DOCSLIB.ORG

Å SKRIVE I MOTVIND Ruth Thomsen Og Stavanger Aftenblad 1934 - 1980 Pressehistoriske Skrifter

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Å SKRIVE I MOTVIND Ruth Thomsen Og Stavanger Aftenblad 1934 - 1980 Pressehistoriske Skrifter Else-Beth Roalsø Å SKRIVE I MOTVIND Ruth Thomsen og Stavanger Aftenblad 1934 - 1980 Pressehistoriske skrifter 3/2004 Redaksjon forPressehistorisk skrifter: Hans Fredrik Dahl Martin Eide Guri Hjeltnes Rune Ottosen Idar Flo (redaksjonssekretær) D Forfatterne 2004 Trykk: Lobo Media AS Omslagsutforming: Thomas Lewe ISSN 1503-916 l ISBN 82-92587-02-0 Utgitt av Norsk pressehistorisk forening med støtte fra Norsk faglitterærforfatter- og oversetterforening (NFF) Abonnement er gratis Pressehistoriske skrifter IMK Universitetet i Oslo Postboks I 093 Blindern 0317 Oslo Tlf: (+47) 70 07 52 22 Faks: (+47) 70 07 52 01 E-post: [email protected] Internett: www .pressehistorisk.no 2 KJÆRE LESER! ..................._____________ ....................... 5 Å SKRIVE I MOTVIND .................·-----·-------··· ................... -----·····7 RtrrHTHOMSEN OGVI OGV ÅRE-SIDENE I STA VANGER AFTENBLAD 1934 - 1980 ................................ 7 av Else-Beth Roalsø I. INNLEDNING ................................................................•.•......................................•..•.............................. 9 I.I Hvem? Ruth Thomsen og Stavanger Aftenblads kvinnelige journalister..................................... 9 I .2 Hvorfor Ruth Thomsen? .................... , .......................................................................................... I 2 I .3 Hva? Stofffor og om kvinner ....................................................................................................... I 3 1.4 Hvor? Vi og Våre-sidene i Stavanger Aftenblad......................................................................... 18 2. JOURNALISTEN RtrrHTHOMSEN .......................................................................................................... 19 2./ Klassereisen.................................................................................................................................. 19 2.2 Å skape sin egen rolle .................................................................................................................. 20 2.3 Dynastiet ....................................................................................................................................... 21 2.4 Journalisti særstilling? ............................................................................................................... 22 2 .5 Symbolsk tilintetgjøring............................................................................................................... 22 3. TEORETISK GRUNNLAG..........................................••...•........................................................................ 25 3./ Kvinnestrategier ......................................................•.................................................................... 25 3.2 Kjønnete journalistiske konvensjoner.......................................................................................... 26 3.3 Biologisk eller sosialt kjønn......................................................................................................... 27 3.4 Feminisering av journalistikken .................................................................................................. 29 3.5 Journalisters yrkesidealer............................................................................................................ 32 4. METODE................................................................................................................................................ 35 4./ Kvantitativ analyse ....................................................................................................................... 35 4.2 Kvalitativ analyse................................................................................................••....................... 35 4.3 Hvordanjeg gjordedet - utvalg og kategorier..............................................................•............ 36 4.4 Hva og hvordan jeg vil analysere................................................................................................ 40 4.5 Intervjuer ...................................................................................................................................... 41 4.6 Skriftligekilder ............................................................................................................................. 41 5. JEG FANT, JEG FANT•.. ....................................•.••.•..•....................................•........................•.•...••..•••.. 43 5.1 Mellom kvinnesak og foreldreskap.............................................................................................. 43 5.2 Forbruker og folkeopplyser ......................................................................................................... 44 5.3 Skaffdere utdanning,j enter ......................................................................................................... 44 5.4 Arbeid for alle .............................................................................................................................. 44 5.5 Klær skaperf olk ........................................................................................................................... 45 5.6 Ingen kommer med storken .......................................................................................................... 45 5.7 Mediemakt .................................................................................................................................... 