Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms og Finnmark 2019-2020

Forord

Risiko- og sårbarhetsanalysen for Troms og Finnmark (fylkesROS) beskriver store hendelser som kan ramme samfunnet, og som kommuner eller etater ikke kan håndtere alene. Dersom vi ser oss tilbake, har Troms og Finnmark vært rammet av mange hendelser bare på noen få år. Eksempler på dette er ulike typer skred, langvarige strømbrudd, sperret veg, masseankomst av flyktninger og terrortrussel (nasjonalt). Disse hendelsene har vist at de regionale etatene fortsatt må arbeide for å bedre kommunikasjon og samvirke i situasjoner hvor uønskede hendelser oppstår, selv om vi har erfaringer som viser at man håndterer hendelser godt både lokalt og regionalt. Det er viktig for Fylkesmannen å ha en tett og god dialog med lokale, regionale og nasjonale beredskapsaktører for å kunne tilrettelegge for best mulig beredskap. Det er summen av alle beredskapsaktører sitt beredskapsarbeid som utgjør den regionale beredskapen. Ett av Fylkesmannens oppdrag i så måte er å ha oversikt over risiko og sårbarhet i Troms og Finnmark. Å lage en FylkesROS er ett av verktøyene. FylkesROS for Finnmark og Troms 2019-2021 er en begrenset revisjon basert på FylkesROS for Troms 2016-2019 og FylkesROS for Finnmark 2014-2017. Vi starter i 2020 arbeidet med en grundigere revisjon av FylkesROS for Troms og Finnmark. FylkesROS er et felles dokument til det beste for de som bor og oppholder seg i Troms og Finnmark. Oppfølgingsplanen vil følges opp gjennom det årlige møtet til fylkesberedskapsrådet.

Fylkesmannen vil takke alle som har bidratt inn i analysearbeidet og ønske lykke til med det videre arbeidet for et trygt og godt Troms og Finnmark.

Oktober 2019 Elisabeth Vik Aspaker fylkesmann

1 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms og Finnmark 2019-2020

Innhold

Forord ...... 1

Bakgrunnsinformasjon og forklaringer ...... 5

1 Innledning ...... 5

Hva er risiko-, og sårbarhetsanalyse ...... 5

Sentrale begreper ...... 5

Risiko og usikkerhet ...... 5

Sårbarhet ...... 5

Overførbarhet ...... 6

Kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner ...... 6

Sannsynlighet ...... 6

Konsekvens ...... 7

Prinsipper for samfunnssikkerhet ...... 8

Krav til fylkesROS ...... 8

Fylkesmannens tildelingsbrev og virksomhets- og økonomiinstruks ...... 8

Instruks ...... 8

Arbeidet med fylkesROS ...... 9

Oppdatering og revidering av fylkesROS...... 9

Begrunnelse for utvelgelse av scenario / hendelse for fylkesROS ...... 10

Målsetting for fylkesROS...... 10

Risikobilde ...... 11

Oppbygging av dokumentet ...... 11

2 Særtrekk ved Troms og Finnmark ...... 12

Troms ...... 12

Samferdsel ...... 12

Næringsvirksomhet/industri ...... 13

Kritiske samfunnsfunksjoner og kritisk infrastruktur ...... 13

Kulturelle verdier, natur og miljø ...... 14

Klimaendringer for Troms ...... 14

2 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms og Finnmark 2019-2020

Finnmark ...... 15

Samferdsel ...... 16

Næringsvirksomhet/industri ...... 17

Kritiske samfunnsfunksjoner og kritisk infrastruktur ...... 17

Kulturelle verdier, natur og miljø ...... 18

Klimaendringer for Finnmark ...... 19

Analyse av scenarier ...... 20

3 Naturhendelser ...... 20

Stormen «Fredrik» ...... 23

Flom ...... 25

Langvarig vulkanutbrudd Island ...... 27

Pandemi...... 29

Solstorm ...... 32

Snø- og sørpeskred ...... 36

Jord- og kvikkleireskred ...... 39

Fjellskred ...... 41

Sperret veg ...... 45

Langvarig strømbrudd ...... 47

Langvarig strømrasjonering ...... 50

4 Store ulykker ...... 52

Skipsulykke ved Skjervøy kommune ...... 53

Brann i tankanlegg ...... 56

Atomulykke ...... 58

5 Tilsiktede hendelser ...... 63

Radikalisering og terrorisme ...... 65

Cyberangrep mot EKOM-infrastruktur ...... 68

Tilstrømming av flyktninger i løpet av kort tid ...... 71

Overgrep mot barn ...... 73

Oppfølging ...... 75

6 Veien videre ...... 75

3 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms og Finnmark 2019-2020

7 Vedlegg ...... 76

Forkortelser brukt i dette dokumentet ...... 76

Fylkesberedskapsrådet ...... 77

Utrykningsenheter ...... 77

Deltakere med ansvar for kritisk infrastruktur/kritiske samfunnsfunksjoner ...... 79

4 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms og Finnmark 2019-2020

BAKGRUNNSINFORMASJON OG FORKLARINGER

1 Innledning

Hva er risiko-, og sårbarhetsanalyse

Fylker og kommuner skal ha en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS analyse). I instruks for Fylkesmannens beredskapsarbeid står det at: «Fylkes ROS skal danne en felles plattform for å forebygge uønskede hendelser og styrke samordningen av det regionale arbeidet med samfunnssikkerhet, beredskap og krisehåndtering.»1

I veileder fra DSB angående kommunens arbeid med helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse står det at: «En helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse skaper bedre oversikt, bevissthet og kunnskap om risiko og sårbarhet»2

En vurdering av risiko skal gi et bilde på hva som kan gå galt, sannsynligheten for at noe går galt og hvilke konsekvenser det får. En vurdering av sårbarhet skal avdekke hvor sårbar denne enheten eller systemet er overfor påkjenninger. Den skal også avdekke hvilke tjenester enheten eller systemet kan eller ikke kan utføre ved en hendelse.

Sentrale begreper

Risiko og usikkerhet ROS analyser er ingen eksakt vitenskap. I fylkesROS er alle vurderinger kvalitative. Der det har vært mulig å benytte sannsynlighetsvurderingene fra Nasjonalt risikobilde (NRB), har vi gjort det, men med noen justeringer for å tilpasse analysen til vårt regionale nivå.

Sårbarhet Sårbarhet er et utrykk for de problemer et system får med å fungere når det utsettes for en uønsket hendelse, samt de problemer systemet får med å gjenoppta sin virksomhet etter at hendelsen har inntruffet.2

1 Instruks for fylkesmannens og Sysselmannen på Svalbards arbeid med samfunnssikkerhet, beredskap og krisehåndtering. Inntatt i kgl. res. 19.06.2015. Se lenken https://lovdata.no/dokument/INS/forskrift/2015-06- 19-703?q=Instruks+for+fylkesmannens+og+sysselmannen 2 DSB, veileder helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse i kommunen. Se lenken: http://www.dsbinfo.no/DSBno/2014/Tema/veiledertilhelhetligrisikoogsrbarhetsanalyseikommunen/

5 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms og Finnmark 2019-2020

Overførbarhet Overførbarhet er når man tar utgangspunkt i et scenario og dette kan overføres til andre områder eller lignende hendelser. For eksempel vil scenarioet «Skipsulykke ved Skjervøy kommune i Troms», kan alle kystkommuner i Troms og Finnmark ha nytte av. Det er overførbart. Det vil si at utgangspunktet for denne analysen kan kopieres over til lignende hendelser også andre steder. Overførbarheten vil være synlig i fylkesROS sine analyser, samt i oppfølgingsplanen.

Kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner Samfunnet er i stor grad avhengig av en rekke fysiske og tekniske infrastrukturer for å fungere. Oppstår det alvorlig svikt i infrastrukturene, er ikke samfunnet i stand til å opprettholde de leveransene av varer og tjenester som befolkningen er avhengig av. Kritisk infrastruktur er systemer og anlegg som er helt nødvendig for å opprettholde samfunnets kritiske funksjoner. Dette kan være elektrisk kraft, elektronisk kommunikasjon (EKOM), vann og avløp, transport, olje og gass og satellittbasert infrastruktur.3 Kritiske samfunnsfunksjoner er oppgaver som samfunnet må opprettholde for å ivareta befolkningens sikkerhet og trygghet. Dette er leveranser som dekker befolkningens grunnleggende behov. Mat, drikke, varme og helsetjenester er eksempler.2 Det som er felles for alvorlig svikt i kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner, er at det raskt oppstår massive forstyrrelser i samfunnet.

Sannsynlighet I analysen brukes sannsynlighet som uttrykk for hvor trolig det er at en bestemt hendelse vil skje innenfor et gitt tidsrom. Siden det er «verstefalls scenarier» som analyseres, er anslagene for sannsynlighet basert på mange kilder. For eksempel historiske data og hendelser som har skjedd, lokalkunnskap, fagkunnskaper og andre analyser. Sannsynlighetsvurderingene innenfor tilsiktede hendelser er basert på trusselvurderinger eller utelatt. Sannsynlighetskategorier

Verdi Sannsynlighetsgrad Beskrivelse 1 Svært lav Sjeldnere enn en gang hvert 400. år 2 Lav En gang mellom hvert 100. og 400. år 3 Middels En gang mellom hvert 50. og 100. år

3 DSB, Veileder for FylkesROS, 2016. Se lenke: https://www.dsb.no/globalassets/dokumenter/veiledere- handboker-og-informasjonsmateriell/veiledere/veileder-for-fylkesros.pdf

6 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms og Finnmark 2019-2020

4 Høy En gang mellom hvert 10. år og 50. år 5 Svært høy Oftere enn en gang hvert 10. år

Konsekvens Konsekvensene systematiseres primært i de to samfunnsverdiene «Liv og helse» og «Natur og miljø». Både de direkte og indirekte konsekvensene av den uønskede hendelsen vurderes og utgjør til sammen hele bildet av hendelsen. Direkte konsekvenser skjer som følge av hendelsen, mens de indirekte konsekvensene skjer som følge av svikt i de kritiske samfunnsfunksjonene. Konsekvensene for samfunnsverdien «Samfunnsstabilitet» framgår først og fremst av følgehendelsene i de enkelte scenariene. Konsekvenskategorier

Verdi Konsekvens Liv og helse: Beskrivelse Natur og miljø: Beskrivelse A Svært små Ingen personskade Ufarlig B Små Få og mindre personskader. Mindre skader på naturressurser/ miljø som utbedres etter relativt kort tid (mindre enn 1 år) C Middels Færre en 3 døde. Et fåtall Miljøskader av stort omfang – med alvorlige personskader, evt. middels alvorlighet, eller skade av mange mindre personskader. lite omfang, men med høy alvorlighet – Skaden er tidsbegrenset, og miljøet vil oppnå normal tilstand innen 10 år D Store Alvorlig personskade/dødsfall Store og alvorlige miljøskader. på opptil 10 mennesker Skaden er tidsbegrenset, og miljøet vil oppnå normaltilstand innen 25 år. E Svært store Mer enn 10 døde/alvorlige Langvarig (mer enn 25 år). I verste skadde fall alvorlig og varig skade på miljøet

Det er ikke utarbeidet konsekvenskategorier for samfunnsstabilitet for forhold som psykologiske og sosiale reaksjoner, manglende dekning av grunnleggende behov eller påkjenninger i dagliglivet.

7 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms og Finnmark 2019-2020

Prinsipper for samfunnssikkerhet Samfunnssikkerhets – og beredskapsarbeidet i Norge er bygget opp rundt ansvar -, nærhet – likhet- og samvirkeprinsippene.4

• Ansvarsprinsippet; den som har et ansvar i en normalsituasjon, har også et ansvar ved ekstraordinære hendelser. • Likhetsprinsippet: den organisasjonen man opererer med til daglig skal være mest mulig lik den organisasjonen man har under kriser. • Nærhetsprinsippet: kriser skal håndteres på et lavest mulig nivå. • Samvirkeprinsippet: man har et selvstendig ansvar for å sikre et best mulig samvirke med andre i arbeid med forebygging, beredskap og krisehåndtering.

Krav til fylkesROS

Fylkesmannens tildelingsbrev og virksomhets- og økonomiinstruks Fylkesmannen får sine embetsoppdrag fra mange departement og direktorat. Oppdraget gis samlet i virksomhets- og økonomiinstruks (VØI) og tildelingsbrev. I tillegg legger en samfunnssikkerhet og beredskapsinstruks rammer for Fylkesmannens arbeid innenfor samfunnssikkerhet og beredskap (se neste avsnitt). I VØI 2019 kapittel 5.2 Samfunnssikkerhet og beredskap står det at Fylkesmannen skal; «Ha en oppdatert risiko- og sårbarhetsanalyse for fylket (fylkesROS) med oppfølgingsplan som er utarbeidet i samarbeid med regionale samfunnssikkerhetsaktører, og i tråd med fylkesmannens samfunnssikkerhetsinstruks».

Instruks Gjennom instruks har Justis- og beredskapsdepartementet (JD) vært opptatt av å tydeliggjøre fylkesmannens samordningsansvar i alle ledd.5 Det skal skje ved at Fylkesmannen har god oversikt over risiko og sårbarhet i fylket. Fylkesmannen skal drive målrettet forebyggende arbeid, beredskap, krisehåndtering og normalisering. 5

4 Regjeringen, Justis- og beredskapsdepartementet. Meld.St. 10, 2016-2017 Risiko i et trygt samfunn - Samfunnssikkerhet. Se lenke: https://www.regjeringen.no/contentassets/00765f92310a433b8a7fc0d49187476f/no/pdfs/stm20162017001 0000dddpdfs.pdf

5 Instruks for fylkesmannens og Sysselmannen på Svalbards arbeid med samfunnssikkerhet, beredskap og krisehåndtering. Inntatt i kgl. res. 19.06.2015. Se lenken: https://lovdata.no/dokument/INS/forskrift/2015-06- 19-703?q=Instruks+for+fylkesmannens+og+sysselmannen

8 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms og Finnmark 2019-2020

Instruksen sier at Fylkesmannen skal:

«ha oversikt over risiko og sårbarhet ved å utarbeide en risiko- og sårbarhetsanalyse (fylkesROS) for fylket, i nært samarbeid med regionale aktører. Svikt i kritiske samfunnsfunksjoner og kunnskap fra kommunenes helhetlige risiko- og 1. sårbarhetsanalyser skal inngå i analysen. FylkesROS skal danne en felles plattform for å forebygge uønskede hendelser og styrke samordningen av det regionale arbeidet med samfunnssikkerhet, beredskap og krisehåndtering»

«med utgangspunkt i fylkesROS, utarbeide en oppfølgingsplan med ansvarsavklaringer. Oppfølgingsplanen skal være fireårig og oppdateres årlig. 2. Fylkesmannen skal revidere fylkesROS ved endringer i risiko- og sårbarhetsbildet og minimum hvert fjerde år»

«med bakgrunn i fylkesROS, samarbeide med regionale aktører om oppfølging av 3. samfunnssikkerhetshensyn i samfunnsplanleggingen»

«ha oversikt over og samordne sentrale myndigheters krav til og føringer for 4. kommunenes samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid»

«holde sentrale myndigheter og regionale aktører orientert om status for 5. samfunnssikkerhetsarbeidet i fylket, og ta opp spørsmål som har betydning utover fylkesgrensen»

«samordne det sivile arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap og kontakten 6. innen totalforsvaret i fylket»

«samordne den sivile planleggingen med Forsvarets muligheter for å gi støtte til det 7. sivile samfunn og med Forsvarets behov for å få sivil støtte»

Arbeidet med fylkesROS FylkesROS for Finnmark og Troms 2019-2020 er en begrenset revisjon basert på FylkesROS for Troms 2016-2019 og FylkesROS for Finnmark 2014-2017. Fylkesmannen har utarbeidet analysen administrativt. Vi brukte rammeverket fra Troms-ROSen og oppdatert for å dekke Troms og Finnmark.

Oppdatering og revidering av fylkesROS Fylkesmannsembetet for Troms og Finnmark trådte i kraft 1.1.2019. Vi starter i 2020 arbeidet med en grundigere revisjon av fylkesROS for Troms og Finnmark. Deretter blir fylkesROS revidert hvert fjerde år. Hovedrevisjon av oppfølgingsplanen skjer i takt med revisjon av

9 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms og Finnmark 2019-2020

fylkesROS. Oppfølgingsplanen vil for øvrig bli oppdatert årlig i forbindelse med Fylkesberedskapsrådsmøtet.

Begrunnelse for utvelgelse av scenario / hendelse for fylkesROS Analysen er en blanding av scenarioanalyser og hendelsesanalyser. For enkelthets skyld bruker vi betegnelsen «scenarioer» om begge typer analyser. I veileder for fylkesROS6 er det seks kriterier for valg av scenario:

• De har potensial for å gi store konsekvenser for befolkningen • De berører flere sektorer/ansvarsområder og krever samordning • De utfordrer den normale beredskapen i kommunene eller fylket • Det er usikkerhet knyttet til årsaker, forløp og konsekvenser av hendelsen • Det er bekymring i befolkningen for en slik hendelse • Hendelsen truer den ordinære produksjonen av offentlige tjenester som befolkningen er avhengig av.

De opprinnelige fylkesanalysene for Troms og Finnmark ble utarbeidet med bidrag fra mange beredskapsaktører. Den nye fylkesROSen er dermed et oppdatert produkt av disse bidragene. DSBs Nasjonale risikobilde 2014 var i sin tid bakgrunn for valg av mange scenarier. I tillegg har Fylkesmannen sin kunnskap om kjente utfordringer i Troms og Finnmark, samt sårbarheten til samfunnet og samfunnsfunksjoner påvirket valgene i analysen.

Målsetting for fylkesROS Et viktig mål for fylkesROS er å være et redskap for Fylkesmannen og andre beredskapsaktører i det daglige samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet. Fylkesmannen ønsker å gi en oversikt over kritiske infrastrukturer og kritiske samfunnsfunksjoner i Troms og Finnmark, samt skape en forståelse for sårbarheten i disse og forbindelsene mellom dem. FylkesROS med oppfølgingsplan vil peke på etater og instanser som har ansvar for planlegging for og iverksetting av tiltak som skal redusere sannsynlighet og begrense konsekvensene av uønskede hendelser. Fylkesmannen vil gjennom fylkesROS synliggjøre risiko og sårbarhet i Troms og Finnmark for å øke fokuset på samfunnssikkerhet og beredskap blant kommunalt ansatte, internt i embetet, i andre regionale etater og overfor sentrale myndigheter. Gjennom sistnevnte punkt ønsker

6 DSB, Veileder for FylkesROS, 2016. Se lenke: https://www.dsb.no/globalassets/dokumenter/veiledere- handboker-og-informasjonsmateriell/veiledere/veileder-for-fylkesros.pdf

10 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms og Finnmark 2019-2020

man også å bidra til en omforent forståelse av relevante risiko- og sårbarhetsfaktorer i Troms og Finnmark og å styrke beredskapsstrukturene i dette området.

Risikobilde Risikobildet viser et overordnet bilde av risiko og sårbarhet for Troms og Finnmark. Den er et sammendrag og helhetsbilde over alle analyserte scenarier i fylkesROS for Troms og Finnmark. Men den sier ingenting om bakgrunnen for at akkurat denne hendelsen har havnet i den eller den ruten i risikomatrisen. For å få svar på det, må man gå inn i selve analysene av scenariene. Vi har presentert 17 scenarier innenfor de tre temakategoriene naturhendelser, store ulykker og tilsiktede hendelser. I tillegg har vi under tilsiktede hendelser presentert utfordringer innenfor barn og unge gjennom «Overgrep mot barn».

KONSEKVENSER Svært små Små (B) Middels (C) Store (D) Svært store (E) (A) Stormen «Fredrik» Svært Sperret veg høy Langvarig strømbrudd (5) S Snø- og sørpeskred A Cyberangrep mot Pandemi Høy EKOM – infrastruktur NN (4) Jord- og S kvikkleireskred Solstorm Atomulykke Y Middels Flom N (3)

L Langvarig Terrorisme I Lav strømrasjonering (2) Fjellskred G Tilstrømming flyktninger H Skipsulykke Brann i tankanlegg E Svært lav (1) Vulkanutbrudd på T Island

Oppbygging av dokumentet

Første del av fylkesROS omhandler arbeidsprosessen med fylkesROS, det samlede risikobildet samt bakgrunnsinformasjon om Troms og Finnmark. Analysene, som er neste del i fylkesROS, er delt inn i tre hendelsestyper kategorisert som naturhendelser, store ulykker og tilsiktede hendelser. Dette har vi gjort for å følge den

11 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms og Finnmark 2019-2020

inndelingen som er gjort i Nasjonalt risikobilde7 fra 2014 og som fremheves i DSB sin veileder for fylkesROS. Veien videre er beskrevet i siste del av fylkesROS. Vi gjennomgår 21 scenarier. I tillegg har vi under tilsiktede hendelser presentert Overgrep mot barn».

