DOCSLIB.ORG

8802 KOM401 1 Tekst- Og Diskursanalyse

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text

Load more

KOM401 1 Tekst- og diskursanalyse Candidate 8802 KANDIDAT 8802 PRØVE KOM401 1 Tekst- og diskursanalyse Emnekode KOM401 Vurderingsform Hjemmeeksamen Starttid 18.05.2017 09:00 Sluttid 26.05.2017 15:00 Sensurfrist 19.06.2017 02:00 PDF opprettet 30.04.2018 13:41 Opprettet av Digital Eksamen 1/5 KOM401 1 Tekst- og diskursanalyse Candidate 8802 Eksamensinformasjon EKSAMENSINFORMASJON - BOKMÅL Emnekode: KOM-401 Emnenavn: Tekst- og diskursanalyse Dato/varighet: Utlevering 18.mai kl. 09.00 Innlevering innen 26.mai kl. 15.00. Besvarelsen skal leveres i Inspera Merknader Oppgavesettet består av tre oppgaver. Du skal velge én av dem. Omfang: ca. 2.000 – 2.300 ord. Oppgi antall ord. Litteraturliste og eventuelle vedlegg kommer i tillegg. Oppgaven skal følge normer for akademisk skriving og kildebruk. Pensumlitteratur fra KOM-401 skal være sentral i besvarelsen, men du kan i alle oppgaver også gjerne trekke veksler på annen relevant faglitteratur. EKSAMENSINFORMASJON - NYNORSK Emnekode: KOM-401 Emnenamn: Tekst- og diskursanalyse Dato/varigheit: Utlevering 18.mai kl. 09.00 Innlevering innan 26.mai kl. 15.00. Eksamenssvaret skal leverast i Inspera Merknader Oppgåvesettet har fleire oppgåver. Du skal velje éi av dei. Omfang: ca. 2.000 – 2.300 ord. Oppgje talet på ord. Litteraturliste og eventuelle vedlegg kjem i tillegg. Oppgåva skal følgje normer for akademisk skriving og kjeldebruk. Pensumlitteratur frå KOM-401 skal vere sentral i svaret, men du kan i alle oppgåver også gjerne trekke veksel på anna relevant faglitteratur. Oppgave bokmål VELG ÉN AV DE TRE OPPGAVENE Oppgave 1) Teoretisk oppgave: «diskursanalyse» «Diskursanalyse» kan omfatte ulike perspektiver og tilnærmingsmåter. Ta utgangspunkt i perspektiver fra pensumlitteraturen og diskuter ved hjelp av selvvalgt teksteksempel hva ulike former for «diskursanalyse» kan innebære. Du trenger ikke formulere en egen problemstilling, men i noen oppgaver kan det være hensiktsmessig. Oppgave 2) Analyseoppgave: Trump på Twitter President Donald Trump er kjent som en aktiv Twitter-bruker. Gi en analyse av Trumps twitterkommunikasjon. Du avgrenser selv tekstmaterialet. Du velger selv hva du vil legge vekt på i undersøkelsen og hvordan du vil gå fram, men perspektiver og begreper fra pensumlitteraturen skal være sentrale i besvarelsen. Formuler en problemstilling. Oppgave 3) Analyseoppgave: Å se seg selv gjennom teknologi Velg en digital mobilapplikasjon som på en eller annen måte involverer selvfremstilling, og gi en analyse av dette materialet med fokus på selvfremstilling. Du avgrenser selv tekstmaterialet. Du velger også selv hva du vil legge vekt på i undersøkelsen og hvordan du vil gå fram, men perspektiver og begreper fra pensumlitteraturen skal være sentrale i besvarelsen. Formuler en problemstilling. 2/5 KOM401 1 Tekst- og diskursanalyse Candidate 8802 ----------------------------- Nynorsk VEL ÉI AV DEI TRE OPPGÅVENE Oppgåve 1) Teoretisk oppgåve: «diskursanalyse» «Diskursanalyse» kan omfatte ulike perspektiv og tilnærmingsmåtar. Ta utgangspunkt i perspektive frå pensumlitteraturen og diskuter ved hjelp av sjølvvald teksteksempel kva ulike formar for «diskursanalyse» kan innebere. Du treng ikkje formulere ei eiga problemstilling, men i nokre oppgåver kan det vere føremålstenleg. Oppgåve 2) Analyseoppgåve: Trump på Twitter President Donald Trump er kjend som ein aktiv Twitter-brukar. Gi ein analyse av Trumps twitterkommunikasjon. Du avgrensar sjølv tekstmaterialet. Du vel også sjølv kva du vil legge vekt på i undersøkinga og korleis du vil gå fram, men perspektiv og omgrep frå pensumlitteraturen skal vere sentrale i svaret. Formuler ei problemstilling. Oppgåve 3) Analyseoppgåve: Å sjå seg sjølv gjennom teknologi Vel ein digital mobilapplikasjon som på ein eller anna måte involverer sjølvframstilling, og gi ein analyse av dette materialet med fokus på sjølvframstilling. Du avgrensar sjølv tekstmaterialet. Du vel også sjølv kva du vil legge vekt på i undersøkinga og korleis du vil gå fram, men perspektiv og omgrep frå pensumlitteraturen skal vere sentrale i svaret. Formuler ei problemstilling. 1 Innlevering Last opp oppgavebesvarelsen. Din fil ble lastet opp og lagret i besvarelsen din. Last ned Fjern Erstatt Filnavn: Eksamen_Kom401_Vår2017_Kand_nr_8802.pdf Filtype: application/pdf Filstørrelse: 989.5 KB Opplastingstidspunkt: 26.05.2017 12:54 Status: Lagret Besvart. 2 Vedlegg 1 Last opp eventuelt vedlegg 1. 3/5 KOM401 1 Tekst- og diskursanalyse Candidate 8802 Din fil ble lastet opp og lagret i besvarelsen din. Last ned Fjern Erstatt Filnavn: 17.-mai-program-2017.pdf Filtype: application/pdf Filstørrelse: 3.68 MB Opplastingstidspunkt: 26.05.2017 12:43 Status: Lagret Besvart. 