46 5.8 Kjønnskonservering eller kjønnsfrigjØring................................................................................. 46 6. VI OGV ÅRE I ETHALVT ÅRHUNDRE ......................•.........••..........•..••.•...••..•.............•.••.•••.................... 48 6.1 De harde 1930-årene ................................................................................................................... 48 6.2 De vanskelige 1940-årene............................................................................................................ 59 6.3 De optimistiske 1950-årene ......................................................................................................... 66 6.4 De gyldne 1960-årene.................................................................................................................. 74 6.5 De opprørske 1970-årene .................................................••....•.................................................... 82 7. KONKLUSJON ........................................................................................................................................ 91 7.1 Journalistrollen............................................................................................................................ 91 7.2 Feminisert journalistikk............................................................................................................... 94 7.3 Mykt eller hardt stoff!.................................................................................................................. 96 7.4 Den implisitte leseren........................................................................••......................................... 97 LI1TERATUR .......•...•..•••••..•.......•.•.................................................................•••.......•................................• 99 VEDLEGG: ............................................................................................................................................... 104 AVISER SOM HISTORISK KJELDE .................................................................................................. 114 av Hallvard Tjelmeland PRESSEKLIPPET----····.. ···· .. ............ _..___ __________........ 131 1. mai 's leder "Ingen nordmann til salgs" 3 PRESSEMINNER .................. ·-····..... ... -...........---------------135 FRASKOG OG FJELLTIL AKERSGATA .................................................................................................... 135 av Gunvor Gjessing./ Rusdnes KAMPANJEJOURNALISTIKK OG AVISENES SAMFUNNSKONTRAKT.•..........•.................•.•..............•••..•.... I 39 av OddGjerstad JOURNALIST: EN GANG OGALL TID ....•...•.•.•..•••................................•••.......••.......................•••..•......•...•.• I 45 av Sven R. Gjems 4 Kjære leser! Med dette legger vi fram tredje hefte av Pressehistoriske skrifter, og vårt tidsskrift har nå funnet den form og stoffmiks som er den vi ønsker å nytte, med veksling mellom lengre og kortere, nyere og eldre, resonnerende og erindrende bidrag. I dette heftet vil man finne Else-Beth Roaldsøs ferske hovedoppgave om Ruth Thomsen, Hallvard Tjelmelands artikkel om Aviser som historisk kjelde, holdt som foredrag i fjor, i tillegg til vår spalte Presseklippet samt de erindringsbidrag vi samler i avdelingen Presseminner. Et tidsskrift har sine stoffbetegnelser og sjangere, og dette er altså våre. Denne smule konstatering kan for et pressehistorisk tidsskrift passende åpne for en refleksjon over forholdet - sett som likheter og forskjeller - mellom avisen og tidsskriftet som medier generelt. Hva skiller de to, og når oppstår egentlig skillet? I den tidlige pressehistorien kan det være vanskelig å se forskjellen på en avis og et tidsskrift, ja det er egentlig ingen forskjellhvis vi går riktig langt tilbake. Begge er trykksaker av "blandet innhold" og forskjellen ligger vesentlig i utgivelsestakten. Universitetsbiblioteket i Norge begynte først å registrere "tidsskrifter", forteller Tom Arbo Høegh i UBs avisbibliografi. Kategorien
Load more

Recommended publications
  • Institutt for Offentlig Retts Bibliografi 1957-2006
    Institutt for offentlig retts bibliografi 1957-2006 Utarbeidet ved Det juridiske fakultetsbibliotek av Lars Finholt Jansen Randi Halveg Iversby (red.) Bård Sverre Tuseth (red.) I forbindelse med Institutt for offentlig retts 50-årsjubileum har Det juridiske fakultetsbibliotek utarbeidet instituttets bibliografi, det vil si en oversikt over skriftlige arbeider av instituttansatte i løpet av IORs første femti år. Bibliografien er begrenset til juridiske arbeider produsert ved Institutt for offentlig rett eller de instituttene som er innlemmet i Institutt for offentlig rett innenfor den enkeltes ansettelsesperiode. Forord til den elektroniske utgaven: Bibliografien foreligger hovedsakelig slik den ble publisert i Institutt for offentlig retts skriftserie nr 9 2007. Noen mindre feil er rettet og blanke sider er fjernet for å tilpasse dokumentet til det elektroniske formatet. Redaktørene, 15. mars 2012. Shaheen Sardar Ali ........................................................................................................... 10 Ivar Alvik .......................................................................................................................... 10 Johs. Andenæs................................................................................................................... 11 Kjell V. Andorsen ............................................................................................................. 31 Ole Rasmus Asbjørnsen ...................................................................................................
