DOCSLIB.ORG

Tyskerjenter I Norge

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Tyskerjenter I Norge Tyskerjenter i Norge Reaksjoner og klippeaksjoner, 1940-1946 Terje A. Pedersen Masteroppgave i historie UNIVERSITETET I OSLO 3. november 2006 Forord Da jeg begynte på dette masterstudiet, ønsket jeg å skrive en oppgave innenfor temaet Norge og andre verdenskrig, da dette har fenget min oppmerksomhet helt siden jeg var guttunge. Raskt oppdaget jeg at det hadde vært forsket minimalt på tyskerjenter i Norge, og at dette var noe som interesserte meg, og dessuten et viktig tema. Oppgaven er altså ikke motivert ut i fra kjennskap til at familiemedlemmer var tyskerjenter. Den observante leser vil trolig oppdage min forkjærlighet for tall. Ved siden av historie har jeg nemlig utdanning innenfor matematikk fra UiO. Jeg er meget glad for at Einhart Lorentz takket ja til å være min veileder. Takknemlig både fordi jeg manglet en veileder, og følgelig stod i fare for å måtte velge et annet tema, og fordi vi har hatt et meget velfungerende samarbeid. Også mange andre fortjener en stor takk for å ha hjulpet meg med oppgaven. Ikke minst dere som har gitt meg verdifulle spor i jakten på diverse kilder. Uten denne hjelpen hadde oppgaven ikke blitt den samme. Takk skal dere ha! Oslo, 3. november 2006 i Innholdsfortegnelse FORORD....................................................................................................................................... I INNHOLDSFORTEGNELSE ...........................................................................................................II FORKORTELSER BRUKT I FOTNOTENE. ....................................................................................IV KAPITTEL 1. INNLEDNING ......................................................................................................... 1 Definisjoner............................................................................................................................ 3 Hovedproblemstilling............................................................................................................. 4 Underproblemstilling ............................................................................................................. 5 Teori og metode ..................................................................................................................... 5 Forskning i Norge................................................................................................................... 7 Forskning utenfor Norge ........................................................................................................ 9 Kritikk av eksisterende forskning ........................................................................................ 11 Hovedkildene mine .............................................................................................................. 12 Andre kilder.......................................................................................................................... 17 Kilder som jeg nedprioriterte ............................................................................................... 17 KAPITTEL 2. ULIKE HOLDNINGER OVERFOR TYSKERJENTENE.............................................. 19 Undersøkelser om befolkningens holdninger....................................................................... 19 Aviser som kilde til befolkningens holdninger .................................................................... 21 Tyskerjenter eller tyskertøser? ............................................................................................. 23 Tyskerjentenes moralske nivå .............................................................................................. 24 Tyskerjentenes intelligensnivå ............................................................................................. 25 Holdninger og kjønn............................................................................................................. 26 Holdninger og geografi ........................................................................................................ 27 Reaksjoner fra familie og nærmiljø...................................................................................... 30 Tyskerjenter og stereotyper.................................................................................................. 32 Årsaker til holdningene ........................................................................................................ 33 Norske kvinners samkvem med allierte soldater.................................................................. 34 Kontroll av kvinners seksualitet, en historisk tradisjon ....................................................... 35 Sammendrag......................................................................................................................... 36 KAPITTEL 3. KLIPPEAKSJONER............................................................................................... 39 Klippeaksjoner under okkupasjonen .................................................................................... 39 Klippeaksjoner etter frigjøringen ......................................................................................... 40 Hvor mange tyskerjenter ble tvangsklippet?........................................................................ 42 Hjemmestyrkenes rolle i klippeaksjoner.............................................................................. 45 Norske myndigheter om tvangsklipping .............................................................................. 47 Politianmeldelser av klippeaksjoner..................................................................................... 48 Sammendrag......................................................................................................................... 51 ii KAPITTEL 4. MYNDIGHETENES REAKSJONER......................................................................... 54 Kaotiske maidager etter frigjøringen.................................................................................... 54 Provisoriske anordninger...................................................................................................... 55 Var de provisoriske anordningene rettsgyldige?.................................................................. 55 Tjenestemannsanordningen.................................................................................................. 57 Unasjonale norske flyktninger ............................................................................................. 