3 Vedlegg 2 Last opp eventuelt vedlegg 2. Last opp filen her. Maks én fil. Alle filtyper er tillatt. Maksimal filstørrelse er 1 GB. Velg fil for opplasting Ubesvart. 4 Vedlegg 3 Last opp eventuelt vedlegg 3. Last opp filen her. Maks én fil. Alle filtyper er tillatt. Maksimal filstørrelse er 1 GB. Velg fil for opplasting 4/5 KOM401 1 Tekst- og diskursanalyse Candidate 8802 Ubesvart. 5/5 EKSAMEN KOM-401 2017 VÅR KAND.NR 8802 OPPGAVE 1: Teoretisk oppgave En skisse for diskursanalyse av 17. mai Antall ord: 2239 1 Innhold Innledning ................................................................................................................................................ 3 Overordnede teoretiske perspektiver ..................................................................................................... 3 Hva er diskursanalyse? ........................................................................................................................ 3 To hovedretninger ............................................................................................................................... 3 Tekst og kontekst ................................................................................................................................ 4 Metodiske modeller for analyse.............................................................................................................. 4 Kritisk diskursanalyse .......................................................................................................................... 4 Multimodal diskursteori ...................................................................................................................... 7 Pragmatisk diskursanalyse .................................................................................................................. 9 Andre mulige innfallsvinkler .............................................................................................................. 11 Oppsummering ...................................................................................................................................... 12 Litteratur................................................................................................................................................ 13 2 Innledning I denne oppgaven vil jeg diskutere teoretiske og metodiske tilnærminger til diskursanalyse av den norske nasjonaldagen, 17. mai. Valget av tema skyldes at 17. mai er en dag full av nasjonal symbolikk, og jeg tror derfor det kunne vært interessant å utforske ulike diskurser som er i spill denne dagen. Jeg starter med å presentere noen overordnede teoretiske perspektiver, for så å skissere opp hvordan man kunne gått frem for å analysere brosjyren «17. mai i Kristiansand», som finnes tilgjengelig på nett (se litteraturliste). Til slutt foreslår jeg alternative diskursanalytiske løsninger i møte med andre typer materiale. Overordnede teoretiske perspektiver Hva er diskursanalyse? I følge Hågvar (2007: 18) er all diskursteori basert på følgende prinsipp: Hvordan vi snakker, tenker og handler i ulike sammenhenger bestemmes ikke av vår frie vilje alene, men styres av språklige, sosiale og kulturelle mønstre. Én mulig definisjon på diskurs er «en institusjonelt og historisk forankret tenke-, tale-, handlings- og væremåte» (Tønnesson, i Hågvar, 2007: 18). Vi kategoriserer vår sosiale virkelighet inn i forskjellige domener, som for eksempel det medisinske eller politiske domenet. Når vi agerer innenfor disse domenene, forholder vi oss til domenets språklige strukturer (Jørgensen & Phillips, 1999: 9). Diskursive mønstre er ikke universelle eller uforanderlige, men dynamiske og gjenstand for forhandling. Gjennom diskursiv praksis både produseres og reproduseres sosiale relasjoner, identiteter, og kunnskaps- og betydningssystemer (Fairclough, 2008: 19). Ved å studere menneskeskapte tekster, handlinger og tegn, vil diskursanalysen forsøke å avdekke vaner og konvensjoner som over tid har blitt så innarbeidet at de oppfattes som naturlige (Hitching & Veum, 2011: 11). To hovedretninger Østbye, Helland, Knapskog, Larsen & Moe (2013) skiller mellom to diskursanalytiske hovedretninger: Den lingvistiske og den samfunnsvitenskapelige. Den lingvistiske setter teksten i sentrum og konsentrerer seg om språk og tegn, mens den samfunnsvitenskapelige i større grad retter fokuset mot problemstillinger knyttet til makt, og historiske og samfunnsmessige dimensjoner som regulerer produksjon og distribusjon av utsagn (Østbye mfl., 2013: 93). De ulike tilnærmingene har likevel en felles interesse av hvordan meningsskaping og kommunikative praksiser på mikronivå foregår i relasjon til samfunnsmessige og sosiokulturelle strukturer på makronivå (Hitching & Veum, 2011, s. 11). 3 Kunsten blir ofte å balansere mellom lingvistisk grundighet og sosiologisk allmenngyldighet (Engebretsen, 2007: 27).
Recommended publications
  • Lyststedene Rundt Kristiansand

