, vegomleg- Programområdet omfatter tiltak i kjørevegen ging/utbedring av veg-geometri, holdningsska- for å opprettholde/bedre sikkerheten og miljøet pende arbeid m.m. Sanering eller sikring av alle rundt eksisterende infrastruktur. I programområ- planoverganger som er i daglig bruk prioriteres. det inngår tekniske tiltak og barrierer mot Ved etablering av de mer kostbare løsningene til- menneskelige feilhandlinger, rassikring, sikring streber Jernbaneverket kostnadsdeling med og sanering av planoverganger, tunnelsikkerhet eierne av vegen, dvs. Statens vegvesen, fylkes- og miljøtiltak. Alle jernbanestrekninger analyse- kommuner og kommuner. res for å identifisere risikoforhold og prioritere tiltak. En samlet vurdering av risikobildet tilsier å prioritere tiltak for å forebygge ulykker på plan- Rassikring overganger, tiltak for å forhindre sammenstøt mel- Klimaendringer har ført til mer flom og flere ras. lom tog, tiltak for rassikring mv. Målet er at alle til- Dette kan gi økt risiko for ulykker og gir proble- tak skal bidra til å opprettholde eller forbedre sik- mer for punktlighet og regularitet i togtrafikken. kerhetsnivået. Tiltak på eksisterende jernbanenett for å møte klimaendringer omfatter rassikring i form av profilutvidelser, sikring mot steinsprang, flom og løs- Teknisk trafikksikkerhet masserelaterte skred, drenering, stabilisering av Tiltakene omfatter i hovedsak tiltak for å oppfylle linjen m.m. Videre styrkes overvåking og inspek- myndighetskrav, bl.a. i togframføringsforskriften. sjon av terrenget langs banestrekningene og Jernbaneverket har dispensasjon fra Statens jern- arbeidet med å sette opp flere værstasjoner. banetilsyn for flere tiltak knyttet til signalanleg- 2013–2014 Prop. 1 S 153 Samferdselsdepartementet

Jernbaneverket samarbeider med Statens veg- i 2012. Oslo brann- og redningsetat har fattet ved- vesen, Norges vassdrags- og energidirektorat og tak om pålegg om tiltak som må være gjennom- Meteorologisk institutt om tiltak og utvikling av ført innen 31. desember 2013. Disse tiltakene er: varslingstjenester. Situasjonen krever økt innsats – Etablere røykventilasjon i tunnelen for å gjøre jernbanenettet mer robust. Målene – Etablere brannvannforsyning i tunnelen med rassikringstiltakene er å redusere risikoen – Utarbeide kost-/nytteanalyse og framdriftsplan for ulykker i rasutsatte områder og forstyrrelser i for å legge til rette for rømning i spor (fast togtrafikken. underlag i stedet for pukk) – Utarbeide kost-/nytteanalyse og framdriftsplan for å etablere nye rømningsveger (Elisenberg Tunnelsikkerhet stasjon) Tiltakene innfor tunnelsikkerhet er i hovedsak en – Utarbeide kost-/nytteanalyse og framdriftsplan følge av Jernbaneverkets kartlegginger, risikovur- for å oppgradere informasjons- og ledesys- deringer og forskriftskrav, og omfatter tiltak for temer. selvevakuering (f.eks. nødlys og skilting), tiltak for assistert evakuering (f.eks. rømningsutgan- I Prop. 149 S (2012 – 2013) ble samlet kostnads- ger) og ulykkesforebyggende tiltak (sikring av anslag for alle tiltakene opplyst å være 336 mill. kr, kritiske konstruksjoner). Se egen omtale av og det ble bevilget 206 mill. kr, jf. Innst. 470 S brannsikring i Oslotunnelen. (2012 – 2013). Videre ble det i 2012 bevilget 60 mill. kr, jf. Prop. 111 S/Innst. 375 S (2011 – 2012). Jernbaneverket har gjennomført usikker- Miljøtiltak hetsanalyse for prosjektet med en anbefalt kost- Viktige tiltak for å ivareta Jernbaneverkets miljø- nadsramme på 470 mill. kr og en styringsramme ansvar er å rydde gammel forurensning og avfall, på 400 mill. kr. samt fjerne kilder til forurensning. Andre viktige Kostnadsøkningen er i hovedsak knyttet til at tiltak er å oppgradere tekniske fasiliteter og arbeidene med brannvann har blitt mer krevende anlegg i tråd med nye forskriftskrav og beste prak- enn først antatt. I tillegg er arbeidene med kabel- sis innen miljøområdet. anlegg blitt mer omfattende. Det foreslås 115 mill. Jernbaneverkets handlingsplan mot dyrepå- kr til å avslutte prosjektet i 2014. kjørsler med tog omfatter vurderinger av aktuelle tiltak mot påkjørsler av ulike dyrearter på de mest utsatte banestrekningene. Det viktigste tiltaket Tiltak i Osloområdet – prosjekt – Stor Oslo mot dyrepåkjørsler, vegetasjonsrydding langs tog- Prosjektet er sist omtalt i Prop. 1 S (2012 – 2013) linjene, dekkes innenfor vedlikehold på post 23. og omfatter fornyelse av kritisk jernbaneinfra- Samferdselsdepartementet har bedt Statens veg- struktur i Osloområdet for å oppnå en god og påli- vesen og Jernbaneverket om å opprette et tverrs- telig trafikkavvikling. Alle fornyelsesarbeidene på ektorielt råd mot dyrepåkjørsler. Rådet skal bestå strekningen Lysaker – Etterstad som krever len- av samferdsels-, naturforvaltnings-, og dyrehelse- gre stopp i togtrafikken, ble ferdig i 2012. De myndigheter og andre aktuelle aktører. Rådet skal resterende arbeidene på denne strekningen blir bidra til å koordinere arbeidet med å redusere ferdig i 2013. Tidspunktet for å sette i drift aksel- antall påkjørsler av hjortevilt, sau og tamrein på tellere er utsatt til etter 2014. Hovedplaner for å veg og bane. Rådet skal fokusere på forebyggende utvide prosjektet til Asker, Spikkestad og Lille- arbeid gjennom å koordinere forebyggende tiltak strøm ble påbegynt i 2010 og var ferdig i 2012. på et mer overordnet nivå og spre kunnskap om Detaljplanlegging på strekningene Lysaker – tiltak mot dyrepåkjørsler. Sandvika og Etterstad – Lillestrøm har pågått i 2013. Prosjektet omfatter fornyelse av eksisterende Brannsikringstiltak i Oslotunnelen infrastruktur i området med størst trafikkbelast- Prosjektet er sist omtalt i Prop. 149 S (2012 – 2013) ning. Det er derfor svært krevende å gjennomføre og Prop. 1 S (2012 – 2013). arbeidene med minst mulig ulempe for trafikkav- Ved branntilsyn i Oslotunnelen i 2011 fikk viklingen. Prosjektet har en kostnadsramme på Jernbaneverket pålegg om å oppgradere brann- 2 150 mill. kr. Midler til disse fornyelsene har sikkerheten i tunnelen. Jernbaneverket gjennom- fram til nå blitt budsjettert på post 30 Investerin- førte en risikoanalyse i 2012 hvor nødvendige til- ger i linjen. Videreføring av fornyingsarbeidet vil tak ble identifisert. Arbeidet med tiltakene startet bli ført på post 23 Drift og vedlikehold. 154 Prop. 1 S 2013–2014 Samferdselsdepartementet

Det foreslås 243 mill. kr i 2014 til å følge opp nelen og Ski stasjon. Tunnelen planlegges bygd inngåtte kontraktforpliktelser. med to separate løp. Denne løsningen gir bedre tilgjengelighet for effektivt vedlikehold, bedre sikkerhet og høy driftsstabilitet. Østfoldbanens trasé Post 31 Nytt dobbeltspor Oslo–Ski mellom tunnelen og Ski stasjon planlegges lagt Det foreslås bevilget 1 349 mill. kr på post 31 i om for å redusere det totale arealbeslaget gjen- 2014, hvorav 1 220 mill. kr settes av til prosjekt- nom kulturlandskapet nord for Ski stasjon. Av ering, grunnerverv og forberedende anleggsar- hensyn til godstrafikken, både i bygge- og driftsfa- beider av dobbeltsporet, og 129 mill. kr til å bygge sen, planlegges en forbindelse mellom Østfoldba- hensettingskapasitet ved Ski stasjon i forbindelse nen og Follobanen nord for Ski stasjon. I tillegg med innføring av nytt og bedre togtilbud i Øst- inngår en omlegging av Østfoldbanens trasé mel- landsområdet. lom Bekkelaget og Oslo S. Prosjektet omfatter også en ombygging av Ski stasjon fra tre spor til plattform og ett forbikjør- Ski hensetting ingsspor, til seks spor til plattform, ny undergang Prosjektet er sist omtalt i Prop. 1 S (2012 – 2013). med oppgang til alle plattformer, en ny vegbro Byggestart var i mai 2012. Første hovedfase av Ski som krysser over jernbanen, samt nye tekniske hensetting følger plan om å være ferdig i desem- bygg. For å legge til rette for økt antall reisende ber 2014. Prosjektet gjennomføres for å kunne fra Ski stasjon skal parkeringskapasiteten utvides sette i verk bedre togtilbud i Østlandsområdet, og med en ny og større innfartsparkering. Et nytt er en del av tiltakene for innfasing av nye tog og utvidet parkeringsanlegg for tog bygges ut som et ny grunnrute. Prosjektet har en kostnadsramme eget delprosjekt i forkant av Follobanen. på 562 mill. kr og styringsramme på 492 mill. kr. I hovedplanen beregnet Jernbaneverket en foreløpig kostnadsramme på 21,2 mrd. 2010-kr og en styringsramme 18,1 mrd. 2010-kr. Omregnet til Planleggingen og oppstart av Oslo–Ski 2014-kr er foreløpig kostnadsramme om lag 24,7 Prosjektet er sist omtalt i Prop. 1 S (2012 – 2013). mrd. kr, og styringsrammen er om lag 21,1 mrd. Nytt dobbeltspor Oslo – Ski (Follobanen) er kr. Reguleringsplaner for Oppegård og Ski ble en viktig forutsetning for å utvikle av et bedre tog- vedtatt i 2012, mens reguleringsplanen for Oslo tilbud til Oslo sør, søndre Akershus og Østfold. ble godkjent i august 2013. Ekstern kvalitetssik- Det er også en forutsetning for å kunne satse på ring (KS2) startet opp i september 2013 etter at økt godstrafikk på bane fra Sverige og Europa. det forelå godkjente reguleringsplaner for hele Follobanen vil bidra til et kapasitetssterkt og strekningen Oslo S – Ski. Dette er senere enn tid- effektivt kollektivtrafikksystem i Oslo-regionen. ligere planlagt. Regjeringen vil komme tilbake Med Follobanen vil strategien med fire spor med forslag til kostnadsramme for prosjektet når innenfor det sentrale Osloområdet på de viktigste ekstern kvalitetssikring er ferdig, før prosjektet delene av de tre hovedkorridorene kunne fullfø- starter opp. res. Follobanen vil kunne bli ett av de største pro- I 2013 er det gjennomført planlegging og for- sjekter som gjennomføres i Norge i perioden beredende arbeider for innføringen av Follobanen 2014 – 2020. til Oslo S. Foreslått bevilgning i 2014 vil bli brukt Prosjektet omfatter bygging av om lag 22 km til videre prosjektering, forberedende arbeider og nytt dobbeltspor mellom Oslo S og Ski stasjon eventuell anleggsstart. Med forutsetning om Stor- med innføring av Follobanen til Oslo S. Streknin- tingets godkjenning av kostnadsramme planleg- gen består av innføring til Oslo S, en 19,5 km lang ges det anleggsstart i 2014. Prosjektet ventes nå å tunnel og en dagstrekning på 1,5 km mellom tun- være ferdig i 2021. 2013–2014 Prop. 1 S 155 Samferdselsdepartementet

Kap. 4350 Jernbaneverket

(i 1 000 kr) Saldert Regnskap budsjett Forslag Post Betegnelse 2012 2013 2014 01 Kjørevegsavgift 31 422 28 300 33 800 02 Salg av utstyr og tjenester mv. 244 284 247 100 255 800 06 Videresalg av elektrisitet til togdrift 191 615 281 200 291 000 07 Betaling for bruk av Gardermobanen 88 408 98 000 112 400 15 Refusjon arbeidsmarkedstiltak 53 16 Refusjon av foreldrepenger 15 968 17 Refusjon lærlinger 180 18 Refusjon av sykepenger 33 863 37 Anleggsbidrag 129 915 Sum kap. 4350 735 708 654 600 693 000

det i 2014 er forventet økt trafikk av tunge malm- Post 01 Kjørevegsavgift tog på Ofotbanen. Det foreslås at post 01 Kjørevegsavgift, budsjette- Merinntektsfullmakten på posten foreslås res med 33,8 mill. kr i 2014. videreført, jf. forslag til romertallsvedtak. Fra og med 2007 ble kjørevegsavgiften for ordinær vognlast inntil 25 tonn aksellast fjernet som en prøveordning. Tiltaket ble gjort for å sti- Post 02 Salg av utstyr og tjenester mv. mulere til økt godstransport på jernbane. Kjøre- Posten omfatter salg av utstyr og tjenester til vegsavgiften ble sist gjennomgått i forbindelse eksterne aktører. Til dette påløper det utgifter med framlegget av St.meld. nr. 46 (1999 – 2000) over kap. 1350, post 23 Drift og vedlikehold. Det Nasjonal transportplan 2002 – 2011. I Prop. 1 S foreslås å budsjettere med 255,8 mill. kr på post 02 (2011 – 2012) varslet Samferdselsdepartementet Salg av utstyr og tjenester mv. i 2014 som er en en ny vurdering av grunnlaget for kjørevegsavgif- videreføring av nivået fra 2013. ten. Merinntektsfullmakten på posten foreslås For å beregne en optimal kjørevegsavgift for videreført, jf. forslag til romertallsvedtak. bruk av jernbanenettet utførte Jernbaneverket høsten 2012 og våren 2013 en analyse basert på marginalkostnaden av vedlikehold på infrastruk- Post 06 Videresalg av elektrisitet til togdrift turen. Det er lagt ned betydelig tid til å framskaffe Posten har motpost i Jernbaneverkets innkjøp av og kvalitetssikre både kostnads- og trafikkdata, elektrisitet til togdrift som føres på kap. 1350, post samt data som skiller de ulike banestrekningene 23 Drift og vedlikehold. Inntekten er avhengig av fra hverandre. trafikkvolumet og prisen på elektrisk kraft. På Jernbaneverkets analyser vil være et viktig grunn av store variasjoner i strømprisen er ansla- innspill i vurderingene om prisingen av bruk av get usikkert. Det budsjetteres med 291,0 mill. kr infrastrukturen. Med bakgrunn i gjennomførte på post 06 Videresalg av elektrisitet til togdrift. beregninger legges det opp til at kjørevegsavgif- Merinntektsfullmakten på posten foreslås ten i 2014 for godstog med tillatt aksellast over 25 videreført, jf. forslag til romertallsvedtak. tonn settes til 3,25 øre pr. brutto tonnkilometer. Kjørevegsavgiften øker med om lag 3,8 pst. fra 2013 til 2014, mens det budsjetteres med en inn- Post 07 Betaling for bruk av Gardermobanen tektsøkning på om lag 19,4 pst. Dette skyldes at Det budsjetteres med 112,4 mill. kr i betaling for bruk av Gardermobanen i 2014. Dette er en 156 Prop. 1 S 2013–2014 Samferdselsdepartementet

økning på 14,7 pst. fra 2013. Det vises til omtale i Gardermobanen tar hensyn til forventet trafikkøk- kap. 1350, post 25 Drift og vedlikehold Gardermo- ning fra 2013 til 2014. banen. Foreslåtte avgifter for betaling for bruk av Merinntektsfullmakten på posten foreslås videreført, jf. forslag til romertallsvedtak.

Tabell 3.31 Brukeravgifter for Gardermobanen i 2014

Avgiftssats Avgiftssats i 2013 i 2014 Kjørevegsavgift for Gardermobanen 17,50 19,60 kr pr. togkm. Avgift for prioriterte stasjonstjenester Oslo S Flytogterminalen 116,10 130,00 kr pr. togbevegelse Lillestrøm 19,50 21,90 kr pr. togbevegelse Gardermoen 77,50 86,80 kr pr. togbevegelse

Kap. 1351 Persontransport med tog

(i 1 000 kr) Saldert Regnskap budsjett Forslag Post Betegnelse 2012 2013 2014 70 Kjøp av persontransport med tog, kan overføres 2 529 816 2 921 300 3 047 000 Sum kap. 1351 2 529 816 2 921 300 3 047 000

juni 2006-juni 2016. Departementet må innen juni Post 70 Kjøp av persontransport med tog 2014 ta stilling til om opsjonen på å forlenge avta- Det foreslås bevilget 3 047 mill. kr til statlig kjøp len med inntil to år skal utløses. av persontransport med tog. Dette er en økning Samferdselsdepartementet inngikk i desem- på om lag 125,7 mill. kr eller 4,3 pst. fra saldert ber 2011 en trafikkavtale med NSB AS for perio- budsjett 2013. Økningen har i hovedsak sammen- den 2012 – 2017. Avtalen har en samlet ramme på heng med Samferdselsdepartementets trafikkav- 15,4 mrd. kr, jf. Prop. 1 S (2011 – 2012). Avtalen er tale med NSB for perioden 2012 – 2017, herunder en nettokontrakt, og staten betaler et vederlag innføring av ny grunnrutemodell fra desember basert på en prognose for differansen mellom sel- 2014 og innfasing av nytt togmateriell. Videre inn- skapets inntekter og utgifter. Dette innebærer at går kompensasjon for økt CO2-avgift. NSB har risikoen for utviklingen av inntekter og Foreslått bevilgning for 2014 skal dekke togtil- utgifter, og må selv dekke den faktiske differan- budet som tilbys av NSB AS (om lag 2 946 mill. sen mellom inntekter (trafikkinntekter og veder- kr), samt øvrige togtjenester som staten kjøper på lag) og utgifter. Kontraktsformen skal sikre at sel- henholdsvis Bratsbergbanen (om lag 17 mill. kr), skapet har incentiver til å drive forretningsmessig Gjøvikbanen (om lag 74 mill. kr), Ofotbanen (om og stimulere til økte trafikkinntekter. I løpet av lag 6 mill. kr) og strekningen Oslo-Karlstad-Stock- høsten 2013/våren 2014 skal departementet og holm (om lag 4 mill. kr). Trafikkavtalen mellom NSB AS drøfte innfasingen av de siste 16 togset- Samferdselsdepartementet og NSB AS regulerer tene av type 75, med sikte på å utarbeide en end- all persontrafikk som selskapet tilbyr, med unntak ring av trafikkavtalen. av dagtog på Bergensbanen og Dovrebanen, som- Departementet har i samarbeid med Trafik- mertrafikken på Flåmsbanen og «cruisetrafikken» verket i Sverige inngått trafikkavtale med SJ AB på Raumabanen. om å videreføre togtilbudet mellom Oslo S og Samferdselsdepartementets trafikkavtale med Stockholm C med to daglige avganger i hver ret- NSB Gjøvikbanen AS ble inngått sommeren 2005, ning for perioden desember 2012-desember 2017. etter konkurranse. Avtalen gjelder for perioden I tillegg er det inngått en medfinansieringsavtale 2013–2014 Prop. 1 S 157 Samferdselsdepartementet med Hedmark fylkeskommune og Värmlandstra- Det er knyttet noe usikkerhet til kjøpsbelø- fik AB om tre daglige avganger i hver retning pene i de forskjellige avtalene. Årsaken er bl.a. mandag til fredag mellom Karlstad og Oslo S, med knyttet til prisreguleringer og bonusordninger i bytte av tog til NSBs timeavganger mellom Kongs- avtalene. vinger og Oslo. Avtalen gjelder fra desember 2012 Totalt ble det gjennomført om lag 52 mill. togtil desember 2018. Videre har Samferdselsdepar- reiser med de togtilbudene staten kjøpte i 2012. tementet i samarbeid med Trafikverket inngått Fordelingen går fram av tabell 3.32. Grenseover- trafikkavtale med SJ Norrlandståg AB om person- skridende trafikk er ikke inkludert på grunn av transport på Ofotbanen fra juni 2013 til desember manglende statistikkgrunnlag. 2018. Togtilbudet innebærer to daglige avganger hver vei mellom Narvik via Kiruna til Stockholm.

Tabell 3.32 Reiser fordelt på togtilbud med statlig kjøp i 2012

Pst. av antall togreiser som har benyttet Pst. av offentlig kjøpt bevilgning togtransport Nærtrafikk rundt Oslo 47,5 72,6 Nærtrafikk rundt Bergen, Trondheim, Stavanger, Bodø 13,4 10,7 IC-trafikk, (Lillehammer – Oslo – Skien, Halden – Oslo) 17,2 11,7 Fjerntrafikk, regiontrafikk og matetrafikk 17,1 3,7 Nattog 4,7 1,2 Sum 100,0 100,0

NSB AS leverte i 2012 i henhold til krav om forsin- kelsestimer, levert setekapasitet og kundetilfreds- Bedre togtilbud i Østlandsområdet hetsindeksen (KTI). Dette er nærmere omtalt Samferdselsdepartementet, Jernbaneverket og foran under Tilstandsvurdering og hovedutfordrin- NSB AS har siden 2007 arbeidet for å kunne gi de ger. I avtalen med NSB Gjøvikbanen AS er det reisende et utvidet og bedret togtilbud på Østlan- inkludert en ordning for bonus og bøter. Bonus det gjennom omlegging til en ny grunnrute. Det kan oppnås dersom passasjerveksten har vært er lagt opp til at omleggingen kan gjennomføres høyere enn avtalt, og bøter påløper dersom leve- fullt ut fra desember 2014, men flere forbedringer randøren innstiller avganger. For 2012 fikk NSB ble gjennomført fra desember 2012. Om lag 85 Gjøvikbanen utbetalt 4,4 mill. kr, dette var opp- pst. av alle togreiser skjer i dag på Østlandet, og tjent bonus for økt antall reiser fratrukket bøter det er her jernbanen har sine største fortrinn. for innstilte avganger. Ruteomleggingen vil samlet sett gi forbedringer Samferdselsdepartementet inngikk 1. februar for de aller fleste av NSBs reisende i denne regio- 2013 avtale med Flytoget AS om konsesjon for å nen. utføre persontransport med tog som offentlig tje- Ny grunnrutemodell innebærer en omlegging neste for perioden 2013 – 2028. Avtalens formål er fra et uoversiktlig togtilbud med ujevn frekvens å formalisere Flytogets rettigheter og plikter knyt- og ulike linjestrukturer til et oversiktlig togtilbud tet til tilbringertransporten til Oslo lufthavn, Gar- med økt og jevn frekvens og bedre overgang til dermoen. Avtalen sikrer Flytoget en fortrinnsrett annen kollektivtransport. Dette rutetilbudet blir til jevn timinutters og tjueminutters frekvens til og langt enklere å forholde seg til for de reisende fra Oslo lufthavn. Det er ikke knyttet økonomisk med flere antall avganger som er jevnere fordelt vederlag til avtalen. Flytoget hadde i 2012 om lag 6 utover timen. mill. passasjerer. Første etappe av ny grunnrute ble iverksatt i desember 2012. I henhold til trafikkavtalen med NSB AS vil andre etappe av ny grunnrute iverkset- 158 Prop. 1 S 2013–2014 Samferdselsdepartementet tes desember 2014, da intercity-pendelen Skien – Lokaltog mellom Asker og Lillestrøm som stopper Lillehammer splittes i to pendler; Skien – Eidsvoll på alle stasjoner, får kvarters frekvens. I tillegg vil og Drammen – Lillehammer. Dette grepet inne- togene fra Moss og Ski forlenges fra Skøyen til bærer større robusthet for intercity-trafikken mel- Lysaker. lom Skien – Lillehammer, samt timefrekvens en Setekapasiteten i morgenrushet inn til Oslo vil lengre del av dagen lørdager og søndager. End- øke med om lag 35 pst. fra nordøst og om lag 24 ringen sikrer jevn timinutters frekvens på knute- pst. fra vest sammenliknet med tilbudet før punktene mellom Asker og Lillestrøm dvs. på sta- desember 2012. NSB AS har ved utgangen av sjonene Asker, Sandvika, Lysaker, Skøyen, Natio- august 2013 mottatt 42 av i alt 66 nye togsett. Det naltheatret, Oslo S og Lillestrøm. Drammen vil få siste togsettet er planlagt innfaset i mai 2015. en økning fra fire til fem tog i timen mot Oslo.

Kap. 1354 Statens jernbanetilsyn

(i 1 000 kr) Saldert Regnskap budsjett Forslag Post Betegnelse 2012 20131 2014 01 Driftsutgifter 59 061 58 700 59 600 21 Spesielle driftsutgifter – tilsyn med tau- og kabelbaner og tivoli og fornøyelsesparker 20 382 15 000 19 200 Sum kap. 1354 79 443 73 700 78 800 1 Ved behandlingen av Prop. 149 S/Innst. 470 S (2012 – 2013) ble bevilgningen på kap. 1354, post 21 økt med 3,7 mill. kr.

Det foreslås bevilget til sammen 78,8 mill. kr til under t-bane og sporveier) i tråd med målene for Statens jernbanetilsyn i 2014. Dette er en økning samferdselspolitikken. Videre er tilsynet mar- med 5,1 mill. kr eller 6,9 pst. fra saldert budsjett kedsovervåkingsorgan for jernbanesektoren og 2013. fører tilsyn med at aktørene har lik og ikke-diskri- Statens jernbanetilsyn er et forvaltningsorgan minerende tilgang til infrastrukturkapasitet og underlagt Samferdselsdepartementet, med unn- jernbanerelaterte tjenester. Tillsynet deltar aktivt i tak av tilsynet med tivoli og fornøyelsesparker internasjonalt arbeid innenfor jernbanesektoren, som er underlagt Kommunal- og regionaldeparte- og det fokuseres på områder med særlig betyd- mentet. Statens jernbanetilsyn er Samferdselsde- ning for norsk jernbane innenfor sikkerhet og har- partementets fagorgan og sakkyndig for kontroll monisering/standardisering. Arbeidet i det euro- og tilsyn med virksomhet underlagt jernbanelov- peiske jernbanebyrået ERA er sentralt for å iva- givningen og taubane- og tivolilovgivningen. Tilsy- reta norske interesser i utviklingen av EU/EØS- nets virksomhet finansieres over det ordinære regler på jernbaneområdet. Tilsynet håndhever statsbudsjettet, med unntak av tilsynet med tau- også forordningen om jernbanepassasjerrettighe- og kabelbaner og tivoli og fornøyelsesparker som ter i Norge. brukerfinansieres med gebyrer. Tilsynsvirksomheten viste at det er avvik og Statens jernbanetilsyn fører tilsyn med om lag svakheter ved sikkerhetsstyringen hos alle jern- 700 offentlige og private virksomheter. På jernba- banevirksomhetene som ble revidert eller obser- neområdet er det relativt få, men store virksomhe- vert i 2012. Tilsynet ga Jernbaneverket fornyet ter som er underlagt tilsyn. sikkerhetsgodkjenning som infrastrukturforval- Pr. 1. mars 2013 hadde Statens jernbanetilsyn ter fra 1. juli 2012. Oppfølgingen av sikkerhetssty- 61 tilsatte. ringen i Jernbaneverket vil kreve ressurser i tiden framover. Omfanget av saker knyttet til tillatelse til å ta i bruk rullende materiell og infrastruktur Post 01 Driftsutgifter har økt. Det foreslås bevilget 59,6 mill. kr. Hovedaktivitetene i 2014 vil være knyttet til til- Statens jernbanetilsyn skal være en pådriver syn med sikkerhet, regelverksutvikling, utste- for en sikker og samfunnsnyttig jernbane (her- delse av lisenser og tillatelser mv. 2013–2014 Prop. 1 S 159 Samferdselsdepartementet

tas til et statlig forvaltningsregime. På oppdrag fra Post 21 Spesielle driftsutgifter – tilsyn med Samferdselsdepartementet startet tilsynet i 2012 tau- og kabelbaner og tivoli og et prosjekt som vurderer framtidig tilsynsmetodikk, fornøyelsesparker regelverk, kompetanse og gebyrstruktur. Over- Det foreslås bevilget 19,2 mill. kr til tilsynet med føringen av Taubanetilsynet og Park- og tivolitilsy- tau- og kabelbaner og tivoli og fornøyelsesparker, net har krevd mye ressurser og gjennomgangen som er en økning på 4,2 mill. kr fra saldert bud- av regelverket og tilsynsmetodikken er noe forsin- sjett 2013. Det er budsjettert med 13 mill. kr i bruket. kerfinansiering, jf. kap. 4354, post 01 Gebyrer for Tilsynsvirksomheten innen taubane, tivoli og tilsyn med tau- og kabelbaner og tivoli og fornøyel- fornøyelsesparker har et betydelig rekrutterings- sesparker. Det er satt av om lag 6,2 mill. kr til utgif- behov da en stor andel av inspektørene nærmer ter til myndighetsoppgaver, omstilling og moder- seg pensjonsalder, og det tar tid å overføre kom- nisering av tilsynsvirksomheten. Dette er utgifter petanse fra erfarne medarbeidere til nyansatte. som ikke skal brukerfinansieres, jf. Finansdepar- Rekruttering må derfor skje tidligere enn vanlig tementets retningslinjer om gebyr- og avgiftsfinan- for å sikre en god kompetanseoverføring. siering av statlige myndighetshandlinger. Hovedaktivitetene i 2014 vil være knyttet til til- Statens jernbanetilsyn overtok tilsynsansvaret syn, regelverksutvikling, godkjenninger av innret- for tau- og kabelbaner og park- og tivolianlegg fra ninger til bruk i park- og tivolianlegg, samt drift- Det Norske Veritas 1. januar 2012. Tilsynet med stillatelser til tau- og kabelbaner. tau- og kabelbaner og tivoli og fornøyelsesparker Statens jernbanetilsyn vil i 2014 være vertskap gjelder relativt mange virksomheter. for den internasjonale taubanekonferansen Inter- En hovedutfordring for tilsynet er å moderni- national Conference of Technical Supervisory sere regelverket og tilsynsmetodikken og tilpasse Authorities (ITTAB). driften ved endring fra regimet i Det Norske Veri-

Kap. 4354 Statens jernbanetilsyn

(i 1 000 kr) Saldert Regnskap budsjett Forslag Post Betegnelse 2012 2013 2014 01 Gebyrer for tilsyn med tau- og kabelbaner og tivoli og fornøyelsesparker 16 304 15 000 13 000 16 Refusjon av foreldrepenger 434 18 Refusjon av sykepenger 345 Sum kap. 4354 17 083 15 000 13 000

internasjonalt arbeid mv. og er anslått til om lag Post 01 Gebyrer for tilsyn med tau- og 2,5 mill. kr i året. Det vises også til omtale i Prop. 1 kabelbaner og tivoli og fornøyelsesparker LS (2013 – 2014) Skatter, avgifter og toll 2014. I 2014 budsjetteres det med 13 mill. kr i gebyrinn- Videre er det i 2014 utgifter til omstilling og tekter for tilsynet med tau- og kabelbaner og tivoli modernisering av tilsynsvirksomheten som er og fornøyelsesparker. Dette er en reduksjon med anslått til om lag 3,7 mill. kr. Til sammen er 6,2 2 mill. kr eller 13,3 pst. sammenliknet med saldert mill. kr av utgiftene i 2014 til tilsynet med tau- og budsjett for 2013. kabelbaner og tivoli og fornøyelsesparker ikke Tilsynsvirksomheten på disse områdene bru- omfattet av gebyrfinansieringen. De konkrete kerfinansieres. Deler av arbeider har mer karak- gebyrsatsene for 2014 fastsettes i egen gebyrfor- ter av å være forvaltningsoppgaver enn direkte til- skrift. synsoppgaver. Dette omfatter regelverksutvikling, 160 Prop. 1 S 2013–2014 Samferdselsdepartementet

Kap. 5611 Aksjer i NSB AS

(i 1 000 kr) Saldert Regnskap budsjett Forslag Post Betegnelse 2012 2013 2014 85 Utbytte 176 000225 000 Sum kap. 5611 176 000 225 000