59 Myndighetenes syn på norsk-tyske ekteskap ....................................................................... 60 Endringer i Statsborgerloven................................................................................................ 61 Kritikk av endringene i Statsborgerloven............................................................................. 62 Humanitære hensyn.............................................................................................................. 63 Et forbud mot å omgås fienden? .......................................................................................... 64 Sammendrag......................................................................................................................... 65 KAPITTEL 5. INTERNERING – EN STRAFF ELLER ET NØDVENDIG TILTAK? ............................ 66 Interneringens karakter......................................................................................................... 67 Interneringens omfang.......................................................................................................... 68 Internert uten hjemmel? ....................................................................................................... 70 Innholdet i politianordningen............................................................................................... 70 Politianordningen - et påskudd for internering?................................................................... 71 Bakgrunnen for helseanordningen ....................................................................................... 74 Helseanordningen................................................................................................................. 75 Tvangsmessige tiltak mot ”smittefarlige” kvinner? ............................................................. 77 Internering – et passende tiltak mot ”umoral”?.................................................................... 79 Uvilje mot å internere kvinner i fast arbeid.......................................................................... 80 Internert eller fengslet?......................................................................................................... 81 Straffeperspektivet ............................................................................................................... 82 Pålagt arbeid – en annen form for straff............................................................................... 83 Løslatelser ............................................................................................................................ 84 Sammendrag......................................................................................................................... 86 KAPITTEL 6. AVSLUTTENDE BETRAKTNINGER ....................................................................... 89 Videre forskning................................................................................................................... 92 Tyskerjenter som ble anklaget for angiveri.........................................................................
Load more

Recommended publications
  • 02 Barren States
    02 ChildrenWW2 12/5/05 5:14 pm Page 71 –4– Meant to be Deported Lars Borgersrud In Norway, World War II resulted in 10,000–12,000 children of German fathers and Norwegian mothers. During the first months after the end of the war, Norwegian political authorities took on what they saw as an urgent task: to develop a judicial framework to regulate the national status and citizenship of these chil- dren, officially labelled ‘war children’. This chapter aims to describe the process through which their national status and citizenship was established and to outline some important effects of that process on the condition of war children’s upbringing. The process started with a proposal to deport the children, a proposal which influenced events in significant ways, even if it was not carried out. The social-affairs authorities were faced with acute problems when thousands of single mothers and their children were left without any means of support once the German administration was dismantled after the armistice. However, when the topic of war children and their mothers was raised in the press and in public opinion, concerns for their maintenance were seldom voiced. Rather, the discus- sion was characterized by massive demands that the children and their mothers be deported to Germany, their real fatherland. Many senior civil servants and politi- cians held similar opinions. However, several practical and moral problems made such a plan difficult to implement. To present proposals as to what should be done, the Norwegian government appointed a fast-track committee, the War Child Committee.
    [Show full text]
  • Myrtle Wright and the Norwegian Non-Violent Resistance to the German Occupation, 1940-1945
    i The Ordinariness of Goodness: Myrtle Wright and the Norwegian Non-Violent Resistance to the German Occupation, 1940-1945. by Rodney Allan Radford, B.A.(Hons), M.Hum., Grad.Dip.(History). A thesis submitted in partial fulfilment of the requirements for the degree of Master of Arts (Coursework) in History History and Classics Program School of Humanities University of Tasmania JUNE 2015 ii I declare that all material in this thesis is my own work except where there is clear acknowledgement or reference to the work of others and I have complied with and agreed to the University statement on Plagiarism and Academic integrity on the University website at http:www.students.utas.edu.au/plagiarism/ ………………………………………….. Date …………./ ………../ 2015 I declare that I have not submitted this thesis for any other award. ………………………………………….. Date …………./ ………../ 2015 I place no restriction on the loan or reading of this thesis and no restriction, subject to the law of copyright, on its reproduction in any form. ………………………………………….. Date …………./ ………../ 2015 R.A.Radford, 4 Lambert Avenue, Sandy Bay, 7005, Tasmania. Ph. 03 62 251992 iii Acknowledgements I wish to acknowledge, with immense gratitude, the help I have received from the following : • the staff and researchers at the Hjemmefronten Museum in Oslo, HL-Senteret in Oslo and the Okkupation Museum in Eidsvold, Norway. • the sage advice and intellectual support from the History Department at the University of Tasmania, especially my supervisor, Dr. Gavin Daly, and the encouragement and help provided by Professor Michael Bennett and Associate Professor Stefan Petrow. • the staff of the Morris Miller and Quaker Libraries at the University of Tasmania.
