DOCSLIB.ORG

Nullvekstmålet Hvordan Man Kan Fordele Transportveksten

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Nullvekstmålet Hvordan Man Kan Fordele Transportveksten Ingunn Opheim Ellis Katrine N Kjørstad Notat Mads Berg 74/2014 Nullvekstmålet Hvordan man kan fordele transportveksten Nullvekstmålet: Hvordan man kan fordele transportveksten? Forord Nasjonal Transportplan slår fast at «Veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange». Dette omtales gjerne som «nullvekstmålet». I de største byområdene i Norge viser prognoser at det vil skje en stor befolkningsvekst fremover, noe som medfører en betydelig vekst i transportomfanget. Byene må dermed takle denne veksten uten at bilreisene øker. I forbindelse med analyse- og utredningsfasen til NTP 2018-2027 ønsket derfor Statens vegvesen Vegdirektoratet å få belyst: 1. Hvordan den forventede transportveksten kan fordeles mellom kollektivtransport, sykkel og gange i hvert enkelt byområde, samt hvordan transportmiddelfordelingen vil se ut i hhv 2028 (2030) og i 2050, gitt denne fordelingen 2. Hva dette vil koste i investering og drift til nødvendig infrastruktur Oppdraget var således todelt. Resultatet fra hele prosjektet er rapportert i UA-rapport 50/2014 (Kjørstad mfl 2014). Dette notatet (UA-notat 74/2014) dokumenterer resultatene fra den første delen av prosjektet. I UA-notat 75/2014 dokumenteres resultatene fra prosjektets del 2 (Betanzo og Norheim 2014). Hos Urbanet Analyse har Katrine Kjørstad vært prosjektleder og Bård Norheim har kvalitetssikret prosjektet. Mats Berg har gjennomført RTM-kjøringene som ligger til grunn for analysene, Ingunn O Ellis har arbeidet med hvordan transportveksten kan fordeles på de miljøvennlige transportmidlene, og Mari F Betanzo har gjennomført de økonomiske analysene. Hos oppdragsgiver har Eivin Winsvold vært kontaktperson. I tillegg har Alberte Ruud og Oskar Kleven kommet med verdifulle innspill underveis i arbeidet. Oslo Desember 2014 Bård Norheim Katrine Kjørstad Urbanet Analyse notat 74/2014 Nullvekstmålet: Hvordan man kan fordele transportveksten? Urbanet Analyse notat 74/2014 Nullvekstmålet: Hvordan man kan fordele transportveksten? Innhold 1 Innledning ............................................................................................................................. 1 1.1 Bakgrunn og formål ................................................................................................................................ 1 1.2 Byområder som inngår i analysen .......................................................................................................... 2 1.3 Datagrunnlag .......................................................................................................................................... 2 Regionale transportmodeller (RTM) ....................................................................................................... 3 Justering av RTM med data fra RVU ....................................................................................................... 4 Gjennomgang av eksisterende planer .................................................................................................... 4 1.4 Metodisk tilnærming .............................................................................................................................. 4 Fordelingsnøkkel for forventet transportvekst ....................................................................................... 5 2 Utfordringsbildet ................................................................................................................... 8 2.1 Prognoser for befolkningsvekst .............................................................................................................. 8 Det forventes stor befolkningsvekt i byområdene .................................................................................. 8 Nye befolkningsprognoser ...................................................................................................................... 9 2.2 Forventet trafikkvekst i byområdene ................................................................................................... 10 Den store befolkningsveksten vil få store konsekvenser for transportsektoren ................................... 10 2.3 Byområdenes ulike forutsetninger ....................................................................................................... 12 Store variasjoner i dagens transportmiddelfordeling mellom byområdene ......................................... 12 Valg av transportmiddel på reisen har sammenheng med reiselengde ............................................... 15 Reisekjeder............................................................................................................................................ 16 Oppsummering: byområdenes forutsetninger ..................................................................................... 17 Det planlegges fortsatt for økt bilbruk ................................................................................................. 19 3 Forslag til fordeling av forventet transportvekst ................................................................... 21 3.1 Hvor mye må de ulike transportmidlene vokse? .................................................................................. 21 Prosentvis vekst i antall reiser i perioden ............................................................................................. 21 For å håndtere transportveksten må kollektivtransporten vokse med minst 4 prosent per år i mange byområder fram mot 2030 ....................................................................................................... 