2 Særtrekk ved Troms og Finnmark

Troms

Troms er topografisk og geografisk sammensatt av en kyst med mange øyer, sund og fjorder. Innland grenser til Sverige og Finland. Troms har en befolkning på 166.500 mennesker, vel 3,1% av folketallet i Norge (SSB, 2018). De to største byene, Tromsø og Harstad, ligger på hver sin øy og utgjør nær 2/3 av befolkningen. Tre av de seks største øyene i Norge ligger i Troms. Det er 24 kommuner i Troms (21 fra 1.1.2020). Troms grenser til Nordland i sør. Her har kommunene et naturlig fellesskap uavhengig av fylkesgrensen. I nordøst grenser Troms til Finnmark med høyfjell og mange fjorder. Troms har et tett samarbeid med Svalbard. Noe som faller naturlig på grunn av gode flyforbindelser. I Troms brukes store deler av reinbeiteområdene for rein også fra Finnmark. I tillegg benytter også svenske reindriftsutøvere fra fire svenske samebyer områder i Troms til reinbeite i deler av året, hovedsakelig til sommerbeite. Befolkningstettheten er størst i Tromsø by, dette utgjør halvparten av befolkningen. Europaveg 10 har gitt Sør-Troms og Harstad-regionen en viktig ferdselsåre slik at de kommer seg lettere mellom Vesterålen og Lofoten. Topografisk har Troms et alpinsk landskap med mange fjell over 1000 meter, som også gir utfordringer for bosetting og infrastruktur. Kåfjord kommune har de fleste med potensielt flest naturhendelser. Steinsprang, steinras, leirras og snøskred forekommer hyppig i Troms. NVE har påtatt seg ansvaret med overvåkning av Nordnes og Gamanjunni. Fjellpartiene overvåkes kontinuerlig.

Samferdsel Troms har en ytre kyst der befolkningen er vant med påvirkninger som ekstremvær og stormflo. Tromsø sentrum og andre områder har bebyggelse og næringsbygg som står utsatt til om havnivået stiger slik prognosen tilsier fra år 2050 til 2100.

7 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap er ansvarlig for «Nasjonalt risikobilde», NRB 2014 vedlagt i lenke: http://www.dsbinfo.no/DSBno/2014/Tema/NRB2014/

12 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms og Finnmark 2019-2020

Troms har tre elver som kan gi flom av en viss størrelse. Små sideelver og mindre vassdrag har likevel vist seg som de største utfordringene de siste årene. Troms bindes sammen av E6 som går fra sør til nord/øst, med tilførselsveier som E10 i Sør- Troms, Vesterålen og Lofoten, samt FV86/861-855 fra Senja Lenvik, E-8 fra Tromsø og FV866 fra Skjervøy. Når E6 over Kvænangsfjellet, samt gjennom Kåfjord, stenges, gir det flere utfordringer lokalt men også regionalt for Finnmark. E-6 gjennom Kåfjord er gitt prioritet, og en ny tunell avhjelper stans og omkjøring via Nord-Finland. Internasjonal og nasjonal skipstrafikk passerer utenfor kysten av Troms. Det kommer spesielt mange skip fra Hammerfest (LNG-transport), Kirkenes og Russland. Årlig er det ca. 100 cruiseanløp i Tromsø. Transport av varer og gods langs kysten har gått noe ned de siste årene. Som en konsekvens av dette har varetransporten på veiene økt. Det finnes tre flyplasser i Troms. Det er Tromsø/Langnes, Bardufoss lufthavn og Sørkjosen lufthavn. Tromsø har den største trafikken. Evenes flyplass ligger i Nordland med litt av flystripa i innenfor fylkesgrensa vår. På Bardufoss har forsvaret noe helikopterkapasitet. Forsterket ambulansehelikoptertjeneste finnes på Evenes og i Tromsø. Troms har ikke jernbane.

Næringsvirksomhet/industri Troms har flere bedrifter som er underlagt storulykkeforskriften. Det er viktig for stedfastsetting i areal- og samfunnsplanlegging at bedrifter melder seg inn i FAST- registeret til DSB. Registeret er frivillig og viser hvor gass og kjemikalier produseres, oppbevares og selges. Felles for disse bedriftene er at de benytter de samme samferdselsårene som alle andre. Konsentrasjon av bedriftene er knyttet til byene og strategiske knutepunkt på vegnettet. En sammenblanding av næringsliv og bebyggelse har vi noe av i Troms. Gode planverk må til for å hindre uhell, miljøskader og skape trygge lokalsamfunn.

Kritiske samfunnsfunksjoner og kritisk infrastruktur Kritiske samfunnsfunksjoner for å ivareta mat, vann og varme har noen utfordringer i Troms. Vannforsyning i Troms består i all hovedsak av overflatevann. Maten fraktes på de vegene vi allerede har nevnt.

Bortfall av strøm over lang tid skaper også bekymring. Det har vi sett noen eksempler på de siste årene. Forsyningen av kraft nordover blir forbedret ved etablering av 420 kV linje fra Ofoten til Alta. Kraftnettet er i hovedsak bygd opp som vegnettet. Det går hovedlinjer fra Gratangen i Sør- Troms til Nordreisa i Nord-Troms. Tilførselslinjene er åpne linjenett ut til kysten, noe som gjør

13 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms og Finnmark 2019-2020

enkeltlinjer sårbare ved hendelser. Det er spesielt fiskeindustrien og samfunn ved kysten som rammes av lengre strømbrudd. Bygging av linjer for å skape redundans i forsyningslinjene er startet, men mangler fortsatt flere steder. Et svakt forsyningsnett (N-0, forsyning fra kun ei linje) og hendelser med feil på nettet i Ofoten- regionen har påvirket Troms og Nord-Norge ved flere anledninger de siste årene. Overføringsnettet er under oppgradering av lokale selskaper og Statnett. Avhengigheten mellom EKOM og kraft er uendret. Troms har netto underskudd med produksjon av kraft og prognosene til KDS er økende underskudd i årene som kommer.

Kulturelle verdier, natur og miljø Historisk har fiske og fangst i nordområdene hatt en viktig rolle for Troms. Plasseringen av Polarinstituttet sammen med andre forskningsmiljøer i Troms (Framsenteret), er viktig for vitenskapelige undersøkelser og vurdering av klimatiske endringer. Disse endringene kan påvirke samfunnssikkerheten i alle sektorer og fagområder. Reindriftsnæringa som kulturbærer og kommersiell aktør er viktig, samtidig legger den beslag på store areal til beite, kalvingsland og flyttleier. Aktører som skal utvikle og forsyne Troms samfunnet med kraft er interessert i de samme områdene. En forbedring av kommunikasjon mellom ulike miljøer og forbedret planlegging vil skape større forståelse og vil kunne bidra positivt innen samfunnssikkerhet og forebyggende arbeid.

Klimaendringer for Troms Klimaendringene vil særlig føre til behov for tilpasning til ekstremnedbør og økte problemer med overvann, havnivåstigning og stormflo, endringer i flomforhold og skred.8 Dette er temaer man må ta hensyn til i overordnet planlegging, både regionalt og lokalt. Klimaet i Troms kjennetegnes av en relativt mild og fuktig kyst med betydelige nedbørmengder, og et relativt tørt innlandsklima. Klimaprofil Troms forventer at dette mønsteret ikke endres vesentlig, men muligens vil skillet mellom kyst og innland forsterkes. De beregner at årstemperaturen i Troms øker med 2-5 °C, og nedbøren øker med ca. 20 % i løpet av århundret (fram til 2100), sammenliknet med perioden 1971-2000. Det vil bli dager med mye nedbør oftere og mengden nedbør vil være større enn i dag.8

8 Norsk Klimaservicesenter, Klimaprofil Troms mars 2016: https://klimaservicesenter.no/faces/desktop/article.xhtml?uri=klimaservicesenteret/klimaprofiler/klimaprofil- troms Klimaprofilen beskriver forventede klimaendringer dersom de globale klimagassutslippene forsetter å øke som i de siste tiårene.

14 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms og Finnmark 2019-2020

Økt Mulig økt Uendret eller mindre Usikkert sannsynlighet sannsynlighet sannsynlighet Forklaring sannsynlighet Ekstremnedbør Det er forventet at episoder med kraftig nedbør øker vesentlig både i intensitet og hyppighet. Dette vil også føre til mer overvann. Sterk vind Stor usikkerhet, men mulig økt hyppighet av sterk vind. Regnflom Det forventes flere og større regnflommer. Snøsmelteflom Snøsmelteflommene vil komme stadig tidligere på året og bli mindre mot slutten av århundret. Tørke Til tross for mer nedbør, kan høyere temperaturer og økt fordampning gi noe økt fare for tørke. Isgang Kortere isleggingssesong, hyppigere vinterisganger samt isganger lenger opp i vassdragene enn i dag. Kvikkleireskred Økt erosjon som følge av økt flom i elver og bekker kan utløse flere kvikkleireskred. Steinsprang og Hyppigere episoder med kraftig nedbør vil kunne øke hyppigheten av steinskred disse skredtypene. Fjellskred Det er ikke forventet at klimaendringene vil gi vesentlig økt fare for fjellskred. Snøskred Med et varmere og våtere klima vil det oftere falle regn på snødekket underlag. Dette kan på kort sikt gi økt skredfare, men virke stabiliserende i det lange løp. Jord-, flom- og Økt fare som følge av økte nedbørmengder sørpeskred Stormflo Som følge av havnivåstigning forventes nivået for stormflo å stige.

Finnmark

Finnmark har en befolkning på i overkant av 76.000 mennesker, vel 1,4% av folketallet i Norge (SSB, 2018). Kommunene Alta, Hammerfest og Sør-Varanger har ca. 54% av befolkningen i Finnmark. Finnmark er i utstrekning like stort som Danmark. Med sine 19 kommuner (18 fra 1.1.2020), dekker Finnmark 15 % av Norges totale landareal. Målt i areal ligger 7 av landets 10 største kommunene i Finnmark. Finnmark grenser mot Russland i øst, i sør mot Finland og i vest mot Troms. Finnmark er preget av et barskt klima, liten befolkning og begrenset tilgang på sivile materielle ressurser ved en uønsket hendelse. Området har grisgrendt punktbosetning og få store sentra. Det er store avstander mellom deler av bygdesamfunnene og mellom større tettsteder. Store avstander er tidvis en beredskapsmessig utfordring. Når været er dårlig og veiene og flyplassene stenger, stopper trafikken både av personell og forsyninger. Samtidig er spredt bosetning og store avstander noe som gjør Finnmark mindre sårbart enn andre fylker, for eksempel med tanke på faren for spredning av smittsomme sykdommer blant mennesker og dyr.

15 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms og Finnmark 2019-2020

Samferdsel Finnmark er langstrakt med betydelige avstander internt. Den geografiske beliggenhet innebærer at det også er store avstander til andre deler av landet. Veinettet er den viktigste forsyningsåren til og fra Finnmark. Hovedårene for ferdsel øst-vest er E6 gjennom Tanadalen, (alternativt via RV 93/92 fra Alta til Karasjok) og FV 98 fra Lakselv, over Ifjordfjellet, til Tana Bru. Disse veiene fungerer som alternativ til hverandre. Dersom de er stengt samtidig, er omkjøring via Finland over grenseovergangene Kautokeino, Karigasniemi, Utsjok, Nuorgam og Neiden alternativer. Det er også en mulighet å komme seg til Finnmark fra Russland på E105 over Storskog. 11 av 19 kommunesentre i Finnmark er uten omkjøringsmuligheter via landeveien. Én kommune er uten fastlandsforbindelse.

Finnmark har rasutsatte strekninger på store deler av veinettet og flere værutsatte fjelloverganger. På vinterstid kan uvær stenge veiene midlertidig. Det er forskjeller på regulariteten til de enkelte veistrekningene. I tillegg til stengte veier, er kolonnekjøring vanlig. Nattestenging av veier kan også forekomme. Etter utbedring av FV 98 over Ifjordfjellet er regulariteten for veiaksen øst-vest i Finnmark blitt bedre. Både nasjonal og internasjonal skipstrafikk passerer utenfor kysten av Finnmark. Hurtigruten er sentral for transport av personer og gods til befolkningen langs kysten, i tillegg til å være et kjent reiselivsprodukt. Transporten av petroleumsprodukter fra NV-Russland gjennom våre områder har nådd et stort omfang, og det øker. I 2012 var det 298 transporter, mens antallet i 2017 var økt til 406. Tall for første halvår 2018 viser fortsatt stor økning. Skipene har i gjennomsnitt økt transportkapasiteten – de er med andre ord blitt større. Transport av LNG fra Hammerfest har også et stort omfang: i 2017 var det 82 skipslaster.9 Som følge av store avstander er Finnmark avhengig av flytransport. Det gjelder særlig for reiser mellom Sør-Norge og Finnmark, men også internt i Finnmark. Finnmark har tre regionale lufthavner. De ligger i Kirkenes (Høybuktmoen) Alta og Lakselv (Banak). I tillegg er det lokale lufthavner i Vardø, Vadsø, Båtsfjord, Berlevåg, Mehamn, Honningsvåg, Hammerfest, og Hasvik. Luftfarten knytter i stor grad sammen helsenettverket i Finnmark. Fly benyttes både til ordinær og akutt ambulansetransport. I tillegg kommer en betydelig andel personer som benytter rutegående fly for å komme til sykehus og andre helseinstitusjoner. Det er ambulansefly i Kirkenes og Alta. Videre er det redningshelikopter på Banak som disponeres av Hovedredningssentralen i Nord-Norge. Redningshelikoptrene benyttes også til ambulansetransport, men skal prioritere SAR (søk og redning).

9 Vardø sjøtrafikksentral, Kystverket.

16 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms og Finnmark 2019-2020

Forsvarets helikopterkapasitet på Bardufoss brukes også i Finnmark. Finnmark har ikke jernbane.

Næringsvirksomhet/industri Næringslivet er i stor grad innrettet mot å utnytte rike naturressurser som fisk, bergverk og olje/gass.10 Finnmark har flere bedrifter som er underlagt storulykkeforskriften, en forskrift rettet mot virksomheter der farlige kjemikalier forekommer. Tilsvarende som i Troms, benytter bedriftene de samme samferdselsårene som alle andre. Reiseliv er en næring i vekst, både sommer og vinter. Hurtigruta er allerede nevnt. Videre anløp 142 cruiseskip Finnmark de første 9 månedene i 2018. Nordkapp havn har de fleste anløpene. Selv om antall anløp holder seg relativt stabilt, har størrelsen på cruiseskip økt med tanke på passasjerkapasitet.11 Reindriftsnæringa har store areal for beite- og flytteområder. Aktører som skal utvikle og forsyne samfunnet med kraft er også interessert i flere av disse områdene.

Kritiske samfunnsfunksjoner og kritisk infrastruktur Forsyningssikkerheten i Finnmark er de siste årene styrket ved driftssettingen av 420 kV forbindelsen fra Ofoten til Balsfjord (del av sentralnettet) i 2017. Forbindelsen videre nordover til Skillemoen i Alta skal etter planen settes i drift i 2021, og forbindelsen til Skaidi året etter. Det vil imidlertid fortsatt være begrensninger i nettet internt i Finnmark, og da særlig i Øst- Finnmark. Statnett tar sikte på å søke konsesjon for en 420 kV forbindelse videre østover til Varangerbotn trinnvis: strekningen Skaidi – Adamselv i 2020 og strekningen Adamselv - Varangerbotn i 2021. Finnmark har et overskudd av kraft om sommeren og et underskudd om vinteren. På den kalde årstiden kan driftsforstyrrelser og hendelser i sentralnettet få store konsekvenser for forsyningen. Kraftimport fra Finland og Russland kan ikke fullt ut erstatte svikt i sentralnettet fordi kapasiteten i linjenettet er begrenset.

Kraftnettet ut til kysten er åpne linjenett, noe som gjør enkeltlinjer sårbare ved hendelser. Det er ikke redundans i nettet (N-1) alle steder. Det er spesielt samfunn ved kysten som rammes av lengre strømbrudd.12 Telenettet i Finnmark har ifølge Telenor en driftsstatus som er på høyde med resten av landet. I Finnmark er stort sett alle større tettsteder/byer dekket med fiberring-struktur, noe som sikrer opprettholdelse eller reduserer bortfallstid ved brudd i telenettet. Det har imidlertid de siste

10 Store norske leksikon: «Finnmarks næringsliv» 11 TØI rapport 1651/2018: Cruisetrafikk i norske havner. Oversikt, historie og prognoser 2018-2060 12 Regional kraftsystemutredning Finnmark 2018

17 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms og Finnmark 2019-2020

årene være enkelte langvarige utfall av EKOM i kystsamfunn som følge av brudd på sjøkabler. Nettløsningene ut mot siste nivå i telenettet; mot endesentraler eller basestasjoner, er i hovedsak uten redundans. Luftkabler vil være mer utsatt enn jordkabler. De fleste basestasjoner i mobilnettet har batteri-backup på kun 2-4 timer. Et nasjonalt prosjekt pågår; «Forsterket EKOM». Til nå13 har flere kommuner fått, eller skal få, hver sin forsterker basestasjon som kan levere mobiltjenester i tre døgn selv om strømmen faller ut: Loppa, Hasvik og Hammerfest, Berlevåg, Lebesby og Gamvik. Dette styrker den kommunale og regionale beredskapen fordi mobilkommunikasjon er viktig i kriser, og spesielt viktig i et så langstrakt fylke som Finnmark. På sikt skal alle kommuner få én forsterket mobilbase hver. Risikovurderinger avgjør rekkefølgen i køen. Veinettet i Finnmark er også en del av kritisk infrastruktur. Veinettet byr på begrensede omkjøringsmuligheter ved brudd. Alternative transportmuligheter er fly eller båt, noe som ikke alltid er hensiktsmessig. Vannforsyning i Finnmark består i all hovedsak av overflatevann.

Kulturelle verdier, natur og miljø Finnmark er et flerkulturelt fylke. Befolkning er sammensatt av norske, samiske, finske/kvenske og russiske innbyggere, og også en stor andel innbyggere fra andre deler av verden14. Historisk har reindrifts- og fiskerinæringene vært viktige næringer og kulturbærere. Også i dag er natur og miljø et grunnlag for produksjon av varer og tjenester. Natur og miljø er også viktig for velferden til menneskene i Finnmark, men kan også forårsake uønskede hendelser som kan føre til små og store skader. I verste fall kan liv gå tapt. Finnmark har store uberørte naturområder med ren luft og lite støy. Noen av landets største vassdrag ligger i Finnmark. Det er store naturverdier langs vassdragene, og mange av dem er i mindre grad enn i resten av landet preget av bosetting og inngrep. Det er iverksatt omfattende sikringstiltak mot flomskader og erosjon langs disse vassdragene. Klima og geografi gjør Finnmark spesielt sårbart for ulike typer miljøforurensning. Forurensning utgjør ikke bare en trussel for det biologiske mangfoldet, men kan få alvorlige konsekvenser for næringslivet. Spesielt fiskeri- og landbrukssektoren er utsatt, noe kostnadene etter Tsjernobylulykken i 1986 har vist. Det er fremdeles radioaktivitet igjen i norsk natur fra denne hendelsen.

13 Årsrapport NKOM 2017 14 SSB-statistikk: Folkemengde, etter statsborgerskap. I 2018 hadde 88,1 % av befolkningen i Finnmark norsk statsborgerskap. Tilsvarende tall for Troms er 90,7 %.

18 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms og Finnmark 2019-2020

Lokal luftforurensning i form av støv og kjemiske komponenter anses for å være et mindre problem i Finnmark, dersom vi ser bort fra forurensningen fra Nikel i Russland, rett sørøst for Kirkenes. Miljøtilstanden i området overvåkes. Barentshavet er et av sokkelhavene som omgir Polhavet, og er det desidert varmeste av randhavene. Økosystemet i Barentshavet er et at de rikeste, reneste og mest produktive havområdene i verden. Barentshavet er fortsatt relativt lite påvirket av menneskelig aktivitet, men aktiviteten innenfor olje- og gassvirksomhet har økt de senere år, og forventes å øke ytterligere.

Klimaendringer for Finnmark Klimaendringene vil særlig føre til behov for tilpasning til ekstremnedbør og økte problemer med overvann, havnivåstigning og stormflo, endringer i flomforhold og skred.15 Dette er temaer man må ta hensyn til i overordnet planlegging, både regionalt og lokalt. Finnmark har stort areal, vidder, varierende kyst og lange fjorder. Dette fører til store klimaforskjeller mellom de ulike områdene. Kystområdene har kjølige somre, men forholdsvis milde vintre. Indre strøk har varme somre og kalde vintre. Ved kysten blåser det ofte vind av kuling styrke eller sterkere. Innlandet har lite vind. Om vinteren kan polare lavtrykk føre til rask vindøkning og kraftig nedbør i ytre strøk. Golfstrømmen fører til at sjøtemperaturen er høy i forhold til breddegraden. Kysten og det meste av fjordene er isfrie.15 og 16 Klimaprofil Finnmark beregner at årstemperaturen i Finnmark som helhet øker med 5-6 °C, og nedbøren øker med ca. 20 % i løpet av århundret (fram til 2100), sammenliknet med perioden 1971-2000. Det vil oftere bli dager med mye nedbør og mengden nedbør vil være større enn i dag.15

Økt Mulig økt Uendret eller mindre Usikkert sannsynlighet sannsynlighet sannsynlighet Forklaring sannsynlighet Ekstremnedbør Det er forventet at episoder med kraftig nedbør øker vesentlig både i intensitet og hyppighet. Dette vil også føre til mer overvann. Sterk vind Trolig liten endring. Regnflom Det forventes flere og større regnflommer, og i små, bratte vassdrag som reagerer raskt på nedbør må man forvente en økning av flomvannføringen.