    [Show full text]
  • Beretning 1945
    DET NORSKE ARBEIDERPARTI BERETNING 1945 Utarbeidet ved partikontoret ARBEIDERNES AKTIETRYKKERI - OSLO 1948 DET NORSKE ARBEIDERPARTI BERETNING 1945 Utarbeidet ved partikontoret o LO 1948 - ARBEIDER�ES AKTIETR\KKERI I NHOLDSFORTEGNELSE Side Partiet tar til etter frigjpringE'1l ........................................ 4 Sentralstyret og landsstyret ....... ..................................... 7 LandsmØtet ............................. ............................... 10 Partikontoret .... ............. ......................................... 10 Agitasjonen ........................................................... 11 Organisasjonen .................. ................ ...... ................. 12 Domsnemnd ......... ............ ..................................... 14 Arbeidsprogram i overgangstida ....... ................................. 14 Samarbeid mellom de politiske partiene ................... .... ......... 34 Om innkalling av Stortinget og nye valg ........... .......... ......... 45 RegjeringsspØrsmålet .................................. ................. 46 Nordisk samarbeid ................ ........ ............ ................. 53 Conrad Mohr's legat ............. .............................. ......,. 55 Arbeiderbladet ........................ ................................. 55 Kvinnesekretariatet ..................................................... 58 Arbeidernes Ungdomsfylking ........................... ............... 61 Partipressen ............... .. ......... ... .................. ............. 62 Framfylkingen
    [Show full text]
  • I Samarbeid / Skriftserien 52
    KNUT GETZ WOLD I SAMARBEID NORGES BANKS SKRIFTSERIE OCCASIONAL PAPERS NO. 52 Norges Banks skriftserie / Occasional Papers can be ordered by e-mail: [email protected] or from Norges Bank, Subscription Service P.O. Box 1179 Sentrum N-0107 Oslo ©Norges Bank 2017 The text may be quoted or referred to, provided that due acknowledgement is given to the authors and Norges Bank. Views and conclusions expressed in this paper are the responsibility of the authors alone. NORGES BANKS SKRIFTSERIE Nr. 52 I samarbeid Knut Getz Wold i “˙KGWmain1href” — 2017/11/15 — 15:37 — page ii — #2 i i i i i i i i i “˙KGWmain1href” — 2017/11/15 — 15:37 — page ii — #2 i “˙KGWmain1href” — 2017/11/15 — 15:37 — page iii — #3 i i i i i iii Forord Denne utgaven av Norges Banks Skriftserie inneholder memoarene til Knut Getz Wold, formann i Norges Banks direksjon 1970-1985 og nestformann 1958-1970. Manuskriptet ble til i perioden fra Getz Wold fratrådte sin stilling 1. april 1985 fram til han døde 9. oktober 1987 og ble maskinskrevet av Getz Wolds sekretær gjennom mange år, Solveig Andresen. Det var opprinnelig tenkt å bli utgitt som bok, noe som ikke skjedde. Getz Wolds upubliserte memoarer har blitt brukt som kildemateriale i forbindelse med bøkene som ble utgitt til Norges Banks 200-års-jubileum i 2016. I likhet med det øvrige materialet som har blitt produsert som bakgrunnsstoff for jubileumsbøkene, ønsker Norges Bank å gjøre memoarene offentlig tilgjengelige. Memoarene kan sees på som tidsvitneskildringer fra en person som gjennom mange tiår satt i sentrale posisjoner i statsforvaltningen.
