Språktradering I Bolsøy Språktradering Avhandling for Graden Philosophiae Doctor (Ph.D.) Avhandling for Graden Philosophiae

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Språktradering I Bolsøy Språktradering Avhandling for Graden Philosophiae Doctor (Ph.D.) Avhandling for Graden Philosophiae 2015 Språktradering i Bolsøy En variasjonslingvistisk analyse med vekt Språktradering i Bolsøy på familietilhørighet som sosial variabel Edit Bugge Avhandling for graden philosophiae doctor (ph.d.) University of Bergen, Norway 2015 • Edit Bugge www.uib.no ISBN: 978-82-308-2617-1 Graphic design: Division of Communication, UiB Print: AIT Oslo AS 6SUnNWUDGHULQJL%ROV¡\ (QYDULDVMRQVOLQJYLVWLVNDQDO\VHPHGYHNW SnIDPLOLHWLOK¡ULJKHWVRPVRVLDOYDULDEHO (GLW%XJJH Avhandling for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Bergen Dato for innlevering: 18. desember 2014 Disputasdato: 19. juni 2015 2 3 Fagmiljø Hoveddelen av arbeidet med denne avhandlinga har jeg gjort mens jeg har vært stipendiat i nordisk språkvitenskap ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier (LLE) ved Det humanistiske fakultet, Universitetet i Bergen, mellom september 2008 og august 2013. Av de fem lønna åra som stipendiat har et halvt år vært avsatt til gjennomføring av opplæringsdelen i forskerutdanninga, og to og et halvt år har vært satt av til ph.d.-prosjekt og avhandlingsarbeid. Resten av arbeidstida har vært bundet til anna arbeid ved instituttet. Den avhandlinga som foreligger her er en revisjon av en tidligere versjon. Revisjonen er gjort mens jeg har arbeida ved Høgskolen i Bergen og ved Norskkursa, UiB. Prosjektet er knytta til Forskergruppa i samfunn og språkendring (FORSE). I stipendperioden har jeg også vært knytta til Forskerskolen i språkvitenskap og filologi ved Universitetet i Bergen. Jeg har hatt stor nytte av lokale, nasjonale og internasjonale forskerkurs ved Universitet i Bergen og ved Københavns Universitet. I tillegg har jeg hatt nytte av tilbakemeldinger på nasjonale og internasjonale konferanser. 4 5 Forord De romsdalingene som jeg har reist rundt og gjort opptak med i arbeidet med denne avhandlinga, er anonymisert i tråd med regelverket fra Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste. Det er ikke slik at alle jeg har snakka med har ønska å være anonyme, og ei slik anonymisering av folk har ikke alltid vært vanlig i norsk dialektforsking. Går vi en fire−fem tiår tilbake, ville de samme medhjelperne vært takka med fullt navn i avhandlinga, som heimelsmenn og heimelskvinner. Med nye krav til personvern er navngitte heimelsfolk blitt anonyme informanter, men uten at det skal oppfattes som ei nedgradering av status! Takk for at dere tok dere tid til å bli intervjua! Takk for praten, takk for nye innsikter, takk for kaffi! Takk også til Kleive skole og Vågsetra barne- og ungdomsskole. Takk til Rolf Bjerkeset og Marit Hovdenak for at jeg fikk bruke opptak fra hovedfagsarbeida deres, og takk for gode innspill på vegen! Takk til veileder Gunnstein Akselberg for gode faglige diskusjoner og for positivitet og støtte gjennom heile prosjektet! Takk til medveileder Agnete Nesse for nyttige innspill til ulike manusutkast! Takk også til komiteen ved første innlevering av manus, 18. april 2013, for tilbakemelding med nyttige innspill 11. septemper 2013. Takk til Helge Sandøy for grundige og kritiske kommetarer! Det er også mange andre som har kommet med gode råd og god hjelp med stort og smått på ulike stadier i prosessen med å skrive denne avhandlinga. Blant disse er Endre Brunstad, Randi Neteland, Christopher Butler, Ann-Kristin Helland Gujord, Nils Gilje, Paul Kerswill, Kolbjørn Slethei, Trond Minde, Rolf Bugge, Ivar Utne, Gjert Kristoffersen, Bente Selback, Ragnhild Anderson, Marte Nordanger, Ragnhild Gotaas Torvik, Elinn Devold Myklebust, Sverre Skarstein, Marie Fossheim, Julie Vevang Silset, Beinta í Jákupsstovu, Torodd Kinn, Jarle Halveg, Mary-Bente Bringslid, Reidunn Hernes, Dennis Preston, Tore Kristiansen, Helge Omdal, Rasmus Slaattelid, Bjørn Austigard, Astrid Faugstad, Paul Meurer, Øystein Reigem, Samantha Smith, Brett Murphy, Niklas Murphy og Johanna Murphy. 6 «It will be no surprise […] that the relationship between linguistic variation and the family emerges as a complex one.» (Trudgill 2006: 473). 7 Innhold FAGMILJØ ...................................................................................................... 3 FORORD .......................................................................................................... 5 INNHOLD ........................................................................................................ 7 Figurer ............................................................................................................... 15 Tabeller .............................................................................................................. 19 Kart .................................................................................................................... 