DOCSLIB.ORG

Fylkesros for Troms Og Finnmark, 2019-2021

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Fylkesros for Troms Og Finnmark, 2019-2021 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms og Finnmark 2019-2020 Forord Risiko- og sårbarhetsanalysen for Troms og Finnmark (fylkesROS) beskriver store hendelser som kan ramme samfunnet, og som kommuner eller etater ikke kan håndtere alene. Dersom vi ser oss tilbake, har Troms og Finnmark vært rammet av mange hendelser bare på noen få år. Eksempler på dette er ulike typer skred, langvarige strømbrudd, sperret veg, masseankomst av flyktninger og terrortrussel (nasjonalt). Disse hendelsene har vist at de regionale etatene fortsatt må arbeide for å bedre kommunikasjon og samvirke i situasjoner hvor uønskede hendelser oppstår, selv om vi har erfaringer som viser at man håndterer hendelser godt både lokalt og regionalt. Det er viktig for Fylkesmannen å ha en tett og god dialog med lokale, regionale og nasjonale beredskapsaktører for å kunne tilrettelegge for best mulig beredskap. Det er summen av alle beredskapsaktører sitt beredskapsarbeid som utgjør den regionale beredskapen. Ett av Fylkesmannens oppdrag i så måte er å ha oversikt over risiko og sårbarhet i Troms og Finnmark. Å lage en FylkesROS er ett av verktøyene. FylkesROS for Finnmark og Troms 2019-2021 er en begrenset revisjon basert på FylkesROS for Troms 2016-2019 og FylkesROS for Finnmark 2014-2017. Vi starter i 2020 arbeidet med en grundigere revisjon av FylkesROS for Troms og Finnmark. FylkesROS er et felles dokument til det beste for de som bor og oppholder seg i Troms og Finnmark. Oppfølgingsplanen vil følges opp gjennom det årlige møtet til fylkesberedskapsrådet. Fylkesmannen vil takke alle som har bidratt inn i analysearbeidet og ønske lykke til med det videre arbeidet for et trygt og godt Troms og Finnmark. Oktober 2019 Elisabeth Vik Aspaker fylkesmann 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms og Finnmark 2019-2020 Innhold Forord ...................................................................................................................................................... 1 Bakgrunnsinformasjon og forklaringer ............................................................................................... 5 1 Innledning ...................................................................................................................................... 5 Hva er risiko-, og sårbarhetsanalyse .................................................................................. 5 Sentrale begreper .................................................................................................................. 5 Risiko og usikkerhet ...................................................................................................... 5 Sårbarhet ........................................................................................................................ 5 Overførbarhet ................................................................................................................. 6 Kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner ................................................. 6 Sannsynlighet ................................................................................................................. 6 Konsekvens .................................................................................................................... 7 Prinsipper for samfunnssikkerhet ................................................................................ 8 Krav til fylkesROS ................................................................................................................... 8 Fylkesmannens tildelingsbrev og virksomhets- og økonomiinstruks ..................... 8 Instruks ............................................................................................................................ 8 Arbeidet med fylkesROS ............................................................................................... 9 Oppdatering og revidering av fylkesROS.................................................................... 9 Begrunnelse for utvelgelse av scenario / hendelse for fylkesROS ...................... 10 Målsetting for fylkesROS............................................................................................. 10 Risikobilde .................................................................................................................... 11 Oppbygging av dokumentet .............................................................................................. 11 2 Særtrekk ved Troms og Finnmark ............................................................................................. 12 Troms .................................................................................................................................... 12 Samferdsel ................................................................................................................... 12 Næringsvirksomhet/industri ...................................................................................... 13 Kritiske samfunnsfunksjoner og kritisk infrastruktur ............................................... 13 Kulturelle verdier, natur og miljø .............................................................................. 14 Klimaendringer for Troms ........................................................................................... 14 2 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms og Finnmark 2019-2020 Finnmark ............................................................................................................................... 15 Samferdsel ................................................................................................................... 16 Næringsvirksomhet/industri ...................................................................................... 17 Kritiske samfunnsfunksjoner og kritisk infrastruktur ............................................... 17 Kulturelle verdier, natur og miljø .............................................................................. 18 Klimaendringer for Finnmark ..................................................................................... 19 Analyse av scenarier ........................................................................................................................... 20 3 Naturhendelser ............................................................................................................................ 20 Stormen «Fredrik» ............................................................................................................... 