    [Show full text]
  • Arbeidsdepartementet 100 År Arbeidsdepartementet 100Arbeidsdepartementet År
    Arbeidsdepartementet 100 år Arbeidsdepartementet 100 år Arbeidsdepartementet 100 Trykk: Departementenes servicesenter - 12/2013 Hege Forbord (red.) Festskrift Arbeidsdepartementet 100 år 1913-2013 Arbeidsdepartementet 1. utgave, 1. opplag 2013 Omslagsfoto: Matkø i Kristiania 1913/Anders Beer Wilse/Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek Omslagsdesign: Hurtigtrykk/DSS Layout og sideombrekking: Hurtigtrykk/DSS Trykk: Hurtigtrykk/DSS ISBN 978-82-997364-2-8 Alle henvendelser om boken kan rettes til: Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 OSLO www.ad.dep.no Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med åndsverkloven og fotografiloven, eller i strid med avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighets- havere for åndsverk. Utnyttelse av materialet i denne publikasjonen i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. 2 Innholdsfortegnelse Ellen Seip: Departementsrådens forord ...................................................................................... 5 Karsten Alnæs: Fra mørke til lys? ................................................................................................... 9 Inger Elisabeth Haavet: Sosialdepartementet og Johan Castbergs tredje vei ........................31 Per Haave: «Reformativ politikk » – ideal og virkelighet i et regjeringskontor ........................65 Aksel Hatland: De store veivalgene gjennom 100 års trygdepolitikk .....................................119 Stein Kuhnle: Den norske velferdsstaten i et
    [Show full text]
  • 1945 Tyskerjentene, Tyskerunger, Lebensborn Og NS-Unger
    Hans Olav Løkken Stjørdal www.historiefortelleren.no 1945 De utstøtte Tyskerjenter, tyskerunger, Lebensborn og NS-unger. Flere og flere stiller seg spørsmålet: Når skal samfunnet ta et oppgjør med oppgjøret? Vår tid har jo for vane å oppnevne en del objektive og habile utvalg og kommisjoner som skal se på enkeltepisoder, hendelser og epoker i vår nære fortid. Men når skal noen gjøre den viktigste jobben, nemlig å analysere perioden fra 1935 til for eksempel 1955 og spesielt se på hva politikerne gjorde eller ikke gjorde, inklusivt rettsoppgjøret og maktovertrampene. Det nytter i så måte ikke lengere å gjemme seg bak UK-45. Da jeg holdt på med dette kapitlet, så jeg på nettet at en sentral politiker på Stortinget, med etnisk bakgrunn trolig fra Pakistan, uttalte i et intervju med Aftenposten vedrørende flyktninger og asylpolitikken at det er unorsk at feil begått av foreldre skal gå ut over deres barn. Noe så frekt sagt. Knapt noe annet land hadde så strengt rettsoppgjør som Norge. Hevnen og straffen var så ukritisk, suggesjonsbelagt og enorm at barn etter krigen trolig har lidd på grunn av foreldrenes meninger og gjøremål. Tyskerjenter Da okkupanten veltet innover landet, og satte fotfeste i mindre tettsteder og bygder, økte innbyggertallet i relaterte kommuner med mange hundre prosent. Vi kjenner til steder hvor det bodde kun noen få hundre. Plutselig var de mest besatt i dobbelt forstand av noen tusen tyskere i sin beste alder. Her startet det som noen moralister og politikere kalte «vårt kvinnelige bunnfall» eller «det horisontale landssvik». Andre kalte det hele for «unasjonalt».
    [Show full text]
  • Aaslaug Aasland – En Politisk Pioner
    Arbeidernes ÅRBOK_Layout 1 25.07.13 10.59 Side 64 Aaslaug Aasland – en politisk pioner ARNE HOVE Aaslaug Aasland fra Sandnes var eneste kvinne i Einar Aaslaug Aasland ble født 11. august 1890 i Sandnes. For - Gerhardsens 2. regjering som ble dannet høsten 1945. eldrene var kjøpmann Hans Aasland og Hanne Marie Hun ble utnevnt til konsultativ statsråd for sosiale saker Nielsen, datter av DFU-gründeren Ole Nielsen. Aaslaug og var sosialminister Sven Oftedals nærmeste med - hadde seks søsken, fire søstre og to brødre. arbeider fram til han ble sjuk og døde i 1948. Etter Oftedals død ble Aasland oppnevnt som «bestyrer» av Aaslaugs morfar, haugianeren Ole Nielsen fra Hjelmeland, Sosialdepartementet, en tittel hun hadde så lenge begynte med farveri og farvehandel i Langgata i Sandnes i Gerhardsen satt som regjeringssjef. Det forteller sitt om 1853 - 20 år før Jonas Øglænd startet i ”Krossen” med sin samtidens holdning til kvinnelige politikere. Først da handelsvirksomhet. Oscar Torp overtok som statsminister i 1951, ble Aaslaug Aasland utnevnt til statsråd på lik linje med sine mann - Etter å ha kjøpt opp fallrettighetene fra Edlandsvatnet lige kolleger i de andre departementene. etablerte Ole Nielsen i 1870-årene et spinneri på Ålgård – en bedrift som etter hvert utviklet seg til et stort konsern under navnet De Forenede Uldvarefabrikker (DFU) I 1883 overlot Ole Nielsen forretningen i Sandnes til sin svigersønn, Hans Aasland, for å konsentrere seg om å videreutvikle bedriften på Ålgård. Det antas at Aaslaug tidlig måtte hjelpe til i butikken, spesielt etter at faren døde i 1901, bare 46 år gammel. I nekrologen som Rogaland Avis skrev ved Aaslaugs død i 1962, står følgende: 64 Arbeidernes ÅRBOK_Layout 1 25.07.13 10.59 Side 65 ”Åslandslekten som hun var runnen av, teller også radikalere hovedstaden og startet på juss-studiet.