25 3.2 Ny transportmiddelfordeling ................................................................................................................ 26 Nullvekstmålet innebærer at de fleste byområder vil ha en bilandel på under 50 prosent i 2030 ....... 26 I 2050 bør vi gå like mye som vi kjører bil i mange av byområdene ..................................................... 28 Endring i transportmiddelfordeling fra 2014-2030 og 2014-2050 ....................................................... 28 Referanser .................................................................................................................................. 31 Vedlegg 1: Transportmodellanalyser ........................................................................................... 33 Modellversjon og inndata ............................................................................................................................. 33 Inndata for transportsystemet ............................................................................................................. 34 Parameterfiler ...................................................................................................................................... 34 Eksterne turer ....................................................................................................................................... 35 Reiser over 100 km (Nasjonal transportmodell) ................................................................................... 35 Godsmatriser ........................................................................................................................................ 35 Reiser til flyplass ................................................................................................................................... 36 Urbanet Analyse notat 74/2014 Nullvekstmålet: Hvordan man kan fordele transportveksten? Oppsett av etterspørselsberegningen................................................................................................... 36 Analyser i UA-modellen ................................................................................................................................ 36 Soneinndeling av analyseområdene ............................................................................................................. 36 Regnearkmodell for rolledeling .................................................................................................................... 37 Inndata fra UA-modellen ...................................................................................................................... 37 Kalibrering av reisemiddelfordelingen fra RTM .................................................................................... 37 Operasjonalisering av rolledelingen ..................................................................................................... 37 Beregning av transportarbeid............................................................................................................... 38 Referanser ..................................................................................................................................................... 38 Vedlegg 2: Soneinndeling ............................................................................................................ 39 Oslo/Akershus ............................................................................................................................................... 39 Trondheimsområdet ..................................................................................................................................... 41 Bergensområdet ........................................................................................................................................... 43 Nord-Jæren ................................................................................................................................................... 45 Grenland
Load more

Recommended publications
  • Lyststedene Rundt Kristiansand
    LYSTSTEDENE RUNDT KRISTIANSAND KÅSERI PÅ GIMLE GÅRD 26.10.2013 JAN HENRIK MUNKSGAARD LYSTSTEDET GIMLE VED KRISTIANSAND KRISTIANSAND 1816 EN AV 4 STIFTSTEDER I LANDET GARNISONSBY 10 000 INNBYGGERE HVA ER ET LYSTSTED? PRIVAT SOMMERSTED UTENFOR BYEN BYHUS PÅ LANDET EUROPEISK BAKGRUNN? NORSK TRADISJON? EUROPEISK BAKGRUNN FRANKRIKE. Adelen trett av de store slottene. De begynte på 1700-tallet å bygge mindre. De bygde hôtel ved parkene i byen og adelen oppfant landsstedet. Maison de plaisance. (Paris hadde 670 tusen innbyggere). DANMARK og andre land tok etter de nye Franske ideer fra 1730-årene. Kravene til Intimitet og komfort ble viktigere enn kravet til representasjon (landsted, avlsgård, lyststed) Petit Trianon bygd for Madame du Barry Margård på nordvestfyn. 1745 NORSK TRADISJON Mellom1750 og 1850 ble det bygd ca. 70 lyststeder i Bergens omegn. På 1600-tallet var det vanlig at bergenske kjøpmenn om sommeren flyttet ut til Sandviken og bosatte seg i bodene der. På 1700-tallet fulgte bergenserne de franske maison de plainsace -ideene Stend, prospekt av Dreier fra 1816 Hop på Askøy, bygd 1793 HVOR MANGE LYSTSTEDER BLE BYGD RUNDT KRISTIANSAND? JÆGERSBERG BYGD FOR NIELS JÆGER 1812-14 I PERIODEN 1770-1820 BLE DET BYGD CA. 30 LYSTSTEDER RUNDT BYEN HER ER NOEN AV DEM: ANDØEN, BOEN ,BRAGDØEN, BRØVIG, ENRUM,GILL, GIMLE, GREPPESTØL, GRIM, HAGEN, JÆGERSBERG, KJEVIK, KJOS, SUMATRA, MØVIG, SOMMERRO, STIFTEGÅRDEN, VIGELAND, VOIE, WAHLHALLA, YTRE STRAI, ØVRE KONGSGAARD, ØVRE STRAI. O.A. NICOLAI WERGELAND KALLER DEM VILLAS MEN SKRIVER OGSÅ AT KONGSGAARD OG FREYASTAL ER SMUKKE LYSTSTEDER HVA ER BAKGRUNNEN TIL LYSTSTEDENE I EUROPA? DE FRANSKE FILOSOFER 1 OPPLYSNINGSFILOSOFENE VOLTAIRE, DIDEROT, D`ALEMBERT FORNUFTEN BLE DEN ORDNENDE KRAFT.