Snøsmelteflom Snøsmelteflommene vil komme stadig tidligere på året og bli mindre mot slutten av århundret.

15 Norsk Klimaservicesenter, Klimaprofil Finnmark oktober 2016: https://cms.met.no/site/2/klimaservicesenteret/klimaprofiler/klimaprofil- finnmark/_attachment/12030?_ts=15d9d0f0e06 Klimaprofilen beskriver forventede klimaendringer dersom de globale klimagassutslippene forsetter å øke som i de siste tiårene. 16 Store norske leksikon: Finnmark - klima

19 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms og Finnmark 2019-2020

Tørke Til tross for mer nedbør, kan høyere temperaturer og økt fordampning gi noe økt fare for tørke om sommeren Isgang Kortere isleggingssesong, noe mindre is i vårisgangene, vinterisganger i kystvassdrag Kvikkleireskred Økt erosjon som følge av kraftig nedbør og økt flom i elver og bekker kan utløse flere kvikkleireskred. Steinsprang og Hyppigere episoder med kraftig nedbør vil kunne øke hyppigheten av steinskred disse skredtypene, men hovedsakelig for mindre steinspranghendelser. Fjellskred Det er ikke forventet at klimaendringene vil gi vesentlig økt fare for fjellskred. Snøskred Med et varmere og våtere klima vil det oftere falle regn på snødekket underlag. Dette kan redusere faren for tørrsnøskred og øke faren for våtsnøskred i skredutsatte områder. Jord-, flom- og Økt fare som følge av økte nedbørmengder. sørpeskred Stormflo Som følge av havnivåstigning forventes nivået for stormflo å stige.

ANALYSE AV SCENARIER

3 Naturhendelser Naturhendelser utløses av naturkrefter, naturlige fenomener og menneskelig aktivitet, som f.eks. kvikkleireskred og snøskred. Sykdom hos planter, dyr og mennesker regnes også som naturhendelser. Under naturhendelser er dette analysert; «Stormen Fredrik», «Flom», «Stein- og fjellskred», «Snø- og sørpeskred», «Jord- og kvikkleireskred», «Pandemi», «Solstorm» og «Langvarig vulkanutbrudd Island». Vi har også valgt å legge enkelte følgehendelser inn i denne temabolken, disse er; «Sperret veg», «Langvarig strømbrudd» og «Langvarig strømrasjonering». Disse analysene er plassert ved undertittel «Svikt i kritisk infrastruktur».

Storm og ekstremvær

Meteorologisk institutt definerer ekstremvær til å være «når været kan bli en fare for liv og verdier».17 Da utarbeides ekstremvarsler. Målet ved et ekstremvarsel er å gi befolkningen og beredskapsaktører mulighet til å igangsette tiltak som reduserer konsekvensene av været. Værtyper som kan forårsake et slikt varsel er sterk vind, store nedbørmengder, stormflo og bølger eller kombinasjon av dem, som hver for seg ikke vil oppfylle varslingskriteriene.

17 Meteorologisk institutt ved yr.no: http://www.yr.no/artikkel/hva-er-et-_ekstremvaer-1.4662974

20 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms og Finnmark 2019-2020

Meteorologisk institutt varsler fare ved bruk av farger. Rødt brukes om ekstreme situasjoner. Ekstremværet får også navn. Hensikten med bruk av farge og navnsetting er å lette kommunikasjonen mellom myndigheter, allmennheten, media og meteorologer. Ekstremvær er et naturlig fenomen – et avvik fra den normale værsituasjonen/klima. Sol, vind, vann og atmosfærens sammensetning påvirker klimaet. FNs klimapanel slår imidlertid fast at menneskeskapte klimaendringer bidrar til mer ekstremvær.

Flom

Faren ved flom er knyttet til hvor stort areal som oversvømmes, vanndybde, hvor fort vannet flyter i de oversvømte områdene, erosjon og massetransport (for eksempel is eller grus) i vassdraget.18 Flom oppstår ofte i sammenheng med ekstrem nedbør. Flom er naturlig og oppstår stort sett hver vår på grunn av smeltevann fra is og snø, men større flommer oppstår noe sjeldnere. Flom deles inn i hvor ofte den oppstår: 5-, 10-, 50- og 100-årsflom og så videre. I framtiden kan vi komme til å kalle dagens 100-årsflom for 50-årsflom, fordi størrelsen på flommene øker og flommer oppstår oftere. En viktig konsekvens av klimaendringene er at forholdene i mange vassdrag endres. Endringene i vannføringa henger sammen med endringene i snømagasin. Flere perioder med mildt vær om vinteren og en generell økning i nedbør gir større vannføring i vassdragene om vinteren. Om våren vil den bli redusert i lavlandet som følge av redusert snødekke, mens den øker i høyereliggende områder som følge av tidligere snøsmelting. Vannføringa blir redusert om sommeren på grunn av større fordamping og fordi snøsmeltingen er ferdig, mens den om høsten øker fordi nedbøren øker. En oppsummering er dermed at snøsmelteflommene forventes å avta, mens det forventes flere regnflommer som følge av økt nedbør og økt temperatur.

Vulkanutbrudd

Vulkanutbrudd med aske og luftforurensing kan øke sårbarheten i ulike samfunnsfunksjoner. For eksempel vil dette forstyrre transport av viktig utstyr. Konsekvensen øker med lengden og omfanget av stans i flytrafikken. Myndighetene bør være forberedt på nye utbrudd som kan utfordre samfunnet på ulike måter.19

18 Flaum og skred i arealplanar. Retningslinjer revidert i 2014. NVE

19 DSB, NRB 2014. Se lenke: http://www.dsbinfo.no/DSBno/2014/Tema/NRB2014/

21 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms og Finnmark 2019-2020

Pandemi

Pandemier er definert som epidemier av nye infeksjonssykdommer som rammer mer enn 2 verdensdeler. Det er WHO som erklærer pandemier. Pandemier med ulik alvorlighetsgrad registreres på verdensbasis med 10-30 års mellomrom. Stadig økende reisevirksomhet mellom land og kontinenter gjør det vanskelig å begrense smittespredning. Bedre helse generelt i befolkningen og et bedre helsevesen fører til at sykdommer får mindre alvorlige konsekvenser.20 Under 2009 epidemien (svineinfluensa, H1N1) i Norge ble 900 000 antatt syke, 13 000 bekreftet virologisk. Totalt 1325 sykehusinnleggelser hvorav 181 på intensivavdeling i løpet av en 4 måneder periode. 70 % av pasientene var yngre enn 30 år, det var ca. 30 dødsfall hvorav 23 i definerte risikogrupper. 14 % av alle legekonsultasjoner var influensarelatert. Andre eksempler på influensapandemier er Spanskesyken (1918-20), Asiasyken (1957-58) og Hong- Kong-syken (1968-70).

Solstorm

En svært kraftig solstorm er en uønsket hendelse innenfor «romvær». Solstorm er voldsomme eksplosjoner i solas atmosfære som danner magnetfelt bestående av store mengder partikler, stråling og gass som slynges ut i verdensrommet.19

22 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms og Finnmark 2019-2020

Stormen «Fredrik»

Scenariet er hentet fra stormen «Ole» som herjet i begynnelsen av februar 2015 i Nordland og Troms. I mange tilfeller vil ikke en storm i seg selv være noe problem for befolkningen i Troms og Finnmark, men mulige følgehendelser gjør at denne type scenario blir beskrevet i fylkesROS. Kombinasjonen av ulike typer værfenomener gjør også situasjonen mer utfordrende.

Det er meldt storm langs kysten av Nordland og Troms etter en lengre kuldeperiode i begynnelsen av februar. Prognosen melder vestlig og nordvestlig sterk storm, vind på rundt 30m/s med vindkast på 35-45m/s (orkan). Det vil også bli høye bølger inn mot land og ved flo kan dette gi lokale oversvømmelser i kyst og fjordstrøk. Signifikant bølgehøyde vil komme opp mot 10-12 meter og enkeltbølger opp mot 18-20 meter lengst ut på kysten. Kombinasjonen av sterk vind og kraftige snøbyger vil gi vanskelige kjøreforhold mange steder. Skredfaren forventes også å øke betydelig i løpet av perioden.

Bygder på Senja blir som følge av stormen uten strøm en lengre periode. Enkelte områder og gårdsbruk i Kvæfjord blir også rammet av strømbrudd. Som følge av tidligere snøfall og vindforhold er det nå stor snøskredfare i enkelte områder og flere bygder i Troms står i fare for å bli isolert. Under denne stormen er det Senja som blir hardest rammet i Troms og flere bygder blir isolert som følge av stengte veier og dårlig framkommelighet. Som følge av den sterke vinden vil også sjøveien være vanskelig framkommelig i perioder. Nødetatene vil ha vanskelig for å nå fram til skadested som følge av værforholdene. Kraftselskap som skal utbedre feil ved linjenett vil heller ikke nå fram.

Følgekonsekvenser som oppstår under, og i etterkant av stormen kan få stor innvirkning på liv og helse, f.eks. langvarig strømbrudd. Denne type følgehendelse er det gjort egne analyser av i scenariene «Langvarig strømbrudd» og «Langvarig strømrasjonering». Sannsynlighet: 5, svært høy sannsynlighet, hendelse oppstår oftere enn en gang hvert 10. år. Konsekvens: hendelsen vurderes å føre til få og mindre personskader. Følgehendelsene (se nedenfor) kan imidlertid påvirke samfunnsstabiliteten. Samlet sett vurderes konsekvensene til C, middels konsekvenser. Følgehendelser: • Ferger og hurtigbåter innstilles. • Veger stenges. (Se analyse om stengt E6) • Materielle skader.

23 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms og Finnmark 2019-2020

• Strømbrudd. (Se analyse langvarig strømbrudd og langvarig rasjonering av strøm). • Brudd i EKOM. (Se analyse om Cyberangrep). • Følgehendelser påvirker kritiske samfunnsfunksjoner som banktjenester/betaling, drivstoff, EKOM mm. Tilgang på mat, medisiner og andre varer kan bli vanskelig en kortere periode, om strømbrudd fører til stengte butikker, apotek og drivstoffpumper. (Se analyse om langvarig strømbrudd for mer informasjon). • Broer stenges lokalt. • Flyplasser stenges. Helse – Ambulansefly- og helikopter settes på bakken. Hovedansvarlig etat for fagområdet: • Vervarslinga for Nord-Norge Forslag til tiltak: a) Videreutvikle værvarsling og stormvarsel for lokale områder/kommuner b) Fylkeskommunene må utarbeide plan og avtale om alternativ transport for passasjerer innen ferge, båt og buss. Evt. også informasjonsrutiner om situasjonen til sine reisende. c) For tiltak tilknyttet følgekonsekvenser henviser vi til analyser av scenario; «Sperret veg», «Langvarig strømbrudd», «Langvarig strømrasjonering» og «Cyberangrep mot EKOM- infrastruktur». Følgende forhold fremheves som særlig viktig i kommunene: • Kommunen må vurdere å sikre reservestrøm til institusjoner. • Utarbeide plan for flytting av hjemmeboende syke eller plan for ekstra tilsyn. • Storm i seg selv vil ikke være en stor utfordring for kommunene i Troms og Finnmark, men følgekonsekvenser kan utfordre driften av helse-, barnehage- og skoletjenesten spesielt. • Kommunikasjon mellom og til nødetater vil bli vanskelig om det blir langvarig strømbrudd dersom beredskapsaktørene ikke har alternative kommunikasjonssystemer (eksempelvis satellitt-telefon, nødnett). • Påse at dimensjonering og vedlikehold av vann- og avløps tjenester blir ivaretatt. • Bruke arealplanlegging som del av forebyggende tiltak for storm og ekstremvær. • Beredskapsplaner hvor avtale med entreprenører og andre for levering av aggregat med mer bør vurderes og evt. iverksettes. Nyttige lenker: • Meteorologisk institutt, ekstremværet «Ole» • Meteorologisk institutt, varsling av farlig vær

24 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms og Finnmark 2019-2020

Flom

Scenarioet er hentet fra storflommen 14. og 15. juli 2012 som rammet Indre Troms. Det er intens nedbør; 60 mm i løpet av et døgn. I tillegg er det høy grunnvannsstand og stor snøsmelting. Flommen skader jordbruksområder og veier i Målselv, Storfjord, og lokalt i Bardu og Salangen kommune. Mange veier er sperret og mange bygder isolerte. Nedbøren utløser mange jord- og flomskred.

Kirkesdalen i Målselv kommune er hardest rammet av flommen. Vannmassene og flomskred skader flere kritiske infrastrukturer. Blant annet vaskes deler av vegbanen bort, noe som fører til brudd i flere kabler, strøm og EKOM (se bilde under). Vannet lager seg nye veier og oversvømmer jorder.

Tabell 1: Bilde av veg brudd i Kirkesdalen, Målselv 2012, hvor også kabler ble avrevet. Foto: Ole Åsheim

Konsekvensen kan bli større om flommen oppstår i et bebodd område. Sannsynlighet: 3, middels sannsynlighet, mellom en gang hvert 50. år og 100. år. Konsekvens: B, små konsekvenser, få og mindre personskader. Mindre skader på naturressurser/miljø som utbedres etter relativt kort tid (mindre enn 1 år). Følgehendelser: • Flomskred.

25 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms og Finnmark 2019-2020

• Jordskred. • Brudd i kritisk infrastruktur som strøm, EKOM, avløpsanlegg og renseanlegg. • Stengte veier. • Drikkevannskilder kan blir forurenset. • Flom i sideelver. Hovedansvarlig etat for fagområdet: • NVE Forslag til tiltak: a) Etablere/fortsette god dialog mellom Statens vegvesen, Fylkeskommunen, NVE og politiet b) Varsel om stengte veier til gjeldende kommune, nødetater, næringsliv ol. c) Dialog mellom NVE og respektive kommuner d) Vurdere flomforebygging i utsatte områder e) Regulering av magasinering for å dempe flomtopper f) Utvikle regelverk for etablering av skogsbilveier som tar høyde for flom Følgende forhold fremheves som særlig viktig i kommunene: • Kartlegging av elver/bekker med potensial for flom. • Hensynssoner ved utbygging generelt. • Isolerte bygder/områder pga. stengt veg. o Hjemmesykepleie og nødsituasjoner. • Kommunal brann- /redningstjeneste. • Avtale med lokale entreprenører. • Skogsbilveier og uttak av skog – arealplanlegging.

26 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms og Finnmark 2019-2020

Langvarig vulkanutbrudd Island

Scenariet er hentet fra NRB 2014. Det tar utgangspunkt i et stort utbrudd på Island, som varer i 5 måneder og hvor store mengder aske og gass blir kastet 14 km opp i luften. Med bakgrunn i vulkanutbruddet ved Eyjafjallajökull på Island i april 2010 og følgehendelsene av det, analyseres scenariet her.

Vulkanutbruddet i 2010 førte til at 110 000 fly (totalt i Europa) ble holdt på bakken. Det var stor usikkerhet om hvilke konsekvenser det å fly gjennom gass og aske fra utbruddet kunne få. Dette innebar også at ambulansefly og helikopter ble satt på bakken, som igjen førte til utfordringer innen syketransport og livredning, spesielt i Nord-Norge.

Når askeskyer skaper problemer for luftfarten over lang tid, fører det gjerne til uro hos befolkningen. En annen følge av luftforurensning er potensielle problemer for barn og personer med lunge- eller hjerte- og karsykdommer. Ved et slikt langvarig utbrudd vil de økonomiske konsekvensene muligens bli de største og mest langvarige.

Et vulkanutbrudd på størrelse med Laki i 1783, er ventet å kunne skje en gang i løpet av 500 år. Et utbrudd på størrelse med Eyjafjallajökull utbruddet er ventet å kunne skje hvert 10. til 20. år. Laki utbruddet er et av de større utbruddene som er registrert med store konsekvenser for befolkningen på Island. 50 % av husdyrene døde pga. gassene fra utbruddet og 21 % av befolkningen døde som følge av hungersnød etter utbruddet. Store utbrudd som det nevnte, vil kunne føre til reduksjon i sollys som slipper gjennom aske- og gasskyene. Det kan også føre til tidligere frost, en kald vekstsesong og reduksjon i avling, men vil ikke føre til øvrige langvarige konsekvenser for natur og miljø. De mest langvarige konsekvensene av et slikt vulkanutbrudd vil i dag kunne bli økonomiske og ikke direkte livstruende. Sannsynlighet: Svært lav, 1, sjeldnere enn en gang hvert 400. år. Konsekvens: Middels konsekvenser, C, Færre en 3 døde. Et fåtall alvorlige personskader, evt. mange mindre personskader. Følgehendelser: • Stengt luftrom, restriksjoner i luftfart rammer ambulansefly og helikopter. • Dårlige avlinger og luftforurensning ved veldig stort og langvarig utbrudd. • Liv og helse, spesielt med tanke på luftforurensning som fører til sykdom og dødsfall blant barn og personer med lunge- eller hjerte- og karsykdommer.

27 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms og Finnmark 2019-2020

Hovedansvarlig etat for fagområdet: • Meteorologisk institutt har ansvar for nasjonal beredskap ved spredning av vulkansk aske. Forslag til tiltak: a) Beredskap for å etablere alternative transportmuligheter når fly kanselleres over tid. Gjelder post, helse (ambulansefly), redning og persontransport b) Bruke etablerte overvåkningsinstallasjoner og informasjonsrutiner. (svevestøv, pollen, atomberedskap). (NILU- norsk institutt for luftforskning.) Følgende forhold fremheves som særlig viktig i kommunene: • Alle tjenester i kommunene forventes opprettholdt. Endrede vilkår som at barn i perioder må holdes inne, økt press på helsetjeneste, store krav til informasjon og økt behov for vedlikehold av veinett og bygninger. • Færre flygninger med ambulansefly og helikopter kan føre til lengre syketransport. Beredskap for akutte sengeplasser. • Medisinsk beredskap – akutt og kronisk. Nyttige lenker: • DSB, Vulkanutbrudd – når og hvor kommer det neste? (2010) • FFI: askeskyen fra vulkanutbruddet på Island i 2010 – norsk krisehåndtering og noen erfaringer (2013).

28 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms og Finnmark 2019-2020

Pandemi

De mest sannsynlige årsakene til nye pandemier i vår tid er dyreinfluensaer som gjennom mutasjoner smitter mennesker og som deretter fører til smitte mellom mennesker. Scenariet er hentet fra NRB 2014.

Pandemien rammer Troms og Finnmark. Inkubasjonstiden er 1-2 dager, mens selve sykdomsforløpet for de syke varer i ca. 10 dager. Pandemien når toppen etter 6 uker og varer i 4 måneder. Over 60.000 mennesker smittes i Troms og Finnmark (25 % av befolkningen). Om lag 300 av de syke (0,5 %) dør som følge av pandemisk sykdom. Kommunene rammes på ulikt vis. Noen får mange syke, mens andre kommuner får færre.

Sykefravær under en pandemi vil være den største samfunnsutfordringen, sammen med håndtering av døde. Under en pandemi vil det ikke bare være faktisk sykefravær fra arbeid, skole og så videre. Fraværet vil også omfatte de som er redde for smitte og de som må ta seg av familiemedlemmer som er syke. Dette sykefraværet vil få store konsekvenser for blant annet samfunnsfunksjoner som utdanningstilbud, barnehagetilbud, helsetjenester og utrykningstjenesten (ambulanse, brannvesen og politi). Disse institusjonene trekkes frem da de er viktige i forbindelse med behandling av syke, hjelp og støtte til pårørende og andre som trenger hjelp under en pandemi.

Dødstallet vil sannsynligvis også bli større når indirekte dødsfall tas med, som følge av mangel på bemanning til behandling/utrykning i helsevesenet og de andre nødetatene.20

Det store sykefraværet vil med stor sannsynlighet også føre til redusert kapasitet innen offentlige tjenester og vedlikehold/reparasjon av kritisk infrastruktur. Pandemien vil med stor sannsynlighet føre til frykt og sosial uro i befolkningen. Mangel på vaksine kan også oppstå.