    Lyststedene Rundt Kristiansand

    LYSTSTEDENE RUNDT KRISTIANSAND KÅSERI PÅ GIMLE GÅRD 26.10.2013 JAN HENRIK MUNKSGAARD LYSTSTEDET GIMLE VED KRISTIANSAND KRISTIANSAND 1816 EN AV 4 STIFTSTEDER I LANDET GARNISONSBY 10 000 INNBYGGERE HVA ER ET LYSTSTED? PRIVAT SOMMERSTED UTENFOR BYEN BYHUS PÅ LANDET EUROPEISK BAKGRUNN? NORSK TRADISJON? EUROPEISK BAKGRUNN FRANKRIKE. Adelen trett av de store slottene. De begynte på 1700-tallet å bygge mindre. De bygde hôtel ved parkene i byen og adelen oppfant landsstedet. Maison de plaisance. (Paris hadde 670 tusen innbyggere). DANMARK og andre land tok etter de nye Franske ideer fra 1730-årene. Kravene til Intimitet og komfort ble viktigere enn kravet til representasjon (landsted, avlsgård, lyststed) Petit Trianon bygd for Madame du Barry Margård på nordvestfyn. 1745 NORSK TRADISJON Mellom1750 og 1850 ble det bygd ca. 70 lyststeder i Bergens omegn. På 1600-tallet var det vanlig at bergenske kjøpmenn om sommeren flyttet ut til Sandviken og bosatte seg i bodene der. På 1700-tallet fulgte bergenserne de franske maison de plainsace -ideene Stend, prospekt av Dreier fra 1816 Hop på Askøy, bygd 1793 HVOR MANGE LYSTSTEDER BLE BYGD RUNDT KRISTIANSAND? JÆGERSBERG BYGD FOR NIELS JÆGER 1812-14 I PERIODEN 1770-1820 BLE DET BYGD CA. 30 LYSTSTEDER RUNDT BYEN HER ER NOEN AV DEM: ANDØEN, BOEN ,BRAGDØEN, BRØVIG, ENRUM,GILL, GIMLE, GREPPESTØL, GRIM, HAGEN, JÆGERSBERG, KJEVIK, KJOS, SUMATRA, MØVIG, SOMMERRO, STIFTEGÅRDEN, VIGELAND, VOIE, WAHLHALLA, YTRE STRAI, ØVRE KONGSGAARD, ØVRE STRAI. O.A. NICOLAI WERGELAND KALLER DEM VILLAS MEN SKRIVER OGSÅ AT KONGSGAARD OG FREYASTAL ER SMUKKE LYSTSTEDER HVA ER BAKGRUNNEN TIL LYSTSTEDENE I EUROPA? DE FRANSKE FILOSOFER 1 OPPLYSNINGSFILOSOFENE VOLTAIRE, DIDEROT, D`ALEMBERT FORNUFTEN BLE DEN ORDNENDE KRAFT.
  • 6. Adresseliste.Pdf