Gjeldende utbyttepolitikk for NSB AS innebærer På øvingssiden skal det planlegges for en forventning om 50 pst. utbytte av årsresultatet i sikringstiltak på de største jernbanestasjonene. konsernet etter skatt. For regnskapsåret 2012 ble Det blir tilrettelagt for fullskalaøvelser som vil det i tråd med gjeldende utbyttepolitikk, men bidra til å styrke samordning og samarbeid mel- begrenset av fri egenkapital, tatt ut et utbytte fra lom etater, fylkesmenn, kommuner, aktører innen NSB AS på 296 mill. kr, jf. Prop. 149 S/Innst. 470 S jernbanen og regionale og lokale nødetater. Jern- (2012 – 2013). Det ga et utbytte på om lag 40,6 pst. baneverket vil forbedre oppfølgingen av evalue- I Meld. St. 31 (2012 – 2013) om Verksemda til ringsrapporter etter øvelser. Dette vil gi bedre NSB AS la regjeringen opp til å holde fast ved evne og vilje til å klargjøre ansvar, etablere mål og dagens utbyttepolitikk med å ta ut 50 pst. utbytte treffe tiltak for å oppnå bedre resultater i et pålite- av konsernresultatet etter skatt. I 2014 foreslås lig transport- og kommunikasjonsnett. det budsjettert med et utbytte fra NSB AS på 225 mill. kr. Endelig utbytte fastsettes av selskapets generalforsamling i 2014. Opprettelse av et felles europeisk jernbaneområde Andre saker Direktiv 2012/34/EU ble vedtatt i EU høsten 2012, og skal være implementert i EU 16. juni Samfunnssikkerhet og beredskap 2015. Direktivet er en sammenslåing og omarbei- Jernbaneverket arbeider målrettet med å fore- ding av tre direktiver i jernbanepakke I med bygge uønskede hendelser og for å redusere kon- senere endringer. Disse er allerede implementert sekvensene dersom de likevel skulle oppstå. Pro- i norsk rett. Formålet med direktivet er å legge til sjektet NIFS (Naturfare, Infrastruktur, Flom og rette for et indre marked også på jernbaneområ- Skred) er et fellesprosjekt mellom Jernbanever- det, og skal medvirke til å øke konkurranseevnen ket, Norges vassdrags- og energidirektorat og Sta- for gods- og passasjertransporten på jernbanen i tens vegvesen. Et delprosjekt er beredskap og krise- Europa. Direktivet inneholder bl.a. bestemmelser håndtering som skal identifisere de overordnede om forsterking av rollen og uavhengigheten til (strategiske) områdene innen beredskap og krise- markedsovervåkingsorganet, mer gjennomsiktige håndtering som etatene før, under og etter hendel- adgangsvilkår for jernbanerelaterte tjenester, her- ser (ras, skred, flom) må/bør samarbeide om. under å lette adgangen til slike tjenester, samt Prosjektet skal tydeliggjøre roller og ansvar mel- bestemmelser om finansiering av infrastruktur. lom etatene og til øvrige aktører som kommune, politi, fylkeskommune og fylkesmann. Jernbaneverket deltar i Samferdselsdeparte- Jernbanepakke IV mentets prosjektgrupper om samfunnssikkerhet EU-kommisjonen la frem forslag til rettsakter på og beredskap, som SOROS (Strategisk overord- jernbaneområdet i begynnelsen av 2013, jernbane- net risiko- og sårbarhetsanalyse) og SOBGODS pakke IV. Pakken med rettsakter inneholder bl.a. (Sårbarhet og beredskap innen godstransport på forslag om å åpne for konkurranse for nasjonal veg, sjø og bane). Jernbaneverket arbeider målret- passasjertransport med jernbane og krav til obli- tet med forebyggende tiltak. I et samarbeidspro- gatorisk bruk av konkurranse ved inngåelse av sjekt mellom Trafikverket, Banedanmark og Jern- offentlige tjenestekjøpskontrakter. Videre inne- baneverket blir det prioritert sikringstiltak og holder pakken forslag om overføring av myndig- planverk for de største godsterminalene i Skandi- het fra de nasjonale sikkerhetsmyndighetene til navia. det europeiske jernbanebyrået ERA. Dette gjelder 2013–2014 Prop. 1 S 161 Samferdselsdepartementet bl.a. godkjenning av rullende materiell og sertifi- sering av jernbaneforetak. Rettsaktene er til Støtte til private sidespor mv. behandling i Rådet og EU-parlamentet. Samferdselsdepartementet har innført en støtte- ordning for virksomheter som vil bygge nye eller ta i bruk gamle sidespor på jernbanenettet. Ord- Tilskuddsordninger under Jernbaneverket ningen, som har til formål å få mer godstrafikk på Jernbaneverket forvalter tre tilskuddsordninger: jernbane, administreres av Jernbaneverket. I 2013 1) tilskudd til kulturminner og kulturvern, 2) proble det avsatt om lag 10 mill. kr til ordningen. Det sjektstøtte til historiske jernbaneformål fra Norsk er forutsatt at tilskudd utbetales etter at tiltakene Jernbanemuseum og 3) tilskudd til private side- er gjennomført, og det er derfor en tilsagnsfull- spor mm. makt knyttet til ordningen. Denne fullmakten foreslås økt fra 2014, jf. omtale under programom- råde Kapasitet og forslag til romertallsvedtak. Tilskudd til kulturminner og kulturvern Jernbaneverket forvalter kulturhistoriske eien- dommer og anlegg i jernbanesektoren basert på Overføring av gods fra veg til jernbane landsverneplaner. Jernbaneverket yter tilskudd til En av strategiene for å nå regjeringens mål om et kulturminner innenfor jernbanesektoren som effektivt og miljøvennlig transportsystem er å ikke lengre eies av staten. Dette gjelder primært overføre gods fra veg til bane. For å få et bedre tilskudd til vedlikehold av museumsbaner. Ord- grunnlag for å videreutvikle godstrategien, har ningen inngår i kap. 1350, post 23 Drift og vedlike- Samferdselsdepartementet satt i gang en analyse hold. som skal se nærmere på en effektiv og rasjonell Jernbaneverket har foreslått å frede seks transportmiddelfordeling, herunder hvordan målet baner for museal drift og gir årlig tilskudd til vern om mer overføring av gods fra veg til bane og sjø og vedlikehold av disse banene. Riksantikvaren kan oppnås. Det er lagt opp til at arbeidet avsluttes har i tillegg fredet Tinnosbanen, som forvaltes sommeren 2015. I Nasjonal transportplan 2014 – innenfor Jernbaneverkets ordinære drifts- og ved- 2023 legges det opp til en kapasitetsøkning for likeholdsbudsjett. Dessuten har Riksantikvaren godstransport på bane på mellom 20 og 50 pst. iverksatt fredningsprosesser for ytterligere to gjennom økt strekningskapasitet, økt terminalka- baner. Det er Numedalsbanen som forvaltes av pasitet, samt effektiv og konkurransenøytral ter- Jernbaneverket og har vært midlertidig fredet i minaldrift. flere år, og Rjukanbanen som forvaltes av en egen I tillegg arbeides det med forbedret driftsstabi- stiftelse. litet. I 2011, 2012 og 2013 har det vært flere store Jernbaneverket bruker om lag 15 mill. kr til driftsavbrudd som følge av ras, flom og utglidin- istandsetting og vedlikehold av museumsbanene i ger. Dette har ført til at enkelte banestrekninger 2013. Om lag 5 mill. kr av dette gis som tilskudd til tidvis har vært stengt, til dels over lengre perio- baner som Jernbaneverket ikke eier. der. Den dårlige driftsstabiliteten har gitt store I tillegg er Jernbaneverket i gang med et syste- negative konsekvenser for godstrafikken, både matisk arbeid for å vedlikeholde rallarvegene økonomisk, markedsmessig og for godsselskape- langs Bergensbanen og Ofotbanen. Forvaltnings- nes/jernbanens omdømme. planer for disse anleggene utarbeides, og det ytes Jernbaneverket vil aktivt involvere togselska- noe tilskudd til eksterne i denne forbindelse. pene og godsdistributører i arbeidet med å etablere midleritidige løsninger/aksjonskort for situasjoner hvor enkelte banestrekninger må stenges. Prosjektstøtten til historiske jernbaneformål Samferdselsdepartementet og Jernbaneverket vil Ordningen administreres av Jernbaneverket ved gjennomføre en felles analyse med sikte på å Norsk jernbanemuseum og er en støtte til muse- belyse forholdet mellom kapasitetsutnyttelsen av ale og antikvariske tiltak innenfor jernbanesekto- dagens jernbanenett i forhold til den kvalitet som ren og skal støtte opp om frivillig innsats for beva- kan forventes med hensyn til driftsstabilitet. ring av kulturminner i jernbanen. I 2013 ble det avsatt 1,1 mill. kr på museets budsjett til denne prosjektstøtten. Klimautfordringer En stor del av jernbanenettet i Norge følger de store dalførene langs elveløp. Jernbanetraseen krysser systematisk sidevassdragene og er derfor 162 Prop. 1 S 2013–2014 Samferdselsdepartementet svært utsatt for flom i disse. Gamle stikkrenner og sert regnskap har de senere årene særlig vært bruer er ikke dimensjonert for klimaendringene benyttet til intern styring i etaten, men også til de siste årene, med bl.a. mer intenst regnvær, ofte den interne rapporteringen. Det er et mål at på begrensede områder. Dette gjør at mindre og ledere og medarbeidere med resultatansvar skal mellomstore vassdrag raskt får en høy vannføring, kunne bruke det periodiserte regnskapet i den at vannet finner nye leier og samles opp på nye daglige styringen. Sammen med kontantregnska- plasser hvor infrastrukturen ikke er dimensjonert pet skal det periodiserte regnskapet gi god sty- for det. ringsinformasjon. Når sporet settes under vann, mister fyllinger bygd av leire og sand en betydelig del av bæreev- nen og stabiliteten. Trafikken må innstilles inntil Bemanning og kompetanseutvikling vannet har trukket seg tilbake og fyllingene har i Jernbaneverket tørket opp. Deretter må sporet ofte pakkes og jus- Det økte aktivitetsnivået og alderssammensetnin- teres i flere omganger før det er tilbake til bæreev- gen blant fagarbeidere i Jernbaneverket krever en nen og stabiliteten før flommen. spesiell innsats for å sikre nok og rett kompe- Jernbaneverket arbeider kontinuerlig med å tanse. Jernbaneverket har i 2012 og 2013 styrket kartlegge nye rasutsatte områder og iverksetter bemanningen innen flere fagområder. Dette vil tiltak for å forebygge faren for hendelser. Typiske også fortsette i 2014. Jernbaneverket hadde 3 825 tiltak er drenering langs spor, rensk og sikring av årsverk pr. 1. mars 2013. fjellskjæringer og tunneler, samt forsterkning og Basert på forventet pensjonsalder regner Jern- plastring av fyllinger. Det arbeides også med noen baneverket med at tallet på fagarbeidere som pen- større tiltak som å bygge rassikringer i form av sjoneres hvert år øker, fra rundt 55 i 2013 til rundt større voller, overbygg og fangkonstruksjoner. 80 i 2020. Det innebærer at arbeidet med å øke Der Jernbaneverket gjennomfører tiltak, endres utdanningen av fagarbeidere innen jernbanefa- dimensjoneringen av stikkrenner og kulverter for gene må intensiveres for å erstatte de som går av å ta høyde for klimaendringene og motvirke kon- med pensjon. Jernbaneverket har tatt inn 64 lær- sekvensene av flom og ras. linger i 2013 og har satt i gang et arbeid for å se En betydelig del av Jernbaneverkets innsats hvordan inntaket kan øke ytterligere i årene fram- gjelder overvåking, kontroll og beredskap for å over. unngå at det skal skje uønskede hendelser og Veksten i investeringene kan gi utfordringer i ulykker i togtrafikken. Jernbaneverket samarbei- rekrutteringen av flere typer kompetanse. Det er i der med Meteorologisk institutt som lager meteo- dag sterk konkurranse om, og begrenset tilgang grammer og prognoser tilpasset Jernbaneverkets på kapasitet og kompetanse både innen planleg- behov. På bakgrunn av prognosene, lokal strek- ging, prosjektering og prosjektledelse. I tillegg må ningskunnskap og lokale observasjoner iverkset- Jernbaneverket videreutvikle sin rolle som bygg- ter Jernbaneverket et gradert beredskapssystem herre. med økt befaring og kontroller, redusert hastighet Jernbaneverket har igangsatt mange tiltak for og stenging av banestrekninger ved behov. å møte aktivitetsveksten. Det er etablert utdannin- ger på universitet og høgskoler. Videre arbeides det med å sikre kompetanse for å kunne møte Periodisert regnskap i Jernbaneverket overgangen til ny teknologi. Jernbaneverket vil i Jernbaneverkets interne regnskap føres etter peri- løpet av 2013 revidere sin kompetansestrategi og odiseringsprinsippet og de statlige regnskapsstan- vurdere nye tiltak både innen utdanning og dardene SRS. Det periodiserte regnskapet er et rekruttering. vedlegg til Jernbaneverkets årsrapport. Periodi- 2013–2014 Prop. 1 S 163 Samferdselsdepartementet

Programområde 22 Post og telekommunikasjoner Programkategori 22.10 Post og telekommunikasjoner

Oversikt over budsjettforslaget Utgifter under programkategori 22.10 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr) Saldert Regnskap budsjett Forslag Pst. endr. Kap. Betegnelse 2012 2013 2014 13/14 1370 Posttjenester 179 000 353 000 320 000 -9,3 1380 Post- og teletilsynet 192 602 202 300 281 600 39,2 Sum kategori 22.10 371 602 555 300 601 600 8,3

Inntekter under programkategori 22.10 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr) Saldert Regnskap budsjett Forslag Pst. endr. Kap. Betegnelse 2012 2013 2014 13/14 4380 Post- og teletilsynet 161 193 164 400 162 700 -1,0 5618 Aksjer i Posten Norge AS 276 000 217 000 188 000 -13,4 Sum kategori 22.10 437 193 381 400 350 700 -8,0

Regjeringen vil legge til rette for et likeverdig til- som foreslås bevilget med 50 mill. kr, og at bevilg- bud av grunnleggende posttjenester og elektro- ningen til tilskuddsordningen for telesikkerhet og niske kommunikasjonstjenester av høy kvalitet og beredskap økes med 31 mill. kr. til rimelige priser over hele landet. Det er foreslått å budsjettere med et utbytte Samferdselsdepartementets virkemidler på fra Posten Norge AS på 188 mill. kr i 2014. post- og teleområdet omfatter rettslig regulering, etatsstyring av Post- og teletilsynet, eierstyring av Posten Norge AS og kjøp av post- og banktjenes- Hovedutfordringer og tilstandsvurdering ter. Det legges til rette for et likeverdig tilbud av Til post og telekommunikasjoner samlet er det grunnleggende og trygge posttjenester og elek- foreslått bevilget 601,6 mill. kr, en økning på 46,3 troniske kommunikasjonstjenester over hele lan- mill. kr eller 8,3 pst. fra saldert budsjett 2013. det, bl.a. gjennom lover, forskrifter, en konsesjon Til kjøp av post- og banktjenester foreslås 320 for Posten Norge AS’ samfunnspålagte oppgaver mill. kr. og en avtale med Telenor ASA om å levere grunn- For Post- og teletilsynet foreslås det bevilget i leggende elektroniske kommunikasjonstjenester. alt 281,6 mill.kr, en økning på 79,3 mill. kr eller Posten Norge AS har enerett til å formidle luk- 39,2 pst. fra saldert budsjett 2013. Endringen gjel- kede brev under 50 g. Post- og teletilsynet ivaretar der en ny tilskuddsordning til bredbåndutbygging viktige tilsynsfunksjoner i markedene for post og 164 Prop. 1 S 2013–2014 Samferdselsdepartementet elektronisk kommunikasjon. Tilsynsoppgavene tid. Departementet vil i sin eierstyring av selska- omfatter bl.a. å kontrollere kvaliteten på tjenes- pet fortsatt følge utviklingen i den utenlandske tene, sikkerheten i nett og tjenester og å sikre delen av virksomheten. Satsingen i Norden skal konkurranse i de delene av markedet der det er støtte opp under selskapets samfunnspålagte opp- åpnet for dette. Konkurransen sikres bl.a. ved å gaver. stille krav til tilbydere av elektronisk kommunika- En hovedutfordring for departementet som sjon som har sterk markedsstilling. regulatør og som forvalter av statens eierskap i Posttjenestene er en viktig del av infrastruktu- Posten er å legge til rette for å opprettholde og ren for å sikre bosetting og næringsliv over hele videreutvikle rimelige, effektive og framtidsret- landet. Det overordnede målet på postområdet er tede posttjenester av høy kvalitet og å sikre et like- å sikre et landsdekkende formidlingstilbud av verdig tilbud av leveringspliktige tjenester over leveringspliktige posttjenester til rimelig pris og hele landet. med høy kvalitet. Målet blir i dag i all hovedsak EUs tredje postdirektiv trådte i kraft 1. januar fulgt opp gjennom egen regulering av sektoren, 2011 og innebærer at eneretten på postområdet krav i konsesjonen til Posten, bruk av eneretts- ble opphevet i alle 27 medlemsland senest fra 1. overskuddet til å dekke ulønnsomme leverings- januar 2013. For å sikre postsektoren og kunde- pliktige tjenester og statlig kjøp av slike tjenester. nes stilling i Norge vedtok regjeringen i 2011 å Gjennom Postens konsesjon fastsettes de sam- reservere seg mot innlemmingen av dette direkti- funnspålagte oppgavene Posten har. Det stilles i vet i EØS-avtalen. Regjeringen mener at direktivet dag krav til 6-dagers omdeling av post, at Posten ikke er egnet til å styrke tilbudet av posttjenester i Norge er til stede i alle landets kommuner og til Norge på grunn av norske geografiske og demo- kvaliteten på posttjenestene. Tilbudet fungerer i grafiske forhold. Regjeringen ønsker å opprett- all hovedsak tilfredsstillende, men det er enkelte holde den nasjonale eneretten for omdeling av regionale variasjoner. brev under 50 g. Regjeringen har meddelt EU- Det primære målet med statens eierskap i Pos- kommisjonen at Norge ikke vil innlemme direkti- ten er knyttet til selskapets samfunnsoppdrag. vet i EØS-avtalen. Samtidig skal selskapet også sikre en god forvalt- Markedet for elektronisk kommunikasjon er i ning av statens verdier og en god industriell utvik- kontinuerlig utvikling og sterkt preget av teknolo- ling av selskapet. Dette innebærer at det i tillegg giske, markedsmessige og bruksmessige til sektorpolitiske mål også ligger forretningsmes- endringer. Sikre elektroniske kommunikasjonstje- sige mål til grunn for statens eierskap. Posten skal nester av høy kvalitet er nødvendige og forventes drive lønnsomt og må derfor søke effektive løsnin- i dagens samfunn. Totalomsetningen for det nor- ger. ske ekommarkedet var 31,5 mrd. kr i 2012. I store Markedene som Posten opererer i, er i kraftig deler av markedet er det fortsatt behov for regule- endring. Posten står derfor stadig overfor nye ring for å legge til rette for bærekraftig konkur- utfordringer og behov for omstilling. Overgang ranse og for sikre, gode, rimelige og framtidsret- fra brev til elektroniske kommunikasjonsløsnin- tede tjenester. Post- og teletilsynet følger opp mar- ger fører til at brevmengden stadig reduseres. Det kedsreguleringen gjennom analyser og vedtak i ventes fortsatt volumnedgang og prispress innen- de relevante markedene og gjennom en effektiv for tradisjonell post, samtidig som det blir vanske- og hensiktsmessig forvaltning av frekvensressur- ligere å finne nye områder for kostnadseffektivise- sene. Hovedutfordringen er å legge forholdene til ring. Etterspørselen etter pakkeforsendelser og rette for videre nettutbygging og tilbud av annen logistikkvirksomhet ventes derimot å stabi- ekomtjenester over hele landet. Dette er kre- lisere seg framover. Konkurransen innenfor post vende, bl.a. fordi kostnadene for å bygge ut et til- og logistikk i det norske og nordiske markedet tilbud til områder med få brukere er svært mye høy- tar. Den økonomiske krisen i Europa har påvirket ere pr. bruker enn utbyggingskostnaden i områ- Postens virksomhetsområder negativt de siste der med flere brukere. årene. Sektoren er preget av ledig kapasitet og Den digitale allemannsretten er viktig for å sterk konkurranse. redusere avstandsulemper og gjøre det mulig for Norden utvikler seg til ett marked på postom- alle innbyggere å bruke elektroniske tjenester. rådet. Posten har gjennom ekspansjon og oppkjøp Med en dekningsgrad for husstandene på om lag av logistikk- og transportselskaper posisjonert 99,9 pst. for mobiltelefoni (GSM) og fast og tråd- seg i det nordiske markedet. Selskapets investe- løst bredbånd har Norge ett av de best utbygde ringer i andre selskaper er langsiktige og forutset- ekomnettene i verden. Regjeringen vil likevel fort- tes å gi synergieffekter og positiv avkastning over sette arbeidet med å legge til rette for bredbånd 2013–2014 Prop. 1 S 165 Samferdselsdepartementet med tilstrekkelig kapasitet til å møte framtidige med eiermeldingen kan Posten omdanne inntil behov innenfor skole, helse, næringsliv og hus- 149 postkontor til Post i Butikk og opprette holdninger over hele landet. Det foreslås derfor utsalgssteder med et forenklet tjenestetilbud (PiB etablert en ny tilskuddsordning for bredbåndsut- Enkel). Kravet om å tilby grunnleggende banktje- bygging. nester gjennom hele Postens ekspedisjonsnett ble Samfunnet blir stadig mer avhengig av elektro- 1. juli 2012 redusert til kun å gjelde landpostnet- nisk kommunikasjon og IKT-systemer. Endring i tet, jf. Prop. 100 L/Innst. 339 L (2011 – 2012). teknologi og brukermønstre skaper et behov for Samferdselsdepartementet fastsatte i 2012 en økt sikkerhet og beredskap knyttet til nett og tje- ny konsesjon for Posten Norge AS for perioden nester. Bortfall og feil i ekomnett og -tjenester, 2013 – 2016. I konsesjonen er det stilt krav om at bl.a. som følge av ekstremvær, har påvist en sår- minst 85 pst. av prioritert brevpost innenlands barhet i samfunnet som det vurderes ytterligere skal være framme dagen etter innlevering, og 97 tiltak for å redusere. pst. skal være framme etter tre dager. Resultatene Utviklingen i teknologi og tjenester i ekomsek- for 2012 viser at 85,3 pst. av slik brevpost kom toren kan by på utfordringer knyttet til person- fram over natten, mens 99,3 pst. kom fram etter vern, integritet og konfidensialitet. Det er viktig å tre dager. håndtere disse utfordringene på en god måte for Som et ledd i oppfølgingen av kravene i konse- brukerne, bl.a. i forbindelse med implementerin- sjonen om framsendingskvalitet offentliggjøres gen av datalagringsdirektivet. Elektronisk kom- også regionale tall for dette. Utviklingen i 2012 munikasjon rutes og lagres i større grad interna- viser at Posten særlig har utfordringer med å sjonalt. For å gi brukerne mulighet til å ta mer oppnå tilfredsstillende kvalitet i Nord-Norge. informerte valg knyttet til personvern, setter Dette skyldes bl.a. vanskelige værforhold som ekomloven nå krav til at tilbyderne skal opplyse påvirker rutegående flytransport. brukerne dersom norsk intern kommunikasjon Mobilteknologi blir en stadig viktigere del av sendes via utlandet. elektronisk kommunikasjon. Antall mobilabonne- Utviklingen fører også til teknologimessige ment var mer enn 5,8 mill. i 2012. Antall dedikerte endringer/tilpasninger i nettene. Telenor ASA har abonnement for mobilt bredbånd var om lag varslet behov for å endre teknologi i fastnettet og 787 000. Antall dedikerte abonnement for mobilt erstatte dagens analoge telefoni med løsninger bredbånd og antall mobilabonnement med data- basert på IP-teknologi. Den analoge teknologien pakke økte samlet til 1,38 mill. i 2012 fra 1,2 mill. i er i ferd med å fases ut, og det vil etter hvert være 2011. Antall ordinære mobilabonnement som vanskelig å sikre videre drift. Den skal derfor aktivt benyttes til mobildatatrafikk økte i 2012 til erstattes med IP-teknologi som kan levere flere 58 pst. av totalt antall mobiltelefonabonnement tjenester og er rimeligere å drifte. Samferdselsde- som er en økning på mer enn fire prosentpoeng partementet og Post- og teletilsynet følger proses- fra 2011. Det er også sterk vekst i markedet for sen tett for å sikre at brukerne får et tilbud som er mobilt bredbånd. minst like bra og sikkert som dagens analoge tele- I 2012 var om lag 73 pst. av den totale taletra- fonnett. fikken i norske nett fra mobiltelefon. Mobilnet- tene brukes også i svært stor grad til oppkobling mot Internett. Den totale datatrafikken i mobilnett Resultatrapportering 2012 økte med 64 pst. fra 2011. I Norge er det gitt tilla- Posten Norge AS har i løpet av de siste årene gjen- telser for etablering og drift av flere systemer for nomført flere tiltak av forretningsmessig karakter offentlig mobilkommunikasjon og mobilt bred- som er i tråd med de eierpolitiske rammene for bånd. De vanligste teknologiene er GSM, UMTS selskapets virksomhet, jf. Meld. St. 18 (2011 – og CDMA. I tillegg bygges det ut nett basert på 2012) Virksomheten til Posten Norge AS. Et den nye bredbåndsteknologien LTE i frekvens- svært viktig tiltak er Postens satsing på lønnsom- bånd som kan tilby stor kapasitet, og et nett for hetsforbedrende aktiviteter, som de siste årene digital-TV er bygd ut. Dekningsgraden for de har gitt en betydelig effektiviseringsgevinst. I tråd ulike nettene vises i tabell 3.33. 166 Prop. 1 S 2013–2014 Samferdselsdepartementet

Tabell 3.33 Dekningsgrad etter type nett

Dekning der folk bor Flatedekning Nett i pst. av husstandene i pst. av landarealet Mobil (GSM)1 99,9 84,7 3G (UMTS)1 94,2 34,0 3G (CDMA)1 91,0 75,0 Bredbånd over 640 kbit/s/ 4 Mbit/s / 25 Mbit/s / 50 Mbit/s 99,7 /94 /67 /24 Digital-TV / digitalt mottak av NRK 98,02/ 100 1 Tallene er basert på datasimuleringer. De er derfor usikre, og resultatene er avhengige av hvilke forutsetninger som legges inn i beregningsmodellene. Den reelle flatedekningen for GSM er uendret, men beregnet verdi er lavere enn tidligere angitt pga. endringer i datagrunnlag og beregningsverktøy. 2 Målinger og beregninger viser at basisnettet gir en faktisk dekning på nær 98 pst. av husstandene og om lag 87 pst. av fritidsbo- ligene. I tillegg skal alle husstander kunne motta NRKs tilbud digitalt.

Telenor ASA, NetCom AS og Mobile Norway AS fra 2011. Privatmarkedet står for 93 pst. av abon- har tillatelser for drift av GSM-nett i Norge. Disse nementene. Antall bredbåndsaksesser over optisk tilbyderne har på kommersiell basis etablert egne fiber og kabelnett i privatmarkedet er nå større GSM-nett. Konkurransen i markedet og etterspør- enn antall bredbåndsaksesser over telefonlinjer. selen etter mobiltjenester har bidratt til en utbyg- Ved utgangen av 2012 fordelte abonnementene i ging som ligger langt over de konsesjonskravene privatmarkedet seg med om lag 43 pst. på telefon- som ble fastsatt da nettene skulle etableres. linjer (xDSL), 33 pst. på kabel-TV-tilknytninger og I dag har Telenor ASA, TeliaSonera Norge AS, i underkant av 22 pst. på fibertilknytninger. ICE Norge AS og Mobile Norway AS tillatelser til Den digitale dividenden er ressurser som har å bygge ut 3G-nett, og det tilbys mobile bredbånds- blitt frigjort fra frekvensbåndene for kringkasting tjenester basert på disse selskapenes nett. Disse som følge av overgang til digital formidling. Regje- oppgraderes stadig for å tilby høyere dataoverfø- ringen har besluttet at den øvre del av den digitale ringshastigheter. dividenden (frekvensbåndet 790 – 862 MHz) skal Det er lagt til rette for teknologinøytral bruk avsettes til bruk for moderne mobilkommunika- av GSM-frekvensbåndene omkring 900 og 1800 sjonstjenester og mobilt bredbånd. MHz. Innehaverne av rettigheter i båndet har Post- og teletilsynet arbeider med sikkerhet og mulighet til å benytte annen teknologi enn GSM beredskap i de norske ekomnettene gjennom til- for å tilby mobile bredbåndstjenester. Bruk av syn, systematisk kartlegging av infrastruktur, annen teknologi enn GSM i disse frekvensbån- risiko- og sårbarhetsanalyser, hendelsesrapporte- dene vil kunne gi forbedret dekning for mobile ring og øvelser. Formålet med disse aktivitetene bredbåndstjenester. Spesielt vil båndet rundt 900 er at myndighetene skal være oppdatert på sikker- MHz gjøre det billigere for tilbyderne å utvide sin hetstilstanden i nettene, gjøre nødvendige tiltak dekning for mobilt bredbånd. og foreslå kostnadseffektive tiltak dersom det er Både TeliaSonera og Telenor tilbyr mobile nødvendig. bredbåndstjenester i frekvensbåndet omkring 2,6 Forskrift om klassifisering og sikring av GHz, basert på teknologien LTE. I Norge blir LTE anlegg i elektroniske kommunikasjonsnett (klas- brukt som teknologi i fjerdegenerasjonsmobilnet- sifiseringsforskriften) trådte i kraft 1. januar 2013. tet (4G). Tilretteleggingen for teknologinøytral Den setter krav til fysisk sikring av anlegg på bak- bruk av GSM-båndet omkring 1800 MHz har også grunn av en dokumentert og helhetlig risiko- og gjort at interessen for å benytte LTE-teknologien i sårbarhetsvurdering. Forskriften vil være et viktig dette båndet har økt, og båndet er allerede tatt i verktøy for Post- og teletilsynet i kartlegging og bruk til dette formålet. Teknologiutviklingen har oppfølging av kritisk ekominfrastruktur. resultert i overskuddsetterspørsel etter disse fre- Post- og teletilsynet har i 2012 og 2013 arbei- kvensene, og forberedelser til auksjon av ledige det videre med tiltak som følge av ulike hendelser frekvenser i båndet pågår. som uvær, flom, tekniske utfall m.m. og foretatt en Ved utgangen av 2012 var det mer enn 1,8 mill. sårbarhetsanalyse av mobilnettene. Tiltakene ret- faste bredbåndsabonnement for bedrifter og i pri- tet mot mobilnett og -tjenester gjelder bl.a. for- vatmarkedet, en samlet økning på om lag 68 000 skrift om prioritet i mobilnett, vedtak om å styrke 2013–2014 Prop. 1 S 167 Samferdselsdepartementet reservestrømskapasiteten i mobilnettene og krav leggende banktjenester i landpostnettet. Posten om konfidensialitetsbeskyttelse i GSM-nettene. I har enerett på å tilby formidling av adressert brev- 2012 innhentet og behandlet Post- og teletilsynet post innenlands med vekt inntil 50 g og med pris seks hendelsesrapporter som følge av utfall hos inntil to og en halv gang grunntaksten for et brev i ekomtilbyderne. første vektklasse, og tilsvarende for brev som mot- For å styrke den generelle sambandsinfra- tas fra utlandet. Regjeringen ønsker å opprett- strukturen ga Post- og teletilsynet i 2012 tilskudd holde eneretten fordi den genererer et overskudd til innkjøp av reservemateriell i tilbydernes bered- som er med på å finansiere deler av ulønnsomhe- skapslagre. I 2012 ble det også gjennomført en ten knyttet til tilbudet av leveringspliktige post- og kost-/nyttevurdering av tiltak for å styrke IP- og banktjenester. sambandsinfrastruktur. For å sikre brukerne i hele landet gode, rime- For å styrke krisehåndteringen i sektoren og lige og framtidsrettede elektroniske kommunika- for å bedre samhandlingen med øvrige bered- sjonstjenester, er det en løpende oppgave å legge skapsaktører plikter ekomtilbyderne etter regel- til rette for videre utvikling av tjenester og konkur- verket å delta på beredskapsøvelser som arrange- ranse i markedet for elektronisk kommunikasjon. res av myndigheten. I 2012 deltok en rekke tilby- Post- og teletilsynet skal i 2014 følge opp markeds- dere på to regionale og en nasjonal samøvelse. reguleringen gjennom analyser og vedtak i de Post- og teletilsynet har i tillegg utviklet en pilot ulike markedene. Post- og teletilsynet vil i sitt på et kartbasert system for felles situasjonsover- arbeid med frekvensforvaltningen, bl.a. ved tilde- sikt over hendelser i ekomnett og –tjenester, som ling av frekvensressurser til tilbydere av elektro- skal testes og evalueres i 2013/2014. niske kommunikasjonstjenester, legge vekt på en enda mer teknologinøytral og fleksibel forvaltning for å imøtekomme markedsaktørenes behov for Mål og prioriteringer ressurser, og gjennom det legge til rette for å I Meld. St. 18/Innst. 362 S (2011 – 2012) er ram- utvikle nye, framtidsrettede tjenester til nytte for mene for statens eierskap til Posten Norge AS befolkningen i hele landet. Særlig viktig blir tilde- lagt. I meldingen åpnes det for at Posten skal lingen av frekvenser i 800 MHz-, 900 MHz- og kunne omdanne inntil 149 postkontorer til Post i 1800 MHz-båndene, og oppfølging av disse. Etter Butikk og at det skal opprettes utsalgssteder med den foreløpige tidsplanen vil frekvensressursene et forenklet tjenestetilbud (PiB Enkel). Antall tildeles ved auksjon i desember 2013. ekspedisjonssteder med et fullstendig tjenestetil- Post- og teletilsynet vil fortsette arbeidet med bud (postkontor og Post i Butikk) skal oppretthol- å tydeliggjøre og skjerpe kravene til robusthet i des på 2011-nivå. Samferdselsdepartementet vil ekomnettene. Tilbyderne er pålagt å innfri kra- følge opp Postens gjennomføring av disse omdan- vene i klassifiseringsforskriften i 2014. Dette vil bli ningene, som ventes å være ferdig i løpet av 2014. fulgt opp gjennom tilsyn. Funnene fra sårbar- For øvrig legges det særlig vekt på å følge opp hetsanalyse av mobilnettene og kost-/nyttevurde- konsernets lønnsomhet knyttet til økonomisk sat- ring av tiltak i sambandsinfrastrukturen, vil bli sing utenfor dets kjernevirksomhet. fulgt opp gjennom tiltak for å bidra til å forebygge Samferdselsdepartementet har gjennom kon- utfall. Ekomtilbydernes evne til å samarbeide seg sesjonskravene pålagt Posten Norge AS å sørge imellom og med myndighetene i å håndtere kri- for effektiv formidling av leveringspliktige posttje- tiske situasjoner vil bli bedret gjennom øvelser. nester i hele Norge til rimelige priser og av god Gjennom å etablere et beredskapsforum for kvalitet. I konsesjonen for perioden 2013 – 2016 ekomtilbydere, tar Post- og teletilsynet sikte på opprettholdes strenge krav til tjenestekvalitet. både å kunne gi ekomtilbydernes representan- Videre er konsesjonen endret for å ta hensyn til tene i fylkesberedskapsrådene bedre støtte, og å den reduserte plikten til grunnleggende banktje- kunne arbeide med felles beredskapsutfordringer nester som fra 1. juli 2012 kun gjelder for land- for sektoren. postnettet. Post- og teletilsynet fører tilsyn med Prioritet i mobilnettene skal innføres fra 2014. etterlevelsen av Postens konsesjon. Post- og teletilsynet vil i samarbeid med Direkto- Postens leveringspliktige tjenester skal være ratet for samfunnssikkerhet og beredskap arbeide tilgjengelige for befolkningen i hele landet gjen- for å gjøre ordningen kjent og tatt i bruk av virk- nom et landsdekkende postnett. Disse tjenestene somheter med beredskapsfunksjon. Erfaring med omfatter formidling av brevpost (prioritert og ordningen vil gjøre det mulig å tilpasse framtidige uprioritert) inntil 2 kg, aviser og blad i abonne- funksjonelle krav til endrede behov. Tilsynet vil ment inntil 2 kg og lettgods inntil 20 kg, og grunn- også arbeide for å finne effektive løsninger for for- 168 Prop. 1 S 2013–2014 Samferdselsdepartementet valting av register for virksomheter med priori- ferdselsdepartementet følger utviklingen i EUs tetsabonnement. arbeid med å revidere direktivet. Det er behov for stadig mer internasjonal EU reviderte lovgrunnlaget på området for koordinering for å sikre internettsikkerhet og -sta- elektronisk kommunikasjon høsten 2009. Dette bilitet, herunder sikring av domenenavnshierar- ble delvis gjennomført i norsk rett med virkning kiet og tildeling av IP-adresser. Post- og teletilsy- fra 1. juli 2013, jf. Prop. 69 L (2012 – 2013). EFTA/ net arbeider videre med dette i 2014. EØS-landene arbeider fortsatt med å oppnå nød- Samferdselsdepartementet og Justis- og vendig tilpasningstekst for deltakelse i det nye beredskapsdepartementet skal i forbindelse med EU-organet BEREC som ble opprettet etter revi- implementering av datalagringsdirektivet i norsk sjonen i 2009. rett utarbeide en lovproposisjon som bl.a. foreslår Samferdselsdepartementet tar sikte på å legge endringer i ekomloven som fastsetter kostnadsfor- fram en lovproposisjon om endringer i ekomloven deling mellom lagringspliktige tilbydere og sta- som gjennomfører resterende endringer fra 2009 ten. Det tas sikte på at regelverket for å innføre så snart forholdet til BEREC er avgjort. EU-kom- datalagringsdirektivet i norsk rett vil kunne fer- misjonen har varslet utkast til ny forordning i sep- digstilles og fastsettes fra årsskiftet 2013/2014. tember 2013 om virkemidler for å fullføre det Tilbyderne vil få om lag ett år til å etablere ordnin- europeiske felles markedet for elektronisk kom- gen. Dette medfører at lagringsplikten for tilby- munikasjon. Forordningen kan få stor betydning derne kan tre i kraft 1. januar 2015. Post- og teletil- for ekomreguleringen. Både Samferdselsdeparte- synet vil i 2014 prioritere tett oppfølging og tilret- mentet og Post- og teletilsynet vil i 2014 prioritere telegging for å etablere datalagringsbasene og til- arbeidet med å kartlegge konsekvenser av EUs hørende systemer, samt prosedyren for politiets forslag og å ivareta norske interesser. og Finanstilsynets uthenting av data. Det ventes at Post- og teletilsynet vil fra 2014 få ansvaret for EU-kommisjonen vil legge fram et forslag til revi- å forvalte en tilskuddsordning for bredbåndsut- sjon av datalagringsdirektivet i 2014/2015. Sam- bygging. Søknader om tilskudd vurderes i samarbeid med fylkeskommunene.