Kommunene vil ha en svært krevende krisehåndteringsrolle ved pandemi. Kommunen vil få ansvaret for samordning lokalt og må også ivareta krisehåndteringen innen egne sektorområder som helse, skole og ivareta andre samfunnskritiske tjenester. De skal samarbeide og samordne seg med myndigheter som har oppgaver av betydning for vern mot og behandling av smittsomme sykdommer. I en pandemisituasjon er god samhandling

20 Regjeringen.no 2014; Nasjonal beredskapsplan pandemisk influensa; https://www.regjeringen.no/contentassets/c0e6b65e5edb4740bbdb89d67d4e9ad2/nasjonal_beredskapsplan _pandemisk_influensa_231014.pdf

29 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms og Finnmark 2019-2020

mellom kommunal- og spesialisthelsetjenesten av særlig viktighet. Kommunen får også ansvar for å ivareta informasjonsbehovet overfor egne innbyggere, media og overordnet myndighet.

Dersom vi rammes av en pandemi som fører til at mange blir syke samtidig, vil mange kommuner i Troms og Finnmark være spesielt sårbart på grunn av Troms og Finnmarks mange, små enheter. Tilfeldig variasjon i sykelighet kan slå ut hele personellgrupper med ansvar for kritisk infrastruktur og samfunnsviktige funksjoner. Dette er spesielt alvorlig i helse- og omsorgstjenesten.

Sannsynlighet: Høy sannsynlighet, 4, en større pandemi er antatt å kunne ramme Norge en gang mellom 10 til 50 år. Konsekvens: Svært store konsekvenser, E, mer enn ti døde/alvorlig skadde. Pandemien vil også påvirke samfunnsstabiliteten i stor grad, jamfør følgehendelsene nedenfor. Følgehendelser: • Massefravær i helsesektoren, direkte og indirekte fravær. Antall syke overskrider normalkapasitet. • Høyt fravær av nøkkelpersonell kan føre til lengre reparasjonstid på kritisk infrastruktur. • Massefravær i utdanningsinstitusjoner som barnehage og skole. Både førstehåndsfravær pga. av egen sykdom, men også fravær som følge av syke barn og foreldre som må tas hånd om. • Kritiske samfunnsfunksjoner som vareleveranse og flytrafikk stanser. Se analyse av «Sperret veg», «Langvarig strømrasjonering» og «Langvarig strømbrudd» for mer informasjon. • Som følge av en pandemi med flere dødsfall enn normalt, vil det oppstå problemer ved håndtering av døde. Dette vil by på utfordring i form at lengre oppbevaring av døde før begravelse kan finne sted og begravelsesbyråene kan få utfordringer med blant annet å få tak i nok kister. Hovedansvarlig etat for fagområdet: • Helsedirektoratet i nært samarbeid med Nasjonalt Folkehelseinstitutt. Forslag til tiltak: a) Utarbeide et omforent organisasjonskart over kommandolinjer innen helsevesenet som viser ansvar og styringslinjer ved pandemisk hendelse. Organisasjonskartet på oppdateres når det er endringer i organisasjonene.

30 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms og Finnmark 2019-2020

b) Se til at kommunene fordeler og gjennomfører vaksinering av målgruppe i prioritert rekkefølge ved oppstått hendelse. c) Ved behov for omdisponering av pasienter og personell, må planverk være koordinert mellom helseforetak (regionalt) og kommunalt nivå. d) Utarbeide/oppdatere overordnet regional plan for omdisponering av personell til nøkkelposisjoner. e) Bidra til at riktig informasjon om smittevern kommer ut til befolkningen i den enkelte hendelse gjennom utarbeidelse og etablering av informasjons- og kommunikasjonsstrategier. f) Beredskapsplaner for pandemi. g) Øvelser hvor følgehendelser av pandemi er tema. Følgende forhold fremheves som særlig viktig i kommunene: • Høyt sykefravær gir mangel på arbeidskraft som fører til stengte barnehager, skole og sykehjem. • Pandemi kan føre til mangel på personell hos nødetater og innenfor andre kommunale tjenester. Kommunene bør har kontinuitetsplaner som beskriver hvordan kommunene skal levere sine tjenester ved stort sykefravær. • Gjennomføring /organisering av vaksinering. • Utskrivningsklare pasienter fra sykehus (HF) skal hjem, kommunen må gjøre plass for dette. (Frigjøring av kapasitet). • Tilby ledig kapasitet til nabokommuner. Nyttige lenker: • Nasjonal beredskapsplan pandemisk influensa 23. oktober 2014

31 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms og Finnmark 2019-2020

Solstorm

Dette scenariet er hentet fra NRB 2014. Solstorm er når det blir eksplosjoner i solas atmosfære, hvor store mengder partikler, stråling og gass med magnetfelt slynges ut i verdensrommet. Jordas magnetfelt beskytter mot solstormer, men ved polområdene er denne beskyttelsen svakere.

Scenariet er en 100-års solstorm, altså sammenfall av tre former for solstorm: UV- og røntgenstråling, protonskur og GEO magnetisk storm. Solstormen skjer på et tidspunkt hvor det er en unormal kuldeperiode og denne medfører tekniske problemer med satellitter og satellittbaserte tjenester i ett døgn.

En solstorm vil i seg selv ikke være farlig, men vil føre til at andre tjenester ikke vil være tilgjengelig over en viss periode. Følgehendelsene, og følgene av dem igjen, vil kunne være såpass omfattende at den klassifiseres som en uønsket hendelse som analyseres i fylkesROS.

Statens kartverk overvåker romvær gjennom sitt GPS-nettverk. Deres nettbaserte tjeneste «Se solstorm»21 registrerer fortløpende forstyrrelsene i ionosfæren og viser hvilke områder på bakken som er påvirket av romvær.

Sannsynlighet: Middels sannsynlighet, 4, en gang mellom hvert 50. og 100. år. Konsekvens: Middels konsekvenser, C, færre en 3 døde. Et fåtall alvorlige personskader, evt. mange mindre personskader. Solstorm kan påvirke samfunnsstabiliteten, jamfør følgehendelsene nedenfor. Følgehendelser: • Bortfall av radiokommunikasjon og EKOM. • Problemer for satellittbaserte tjenester. • Driftsforstyrrelser og strømbrudd regionalt i sårbare områder. • Global Navigation Satellite Systems (GNSS) faller ut som følge av manglende kontakt med satellittene. Hovedansvarlig etat for fagområdet: • Nkom

21 Statens kartverks tjeneste «Se solstorm»: http://sesolstorm.kartverket.no/

32 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms og Finnmark 2019-2020

Forslag til tiltak: a) Etablere varslingsrutiner om aktivitet på sola som gir fare for protonskur, UV- røntgenstråling og GEO magnetisk storm. Følgende forhold fremheves som særlig viktig i kommunene: • Kommunene må vurdere hvordan de kan håndtere en situasjon hvor følgehendelsene av en solstorm oppstår. Regionale strømbrudd, driftsforstyrrelser og problemer med satellittbaserte tjenester, EKOM osv. Nyttige lenker: • DSB, NRB 2014

33 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms og Finnmark 2019-2020

Skred

Skred er en naturlig geologisk prosess som er med på å bryte ned fjell- og løsmasser. Skred oppstår i ulike former som for eksempel snø-, stein-, fjell-, leir-, kvikkleire- og jordskred. Troms og Finnmark har vært, og kan bli, rammet av de fleste typer skred. Snøskred som blir sett på som den hyppigste trusselen. Fjellskred har størst omfang. Snøskred

Skråninger med mer enn 30° helling er mulige områder for snøskred hvis løsningsområdet ikke er dekket med skog. Snøskred kan oppstå ved stort snøfall og/eller en vindretning som gjør at det legger seg store snømengder i fjellsiden. Fremtidig klimaendringer kan føre til endring i type snøskred og hvor skredene går i forhold til i dag. Det er fare for snøskred årlig i Troms og Finnmark og hendelser oppstår nesten hvert år, særlig de vintrene med større snøfall. De fleste snøskredene har de siste årene blitt utløst av skiløpere eller scooterkjørere. Snøskred deles i to grupper, løssnøskred og flakskred. Disse to typene skred kan deles videre i typer basert på vanninnhold i snøen; tørrsnøskred og våtsnøskred. Når snøen er helt mettet med vann, kan det oppstå en tredje type skred, sørpeskred22. Jordskred

Jordskred, eller flomskred, oppstår gjerne ved kraftig eller vedvarende regn og/eller snøsmelting, stor vannføring, erosjon og høyt vanninnhold i løsmassene. Evt. også i sammenheng med sørpeskred, dambrudd og jøkulhlaup23. NVE har ansvar for jordskredvarsel. Kvikkleireskred

Kvikkleire er marint avsatt leire med høyt vanninnhold som kan kollapse ved påkjenninger. Skred kan starte av helt naturlige årsaker, men i våre dager er det oftest mennesker som forstyrrer den naturlige likevekten og lager forutsetninger for skred. Økt belastning (oppfylling) ut mot toppen av en skråning øker påkjenningen. Graving ved foten av skråninger svekker motholdet. Økt tilførsel av vann ut mot en skråning kan være risikabelt. Skred i kvikkleire vil som oftest skje hurtig, uten forvarsel, og skredene kan bli svært omfattende. Når utrast kvikkleire kommer til ro, vil den etter hvert danne en tettere struktur som gjør at den blir mye fastere. Slik leire kan aldri mer bli kvikk. Det er viktig å være klar over at kvikkleire i urørt tilstand ikke er en farlig, flytende eller halvflytende masse som ligger inne i bakken og bare venter på en åpning å flyte ut gjennom. Kvikkleira kan i utgangspunktet være like fast

22 Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE) - http://www.nve.no/no/Flom-og-skred/Fakta-om- skred/Snoskred/ (11.06.2015) 23 Fakta om skred fra nve.no; http://www.nve.no/no/Flom-og-skred/Fakta-om-skred/Jordskred/

34 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms og Finnmark 2019-2020

som vanlig leire, og kan tåle adskillig belastning (hus, veier, etc.) hvis den behandles forsiktig. Det er først i det øyeblikk den overbelastes og strukturen bryter sammen at den blir flytende.24 Fjellskred

Steinsprang er noe som skjer hele tiden i enkelte områder. Steinskred er en vanlig hendelse som kan oppstå nesten over hele Norge. Troms og Finnmark er ikke noe unntak. Fjellskred skjer mer sjeldent og kan føre til følgekonsekvenser som tsunami om skredet går i sjøen.

Figur 1: Definisjon av steinsprang, steinskred og fjellskred. 25 Et verstefall scenario i Troms når det gjelder stein- og fjellskred er at fjellpartiet Ytre Nordnes, indre Nordnes og Jettan skal rase ut og føre til en større tsunami. Denne tsunamien vil ramme tettstedet Lyngseidet mest, men flere bygder og områder i Lyngenfjorden vil også bli hardt rammet. Nordnes er beskrevet som et høyrisikoobjekt. I og med at det er laget en beredskapsplan og det er opprettet varsling for de berørte kommunene ved et fjellskred fra Nordnes, vil vi ikke analysere dette scenariet i denne fylkesROS.

24 Leirras, sett fra en geologisk og geoteknisk synsvinkel. 30.06.09 http://www.ngu.no/upload/Geofarer/Skred/Leirskred/Om%20leirskred.pdf 25 Lånt fra Andra Taurisano hos NVE.

35 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms og Finnmark 2019-2020

Snø- og sørpeskred

Snøskred deles inn i tre hoved hendelser. Disse er skred i forbindelse med ferdsel i fjellet, skred mot bebyggelse og skred mot vei. Ut fra topografi er Troms og Vest-Finnmark mest skredutsatt.

1. Ferdsel i fjellet. Hendelser knyttet til ferdsel i fjellet er ofte forbundet med skiløper eller i forbindelse med bruk av skuter, hvor skred utløses ved direkte trykkutløsning på stedet eller fjernutløsning i området. Som eksempel på dette er skredet som ble utløst av skiløpere i Kåfjord ved fjellet Sorbmegaisa i 2012, hvor fem skiturister omkom, og snøskuter-ulykken i Berg kommune i 2013 hvor tre omkom. De senere årene er det etablert en regional skredvarsling, Varsom.no, for å ivareta varsling og informasjon til de som ferdes i fjellet. Denne tjenesten er ikke beregnet på å gi informasjon om konkrete skredbaner og det forutsettes at det etableres lokale skredvarsler til dette formålet. Regionale skredvarsler er en relativt ny tjeneste som har et utviklingspotensial, både når det gjelder mer treffsikre varsel og i særdeleshet når det gjelder informasjonsformidling til brukerne. Flere samarbeidsformer kan utvikles.

2. Skred mot bebyggelse utløses i hovedsak av naturskapte forhold, gjerne i en kombinasjon med relativt mye nedbør, vind, snø-drift og temperaturstigning. I hovedsak er det eldre bebyggelse som er skredutsatt; - de som er bygd før dagens skredkrav var lagt til grunn. Her kan nevnes skredet i Skarmunken i februar 2000. Ingen omkom, men 5 hytter ble skjøvet på havet og skredet på Breivikeidet i 1997 hvor 2 omkom da et hus ble tatt. Som nevnt under punkt 1, er ikke den regionale varslingen designet for å levere varsler knyttet til konkrete skredbaner. Det forutsettes at den enkelte kommune eller operatør har etablert sine lokale varsler for eksempel tilknyttet bebyggelse og vei. Det er derfor tidligere etablert en egen skredvarslingstjeneste– Nordnorsk skredovervåking – som har som hovedformål å varsle skredutsatt bebyggelse/konkrete skredbaner. I Finnmark overvåkes områder i 4 kommuner: Alta, Loppa, Hammerfest og Nordkapp. I Troms er områder i 11 kommuner med: Bardu, Berg, Balsfjord, Kåfjord, Lenvik, Lyngen, Målselv, Nordreisa, Skjervøy, Torsken og Tromsø. Nordnorsk skredovervåking skal ikke være en erstatning for en permanent skredsikring, men skal bidra til å øke trygghetsnivået til den enkelte innbygger/bygd inntil det er etablert skredsikring, eller at andre tiltak er iverksatt. Overvåkningen bidrar også til at beredskapsmyndighetene får et bedre beslutningsgrunnlag. For at dette systemet skal være operativt, er det viktig at alle

36 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms og Finnmark 2019-2020

beredskapsaktører har beredskapsplaner og at de er koordinert og øvd. Samarbeidet ledes av Tromsø kommune.

3. Skred mot vei utløses i hovedsak av naturskapte forhold. Skred mot vei vil i mange tilfeller medføre at de normale tjenesteleveransene stopper opp, helt eller delvis, og det må settes inn tiltak for å normalisere samfunnsfunksjonene. Det var tilfellet påsken 2018. Skred mot vei og stor skredfare førte til at blant annet Berlevåg kommune var uten vegforbindelse i flere dager. Butikkene gikk tom for viktige varer. Fylkesmannen bisto kommunen, og sikret prioritert transport av varer med Hurtigruta. For å vurdere stengning av vei, må det være etablert nødvendig overvåkning og forebygging gjennom rassikringstiltak. Når hendelsen inntreffer, er det helt vesentlig at alle infrastruktureiere har beredskapsplaner for omlegging av sin drift. Dette for at samfunnsfunksjonene i størst mulig grad kan opprettholdes og tjenesteleveransene kan gå sin gang. Sannsynlighet: Svært høy sannsynlighet, 5, oftere enn en gang hvert 10. år. Konsekvens: C, middels konsekvenser, mindre enn 3 dødsfall. Skred kan også påvirke samfunnsstabiliteten, jamfør følgehendelsene nedenfor. Følgehendelser: • Brudd i kritisk infrastruktur som vei og kabelnett (strøm og EKOM). • Redusert fremkommelighet for tjenesteleverandører • Redusert fremkommelighet for nødetater Hovedansvarlig etat for fagområdet skred i fjellet: • Ingen utpekt Hovedansvarlig etat for fagområde skred mot bebyggelse: • NVE Hovedansvarlig etat for fagområdet skred mot vei: • Statens vegvesen Forslag til tiltak: 1) Ferdsel i fjellet – tiltak: a) Bidra til bedre metodeutvikling og samkjøring av data – regionalt. b) Bidra til forskning og utvikling. c) Bedre informasjon/varsling lokalt. d) Bidra til kompetansebygging i forhold til turoperatører/guider. e) Bruk av utdanningsinstitusjonene i Troms. f) Aktiv kontakt med aktuelle miljøer.

37 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms og Finnmark 2019-2020

g) Nye skuterløyper legges utenfor rasfarlige områder eller etablere tilstrekkelige rutiner for stengning av løyper ved skredfare. h) Beredskapsplaner. i) Øvelser.

2) Skred mot bebyggelse – tiltak: a) Bidra til at alle kommuner med skredutsatt bebyggelse har etablert lokal varsling, til skredforebygging er etablert. b) Etablere skredforebygging. c) Bidra til å hindre at ny bebyggelse blir oppført i utsatte områder. d) Beredskapsplaner. e) Øvelser.

3) Skred mot vei – tiltak: a) Nødvendig kartlegging. b) Skredforebygging. c) Overvåkning/stengning/varsling. d) Beredskapsplaner for omlegging. e) Øvelser. f) Forskning og utvikling. Følgende forhold fremheves som særlig viktig i kommunene: • Allerede bebygde områder med skredfare skal analyseres i helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunen, sivilbeskyttelsesloven § § 14 og 15 samt PBL § 4- 3. • Ved planlagt ny bebyggelse i områder med kjent skredfare, må hensynssoner vurderes. • Dialog med NVE som fagmyndighet. • Dialog med Statens Vegvesen. • Medlemskap i Nordnorsk skredovervåking. Nyttige lenker: • NVEs Aktsomhetskart for snøskred • Varslingstjeneste fra NVE, varsom.no • Tromsø kommune - Nordnorsk skredovervåkning

38 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms og Finnmark 2019-2020

Jord- og kvikkleireskred

1. Jordskred. I mai 2015 gikk et jordskred i Sørkjosen, Nordreisa kommune. Her ble det kun materielle skader. En molo ble ødelagt og det ble skader på veg. Ingen bolighus ble tatt. Jordskred som følge av flom i elv (flomskred) skjedde i Lyngen og Balsfjord høsten 2014. Dette førte også bare til materielle skader på infrastruktur.

2. Kvikkleireskred. 3. september 2010 gikk plutselig og uventet et kvikkleireskred i Lyngen kommune. Skredet førte til store materielle skader på hus, biler og fylkesveg 868, men ingen liv gikk tapt. Skredet førte til utfordringer for Lyngen kommune vedrørende transport og trafikk til Lyngseidet som er sentrum i kommunen og for arbeidere, skole- og barnehagebarn som skulle forbi skredet hver dag. Det ble etter undersøkelser og godkjenning av området åpnet en traktorvei i skogen på oversiden av skredgropa. Denne traktorveien tok over trafikk og transport mens fylkesvei 868 var under utbedring over skredgropa.

3. Lignende hendelser. Nasjonalt har Norge hatt mange jord-, leir- og kvikkleireskred. Vi kan nevne kvikkleireskred i Kattmarka i Namsos. Det største kvikkleireskredet Norge har hatt i moderne tid er Rissaskredet i 1978. I Troms skjedde det største leirskredet ved Sokkelvika i Nordreisa i 1959, da startet raset i havet, men forplantet seg til land. Raset tok med seg flere hus og ni mennesker mistet livet. I 1988 var det et leirskred ved Bergneset i Balsfjord kommune, hvor to personer omkom. I Finnmark feide et jordskred brygge i 1975 flere hus på sjøen i Store Lerresfjord i Alta. Tre personer mistet livet.

Foto: Bildet er tatt kort tid etter Kvikkleireskredet i Lyngen hadde gått (2010)1.

Det gule huset øverst i bildet forsvant også i løpet av noen timer. En person ble tatt av skredet, men reddet ut av huset mens det lå i sjøen.

39 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms og Finnmark 2019-2020

Sannsynlighet: 4, høy sannsynlighet, en gang mellom hvert 10. år og 50. år. Konsekvens: Middels konsekvens, C, Færre en 3 døde. Et fåtall alvorlige personskader, evt. mange mindre personskader. Skred kan også påvirke samfunnsstabiliteten, jamfør følgehendelsene nedenfor. Følgehendelser: • Brudd i kritisk infrastruktur som vei, kabelnett (strøm) og EKOM. • Forsøpling/forurensning som følge av at materialer fra bygninger og biler havner i havet. Hovedansvarlig etat for fagområdet: • NVE Forslag til tiltak: 1. Jordskred – tiltak: a) Oppdatering av aktsomhetskart b) Helhetlig ROS analyse som dekker kjente jordskredområder. c) Hensynssoner elver og bekker ved nyetablering til boligformål. d) Arealplanlegging e) Flomsikring f) Skredsikring 2. Kvikkleireskred – tiltak: a) Helhetlig ROS analyser kommunalt b) Utvikling av aktsomhetskart, evt. kartlegging av grunn før arealer frigjøres for bygging. c) Arealplanlegging d) Samarbeid mellom kommunen og NVE e) Samarbeid mellom kommunen og entreprenører Følgende forhold fremheves som særlig viktig i kommunene: • Allerede bebygde områder på (kjent) leirgrunn skal analyseres i helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunen, sivilbeskyttelsesloven § 14 og 15 samt PBL § 4-3. • Ny arealplanlegging på kjente områder med marin leire og nyoppdagede områder med marin leire skal behandles innenfor PBL § 4-3. • Kommunen må ha dialog med NVE som fagmyndighet. Nyttige lenker: • NGU, Leirras, sett fra en geologisk og geoteknisk synsvinkel. 30.06.09 • NVE, Flaum og skred

40 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms og Finnmark 2019-2020

Fjellskred

Spredt i hele Troms er det registrert 138 ustabile fjellpartier, selv om mange er sentrert rundt Lyngenfjorden. Det er fortsatt usikkert om det er reell bevegelse i alle fjellene, noe NGU og NVE arbeider med å kartlegge. NVE utreder nå ustabile fjellpartier i Finnmark. Vi vil komme tilbake til dette i neste fylkesROS.