23 Flom ...................................................................................................................................... 25 Langvarig vulkanutbrudd Island ........................................................................................ 27 Pandemi................................................................................................................................ 29 Solstorm ................................................................................................................................ 32 Snø- og sørpeskred ............................................................................................................. 36 Jord- og kvikkleireskred ...................................................................................................... 39 Fjellskred ............................................................................................................................... 41 Sperret veg ........................................................................................................................... 45 Langvarig strømbrudd ......................................................................................................... 47 Langvarig strømrasjonering ............................................................................................... 50 4 Store ulykker ................................................................................................................................ 52 Skipsulykke ved Skjervøy kommune ................................................................................ 53 Brann i tankanlegg .............................................................................................................. 56 Atomulykke .......................................................................................................................... 58 5 Tilsiktede hendelser .................................................................................................................... 63 Radikalisering og terrorisme .............................................................................................. 65 Cyberangrep mot EKOM-infrastruktur ............................................................................... 68 Tilstrømming av flyktninger i løpet av kort tid ................................................................ 71 Overgrep mot barn .............................................................................................................. 73 Oppfølging ............................................................................................................................................ 75 6 Veien videre ................................................................................................................................. 75 3 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms og Finnmark 2019-2020 7 Vedlegg ......................................................................................................................................... 76 Forkortelser brukt i dette dokumentet ............................................................................
Load more

Recommended publications
  • Illustration De L'effet Frontière
    Kirkenes, bout du monde norvégien ou place commerciale transfrontalière ? Illustration de l’effet frontière 1 Frédéric Lasserre 1 Professeur au département de géographie de l’Université Laval, et directeur du Conseil québécois d’Études géopolitiques. [email protected] ARTICLE Résumé : La frontière terrestre entre Russie Introduction Une commune minière, et Norvège, longtemps très patrouillée et terminus du territoire La petite bourgade de Kirkenes, dans contrôlée lors de la Guerre froide, est norvégien aujourd’hui beaucoup plus ouverte. Le l’Arctique norvégien, compte environ nombre de passages annuels a connu une 3 500 habitants et fait partie de la Fondée en 1906 à partir d’un mo- nette augmentation au cours de la dernière municipalité de Sør-Varanger (Fig. 1). deste hameau de pêcheurs (Viken et décennie, les résidents des zones frontalières Elle se situe à 7 km de la frontière al 2008), la petite ville de Kirkenes a alimentant une activité de tourisme com- russe, sur le segment de 195,7 km de comme vocation économique son mercial bénéfique pour la communauté. frontière terrestre entre Russie et port qui dessert la mine de fer de Cette activité économique prend une Sydvaranger située à 8,5 km à importance croissante dans l’économie Norvège depuis que l’URSS a annexé locale alors même que l’activité minière le corridor de Petsamo aux dépens de l’intérieur des terres, et que relie une périclite. Kirkenes constitue un bon exemple la Finlande en 1944. voie ferrée construite pour l’occa- de l’effet frontière, dans lequel la frontière sion. La mine, l’usine de première ne constitue pas un frein, mais une interface Frontière terrestre longtemps très transformation et le port desservant moteur d’une activité économique.
    [Show full text]
  • Action Plan Pasvik-Inari Trilateral Park 2019-2028
    Action plan Pasvik-Inari Trilateral Park 2019-2028 2019 Action plan Pasvik-Inari Trilateral Park 2019-2028 Date: 31.1.2019 Authors: Kalske, T., Tervo, R., Kollstrøm, R., Polikarpova, N. and Trusova, M. Cover photo: Young generation of birders and environmentalists looking into the future (Pasvik Zapovednik, О. Кrotova) The Trilateral Advisory Board: FIN Metsähallitus, Parks & Wildlife Finland Centre for Economic Development, Transport and the Environments in Lapland (Lapland ELY-centre) Inari Municipality NOR Office of the Finnmark County Governor Øvre Pasvik National Park Board Sør-Varanger Municipality RUS Pasvik Zapovednik Pechenga District Municipality Nikel Local Municipality Ministry of Natural Resource and Ecology of the Murmansk region Ministry of Economic Development of the Murmansk region, Tourism division Observers: WWF Barents Office Russia, NIBIO Svanhovd Norway Contacts: FINLAND NORWAY Metsähallitus, Parks & Wildlife Finland Troms and Finnmark County Governor Ivalo Customer Service Tel. +47 789 50 300 Tel. +358 205 64 7701 [email protected] [email protected] Northern Lapland Nature Centre Siida RUSSIA Tel. +358 205 64 7740 Pasvik State Nature Reserve [email protected] (Pasvik Zapovednik) Tel./fax: +7 815 54 5 07 00 [email protected] (Nikel) [email protected] (Rajakoski) 2 Action Plan Pasvik-Inari Trilateral Park 2019-2028 3 Preface In this 10-year Action Plan for the Pasvik-Inari Trilateral Park, we present the background of the long-lasting nature protection and management cooperation, our mutual vision and mission, as well as the concrete development ideas of the cooperation for the next decade. The plan is considered as an advisory plan focusing on common long-term guidance and cooperation.