21 Transkripsjon ..................................................................................................... 23 1. PRESENTASJON AV PH.D.-PROSJEKTET .................................... 25 1.1 MÅL OG PROBLEMSTILLING ............................................................................ 25 1.2 GEOGRAFISK LOKALITET ................................................................................ 27 1.3 EMPIRISK MATERIALE OG METODISK TILNÆRMING ......................................... 29 1.4 FAMILIEN – MELLOM INDIVID OG SAMFUNN ................................................... 29 Familien som praksisfellesskap i språksamfunnet ............................................. 33 1.5 MODELLER I AVHANDLINGA ........................................................................... 36 1.6 KAPITLENE I AVHANDLINGA ........................................................................... 37 2. BOLSØY ................................................................................................. 39 2.1 DET GEOGRAFISKE OMRÅDET FOR UNDERSØKELSEN ...................................... 42 Grenser mellom bygd og by i Bolsøy og Molde ................................................. 44 Grenser mellom bymål og bygdemål i den nye storkommunen ......................... 47 8 Motsetninger mellom ulike typer romlighet ....................................................... 50 2.2 KLEIVE ........................................................................................................... 52 2.3 AVSLUTNING .................................................................................................. 55 3. TALEMÅLET OG DE SPRÅKLIGE VARIABLENE ...................... 57 Vokalsystemet .................................................................................................... 58 Konsonantsystemet ............................................................................................ 60 Personlige pronomen ......................................................................................... 61 Bolsøymålet og anna romsdalsmål .................................................................... 62 3.1 DE SPRÅKLIGE VARIABLENE ........................................................................... 64 3.2 VARIABEL 1 OG 2 ........................................................................................... 65 3.3 VARIABEL 3.................................................................................................... 67 3.4 VARIABEL 4.................................................................................................... 68 3.5 ENDRINGSAKSENE TRADISJONELT RURALT − TRADISJONELT URBANT OG TRADISJONELT RURALT − MODERNE RURALT ................................................. 68 4. DE SOSIALE VARIABLENE .............................................................. 71 4.1 FØDSELSÅR .................................................................................................... 71 4.2 KJØNN ............................................................................................................ 72 4.3 BOSTED .......................................................................................................... 73 4.4 FAMILIETILHØRIGHET..................................................................................... 73 4.5 HYPOTESER KNYTTA TIL DE SOSIALE VARIABLENE ......................................... 75 9 5. FAMILIEN OG SOSIOLINGVISTIKKEN ........................................ 77 5.1 TVERRFAGLIGE, SPRÅKVITENSKAPELIGE OG SAMFUNNSVITENSKAPELIGE SIDER VED SOSIOLINGVISTIKKEN ..................................................................... 77 5.2 HVA ER EN FAMILIE? ...................................................................................... 80 5.3 SPRÅKTRADERING .......................................................................................... 82 5.4 SPRÅKSOSIALISERING ..................................................................................... 86 Sosialisering, sosial arv og sosial utjamning .................................................... 87 5.5 FAMILIEN OG JEVNALDRINGENE: SAMSPILL MELLOM SOSIALISERINGSFAKTORER...................................................................................... 89 5.6 FORELDREBAKGRUNN SOM UTVALGSKRITERIUM OG SOSIAL VARIABEL I NORSK SOSIOLINGVISTIKK .................................................................................. 96 Prinsipp for informantutvalg i norske sosiolingvistiske studier ........................ 97 Kriterier for informantutvalg i norske hovedfagsoppgaver om talemålsendring og talemålsvariasjon .......................................................................................... 98 Er foreldra de viktigste første rollemodellene i den språklige livshistoria til den enkelte språkbrukeren? .......................................................................