Av de registrerte ustabile fjellpartiene i Troms er det påvist bevegelse på ~10 lokaliteter ved GPS. Andre fjell viser bevegelse i InSAR data, men det kan også være bare overflate bevegelse. InSAR gir satellittbilder som tas av samme område ved flere anledninger og man kan hente ut tidligere tatte bilder slik at man kan korte ned undersøkelsestiden for å se bevegelse i fjellet. Fjellene der det er påvist bevegelse på må undersøkes nærmere for å bekrefte eller avkrefte fare for fjellskred.

Nordnes-fjellet og Gamanjunni i Kåfjord kommune er høyrisikoobjekt i Troms. Fjellene er under kontinuerlig overvåkning, og det er laget beredskapsplan for en fjellskredhendelse for Nordnes. Fjellpartiene Oksfjellet og Revdalsfjellet 1 og 2 i Kåfjord i Troms overvåkes periodisk.

Sekundæreffekt av fjellskred, flodbølge TEK17 § 7-4, krever et beredskapssystem lokalt. Før det blir registrert som høyrisikoobjekt av NVE, er det ikke nødvendig å lage beredskapssystem for ustabilt fjell regionalt og lokalt.

Figur 1: Det er registrert 125 ustabile fjellpartier i Troms, bildet over viser en oversikt over lokasjon. Bildet er lånt av NGU.26 Sannsynlighet: Svært lav, 1, sannsynlighet. Hendelse kan oppstå mellom en gang hvert 100. og 400. år.

26 Bildet er lånt av NGU ved Martina Bøhme.

41 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms og Finnmark 2019-2020

Konsekvens: Svært store, E, konsekvenser. Langvarig (mer enn 25 år). I verste fall alvorlig og varig skade på miljøet. Et fjellskred kan også påvirke samfunnsstabiliteten, jamfør følgehendelsene nedenfor. Følgehendelser: • Stengt adkomst forbi rassted/ fare for ras. • Svikt i kritisk infrastruktur som følge av ras som bryter strømlinjer, vannledninger, EKOM og liknende. • Nordnes: Stengt adkomst nordover (E6) gjennom Kåfjord til Nordreisa, Kvænangen og Finnmark fylke, omkjøring via Finland. Hovedansvarlig etat for fagområdet: • NVE Forslag til tiltak: a) Årlig revidering av objektplaner for fjellskred. b) Kommunene er gjennom PBL pålagt å ha en aktørplan for nasjonalt nominerte fjellskred. c) Infrastruktureiere og regionale aktører skal utarbeide handlingsplaner tilpasset objektplaner og aktørplaner. d) Videreføre/oppdatere regional ROS analyse iht. 138 ustabile fjellpartier i Troms. e) Utarbeide/revidere oversikt over potensielt store skred i Troms og Finnmark. f) Etablere tettere samarbeid med fjellskredmiljøet i Møre og Romsdal. g) Beredskapsplaner. h) Øvelser. Følgende forhold fremheves som særlig viktig i kommunene: • Overholde krav i Sivilbeskyttelsesloven, PBL samt TEK17 angående krav til bygging, regulering, beredskapsplanlegging, varsling og øving. • Dialog med NVE som fjellskredansvarlig i forkant av og under arealplanlegging. Nyttige lenker: • NVE • NVE - Nasjonal beredskapsplan for fjellskred, nve.no • NGU rapport 2013.021 • NVE, rapport 77. 2016. Fare- og risikoklassifisering av ustabile fjellpartier. Faresoner, arealhåndtering og tiltak.

42 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms og Finnmark 2019-2020

Svikt i kritisk infrastruktur

Eksempler på kritisk infrastruktur er kraftforsyning, vegnett, vanntilførsel, tele- og datakommunikasjon. I større eller mindre grad er de gjensidig avhengige av hverandre, og konsekvensene av svikt har dermed en sektorovergripende karakter.27 Brudd i EKOM blir behandlet under «Tilsiktede hendelser», og herunder i analyse «3.16 Cyberangrep mot EKOM – infrastruktur». Kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner henger sammen eller er avhengige av hverandre for å fungere. «Avhengighetene mellom funksjoner i et moderne samfunn er så store at hvis én funksjon settes ut av spill, forplanter problemet seg videre til andre områder»28

Langvarig strømbrudd

Et kortere strømbrudd eller svikt i kraftforsyningen i et område er noe alle opplever fra tid til annen. Langvarig strømbrudd, over 24 timer, fører flere farer med seg som man ikke trenger tenke på ved kortvarige brudd. Blant annet har mange boliger og institusjoner i dag kun elektrisk oppvarming, og ved langvarig strømbrudd på vinterstid vil boligen bli svært kald. I dagliglivet har elektrisitet gått fra å være et gode til å bli en nødvendighet. I det moderne samfunnet er EKOM (elektronisk kommunikasjon) og en rekke kritiske funksjoner som dekker samfunnets grunnleggende behov avhengig av strøm. Kraftforsyningen er en infrastruktur som praktisk talt alle de øvrige sektorene er avhengig av. Elektrisk kraft er ikke bare en innsatsfaktor som alle andre, men en underliggende forutsetning også for bruken av de øvrige innsatsfaktorene, enten det er arbeidskraft eller maskiner. Det vil si at infrastrukturer og samfunnskritiske funksjoner som helse, utdanning, transport og EKOM med flere, er avhengig av elektrisk kraft. Sentralnettet er de senere årene forsterket med 420 kV linje i Nordland og deler av Troms. Videre nettutbygging opp til Vest-Finnmark pågår. Forventet driftssetting av siste trase i Skaidi er i 2022. Våren 2019 ble det kjent at Varanger Kraft i samarbeid med Statnett og Finnmark kraft har inngått avtale om å søke konsesjon for bygging av 420 kV kraftlinje fra Skaidi til Varangerbotn. En slik utbygging vil styrke forsyningssikkerheten.

Sperret veg

Hendelsen sperret veg er noe som oppstår årlig i Troms og Finnmark. Det kan være steinsprang, steinskred, snøskred, dårlig sikt, bilulykker eller andre hendelser som fører til at vegen blir stengt. Det som avgjør om stengt vei får større konsekvenser er varigheten og om

27 NOU 2006:6 «Når sikkerheten er viktigst» 28 Nasjonalt risikobilde (NRB) 2014: http://www.dsb.no/Global/Publikasjoner/2014/Tema/NRB_2014.pdf

43 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms og Finnmark 2019-2020

det finnes omkjøringer eller ikke. 11 av 19 kommunesentre i Finnmark er uten omkjøringsmuligheter via veg. De fleste kommunene har imidlertid nærhet til flyplass. Dette reduserer sårbarheten, men i verste fall kan alle transportsystemene være avskåret samtidig, for eksempel ved ekstremvær.

Foto: To bilder av hendelser som har ført til stengt vei i Troms. Øverst et bilde fra snøskred i Holmbuktura, Tromsø kommune, 1. mars 2013. Nederst et bilde fra E6, Kåfjord kommune, 23. juni 2009.29

29 Bildene er lånt av Statens Vegvesen ved Karl Martin Eriksen.

44 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms og Finnmark 2019-2020

Sperret veg

Scenariet er hentet fra en reell hendelse som oppstod natt til søndag 10. mai 2015, da det gikk et undersjøisk skred ved Sørkjosen i Nordreisa kommune. Skredet tok med seg deler av E6, en molo og et bryggeanlegg med båter ut i havet. Veien ble øyeblikkelig stengt og det er ingen omkjøringsmulighet i nærområdet. E6 er sperret i ca. fire døgn. I dette området er ikke E6 bare hovedferdselsåren gjennom Nordreisa, fra Kåfjord til Skjervøy og Kvænangen, samt mellom Troms og Finnmark, men også all lokaltrafikk kjører på denne veien. Omkjøringen over Skibotn og E8 gjennom Finland tar ca. 6 timer ekstra.

Det vises samtidig også til lignende hendelser, herunder steinskred i Kåfjord over E6 ved Nordnes, stengt fjellovergang Kvænangsfjellet og stengte veier til flere kystkommuner i Finnmark påsken 2018 på grunn av snøskred og rasfare. I Nordkapp var veien stengt i over ei uke, og veiene til kommunene Måsøy og Berlevåg var stengt i nesten ei uke. I området Kåfjord, Nordreisa og Kvænangen og E6 mellom Troms og Finnmark, og på flere fjelloverganger i Finnmark er det høy sannsynlighet for at veien blir stengt årlig. Vinteren 2000 ble det besluttet samordning av Fylkesmannen i Troms som følge av 36 stengte veier samtidig i Troms.

Sannsynlighet: Svært høy, 5, sannsynlighet. Hendelse kan oppstå oftere enn en gang hvert 10. år. Konsekvens: Små konsekvenser, B, få og mindre personskader. Konsekvensen kan bli større om helsevesenet og nødetatene Ikke kommer fram til skadested eller transportert skadde til sykehus. Sperret vei kan også påvirke samfunnsstabiliteten, jamfør følgehendelsene nedenfor. Følgehendelser: • Transport av varer og mennesker må skje via omkjøringsveg, hvis tilgjengelig. I dette scenariet via E8 i Finland, mange timer omkjøringsvei. • Må forventes å bli forsinkelser i syketransport og andre leveranser. • Ansatte kommer seg ikke på jobb. • Lokale bemanningsproblemer. • Miljømessig forsøpling i havet som følge av det skredet fører med seg ut i vannet. Hovedansvarlig etat for fagområdet: • Statens vegvesen • Fylkeskommunen

45 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms og Finnmark 2019-2020

Forslag til tiltak: a) Etablere avtaler om beredskap i fergeforbindelser/båttransport. b) Utarbeide ROS analyse for sikkerhet og framkommelighet på og ved vei i Troms og Finnmark. c) God og samordnet varsling av trafikanter. d) Benytte fly- og båtruter for transport av varer. e) Beredskapsplaner for sperret veg. f) Øvelser. Følgende forhold fremheves som særlig viktig i kommunene: • Kommunen må etablere samarbeid med nabokommuner med tanke på å levere hjemmetjeneste og annen helsetjeneste til områdene/bygder som er isolert/avskåret fra kommunehelsetjenesten. • Skolebarn må kjøres til annen skole og barnehagebarn må få midlertidig opphold et annet sted. • Samarbeid med nabokommuner angående nødetater og deres tjenester. • Omdisponering av personell i kommunen. Kan man omfordele ansatte innen helse og undervisning slik at institusjoner (sykehjem, skole osv.) og hjemmetjeneste er bemannet best mulig. • Styrke akuttkapasiteten på sykehjem. • Ansvarlig for kommunale veier. Nyttige lenker: • DSB 2014, Risikoanalyse av brann i tunnel – delrapport til Nasjonalt risikobilde

46 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms og Finnmark 2019-2020

Langvarig strømbrudd

Scenariet er basert på flere hendelser av bortfall av strøm de siste årene. En av hendelsene var feil i sentralnettet den 29. januar 2015, som medførte lengre strømutfall i Troms og deler av Finnmark.

Scenariet tar også for seg lokale hendelser som har medført lengre avbrudd i lokal og regional forsyning. Stormen “Ole”, som mellom 6.-8. februar 2015 raste gjennom distriktet og mørkla store områder, er eksempel på en slik hendelse. Brann i Adamselv trafostasjon 29. juli 2017 er et annet eksempel. Den førte til at store deler av Gamvik kommune var uten strøm i to døgn.

Det vil variere hvordan ulike institusjoner klarer å drive forsvarlig uten strøm. Flere institusjoner har aggregat som dekker lys og medisinsk utstyr. Sykehus har aggregat som dekker deres kritiske behov og varme, men normal drift er ikke mulig å holde i gang ved langvarig strømbrudd. Det vil kun være akutt og kritisk behandling som vil bli prioritert gjennomført operasjonelt ved lengre strømbrudd. Sykehjem og omsorgsboliger vil også være sårbare da oppvarming ofte baseres på elektrisitet. Sårbarheten blir spesielt stor dersom utfall skjer i frostperioder.

Mange boliger har heller ikke annet enn elektrisk varme tilgjengelig. I tillegg vil man normalt være avhengig av strøm for å oppbevare og tilberede mat. For handelsnæringen og industri vil konsekvensen av utfall innebære nedstenginger.

Arbeidet med ny 420 kV forbindelse i nord vil forsterke sentralnettet. Regionalnett har områder uten reserveforsyning, noe som kan påvirke lokal forsyning ved ulike hendelser. Sannsynlighet: Svært høy sannsynlighet, 5, oftere enn en gang hvert 10. år. Konsekvens: Middels konsekvenser, C, færre en 3 døde. Et fåtall alvorlige personskader, evt. mange mindre personskader. Langvarig strømbrudd påvirker også samfunnsstabiliteten, jamfør følgehendelsene nedenfor. Følgehendelser: • Innstilling av ferger og hurtigbåter ettersom kaianlegg er avhengig av strøm. • Manglende tilgang på drivstoff. • EKOM faller ut. • Pumper til, og desinfisering av, drikkevann stopper opp.

47 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms og Finnmark 2019-2020

• Prosesser i renseanlegg kan slutte å fungere og avfallshåndtering kan stoppe opp. • Hjemmeboende syke trenger mer hjelp/tilsyn, sykehjem uten nødstrøm, helsevesenet generelt får vanskeligheter med å levere sine tjenester ved strømstans. • Skole og barnehage vil bli stengt. • Mange boliger, spesielt i byene, har ikke annen oppvarming enn strøm. • Betalingstjenester fungerer ikke. • Forsyning av dagligvarer forsinkes. • Ventilasjons- og klimatiseringsanlegg i landbruket kan stoppe opp. Hovedansvarlig etat for fagområdet: • KDS Forslag til tiltak: a) Installere aggregat i forhold til infrastruktur/samferdsel. b) Regelmessig oppdatering og oppfølging av nettselskapenes ROS analyser. c) ROS analyse for kraftsituasjonen og overføringsnett på nasjonalt nivå. d) Reservestrøm til kritiske samfunnsfunksjoner. e) Vedlikehold og opprettelse av reservestrøm innenfor helsesektoren. f) Vedlikeholde /etablere møtepunkt mellom KDS (Kraftforsyningens Distriktssjef), EKOM, NKOM og relevante nødetater. g) Nettselskaper og kommuner må fortsette samarbeid med å prioritere institusjoner og områder ved rasjonering av strøm. h) Drivstoffavtaler. i) Videreføre oppgradering av basestasjoner som dekker kommunesenter/kommunehus hvor kommunal kriseledelse vil oppholde seg med inntil 72 timer driftstid (prosjekt «Forsterket EkOM» i regi av NKOM.). j) Beredskapsplaner for kraft. k) Øvelser med tema innenfor langvarig strømbortfall. Følgende forhold fremheves som særlig viktig i kommunene: • Etablere backup/lagring for kritiske IT- systemer. • Sette opp/skaffe telefon for varsling til nødetater og helsetjenesten (vurdere satellitt- telefon). • Etablere/vedlikeholde aggregat til institusjoner (alders- og sykehjem, andre kritiske boliger). • Sikre tilgang til drivstoff gjennom avtaler • Etablere plan for pasienter med behov for medisinteknisk utstyr som trenger strøm.

48 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms og Finnmark 2019-2020

• Omdisponering av nøkkelpersonell til helseomsorgen dersom skoler og barnehager stenger. • Opprette opplysning til særskilt sårbare grupper (syke hjemmeboende, fremmedspråklige og liknende grupper). • Etablere beredskapsplaner for landbruk, dyrevelferd, havbruk og næringsmiddelindustrien. • Opprette beredskapsplaner for øysamfunn som kan bli isolert da ferger og hurtigbåt ikke kan legge til kai. Evt. alternativ transportplan. Nyttige lenker: • Sikkerhet i kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner – modell for overordnet risikostyring, fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) • Robust elektronisk kommunikasjon – veiledning og råd til kommuner. Fra Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) • Egenberedskap. En punktanalyse av nødstrømsberedskapen i utvalgte kommuner i 2015. Rapport 103 (NVE)

49 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms og Finnmark 2019-2020

Langvarig strømrasjonering

Scenariet er hentet fra NRB 2014, men nedskalert i forhold til rammet befolkning.

Det har vært to sesonger med lite nedbør i forkant av hendelsen og det er lav fyllingsgrad i vannmagasiner. I tillegg fører tidlig og kald vinter til stort strømbehov. Importmulighetene er også begrenset pga. en stram kraftsituasjon ellers i Norden og Europa.

Fra 1. mars pålegges kraftkrevende industri å koble ut, samtidig som kvoterasjonering innføres. Fra 15. mars iverksettes sonevis roterende utkobling, dvs. soner kobles ut i en roterende tidssyklus. Sykehus og kritiske samfunnsfunksjoner prioriteres, mens øvrige kunder har tilgang til elektrisitet 2x4 timer pr. døgn. Rasjoneringen avsluttes når vårsmeltingen begynner.

Sannsynlighet: Lav sannsynlighet, 2, en gang mellom hvert 100. til 400. år. Konsekvens: Middels konsekvens, 3, færre enn tre døde. Et fåtall alvorlige personskader, evt. mange små personskader. Langvarig strømrasjonering kan også påvirke samfunnsstabiliteten, jamfør følgehendelsene nedenfor. Følgehendelser: • Manglende EKOM både i bedrifter og for private. • Dårlig dekning for varsling og kommunikasjon til og mellom nødetater. • Stengt industri, permitterte ansatte. • Stengt skole og barnehage, hjemmeværende foreldre. • Bensinstasjoner og matbutikker stenger pga. at det ikke er strøm til betalingsterminaler, fryselager, kjøleprodukter og drivstoffpumper. • Apoteker stenger og gjør tilgang til medisiner vanskelig. • Innstilling av ferger og hurtigbåter pga. at kaianlegg er avhengig av strøm. Hovedansvarlig etat for fagområdet: • KDS Forslag til tiltak: a) Kraftselskap bør gå i samarbeid med kommunene for å prioritere institusjoner og områder ved rasjonering av strøm. Om denne jobben er gjort, bør den oppdateres og vedlikeholdes.

50 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms og Finnmark 2019-2020

b) Installere aggregat ved ferge- og hurtigbåt kai for å hindre stopp i ferge- og hurtigbåt trafikk. c) Kraftselskaper bør internt arbeide med beredskapssystemer for kommunikasjon mellom operasjonsrom og produksjonsobjekter i egen infrastruktur. d) Drivstoffavtaler. e) Aggregat på viktig infrastruktur som basestasjoner og annet EKOM-utstyr. Følgende forhold fremheves som særlig viktig i kommunene: • Kommunene må oppdatere og revidere helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse og beredskapsplan i henhold til Sivilbeskyttelsesloven og forskrift om kommunal beredskapsplikt. • Kommunal plan for håndtering av syke, eldre og pleietrengende hjemmeboende pasienter ved langvarig strømrasjonering. • Skoler og barnehager og andre institusjoner vil kunne stenge som følge av mangel på oppvarming. Kan føre til ressursmangel i andre ledd i kommunal tjenesteleveranse. • Vann og avløp må sikres strøm slik at tjenestene kan driftes. • Øysamfunn kan bli isolert da ferger og hurtigbåt ikke kan legge til kai. Det er et kommunalt ansvar å ha beredskapsplan for nødhjelp og evakuering av øysamfunn innenfor kommunegrensen. Nyttige lenker: • DSB, Klimahjelperen – En veileder i hvordan ivareta samfunnssikkerhet og klimatilpasning etter plan- og bygningsloven • Egenberedskap. En punktanalyse av nødstrømsberedskapen i utvalgte kommuner i 2015. Rapport 103 (NVE)

51 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms og Finnmark 2019-2020

4 Store ulykker Store ulykker er en fellesbetegnelse for hendelser utløst av systemsvikt i tekniske anlegg eller innretninger. Systemsvikt omfatter både menneskelig svikt, teknisk svikt og organisatorisk svikt. Storulykker er ofte forstått som hendelser der ett eller flere kriterier er involvert: mange skadde/omkomne, store materielle ødeleggelser, store miljø/naturskader. 30 Innenfor temabolken store ulykker er scenariene; «Skipsulykke ved Skjervøy kommune», «Brann i tankanlegg» og «Atomulykke» analysert i denne fylkesROSen.