Nærmere om budsjettforslaget Kap. 1370 Posttjenester

(i 1 000 kr) Saldert Regnskap budsjett Forslag Post Betegnelse 2012 2013 2014 70 Kjøp av post- og banktjenester 179 000 353 000 320 000 Sum kap. 1370 179 000 353 000 320 000

slik beregning. Kravet om å tilby grunnleggende Post 70 Kjøp av post- og banktjenester banktjenester gjennom hele Postens nett gjelder Posten Norge AS er pålagt å utføre leveringsplik- nå kun landpostnettet. Samtidig kan Posten tige post- og banktjenester, som delvis kan være omdanne inntil 149 postkontorer til Post i butikk. bedriftsøkonomisk ulønnsomme. Stortinget la ved Dette vil isolert sett innebære en gradvis nedgang behandlingen av Meld. St. 18/Innst. 362 S (2011 – i behovet for å dekke merkostnader til postkontor- 2012) til grunn at ulønnsomheten skulle finansi- nett/grunnleggende banktjenester. eres ved enerettsoverskudd og eventuelt statlig For 2014 foreslås det å bevilge 320 mill. kr til kjøp, forutsatt at en etterregningsordning ble eta- statlig kjøp. Endelig behov for 2014 vil bli avklart i blert. tråd med etterregningsordningen for statlig kjøp Behovet for statlig kjøp av post- og banktjenes- av post- og banktjenester. Tabell 3.34 viser forde- ter for 2014 bygger på beregninger fra Posten lingen av beregningen. Norge AS og er basert på gjeldende prinsipper for 2013–2014 Prop. 1 S 169 Samferdselsdepartementet

Tabell 3.34 Beregning av behovet for statlig kjøp

(i mill. kr) Merkostnader posttjenester 516 Merkostnader postkontornett 35 Grunnleggende banktjenester i landpostnettet 37 Sum merkostnader ulønnsomme tjenester 588 – Enerettsoverskudd 268 Statlig kjøp 320

Volumet i brevtrafikken har falt sterkt de siste et enerettsoverskudd som er med på å finansiere årene. Dette skyldes generelt lavere aktivitets- ulønnsomheten ved de leveringspliktige tjenes- nivå, og fordi kundene går over til rimeligere alter- tene. Tabell 3.35 viser de ulønnsomme tjenester nativer som elektronisk post, eFaktura o.l. Samti- som Posten har lagt til grunn inngår i beregnin- dig har Posten gjennom flere år gjennomført en gen. betydelig effektivisering, som for 2014 ventes å gi

Tabell 3.35 Ulønnsomme tjenester som inngår i de leveringspliktige tjenestene

(i mill. kr) Lørdagsomdeling for 100 pst. av husstandene 366 3 omdelingsdager for 5 pst. av husstandene 140 Beholde dagens ekspedisjonsnett i landposttjenesten – Posttjenester på Svalbard til samme pris som på fastlandet – Gratis framsending av blindeskriftsendinger 10 Sum merkostnader ulønnsomme posttjenester 516 Merkostnader postkontornett 35 Grunnleggende banktjenester i landpostnettet 37 Sum merkostnader ulønnsomme tjenester 588

Kap. 4370 Posttjenester

(i 1 000 kr) Saldert Regnskap budsjett Forslag Post Betegnelse 2012 2013 2014 70 Tilbakebetaling post- og banktjenester 164 800 Sum kap. 4370 164 800

kjøp av post- og banktjenester for 2011, jf. Prop. 36 Post 70 Tilbakebetaling post- og S/Innst. 105 S (2012 – 2013). Posten tilbakebetalte banktjenester 164,8 mill. kr. I samsvar med opplegget med en etterregnings- Departementet vil komme tilbake til etterreg- modell for kjøpsordningen ble det i 2012 foretatt ningen for 2012 i forbindelse med nysalderingen en etterregning av det reelle behovet for statlig av budsjettet for 2013. 170 Prop. 1 S 2013–2014 Samferdselsdepartementet

Kap. 5618 Aksjer i Posten Norge AS

(i 1 000 kr) Saldert Regnskap budsjett Forslag Post Betegnelse 2012 2013 2014 85 Utbytte 276 000 217 000 188 000 Sum kap. 5618 276 000 217 000 188 000

2013). Dette tilsvarer om lag 63,7 pst. av selska- Post 85 Utbytte pets konsernresultat etter skatt. Gjeldende utbyttepolitikk for Posten Norge AS I tråd med gjeldende utbyttepolitikk foreslås innebærer et forventet utbytte på 50 pst. av kon- det budsjettert med et utbytte fra Posten på 188 sernoverskuddet etter skatt. For regnskapsåret mill. kr i 2014. Endelig utbytte fastsettes på selska- 2012 ble det i 2013 tatt ut et utbytte på 253,5 mill. pets generalforsamling. kr fra Posten, jf. Prop. 149 S/Innst. 470 S (2012 –

Kap. 1380 Post- og teletilsynet

(i 1 000 kr) Saldert Regnskap budsjett Forslag Post Betegnelse 2012 2013 2014 01 Driftsutgifter 160 092 163 900 160 400 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,  kan overføres 10 648 10 500 12 300 70 Tilskudd til telesikkerhet og -beredskap,  kan overføres 21 862 27 900 58 900 71 Tilskudd til bredbåndsutbygging 50 000 Sum kap. 1380 192 602 202 300 281 600

Dette skyldes i hovedsak at lønnsutgiftene blir Post 01 Driftsutgifter lavere enn det som tidligere er lagt til grunn. Post- og teletilsynets hovedoppgaver er å føre til- Pr. 1. mars 2013 hadde Post- og teletilsynet 141 syn med markedene for post og elektronisk kom- tilsatte. munikasjon og føre kontroll med at regelverket etterleves. Tilsynet bistår Samferdselsdeparte- mentet med å utarbeide lov- og forskriftsutkast på Post 45 Større utstyrsanskaffelser og post- og ekomområdet. Det treffer enkeltvedtak vedlikehold om markedsregulering og forvalter radiofre- Det foreslås bevilget 12,3 mill. kr, en økning på 1,8 kvens-, navn- og nummerressurser. Videre fore- mill. kr fra saldert budsjett 2013. Bevilgningen står tilsynet markedskontroll av radio- og termi- skal gå til å oppgradere IT-utstyr og revidert kost- nalutstyr og utfører løpende oppgaver i forbin- nadsmodell (LRIC), garasjetilbygg ved Post- og delse med sikkerhet og beredskap på ekommar- teletilsynets bygg i Ski og utstyr til frekvenskon- kedet. Tilsynet representerer også norske interes- troll. Utstyr til frekvenskontroll omfatter bl.a. ser internasjonalt på post- og ekomområdet. instrumenter som skal benyttes til tilsynet med Det foreslås bevilget 160,4 mill. kr, noe som er frekvensbruken og systemer for å spore opp ulov- 3,5 mill. kr lavere enn i saldert budsjett 2013. lige GSM/UMTS-forsterkere. Sistnevnte er et vik- 2013–2014 Prop. 1 S 171 Samferdselsdepartementet tig ledd i arbeidet for å unngå forstyrrelser i mobiltelefonnettet. Post 71 Tilskudd til bredbåndsutbygging Det foreslås å bevilge 50 mill. kr til en ny tilskuddsordning om bredbåndsutbygging. Post 70 Tilskudd til telesikkerhet og I 2008 ble det etablert en ordning over Kom- beredskap munal- og regionaldepartementets budsjett som Det foreslås bevilget 58,9 mill. kr i tilskudd til tele- kan brukes til å støtte bredbåndsutbygging i sikkerhet og beredskap for 2014 som er en økning områder som ikke dekkes av kommersiell utbyg- med 31 mill. kr fra saldert budsjett 2013. Øknin- ging. I områder som har tilfredsstillende bred- gen vil styrke robustheten og beredskapsevnen i båndsdekning kan midlene benyttes til annen ekomnettene. infrastruktur, herunder mobilutbygging. Regjerin- Post- og teletilsynet inngår avtaler om sikker- gen har som mål å øke den årlige støtten til mini- het og beredskap med tilbydere av ekomnett og mum 150 mill. kr, jf. Prop. 149 S (2012 – 2013). I -tjenester om tiltak utover hva som kan pålegges 2013 er det over Kommunal- og regionaldeparte- tilbyderne med hjemmel i ekomloven uten kom- mentets budsjett derfor bevilget totalt 150 mill. kr pensasjon fra staten. til å bygge ut bredbånd. Fra 2014 vil midler til I henhold til avtalene skal tildelte midler benyt- dette formålet bevilges både over Kommunal- og tes til administrative og organisatoriske bered- regionaldepartementets og Samferdselsdeparte- skapstiltak til lagring og vedlikehold av transpor- mentets budsjett. Det er lagt opp til å videreføre tabelt beredskapsutstyr samt til investeringer i det samlede bevilgningsnivået fra 2013 til 2014. ekominfrastruktur og beredskapsmateriell. Tilta- Tilskuddsordningen vil administreres av Post- og kene skal bidra til en mer robust infrastruktur, teletilsynet i samarbeid med fylkeskommunene. alternative framføringsveger og bedre håndtering Hensikten med den foreslåtte omleggingen er av ev. bortfall av elektronisk kommunikasjon. I til- å gjøre fordelingen og bruken av de statlige mid- legg dekkes tilbydernes merkostnader til sær- lene mer målrettet mot områder uten bredbånds- skilte lovpålagte oppgaver. dekning, over hele landet. Mer ekstremvær og ikke minst folks økte Formålet med ordningen er å sikre alle hus- avhengighet til elektronisk kommunikasjon gjør stander et tilbud om bredbånd med grunnleg- at det er behov for å styrke beredskapsevnen og gende god kvalitet. I tillegg kan midlene brukes til øke robustheten i ekomnettene ytterligere. For- å øke kapasiteten og bedre mobildekningen i slaget om å øke bevilgningen vil gjøre Post- og områder der markedet ikke fungerer tilfredsstil- teletilsynet i stand til å inngå avtaler med ekomtil- lende. Tilskuddet er tenkt videreført fram til alle byderne om dette. Midlene skal bl.a. brukes til å husstander har tilbud om bredbånd med grunn- sikre viktige elementer i det nasjonale transport- leggende god kvalitet. nettet for elektronisk kommunikasjon, forsterke Kommuner og fylkeskommuner kan søke om enkelte utsatte basestasjoner for mobiltelefoni midler til bredbåndsprosjekter. Kommunene må (reservestrømforsyning og transmisjon) og søke gjennom fylkeskommunene. Post- og teletil- utplassere beredskapsmateriell og mobilt transmi- synet vil i samarbeid med fylkeskommunene vur- sjonsutstyr og ekstra fiberkabler på beredskapsla- dere søknadene og tildele midler til det enkelte gre i alle landets fylker. prosjekt etter nærmere fastsatte kriterier. Bevilgningen til telesikkerhet og -beredskap Bevilgningen til bredbåndsutbygging inngår inngår ikke i Post- og teletilsynets ordning for ikke i Post- og teletilsynets ordning for selvfinansi- selvfinansiering. ering. 172 Prop. 1 S 2013–2014 Samferdselsdepartementet

Kap. 4380 Post- og teletilsynet

(i 1 000 kr) Saldert Regnskap budsjett Forslag Post Betegnelse 2012 2013 2014 01 Diverse gebyrer 148 399 154 400 152 700 15 Refusjon av arbeidsmarkedstiltak 4 16 Refusjon av foreldrepenger 2 272 18 Refusjon av sykepenger 1 745 51 Fra reguleringsfondet 8 773 10 000 10 000 Sum kap. 4380 161 193 164 400 162 700

Gebyr som gjelder de administrative kostnadene Post 01 Diverse gebyr ved ordningen, og som er budsjettert til 3 mill. kr i Post- og teletilsynets utgifter er i hovedsak forut- 2014, inntektsføres på samme måte som de øvrige satt dekt ved tilsvarende gebyrinntekter. Refusjon gebyrene på kap. 4380, post 01. til drift av Radiostøykontrollen, som utgjør 10 mill. kr, bevilges over kap. 1380 uten tilsvarende inn- tektsdekning over kap. 4380. Kap. 1380, post 70 Post 51 Fra reguleringsfondet Tilskudd til telesikkerhet og -beredskap, og kap. Reguleringsfondet består av gebyrinntekter fra 1380, post 71 Tilskudd til bredbåndsutbygging, er tidligere år som ikke har vært nødvendige for å også forutsatt holdt utenfor selvfinansieringen. finansiere de årlige utgiftene. Fondet er et hjelpe- For å oppfylle kravet om selvfinansiering forutset- middel for å kompensere for tilfeldige utgifts- og tes det å budsjettere med midler over post 51 Fra inntektsvariasjoner, slik at kravet til selvfinansier- reguleringsfondet, noe som er i tråd med oppleg- ing av tilsynets kostnader kan dekkes uten store get for en gradvis nedtrapping av reguleringsfon- gebyrendringer fra år til år. Det ble overført det. nesten 8,8 mill. kr fra fondet pr. 31. desember Det er budsjettert med 152,7 mill. kr i gebyr- 2012, slik at saldoen pr. 1. januar 2013 var om lag inntekter. 45,6 mill. kr. Post- og teletilsynet administrerer ordningen Størrelsen på fondet skal gradvis trappes ned med 5-sifret nummerforvaltning. For 2014 antas til om lag 8 – 10 mill. kr, jf. omtale i St.prp. nr. 24 inntektene fra ordningen å være 30 mill. kr. Av (2008 – 2009). For 2014 budsjetteres det med 10 dette budsjetteres 27 mill. kr på Finansdeparte- mill. kr i inntekter/overføring fra reguleringsfon- mentets kap. 5583 Særskilte avgifter mv. i bruk av det. frekvenser, post 70 Avgift på frekvenser mv. 2013–2014 Prop. 1 S 173 Samferdselsdepartementet

Programkategori 13.70 Rammeoverføringer til kommunesektoren mv.

Den varslede framleggelsen av nytt inntektssys- mer etter 2013. For omtale av tilskudd til skredsik- tem for fylkeskommunene i kommuneproposisjo- ring på fylkesveger vises det til programkategori nen for 2014 er utsatt ett år, og presenteres i kom- 21.30 Vegformål. muneproposisjonen for 2015. En del arbeid er Investeringsmidlene og styrkingen av frie inn- gjennomført, men fremdeles gjenstår det arbeid tekter med 1 mrd. kr i 2010 (forvaltningsrefor- med delkostnadsnøkkelen bl.a. for lokale ruter. men) ble fordelt på grunnlag av vegstandard, Det har vist seg vanskelig å finne gode, objektive veglengde, innbyggertall og bindinger knyttet til kriterier som fanger opp forskjellene i utgiftene til investeringsprosjekter som var igangsatt da fylkeskommunene på en god måte. Kommunal- og ansvaret for store deler av det øvrige riksvegnettet regionaldepartementet vil i samarbeid med fag- ble overført fylkeskommunene. I tillegg er om lag myndighetene sette i gang et prosjekt som sær- 200 mill. kr av rammen til investeringer fordelt skilt ser på løsninger for båt- og ferjesektoren. For skjønnsmessig. Siden bindingene på investerings- å sikre forutsigbare og stabile inntektsrammer for prosjektene utløper i 2013, vil midlene i 2014 bli fylkeskommunene over tid, vil regjeringen derfor fordelt etter veglengde vektet med 50 pst. og inn- vente med å legge fram nytt inntektssystem for byggertall vektet med 50 pst. Det vises til Prop. fylkeskommunene til det kan foretas en helhetlig 146 S/Innst. 500 S (2012 – 2013) Kommunepropo- omlegging. sisjonen 2014. Regjeringen foreslår å øke i CO2-avgiften på For omtale av tilskudd til tilgjengelighetstiltak mineralolje og gass fra om lag 230 til om lag 330 i kommuner og fylkeskommuner, samt ulike til- kr pr. tonn fra 1. januar 2014, jf. Prop. 1 LS (2013 – skuddsordninger for lokal kollektivtransport, 2014) Skatter, avgifter og toll 2014. Autodiesel er vises det til programkategori 21.40 Særskilt til- holdt utenfor denne økningen. Fylkeskommunene skudd til kollektivtransport. foreslås kompensert med 42 mill. kr over ramme- Riksvegferjesambandet Volda-Folkestad i tilskuddet. Fordelingen av kompensasjonen til fyl- Møre og Romsdal ble omklassifisert til fylkesveg- keskommunene for økningen i CO2-avgift vil skje ferjesamband i 2013. Ventet tilskuddsbehov i sam- etter en særskilt fordeling, og ikke etter forde- bandet er 28,8 mill. kr. Regjeringen foreslår at lingsnøkkelen for fylkeskommunene. Det vises til rammetilskuddet til fylkeskommunene blir økt Beregningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S med tilsvarende beløp i 2014. Kompensasjonen vil (2013 – 2014) fra Kommunal- og regionaldeparte- bli fordelt særskilt, og ikke etter fordelingsnøkke- mentet (Grønt hefte). len for fylkeskommunene. Det vises til Bereg- Flere tilskuddsordninger over Samferdselsde- ningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S (2013 – partementets budsjett er rettet mot fylkeskommu- 2014) fra Kommunal- og regionaldepartementet, nene. Regjeringen foreslår å styrke rammetilskud- (Grønt hefte). det til fylkeskommunene med 500 mill. kr, som kan nyttes til å fornye og ruste opp fylkesvegnettet. Midlene foreslås fordelt mellom fylkeskom- Lokal kollektivtransport og fylkesveger munene ut fra kartlagt forfall i den enkelte fylkes- Tabell 3.36 gir en oversikt over fylkeskommune- kommune. Det vises til Beregningsteknisk doku- nes netto driftsutgifter for rutedrift og fylkesveger mentasjon til Prop. 1 S (2013 – 2014) fra Kommu- i 2012. Disse driftsutgiftene inngår i Kommunal- nal- og regionaldepartementet, (Grønt hefte). og regionaldepartementets beregninger av fylkes- Som følge av forslaget om å styrke rammetilskud- kommunenes utgiftsbehov. I tillegg gis det en det vil rentekompensasjonsordningen for trans- oversikt over fylkeskommunenes brutto investe- porttiltak i fylkene avvikles, jf. Meld. St. 26 (2012 – ringsutgifter til fylkesveger. Brutto investeringsut- 2013) Nasjonal transportplan 2014 – 2023. Staten gifter inkluderer som regel bruk av bompenger. vil oppfylle forpliktelsene for investeringsram- Fylkeskommunene har ansvaret for drift av mene i perioden 2010 – 2013, men det vil ikke bli lokal kollektivtransport utenom jernbane. De fyl- lagt inn kompensasjon for nye investeringsram- keskommunale utgiftene til rutedrift utgjorde om 174 Prop. 1 S 2013–2014 Samferdselsdepartementet lag 10,8 mrd. kr i 2012. Utgiftene til fylkesveger Opplysningene bygger på regnskapstall fra var om lag 13,8 mrd. kr. rapporteringssystemet KOSTRA.

Tabell 3.36 Fylkeskommunenes utgifter i 2012 innen samferdselsformål

(i 1000 kr) Fylkesveg Fylkesveg investerings- Fylkeskommune Rutedrift1 driftsutgifter2 utgifter3 Sum Østfold 272 401 215 214 138 583 626 198 Akershus 813 159 435 295 374 388 1 622 842 Oslo 1 776 990 53 090 1 830 080 Hedmark 284 217 305 082 230 625 819 924 Oppland 321 456 289 318 208 956 818 730 Buskerud 255 685 341 903 302 545 900 133 Vestfold 214 554 234 600 78 824 527 978 Telemark 233 290 201 518 126 335 561 143 Aust-Agder 161 000 140 757 103 525 405 282 Vest-Agder 275 191 190 112 565 481 1 030 784 Rogaland 793 175 447 549 909 134 2 149 858 Hordaland 1 342 789 511 618 1 406 711 3 261 118 Sogn og Fjordane 476 357 421 968 689 227 1 587 552 Møre og Romsdal 746 802 525 096 484 759 1 756 657 Sør-Trøndelag 651 361 367 435 521 580 1 540 376 Nord-Trøndelag 324 862 298 817 315 416 939 095 Nordland 977 289 426 297 756 398 2 159 984 Troms 623 086 384 894 459 831 1 467 811 Finnmark 266 548 184 231 202 570 653 349 Sum 10 810 212 5 974 794 7 874 888 24 659 894

1 Omfatter netto driftsutgifter for funksjonene 730 Bilruter, 731 Fylkesvegferjer, 732 Båtruter, 733 Transport for funksjonshemmede og 734 Sporveger og forstadsbaner. 2 Omfatter netto driftsutgifter for funksjonene 720 Fylkesveger – nyanlegg, drift og vedlikehold og 721 Fylkesveger – miljø- og trafikksikkerhetstiltak. 3 Omfatter brutto investeringsutgifter for funksjonene 720 Fylkesveger – nyanlegg, drift og vedlikehold og 721 Fylkesveger – miljø- og trafikksikkerhetstiltak.

Ifølge KOSTRA var det i 2012 om lag 112 000 bru- Tabell 3.37 viser at fylkesvegnettet økte fra om kere av den fylkeskommunalt administrerte trans- lag 27 000 km til om lag 44 000 km i 2010 som portordningen for funksjonshemmede. Samferd- følge av forvaltningsreformen. Dette innebærer at selsdepartementet yter tilskudd til forsøk med for- andelen av det offentlige vegnettet som fylkes- bedret TT-tilbud (tilrettelagt transport) til bru- kommunene har ansvaret for, har økt fra 29 pst. til kere med særlige behov, jf. omtale under pro- 47 pst. gramkategori 21.40. 2013–2014 Prop. 1 S 175 Samferdselsdepartementet

Tabell 3.37 Sentrale data på fylkesvegnettet

Andel av det off. Andel fast dekke Andel tillatt 10 t Fylkesveger km vegnett i pst. i pst. aksellast i pst. Fylkeskommune 31.12.09 1.1.13 31.12.09 1.1.13 31.12.09 1.1.13 31.12.09 1.1.13 Østfold 1 0031 673274578875778 Akershus 1 127 1 816 24 39 91 96 65 77 Oslo1 00 Hedmark 2 5343 844385864775169 Oppland 2 0743 020375483885972 Buskerud 1 182 1 786 29 43 98 98 79 88 Vestfold 699 1 213 26 45 100 100 74 81 Telemark 1 0991 877274589944465 Aust-Agder 990 1 522 33 51 85 91 80 85 Vest-Agder 1 311 2 066 33 52 66 79 62 74 Rogaland 1 8232 454304097997683 Hordaland 1 750 2 904 26 43 100 100 68 80 Sogn og Fjordane 1 443 2 594 27 49 100 100 74 86 Møre og Romsdal 1 7623 087284893974173 Sør-Trøndelag 1 784 2 944 34 56 68 82 57 72 Nord-Trøndelag 1 7693 004335647745980 Nordland 2 5694 114294679887181 Troms 1 7282 912325478874159 Finnmark 626 1 483 15 35 100 99 93 97 Sum 27 273 44 313 29 47 82 89 62 76

1 Oslo har ikke fylkesveger. Ved tilskuddsberegningen i inntektssystemet legges det for 2014 til grunn et normert fylkesvegnett på 313 km. Av dette inngår 278 km i fordelingsnøkkelen for rammetilskuddet, mens statlige midler for de resterende km legges inn i rammetilskuddet etter en særskilt fordeling.

Tabell 3.37 viser videre andelen fast dekke i pro- Statlige midler til fylkeskommunene og Oslo sent av det samlede vegnettet som fylkene har kommune i tilknytning til det nye ansvaret i for- ansvaret for, samt andelen veg med 10 tonn tillatt bindelse med forvaltningsreformen legges inn i aksellast. De fleste fylkeskommunene hadde alt rammetilskuddet etter særskilte fordelinger og før forvaltningsreformen fast dekke på hele eller ikke etter fordelingsnøkler. Fordelingen går fram store deler av vegnettet. For enkelte fylkeskom- av Beregningsteknisk dokumentasjon (Grønt muner har andelen fast dekke likevel økt betyde- hefte) til Prop. 1 S (2013 – 2014) fra Kommunal- og lig etter forvaltningsreformen. Også andelen av regionaldepartementet. Finansiering av det fyl- fylkesvegnettet med tillatt 10 tonn aksellast har keskommunene hadde ansvar for før 2010, forde- økt betydelig. Det har gått for kort tid fra forvalt- les etter kostnadsnøkler i inntektssystemet. ningsreformen til å kunne se virkningene av fylkeskommunale prioriteringer på fylkesvegnettet. 176 Prop. 1 S 2013–2014 Samferdselsdepartementet Del III Omtale av viktige oppfølgingsområde 178 Prop. 1 S 2013–2014 Samferdselsdepartementet 2013–2014 Prop. 1 S 179 Samferdselsdepartementet

4 Oppfølging av Nasjonal transportplan 2014 – 2023

4.1 Oppfølging av økonomisk ramme Nasjonal transportplan gjeld for 10 år, men blir for perioden 2014 – 2017 rullert kvart fjerde år. Dei økonomiske rammene for Nasjonal transportplan i perioden 2014 – 2017 I Meld. St. 26 (2012 – 2013) Nasjonal transportplan til veg, jernbane og sjø ligg i gjennomsnitt om lag 2014 – 2023, foreslo regjeringa ei økonomisk 10,6 mrd. 2014-kr høgare pr. år enn nivået i saldert ramme på om lag 500 mrd. 2013-kr til veg (Statens budsjett 2013. Belønningsordninga ligg 250 mill. vegvesen og ekstra midlar til fylkesvegane), jern- 2014-kr over nivået i 2013. Alle samanlikningar bane (Jernbaneverket) og sjø (Kystverket) fordelt nedafor er basert på faste 2014-prisar. over 10 år. I tillegg blei det lagt opp til å prioritere I Meld. St. 26 (2012 – 2013) la regjeringa til 9,2 mrd. 2013-kr i perioden til belønningsordninga grunn at det skal skje ei gradvis opptrapping av for betre kollektivtransport mv. i byområda. Dei løyvingane til transportinfrastruktur tilpassa det økonomiske rammene i Meld. St. 26 (2012 – 2013) samla økonomiske opplegget i statsbudsjettet. I inneber ein auke i rammene til veg, jernbane og tabellar som viser status for oppfølginga av Nasjo- sjø på om lag 164 mrd. 2013-kr eller om lag 49 pst. nal transportplan i perioden 2014 – 2017 er det på over dei neste 10 åra samanlikna med nivået i sal- vanleg måte brukt gjennomsnittleg ramme for dei dert budsjett 2013. I tillegg er det lagt opp til å neste fira åra som referanse. Med gradvis opptrap- auke belønningsordninga for betre kollektivtrans- ping vil det vere normalt å liggje under gjennom- port mv. med 2,5 mrd. kr. Ved behandlinga av snittet (25 pst.) det første året. Det er òg normalt Meld. St. 26/Innst. S 450 S (2012 – 2013) slutta med ulik oppfølging det første året på ulike postar Stortinget seg til rammenivåa. og undernivå.

Tabell 4.1 Oppfølging av Stortingets NTP-vedtak for 2014 – 2017 etter eitt år

Saldert Gj.snitt pr. Oppfølging budsjett år NTP Prop. 1 S NTP etter Kap. Post Nemning 2013 2014 – 2017 2014 eitt år i pst. 1320 Statens vegvesen 23 Drift og vedlikehald av riksvegar, trafikant- og køyretøytilsyn m.m. 9 154,1 9 723,8 9 347,0 24,0 26 Vegtilsyn 16,0 16,6 16,0 24,2 29 Vederlag til OPS-prosjekt 421,7 473,0 433,0 22,9 30 Riksveginvesteringar 9 324,3 13 593,6 9 764,2 18,0 31 Skredsikring riksvegar 989,6 929,8 1 150,0 30,9 36 E16 over Filefjell 178,1 486,4 377,0 19,4 37 E6 vest for Alta 207,8 330,8 380,0 28,7 61 Rentekompensasjon for transporttiltak  i fylka 140,0 215,0 176,7 20,5 62 Skredsikring fylkesvegar 564,0 656,4 564,0 21,5 72 Kjøp av riksvegferjetenester 543,5 488,5 516,1 26,4 Sum Statens vegvesen 21 539,1 26 913,8 22 724,0 21,1 180 Prop. 1 S 2013–2014 Samferdselsdepartementet

Tabell 4.1 Oppfølging av Stortingets NTP-vedtak for 2014 – 2017 etter eitt år

Saldert Gj.snitt pr. Oppfølging budsjett år NTP Prop. 1 S NTP etter Kap. Post Nemning 2013 2014 – 2017 2014 eitt år i pst. Alle investeringar (postane 30, 31, 36  og 37) 10 699,8 15 340,5 11 671,2 19,0 Skredsikring (postane 31 og 62) 1 553,6 1 586,2 1 714,0 27,0 1350 Jernbaneverket 23 Drift og vedlikehald 5 368,2 6 503,9 5 556,9 21,4 30 Investeringar i linja 5 387,3 6 108,2 8 559,5 35,0 31 Nytt dobbeltspor Oslo-Ski 846,8 3 111,9 1 349,0 10,8 Sum Jernbaneverket 11 602,3 15 724,0 15 465,4 24,6 Alle investeringar (postane 30 og 31) 6 234,1 9 220,1 9 908,5 26,9 Sum Statens vegvesen og Jernbaneverket 33 141,4 42 637,9 38 189,4 22,4 Kommunal- og regionaldepartementet, rammetilskot Fylkesvegar - 712,5 500 17,5 Sum Veg inkl. fylkesvegar - 27 626,3 23 224,0 21,0 Sum Veg (inkl. fylkesvegar) og jernbane - 43 350,4 38 689,4 22,3 1330 Særskilte transporttiltak 61 Belønningsordninga for betre kollektivtransport mv. i byområda 695,3 945,3 945,3 25,0

Med bakgrunn i at Jernbaneverket planlegg og Budsjettet til Statens vegvesen inneber også ei byggjer fleire store investeringsprosjekt på Inter- opptrapping i det første året av en ny planperiode, City-strekningane, inkl. nytt dobbeltspor Oslo-Ski men opptrappinga er mindre enn for Jernbanever- (Follobanen), på Trønder- og Meråkerbanen, og ket. Aktivitetsnivået i Statens vegvesen er høgt Vossebanen, er jernbanebudsjettet og jernbanein- ved inngangen til 2014. Det er derfor naturleg at vesteringane særleg tilgodesett i statsbudsjettet det ikkje blir sett i gang mange nye prosjekt. for 2014. Alt i 2014 kjem budsjettet for Jernbane- Regjeringa har i budsjettet prioritert innsatsen til verket nesten opp på gjennomsnittet for 2014 – skredsikring, som alt i det første året av den nye 2017. Jernbaneinvesteringane ligg nesten 690 planperioden ligg over gjennomsnittet for fire år. mill. kr over gjennomsnittet i 2014. Jernbanen er Innafor drift og vedlikehald er m.a. vinterdrifta og blant regjeringas største satsingsområde i stats- oppgradering av tunnelar prioritert. Det same budsjettet for 2014. Dette må sjåast i samanheng gjeld for vegdekke. Trafikktryggleikstiltak er med befolkningsveksten i storbyområda og beho- også prioritert. Budsjettet til riksvegferjene er vet for å styrkje kollektivtransporten. følgt opp i tråd med gjennomsnittleg nivå i Nasjo- Samla forslag til løyvingar for veg, inkl. fylkes- nal transportplan i perioden 2014 – 2017. vegar, og jernbane til å følgje opp Nasjonal tran- Det er over Kommunal- og regionaldeparte- sportplan i 2014 ligg om lag 1,5 mrd. kr høgare mentets budsjett foreslått 500 mill. kr til fylkesve- enn ei jamn (lineær) opptrapping frå saldert bud- gar, jf. at sistnemnde òg inngår i Nasjonal trans- sjett 2013. Løyvingane til jernbane og fylkesvegar portplan 2014 – 2023. ligg langt over lineær opptrapping. Budsjettforsla- Regjeringa foreslår å løyve 945,3 mill. kr til get inneber at regjeringa er godt i gang med å belønningsordninga for betre kollektivtransport følgje opp Nasjonal transportplan 2014 – 2023, på mv. Dette er i tråd med til Meld. St. 26 (2012 – same måte som regjeringa har oppfylt og til og 2013) og klimaforliket i Stortinget, jf. Meld. St. med overoppfylt dei to tidlegare transportplanane. 21/Innst. 390 S (2011 – 2012) Norsk klimapolitikk. 2013–2014 Prop. 1 S 181 Samferdselsdepartementet

Med vidareføring på dette nivået vil Nasjonal er sette i gang. Dette fører til eit høgt aktivitets- transportplan 2014 – 2023 vere oppfylt for beløn- nivå, men det vil likevel ta tid å sjå framkomege- ningsordninga. vinstar av alle dei store infrastrukturinvesterin- For oppfølging av sjø og Kystverket blir det gane, sidan dei først kjem til uttrykk når prosjekta vist til omtale i Prop. 1 S (2013 – 2014) for Fiskeri- opnar for trafikk. Oppfølginga av måla som følgje og kystdepartementet. av forslaget for 2014 går fram nedafor.