Recommended publications
  • Kartlegging Av Vasskvalitet I Flatevågen, Vestnes NIVA 6414-2012
    RAPPORT L.NR. 6414-2012 Kartlegging av vasskvalitet i Flatevågen, Vestnes NIVA 6414-2012 RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen NIVA Midt-Norge Gaustadalléen 21 Jon Lilletuns vei 3 Sandvikaveien 59 Thormøhlensgate 53 D Pirsenteret, Havnegata 9 0349 Oslo 4879 Grimstad 2312 Ottestad 5006 Bergen Postboks 1266 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 7462 Trondheim Telefax (47) 22 18 52 00 Telefax (47) 37 04 45 13 Telefax (47) 62 57 66 53 Telefax (47) 55 31 22 14 Telefon (47) 22 18 51 00 Internett: www.niva.no Telefax (47) 73 54 63 87 Tittel Løpenr. (for bestilling) Dato 6414-2012 Desember 2013 Kartlegging av vasskvalitet i Flatevågen, Vestnes Prosjektnr. Undernr. Sider Pris 11280 32 Forfattar Fagområde Distribusjon Lars G. Golmen Oseanografi Open Geografisk område Trykket Møre og Romsdal NIVA Oppdragsgjevar Oppdragsreferanse Vestnes kommune, 6390 Vestnes Jarle Løvik, Alexander Connor Samandrag Rapporten omhandlar resultat frå marin måling og prøvetakiing i den vesle fjordpollen Flatevågen i Vestnes, Møre og Romsdal i 2011-2012. Flatevågen er særmerkt med ein svært grunn terskel som medfører svært sterk tidvass- straum i innløpet. Dette og andre forhold resulterer i ein interessant og variert økologi i vågen, men som i nokon grad har vore og evt. er påverka av lokal forureining og dårleg utskifting av djupvatnet. Dei nye målingane avdekka eit sjikta øvre lag, over eit homogent og kaldt djupvatn frå 15 m til botnen på 44 m djup. Lågaste oksygenverdi i djupvatnet var 0.8 ml/l, tilsvarande 10% metning.
    [Show full text]
  • Prop. 1 S (2014–2015)
    Prop. 1 S (2014–2015) Prop. Offentlige institusjoner kan bestille flere eksemplarer fra: Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon Internett: www.publikasjoner.dep.no E-post: [email protected] Telefon: 22 24 20 00 Opplysninger om abonnement, løssalg og pris får man hos: Fagbokforlaget Postboks 6050, Postterminalen 5892 Bergen E-post: [email protected] Telefon: 55 38 66 00 Prop. 1 S Faks: 55 38 66 01 www.fagbokforlaget.no/offpub (2014–2015) Publikasjonen er også tilgjengelig på www.regjeringen.no Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Det kongelige samferdselsdepartement Trykk: 07 Aurskog AS – 10/2014 FOR BUDSJETTÅRET 2015 E JØM RKE IL T M Utgiftskapitler: 1300–1380 2 4 9 1 7 3 Trykksak Inntektskapitler: 4300–4380, 5577, 5611, 5618, 5619, 5622 og 5624 Prop. 1 S (2014–2015) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2015 Utgiftskapitler: 1300–1380 Inntektskapitler: 4300–4380, 5577, 5611, 5618, 5619, 5622 og 5624 2 Prop. 1 S 2014–2015 Samferdselsdepartementet Innhold Del I Innleiing og oversikt .................. 9 Programkategori 21.40 Særskilte transporttiltak ................................... 119 1 Mål og hovudprioriteringar ..... 11 Kap. 1330 Særskilte transporttiltak ................ 120 1.1 Regjeringa sine mål med Kap. 1331 Infrastrukturfond ............................ 124 samferdselspolitikken ................... 11 Kap. 4331 Infrastrukturfond ............................ 124 1.2 Hovudprioriteringane i budsjettet for 2015 ..........................................