Skipsulykke og akutt forurensning

Skipsulykke er ulykke med et skip med eller uten personskade. Skipstrafikken i og utenfor Troms og Finnmark består av fiskefartøyer, tankskip, passasjerskip, tørrlast og andre skip. Hurtigruta går daglig. Cruise-trafikk er stor i perioder av året. Dessuten forventes skipstrafikken i Arktis å øke, noe som betyr økt skipstrafikk forbi Troms og Finnmark.31

Brann i tankanlegg

I Troms og Finnmark er det fem store tankanlegg som håndterer lossing fra båt og lagring av drivstoff. Med utgangspunkt i teknisk svikt eller menneskelig svikt kan det oppstå uhell og brann som beskrevet i analysen.

Atomulykke

Med atomulykker mener vi skadelige utslipp av radioaktivitet med konsekvenser for mennesker, miljø og andre interesser. Vi kan komme i kontakt med radioaktive stoffer ved berøring, gjennom mat og drikke som er forurenset eller ved bestråling. Atomulykker kan inntreffe ved de fleste typer atomanlegg; kjernekraftverk, anlegg for produksjon og behandling av reaktorbrensel (gjenvinningsanlegg) eller annet spaltbart materiale, og anlegg for lagring av brukt brensel og annet radioaktivt avfall. I tillegg kan alvorlige ulykker oppstå ved transport av reaktorbrensel19 eller hendelser som rammer reaktorrevne fartøyer32. Hendelser som involverer kjernevåpen utgjør også en potensiell fare. Det er også en økt fare for at radioaktivt material brukes i terroraksjoner rundt om i verden.

30 Rapport fra SINTEF (2003): Storulykker i Norge 1970-2001 31 Artikkel i Folkebladet 17.2.2018 av fagdirektør Winther fra Norsk Polarinstitutt: «Skipstrafikk i Aktis og transitt nord for Russland. Den nordlige sjøruten er høyst levende» Lenke: https://www.folkebladet.no/meninger/ordetfritt/2018/02/17/Den-nordlige-sj%C3%B8ruten-er- h%C3%B8yst-levende-16112971.ece 32 StrålevernRapport 2018:10 Endringer i trusselbildet. Trusselvurdering for Kriseutvalget for atomberedskap

52 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms og Finnmark 2019-2020

Skipsulykke ved Skjervøy kommune

Scenariet er hentet fra NRB 2014, men flyttet fra Vestlandskysten til kystområdet utenfor Arnøya i Skjervøy kommune.

Bilde 1: Kartutsnitt over Skjervøy kommune og en større del av Troms

Hendelsen tar utgangspunkt i en kollisjon mellom en oljetanker og et cruiseskip. Det er havtåke i området, noe som fører til dårlig sikt. Den fullastede oljetankeren er lastet med 115000 tonn råolje og 2300 tonn bunkersolje. Det er et mannskap på 22 personer om bord på oljetankeren, mens det er 2350 personer om bord på cruiseskipet, inkludert passasjerer og mannskap. Som følge av teknisk svikt, mister cruiseskipet manøvreringsevnen, og med en fart på 12 knop kolliderer det med den fullastede tankeren. I løpet av 45 minutter brekker tankskipet i to, noe som straks medfører et stort utslipp. I løpet av det påfølgende døgnet lekker til sammen 100000 tonn råolje ut.

Ved skipsulykker, uansett størrelse, vil alle involverte parter arbeide ut fra en prioritering hvor liv og helse er første prioritet, miljø er nr. to og materielle verdier prioriteres som nr. tre. Hovedredningssentralen (HRS) vil fokusere på å evakuere fra båtene. Deretter tar Kystverket over ansvaret for ulykkesstedet for å håndtere forurensningen. Her må det organiseres et samarbeid mellom Interkommunalt utvalg for akutt forurensning (IUA) i de nærmeste kommunene og Kystverket, pluss frivillige organisasjoner.

53 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms og Finnmark 2019-2020

Lokalt opprettes det evakuerte- og pårørendesenter (EPS) i kommunene der passasjerer og mannskap fra cruisebåt og tankskip kommer i land. Situasjonen krever interkommunalt samarbeid som følge av mange evakuerte fra skipene. Samarbeid mellom lokal redningssentral (LRS), kommunen, flere statlige aktører og frivillige må organiseres. Fylkesmannen kobles inn på grunn av størrelsen på hendelsen og kontakter hele eller deler av Fylkesberedskapsrådet for blant annet å skape enighet om hvilke tiltak som bør iverksettes fra regionalt nivå. Dette i samarbeid med LRS.

Oljeutslippet rammer sjøfugl i området og vil føre til katastrofale tall for tapt fugl. Marine pattedyr vil også gå tapt i dette området og fiskeoppdrettsanlegg i nærheten vil få vanskeligheter eller måtte gjennomføre nedslakting. Om oljen driver i land, vil det få følger også for dyrelivet på land. Oppryddingsarbeidet vil være svært ressurskrevende. Fiskeri, turisme og rekreasjonsområder kan ødelegges for lang tid.

Konsekvensene av skipsulykker er avhengig av værforhold, årstid og hvor ulykken skjer. Kystlinjen er lang, og det kan ta tid å nå fram med redningsressurser i et tilstrekkelig antall. Sannsynlighet: Lav, 2, sannsynlighet. En gang mellom hvert 100 - 400. år. Konsekvens: Liv og helse: Svært store, E, konsekvenser. Mer enn 10 døde/alvorlige skadde. Natur og miljø: Langvarig (mer enn 25 år). Sjøfugl i store mengder vil dø. I verste fall alvorlig og varig skade på miljøet. Følgehendelser: • Brann i cruiseskip. • Overflatebrann rundt tanker og cruiseskip. • Lekkasje av 100.000 tonn råolje det første døgnet etter kollisjonen. • Brann på skip nært land kan føre til utslipp av farlig røyk over bebyggelse • Brann på skip nær industri eller storulykkevirksomheter kan øke risikoen for nye hendelser. • Helsetjenestene overbelastes.

Hovedansvarlig etat for fagområdet: • HRS: Søk og redning • Kystverket: Havarist og akutt forurensning Forslag til tiltak: a) Se plan for nødhavner.

54 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms og Finnmark 2019-2020

b) At farleder er merket og godt sikret. c) Sikre gode varslingsrutiner for å hindre dobbelbooking av ressurser. d) Sette opp en generisk prinsippskisse for etablering av nød-hall til mottak og registrering av evakuerte. e) Overvåking av skip i norsk farvann og kommunikasjon mellom sjøtrafikksentalen og kommuner ved hendelser. Tidlig varsling fra LRS til kommunene og Fylkesmannen. f) Sikre gode varslingsrutiner mellom LRS, helseforetaket UNN, Finnmarkssykehuset og kommuner under hendelsen. g) Beredskapsplaner for liv og helse. h) Beredskapsplaner for akutt forurensning. i) Delta på/organisere øvelser spesielt om å håndtere store mengder evakuerte, informasjon og media. j) Felles øvelser for etater med ansvar i hendelsen med tanke på kommunikasjon og informasjonsflyt. Følgende forhold fremheves som særlig viktig i kommunene: • Kystkommuner bør ha eget tiltakskort for skipskollisjon i beredskapsplanen. • Mottak av mange mennesker, både fra båter som er direkte rammet av ulykken, men også redningsmannskaper, media og pårørende. • Etablering og drift av evakuerte- og pårørendesenter (EPS). • Iverksetting av IUA. • Etablering og drift av presse og mediesenter. Nyttige lenker: • Kystverket, 2015, «Beredskapsanalyse. Verstefallshendelser akutt forurensning vurderinger og anbefalinger»

55 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms og Finnmark 2019-2020

Brann i tankanlegg

Scenariet er hentet fra NRB 2014. Analysen er hovedsakelig basert på to tankanlegg i Troms spesielt, disse er Gangsås i Harstad og Skjelnan i Tromsø. Hendelsen er nedskalert, men ikke spesifisert til et spesielt tankanlegg da konsekvensene kan bli noenlunde lik ved begge anleggene. De nevnte to tankanleggene i Troms er underlagt storulykkeforskriften33 og Seveso II forskrift. Scenariet er overførbart til å gjelde alle tankanlegg i Troms og Finnmark uansett størrelse.

Det oppstår en eksplosjonsartet brann ved lossing av bensin fra tankskip til landtanker. Brannen utvikler seg raskt på piren der tankskipet er fortøyd. Rask overtenning av tankskipet med til sammen 7.000 m³ diesel og 11000 m³ bensin. Etter 15. minutter tar to landtanker fyr – hver med 20.000 tonn bensin og dette utvikler seg til en eksplosjonsartet brann. Det blir klart at dette er en ukontrollert brann, som utløser full alarm og evakuering av oljeterminalen.

Natur og miljø vil bli akuttpåvirket av hendelsen, men vil ikke få store konsekvenser over tid. Man anser muligheten for kortvarig luftforurensning som stor, som følge av røyk og sot. Det vil også bli utslipp av olje til sjø som vil sette spor, men skadeomfanget antas å være begrenset både arealmessig og når det gjelder langtidsskader.

Massiv evakuering av området rundt anlegget med stor sikkerhetssone vil være naturlig i frykt for røykforgiftning og spredning av brann.

Vi anser sannsynligheten til å være svært lav, da det er klare regler og sikkerhetsrutiner for håndtering av åpen flamme og selvantennende stoffer i nærheten av slike tanker. NRB har satt sannsynligheten til en gang i løpet av 1000 år nasjonalt. Sannsynlighet: Svært lav sannsynlighet, 1, sjeldnere enn en gang hvert 400. år. Konsekvens: Middels konsekvens, C, opptil tre døde, et fåtall alvorlig skadde og mange mindre personskader. En slik brann kan også påvirke samfunnsstabiliteten, jamfør følgehendelsene nedenfor.

33 Lovdata.no «Forskrift om tiltak for å forebygge og begrense konsekvensene av storulykker i virksomheter der farlige kjemikalier forekommer (storulykkeforskriften)»: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2005-06-17- 672

56 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms og Finnmark 2019-2020

Natur og miljø. Middels konsekvens, C. Miljøskader av stort omfang, med middels alvorlighet, eller skade av lite omfang, men med høy alvorlighet. Skaden er tidsbegrenset, og miljøet vil oppnå normal tilstand innen 10 år Følgehendelser: • Kan oppstå langtidsskader på personell og befolkning som følge av innånding av farlige gasser ved brann. • Trafikkaos rundt ulykkessted. • Redusert beredskap for sammenfallende hendelser. • Mulig stenging av skole, barnehager osv. Hovedansvarlig etat for fagområdet: • Tilsynsmyndighet for storulykkebedrifter er DSB Forslag til tiltak: a) Pålagt beredskapsplanverk i bedriften skal deles med politi, brann, vertskommune og beboere innenfor sikkerhetssonen b) Øve beredskapsplanverk i alle etater og nødetater c) Etablere befolkningsvarsling for bruk også ved brann og fare for røykforgiftning i kommuner og bedrifter hvor dette er en risiko. Følgende forhold fremheves som særlig viktig i kommunene: • Beredskapsplanlegging – kontakt med storulykkes bedrifter i kommunen for samordning av planverk. o Befolkningsvarsling • Arealplanlegging, næringsområder – hensynssoner. • Registrering av bedrifter med farlig stoff (FAST), DSB. Nyttige lenker: • Lovdata.no «Forskrift om tiltak for å forebygge og begrense konsekvensene av storulykker i virksomheter der farlige kjemikalier forekommer (storulykkeforskriften)» • DSB, lokal og regional oversikt over anlegg med farlig stoff

57 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms og Finnmark 2019-2020

Atomulykke

Regjeringen har skissert seks scenarier for ulike typer atomtrusler. De skal legges til grunn for norsk atomberedskap.

1. Stort luftbåret utslipp fra anlegg i utlandet som kan komme over Norge og berøre store eller mindre deler av landet 2. Stort luftbåret utslipp fra anlegg eller annen virksomhet i Norge 3. Lokal hendelse i Norge eller norske nærområder uten stedlig tilknytning 4. Lokal hendelse som utvikler seg over tid 5. Stort utslipp til marint miljø i Norge eller i norske nærområder, eller rykte om betydelig marin eller terrestrisk forurensning 6. Alvorlige hendelser i utlandet uten direkte konsekvenser for norsk territorium

På oppdrag for tre departement utreder det nasjonale kriseutvalget for atomberedskap også et scenario for bruk av kjernefysiske våpen nær eller på norsk territorium.

I FylkesROS ser vi på to av scenarioene: luftbårne utslipp fra utlandet og lokale hendelser.

Stort luftbåret utslipp fra anlegg i utlandet Det finnes kjernekraftverk i de fleste land nær Norge. Kjernekraftverk i Nordvest- Russland representerer den største risikoen for spredning av radioaktiv forurensning hos oss – henholdsvis utenfor St. Petersburg og på Kola- halvøya34. Norge har bidratt med midler til vedlikehold og sikringstiltak på disse Kola kjernekraftverk. Foto: DSA kjernekraftverkene. Et uhell ved de fire graffitimodererte reaktorene (samme type som Tsjernobyl) ved Leningrad kjernekraftverk utenfor St. Petersburg kan føre til større utslipp over Finnmark og Troms enn et uhell på Kola. Det er lettvannsmodererte reaktorer på Kola. Faren for store utslipp som følge av brann i reaktoren er mindre enn ved grafittmodererte reaktorer. To moderne reaktorer ved Leningrad-anlegget skal erstatte gamle reaktorer når levetiden utløper35.

Et luftbåret utslipp med radioaktivt nedfall kan føres over store områder. De meteorologiske forholdene er her avgjørende. Transporttiden for et radioaktivt utslipp kan variere fra noen

34 Kilde: Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet https://www.dsa.no/temaartikler/90980/kjernekraftverk 35 Store norske leksikon: https://snl.no/Leningrad_-_kjernekraftverk

58 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms og Finnmark 2019-2020

få timer til flere dager. Det er etablert formelle varslingsrutinene internasjonalt, nasjonalt og regionalt. Jo kortere transporttid, jo kortere tid har man til å varsle.

Kriseutvalget for atomberedskap, der Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet er leder og sekretariat, har fullmakt til å iverksette flere konsekvensreduserende tiltak i akuttfasen av hendelsen. De kan for eksempel gi råd om opphold innendørs og inntak av jodtabletter. Kriseutvalget koordinerer også informasjonsformidlingen i akuttfasen. Befolkning, næringsutøver, myndigheter, media og medlemmer i atomberedskapsorganisasjonen har behov for informasjon/kunnskap om radioaktivitet slik at de kan forstå bedre og ta informerte valg.

Vi viser forøvrig til StrålevernRapport 2018:10 om endringer i trusselbildet på atomberedskapsområdet, der blant annet opprydding i atomavfall som er lagret i Andrejevabukta, 50 kilometer fra norskegrensa, er omtalt.

Det er generelt lav sannsynlighet for atomulykker som har betydelige konsekvenser utenfor et svært begrenset område36. DSA har imidlertid anslått en noe høyere sannsynlighet for alvorlige ulykker ved østeuropeiske kjernekraftverk enn for vestlige. Generelt øker sannsynligheten for atomulykker i takt med antall reaktorer. Flere reaktorer er under bygging. Sannsynligheten øker også med anleggets alder. DSA peker i sin trusselvurdering på at lisenstida på mange gamle atomreaktorer i flere land er forlenget. DSA er bekymret for at gjennomsnittsalder på atomreaktorer følgelig øker32.

Store luftbårne utslipp vil ikke føre til akutte stråleskader i Troms og Finnmark. Det forventes ingen umiddelbare dødsfall, men senskader kan oppstå. Det kan dreie seg om økt risiko for utvikling av kreft, nedsatt forplantningsevne eller genetiske skader. Dette kan ramme veldig mange. Anslagene er usikre – det mangler historiske data for dette (DSB, 2012).

Atomberedskapen i Norge, både sentralt og regionalt er organisert etter Klg.res 23. august 201337.

Sannsynlighet: Middels sannsynlighet, 3, en gang mellom hvert 50. til 100 år. Dette er en generell vurdering, ikke for ett spesifikt kjernekraftverk.

36 Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet. Atomtrusler. StrålevernRapport 2008:11 37 Statens Strålevern, «Atomberedskap, sentral og regional organisering»: http://www.nrpa.no/dav/fcd73b161c.pdf

59 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms og Finnmark 2019-2020

Konsekvens: Det er de langsiktige konsekvensene av et utslipp som primært dominerer et slikt scenario. Konsekvensene for miljø er det mest framtredende aspektet her, i verste fall med alvorlige og langvarig skade (mer enn 25 år). Konsekvensene for liv og helse kan imidlertid også være omfattende. Store luftbåret utslipp kan også påvirke samfunnsstabiliteten, jamfør følgehendelsene. Samlet sett vurderes konsekvensene å være store (D). Følgehendelser mv. presenteres samlet for de to atomscenarioene.

Lokale hendelser uten stedlig tilknytning Noen atomhendelser kan oppstå uten at de er knyttet til spesielle anlegg eller virksomheter. Eksempler på slike hendelser er transport av radioaktivt materiale langs kysten, bruk av radioaktivt materiale i terrorøyemed, strålekilder på avveie eller satellitter med radioaktivt materiale som styrter. Reaktordrevne overflatefartøy og ubåter, og ubåter med atomdrevne våpensystemer langs vår kyst eller i norske farvann er også en mulig risiko.

Reaktorene om bord på reaktordrevne fartøy har en effekt på omtrent 10 % av kjernekraftindustriens reaktorer. Ved vindretninger mot norsk territorium, kan et alvorlig reaktorhavari i et fartøy i nærheten av den norske kysten gi betydelige konsekvenser for kystområdene nærmest havaristen. Hvis utslippet til luft lekker ut av havaristen, vil det bli ført med vinden og kan komme inn over kystområdene i løpet av kort tid.

I den grad skip med enten atomavfall eller atomreaktorer langs norskekysten er kjent, overvåkes de av Kystverket gjennom Vardø trafikksentral. Det er stor oppmerksomhet rundt denne typen fartøyer, ifølge Kystverket.

Atomhendelser uten stedlig tilknytning kan få store lokale og regionale konsekvenser der de inntreffer. Avhengig av mengden av radioaktivt materiale som er involvert, kan slike hendelser gi akutte stråleskader for enkeltpersoner i umiddelbar nærhet til strålingskilden, som for eksempel redningsmannskaper eller mannskap på båt. Slike skader opptrer timer eller dager etter bestråling. Det kan også gi andre negative helseeffekter for deler av befolkningen i nærområdet.

I og med at slike hendelser kan skje hvor som helst, vil håndteringen av hendelsen i en tidlig fase være avhengig av lokale ressurser og kompetanse.

60 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms og Finnmark 2019-2020

Sannsynlighet: Middels sannsynlighet, 3, en gang mellom hvert 50. til 100 år for at lokale atomhendelser uten stedlig tilknytning kan inntreffe i Troms og Finnmark. Dette vurderes på basis av aktivitetene langs kysten. Konsekvens: Det er de kortsiktige konsekvensene av et utslipp som primært dominerer et slikt scenario – primært for liv og helse, sekundært for miljø. Utslipp kan også påvirke samfunnsstabiliteten, jamfør følgehendelsene. Samlet sett vurderes konsekvensene som store (D). Følgehendelser for de to scenarioene samlet: • Informasjonsbehovet vil øke som følge av frykt i befolkningen. • Psykologiske virkninger. • Seinskader og akutte skader. • Samfunnsmessig uro og usikkerhet. • Dersom opphold innendørs anbefales, stopper mange samfunnsfunksjoner opp. • Folk holder seg innendørs og møter ikke opp til arbeid. • Forurensning av land- og sjø areal. • Forurensning av matvarer og drikkevann. • Nedslakting av dyr, destruering av melk, korn osv. • Behov for midlertidig evakuering eller permanent flytting av lokalsamfunn. • Krever store helseressurser over tid 38. Hovedansvarlig etat for fagområdet: • Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) • Fylkesmannen i Troms og Finnmark regionalt Forslag til tiltak: a) Øvelser knyttet til iverksetting av de åtte forhåndsbestemte konsekvensreduserende tiltakene til Kriseutvalget (KU) i DSA. b) Utvikle og drifte objektplaner med bruk av sivile kaier til mottak av atomdrevende fartøyer, i samarbeid med DSA sin enhet i Tromsø. c) Kompetansebygging og samordning i nødetatene, ved bruk av DSA sin enhet i Tromsø.

38 Nasjonal ROS-og beredskapsanalyse innen helse, SHdir/Safetec 05

61 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms og Finnmark 2019-2020

d) Øke nettverksbygging mellom Forsvaret, Universitetssykehuset, Finnmarkssykehuset, DSA, Politiet, Kystverket, havnevesenet, mattilsynet, Sivilforsvaret, UIT/Norges Arktiske Universitet og Fylkesmannen. e) Rask tilgjengelighet og rutiner for en faktaorientert næringsmiddelkontroll ved hendelser i Troms og Finnmark. f) Økt samarbeid og samordning mellom DSA sin enhet i Tromsø, politiet og Fylkesmannen. Følgende forhold fremheves som særlig viktig i kommunene: • Oppdatere/revidere atomberedskapsplan. • Øvelser. • Jodtabletter – først og fremst til barn og kvinner i fertil alder ved hendelse39. • Avstemme ordinær redningsledelse lokalt ved hendelser. Nyttige lenker: • Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet. 2013. «StrålevernHefte 31. Atomberedskap, sentral og regional organisering» • Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet. 2018. «StrålevernRapport 2018:10. Endringer i trusselbildet» • Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet. 2017. «Kommunal atomberedskap. Plangrunnlag» • The Independent Barents Observer. 2019. «Nuclear Reactors In Arctic Russia. Scenario 2035» • Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet sine hjemmesider. 2016. «Hva kan jeg gjøre for å beskytte med ved en atomhendelse.»