    [Show full text]
  • Case Study Report
    EUBORDERREGIONS FP7 RESEARCH PROJECT CASE STUDY #1 NORWAY - RUSSIA Case Study Report Elaborated by The Barents Institute Team UIT The Arctic University of Norway 1 Table of Contents 1. Introduction ................................................................................................................................. 4 1.1 The border, the border region and the border traffic zone ............................................................. 4 1.2 Data material and network analysis ................................................................................................. 5 1.3 Historical background ....................................................................................................................... 8 1.4 The impact of the past on current cross-border relations ............................................................. 10 1.5 Minorities and their impact on current cross-border relations ..................................................... 11 2. Socio-economic characteristics ................................................................................................... 13 2.1 Finnmark County ............................................................................................................................. 13 2.2 Murmansk Region ........................................................................................................................... 14 2.3 Regional indicators compared to national indicators ..................................................................... 16 2.4 Differences
    [Show full text]
  • Borders Rules
    University of Pennsylvania Carey Law School Penn Law: Legal Scholarship Repository Faculty Scholarship at Penn Law 2019 Borders Rules Beth A. Simmons University of Pennsylvania Carey Law School Follow this and additional works at: https://scholarship.law.upenn.edu/faculty_scholarship Part of the Human Rights Law Commons, Immigration Law Commons, International Law Commons, International Relations Commons, International Trade Law Commons, Law and Politics Commons, Law and Society Commons, National Security Law Commons, and the Transnational Law Commons Repository Citation Simmons, Beth A., "Borders Rules" (2019). Faculty Scholarship at Penn Law. 2045. https://scholarship.law.upenn.edu/faculty_scholarship/2045 This Article is brought to you for free and open access by Penn Law: Legal Scholarship Repository. It has been accepted for inclusion in Faculty Scholarship at Penn Law by an authorized administrator of Penn Law: Legal Scholarship Repository. For more information, please contact [email protected]. 1 [FORTHCOMING: International Studies Review] Borders Rules Beth A. Simmons Andrea Mitchell University Professor of Law, Political Science and Business Ethics University of Pennsylvania 3501 Sansom St, Philadelphia, PA 19104 [email protected] Abstract: International political borders have historically performed one overriding function: the delimitation of a state’s territorial jurisdiction, but today they are sites of intense security scrutiny and law enforcement. Traditionally they were created to secure peace through territorial independence of political units. Today borders face new pressures from heightened human mobility, economic interdependence (legal and illicit), and perceived challenges from a host of nonstate threats. Research has only begun to reveal what some of these changes mean for the governance of interstate borders.
    [Show full text]
  • Heger Master.Pdf (999.2Kb)
    Mer enn en diplomat? Grensekommissærens rolle 1947 - 2002 Norunn Heger Masteroppgave i historie, Institutt for arkeologi, konservering og historie UNIVERSITETET I OSLO Høst 2015 I II Mer enn en diplomat? Grensekommissærens rolle 1947 - 2002 Norunn Heger Masteroppgave i historie, Institutt for arkeologi, konservering og historie UNIVERSITETET I OSLO Høst 2015 III © Norunn Heger 2015 Mer enn en diplomat? – Grensekommissærens rolle 1947-2002. Norunn Heger http://www.duo.uio.no/ IV Forord Stor takk til Grensekommissariatet for hjelp og entusiasme. Takk til veileder Knut Einar Eriksen for veiledning, tid og gode råd. Takk til Lene Ekhaugen ved IFS for tips og råd. Takk til gode venner, Geir, Sindre og Siri for tilbakemeldinger og hjelp i innspurten. Blindern 12.11.2015. V VI Innholdsfortegnelse FORKORTELSER ................................................................................................................... IX I: INNLEDNING ........................................................................................................................ 2 Bakgrunn og problemstilling .................................................................................................. 2 Noen begrepsavklaringer ........................................................................................................ 3 Tidligere forskning ................................................................................................................. 3 Primærkilder ..........................................................................................................................