    [Show full text]
  • Blekner Aldri Gode Tall for Oddernes Menighet Det Har Blitt Skrevet En Del Om Nedgang I Den Norske Kirke
    Nr 1/2 Vår/sommer 2015 ...blekner aldri Gode tall for Oddernes menighet Det har blitt skrevet en del om nedgang i Den norske kirke. Men hvordan står det egentlig til? Og det som kanskje inter- esserer oss mest, er vel det som er nærmest oss – Oddernes menighet. Den store gleden er konfirmasjonstallene. De har vært stabile og høye i flere år. Et annet høydepunkt er at Oddernes øker gudstjenestebesøket. Samtidig ser vi at antall utmeldte var høyt i fjor. Dette har menighetsbladet skrevet om tidligere – selv om antallet utmeldte nok ikke er så høyt sammenlignet med andre menighe- ter i Den norske kirke, så opplevde også vi en del utmeldinger i forbindelse med Kirkemøtets vedtak om å ikke åpne for Mange ønsker å konfrimere seg ekteskapsinngåelse for par med samme i Oddernes og Justvik. Her er to kjønn. Vi registrerer også at dåpsprosenten av årets konfirmanter, Anders har gått ned i forhold til før. Dette er en Bjørnholmen Øvensen og trend vi ønsker å jobbe aktivt for å snu. Vemund Aasemoen Aardal. Foto: Jo Vegard Aardal Daglig leder, Thor Erling Holte, er glad i tall. Og utdyper mer enn gjerne: - I Oddernes var det 102 konfirmanter i år, mens antall døpte i 2000-kullet var 104. 2014 2013 2012 Men så har flere konfirmanter blitt døpt, vi har «byttet» noen konfirmanter med Fri- Medlemmer 8.796 8.686 8.483 kirken, og i tillegg har vi noen fra Lund. Li- Innmeldt 10 8 3 kevel kan vi si at vi har tilnærmet lik 100% oppslutning. Og det er veldig bra! Men Utmeldt 82 51 27 2015 er ikke så unormalt i forhold til andre Døpt 100 106 117 år – Oddernes opplever ikke nedgang når det gjelder konfirmasjon.