    [Show full text]
  • Årsmelding 2018 - 2019
    ___________________________________ ÅRSMELDING 2018 - 2019 Sjømannskirken i San Francisco, dit regionen sendte ut Morgan Berg i 2019. REGION MØRE 1. OMRÅDE Bispedømme: Møre Region (fylker): Møre og Romsdal 2. REGIONSTYRET Leder: Peder Nedrelid Medlemmer: Per Arne Gausdal, Marit Veddegjerde, Hilde-Karin Torgersen, Synnøve Breivik, Jenny Kolflåth Varamedlemmer: - 3. NOMINASJONSKOMITÉEN Leder: Inge Morten Haarstad Medlemmer: Per Arne Gausdal, Solveig Løvik Varamedlemmer: Elsa Torske 4. MEDLEMMER– ARRANGEMENT 2016 2017 2018 2019 Foreningsmedlemmer pr 93 94 97 100 31.12 Individuelle medlemmer 56 56 57 57 pr 31.12 Totalt antall medlemmer 149 150 154 157 Antall arrangement 13 8 11 8 Møter med mennesker 3233 3337 3603 6049 Antall faste givere i 302 321 540 611 regionen (FølgesVenner) Giverbeløp fra 381 076 428 055 512 250 Kr 601 800 FølgesVenner totalt 5. FORENINGER Det er totalt 20 registrerte sjømannskirkeforeninger i Møre pr 31. desember 2019: SJØMANNSKIRKEFORENING FORENINGSLEDER STED Bølgen sjømannskirkeforening Liv Ertesvåg ULSTEINVIK Doggdropen kvinneforening Marit Veddgjerde HADDAL Dravlausbygda Solveig Berit Haugsmyr LAUVSTAD sjømannskirkeforening Løvik Duggdråpen Hilde Karin Torgersen NERLANDSØY sjømannskirkeforening Eide kontakt for Sjømannskirken Petter Eide EIDSDAL Engesetdalen og Fylling Kirsti Strand SKODJE kvinneforening Hanembygda Målfrid Bølset MEISINGSET sjømannskirkeforening Lepsøy sjømannskirkeforening Heidi Kartveit Seth KJERSTAD Lyngblomsten Elsa Torske SMØLA sjømannskirkeforening Nesjestrand - SKÅLA sjømannskirkeforening
    [Show full text]
  • Det-Norske-Myrselskap-1954
    MEDDELELSER FRA DET NORSl(E MYRSELSl(AP Nr. 1 Februar 1954 52. årgang Redigert av Aasulv Løddesøl. MYRENE I EID OG VEØY HERREDER, MØRE OG ROMSDAL FYLKE. Av konsulent Ose. Hovde. Herredene Eid og Veøy ligger på sør-øst-siden av Moldefjorden l Møre og Romsdal fylke. Geografisk betegnet ligger herredene innen• for 62° 38' og 62° 53' nordlig bredde og 2° 52' og 3° 32' vestlig lengde (Oslo meridianen). De 'tilgrensende herreder er i nord Bolsøy, i øst Nesset, Eres• fjord og Vistdal, i sør Hen, Grytten og Voll og i vest Tresfjord og Vestnes. Herredene er gjennomskåret av 3 fjorder, Langfjorden i øst, RØdvenfjorden i midten og Romsdalsfjorden i vest. Utenfor fjordmunningene ligger Øyene Sekken, som er historisk kjent, og Veøya med en gammel steinkirke fra det 11. århundre. Veøya var i middelalderen sentrum og kaupang for Romsdalen. I Eid og Veay er det mest fjellterreng med flere fjelltopper på omkring 100'0 m høyde. Her er gode fjellbeiter med tidligere utbredt seterbruk. I dalene og liene er bra skog, dels furu og dels lauvskog, særlig bjØrk. Her er også mange betydelige plantefelter av gran. Men plantemarken er på langt nær utnyttet, og her er store mulig• heter for skogplanting. Den dyrkede jord og bebyggelsen ligger langs strendene. Det er jord- og skogbruk som er hovedyrke. Men her er også en del industri, særlig konfeksjonsindustri. Ifølge Norges offisielle statistikk var herredenes arealfordeling i 1949 slik: Eid Veøy I alt Totalareal i km2 • • 41 ••••I• I••••••• I 36,12 247,14 283,26 Landareal i km2 ................... 34,98 243,15 278,13 Dyrket jord, dekar e ••I I I••••• I I I I I 3519 10143 13662 Produktiv barskog, dekar I• I I•• I• I I 7272 26994 '34266 Produktiv lauvskog, dekar .........