4.2.1 Framkome 4.2 Oppfølging av hovudmåla Eitt av dei fire hovudmåla for regjeringa sin trans- Hovudprioriteringane i Samferdselsdepartemen- portpolitikk er å betre framkomsttilhøva og redu- tets budsjettforslag for 2014 tek utgangspunkt i sere avstandskostnadene i transportsystemet. hovudmåla for transportpolitikken i Nasjonal Dette blir gjort for å styrkje konkurransekrafta i transportplan 2014 – 2023: næringslivet og for å medverke til å oppretthalde – betre framkome og reduserte avstandskostna- hovudtrekka i busettingsmønsteret. der for å styrkje konkurransekrafta i nærings- Budsjettforslaget for 2014 vil medverke posi- livet og for å bidra til å oppretthalde hovud- tivt til å oppnå etappemåla for auka framkome og trekka i busettingsmønsteret reduserte avstandskostnader. Nasjonal transport- – ein visjon om at det ikkje skal skje ulykker med plan 2014 – 2023 byggjer vidare på Nasjonal trans- drepne eller hardt skadde i transportsektoren portplan 2010 – 2019. Oppnådde resultat sidan – avgrense klimagassutslepp, redusere miljøska- 2010, dvs. frå første del av planperioden i førre delege verknader av transport og bidra til å Nasjonal transportplan, viser store framsteg på oppfylle nasjonale mål og dei internasjonale fleire indikatorar for framkome i transportsys- pliktene Noreg har på helse- og miljøområdet temet. – eit transportsystem som er universelt utforma. Med budsjettforslaget vil ein på vegsida oppnå reisetidsreduksjonar på fleire strekningar alt i det Hovudmåla er langsiktige og omfattar veg, jern- første året i planperioden 2014 – 2023. På jernbane bane, luftfart og sjøtransport. Dei er konkretiserte er det sett i gang fleire tiltak, men her vil ein sjå gjennom etappemål som viser regjeringas hovud- effektane på reisetid først seinare, da større delar prioriteringar i perioden 2014 – 2023. av infrastrukturen må vere på plass for å kunne ta For å få betre fram kva regjeringa vil oppnå ut reisetidsreduksjonar. Vidare vil budsjettforsla- med politikken og gi eit betre grunnlag for avve- get innebere at ein allereie i 2014 vil oppnå redu- gingar mellom politiske mål, gir departementet i serte transportkostnader på fleire vegstrekningar. dei årlege budsjetta ei oversikt over effektane av Døme på kostnadsreduserande tiltak i 2014 er føreslåtte tiltak i budsjettforslaget på eit utval indi- vegutbetringar som gir kortare køyrelengd, jam- katorar som reflekterer etappemåla. Måloppnåing nare køyring og ein vegstandard som tillét større samla sett i planperioden blir òg vurdert. Forsla- fart. get for 2014 gir ein første indikasjon på kor langt Det har vore utfordringar for punktlegskapen ein har kome i å nå måla i første del av planperi- for gods- og persontog i første halvår 2013 som oden. Samstundes vil ein sjå effektar av prosjekt gjer at denne totalt sett er noko lågare enn i 2012. som starta opp i førre periode, men som i 2014 På nokre banestrekningar har ein likevel oppnådd opnar for trafikk. betringar. Den største betringa er i Osloområdet. Transportpolitikken er mangfaldig. Eit avgrensa Med budsjettet er det venta at ein i 2014 vil klare å sett av indikatorar kan ikkje gi eit fullstendig halde same nivå på punktlegskapen som i første bilete av utviklinga av transportsystemet, men er halvår i 2013. Samferdselsdepartementet reknar eit utdrag av viktige og målbare einingar. Vidare ikkje med at målet om 99 pst. regularitet for per- er transportpolitikken prega av å vere langsiktig, sontog vil bli nådd i 2014. Spesielt i Osloområdet og det kan ta tid å oppnå resultat. Med forslaget blir tog innstilte når det er store forseinkingar, for 2014 er det t.d. lagt opp til å halde god fram- fordi det er så tett mellom dei at å innstille tog er drift på jernbane- og riksvegprosjekta som allereie den einaste måten å kome i rute igjen. 182 Prop. 1 S 2013–2014 Samferdselsdepartementet

Reisetider i og mellom landsdelar Fleire vegprosjekt blir ferdige i 2014, og vil medverke til å redusere reisetida, jf. tabell 4.2. Den Etappemål: Redusere reisetider i og mellom største reduksjonen vil kome på strekninga E6 landsdelar Oslo – Trondheim, når prosjekta E6 Minnesund – Indikatorar for å følgje opp etappemålet: Skaberud i Akershus og Hedmark og E6 Nidelv – Reisetider på utvalde strekningar på riksveg- bru – Grilstad i Sør-Trøndelag blir opna for tra- nettet fikk. Den største reduksjonen i reisetid vil likevel – Reisetider på utvalde region- og IC-tog. skje innafor korridor 5, jf. tabell 4.3, når prosjekta rv 7 Sokna – Ørgenvika og E16 Smedalsosen – Borlaug blir opna for trafikk.

Tabell 4.2 Reisetidsgevinstar i minutt på utvalde strekningar på riksvegnettet

Reisetid Redusert reisetid Redusert reisetid Strekning i 2014 (timar) i 2014 (minutt) pr. 1.1.2024 (minutt) E18 Oslo – Kristiansand 4:57 2:30 13 E39 Kristiansand – Stavanger 3:59 0 17 E39 Stavanger – Bergen 4:49 0 26 E39 Bergen – Ålesund 7:06 1:36 15 E39 Ålesund – Trondheim 6:01 0 17 E6/rv 80/E8 Trondheim – Bodø 11:20 0:42 15 E6 Bodø – Tromsø 9:19 0 31 E6 Tromsø – Alta1 6:15 1:30 25 E6 Oslo – Trondheim 8:16 5:0 27 E6 / rv 3 Oslo – Trondheim 7.37 3:48 15 E6/E136 Oslo – Ålesund 8:44 3:48 35 E16 Oslo – Bergen 8:20 2:36 16 E16 Riksgrensa (Riksåsen) – Hønefoss 2:35 3:48 20 E134 Oslo – Haugesund 7:26 0 19 E18 Oslo – Ørje (Sverige) 1:22 2:30 5 1 Status pr. 1. januar 2014 er justert som følgje av at prosjekta E6 Jansnes – Halselv og E6 Harran – Nes bru blir opna i 2014, mot tidlegare føresett i 2013. 2013–2014 Prop. 1 S 183 Samferdselsdepartementet

Tabell 4.3 Total reisetidsreduksjon på riksvegnettet pr. korridor

Redusert reisetid Redusert reisetid Korridor i 2014 (minutt) pr. 1.1.2024 (minutt) Korridor 1 1:24 Korridor 2 6:42 16:18 Korridor 3 2:30 38:54 Korridor 4 1:36 44:12 Korridor 5 19:42 75:30 Korridor 6 6:54 51:00 Korridor 7 0:42 14:48 Korridor 8 5:06 64:24

På jernbanen er det eit høgt aktivitetsnivå i inves- Reduserte avstandskostnader mellom regionar er teringar. Med tiltaka som ligg inne i Nasjonal viktig for konkurransekrafta i næringslivet og for transportplan 2014 – 2023 er det venta at reisetida å utvikle robuste regionar. Det er i Nasjonal tran- på utvalde region- og intercitytog vil bli redusert sportplan 2014 – 2023 venta at tiltaka som regje- med 15 minutt til om lag 40 minutt. Som nemnd ringa vil gjennomføre i planperioden, reduserer ovafor, er det ved utgangen av 2014 for tidleg å avstandskostnadene. kunne ta ut effektane av tiltak på jernbanen i form Indikatoren skal vise korleis avstandskostna- av kortare reisetid. Reisetidene ved utløpet av der for tungtrafikk mellom dei store byane utvi- 2014 blir ikkje endra vesentleg samanlikna med klar seg, og gir ein indikasjon på korleis kostna- reisetidene etter ruteendringa i desember 2012. dene endrar seg som følgje av tiltak i riksvegnet- Ingen større tiltak som kortar ned framføringstida tet, bompengar og ferjer. Tabell 4.4 viser status for på dei utvalde region- og intercitytoga, blir full- indikatoren ved inngangen til planperioden 2014 – førde i 2014. 2023 og forventa verknader av tiltaka i 2014. Av større tiltak som er sette i gang og blir vida- Verknadene er viste som endringar i kostnader for reførte i 2014 og som vil medverke til redusert rei- ein tung bil på utvalde strekningar. Negative tal er setid om nokre år, er dobbeltspor Langset – Kleve- innsparingar for transportane. Døme på tiltak som rud mellom Eidsvoll og Hamar og nye dobbelt- reduserer avstandskostnadene, er vegutbetringar spor på Vestfoldbanen på strekningane Holm – som gir kortare køyrelengd, jamnare køyring og Nykirke og Farriseidet – Porsgrunn. Det er plan- høgare vegstandard, som tillet større fart. Andre lagt å ta i bruk dobbeltspor Langset – Kleverud i tiltak vil igjen kunne auke transportkostnadene. bruk i 2015, medan dobbeltspor Holm – Nykirke Bompengar er døme på eit slikt tiltak. Dette gjer blir opna for trafikk i 2016. at transportkostnadene på ei strekning vil kunne både auke og minske i løpet av perioden 2014 – Avstandskostnader 2023.  Etappemål: Redusere avstandskostnader mellom  regionar  Indikator for å følgje opp etappemålet:  – Transportkostnader for ein gjennomsnittleg  tungtransport på utvalde strekningar på riksvegnettet. 184 Prop. 1 S 2013–2014 Samferdselsdepartementet

Tabell 4.4 Transportkostnader for ein gjennomsnittleg tungtransport på utvalde strekningar på riksvegnettet

Status pr. Endring Verknader Rute Frå – til 1.1.2014 i kr 2014 – 2023 i kr etter eitt år Hovudstrekningar E18 Ørje – Kristiansand 3 940 98 103 E39 Kristiansand – Trondheim 18 750 -1 122 -159 E6/rv 3/E6 Svinesund – Trondheim 7 080 200 112 E6 Trondheim – Kirkenes1 22 770 -575 -47 E16 Oslo – Bergen 5 960 46 -44 E134 Drammen – Haugesund 4 800 -196 0 Andre strekningar E16/rv 7/rv 52/E16 Oslo – Bergen 5 660 -210 -248 E16/rv 7/rv 52/ rv 5 Oslo – Florø 6 370 -192 -248 E6/E136 Oslo – Ålesund 6 380 133 116 E6/rv 70 Oslo – Kristiansund 7 680 32 128 E10 Å – Riksgrensa 4 200 105 86 1 Status pr. 1. januar 2014 er justert fordi prosjektet E6 Jansnes – Halselv blir opna i 2014, mot tidlegare føresett i 2013.

Det er venta at den største reduksjonen i tran- – Punktlegskap og regularitet for gods- og per- sportkostnadene vil skje på strekninga Oslo – Ber- sontog gen og Oslo – Florø med om lag 250 kr på kvar av – Punktlegskap og regularitet for flytrafikken. strekningane. For begge strekningane kjem reduksjonen av at prosjektet rv 7 Sokna – Ørgen- Forseinkingar på grunn av stengde vegar kan få vika blir opna for trafikk i 2014. I tillegg er det vesentlege følgjer for næringslivet. Med dei tiltaka venta ein reduksjon på om lag 160 kr på strek- som er foreslått i Nasjonal transportplan 2014 – ninga E39 Kristiansand – Trondheim, fordi pro- 2023, er det venta at talet på timar med stengde sjektet E39 Vågsbotn – Hylkje blir opna for trafikk vegar blir redusert. Det er i 2014 venta at både i 2014. I tillegg er det føresett at førehandsinnkre- investeringstiltak og satsinga på drift og vedlike- vinga på ferjestrekninga Halhjem – Sandvikvåg på hald vil redusere talet på timar dei viktigaste E39 for å finansiere utbygginga av fv 545 på Stord, vegrutene for godstransport er stengde. blir avslutta i 2014. Statens vegvesen har etablert eit system for automatiske teljingar som kan gi informasjon om Pålitelegskap i transportsystemet stengde fjellovergangar på riksvegnettet. Sys- temet, Veglogg, blei teke i bruk i 2013. Etappemål: Betre pålitelegskap i transportsystemet Tabell 4.5 viser kor mange timar dei viktigaste Indikatorar for å følgje opp etappemålet: fjellovergangane har vore stengde vinteren 2012/ – Tal på timar dei viktigaste vegrutane for gods- 2013. Tala er basert på informasjon frå Veglogg. transport er stengde 2013–2014 Prop. 1 S 185 Samferdselsdepartementet

Tabell 4.5 Tal på timar dei viktigaste vegrutene for godstransport er stengde

Strekning Fjellovergang Timar stengt vinteren 2012/2013 Hovudruter E6 Trondheim – Kirkenes E6 Saltfjellet 58 E6 Kvænangsfjellet 272 E6 Sennalandet 132 E6 Hatter 40 E16 Oslo – Bergen E16 Filefjell 30 Andre ruter E16/rv 7/rv 52/E16 Oslo – Bergen rv 52 Hemsedalsfjellet 30 rv 7 Hardangervidda 242 E10 Å – Riksgrensen E10 Bjørnfjell 262 E6/rv 70 Oslo – Kristiansund E6 Dovrefjell 14 E16/rv 7/rv 52/rv 5 Oslo – Florø rv 52 Hemsedalsfjellet 30 E134 Drammen – Haugesund E134 Haukelifjell 35

Ein punktleg jernbane er viktig både for passa- rute om dei er mindre enn fire minutt for seine, sjerar og transport av varar. Målet for punktleg- medan fjerntog og godstog må vere mindre enn skapen er 95 pst. for Gardermobanen og 90 pst. seks minutt for seine. Regularitet viser kor mange for anna togtrafikk. Tabell 4.6 viser punktlegskap persontog som faktisk køyrer i høve til fastlagd og regularitet for togtrafikken i 2010 – 2012 og før- ruteplan. Det er ikkje gitt tal for regulariteten til ste halvår 2013. Punktlegskap blir målt som den godstransport. Årsaka er at endringar i regularite- delen av toga som er i rute til endestasjonen. Etter ten for godstransport i større grad enn for person- definisjonen er intercitytog, lokaltog og Flytoget i transport kjem av tilhøve hos togselskapa.

Tabell 4.6 Punktlegskap og regularitet for person- og godstransport

Første halvår 2010 2011 2012 2013 Mål 2017 Mål 2023 Punktlegskap Gardermobanen i pst. 92 94 96 95 95 95 Punktlegskap for persontog i pst. 86 89 91 90 90 90 Punktlegskap for godstog i pst. 74 78 81 79 90 90 Oppetid i pst. 98,4 98,5 98,8 98,7 99,3 99,3 Regularitet for persontog i pst. 97,6 97,6 97,8 97,7 99,0 99,2

Både persontog og godstog blei meir punktlege i òg fleire feil på signalanlegga enn i same periode i 2012 samanlikna med 2011. Årsaka er m.a. 2012. På banestrekningar der det er gjennomført arbeida som blei gjennomført i Osloområdet i tiltak, har punktlegskapen blitt betre. Den største 2011 og 2012. I første halvår i 2013 var ein på same betringa er i Osloområdet. nivå som for same periode i 2012, men dette er Med dei tiltaka som er planlagde i 2014, er det noko lågare enn for heile 2012. venta at ein vil klare å halde same nivå på punkt- Den dårlegare punktlegskapen i første halvår legskapen i 2014 som i 2012. Ei uvisse er omfan- 2013 kjem av ras, flaum, og anleggsarbeid. Det er get av flaum og ras, eller andre hendingar som 186 Prop. 1 S 2013–2014 Samferdselsdepartementet fører til feil på infrastrukturen. Flaum og ras fører Jernbaneverket har ansvar for. Oppetida i første til stenging av strekningar. For å opne linja så fort halvår 2013 er lågare enn i 2012, og Samferdsels- som rå er, blir det gjennomført førebelse repara- departementet reknar ikkje med at målet på 99,2 sjonar, fram til det kan gjennomførast ei meir pst vil bli nådd i 2013. Årsaka er dei store arbeida omfattande fornying av øydelagde jernbanestrek- særleg langs Dovrebanen, etter flaumen i Aust- ningar. Dette inneber at toga må køyre saktare landsområdet i mai 2013. Målet vil heller ikkje bli enn det som er føreset i ruteplanen. Toga blir for- nådd i 2014, fordi arbeida med å utbetre skadar seinka og trafikken blir mindre punktleg. Punkt- etter flaumen ikkje vil vere ferdig før i 2014. legskapen vil elles vere avhengig av god bered- Avinor AS har sett eigne mål for punktlegskap skap for feilretting, både sommar og vinter. og regularitet på høvesvis 88 og 98 pst. Punktleg- Regulariteten i første halvår 2013 er dårlegare skap viser den prosentvise delen av alle flyav- enn i 2012. Den er òg lågare enn målet for 2013. gangar som er maksimalt 15 minutt for seine, Samferdselsdepartementet reknar ikkje med at medan talet for regularitet gjeld planlagde målet på 99,0 pst. vil bli nådd i 2014. Spesielt i avgangar som faktisk blir gjennomførte. Osloområdet blir tog innstilte når det er store for- Tabell 4.7 viser punktlegskap og regularitet i seinkingar, fordi det er så tett mellom dei at å inn- perioden 2010 – 2013 for dei lufthamnene som Avi- stille tog er den einaste måten å kome i rute igjen. nor AS har ansvaret for. Oppetida er definert som forholdet mellom planlagde togtimar og forseinkingstimar som

Tabell 4.7 Punktlegskap og regularitet i pst. for Avinor AS i perioden 2010 – 2013

2010 2011 2012 2013 (jan – jun) Punktlegskap 89,0 88,0 87,0 84,0 Regularitet 97,4 98,6 98,4 97,8

Både regulariteten og punktlegskapen på luftham- maksimal kapasitet. På enkelte flyplassar, t.d. nene i første halvår 2013 er dårlegare enn i same Stavanger lufthamn, Sola og Trondheim lufthamn, periode i 2012. Regulariteten har vore påverka Værnes, har det vore gjennomført tiltak for å utbe- m.a. av arbeidskonfliktar hos ulike aktørar, og tre flaskehalsar. dette har hatt konsekvensar for flytrafikken m.a. Avinor arbeider kontinuerlig for å nå måla for til/frå Brønnøysund, Svolvær og Vadsø. punktlegskap. Dette arbeidet skjer m.a. i samar- Forseinkingane har mange årsaker. I mars beid med flyselskapa. Avinor forventar å nå måla 2013 blei fase 1 av det nye innflygingssystemet på om 88 pst. punktlegskap og 98 pst. regularitet i Oslo lufthamn, Gardermoen starta. Målet med 2014. systemet er å sikre meir fleksibilitet, betre kapasi- tetsutnytting og mindre miljøpåverknad i periodar Transporttilbodet med lågare trafikk. I ein innkøyringsperiode med trafikkrestriksjonar oppstår det naturleg fleire for- Etappemål: Betre transporttilbodet seinkingar og innstillingar. I tillegg hadde nokre Indikatorar for å følgje opp etappemålet: flyselskap ikkje oppdatert databasane i sine fly – Tal setekm i persontogtrafikken pr. toggruppe med dei nye prosedyrane. Punktlegskapen i mars – Tal togkm i persontogtrafikken pr. toggruppe 2013 var 77 pst. mot 85 pst. i mars 2012. – Gjennomsnittleg billettpris for flyruter under I første halvår av 2013 kunne om lag 85 pst. av statleg kjøp. forseinkingane relaterast til flyselskapa direkte eller var følgjekonsekvensar av tidlegare forsein- Persontogtrafikken på jernbane er delt inn i grup- kingar. Den delen av forseinkingane som kunne per etter funksjonane til togproduktet. NSB AS relaterast til Avinor ligg mellom 5 – 10 pst. for dei rapporterer årleg tal for det selskapet har levert. ulike månadene. Denne delen er noko høgare om Tal for setekilometer og togkilometer for person- sommaren. Dette har direkte samanheng med at togtrafikken for dei viktigaste togproduktgrup- det denne delen av året er fleire passasjerar, og at pene går fram av tabell 4.8. Det er i hovudsak fleire av de store flyplassane opererer opp mot berre små endringar frå 2010 til 2012. Auka togtil- 2013–2014 Prop. 1 S 187 Samferdselsdepartementet bod blei sett i verk i desember 2012 og får full Samferdselsdepartementet har igjennom Tra- verknad i 2013 med ein avtalt auke i togkilometer fikkavtalen 2012 – 2017 med NSB AS avtalt ein og setekilometer. Årsaka til at tog- og setekilome- auka produksjon i intercitytrafikken og nærtrafik- ter aukar frå 2011 til 2012 for intercity- og nærtra- ken i Oslo. Innføring av nytt materiell i denne trafikk, er m.a. betra driftsstabilitet og at nye tog blei fikken vil saman med å innføre ny grunnrute- sette i trafikk i 2012. modell på Austlandet, auke talet på avgangar og tilbydde sete over driftsdøgnet.

Tabell 4.8 Tal for setekm og togkm i persontogtrafikken pr. toggruppe

Faktisk køyrde togkm Setekm (i mill.) Toggruppe 2010 2011 2012 2010 2011 2012 Regional trafikk 3 579 116 36 97 311 3 544 547 636 682 661 InterCity trafikk 6 356 412 61 22 056 62 68 279 1 939 1 723 1 823 Nærtrafikk 12 426 753 12 529 525 12 663 296 4 073 3 646 3 717

Staten kjøper flyrutetenestar der det ikkje er For å nå etappemålet må også lokale og regio- grunnlag for kommersiell drift for å sikre eit godt nale styresmakter styrkje den lokale kollektivtra- og landsdekkjande flyrutetilbod. I område med fikken og ta i bruk tiltak som avgrensar bruken av spesielle avstandsutfordringar arbeider regjeringa personbil. Staten påverkar transportutviklinga i for å betre tilbodet. Gjennomsnittleg billettpris for dei større byane gjennom belønningsordninga for flyrutene seier noko om utviklinga av tilbodet. betre kollektivtransport og tiltak som kollektivfelt Den gjennomsnittlege billettprisen for flyru- og universell utforming. tene omfatta av statleg kjøp er i 2013 rekna til 817 I Bergen blir det planlagt kollektivfelt på kr ekskl. avgifter. Talet er basert på passasjer- og rv 555 i 2014. I byen blir hastigheita på kollektiv- inntektstal for driftsåret 1. april 2012 – 31. mars trafikken målt på seks linjer, og ei av dei går på 2013 med unntak for helikopterruta Værøy – Bodø rv 555. Dette tiltaket vil ha ein positiv innverknad v.v., der driftsperioden 1. august 2011 – 31. juli 2012 på indikatoren. er lagt til grunn. Statens vegvesen måler farten på stamlinjenettet for kollektivtrafikken i dei fire store byane. Rushtidsforseinkingar Stamlinjenettet er dei tyngste linjene i kollektiv- transportsystemet til eit byområde. Bybane og Etappemål: Redusere rushtidsforseinkingar for trikk inngår òg i dette. Indikatoren gir eit bilete av kollektivtransport i dei fire største byområda framkoma for kollektivtransporten på vegnettet. Indikatorar for å følgje opp etappemålet: Stamlinjene omfattar riksvegar, fylkesvegar og – Hastigheit for kollektivtransport på veg i rush- kommunale vegar. Tiltak for å oppretthalde framtida koma er såleis eit ansvar som er delt mellom – Punktlegskap for tog i rushtida vegeigarane. I 2013 blir eit system for sanntidsin- – Tal km kollektivfelt på riksvegnettet. formasjon nytta for å ta ut data for heile året. I Oslo/Akershus har fleire aktørar gått saman og Det er eit mål i Nasjonal transportplan 2014 – 2023 laga ei felles plattform for å samle inn, arbeide at veksten i persontransporten i storbyområda vidare med og presentere data. I målingane inn- skal takast med kollektivtransport, sykkel og går data frå måndag til og med fredag gjennom gange. Hastigheita til kollektivtransporten er eit heile året. viktig bidrag for å auke konkurranseevna overfor Dei siste åra er hastigheita den same eller personbil. De er derfor sett som mål i planperio- høgare trass i auka trafikk. Analysar gjennom den å redusere rushtidsforseinkingane for kollek- informasjonssystema viser at hastigheita på strek- tivtransport i dei fire største byområda. Kollektiv- ningane mellom haldeplassane aukar, men samti- felt, effektive terminalar/haldeplassar og priorite- dig aukar opphaldstida på haldeplassane på grunn ring i kryss er sentrale verkemiddel, i tillegg til av den kraftige veksten i talet på passasjerar. billetterings- og informasjonssystem. 188 Prop. 1 S 2013–2014 Samferdselsdepartementet

Tal frå Statistisk sentralbyrå viser ein samla ningsmåte gjer samanlikninga usikker. I Trond- auke i påstigingar for kollektivtransporten på 2,7 heimsområdet auka talet på påstigingar på buss pst. frå 2011 til 2012. Talet for buss auka mest, og trikk med 11 pst. frå 2011 til 2012. Regionbus- med 3,3 pst. Påstigingar på skinnegåande trans- sen har auka med 18 pst. i same periode. I Oslo og port auka med 1,9 pst., og påstigingar på båt med Akershus auka talet på påstigingar med 3,2 pst. 1,9 pst. Dei tre største byområda, Oslo, Bergen og (inkl. Flytoget). Auken var størst for regionbus- Trondheim, stod for det meste av passasjer- sane (10 pst.), men òg for bybussane (3,5 pst.) og veksten. Utviklinga i dei andre ti byområda var T-bane (1,8 pst.) var det ein auke. Veksten var meir beskjeden. høgare i Akershus (7,6 pst.) enn i Oslo (1,9 pst.). Bergen har hatt ein betydeleg auke både for Nord-Jæren, inkl. Stavanger, hadde ein auke i talet buss (6,3 pst.) og skinnegåande transport (13,2 på påstigingar med 4,5 pst. frå 2011 til 2012. På pst.) frå 2011 til 2012. Totalt var auken i Bergen same tid auka talet på påstigingar på lokaltog med 13,2 pst. og for Bergensområdet 7 pst. Ny utrek- nær 7 pst.

Tabell 4.9 Hastigheit for kollektivtransport på veg i rushtida i km/t

2010 2011 2012 Oslo 24,7 25,4 24,9 Bergen Ikkje målt Ikkje målt 27,1 Stavanger 25,4 25,5 24,0 Trondheim 22,9 23,9 23,7

For lokaltoga er det med tiltaka i Nasjonal trans- ten, noko som har en positiv innverknad på all portplan 2014 – 2023 venta at punktlegskap og togtrafikk. regularitet i rushtida vil auke i planperioden. Den Tabell 4.10 viser punktlegskap for lokaltog i store planlagde innsatsen til å fornye infrastruktu- rushtida. Det blir målt mot sentrum om morgo- ren og byggje nye dobbeltspor og kryssingsspor nen og frå sentrum om ettermiddagen måndag til medverkar til dette. Særleg i Osloområdet er det fredag. gjort mye for å betre kapasiteten og driftsstabilite-

Tabell 4.10 Punktlegskap for lokaltog i rushtida i prosent

Første halvår 2010 2011 2012 2013 Oslo 78,0 81,0 85,6 81,8 Bergen (Arna) 94,0 98,0 94,0 88,0 Trondheim (Trønderbanen) 87,0 86,0 88,0 88,0 Stavanger (Jærbanen) 89,0 94,0 94,0 93,0

I første halvår 2013 er punktlegskapen for lokal- punkta på Austlandet tek lengre tid. Det blir toga i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger på arbeidd med å leggje betre tilrette for å gjere sta- same nivå som 2012. I rushtida var punktlegska- sjonsopphalda meir effektive. Dei fleste forsein- pen noko lågare i første halvår i 2013 enn i 2012. kingane i rushtida er på mellom fire og ti minutt. Årsaka er m.a. feil på infrastruktur og togmateriell Jernbaneverket arbeider med å få punktleg- på kritiske tidspunkt på døgnet der det er fleire skapen i rushtid la opp på same nivå som punkt- reisande, fleire tog i trafikk og høgare utnytting av legskapen over heile driftsdøgnet. Etaten samar- kapasiteten. Fleire passasjerar bidreg til at opphal- beider med NSB AS om dette. For å lykkast er ein det på stasjonane rundt dei store pendleknute- avhengig av at infrastrukturen fungerer. Det gjeld 2013–2014 Prop. 1 S 189 Samferdselsdepartementet spesielt i Osloområdet der gamalt signalanlegg, auke talet på gåande og syklande, m.a. gjennom køyreleidningar og sporvekslar på kritiske stasjo- Nasjonalt nettverk for sykkelbyar i Noreg. Det er i ner er hovudårsaka til dårlegare punktlegskap i Nasjonal transportplan 2014 – 2023 lagt til grunn at rushtida. I Bergensområdet er det rekna med at det skal byggjast 750 km nye gang- og sykkelan- punktlegskapen vil vere tilbake til same nivå som i legg, av dei 240 km i byar og tettstader. Utbygging 2012 når arbeida på Voss stasjon er ferdige. I av anlegg for gåande og syklande er eit viktig Stavangerområdet er punktlegskapen alt over 90 bidrag til å nå målet om universelt utforma reise- pst., medan det i Trondheimsområdet er liten skil- kjeder. nad mellom rushtida og heile driftsdøgnet. I innstillinga til Nasjonal transportplan 2014 – I 2014 er det venta at om lag 2 km kollektivfelt 2023, jf. Innst. 450 S (2012 – 2013), blir regjeringa på riksvegnettet blir opna for trafikk. Dette er på bedt om å gi ei utgreiing for korleis plankapasite- rv 555 Breivik – Drotningsvik og på rv 555 Olsvik ten kan bli styrka i arbeidet med auka satsing på – Storavatnet. sykkel. Regjeringa viser til det generelle arbeidet med å effektivisere planprosessane. Det er for- Gåande og syklande venta at dei tiltaka som er foreslått òg vil føre til kortare planleggingstid for bygging av gang- og Etappemål: Betre framkomsthøve for gåande og sykkelvegar, og bidra til betre måloppnåing i tal på syklande km gang- og sykkelvegar. Indikatorar for å følgje opp etappemålet: Tiltak for gåande og syklande skal innlemmast – Tal km som er lagt til rette for gåande og i bymiljøavtalar etter kvart som dei blir forhandla syklande i byar og tettstader fram. Det vil bli lagt vekt på å leggje til rette for – Tal km som er lagt til rette for gåande og samanhengande nett for sykling og gåing. Der det syklande totalt. ferdast mange gåande og syklande, vil det bli bygd separate anlegg. Regjeringa har sett som mål i Nasjonal transport- Det er viktig å sikre god tilkomst til halde- plan 2014 – 2023 at sykkeldelen skal aukast til 8 plassar og knutepunkt. Dette vil gjere det mogleg pst. i perioden. Tal frå reisevaneundersøkinga og meir attraktivt å kombinere sykling og gåing 2009 viser at sykkeldelen er redusert frå 4,6 pst. til med kollektive transportmiddel. Det skal leggjast 4,3 pst. på landsbasis sidan 2005. Samstundes har særskild vekt på trygge, sikre og attraktive skule- sykkeldelen auka i byar og tettstader der ein har vegar i 2 km radius kring skular. Målet om å få hatt ein konsentrert innsats for å auke bruken av fleire til å gå og sykle må sjåast i samanheng med sykkel. Det er eit mål at fleire skal gå meir, og at tiltak innan trafikktryggleik, som t.d. utbetring av det skal vere attraktivt for alle å gå. I 2009 var 22 kryssingspunkt. pst. av alle reiser til fots, ein auke frå 20 pst. i 2005. Ved inngangen til planperioden er om lag 2 100 Dei fysiske omgivnadene påverkar oss i val av km lagde til rette for sykkeltrafikk langs riksveg. transportmiddel. For å få fleire til å sykle og gå er Det omfattar gang-/sykkelvegar, sykkelvegar med det viktig å utforme anlegg som er attraktive, fortau, sykkelfelt og fortau. I 2014 er det lagt opp funksjonelle, sikre og universelt utforma. Statens til å byggje 51 km gang- og sykkelanlegg i alt. Om vegvesen skal i 2014 føre vidare arbeidet med lag 2 km skal byggjast i byar og tettstader. kunnskapsformidling om effektive tiltak for å

Tabell 4.11 Framkome for gåande og syklande

Forslag 2014 NTP 2014 – 2023 Tal km lagt til rette for gåande og syklande i byar og tettstader 2 240 Tal km lagt til rette for gåande og syklande totalt 51 750

utgangspunktet for trafikktryggleiksarbeidet 4.2.2 Transporttryggleik innan alle transportsektorane. Utfordringane og Regjeringa har som ein visjon at det ikkje skal skje behovet for tiltak er likevel ulike. Vegsektoren skil ulykker med drepne eller hardt skadde i tran- seg ut med omsyn til omfang av ulykker og risiko- sportsektoren, jf. Meld. St. 26 (2012 – 2013) Nasjo- eksponering. I jernbane- og luftfartssektoren er nal transportplan 2014 – 2023. Nullvisjonen er tryggleiksnivået høgt, og målet for planperioden 190 Prop. 1 S 2013–2014 Samferdselsdepartementet

2014 – 2023 er å oppretthalde og styrkje nivået mot dei ulykkestypane og den trafikantframferda ytterlegare. som fører til flest ulykker med drepne og hardt skadde. Det må òg rettast tiltak mot infrastruktur, Trafikktryggleik på veg køyretøy og trafikantar. For å nå etappemålet vil regjeringa: Etappemål: Halvere talet på drepne og hardt skadde – arbeide med å sikre vegnettet og betre trafikk- i vegtrafikken innan 2024. miljøet Ei målretta satsing på trafikktryggleik gir resultat. – sikre eit høgt nivå på føraropplæringa I perioden 2005 – 2012 er talet på drepne og hardt – arbeide vidare for å få folk til å halde fartsgren- skadde i vegtrafikken redusert med om lag 30 ser, bruke bilbelte og køyre rusfritt pst., samstundes som det har vore ein trafikkvekst – føre vidare tiltak retta mot høgrisikogrupper i på 12 pst. I 2012 blei 145 personar drepne i vegtra- trafikken fikken. Det er 23 færre enn i 2011. Talet på – målrette kontrollverksemd, særleg overfor omkomne målt pr. 100 000 innbyggjar var 2,9. Det tunge køyretøy er ikkje registrert færre drepne på vegane sidan – leggje til rette for meir bruk av teknologi som 1950. Det er ei utfordring å halde fram med å bidreg til auka trafikktryggleik redusere i talet på drepne og hardt skadde. – utvikle vidare kunnskapsgrunnlaget innan tra- Utviklinga frå januar t.o.m. august 2013 viser ein fikktryggleik auke i talet på drepne samanlikna med same peri- – førebyggje ulykker med barn og unge. ode i 2012, men er likevel lågare enn gjennomsnittstalet for perioden 2005 – 2012. For å sikre vegnettet og betre trafikkmiljøet er det I 2012 blei 699 personar hardt skadde. Det er i Nasjonal transportplan 2014 – 2023 lagt opp til ei 20 fleire enn i 2011. Utviklinga over lengre tid offensiv satsing gjennom investeringar, drift og viser likevel ein nedgang. Dei ti siste åra har i vedlikehald, m.a. ved å: gjennomsnitt 848 personar blitt hardt skadde i tra- – auke rammene til særskilde trafikktryggleiks- fikken kvart år. tiltak Etappemålet om å halvere talet på drepne og – setje opp midtrekkverk på to- og trefelts riks- hardt skadde i vegtrafikken innan 2024 inneber vegar ein reduksjon frå eit årleg gjennomsnitt på om lag – byggje ut firefeltsvegar 1 000 i perioden 2008 – 2011 til 500 eller færre – etablere forsterka midtoppmerking og tiltak innan 2024. For å nå dette målet er det nødvendig mot utforkøyringsulykker å føre vidare arbeidet med å utvikle målretta tiltak – styrkje satsinga på å byggje ut gang- og sykkelvegar

1800 1593 1600

1400

1200

1000 844 840 800 600 500 600

400

Tal på drepne og hardt skadde 200

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024

Registrert tal på drepne og hardt skadde Målkurve i NTP 2014-2023

Figur 4.1 Registrerte tal på drepne og hardt skadde 2000 – 2012 og «målkurve» for 2014 – 2023 2013–2014 Prop. 1 S 191 Samferdselsdepartementet