    [Show full text]
  • 02 Barren States
    02 ChildrenWW2 12/5/05 5:14 pm Page 71 –4– Meant to be Deported Lars Borgersrud In Norway, World War II resulted in 10,000–12,000 children of German fathers and Norwegian mothers. During the first months after the end of the war, Norwegian political authorities took on what they saw as an urgent task: to develop a judicial framework to regulate the national status and citizenship of these chil- dren, officially labelled ‘war children’. This chapter aims to describe the process through which their national status and citizenship was established and to outline some important effects of that process on the condition of war children’s upbringing. The process started with a proposal to deport the children, a proposal which influenced events in significant ways, even if it was not carried out. The social-affairs authorities were faced with acute problems when thousands of single mothers and their children were left without any means of support once the German administration was dismantled after the armistice. However, when the topic of war children and their mothers was raised in the press and in public opinion, concerns for their maintenance were seldom voiced. Rather, the discus- sion was characterized by massive demands that the children and their mothers be deported to Germany, their real fatherland. Many senior civil servants and politi- cians held similar opinions. However, several practical and moral problems made such a plan difficult to implement. To present proposals as to what should be done, the Norwegian government appointed a fast-track committee, the War Child Committee.
    [Show full text]
  • Anonymitetsrett Og Kildevern
    Nils E. Øy Anonymitetsrett og kildevern Institutt for Journalistikk Fredrikstad 1994 1 2 Innhold Forord side 5 Kapittel 1: Klargjøring av begrep og prinsipp side 7 Kapittel 2: Anonymitetsrettens forhistorie side 9 Kapittel 3: Anonymitetsrettens aktuelle historie side 23 Kapittel 4: Tolkning av gjeldende lov side 43 Kapittel 5: Oversikt over kildesakene side 53 30 kildesaker 1952-1994, tabell-oversikt side 72 Kapittel 6: Aktuelle problemstillinger side 73 Kilder og litteratur side 101 Bilag: Høyesteretts kjennelse i Edderkoppen-saken side 103 Saksregister 1839-1994 med Rt-henvisninger side 116 Norsk Redaktørforenings uttalelser side 118 Lovtekster; Straffeprosessloven om vitneplikt m v side 120 Tvistemålsloven om vitneplikt m v side 122 Straffeprosessloven om ransaking m v side 124 Straffeprosessloven om beslag m v side 125 3 © Nils E. Øy - Institutt for Journalistikk 1994. ISBN 82-7147-122-8 Manuskriptet er utarbeidet med støtte fra Rådet for anvendt medieforskning/Kulturdepartementet. Boka er publisert med støtte fra Pressens Faglitteraturfond Omslaget er tegnet av Per Christiansen. Trykk: «En Ret for Redaktørene til at hemmeligholde sine Forfatteres Navne forudsætter en stram Organisation inden Journaliststanden, Oprettelse af faste Æresdomstole og en høit udviklet Sans for den journalistiske Ære hos alle Medlemmer af Standen. Skal man vente med en Lovforandring, til alle disse Forudsætninger er opfyldt, vil der rinde meget Vand i Sjøen før Loven forandres.» T.D. i Aftenposten 27.9.1908. 4 Forord Kildevern - betyr det at journalister alltid skal hemmeligholde og skjule sine kilder? Man kan spørre. Mange journalister - og redaktører - har gjemt seg bak kildevernet når de er spurt om dokumentasjon av nyheter og påstander som publiseres.