    6. Adresseliste.Pdf

    PLAN OG BYGG Plan Saksnr: PLAN-20/02426 Saksbeh: J. Syversen Dato: 19.02.2021 Knarrevik/Rosenlund - Utvidelse av båthavn - Melding om bystyrevedtak - Detaljregulering Planid 1546 Offentlige interesser og organisasjoner Adresse Postnr Poststed Kanal Matrikkelinfo Agder energi nett AS Postboks 794 Stoa 4809 Arendal SvarUT Agder energi varme AS Postboks 603 Lund 4606 Kristiansand S SvarUT Agder Fylkeskommune v/Regionalavdelingen, Postboks 4809 Arendal SvarUT 788 Stoa Agder Politidistrikt Postboks 514 Lund 4605 Kristiansand S SvarUT Avfall Sør Husholdning AS Posboks 4094 4689 Kristiansand S SvarUT Christianssands Byselskab Kronprinsensgate 59 4614 Kristiansand S SvarUT Fiskeridirektoratet region sør Postboks 185 Sentrum 5804 Bergen SvarUT Kommuneoverlegen Postboks 4 4685 Nodeland E-post Kristiansand Havn KF Postboks 114 4662 Kristiansand S SvarUT Kristiansandregionen brann og redning IKS Postboks 250 4663 Kristiansand S SvarUT Kystverket Postboks 1502 6025 Ålesund SvarUT Norges Handikapforbund Agder Vigeveien 15A 4633 Kristiansand S SvarUT Norges vassdrags- og energidirektorat, region sør Postboks 2124 3103 Tønsberg SvarUT Norsk Folkemuseum, avd. Norsk Maritim Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo SvarUT Museum Rådet for funksjonshemmede v/Hanne Kro Sørborg, Postboks 4685 Nodeland E-post 4 Seniorråd v/Raimond Oseland, Postboks 4 4685 Nodeland E-post Statens vegvesen region sør Postboks 723 Stoa 4808 Arendal SvarUT Statsforvalteren i Agder Postboks 788 Stoa 4809 Arendal SvarUT Studentråd v/Raimond Oseland, Postboks 4 4685 Nodeland E-post Ungdommens
  • Kristiansand Rullator Kristiansand Kulturrullator Er En Flyttbar Kulturformidter

    Kristiansand Rullator Kristiansand Kulturrullator Er En Flyttbar Kulturformidter

    Kristiansand Rullator Kristiansand KulturRullator er en flyttbar kulturformidter. Der vi forsøker å tilrettelegge kutturopplevelser for personer som ikke selv kan oppsøke kuLturtilbud. VI ensker stor grad å benytte det lokale kulturrmlje og lokale kulturinstitusioner, men 4tillegg vil vi gjerne koble KulturRullatoren opp mot allerede veletablerte kulturarrangementer I tillegg er enkeltpersoner, barnehager og skoler bærende i denne utgaven av KullurRulatoren. Årets KulturRullator gir unike mulegheter for å oppleve kulturelle øyeblikk i kommunens institusjoner. 'tillegg til Kutturgullatoren er det også andre arrangementer i institusjonene. Vi •nsker at folk flest i byen og ikke minst nærmiljeet skal ta deli KulturRullatoren. Leif Emanuelsen, august 1012 Fredag10.08 August OLE GEIR FESTE K1. 11.00 Vågshygdtunet oms.senter Mandag06.08 K1. 12.15 Terneyig oms.senter OLE GEIR FESTE KL 11.00 Elvegata oms.senter KL 12.15 Stener Heyerdahl oms.senter Tirsdag 14.08 SENIORKILDEN: PAN I KRISTIANSAND Tirsdag07.08 Prafessor Bjørn Hemmer om OLE GEIR FESTE Hamsuns Pan Kunstnensk mns1ag K1. 11.00 StraLunet oms.senter fra Agder Teater ifm lbsen/Hamsun KL. 12.15 Grimtunet oms.senter dagene K1. 12 00 Intimsalen, kr. 100,- Onsdag08.08 Onsdag15.08 OLE GEIR FESTE KONGENS SENTER KL 11.00 Bispegra oms.senter Kt. 11.00 Stnkkekroken KL 13 30 Lindrende enhet Fredag17.08 Torsdag09.08 KARI-METTE ELFSTEDT OLE GEIR FESTE K1 17.00 Presteheia oms.senter KL. 11.00 Berges hus r KulturR. Limren KL 12.15 Presteheia oms.senter Tirsdag 21.08 Fredag 24.08 SENIORKILDEN: MARIT ØKSTAD RUSLETURER LANGS OGSOLVEIG LIE REFVIK ØSTERHAVNA Kt. 11.00 Strømme oms.senter Foredrag basert på erusteturbøkene» Kt.
  • Barnehagebehovsplan 2019-2028