    [Show full text]
  • «Et Boligområde Blir Aldri Helt Ferdig» Fortetting Med Strøksanalyser Som Verktøy
    «Et boligområde blir aldri helt ferdig» Fortetting med strøksanalyser som verktøy Justvik Fagerholt Hånes Sødal Gimlekollen Kongsgård Vige Eg Strømme Lund Søm Grim Kuholmen Korsvik Odderhei Dvergnes Flekkerøya Andøya Forord Rapporten bygger på et arbeid som har vært utført ved Plan- og bygningsetaten i Kristiansand kommune. Prosjektet har gått over mange år, hele tiden på siden av og underordnet de ordinære oppgavene. Samtidig har det gitt innsikt og kunnskap som har kommet til nytte i det løpende arbeidet med planer og byggesaker. Vest-Agder fylkeskommune har støttet prosjektet. Kristiansand 21. januar 2013 Gunnar Stavrum, Plan- og bygningssjef FORTETTING I BOLIGOMRÅDER MED STRØKSANALYSER SOM VERKTØY RAPPORT Innholdsfortegnelse Innledning ................................................................................................................................................ 3 Strøksanalyser ......................................................................................................................................... 7 Bevaring og Vern ................................................................................................................................... 16 Fortetting................................................................................................................................................ 23 Konklusjon ............................................................................................................................................. 34 Litteraturliste .........................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Normativt Arbeidsreiseomland Til Utvalgte Tettsteder Og Sentra. Del II
    84 , dbr 8 OMAI AEISEISEOMA I UAGE ESEE 0G SEA E II ESAGE a Oe aga age IO Sd igrrtr ..r ...~.~...~.~.~~~....~...~....~.~^^~~.^~^~~~.~^~^~.`^~^.~^. aecegïae .................,..,,.,.......,.................. .. l I. Ieig ....... ,~,,~~,~,,~,~~~,,,,,~,,,,,~,,~..,,~...~........... 2 ^^ ^^ 2. Sesiee mekae o esAge ...~....~.......................... 2 1 IGUEGISE Sd . Arbdrlndn tl d tvlt ttttdnntrn tAdr. M : ll. 4 AEEGISE . ltll ttttdn nnnfr lndn tl d tvlt ttttdnntrn 3 2. Grnnrtr fllr nnnfr lndn tl d tvlt ttttdnntrn 9 . Grnnrtn ntrltt. Kn 2 4. Grnnrtr tnfr lndt tl d tvlt ttttdnntrn fltllt d. • Kn 2 e 2 . IEIG Sttt Sntrlbrå hr bd pp n rtdtbn d dt fr prdn rndt 80. Krt dtbnn btår frt n v dt fr fl bltllnn 80, lndbrtllnn nrtv rbdrlnd tl tvlt ttttdrntr. Arbdt d A b pp dnn t r jrt d tøtt fr Mljøvrndprtntt. tt nttt r n tbll frpbljn n vdrfrn v Intrn nttr nr. 82. rtvt rbdrlnd tl tvlt ttttdr ntr, l I. l I nnhldr n brvl vrdrn v td jnnførn v prjtt. l II vl bl tt t d t hft fr hvrt fl, d nnt v Arh Ol r lått n tl tt hft. Md nrtvt rbdrlnd n l ptbl dl rbdrvtnd. I dnn ndrøln r l rbdrvtnd tt tl 4 n. d vl v trnprtddl r vlt rt trnprtddl frttt tltrl hppht rl hø tndr. nlv r drfr prnbl nttt vd brnnn. thtn fr prnbl på rvn r ftlt v vntrn fln. r n å br ffntl trnprtdlr r tb fr r nttt. t r lt nn hthtbrnnnr fr vtrnnr prr ttttdr. rlt vl dt t n td A tl fr trnprtddlt n nttr.
