Planbeskrivelse

Planbeskrivelse Detaljregulering for Ravneheia B2 del 1 Plan nr. 1302 Dato 02.09.14 Rev. 19.05.2015 SMS Arkitekter AS 1 Bakgrunn Kristiansand kommune fremmer forslag om detaljplan for Ravneheia B2 del 1 beliggende i Voie Ringvei 60. Kristiansand boligselskap KF er tiltakshaver. Hensikten med planen er å skaffe boliger til sosialt vanskeligstilte. Saken om lokalisering ble behandlet av Helse- og sosialstyret 15.02.2011, Byutviklingsstyret 17.02.2011 og formannskapet 09.03.2011, sak 23/11. Det ble vedtatt å sette i gang reguleringsarbeid for å klarere Rodeneset, Dvergsnesveien Øst, Voie Ringvei og Lauvåsen – har endret navn til Topdalsveien, til dette formålet. Voie Ringvei 60 ble vurdert som godt egnet med nærhet til offentlig kommunikasjon, egen atkomst og skjermet i forhold til naboer. Beskrivelse av dagens situasjon i planområdet Byggeområdet Ravneheia B2 strekker seg i nord-syd retning langs vestsiden av Voie Ringvei. Bydelen Voie har så langt vært tydelig definert ved at all bebyggelsen ligger på nordøstsiden av Voie Ringvei. Strekningen fra fv 456 Holskogveien til Steindalen er i dag hovedsakelig skog, og første bebyggelse er Voie grendehus som avgrenser B2 i syd. Trygge barnehager v/ Vågsbygd FUS avd. Voie driver i dag en midlertidig barnehage på eiendommen. Område B2 i kommuneplanen er delt i to: - Ravneheia B2 del 1, dette planforslaget - Ravneheia B2 del 2, meldt oppstart av boligplan Voie Ringvei 60 ligger som nordlige del av B2 i så og si uberørt naturområde. Skogen består i hovedsak av lauvskog i nord. Vest i B2 er det partier av barskog. Området er småkupert og høydene strekker seg fra 17 m o.h. helt i plangrensen i nord mot den markerte toppen av Ravneheia på rundt 100 m o.h sydvest for planområdet. Voie Ringvei har en jevn stigning. Solforholdene er gode. Dette er en del av gnr. 11, bnr. 369 helt nord i området, og grunnen er eid av Kristiansand kommune. 2 Eksisterende sosial infrastruktur Planlagt bebyggelse vil forholde seg til de kommunale tjenestene i Vågsbygd bydel. S osial infrastruktur som skole - og kulturtilbud er dekket ved Voie byen skole avdeling Torkelsmyra hvor det også ligger gre ndehus og idrettsanlegg. Det er rundt en kilometer til mat butikk ved Kjoskrysset i Voiebyen og 1,3 kilometer til Voie senter. Eksisterende t eknisk infrastruktur Dagens avkjørsel til den midlertidige barnehage n reguleres noe lenger mot sørøst for å få den vekk fra krysset Voie Ringvei/Korvettveien, og det gir også en bedre utnyttelse av byggeområdet . Det er regulert inn fortau på begge sider av Voie Ringvei som trafikksikker forbindelse til bussholdeplassene. Midlertidig barnehage i Voie Ringvei 60 blir forsynt av en jordkabel fra Agder Energi sin nettstasjon 445- Skuteveien 2. Belysning av fortau, bussholde - plass og fotgjengerkryssing tas med i teknisk plan. Påkoblingspunkt på vann- og avløpsledning og overvann vises i tekniske planer. Helhetlige VA- løsninger og prinsipper vurderes i sammenheng med planlagt utbygging av Ravneheia B2, del 2 som grenser inntil i sør. Det skal vurderes om eksisterende påkopling spunkt til kommunale ledninger har kapasitet, e ller om det er behov for nye tilkoplingspunkt. Vann - kapasiteten opplyses å være tilstrekkelig. Spillvann fra inntil 12 boenheter kan kobles på eksisterende ledning. For overvann blir løsningen å lede dette kontrollert ut i terreng/grøft ned mot Voie Ringve i på en slik måte at det ikke medfører skade/ulemper for vei eller omliggende eiendommer. Eksisterende grønn infrastruktur Det er flere stiforbindelser i turområdet rundt planområdet, og Ravneheia er et utsiktspunkt. Barnehagebarna bruker i dag arealet d er planlagte boliger kommer, og barnehagen skal flytte og bygget rives før planlagte boliger bygges. Omkringliggende turområder er i bruk av barn, og kan fortsatt brukes etter utbygging selv om det aller nærmeste området kan få mindre bruk. Trafikkforhold Kollektivtilbudet på Voie Ringvei er bra. D et er fortau til bussholdeplass, og gang - og sykkelvei til Voiebyen skole med nærmiljøpark. Planstatus Kommuneplan Utbyggingsområdet Ravneheia ligger innenfor det som var marka i kommuneplan 200 5 -2016, men er lagt inn som byggeomr åde for boliger i kommuneplanen vedtatt juni/ september 2011:«Utbyggingen vil gi en bedre utnyttelse av infra - strukturen i bydelen og vil kunne styrke grunnlaget for kollektivtransport. Behov for barnehage må avklares. Utbyggingen har negative konsekvenser for friluftslivet ved at ko rridoren som forbinder Vågsbygd skogen med Voieskogen snevres inn. Detaljplanleggingen må ivareta dette. Områdets gode beliggenhet i forhold til overordnet areal- og transpor tplanlegging vurderes å veie tyngre enn friluftsinteressene.» 