    Barnehagebehovsplan 2019-2028

    RÅDMANN Barnehagebehovsplan 2019-2028 FOTO: ANDERS MARTINSEN FOTOGRAFER VEDTATT BARNEHAGEBEHOVSPLAN 2019-2028 Sammendrag – situasjonen nå: Etter at antall barn i barnehagealder vokste raskt i en lang periode har kommunen nå vært inne i en periode med noe nedgang i antall barn i alderen 1-5 år. Det er av den grunn verken behov på kommunenivå eller økonomisk handlingsrom for å opprette mange nye barnehageplasser i handlingsprogramperioden. Kravet om full barnehagedekning innebærer at det skal være nok plasser innen kommunen. Barnehagebehovsplanen søker likevel å balansere utbygging på både bydel- og delområdenivå for å gjøre hverdagen best mulig for foresatte og å redusere transportbehovet. Hovedopptaket 2018 var krevende og tok lang tid. Årsaken til dette var knapphet på barnehageplasser i delområdene Justvik og Gimlekollen samt delvis også Mosby og Grim. Dette ble løst ved etablering av tidligere Oddernes barnehage som en avdeling til Bergtorasvei barnehage (16 barnehageplasser), i tillegg ble det etablert en småbarnsavdeling ved Blåmann Steinerbarnehage (12 barnehageplasser) på Lund. Rammebetingelser: Det er en vedvarende utfordring med gjeldende finansieringssystem og rammeverk for øvrig å sikre en balansert barnehagekapasitet i det enkelte lokalområde samtidig som det ikke bør være for mange barnehageplasser i kommunen totalt sett. De økonomiske forutsetningene for barnehagesektoren tilsier at antall barn uten rett til plass skal holdes på et visst nivå ettersom barn uten rett til plass pga. alder ikke finansieres av staten. Det betyr at det ikke bør overetableres barnehager. Overetablering vil også kunne føre til tomme plasser i kommunale barnehager som er kostbart, spesielt dersom ikke bemanningen umiddelbart blir tatt ned slik at den står i forhold til antall barn.
  • Boligprogram 2020–2023 ORGANISASJON Politisk Sekretariat

    Boligprogram 2020–2023 ORGANISASJON Politisk Sekretariat

    By- og stedsutvikling Boligprogram 2020–2023 ORGANISASJON Politisk sekretariat SAKSPROTOKOLL Arkivsak-dok. 2019000128 Saksbehandler Anne Lise Holand Aabø Behandlet av Møtedato Saknr 1 Formannskapet 20.11.2019 15/19 2 Bystyret 27.11.2019 61/19 BOLIGPROGRAM KRISTIANSAND 2020-2023 SLUTTBEHANDLING BYSTYRET HAR BEHANDLET SAKEN I MØTE 27.11.2019 SAK 61/19 Bystyrets vedtak: 1. Bystyret vedtar forslag til Boligprogram for Kristiansand 2020-2023. 2. Bystyret vedtar forutsetning for utbyggingsavtaler, jf. pbl. § 17-2: a. Inntil det foreligger ny kommuneplan (samfunnsdel/arealdel) og utbyggingspolitikk for Kristiansand, gjelder dagens politikk for de «gamle» kommunene b. Kommunen skal for perioden 2020-2023 tilrettelegge for et byggevolum på ca 800 boliger pr. år c. Boligprogrammet og tabell over utbyggingsområder gir grunnlag for drøftelse av utbyggingsavtale, herunder vilkår i utbyggingsavtale. (Enst.) 3. Det innarbeides som overordnet prinsipp at kommunen arbeider aktivt for å lette veien inn på boligmarkedet og motvirke geografiske klasseskiller i kommunen. (52/19) 1. Bystyret ber administrasjonen legge frem modeller som kan hjelpe førstegangskjøpere inn i boligmarkedet. Et alternativ kan være at Kristiansand kommune garanterer for unges behov for egenkapital, slik at de kan låne 100%, et annet alternativ kan være «leie-til-eie». (46/25) 2. Bystyret ber administrasjonen fremlegge mulige tiltak for at kommunen kan erverve boligområder/boligprosjekter, primært i sentrum og sentrumsnære områder, med formål å regulere for en balansert blanding av rimelige og dyre boliger, samt en blanding av eie-, leie- og borettslagsboliger. Det legges spesiell vekt på tiltak som kan gi nye botilbud for barnefamilier og nyetablerere. (44/27) 1 A ORGANISASJON Politisk sekretariat SAKSPROTOKOLL Arkivsak-dok.
  • Og Kommunale Veger I Agder Fylke (Vegliste Tømmertransport I Agder)

    Og Kommunale Veger I Agder Fylke (Vegliste Tømmertransport I Agder)