– betre trafikkmiljøet for gåande, syklande og Forskrift om sikring av skyssberettigede sko- kollektivreisande gjennom å oppgradere halde- leelever i buss tok til å gjelde frå 1. juli 2013. Ho plassar og kollektivknutepunkt, og gjennom pålegg kommunane og fylkeskommunane å bymiljøpakker. dimensjonere skuleskysstilbodet, slik at alle med rett til skuleskyss har tilgang til sitjeplass med For å nå etappemålet er det òg nødvendig med setebelte. vesentlege investeringar på fylkesvegar og kom- Sjå elles omtale i del II under programkategori munale vegar. Vidare er det nødvendig med ein 21.30 Vegformål. forsterka innsats retta mot ei meir trafikksikker framferd blant trafikantane, m.a. at fleire overheld Transporttryggleik på jernbaneområdet fartsgrensene, meir og riktig bruk av bilbelte og mindre køyring i rus. Utskifting av køyretøypar- Etappemål: Oppretthalde og styrkje det høge ken vil òg bidra til å redusere talet på drepne og tryggleiksnivået i jernbanetransport hardt skadde. Tryggleiken i jernbanetransporten er høg, og det Med utgangspunkt i Nasjonal transportplan blir arbeidd systematisk med å vidareutvikle og 2014 – 2023 vil dei sentrale aktørane i trafikk- betre han. Jernbanetransport er tryggare enn tryggleiksarbeidet revidere Nasjonal tiltaksplan vegtransport. Auka person- og godstransport med for trafikktryggleik på veg. Statens vegvesen, poli- jernbane er derfor positivt for tryggleiken i den tiet, Helsedirektoratet, Utdanningsdirektoratet, totale transportverksemda i Noreg. Trygg trafikk, fylkeskommunane, dei største Ulykkesrisikoen på jernbane er knytt til plan- bykommunane og interesseorganisasjonar tek del overgangar, personar som oppheld seg i eller ved i arbeidet. sporet, samanstøyt mellom tog, og ras som domi- Det er rekna at planlagde tiltak innafor nerer. Førebygging av denne type ulykker blir ansvarsområdet til Statens vegvesen i 2014 isolert derfor prioritert. sett vil redusere talet på drepne og hardt skadde I perioden 1993 – 2012 omkom det i gjennom- med om lag 8 personar. I tillegg kjem effektar av snitt 5,7 personar kvart år i ulykker knytt til jern- tiltak frå dei andre aktørane. banen i Noreg. I 2012 omkom ein person i jernba- Med bakgrunn i utfordringane innan trafikk- neulykke. Dei viktigaste verkemidla for å opprett- tryggleik i vegsektoren er det foreslått 882,7 mill. halde det høge tryggleiksnivået er å sørgje for til- kr i statlege midlar til programområdet trafikk- strekkeleg med ressursar til drift, vedlikehald og tryggleik i 2014. I tillegg er det lagt til grunn 15 investeringar i tryggare infrastruktur. Tiltak for å mill. kr i ekstern finansiering. Midlane vil i hovud- hindre samanstøyt mellom tog, tunnelsikring, ras- sak bli nytta til tiltak for å hindre dei alvorlegaste sikring og tiltak for å førebyggje ulykker på plano- ulykkene på riksvegnettet, som møteulykker, vergangar blir prioriterte i 2014. I statsbudsjettet utforkøyringsulykker og ulykker med gåande og for 2014 utgjer løyvingane til drift og vedlikehald syklande. av jernbanenettet 5 556,9 mill. kr. Til investeringar På møtefrie vegar er det betydeleg mindre ska- på programområdet tryggleik og miljø blir det i dar frå trafikkulykker samanlikna med høgt trafik- 2014 sett av 350 mill. kr. Elles betrar ofte ordinære kerte vegar utan midtrekkverk. Bygging av midt- investeringar tryggleiken, fordi standarden på den rekkverk er derfor prioritert. I tillegg blir m.a. fornye infrastrukturen gjennomgåande er høgare sterka midtoppmerking, tiltak mot utforkøyrings- enn på den gamle. ulykker, kryss- og kurveutbetringar og tiltak etter Utbygginga av ERTMS-erfaringsstrekninga på trafikktryggleiksinspeksjonar prioriterte. Det er i Østfoldbanen, austre linje, inneber ei omfattande 2014 planlagt å byggje midtrekkverk på om lag 22 modernisering av strekninga. Prosjektet omfattar km riksveg, etablere forsterka midtoppmerking eit nytt og moderne signal- og sikringsanlegg som på om lag 74 km veg og byggje 65 km firefeltsveg. vil gi betre tryggleik med barrierar mot for høg Justisdepartementet har i samråd med Sam- fart (avsporingar) og mot samanstøyt mellom tog. ferdselsdepartementet leidd ei arbeidsgruppe Samstundes blir det sett i verk fleire tiltak på sta- med mandat til å greie ut moglege regelendringar sjonane på strekninga for å betre tryggleiken til for å integrere bruk av alkolås i «Program mot publikum, m.a. sikring av planovergangar, ombyg- ruspåverka køyring». Programmet er eit alternativ ging av plattformer og fjerning av plattformer mel- til vilkårslaus fengselsstraff ved høg promille eller lom spor. I 2014 er det sett av 475 mill. kr til å ved gjenteken promillekøyring. Rapport frå modernisere (ERTMS og stasjonstiltak) austre arbeidsgruppa blei lagt fram i 2012 og har vore på linje på Østfoldbanen. høyring i 2013. 192 Prop. 1 S 2013–2014 Samferdselsdepartementet

Sjå elles omtale i del II under programkategori I 2012 var det ingen luftfartsulykker med eller 21.50 Jernbaneformål. utan personskader i norsk luftfart der Avinor hadde innverknad på årsaka. Selskapet hadde inn- Transporttryggleik innan luftfarten verknad på sju alvorlege luftfartshendingar. Sjå elles omtale i del II under programkategori Etappemål: Oppretthalde og styrkje det høge 21.20 Luftsfartsformål. tryggleiksnivået i luftfarten Tryggleiken i norsk luftfart ligg i verdstoppen. Målet er at Noreg framleis skal vere fremst i verda 4.2.3 Miljø på dette området. Tryggleik i luftfartssektoren Dagens transportsektor gir klimagassutslepp, omfattar tiltak for å redusere ulykker og hendin- lokal luftforureining og støy, reduksjon av naturm- gar i flytrafikken (safety) og tiltak mot terror og angfald, bruk av dyrka mark og oppstykking av sabotasje (security). areal. Regjeringa legg stor vekt på å avgrense dei Flytryggleiksarbeidet framover skal redusere negative verknadene transport har på miljøet. Det ulykkesfrekvensen ytterlegare, med særleg merk- er eit hovudmål i Meld. St. 26 (2012 – 2013) Nasjo- semd på tiltak for å redusere talet på fatale ulyk- nal transportplan 2014 – 2023 at transportpolitik- ker og ulykker med alvorleg personskade. Luft- ken skal medverke til å avgrense klimagassut- fartstilsynet vil følgje utviklinga i tryggleiken gjen- slepp, redusere miljøskadelege verknader av nom etablerte indikatorar for tryggleik, der nes- transport, og til å oppfylle nasjonale mål og dei tenulykker og mindre alvorlege hendingar blir internasjonale pliktene Noreg har på helse- og følgde opp innafor forskjellige delar av luftfarts- miljøområdet. systemet. Luftfartstilsynet vil òg følgje utviklinga i Miljøinnsatsen i budsjettet for 2014 er på 20,2 tryggleiken med bakgrunn i den auka konkurran- mrd. kr. Dei viktigaste forslaga i budsjettet for sen i luftfarten. 2014 for å følgje opp hovudmålet for miljø er: Ruteflyginga og persontransporten til norsk – løyvingane til Jernbaneverket og kjøp av per- sokkel har det høgaste tryggleiksnivået innan sivil sontransport med tog aukar med om lag 4,3 luftfart. For denne delen av luftfarten er målet der- mrd. kr til om lag 18,6 mrd. kr for å oppretthalde det høge tryggleiksnivået. – løyvinga til belønningsordninga aukar med Utviklinga er ikkje like positiv for bruk av lette 272,2 mill. kr til 945,3 mill. kr helikopter innanlands og allmennflyging. Arbeidet – 441 mill. kr til gang- og sykkeltiltak med å forbetre tryggleiksnivået for desse områda – 69,6 mill. kr til Transnova-prosjektet vil derfor halde fram, m.a. gjennom å følgje opp – 73,8 mill. kr til kollektivtiltak på veg. tryggleiksstudien for innanlands helikopterfly- ging. Vidare blir det på budsjetta til Statens vegvesen og Tryggleiksutfordringane er felles for mange Jernbaneverket foreslått midlar til tiltak mot støy, land og må løysast i internasjonale fora. Samferd- tiltak for å ivareta naturmangfald og tiltak for å føl- selsdepartementet tek m.a. del i arbeidet i FN sin gje opp krava i vassforskrifta. organisasjon for sivil luftfart (ICAO), EU-byrået Eingongsavgifta for lette bilar blir foreslått jus- for flytryggleik (EASA) og i arbeid i regi av EU- tert, slik at CO2 får auka vekt. Tiltaket medverkar kommisjonen. I tillegg er Luftfartstilsynet repre- til å følgje opp regjeringas mål om at gjennom- sentert i desse fora og i Eurocontrol som arbeider snittleg utslepp frå nye personbilar ikkje skal overfor å utvikle eit felles system for styring av lufttra- stige eit gjennomsnitt på 85 g CO2/km i 2020, jf. fikken. Meld. St. 21 (2011 – 2012) Norsk klimapolitikk (kli- Avinor AS driv hovuddelen av infrastrukturen i mameldinga). NOx-komponenten i eingongsav- norsk luftfart og er ein sentral aktør i tryggleiksar- gifta for lette bilar blir foreslått auka for m.a. å beidet. For Avinor er hovudmålet for flytrygglei- medverke til betre luftkvalitet. Miljødelen av vekt- ken at selskapet skal utvikle vidare eit høgt årsavgifta for tunge køyretøy blir også auka. tryggleiksnivå i heile si verksemd for å unngå Som eit tiltak for å motverke negative effektar ulykker og alvorlege hendingar. Selskapet tek av veg- og jernbaneinvesteringar har ei arbeids- aktivt del i internasjonalt arbeid, som å utvikle gruppe vurdert fysisk kompensasjon for jord- nytt luftfartsrelatert regelverk i Europa, særleg bruks- og naturverdiar for å redusere tapet av flyplassregelverk. naturmangfald og omdisponering av dyrka jord. I 2011 var det ingen luftfartsulykker med eller Samferdselsdepartementet vil arbeide vidare med utan personskader der Avinor var medverkande tilrådingane om fysisk kompensasjon etter høy- part, men det var fire alvorlege luftfartshendingar. ringa av rapporten. 2013–2014 Prop. 1 S 193 Samferdselsdepartementet

Miljøutfordringane frå transportsektoren må – gjennomsnittleg gram CO2-ekvivalentar/tonn- løysast i samarbeid mellom statlege, fylkeskom- kilometer. munale og kommunale styresmakter. Viktige statlege tiltak er å halde høg miljøstandard ved byg- Dei to sistnemnde indikatorane vil bli utvikla fram ging av ny infrastruktur og i drift og vedlikehald mot 2016. og å satse på verkemiddel som aukar delen miljø- I 2012 var utslepp frå vegtrafikken 10,0 mill. vennleg transport, reduserer transportbehovet og tonn CO2 og innanriks luftfart 1,3 mill. tonn CO2, reduserer utsleppa frå køyretøy. Oppfølginga av noko som utgjorde høvesvis 19 pst. og 2 pst. av dei etappemåla for miljø gjennom budsjettframlegget nasjonale klimagassutsleppa. Klimagassutslepp for 2014 viser at det særleg ved lokal luftforurei- frå utanriks luftfart, dvs. frå norske lufthamner til ning er viktig med eit godt samarbeid mellom for- første destinasjon i utlandet, var 1,2 mill. tonn valtningsnivåa. CO2-ekvivalentar i 2011. I perioden 1990 – 2012 har utsleppa av klimagassar frå landtransport og inn- Klimagassutslepp anriks luftfart auka med 30 pst., eller 2,5 pst. i snitt i året (basert på førebelse tal frå Statistisk sentral- Etappemål: Bidra til å redusere Noregs byrå). Veksten har flata ut dei siste åra. For vegtra- klimagassutslepp i tråd med Noregs klimamål. fikken er det særleg utsleppa frå varebilar og Indikatorar for å følgje opp etappemålet: tunge køyretøy som aukar. Dei samla klimagass- – klimagassutslepp for transportsektoren målt i utsleppa frå personbilar er relativt stabile trass i CO2-ekvivalentar trafikkvekst. Meir energieffektiv personkøyretøy- – gjennomsnittleg gram CO2-ekvivalentar/per- teknologi har særleg medverka til dette. sonkilometer

Tabell 4.12 Klimagassutslepp for transportsektoren målt i CO2-ekvivalentar Status ved Venta inngang til verknad planperioden i 2014 Utslepp av klimagassar frå transportsektoren  1 målt i CO2-ekvivalentar 11,3 mill. tonn 0,4 mill. tonn 1 Veg og luftfart i 2012. Kjelde: Statistisk sentralbyrå (2013)

Transportsektoren har nokre av dei høgaste CO2- slått auka med om lag 50 kr pr. tonn CO2, medan avgiftene. CO2-avgifta vil framleis vere det vikti- mineralolje som er pålagt vegbruksavgift ikkje er gaste klimaverkemidlet i denne sektoren. Sekto- omfatta av avgiftsauken. ren er òg pålagt drivstoffavgifter og køyretøyavgif- Samferdselsdepartementet har som ein illus- ter som har stor verknad på utsleppa. Noreg er trasjon gjort grove overslag over klimaverknaden eitt av få land i verda som har innført ei CO2-avgift i 2012 og 2014 av ulike tekniske endringar/tiltak på innanlandsk luftfart. Luftfart er òg omfatta av og avgiftsendringar dei siste åra, jf. tabell 4.13. EUs kvotehandelssystem, slik at flyselskapa må Utan desse endringane ville utsleppa frå transport svare kvoter for utsleppa relatert til flyging i EU/ vore 0,4 mill. tonn CO2-ekvivalentar høgare i 2014. EØS-området. Det er foreslått å auke dei gene- Tala er førebelse og kan bli endra i arbeidet med relle satsane i CO2-avgifta på mineralolje og gass den såkalla «Biennial Report» til FNs klimakon- frå om lag 220 til om lag 330 kr pr. tonn frå 1. vensjon. januar 2014. Satsane for innanriks luftfart er fore- 194 Prop. 1 S 2013–2014 Samferdselsdepartementet

Tabell 4.13 Klimaverknader i CO2-ekvivalentar

(mill. tonn CO2) Verknad Venta verknad 2012 i 2014 Innblanding biodrivstoff -0,18 -0,18

CO2-komponent eingongsavgift -0,1 -0,2 Jernbaneivesteringar -0,01 -0,01 Veginvesteringar 0,01 0,01 El-bilar -0,01 -0,01 Endra avgifter 2014 0,01

Regjeringa har som mål at gjennomsnittleg Det er sett av 441 mill. kr til gang- og sykkeltil- utslepp frå nye personbilar ikkje skal overstige eit tak. Innafor vegdrifta blir tiltak for å leggje til rette gjennomsnitt på 85 g CO2/km i 2020, jf. Meld. St. for dei som vel kollektivtransport, sykkel og 21 (2011 – 2012) Norsk klimapolitikk. CO2-kompo- gange prioritert. Kampanjen for å betre samspelet nenten i eingongsavgifta har medverka til å vri mellom bilistar og syklistar blir vidareført i 2014, nybilkjøp mot bilar med lågare CO2-utslepp. jf. omtale i del II under Vegformål. Det er vanske- Utsleppa frå nye bilar er reduserte frå 177 g CO2 leg å rekne klimaeffekten av sykkeltiltak. Dersom pr. km i 2006 til 130 g i 2012. Frå 2014 blir det auka delen av sykkeltrafikk blir dobla, har Civitas rekna vekt på CO2 i eingongsavgifta, spesielt for vare- at klimagevinsten vil vere på mellom 67 000 og bilar. 93 000 tonn i 2023. Talet på el-biler på norske vegar har auka I Prop. 1 LS (2013 – 2014) Skatter, avgifter og raskt. Det var 12 800 el-personbilar i Noreg i toll 2014 blir det foreslått å auke CO2-avgifta for august 2013. Samferdselsdepartementet medver- m.a. luftfart. Dette gir ein rekna utslippreduksjon kar til å byggje ut infrastruktur for elektrifisering frå luftfart på om lag 10 000 tonn CO2. gjennom Transnova og vil i 2014 satse på byggje Avinor AS samarbeider med flyselskapa og ut hurtigladepunkt. Sjå omtale under programka- NHO luftfart om å leggje til rette for reduserte kli- tegori 21.10 Administrasjon m.m. magassutslepp. Mykje av regelverket for luft- Biodrivstoff stod for 4,4 pst. av drivstoffsalet til farten, spesielt for tryggleik og miljø, blir utvikla bilar i 2012. Klimaeffekten varierer m.a. etter kva internasjonalt, og særleg av FN og EU. Venta for råstoff biodrivstoffet blir produsert av, energi- vekst i flytrafikken kan medføre auka klimagassut- bruk i prosessane og karbonutslepp frå areal- slepp, men denne blir dempa av energieffektivise- endringar. EU har m.a. sett eit minstekrav for bere- rande tiltak. Det viktigaste utsleppsreduserande kraftkriteria til 35 pst. klimagassinnsparing saman- tiltaket på kort sikt er utskifting av fly. likna med fossilt drivstoff. Det meste av salet av For å sikre at miljøbudsjett og -rekneskap for biodrivstoff i Noreg er biodiesel. I budsjettet for ulike transportformer kan samanliknast samarbei- 2014 er det foreslått at biodiesel som har redusert der Trafikverket i Sverige, Statens vegvesen og vegbruksavgift på autodiesel, må oppfylle bere- Jernbaneverket om å skape ein felles metode for å kraftskriteria som er foreslått innført frå 1. januar berekne miljøkonsekvensar frå alle typar infra- 2014. strukturtiltak. Ein felles frivillig standard for Etatane har rekna at verknaden av vegpro- berekning er venta ferdig i 2013. Follobanen har sjekta som opnar i planperioden 2014 – 2023 gir ein sidan 2009 vore eit pilotprosjekt for slike metodar. auke i utsleppa på i gjennomsnitt 77 000 tonn, og Krav til klima og miljødokumentasjon vil frå 2014 at jernbaneprosjekta gir ein reduksjon på 102 500 bli prøvd ut i anbodskonkurransar. tonn. Den årlege effekten vil variere. Som ei til- Statens vegvesen, Jernbaneverket og Avinor nærming er det i tabell 4.13 rekna inn ein verknad arbeider med tiltak som gir lågare energibruk, i 2014 som er ein tiendedel av dette, sjølv om det noko som òg vil kunne verke inn på klimagassut- reelle talet vil liggje noko lågare i første del av tiårs- sleppa. Omsynet til miljø og berekraftige løysingar perioden. er teke inn i kravspesifikasjonane og konkurransegrunnlaga som blir nytta i kjøp av tenester frå 2013–2014 Prop. 1 S 195 Samferdselsdepartementet rådgivande ingeniørar, prosjekterande og arkitekt- med salt i kombinasjon med reinhald av vegane. fag. Oslo og Bergen har innført piggdekkgebyr som gir god effekt. Piggfridelen har dei siste åra vore Lokal luftforureining og støy relativt stabil i Oslo og Bergen, men har gått ned i Trondheim, som ikkje har piggdekkgebyr. I 2012/ Etappemål: Medverke til å oppfylle nasjonale mål for 2013-sesongen var piggfridelen i Oslo 86 pst., i rein luft og støy Bergen 85 pst. og i Trondheim 65 pst. Dei lokale Indikatorar for å følgje opp etappemålet: tiltaka vil halde fram, og det vil bli vurdert om det – Timemiddelkonsentrasjonar av NO2 over nasjo- er behov for å auke innsatsen i område med fare nalt mål for overskridingar av forskriftskrava. – Døgnmiddelkonsentrasjonar av svevestøv I eit fleirårig samarbeid mellom Miljøvernde- (PM10) over nasjonalt mål. partementet, Samferdselsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet og underliggjande eta- I 2011 blei det utført målingar som indikerer at tar, blir det greidd ut korleis luftforureining (NO2 NO2-utsleppa frå nye dieselbilar er mykje høgare i og PM10) skal bereknast, om nasjonale mål skal kaldt vêr enn den felles europeiske typegodkjen- endrast, og korleis piggdekkpolicyen bør vere. ninga viser. Ei framskriving for Oslo som blei Det er òg vedteke nye retningslinjer for luftforu- gjort av Transportøkonomisk institutt og Norsk reining, og det blir utarbeidd ei rettleiing som vil institutt for luftforsking, gir grunn til å tru at NO2- få følgjer for planlegginga til Statens vegvesen. utsleppa kjem til å auke fram til og med 2015, og at Dette arbeidet held fram. forskriftskrava til lokal luftkvalitet for NO2, og der- Det nasjonale støymålet er at støyplaga skal med også dei strengare nasjonale måla, ikkje blir reduserast med 10 pst. innan 2020 samanlikna nådde før etter 2020 utan nye tiltak. På grunn av med 1999 og at talet på personar utsett for over 38 uvissa som har oppstått rundt utsleppa, er det van- dB innandørs støynivå skal reduserast med 30 pst. skeleg å talfeste nøyaktig i kva retning situasjonen innan 2020 samanlikna med 2005. Det første målet har endra seg for den einskilde innbyggar. Ein er retta mot den generelle støyplaga i Noreg, rapport frå Norsk institutt for luftforsking som mens det andre målet er retta mot dei som er blei publisert våren 2013, viser for Oslo at talet på utsette for dei høgste støynivåa. timar med konsentrasjonar omkring det nasjonale Både nasjonale og internasjonale undersøkin- målet generelt har vore stigande dei seinaste åra. gar viser at det er krevjande å redusere støyen frå Dette gjeld truleg også i andre byar. vegtrafikken. Problemet er stort, og kostnadene Vinteren 2012/2013 var det til tider høge kon- for å gjennomføre tiltak er store. Samstundes sentrasjonar av forureining i fleire byar. viser forskinga at dei tiltaka som reduserer støyen Sjølv om utsleppa og konsentrasjonane sett ved kjelda, dvs. tiltak på asfaltdekke og bildekk, er under eitt framleis er høge, vil det bli lokale forbe- dei mest kostnadseffektive. Det er derfor viktig å tringar i nærleiken av nokre store prosjekt som utforske moglegheitene for internasjonale tiltak opnar i 2014. Statens vegvesen held fram sitt retta mot køyretøy og bildekk. Statens vegvesen arbeid med målingar og prognosar for å varsle vil i åra framover skaffe seg meir erfaring med befolkninga om forureininga. Det blir arbeidd legging, vedlikehald, haldbarheit, kostnader og vidare med å undersøkje utslepp frå bilar ved låge støyeffekt ved vegdekke med finkorna asfalt. I til- temperaturar. Eit forslag til strategi for vidare legg til tiltak på køyretøy, bildekk og støysvake arbeid med berekningsmodellar for luftforurei- vegdekke er det viktig å halde ved like eksiste- ning frå trafikk og stasjonære kjelder (industri og rande støyskjermar, slik at dei gir den forventa vedfyring) er utarbeidd. Det blir òg arbeidd med å effekten. auke kunnskapsgrunnlaget for tiltak mot lokal Med auka innsats på riksvegnettet er det venta NO2-forureining og med å leggje til rette for at målet for støy kan nåast. Statens vegvesen har lokale verkemiddel. Statens vegvesen skal samar- berekna at om lag 13 000 personar som er busette beide vidare med lokale og statlege miljø- og hel- ved riksvegen, har innandørsstøy over 38 dB i sestyresmakter for å betre luftkvaliteten. bustaden sin. Tiltak på om lag 330 bustader blir I samarbeid med kommunane vil Statens veg- gjort i 2014. Samtidig viser nye berekningar frå vesen halde fram med tiltak mot svevestøv i fleire Statistisk sentralbyrå at stadig fleire er plaga av byar. Det er framleis nødvendig med generelle til- vegtrafikkstøy. Auken kjem av auka trafikk og tak mot svevestøv. Døme på slike tiltak er pigg- bustadbygging nær vegar. Nye vegar som blir lagt dekkgebyr, setje ned fartsgrensene om vinteren utanom tettstader og mindre byar, bidreg til at og dempe oppvirvling av støv som ligg i vegbanen færre personar blir utsette for støy. 196 Prop. 1 S 2013–2014 Samferdselsdepartementet

Kriteria for å fastsetje fartsgrenser opnar for at Samla utslepp frå fly og vegtrafikk er venta å strekningar med 80, 90 og 100 km/t kan få lågare gå noko ned som følgje av dei nye krava til utslepp fartsgrense dersom det er nødvendig for å opp- og utskifting til fly som er meir energieffektive og fylle gitte miljøkrav, t.d. krav til støy, luftkvalitet, har lågare utslepp. Utsleppa av NOx frå vegtrafikk vasskvalitet og i nokre tilfelle òg kulturminne- og innanriks luftfart var omkring 41 400 tonn i vern. I 2014 vil Statens vegvesen gå igjennom kri- 2012 og forventa nedgang i 2014 vil truleg liggje teria for å fastsetje fartsgrenser som gjer det tyde- mellom 1 000 og 2 000 tonn. leg at miljøomsyn inngår som eitt av elementa som det blir lagt vekt på ved sida av tryggleik og Naturmangfald og dyrka jord framkome. Jernbaneverket har berekna at om lag 2 000 Etappemål: Bidra til å redusere tapet av personar blir utsette for innandørs støynivå over naturmangfald 38 dB, dei aller fleste i Osloområdet. I 2014 held Indikatorar for etappemålet: arbeidet fram med å gjennomføre målingar og – tal prosjekt med svært stor negativ konsekvens greie ut dei bustadene som står igjen etter kartleg- for naturmiljø ginga frå 2012 og 2013. Det er i denne prosessen – tal utbetra registerte konfliktar mellom trans- venta ein monaleg reduksjon av talet på dei som portnettet og naturmangfald. er utsette for innandørs støynivå over 38 dB. Fer- dige prosjekt i 2014 bidreg med å redusere utbrei- ing av støy. T.d. vil det bli bygd støyskjermar på Etappemål: Avgrense inngrep i dyrka jord Høvik snu- og parkeringsanlegg, og det er plan- Indikator for etappemålet: lagt å skifte ut to bruer på Bergensbanen. – tal daa dyrka jord til transportformål. Kartlegging av støy rundt militære lufthamner og lufthamnar med regulær sivil trafikk viser at På same måte som klimapåverknaden er konse- om lag 3 500 personar er utsette for innandørs kvensar for naturmangfaldet og dyrka jord van- støynivå over 38 dB. Over halvparten av desse er skeleg å reversere. Desse er derfor blant dei stør- busette ved ein av dei fem militære flyplassane. ste miljøutmaningane. Omsynet til naturmangfald Utfasing av eldre fly gir ein samla reduksjon av og dyrka jord skal integrerast i planlegging, støy trass i betydeleg trafikkauke utbygging og drift av samferdselsanlegg. Natur- Utslepp av NOx frå vegtrafikk har blitt redu- mangfaldslova og forskriftene om utvalde naturty- sert med 45 pst. frå 1990 til 2012, særleg som føl- par og prioriterte artar aukar trongen for varsemd gje av avgasskrav frå køyretøy og miljødifferensi- både ved planlegging og bygging av nye vegar og ert årsavgift. Utslepp frå ferjedrifta er redusert ved drifta av eksisterande anlegg. Statens vegve- med 19 pst. frå 2006 til 2012. Utslepp av NOx frå sen arbeider med å auke kunnskapen og integrere innanriks flytrafikk har auka noko dei siste åra og denne i relevante handbøker. er no omkring 17 pst. høgare enn i 2000, men Dei nye veganlegga som opnar i 2014, vil ha utgjer berre 2,5 pst. av dei samla nasjonale kravd om lag 1 400 daa dyrka jord. Dette kjem i utsleppa. hovudsak av utbygging av firefeltsvegar som vil Utsleppa av NOx frå køyretøy er regulerte auke framkoma og tryggleiken i viktige transport- gjennom køyretøyforskrifta. Desse krava vil bli korridorar. Prosjekta er; E18 Gulli – Langåker, skjerpa i tråd med utviklinga av EU-regelverket på E16 Kongsvinger – Slomarka, E18 Melleby – området. Frå 2012 er det innført ein NOx-kompo- Momarken, E6 Minnesund – Skaberud og rv 3 nent i eingongsavgifta for lette køyretøy. Innførte Åsta bru. I prosjektet ved Åsta bru er store meng- og nye avgasskrav til køyretøy vil ytterlegare der masse tilført frå anlegget til gardbrukaren, redusere NOx-utsleppa frå vegtrafikken. som har auka sitt dyrkbare areal. Samtidig er Det er òg innført strengare krav til utslepp av faren for flaum redusert. Det er vanskeleg heilt å NOx frå fly. Fly- og helikopterselskapa, ferjesels- unngå bruk av dyrka jord. Kompensasjon ved å kapa og Hurtigruten ASA betaler i dag bidrag til etablere nye jordbruksareal vil kunne redusere NOx-fondet og er derfor fritekne frå NOx-avgift. det langsiktige tapet av dyrka jord. Dette verke- NOx-fondet gir tilskot til tiltak som reduserer middelet er i dag ikkje teke i bruk i samferd- utsleppa. I 2014 vil i alt 13 gassferjer vere i drift på selsprosjekt. riksvegnettet og seks på fylkesvegnettet. Bruk av I 2014 blir ingen store jernbaneprosjekt fer- naturgass i ferjer gir 90 pst. reduksjon i NOx- dige som medfører at dyrka jord vil gå tapt. Pro- utsleppa og 10 – 20 pst. reduserte klimagassut- sjektet Eidsvoll vendespor som opnar i 2014 med- slepp, samanlikna med bruk av diesel. fører derimot tap av 9 daa dyrka jord. 2013–2014 Prop. 1 S 197 Samferdselsdepartementet

Avinor AS har eit eige program for å kartleg- tak ved Sandnessjøen lufthamn, Stokka medføre gje biologisk mangfald. Alle lufthamnene skal at om lag 25 daa dyrka jord vil gå tapt. Regule- vere kartlagde innan 2014. Fleire av lufthamnene ringsplan for området er ikkje vedteke og omfan- har store naturverdiar, m.a. ugjødsla beiter som get kan bli justert. før var vanleg i jordbrukslandskapet. I 2014 vil til-

Tabell 4.14 Medverke til å redusere tapet av naturmangfald

Forslag NTP 2014 2014 – 2023 Tal på utbetra registrerte konfliktar mellom transportnett  og biologisk mangfald –veg 12 89 – jernbane 0 425 – luftfart --

Tabell 4.15 Avgrense inngrep i dyrka jord

Venta verknad NTP i 2014 2014 – 2023 Tal daa dyrka jord til transportformål –veg 1 400 6 960 – jernbane 0 620 – luftfart om lag 25 -