    [Show full text]
  • Mulighetens Marked for Advokater
    |Advokaten ADVOKATBLADET | NR. 12 2018 | 98. ÅRGANG | KINA Mulighetens marked for advokater Nyheter fra Universitetsforlaget Innhold 27 48 Nyheter 4 Mannlige forretnings advokater under Morten Holmboe og Tor­Geir Myhrer Halfdan Mellbye 35 gruser kvinnene på lønn 6 – Utnytter smutthull i Regler for god Vandel Rettslig regulering advokatskikk Om politiattester og av norsk akvakultur 8 Kaller etterutdanningsordningen «uetisk» vurdering av skikkethet 9 Vil ha bedre kår i fylkesnemndene 10 Wikborg Rein ruster opp London- satsningen … men sliter med å finne erfaren norsk advokat 18 13 Advokatfirmaet Thommessen har vært 30 år i London: Bare norske ansatte 14 Ber om ankenekt-begrunnelser og mer åpenhet i Høyesterett 16 Viste frem norsk legal tech Kommentaren Kristian Brandt, Jon Sverdrup Efjestad, Ove Chr. Lyngholt og Bjørn Stordrange 24 Årets julenøtt: Hvem bryter ut? Hanne Harlem og Camilla Selman «Data er den nye oljen. Og Kina er det nye Saudi-Arabia» Ekspropriasjons­ 27 Ensomt på toppen for managing Offentleglova partnere erstatningsloven INNEN FEM ÅR vil kinesiskutviklet i Wikborg Rein. Firmaet har eget Lovkommentar 32 – Du lever ikke lenge som MP hvis kunstig intelligens være på høyde kontor i Shanghai, og flere norske firmaet ikke utvikler seg i riktig retning Lovkommentar. 4. utgave med verdensleder USA, fortalte den advokatkontorer har nå egne 39 Har laget ny tviste-plattform kjente, kinesiske risikokapitalisten Kina-desker her hjemme. Norske 40 Vil styrke Oslo tingrett Kai-Fu Lee i høst på konferansen advokaters satsning på Kina er 43 Vil ha bedre advokatutdanning China Development Forum. Han la fremoverlent. Les mer på sidene Årstalen 2018 til at «dersom data var petroleum 18-23.
    [Show full text]
  • Myrtle Wright and the Norwegian Non-Violent Resistance to the German Occupation, 1940-1945
    i The Ordinariness of Goodness: Myrtle Wright and the Norwegian Non-Violent Resistance to the German Occupation, 1940-1945. by Rodney Allan Radford, B.A.(Hons), M.Hum., Grad.Dip.(History). A thesis submitted in partial fulfilment of the requirements for the degree of Master of Arts (Coursework) in History History and Classics Program School of Humanities University of Tasmania JUNE 2015 ii I declare that all material in this thesis is my own work except where there is clear acknowledgement or reference to the work of others and I have complied with and agreed to the University statement on Plagiarism and Academic integrity on the University website at http:www.students.utas.edu.au/plagiarism/ ………………………………………….. Date …………./ ………../ 2015 I declare that I have not submitted this thesis for any other award. ………………………………………….. Date …………./ ………../ 2015 I place no restriction on the loan or reading of this thesis and no restriction, subject to the law of copyright, on its reproduction in any form. ………………………………………….. Date …………./ ………../ 2015 R.A.Radford, 4 Lambert Avenue, Sandy Bay, 7005, Tasmania. Ph. 03 62 251992 iii Acknowledgements I wish to acknowledge, with immense gratitude, the help I have received from the following : • the staff and researchers at the Hjemmefronten Museum in Oslo, HL-Senteret in Oslo and the Okkupation Museum in Eidsvold, Norway. • the sage advice and intellectual support from the History Department at the University of Tasmania, especially my supervisor, Dr. Gavin Daly, and the encouragement and help provided by Professor Michael Bennett and Associate Professor Stefan Petrow. • the staff of the Morris Miller and Quaker Libraries at the University of Tasmania.