    [Show full text]
  • Naturvernforbundet I Vestnes Side 1 Av 3 Sider
    Naturvernforbundet i Vestnes side 1 av 3 sider Fylkesmannen i Møre og Romsdal Fylkeshuset 6404 Molde [email protected] 09.06.2011 Vedrørende Ura Pilanlegg i Vestnes kommune Naturvernforbundet i Vestnes viser til Fylkesmannens høring om Ura Pilanlegg i Vestnes kommune som er journalført under følgende navn hos Fylkesmannen i Møre og Romsdal: ”2008/6115 - Vestnes kommune - etablering av pilplantasje som skal tilføres slam fra Åse renseanlegg i Ålesund - Ura Pilanlegg AS” Mer informasjon om prosjektet finnes på følgende linker: • http://www.fylkesmannen.no/hoved.aspx?m=1566&amid=3509411 • http://www.vestnes.kommune.no/Modules/article.aspx?ObjectType=Article&Article.ID=3212&Category.ID=592 • http://www.vestnes.kommune.no/Modules/journalcase.aspx?ObjectType=ePhorteCase&ePhorteCase.ID=1606 • http://www.oep.no/search/result.html?caseNumber=2008/6115&searchType=advanced&list2=136&caseSearch=true&sortField=doknr Stor takk til Mattilsynet Naturvernforbundet i Vestnes ønsker å begynne vårt innspill med å gi ros til Mattilsynet for å ha satt en midlertidig (forhåpentligvis permanent) stans av dette miljøforurensende prosjektet i Vestnes kommune. Kritikk av Vestnes kommune Naturvernforbundet ønsker også å rette kraftig kritikk til Vestnes kommune. Naturvernforbundet mener det er svært ille at Vestnes kommune har unndratt viktige dokumenter fra offentligheten, og derved forsøkt å skjule miljøskadelig forurensing for innbyggerne i kommunen (vedlegg 1 og vedlegg 2). Naturmangfoldloven § 29: Innførsel av ikke stedegne piletrær er forbudt! I en artikkel i Sunnmørsposten 9. august 2010 går det frem at Ura Pilanlegg planlegger å bruke en pilsort som tåler kalde temperaturer og er tilpasset de klimatiske forholda i Vestnes (vedlegg 3). Naturvernforbundet i Vestnes minner i den forbindelse om Naturmangfoldloven § 29 som finnes her: http://www.lovdata.no/all/hl-20090619-100.html#29 Det finnes et mangfold av pilsorter.
    [Show full text]
  • Annual Report Research Activity 2019
    Annual Report Research Activity 2019 Division of Clinical Neuroscience University of Oslo and Oslo University Hospital 0 Contents Oslo University Hospital and the University of Oslo .................................................................................... 4 From Division Director Eva Bjørstad ........................................................................................................... 4 Division of Clinical Neuroscience (NVR) Organizational Chart ..................................................................... 5 Department of Physical Medicine and Rehabilitation Rehabilitation after trauma....................................................................................................................... 6 Group Leader: Nada Andelic Painful musculoskeletal disorders .............................................................................................................. 9 Group Leader: Cecilie Røe Department of Refractory Epilepsy - National Centre for Epilepsy Complex epilepsy .................................................................................................................................... 11 Group Leader: Morten Lossius Department of Neurosurgery Neurovascular-Hydrocephalus Research Group ..................................................................................... 16 Group Leader: Per Kristian Eide Oslo Neurosurgical Outcome Study Group (ONOSG) ................................................................................. 19 Group Leaders: Eirik Helseth and Torstein
    [Show full text]
  • Perinatal Depression and Anxiety in Women with Multiple Sclerosis: a Population-Based Cohort Study
    Published Ahead of Print on April 21, 2021 as 10.1212/WNL.0000000000012062 Neurology Publish Ahead of Print DOI: 10.1212/WNL.0000000000012062 Perinatal Depression and Anxiety in Women with Multiple Sclerosis: A Population-Based Cohort Study Author(s): Karine Eid, MD1,2; Øivind Fredvik Torkildsen, MD PhD1,3; Jan Aarseth, PhD3,4,5; Heidi Øyen Flemmen, MD6; Trygve Holmøy, MD PhD7,8; Åslaug Rudjord Lorentzen, MD PhD9; Kjell-Morten Myhr, MD PhD1,3; Trond Riise, PhD3,5,10; Cecilia Simonsen, MD8,11; Cecilie Fredvik Torkildsen, MD1,12; Stig Wergeland, MD PhD2,3,4; Johannes Sverre 13,14 15 1,2 1,2 Willumsen, MD ; Nina Øksendal, MD ; Nils Erik Gilhus, MD PhD ; Marte-Helene Bjørk, MD PhD Note 1. The Article Processing Charge was funded by the Western Norway Regional Health Authority. This is an open access article distributed under the terms of the Creative Commons Attribution-NonCommercial- NoDerivatives License 4.0 (CC BY-NC-ND), which permits downloading and sharing the work provided it is properly cited. The work cannot be changed in any way or used commercially without permission from the journal. Neurology® Published Ahead of Print articles have been peer reviewed and accepted for publication. This manuscript will be published in its final form after copyediting, page composition, and review of proofs. Errors that could affect the content may be corrected during these processes. Copyright © 2021 The Author(s). Published by Wolters Kluwer Health, Inc. on behalf of the American Academy of Neurology. Corresponding Author: Karine Eid [email protected] Affiliation Information for All Authors: 1.