Ved planlegging av nye samferdselsanlegg vil Det vil t.d. bli stilt krav til forundersøkingar før transportetatane prøve å unngå inngrep i verna bygging og krav til etterundersøkingar i drift. naturområde, større samanhengande naturom- Krav vil bli førte vidare i driftskontraktar og følgt råde utan tyngre inngrep, sårbare naturtypar, opp som del av intern miljøstyring, revisjon og verdfulle kulturområde og dyrka jord. Konse- kontroll i Jernbaneverket. kvensar for naturmangfald vil inngå i før- og Jernbaneverket har førebels ikkje utvikla etterundersøkingar av store anlegg der det er eigen, fast metodikk for før- og etterundersøkin- aktuelt. Erfaringane frå tidlegare undersøkingar gar. Etaten startar hausten 2013 eit samarbeid blir samla i samarbeid mellom transportetatane med Statens vegvesen om hensiktsmessige meto- og forskingsmiljøa og dannar grunnlag for framti- dar for dette. Prosjektet vil halde fram i 2014. dige før- og etterundersøkingar. For dyrka jord vil Jernbaneverket har òg store utfordringar med det bli gjort etterundersøkingar. I 2014 vil det i at mange dyr blir påkøyrde av tog. Etaten vil i ulike prosjekt bli gjort før- eller etterundersøkin- 2014 halde fram arbeidet med å førebyggje gar om m.a. mudring, viltovergangar , flytting av påkøyrslar av dyr, særleg ved vegetasjonskontroll trua planter og verknad på amfibier og fisk. Råd langs sporet og i samarbeid med lokale næringsin- og resultat frå konsekvensutgreiingar skal takast teresser og styresmakter. Jernbaneverket tek med i reguleringsføresegner eller i dei ytre miljø- saman med m.a. Statens vegvesen del i det nasjo- planane i seinare planfasar. Jernbaneverket starta nale rådet mot påkøyrslar av dyr. i 2013 eit utviklingsprosjekt for å betre innarbei- Det vil ikkje bli gjort inngrep med nærføring dinga av miljøkrav i utgreiings-, plan- og byggje- til nasjonalparkar, landskapsvernområde eller prosessen og å føre dette vidare i drift og vedlike- naturreservat i samband med riksveg- eller jern- hald. Formålet med prosjektet er at dei miljøvur- baneanlegg som opnar i 2014. Prosjektet Eidsvoll deringane som blir gjorde i tidleg fase, skal førast vendespor blir ferdig i 2014. Det er berekna at vidare med bøtande tiltak osv. i bygging og drift. 198 Prop. 1 S 2013–2014 Samferdselsdepartementet dette rører ved om lag 130 daa av Vorma biotop- skal takast i bruk for å redusere miljøskadane. vernområde. Vinteren 2011/2012 var saltforbruket på dei Ingen riksveg- eller jernbaneprosjekt som vegane Statens vegvesen har driftskontraktar for, opnar i 2014 eller tiltak i lufthamner i 2014, er vur- om lag 204 000 tonn. I sesongen 2012/2013 var dert å ha svært stor negativ konsekvens for natur- det ein auke til om lag 215 000 tonn. I 2014 blir det miljø. innført ein ny vinterdriftsstandard som kan I 2014 vil 12 registrerte konfliktar mellom veg påverke saltforbruket. Talet på kilometer veg der og biologisk mangfald bli utbetra. Jernbaneverket det blir opna for salting, vil truleg auke noko, reknar ikkje med å redusere talet på registrerte medan metodane som blir nytta, vil vere mindre konfliktar mellom jernbane og biologisk mangfald saltkrevjande. i 2014. Dei fleste konfliktane gjeld kjemisk sprøy- Eit overvakingsprogram for innsjøar nær salta ting i terrenget langs sporet. Arbeidet med å redu- vegar blir utvida og skal gjennomførast kvart år sere desse konfliktane er særleg utfordrande. etter ein gjennomføringsplan som skal lagast Førebels held Jernbaneverket fram med å søkje hausten 2013. Det er avdekt 71 sjøar som er alternative metodar for vegetasjonskontroll. påverka av salt eller miljøgifter. Samferdselsdepartementet, Statens vegvesen Statens vegvesen har starta prosjektet NOR- og Jernbaneverket tek del i eit interdepartemen- WAT (Nordic Road Water), som skal auke kunn- talt samarbeid om å kartleggje og overvake biolo- skapen om korleis ein kan planleggje, byggje og gisk mangfald. Kartleggingsprosjekta medverkar drifte vegnettet, slik at risikoen for forureining av til betre kunnskap om kvar det er biologisk viktige metall og miljøgifter kan reduserast, og at vassmil- naturtypar, noko som er nyttig i arbeidet med å jøet såleis ikkje blir påført uakseptabel skade. planleggje nye prosjekt og i drift og vedlikehald av Delar av prosjektet skal utførast i samarbeid med infrastrukturen. nordiske vegstyresmakter og norske universitet Ei arbeidsgruppe leia av Samferdselsdeparte- og institutt. Delar av dette er òg av interesse for mentet la i august 2013 fram rapporten «Fysisk Jernbaneverket. kompensasjon for jordbruks- og naturområde ved Jernbaneverkets arbeid med å følgje opp vass- samferdselsutbygging». Arbeidsgruppa meiner forskrifta er avgrensa til å fjerne vandringshinder fysisk kompensasjon for jordbruks- og naturver- for fisk. I 2014 er det planlagt utgreiing og tiltak diar er eit verkemiddel som kan takast i bruk for å for fem moglege vandringshinder på Dovrebanen hjelpe til å oppnå nasjonale mål om å redusere og Trønderbanen. tapet av naturmangfald og redusere omdispone- Risiko for vass- og grunnforureining ved luft- ring av dyrka jord. Fysisk kompensasjon inneber hamnar er i hovudsak knytt til flyavising, baneavi- erstatning for dyrka jord eller naturområde som sing, brannøving og drivstofflekkasjar. På eksiste- fell bort eller blir øydelagd i samanheng med sam- rande og nedlagte brannøvingsfelt er det påvist ferdselsprosjekt. Det kan t.d. gjerast ved å oppar- PFOS (Perfluoroktylsulfonat) fleire stader. I sam- beide dyrka mark av minst like god kvalitet på ein råd med miljøstyresmaktene blir det vurdert kor- annan stad, eller restaurere, nydanne eller sikre leis grunnforureininga best kan handterast. Ved eit naturområde. kartlegging av miljøstatus og risiko for forurei- Arbeidsgruppa tilrår at det blir starta pilotpro- ning ved alle Avinors lufthamnar i perioden 2008 – sjekt med fysisk kompensasjon av jordbruks- og 2010 er fleire tilhøve avdekt som krev gjennomfø- naturområde knytte til store samferdselsutbyggin- ring av tiltak. gar. Viss fysisk kompensasjon etter kvart skal For å følgje opp risikoanalysane har Avinor takast i bruk som eit generelt verkemiddel, tilrår sett i verk eit større prosjekt som skal greie ut og arbeidsgruppa å vurdere endringar i plan- og byg- gjennomføre tiltak på Avinor sine lufthamnar for å ningslovens føresegner om konsekvensutgreiing. sikre at drifta og tilstanden for dei tekniske Rapporten er på offentleg høyring. Samferdsels- anlegga tilfredsstiller utsleppløyva frå fylkesmen- departementet vil etter høyringa arbeide vidare nene og oppfyller lov om forureining med tilhøy- med tilrådingane i rapporten. rande forskrifter. Prosjektet er planlagt å vere avslutta innan utgangen av 2015. Vasskvalitet i sårbare område Vegsalting kan påverke jordsmonn og vegetasjon, 4.2.4 Universell utforming grunnvatn og overflatevatn. Kunnskapsauken dei I Meld. St. 26 (2012 – 2013) Nasjonal transportplan seinaste åra, m.a. frå forskingsprogrammet Salt 2014 – 2023 er det eit hovudmål at transportsys- SMART om saltmetodar og miljøkonsekvensar, temet skal bli universelt utforma. Regjeringa vil i 2013–2014 Prop. 1 S 199 Samferdselsdepartementet planperioden vidareføre arbeidet med å gjere det transporten meir tilgjengelege. I Nasjonal tran- statlege transportsystemet universelt utforma. sportplan 2014 – 2023 er det lagt opp til at om lag For å få samanhengande reisekjeder, skal det òg 900 haldeplassar og om lag 100 knutepunkt langs gjerast tiltak på tvers av forvaltningsnivåa. riksvegane skal oppgraderast til universell utforming i perioden. I tillegg kjem tiltak i bymiljøavta- lane. Statens vegvesen legg opp til å oppgradere Etappemål: Medverke til at heile reisekjeder blir 16 haldeplassar og fire knutepunkt langs riksve- universelt utforma. gane i 2014. Oppgraderinga omfattar m.a. heving Indikatorar for å følgje opp etappemålet: av kantstein, markering av stoppunkt og å setje – Del haldeplassar på riksvegnettet som er uni- opp leskur der det m.a. er betre lys og mogleg å verselt utforma sitje. Haldeplassar med stor trafikk blir prioriterte. – Del viktige kollektivknutepunkt som er univer- Fornyinga av haldeplassar blir sett i samanheng selt utforma med andre tiltak som blir gjennomførte langs riks- – Del jernbanestasjonar og lufthamner som er til- vegane, t.d. utbygging av gang- og sykkelanlegg gjengelege og utbetring av gangfelt, og med dei andre forvalt- – Del jernbanestasjonar og lufthamner med uni- ningsnivåa sitt arbeid med å betre utforminga av verselt utforma informasjonssystem eigne haldeplassar og knutepunkt. – Del jernbanestasjonar og lufthamner som er Ordninga med tilskot til tilgjengelegheitstiltak universelt utforma. i kommunar og fylkeskommunar bidreg til at statlege og kommunale styresmakter og private Transportsystemet skal i så stor grad som mogleg aktørar lagar felles planar for å utbetre kollektiv- kunne brukast av alle. Eit universelt utforma systemet. Tilskotsordninga har vist seg å vere eit transportsystem er eit viktig verkemiddel for at godt verkemiddel for å setje i gang lokale samar- flest mogleg skal kunne ta del i arbeidsliv, skule beidsprosjekt. Ordninga er nærare omtalt i del II og sosiale aktivitetar. Regjeringa vil derfor utvikle under kap. 1330, post 60. og leggje transportsystemet til rette, slik at flest Statens vegvesen og fylkeskommunane har mogleg blir sikra ein god mobilitet, og at ein i saman peika ut dei viktigaste knutepunkta i kvar størst mogeleg grad finn løysingar som alle kan region og stamlinjenett for lokal kollektivtrans- nytte. Eit universelt utforma transportsystem port i dei største byane. Knutepunkta er peika ut fører til ei generell kvalitetsheving som kjem alle på bakgrunn av tilhøva i fylket, m.a. talet på rei- reisande til gode og gjer det meir effektivt. sande. Arbeidet med å utvikle knutepunkt skjer i All ny transportinfrastruktur, som busshalde- samarbeid med m.a. fylkeskommunane, andre plassar, jernbanestasjonar, kollektivknutepunkt og transportetatar og kommunane. Stamlinjene skal lufthamner, blir bygde med universell utforming. peikast ut i byområda Tromsø, Bodø, Ålesund, Der det er nødvendig, skal det finnast hjelpemid- Haugesund, Agderbyen, Grenland, Vestfoldbyen, del eller assistanse. Det meste av transportsys- Buskerudbyen, Nedre Glommaregionen, og er temet er bygd før det var krav om universell utfor- allereie definerte i dei fire største byane. ming. Noko er utbetra dei siste åra, men framleis Krava som blir stilte til universell utforming av er behovet for å oppgradere og ombyggje omfatt- riksvegferjene, er skjerpa, m.a. til utforming av og ande. tilkomst til toalett og salong. For å medverke til å I perioden 2014 – 2023 skal satsinga konsen- nå målet om heile reisekjeder med universell trerast om tiltak som medverkar til samanhen- utforming skal Statens vegvesen setje i gang eit gande, universelt utforma reisekjeder. Jernbane- arbeid med å sjå nærare på kaianlegga. Sentrale stasjonar, busshaldeplassar, kollektivknutepunkt, element her er m.a. oppstillingsplass for bil for reiseinformasjon, billettsystem, gangvegar, fortau personar med nedsett rørsleevne og tilkomst for og kryssingspunkt er døme på ledd i ei reise- gåande frå t.d. busshaldeplassen til ferja. kjede. På vegnettet ligg haldeplassar og kollektiv- Kompetanseheving og auka kunnskap om kva knutepunk langs statlege, fylkeskommunale og universell utforming er, er eit satsingsområde i kommunale vegar. Felles planar for fornying og planperioden. Standardisering er eit verkemiddel forpliktande samarbeid på tvers av forvaltningsni- for å sikre at fornying av haldeplassar, stasjonar våa er nødvendig for å få samanhengande reise- og knutepunkt bidreg til universell utforming av kjeder som er universelt utforma. hele reisekjeder som kryssar både statlege og Det er om lag 6 500 busshaldeplassar langs kommunale ansvarsområde. Krav som sikrar uni- riksvegane. Statens vegvesen arbeider kontinuer- versell utforming blir innarbeidde i sentrale hand- leg med å gjere dei og knutepunkt for kollektiv- bøker, rettleiarar og retningslinjer. For å betre 200 Prop. 1 S 2013–2014 Samferdselsdepartementet kompetansen og auke bevisstheita om universell tak er planlagt gjennomført i perioden 2014 – 2017. utforming vil Statens vegvesen i 2014 gjennom- Jernbaneverket vurderer at det kan vere mogeleg føre ulike aktivitetar som fagsamlingar, seminar å gjere om lag 20 stasjonar til universelt utforma, og konferansar. Å lyfte fram dei prosjekta som er og desse vil bli gjennomgåtte med tanke på slik særleg vellykka, er ein ny måte å arbeide for auka utbetring. kompetanse på. Statens vegvesen starta i 2012 I perioden 2014 – 2017 er det planlagt å innføre pilotprosjektet, «Gode eksempler på universell system for kundeinformasjon som gjer informa- utforming». Fem transportanlegg blei vurderte og sjonen tilgjengeleg for flest mogleg. Som eit første presenterte som gode døme på vegvesen.no og i steg er det i 2014 planlagt å innføre ei mobilløys- ein brosjyre. I 2013 er prosjektet utvida, slik at ing for å tilby kundeinformasjon til blinde og svak- fleire døme frå heile landet blir presenterte. synte. Det manglar systematisk og forskingsbasert I store prosjekt som utbygginga av inter- kunnskap om korleis blinde og svaksynte bruker citystrekningane, ved bygging av nye stasjonar og element i det fysiske miljøet når dei orienterer ved vesentlege endringar på eksisterande stasjo- seg. Dette er ein av konklusjonane i rapporten nar, er prinsippet om universell utforming inte- Evaluering av standardar og praksis for bruken av grert i prosjektet. Midlar til tiltak for betre tilgjen- leielinjer i transportsystemet, utarbeidd av Trans- gelegheit på andre stasjonar blir løyvd på kap. portøkonomisk institutt på oppdrag frå Statens 1350, post 30 Investeringar i linja, over program- vegvesen og Direktoratet for byggkvalitet. Behovet området Stasjoner og knutepunkter. Stasjonar med for kunnskapsutvikling og auka kompetanse blir flest reisande og der tiltaka vil gi auka kapasitet på særleg trekt fram i tilrådingane for vidare arbeid. ei strekning eller togpendel, blir utbetra først. Om Rapporten peikar på fleire punkt som Statens veg- lag 20 pst. av stasjonane har om lag 80 pst. av pas- vesen i 2014 vil følgje opp med forskingsprosjekt. sasjerane. Ved utgangen av 2013 kan stasjonane For betre å kunne måle utviklinga mot eit uni- som er rekna som universelt utforma (med unn- verselt utforma transportsystem, vidarefører Sta- tak av informasjonssystem), ha knapt 1 pst. av pas- tens vegvesen arbeidet med å få betre oversikt sasjertrafikken, og dei som er rekna som tilgjen- over graden av universell utforming på eigen geleg, ha om lag 50 pst. infrastruktur. M.a. blir data om haldeplassar og Utbetring av mindre hindringar på stasjonane, knutepunkt registrerte og innarbeidde i eksiste- som å merke trappetrinn, kontrastmarkere glasfla- rande databasar. Arbeidet er tidkrevjande og vil ter og søyler, montere døropnarar og fjerne halde fram i 2014. Data som blir samla inn, vil fysiske hindringar i gangsona, blei starta i 2012. også på sikt vere eit viktig bidrag til arbeidet med Fram til utgangen av 2013 vil 35 stasjonar vere ein nasjonal reiseplanleggjar med informasjon om utbetra. I 2014 er det planlagt å gjennomgå om lag tilgjengelegheitstilhøva på reiseruta. Arbeidet 30 stasjonar. Jernbaneverket planlegg å gjen- med ein slik reiseplanleggjar er nærare omtalt i nomgå og utbetre mindre hindringar på alle sta- del II under kap. 1330, post 60. sjonar i løpet av 2017. Rutinar for å sikre at tilgjen- Jernbanenettet har om lag 340 stasjonar. gelegheitstiltak inngår i ordinær drift og vedlike- Rundt 100 av desse blir rekna som tilgjengelege. hald, blir utarbeidd. Å realisere ein universelt utforma stasjonsinfra- Avinor AS driv 46 lufthamner. Lufthamnene er struktur vil krevje lang tid og store ressursar. svært ulike i storleik og utforming. Arbeidet med Jernbaneverkets strategi er å gjennomføre etappe- universell utforming følgjer krava som m.a. ligg i vise betringar av tilgjengetilhøva. Ein stasjon blir plan- og bygningslova og tilhøyrande byggjetek- rekna som tilgjengeleg når m.a. minst ein tilkomst niske forskrifter. til plattform er hinderfri, og det kan nyttast rulle- På Oslo lufthamn, Gardermoen blir det stolrampe frå plattforma og inn i toget. Universelt arbeidd med universell utforming både på eksiste- utforma stasjonar skal m.a. ha trinnfri gangveg til rande terminal og i samband med utbygginga av plattform, leiesystem for blinde og svaksynte, ny terminal. Stadig aukande passasjertal og fleire plattformhøgder som gir trinnfri inngang inn i reisande med nedsett funksjonsevne gjer at byg- toget og formidling av viktig kundeinformasjon ningsmessige løysingar tilpassa for universell både munnleg og skriftleg. Ingen stasjonar fyller i utforming kan bli ei utfordring. I 2014 er det plan- dag alle krava. To stasjonar blir rekna som univer- lagt å auke toalettkapasiteten. Vidare vil det bli let- selt utforma med unntak av system for å formidle tare for rullestolar å kome til. Arbeidet med å kundeinformasjon munnleg. Nokre stasjonar som utvikle og forbetre informasjonssystem vil også Lørenskog, Fredrikstad og Drammen, er nær ved bli prioritert i 2014. Val av løysingar i det nye ter- å vere rekna som tilgjengeleg, og nødvendige til- minalbygget blir gjort i tett dialog med brukaror- 2013–2014 Prop. 1 S 201 Samferdselsdepartementet ganisasjonane. Det blir lagt stor vekt på utfor- gange. Tilbodet i form av frekvens og kapasitet vil ming, materialval, tilrettelagde løysingar for hei- vere ulikt i byområda og i distrikta, men det er vik- sar, trapper, rulletrapper o.a. I tillegg blir det lagt tig for alle kundar med felles rammer for m.a. vekt på god tilgjenge i publikumsområdet med t.d. reiseinformasjon billettkjøp, linjenett og rutedrift. gater, leielinjer og kvilerepos. I Nasjonal transportplan 2014 – 2023 er jernba- På dei tre andre store lufthamnene (Stavanger nen ein sentral av regjeringa sin kollektivtran- lufthamn, Sola, Bergen lufthamn, Flesland og sportpolitikk. I tillegg har regjeringa presentert Trondheim lufthamn, Værnes) er krava om uni- eit opplegg for ein heilskapleg politikk i byom- versell utforming i plan- og bygningslova oppfylte råda, der fundamentet er eit rammeverk for å eta- med 70 – 80 pst. i 2013, ein auke frå 60 – 70 pst. i blere heilskaplege bymiljøavtalar. Avtalane skal 2012. På Flesland og Værnes blir det arbeidd kon- omfatte aktuelle verkemiddel i byområda, inklu- tinuerleg med forbetrande tiltak i dialog med bru- dert kollektivtransport og areal- og transportplan- karorganisasjonar. Ny terminal blir no planlagt legging. Verkemidla skal bidra til å endre tran- ved Bergen lufthamn, Flesland. Når den nye ter- sportmiddelfordelinga for å redusere klimagassut- minalen er ferdig vil lufthamna vere universelt slepp og betre den lokale luftkvaliteten. utforma. Målet om at veksten i persontransporten i stor- På dei andre lufthamnene er inngangspartia til byområda skal takast med kollektivtransport, syk- terminalbygga i samsvar med krava i byggetek- kel og gange krev ei samordna areal- og transport- nisk forskrift. I terminalbygga er det ikkje ter- planlegging, restriksjonar for bruk av bil, ein sklar. Det er ikkje etablert leielinjer eller spesiell restriktiv parkeringspolitikk og auka innsats både skilting, men det er assistanseteneste. Vidare er til investeringar og drift av eit forbetra kollektivtil- det eit informasjonsanlegg på dei fleste luftham- bod. Stat, fylkeskommune og kommune har alle nene. På dei 15 største av dei regionale luftham- ansvar for verkemiddel i areal- og transportplan- nene er det etablert informasjonsmonitorar med legginga. For å leggje til rette for gode kollektivtil- m.a. større fontar for svaksynte. bod og ein arealbrukspolitikk som byggjer opp Samferdselsdepartementet fastsette i 2013 ei under dette, er det nødvendig med eit godt samar- ny forskrift om universell utforming i norsk luft- beid mellom fylkeskommune, bykommune og fart. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven kommunane i omegn. krev at offentlege bygg som flyplassterminalar Statlege løyvingar til kollektivtransportsys- skal vere universelt utforma så lenge det ikkje temet går over veg- og jernbanebudsjetta. Staten førar til urimeleg store kostnader. Den nye for- gir vidare tilskot til kommunale og fylkeskommu- skrifta konkretiserer krava som skal gjelde for nale tiltak over kap. 1330, post 60 Særskilt tilskot norske lufthamner. Det blir m.a. stilt krav om til kollektivtransport, og post 61 Belønningsord- mekanisk lyfteutstyr for ombordstiging på alle ninga for betre kollektivtransport mv. i byområda. lufthamner med rutetrafikk. Vidare blir det kravd Fylkeskommunane har ansvaret for den lokale at passasjerbru, der slike finnast, skal takast i kollektivtransporten. Denne blir finansiert av dei bruk i dei tilfelle der det på førehand er varsla om frie inntektene til fylkeskommunane. Etter forvalt- passasjerar som ikkje kan bruke trapp. I tillegg ningsreforma kan fylkeskommunane i langt må lufthamnoperatørane gjere greie for i kva grad større grad enn tidlegare foreta heilskaplege avve- eksisterande terminalbygg oppfyller krav om uni- gingar mellom veg og kollektivtransport. Utgifter versell utforming i byggteknisk forskrift, og å til rutedrift over fylkeskommunale budsjett var utarbeide ein plan for å oppfylle desse viss krava 10,8 mrd. kr i 2012. Den fylkesvise fordelinga av ikkje er oppfylte. Ved nybygg blir krava til univer- desse utgiftene går fram av tabell under program- sell utforming i plan- og bygningslova følgt. Krav kategori 13.70 i del II. om passasjerbru på nye lufthamner vil bli vurdert i samband med konsesjonssøknad. 4.3.1 Utviklinga i kollektivtransporten Utviklinga i kollektivtransporten dei seinare åra 4.3 Kollektivtransportpolitikk har vore positiv. Kollektivstatistikken frå Statistisk sentralbyrå viser at det samla sett var om lag 540 I Meld. St. 26 (2012 – 2013) Nasjonal transportplan mill. passasjerar som reiste med kollektivtrans- 2014 – 2023 har regjeringa lagt fram ein kollektiv- port i 2012. Dette er ein auke på om lag 22 pst. frå transportpolitikk for byområda og ein for dis- 2005 og 2,7 pst. frå 2011. Auken frå 2011 er størst i trikta. I storbyområda skal veksten i persontran- Oslo, Bergen og Trondheim. Skinnegåande passa- sporten takast med kollektivtransport, sykkel og sjertransport har dei siste åra hatt den største vek- 202 Prop. 1 S 2013–2014 Samferdselsdepartementet

40 0000

35 0000

30 0000

25 0000

Sporvogn, forstadsbaner 20 0000 Buss 15 0000

10 0000

50000

0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Figur 4.2 Tal kollektivpassasjerar i byområda (ekskl. jernbane). 1 000 passasjerar Kjelde: Statistisk sentralbyrå sten med ein auke på om lag 31 pst. frå 2005 til 2011. I 2012 var det likevel berre 1,9 pst. fleire pas- 4.3.2 Tiltak for å styrkje kollektivtransporten sasjerar som reiste med skinnegåande transport I budsjettet for 2014 følgjer regjeringa opp sat- enn i 2011. Transportarbeidet for kollektivtran- singa på kollektivtransport i Nasjonal transport- sporten (passasjerkilometer) auka med 2,4 pst. frå plan 2014 – 2023. For løyvingar som er direkte 2011 til 2012. retta mot kollektivtransport gir budsjettframleg- I 2012 reiste 6,4 pst. fleire med lokal kollektiv- get for 2014 ein auke i løyvingane på i alt 29,9 pst. transport i byområda enn i 2011, jf. figur 4.2. frå saldert budsjett 2013.

Tabell 4.16 Løyvingar til kollektivtransport

(i 1 000 kr) Saldert budsjett Forslag Pst. endr. 2013 2014 13/14 Kjøp av persontransport med tog 2 921 300 3 047 000 4,3 Jernbaneinvesteringar, drift og vedlikehald 11 372 700 15 577 800 37,0 Kollektivtiltak og universell utforming, riksvegnettet 135 400 73 800 -45,5 Særskilde tilskot til kollektivtransport 85 800 78 300 -8,7 Belønningsordninga for betre kollektivtransport  mv. i byområda1 673 100 945 300 40,4 Sum kollektivtiltak over statsbudsjettet 15 188 300 19 722 800 29,9 1 Eigen post frå 2014.

Ein viktig del av satsinga på kollektivtransport er På vegbudsjettet blir det foreslått 73,8 mill. kr å styrkje jernbanen. Det er foreslått å løyve 15,6 til kollektivtrafikktiltak og tiltak for universell mrd. kr til jernbaneinfrastruktur og om lag 3 mrd. utforming på riksvegnettet. I tillegg er det lagt til kr til statleg kjøp av persontransport med tog i grunn om lag 55 mill. kr i ekstern finansiering. 2014. 2013–2014 Prop. 1 S 203 Samferdselsdepartementet

Midlane vil i hovudsak bli nytta til å oppgradere – Samordning og betring av kollektivtransporten haldeplassar og knutepunkt. i distrikta Tiltaka for universell utforming medverkar til – Nasjonal reiseplanleggjar og elektronisk billet- å heve kvaliteten og gjere kollektivtransporten tering meir attraktiv for alle. Oppfølging av hovudmålet – Finansiering av kollektivtransporten om universell utforming i Nasjonal transportplan – Kompetanse om kollektivtransport 2014 – 2023 er nærare omtalt i kapittel 4.2.4. –Miljø Ytterlegare omtale av dei einskilde løyvingane – Universell utforming i kollektivtransporten til jernbane og veg er gitt i del II. – Tryggleik og beredskap. Statens særskilde tilskot til kollektivtransport omfattar tilskotsordninga til tilgjengelegheitstil- Ansvaret for kollektivtransporten er fordelt på tak, kollektivtransport i distrikta, forsøk med fleire forvaltningsnivå og fleire etatar. Ei sentral betre tilbod til TT-brukarar med særlege behov, utfordring for å gjere kollektivtrafikken konkur- elektronisk billettering og nasjonal reiseplanleg- ransedyktig og attraktiv, er å samordne utvikling gjar. I alt blir det foreslått å løyve 78,3 mill. kr til av tilbodet på tvers av forvaltningsnivåa, etatane desse tiltaka i 2014. Særskilde transporttiltak er og transportmidla. I handlingsplanen for kollektiv- nærare omtalt under programkategori 21.40 i del transport vil regjeringa ta initiativ til konkrete til- II. tak som skal bidra til betre samordning. Belønningsordninga for betre kollektivtrans- For å følgje opp klimaforliket er det i Nasjonal port mv. i byområda er også nærare omtalt under transportplan 2014 – 2023 gjort greie for heil- programkategori 21.40. For 2014 er det foreslått å skaplege bymiljøavtalar, som er ein ny måte å løyve 945,3 mill. kr til ordninga. organisere transportpolitikken i storbyområda på. Avtalane skal inkludere fylkeskommunale og kommunale forpliktingar om arealbruk. Gjennom 4.3.3 Handlingsplan for kollektivtransport dei heilskaplege bymiljøavtalane opnar staten for I Meld. St. 26 (2012 – 2013) Nasjonal transportplan å gi statleg investeringsstøtte til fylkeskommunal 2014 – 2023 er det varsla ein handlingsplan for kol- infrastruktur for kollektivtransport av stor nasjo- lektivtransporten i løpet av 2013. Handlingsplanen nal interesse, t.d. T-bane i Oslo, bybane i Bergen følgjer opp satsinga på kollektivtransport som er og busstilbod i Trondheim. omtalt i Nasjonal transportplan 2014 – 2023 og i I Nasjonal transportplan 2014 – 2023 er det Meld. St. 21 (2011 – 2012) Norsk klimapolitikk gjort greie for eit generelt rammeverk som skal (Klimameldingen). Utgangspunktet for handlings- liggje til grunn for avtalane. Regjeringa vil arbeide planen er målet om at kollektivtrafikk, sykkel og vidare med å konkretisere rammeverket. Dette gange skal ta veksten i persontransporten i stor- må liggje til grunn før ein kan inngå dei første byområda. Handlingsplanen skal bidra til å kon- bymiljøavtalane. I denne samanhengen vil regje- kretisere kva som må gjerast for å nå dette målet. ringa vurdere nærare kva slags styringsmodell Planen tek óg for seg kollektivtiltak utafor storby- som skal leggjast til grunn for avtalane. Det er eit områda. viktig prinsipp at dei heilskaplege bymiljøavtalane Planen vil vere eit kortfatta og overordna skal baserast på mål- og resultatstyring, ikkje dokument der det går fram kven som har ansvar berre gjennomføring av enkelttiltak. Det må for dei ulike handlingane/tiltaka og tidspunkt for kunne dokumenterast at resultata av tiltaka bidreg gjennomføring. til å nå måla i avtalane. Indikatorar som kan måle Handlingsplanen er avgrensa til omtale av kol- verknaden av tiltaka, er derfor ein sentral del av lektivtransport på skinner, med buss og med pas- rammeverket. Statens vegvesen er i gang med å sasjerbåt. Samferdselsdepartementet vil følgje utvikle eit felles indikatorsett for byområda. Det opp planen i dei årlege budsjetta. blir eit viktig grunnlag for forhandlingar og opp- Planen vil omtale desse tema: følging av avtalane. – Belønningsordninga og heilskaplege bymiljø- Belønningsordninga for betre kollektivtrans- avtalar port og mindre bilbruk i byområda skal også – Knutepunktsutvikling bidra til å nå målet om at kollektivtrafikk, sykkel – Framkomsten for kollektivtrafikken og gange skal ta veksten i personstransporten i – Jernbane og togtilbodet storbyområda. I ein overgangsperiode vil det – Statistikk og modellverktøy for kollektivtrans- kunne vere både heilskaplege bymiljøavtalar og porten belønningsavtalar, men på sikt er målet at dei to avtaleformene skal utgjere ei samla ordning. 204 Prop. 1 S 2013–2014 Samferdselsdepartementet

Denne overgangsperioden vil bli omtalt i hand- effektiviseringsgevinstane er framkomne, og når lingsplanen. dei skal realiserast. Desse skal liggje føre innan utgangen av 2013. Dei første tiltaka skal kunne gjennomførast og dokumenterast i 2014. Etatane 4.4 Effektivisering i transportetatane har etablert eit samarbeid for å koordinere tiltak, og Avinor AS drøfte grensesnitt og utvikle samarbeidstiltak. Vidare skal etatane peike ut konkrete tiltak for Det er eit grunnleggande styringsprinsipp at stat- å redusere kostnader som kan påverkast, og gi lege verksemder skal sikre at bruken av ressursar forpliktande føringar for gjennomføringa internt i er effektiv. Innafor dei rammevilkåra transporteta- organisasjonane. Tiltaka som inngår i effektivise- tane står overfor i form av regelverk og andre ringsprogrammet, skal kvalitetssikrast og vere krav, skal dei utvikle verksemdene på ein måte klare for å bli gjennomført i planperioden. Effekti- som bidreg til å utnytte tilgjengelege ressursar så viseringsprogrammet skal også innarbeidast i sty- effektivt som mogleg. Etatane arbeider kontinuer- ringssystemet og i verksemdsplanane i dei to eta- leg med effektiviseringstiltak. tane. Effektiviseringsarbeidet i Statens vegvesen I dei to føregåande planperiodane har det vore og Jernbaneverket skal dokumentere gevinstar ei betydeleg opptrapping av dei økonomiske ram- som kan brukast til vedlikehald og fornying/ mene til Statens vegvesen og Jernbaneverket. I investeringar. perioden 2014 – 2023 legg regjeringa opp til ein Samferdselsdepartementet vil rapportere om ytterlegare auke av desse rammene. Auka ram- oppfølginga av programmet i dei årlege statsbud- mer og høgt aktivitetsnivå set særskilte krav til sjetta. effektiv bruk av ressursane. Effektivisering av planleggingsprosessane i I Meld. St. 26 (2012 – 2013) Nasjonal transport- Statens vegvesen og Jernbaneverket er omtalt i plan 2014 – 2023 har regjeringa lagt til grunn at det kap. 5.3.1. For Statens vegvesen er det dessutan skal etablerast eit program for effektiviseringsar- lagt opp til å effektivisere bompengeinnkrevjinga beidet i Statens vegvesen og Jernbaneverket. Pro- gjennom m.a. å leggje til rette for færre bompen- grammet skal innehalde tiltak retta mot hovudom- geselskap og ordninga med obligatorisk bompen- råda i etatane si verksemd, dvs. anleggsmarkna- gebrikke for tunge køyretøy, som er omtalt under den, byggherrefunksjonen, planlegging og admi- programkategori 21.30 Vegformål i del II. nistrasjon og interne støtteprosessar. For Statens Avinor er organisert som eit statsaksjeselskap. vegvesen er i tillegg trafikant- og køyretøytenester For å sikre effektiv drift stiller Samferdselsdepar- og forvaltning av riks- og fylkesvegar omfatta, tementet avkastningskrav til kapitalen som er medan trafikkstyringa er omfatta for Jernbanever- investert i selskapet. I tråd med lovgivinga for det ket. felleseuropeiske luftrommet har Samferdselsde- Dei to etatane skal i planperioden halde fram partementet vedteke ein ytingsstyringsplan for arbeidet med å effektivisere eigen verksemd. flysikringsverksemda i Avinor med konkrete Samferdselsdepartementet har sett krav om at dei effektiviseringskrav dei neste åra. Ein internasjo- to etatane skal effektivisere 10 – 15 pst. av kostna- nal benchmarkingstudie av lufthamnverksemda i dene i eiga verksemd, målt mot ei venta utvikling Avinor indikerer eit effektiviseringspotensial også utan effektiviseringstiltak. Statens vegvesen og i denne delen av selskapet. Samferdselsdeparte- Jernbaneverket skal i handlingsprogramma kon- mentet har merka seg dette effektiviseringspoten- kretisera nærare effektiviseringsprogrammet, sialet og legg på generelt grunnlag til grunn ei for- med vekt på første fireårsperiode. venting om effektivisering i Avinor. Jernbaneverket og Statens vegvesen skal lage konkrete tiltaksplanar kor det skal gå fram korleis 2013–2014 Prop. 1 S 205 Samferdselsdepartementet

5 Omtale av særlege tema

5.1 Samfunnstryggleik og beredskap I samarbeid med etatane og selskapa reviderer departementet denne strategien. Ein oppdatert Samferdselsdepartementets arbeid med samfunns- strategi vil vere ferdig i 2014. tryggleik og beredskap tek utgangspunkt i dei For å fremme det overordna målet og dei stra- måla, oppgåvene og prioriteringane som er gitte i tegiske utgangspunkta ovafor, vil departementet, stortingsmeldingane om samfunnstryggleik, etatane og selskapa halde fram arbeidet med Meld. St. 29 (2011 – 2012) Samfunnssikkerhet, jf. risiko- og sårbarheitsanalysar, krise- og bered- Innst. 426 S (2012 – 2013) og Meld. St. 21 (2012 – skapsplanar, øvingar og evalueringar. Erfaringar 2013) Terrorberedskap: Oppfølging av NOU frå øvingar og reelle hendingar blir lagt til grunn 2012: 14 Rapport fra 22. juli-kommisjonen, jf. for forbetringar i planverket. Samferdselsdeparte- Innst. 425 S (2012 – 2013). I tillegg kjem Meld. St. mentet, etatane og selskapa arrangerer eigne kri- 26 (2012 – 2013) Nasjonal transportplan 2014 – sehandteringsøvingar og er med i større felles- 2023, jf. Innst. 450 S (2012 – 2013). øvingar som krev samhandling på tvers av sekto- Ei av oppgåvene til departementet er å sikre at rar og forvaltningsnivå og med aktørar i andre dei behova samfunnet har for transport og kom- land. Ei slik tverrsektoriell øving er «Øvelse Øst- munikasjon under freds- og tryggleikspolitiske landet» som vil finne stad i desember 2013 i regi kriser, i størst mogleg grad blir dekte. Det over- av Norges vassdrags- og energidirektorat, og som ordna målet for dette arbeidet er å førebyggje vil involvere store delar av samferdselssektoren. uønskte hendingar og minske følgjene av dei om Erfaringar frå tidlegare øvingar og faktiske dei likevel skulle oppstå, m.a. gjennom å sikre hendingar viser at god kommunikasjon er viktig rask gjenoppretting av viktige transport- og kom- for krisehandteringa. Samferdselsdepartementet munikasjonsfunksjonar. Departementet vil derfor arbeider derfor i 2013 og 2014 med å etablere nye vidareføre arbeidet med å sikre eit robust tran- felles kommunikasjonsløysingar for å oppnå sik- sportnett innan bane-, veg- og luftfartssektoren og rare og meir effektiv informasjonsdeling og sam- innan elektronisk kommunikasjon (ekom). handling mellom departementet og underlig- På bakgrunn av det overordna målet for sam- gjande etatar og tilknytte selskap. funnstryggleik og beredskap i samferdselssekto- Departementet er ansvarleg for å ha oversikt ren har departementet formulert fire strategiske over og styrkje robustheita i kritisk infrastruktur utgangspunkt for arbeidet. Desse kjem m.a. fram i og viktige samfunnsfunksjonar i sektoren. I 2012 «Strategi for samfunnssikkerhet og beredskap i peika departementet ut skjermingsverdige objekt samferdselssektoren» frå 2009: i samsvar med sikkerhetsloven og objektsikker- – sektoren skal kontinuerleg arbeide med føre- hetsforskriften. Sikringa av dei utpeika objekta byggjande tiltak, med å styrkje evne og kapasi- held fram i 2013. Gjennom prosjektet SAMROS II tet til å handtere kritiske situasjonar og til resti- har Samferdselsdepartementet, etatane og sel- tuering etter kriser skapa kartlagt framføringslinjer, strekningar, knu- – sektoren skal kontinuerleg arbeide for eit best tepunkt, styringssystem o.l. som er særs viktige mogleg kunnskapsgrunnlag for å kunne for samferdselssektoren og samfunnet elles, men utvikle gode beredskapsplanar og tiltak som ikkje er omfatta av objektsikkerhetsforskrif- – sektoren skal utvikle gode arenaer for læring ten. Prosjektet følgjer opp «En analyse av sårbar- og gjensidig erfaringsoverføring het og risiko innen samferdsel i et tverrsektorielt – sektoren skal kontinuerleg arbeide for ei sam- perspektiv – SAMROS». Det blei avslutta i 2013. ordna beredskapsplanlegging og krisehandte- Som ei oppfølging har Samferdselsdepartementet ring nasjonalt og gjennom deltaking i interna- stilt krav til etatane og selskapa om å sikre desse sjonalt arbeid. kritiske delane av samferdselsinfrastrukturen, i tillegg til dei objekta som reknast som skjermingsverdige. Dette arbeidet held fram i 2014. 206 Prop. 1 S 2013–2014 Samferdselsdepartementet