    Forskrift om tømmertransport på fylkes- og kommunale veger i Agder fylke (Vegliste tømmertransport i Agder) Fastsatt av Vegdirektoratet 27. mars 2020 med hjemmel i lov. 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven) § 13 og delegeringsvedtak 24. november 1980 nr. 1 jf. forskrift 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy § 5-3 nr. 2 bokstav a. For gjeldende bestemmelser om vekter og dimensjoner vises til forskrift 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy kapittel 5. Vegliste Tømmertransport Agder fylke Primære fylkesveger Veg Vegstrekning Veglengde Bk/totalvekt Bk/totalvekt vinter Tillatt vogntoglengde (km) (tonn) (tonn) (m) Fv. 42 Stoa - Strømsbu x fv. 420 2.717 Bk10/60 24.00 Fv. 42 Stoa x E18 - Blakstadheia x kv. 1049 Bjørumsveien 9.745 Bk10/60 24.00 Fv. 42 Stoa x E18 - Stoa 2.095 Bk10/60 24.00 Fv. 42 Blakstadheia x kv. 1049 Bjørumsveien - Evje x rv. 9 94.475 Bk10/60 24.00 Fv. 42 Kjetså x fv. 42 - Hestvåg x rv. 9 1.507 Bk10/60 24.00 Fv. 42 Hornnes x rv. 9 - Rogaland gr. 213.232 Bk10/60 24.00 Fv. 43 Lista fyr-x fv. 463 Vestbygd 1.500 Bk10/60 24.00 Fv. 43 X fv. 463 Vestygd-x fv. 465 Kjørrefjord 12.301 Bk10/60 24.00 Fv. 43 X fv. 465 Kjørrefjord - Nordsund bru øst 3.483 Bk10/60 24.00 Fv. 43 Nordsund bru øst - x E39 Rom 30.991 Bk10/60 24.00 Fv. 43 X E39 Rom-x fv. 42 Skjeie 59.734 Bk10/60 24.00 Fv.
  • Kunstforeningen

    Kunstforeningen

    Kan bli trukket ut ved årsmøtet 2018 (28.03.2019) ETTERNAVN FORNAVN ETAT INNM VANT Aga Gro Elin Lønnsavdelingen 1996 2016 Alvestad Tonje J. Tjenester for enslige mindreårige 2017 0 Andersen Sissel Ytre Vågsbygd enhet 2002 2015 Andersen Evelyn O. Søm sone 2008 2013 Andersen Karina Bronebakk Legevakta 2016 0 Andersson Anne Lene Statlig mottak 2016 0 Andreassen Kjersti Valhalla omsorgssenter 2014 2015 Angell-Møvik Elin Hilde NAV Kristiansand 2011 2015 Anthonsen Steinar M Fritidsetaten Øst 2011 2016 Austrud Ina Mottaksskolen 2008 2015 Axelsen Hilde Kemnerkontoret 2016 0 Bachmann Tanja Stine 2005 2015 Bakke Heier Lindis Familiens hus Øst 2016 0 Bakken Sonja Albretsen Ternevig sykehjem 2002 2015 Bakken Hanne Tordenskjoldsgate skole 2016 0 Bekkestad Mette Service og forvaltning 2017 0 Bergheim Elisabeth Thorbo Stener Heyerdal Omsorgssenter 2014 2016 Bergkvist Tone Lise Torridal skole 2014 2017 Berrefjord Rigmor 2007 2016 Bie Kari Narum PP-tjenesten 2014 2017 Birkeland Merete 2007 2016 Birkeland Wanja Haumyrheia skole 2014 2015 Bjaaland-Tørå Karin Merethe 2008 2016 Bodin Rita Odderheisløyfen Bofellesskap 2013 2014 Borøy Diana Spehar Kulturskolen 2011 2015 Borøy Marit Stura Kuholmen sone 2014 2015 Brattland Synnøve Søm barnehage 2004 2016 Breilid Merete NAV 2017 0 Bue Siri Prestheia omsorgssenter 2011 2016 Bukkholm Torhild H. 2008 2015 Baasland Aase-Lillian Ytre Vågsbygd sone 2011 2016 Christensen Randi Lilletun Behandling og rehabilitering 2017 0 Coward Robert Kemnerkontoret 2002 2015 Drivdal Torill Irene Regnskapsetaten 1986 2014 Dyrdahl Thomas Vardåsen skole 2017 0 Eggen Gunhild 2008 2016 Eikaas Marianne Øvre Slettheia barnehge 2017 0 Eikaas Lasse C. Kristiansand eiendom 2017 0 Ekberg Anne Cecilie Hellemyr skole 2017 0 Elefsen Svanhild Nattpatruljen 2014 0 Elinsdatter Fiskaa Maria skole 2016 0 Engelstad Silje Trælandshei Kløvergården barnehage 2017 0 Engemyr Elisabeth NAV Kristiansand 2011 2017 !1 Engesland Eva Kristiansand International school 2004 2016 Eriksen May-Kristin S.
  • Planbeskrivelse