    [Show full text]
  • Networks and Faces Between Copenhagen and Canton, 1730-1840
    A Service of Leibniz-Informationszentrum econstor Wirtschaft Leibniz Information Centre Make Your Publications Visible. zbw for Economics Asmussen, Benjamin Doctoral Thesis Networks and Faces between Copenhagen and Canton, 1730-1840 PhD Series, No. 23.2018 Provided in Cooperation with: Copenhagen Business School (CBS) Suggested Citation: Asmussen, Benjamin (2018) : Networks and Faces between Copenhagen and Canton, 1730-1840, PhD Series, No. 23.2018, ISBN 9788793579934, Copenhagen Business School (CBS), Frederiksberg, http://hdl.handle.net/10398/9639 This Version is available at: http://hdl.handle.net/10419/209070 Standard-Nutzungsbedingungen: Terms of use: Die Dokumente auf EconStor dürfen zu eigenen wissenschaftlichen Documents in EconStor may be saved and copied for your Zwecken und zum Privatgebrauch gespeichert und kopiert werden. personal and scholarly purposes. Sie dürfen die Dokumente nicht für öffentliche oder kommerzielle You are not to copy documents for public or commercial Zwecke vervielfältigen, öffentlich ausstellen, öffentlich zugänglich purposes, to exhibit the documents publicly, to make them machen, vertreiben oder anderweitig nutzen. publicly available on the internet, or to distribute or otherwise use the documents in public. Sofern die Verfasser die Dokumente unter Open-Content-Lizenzen (insbesondere CC-Lizenzen) zur Verfügung gestellt haben sollten, If the documents have been made available under an Open gelten abweichend von diesen Nutzungsbedingungen die in der dort Content Licence (especially Creative Commons
    [Show full text]
  • THE RUNIC HALL in the DANISH OLD-NORTHERN MUSEUM, Many
    ''»t-% 'Jn' >^'^ CORNELL UNIVERSITY LIBRARY ENGUSH COLLECTION THE GIFT OF JAMES MORGAN HART PROFESSOR OF ENGUSH A^m3B3 Cornell University Library PD 2005.S82 Runic Hall in the Danishi Old-Nortliern Mu 3 1924 026 425 391 *o,« DATE DUE The original of this book is in the Cornell University Library. There are no known copyright restrictions in the United States on the use of the text. http://www.archive.org/details/cu31924026425391 THE RUNIC HALL IN THE DANISH OLD-NORTHERN MUSEUM. BY PROF. GEORGE STEPHENS, F. S. A. CHEAPINGHAVEN (K0BENHAVN). MIOHAKLSEN AND TILLOE. PRINTED BY THIELE. 1868. e GRATEFULLY AND RESPECTFULLY INSCEIBED STATE-COUNCILOR T, A. F. REGENBURO, KNIGHT-COMMANDER OF THE DANEBROG. FOREWORD. i have been requested to draw up a short account of the interesting and remarkable Runic Monuments now brought together in the Runic Hall of the Danish Museum of Northern Antiquities. I have consented so much the more wilUngly, as about half these pieces were already engraved and their inscriptions translated (some wholly or in part for the first time) in my "Old- Northern Runic Monuments of Scandinavia and England". To that and to other works 1 refer for fuller accounts. State-Councilor Worsaae happily formed this Runic Hall in March 1867, tho it was not open to the public till some weeks after. And it was high time that these old-laves should at last be taken care of and conveniently placed. Some of them — for want of room — were lying stored in out-of-the-way places in the Museum; others were in the graveyard of Trinity Church, exposed to the hurtful elements; the rest were in the Round Tower, where most of them could scarcely be seen and aU were being more or less damaged every day.