3 Planforslagets bidrag til : Byen som drivkraft - Bygge videre ut et velfungerende kollektivtrafikktilbud. Beboerne i det planlagte området disponerer ikke egne kjøretøy og vil være avhengig av kollektivtransport. Byen det er godt å leve i - Etablere boliger i alle bydeler for personer som har spesielle behov og / eller har vanskeligheter med å skaffe bolig. Planlagt boligbebyggelse har som hovedmål å skape trivsel og trygghet for sosialt vanskeligstilte . Dette er en del av sats ingen på å legge til rette for variasjon i og kvalitet på boliger og bomiljø : ”Kristiansand er folkehelsebyen som inkluderer alle og gir rom for utfoldelse” ”Kristiansands innbyggere har muligheter for et tilfredsstillende botilbud og opplever stolthet og identitet i forhold til sitt eget lokalområde” ( Kommuneplanen 2005 -2016, sidene 33,34 ) Kommuneplanen fastslår også at det å fremskaffe tomter/ boliger til innbyggere med særlige behov er en utfordring. Klimabyen - Planlagt prosjekt i Voie R ingvei 60 har fokus på energi i bygg, forbruk og avfall, klimatilpassing, og som tidligere skrevet ligger det med kort avstand til eksisterende kollektivtrafikktilbud. Boligsosial handlingsplan 2011- 2015 Strategi og prinsipper fra vedtatt Boligsosial handlingsplan 2007 – 2011 videreføres. Innbyggerne i kommunen har selv ansvar for å skaffe egen bolig, men kommunen skal bistå de som har problemer med å få dette til. Kommunen skal bidra til en bosetting av vanskeligstilte som tilstreber normalisering og integrering i lokalsamfunnet Reguleringsplaner Voiebyen III vedtatt 24.01.1970 - Blandtjønn, Briggveien, Drakeveien vedtatt 06.04.1973. Midlertidig barnehage i Voie Ringvei 60 er vist med grønn skravur. Pågående planarbeid i nærområdet er detaljregulering for Ravneheia B2 del 2 og Torkelsmyra skole. Områdereguleringsplan for Kroodden er nylig vedtatt. G rønnstruktu rutredning en (1995) Utredningen viser grøntområde 1. prioritet for nordlige del med viktig stiforbindelse. 4 Planforslaget Hovedgrep Hovedgrepet er en tunform. Ny bebyggelse skal kunne oppfattes som trygge boenheter for målgruppen det bygges for. Det er lagt vekt på at planen skal være enkel, og bygningene skal ligge slik at det er lett å orientere seg i området. Videre er det planlagt at alle boenhetene skal ha en skjermet uteplass mot sørvest, samt at det kan opparbeides et fellesareal i midten. Beboerne kjører ikke bil selv, men det er lagt til rette for biloppstillingsplasser for ansatte og besøkende ved atkomsten til området, samt sykkelparkeringsplasser. Nærmere om boligtypen Helse – og sosialetaten v/ Enhet for sosiale og forebyggende tjenester har deltatt på orienteringsmøter for å informere om hvilke type boliger Kristiansand Boligselskap skal bygge for å få frem reell informasjon i forhold til de behov rusavhengige i egne og midlertidige boliger har. Videre er det viktig å informere/orientere om den oppfølging brukerne har fra sosiale og forebyggende tjenester. De viktigste momentene for å forebygge bostedsløshet er å ha en bevisst strategi. Kristiansand kommune har som overordnet mål at alle skal ha et sted å bo. Ved etablering av nye boliger er det viktig å bruke Husbankens virkemidler. Samtidig er det viktig å legge til rette for tverrfaglig samarbeid og gode oppfølgingstjenester. Boligene beskrevet i denne planen er beregnet å være permanente boliger, og ikke gjennomgangsboliger. Det er en selvstendig boform hvor beboerne har egen inngangsdør. For at det ikke skal bli for store forhold legges det for eksempel i Dvergsnesveien til rette for 8 nye boenheter i nybygg i tillegg til at eksisterende bolig eventuelt kan bygges om til 2 enheter og fellestjenester. Boliger som dette forutsettes å være bemannet på dag- og kveldstid. Det skal vurderes om det skal være punktinnsats fra vaktselskap fram til dagvakten begynner igjen, eller om det skal være nattevakt. Brukerne av slike boliger er både kvinner og menn, og de fleste er over 20 år, rusavhengige og med tilleggsproblematikk. De er akutt eller mer varige bostedsløse. I slike situasjoner blir det gitt tverrfaglig hjelp gjennom samtaler, fellesskap og ikke minst helsehjelp fra Feltsykepleien. Bomiljøer av denne typen er basert på strenge og gode rutiner, god avvikshåndtering, fokus på grenser for uakseptabel atferd og lav terskel for å tilkalle politi/vaktselskap. De ansatte ved slike boliger har utdanning innen helse og sosial med god realkompetanse i tillegg. Det legges vekt på at de har videreutdanning innen rus/psykisk helse og boligsosialt arbeid. Det er viktig å formidle beboernes bakgrunn. Enkelte klarer ikke denne boformen, og må flytte fra boligen sin. I slike tilfeller kan det være snakk om utkastelser på grunn av vold og trusler. Utfordringer i hverdagen er ofte å jobbe med rusmiljøet fra innsiden, finne passende aktiviteter for beboerne samtidig med fokus på rehabilitering og behandling. Deler av arbeidet er å jobbe

Load more