    Planbeskrivelse

    Planbeskrivelse Detaljregulering for Ravneheia B2 del 1 Plan nr. 1302 Dato 02.09.14 Rev. 19.05.2015 SMS Arkitekter AS 1 Bakgrunn Kristiansand kommune fremmer forslag om detaljplan for Ravneheia B2 del 1 beliggende i Voie Ringvei 60. Kristiansand boligselskap KF er tiltakshaver. Hensikten med planen er å skaffe boliger til sosialt vanskeligstilte. Saken om lokalisering ble behandlet av Helse- og sosialstyret 15.02.2011, Byutviklingsstyret 17.02.2011 og formannskapet 09.03.2011, sak 23/11. Det ble vedtatt å sette i gang reguleringsarbeid for å klarere Rodeneset, Dvergsnesveien Øst, Voie Ringvei og Lauvåsen – har endret navn til Topdalsveien, til dette formålet. Voie Ringvei 60 ble vurdert som godt egnet med nærhet til offentlig kommunikasjon, egen atkomst og skjermet i forhold til naboer. Beskrivelse av dagens situasjon i planområdet Byggeområdet Ravneheia B2 strekker seg i nord-syd retning langs vestsiden av Voie Ringvei. Bydelen Voie har så langt vært tydelig definert ved at all bebyggelsen ligger på nordøstsiden av Voie Ringvei. Strekningen fra fv 456 Holskogveien til Steindalen er i dag hovedsakelig skog, og første bebyggelse er Voie grendehus som avgrenser B2 i syd. Trygge barnehager v/ Vågsbygd FUS avd. Voie driver i dag en midlertidig barnehage på eiendommen. Område B2 i kommuneplanen er delt i to: - Ravneheia B2 del 1, dette planforslaget - Ravneheia B2 del 2, meldt oppstart av boligplan Voie Ringvei 60 ligger som nordlige del av B2 i så og si uberørt naturområde. Skogen består i hovedsak av lauvskog i nord. Vest i B2 er det partier av barskog. Området er småkupert og høydene strekker seg fra 17 m o.h.
  • A3 Buss Rutetabell & Linjerutekart

    A3 Buss Rutetabell & Linjerutekart

    A3 buss rutetabell & linjekart A3 Søm - Kvadraturen Vis I Nettsidemodus A3 buss Linjen Søm - Kvadraturen har 2 ruter. For vanlige ukedager, er operasjonstidene deres 1 Kvadraturen Baneheitunnelen 06:55 - 08:15 2 Søm 14:17 - 16:17 Bruk Moovitappen for å ƒnne nærmeste A3 buss stasjon i nærheten av deg og ƒnn ut når neste A3 buss ankommer. Retning: Kvadraturen Baneheitunnelen A3 buss Rutetabell 28 stopp Kvadraturen Baneheitunnelen Rutetidtabell VIS LINJERUTETABELL mandag Opererer Ikke tirsdag 06:55 - 08:15 Snehvitbakken Vardåsveien 127, Kristiansand onsdag 06:55 - 08:15 Gudbrandslia torsdag 06:55 - 08:15 Alvestien 3, Norway fredag 06:55 - 08:15 Rødhettes Vei lørdag Opererer Ikke Vardåsveien, Norway søndag Opererer Ikke Nordlia Nordlia 2, Kristiansand Torsvikheia Vardåsveien 16, Kristiansand A3 buss Info Retning: Kvadraturen Baneheitunnelen Vardåssløyfen Nord Stopp: 28 Vardåsveien 43, Kristiansand Reisevarighet: 35 min Linjeoppsummering: Snehvitbakken, Gudbrandslia, Vardåssløyfen Syd Rødhettes Vei, Nordlia, Torsvikheia, Vardåssløyfen Vardåsveien 57, Kristiansand Nord, Vardåssløyfen Syd, Vardåsveien/Torsvikkleiva, Vardåsveien 100, Søm Terrasse, Vardåsen Skole, Vardåsveien/Torsvikkleiva Knarreviktoppen, Askeladdveien, Lianveien, Liane Vardåsveien 84, Kristiansand Ringvei Syd, Liane Ringvei Nord, Strømme Senter, Strømme Terrasse, Rona Senter, Rona, Varoddbrua, Vardåsveien 100 Vige, Vollevannet, Bjørndalssletta, Vardåsveien 100, Kristiansand Oddernesbrua/Kjøita Park, Kristian Ivs Gate, Rådhuset, Tollbodgata Søm Terrasse Kjelleviktoppen 2, Kristiansand
  • «Et Boligområde Blir Aldri Helt Ferdig» Fortetting Med Strøksanalyser Som Verktøy

    «Et Boligområde Blir Aldri Helt Ferdig» Fortetting Med Strøksanalyser Som Verktøy

    «Et boligområde blir aldri helt ferdig» Fortetting med strøksanalyser som verktøy Justvik Fagerholt Hånes Sødal Gimlekollen Kongsgård Vige Eg Strømme Lund Søm Grim Kuholmen Korsvik Odderhei Dvergnes Flekkerøya Andøya Forord Rapporten bygger på et arbeid som har vært utført ved Plan- og bygningsetaten i Kristiansand kommune. Prosjektet har gått over mange år, hele tiden på siden av og underordnet de ordinære oppgavene. Samtidig har det gitt innsikt og kunnskap som har kommet til nytte i det løpende arbeidet med planer og byggesaker. Vest-Agder fylkeskommune har støttet prosjektet. Kristiansand 21. januar 2013 Gunnar Stavrum, Plan- og bygningssjef FORTETTING I BOLIGOMRÅDER MED STRØKSANALYSER SOM VERKTØY RAPPORT Innholdsfortegnelse Innledning ................................................................................................................................................ 3 Strøksanalyser ......................................................................................................................................... 7 Bevaring og Vern ................................................................................................................................... 16 Fortetting................................................................................................................................................ 23 Konklusjon ............................................................................................................................................. 34 Litteraturliste .........................................................................................................................................
  • Kontrollrapport 2014 Resultatene Fra Mindreåriges Forsøk På Å Kjøpe Alkohol I Dagligvarebutikker I 2014