    [Show full text]
  • Kirkenes: a Case for Borderland Norwegians? an Analysis of the Discourses and Practices Towards Russia Following the Storskog and Frode Berg Cases
    Kirkenes: a case for borderland Norwegians? An analysis of the discourses and practices towards Russia following the Storskog and Frode Berg cases Leonor Oliveira de Almeida Toscano Master’s Thesis in Peace and Conflict Studies Department of Political Science UNIVERSITY OF OSLO Autumn 2019 II Kirkenes: a case for borderland Norwegians? An analysis of the discourses and practices towards Russia following the Storskog and Frode Berg cases III © Leonor Oliveira de Almeida Toscano 2019 Kirkenes: A case for borderland Norwegians? Leonor Oliveira de Almeida Toscano http://www.duo.uio.no Print: Reprosentralen, University of Oslo Word Count: 25.361 IV Abstract The Storskog and Frode Berg cases are arguably the most relevant cases in Norwegian- Russian relationships since the advent of Crimea in 2014. Both cases have prompted a wide variety of discourses, both across different regions in Norway and across different political actors. Besides their implications for Norway’s domestic policy, these cases also impacted the bilateral relationship through a series of mismatching interpretations on legal procedures, application of different protocols, the presence of espionage, and other factors. Both these cases have also a directly implication in the border area, either by its de facto occurrence in the border (Storskog) or by the involvement of local people (Frode Berg). Given their regional implications, it is of both academic and political relevance to explore how Norwegians living by the border interpreted Russia through these incidents. Therefore, this thesis conducts an analysis on the discourses and practices on Russian in the border town of Kirkenes around these two political incidents and examines the extent to which these discourses can be grounded in the existence of a community region.
    [Show full text]
  • Elvenes - Storskog
    .NO SK /FU R G O L F E T O I U B R Elvenes - Storskog . I S W M W E W Information sheet for the project «Bird tourism in central and eastern Finnmark», a project part of «The natural heritage as a value creator (M)» t Elvenes in Sør-Varanger Norway is at its narrowest. From the bridge A innermost in Bøkfjorden it is barely 1600 metres as the crow flies to the Russian border. This border area has a varied nature and is an area worth stopping at for bird-watchers who are on their way between Kirkenes and Grense Jakobselv. The best places are Skafferhullet, Elvenes bridge and the birch woods between Storskog and Jarfjordbotn. he lush forest areas on the east side of the river at species. Flocks of up to 380 Goosanders have been TElvenes were discovered by forestry administrator recorded here in August-September. The Red-throated Arthur Klerck about 100 years ago. He secured right Diver uses the area as a fishing site, and here one can of ownership and formed a whole small park consisting also see Black-headed Gull and Little Gull. of several hundred kinds of trees that normally should not be found so far north. Siberian larch and several Access different kinds of spruce still characterize this area which Follow the roads E6/E105 eastwards from Kirkenes/ is called Elvenes Park. Hesseng towards Elvenes. Check the small lakes along Skafferhullet by Boris Gleb was originally a sand the way (Abborvatnet, Ternevatnet and Rundvatnet) for and gravel quarry, where there previously was a border nesting Red-throated Diver and Arctic Tern.
    [Show full text]
  • Kirkenes-Nikel: Catching a Second Wind of Twinning?
    Kirkenes-Nikel: Catching a Second Wind of Twinning? Pertti Joenniemi & Alexander Sergunin This article examines the unfolding of relations between two northern towns, Kirkenes and Nikel, as a rather recent case of city twinning. Their endeavor, launched in 2008, did not emerge in the standard bottom-up type of fashion with the cities in question defying to some extent the divisive impact of statist borders. It came instead into being as part and parcel of broader schemes of cross-border cooperation between Norway and Russia encouraged by central authorities. It might thus be assumed that twinning project is doomed to succeed. The towns might well turn into a bridge altering decades of closure and isolation, although it is also conceivable that being tied to a broader setting largely outside the control of the towns themselves hampers cooperation. The two towns do not necessarily engage in the production of familiarity and closeness in the way they are assumed and encouraged to do but pursue policies of their own premised on unfamiliarity and bordering rather than de- bordering. Our aim is thus to chart the experiences gained during the initial years of the project implementation as well as the difficulties encountered in this process. Exploring the somewhat particular case of Kirkenes-Nikel arguably adds to the insight concerning city-twinning in Northern Europe, but it also invites for a probing of the various aspects of a rather complicated relationship where interests in cooperation and the established of an in-between space premised on rather far-reaching togetherness co-exists and struggles with feelings of animosity and distrust.