    [Show full text]
  • Beretning 1945
    DET NORSKE ARBEIDERPARTI BERETNING 1945 Utarbeidet ved partikontoret ARBEIDERNES AKTIETRYKKERI - OSLO 1948 DET NORSKE ARBEIDERPARTI BERETNING 1945 Utarbeidet ved partikontoret o LO 1948 - ARBEIDER�ES AKTIETR\KKERI I NHOLDSFORTEGNELSE Side Partiet tar til etter frigjpringE'1l ........................................ 4 Sentralstyret og landsstyret ....... ..................................... 7 LandsmØtet ............................. ............................... 10 Partikontoret .... ............. ......................................... 10 Agitasjonen ........................................................... 11 Organisasjonen .................. ................ ...... ................. 12 Domsnemnd ......... ............ ..................................... 14 Arbeidsprogram i overgangstida ....... ................................. 14 Samarbeid mellom de politiske partiene ................... .... ......... 34 Om innkalling av Stortinget og nye valg ........... .......... ......... 45 RegjeringsspØrsmålet .................................. ................. 46 Nordisk samarbeid ................ ........ ............ ................. 53 Conrad Mohr's legat ............. .............................. ......,. 55 Arbeiderbladet ........................ ................................. 55 Kvinnesekretariatet ..................................................... 58 Arbeidernes Ungdomsfylking ........................... ............... 61 Partipressen ............... .. ......... ... .................. ............. 62 Framfylkingen
    [Show full text]
  • I Samarbeid / Skriftserien 52
    KNUT GETZ WOLD I SAMARBEID NORGES BANKS SKRIFTSERIE OCCASIONAL PAPERS NO. 52 Norges Banks skriftserie / Occasional Papers can be ordered by e-mail: [email protected] or from Norges Bank, Subscription Service P.O. Box 1179 Sentrum N-0107 Oslo ©Norges Bank 2017 The text may be quoted or referred to, provided that due acknowledgement is given to the authors and Norges Bank. Views and conclusions expressed in this paper are the responsibility of the authors alone. NORGES BANKS SKRIFTSERIE Nr. 52 I samarbeid Knut Getz Wold i “˙KGWmain1href” — 2017/11/15 — 15:37 — page ii — #2 i i i i i i i i i “˙KGWmain1href” — 2017/11/15 — 15:37 — page ii — #2 i “˙KGWmain1href” — 2017/11/15 — 15:37 — page iii — #3 i i i i i iii Forord Denne utgaven av Norges Banks Skriftserie inneholder memoarene til Knut Getz Wold, formann i Norges Banks direksjon 1970-1985 og nestformann 1958-1970. Manuskriptet ble til i perioden fra Getz Wold fratrådte sin stilling 1. april 1985 fram til han døde 9. oktober 1987 og ble maskinskrevet av Getz Wolds sekretær gjennom mange år, Solveig Andresen. Det var opprinnelig tenkt å bli utgitt som bok, noe som ikke skjedde. Getz Wolds upubliserte memoarer har blitt brukt som kildemateriale i forbindelse med bøkene som ble utgitt til Norges Banks 200-års-jubileum i 2016. I likhet med det øvrige materialet som har blitt produsert som bakgrunnsstoff for jubileumsbøkene, ønsker Norges Bank å gjøre memoarene offentlig tilgjengelige. Memoarene kan sees på som tidsvitneskildringer fra en person som gjennom mange tiår satt i sentrale posisjoner i statsforvaltningen.