    Kontrollrapport 2014 Resultatene Fra Mindreåriges Forsøk På Å Kjøpe Alkohol I Dagligvarebutikker I 2014

    Kontrollrapport 2014 Resultatene fra mindreåriges forsøk på å kjøpe alkohol i dagligvarebutikker i 2014 skjenkekontrollen.no SKJENKEKONTROLLEN Rekordår - men ennå ikke i mål 2014 var året da vi for første gang endelig fikk kontrollert omfanget av salg av alkohol til mindreårige i alle landets fylker. Antallet gjennomførte kontroller på landsbasis er også langt høyere enn tidligere år. Takket være aktive og engasjerte ungdommer over hele landet, sitter vi nå med de mest solide tallene vi har hatt siden vi startet Skjenkekontrollen-kampanjen i 2007. Dessverre viser også disse tallene oss at alderskontrollen langt i fra er god nok. 37 prosent av butikkene selger alkohol til Vi håper at det nå vekkes en bevissthet rundt mindreårige, og dette nivået er omtrent det at de useriøse salgsstedene ikke bare er de samme nivået som resultatene våre har ligget aktørene som driver hvitvasking og bruker på de siste årene. svart arbeidskraft – men at det også er de salgsstedene som ikke greier å følge reglene i Helse- og omsorgsdepartementet har laget et alkohollovgivningen – reglene som man forslag om prikkbelastningssystem for dem forplikter seg til å følge når man innehar en som innehar salgs- og skjenkebevillinger. Vi salgsbevilling. har klokketro på at et slikt prikkbelastningssystem vil bedre Det er ikke vanskeligere å spørre om bevillingshavernes rutiner for å sjekke legitimasjon enn det er å spørre om pose, og legitimasjon, men da er det også viktig at nå er det på tide å få også dette inn i lovgiver legger sanksjonene på et nivå som ryggmargsrefleksen! faktisk vil innebære en reell risiko for tap av bevilling dersom regelverket ikke følges.
  • Pat 0.Vp:Corelventura

    Pat 0.Vp:Corelventura

    Lietuvos Respublikos valstybinio patentø biuro oficialiame biuletenyje skelbiami iðradimai, dizainas, prekiø þenklai, registruoti Lietuvos Respublikos registruose pagal 2000 m. spalio 10 d. Lietuvos Respublikos prekiø þenklø ástatymà Nr. VIII-1981, 1994 m. sausio 18 d. Lietuvos Respublikos patentø ástatymà Nr. I-372, 2002 m. lapkrièio 7 d. Lietuvos Respublikos dizaino ástatymà Nr. IX–1181, Europos patentinës paraiðkos bei patentai, iðplësti Lietuvos Respublikoje 1994 m. sausio 25 d. Lietuvos Respublikos Vyriausybës ir Europos Patentø organizacijos (EPO) susitarimu dël Europos patentø galiojimo iðplëtimo, bei Europos patentinës paraiðkos, paduotos pagal Europos patentø konvencijà (EPK), kurioms suteikta laikina apsauga Lietuvos Respublikoje ir Europos patentai, ásigaliojæ Lietuvos Respublikoje pagal EPK. Iðradimø, dizaino, prekiø þenklø bei Europos patentiniø paraiðkø bei patentø paskelbimo ðiame oficialaus biuletenio numeryje data - 2006 m. birþelio 26 d. The Official Gazette of the State Patent Bureau of the Republic of Lithuania contains recordings in the Registers of Patents, Designs, Trademarks of the Respublic of Lithuania under the Law on Trademarks of the Republic of Lithuania No. VIII-1981 of October 10, 2000, the Patent Law of the Republic of Lithuania No. I-372 of January 18, 1994, the Design Law of the Republic of Lithuania No. IX–1181 of November 7, 2002, data on European Patent Applications and Patents extended to Republic of Lithuania under the Agreement on the extension of European Patents between the Government of the Republic of Lithuania and the European Patent Organization (EPO) of January 25, 1994, and European Patent Applications filed under European Patent Convention (EPC), that have provisional protection in Republic of Lithuania, and Europian Patents granted in Republic of Lithuania according to EPC.