    [Show full text]
  • 20150225 KVU for Storskog Grensestasjon UTKAST
    KVU Storskog grensestasjon Denne konseptvalgutredningen er utarbeidet av Holte Consulting i samarbeid med Asplan Viak og Urbanet Analyse. Oppdraget er utført etter kontrakt av 14.4.2015 med Justis- og beredskapsdepartementet. Underveis i arbeidet har vi hatt støtte av en bredt sammensatt styringsgruppe: Virksomhet Navn og stilling Justis- og beredskapsdepartementet (JBD) Magnus Skaar, avd.dir. (leder) Justis- og beredskapsdepartementet Tom Brunsell, avd.dir. Finansdepartementet (FIN) Vegar Andersen, sen.rådg. Landbruks- og matdepartementet (LMD) Tone Holthe Svensen, sen.rådg. Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) Ine Charlott Paulsen, fagdir. Utenriksdepartementet (UD) Bothild Å. Nordsletten, rådg. Utenriksdepartementet Finn Christian Nordli, sen.rådg. Justis- og beredskapsdepartementet Jørgen Gaarud, førstekons. (sekretær) Seniorrådgiver Terje Johnsen i Justis- og beredskapsdepartementet har vært oppdragsansvarlig for prosjektet. Oslo, 30. September 2015 Holte Consulting Jan Høegh Partner, Holte Consulting prosjektleder Jorun Gjære Ingrid Sæther senior siv.ing, Asplan Viak byplanlegger, Asplan Viak Arnstein Øvrum Mads Berg utreder, Urbanet Analyse utreder, Urbanet Analyse Erik Munthe-Kaas Ann Helen Ek seniorrådgiver, Holte Consulting rådgiver, Holte Consulting Paal André Slette seniorkonsulent, Holte Consulting Forsideillustrasjon: poderiomilitar-jesus.blogspot.com KVU Storskog grensestasjon INNHOLD Forord .................................................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Biologisk Mangfold Sør-Varanger Kommune
    829 NINA Oppdragsmelding Biologisk mangfold Sør-Varanger kommune Geir Helge Systad Karl-Birger Strann Vigdis Frivoll Øvre venstre hjørne på konvolutt Øvre venstre hjørne på konvolutt L AGSPILL E NTUSIASME I NTEGRITET K VALITET Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger Øvre venstre hjørne på konvolutt E6/5 Norsk institutt for naturforskning Biologisk mangfold Sør-Varanger kommune Geir Helge Systad Karl-Birger Strann Vigdis Frivoll nina oppdragsmelding 829 Systad, G.H., Strann, K.B. & Frivoll, V. 2004. Biologisk mang- NINA publikasjoner fold Sør-Varanger kommune - NINA Oppdragsmelding 829. 97pp. NINA utgir følgende faste publikasjoner: Tromsø, 10.12.2004 NINA Fagrapport Her publiseres resultater av NINAs eget forskningsarbeid, ISSN 0802-4103 problemoversikter, kartlegging av kunnskapsnivået innen et ISBN 82-426-1467-9 emne, og litteraturstudier. Rapporter utgis også som et al- ternativ eller et supplement til internasjonal publisering, der Rettighetshaver ©: tidsaspekt, materialets art, målgruppe m.m. gjør dette nød- Norsk institutt for naturforskning vendig. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse NINA Oppdragsmelding Dette er det minimum av rapportering som NINA gir til opp- Redaksjon: dragsgiver etter fullført forsknings- eller utrednings-prosjekt. Geir Helge Systad I tillegg til de emner som dekkes av fagrapportene, vil opp- NINA dragsmeldingene også omfatte befaringsrapporter, seminar- og konferanseforedrag, års-rapporter fra overvåkningspro- Ansvarlig kvalitetssikrer: grammer, o.a. Hans Tømmervik, Arktisk økologi NINA NINA Project Report Serien presenterer resultater fra instituttets prosjekter når Opplag: digital utgave (Pdf-fil) resultatene må gjøres tilgjengelig på engelsk. Serien omfat- ter original egenforskning, litteraturstudier, analyser av spe- Kontaktadresse: sielle problemer eller tema, etc. NINA Tungasletta 2 NINA Temahefte N-7485 Trondheim Disse behandler spesielle tema og utarbeides etter behov Telefon: 73 80 14 00 bl.a.