    [Show full text]
  • Arbeidsdepartementet 100 År Arbeidsdepartementet 100Arbeidsdepartementet År
    Arbeidsdepartementet 100 år Arbeidsdepartementet 100 år Arbeidsdepartementet 100 Trykk: Departementenes servicesenter - 12/2013 Hege Forbord (red.) Festskrift Arbeidsdepartementet 100 år 1913-2013 Arbeidsdepartementet 1. utgave, 1. opplag 2013 Omslagsfoto: Matkø i Kristiania 1913/Anders Beer Wilse/Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek Omslagsdesign: Hurtigtrykk/DSS Layout og sideombrekking: Hurtigtrykk/DSS Trykk: Hurtigtrykk/DSS ISBN 978-82-997364-2-8 Alle henvendelser om boken kan rettes til: Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 OSLO www.ad.dep.no Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med åndsverkloven og fotografiloven, eller i strid med avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighets- havere for åndsverk. Utnyttelse av materialet i denne publikasjonen i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. 2 Innholdsfortegnelse Ellen Seip: Departementsrådens forord ...................................................................................... 5 Karsten Alnæs: Fra mørke til lys? ................................................................................................... 9 Inger Elisabeth Haavet: Sosialdepartementet og Johan Castbergs tredje vei ........................31 Per Haave: «Reformativ politikk » – ideal og virkelighet i et regjeringskontor ........................65 Aksel Hatland: De store veivalgene gjennom 100 års trygdepolitikk .....................................119 Stein Kuhnle: Den norske velferdsstaten i et
    [Show full text]
  • Tyskerjenter I Norge
    Tyskerjenter i Norge Reaksjoner og klippeaksjoner, 1940-1946 Terje A. Pedersen Masteroppgave i historie UNIVERSITETET I OSLO 3. november 2006 Forord Da jeg begynte på dette masterstudiet, ønsket jeg å skrive en oppgave innenfor temaet Norge og andre verdenskrig, da dette har fenget min oppmerksomhet helt siden jeg var guttunge. Raskt oppdaget jeg at det hadde vært forsket minimalt på tyskerjenter i Norge, og at dette var noe som interesserte meg, og dessuten et viktig tema. Oppgaven er altså ikke motivert ut i fra kjennskap til at familiemedlemmer var tyskerjenter. Den observante leser vil trolig oppdage min forkjærlighet for tall. Ved siden av historie har jeg nemlig utdanning innenfor matematikk fra UiO. Jeg er meget glad for at Einhart Lorentz takket ja til å være min veileder. Takknemlig både fordi jeg manglet en veileder, og følgelig stod i fare for å måtte velge et annet tema, og fordi vi har hatt et meget velfungerende samarbeid. Også mange andre fortjener en stor takk for å ha hjulpet meg med oppgaven. Ikke minst dere som har gitt meg verdifulle spor i jakten på diverse kilder. Uten denne hjelpen hadde oppgaven ikke blitt den samme. Takk skal dere ha! Oslo, 3. november 2006 i Innholdsfortegnelse FORORD....................................................................................................................................... I INNHOLDSFORTEGNELSE ...........................................................................................................II FORKORTELSER BRUKT I FOTNOTENE. ....................................................................................IV
    [Show full text]
  • 1945 Tyskerjentene, Tyskerunger, Lebensborn Og NS-Unger
    Hans Olav Løkken Stjørdal www.historiefortelleren.no 1945 De utstøtte Tyskerjenter, tyskerunger, Lebensborn og NS-unger. Flere og flere stiller seg spørsmålet: Når skal samfunnet ta et oppgjør med oppgjøret? Vår tid har jo for vane å oppnevne en del objektive og habile utvalg og kommisjoner som skal se på enkeltepisoder, hendelser og epoker i vår nære fortid. Men når skal noen gjøre den viktigste jobben, nemlig å analysere perioden fra 1935 til for eksempel 1955 og spesielt se på hva politikerne gjorde eller ikke gjorde, inklusivt rettsoppgjøret og maktovertrampene. Det nytter i så måte ikke lengere å gjemme seg bak UK-45. Da jeg holdt på med dette kapitlet, så jeg på nettet at en sentral politiker på Stortinget, med etnisk bakgrunn trolig fra Pakistan, uttalte i et intervju med Aftenposten vedrørende flyktninger og asylpolitikken at det er unorsk at feil begått av foreldre skal gå ut over deres barn. Noe så frekt sagt. Knapt noe annet land hadde så strengt rettsoppgjør som Norge. Hevnen og straffen var så ukritisk, suggesjonsbelagt og enorm at barn etter krigen trolig har lidd på grunn av foreldrenes meninger og gjøremål. Tyskerjenter Da okkupanten veltet innover landet, og satte fotfeste i mindre tettsteder og bygder, økte innbyggertallet i relaterte kommuner med mange hundre prosent. Vi kjenner til steder hvor det bodde kun noen få hundre. Plutselig var de mest besatt i dobbelt forstand av noen tusen tyskere i sin beste alder. Her startet det som noen moralister og politikere kalte «vårt kvinnelige bunnfall» eller «det horisontale landssvik». Andre kalte det hele for «unasjonalt».