39 Les om de nasjonale beredskapsprinsippene ansvar, nærhet, likhet og samvirke i Meld. St. 29 (2011-2012) Samfunnssikkerhet39

62 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms og Finnmark 2019-2020

5 Tilsiktede hendelser I følge «NS 5830:2012 Samfunnssikkerhet, beskyttelse mot tilsiktede uønskede handlinger – Terminologi» er en tilsiktet uønsket handling en hendelse som forårsakes av en aktør som handler med hensikt. Aktørens hensikt kan være ondsinnet eller å fremme egne interesser. FylkesROS for Troms og Finnmark behandler følgende scenarier innenfor tilsiktede hendelser; «Radikalisering og terrorisme», «Cyberangrep mot EKOM-infrastruktur» og «Tilstrømming av flyktninger». Til sist redegjøres det for hendelsen «Overgrep mot barn». Temaet er viktige å diskutere, men som ikke vil bli sannsynlighetsvurdert.

Radikalisering og terrorisme

Radikalisering er prosessen der en person i økende grad aksepterer bruk av vold for å nå sine mål. Dette skjer ofte gjennom en «radikaliseringstunell» og kan skje innenfor alle typer livssyn, kulturell bakgrunn, politiske retninger og ideologier. Radikalisering skjer i alle aldersgrupper. Radikalisering er ikke farlig før den fører til voldelig ekstremisme eller terrorhandlinger. Terror er den ytterste konsekvens av radikalisering og voldelig ekstremisme. Terrorisme kan ses på som en metode, og er på den måten en form for voldelig ekstremisme.

Cyberangrep mot EKOM – infrastruktur

Kommunikasjonsmessig vil cyberangrep mot EKOM infrastruktur bli en stor utfordring både for lokale, regionale og nasjonale myndigheter, etater og tjenesteleverandører. Den største utfordringen vil likevel ikke være hendelsen i seg selv, men følgehendelsene og følgekonsekvensene. En av følgehendelsene gjelder nødnett, det digitale radiosambandet for nød- og beredskapsaktørene. Et omfattende utfall av nødnett vil påvirke kommunikasjon nødetatene imellom.

Nødsentralene påvirkes også i stor grad. Det vil ikke være mulig for publikum å varsle via de etablerte nødnumrene. Det er følgekonsekvenser som kan medføre fare for liv og helse, ikke direkte konsekvenser av manglende EKOM.

Tilstrømming av flyktninger

I 2015 var tilstrømmingen av flyktninger til Norge i et så stort omfang at beredskapsapparatet nasjonalt, regionalt og lokalt måtte mobiliseres. Antall asylsøkere ble tredoblet i forhold til 2014. Finnmark fikk særlig merke dette fordi Storskog, den norsk-russiske grenseovergangen, ble en overraskende passasje inn til Norge (den såkalt nordlige flyktningeruten via Russland).

63 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms og Finnmark 2019-2020

Mellom september og november ankom mer enn 5000 flyktninger over Storskog i Sør- Varanger kommune, langt mer enn UDIs innledende estimat på 20 flyktninger i uka og 1000 innen utgangen av året. Presset på mottaksapparatet var stort. Situasjonen var utfordrende fordi den krevde langt større ressurser enn det som var tilgjengelig lokalt og regionalt. Tilstrømming av flyktninger over Storskog er ikke et nytt scenario. Mens bakteppet for flyktningstrømmen var I 2015 var krigshandlinger i Midtøsten og masseflukt over Middelhavet, har bakteppet tidligere vært atomulykke på Kola-halvøya og intern uro i Russland.

64 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms og Finnmark 2019-2020

Radikalisering og terrorisme

Radikalisering er vanskelig å analysere som en hendelse. I FylkesROSen velger vi derfor heller å se på hvordan man kan forhindre og forebygge at radikalisering oppstår. Det gjør vi med utgangspunkt i «Handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme» og «Nasjonal veileder for forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme» av Justis- og beredskapsdepartementet. Dernest analyserer vi terrorisme som har utviklet seg gjennom at handlingsutøver er radikalisert og voldelig ekstremist.

Terror er den ytterste konsekvens av radikalisering og voldelig ekstremisme. Radikalisering skjer ofte gjennom en «radikaliseringstunell» (se under; figur 2) og kan skje innenfor alle typer livssyn, kulturell bakgrunn, politiske retninger og ideologier. Denne prosessen kan skje gjennom nettaktivitet, uten at det fanges opp av andre og ved kommunikasjon med likesinnede. Det kan også skje ved påvirkning fra en sterk lederskikkelse som kan være en mentor eller trygghetsperson, utenfor eller i en gruppe man ønsker å få tilhørighet til.

Vi bruker definisjonen på radikalisering og voldelig ekstremisme som står i «Handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme» fra Justis- og beredskapsdepartementet40:

• «Radikalisering forstås her som en prosess der en person i økende grad aksepterer bruk av vold for å nå politiske, ideologiske eller religiøse mål». • «Voldelig ekstremisme forstås her som aktiviteten til personer og grupperinger som er villige til å bruke vold for å nå sine politiske, ideologiske eller religiøse mål»

Figur 2: Radikaliseringstunell, hentet fra radikalisering.no

40 https://www.regjeringen.no/no/sub/radikalisering/id2001759/

65 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms og Finnmark 2019-2020

I arbeidet med å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme er det spesielt viktig at det etableres gode strukturer for informasjonsflyt og samarbeid mellom aktuelle sektorer. Regionalt og innenfor kommunen kan dette være f.eks. Politiets ungdomsenhet, utdanningsinstitusjoner som ungdomsskole og videregående skole, samt helsesøster og ungdomsklubber mm.

En terrorhandling ble i den gamle sikkerhetsloven definert slik: Ulovlig bruk av, eller trussel om bruk av, makt eller vold mot personer og eiendom, i et forsøk på å legge press på landets myndigheter eller befolkning eller samfunnet for øvrig for å oppnå politiske, religiøse eller ideologiske mål.

Radikalisering i seg selv trenger ikke være farlig. Alle som gjennomgår radikalisering blir ikke voldelige ekstremister eller terrorister. Når en radikaliseringsprosess fører til terror, får det imidlertid konsekvenser for omgivelsene og samfunnet. Mens en terrorist alltid er voldelig ekstremist, trenger ikke en voldelig ekstremist å være terrorist. Terrorisme kan ses på som en metode, og er på den måten en form for voldelig ekstremisme.

Mange ekstreme miljøer som enten er ideologisk og/eller religiøst forankret vil kunne forsterke et inntrykk av «oss mot dem». For noen oppleves de ekstreme grupperingene som eneste måte å bli sett og hørt for sine meninger. Noen kan også erfare at det gir status og makt når deres gruppetilhørighet skremmer andre. I dette ligger også mulighet til revansje og hevn.

I NRB 2014 er sannsynligheten for et terrorangrep mot Oslo målt til å være lav. Det foreligger en kjent, og mulig, men lite sannsynlig trussel.19 Men med terrorangrepet 22.juli 2011 i bakhodet vet vi at slike hendelser kan oppstå uten særlig forvarsel. Uansett om selve målet for en terroraksjon er i Troms eller Finnmark, eller et annet sted i Norge, er det stor sannsynlighet for at skadeomfanget vil ramme hele Norge og bli en nasjonal hendelse. Det vil likevel være behov for regionale og lokale beredskapsplaner og tiltak for å kunne forhindre terrorangrep, og redusere konsekvensen av handlingen skulle den likevel skje.

PST utgir årlig en åpen trusselvurdering, men foretar fortløpende vurderinger i og med at trusselbildet kan endre seg raskt.

Vi vurderer kun risikoen knyttet til et terrorangrep. I risikomatrisen er sannsynligheten for terrorisme satt til Lav. Dette på bakgrunn av NRB 2014 sin sannsynlighetsberegning for terrorangrep i by. Her har de satt sannsynligheten til lav, men med stor usikkerhet.

66 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms og Finnmark 2019-2020

Sannsynlighet for terrorangrep: Lav, 2, sannsynlighet. En gang mellom hvert 100. og 400. år. Konsekvens ved terrorangrep: Svært store, E, konsekvenser. Mer enn 10 døde/alvorlige skadde. Terrorisme påvirker også samfunnsstabiliteten, jamfør følgehendelsene nedenfor. Følgehendelser: • Midlertidige ødelagte samfunnsfunksjoner. • Store sorgprosesser. • Tap av infrastruktur/ inntekter. • Økt fremmedfrykt. o Ny radikalisering, Hovedansvarlig etat for fagområdet: • Ingen utpekt Utfordringer/forslag til tiltak: a) Sikre god inkludering og integrering av nyankomne flyktninger i lokalsamfunnet gjennom strukturer som skole, idrettslag, grendelag og andre aktiviteter. b) Forebygge utenforskap og marginalisering gjennom utdanningsinstitusjoners, barnehagers og arbeidsgiver-/arbeidstakersidens arbeid mot mobbing. c) Åpenhet og inkludering i lokale strukturer som grendelag, idrettslag og andre aktiviteter for å forebygge utenforskap og marginalisering. d) Arbeide for å hindre radikalisering. e) Etablere politiråd og utarbeide strategi og møteplan som gjennomføres regelmessig i alle kommuner i Troms og Finnmark. f) Beredskapsplaner for tilsiktede hendelser/terrorisme. g) Øvelser med tema tilsiktede hendelser/terrorisme. Følgende forhold fremheves som særlig viktig i kommunene: • Antimobbe- og inkluderingsarbeid i barnehager og utdanningsinstitusjoner for barn og unge. Samt i arbeidsliv og fritidsaktiviteter. • Vurdere å opprette et integreringsråd /inkluderingsråd. Nyttige lenker: • Radikalisering.no, regjeringens nettsted som samler informasjon om radikalisering mm. • NSM, POD og PST. Terrorsikring. En veiledning i sikrings- og beredskapstiltak mot tilsiktede uønskede handlinger (2015)

67 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms og Finnmark 2019-2020

Cyberangrep mot EKOM-infrastruktur

Scenarioet er hentet fra NRB 2014. Hendelsen er et logisk angrep mot sentrale noder, det vil si tilkoblingspunkter, i Telenors transportnett.19 Transportnettet er den delen av en infrastruktur som knytter forbindelser over lange avstander. Det er ryggraden i EKOM- infrastrukturen. Cyberangrepet er et angrep mot Norge hvor også andre virkemidler forventes tatt i bruk. Angrepet ødelegger både fysiske komponenter og viktig programvare. Det fører til bortfall av det landsdekkende transportnettet i fem døgn.

Dagens samfunn er totalt avhengig av elektronisk kommunikasjon (EKOM). Norge er et av verdens mest digitaliserte land41. Figur 3 viser at mange tjenester faller bort når EKOM ikke fungerer. Transportsektoren, helsesektoren og finanssektoren blir sterkest påvirket. Luftrommet vil i praksis bli stengt pga. manglende tilgang til navigasjon-, radar-, vær-, og vedlikeholds data. Redningsinnsatsen fra bl.a. nødetatene og Hovedredningssentralen og annen krisehåndtering reduseres fordi telefoni, nødnett og epost ikke fungerer. Pengetransaksjoner stopper opp og terminaler fungerer bare i begrenset grad. Masseutbetalinger (f.eks. trygd fra NAV) vil stoppe opp og nett- og mobilbank slutter å fungere. Bortfall av EKOM vil altså også ramme varehandel og tilgang til penger for folk flest. Dessuten vil viktige informasjonskanaler til publikum falle ut, som NRK radio og TV.

Figur 3: Figuren viser hvordan EKOM-bortfallet påvirker andre kritiske samfunnsfunksjoner og fører til alvorlige hendelser.42

41 Stortingsmeldingen «Risiko i et trygt samfunn» (Meld.St. 10 (2016-2017)) 42 Hentet fra NRB 2014.

68 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms og Finnmark 2019-2020

Det er kjent at norsk digital infrastruktur kartlegges av eksterne aktører43. De største digitale truslene mot offentlige og private virksomheter er fremmed statlig etterretningsaktivitet og datakriminalitet44. Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM) koordinerer håndtering av digitale hendelser. I 2018 var hendelsene større og mer alvorlige enn i tidligere år. Norske virksomheter vurderes av NSM som lite motstandsdyktige mot digitale hendelser43 ovenfor.

Cyberangrep mot offentlige etater forventes å øke i årene framover. En slik hendelse vil håndteres fra nasjonalt nivå45, men konsekvensene og følgekonsekvenser av en slik hendelse vil i hovedsak ramme lokalt. Konsekvenser av svikt i EKOM blir mest synlig dersom svikten sammenfaller med en annen kritisk hendelse. Det er store avstander i Troms og Finnmark. Beredskapsressursene er spredt geografisk. Derfor er området sårbart ved utfall av EKOM. Sannsynlighet: Høy, 4, en gang mellom hvert 10. til 50. år. Et scenario med et enklere cyberangrep rettet mot spesielle punkter i ekom-infrastrukturen, eller andre varianter av cyberangrep, har høyere sannsynlighet. Konsekvens: Middels store konsekvenser, C, for kritiske samfunnsfunksjoner, samfunnsstabilitet samt trussel mot demokratiske verdier og styringsevne. Følgehendelser: • Tele- og datatjenester, som telefoni og internett, faller ut over hele landet, inklusivt forbindelser til utlandet. Hovedansvarlig etat for fagområdet: • Nkom Utfordringer/forslag til tiltak: a) Vedlikeholde telefonliste over regionale og kommunale satellitt telefon nr. b) Utarbeide liste over regional og kommunal kriseledelse som har nødnett. c) Heve kompetansen om sårbarhet ved utfall av EKOM-tjenester. d) Videreutvikle sårbarhetsreduserende og konsekvensreduserende tiltak lokalt og regionalt. e) Etablere alternative kommunikasjonskanaler mellom medlemmene i FBR, mellom Fylkesmannen og kommunene, og mellom Fylkesmannen og sentrale myndigheter ved langvarig utfall av EKOM.

43 Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) RISIKO 2018. Lenke: https://nsm.stat.no/globalassets/rapporter/rapport-om-sikkerhetstilstanden/nsm_risiko_2018_web.pdf 44 Et sikkert digitalt Norge – IKT-risikobilde 2018 (NSM). Lenke: https://nsm.stat.no/globalassets/rapporter/nsm_ikt-risikobilde_2018_web.pdf 45 Nkom har ansvar for beredskap og sikkerhet i elektroniske kommunikasjonsnett- og tjenester. NSM er nasjonal varslings- og koordineringsinstans for alvorlige dataangrep og andre IK-sikkerhetshendelser.

69 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms og Finnmark 2019-2020

f) Vedlikeholde og utvikle beredskapsplanverk for EKOM hendelser. g) Øvelser. h) Integrere EKOM-hendelser i etatsvise og kommunale ROS-analyser. Følgende forhold fremheves som særlig viktig i kommunene: • Serversikring og overvåkning. • Kommunikasjon med nødetater faller ut. • Hjemmeboende syke med trygghetsalarm blir isolert. • Intern og ekstern kommunikasjon faller bort. De eneste kommunikasjonsmulighetene vil være satellitt-telefon eller personlig oppmøte. Nyttige lenker: • Robust elektronisk kommunikasjon – veiledning og råd til kommuner. Fra Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) • Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) RISIKO 2018Risiko i et trygt samfunn – Samfunnssikkerhet (Meld.St. 10 (2016-2017)) • IKT-sikkerhet. Et felles ansvar. (Meld.St. 38 (2016-2017) • Et sikkert digitalt Norge - IKT-risikobilde 2018 (NSM)

70 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms og Finnmark 2019-2020

Tilstrømming av flyktninger i løpet av kort tid

Scenarioet er som følger: Krigshandlinger og uro i en annen del av verden fører til en brå tilstrømming av flyktninger over grenseovergangen på den norsk-russiske grensen i oktober. Den første uka kommer det 160 personer, men det spekuleres i at et langt større antall personer er på vei mot grensa. Det er lite informasjon fra russiske myndigheter. Det er uklart om man også kan få tilstrømming av flyktninger over grenseovergangene Norge har mot Finland og Sverige.

Mottak av flyktningene legger beslag på store ressurser hos politiet. Det må raskt gis et helsetilbud til flyktningene, men kapasiteten i helsesektoren er begrenset. Mottaksapparatet til UDI er ikke skalert til å håndtere et stort antall flyktninger i løpet av kort tid og er avhengig av rask bistand fra statlige og kommunale aktører. Det er behov for etablering av et transitt- mottak i grensekommunen og mottaksplasser for flyktninger som skal overføres fra transitt- mottaket. Det finnes ingen asyl-mottak i Finnmark, men ett mottak i Troms. Det er derfor nødvendig å transportere flyktningene til etablerte asylmottak i andre deler av landet. Om tilstrømmingen av flyktninger vedvarer, kan det bli behov for å etablere innkvarteringsløsninger i Troms og Finnmark. Dette vil ta tid, for kommunene vil kreve å bli involvert i etablering av mottak i sine kommuner. Det må også avklares om aktuelle bygg er regulert til å huse flyktninger.46

I 2018 var 68,5 millioner mennesker er på flukt i verden som følge av forfølgelse, konflikt og vold. De aller fleste var på flukt i eget land, eller hadde flyktet til naboland.47. Mennesker som flyktet fra naturkatastrofer kommer i tillegg: 18,8 millioner i 201748. Flyktningestrømmen til Europa har imidlertid avtatt som følge av en rekke tiltak internasjonalt og nasjonalt, og tilstrømmingen over grensa til Russland har stoppet opp49. Et scenario med ankomst av et stort antall flyktninger via Russland til Norge kan likevel ikke avskrives. Sannsynlighet for det spesifikke scenarioet som er analysert: Middels, 3, en gang mellom hvert 50. og 100. år Konsekvens: Små konsekvenser, B, for liv og helse. Konsekvensene for samfunnsstabiliteten vurderes som små for Troms og Finnmark som helhet, men konsekvensene vurderes som middels i

46 I «NOU 2019:13 Når krise inntreffer» foreslås en krisefullmaktslov m/sektorovergripende fullmaktshjemmel. 47 FN: https://www.unhcr.org/figures-at-a-glance.html 48 FN-sambandet 22.06.2018: https://www.fn.no/Tema/Flyktninger 49 FNs høykommissær for flyktninger: https://www.unhcr.org/neu/no/13790-13790.html

71 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms og Finnmark 2019-2020

kommuner som må håndtere tilstrømmingen. Det kan oppstå en viss uro og utrygghet i befolkningen om det skal etableres mottaksløsninger i lokalsamfunn, men flere kommuner har tidligere hatt asylmottak.

Merknad: Dersom bakgrunnen for tilstrømmingen av flyktninger var en atomulykke på Kola- halvøya, ville konsekvensvurderingene vært langt mer alvorlige. Følgehendelser: • Sykdomsutbrudd. • Lokal uro i befolkningen. • Lokal mangel på varer, bl.a. legemidler. • Økt belastning på helse- og omsorgstjenester (kommunepsykiatri/DPS, smittevern, helsestasjoner, legevakt, tannhelse, jordmortjenester). • Redusert kapasitet til å håndtere parallelle hendelser. Hovedansvarlig etat for fagområdet: • UDI Forslag til tiltak: a) Tidligvarsel om mulig tilstrømming av flyktninger. b) Beredskapsplaner for ulike ankomstscenarioer. c) Ha kunnskap/oversikt over mulige mottakssenter/innkvarteringsordninger. d) Ha planer for oppskalering av tjenester ved stor tilstrømming av flyktninger. e) Ha system for transport (luftbro/buss/skip) av flyktninger. f) Informasjon til befolkningen. g) Etablere fora for kommunikasjon og samarbeid. h) Liason-avtaler. i) Rapporteringsregime for å sikre et omforent risikobilde på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Følgende forhold fremheves som særlig viktig i kommunene: • Beredskapsplaner som sikrer samhandling med andre aktører • Øvelser • Kontinuitetsplan som beskriver hvordan kommunene skal levere sine øvrige tjenester ved knapphet på kommunale ressurser • Tilpasset skriftlig informasjon til flyktningene på ulike språk • Informasjon til egne innbyggere ved etablering av asylmottak • Tjenesteleveranser ved etablering av asylmottak Nyttige lenker:

72 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms og Finnmark 2019-2020

Overgrep mot barn

Seksuelle overgrep mot barn er en tilsiktet, uønsket handling som enten en eller flere voksne, eller også barn, begår mot barn. Dette innebærer at overgrep kan skje i hjemmet fra foreldre/verger, av nær familie, kamerater/venninner eller andre barn. Overgrep skjer også av ansatte/ omsorgspersoner i institusjoner som barnehage, skole, barneverninstitusjoner, asylmottak, men også fritidstiltak og andre tilbud som gis gjennom frivillige, humanitære/kirkelige organisasjoner med flere.