    [Show full text]
  • 17. Mai Program 2014
    KULTUR OFFENTLIG INFORMASJON 17. MAI 2014 KRISTIANSANDRuteplan 17. mai 2014 Ruteplan Kristiansand, Søgne, Songdalen og Vennesla 17. mai 2014 Kristiansand, Søgne, Songdalen og Vennesla INNEHOLDER RUTEPLANER 17. MAI FOR KRISTIANSAND, SØGNE, SONGDALEN OG VENNESLA 17. MAI Jubileumskonsert INNHOLD Hilsen fra ordføreren 3 KONSERTSALEN kl Generell informasjon 4 Hilsen fra 17. mai-komitéen 5 Dirigent Parkering 6 Rune Bergmann Annonse 7 Solist Program i sentrum 8 - 9 Eir Inderhaug sopran Marsjruter 10 Oppstilling skoletoget 11 Konferansier Hans Christian Vadseth Oppstilling folketoget 12 Annonse 13 Medvirkende Tegnekonkurransen 14 - 15 Kilden Sølvstrupene Kulturskolens dager 2014 15 Program Bekransninger 16 – 20 Norsk festmusikk av bl.a. Christianssand 1814 21 Edvard Grieg, Johan Halvorsen, Annonse 22 Edvard Flilet Bræin Sanger 23 - 26 Bilde av gamle rådhuset 27 Annonse 28 Program for bydelene 29 - 33 16. mai på sykehuset 33 Kafé Kast Loss ÅPNER kl Bilde av festningen 34 Ruteplaner for bussene 35 - 42 Bordbestilling, . mai: Annonser 43 - 48 For information in English, please visit our website www.kristiansand.kommune.no/17mai Forsidefoto: Anders Martinsen Fotografer. Foto side 5: Line Bakke Vold Salvesen, elev ved Gateakademiet. Foto minnesmerkene side 14 – 18: Tom Otto Govertsen, Kristiansand kommune. Foto side 27 og 34: Kristiansand kommune, kommunikasjonsgruppen. Programarbeid: Henning Blomkvist Trykk og layout: Kai Hansen Trykkeri Det tas forbehold om eventuelle feil i mottatte manuskripter, og programendringer etter at programheftet er produsert. 2 2014 05 15 Annonse KrS komm program.indd 1 19.03.14 13:19 Gratulerer med jubileumsdagen! år er det dobbel grunn til å gratulere hverandre med dagen I 17. mai. Grunnloven er 200 år! Den norske Grunnlov av 17.
    [Show full text]
  • Og Boligtellingen 1980 Kristiansand. Grunnkretser Og Tettsteder
    GUKESE OG ESEE OKUMEASO 80 00 KISIASA SAISISK SEAYÅ KOGSIGE FORORD Med bakgrunn i det økende behovet for ttt fr ndr rdr nnn nn på tvr v nrnn, trtt Sttt Sentralbyrå i 1976 arbeidet med en nrll, tbl kretsinndeling. Kretsene blir kalt rnnrtr fr nnå frvlnr d tdlr fltllnrtr trnd l vlrtr dr r pll bhv. Et vntl tpnt vr A nn dtljrt rf tt: t fr lndbrtllnn fl bltllnn 80, n hntn vr å A få n rf nht r nt fr lOpnd ttt. Utnpntt fr nndlnn hr vrt fltllnrtn 0, n d ått n tdr nø rvdr råd d nn fr bl bdr nt n nrll, rf bnht. rålt d dtt hftt r A dntr rtnndlnn ltt rbdt d nlr prt br v rtdt. t fr rnnrtr blr bl.. tljnl n nhftr fr l bltllnn 80. I d nlt nr Sttt Sntrlbrå fnn dt å frlp bflnntll pr. 80 fr rnnrtr. rnppn fr rtnndlnn bl tfrt jnn drOftnr d brr jnn t prOvpr6jt, r brvt t t ntt "ldnn vd nndln v nn rnnrtr". Sttt Sntrlbrå. t blr å tatt sikte på A drOfte erfaringer fra arbeidet og utviklingsperspektiver nrr et særskilt hefte. Utvlnn v GAtt (Grnnnd, Adr Bygningsregister) vl t rl vdlhld v bl.. t drrtr d dr fr rnn krets. Dette vil i framtida gi muligheter for bl.a. befolkningsstatistikk for rnnrtr, ltt vrtn nn. Grnnrtnndlnn l hrttr hld t l ft. t vl dlrtd nn fr fl rtrrnr. nvndlr l flrtrrnr søsmå om eeuee eige i gukesieige ska rettes til Fylkeskartkontoret i det aktuelle yke, som i a sake o me yåe.