    [Show full text]
  • Ola Nordal Dal "Between Poetry and Catastrophe"
    Doctoral theses at NTNU, 2018:131 al thesis Ola Nor Ola Nordal dal "Between Poetry and Catastrophe" A Study on the Electroacoustic Music Doctor of Arne Nordheim ISBN 978-82-326-3052-3 (printed ver.) ISBN 978-82-326-3053-0 (electronic ver.) ISSN 1503-8181 Doctoral theses at NTNU, 2018:131 NTNU Philosophiae Doctor Philosophiae Department of Music Faculty of Humanities Faculty Thesis for the Degree of the Degree Thesis for ersity of Science and Technology of Science ersity Norwegian Univ Norwegian Ola Nordal "Between Poetry and Catastrophe" A Study on the Electroacoustic Music of Arne Nordheim Thesis for the Degree of Philosophiae Doctor Trondheim, June 2018 Norwegian University of Science and Technology Faculty of Humanities Department of Music NTNU Norwegian University of Science and Technology Thesis for the Degree of Philosophiae Doctor Faculty of Humanities Department of Music © Ola Nordal ISBN 978-82-326-3052-3 (printed ver.) ISBN 978-82-326-3053-0 (electronic ver.) ISSN 1503-8181 Doctoral theses at NTNU, 2018:131 Printed by NTNU Grafisk senter Abstract Arne Nordheim (1931–2010) was Norway’s most prolific composer of electroacoustic music in the second half of the 20th century. His catalogue, which is gathered for the first time in this PhD dissertation, includes 197 compositions in a wide range of styles and instrumental combinations. More than half of these have some sort of electronic component. While Nordheim’s orchestral music has received some musicological commentary, little has been written about his electroacoustic works. This study is the first comprehensive examination of this vital part of his output.
    [Show full text]
  • Aaslaug Aasland – En Politisk Pioner
    Arbeidernes ÅRBOK_Layout 1 25.07.13 10.59 Side 64 Aaslaug Aasland – en politisk pioner ARNE HOVE Aaslaug Aasland fra Sandnes var eneste kvinne i Einar Aaslaug Aasland ble født 11. august 1890 i Sandnes. For - Gerhardsens 2. regjering som ble dannet høsten 1945. eldrene var kjøpmann Hans Aasland og Hanne Marie Hun ble utnevnt til konsultativ statsråd for sosiale saker Nielsen, datter av DFU-gründeren Ole Nielsen. Aaslaug og var sosialminister Sven Oftedals nærmeste med - hadde seks søsken, fire søstre og to brødre. arbeider fram til han ble sjuk og døde i 1948. Etter Oftedals død ble Aasland oppnevnt som «bestyrer» av Aaslaugs morfar, haugianeren Ole Nielsen fra Hjelmeland, Sosialdepartementet, en tittel hun hadde så lenge begynte med farveri og farvehandel i Langgata i Sandnes i Gerhardsen satt som regjeringssjef. Det forteller sitt om 1853 - 20 år før Jonas Øglænd startet i ”Krossen” med sin samtidens holdning til kvinnelige politikere. Først da handelsvirksomhet. Oscar Torp overtok som statsminister i 1951, ble Aaslaug Aasland utnevnt til statsråd på lik linje med sine mann - Etter å ha kjøpt opp fallrettighetene fra Edlandsvatnet lige kolleger i de andre departementene. etablerte Ole Nielsen i 1870-årene et spinneri på Ålgård – en bedrift som etter hvert utviklet seg til et stort konsern under navnet De Forenede Uldvarefabrikker (DFU) I 1883 overlot Ole Nielsen forretningen i Sandnes til sin svigersønn, Hans Aasland, for å konsentrere seg om å videreutvikle bedriften på Ålgård. Det antas at Aaslaug tidlig måtte hjelpe til i butikken, spesielt etter at faren døde i 1901, bare 46 år gammel. I nekrologen som Rogaland Avis skrev ved Aaslaugs død i 1962, står følgende: 64 Arbeidernes ÅRBOK_Layout 1 25.07.13 10.59 Side 65 ”Åslandslekten som hun var runnen av, teller også radikalere hovedstaden og startet på juss-studiet.
    [Show full text]