    [Show full text]
  • The Case of Kirsten Hansteen (1903–1974)
    THE RISE AND FALL OF LEFT-FEMINISM IN POST-WORLD WAR II NORWAY: The Case of Kirsten Hansteen (1903–1974) By Lauritz Guldal Einarsen Submitted to Central European University Department of Gender Studies In partial fulfillment of the requirements for the degree of Master of Arts in Critical Gender Studies Supervisor: Professor Francisca de Haan Second Reader: Sarah Smith CEU eTD Collection Budapest, Hungary 2019 Abstract This thesis offers an amendment of the political history of Norway through a left- feminist perspective. It explores the political work of the first woman in a Norwegian government, Kirsten Hansteen (1903–1974), who, despite her pioneering role, is all but absent from Norwegian historiography. Based on archival research and feminist content analysis, the thesis uncovers the history of the left-feminist movement in Norway as well as Hansteen’s political activities in the years 1945–1949, during which she was a representative in the Norwegian Government and the Parliament for the Communist Party of Norway. The thesis’s main question is: Which role did Kirsten Hansteen play in the post-World War II Norwegian left-feminist movement? Through writing a partial political biography about Hansteen, this thesis explores how the World War II-context led to a left-feminism in Norway that perceived social inequality, gender inequality and fascism as intertwined. The larger women’s movement in Norway was characterised by a strong spirit of cooperation coming out of the war, which gradually crumbled as Cold War anti-communism increased, and the initially influential left-feminist movement became the target of hostility. This thesis shows how the anti-war position of left- feminists implicated them in the debate about Norway’s accession to the North Atlantic Treaty Organization in 1949, shedding light on the Norwegian women’s movement as a Cold War arena.
    [Show full text]
  • Kvinnesaksnytt 2013-1
    Kvinnesaksnytt Nr. 1–2013 64. årgang Innhold Dagens fokus Organisasjon • Ny giv for rettferdighet 2 • NKFs landsstyre 27. april 2013 40 • Likestilling i arbeidslivet 4 • Lokallagene: • Krysningspunkter 6 – Bergen Kvinnesaksforening 42 • Nei til ny likestillingslov 7 – Drammen Kvinnesaksforening 43 • Leve litt mer 8 – Oslo Kvinnesaksforening 44 • Likestilling uten kvinner? 10 – Stavangergruppa 45 • Nei til kvinnelig verneplikt 12 • Nye medlemmer 46 • Gratulerer 47 Stemmerettsjubileet • «Stemmeret for kvinder!» 13 • Retorikken i kampen 14 • Formødre i fokus 15 • Fredrikke Marie Qvam 16 • Hulda Garborg 17 • Karen Grude Koht 19 • Henriette Bie Lorentzen 22 • Birgit Borgersen Wiig 23 • Fagbevegelsens kvinnepionerer 25 • Festprosesjon 26 • Amalie Skram 28 • Gina Krogs årsdag 29 • Norge rundt 30 Internasjonalt • IAW gratulerer 32 • Internasjonal kvinnekamp 33 • Et skritt framover 35 • Kvinner sammen 37 • IAW-kongress 37 129 år • Jeg fikk blomster i dag 38 • Nytt fra verden 39 DAGENS Fokus – NY GIV FOR RETTFERDIGHET DAGENS Fokus – NY GIV FOR RETTFERDIGHET Ny giv for rettferdighet Veteranen Harriet Holter advarte oss på Kvinneforkjempere har slåss for å gi kvinner kvinnefrigjøring, må det skolering og bevisst- 1970-tallet: rettigheter og ressurser slik at de kan utfolde seg gjøring til. Desto mer tragisk er det at regjeringen Kvinneundertrykkingen vil endre karakter på egne premisser og ha innflytelse på linje med satser så lite på folkelig studiearbeid, kvinne-, og gå fra direkte og synlig, personlig og fysisk- menn. Målet er et samfunn der kvinner ikke len- kjønns- og likestillingsforskning, utvikling av materiell undertrykking til indirekte og usynlig, ger er underordnet og menn overordnet uteluk- kvinneuniversitet og støtte til kvinnesaksarbeid. strukturell og psykologisk undertrykking. kende på grunn av kjønn.