    [Show full text]
  • Transformasjonsprosess I Et Byområde
    Transformasjonsprosess i et byområde Kristiansand 1900-2000 Bjørnar Tunes Arnesen Veileder Professor Theis Theisen Masteroppgaven er gjennomført som ledd i utdanningen ved Universitetet i Agder og er godkjent som del av denne utdanningen. Denne godkjenningen innebærer ikke at universitetet innestår for de metoder som er anvendt og de konklusjoner som er trukket. Universitetet i Agder, 2012 Fakultet for Økonomi og Samfunnsvitenskap Institutt for Økonomi Transformasjonsprosess i et byområde: 1 Transformasjonsprosess i et byområde: Forord Denne oppgaven er skrevet som ledd i den avsluttende delen av masterprogrammet i Økonomi og Administrasjon ved Universitetet i Agder og tilsvarer 30 studiepoeng. Hensikten med oppgaven er å gi studentene muligheten til å fordype seg innenfor et eller flere fagfelt. Oppgaven er en analyse av transformasjonsprosesser i et byområde. Oppgaven baseres på data fra en utvalgt by med omland. Den går ut på å kartlegge hvordan ulike typer bedrifter, samt boliger, er lokalisert, og hvordan lokaliseringsmønsteret endrer seg over tid. Valget av emnet skyldes interesse for faget eiendomsøkonomi. Oppgaven tar for seg Kristiansand i perioden 1900 til 2000. Ved hjelp av innsamlet data ønsker jeg å se om Kristiansand har utviklet seg slik teorien tilsier. Arbeidet har gitt meg god innsikt i teoretiske sammenhenger i eiendomsteorien, samtidig har jeg lært mye av datainnsamlingsprosessen og analyse delen. Læringskurven har til tider vært bratt men interessant. Jeg vil rette en stor takk til professor Theis Theisen for meget god veiledning og nyttige innspill underveis. Må også rette en takk til alle de som har lest gjennom oppgaven og kommet med nyttige råd og innspill underveis, da spesielt Bent Erik Moen-Arnesen.
    [Show full text]
  • Barnas Arkitekturdag 2019
    Dato: 3. juli 2019 Saksnummer: 28/19 Til: Styret Møtedato: 3. juli 2019 Saksbehandler: Ingebjørg Borgemyr Barnas arkitekturdag 2019 Plan-, bygg- og oppmålingsenheten i Kristiansand kommune koordinerte i oktober 2018 Barnas arkitekturdag. Andre samarbeidspartnere i prosjektet var: Agder Arkitekturforening, SKMU, UiA Kunstfag, USUS, Kristiansand minibyggere, Byantikvaren, Kristiansand domkirke, Sharron’s dansestudio, Asplan Viak, arkitekt Dagfinn Skaar AS, Rambøll, ARK.NET As, Planfolket AS og THA-Arkitekter. Arrangementet var gratis, og tilbød verksteder og aktiviteter for barnefamilier i forskjellige lokaler i Kvadraturen, med tyngdepunktet i Rådhuskvartalet. Arrangementet fikk ca. 1100 besøkene, og kommunen vil arrangere en tilsvarende dag 7. september 2019. Cultiva har fått en henvendelse om vi ønsker å delta i arrangementet. Administrasjonen fikk i oppdrag å vurdere prosjektet i forbindelse med planleggingen av det tematiske satsingsområdet «Barn og byrom». Det er gjennomført et idemøte med prosjektledelsen, og ut av dette møtet er det spunnet ut tre ulike skisser til prosjekter som Cultiva kan involveres i. 1) Barneblikk på byromsutvikling Kristiansand kommune har vedtatt å åpne en gjennomgang fra Gyldenløvesgate inn i bakgården mellom Kunstmuseet, Latinskolen, Domkirkens menighetshus og Agder Kunstsenter. I arbeidet med planlegging av prosjektet, ønsker kommunen å starte en prosess med utvikling av byrommet i bakgården, og bl.a. etablere en ny lekeplass i bakgården. Cultiva vil, som mulig fremtidig eier av kunstmuseets nåværende bygg, bli invitert inn i utviklingen av byroms prosjektet til høsten. Parksjefen i Kristiansand kommune ønsker i forbindelse med Barnas arkitekturdag å ha en arbeidsstasjon hvor man legger til rette for at barn kan komme med innspill og ideer til hvordan denne lekeplassen bør utformes.