    [Show full text]
  • (LTK) I Sør-Varanger, Finnmark Miljøanalyse
    744 NINA Oppdragsmelding Planlagte kjøretrasséer for terrengmotorsykler (LTK) i Sør-Varanger, Finnmark Miljøanalyse Karl Otto Jacobsen (red.) Hans Tømmervik Marianne Iversen Karl Birger Strann Geir Helge Systad Trond V. Johnsen L AGSPILL E NTUSIASME I NTEGRITET K VALITET Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger Planlagte kjøretraséer for terrengmotorsykler (LTK) i Sør-Varanger, Finnmark Miljøkonsekvensanalyse Karl Otto Jacobsen (red.) Hans Tømmervik Marianne Iversen Karl Birger Strann Geir Helge Systad Trond V. Johnsen nina oppdragsmelding 744 Referanse inn her: NINA publikasjoner Jacobsen, K.-O. (red.), Tømmervik, H., Iversen, M., Strann, K. B., Systad, G. H. og Johnsen, T. V. 2004. Planlagte kjøre- NINA utgir følgende faste publikasjoner: traséer for terrengmotorsykler (LKT) i Sør-Varanger, Finnmark. Miljøkonsekvensanalyse. - NINA Oppdragsmelding NINA Fagrapport 744. 77pp. Her publiseres resultater av NINAs eget forskningsarbeid, problemoversikter, kartlegging av kunnskapsnivået innen et Tromsø, dato 09.02.2004 emne, og litteraturstudier. Rapporter utgis også som et al- ternativ eller et supplement til internasjonal publisering, der ISSN 0802-4103 tidsaspekt, materialets art, målgruppe m.m. gjør dette nød- ISBN 82-426-1321-4 vendig. Rettighetshaver ©: NINA Oppdragsmelding Norsk institutt for naturforskning Dette er det minimum av rapportering som NINA gir til opp- dragsgiver etter fullført forsknings- eller utrednings-prosjekt. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse I tillegg til de emner som dekkes av fagrapportene, vil opp- dragsmeldingene også omfatte befaringsrapporter, seminar- Redaksjon: og konferanseforedrag, års-rapporter fra overvåkningspro- Karl-Otto Jacobsen grammer, o.a. NINA NINA Project Report Ansvarlig kvalitetssikrer: Serien presenterer resultater fra instituttets prosjekter når Sidsel Grønvik resultatene må gjøres tilgjengelig på engelsk. Serien omfat- NINA ter original egenforskning, litteraturstudier, analyser av spe- sielle problemer eller tema, etc.
    [Show full text]
  • Norway's Arctic Policy Creating Value, Managing Resources, Confronting Climate Change and Fostering Knowledge
    norway's arctic policy Creating value, managing resources, confronting climate change and fostering knowledge. Developments in the Arctic concern us all. CHANGING FAST: the arctic In Bodø, new Introduction and traditional industries are developing side by side. PRIME MINISTER ERNA SOLBERG a sustainable future Every time I visit North Norway, I am inspired emergency preparedness and response, and by the dynamism of the people and industries in search and rescue services must all meet high the region. I am confident that we will succeed standards. The Government intends to deal with in further developing North Norway and turning these issues through responsible management. it into one of the most creative and sustainable regions of the country. We need to address key Norway has both interests and responsibilities challenges today to equip the High North to meet in the Arctic. It is therefore essential that we the demands of the future. play an active role in the area both to protect our rights and to fulfil our obligations in the The Arctic as a region is defined by its natural region. The Norwegian Coast Guard has a par- environment, its resources and its inhabitants. ticularly important role to play in this context. There is great potential for value creation in The Government will continue to ensure a high the interplay between traditional industries level of operational capability in the the north. and modern technology. The Government’s aim is to assist the business sector in the region in realising this potential by drawing on a sound // knowledge base and a dynamic education and research community.
    [Show full text]