Det blir kontinuerleg arbeidd med risiko- og Departementet vil i 2014 halde fram med dei sårbarheitsanalysar. Alle etatane og selskapa gjen- halvårlege kontaktmøta med etatane og selskapa. nomfører eigne analyser for å ha oversikt over Deltaking i samfunnstryggleiks- og beredskapsak- risiko og sårbarheit innan sitt område. I 2013 og tivitetar med andre nasjonale styresmakter og 2014 gjennomfører Samferdselsdepartementet, innan EU og NATO vil òg bli vidareført i departe- etatane og selskapa ei felles analyse i prosjektet mentet, etatane og selskapa. «Strategiske overordnede risiko- og sårbar- Utgiftene til oppgåver og tiltak innan samfunns- hetsanalyser for virksomheter i samferdselssekto- tryggleik og beredskap i samferdselssektoren ren – SOROS». Prosjektet er eit ledd i oppfølginga skal etatane dekkje over dei ordinære budsjetta, av NOU 2012: 14 Rapport fra 22. juli-kommisjo- og dei inngår som integrerte delar av det daglege nen, og inneber at departementet, etatane og sels- arbeidet med å sikre god framkome og eit pålite- kapa, i nært samarbeid med leiinga i kvar verk- leg transport- og kommunikasjonsnett. Samferd- semd, gjennomgår beredskapen med utgangs- selsdepartementet sett av midlar over sitt budsjett punkt i ulike scenario. Scenarioa er baserte på til transportberedskapsordninga i fylkeskommu- «Nasjonalt risikobilde» utvikla av Direktoratet for nane, og til beredskapsaktivitetar innan luftfart og samfunnssikkerhet og beredskap og Samferdsels- post. departementets rapport «Krisescenarioer i samferdselssektoren – KRISIS» frå 2010. Analysen skal resultere i eit strategidokument for kvar verk- 5.2 Nordområdestrategien semd som gir retning og prioriteringar for beredskapsarbeidet, og ein tiltaksplan. Strategidoku- Regjeringa vil styrkje infrastrukturen i nord. menta skal danne grunnlag for revisjon av ein fel- Regjeringa har ei tredelt strategisk tilnærming les strategi for samfunnstryggleikt og beredskap i til å utvikle transportinfrastrukturen i nord: Eit samferdselssektoren, som nemnt ovafor. nord-sør perspektiv der formålet er å sikre fram- Samferdselsdepartementet har gitt Statens kome og styrkje konkurransekrafta til næringsli- jernbanetilsyn i oppdrag å utarbeide ei ordning for vet gjennom auka innsats for å betre infrastruktu- security-oppfølging innan jernbanesektoren, der ren som bind landet saman; eit aust-vest perspek- også t-banen i Oslo er med. tiv der formålet er å binde landsdelen betre saman Ei av årsakene til utfall av transport og kom- og gi betre vilkår for samhandel og samarbeid munikasjon i Noreg er uvêr som fører til flaum og med våre naboland gjennom å styrkje infrastruk- skred. Endring i klima tærer òg på infrastruktu- turen over grensene til Russland, Finland og Sve- ren. Samferdselsetatane arbeider derfor med klima- rige; og eit langsiktig perspektiv der formålet å er tilpassing og med å auke evna til å oppretthalde få fram kunnskap som kan gi eit betre grunnlag transport og kommunikasjon trass i påkjenningar for å vurdere om noverande infrastruktur i Nord- frå uvêr. Etter endringar i lov om elektronisk kom- Noreg er tilpassa framtidas transportbehov. I det munikasjon som tok til å gjelde 1. juli 2013, har langsiktige perspektivet ligg òg samarbeidet med Post- og teletilsynet innført eit minstekrav til nabolanda om felles planar og konkrete tiltak for å reservestraumkapasitet i mobilnetta for å betre utvikle transportsystemet i nordområda. tåle straumbrot. Statens vegvesen og Jernbane- For å få mest mogleg rasjonell framdrift er verket har saman med Norges vassdrags- og ener- utbygginga av E6 vest for Alta finansiert over ein gidirektorat etablert prosjektet «Naturfare, infra- eigen post i vegbudsjettet. Samferdselsdeparte- struktur, flom og skred (NIFS)». Dette er eit fireå- mentet prioriterer innafor ramma for 2014 statlege rig prosjekt der måla m.a. er eit tryggare samfunn midlar og bompengar til restarbeid og sluttfinansi- med meir robust infrastruktur, trygg busetting, ering for prosjektet Møllnes – Kvenvik – Hjemme- trygg samferdsel og god skred- og flaumvarsling. luft. Vidare blir det prioritert midlar til å vidare- Samferdselsdepartementet, underliggjande føre utbygginga av prosjekta Jansnes – Halselv og etatar og tilknytte selskap gjekk i 2012 gjennom Halselv – Møllnes. Prosjektet Jansnes – Halselv rapporten frå 22. juli-kommisjonen. Merksemda blir etter planen opna for trafikk i 2014. var særleg retta inn mot erfaring og læring som E105 Storskog – Hesseng i Finnmark er det kan overførast til eigen verksemd. Arbeidet med å einaste vegsambandet mellom Noreg og Russland følgje opp tilrådingane frå kommisjonen har halde og har blitt viktigare i takt med auka samhandel fram inn i 2013, og inkluderer m.a. revisjon av med Russland. Arbeidet på strekninga starta i krise- og beredskapsplanar, klargjering av ansvar 2011. For 2014 blir det prioritert midlar til å sluttfi- og roller og ei endå nærare involvering av leiinga i nansiere arbeida på prosjektet E105 Storskog – samfunnstryggleiks- og beredskapsarbeidet. Elvenes, som etter planen skal opnast i 2013. 2013–2014 Prop. 1 S 207 Samferdselsdepartementet

Vidare blir det prioritert midlar til å vidareføre Departementet har inngått nye kontraktar for prosjektet E105 Rundvannet – Hesseng, som er regionale flyruter i Finnmark og Nord-Troms med første etappe i utbygginga av strekninga Elvenes – verknad frå 15. april 2013. Departementet tek Hesseng. Her vil det etter planen bli anleggsstart i sikte på å inngå ny kontrakt om helikopterruta 2014. mellom Værøy og Bodø frå 1. august 2014. Desse, Det er òg sett av midlar til E6 Hålogalands- og dei andre kjøpa av flyrutetenester, er med på å brua, inkludert skredsikring på E10 Trældal – gi distrikta og regionane gode samband til knute- Leirvik. Anleggsarbeida starta i februar 2013. punkt regionalt og nasjonalt. Hålogalandsbrua vil erstatte Rombaksbrua som Avinor AS planlegg vidare med sikte på inves- hovudveg mellom Narvik og Bjerkvik. Dette vil gi teringar i nye lufthamner på Helgeland i Mo i store gevinstar for framkome. E6 vil bli korta ned Rana og i Hammerfest, jf. Meld. St. 26 (2012 – med 18 km, og køyretida mellom Narvik og Bjer- 2013) Nasjonal transportplan 2014 – 2023 og Meld. kvik og Harstad/Narvik lufthamn, Evenes vil bli St. 38 (2012 – 2013) Verksemda til Avinor AS. 15 – 20 minutt kortare. Skredsikringa av E10 er For Helgeland skal det arbeidast vidare med planlagt ferdig i oktober 2014, medan Håloga- regionalpolitiske avklaringar og ei breiare vurde- landsbrua etter planen blir opna for trafikk i 2017. ring av dei regionalpolitiske konsekvensane. For Vidare er det sett av midlar til skredsikring og Hammerfest er det behov for ytterlegare utgreiin- til å gjennomføre utbetringstiltak på eksisterande gar av lokaliseringsspørsmålet. Regjeringa legg til vegar i Nord-Noreg, som breiddutvidingar, fjer- grunn at Avinor vil bli tilført midlar for å gjennom- ning av flaskehalsar og utbetring av særleg tra- føre desse investeringane. Spørsmålet om ny luft- fikkfarlege punkt. Tiltak på vegnettet er nærare hamnløysing for Lofoten skal utgreiast vidare. Det omtalt i del II under Vegformål. skal òg setjast i gang eit arbeid for ei langsiktig Om lag 2/3 av godstransporten på jernbane i løysing for sivil luftfart i Bodø. Noreg målt i tonn går i dag på Ofotbanen. I tillegg Ein viktig arena for samarbeid i nordområda til malmtransporten frå Nord-Sverige er banen er Barentssamarbeidet. Noreg leier for tida viktig for godstransporten mellom Sør-Noreg og arbeidsgruppa på transportområdet og har m.a. Nord-Noreg. I Nasjonal transportplan 2014 – 2023 sett seg føre å lage ein felles plan for å utvikle er det sett av 1,6 mrd. 2013-kr til investeringstiltak transportsystema i Barentsområdet. Ei ekspert- på Ofotbanen. Tiltaka gjeld både auka kryssings- gruppe med representantar for transportsty- kapasitet, straumforsyning og terminal- og sta- resmaktene i Sverige, Finland, Russland og Noreg sjonstiltak. la i september 2013 fram eit forslag til ein felles Northland Resources (NRAB) skal skipe ut transportplan for Barentsregionen. Alle transport- malm frå Nord-Sverige over Ofotbanen, og det er former er med i dette forslaget. Forslaget til plan lagt til rette for at NRAB skal ta i bruk Fagernes- peikar på forhold som påverkar transportbehovet terminalen i Narvik hausten 2013. LKAB har på lang sikt og gi ei oversikt over dei viktigaste planar om å auke kapasiteten vesentleg frå og grensekryssande transportkorridorane. Ein viktig med 2015. Staten har inngått ein avtale med LKAB del av planen er ei tilråding om konkrete tiltak for om finansiering av forlenging av kryssingsspora å forbetre transportsystemet. Bjørnfjell og Rombak på Ofotbanen, jf. Prop. 149 S (2012 – 2013). Avtalen inneber ei kostnadsdeling med 70 pst. på Jernbaneverket og 30 pst. på 5.3 Planlegging og styring av store LKAB. Samla investeringskostnad for begge krys- samferdselsprosjekt singsspora er rekna til om lag 600 mill. kr. Avtalen gjeld fram til 2016, men målet er å setje Bjørnfjell 5.3.1 Effektivisering av planprosessane kryssingsspor i drift alt i 2014 og Rombak i 2015, Det går fram av Meld. St. 26 (2012 – 2013) Nasjo- sjå omtale i Del II under Jernbaneformål. nal transportplan 2014 – 2023 at regjeringa har Det er aktuelt å samarbeide med svenske og som mål å halvere den totale planleggingstida for finske styresmakter i samband med ev. større store samferdselsprosjekt. Vidare er det gjort framtidige kapasitetsutvidingsprosjekt. Det er greie for forslag til ulike tiltak på kort sikt som allereie eit samarbeid med svenske styresmakter kan takast i bruk raskt. Departementet har om langsiktig kapasitets- og finansieringsbehov arbeidd meir med desse tiltaka. på Ofotbanen. Jernbaneverket gjennomfører sam- Eitt at dei føreslåtte tiltaka på kort sikt var å tidig ei utgreiing av behov for dobbeltspor på bruke plan- og bygningslova meir aktivt til å sam- Ofotbanen i samarbeid med den svenske Trafik- ordne ulike interesser og tidleg involvering i planverket. arbeidet, særleg av statlege interesser. Statlege 208 Prop. 1 S 2013–2014 Samferdselsdepartementet etatar sin praksis i saker om motsegn er kartlagt. særskilt tvangsgrunnlag i samband med gjennom- Miljøverndepartementet har utarbeidd forslag til føring av grunnundersøking i dei tilfelle grunnei- nye statlege planretningslinjer for samordna gar nektar vegmyndigheita tilgjenge, ville det bustad-, areal- og transportplanlegging. Frå 1. sep- redusere tidsbruken vesentleg. Det kan ta år å tember 2013 er det starta opp ei treårig prøveord- skaffe alminneleg tvangsgrunnlag ved å måtte gå ning der seks fylkesmenn skal samordne statlege til dei ordinære domstolane. Samferdselsdeparte- motsegner til kommunale planar. Det blir i tillegg mentet vil følgje opp denne saka. vurdert forsøk i eitt fylke der fylkesmannen får til- svarande samordningsmyndigheit for fylkeskommunale motsegner knytt til kulturminne. Samferd- 5.3.2 Ekstern kvalitetssikring selsdepartementet vil i 2013 starte arbeidet med Finansdepartementet har rammeavtale med fleire ein rettleiar som skal klargjere kva for plikter eksterne konsulentmiljø om ordninga med transportetatane har når det gjeld tidleg involve- ekstern kvalitetssikring av store statlege investering i planprosessar. ringsprosjekt. Hovudregelen er at prosjekt med Vidare var det foreslått å ta i bruk tidsfristar, pårekna kostnad over 750 mill. kr kjem inn under enten for samla tidsbruk for planleggingsproses- ordninga. Finansdepartementet og fagdeparte- sen eller for enkelte fasar i prosessen. Fristane mentet er oppdragsansvarleg for dei ulike kvali- kan vere både rettleiande og bindande. I nytt tetssikringsoppdraga. Målet er å få ein uavhengig rundskriv om motsegn frå Miljøverndepartementet analyse som grunnlag for statlege vedtak. Ord- i august 2013 er det streka under at retten til mot- ninga omfattar to ulike delar, KS1 og KS2. KS1 segn fell bort dersom den sette eller avtala fristen skal sikre tilfredsstillande styring av store prosjekt for uttale ikkje blir følgt. I tillegg vil Miljøvernde- i tidleg planfase. Gjennom KS2 blir kostnadsover- partementet foreslå endring i plan- og bygningslo- slag og styringsunderlag for prosjekta kvalitets- ven som m.a. går på å setje fristar for behandling sikra. Ordningane er nærare omtalte i m.a. Prop. 1 av planforslag og motsegn. Miljøverndepartemen- S (2011 – 2012) for Samferdselsdepartementet. tet vil òg utarbeide retningslinjer med frist for si KS1 blir gjennomført på grunnlag av ei kon- sentrale behandling av motsegn. septvalutgreiing (KVU). Arbeidet med KVU og Eit anna effektiviseringstiltak er å nytte ord- KS1 for dei ulike prosjekta har blitt organisert slik ninga med konseptvalutgreiing, KVU, og kvalitets- at resultata inngår i grunnlaget for regjeringa sine sikring, KS1, til å gi føringar for planlegging etter prioriteringar i stortingsmeldinga om Nasjonal plan- og bygningslova og samordne prosessane transportplan kvart fjerde år. Sidan innføringa i betre. Samferdselsdepartementet vil frå 2013 føl- samferdselssektoren i 2006 er det gjennomført gje opp dette arbeidet. KS1 på mange prosjekt for byområde, vegstrek- Å bruke statleg planprogram og statleg plan ningar og jernbane. meir aktivt under visse føresetnader kan redusere Formålet med KS2 er å kvalitetssikre kostna- tidsbruken. Dette er eit tiltak som skal vurderast der og uvisse og leggje til rette for god prosjekt- frå sak til sak. styring innafor rammene for kostnader, gjennom- I tillegg til forslaga til dei nemnde tiltaka på føringstid og prosjektomfang. I bompengepro- kort sikt, vil departementet arbeide vidare med sjekt blir i tillegg trafikktal og bompengeinntekter fleire andre tiltak. kvalitetssikra. For Statens vegvesen og Jernbane- I sektorlover som t.d. lov om havner og far- verket er det sidan starten i 2000 blitt gjennomført vann og lov om laksefisk og innlandsfisk m.m. er KS2 på svært mange prosjekt. det òg krav til avklaringar om arealbruk. Slike Samferdselsdepartementet meiner ordninga krav bør samordnast med plan- og bygningslova har hatt fleire positive effektar. I Prop. 1 S (2012 – for å unngå ekstra avklaringar. Tiltak for å betre 2013) har regjeringa varsla at det kan bli aktuelt å samordning bør skje i samband med aktuelle lov- gi unntak frå terskelverdien for einskilde prosjekt. arbeid. I tillegg vil det bli utarbeidd kriterier i form av retningslinjer for når det er hensiktsmessig å utar- 5.4 Konkurransetilhøve og marknad beide regionale planar for store samferdselstiltak og for når regionale planar kan gi grunnlag for å la 5.4.1 Leverandørmarknaden vere å utarbeide kommunedelplanar. Ein bør òg Statens vegvesen og Jernbaneverket er store opp- utarbeide og vurdere tiltak for samordning av dragsgivarar i leverandørmarknaden, og er avhen- regionale delplanar og KVU/KS1/bymiljøavtaler. gige av at det finst ein velfungerande marknad Dersom oreigningslova § 4 kunne gi heimel for med god konkurranse. 2013–2014 Prop. 1 S 209 Samferdselsdepartementet

Leverandørmarknaden leverer arbeid og Statens vegvesen og Jernbaneverket har erfart tenester for Statens vegvesen og Jernbaneverket at det er god konkurranse om store anleggs- med formål å planleggje, prosjektere, byggje, arbeid. drifte og vedlikehalde infrastruktur på veg og For mindre kontraktar og spesifikke fag er jernbane. Oppgåvene blir utførte av arkitektar, utviklinga meir utfordrande. Dette gjeld spesielt rådgivarar og entreprenørar. Ein del av samferd- innafor jernbanetekniske arbeid, og særleg fag- selsoppgåvene er meir spesialiserte som jernba- området signal. For å betre konkurransen arbei- neteknikk, elektro, asfalt og vegmerking. der Jernbaneverket kontinuerleg overfor markna- Leverandørar av materiell og utstyr er òg vik- den. Etaten har forsøkt fleire marknadstilnærmin- tige ledd i verdikjeda. I vegprosjekta skjer slike gar for jernbanetekniske oppdrag, frå små frag- kjøp av dei som prosjekterer og utfører vegarbeid menterte oppdrag til store samla kontraktar. Erfa- for Statens vegvesen, medan Jernbaneverket kjø- ringa så langt viser at mellomstore kontraktar for per inn kritiske komponentar og materiell direkte jernbanetekniske arbeider fungerer godt. For dei som blir nytta av eksterne entreprenørar. Jernba- største kontraktane vurderer Jernbaneverket om neverket har ein avgrensa eigenproduksjon som i kvalifikasjonskriteria kan bli endra for å betre kon- hovudsak er knytt til oppgåver innan drift og ved- kurransen. Jernbaneverket vurderer fortløpande likehald som snørydding av spor, beredskap og marknadssituasjonen og nytter ulike strategiar for feilretting, kontrollar, prosjekt i førebyggjande å betre konkurransen om dei mindre kontraktane. vedlikehald og mindre fornyingar. For mindre arbeid kan fleire oppdrag i ein kon- Som dei største anleggsbyggherrane er Sta- trakt vere ei løysing. tens vegvesen og Jernbaneverket viktige premiss- Det er aukande interesse for den norske infra- givarar for utviklinga både av den tradisjonelle strukturmarknaden både frå entreprenørar og leverandørmarknaden og dei meir spesialiserte rådgivarar og frå leverandørar av utstyr og materi- fagområda. Etatane er òg avhengige av at det er ell. Dette heng saman med den internasjonale god kvalitet og høg produktivitet i prosjektering konjunktursituasjonen, interessante oppgåver og og gjennomføring av oppgåvene. auka storleik på oppdraga. Nasjonal transportplan I den tidlege fasen av planlegginga blir oppgå- 2014 – 2023 gjer òg at Noreg blir sett på som eit vene på veg og jernbane utført både i eigenregi og interessant vekstområde det neste tiåret. med bruk av rådgivarar. I prosjekteringsfasen blir For å kunne ta oppdrag i fellesskap eller som oppgåvene i all hovudsak utførte av rådgivarar. underleverandør søkjer fleire av dei internasjo- Det er ei vurdering å finne ein god balanse mel- nale aktørane samarbeid med norske rådgivarar lom interne ressursar og eksterne rådgivarar, og entreprenørar med betre kjennskap til den nor- men eit auka volum må i stor grad bli handtert av ske marknaden. marknaden. Konjunktursituasjonen i Europa har ført til at Den norske marknaden er prega av nokre nokre større selskap har utfordringar. Det har store rådgivarselskap som dekkjer fleire disiplinar vore tilfelle der store entreprenørar som har hatt og kan ta på seg større og samansette oppdrag. kontraktar med etatane, har gått konkurs. Statens Dei seks største rådgivarselskapa dekkjer om lag vegvesen og Jernbaneverket har kome fram til 70 pst. av marknaden. Det finst også meir spesiali- ulike løysingar for å fullføre kontraktarbeida. Der serte selskap, t.d. innafor landskapsarkitektur. konkursane har ført til forseinkingar, har desse så Med auka omfang av veg- og jernbaneinveste- langt vore små. ringar dei seinare åra og meir komplekse prosjekt For å redusere risikoen for liknande konkur- er det ei utfordring å sikre at marknaden har til- sar i framtida vil det blir vurdert skjerpa krav til strekkeleg kapasitet og kompetanse. Dette gjeld soliditet og eigenkapital i konkurransegrunnlaga. både generelt og innafor spesielle fagområde som Det same gjeld kontrollen og vurderinga av doku- t.d. geologi og geoteknikk. mentasjonen som blir vedlagt tilboda. Den norske entreprenørmarknaden er diffe- Talet på dødsulykker og alvorlege hendingar rensiert med fleire store og mange mindre og innan anlegg har auka. I transportsektoren har mellomstore entreprenørar som konkurrerer om auken vore særleg på vegsida. Statens vegvesen oppdraga. Oppgåvene innan samferdselsområdet og Jernbaneverket har sett i verk fleire tiltak for å spenner frå store prosjekt til mindre oppdrag. Det betre situasjonen, m.a. strengare kontraktreglar er viktig at transportetatane legg til rette for å som blir kombinert med oppfølging og målretta utvikle ein nasjonal bransje som dekkjer desse revisjonar. Det vidare arbeidet skjer i samarbeid oppgåvene samtidig som dei kan møte ein med bransje, arbeidstakarorganisasjonar og til- aukande internasjonal konkurranse. synsstyresmakter. 210 Prop. 1 S 2013–2014 Samferdselsdepartementet

Statens vegvesen ved fleire utlysingar berre har 5.4.2 Driftskontraktar fått tilbod frå to leverandørar. Driftskontraktane på veg har stor spennvidde i Som innkjøparar innafor bilferjetransport vil oppgåvene som skal utførast i dei ulike geo- Statens vegvesen og fylkeskommunane vere vik- grafiske områda. Krava, og dermed risikoen med tige premissgivarar for utviklinga av denne å handtere ulike tilhøve, særleg vêrtilhøva, er næringa. I konkurransegrunnlaga søkjer Statens større i driftsoppdraga enn i tradisjonelle anleggs- vegvesen å leggje til rette for auka konkurranse oppdrag. gjennom å sikre ei balansert risikofordeling mel- Statens vegvesen lyser vanlegvis ut femårige lom tilbydar og oppdragsgivar i ferjekontraktane. driftskontraktar, slik at om lag 20 pst. av kontrak- Statens vegvesen lyser ut driftskontraktar med ei tane blir lyst ut kvart år. Etter ein periode med gjennomsnittleg lengd på 8 – 10 år. Signala frå låge tilbod auka kostnadene kraftig. Konkurran- næringa tyder på at dette er rett kontraktslengd ut seutsetting av driftsoppgåver var ein ny og ukjent frå dei investeringane som selskapa må gjere. marknad der truleg risiko og omfang blei undervurdert av entreprenørane i den første fasen. Det har dei seinare åra vore ein modning i markna- 5.5 Likestilling i transportsektoren den, og tiboda har stabilisert seg. Statens vegvesen har samstundes arbeidd med å få betre kon- Arbeidet med å fremme likestilling er viktig på kurransegrunnlag med klarare og meir balansert alle politikkområde. Transportpolitikken skal m.a. risikofordeling. Konkurransen om oppdraga auka medverke til likestilling mellom menn og kvinner. noko i 2012 og 2013. Likestilling handlar òg om at alle skal kunne Statens vegvesen har engasjert eksterne råd- delta i samfunnet. Universell utforming av tran- givarar til å vurdere verksemda si i samband med sportsystemet er eit av hovudmåla i Nasjonal tran- drift av vegar, med vekt på marknad og å utvikle sportplan 2014 – 2023. Transportsystemet skal i så driftskontraktane vidare. Nokre av forslaga til å stor grad som mogleg kunne nyttast av alle, i alle forbetre kontraktane og oppgjersreglane er tekne aldrar og med ulike føresetnader. Målet er å bidra inn i konkurransegrunnlaga for dei driftskontrak- til at heile reisekjeda blir universelt utforma. I tane som blir inngått i 2013. planperioden vil regjeringa vidareføre arbeidet Jernbane er eit meir spesialisert område enn med å gjere det statlege transportsystemet univer- veg, med ein mindre marknad av tenester til drift selt utforma. Departementet viser elles til omtalen og vedlikehald. Norske jernbaneentreprenørar er av universell utforming i kap. 4.2.4. sårbare for reduksjonar i oppdragsmengda, og i 2013 har det vore fleire konkursar. Redusert opp- Status for likestilling i Samferdselsdepartementet dragsmengd kan på sikt føre til redusert kapasitet og underliggande etatar i den norske delen av bransjen. Førebels registre- rer ikkje Jernbaneverket svekt konkurranse om Generelt jernbanetekniske arbeid, men følgjer utviklinga Status for likestillinga i departementet og under- nøye. liggande etatar er i gjennomgangen under vist i to tabellar for den einskilde verksemda. Den første viser kjønnsfordelinga etter stillingskategoriar og 5.4.3 Ferjemarknaden gjennomsnittleg brutto månadsløn fordelt på Statens vegvesen er ein stor kjøpar av bilfer- kjønn og stillingskategoriar i 2011 og 2012. Det er jetransport. Den norske ferjemarknaden har tre ikkje opplyst om månadsløn der det er færre enn store, eit mellomstort og nokre små ferjereiarlag. fem personar i kategorien. Den andre tabellen Dei tre største reiarlaga dekkjer om lag 90 pst. av viser kjønnsfordelinga for deltid, mellombels til- marknaden. Førebels har interessa frå utanland- sette, foreldrepermisjon og legemeldt sjukefråvær ske ferjeselskap vore liten. i 2011 og 2012. Etaten engasjerte i 2012 eksterne rådgivarar Samferdselssektoren er eit mannsdominert til å vurdere anbodutsetjinga på ferjesida. I evalue- område der mange har teknisk bakgrunn. Kvinne- ringa blir det peika på at oppdragsgivar har lyk- delen i Samferdselsdepartementet er på litt over kast med å stimulere til reell konkurranse om 50 pst. I alle etatane var fleirtalet av dei tilsette i desse driftskontraktane. Samstundes kjem det 2012 menn. Kvinnedelen i Statens jernbanetilsyn også klart fram at det har vore ein konsentrasjon i var på 49 pst. I Jernbaneverket var kvinnedelen på marknaden dei seinaste åra. Dette har ført til at 21 pst. og i dei andre etatane på mellom 33 og 40 2013–2014 Prop. 1 S 211 Samferdselsdepartementet pst. Kvinnedelen varierer òg mellom dei ulike stil- Det legemeldte sjukefråværet for departemen- lingskategoriane. tet og etatane er gjennomgåande lågt. I Post- og Med unntak av i Jernbaneverket tente menn i teletilsynet og Statens havarikommisjon for tran- gjennomsnitt litt meir enn kvinner i 2012. I dei sport var sjukefråværet i 2012 noko lågare for ulike stillingskategoriane varierer lønsforskjellane kvinner enn for menn. Fleire av verksemdene har i verksemdene. Det er i mange tilfelle ikkje få tilsette, slik at m.a. langtidsfråvær vil slå sterkt vesentlege forskjellar i løna for menn og kvinner. ut i fråværsprosenten. Menn sto for størstedelen av overtida i alle verksemdene i 2012. Med unntak av i Statens vegvesen og Jernba- Samferdselsdepartementet neverket arbeidde få tilsette deltid i 2012 og få var Ved utgangen av 2012 hadde Samferdselsdeparte- mellombels tilsette. mentet 149 tilsette. Kvinnedelen var på nesten 52 Luftfartstilsynet var den einaste av verksem- pst. Kjønnsfordelinga i dei ulike stillingskategori- dene der menn sto for den største delen av forel- ane og gjennomsnittleg brutto månadsløn fordelt drepermisjonen i 2012. på kjønn og stillingskategori går fram av tabell 5.1.

Tabell 5.1 Tilsette i Samferdselsdepartementet fordelt på kjønn, stillingskategoriar og løn

Gjennomsnittleg brutto Kjønnsbalanse månadsløn (kr) Kvinner Menn Tilsette Tilsette pst. pst. i alt Kvinner Menn i alt I alt i verksemda 2012 51,7 48,3 149 45 345 51 230 48 189 2011 47,6 52,4 142 44 413 48 193 46 399 Toppleiing  (departementsråd, ekspedisjonssjef) 2012 33,3 66,7 6 - - 95 847 2011 33,3 66,7 6 - - 90 535 Mellomleiing (avdelingsdirektør) 2012 21,4 78,6 14 - 64 503 65 445 2011 30,8 69,2 13 - 60 384 61 031 Fagdirektør mv. 2012 20,0 80,0 5 - - 66 373 2011 25,0 75,0 4 - - 69 143 Underdirektør, seniorrådgivar mv. 2012 54,2 45,8 83 47 433 48 787 48 053 2011 48,7 51,3 78 45 182 45 077 45 131 Rådgivar, førstekonsulent 2012 47,0 53,0 34 37 075 37 866 37 605 2011 47,2 52,7 36 34 660 35 524 35 117 Seniorkonsulent 2012 100,0 0 7 36 504 - 36 504 2011 100,0 0 5 35 382 - 35 382

I dei stillingskategoriane i departementet der var motsett i dei andre stillingskategoriane der begge kjønn var representerte, var det i 2012 eit begge kjønna var representerte. fleirtal av kvinner i kategorien underdirektør, Tabell 5.2 viser tal for deltid og mellombels til- seniorrådgivar mv. I toppleiinga og mellomleiinga sette, overtid, foreldrepermisjon og legemeldt sju- tente kvinner i snitt litt meir enn menn, medan det kefråvær fordelt på kjønn. 212 Prop. 1 S 2013–2014 Samferdselsdepartementet

Tabell 5.2 Deltids- og mellombels tilsette, overtid og fråvær i Samferdselsdepartementet

Deltid Mellombels Overtid Foreldrepermisjon Legemeldt (tal) tilsette (tal) (pst.) (pst.) sjukefråvær (pst.) Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn 2012 3 1 0 1 34,5 65,5 80,0 20,0 3,3 1,9 2011 4 3 0 0 33,2 66,8 75,0 25,0 6,2 1,8

Menn arbeidde meir overtid enn kvinner i 2012, men kvinnene sin del av overtida auka noko frå Statens vegvesen 2011. Sjukefråværet var høgare for kvinner enn Ved utgangen av 2012 hadde Statens vegvesen for menn, men blei nesten halvert frå 2011. 6 569 tilsette. Kvinnedelen var på 38 pst. Kjønns- fordelinga på dei ulike stillingskategoriane og gjennomsnittleg brutto månadsløn fordelt på kjønn og stillingskategori går fram av tabell 5.3.

Tabell 5.3 Tilsette i Statens vegvesen fordelt på kjønn, stillingskategoriar og løn

Gjennomsnittelg brutto Kjønnsbalanse månadsløn (kr) Kvinner Menn Tilsette Tilsette pst. pst. i alt Kvinner Menn i alt I alt i verksemda* 2012 38,0 62,0 6 569 37 403 41 845 40 156 2011 38,0 62,0 6 243 35 098 39 795 38 010 Etatsleiing 2012 35,7 64,3 14 91 318 94 748 93 523 2011 35,7 64,3 14 83 903 89 457 87 474 Leiarar 2012 37,3 62,7 405 53 972 54 815 54 500 2011 34,9 65,1 390 52 790 52 368 52 515 Tekniske saksbehandlarar,  inkl. prosjektleiarar 2012 22,3 77,7 3 326 41 309 42 781 42 453 2011 22,0 78,0 3 155 39 242 40 813 40 467 Merkantile saksbehandlarar 2012 66,1 33,9 2 177 34 249 38 589 35 722 2011 66,8 33,2 2 072 31 904 36 237 33 342 Inspektørar 2012 20,7 79,3 521 33 691 34 698 34 489 2011 19,8 80,2 515 32 615 32 953 32 886 Arbeidarstillingar 2012 18,7 81,3 80 31 375 32 261 32 095 2011 18,5 81,5 55 30 498 31 493 31 309 Reinhald mv. 2012 92,7 7,3 41 19 602 - 18 452 2011 92,9 7,1 42 18 200 - 17 592 * I totaltalet for 2012 inngår 5 lærlingar innan IKT. 2013–2014 Prop. 1 S 213 Samferdselsdepartementet

Med unntak av i stillingskategoriane merkantile der menn tente meir enn kvinner, var forskjellane saksbehandlarar og reinhald mv. var fleirtalet av små. dei tilsette menn. Kvinner tente meir enn menn i Tabell 5.4 viser tal for deltid og mellombels til- kategorien reinhald mv. I dei fleste kategoriane sette, overtid, foreldrepermisjon og legemeldt sju- kefråvær fordelt på kjønn.