    [Show full text]
  • 1 Sammendrag
    OMRÅDEPLAN FOR GRIMSMOEN PLANBESKRIVELSE 04.04.2013 Bakgrunn Tidligere og gamle reguleringsplaner innenfor planområde ble brukt i veldig mange år. Til slutt ble bruken av disse vanskelig, og de sikret ikke i tilstrekkelig grad en ønsket forbedring og videreutvikling av et sammensatt Grimsmoen område. Planene ble i oktober 2008 vedtatt opphevet i Bystyret. Plan- og bygningsetaten lager et forslag til planen og har i samarbeid med Byantikvaren befart og vurdert planområdet. Planområdet vurderes som et helhetlig utbygd område hvor det er knyttet bevaringsverdi til bebyggelsesstrukturen og til enkeltbygg. Hensikten med områdeplanen En ny samlet reguleringsplan vil sørge for planområdets videre bruk og standardforbedring. Planens hovedmål er å sikre eksisterende bebyggelsesstruktur, uteoppholdsarealer på egen tomt med gode kvaliteter, lekeplasser, trafikksikkerhet, barn- og unges interesser, estetikk og atkomst til Ravndalen og bymarka. Tidligere vedtak viktig for planprosessen Følgende reguleringsplaner ble opphevet: Ravndalskroken godkjent 21.8.1937 Grimsmyra godkjent 1.2.1938 Grimsmoen godkjent 5.6.1909 Baneheia, regulering av vestsiden godkjent 28.8.1937. Varsel om oppstart, planprogram, medvirkningsprosess, Plan og bygningsetaten i Kristiansand kommune varslet oppstart av planarbeid i april 2009. Et forslag til planprogram bel lagt ut til offentlig ettersyn samtidig med melding om oppstart. Planprogrammet ble utlagt til offentlig ettersyn i tiden 27.04.09 – 08.06.09. I planprogrammet fortelles om formålet med planarbeidet, viktige problemstillinger og om utredningsbehov. Planprogrammet har gitt alle interesserte mulighet til å komme med innspill og synspunkter tidlig i prosessen, før det er trukket noen konklusjoner. Det ble organisert en ressursgruppe. Ressursgruppa hadde flere møter hvor ble det diskutert eksisterende forhold innenfor planområde samt utfordringer knyttet til fremtidige behov og ønsker.
    [Show full text]
  • Norwegian Shipping in the 20Th Century Norway's Successful Navigation of the World's Most Global Industry
    PALGRAVE STUDIES IN MARITIME ECONOMICS Stig Tenold Norwegian Shipping in the 20th Century Norway’s Successful Navigation of the World’s Most Global Industry Palgrave Studies in Maritime Economics Series Editors Hercules Haralambides Erasmus School of Economics Erasmus University Rotterdam Rotterdam, The Netherlands Elias Karakitsos EN Aviation & Shipping Research Ltd Athens, Greece Stig Tenold Department of Economics NHH – Norwegian School of Economics Bergen, Norway Palgrave Studies in Maritime Economics is a new, original and timely interdisciplinary series that seeks to be pivotal in nature and improve our understanding of the role of the maritime sector within port economics and global supply chain management, shipping finance, and maritime business and economic history. The maritime industry plays an increas- ingly important role in the changing world economy, and this new series offers an outlet for reviewing trends and developments over time as well as analysing how such changes are affecting trade, transport, the environ- ment and financial markets. Each title in the series will communicate key research findings, shaping new approaches to maritime economics. The core audience will be academic, as well as policymakers, regulators and international maritime authorities and organisations. Individual titles will often be theoretically informed but will always be firmly evidence- based, seeking to link theory to policy outcomes and changing practices. More information about this series at http://www.palgrave.com/gp/series/15187 Stig Tenold Norwegian Shipping in the 20th Century Norway’s Successful Navigation of the World’s Most Global Industry Stig Tenold Department of Economics NHH – Norwegian School of Economics Bergen, Norway Palgrave Studies in Maritime Economics ISBN 978-3-319-95638-1 ISBN 978-3-319-95639-8 (eBook) https://doi.org/10.1007/978-3-319-95639-8 Library of Congress Control Number: 2018952928 © The Editor(s) (if applicable) and The Author(s) 2019.
    [Show full text]