Enkelte grupper av barn kan være særlig utsatt. Dette gjelder barn som lever i en vanskelig omsorgssituasjon, herunder med foreldre som lider under rusmisbruk eller som har psykiske plager. Barn som har ulike former for funksjonsnedsettelse eller utviklingshemming, kan være særlig utsatt for overgrep. Barn med barneverntiltak er også disponert for vold og seksuelt misbruk. Barn i omsorgshjem og enslige mindreårige, som asylsøkere eller flyktninger, bør vies særskilt oppmerksomhet når det gjelder nyansettelser og kontroll av ansatte og omsorgspersoner. Det gjelder særlig krav til at attester og strukturer ikke avviker fra vedtatte normer og retningslinjer.

Definisjon på seksuelt overgrep: «Det er snakk om et seksuelt overgrep når et barn involveres i seksuelle aktiviteter som det ikke kan forstå rekkevidden av, ikke er utviklingsmessig moden for og derfor ikke kan samtykke i, og/eller aktiviteter av en slik art at det overskrider samfunnets sosiale og rettslige normer»50

Definisjon på vold: «Villet bruk av fysisk styrke, makt eller trusler om dette, mot en selv, en annen person, en gruppe eller et samfunn, som resulterer i eller har høy sannsynlighet for å resultere i fysisk skade, død, psykisk skade, skjevutvikling eller deprivasjon»51

Barn som har vært utsatt for ulike overgrep i Troms og Finnmark blir avhørt ved Statens Barnehus i Tromsø. Barnehuset gjennomfører 400-500 avhør i året.

50 Henry C. Kempe, 1978, sitert i «Respekt for grænser», oversatt fra dansk av Eivind Pedersen, Fylkesmannen i Troms. 51 WHOs definisjon på vold.

73 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms og Finnmark 2019-2020

For det enkelte barn vil konsekvensen dels avhenge av voldens eller overgrepenes styrke og lengde, og av hvem som står bak. Et stort antall barn kan utvikle psykiske problemer (selvskading/selvmord, depresjoner, sterkt endret atferd, rusproblemer, spiseforstyrrelser,). Andre kan hjelpes både akutt og over tid, slik at hendelsene ikke «overtar» livet deres. Hvis foreldrene utøver vold eller er overgripere, vil omsorgsbasen til barna være sterkt truet, noe som kan forverre barnets situasjon.

Samfunnsmessige konsekvenser lokalt etter overgrep og vold mot barn kan være store alt etter omfang, størrelse på lokalsamfunn, om overgriper er ansatt i kommunale etater eller om overgriper selv er barn eller voksen. Mangel på kompetanse og mot for enkeltpersoner til å melde bekymring videre, er en stor utfordring i kommunene. Håndtering av overgrepssaker i kommunal forvaltning er erfaringsmessig vanskelig, bl.a. som følge av personsensitive opplysninger. Sannsynlighet: Det er vanlig å regne med at mellom 10-20 % av jenter og mellom 5-10 % av guttene har vært utsatt for seksuelt rettede overgrep av ulike karakter. Det er også vanlig å regne at 30 % av overgrep mot barn skjer av andre barn, eldre eller jevnaldrende. Følgehendelser: • Psykisk helse, oppfølging og tiltak i etterkant av hendelsen til den enkelte. Kan føre til læringsvansker, sosial uro, angst osv. • Samfunnsøkonomiske kostnader ved oppfølgende samtaler, behandling og oppfølging av både offer og overgriper. Hovedansvarlig etat for fagområdet: • Kommunene, særlig ved barneverntjenesten. • Barnehuset. • Politi, påtalemyndigheten og rettsvesen. • RVTS – Regionalt kunnskapssenter mot vold og traumatisk stress Nord. Følgende forhold fremheves som særlig viktig i kommunene: • Opplæring av omsorgspersoner i barnehage /skole og andre institusjoner, samt helsesøster. • Holdningskampanjer blant barn og voksne. • Opplæring /informasjon av barn og unge om gode/dårlige hemmeligheter. • Innføre strengere krav og kontroll ved ansettelser der barn og unge er.

74 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms og Finnmark 2019-2020

Nyttige lenker: • Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, «Strategi – Barndommen kommer ikke i reprise» - Strategi for å bekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom (2014-2017) • RVTS sitt nettkurs til opplæring for barnehage og skole om vold og overgrep

OPPFØLGING

6 Veien videre Fem scenarier vil få ekstra fokus gjennom oppfølgingsplanen til FylkesROS. De utvalgte scenariene er «Atomulykke», Fjellskred», «Snø- og sørpeskred», «Skipsulykke ved Skjervøy kommune», «Cyberangrep mot EKOM – infrastruktur». Disse scenarioene har høy risiko, eller konsekvensene som blir sett på som store, krevende og vanskelig å håndtere for kommuner og regionale etater alene. På det årlige fylkesberedskapsrådsmøtet vil oppfølgingsplanen stå på dagsorden. Det er derfor viktig at FBR gjør seg kjent med sine ansvarsområder i planen og følger opp disse i og utenfor samarbeidet med Fylkesmannen.

75 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms og Finnmark 2019-2020

7 Vedlegg

Forkortelser brukt i dette dokumentet

Begrep Begrepsforklaring

FylkesROS Regional risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms og Finnmark

ROS Risiko- og sårbarhetsanalyse

DSB Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

NRB og AKS Nasjonalt risikobilde (Utgis av DSB). Kalles i dag AKS: Analyse av krisescenarioer.

EKOM Elektronisk kommunikasjon

NKom Nasjonal kommunikasjonsmyndighet

NVE Norges vassdrags- og energidirektorat

FBR Fylkesberedskapsrådet

PST Politiets sikkerhetstjeneste

FMTF Fylkesmannen i Troms og Finnmark

ABU Atomberedskapsutvalget

UNN Universitetssykehuset Nord- Norge

SVv Statens Vegvesen

HRS Hovedredningssentralen

LRS Lokal redningssentral

EPS senter Evakuerte- og pårørendesenter

IUA Interkommunalt utvalg mot akuttforurensning

GNSS Global Navigation Satellite Systems

VØI Virksomhets- og økonomiinstruks

KDS Kraftforsyningens distriktsrepresentant

76 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms og Finnmark 2019-2020

Fylkesberedskapsrådet

Fylkesmannen skal oppnevne et fylkesberedskapsråd som ledes av fylkesmannen. Hele rådet skal innkalles minst én gang i året. Fylkesmannen avgjør for øvrig hvor ofte rådet skal møtes. FBR skal bestå av representanter for regionale aktører med ansvar for kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner, ledere fra politiet og øvrige nødetater, Forsvaret, Sivilforsvaret, frivillige organisasjoner, fylkeskommunen og statlige etater med vesentlige beredskapsoppgaver i Troms og Finnmark. Fylkesmannen kan også invitere andre aktører. FBRs rolle er å drøfte relevante samfunnssikkerhets- og beredskapsspørsmål og være en arena for oversikt og gjensidige orienteringer, bidra til et felles risiko- og sårbarhetsbilde og en felles plattform for planlegging og samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid i Troms og Finnmark, og være forberedt på å bistå fylkesmannens samordning av krisehåndtering.

Nedenfor presenteres deltakerne i fylkesberedskapsrådet, for å klargjøre den enkeltes rolle og ansvar, uavhengig av geografisk tilknytning

Utrykningsenheter

Troms politidistrikt og Finnmark politidistrikt Politiet er en vesentlig aktør i det sivile samfunnets beredskap. Politiet er blant annet ansvarlig for å opprettholde den alminnelige orden, forebygge og forhindre straffbare handlinger, etterforske lovbrudd, beskytte borgerne og deres lovlydige virksomhet, ivareta publikums trygghet og beskytte kritiske samfunnsfunksjoner og kritisk infrastruktur mot uønskede hendelser.

Det tilligger politiet å iverksette og organisere redningsinnsats der menneskers liv og helse er truet, hvis ikke annen myndighet er pålagt ansvaret. I ulykkes- og katastrofesituasjoner tilligger det politiet å iverksette de tiltak som er nødvendig for å avverge fare og begrense skade. Inntil ansvaret blir overtatt av annen myndighet, skal politiet organisere og koordinere hjelpeinnsatsen.

Heimevernet (HV-16 og HV-17) Som del av totalforsvarsordningen har Forsvaret både ansvar i militære hendelser men også ved sivile kriser. Forsvaret skal etter anmodning kunne støtte det sivile samfunn ved ulykker, naturkatastrofer, alvorlig kriminalitet og andre kriser, samt bidra til å beskytte samfunnet mot alvorlige anslag, inkludert terroranslag. Alle Forsvarets tilgjengelige ressurser skal kunne bistå i sivil krisehåndtering. HV–16 og HV-17 har territorielt ansvar på vegne av Forsvaret.

Brigade Nord Som del av totalforsvarsordningen har Forsvaret både ansvar i militære hendelser og ved sivile kriser. Forsvaret skal etter anmodning kunne støtte det sivile samfunn ved ulykker,

77 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms og Finnmark 2019-2020

naturkatastrofer, alvorlig kriminalitet og andre kriser, samt bidra til å beskytte samfunnet mot alvorlige anslag, inkludert terroranslag. Alle forsvarets tilgjengelige ressurser skal kunne bistå i sivil krisehåndtering.

Troms sivilforsvarsdistrikt, Midtre-Hålogaland sivilforsvarsdistrikt, Øst-Finnmark sivilforsvarsdistrikt, Vest-Finnmark sivilforsvarsdistrikt Sivilforsvaret er en statlig forsterkningsressurs. Sivilforsvaret bistår nød- og redningsetatene ved store ulykker og spesielle hendelser som blant annet store branner, flom, ras, oljeutslipp og søk etter savnede personer. Sivilforsvaret skal planlegge å iverksette tiltak for beskyttelse av sivilbefolkningen, miljø og materielle verdier. Sivilforsvaret skal blant annet etablere og drifte system for varsling av befolkningen, forestå oppgaver i forbindelse med evakuering av befolkningen, ha ansvar for tilfluktsrom, bistå nød- og beredskapsetatene med personell og materiell i forbindelse med skadeforebyggende og skadebegrensende tiltak, lede redningsinnsats på skadestedet og ha ordensmyndighet når nødetater tillagt slik myndighet ikke er til stede, utføre tilsyn på avgrensede områder.

Redningsselskapet Redningsselskapet er ryggraden i beredskapen langs den norske kysten. Redningsselskapet er en humanitær, frivillig medlemsforening. Målsetningen for redningsselskapet er å redde liv, berge verdier, verne kystmiljøet og drive opplysnings- og ulykkesforebyggende arbeid.

Røde Kors i Troms og i Finnmark Røde Kors er landets største humanitære beredskapsorganisasjon. Gjennom Kgl. Resolusjon av august 2009 er Røde Kors anerkjent som støtteaktør for myndighetene også i fredstid. Alle aktive frivillige medlemmer har grunnleggende kompetanse innen livreddende førstehjelp og psykososial støtte. Røde Kors Hjelpekorps er den største frivillige aktøren innen den norske redningstjenesten. Røde Kors Hjelpekorps bistår nød- og redningsetatene innenfor områder som søk og redning, transport utenfor vei og andre hendelser som krever organiserte personell- og materiellressurser. Som konsekvens av Røde Kors sin rolle som støtteaktør til myndighetene, innebærer det at de skal være i stand til å bistå når lokalsamfunnet opplever at de etablerte ressursene for krisehåndtering utfordres. Røde Kors er en frivillig styrt organisasjon med årsmøtet som øverste organ. Organisasjonen er inndelt i flere enheter. Røde Kors hjelpekorps er den største frivillige aktøren innen den norske redningstjenesten. Disse kan bidra med søk og redning, beredskap ved ulike arrangementer, førstehjelp og sikring og ettersøkning i skogen og på fjellet til alle årstider.

78 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms og Finnmark 2019-2020

Hjelpekorpset kan også bidra til transport av syke og funksjonshemmede som ellers ikke ville kommet seg ut.

Fylkeskommunens transportberedskapsorganisasjon (TBO) Transport er identifiser som en kritisk infrastruktur.52 Fylkeskommunens transportberedskapsorganisasjon har ansvaret for å sikre og tilrettelegge for en nødvendig og regionalt tilpasset sivil transportberedskap i Troms og Finnmark. Fylkeskommunen skal samarbeide med fylkesmann, politiet, transportnæringen og andre sivile og militære myndigheter for en best mulig koordinert sivil transportberedskap. Fylkeskommunen skal bidra med transportfaglige råd, og på anmodning fra departement, fylkesmann, politiet eller andre sivile eller militære myndigheter formidle kontakt med løyvehavere, andre som eier eller bruker motorvogner for gods- eller persontransport eller målepliktige fartøy og verksteder.

Norsk TotalforsvarsForum Organisasjonen har som formål å styrke landets beredskap ved for det første være en pådriver overfor myndighetene i beredskapsspørsmål, for det andre å arbeide for å styrke det sivile samfunns muligheter til å møte ulike krisesituasjoner og for det tredje spre opplysninger om landets totalforsvar og beredskap.

Deltakere med ansvar for kritisk infrastruktur/kritiske samfunnsfunksjoner

Fylkesmannen i Troms og Finnmark Ledelse og informasjon er identifisert som kritisk infrastruktur. Fylkesmannen er bindeleddet mellom sentrale og lokale myndigheter, men har også en selvstendig rolle innen samfunnssikkerhet og beredskap som inkluderer veiledning, kurs, tilsyn og øvingsledelse. Fylkesmannen er ingen utrykningsetat, men har en samordningsfunksjon, da gjerne gjennom FBR eller det regionale atomberedskapsutvalget.

Biskopen i Nord-Hålogaland Kirken har ansvar for varsling etter anmodning fra politiet. Videre skal den utøve omsorg, støtte og sjelesorg, forberede og lede sørgegudstjenester og andre markeringer, bistå ved syning og/eller overlevering av bårer, besøke ulykkesstedet, mobilisere det lokale kirkelige nettverk og gi særskilt oppmerksomhet til de pårørende som får sine døde tilbake.

Fiskeridirektoratet – Region Nord Ernæring er identifisert som en kritisk samfunnsfunksjon. Fiskeridirektoratet er myndighetens rådgivende og utøvende organ innen fiskeri- og havbruksforvaltning i Norge. Fiskeridirektoratet skal sikre en bærekraftig fiskeri- og havbruksnæring samt annet marint basert næringsliv.

52 NOU 2006:6 Når sikkerheten er viktigst

79 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms og Finnmark 2019-2020

Mattilsynet Mattilsynet region Nord, avdeling Troms og Svalbard og avdeling Finnmark. Ernæring er identifisert som en kritisk samfunnsfunksjon. Mattilsynet er statens etat for tilsyn av planter, fisk, dyr og næringsmiddel for å sikre trygg mat og trygt drikkevann. Mattilsynet er også beredskapsetat innenfor området utbrudd av dyresykdommer o.l.

Statens vegvesen, Region nord Transport er identifisert som kritisk infrastruktur. Statens vegvesen har administrasjonsansvar for riksveier og fylkesveier. Administrasjonsansvaret innebærer å vedlikeholde, planlegge, utvikle og drifte veiene på en optimal måte for brukerne og samfunnet for øvrig. Vegvesenet overfører administrasjonsansvaret for fylkesveiene til fylkeskommunen i 2020. Videre har Statens vegvesen ansvar for kontroll av kjøretøy, tilsynsoppgaver og gjennomføring av førerprøve. Statens vegvesen er også fagorgan for alle typer vei.

Fylkeskommunen Ledelse og kommunikasjon er identifisert som kritisk infrastruktur. Fylkeskommunen er det regionale folkevalgte styringsnivået i Norge. Oppgaver tillagt fylkeskommunen er videregående undervisning, drift av en del kulturinstitusjoner og tekniske oppgaver (veier, kraftproduksjon, næringsutvikling med med). Fylkeskommunen har også ansvar for den offentlige tannhelsetjenesten.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) NVE har ansvar for å forvalte Norges vann- og energiressurser til daglig. NVE ivaretar de statlige forvaltningsoppgavene tilknyttet skred og flom. NVE har også det operative ansvaret for kraftforsyningsberedskapen som beredskapsmyndighet.

Kraftforsyningens distriktsrepresentant Kraftforsyning er identifisert som kritisk infrastruktur. Kraftforsyningens distriktsrepresentant representerer tilbyderne av kraftforsyning. Kraftforsyning er bærende for en rekke kritiske samfunnsfunksjoner.

Telenor ASA Telekommunikasjon er identifisert som kritisk infrastruktur. Telenor er sentral som tilbyder av telekommunikasjon. Telekommunikasjon er bærende for en rekke kritiske samfunnsfunksjoner.

Tromsø havn Tromsø havn har ansvar for utvikling av de maritime næringsaktivitetene i Tromsø kommunes sjøområde, er pådriver for vekst, nyetableringer og innovasjon i maritime bedrifter, fører oppsyn med trafikken og trygg ferdsel i kommunens sjøområde, forvalter verdiene med sikte på en best mulig utnyttelse for kundene og eierne.

80 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms og Finnmark 2019-2020

Kystverket Troms og Finnmark Transport er identifisert som kritisk infrastruktur. Kystverkets viktige oppgaver er å utvikle og vedlikeholde farleder og fiskerihavner, ha ansvar for fyr- og merketjeneste, trafikksentraltjeneste, lostjeneste, meldingstjeneste og navigasjonsvarsel, statlig beredskap mot akutt forurensning, utøving av myndighet, utredning og transportplanlegging og havnesikkerhet.

Helse Nord RHF v/Universitetssykehuset Nord-Norge og Helse Finnmark Helsetjenesten er identifisert som kritisk samfunnsfunksjon. Helse Nord skal sørge for at befolkningen blir tilbudt spesialiserte helsetjenester.

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet er leder og sekretariat for kriseutvalget for atomberedskap (KU). KU skal oppnå en koordinert, effektiv og hurtig håndtering av akuttfasen ved atomhendelser og gi råd til departement og andre myndigheter i senfasen av en hendelse. KU er i akuttfasen av en hendelse ansvarlig for koordinert informasjon til sentrale myndigheter og samarbeidspartnere i inn- og utland, fylkesmenn, media og allmenheten. KU kan iverksette hensiktsmessige tiltak i akuttfasen av en atomulykke. 53

Avinor Tromsø lufthavn Transport er identifisert som kritisk infrastruktur. Avinor skal sikre hele Norge gode luftfartstjenester. Dette består i å eie, drive og utvikle et landsomfattende nett av flyplasser for sivil sektor, og en samlet flysikringstjeneste for sivil og militær sektor. Luftfarten regnes som en kritisk infrastruktur og er bærende for en rekke kritiske samfunnsfunksjoner.

Værvarslinga for Nord-Norge Meteorologisk institutt varsler været, overvåker klimaet og driver forskning innen feltet.

NRK Troms og NRK Finnmark Den frie pressen skal på generell bakgrunn sikre åpenhet og legge til rette for kritisk samfunnsdebatt og ytringsfrihet. NRK skal understøtte og styrke demokratiet, styrke norsk språk, identitet og kultur og være allment tilgjengelig. NRK har en viktig beredskapsrolle ved alvorlige hendelser. Det kan ryddes plass i radio (NRK P1) og TV (NRK1) for å kunne informere befolkningen nasjonalt eller regionalt.

Posten Norge AS distribusjonsnettet Region Nord Posttjenesten er identifisert som kritisk infrastruktur. Posten og Bring er en av Nordens største transport- og logistikkvirksomheter. Posten har et landsdekkende formidlingstilbud av postsendinger.

53 JD og FD (2015): Støtte og samarbeid, en beskrivelse av totalforsvaret i dag.

81 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms og Finnmark 2019-2020

NAV Troms og Finnmark NAV ivaretar velferdssystemet gjennom ordninger som dagpenger, arbeidsavklaringspenger, sykepenger, pensjon, barnetrygd og kontantstøtte. Arbeids- og sosialdepartementet skal ivareta sitt ansvar innenfor samfunnssikkerhet og beredskap ved å medvirke til at samfunnet får dekket behovet for arbeidskraft i kriser. 54

Skatt Nord Bank- og pengevesen er identifisert som kritisk samfunnsfunksjon. Skatteetaten har ansvaret for å sikre finansieringen av velferdssamfunnet gjennom et oppdatert folkeregister og ved å påse at skatter og avgifter blir fastsatt og innbetalt på riktig måte

Kontakt finansiell sektor (Sparebank 1) Bank og pengevesen er identifisert som kritisk samfunnsfunksjon. Sparebank1 er en sentral tilbyder av særlig banktjenester.

UDI Regionskontor Nord UDI har ansvar for behandling av søknader fra utlendinger som vil besøke eller bo i Norge, drift av asylmottak og utvisningssaker.

54 Arbeids – og sosialdepartementet. Prop. 1 S (2018-2019)

82