    [Show full text]
  • Møre Og Romsdal.Xlsx
    REGION MIDT - MØRE OG ROMSDAL KOMMUNE FDATO NAVN POSTSTED BLAD AUKRA 08.09.1956 AAKVIK ODDMUND EINAR MOLDE A AUKRA 22.08.1990 ASKESTAD THOMAS AUKRA B AUKRA 07.05.1999 BERGSET JOAKIM RISHAUG AUKRA B AUKRA 10.02.1975 BERGTUN TOR HUGO AUKRA B AUKRA 21.04.1955 BORGUNDVÅG REIDULV AUKRA A AUKRA 11.01.1986 BREIVIK IVER AUKRA B AUKRA 14.03.1974 BREIVIK ÅSMUND AUKRA B AUKRA 20.07.1998 BRUNES OLE MARTIN GJELSTENLI AUKRA B AUKRA 03.03.1975 DALE RONNY AUKRA B AUKRA 03.04.2001 GREBSTAD JULIAN AUKRA B AUKRA 15.06.1972 HAGEN OLAV AUKRA B AUKRA 26.10.1949 HOKSNES KÅRE AUKRA B AUKRA 06.11.1954 HORREMSBAKK ODD JOHAN AUKRA B AUKRA 11.09.1999 HUNNES MARTIN AUGUSTINUSSEN AUKRA B AUKRA 16.10.1971 HUNNES ODDVAR AUKRA B AUKRA 28.06.1956 HUSE PAUL KRISTIAN AUKRA B AUKRA 18.01.1994 HØYSTAKLI KIM-HELGE MOLDE B AUKRA 13.09.1971 JOCOBSEN JO SØREN AUKRA B AUKRA 01.04.1971 JOHANSEN OLA AUKRA B AUKRA 13.05.1967 KRISTIANSEN FRODE AUKRA B AUKRA 19.06.1955 LANGHOLM TERJE EGIL AUKRA B AUKRA 19.11.1972 LØVIK KYRRE AUKRA B AUKRA 10.04.1964 NEKKØY JOSTEIN AUKRA B AUKRA 24.12.1971 OLSEN REMI ANDRE NORDNES AUKRA B AUKRA 30.09.1998 OMAR JAMAL MAHMOUD AUKRA B AUKRA 20.08.1986 ORTEN ANDREAS ORTEN B AUKRA 09.10.1980 ORTEN BJØRN TORE AUKRA B AUKRA 17.03.1995 ORTEN RACHEL ORTEN B AUKRA 25.06.1984 ORTEN TORSTEIN AUKRA B AUKRA 25.06.1984 ORTEN ØYSTEIN AUKRA B AUKRA 27.06.2001 PEDERSEN MATHIAS SPORSHEIM AUKRA B AUKRA 16.10.1958 RISHAUG JAN INGE AUKRA B AUKRA 06.12.1977 ROVDE ROBERT KENNETH AUKRA B AUKRA 30.04.2001 RØD TEODOR AUKRA B AUKRA 05.12.1994 SANDØY MATHIAS MOLDE B AUKRA 13.05.1985
    [Show full text]
  • Foundation Tresfjordbrua - Norway
    REFERENZ HARBOUR CONSTRUCTION AND MARINE ENGINEERING Foundation Tresfjordbrua - Norway The Tresfjord Bridge (Tresfjordbrua in Norwegian) forms Contract Value: part of the approximately 20-kilometer-long extension of 13,5 € Mio (part F+Z Baugesellschaft) the E 136 (Exportvägen) motorway between Åndalsnes and Ålesund. In an area along the North Sea coast Executed by: consisting predominantly of fjords and mountains, the Bilfinger Construction GmbH new bridge spans the Tresfjord between the towns of Ingenieurwasserbau Hamburg Vestnes and Vikebukt and have a total distance of 1,290 today: meters. F+Z Baugesellschaft ZNL Hecker Bau GmbH & Co. KG In December 2012 the joint -venture Bilfinger Construction (today F+Z Baugesellschaft) and Bilfinger Employer: Infrastructure was awarded for the construction of the Statens Vegvesen bridge over Tresfjord. Region midt The contract for the construction of the bridge on behalf Construction Period: of the Norwegian public road administraton was April 2013 – December 2013 estimated to be worth around EUR 75 million. Construction of the pre-stressed concrete bridge was Site: expected to begin before the end of 2013 Norway and was completed by 2015. Vestnes / Vikebukt (region Molde) Specifications / Main Quantities: Driven steel piles Ø 1.220 mm x 18mm: 198 pcs 9.000m REFERENZ HARBOUR CONSTRUCTION AND MARINE ENGINEERING Foundation Tresfjordbrua - Norway The work on the foundations in the North sea fjord, which is up to 40-meters deep, presented a special challenge to Marine. The 13 bridge piers rest on foundations that consist of specific configurations of tubular steel piles filled with concrete and measure 1.22 meters in diameter. In total a full 9.000 meters of steel tubing were needed for the piles.