Tabell 5.4 Deltids- og mellombels tilsette, overtid og fråvær i Statens vegvesen

Deltid Mellombels tilsette Overtid Foreldrepermisjon Legemeldt (tal) (tal) (pst.) (pst.) sjukefråvær (pst.) Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn 2012 413 195 95 86 20,0 80,0 68,7 31,3 5,6 2,7 2011 451 206 80 65 20,2 79,8 69,9 30,1 5,8 2,7

Menn arbeidde vesentleg meir overtid enn kvin- Likestillingstiltaket «utdanningsstøtte for kvinnene både i 2011 og 2012. Sjukefråværet blant ner» er retta mot kvinner med lang erfaring og kvinner var meir enn dobbelt så høgt som blant utan høgare akademisk utdanning. Ni kvinner menn. fekk støtte til utdanning frå denne ordninga i 2012. Statens vegvesen arbeider systematisk og på I årsrapporten for 2012 har Statens vegvesen fleire område for å fremme likestilling og hindre gjort greie for ulike tiltak som etaten arbeider diskriminering, òg når det gjeld nedsett funk- med for å fremme likestilling og hindre diskrimi- sjonsevne og innvandrarbakgrunn. I rekrutte- nering. ringa er det retta særleg merksemd på mangfald. Å talfeste mål har betra etaten si evne til å bli ein inkluderande arbeidsgivar. Av dei Statens vegve- Jernbaneverket sen tilsette i 2012 var 10 pst. personar med nedsett Ved utgangen av 2012 hadde Jernbaneverket funksjonsevne eller innvandrarbakgrunn. 3 982 tilsette. Kvinnedelen var 21 pst. Kjønnsfor- Vidare har Statens vegvesen eit eige rekrutte- delinga på dei ulike stillingskategoriane og gjen- ringsprogram som er eit tilbod til nyutdanna med nomsnittleg brutto månadsløn fordelt på kjønn og master- eller bachelorgrad i relevante teknologi- stillingskategori går fram av tabell 5.5. eller planleggingsfag. Av dei 31 som fekk plass på rekrutteringsprogrammet i 2012 var over 60 pst. kvinner, og 22 pst. hadde innvandrarbakgrunn. 214 Prop. 1 S 2013–2014 Samferdselsdepartementet

Tabell 5.5 Tilsette i Jernbaneverket fordelt på kjønn, stillingskategoriar og løn

Gjennomsnittleg brutto Kjønnsbalanse månadsløn (kr) Kvinner Menn Tilsette Tilsette pst. pst. i alt Kvinner Menn i alt I alt i verksemda 2012 21,0 79,0 3 982 39 275 37 653 37 994 2011 20,9 79,1 3 803 36 963 35 933 36 148 Leiing  (direktørar og avdelingsdirektørar) 2012 30,4 69,6 46 80 203 76 633 77 720 2011 28,2 71,8 39 76 729 76 413 76 502 Mellomleiarar 2012 27,3 72,7 194 51 052 49 298 49 771 2011 26,9 73,1 171 47 612 46 409 46 733 Rådgivarar, seniorrådgivarar,  prosjektleiarar 2012 42,2 57,8 441 42 648 44 775 43 878 2011 43,3 56,7 379 40 890 42 109 41 582 Saksbehandlarar og kontorstillingar 2012 77,9 22,1 190 33 176 34 273 33 419 2011 76,8 23,2 185 31 623 32 942 31 929 Ingeniørar og arkitektar 2012 19,6 80,4 911 45 833 46 202 46 130 2011 19,9 80,1 866 43 998 44 326 44 260 Arbeidsleiarar 2012 4,6 95,4 328 34 828 35 553 35 520 2011 4,1 95,9 319 33 194 33 678 33 658 Fagarbeidarar 2012 2,0 98,0 1 034 32 822 33 064 33 059 2011 1,7 98,3 995 31 213 31 499 31 494 Togleiarar, trafikkstyrarar og  toginformatørar 2012 30,1 69,9 632 31 665 32 990 32 592 2011 30,2 69,8 615 30 003 31 651 31 153 Lærlingar og aspirantar 2012 4,5 95,5 176 19 313 17 428 17 514 2011 8,4 91,6 202 22 333 22 015 22 042 Anna (bibliotekarar, reinhaldarar mv.) 2012 80,0 20,0 30 27 268 28 349 27 484 2011 87,5 12,5 32 25 057 28 688 25 511

I stillingskategoriane saksbehandlarar/kontorstillingar/aspirantar tente menn meir enn kvinner. lingar og anna var eit stort fleirtal av de tilsette Lønsforskjellane er likevel ikkje store i dei ulike kvinner. I dei andre kategoriane var det eit fleirtal kategoriane. av menn, og i nokre var kvinnedelen under 10 pst. Tabell 5.6 viser tal for deltid og mellombels til- Med unntak av for stillingskategoriane direk- sette og sjukefråvær fordelt på kjønn. tørar/avdelingsdirektørar, mellomleiarar og lær- 2013–2014 Prop. 1 S 215 Samferdselsdepartementet

Tabell 5.6 Deltids- og mellombels tilsette, overtid og fråvær i Jernbaneverket

Deltid Mellombels tilsette Overtid Foreldrepermisjon Sjukefråvær (tal) (tal) (pst.) (pst.) (pst.) Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn 2012 88 77 53 207 7,1 92,9 52,4 47,6 5,6 3,4 2011 90 84 50 204 6,2 93,8 64,6 35,4 4,2 3,7

Nesten all overtida i Jernbaneverket blei utført av menn. Sjukefråværet var høgare for kvinner enn Post- og teletilsynet for menn. Ved utgangen av 2012 hadde Post- og teletilsynet Dei utfordringane som Jernbaneverket har 144 tilsette. Kvinnedelen var 35 pst. Kjønnsforde- med rekruttering, gjeld først og fremst faglege linga på dei ulike stillingskategoriane og gjennom- stillingar i kjerneverksemda bane, trafikk og snittleg brutto månadsløn fordelt på kjønn og stil- utbygging. I stillingsannonsar legg etaten vekt på lingskategori går fram av tabell 5.7. mangfald, alder, kjønn og etnisitet. Det blir lagt til rette for tilsette som har eller får redusert arbeids- evne, og etaten arbeider for å auke innsatsen for å rekruttere personar med nedsett funksjonsevne.

Tabell 5.7 Tilsette i Post- og teletilsynet fordelt på kjønn, stillingskategoriar og løn

Gjennomsnittleg brutto Kjønnsbalanse månadsløn (kr) Kvinner Menn Tilsette Tilsette pst. pst. i alt Kvinner Menn i alt I alt i verksemda 2012 35,0 65,0 144 43 781 47 228 46 025 2011 37,0 63,0 149 41 737 45 010 43 801 Toppleiing (direktør, ass. direktør,  avdelingsdirektør) 2012 50,0 50,0 6 - - 77 489 2011 50,0 50,0 6 - - 77 291 Mellomleiing (seksjonssjef) 2012 30,0 70.0 10 - 58 428 59 060 2011 20,0 80,0 15 53 628 53 403 53 448 Underdirektør, fagsjef, sjefingeniør, senioringeniør, seniorrådgivar 2012 23,0 77,0 80 45 059 46 769 46 384 2011 23,0 77,0 74 43 246 43 919 43 763 Overingeniør, rådgivar, seniorkonsulent, førstekonsulent, konsulent 2012 58,0 42,0 48 37 588 36 970 37 330 2011 59,0 41,0 54 36 715 37 850 37 177

I toppleiinga var det like mange kvinner og menn, kvinner og menn var små i alle stillingskategori- medan det i stillingskategorien overingeniør, råd- ane. givar mv. var eit fleirtal kvinner. Kvinner tente Tabell 5.8 viser tal for deltid og mellombels til- meir enn menn i kategoriane mellomleiing og over- sette, overtid, foreldrepermisjon og legemeldt sju- ingeniør, rådgivar mv. Lønsforskjellane mellom kefråvær fordelt på kjønn. 216 Prop. 1 S 2013–2014 Samferdselsdepartementet

Tabell 5.8 Deltids- og mellombels tilsette, overtid og fråvær i Post- og teletilsynet

Deltid Mellombels tilsette Overtid Foreldrepermisjon Legemeldt (tal) (tal) (pst.) (pst.) sjukefråvær (pst.) Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn 2012 4 4 3 3 15,0 85,0 73,0 27,0 2,1 2,5 2011 5 4 4 1 10,2 89,8 96,8 3,2 1,4 1,8

Nesten all overtida i Post- og teletilsynet blei ling, blir minst ein innkalla til intervju. I 2012 var utført av menn, men delen var noko lågare enn i 6,9 pst. av de tilsette innvandrarar. Kvinner blir 2011. Sjukefråværet i 2012 var noko lågare for oppmoda til å søkje stillingar på senior- og leiar- kvinner enn for menn. nivå. Det blir teke omsyn til behova til den Post- og teletilsynet utarbeider kvart år ein einskilde t.d. ved utforming av arbeidsplassen. likestillingsrapport som gjer greie for statusen for Etaten har også gjennomført tiltak for å leggje til likestillingsarbeidet i etaten. rette for personar med nedsett funksjonsevne. Lønspolitikken i etaten skal m.a. medverke til å fjerne eventuelle forskjellar som har si årsak i kjønn, og leggje til rette for at eldre arbeidstakarar Luftfartstilsynet kan arbeide lengre. I samband med lokalt løns- Ved utgangen av 2012 hadde Luftfartstilsynet 179 oppgjer i 2012 blei det ikkje avdekt forskjellar som tilsette. Kvinnedelen var på nesten 40 pst. Kjønns- har si årsak i kjønn. fordelinga på dei ulike stillingskategoriane og Innvandrarar blir oppmoda til å søkje stillingar. gjennomsnittleg brutto månadsløn fordelt på Er det kvalifiserte innvandrar som søkjer på ei stil- kjønn og stillingskategori går fram av tabell 5.9.

Tabell 5.9 Tilsette i Luftfartstilsynet fordelt på kjønn, stillingskategoriar og løn

Gjennomsnittleg brutto Kjønnsbalanse månadsløn (kr) Kvinner Menn Tilsette Tilsette pst. pst. i alt Kvinner Menn i alt I alt i verksemda 2012 39,7 60,3 179 44 687 52 137 49 404 2011 32,7 67,3 165 46 867 48 642 46 803 Toppleiing 2012 33,3 66,7 9 - 74 886 73 678 2011 22,2 77,8 9 - 70 485 69 816 Mellomleiing 2012 15,4 84,6 13 - 61 284 50 830 2011 14,3 85,7 14 - 57 290 57 192 Seniorrådgivar mv. 2012 39,7 60,3 102 49 722 52 583 51 770 2011 27,8 72,2 97 48 933 49 057 49 006 Rådgivar mv. 2012 50,0 50,0 36 38 305 40 733 39 519 2011 44,1 55,9 34 35 946 37 669 36 731 Førstekonsulent mv. 2012 100 - 10 36 173 36 173 2011 100 - 3 - - - Konsulent/sekretær mv. 2012 77,8 22,2 9 30 914 - 31 746 2011 71,4 28,6 6 - - 32 338 Timeløn 2012 0 0 0 - - - 2011 - 100 2 - - - 2013–2014 Prop. 1 S 217 Samferdselsdepartementet

I stillingskategorien førstekonsulent mv. var det i der begge kjønn var representerte, tente kvinner 2012 berre kvinner, medan det i stillingskatego- meir enn menn i stillingskategorien mellomleiing. rien konsulent/sekretær mv. var eit fleirtal kvin- Tabell 5.10 viser tal for deltid og mellombels ner. Fordelinga mellom kvinner og menn var lik i tilsette, overtid, foreldrepermisjon og legemeldt kategorien rådgivar mv. I dei stillingskategoriane sjukefråvær fordelt på kjønn.

Tabell 5.10 Deltids- og mellombels tilsette, overtid og fråvær i Luftfartstilsynet

Deltid Mellombels tilsette Overtid Foreldrepermisjon Legemeldt (tal) (tal) (pst.) (pst.) sjukefråvær (pst.) Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn 2012 246433,666,432,967,15,73,1 2011 252530,070,063,436,63,53,6

Nesten all overtida blei utført av menn, men prosentdelen var litt lågare i 2012 enn i 2011. Sjuke- Statens jernbanetilsyn fråværet var høgare for kvinner og menn. Menn Ved utgangen av 2012 hadde Statens jernbanetil- sto i 2012 for den største delen av foreldrepermi- syn 61 tilsette. Kvinnedelen var 49 pst. Frå 1. sjonen. januar 2012 overtok Statens jernbanetilsyn ansva- Luftfartstilsynet reviderte i 2012 sin handlings- ret for tilsynet med tau- og kabelbaner og tivoli og plan for likestilling og inkludering. fornøyelsesparkar, noko som auka talet på tilsette Som ein del av rekrutteringsprosessen i Luft- og endra kjønnsfordelinga. fartstilsynet blir kvalifiserte kandidatar uavhengig Kjønnsfordelinga på dei ulike stillingskategori- av kjønn, etnisitet og funksjonshemming oppmoda ane og gjennomsnittleg brutto månadsløn fordelt til å søkje på stillingar i etaten. Minst ein søkjar på kjønn og stillingskategori går fram av tabell med innvandrarbakgrunn skal innkallast til inter- 5.11. vju når dei oppfyller kvalifikasjonskrava i utly- singsteksten. Det same gjeld dei som i sin søknad opplyser at dei er funksjonshemma/yrkeshemma.

Tabell 5.11 Tilsette i Statens jernbanetilsyn fordelt på kjønn, stillingskategoriar og løn

Gjennomsnittleg brutto Kjønnsbalanse månadsløn (kr) Kvinner Menn Tilsette Tilsette pst. pst. i alt Kvinner Menn i alt I alt i verksemda 2012 49,0 51,0 61 49 507 59 148 54 407 2011 55,0 45,0 40 49 188 54 929 51 771 Toppleiing 2012 - 100 1 - - - 2011 - 100 1 - - - Mellomleiing (avdelingsdirektør) 2012 60,0 40,0 5 - - 75 888 2011 75,0 25,0 4 - - - Fagdirektør, seniorrådgivar mv. 2012 32,0 68,0 40 53 585 57 177 56 009 2011 39,0 61,0 24 52 254 52 593 52 466 Rådgivar, førstekonsulent 2012 92,0 8,0 12 42 859 - 41 682 2011 89,0 11,0 9 41 265 - 40 762 Sekretær 2012 100 0 3 - - - 2011 100 0 2 - - - 218 Prop. 1 S 2013–2014 Samferdselsdepartementet

I dei stillingskategoriane der begge kjønn var Tabell 5.12 viser tal for deltid og mellombels representerte, var det eit fleirtal av kvinner i kate- tilsette, overtid, foreldrepermisjon og legemeldt goriane mellomleiing og rådgivar, førstekonsu- sjukefråvær fordelt på kjønn. lent. Kvinner tente meir enn menn i stillingskategorien mellomleiing.

Tabell 5.12 Deltids- og mellombels tilsette, overtid og fråvær i Statens jernbanetilsyn

Deltid Mellombels tilsette Overtid Foreldrepermisjon Legemeldt (tal) (tal) (pst.) (pst.) sjukefråvær (pst.) Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn 2012 3 1 2 2 41,0 59,0 70,0 30,0 2,7 0,5 2011 2 0 1 2 51,0 49,0 88,0 12,0 2,9 0,7

Menn jobba meir overtid enn kvinner, medan det motsette var tilfelle i 2011. Sjukefråværet var Statens havarikommisjon for transport høgare for kvinner enn for menn. Ved utgangen av 2012 hadde Statens havarikom- Statens jernbanetilsyn oppmodar i stillingsut- misjon for transport 46 tilsette. Kvinnedelen var lysningar m.a. personar med innvandrarbakgrunn 33 pst. Kjønnsfordelinga på dei ulike stillingskate- å søkje på ledige stillingar. Kvalifiserte søkjarar goriane og gjennomsnittleg brutto månadsløn for- blir innkalla til intervju. delt på kjønn og stillingskategori går fram av I årsrapporten for 2012 har Statens jernbanetil- tabell 5.13. syn gjort greie sitt arbeid med likestilling og inkluderande arbeidsliv.

Tabell 5.13 Tilsette i Statens havarikommisjon for transport fordelt på kjønn, stillingskategoriar og løn

Gjennomsnittleg brutto Kjønnsbalanse månadsløn (kr) Kvinner Menn Tilsette Tilsette pst. pst. i alt Kvinner Menn i alt I alt i verksemda 2012 33,0 67,0 46 48 656 55 988 53 544 2011 33,0 67,0 43 46 270 54 157 51 590 Toppleiing (direktør) 2012 - 100 1 - - - 2011 - 100 1 - - - Mellomleiing (avdelingsdirektør) 2012 20,0 80,0 5 - - 71 155 2011 20,0 80,0 5 - - 69 653 Fagstab 2012 67,0 33,0 3 - - - 2011 67,0 33,0 3 - - - Havariinspektør 2012 19,0 81,0 27 56 050 52 660 53 288 2011 19,0 81,0 26 50 853 50 373 50 463 Administrative stillingar 2012 78,0 22,0 10 37 669 - 38 532 2011 75,0 25,0 8 36 306 44 033 38 238

I stillingskategoriar der begge kjønn var represen- gorien havariinspektør tente kvinner meir enn terte, var det i kategoriane fagstab og administra- menn. tive stillingar eit fleirtal av kvinner. I stillingskate- 2013–2014 Prop. 1 S 219 Samferdselsdepartementet

Tabell 5.14 viser tal for deltid og mellombels tilsette, overtid, foreldrepermisjon og legemeldt sjukefråvær fordelt på kjønn.

Tabell 5.14 Deltids- og mellombels tilsette, overtid og fråvær i Statens havarikommisjon for transport

Deltid Mellombels tilsette Overtid Foreldrepermisjon Legemeldt (tal) (tal) (pst.) (pst.) sjukefråvær (pst.) Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Men 2012 101224,575,510001,82,9 2011 000019,580,5 10002,42,9

Menn utførte ein vesentleg del av overtida i Sta- eigd av staten ved Samferdselsdepartementet tens havarikommisjon for transport, men dette var eller staten ved dei forvaltningsorgana som ligg noko mindre enn i 2011. Kvinner hadde eit lågare under departementet. sjukefråvær enn menn, men for begge kjønna var Staten ved Statens vegvesen eig Svinesunds- prosentdelen låg. forbindelsen AS. Selskapet har ikkje tilsett dagleg leiar. Leiinga av selskapet blir ivareteke av ein konsulent som er leigd inn. Avtalen med 5.6 Tilsetjingsvilkåra for leiarar noverande konsulent går ut 30. september 2013. i heileigde statlege verksemder Statens vegvesen har innhenta tilbod på dagleg leiing, slik at ny avtale vil gjelde 1. oktober 2013. Det blir her gjort greie for tilsetjingsvilkåra for Tilsetjingsvilkåra for dagleg leiar i NSB AS, dagleg leiar i dei heileigde statlege verksemdene Posten Norge AS, Avinor AS og Baneservice AS som ligg under Samferdselsdepartementet. Med går fram nedafor. For alle verksemdene er tala heileigd statleg verksemd forstår ein her selskap henta frå årsrekneskapen for 2012.

NSB AS – konsernsjef Geir Isaksen

Løn 3 230 000 kr Vilkår ved  Oppseiingstid: 6 månader. Løn i oppseiingstida. I tillegg på visse vilkår rett til oppseiing etterløn i inntil 6 månader. Dei siste 6 månadene – fråtrekk for løn og liknande godtgjeringar som blir opparbeidd i anna stilling/engasjement. Spesielle vilkår Bonus med maksimal ramme på 4 månadsløner i tillegg til fast løn. Bilgodtgjering Pensjon Pensjonsavsetning 30 pst. av løn ut over 12 G. Pensjonsalder 67 år. Årleg pensjonskostnad om lag 690 000 kr.

Posten Norge AS – konsernsjef Dag Mejdell

Årsløn 3 644 000 kr Vilkår ved  6 månaders løn i oppseiingstida. 9 månaders etterløn som etter 3 månader blir oppseiing avkorta mot anna løn. Spesielle vilkår Bonus på maksimalt 25 pst. av løn. Bilgodtgjering. Pensjon Samla pensjon 66 pst. av løn. Pensjonsalder 65 år. Årleg pensjonskostnad  2 635 000 kr. 220 Prop. 1 S 2013–2014 Samferdselsdepartementet

Avinor AS – konsernsjef Dag Falk-Petersen

Løn 2 286 000 kr Vilkår ved  3 månaders løn i oppseiingstida. 12 månaders etterløn. Etterløn blir motrekna mot oppseiing anna inntekt. Spesielle vilkår Bilgodtgjering Pensjon Ikkje avklara

Baneservice AS – administrerande direktør Ingvild Storås

Årsløn 1 390 000 kr Vilkår ved  6 månaders løn i oppseiingstida. 12 månaders etterløn ut over oppseiingstida. oppseiing Fråtrekk for anna inntekt frå etterløna. Spesielle vilkår Bilgodtgjering. Bonus ikkje avklara. Pensjon Pensjonsavsetning av løn ut over 12 G, avgrensa til 8 pst. frå 12 G. Pensjonsalder 67 år. Årleg pensjonskostnad om lag 100 000 kr. 2013–2014 Prop. 1 S 221 Samferdselsdepartementet

Samferdselsdepartementet tilrår: I Prop. 1 S (2013 – 2014) om statsbudsjettet for år 2014 føres opp de forslag til vedtak som er nevnt i et fremlagt forslag. 222 Prop. 1 S 2013–2014 Samferdselsdepartementet

Forslag Under Samferdselsdepartementet føres det i Prop. 1 S (2013 – 2014) statsbudsjettet for budsjettåret 2014 opp følgende forslag til vedtak:

Kapitlene 1300 – 1380, 4300 – 4380, 5611, 5618, 5619, 5622 og 5624

I Utgifter:

Kap. Post Kroner Kroner Administrasjon m.m. 1300 Samferdselsdepartementet 01 Driftsutgifter 141 700 000 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner 32 800 000 71 Tilskudd til trafikksikkerhetsformål mv. 38 200 000 72 Tilskudd til samferdselsberedskap 2 800 000 215 500 000 1301 Forskning og utvikling mv. 21 Utredninger vedrørende miljø, trafikksikkerhet mv. 15 700 000 50 Samferdselsforskning, kan overføres 126 300 000 72 Tilskudd til miljøvennlig transport, Transnova-prosjektet, kan overføres 69 600 000 211 600 000 Sum Administrasjon m.m. 427 100 000 Luftfartsformål 1310 Flytransport 70 Kjøp av innenlandske flyruter, kan overføres, kan nyttes under kap. 1311, post 71 681 000 000 681 000 000 1311 Tilskudd til regionale flyplasser 71 Tilskudd til ikke-statlige flyplasser, kan overføres, kan nyttes under kap. 1310, post 70 35 000 000 35 000 000 1313 Luftfartstilsynet 01 Driftsutgifter 194 000 000 194 000 000 1314 Statens havarikommisjon for transport 01 Driftsutgifter 63 400 000 63 400 000 Sum Luftfartsformål 973 400 000 2013–2014 Prop. 1 S 223 Samferdselsdepartementet

Kap. Post Kroner Kroner Vegformål 1320 Statens vegvesen 23 Drift og vedlikehold av riksveger, trafikant- og kjøretøytilsyn m.m., kan overføres, kan nyttes under post 29, post 30, post 31 og post 72 9 347 000 000 26 Vegtilsyn 16 000 000 29 Vederlag til OPS-prosjekter, kan overføres, kan nyttes under post 23 og post 30 433 000 000 30 Riksveginvesteringer, kan overføres, kan nyttes under post 23, post 29, post 31 og post 72 9 764 200 000 31 Skredsikring riksveger, kan overføres, kan nyttes under post 30 1 150 000 000 35 Vegutbygging i Bjørvika, kan overføres 18 000 000 36 E16 over Filefjell, kan overføres 377 000 000 37 E6 vest for Alta, kan overføres 380 000 000 61 Rentekompensasjon for transporttiltak i fylkene 176 700 000 62 Skredsikring fylkesveger, kan overføres 564 000 000 72 Kjøp av riksvegferjetjenester, kan overføres, kan nyttes under post 23 og post 30 516 100 000 22 742 000 000 Sum Vegformål 22 742 000 000 Særskilte transporttiltak 1330 Særskilte transporttiltak 60 Særskilt tilskudd til kollektivtransport, kan overføres 78 300 000 61 Belønningsordningen for bedre kollektivtransport mv. i byområdene, kan overføres 945 300 000 70 Kjøp av sjøtransporttjenester på strekningen Bergen-Kirkenes 763 000 000 1 786 600 000 Sum Særskilte transporttiltak 1 786 600 000 Jernbaneformål 1350 Jernbaneverket 23 Drift og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 30 5 556 900 000 25 Drift og vedlikehold av Gardermo- banen, kan overføres 112 400 000 224 Prop. 1 S 2013–2014 Samferdselsdepartementet

Kap. Post Kroner Kroner 30 Investeringer i linjen, kan overføres, kan nyttes under post 23 8 559 500 000 31 Nytt dobbeltspor Oslo-Ski, kan overføres 1 349 000 000 15 577 800 000 1351 Persontransport med tog 70 Kjøp av persontransport med tog, kan overføres 3 047 000 000 3 047 000 000 1354 Statens jernbanetilsyn 01 Driftsutgifter 59 600 000 21 Spesielle driftsutgifter – tilsyn med tau- og kabelbaner og tivoli og fornøyelsesparker 19 200 000 78 800 000 Sum Jernbaneformål 18 703 600 000 Post og telekommunikasjoner 1370 Posttjenester 70 Kjøp av post- og banktjenester 320 000 000 320 000 000 1380 Post- og teletilsynet 01 Driftsutgifter 160 400 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 12 300 000 70 Tilskudd til telesikkerhet og  -beredskap, kan overføres 58 900 000 71 Tilskudd til bredbåndsutbygging 50 000 000 281 600 000 Sum Post og telekommunikasjoner 601 600 000 Sum departementets utgifter 45 234 300 000

Inntekter: Kap. Post Kroner Kroner Samferdselsdepartementet 4300 Samferdselsdepartementet 01 Refusjon fra Utenriksdepartementet 2 400 000 2 400 000 4312 Oslo Lufthavn AS 90 Avdrag på lån 444 400 000 444 400 000 4313 Luftfartstilsynet 01 Gebyrinntekter 138 800 000 138 800 000 4320 Statens vegvesen 01 Salgsinntekter m.m. 172 400 000 02 Diverse gebyrer 317 500 000 03 Refusjoner fra forsikringsselskaper 32 900 000 522 800 000 2013–2014 Prop. 1 S 225 Samferdselsdepartementet

Kap. Post Kroner Kroner 4322 Svinesundsforbindelsen AS 90 Avdrag på lån 25 000 000 25 000 000 4350 Jernbaneverket 01 Kjørevegsavgift 33 800 000 02 Salg av utstyr og tjenester mv. 255 800 000 06 Videresalg av elektrisitet til togdrift 291 000 000 07 Betaling for bruk av Gardermo- banen 112 400 000 693 000 000 4354 Statens jernbanetilsyn 01 Gebyrer for tilsyn med tau- og kabelbaner og tivoli og fornøyelses- parker 13 000 000 13 000 000 4380 Post- og teletilsynet 01 Diverse gebyrer 152 700 000 51 Fra reguleringsfondet 10 000 000 162 700 000 Sum Samferdselsdepartementet 2 002 100 000 Renter og utbytte mv. 5611 Aksjer i NSB AS 85 Utbytte 225 000 000 225 000 000 5618 Aksjer i Posten Norge AS 85 Utbytte 188 000 000 188 000 000 5619 Renter av lån til Oslo Lufthavn AS 80 Renter 116 300 000 116 300 000 5622 Aksjer i Avinor AS 85 Utbytte 478 000 000 478 000 000 5624 Renter av  Svinesundsforbindelsen AS 80 Renter 30 000 000 30 000 000 Sum Renter og utbytte mv. 1 037 300 000 Sum departementets inntekter 3 039 400 000 226 Prop. 1 S 2013–2014 Samferdselsdepartementet

Samferdselsdepartementets alminnelige fullmakter

Andre fullmakter

II Salg og bortfeste av fast eiendom Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2014 kan selge og bortfeste fast eiendom inntil en verdi av 50 mill. kroner i hvert enkelt tilfelle.

Luftfartsformål

Fullmakter til å overskride gitte bevilgninger

III Merinntektsfullmakter Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2014 kan: overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under kap. 1313 post 01 kap. 4313 post 02

Vegformål

Fullmakter til å overskride gitte bevilgninger

IV Merinntektsfullmakter Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2014 kan: overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under kap. 1320 postene 23, 30 og 72 kap. 4320 postene 01, 02 og 03

Fullmakter til å pådra staten forpliktelser utover gitte bevilgninger

V VI Fullmakt til forskuttering Fullmakter til å pådra staten forpliktelser knyttet til investeringsprosjekter Stortinget samtykker i at Samferdselsdeparte- mentet i 2014 kan inngå avtaler om forskuttering Stortinget samtykker i at Samferdselsdeparte- av midler til vegformål utover gitt bevilgning på mentet i 2014 kan: kap. 1320 Statens vegvesen, post 30 Riksveginves- 1. gjennomføre de investeringsprosjektene som teringer, post 31 Skredsikring riksveger, post 36 er omtalt i merknadene til kap. 1320 Statens E16 over Filefjell og post 37 E6 vest for Alta, like- vegvesen i Prop. 1 S (2013 – 2014) innenfor de vel slik at samlede, løpende refusjonsforpliktelser kostnadsrammer som der er angitt. ikke overstiger 5 400 mill. kroner. Forskutterin- 2. forplikte staten for framtidige budsjettår utover gene skal refunderes uten kompensasjon for ren- gitt bevilgning på kap. 1320 Statens vegvesen, ter og prisstigning. post 30 Riksveginvesteringer, post 31 Skredsik- 2013–2014 Prop. 1 S 227 Samferdselsdepartementet

ring riksveger, post 36 E16 over Filefjell og post samlet ramme for gamle og nye forpliktelser ikke 37 E6 vest for Alta, for investeringsprosjekter overstiger 5 500 mill. kroner, og slik at forpliktel- som ikke er omtalt med kostnadsramme over- sene som forfaller hvert år ikke overstiger 2 400 for Stortinget, likevel slik at samlet ramme for mill. kroner. gamle og nye forpliktelser ikke overstiger 2 700 mill. kroner. VIII Fullmakter til å pådra staten forpliktelser VII utover budsjettåret for riksvegferjedriften Fullmakter til å pådra staten forpliktelser Stortinget samtykker i at Samferdselsdeparte- utover budsjettåret for drifts- og mentet i 2014 kan forplikte staten for framtidige vedlikeholdsarbeider budsjettår utover gitt bevilgning på kap. 1320 Sta- Stortinget samtykker i at Samferdselsdeparte- tens vegvesen, post 72 Kjøp av riksvegferjetje- mentet i 2014 kan forplikte staten for framtidige nester, slik at samlet ramme for gamle og nye for- budsjettår utover gitt bevilgning på kap. 1320 Sta- pliktelser ikke overstiger 4 900 mill. kroner, og tens vegvesen, post 23 Drift og vedlikehold av slik at forpliktelsene som forfaller hvert år ikke riksveger, trafikant- og kjøretøytilsyn m.m., slik at overstiger 800 mill. kroner.

Jernbaneformål

Fullmakter til å overskride gitte bevilgninger

IX Merinntektsfullmakter Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2014 kan:

overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under kap. 1350 postene 23 og 30 kap. 4350 postene 01, 02 og 06 kap. 1350 post 25 kap. 4350 post 07 kap. 1350 post 30 kap. 4350 post 37 kap. 1354 post 21 kap. 4354 post 01

Fullmakter til å pådra staten forpliktelser utover gitte bevilgninger

X Bestillingsfullmakter Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2014 kan bestille materiell utover gitte bevilgninger, likevel slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap. Post Betegnelse Samlet ramme 1350 Jernbaneverket 23, 25 og 30 Drift, vedlikehold og investeringer 800 mill. kroner 228 Prop. 1 S 2013–2014 Samferdselsdepartementet

XI Tilsagnsfullmakter Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2014 kan gi tilskudd utover gitt bevilgning, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap. Post Betegnelse Samlet ramme 1350 Jernbaneverket 30 Investeringer i linjen 20 mill. kroner

2. forplikte staten for framtidige budsjettår utover XII gitt bevilgning på kap. 1350 Jernbaneverket, Fullmakt til forskuttering post 30 Investeringer i linjen og post 31 Nytt dobbeltspor Oslo–Ski, for investeringsprosjek- Stortinget samtykker i at Samferdselsdeparte- ter som ikke er omtalt med kostnadsramme mentet i 2014 kan inngå avtaler om forskuttering overfor Stortinget, likevel slik at samlet ramme av midler til jernbaneformål utover gitt bevilgning for gamle og nye forpliktelser ikke overstiger på kap. 1350 Jernbaneverket, post 30 Investerin- 800 mill. kroner. ger i linjen, likevel slik at samlede, løpende refusjonsforpliktelser ikke overstiger 200 mill. kroner. Forskutteringene skal refunderes uten kompensa- XIV sjon for renter og prisstigning. Fullmakter til å pådra staten forpliktelser utover budsjettåret for drifts- og XIII vedlikeholdsarbeider Fullmakter til å pådra staten forpliktelser Stortinget samtykker i at Samferdselsdeparte- knyttet til investeringsprosjekter mentet i 2014 kan forplikte staten for framtidige budsjettår utover gitt bevilgning på kap. 1350 Stortinget samtykker i at Samferdselsdeparte- Jernbaneverket, post 23 Drift og vedlikehold og mentet i 2014 kan: post 25 Drift og vedlikehold av Gardermobanen, 1. gjennomføre de investeringsprosjektene som slik at samlet ramme for gamle og nye forpliktel- er omtalt i merknadene til kap. 1350 Jernbane- ser ikke overstiger 2 500 mill. kroner, og slik at verket i Prop. 1 S (2013 – 2014) innenfor de forpliktelsene som forfaller hvert år ikke oversti- kostnadsrammer som der er angitt. ger 600 mill. kroner.

Andre fullmakter

 XV Restverdisikring for eksisterende materiell, 1. gi NSB AS en restverdigaranti for bokførte ver- oppgraderinger av eksisterende materiell og dier på inntil 5 305 mill. kroner. investeringer i nytt materiell 2. gi NSB AS ytterligere restverdigaranti på oppgraderinger og nyinvesteringer innenfor en Stortinget samtykker i at Samferdselsdeparte- ramme på inntil 585 mill. kroner. mentet, for det materiellet som inngår i statens rammeavtale med NSB AS, i 2014 kan: 2013–2014 Prop. 1 S 229 Samferdselsdepartementet

Post og telekommunikasjoner

Andre fullmakter

XVI Overføringer til og fra reguleringsfondet Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2014 kan overføre inntil 10 mill. kroner til eller fra Post- og teletilsynets reguleringsfond.

Andre fullmakter

XVII Oslopakke 3 Stortinget samtykker i at Fjellinjen AS i 2014 får fullmakt til å ta opp lån på inntil 1 200 mill. kroner i tråd med vilkårene i omtalen under programkategori 21.30 Vegformål i Prop. 1 S (2013 – 2014). (2013–2014) Utgiftskapittel: 1300–1380 FOR BUDSJETTÅRET 2014 Prop. 1 S Prop. Inntektskapittel: 4300–4380, 5611, 5618, 5619, 5622 og 5624 Inntektskapittel: 4300–4380, 5611, Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) til Stortinget (forslag Proposisjon

Prop. 1 S (2013–2014) Det kongelege samferdselsdepartement

E K k

R a s

k M k

y Ø r

J T L