    [Show full text]
  • Norge Og Koreaspørsmålet 1945-1953
    Norge og Koreaspørsmålet 1945-1953 Kjetil Skogrand Hovedoppgave i historie Universitetet i Oslo Høsten 1994 Forord Jeg startet arbeidet på denne oppgaven i oktober 1992, like etter at jeg hadde fullført en Master of Arts-grad ved University of Sussex. Idéen om å skrive om Koreakrigen hadde jeg fått av Helge Ø. Pharo allerede året før. Jeg skrev Master-oppgaven min i England på emnet "Sovjetunionen og Koreaspørsmålet, 1945-1953" - uten å ha tilgang til alle de russiske og kinesiske kildene som ble kjent året etter. Men selv om dette gjorde at oppgaven min om Sovjetunionen raskt ble foreldet, fikk jeg iallfall satt meg inn i mye av den internasjonale litteraturen omkring Koreaspørsmålet. Det var til stor hjelp under arbeidet med den foreliggende oppgaven. Mens jeg har arbeidet med dette prosjektet, har jeg mottatt stipender fra Institutt for Forsvarstudier (IFS) og Sasakawa-fondet. Norges Forskningsråd finansierte en reise til USA, Canada og Storbritannia for å samle kildemateriale. Uten disse tilskuddene ville det vært umulig å gjennomføre en såpass omfattende oppgave på så kort tid. Mine finansielle velgjørere fortjener derfor en stor takk. Jeg er også svært takknemmelig overfor Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI), som stilte kontorplass med alle frynsegoder til rådighet, sammen med et inspirerende faglig og sosialt miljø. Faglig skal min veileder Helge Ø. Pharo ha den største takken - for mange gode råd og nyttige kommentarer. På forskjellige stadier av tilblivelsesprosessen har utkast også blitt lest og kommentert av Knut Einar Eriksen, Rolf Tamnes og Olav Njølstad fra IFS, og av Tore Linné Eriksen, Iver Neumann, Svein Melbye og Bjørn Lydersen fra NUPI.
    [Show full text]
  • Å SKRIVE I MOTVIND Ruth Thomsen Og Stavanger Aftenblad 1934 - 1980 Pressehistoriske Skrifter
    Else-Beth Roalsø Å SKRIVE I MOTVIND Ruth Thomsen og Stavanger Aftenblad 1934 - 1980 Pressehistoriske skrifter 3/2004 Redaksjon forPressehistorisk skrifter: Hans Fredrik Dahl Martin Eide Guri Hjeltnes Rune Ottosen Idar Flo (redaksjonssekretær) D Forfatterne 2004 Trykk: Lobo Media AS Omslagsutforming: Thomas Lewe ISSN 1503-916 l ISBN 82-92587-02-0 Utgitt av Norsk pressehistorisk forening med støtte fra Norsk faglitterærforfatter- og oversetterforening (NFF) Abonnement er gratis Pressehistoriske skrifter IMK Universitetet i Oslo Postboks I 093 Blindern 0317 Oslo Tlf: (+47) 70 07 52 22 Faks: (+47) 70 07 52 01 E-post: [email protected] Internett: www .pressehistorisk.no 2 KJÆRE LESER! ..................._____________ ....................... 5 Å SKRIVE I MOTVIND .................·-----·-------··· ................... -----·····7 RtrrHTHOMSEN OGVI OGV ÅRE-SIDENE I STA VANGER AFTENBLAD 1934 - 1980 ................................ 7 av Else-Beth Roalsø I. INNLEDNING ................................................................•.•......................................•..•.............................. 9 I.I Hvem? Ruth Thomsen og Stavanger Aftenblads kvinnelige journalister..................................... 9 I .2 Hvorfor Ruth Thomsen? .................... , .......................................................................................... I 2 I .3 Hva? Stofffor og om kvinner ....................................................................................................... I 3 1.4 Hvor? Vi og Våre-sidene i Stavanger Aftenblad........................................................................
    [Show full text]