    [Show full text]
  • Aurareguleringen Og Takrenneover- Føringen
    100 Aurareguleringen og Takrenneover- føringen Erfarte skader på fisk, tiltak og utredninger Arne J. Jensen Bjørn Ove Johnsen NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og seri- en favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine vi- tenskapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Norsk institutt for naturforskning Aurareguleringen og Takrenneover- føringen Erfarte skader på fisk, tiltak og utredninger Arne J. Jensen Bjørn Ove Johnsen NINA Rapport 100 Aurareguleringen og Takrenneoverføringen. Erfarte skader på fisk, tiltak og utredninger. - NINA Rapport 100. 35 pp. Trondheim, november 2005 ISSN: 1504-3312 ISBN: 82-426-1646-9 RETTIGHETSHAVER © Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse TILGJENGELIGHET Åpen PUBLISERINGSTYPE Digitalt dokument (pdf) REDAKSJON Arne J.
    [Show full text]
  • Åpent Brev Til Vestnes Kommune. I Dag Ble Det Offentliggjort Hvilken
    Åpent brev til Vestnes kommune. I dag ble det offentliggjort hvilken bompengeløsning samferdselsdepartementet vil ha rundt prosjektet Tresfjordbrua/Vågetunnelen. Det er ikke bra lesning, verken for de som bor rundt Tresfjorden, eller de som bor i Hjelvik eller på Vågstranda. Her blir det ingen ekstra rabatt for lokalbefolkningen i Rauma som må gjennom tunnelen til skoler og kommunesenter, og det i en tunnel som helt fra begynnelsen av egentlig skulle vært finansiert gjennom rassikringsmidler. Her er vel de farende tatt ganske ved nesen! Det blir nå ekstra dyrt å bo i denne delen av Rauma kommune. Så også i tilgrensende bygder i Vestnes. Folk på Vikebukt må nå betale bompenger for å komme seg til kommunesenteret. Folk som har ærend inn i Tresfjorden må i de aller fleste tilfeller betale for en bru de i utgangspunktet ikke skulle bruke. Andre som er bosatt ved fjorden slipper å betale noe som helst. Rundt Tresfjorden er det nå foreslått en topunktsløsning, der man registrerer en passering på f-eks Vikebukt og en gang til på Skorgen. Passerer man begge punktene må man betale bompenger for en bru man ikke har benyttet seg av. Dette medfører at de som driver med tilkjøring av varer til Tresfjord vil i de aller fleste tilfeller betale bompenger selv om de hadde et ærend inn til bygdene rundt fjorden, og ikke benyttet brua. Dette er slettes ikke en bra løsning. Men så lokker departementet med et tak på antall ganger man kan kjøre over og betale. Etter 50 passeringer er det foreslått at man kjører gratis. For vågstrandingene har dette lite å si da det er ca 22 arbeidsdager i en måned og ganger man det med to så er det langt igjen til rabattfeltet.
    [Show full text]
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
    [Show full text]